Diabetesforskningssenteret

Transkript

1 Diabetesforskningssenteret Aker og Ullevål universitetssykehus Universitetet i Oslo Årsrapport 2007

2

3 INNHOLD: 1. Styret for Aker og Ullevål Diabetes Forskningsfond:... 4 Styret for Diabetesforskningssenteret Aker og Ullevål universi tetssykehus: 4 Forskningssenterets medarbeidere: Noen av forskningssenterets samarbeidspartnere: et bra år for Forskningssenteret - Kristian F. Hanssen Rapport fra forskerne: - Dag Fosmark David A. Fraser Bente Kilhovd Terje Lund Forskningsgruppen type 2 diabetes: - Kåre Birkeland Kirsti Bjerkan Benedicte Bjørge Hanne Løvdahl Gulseth og Ingrid MF Gjelstad Anne Karen Jenum Karianne Solaas Per Medbøe Thorsby Cecilie Wium Anne-Marie Aas Hans-Jacob Bangstad: Knut Dahl-Jørgensen: Hanna Dis Margeirsdottir: Diabetesepidemiologi-gruppen: - Geir Joner Ingvild Eidem Torild Skrivarhaug Lars Christian Stene Vitenskapelig produksjon: Publiserte artikler i nasjonale og internasjonale tidsskrift med refereeordning:.. 22 Aksepterte artikler: Foredrag og publiserte abstracts internasjonale møter: Noen foredrag, abstracts og posters nasjonale møter: Noen populærvitenskapelige artikler/foredrag: Doktoravhandling: Kapitler i bok: Forsidebilde: 32 år gammel mann med type 2 diabetes diagnostisert for 10 år siden. Lett nefropati og hypertensjon. Kommer først til øyelege da synet er nedsatt. Bildet viser en langkommet proliferativ diabetes retinopati og maculopati. Det sees karnydannelse på papillen, eksudasjon og blødning i macula med dannelse av fibrøst vev. Det ses også karforandringer i fundus som kan være sekundære til hypertensjon, og som kan ha aksentuert retinopatien og maculopatien. Pasienten fikk øyeblikkelig laserbehandling og senere vitrektomi pga traksjon i macula. Uviss synsprognose. Baksidebilde: Type 2 diabetes og svangerskap er et økende problem i Norge (se innlegg fra Anne Karen Jenum). 3

4 Styret for Aker og Ullevål Diabetes Forskningsfond: Professor dr.med. Jens Petter Berg Professor dr.med. Knut Dahl-Jørgensen Professor dr.med. Kristian F. Hanssen Siviløkonom Erik Schultz Styret for Diabetesforskningssenteret Aker og Ullevål universi tetssykehus: Spesialrådgiver Øyvind Bergesen Professor dr.med. Kåre I. Birkeland Professor dr.med. Knut Dahl-Jørgensen Professor dr.med. Kristian F. Hanssen Ernæringsfysiolog/stipendiat Anne-Marie Aas Forskningssenterets medarbeidere: Aker universitetssykehus: Tore Julsrud Berg, seksjonsoverlege dr.med., Endokrinologisk poliklinikk Ingunn Bergstad, avd. leder, Avd. for klinisk ernæring Kåre I. Birkeland, professor dr.med., leder Fakultetsdiv. og forskningsdirektør Kirsti Bjerkan, cand.scient., stipendiat, Forskningssenteret Dag Fosmark, cand.med., stipendiat, Diabetesforskningssenteret David Fraser, dr.philos, postdoktor-stipendiat, Diabetesforskningssenteret Hanne L. Gulseth, cand.med., stipendiat, Forskningssenteret Inger Gustafsson, bioingeniør, Hormonlaboratoriet Åse Halsne, diabetessykepleier, Diabeteslaboratoriet Kristian F. Hanssen, professor dr.med., overlege, Endokrinologisk avd. Egil Haug, professor dr.med., avd.overlege, Hormonlaboratoriet Aase-Brith Jenssen, bioingeniør, Hormonlaboratoriet Anne Karen Jenum, dr.med., postdoktor-stipendiat, Forskningssenteret Bente Kilhovd, overlege dr.med., Endokrinologisk poliklinikk Terje Lund, dr.scient, Hormonlaboratoriet Sissel Martinsen, diabetessykepleier, Endokrinologisk poliklinikk Reidun Mosand, diabetessykepleier, Endokrinologisk poliklinikk Hilde Muhle, diabetessykepleier, Endokrinologisk poliklinikk Per Medbøe Thorsby, kst.seksjonsoverlege, stipendiat, Hormonlaboratoriet Peter Torjesen, dr.philos, Hormonlaboratoriet Beth Tyrdal, forskningssekretær, Diabetesforskningssenteret Gøril Vinje, sykepleier, Hormonlaboratoriet Cecilie Wium, cand. med., klinisk stipendiat, Fakultetsdiv. Anne-Marie Aas, cand.scient., stipendiat, Avd. for klinisk ernæring Ullevål universitetssykehus Barneklinikken: Hans-Jacob Bangstad, seksjonsoverlege dr.med. Hilde Bjørndalen, overlege Knut Dahl-Jørgensen, seksjonsoverlege, professor dr.med. Ingvild Eidem, cand.med., stipendiat Torild Lilleaas Grønnerud, klinisk ernæringsfysiolog Geir Joner, professor dr.med Lars Krogvold, overlege Siv Janne Kummernes, diabetessykepleier Eva Lindseth, barnepleier Hanna Dis Margeirsdottir, cand.med., stipendiat Magnhild Pollestad, cand.scient, stipendiat Unni Ruus, diabetessykepleier Torild Skrivarhaug, overlege dr.med. Lars Christian Stene, dr.philos, forsker, Nasjonalt folkehelseinstitutt Ingvild Menes Sørensen, cand.med., stipendiat Jens Petter Berg, professor dr.med., Avd. for klinisk kjemisk Bente Kilhovd, overlege dr.med., Diabetespoliklinikken., Avd. for forebyggende kardiologi og medisin Noen av forskningssenterets samarbeidspartnere: Ullevål universitetssykehus: Hanne Akselsen, bioingeniør, Institutt for med. genetikk Harald Arnesen, seksjonsoverlege, professor dr.med., Hjertemed pol. Marit Bjørnvold, cand.med., stipendiat, Institutt for med. genetikk Anne Blomhoff, cand. med., stipendiat, Institutt for med. genetikk Ragnheidur Bragadottir, overlege dr.med., Øyeavd. Magne Brekke, avd.overlege, Avd. for intervensjonsradiologi Cathrine Brunborg, statistiker, Senter for klinisk forskning Torunn Clausen, overlege dr.med., Kvinnesenteret 4

5 Drude Fugelseth, professor dr.med., Barneklinikken Kristina Gervin, avd.ingeniør, Institutt for med. genetikk Mona Skard Heier, overlege dr.med., Nevrofysiologisk lab. Helene Holm, jordmor/diabetessykepleier, Kvinnesenteret Ingar Holme, professor, Avd. for epidemiologi og helseovervåking Peter Kierulf, professor dr.med., Sentrallaboratoriet Ingrid Os, professor dr.med., Nyremed. avd. Leif Sandvik, dr. philos, Senter for klinisk forskning Ingebjørg Seljeflot, dr. philos, Kompetansesenter for klinisk forskning Beate Skinningsrud, stipendiat, Institutt for med. genetikk Knut-Haakon Stenseth, overlege, Avd. for intervensjonsradiologi Serena Tonstad, professor dr.med., Klinikk for forebyggende medisin Dag E. Undlien, professor dr.med., Institutt for med. genetikk Petter Urdal, overlege dr.med., Sentrallaboratoriet John Wilson, overlege dr.med., Nevrofysioloisk lab. Rikshospitalet: Jens Bollerslev, professor dr.med., Endokrinologisk seksjon Hege Dahlen, cand.scient, Immunologisk institutt Morten C. Eike, cand.scient, Immunologisk institutt Siri T. Flåm, bioingeniør, Immunologisk institutt Anders Hartmann, overlege dr.med., Med.avd. B Linda Haugset, bioingeniør, Immunologisk institutt Tore Henriksen, professor dr.med., Kvinneklinikken Trond G. Jenssen, professor dr.med., Nyreseksjonen Benedicte A. Lie, dr. philos, Immunologisk Institutt Erik Thorsby, professor dr.med., Immunologisk Institutt Siri Vangen, forsker dr.med., Nasjonalt senter for kvinnehelse Marte K. Viken, cand.scient, Immunologisk institutt Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO: Lene Frost Andersen, professor dr.philos Christian A. Drevon, professor dr.med. Per Ole Iversen, professor dr.med. Svein Olav Kolset, professor dr.philos. Hilde Nebb, professor Katja Svennevig, postdoktor-stipendiat Margareta Wandel, professor Nina Cecilie Øverby, cand. scient, stipendiat Akershus universitetssykehus: Jakob Larsen, overlege dr.med., Barneavd. Bærum sykehus: Odd Erik Johansen, dr.med. Nasjonalt folkehelseinstitutt: Sidsel Graff-Iversen, forsker/fagsjef Kjersti Skjold Rønningen, forsker dr.med. Lars Christian Stene, dr.philos, forsker Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin: Gerd Holmboe-Ottsen, førsteamanuensis, dr.philos. Bernadette Kumar, cand.med., stipendiat Bjørgulf Clausen, professor dr.med. Akthar Hussain, førsteamanuensis, dr. philos. Norges Idrettshøgskole: Roald Bahr, professor dr.med. Sigmund Andersen, professor dr. philos Nord-Trøndelagsundersøkelsen: Kristian Midthjell, forsker dr.med. Universitetet i Bergen, Haukeland Universitetssykehus: Rolv Terje Lie, professor, Medisinsk fødselsregister Pål Rasmus Njølstad, professor dr.med., Barneklinikken Oddmund Søvik, professor dr.med., Barneklinikken Sylvi Aanderud, professor dr.med., Medisinsk avd. Sunnås sykehus: Nils Hjeltnes, overlege dr.med. Vi har i tillegg samarbeid med en rekke institusjoner og personer internasjonalt. 5

