Desember 2007 Kyrkjeliv nr. 5 Årg. 43

Transkript

1 Kyrkjeliv :27 Side 1 Desember 2007 Kyrkjeliv nr. 5 Årg. 43 ZÄxwxÄ z }âä4 I langt innpå 20 år har Harald Klevgård vært kirketjener i Tisleidalen. Enda en julaften skal han tenne lysene på alteret i sin hjembygds kirke. Neste år er det 50 år siden kapellet i Tisleidalen ble vigslet, og det skal naturligvis markeres. (Foto Terje Eklund) Av innholdet: Sokneprest Jostein Enger i Tid for ettertanke Prost Georg E. Johnson om englenes betydning Nord-aurdøler tror på engler Møte med Anna Kari og Asbjørn Kvitrud Anna Berglid om sin barndoms jul Nye rådsmedlemmer i Tingnes Frivillige hjelpere påskjønt Sisteside-intervju med Åge Fleskheller

2 Kyrkjeliv :27 Side 2 Nord-Aurdal prestegjeld Kirkekontoret i Rådhuset, Fagernes: Postboks 143, 2901 Fagernes. Kontortid tirsdag fredag Kirkeverge/daglig leder Bjørn Haugen tlf , mobil E-post: bjorn.haugen@nord-aurdal.kommune.no Ellers etter avtale. Saksbehandler Dennis Økland, tlf Fax , mobil E-post: dennis.okland@nord-aurdal.kommune.no Kontorfullmektig Line Frydenlund, tlf E-post: line.frydenlund@nord-aurdal kommune.no Prester: Prost Georg Espolin Johnson, kontor , mobil E-post: georg.espolin.johnson@nord-aurdal. kommune.no Sokneprest Jostein Enger, kontor , mobil E-post: jostein.enger@nord-aurdal.kommune.no Prostiprest Eli Vatn, mobil E-post: elivatn@start.no Prostiprest Tordis Ødegaard, mobil Prestevikar Terje Eklund, tlf , mobil: E-post: terje.eklund@n2u.no Mandag er fridagen til prestene. Organister: Kantor Monica Korsli Solberg, kontor , mobil (Aurdal, Tingnes og Strand). Kåre Madslangrud (Skrautvål, Ulnes og Tisleidalen), tlf Kontortid: Prost og sokneprest onsdag og fredag 10 12, kantor onsdag Kirkegårdsarbeidere: Arve Bakke. Priv.tlf: , Mobiltlf Tor Hermann Lie. Priv. tlf Mobiltlf Menighetsrådsledere: Aurdal: Arne Tønsager, 2910 Aurdal. Tlf Tingnes: Hans Enger, 2900 Fagernes. Tlf Skrautvål: Jan Arne Sebuødegård, 2917 Skrautvål. Tlf Tisleidalen: Kjell Ove Halvorsen, 2923 Tisleidalen. Tlf Svenes: Svein Olav Grøndahl Strand, 2900 Fagernes, Tlf Ulnes: Terje Eklund, 2918 Ulnes. Tlf Leder av Kirkelig fellesråd: Anne Grete Odden, 2900 Fagernes, tlf Engelen Guds sendebud Engler er in som aldri før. Men hva slags engler? Husker du bildet over barnesenga av engelen som vokter det vesle barnet på kanten av stupet? Dagens engler nøyer seg ikke med å passe på de hjelper deg også til et lykkeligere liv! En ressurs og en støtte i alle aspekter av tilværelsen, sier Märtha om englene: Kom i kontakt med dine egne engler og bruk dem i dagliglivet. Skytsengler, gode hjelpere i prosjekt lykke. Hadde det bare vært så vel! Dessverre er ikke livet bestandig like rosenrødt. Enhver historie om englevakt framkaller bare sorg og bitterhet hos alle det gikk galt med. Ulykker spør ikke om tro eller stand de rammer tilfeldig. Hva skal vi da med engler? I Wikipedia (leksikon) står det om englene: En engel er et overnaturlig, ofte bevinget åndevesen som er beskrevet i flere religioner. I jødisk, kristen, islamsk og parsisk tradisjon er englene Guds tjenere og budbringere og viser seg for menneskene gjennom åpenbaringer. Både det hebraiske ordet mal akh og det greske ordet angelos betyr «sendebud». Når det i Bibelen snakkes om sendebud fra åndeverdenen, blir disse ordene oversatt med «engel». En engel er ikke et personlig redskap til lykkelig liv. Engler kommer med budskap fra Gud. Ofte overraskende budskap. Gjerne budskap stikk i strid med egne forventninger til livet (jfr. Maria). Allikevel budskap gitt i kjærlighet og godhet. Evangelium betyr Godt Budskap. Og det kristne evangeliet begynner med det beste budskapet av alle: Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Engler er in som aldri før. Nå i adventstida pynter jeg stua med flere titalls engler. Fra esken dukker de opp smilende og glade. For å spre glede i dagliglivet ja. Men først og fremst for å lovprise Gud og synge: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i!» Jostein Enger 2 KYRKJELIV I NORD-AURDAL

