Plan for trosopplæring i Vardeneset menighet

Transkript

1 Plan for trosopplæring i Vardeneset menighet

2 Om plan for trosopplæring I 2003 vedtok Stortinget at det skulle innføres en reform av dåpsopplæringen i Den norske kirke: Trosopplæringsreformen. På bakgrunn av dette ble det utarbeidet en nasjonal plan for trosopplæring: Gud gir vi deler. Den har som formål å bidra til en systematisk og sammenhengende trosopplæring som vekker og styrker kristen tro, gir kjennskap til den treenige Gud, bidrar til kristen livstolkning og livsmestring og utfordrer til engasjement og deltakelse i kirke og samfunnsliv for alle døpte i alderen 0-18 år, uavhengig av funksjonsevne. Reformen legger til grunn at det blir utarbeidet en lokal plan som ivaretar disse momentene. Den skal være grunnlaget for at barn og unge i Vardeneset menighet får et tilbud om trosopplæring som er systematisk og sammenhengende, både i forhold til innhold og oppbygning. Tilbudet som gis skal være helhetlig, ha et visst omfang og være for alle døpte, med det mangfold som det innebærer. Trosopplæringen skal utformes slik at den enkelte døpte har et tilbud om ca 315 timer trosopplæring i løpet av 18 år.

3 Hovedmål Et mål for trosopplæringen i Vardeneset menighet er å la alle døpte barn føle en tilhørighet til kirka si. Vi ønsker at flere barn og unge i Vardeneset bydel skal bruke ordene Min kirke! Vi ønsker at alle barn og ungdom i alderen 0 18 år skal vite at de er unike og skapt i Guds bilde - fordi Gud ville det. At Jesus døde på korset for dem og ønsker å ha kontakt med dem. Gi dem mulighet til å ha en levende kristus-tro og en visshet om at Gud har en plan for livet deres. Inkluderende fellesskap - levende kristustro!

4 Grunnlag og særpreg Vårt mål for planen Vi ønsker at plan for trosopplæring for Vardeneset menighet skal bli et verktøy som vil gjøre at prosessen ved utskifting i stab blir mer effektiv og gir glidende overganger. Det er behov for et arbeidsverktøy som gjør oss alle bevisste på de valg vi har tatt som menighet når det gjelder opplæringen av våre medlemmer som er mellom 0-18 år. Dette gjelder vår grunnlagstenkning om hva vi som menighet er og ønsker å være, samt hvilke metoder vi ønsker å bruke i opplæringen. Vi ønsker at alle som sitter i menighetsrådet, alle involverte medarbeidere, betalte og ubetalte, skal kjenne til planen, vite hva som står i den og tilegne seg kunnskap om menighetens grunnlagstenkning og valg av metode for trosopplæringen. Med andre ord skal denne planen være et aktivt arbeidsverktøy for alle involverte. På bakgrunn av dette har vi valgt å gjøre planen så lesbar som mulig. Den skal også være praktisk og gjenkjennbar for den enkelte arbeider, slik at alle arbeidere har et eierforhold til innholdet og jobber bevisst i forhold til den. Trosopplæring hva er det? Når vi snakker om trosopplæring tenker vi på arbeidet vi gjør blant barn og unge i alderen 0-18 år, både det kontinuerlige arbeidet og breddetiltakene. Det kontinuerlige arbeidet er alle klubber og aktiviteter i menigheten som går gjennom hele året. Breddetiltakene/punkttiltakene er prosjektene som vi inviterer hele årskull til og som foregår i en begrenset periode. Trosopplæringsplanen er vår systematiske plan for opplæring i breddetiltakene mtp innhold, metode og timeantall.

5 Selv om det kontinuerlige arbeidet like fullt er trosopplæring, er breddetiltakene arenaen hvor vi systematisk kan jobbe for å dele kunnskap med bredden av målgruppen. Det er et mål at det kontinuerlige arbeidet kjenner til målsetningen for innholdet til sin aldersgruppe. På den måten kan barn og unge som er med i det kontinuerlige arbeidet får en enda dypere forståelse for tema som er beregnet for dem. Vår pedagogiske grunnstamme Alle er utstyrt med ulike evner og anlegg, og måten å lære på er forskjellig. Både barn og ledere har ulike evner og talenter som bør få utfolde seg i menighetens trosopplæring! Vi ønsker å bygge på Howard Gardners forskning om de åtte ulike intelligensene (se vedlegg). Menighetens søndagsskole har gjennom undervisningsopplegget Sprell Levende hatt denne forståelsen av pedagogisk virkemidler som sin grunnstamme i flere år. Dette ønsker vi skal gjelde hele trosopplæringsarbeidet. For å få til dette må vi på alle trosopplæringsarenaer ha en bevisst tanke om hva «undervisning» er. I hverdagstalen brukes dette begrepet oftest om når en person står foran en gruppe og snakker til dem. I planen vår har vi en videre definisjon av begrepet «undervisning»: ( )Planlagt og systematisk påvirkning som har til hensikt å fremme visse kunnskaper, ferdigheter og holdninger hos eleven, hos den lærende. ((Pettersen, 1997)Utdanningsforbundet 2007). Det vil si at når vi snakker om undervisning i denne planen, forstår vi det som alle metoder (jfr. Gardner) som fremmer læring av innholdet vi vil formidle. Det er viktig for oss å bygge et system for planmessig evaluering blant både deltakere og foresatte til deltakere. Dette for å sikre oss