6 2007 et bra år for Forskningssenteret 2007 var et bra år for Forskningssenteret. Det er nå 3 stk som har innlevert eller er i ferd med å innlevere sin doktorgrad. Anne-Marie Aas som er ernæringsfysiolog, er i ferd med å innlevere sin doktorgrad om behandling av type 2 diabetes. Hun viser blant annet at godt gjennomført livsstilsbehandling med omlegging av kost og mosjon kan virke like godt som insulinbehandling ved type 2 diabetes og har andre gunstige virkninger. Dette er undersøkelser som tyder på at vi bør gjøre større randomiserte undersøkelser hvor vi virkelig benytter alle kunnskaper for å motivere folk til å forandre livsstil når de har fått type 2 diabetes, og helst før de får den. Det ser ut som at Diabetesverkstedet ved Aker universitetssykehus som driver med forebygging av diabetes ved hjelp av kost og mosjon, vil delvis gjenopprettes, og det er virkelig gledelig. Vi har også i forskningsgruppen vår flere som arbeider med ernæringsspørsmål. Nina Øverby samarbeider med blant annet Knut Dahl-Jørgensen og har innlevert sin disputas om hvilken kost de som har type 1 diabetes i barnealderen egentlig spiser. Det har vist at de har en uheldig kost i forhold til de anbefalinger man gir, og dette gir grunnlag for praktiske tiltak for denne gruppen. Hanne Gulseth er ansvarlig for den norske delen av Lipgene studien som ser på hvordan ulik kost i en randomisert undersøkelse påvirker en rekke faktorer og fettsyresammensetningen. I det hele tatt får mat og kost etter hvert økende interesse i vårt samfunn, noe som ikke er det spor underlig når en ser hvordan våre nåværende kostvaner bidrar til en uheldig utvikling av folkehelsa med mer overvekt og sykdomsutvikling. Et nærmere samarbeid både med de kliniske ernæringsmiljøene på de enkelte sykehus og Institutt for ernæringsforskning er opplagte veier å gå. Dag Fosmark som er øyelege, skal disputere i Han har studert glykering ved diabetes retinopati og funnet at glykeringsprodukter er økt i serum og øyevæske ved diabetes retinopati. Han er nå overlege ved øyeavd. Ullevål universitetssykehus og vi er svært glad for at han fortsetter med diabetes retinopati. Vi håper etter hvert i samarbeid å få etablert øyebunnsfoto som landsomfattende screening for diabetes retinopati. Solstua-seminaret i år hadde diabetes og graviditet som hovedemne. Det var meget vellykket, og vi hadde en gjesteforeleser, Pernille Poulsen, fra Steno Diabetes Center i København som snakket om betydning av intrauterint miljø for senere utvikling av diabetes. Dette er et stort og spennende emne. Vi hadde for første gang invitert Rikshospital-miljøet til vårt Solstua-seminar, og dette er ledd i en større plan: Helse Sør og Helse Øst er nå slått sammen og vi vil gjerne lage et sterkt diabetesforskningsmiljø i Oslo-området knyttet til det sammenslåtte Helse Øst og Sør. Responsen fra Rikshospital-miljøet har vært entydig positivt og de 3 forskningsgruppene som særlig arbeider med diabetes ved Rikshospitalet er invitert inn i vårt samarbeid i Diabetesforskningssenteret. Det fører vel til på sikt at vi kommer til å kalle Diabetesforskningssenteret for Oslo Diabetes Forskningssenter. Vi har også invitert Rikshospital-miljøet til å delta i intern fordeling av midlene vi har fått fra Helse Sør-Øst som støtte til Diabetesforskningsgruppen for Vi er meget spent på hvordan forskningsstrategien for Helse Sør-Øst vil slå ut for vårt Forskningssenter i tiden fra 2009 og fremover, men den foreløpige strategien til Helse Sør-Øst ser meget fornuftig ut og kan sikkert bidra til at vi får enda bedre diabetesforskning i fremtiden. Dessverre har midlene som vi har fått tildelt fra Det medisinske fakultet til Tematisk Forskningsområde stort sett blitt trukket tilbake pga reduserte bevilgninger over statsbudsjettet til Universitetet i Oslo, men vi har fått beskjed om at dette bare gjelder for 2008 og vi håper at dette rettes opp i Mens jeg skriver dette pågår hovedstadsprosessen for fullt. Dette er en stor prosess med mange parallelle løp. Formålet er absolutt fornuftig, men prosessene løper svært fort og det er risiko for at en del av prosessen nok avspores noe. Vi som driver med diabetes er opptatt av at når vi kommer ut av hovedstadsprossen har vi fremdeles et sterkt diabetesforskningsmiljø som ledd i et endokrinologisk senter knyttet til ett av universitetssykehusene i Oslo. Vi skal gjøre det vi kan for å sørge for at dette blir en realitet. Det foregår ellers mye godt forskningsarbeid ved Diabetesforskningssenteret og jeg henviser til de enkelte rapportene. 6

7 Vår forskning er støttet av Aker og Ullevål Diabetesforskningsfond, Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, Helse Sør-Øst, Stiftelsen Helse og Rehabilitering, Norges Diabetesforbund, Norges Forskningsråd, Forskningsforum Aker universitetssykehus, Forskningsforum Ullevål universitetssykehus, EU og Novo- Nordisk Pharma. Kristian F. Hanssen daglig leder Kristian F. Hanssen (65) er fra Stavanger. Han har vært ansatt ved Aker universitetssykehus fra 1974, som overlege og leder for diabetes-seksjonen ved med. avd. fra Han er nå professor, tidligere leder for endokrinologisk avdeling. Han har skrevet doktorgrad ved Steno Diabetes Center i København, det fremste diabetessenter i Europa. Han er leder for medisinsk fagråd i Norges Diabetesforbund, tidligere formann i Det skandinaviske diabetesforbund, og tidligere visepresident i EASD, Det europeiske forbund for diabetesforskning. Han er en av initiativtakerne til Diabetesforskningssenteret Aker og Ullevål universitetssykehus. Diabetesforskningssenteret Aker og Ullevål universitetssykehus Deltakende institusjoner Endokrinologisk avdeling, Aker universitetssykehus Hormonlaboratoriet, Aker universitetssykehus Barneklinikken, Ullevål universitetssykehus Representant Kristian F. Hanssen (senterleder) Kåre Birkeland Knut Dahl-Jørgensen Opprettet i Ledes av et styre med 5 medlemmer, de tre ovennevnte samt representanter for stipendiatene tilknyttet senteret og Aker universitetssykehus. Tematisk Forskningsområde Diabetes Gruppeleder Arbeidssted Primærforskningsområde E post Kristian F. Hanssen (leder) Knut Dahl- Jørgensen Geir Joner Dag Undlien Benedicte Lie/ Erik Thorsby Kåre Birkeland Endokrinologisk avdeling, Aker universitetssykehus Barneklinikken, Ullevål universitetssykehus Barneklinikken, Ullevål universitetssykehus Institutt for medisinsk genetikk, Ullevål universitetssykehus Immunologisk Institutt, Rikshospitalet Fakultetsdivisjon Aker universitetssykehus Senkomplikasjoner ved diabetes Barne- og ungdomsdiabetes, senkomplikasjoner Epidemiologi, forebyggelse, årsaksforhold ved type 1 diabetes Genetikk ved type 1 diabetes Genetikk ved type 1 diabetes Forebyggelse og behandling av type 2 diabetes k.f.hanssen@ medisin.uio.no knut.dahljorgensen@ medisin.uio.no geir.joner@ medisin.uio.no d.e.undlien@ medisin.uio.no b.a.lie@ labmed.uio.no k.i.birkeland@ medisin.uio.no Tematisk Forskningsområde Diabetes ble opprettet av Det medisinske Fakultet i 2001, fornyet i Ledes av en styringsgruppe med de 6 ovennevnte gruppeledere som medlemmer. 7

8 Rapport fra Dag Fosmark Prosjektet er flerdelt: 1. Er AGE (avanserte glykerings endeprodukter) i serum og/eller corpus vitreum assosiert med diabetesretinopati? 2. Diabetesretinopati og AGE i a) Prospektiv studie ved Barneklinikken, Ullevål b) Svensk tverrsnittsstudie - med type 1 diabetikere - med type 2 diabetikere Ansatt som doktorgradsstipendiat ved Aker universitetssykehus/ Diabetesforskningssenteret i februar 2001 med treårig stipend fra Helse og Rehabilitering via Norges Diabetesforbund. Kristian F. Hanssen er hovedveileder, og det laboratoriemessige har foregått ved Hormonlaboratoriet, Aker universitetssykehus under Egil Haug og i samarbeid med Peter Torjesen og Aase-Brith Jenssen. Arbeidet er en forlengelse av Tore Julsrud Berg og Bente Kilhovds arbeider med AGE, men med vinkling på diabetesretinopati. Ad 1) Samarbeidsprosjekt med Dr Ragnheidur Bragadóttir ved Øyeavdelingen, Ullevål universitetssykehus, der corpus vitreum (glasslegemet) og serum er samlet fra diabetikere og ikke-diabetikere som øyeopereres (vitrektomeres) med tanke på komparative AGE-målinger. Diabetikere og ikke-diabetikere er sammenliknet med serum- og corpus vitreumverdier. - Vi har funnet økt konsentrasjon av hydroimidazolone-age i glasslegemet hos pasienter med diabetes retinopati, antagelig forårsaket av nedbrytning av blodretinabarrieren. Ad 2) Jeg har her samarbeidet med: a) Torild Skrivarhaug, Barneklinikken, Ullevål universitetssykehus, hvor jeg i hennes oppfølging av et pasientmateriale på 371 diabetikere type 1 har gradert retinopati på basis av bilder. - Vi har her funnet en lav kumulativ insidens av proliferativ retinopati. b) Carl-David og Elisabet Agardh, Universitetet MAS Malmö, Sverige, hvor det er gjort AGE analyser. - Vi har funnet signifikant høyere serumnivå av hydroimidazolone hos type 2 diabetikere med retinopati sammenlignet med pasienter uten retinopati. - Hydroimidazolone økte med alvorlighetsgrad av retinopati. - Vi har i det samme materialet også undersøkt flere genpolymorfismer. Dette er sammenholdt med målinger av hydroimidazolone og med retinopatistatus (upublisert materiale). - Vi har nå også funnet økt forekomst av retinopati hos type 1 diabetikere med økte serumverdier av hydroimidazolone. Dag Fosmark (48) er fra Gjøvik og er spesialist i øyesykdommer. Han har over en 10 års periode jobbet som kliniker ved Ullevål sykehus, initialt ved medisinsk klinikk (akuttmedisin og nevrologi); fra 1993 ansatt ved øyeavdelingen, hvorav 2½ år som konstituert overlege. Han har vært spesielt opptatt av samarbeid med andre sykehusavdelinger, hvor utredning og behandling av pasienter med AIDS, Grave s oftalmopati, diabetesretinopati og sjeldne syndromer er blant de viktigste kategorier. Så derfor i sin tid med seksjonsansvar for poliklinikken mange pasienter med systemsykdommmer og øyemanifestasjoner, og startet i 1998 et månedlig fellesforum for Graves oftalmopati bestående av øyeleger, endokrinologer, nukleærmedisinere og andre interesserte behandlere for denne pasientgruppen. Har siste året vært deltidsansatt ved Diabetesforskningssenteret som stipendiat. Er nå tilbake som overlege ved Øyeavdelingen, Ullevål universitetssykehus. Rapport fra David A. Fraser Can oral benfotiamine supplementation influence progression of microvasulcar complications in patients with type 1 diabetes? Jeg har hovedansvar for en klinisk studie hvor vi undersøker virkningen av 1 års behandling med benfotiamin som tilskudd til pasienter med type 1 diabetes med normo/ mikroalbuminuria. I dyreforsøk er det vist at benfotiamin kan forhindre utvikling av senkomplikasjoner. Benfotiamin er en fettløselig versjon av vitamin B1 som påvirker hvordan glukose blir nedbrutt intracellulært og kan dermed forhindre noen av de uønskede effektene av forhøyet blodglukose. Vi vet ennå ikke om de samme gode resultatene kan oppnås hos mennesker. Studien involverer 63 pasienter og vi skal se om det påvirker nerveledningshastighet, albuminutskillelse, AGE konsentrasjoner i huden og inflammatoriske markører i blod. Rekruttering begynte i oktober 2005 og vi blir ferdige februar Jeg jobber også med et prosjekt som ser på hvordan benfotiamin påviker glukose- og fettstoffskiftet i isolert humane myotuber. Benfotiamin er en kofaktor til flere enzymer 8