3 Kyrkjeliv :27 Side 3 50-årsjubilanter i Ulnes Til gudstjenesten i Ulnes på botsog bededag var 50-årskonfirmantene i Svenes og Ulnes sokn spesielt inviterte. Søndag 6. oktober 1957 ble i alt 39 ungdommer konfirmert av kallskapellan Andreas Eidsaa. Siden den gang har seks gått bort. Ulnes sokneråd inviterte jubilantene til messe med derpå følgende samvær på Ulnes skole, hvor det ble servert rømmegrøt og spekemat, kaffe og kaker. Tolv takket ja til innbydelsen og fikk en trivelig dag og et hyggelig gjensyn. Tolv av 50-årskonfirmantene fra Ulnes og Svenes som var med på jubileumsgudstjenesten. Første rekke fra venstre: Anne Heggemoen Rogndokken, Eli Grøtting Svendsen, Astrid Brenna Grøtting, Torlaug Øen Wårum, Odd Nyhagen. Andre rekke: Gerd Strand, Ingar Lyseng, Solveig Hippe Ristebråten, Oddvar Holden, Solveig Fodnes Olsen, Bjørn Sørumshaugen, Arne Rogndokken og forrettende prest Terje Eklund. (Foto Dennis Økland) Kjente navn til inspirasjonsuke i Tingnes kirke - Vi håper at inspirasjonsdagene i Tingnes kirke første uken i april neste år skal være en vitamin-innsprøytning for menighetene i Nord-Aurdal og Valdres, og vi ønsker spesielt å nå aldergruppen år, sier prost Georg E. Johnson. Han er mannen som har klekket ut idèen om en møteserie på Fagernes for å inspirere til et levende kristent engasjement i regionen vår. Det er flere kjente navn som har takket ja til å være foredragsholdere. Blant dem er prestene og forfatterne Karsten Isachsen og Per Arne Dahl og Hamarbiskop Solveig Fiske. Karsten Isachsen kommer tirsdag 1. april og skal ta utgangspunkt i spørsmålet "Hva tror du på" og vårt forhold til Gud og Jesus. Onsdag 2. april skal Per Arne Dahl i ilden, og den røde tråd er "Er kristne mennesker bedre enn andre? Tema for torsdag 3. april er "Når det røyner på". Innleder her er prost Johnson. Fredag 4. april er det biskop Solveig Fiske sin tur. Hun skal innlede til paneldebatt over spørsmålene: "Tar kirken medlemmene sine på alvor - og tar medlemmene kirken sin på alvor? Lørdag 5. april rettes søkelyset på ungdom, og inspirasjonsdagene avsluttes med gudstjeneste med fokus på nettopp gudstjeneste og fellesskap. Ansvarlig redaktør: Terje Eklund, Hilmebøl, 2918 Ulnes, tlf mobil , e-post adr. terje.eklund@n2u.no Redaksjonsmedlemmer: Olav Robøle Eigil Steinsfjord Postgirokonto: Bankkonto: Opplag 3000 Trykt i Valdres Trykkeri 2900 Fagernes Kasserer: Torlaug Øen Wårum, 2918 Ulnes Utgiver: Menighetsrådene i Nord-Aurdal KYRKJELIV I NORD-AURDAL 3

4 Kyrkjeliv :27 Side 4 Prost Georg E. Johnson mener engle - Englene er himmelske vesen, og er ikke av kjøtt og blod Julen rykker stadig nærmere og de siste dagene kan synes travle for noen og enhver. Julemat, julebakst, julepynt, julevask, juleavslutninger og julegaver står på programmet for de fleste av oss. Bare det å vite hvor man skal hente penger til julegaver kan være en utfordring for enkelte, mens andre ikke aner hva man skal gi til den som har alt. Men, hvem har vel alt; og hva er alt? Er tradisjonene alt eller bare rammen; og hva er så innholdet? Hver og en får svare for seg selv og sitt, men har den enkelte virkelig alt? Rundt oss ser vi at åndeligheten søkes av alle typer mennesker; kanskje som uttrykk for at man allikevel ikke har alt. Debatten og søken stilner ikke akkurat når prinsesser drar englene inn i sin egen skole. Derfor forsøkte en travel skribent å få fatt i en minst like travel Valdres-prost Georg E. Johnson for å nøste litt opp i engle-mysteriet. Guds sendebud Prosten gir uttrykk for at han gleder seg til å svare på spørsmål om engler og menneskers søken etter åndelighet. Og hva er vel mer naturlig enn å spørre om hvem englene egentlig er? - Englene er himmelske vesen, og er ikke av kjøtt og blod. De er Guds sendebud, svarer en krystallklar prost. Johnson medgir at englene i seg selv ikke har noen hovedinteresse, men at det er deres budskap som er interessant for menneskene. Johnson medgir at han er opplært i en tro på skytsengler ikke 4 ROAR MOEN minst i form av barnesalmen Nå lukker solen seg mitt øye der en av linjene lyder din engel meg bevare. Gud har omsorg for englene og englene for oss slik prosten tenker seg. Men, hva er egentlig englenes oppgave? Kommer med gledesbudskap Prost Johnson peker på det allerede i sin innledning om hvem englene er når han sier de er Guds sendebud. Men, hvilke budskap kommer de med? - Englene kommer med gledesbudskap, sier Johnson som refererer til de få gangene englene er beskrevet i det nye testamentet. Han presiserer flere ganger i samtalen at englene vender seg mot Gud og viser vei mot Ham. Det er når vi fokuserer på engelens budskap mot Gud at engelen får en interesse; som veiviser