6 at vi klarer å formidle det vi ønsker å formidle og når de målene som er satt til hvert enkelt prosjekt. Film og media Vardeneset menighet har lenge hatt et svært aktivt videoproduksjonsmiljø. I 2007 fikk vi prosjektmidler for å utvikle bruk av videoproduksjon som del av trosopplæringen. Vi ønsker å bevare minnene fra trosopplæringstiltakene, og har som mål å produsere en DVD med film fra tiltakene og sende til deltakerne. Vi legger ofte med ekstra innhold om tiltakene de har i vente de neste årene. Vi ønsker å lage filmer som det er gøy for deltakerne å se i etterkant, gjerne flere ganger! Dette blir et flott og fysisk minne fra tiltaket, og er en god måte å få bevissthet om trosopplæringen i hjemmene. Videoproduksjonen er også en viktig del av ungdomsarbeidet i menigheten gjennom gruppen «VM Media» som samles ukentlig, og også er med på videoproduksjonen av tiltak og gudstjenester. Vi bruker også aktivt sosiale medier og innhold fra internett, og vil bevisstgjøre barn og ungdom på både mulighetene og utfordringene i dagens multimediesamfunn. Organisasjoner i bydelen vår: Vardeneset er en del av Tasta bydel, vi vil i fortsettelsen bruke betegnelsen «Vardeneset bydel» og tenker da på «vår» del av Tasta bydel. I Vardeneset bydel er Idretten en viktig del av tilbudet til barn og unge. Fotball og håndball fra 6 år og oppover i alle aldersklasser og det er mange foresatte som er med som frivillige og engasjerte medlemmer.

7 Det er og skolekorps, turngrupper, fritidsgruppe ved bydelshuset, svømmegrupper på vardeneset skole som barn og unge kan engasjere seg i. Kulturskolen er og mye brukt i bydelen når det gjelder dans, piano, sang etc. så da er det foreldre som går sammen og frakter barn og ungdom til disse arrangementene. Skoler og barnehager: Det er 3 barneskoler, 1 ungdomsskoler og 8 barnehager i Vardeneset bydel. Barnehagene er veldig positive ca 80 % oppslutning på julegudstjenestene. Vardenes skole m/sfo må trekkes frem som spesielt positiv til tiltakene i kirka. Det er alltid et stort ønske om en bedre dialog mellom kirke, skole, barnehager og SFO. Befolkning I 1997 bodde det nesten 1600 barn under 13 år i Vardeneset menighet. I dag er det tallet sunket med ca 400. Antallet åringer er i samme periode steget med 400, fra ca 400 til ca 800. De siste ti årene har fødselstallene lagt relativt jevnt på rett under hundre i året, etter en periode med fødselstall langt over 100. Befolkningen mellom 20 og 40 har sunket nokså drastisk siden 1997, samtidig som befolkningen over 40 har økt like drastisk. Dette kan forklare nedgangen i antall fødsler. Med tanke på trosopplæringen kan vi ta med oss fra dette at det er relativt liten utskiftning i befolkningen, det vises i statistikken at de blir eldre. Levekårsundersøkelsen for 2012 bekrefter dette inntrykket ved å kunne vise til lav flyttehyppighet.

8 Det betyr at vi i stor grad har barna i menigheten gjennom hele oppveksten, i motsetning til mer sentrumsnære menigheter der det er større utskiftning i befolkningen. Når vi etablerer et godt og trygt forhold til det enkelte barn og dets foreldre har vi den gode kontakten gjennom hele oppveksten. Menigheten Visjonen har følgt oss fra før kirken ble bygd vi ønsket inkludering og vi ønsket en levende kristustro! Tror denne visjonen kom allerede første året til menigheten. Det som har preget menigheten er en frihet til å prøve ut nye ting. Det var en verdi som vi hadde med oss lenge, og trosopplæringsprosjektet var en del av dette. Andre var opptatt av å lage plan først vi prøvde ut ting først. Vardeneset var en ung bydel med en ung befolkning med store ungdomskull og barnekull. Vi ble skilt ut fra Tasta i 1995 og holdt til i bydelshuset i fem år før vi fikk egen kirke. Entusiasme og glød var noe som preget menigheten, engasjement! Kirken ble innviet i 2000 og i de første årene var det et kjempeengasjement og mest fokus på ungdom. Dette hadde nok mye med presten som hadde en stor visjon som gikk på ungdom. Menigheten har enda et godt rykte om et godt ungdomsarbeid. Det som prosjektet vårt har tilført er at barnearbeidet har fått et nytt fokus og menigheten i dag har nok et like stort fokus på barnearbeid som ungdomsarbeid. Eksempel på fokus på ungdom: ungdomsklokkere, dette var ganske nytt da vi startet dette. Vi var også tidlig ute med å prøve ut kveldsgudstjenester + filmprosjektet!