9 involvert i glukosemetabolismen i både cytosol og i mitokondria. Tidligere forskning tyder på at virkningen av benfotiamin skjer gjennom aktivering av et enzym i cytosol, transketolase. Inntil nå er det lite kjent hvordan benfotiamin påvirker andre viktige enzymer i mitokondria. Vår forskning kan gi innsikt i både virkningen av benfotiamin og en bedre forståelse av de mekanismene som ligger bak de negative forandringene som skjer i celler som er utsatt for hyperglykemi. David Fraser (39) er født i Skottland og har siden 2004 vært postdoktor- forsker ved Aker universitetssykehus med støtte siden 2005 fra Norges forskningsråd. Han studerte idrett i fire år og tok deretter mastergrad i ernæring og biokjemi ved University of Aberdeen, hvor den praktiske del ble gjort ved Farmasøytiske Institutt, UiO. Han tok en doktorgrad ved Rikshospitalet i immunologi/revmatologi og disputerte i Siden har han jobbet både i den private og offentlige sektor, deriblant med urbefolkningen i Darwin, Australia. Rapport fra Bente Kilhovd Kan vi finne ut hvilken AGE-forbindelse som er viktigst for utvikling av senkomplikasjoner ved diabetes? Vi har tidligere vist at forhøyede nivåer av AGE i serum målt med et polyklonalt anti- AGE antistoff predikerer total død og død av koronar hjertesykdom hos kvinner uten diabetes i en studie fra øst- og vest-finland. I 2007 publiserte vi en artikkel som viste at forhøyede serumnivåer av AGE også predikerer død, både kardiovaskulær og total, hos kvinner med type 2 diabetes i samme studie. Vi har gjort en case-control studie ut fra samme hovedstudien hvor vi undersøker om serumnivåer av metylglyoxalderivert hydroimidazolone (MG-H1), en forbindelse som det dannes mye av intracellulært ved hyperglykemi, kan være viktig for risiko for kardiovaskulær død. Vi finner en assosiasjon mellom høye nivåer av MG-H1 og kardiovaskulær død hos kvinner uten diabetes, men ikke noen klare assosiasjoner hos personer med type 2 diabetes. Bente Kilhovd (50) arbeider som overlege ved Diabetespoliklinikken, Klinikk for forebyggende medisin, Ullevål universitetssykehus og Avdeling for klinisk endokrinologi, Endokrinologisk klinikk, Aker universitetssykehus. Hun er spesialist i indremedisin fra 1997 og endokrinologi fra Dr. med. i Rapport fra Terje Lund Mekanismer for utvikling av aterosklerose ved diabetes. Betydningen av glykering av proteiner. Forekomsten av aterosklerotisk sykdom er 2-4 ganger høyere ved type 2 diabetes og opptil 10 ganger høyere enn befolkningen for øvrig ved type 1 diabetes. En stor del av den økte risiko for aterosklerose ved diabetes kan forklares av hyperglykemi eller faktorer forbundet med hyperglykemi. Økt glykering av proteiner og lipider med dannelse av advanced glycation end products (AGE), synes å være sentralt i utviklingen av diabetiske senkomplikasjoner. Vi har som hypotese at pasienter med diabetes får økt risiko for kardiovaskulær sykdom fordi det dannes forbindelser mellom glukose og proteiner (AGE) som hemmer åreveggens normale funksjon. Vi måler innholdet av ulike former for AGE i arterier fra diabetikere og ikke-diabetikere. Det benyttes ulike antistoff for å detektere de tre hyppig forekommende AGE formene glucosepane, carboxymethyllysin (CML) og hydroimidazolone. Glucosepane, som er et relativt nylig beskrevet AGE, er en kross-linker internt eller mellom proteiner. Proteiner fra årevegg separeres ved elektroforese, og ved etterfølgende westernblotting identifiseres hvilke proteiner som har mye AGE. Ved hjelp av immunohistokjemi undersøker vi hvor i åreveggen AGE er lokalisert. Foreløpige studier tyder på at glucosepane er konsentrert i basalmembranen, indre og ytre laminære membraner og ekstracellulære strukturer i media. Dette er forenlig med at AGE kan være en faktor som bidrar til økt åreveggsstivhet hos diabetikere. Hydroimidazolone og CML ser derimot ut til å være konsentrert intracellulært. Westernblott-studier tyder på at det intracellulære strukturelle proteinet vimentin er blant de proteinene som inneholder mest AGE-modifisering. Det er tidligere vist at CML-modifisering av vimentin i firbroblaster fra hud fører til forandring av vimentinfibrene, og det er antatt at dette fører til svekkelse av cellenes bevegelighet og økt stivhet i vevet. Det forekommer en lekkasje av albumin fra blodbanen inn i åreveggen i større arterier. Ved to-dimensjonal elektroforese har vi funnet at CML-albumin fra årevegg med omfattende atherosklerose får et betydelig endret isoelektrisk punkt. Vi utreder nå om dette skyldes en utstrakt modifisering av albumin eller om CML-albumin spesifikt bindes til en reseptor. Terje Lund (58) Dr.scient i biokjemi fra universitetet i Oslo. Har tidligere vært stipendiat ved Biokjemisk institutt, Universitetet i Oslo og forsker ved henholdsvis Axis Shield, Veterinærhøyskolen og Radiumhospitalet. Arbeider nå som postdoktor-stipendiat ved Endokrinologisk klinikk, Hormonlaboratoriet, Aker universitetssykehus på prosjekt i samarbeid med Kristian F.Hanssen, Aud Svindland og Aase-Brith E. Jenssen. 9

10 Rapport fra Forskningsgruppen type 2 diabetes Vår visjon er å utvikle kunnskap for å forebygge type 2 diabetes og finne frem til de beste behandlingsmetodene for sykdommen i alle dens stadier. Forskningsgruppens medlemmer: Professor dr.med. Kåre Birkeland (leder), postdoktorstipendiat dr.med. Anne Karen Jenum, postdoktor-stipendiat dr. scient. Karianne Solaas, kst.seksjonsoverlege/forsknings-stipendiat Per M. Thorsby, klinisk ernæringsfysiolog/ stipendiat cand.scient. Anne-Marie Aas, klinisk stipendiat cand. med. Cecilie Wium, stipendiat cand. scient. Kirsti Bjerkan, stipendiat cand. med. Hanne Gulseth, cand.scient. Ingrid Fange Gjelstad. Tilknyttet er også klinisk stipendiat cand. med. Jon Willy Haukeland (Aker universitetssykehus), stipendiat cand. med. Erlend Aasheim (Aker universitetssykehus), cand.scient. Benedikte Bjørge (Avdeling for ernæringsvitenskap). Vi har pågående forskning innen følgende områder: Primærforebygging : Forekomst og utbredelse av type 2 diabetes Flere prosjekter knyttet til diabetes, hjerte-/karrisiko, sosial ulikhet i helse og etnisitet (Anne Karen Jenum) Insulinresistens, fysisk aktivitet, ernæringsfaktorer og type 2 diabetes hos kvinner som tidligere har hatt svangerskapsdiabetes (Kirsti Bjerkan) Årsaksfaktorer ved type 2 diabetes Metabolsk syndrom/insulinresistens: Lipgene: Gener-kost og insulinresistens (Hanne Gulseth, EU-prosjekt, samarbeide med professor Christian Drevon, Avdeling for ernæringsforskning). Type 2 diabetes og insulinresistens hos innvandrere (Cecilie Wium). Insulinsekresjon og insulinresistens: OCTOPUSstudien (Per M. Thorsby) Genetikk (Per M. Thorsby og Jens Petter Berg, samarbeide med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) Kjernereseptorer og metabolsk syndrom (Karianne Solaas) Intervensjonsstudier Kostfett og gener ved metabolsk syndrom (Lipgene Hanne Gulseth) ) Svangerskapsdiabetes livsstilsintervensjon for å hindre utvikling av diabetes hos kvinner som har gjennomgått svangerskapsdiabetes (Anne Karen Jenum, Kirsti Bjerkan) Forebygging av diabetes hos innvandrerkvinner i Oslo. Samarbeide med Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin (stipendiatene Benedikte Bjørge og Victoria Hjelle, professor Margareta Wandel, førsteamanuensis Gerd Holmboe Ottesen, professor Arne Høstmark og professor Bjørgulf Clausen). Sekundærforebygging : Egne studier: OCTOPUS (Per M. Thorsby, Kåre Birkeland), Livsstilsbehandling vs insulinbehandling ved type 2 diabetesstudien (Anne Marie Aas, Per M. Thorsby, Kåre Birkeland), Asker og Bærum Kardiovaskulære Diabetesstudie (ABCD) (Odd Erik Johansen, Sykehuset Asker og Bærum, samarbeide med professor Lars Gullestad, Rikshospitalet, Kåre Birkeland) Kliniske multisenterstudier: ORIGIN: Pasienter med kjent hjerte-/karsykdom og prediabetes eller nyoppdaget diabetes: Insulin Lantus vs konvensjonell behandling og Omacor vs placebo. (Cecilie Wium, Kåre Birkeland). Sponsor: Aventis Pharma. IRESPOND: Hydroklortiazid vs irbesartan ved hypertensjon og metabolsk syndrom effekt på insulinresistens og metabolske parametre (Hanne Gulseth, Kåre Birkeland). Sponsor: BMS. PROACTIVE-oppfølgingsstudie. Sponsor: Takeda pharmaceuticals (Per M. Thorsby, Kåre Birkeland) Diabetes og depresjon. Samarbeide med Institutt for psykiatri (stipendiat Shaheen Aktar Asghar) Kåre I. Birkeland (50) er født i Flekkefjord. Han er avdelingsleder ved Avdeling for klinisk endokrinologi og professor II ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Han leder forskningsgruppen for type 2 diabetes ved senteret og arbeidet ved Diabeteslaboratoriet på Hormonlaboratoriet. Han er medlem bl.a. av Nasjonalt Råd for Fysisk Aktivitet og Medisinsk Fagråd i Norges Diabetesforbund. 10