til Gud. Den undrende skribenten kan ikke la være å stille spørsmål om likhetstegn mellom engler og Den Hellige Ånd. Det finnes absolutt likheter mellom Ånden og englene. Englene gjør ikke Åndens jobb, men kan være en god hjelper til Åndens virke og en veiviser til Gud. De kan ikke sees, men både Åndens og englenes gudsnærvær kan kjennes. En konkretisering av Gud - Er det mange som gir uttrykk for å ha sett engler? - Ja, det er en god del som gir uttrykk for dette, og jeg setter ikke noe spørsmålstegn ved det. Det folk har opplevd har de opplevd. Men, normalen er kun erfaring av det budskap engler kommer med. - Har du selv sett engler, da? - Nei, jeg har ikke sett engler, men i likhet med mange av folks oppfatninger av engler har jeg kjent et sterkt gudsnærvær som i skytsengelen. Det er ofte når mennesker blir satt på prøve at de snakker om en skytsengel enten som en del av kristen tro eller som en høyere makt. Begrepet og uttrykket englevakt henviser jo nettopp til skytsengelen som passer på oss, medgir Johnson. Med engler som en del av mediedebatten denne høsten kunne det tenkes at Herrens engler også har fått et oppsving som samtaleemne mellom prosten og mennesker. Tar folk ofte opp engler som tema nå om dagen, spør jeg. - Ja, det gjør de, men ikke i samme grad som i mediene riktig nok. - Men, er det da noen likheter KYRKJELIV I NORD-AURDAL

5 Kyrkjeliv :27 Side 5 mener engler er en veiviser til Gud n, - Englene er himmelske vesen, og er ikke av kjøtt og blod. De er Gud sendebud, sier prost Georg E. Johnson, som her er fotografert ved en av dåpsenglene i Ulneskyrkja. (Foto Terje Eklund) mellom prinsesse Märthas engler og de engler bibelen omtaler? Johnson er ikke tvil på likhetene mellom dem når det gjelder funksjonen som sendebud og karakteren som skytsengel. - Men, Herrens engler er jo først og fremst en konkretisering av Gud og peker på Ham. Det er den største forskjellen. Johnson sier derfor at det også er hans oppgave å peke mot Jesus; akkurat den samme oppgaven som englene har. Det er Jesus man tror på og ikke englene i seg selv. Englene er som jeg har sagt kun en konkretisering av Gud. Folk er på søk Georg E. Johnson er usikker på om det er en åndelig vekkelse vi nå ser, men han erfarer at folk nå er mer åpne for og på søken etter en åndelig dimensjon. - Her har vi som kirke en kjempeutfordring. Vår oppgave er å peke på Jesus og vise hvor engelene kommer fra som svar på den åndelige dimensjonen folk søker, sier prosten før han haster videre. Jeg blir sittende igjen i bilen min og reflektere over den samtalen vi nettopp har hatt. Julen er for de fleste av oss en hyggelig tid der familier samles, venner møtes, juletradisjonene holdes i hevd og vi kan ta en velfortjent pause fra forberedelsene. Men, julen er jo kanskje englenes høytid i tradisjon; både i salmer og pynt. Er Herrens engler kun knyttet til tradisjon eller de noe mer for folk flest? I salmen Glade jul som vi så gjerne synger lyder jo strofen engler daler ned i skjul. Det forteller oss at det kanskje ikke alltid er like lett å se englene og deres budskap som på Betlehemsmarkene lød: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren (Luk 2, 11). KYRKJELIV I NORD-AURDAL 5

6 Kyrkjeliv :27 Side 6 Engler Guds gode budbringere til oss mennesker 6 OLAV ROBØLE, EIGIL STEINS- FJORD og TERJE EKLUND Julen står for døren og snart skal juleevangeliet lyde rundt om i våre kirker, hvor Lukas beretter om Herrens engel som kommer med bud til gjeterne om at det er født en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. I senere tid har det vært mye stoff i media om nettopp engler, blant annet har prinsesse Märtha Louis skapt diskusjon rundt sin engleskole. Kyrkjeliv har spurt et knippe nord-aurdøler om deres forhold til engler. Her er svarene vi fikk. Hilde Frydenlund Rabben, Fagernes: - I og med at jeg tror på det kristne budskap, tror jeg også at engler finnes. Jeg forestiller meg at de er noen gode skapninger som er budbringere mellom Gud og oss mennesker. Det er mye mer mellom himmel og jord enn vi fatter, og jeg velger å tro at det er en høyere makt som styrer det hele. Henning Andersen, Aurdal: - Jeg har i grunnen alltid hatt et forhold til engler. Som liten fikk jeg et fint bilde med engler av besteforeldrene mine, og det hadde jeg over senga mi i mange år. Jeg forbinder engler med noe som