9 Gudstjenesten Som i de fleste kirker i DNK, er det en stadig utfordring også for Vardeneset menighet å finne en gudstjenesteform som samler hele menigheten på tvers av generasjoner. Her opplever vi ungdom og barnefamilier som to spesielt utfordrende grupper. Vi har alikevel én gudstjeneste for ungdom i året som fungerer veldig bra. Konfirmasjonsgudstjenesten har gjennom mange år hatt en tradisjon for å høste veldig mange gode tilbakemeldinger både i forkant og i etterkant. Vi har tenkt mye gjennom hva det er som gjør at dette fungerer så bra. Godt planlagte gudstjenester med stor mediaproduksjon som involverer mange frivillige medhjelpere samt preken og musikk som appellerer til konfirmantene har mye å si. Vi har også brukt godt kjente salmer og sanger, og både solosang og postludium er sekulære populærsanger med godt innhold som passer til tema. Vi ser at den mest fornuftige ressursbruken for å nå både dagens og fremtidens ungdommer kan være å gi dagens ungdommer et godt tilbud på de arenaene der de er tilstede (f.eks. lørdagsmøtene) og heller fokusere på å lede dagens barn morgendagens ungdom inn i et mer naturlig forhold til gudstjenesten som deres egen. Det kan gjøres ved å forberede og kalle dem til medvirkning i form av oppgaver som forsangere, soloinnslag, band, klokkertjeneste og lignende. I tillegg kan dagens ungdom ha egne ungdomsgudstjenester, som har gjenkjennbare elementer fra den vanlige gudstjenesten slik at det er lett å gå fra den ene til den andre. Vi ønsker derfor å bruke energien på å få barnefamiliene til å komme. På den måten kan vi kanskje få bygget opp en kjerne med ungdommer (av de som er barn i dag) som har en tilknytning til generasjonen over seg og som vil ha en helt annen tilknytning til gudstjenesten i fremtiden.

10 Organisering, rammer og ansvar Rammer Stillinger/Stab Menigheten ble en prosjektmenighet i Størst av alt i Det ble da ansatt en trosopplæringsleder i 50% som en slo sammen med en 50% kateketstilling som menigheten hadde fra før og en programprodusent i 100%. I tillegg til disse to 100%-stillingene i trosopplæringen så har vi en egen barne- og ungdomsarbeider i 100% som har hovedansvaret for det kontinuerlige arbeidet blant barn og unge. Menigheten har også diakon, daglig leder, sogneprest og kantor alle i 100%-stillinger. Alle stillinger er i kontakt med både breddetiltak og det kontinuerlige arbeidet blant barn og unge. Kirkebygg Vi har en forholdsvis ny kirke som har gode lokaler til barne- og ungdomsarbeidet. Det ble innredet et eget lokalet i kjelleren til ungdommene dette ble gjort på dugnad av menighetslemmene i menigheten. Det er også eget barnerom og egne rom for film og lydteknikere. Vardeneset kirke er en praktisk god kirke! Økonomi Da Vardeneset menighet ble forsøksmenighet i trosopplæringsreformen med prosjektet TV-Tro i 2007, inneholdt prosjekttildelingen midler til en full stilling som programprodusent og en halv stilling som menighetspedagog. Den halve stillingen ble slått sammen med vår faste halve kateketstilling, og vi har dermed hatt to fulle stillinger på trosopplæring, i tillegg til menighetslønnet Barne- og ungdomsarbeider i full stilling som også inngår i trosopplæringsteamet. I 2011 gikk Ytre Stavanger Prosti inn i gjennomføringsfasen av reformen, og prosjektperioden var over. Tilskuddet til

11 trosopplæringen i Vardeneset ble tilpasset det nasjonale nivået, og de tilgjengelige stillingsmidlene ble halvert. Vardeneset menighet gikk inn på en avtale med Stavanger kirkelige fellesråd om midlertidig å dele på utgiftene for å slippe å omdisponere de ansatte til andre menigheter. Menigheten skulle bruke innsamlede trosopplæringsmidler til en halv stilling, og Fellesrådet brukte av kulturbudsjettet til å dekke 25%. På den måten beholdt menigheten halvannen stilling til trosopplæring litt lenger, men siden ordningen er midlertidig, står vi overfor noen utfordringer med tanke på finansiering i nærmeste fremtid.

12 Ansvar og organisering Det øverste ansvaret for å gjennomføre plan for trosopplæringen ligger hos menighetsrådet. Menighetsrådet delegerer videre til «Utvidet trosopplæringsteam» som består av ansatte som jobber i «Trosopplæringsteamet» og frivillige medarbeidere. Dette teamet organiserer breddetiltakene som «prosjekter» hvor den enkelte prosjektleder har hovedansvar for gjennomføring og oppfølging av de andre medarbeiderne. Slik det er nå så har de fleste breddetiltak en ansatt som prosjektleder men det er et mål at vi bygger opp et godt prosjektlederteam som består av mange frivillige medarbeidere. Vi ønsker at hvert prosjekt skal ha tydelige, avgrensede ansvarsområder/oppgaver som skal være lette for folk flest «å gå inn i». Det er et mål at trosopplæringen vår skal være mer stabs støttet enn stabs styrt. For å få til dette så må vi ha en plan for systematisk oppfølging og utrustning av frivillige medarbeidere. De ansatte må ha en stor del av sin arbeidstid til å legge til rette for frivillig medarbeiderskap og følge disse opp på en slik måte at det generer til økt frivillighet. «Prosjektene» skal være organisert på en slik måte at det er lett å gå inn i oppgavene, enten det er som prosjektleder eller inn i de mindre oppgavene som ligger. Prosjektledergruppe For å klare å gjennomføre dette store arbeidet som nå ligger i planen så trenger vi å bygge opp en kjerne av medarbeidere som har eierskap til planen og alle dens aktiviteter. Dette vil vi gjøre ved å opprette en prosjektledergruppe som samles jevnlig til planlegging og inspirasjon. Det er viktig at staben har avsatt nok tid til å jobbe med denne gruppen slik at de som er med får jevnlig oppmuntring, utrustning og påfyll til å ha det bra i oppgaven. Vi må jobbe for å få bukt med «tyngende pliktoppgaver» og heller legge til rette for at medarbeiderne våre har det kjekt sammen og har det gøy i oppgaven. For å klare dette så vil vi bruke noe av