11 Rapport fra den enkelte forsker: Kirsti Bjerkan: Svangerskapsdiabetes konsekvenser for mor. Muligheter for forebygging av type 2 diabetes. I denne studien ønsker man å undersøke i hvilken grad kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes/forhøyet blodsukker under svangerskapet har fått eller har økt risiko for å få type 2 diabetes (T2D) senere og hvorvidt denne utviklingen lar seg stanse. Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes i perioden blir forespurt. Som kontrollgruppe blir norske kvinner med normale svangerskap og som fødte i samme periode inkludert. Studien er tredelt og i del to og tre er det ønskelig å undersøke hvordan to ulike livsstilsprogrammer, et gruppebasert og et individbasert program (inkluderer bruk av internett/sms/telefon) påvirker risikofaktorer for T2D hos kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes. Begge livsstilsprogrammene vil fokusere på fysisk aktivitet og kost. Det er ønskelig å se på kort- og langtidseffekten (ett og fem år) av programmene. Kliniske undersøkelser (blodprøver, antropometriske mål, etc.) og spørreskjema benyttes for innsamling av data. For deltagere som ikke har utviklet diabetes gjennomføres en oral og intravenøs glukosebelastningtest. Fysisk form testes ved en gå-/løpetest på tredemølle. Datainnsamling pågår. Prosjektet er et samarbeid med Sigmund A. Anderssen, Norges idrettshøgskole og Telemedisinsk senter, Universitetet i Nord-Norge. Kirsti Bjerkan (44), er klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient i ernæringsbiolog og cand.mag i idrett fra Norges idrettshøgskole. Har arbeidet som prosjektmedarbeider og prosjektleder i flere prosjekter omkring idrett, kosthold og helse og som daglig leder ved Diabetesverkstedet på Aker universitetssykehus/ Norges Diabetesforbund. Fra 2005 er hun ansatt som doktorgrads-stipendiat ved Aker universitetssykehus med midler fra Helse Sør-Øst. Benedicte Bjørge: Forebygging av type 2 diabetes blant innvandrerkvinner fra Pakistan. Vi gjennomfører en randomisert, kontrollert intervensjonsstudie for å redusere risikofaktorer for utvikling av type 2 diabetes blant pakistanske innvandrerkvinner i Oslo. To hundre kvinner er rekruttert og avslutter livsstilsintervensjonsperioden med fysisk aktivitet og kostråd i løpet av våren Intervensjonen består av seks gruppemøter med diskusjon av livsstilsmodifikasjon gjennom endring av kost- og mosjonsvaner samt generelle helsespørsmål. Målet er å øke oppmerksomheten mot og kunnskapen om risikofaktorer for diabetes og undersøke om en kultursensitiv intervensjon fører til en helsemessig mer gunstig livsstil. Endepunkter er biokjemiske risikofaktorer for type 2 diabetes, inkludert peroral glukosetoleranse, antropometriske mål og kostanamnese. Benedikte Bjørge (29) er ernæringsbiolog med BA biologi fra USA og mastergrad i ernæringsbiologi fra NIFES, Bergen. Hun er doktorgrads-stipendiat ved Universitetet i Oslo med midler fra Norges Forskningsråd. Hanne Løvdahl Gulseth og Ingrid MF Gjelstad: LIPGENE prosjektet: Betydningen av genetisk variasjon og endret karbohydrat- og fettinnhold i kosten for utviklingen av metabolsk syndrom. Ved Diabeteslaboratoriet har vi i samarbeid med professor Christian Drevon, Avdeling for ernæringsvitenskap,uio deltatt i gjennomføringen av en stor europeisk multisenter kostintervensjonsstudie med til sammen 486 pasienter - Lipgene - Diet, genomics and metablic syndrome: an integrated nutrition, agro-food, social and economic analysis under EUs 6. rammeprogram for Food Quality and Safety. Hensikten med studien er å undersøke betydningen av genetisk variasjon og endret karbohydrat- og fettsyreinnhold i kosten for utviklingen av metabolsk syndrom, med fokus på interaksjonen mellom næringsstoffer og genotype i det metabolsk syndrom. Forsøkspersonene ble randomisert til et av fire studiekosthold, der mengde og type fett og karbohydrat i kosten varierte. Hovedendepunktet er insulinsensitivitet målt ved IVGTT (intravenøs glukose toleranse test). Det ble tatt blodprøver og biopsier fra muskel- og fettvev, som skal analyseres med hensyn på metabolske og molekylære risikofaktorer for metabolsk syndrom og relateres til genetiske polymorfismer i viktige gener i stoffskiftet. I tillegg har vi gjennomført en måltidsbelastning der effekten av de ulike kostholdene på måltidsrelaterte parametere bestemmes. Hovedresultatene fra studien vil bli publisert i 2008 og vi vil i vårt arbeide dette året fokusere spesielt på følgende områder: Insulinresistens kan være assosiert med fettakkumulering i muskel. Såkalte fettdråpebindende proteiner (PAT-proteinfamilien) omgir intracellulære fettdråper. Vi undersøker hvordan ulik mengde og type fett i kostholdet påvirker genuttrykket av fettdråpebindene proteiner i muskel, og ser på hvordan dette er relatert til insulinfølsomhet. 11

12 Insulinsekresjon ved baseline, ved respons på måltid og etter intervensjonen, også relatert til aktuelle genetiske polymorfismer. Betydningen av mengde og type fett i kosten for inflammasjonsmarkørenes respons under måltid. Sammenhengen mellom blodtrykk og mengde og type fett i kosten. Samarbeidspartnere: LIPGENE consortium: Universitetet i Oslo, Avdeling for ernæringsvitenskap UCD Conway Institute, University College Dublin, Nutrigenomic Research Group, Dublin, Irland School of Food Biosciences, University of Reading, Hugh Sinclair Unit of Human Nutrition, Reading, UK Univ Méditerranée Aix-Marseille 2, INSERM, 476 Nutrition Humaine et lipids, Marseilles, Frankrike Maastricht University, Dept of Human Biology, Nutrition and Toxicology Research Institute Maastricht (NUTRIM), Maastricht, Nederland University of Cordoba, Lipid and Atherosclerosis Unit, School of Medicine, Cordoba, Spania Jagiellonian University Medical College, Department of Clinical Biochemistry, Krakow, Polen Uppsala University, Dept of Public Health and Caring Sciences/Clinical Nutrition and Metabolism, Uppsala, Sverige Hanne Løvdahl Gulseth (31) er fra Skien. Cand.med Lipgene stipendiat ved Avdeling for ernæringsvitenskap, finansiert av EU-midler. Fra 2006 stipendiat ved Forskningssenteret, Aker universitetssykehus, lønnet av Helse og Rehabilitering. Ingrid M Fange Gjelstad (29) er klinisk ernæringsfysiolog. Hun har arbeidet i LIPGENE siden desember Hun er ansatt på Aker universitetssykehus og finansiert med midler fra Helse Sør-Øst RHF. Anne Karen Jenum: Utbredelse, forekomst, forståelse og forebygging av diabetes og svangerskapsdiabetes i en multietnisk befolkning i Oslo analyse av innsamlede data og planlegging av en ny stor prospektiv studie. svangerskapsdiabetes og deretter utvikle kultursensitive metoder i folkehelsearbeidet for å redusere unødvendige etniske og sosiale forskjeller i helse. Prosjektet fikk midler over statsbudsjettet i 2006 som ledd i Groruddalen-satsningen og ble konkretisert i et forskningsprogram kalt STORK Groruddalen som ble tildelt en betydelig bevilgning fra Norges Forskningsråd sommeren 2007 og midler fra Helse Sør-Øst høsten Målet er å finne bedre metoder til å identifisere høyrisiko svangerskap i en multietnisk befolkning, for å redusere svangerskaps- og fødselskomplikasjoner på kort sikt og senere helserisiko for mor og barn. Dette skal vi gjøre gjennom en befolkningsbasert, prospektiv kohortestudie av 1000 gravide (70 % ikke-vestlige) og deres barn, i samarbeid mellom helsestasjoner i 3 bydeler i Groruddalen og universitetssykehusene i Oslo-området. Data om en rekke eksposisjoner (bl.a. fysisk aktivitet, ernæring, sosioøkonomiske og biologiske faktorer) og utfall (GDM, T2DM, fødselsvekt, komplikasjoner), vil bli innhentet og analysert i relasjon til etnisitet. Sosial- og helsedirektoratet ga midler til bydelene Stovner, Grorud og Bjerke til tiltaksdelen av prosjektet, som bl.a. er brukt til å ansette lokale prosjektledere og jordmødre som skal gjennomføre deler av datainnsamlingen. Pilottesting av spørreskjemaer og glukosebelastning i uke 28 er gjennomført. Oppstart er planlagt til mars Jeg har kontakt med flere internasjonale samarbeidspartnere i dette prosjektet (bl.a. professor Raj Bhopal og professor Ranjan Yajnik). Jeg arbeider også med å tilrettelegge og analysere en stor forskningsfil med data fra MoRo/InnvandrerHubro og HUBRO, og med data fra ROSA 3 om kvaliteten på diabetesbehandling i primærhelsetjenesten i Oslo sammenliknet med andre regioner i Norge. Ahn Thi Tran har fått allmennpraktikerstipend for å analysere Oslo-dataene i denne filen, og det er søkt om stipendiatmidler på prosjektet Diabetes and Ethnicity in Oslo. Jeg har deltatt i utviklingen av en internasjonal prospektiv undersøkelse om kvaliteten på diabetesbehandlingen i primærhelsetjenesten (EUCCLID) som etter planen blir gjennomført våren 2008 og som er forankret på Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin. Anne Karen Jenum (57) er dr.med., fastlege på Romsås legesenter og postdoktorstipendiat fra 2006 på Aker universitetssykehus med midler fra Helse Øst. Hun er spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin og Master of Public health, og har tidligere vært bydelsoverlege på Romsås. Hun er medlem av Medisinsk Fagråd i Norges Diabetesforbund, var medlem av Forumstyret i Norges Diabetesforbund og er med i Sosial- og helsedirektoratets referansegruppe for å utvikle nye retningslinjer for diabetesbehandlingen i Norge Jeg har siden våren 2006 deltatt i arbeidet med en ny folkehelsestrategi for bydel Stovner, som etter hvert er utviklet til et større forskningsprosjekt for å identifisere kvinner med 12