er trygt og godt. Tror det er gode krefter rundt oss som vi ikke kan se, men ane. Jeg har ellers møtt mennesker som også kan betegnes som engler på grunn av deres godhet. Karianne Hilmen, Ulnes: - Engler er veldig snille. De tenker på andre. De følger med meg og er med meg, passer på meg. Jo, jeg tror engler finnes. Englene kan også fortelle ting. Det var en engel sendt fra gud som fortalte gjeterne om at Jesusbarnet var født. Jeg har en engel på gardina på rommet mitt. Den holder seg for munnen, som om den sier hysj!, slik at ingen skal vekke meg når jeg sover. Ingar Ranheim, Fagernes: - Nei, englar er eit fenomen eg stiller meg skeptisk til, dei har nok helst vorte til i medvetet åt folk. I høve til trusbegrepet blir dei ein kompliserande faktor. Kirsten Inga Kamrud, Ulnes: - Bestemor misste to smågutar i ei drukningsulykke. Dette tok ho svært hardt, og fyrst då englar kom til henne og fortalde at dei var i god varetekt i himmelen, fekk ho ro. Dette fortalde ho stundom i heimen på så overtydande vis at det vart som fastspikra i minnet. Personlege røynsler er det vel få som har, men historia har i alle fall lært meg at det finst meir mellom himmel og jord enn vi utan vidare kan sanse. Oddrun Hegge, Aurdal: - Mannen min påstår at jeg er gift med en engel, og jeg skal vel ikke nekte for det. Fra spøk til alvor; jeg tror det er noe som er over oss mennesker, en høyere makt som representerer de gode og lyse krefter og som følger med oss. Jeg har ikke noe spesielt forhold til begrepet engler og det er av mindre betydning om de er hvite eller har vinger eller ikke. Marit Håvelsrud, Fagernes: - For meg er englane eit symbol på det snille, gode og trygge. Eg er så fascinert av dei at eg har skaffa meg fleire bøker om temaet. Og jula ville nok vorte stusslegare utan beretningane om dei, slik vi kjenner dei frå songane våre. Det er sjeldan dei openberrar seg, men at dei viste seg for gjætarane på Betlehemsmarkene og fjerna steinen frå grava ved Jerusalem er konkret nok. Også i dag kan ein nok fornemme at englar grip inn KYRKJELIV I NORD-AURDAL

7 Kyrkjeliv :27 Side 7 er Svein Arild Aarø, Skrautvål: - Jeg tror på engler, uten at jeg har sett noen. Det er nok mer mellom himmel og jord enn vi aner. På søndagsskolen hørte vi om engler, og jeg husker vi fikk flotte gullengler klistret inn i boka vår for hvert fremmøte. Jeg tenker ikke så mye på dette med engler i det daglige, men har jo sett det har vært en del skriverier om temaet. Jeg har ellers ikke noe problem med å tro på at det var engelen Gabriel som kom med budskapet om at Jesus var født. Caroline Aaberg, Tisleidalen: - Begrepet engler er ikke noe jeg reflekterer så mye over i hverdagen, men jeg forbinder det helst med godhet. Kanskje var jeg fysisk nær begrepet for et par år siden, da jeg kom til å havne i motsatt kjørebane på en sterkt trafikkert veg. I etterkant er det umulig å forklare hvorfor det endte bra. Men snakkes det ikke om englevakt i slike sammenhenger? Anders Grøndahl, Fodnes: - Jeg ser på engler som budbringere og noe guddommelig. Jo, jeg tror at det eksisterer engler. Men jeg har ikke sett noen. Det kunne vært fint å møte en engel. De er sikkert snille, slik som engelen Gabriel som fortalte hyrdene på Betlehemsmarken at Jesus var født. Tror ikke jeg ville blitt redd om jeg fikk se en engel, men kanskje litt forfjamset. Eva Laila Hilsen, Fagernes: - Jo, jeg har et forhold til engler og har også flere hengende i huset mitt. Da jeg var liten hadde jeg engler over sengen min. Jeg tror på evangeliet om engelen som kom med bud om Jesu fødsel, og jeg tror på engler og at de vil oss noe godt. Nå har jeg aldri sett engler, men jeg har følt nærvær av noen som har hjulpet meg og villet meg det beste. Arne Tønsager, Aurdal: - Som guttunge husker jeg at vi hadde fine glansbilder og andre illustrasjoner av engler. Det var noe fint og godt med disse englene. Jeg forbinder fortsatt engler med noe trygt og positivt. Derfor tror jeg også på skytsengler og at vi mennesker kan ha englevakt i mange av livets situasjoner. Ole Gunnar Fredlund, Lo: - Dette med englar må eg seie eg ikkje har så mykje forhold til. Men eg ser ikkje bort ifrå at eg kan ha hatt englevakt i visse tilfelle utan at eg har tenkt så mykje over det. Kyrkjelege handlingar Døypte Aurdal 29/9 Trym Løvhaug Bjørgo 14/10 Rakel Bergh Finstad 11/11 Henrik Elias Sebjørnsen Svenes 16/9 Sofie Margarete Worth 16/9 Mia Bergsund 21/10 Marte Linnea Berg 21/10 Lars Erik Eggum Ulnes 23/9 Knut Rognaas Holt 23/9 Sander Frøsaker Sørli Skrautvål 22/9 Patrick Svanheld Østgård Tingnes 07/10 Tias Låksrud Vigde Aurdal 29/9 Hilde Marie Bjørgo og Geir Løvhaug Jordfestingar Aurdal 12/10 Oddvar Sundet f Svenes 26/10 Ola Tidemand Svennæs f Tisleidalen 5/10 Tormod Hjalmar Johansen f Skrautvål 21/9 Randi Goflebakke f /10 Kristine Ranheim f Tingnes 12/10 Sigmund Nils Moltubakk f KYRKJELIV I NORD-AURDAL 7