13 det samme konseptet som brukes blant ungdomslederne våre i follow me-konseptet; bygge fellesskap og utruste til tjeneste. Prosjektledergruppen blir muligens en stor gruppe og vil da måtte deles opp i mindre for å klare å bygge gode, nære relasjoner. Det vil jobbes videre med å ha et system på dette av det utvidet trosopplæringsteamet. Det dynamiske trosopplæringshjulet Å drive et godt trosopplæringsarbeid for alle barn og unge i alderen 0-18 år er et stort arbeid som krever nøye gjennomtenkte planer og systematiske arbeidsmetoder. I en menighet er det veldig mange aktører med like mange meninger om både hva som skal gjøres og hvordan dette skal gjøres. Menigheten blir derfor nødt til å ta standpunkt på slike valg slik at mest mulig energi går til gjennomføring av tiltak i istedenfor diskutering av hva og hvordan. Vi har derfor produsert det dynamiske trosopplæringshjulet som sier noe om hvem som har ansvar for hva og hvilke prioriteringer menigheten har tatt når det gjelder det enkeltes tiltaks viktighet mtp tilgjengelige ressurser. Hjulet gir allikevel det enkelte menighetsmedlem mulighet til å flytte et tiltak innover i nivå ved å ta på seg prosjektlederrollen. På den måten har vi et system som har gitt en prioriteringsscala fra menighetsrådet men som den enkelte medlem kan overprøve ved eget engasjement. Dette systemet vil da sikre menigheten at prioriteringene stemmer med menighetens iboende engasjement. (se vedlegg) Egne Trosopplærings dager på Austre Åmøy Austre Åmøy er en del av Vardeneset menighet. De yngste barna som bor på Åmøy kan ikke innlemmes i aktivitetsplanen som foregår i Vardeneset kirke men må få et eget tilbud i kapellet på Åmøy. Aktivitetene vil bli de samme fra 0-5 år og fra år, hvor 0-5 åringene vil få sine aktiviteter i kapellet som for eks. 2-årsbok og 4-

14 årsbok. 1-åringene vil få besøk på døra av prosjektleder som bor på Åmøy. 3- og 5-åringer vil få tilsendt hilsen i posten sammen med 3 og 5-åringene på Vardeneset åringene vil få tilbud om å bli med på aktivitetene som foregår på Vardeneset sammen med barna/ungdommene der. For 6-11 åringene vil det bli arrangert 6 T-dager i året gjerne i forbindelse med barneklubb som Åmøy kapell har gode erfaringer med veldig høy oppslutning. Trosopplæringsteamet vil her ha en undervisningsplan hvor innholdet i planen for denne aldersgruppen blir gjennomgått i løpet av to år samling: 6års opplegg/ dåpsskole 3. samling: 7 års opplegg/ juleverksted samling: 8 års opplegg/ Tårnagenter 6. samling: 9års opplegg/ Misjonsdag samling: 10års opplegg/ Gm samling: 11års opplegg/lys Våken + Kode B 12. samling: 6års opplegg/ dåpsskole

15 Sentrale dimensjoner i en helhetlig trosopplæring for Vardeneset menighet

16 1. Samvirke med hjemmet og familien Hjemmet og familien kan forstås som foreldre, foresatte, faddere, søsken, besteforeldre og øvrige familie. Sammen med foreldre og faddere får menigheten i dåpen et ansvar: Å hjelpe den døpte til å leve og vokse i den kristne tro. Dette samarbeidet eller «samvirke» er derfor en grunnstein i trosopplæringen, og det er viktig å legge til rette for gode relasjoner og godt samspill mellom de ulike aktørene i menigheten. Det aller første møte mellom kirke og hjem er invitasjonsbrevet til dåp og dåpssamtale det er derfor viktig at dette brevet er innbydende og gir et positivt inntrykk. Vi vil allerede der presentere trosopplæringsplanen vår slik at foreldre/foresatte vet hva de kan forvente av hjelp og samarbeid fra kirken sin om de tar valget om å døpe barnet sitt. Dåpssamtalen er et viktig ledd mellom kirke og hjem. Vi ønsker å ha en god mal for denne samtalen slik at dåpsforeldre får samme informasjon uavhengig av hvem som gjennomfører denne samtalen. Det er viktig at vi allerede her bygger gode relasjoner mellom hjemmet og kirken. Det er også viktig at vi informerer godt om trosopplæringsplanen slik at foreldrene kan være godt forberedt på de tiltakene vi har for barnet. Vi ønsker å hjelpe hjemmet til å drive trosopplæring for barnet og til å gjøre det lett for dem å være med på praktiske oppgaver i trosopplæringstiltakene som foregår i kirken. Det er viktig for oss å være bevisste på å ikke la trosopplæringstiltakene bli et ekstra stressmoment i en ellers så stresset hverdag. Dette vil vi gjøre ved å: Aktivt ta kontakt med foreldre for å få dem med på de forskjellige tiltakene,

17 Ha en egen database over foreldre i de forskjellige årskullene som ønsker å være med på praktiske oppgaver Være tidlig ute med innbydelser slik at foreldrene kan planlegge tiltakene inn i kalenderen sin Ha evaluering blant foreldre hvor de også blir spurt om de vil være med til neste år Flittig å bruke video og foto på tiltakene slik at deltakerne kan få med seg en dvd fra breddetiltaket å se på hjemme. Som et minne men også som en videreføring av trosopplæring i hjemmet Ha et bredt spekter i materiell som gis ut ved de forskjellige aktivitetene som bøker, musikk og filmer.