13 Karianne Solaas: Lever X reseptor genetikk og funksjon ved type 2 diabetes/metabolsk syndrom. Forskningsprosjektet studerer genetisk disposisjon for type 2 diabetes/metabolsk syndrom/ relaterte fenotyper, etterfulgt av funksjonsstudier. Kjernereseptorer er ligandaktiverte transkripsjonsfaktorer. Kjernereseptorene lever X reseptorer (LXR) har overordnet reguleringseffekt på lipid- og sukkerstoffskiftet. Hypotese: Polymorfismer i gener som koder for LXR fremmer utvikling av type 2 diabetes/metabolsk syndrom/relaterte fenotyper. Studien forventes å gi ny kunnskap om genetisk disposisjon for nevnte sykdomsbilder, samt belyse biologisk funksjon av kjernereseptorene og mutasjoner i disse genene. Praktisk arbeid. Genetisk epidemiologi: For å identifisere aktuelle polymorfismer ble LXR - og LXR -genet sekvensert for 96 individer (pasienter og kontrollpersoner). Genetiske oppsett for analyse av alle aktuelle LXR-polymorfismer er designet og testet klart for SNP-genotyping. Vi venter på godkjennelse til oppstart av SNP-genoptyping i Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT 1/2). Genotyping av LXR-SNPene startet i den franske kohorten MONICA år Polymorfismene vil bli koplet mot kliniske parametere ved genomisk epidemiologi og populasjonsgenetikk. Funksjonsstudier: Mer enn 300 pasienter med metabolsk syndrom er rekruttert. Polymorfismene i LXR-genene er genotypet i disse pasientene, familiemedlemmer, normolipidemiske individer og 752 friske blodgivere (fra genbank). Polymorfismene (enkelt-snper og SNP-haplotyper) vil bli analysert for biologisk funksjon i ex vivo-/in vivo-/in vitro-systemer. Pasienter med og uten sykdomsfremkallende polymorfismer samt normolipidemiske kontrollindivider gjeninnkalles for ex vivo-analyse, glukose-toleransetesting, fettvevs-/muskelbiopsi og blodprøver til genekspresjonsanalyser. Dette arbeidet startet i Ledelse og finansiering. Drift og lønn til postdoktor Karianne Solaas finansieres av Helse Sør-Øst i 3 år fra 1. mai 2007 under ledelse av professor Kåre I. Birkeland. Resten av samarbeidsteamet finansieres i faste/tidsbegrensede stillinger uavhengig av dette forskningsprosjektet. Samarbeidspartnere. Dette er et stort tverrfaglig forskningsprosjekt med samarbeidspartnere ved flere institusjoner i Norge og utlandet: Avdeling for Ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo; Professor PhD Hilde I Nebb og førsteamanuensis PhD Kirsten B Holven, Lipidklinikken, Rikshospitalet- Radiumhospitalet; MD PhD Kjetil Retterstøl og MD PhD Leiv Ose, Avdeling for preventiv kardiologi, Ullevål universitetssykehus; Professor MD PhD Serena Tonstad, Centre for Integrative Genetics (CIGENE), Universitetet for miljø- og biovitenskap; Ass dir Professor PhD Sigbjørn Lien, PhD Paul R Berg og Professor PhD Stig W Omholt, Avdeling for medisinsk biokjemi, Rikshospitalet-Radiumhospitalet; MD PhD Helge Rootwelt, Indremedisinsk forskningsinstitutt, Rikshospitalet-Radiumhospitalet; PhD Marit S Nenseter og PhD Bente Halvorsen, EU-prosjektet CRESCENDO (European Nuclear Receptor Integrated Consortium ved WP-leder Aline Meirhaeghe-Hurez). Karianne Solaas (36) er cand.scient (biokjemi) og dr philos, hun arbeidet i 2003 som postdoktor ved TNO- prevention and health i Leiden, Nederland og siden 2004 ved Avd. for ernæringsvitenskap, Univ. i Oslo og Avd. for endokrinologi, Aker universitetssykehus finansiert med midler fra Helse Sør-Øst RHF. Per Medbøe Thorsby: Patofysiologiske og kliniske aspekter ved type 2 diabetes studier av genotype og fenotype. Aktiviteten i 2007 har for det meste vært knyttet til å ferdigstille analyse av polymorfismer i 3 hovedkandidatgener for type 2 diabetes og bearbeide og publisere dette materialet som baserer seg på prøver fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Videre har jeg arbeidet med analyse av data på insulinresistens og insulinsekresjon i OCTOUSmaterialet hvor vi har studert langtidsresultatene av ulike behandlingsformer og ulik grad av blodsukkerkontroll over en 5-10 års periode. Type 1 diabetes og miljøfaktorer. I samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt undersøker vi genetiske variasjoner i vitamin D reseptor hos pasienter med type 1 diabetes og en kontrollpopulasjon fra Vest-Agder fylke. Det kan se ut til at noen variasjoner i vitamin D reseptor beskytter mot type 1 diabetes. Dette er nå utvidet til et landsomfattende prosjekt hvor vi også har sett på variasjoner i insulingenet og PPAR-y genet. Det siste ble nylig publisert. Samarbeidspartnere: Jens Petter Berg (UUS), Kristin Midthjell (NTNU), Lars Christian Stene (Folkehelseinstituttet), Pål Njølstad (UiB), Akhtar Hussain (UiO) og Hilde Nebb (UiO). Per Medbøe Thorsby (43) er fra Oslo, cand. med Har arbeidet ved Aker universitetssykehus, både ved indremedisinsk avdeling og fra 1997 i ulike forskningsrelaterte stillinger ved Hormonlaboratoriet. Har i perioder vært leder for forskningsseksjonen ved laboratoriet. Har de siste tre år vært deltidsansatt ved Hormonlaboratoriet og indremedisinsk avdeling Sykehuset Aker og Bærum. Fra 2008 ansatt som kst. seksjonsoverlege ved Hormonlaboratoriet med ansvar for forskningsenheten. 13

14 Cecilie Wium: Patofysiologiske og kliniske aspekter ved type 2 diabetes hos innvandrere. Det er høy forekomst av type 2 diabetes hos sørasiatere, både i deres hjemland (India, Pakistan, Bangladesh, Sri Lanka) og hos innvandrere fra disse landene til Vesten. I Norge har vi en stor gruppe pakistanske innvandrere. Vi undersøker om det kan være forskjeller mellom de to populasjoner i reguleringen av kroppsvekt og fettfordeling, respons på fødeinntak og sammenhengen mellom insulinresistens og overvekt. Slike forskjeller vil kunne ha betydning for videre behandlingsstrategi i disse gruppene. I perioden ble 15 pakistanske og 15 norske kvinner og menn undersøkt, med bl.a. euglykemisk clamp for å se på insulinresistens, CT abdomen og lår for å se på fettfordeling, og måltidsbelastninger med et pakistansk og et norsk måltid. I 2007 er det gjennomført analyser av bl.a. diverse inflammasjonsmarkører samt frie fettsyrer og en del tid er gått med til statistisk bearbeiding av data. For 2008 planlegges det testing for monogene diabetesformer hos en del av pasientene, samt inklusjon av 10 nye pasienter i studien Anne-Marie Aas (38) klinisk ernæringsfysiolog og cand.scient. i klinisk ernæring. Klinisk ernæringsfysiolog i Avdeling for klinisk ernæring, Aker universitetssykehus og doktorgrads-stipendiat med midler fra Helse og Rehabilitering og Diabetesforskningssenteret ved Aker og Ullevål US. Hun er ernæringsfaglig medarbeider i Norges Diabetesforbund. Cecilie Wium (36) Cand.med fra Université de Grenoble, Frankrike. Allmennpraktiker i Enebakk Ass. lege Med. avd. Lovisenberg Diak. sykehus Ass.lege. Med. Klin. Aker universitetssykehus mai-sept Ansatt som klinisk stipendiat ved Fakultetsdivisjon Aker universitetssykehus siden sept 2003, med ansvar for klinisk smågruppeundervisning av medisinerstudenter i 5. og 6. semester. Anne-Marie Aas: Overvekt, type 2 diabetes og hjerte-/karsykdom. Jeg er i avslutningsfasen av doktorgrads-arbeidet og regner med å levere inn arbeidet i løpet av Jeg har i 2007 arbeidet hovedsakelig med to artikler som nå er i sluttfasen. Den første er om insulinbehandlings virkning på hormonet leptin, akutt og ved lang tids behandling av type 2 diabetes og bygger på livsstilsstudien og OCTOPUS-studien. I artikkelen undersøkes sammenhengen mellom insulins evne til å øke leptin-nivået og den vektoppgang som ofte følger av nystartet insulinbehandling ved type 2 diabetes. I den andre artikkelen har vi gjort en epidemiologisk analyse av data fra DIGAMI 2-studien. Vi undersøker her effekten av insulinbehandling på vektutvikling og kardiovaskulær morbiditet og mortalitet hos pasienter med type 2 diabetes som har gjennomgått et akutt hjerteinfarkt. 14