8 Kyrkjeliv :27 Side 8 Anna Kari og Asbjørn Kvitrud på Fagernes: - Vi har erfart at det er makt i de foldede hender OLAV ROBØLE - Eg hadde ein engel her tidlegare i dag, seier Anna Kari Kvitrud. Ho siktar til heimehjelparen som var innom og hjelpte til for at huset skulle bli i presentabel stand og at det fanst rikeleg av godt å traktere med. Når ein har passert 81, er det herleg at nokon har ei handsrekking å by på. Englar av det slaget vi les om i Bibelen har ho mindre konkret å fortelja om, men at dei er der, meiner ho å stundom å fornemme. Helst frå tilfelle som kunne ha bore retteleg gale av stad, men der det er styrt utom faren, av grunnar det er heilt uråd å forklara. Men her heng dei ulike sidene av truslivet tett saman, seier Anna Kari, som meiner å kunne bekrefte orda frå salmen: «Det er makt i de foldede hender». Ikkje på slump Ektemaken, to år eldre Asbjørn, samtykker: - Når vi studerer naturen kring oss om legg merke til kor samstemt alt er, blir det uråd å førestille seg at alt skal ha vorte til på slump. Sjå berre korleis både menneske og dyr er oppbygde og korleis dei fungerer optimalt. Det er naivt å tru at det har vorte slik heilt på slump. Båe er flittige kyrkjegjengarar, så langt dei får det til. Men helsa er ikkje lenger som ho ein gong var, og dette gjer turen tvers gjennom Fagernes lang. Dessutan har Asbjørn eit tilleggsproblem som gjer det tungt å vera med der mykje folk samlast. Høyrsla er sterkt redusert, så til tider er det nesten uråd å få med seg det som blir sagt. Endå verre enn ved ei gudstenest er nok dette når det blir halde eit foredrag, og ein kunne hatt så brennande lyst til å kaste seg inn i diskusjonen etterpå. Både Anna Kari og Asbjørn Kvitrud har hatt sterkt samfunnsengasjement, og så langt tida tillet det vore med i politisk verksemd. At ho har funne sin plass i Høgre og han i Senterpartet kunne ein tru skapte gnissingar i heimen, men dei forsikrar at dette har gått bra. Kanskje heng det saman med at dei båe kjenner seg mest heime på den verdikonservative fløya i rørslene sine. Og då EU-spørsmålet vart diskutert på det heitaste, var det eit ikkje-tema i heimen. Ordentleg dyrlege - Eg er glad for at eg vart ein ordentleg dyrlege, seier Asbjørn, og dermed siktar han til veterinæren av det gamle slaget som stadig var rundt i det store distriktet sitt på husbesøk. Jobben var svært allsidig, frå å oppdaga og sette inn mottiltak når farlege dyresjukdomar var på gang til fødselshjelp. Mellom anna har det vanka keisarsnitt på så å seia alle husdyrslag, gjerne i det sparsame lyset frå ei fjøslykt. Strabasiøst var det, men du og du så meiningsfylt. Eit lam som ga seg til å suge alt medan såret etter fødselsprosessen vart sydd, har fått ein varig plass blant kjære minne. Det skulle òg bli høve til å oppleva mykje av landet i løpet av karrieren, med praksis på Smøla og ytst i Lofoten før mange år vanka i Valle i Setesdal til omsider stillinga som distriktsveterinær i Midtre Valdres dukka opp i 1976, i eit område som nok kunne ha mykje til felles med barndomens Venabygd. Og for ein i denne jobben var tilværet svært så variert. Den som kom på gjesting ved eit akutt-tilfelle i fjøset var den same som laut ha eit vake auga for om epidemiar kunne vera på gang, eller om det fanst teikn til at dyra ikkje vart skjøtta heilt bra. Når det galdt dette siste, kunne mykje som regel ordnast ved å sette seg ned til ein alvorsprat. Og husdyrhaldaren visste at distriktsveterinæren var dyrevernets forlenga arm, dette i seg sjølv kunne sikkert ha ein sterk generalpreventiv effekt. Arbeidet ga kontaktflate Og ho som heime var, fungerte som ulønna sekretær og telefonsvarar. Også dette ga innsikt nok til i sume tilfelle å gje dei råda som kunne gjera underverk, og det ga 8 KYRKJELIV I NORD-AURDAL