18 2. Barn og unges medvirkning Vi tror at det er viktig at barn og unge får mulighet til å prege menighetens arbeid, både det kontinuerlige og bredde -tiltakene. Her ligger også en stor ressurs da barn og unge sitter med en kompetanse på hva som treffer aldersgruppen når det gjelder aktiviteter og trosspørsmål. Aktiv medvirkning vil også gi dem grunnlag for rekruttere nye deltakere gjennom sitt nettverk. Det er viktig å ha et systematisk opplegg for å følge opp barn og unge som ledere, og til disippelgjøring. Vi ønsker å ha et slikt systematisk opplegg for barn og ungdom fra de er 10 år. Vi har i alle år praktisert klokkertjeneste i gudstjenesten for ungdommene våre, samtidig har vi nå en utfordring når det gjelder nyrekruttering. Gjennom å medvirke får barn og unge eierforhold til gudstjenesten og kan da også være med å bidra med sine innspill til form og innhold. Gjennom evaluering blant ungdommene kommer det frem at de som har klokkertjeneste får mer igjen av gudstjenestedeltakelsen enn de som ikke har hatt oppgaver i gudstjenesten. Det er viktig at de som har klokkertjeneste blir trygge i oppgavene de får, og vi har derfor voksne klokker-sjefer som har dette som sin tjeneste å ta vare på og følge opp ungdommene som er klokkere. Vi ser også for oss en bredere involvering av barn og unge som ministranter, forsangere, soloinnslag, band og lignende. Vi ønsker at barn og unge er med og evaluerer både kontinuerlige og breddetiltak. Vi ønsker hele tiden å sjekke ut hva barn og unge synes om opplegget, men også hva de faktisk har lært! Dette er viktig for å få frem hva barn og unge synes om de forskjellige tiltakene men også for å sjekke ut om de lærer og erfarer mer om troen sin. Dette vil vi gjøre ved å: Være med i ledertreningskonseptet: follow me

19 Utfordre ungdommer til å være med som ledere Arrangere ledersamlinger en gang i måneden, og ha våre ledere med på fellessamlingene til follow me nettverket Gi ungdommene praksisplass i menighetens arbeid Gi dem personlig oppfølging gjennom medarbeidersamtaler. Fortsette med klokkertjenesten for ungdom, samt inkludere de yngre også til å ha mer aktivt tjeneste i gudstjenesten. Aktivt å evaluere tiltak gjennom formelle og uformelle tiltak som for eks. spørreskjema eller i samtale med stab. Bruker video som virkemiddel til å evaluere ved å intervjue konfirmanter eller dåpsskolebarn over hvilke forventninger de har (i starten av et opplegg) og hva de faktisk har lært (ved oppleggets avslutning). Bruke filmsnutter med slike evalueringsintervjuer aktivt i undervisningsopplegget. Vi ønsker å oppmuntre barn og unge til delta aktivt i vårt eget ungdomsråd ved å gi rådet mandat til selv å bestemme over mye av det som skjer for deres aldersgruppe. De skal også bli oppfordret til å engasjere seg i Ungdomstinget på bispedømmeplan, og til å finne kandidat som kan representere ungdommene i vårt eget menighetsråd.

20 3. Inkludering og tilrettelegging Vi ønsker at det skal være lav terskel for å gi beskjed om tilrettelegging. Vardeneset menighet ønsker å legge til rette for at alle, uavhengig av livssituasjon, personlighet og funksjonsevne, skal oppleve seg inkludert i trosopplæringen. Et eksempel: Vi velger bevisst å oppfordre alle fjorårets konfirmanter til å være ledere, og ikke bare de som er de tilsynelatende «perfekte» lederemnene som gjør alt rett og oppfører seg slik vi vil. Det er vår oppgave som ledere å veilede dem, hjelpe dem alle til å finne sine gaver, og lære dem opp til å bli flinke ledere. Vi ser på det som viktig å ha ledere med ulike personligheter også, da de har evne til å møte ulike mennesker. Vi ønsker å ha et nært samarbeid med barnehager, skoler og helsestasjon for å lettere samhandle om felles utfordringer i lokalmiljøet. Det skal tilstrebes å bruke ulike læremåter og pedagogisk opplegg slik at det legges til rette for at alle, uansett personlighet, alder eller funksjonsevne, har en mulighet til å tilegne seg kunnskap og til å uttrykke sin tro i trosopplæringstiltakene og tilhørende gudstjenester. Et eksempel: Bruk av bønnevandring i gudstjenester tilrettelagt for barn, som er laget spesielt for målgruppa. Dette vil vi gjøre ved å: Være bevisste på å gå ut med informasjon om mulig tilrettelegging i alle invitasjoner og info-materiell. Dette vil både innebære å lage egne tilpassede opplegg der det er nødvendig og å gi mulighet for økonomisk støtte på de tiltakene som koster noe.