15 Rapport fra Hans-Jacob Bangstad: Prognose og mortalitet ved type 1 diabetes. Var medveileder for stipendiat Torild Skrivarhaug (se hennes rapport), som avsluttet sitt doktorarbeide i En epidemiologisk komplikasjonsstudie med vekt på nefro- og retinopati samt en mortalitetsstudie, en nasjonal, populasjonsbasert studie. Utvikling av morfologiske nyreforandringer ved type 1 diabetes. Mulige årsaks- og risikofaktorer. Aktuelle parametere innen inflammasjon, oxidativt stress, endotelskade, AGE, lipidprofil, cytokiner og vekstfaktorer blir undersøkt m.h.p. relasjon til (og mulig prediktiv verdi for) nyrefunksjon og kvantitative morfologiske nyreforandringer over en 15 års periode. Dette skjer i samarbeid med Ingebjørg Seljeflot, Ullevål universitetssykehus samt Tore Julsrud Berg og Kristian F. Hanssen, Aker universitetssykehus. Postdoktor-stipendiat Katja Svennevig arbeider med forhold knyttet til dannelse, nedbrytning og sulfatering av heparan-sulfat, proteoglykan, p.t. spesielt syndekan-1, både eksperimentelt og i den glomerulære basalmembranen hos diabetes type 1 pasienter som er nyrebiopsert. Dette i samarbeid med professor Svein Olav Kolset, Institutt for ernæring, Universitetet i Oslo. Hans-Jacob Bangstad (58) arbeidet som barnelege på Aker sykehus i 16 år, men har siden 1998 vært seksjonsoverlege med ansvar for nefro- og urologi (fra 2004 den sammenslåtte seksjonen for endo- og nefrologi) ved Barneklinikken, Ullevål universitetssykehus. Er sterkt engasjert i klinisk diabetesarbeid i tillegg til klinisk forskning. Doktorgrad fra 1994 omhandler tidlig diabetisk nyreskade ved type 1 diabetes. Medlem av Diabetesforbundets fagråd. Tidligere leder av Norsk Barnelegeforening og styremedlem i European Diabetic Nephropathy Study Group. Rapport fra Knut Dahl-Jørgensen: Jeg har hatt permisjon fra seksjonsoverlegestillingen for å være leder for UiOs virksomhet ved Ullevål universitetssykehus fra Jeg veileder tre doktorgradsstipendiater ved UiO. Jeg er involvert i følgende prosjekter: Barnediabetes og Kvalitet. Et kvalitetssikringsprosjekt med benchmarking. Dette prosjektet har i gjennomgått en samordningsprosess med Norsk Diabetesregister som innebærer opprettelsen av et nytt register: Nasjonalt kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes. Det nye registeret er permanent og finansieres av Helse Sør-Øst. Registeret er lokalisert på Barneklinikken, Ullevål universitetssykehus. Det er etablert et styre med deltakelse fra Norges Diabetesforbund, Universitetet i Oslo, Ullevål universitetssykehus, Haukeland Universitetssykehus, og representanter fra de deltakende avdelinger gjennom Norsk Studiegruppe for Barnediabetes. Torild Skrivarhaug er ansatt som daglig leder og ansvarlig overlege. Siv Janne Kummernes er ansatt som sykepleiekoordinator. Barnediabetes og Kvalitet. Vi har deltatt i utformingen av et WHO Basic Information Sheet for barn og ungdom med diabetes. Dette inneholder data for den enkelte pasient vedr. behandlingen, blodglukosekontroll, vekst, pubertetsutvikling og forekomst av akutte og kroniske komplikasjoner. Vi har utarbeidet et sett kvalitetsindikatorer basert på slike data som muliggjør kontinuerlig monitorering av kvaliteten ved det enkelte behandlingssenter. Det er laget et system for benchmarking hvor de enkelte behandlingssentre kan sammenligne kvaliteten ved eget senter med andre sentre. Sentrenes behandlingsteam møtes årlig for å kunne diskutere bedringsstrategier. Vi ønsker å teste om dette fører til økt kvalitet på lengre sikt. Systemet gjelder både nyoppdaget diabetes og alle pasientene som går i poliklinikkene. 8 barneavdelinger deltok i 2000 og i 2007 deltok 25 av landets 26 barneavdelinger med ca 1800 pasienter. Fra 2008 deltar alle landets avdelinger og 80 % av alle landets pasienter deltar! Gjennomsnitts HbA1c i 2007 var 8,5 % med en spredning mellom sykehusene fra 7,8 til 8,9 %. Alle analysene er gjort med HPLC på Aker universitetssykehus. Forskjellen mellom sykehusene er blitt mindre. Alvorlig hypoglykemi med kramper/bevisstløshet ble rapportert for 7 % av pasientene og innleggelse for ketoacidose hos 5 %. 44 % av pasientene brukte insulinpumpe, mot 15 % i Man har sett en betydelig bedring i screening iht ISPADs internasjonale retningslinjer vedr screening av tidlige stadier av senkomplikasjoner, og relaterte sykdommer som cøliaki og stoffskiftesykdommer. Prosjektsykepleier Siv Janne Kummernes har i undersøkt behandlingsressursene ved de enkelte sykehusavdelingene og påviser betydelige forskjeller i bemanning, 15

16 og stor mangel på ressurser på enkelte avdelinger. Det gjelder spesielt tilgang på ernæringsfysiologer og psykolog-tjenester. Det er også store forskjeller i sykepleiebemanningen. Hun vil nå analysere resultatene mhp behandlingsresultater. Hanna Dis Margeirsdottir har analysert prevalensen av kardiovaskulære risikofaktorer slik de er definert av American Diabetes Association og American Heart Association. Hun finner at i tillegg til å ha diabetes har 87 % av pasientene minst en slik risikofaktor. Hvis man tar med kostfaktorer øker dette til over 90 %. Disse resultatene er publisert i år. Til prosjektet er det inkorporert en forskningsdel som innebærer at det lagres blodprøver til forskjellige undersøkelse bl.a. av mulige senkomplikasjonsmarkører. Detaljer for delprosjekter er under utarbeidelse. Prosjektledelse: Hanna Dis Margeirsdottir, Siv Janne Kummernes, Jakob Larsen og Knut Dahl-Jørgensen. Kosten og fysisk aktivitet hos barn og ungdom med diabetes. I forbindelse med prosjektet Barnediabetes og Kvalitet er det gjennomført et prosjekt som kartlegger kosthold og fysisk aktivitet. Prosjektet utføres i samarbeid med Avdeling for ernæringsvitenskap ved UiO og Norges Idrettshøyskole. Ernæringsfysiolog cand. phil. Nina Cecilie Øverby er ansatt for tre år som forskningsstipendiat med midler fra Stiftelsen Helse- og Rehabilitering. Ca 700 barn og ungdom deltok i 2004 og Undersøkelsen skjer ved hjelp av standardiserte og godt validerte spørreskjema med samme metode som den landsomfattende studien Ungkost Resultatene viser at barn og ungdom med diabetes har et noe lavere sukkerinntak enn friske kontroller, men har et høyere fettinntak, et lavere fiberinntak og lavere inntak av frukt og grønt. Kostholdet er således mer ugunstig med hensyn til risiko for arterioskleroseutvikling. Vi har også funnet at de som har sunnest kosthold, og hopper over færrest måltider, har best blodsukkerkontroll. Vi finner også at bare ca halvparten av barn og ungdom med diabetes oppfyller de internasjonale konsensus-krav til fysisk aktivitet, og at aktiviteten var minst i helgene. Arbeidet er nå innlevert UiO til bedømmelse, og disputas planlagt til våren Medarbeidere i prosjektet: Lene Frost-Larsen (hovedveileder), Knut Dahl-Jørgensen (biveileder), Sigmund Andersen, Ingunn Bergstad. Effekten av langvarig intensivert insulinbehandling på metabolsk kontroll og mikro vaskulære og makrovaskulære komplikasjoner. 18 års oppfølgning av Oslo-studien. Jeg veiledet doktorgrads-stipendiat Jakob Roald Larsen sammen med Kristian F. Hanssen på dette prosjektet. Han disputerte i oktober Det publiseres fortløpende artikler fra prosjektet. Kjetil Steine har undersøkt hjertemuskelfunksjonen hos pasientene med vevs-doppler og finner at funksjonen er nedsatt og beskriver relasjonen til arteriosklerose i koronarkarene målt ved IVUS, men også sammenheng mellom hjertemuskelfunksjonen og HbA1c og AGE. Vi har nå ansatt en ny stipendiat som spesielt skal studere proteinglykering i en ny oppfølgningsundersøkelse av de samme pasientene. Diabetes Virus Detection Project. Studien er støttet med midler fra Helse-Øst. Oppstart er blitt forsinket pga forhold relatert til samarbeidende industri, men forventes igangsatt høsten Studien vil nøye kartlegge virusinfeksjoner ved nyoppdaget diabetes og prediabetes, og planlegges også ledsaget av en stor familiestudie. Knut Dahl-Jørgensen (59) er fra Kristiansand. Han har arbeidet ved barneavdelingen, Sentrallaboratoriet og Hormonlaboratoriet på Aker sykehus fra , og er professor og seksjonsoverlege med ansvar for diabetes og endokrinologi ved Barneklinikken, Ullevål universitetssykehus. Han er nå leder for fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus. Han tok doktorgrad i 1987 om forebyggelse av diabetes senkomplikasjoner ved hjelp av intensivert insulinbehandling (Oslo-studien). Han var først generalsekretær ( ) og siden president ( ) i International Society for Diabetes in Children and Adolescents (ISPAD), og er fra 2005 medlem av styret i European Association for the Study of Diabetes (EASD). Fra 2005 leder av Nasjonalt Diabetesforum i Norges Diabetesforbund. Han var en av initiativtakerne til opprettelsen av forskningssenteret og var daglig leder fra starten i 1990 til Atherosklerose og Barnediabetes. Se Hanna Dis Margeirsdottir s rapport. 16