9 Kyrkjeliv :27 Side 9 kompetanse nok til å vurdere korleis komande utrykningar burde prioriterast. Men framfor alt, det bidro til raskt å auke kontaktflata. Frå før hadde Anna Kari god ballast frå arbeid i helselag og bygdekvinnelag, og på Fagernes vart det god bruk for det ho hadde å bidra med. Frå heimen sin kunne ho sjå Øvre Nes nærast i fugleperspektiv, og på nært hald fylgje med i den utvik- linga ho fekk å styre med der, ved å bygge opp eldrebustader og aktvitetssenter på eigedomen. Takksemda frå alle dei som vart henta inn til dei regelemessige tysdagstreffa som lenge var eit varemerke, fekk stå som løn nok. Fylgjer ivrig med Dei to fylgjer ivrig med i tida, og så sant dei kjenner seg i form til det, kjem dei arm i arm til samkomer av ymse slag i Fagernes-området. Og ei dagleg forsyning med aviser gjer dei i stand til å fylgje med i kva som føregår på stadene lagnaden før har ført dei til. Men Setesdalsposten slepp dei å abonnere på. Det gjer veterinærkollega Leif Homme, og når han har ei høveleg stor bunke, veit han kor avtakarar er å finne. Ei julehøgtid nærmar seg, og for tradisjonsmedvetne folk er feiringa i den samanhengen noko som høyrer heimen til. Men etter som born og barneborn vel har vorte etablert, kan heime også vera der dei er å finne. Huset på Nesjordet blir nok ståande tomt i juledagane. Anna Kari og Asbjørn Kvitrud på Fagernes er flittige kyrkjegjengarar. Dei to er ikkje i tvil om at det er makt i de foldede hender. (Foto Terje Eklund) KYRKJELIV I NORD-AURDAL 9

10 Kyrkjeliv :27 Side 10 Anna Berglid på Fejordet om barndommens jul på småbruket i Røn - Jeg bærer med meg kjære og gode minner - Du vet, barndommens jul står i et helt spesielt lys. Det er kjære og gode minner jeg fortsatt bærer med meg, og de kommer enda sterkere frem i erindringen jo eldre jeg blir. Vi var ti søsken som vokste opp på et småbruk i Røn, jeg var nest yngst. Vi hadde en trygg og god oppvekst, - ja, en lykkelig barndom. Vi hadde ikke flust av noe slag, men vi sultet aldri og hadde i grunnen det vi trengte, sier 88-årige Anna Berglid (født Dalen) på Fejordet på Fagernes. Her bor hun sammen med sønnen Knut Oddvar i en trivelig enebolig med flott utsyn mot Strandefjorden. Begge har gjennom mange år vært trofaste medlemmer av menigheten. Mange forberedelser Tross sin høye alder er Anna Berglid fortsatt en sprek dame. Hun er krystallklar i tanken og er humørfylt og trivelig. Nystekte vafler, rømme, syltetøy, kaker og kaffe kommer på bordet, og praten går. Også Knut Oddvar vil ha kaffestund sammen med oss. Han har vært bankmann i Kredittkassen/Nordea i en årrekke. For et par år siden gikk han av med AFP og steller nå med hus og hage. Anna forteller at hun ble gift 10 TERJE EKLUND med Ola Berglid fra Røsslend i Rogne i De bygde etter hvert hus i Breiset, før de på begynnelsen av 80-tallet flyttet inn i nytt hus på Fejordet. Ola døde i Det ble et stort savn. - Unger har til alle tider gledet seg til jul. Slik var det også med oss. Vi var med i de fleste av juleforberedelsene som tok til flere uker før julehøytiden skulle ringes inn. Det var så mye som skulle gjøres istand, både hva gjaldt slakting, baking og vasking. Heimelaga gaver måtte òg ordnes. Vi fikk alltid være med å pynte juletreet - og det var stor stas. På treet hengte vi små kurver som vi hadde lagd sjøl. Oppi kurvene la vi gjerne nøtter og rosiner, minnes Anna. Et vakkert minne - Lå det gaver under juletreet? -Ja, det gjorde det. Av mor og far fikk vi klær og sko som de hadde lagd til oss ungene. Det var en like stor og gledelig opplevelse hver eneste jul. Jeg hadde langt hår som jentunge, og da hendte det at det vanket røde silkebånd som jeg kunne ha i håret. Du kan tro jeg var fin! ler Anna. - Har du tatt vare på et eller annet fra barndommens julefeiring? - Jeg har en kopp med skål og asjett i kinesisk porselen som jeg fikk av livkårskjerringa på Ferden, ho Marit. Porselenet er rundt 80 år gammelt og er et kjært og vakkert minne. Det står i glasskapet der borte. Har ikke hatt hjerte til å bruke det, fordi jeg er redd for at det skal bli knust. - Hva spiste dere på julaften? - Det var ribbe og medisterkaker, med riskrem eller moltekrem til dessert. Vi hadde støl på Vaset, og der innpå var det fine moltemyrer. På formiddagen julaften spiste vi lutefisk som far hadde lagd til på gamlemåten, servert med heimekinna smør og lefse. Gudstroen