21 I de tilfeller hvor det blir gitt beskjed om at det er behov for tilrettelegging skal disse bli fulgt opp på en god måte og gjennom dialog med hjemmet finne ut hvilket opplegg det bør legges opp til. Vi vil også be om samtykke til å snakke med faglige instanser/barnehage/skole for best mulig å kunne møte den enkelte. Vi er opptatte av å jobbe godt sammen på tvers av fagkunnskaper i stab. Dette er spesielt viktig når en skal jobbe frem gode alternativ til barn og unge som trenger spesielt tilpasset opplegg. Det er diakonen som har hovedansvaret for oppfølgingen av barn og unge med spesielle behov, men det er viktig at de blir integrerte med resten av gruppen og ikke blir et eget tiltak. Det er derfor viktig med nært samarbeid mellom diakon og den som har ansvar for de enkelte tiltak. Være bevisste på å legge til rette for at alle får likest mulig mat/snacks på tross av ulike mat-allerier/-intoleranser. Dette gjelder også kirkekaffen.

22 4. Gudstjeneste Gudstjenester hvor trosopplæringstiltakene deltar i er et viktig møte mellom hjem og kirke. Det er viktig at både språk, liturgi og musikk imøtekommer og appellerer til barn og unge med deres familier. Vi ønsker at alle skal få en opplevelse over å høre til i menighetens fellesskap, at de er inkludert og likestilt i det vi som samles for Guds ansikt. Vardeneset menighet har en liturgi som er utformet med tanke på både barnas og de voksnes deltakelse, og ønsker å holde på og videreutvikle dette preget. Det er viktig å ha et godt samarbeid med skoler og barnehager om gudstjenester i høytidene. På denne måten kan barn og unge få lære mer om både gudstjenesten og høytidene. Dette vil vi gjøre ved å: Involvere barn, unge og ledere i utførelsen av gudstjenestene. I tillegg til de forordnede gudstjenestene ønsker vi å ha egne gudstjenester for barnehager og skoler. Vardeneset har en tradisjon med ungdomsklokkere og ønsker å videreføre dette med særlig tanke på konfirmantene som kommer på de ordinære gudstjenestene. Vi ønsker at ca halvparten av tiltakene skal delta i en gudstjeneste. Alle tiltakene skal ha elementer fra Gudstjenesten som en del av undervisningsopplegget.

23 5. Diakoni Et diakonalt perspektiv Vi vil at det diakonale perspektivet skal ha plass i de ulike breddetiltakene i Vardeneset. Vi skal ta vare på hverandre og ha et fellesskap som oppleves trygt og godt for alle barn og voksne. Det kristne menneskesynet skal gjennomsyre hele trosopplæringsarbeidet vårt både gjennom undervisning og handling. Raushet, omsorg for den enkelte (hver med sine forskjelligheter) og romslighet for å lære og å utvikle seg som menneske, er verdier som står sterkt i vår menighets tradisjon. Dette ønsker vi også skal prege all trosopplæring. Vi ser på trosopplæringsplanen som en forlenget del av diakoniplanen. Der står det mer om hva vi tenker rundt diakoni. Dette vil vi gjøre ved å: Velge tekster og tematikk som har fokus på nestekjærlighet og inkluderende fellesskap. La barn og unge bli sett og møtt med respekt. Gi barn og unge hjelp til å leve i relasjon til Gud, andre mennesker og skaperverket. Gi hjelp til livsmestring, både forebyggende og når vanskeligheter oppstår. Møte barn og unge med omsorg. La barn og unge selv få mulighet til å vise omsorg. Tilby konkret hjelp til barn og unge i vanskelige situasjoner. Lage gode møteplasser for foreldrene til barna, med særlig vekt på foreldrene til de yngste og opp til og med konfirmasjonsalder.

24 I noen tiltak vil vi at de diakonale perspektivene skal ha en særlig plass i undervisningen: 0-1år: Babysang: Fokus på relasjonsbygging, inkluderende fellesskap og nestekjærlighet 2 år: Krøllesamling og gudstjeneste tilrettelagt for små barn med utdeling av 2-års bok: Fokus på nestekjærlighet og skaperverket 9 år: Misjonsdag: Fokus på nestekjærlighet og kampen for rettferdighet 12 år: You Rock: Fokus på livsmestring, det kristne menneskesynet og nestekjærlighet 14-15år: Konfirmasjonstiden: Fokus på Inkluderende fellesskap, sorg (livsmestring) og kampen for rettferdighet (fasteaksjonen)

25 6. Misjon I misjonsbefalingen i Matt 28, får vi som er Jesu etterfølgere et tydelig oppdrag i å gjøre alle folkeslag til disipler, døpe dem og lære dem å holde det som er befalt oss. Vi ønsker gjennom trosopplæringsarbeidet vårt å være misjonærer for barn og unge på Vardeneset og lære dem selv opp til å dele budskapet om Jesus videre, både lokalt og globalt. Å gjøre disipler vil si å hjelpe barn og unge i trosopplæringen vår til å ha en levende kristustro som gir et inkluderende sinn. Vi tror at vi som menighet er kalt til å forkynne det gode budskap gjennom ord og handling både på Vardeneset og utover Vardeneset. Å elske Gud og sin neste er hovedbudskapet til Jesus og det er viktig at dette er noe barna får lære i undervisning og gjennom praktiske gjøremål i de forskjellige breddetiltakene. Dette vil vi gjøre ved å: Utvide forståelsen av misjon og disippelskap i undervisningen Ha fokus på og engasjere seg i menighetens misjonsprosjekt. Gi dem nærkontakt med misjonsarbeidet gjennom bilder, film og besøk av/til misjonærer. Skype med misjonærer eller lokale arbeidere Ha tett samarbeid med NMSU Ha misjonsbefalingene som kjernetekst på flere av trospplæringstiltakene. Lære barn og unge viktigheten og gleden ved å gi av både tid og penger.