17 Rapport fra Hanna Dis Margeirsdottir: Atherosclerose og Barnediabetes - En prospektiv studie for kartlegging av tidlig åreforkalkning og risikofaktorer for åreforkalkning ved type 1 diabetes oppstått i barnealder Undertegnede er prosjektleder i prosjektet Atherosclerose og Barnediabetes også kalt Åreforkalkning og Barnediabetes. Knut Dahl-Jørgensen er hovedveileder og Jakob Larsen er medveileder i dette doktorgradsprosjektet. Dette er en prospektiv studie for kartlegging av tidlig åreforkalkning og risikofaktorer for åreforkalkning ved type 1 diabetes oppstått i barnealder. Studien utføres i forbindelse med og som en del av prosjektet Barnediabetes og Kvalitet. Hovedmål med studien er å kartlegge tidlige stadier av arteriosklerose ved type 1 diabetes oppstått i barnealder, progresjonen av arteriosklerose og hvilke faktorer (klinisk, genetisk og biokjemisk) som predikerer utviklingen. Funnene skal sammenlignes med alders- og kjønnsmatchede friske kontroller. Prosjektet utføres på Ullevål universitetssykehus, med tilknytning til Barneklinikken og i samarbeid med Enhet for klinisk kardiovaskulær forskning, Hjerte-lunge senteret UUS og Radiologisk avdeling UUS. Utvalget er pasienter med type1 diabetes i alderen 8-18 år i helseregion sør-øst (unntatt Agder- fylkene) som er med i studien Barnediabetes og Kvalitet. Kontrollene rekrutteres ved at diabetikerne blir spurt om å invitere en eller flere av sine kamerater til å delta i studien. Deltakerne undersøkes med klinisk undersøkelse (høyde, vekt, blodtrykk, pubertetsstadium), blodprøve og IMT måling av halskar. I tillegg fyller de ut spørreskjema om kosthold og fysisk aktivitet, og familieanamnese om diabetes og hjerte-kar sykdommer i familien blir registrert. Planene er å gjenta disse undersøkelsene hvert 5. år fremover for å følge utviklingen. Oppstart i Hele 2007 har gått med på å undersøke deltakerne. Vi kommer til å bli ferdige med å undersøke alle deltakerne i slutten av april Da har vi brukt nesten 2 år på å undersøke deltakerne. Over 400 personer (425) deltar i studien, derav 326 diabetikere og 109 kontroller. Ca 870 diabetikere er blitt invitert til å delta i studien. Deltakelsesprosenten ser således ut til å bli ca 37 %. Vi har mulighet for å innhente kliniske data på ikke deltakere fra studien Barnediabetes og Kvalitet. Det er opprettet en biobank. Analyse av dataene starter i løpet av vår/sommer 2008 og første resultater forventes å foreligge i løpet av høsten Artikkel om TV-titting og blodsukkerkontroll ble publisert i Diabetes Care i juni 2007, resultater er basert på materiale fra studien Barnediabetes og Kvalitet. Artikkel om kardiovaskulære risikofaktorer blant barn og ungdom med diabetes i Norge ble aksepter for publikasjon i Diabetologia i desember 2007 (Epub jan 08), resultater basert på materiale fra studien Barnediabetes og Kvalitet. Hanna Dis Margeirsdottir er født på Island. Cand med 1993 (Island). Kom til Norge Spesialist i barnesykdommer 2003 (Norge). Arbeidet som ass.lege ved barneavdelingen Aker sykehus Arbeidet som ass.lege og overlege ved Barneavdelingen Ullevål universitetssykehus Har siden 2005 vært stipendiat med tilknytning til Barneklinikken UUS, med finansiering fra Helse- og Rehabilitering. 17

18 Rapport fra Diabetesepidemiologi-gruppen Diabetesepidemiologi-gruppen har i 2007 bestått av gruppeleder/professor Geir Joner, forsker/dr.philos. Lars Christian Stene, overlege Torild Skrivarhaug og stipendiatene cand. med. Ingvild Eidem og cand.med. Ingvild Menes Sørensen (fra 9.oktober 2007). Torild Skrivarhaug avsluttet stipendiatperioden i 2006 og forsvarte 7. mai 2007 sin avhandling The Prognosis of Children with type 1 diabetes in Norway - a 24 year follow-up study. (hovedveileder Geir Joner; biveiledere Kristian F. Hanssen og Hans-Jacob Bangstad). Assosiert med vår gruppe gjennom hhv. prosjektsamarbeid og veiledning har vært cand.med. Marit Bjørnvold (Institutt for medisinsk genetikk) og cand.scient. Magnhild Pollestad som er VIRUUS-stipendiat ved Barneklinikken, Ullevål universitetssykehus på prosjektet Health consequences of childhood obesity. Geir Joner har gjennom 2007 vært ansatt i 20 % som rådgiver ved Barneklinikken, Ullevål universitetssykehus og 80 % som forskningsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten kombinert med stilling som professor II i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo. Dr. philos. Lars Christian Stene er fast ansatt som forsker ved Divisjon for epidemiologi, FHI og tilknyttet Norsk Diabetesregister og epidemiologigruppen gjennom en lang rekke forskningsprosjekter og holder en høy forskningsaktivitet. Se egen rapport fra Stene. Dr.med. Torild Skrivarhaug er ansatt som overlege og daglig leder for det nye Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes ( Barnediabetesregisteret ) kombinert med 20 % klinisk stilling ved Barneklinikken. Hun er aktiv i forskning på flere prosjekter basert på registermaterialet bl.a. innen komplikasjonsepidemiologi. Cand.med. Ingvild Eidem er doktorgradsstipendiat på prosjektet Svangerskapsutfall i familier med type 1 diabetes finansiert av 3-års forskningsstipend enkeltprosjekt fra Helse Sør-Øst og som baserer seg på et koblet materiale mellom Norsk Diabetesregister, SSB sine databaser og Medisinsk Fødselsregister. De første publikasjonene skal dreie seg om forekomst av dødfødsler, prematuritet, makrosomi og misdannelser hos kvinner med type 1 diabetes sammenlignet med kvinner uten diabetes. Hovedveileder er Lars Christian Stene, professor Tore Henriksen er biveileder i tillegg til Geir Joner. Cand. med. Ingvild Menes Sørensen er doktorgradsstipendiat på prosjektet Ernæringsfaktorer og virusinfeksjoner som risikofaktorer for type 1 diabetes som er et 3-årig forskingsstipend fra Helse Sør-Øst. Prosjektet er en nested case-control studie og omfatter kobling mellom Norsk Diabetesregister og Toxoplasmeregisteret ved FHI, 18 identifikasjon av mødre som var med i toxoplasmosestudien og som senere har fått barn med type 1 diabetes, utvelgelse av 3 kontrollmødre med barn uten diabetes pr. case og analyse av blodprøver på en rekke potensielle risikofaktorer for type 1 diabetes. Geir Joner er prosjektleder og hovedveileder, Lars Christian Stene er biveileder. Cand.scient. Magnhild Pollestad er stipendiat på prosjektet Health consequences of childhood obesity fra finansiert av VIRUUS Ullevål universitetssykehus. Prosjektet tar utgangspunkt i et klinisk materiale av overvektige barn på BK, UUS og ser på risikofaktorer for metabolsk syndrom og komorbiditet ved overvekt (diabetes, insulinresistens, hypertensjon, dyslipedemi etc.). Prosjektleder og biveileder er Geir Joner, hovedveileder professor Lene Frost-Andersen og 2. biveileder professor Serena Tonstad. Gruppens hovedaktiviteter er forskning om etiologi, patogenese og komplikasjoner ved type 1 diabetes, og vi har publikasjoner om genetikk, gen-miljø-interaksjon, miljøfaktorer og komplikasjonsepidemiologi. Så godt som alle våre prosjekter er basert på materiale fra Norsk Diabetesregister. Våre nye satsinger er en nested case-control studie på ernæringsog infeksjonsfaktorer som risikofaktorer for t1d basert på det store toxoplasmoseregisteret med biobank ved Nasjonalt folkehelseinstitutt som kobles mot Norsk Diabetesregister. I fortsettelsen av dette prosjektet planlegger vi tilsvarende studier på risikofaktorer for t1d ved kobling av Norsk Diabetesregister mot databasen og biobanken i Den norske mor-barn-studien hvor man har spørreskjemadata og biologiske prøver fra både mor i svangerskapet og barnet. Som en oppfølging av Torild Skrivarhaugs doktorgradsarbeid, planlegger vi også en større dødelighetsstudie med vekt på langtidstrender i utvikling av dødelighet og endring i fordeling av dødsårsaker. Prospektiv studie av diabetes hos barn og unge i Norge (Norsk Diabetesregister). Norsk Diabetesregister ved Barneklinikken, Ullevål universitetssykehus, ble i 2004 valgt som det første medisinske kvalitetsregister eiet av Helse Øst RHF etter anbefaling fra Sosial- og helsedirektoratet. Dette var på bakgrunn av vårt kvalitetsarbeid som belyser situasjonen i Norge mht. komplikasjoner, dødelighet og svangerskapsutfall ved diabetes. I tillegg er registeret hovedkilden til vår epidemiologiske forskning. Registeret registrerer rutinemessig demografiske og kliniske opplysninger om alle nye tilfeller av diabetes ved barneavdelingene i Norge i tillegg til at det lagres biologisk materiale, og dette har vært organisert i samarbeid med Haukeland Universitetssykehus. Registeret har nå grunnlagsdata på >3500 barn og unge med diabetes og i tillegg mer omfattende opplysninger på utvalgte kohorter. Registeret fungerer godt mht innhenting av data og biologisk materiale, men det planlegges en studie i samarbeid med Reseptregisteret ved Folkehelseinstituttet for å analysere komplettheten.