fra bardomsheimen Anna Berglid lyser opp etter som hun forteller fra barndommens jul. Samtidig synes hun det er vemodig at det bare er hun og en eldre søster som nå er tilbake av søskenflokken. - Gikk dere rundt juletreet? -Åjada! - og vi sang alle de gamle og kjære julesangene. Hele familien var svære til å synge. Det var rene koret det. - Hvilken julesalme betyr mest for deg? - Det må være "Jeg er så glad hver julekveld". Den salmen har en slik vakker tekst og melodi og vekker bestandig i meg så mange minner og følelser. - Satt dere ut grøt til nissen? - Nei, nissen hadde vi ikke noe forhold til. Anna Berglid forteller at familien alltid var hjemme på juledagen. - Det var en dag med ro og fred. Og 2. juledag var det gebursdagen til far, så var også familien samlet. - Var dere til kirke i julen? - Nei, det var sjelden messe i Røn KYRKJELIV I NORD-AURDAL

11 Kyrkjeliv :27 Side 11 Anna Berglid har mange og kjære minner fra barndommens jul. Dette kinesiske porselenet fikk hun i tenårene i gave fra en nabokone, og det har fortsatt hedersplass i skapet i stua. (Foto Terje Eklund) i julen. Ellers var mor og far faste kirkegjengere, og vi ungene var ofte med. Gudstroen og barnetroen fikk vi med oss fra barndomsheimen, og den har siden ligget der som et fundament gjennom hele oppveksten og helt frem til idag. Troen gir livsmot Anna Berglid sier hun er glad for hun fikk med seg kristenarven hjemmefra. - Vi roste oss aldri av at vi var såkalt personlig kristne, men troen på Gud og Jesus Kristus har vært urokkelig. Jeg var riktignok voksen og vel så det før jeg gikk til alters. Syntes det var vanskelig. Ikke på grunn av mangel på tro, men heller dette med janteloven. Nattverden er for meg en stor og dyrebar gave. Jeg kunne likevel ønske jeg hadde følte en dypere ro og stillhet, ja, høytid, rundt nattverdbordet. Det går for fort, på løpende bånd. - Når vi ikke er i Tingnes, hører Knut Oddvar og jeg på radioguds- tjenesten. Da har vi sen frokost og lytter til overføringen, og det er ofte mye godt å høre der. - Hva betyr troen for deg? - Den betyr alt den. Det er troen og bønnen som gir livsmot og håp. Troen er til stor hjelp i hverdagen, enten det nå er i sorg eller glede. - Tror du på bønnens makt? - Ja, jeg er blitt bønnhørt flere ganger og jeg tror at Gud hører oss. Jeg har mine daglige bønnestunder, og jeg synes den kontakten er god å ha. Bønn gir styrke og kraft, slutter Anna Berglid, som i over 25 år har vært med i Tingnes kirkeforening. KYRKJELIV I NORD-AURDAL 11

12 Kyrkjeliv :27 Side 12 Nye ansikter gleder seg TERJE EKLUND I oktober var det valg på tre nye medlemmer og to varamedlemmer til Tingnes menighetsråd. Tingnes er eneste menigheten i Nord-Aurdal som for to år siden sa ja til å være med på den nye ordningen hvor halve menighetsrådet velges for to år. Dette for at man skal få mer kontinuitet i rådet, istedet for at man risikere at hele menighetsrådet skiftes ut hvert fjerde år ved at ingen ønsker gjenvalg. De tre nye medlemmene som ble valg og som tiltrer 1. januar 2008, er Svein Ole Lappen, Silje Vadla Ulberg, Leira og Roar Moen, Fagernes. Disse overtar etter Astrid Stokkstad, Anne Brit Gunderhuset og Reidar Bringsaker. Til varamedlemmer ble valgt Sissel Marie Strand, Fagernes og Anne Marit Grøndalen Ingvaldsen, Leira. Stolthet over kristenarven Svein Ole Lappen (60) Leira er til daglig rektor ved Nord-Aurdal ungdomsskole. Han er gift med Anna Merete Brusletten som er rektor på Leira skole. Lappen forteller at det er første gang han skal være medlem av et menighetsråd. - Jeg svarte ja med engang da jeg ble spurt om å stå på lista. Dette skal bli spennende, - ja, jeg gleder meg faktisk til å ta fatt på denne utfordringen. Så får vi håpe at jeg kan være til nytte. - Noe spesielt du brenner for innen kirken? - I og med at jeg jobber på en ungdomsskole, synes jeg det ville vært flott om vi fikk med enda flere ungdommer i kirken, - at enda flere av de unge til å kunne kjenne stolthet over vår kristne arv. Selv om jeg ikke har vært noen flittig kirkegjenger, har trosdimensjonen alltid vært en ballast i livet mitt. Men jeg kommer sikkert til å komme meg oftere til kirke nå når jeg er blitt med i menighetsrådet, sier Svein Ole Lappen. Barn og ungdom Silje Vadla Ulberg (26) er vokst opp i Hjelmeland i Ryfylke, men flyttet til Leira i fjor. Hun jobber som lærer ved Slidre barne- og ungdomsskole. Hun er gift med Stian Ulberg som er undervisningsinspektør på Valdres Folkehøgskule. Silje forteller at hun kom tidlig med i kristent arbeid, hun var både med i skolelaget og i Yngres. Dessuten har hun vært engasjert i KRIK, Kristen Idrettskontakt. 