26 7. Musikk og kultur Musikken og andre kunstuttrykk har flere funksjoner inn i trosopplæringen: En estetisk dimensjon: Musikk og kunst har en egenverdi som formidler Guds storhet og skaperverk. Kirken forstår kunst og kreativitet som en del av forvalteransvaret (se Plan for kirkemusikk s. 8). Musikk og andre kunstuttrykk er et helt spesielt språk både for den som formidler og den som er mottaker. Musikk og kultur kan derfor på en spesiell måte åpne opp for et møte med det hellige, for nye dimensjoner i tro og verdensbilde og være en hjelp til å uttrykke det uutsigelige. En sosial dimensjon: Musikk og kultur er felleskapsbyggende og en viktig identitetsmarkør. Det er viktig å tenke igjennom hva musikken (og andre kunstuttrykk) vi bruker i trosopplæringen sier om kirken og den kristne tro. Det bør være en målsetting både å skape gjenkjennelse og bekreftelse, men også å gi nye og annerledes opplevelser og impulser som kan utfordre oss. En pedagogisk funksjon: Musikk og kultur er redskaper i trosopplæringen vi lærer med alle våre sanser. Sanger og salmer er teologi på vers! Altertavle og kirkerommets symbolikk, dans og drama i forkynnelsen er andre eksempler her. Kunstuttrykkene vi bruker i trosopplæringen bør speile tanken om bredde og kvalitet som vi finner i Plan for kirkemusikk. Barn og unge bør både bli kjent med kirkens kulturarv og samtidens uttrykk. Barn og unge er både mottakere, deltakere og formidlere av ulike kunstuttrykk. Eksempler: lytte til musikk, oppleve altertavlen vår (som er en billedvev av Else Marie Jakobsen), synge og danse, dramatisere bibelfortellinger

27 Dette vil vi gjøre ved å: Babysang for barn i alderen 0-1 år. Sang og musikk hvor den sosiale dimensjonen er i fokus. Barnekor for barn fra 1.klasse og oppover. Barnekoret er et kontinuerlig tiltak hvor barna lærer kristen tro og praksis gjennom sangtekster og gudstjenestedeltakelse. Sanggruppe for konfirmanter. Fokus på et inkluderende sangvalg fra ungdommens egen hverdag, men en gruppe som også er med som forsangere på leirer, ungdomsmøter og gudstjenester. Lovsangsteam for ungdom. Spiller hovedsakelig på de egne ungdomstiltakene som Laget og MUV, leirer, nyttårsfesten, men vi ønsker også at disse bandene er med på gudstjenester hvor ungdommer er spesielt invitert. Helhetlig tenkning rundt sang- og salmevalg slik at barn og unge kjenner igjen sanger og salmer fra trosopplæringstiltakene på gudstjenestene. Eksempelvis brukes samme salmer på konfirmantpresentasjonen som på selve konfirmasjonsdagen. Det er ønskelig å lage tilsvarende sang/salmekanon for de andre aldersgruppene. Øve på gudstjenesteliturgi og salmer på de tiltakene som munner ut i en gudstjeneste. La barna bli kjent med kirkeorgelet som tradisjonelt sett er et viktig instrument i kirkemusikken. Eks. orgelsafari under trosopplæringsttiltak (Tårnagenter), presentere orgel og orgelmusikk på familiegudstjenestene, gjerne i samspill med barn og unge, legge til rette for at barna selv kan prøve å spille og evt. få orgelundervisning og ha forestillinger og konserter med orgelmusikk som er rettet mot barn. Bruke dramatisering i forkynnelsen på familiegudstjenester som taler til flere sanser og oppmuntrer til aktiv deltakelse.