19 Det er nå samlet biologiske prøver ved debut på ca 1500 cases, og det gjøres sentralt rutinemessig analyser av diabetes-autoantistoffer, c-peptid og standardisert HbA1c; videre HLA-typing og supplerende genetiske analyser på MODY og andre monogene former for diabetes. Dette er i tillegg til rutineprøver tatt ved den lokale barneavdeling. Det planlegges 4-6 publikasjoner fra det første 5-årsmaterialet som nå er nærmest komplett. Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes.. I 2006 ble prosjektet Barnediabetes og kvalitet v/knut Dahl-Jørgensen og medarbeidere slått sammen med Norsk Diabetesregister og overlege Torild Skrivarhaug ble ansatt som daglig leder. Året 2007 har vært det første driftsåret i det nye registeret og det har vært gjennomført en omfattende reorganisering som vil medføre bedret datakvalitet og kompletthet. Registeret vil bli styrket i sin virksomhet innefor epidemiologi, klinisk forskning og kvalitetsarbeid i årene som kommer. Barnediabetesregisteret får fast finansiering fra Helse Sør-Øst og lokaler ved Barneklinikken, Ullevål universitetssykehus og videre eget styre med representanter både fra forskningsmiljøet, Norges Diabetesforbund og barneavdelingene. Internasjonalt samarbeid. Gruppen er aktiv i internasjonalt samarbeid vesentlig mot DAISY-studien i Denver, Co og EURODIAB-organisasjonen. Lars Christian Stene deltar aktivt i DAISY-studien og publiserer sammen med den sterke Denver-gruppen om prediabetes og risikofaktorer for t1d (se rapport fra Stene og publikasjonsliste). Geir Joner og Torild Skrivarhaug deltar i EURODIAB som for tiden arbeider med basisregistrering av t1d i Europa og epidemiologiske studier vesentlig på insidensforskjeller mellom land og regioner. Videre pågår en dødelighetsstudie på unge diabetikere hvor ca land deltar, bl.a. Norge, og resultatene ble publisert i Gruppen har ellers vært aktiv med deltagelse og presentasjoner på internasjonale møter og kongresser (se publikasjonsliste) Geir Joner (59) er født i Hamar. Han har arbeidet som barnelege ved Haukeland sykehus, Rikshospitalet, Østfold sentralsykehus, Aker sykehus og overlege ved Barneklinikken, Ullevål universitetssykehus. Han er professor i samfunnsmedisin ved Institutt for helseadministrasjon og helseledelse ved Universitetet i Oslo. Han ble dr.med. i 1992 og har langvarige meritter i diabetesepidemiologisk forskning og har sammen med professor dr.med. Oddmund Søvik, Universitetet i Bergen etablert det norske barnediabetesregisteret. Han leder epidemiologi-forskningen ved senteret, Norsk Diabetesregister inkl diabetes- familieregisteret og veileder flere av senterets stipendiater. Rapport fra Ingvild Eidem Svangerskapsutfall i familier med type 1 diabetes. Type 1 diabetes hos gravide har historisk sett vært en sterk risikofaktor for komplikasjoner under svangerskap og fødsel. De siste tiår har ført med seg store fremskritt i diabetesbehandlingen, og de aller fleste gravide kvinner med type 1 diabetes i dag opplever et heldig utfall av svangerskapet. Ser vi på nyere studier fra andre vesteuropeiske land, er svangerskap hos kvinner med type 1 diabetes likevel fortsatt forbundet med øket risiko sammenlignet med svangerskap hos friske kvinner. Situasjonen i Norge har fortonet seg relativt god, men vi har hittil i liten grad hatt tilgang på store studier som kan gi et klart bilde av utviklingen, og det har vært ønskelig med en landsdekkende kartlegging. Prosjektet baserer seg på en registerkobling mellom Norsk Diabetesregister, Medisinsk fødselsregister og data fra SSB med hensyn på utdanning, arbeid og fødeland. Dette gir oss en populasjonsbasert, landsdekkende kohort med nær 1500 fødsler de siste år der den fødende har hatt diagnosen type 1 diabetes fra før svangerskapets begynnelse. Med en populasjonsbasert studie av denne størrelse og med den fordel at type 1 diagnosen fra diabetesregisteret er forbundet med høy grad av sikkerhet, har vi et godt grunnlag for å kartlegge tilstanden med hensyn på risiko forbundet med svangerskap hos denne gruppen kvinner i Norge de senere år. Jeg begynte min stipendiatperiode i 2006, og det første jeg tar for meg er forekomsten av ulike komplikasjoner forbundet med svangerskapet og fødselen hos kvinner som selv har type 1 diabetes. Videre i mitt arbeid planlegger jeg å se på svangerskapsutfall der den gravide kvinnen selv ikke har diabetes, men der fosterets far eller søsken har type 1 diabetes, dette for å belyse om det kan være arvelige faktorer som bidrar til økt risiko for komplikasjoner, uavhengig av metabolsk kontroll i svangerskapet. Dataene gir utover det ovennevnte også grunnlag for å se på perinatale, sosioøkonomiske og etniske forholds betydning for om barn utvikler type 1 diabetes. Ingvild Eidem (39) er cand. med. fra Universitetet i Oslo (1998). Hun har under studier og jobb som lege på flere hold vært engasjert i barn og unges helse samt kvinners reproduktive helse. Hun begynte som doktorgradsstipendiat i 2006 ansatt ved Barneklinikken, Ullevål universitetssykehus, med kontorplass ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Veiledere er Lars Christian Stene (hovedveileder) og Geir Joner. Midler til prosjektet er gitt av Helse Øst. 19

20 Rapport fra Torild Skrivarhaug Senkomplikasjoner hos pasienter med type 1 diabetes diagnostisert i barnealder. Type 1 diabetes (T1D) er en av de vanligste kroniske sykdommer man kan få som barn i Norge. Det er en sykdom som varer livet ut. Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder insidens av type 1 diabetes < 15 år; 28 / person-år i Det har skjedd radikale endringer i diabetesbehandlingen i Norge de siste 30 år. Det er et generelt inntrykk at pasienter med T1D lever lenger og har færre senkomplikasjoner enn tidligere. I Norge har vi ikke hatt data på forekomst av senkomplikasjoner, død og dødsårsaker etter 10-års varighet med T1D. Målet med studien var å undersøke død, dødsårsaker og forekomst av senkomplikasjoner (nefropati og retinopati) og assosierte risikofaktorer. Pasientene som ble undersøkt fikk T1D i og var < 15 år ved diagnosetidspunktet. Hovedveileder: Geir Joner. Veiledere: Hans-Jacob Bangstad og Kristian F. Hanssen. Samarbeidspartnere: Dag S. Fosmark, Lars C. Stene og Leiv Sandvik. Avhandlingen ble forsvart for den medisinske doktorgrad 7. mai Tittel: The prognosis of children with Type 1 diabetes in Norway. A 24-year follow-up study. Tidlig død hos unge pasienter med type 1 diabetes. Vi har analysert død og dødsårsaker hos pasienter som fikk diagnosen T1D i perioden Antall pasienter var 3137 og ved diagnosetidspunket var alle yngre enn 15 år. Vi finner at unge pasienter med T1D (mean alder 17,5 år) har en betydelig høyere mortalitet enn bakgrunnsbefolkningen. Samarbeidspartner: Professor Geir Joner. Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes; Barnediabetesregisteret. Barnediabetesregisteret ble opprettet av Helse Sør-Øst etter anbefaling av Sosial og helsedirektoratet i Den daglige driften og databehandlingsansvaret er lagt til Barneklinikken, Ullevål universitetssykehus. Registeret er finansiert av Helse Sør-Øst. Barnediabetesregisteret er en sammenslåing av tidligere Norsk diabetesregister og Barnediabetes og kvalitet. Barnediabetesregisteret er samtykkebasert. Det samarbeider med alle barneavdelinger i Norge. I 2006 deltok 1726 pasienter i registeret, ca. 80 % av alle aktuelle pasienter. 26 av landets 27 barneavdelinger deltok i registreringen av behandling og behandlingsresultater. I tillegg ble det registrert 250 barn og ungdom med nydiagnostisert diabetes. Barnediabetesregisterets formål er å følge forekomsten av diabetes hos person yngre enn 18 år, overvåke og bedre kvaliteten av diabetesbehandlingen iht. internasjonale retningslinjer, og sikre en likverdig behandling av alle barn og unge med diabetes. Målet er å bedre diagnostikk og klassifisering av sykdommen og fremme forskning knyttet til diabetes. Forskningen tar sikte på å finne årsaken til diabetes hos barn og unge, forebygge diabeteskomplikasjoner og finne nye behandlingsmetoder. Barnediabetesregisteret er det eneste nasjonale registeret som registrerer forekomst av diabetes og kvaliteten på diabetesbehandlingen blant barn og ungdom i Norge. Torild Skrivarhaug (44) cand.med 1990, spesialist i barnesykdommer 2000, dr.med Kommunelege i Nordreisa, Troms , Kirurgisk avdeling Regionsykehuset i Tromsø 1994, Barneavdelingen Regionsykehuset i Tromsø Hun arbeider som leder av Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes; Barnediabetesregisteret og overlege ved Endokrinologisk seksjon ved Barneklinikken, Ullevål universitetssykehus. Rapport fra Lars Christian Stene Fokus for forskningen er etiologi ved type 1 diabetes med epidemiologisk tilnærming, og jeg er involvert i flere prosjekter som kort beskrives nedenfor. De fleste prosjektene involverer samarbeid på tvers av grupper og institusjoner. Jeg er hovedveileder for Ingvild Eidem, medveileder for ny stipendiat Ingvild Menes Sørensen og jeg har bidratt med metodehjelp til andre av senterets stipendiater. Tidlig ernæring og arv ved utvikling av type 1 diabetes. Vi har gjennomført en landsdekkende kasus-kontrollstudie basert på ca 500 tilfeller av type 1 diabetes registrert i Norsk Diabetesregister samt kontroll-personer trukket fra folkeregisteret (ca 1500 barn). DNA ble ekstrahert fra munnhulebørster, og genotyping er gjort for HLA og andre loci. a) Artikkel av Marit Bjørnvold om gen-gen interaksjon basert på dette materialet pluss andre materialer er innsendt (endelig akseptert 3. januar 2008). b) Blant miljøfaktorer er vi spesielt opptatt av bruk av tran tidlig i livet. Tran er en viktig kilde til både vitamin D og de langkjedete omega-3 fettsyrene eicosapentaenoic acid og docosahexaenoic acid (DHA) som alle har immun-modulerende egenskaper som kan være relevante ved forebygging av type 1 diabetes. Vi har genotypet for en polymorfisme i PPARG2 (peroxisome proliferator activator receptor-gamma2) genet. Fettsyrer er ligand for PPARG, og vi har studert samspill mellom PPARG Pro12Ala polymorfismen og bruk av tran i 1. leveår. Polymorfismen alene hadde ikke signifikant sammenheng 20