28 8. Frivillig medarbeiderskap Det store trosopplæringsarbeidet vårt kan kun nå sitt fulle potensiale ved å få til et dynamisk samarbeid mellom menighet og stab. Det er blitt en stor velsignelse, men også en stor utfordring for DNK, at staben blir større og har flere lønnede arbeidere. Begrepet frivillig medarbeider insinuerer ofte at det er stab som egentlig skal gjøre arbeidet som drives i kirka, men at menighetsmedlemmer kan hjelpe til dersom stab ikke strekker til. Vi må prøve å snu forståelsen av arbeiderne i menigheten til at det er menigheten som er arbeiderne og at stab er til for å støtte og hjelpe. På den måten tror vi at alle kan få utnytte sine gaver og sitt engasjement på en best mulig måte. Hvis en menighets arbeid kun drives av stab, vil en ikke kunne gjennomføre de fleste tiltak som ligger i de forskjellige lagene i det dynamiske trosoppæringshjulet. Vi ønsker derfor å bygge opp trosopplæringsarbeidet med et godt samarbeid mellom menighetens arbeidere og stab. Dette vil vi gjøre ved å: Få frem mangfoldet blant de frivillige (alder, kompetanse, kjønn og interesser) La stab ha ansvar for kontinuitet, oppfølging og videreutvikling. Gi frivillige fullt ansvar/mandat i planleggingen og gjennomføringen på de enkelte breddetiltakene. Stab arrangerer årlige medarbeiderfest og nettverkssamlinger (for prosjektledere) til inspirasjon og informasjon. Stab har ansvar for systematisk oppfølging av de frivillige ved å ha klare lister over hvem i stab som skal følge opp hvilken arbeider. Hver arbeider skal bli kontaktet av stab minst én gang i året evt. i en medarbeidersamtale for å gi arbeideren mulighet til å komme med innspill som omhandler arbeidet.

29 Det skal jobbes frem tydelige arbeidsoppgaver i det enkelte arbeidet/tiltakene og gis konkrete forespørsler ang involvering av medarbeidere. Utvidet trosopplæringsteam skal jobbe frem et prosessdokument hvor det går tydelig frem med både ansvarsforhold og arbeidsoppgaver i det enkelte tiltak. Både stab og menighetens arbeidere prøver å rekruttere frivillige blant foreldre (som vanligvis ikke går i kirken) på breddetiltak.

30 9. Samarbeid med barne- og ungdomsorganisasjoner Samarbeid mellom de forskjellige ungdomsorganisasjonene er en stor styrke for menigheten. Disse er viktige inspirasjonskilder og kan være med å styrke ungdomsarbeidet vårt. Vi tenker også det er viktig å samarbeide med andre menigheter som det faller naturlig å samarbeide med. Dette vil vi gjøre ved å: Vi deler både barne- og ungdomsskoler med Tasta menighet så et samarbeid mellom våre menigheter er særlig ønskelig for ungdommene som er år. Vi tror at det er avgjørende at dette samarbeidet fungerer godt for å få til et vel fungerende ungdomsarbeid for ungdommene i Tasta og Vardeneset bydel! Vi har også vår ungdomsklubb som Laget og har i den forbindelse et godt samarbeid med Lagskonsulenten her i Stavanger. Vi ønsker i videre arbeid å samarbeide tettere på NMSU, særlig ang misjonsprosjektet vårt. Vi har også her allerede vært i tett kontakt for å finne felles filmprosjekter som kan være til bruk for begge parter. Vardeneset menighet har vært med i utviklingen av ungdomslederkonseptet follow me som nå er blitt en egen organisasjon. Samarbeidet mellom vår menighet og organisasjonen vil være tett. Vi er som menighet representert i styret til follow me og vil på den måten ha påvirkning i organisasjonen og har også valgt å bruke både tid og andre ressurser på dette samarbeidet.

31 10. Tverrfaglig samarbeid Å få til et samarbeid mellom de ulike fagpersonene i stab og mellom de ulike frivillige medarbeidernes faglige kompetanse gir oss helt unike muligheter. Det er viktig å få frem de ulike kompetansene som finnes i menigheten vår på den måten kan vi berike hverandre og skape et godt klima for alle. Dette vil vi gjøre ved å: Trosopplæringshjulet (se mer om det dynamiske trosopplæringshjulet under organisering) brukes aktivt ved langsiktig planlegging i stab. I dette hjulet er det synlig at alle fagpersoner har en plass i trosopplæringen og at det er viktig at alle er med. Samspill mellom prest, programprodusent, diakon og kateket gir for eks. gode innspill i aktiviteter med tanke på god teologi, tekniske hjelpemidler, hensiktsmessig undervisning og arbeidet med å få alle med. Om staben klarer å lære seg å jobbe sammen og bruke hverandres kompetanse vil dette vise igjen i aktivitetene våre i form av høy kvalitet på tiltakene. Få frem fagkompetansen til de frivillige på samme måte! Stab har flere fagområder som kan brukes de frivillige ha enda flere. Trekke inn folk med kompetanse på fagområder som staben ikke besitter. Dette vil gjøre oss enda sterkere og gi oss enda bedre kvalitet på tiltakene våre.

32 11. Kommunikasjonsarbeid Det er viktig å ha gode strukturer for å formidle informasjon. Det handler om at de som koordinerer og drifter trosopplæringen kommuniserer godt med barn og unge, foreldre, og ulike samarbeidspartnere lokalt. Det handler også om god informasjonsflyt mellom medarbeidere i trosopplæringen. Vi ser at det i tillegg til å bruke utsendelse av diverse brosjyrer og brev i posten så er det viktig å holde seg oppdaterte på nettsider og i sosiale medier som facebook (særlig når det gjelder arbeidet blant ungdom!). Dette er veldig tidkrevende med viktig. Dette vil vi gjøre ved å: All informasjon om trosopplæring skal ha et preg som skaper gjenkjennelse. Det er utarbeidet en egen trosopplæringsprofil i Stavanger som vi tar i bruk til brevutsendelser, plakater, overisktsbrosjyrer osv. Logoen og elementene fra profilen skal brukes aktivt i all trosopplæringstiltak. Ha egen folder med alle trosopplæringstiltakene Ha gruppe på facebook for menigheten og egne grupper for ungdommene