2000/2001 var hun elev ved Valdres Folkehøgskole og var leder av Arken Tensing. - Jeg er veldig glad i å synge og har planer om å bli med i Tingnes kirkekor. - Hvilke tanker gjør du deg om å sitte i et menighetsråd? - Det skal bli spennende - gleder meg! Jeg er opptatt av samarbeid på tvers av de kristne organisasjonene. Ellers vil jeg gjerne at vi retter fokus enda mer på barn og ungdom. Det er utrolig viktig arbeid innen kirken! Lang fartstid allerede Roar Moen (26) Fagernes, jobber som ambulansemedarbeider. Han er ugift og kommer opprinnelig fra Bamble i Telemark og har bodd i Valdres de tre siste årene. Til tross for sin unge alder har han lang fartstid innen Den norske kirke. Allerede som 14-åring ble han som landets yngste tilsatt som klokker i Herre kirke, en stillinghan hadde frem til I flere år virket han også som kirketjener. En periode arbeidet han dessuten som ungdomsarbeider i Bamble. Han har òg sittet en periode i menighetsrådet i Herre. - Joda, jeg vet hva jeg går til som nyvalgt medlem av Tingnes menighetsråd, smiler Roar. - Det kan være spennende å ta med seg tidligere erfaringer fra et annen menighet og hit til Fagernes. Jeg er nok av type organisasjonsbygger og det skal bli artig å være med på laget i Tingnes. - Har du et spesielt felt innen menighetsarbeid som opptar deg? - Du tror kanskje jeg vil svare ungdomsarbeid nå, men det er faktisk diakonalt arbeid som ligger mitt hjerte nærmest. På det området kan jeg godt tenke meg å bidra, sier Roar Moen, som allerede er Kirkens Nødhjelp-kontakt i Tingnes menighet. Tre nye ansikter som gleder seg til å ta fatt som medlemmer av Tingnes meighetsråd fra årsskifte. Fra venstre Svein Ole Lappen, Silje Vadla Ulberg og Roar Moen. (Foto Terje Eklund) 12 KYRKJELIV I NORD-AURDAL

13 Kyrkjeliv :27 Side 13 Frivillige hjelpere påskjønt OLAV ROBØLE For at en menighet skal fungere, trengs det et stort antall frivillige som er beredt til å ta et tak når det trengs. Ikke minst gjelder det å kunne stille opp for dem som av en eller annen grunn er blitt avskåret fra å delta i normalt samfunnsliv. Og hjelperne er der, enten de fysisk dukker opp eller kommer sine medmennesker i hug med forbønn. Avhengig av de frivillige I Nord-Aurdal kom diakonitjenesten til at en torsdagskveld i oktober kunne være laglig å bruke til oppvartning for dem som bruker av fritida til å tjene andre. Ikke på langt nær alle fant å kunne sjalte ut alt de hadde tatt på seg denne kvelden, men det ble da omtrent 30 som innfant seg i kjellerstua i Tingnes kirke. Folk fra alle prestegjeldets seks sokn var tilstede, og det ble rikelig tid til å utveksle erfaringer og inspirasjon. For en gangs skyld kunne også hjelperne la seg traktere. Sokneprest Jostein Enger holdt en tale tilpassa anledningen, og han var rask med å konstatere at uten de frivilliges innsats ville kirkas arbeid fort gå i stå. Men erfaringene har vist at hjelperne er der når de trengs, og her ligger nok mye av årsaka i at de sjøl finner tjenesten meningsfylt. Slik ser vi gjennom historia at det hele tida har vært en underskog av folk som trådte til der de så et behov. Om det stormer kring folkekirka, kan man fortsatt registrere at omtrent 82 prosent av befolkningen er tilsluttet, og at prosentdelen av barn som bæres til dåpen er omtrent like stor. Kanskje vil man i mange tilfeller kunne snakke om et passivt medlemsskap, men det kan da noteres over seks millioner kirkebesøk på årsbasis. Oppgaver for alle I det omkringliggende samfunnet later det til å være blant dagens paroler å ta på seg minst mulig av forpliktelser, samtidig med at man for all del ikke må kjede seg. Men dette innebærer at noen må trø til, og her har også kirka ei utfordring. Den kan aldri slippe seg til å kvile på laurbæra, men være dynamisk og møte folket der det er å finne. Og her er det at alle trengs, hver ut fra sine interesser og evner. Som Paulus sa, er kirka Kristi kropp med menigheten som lemmer. På et komplett legeme er ingen del overflødig, de har alle sine funksjoner. Derfor er det også plass og oppgaver for alle, uansett forutsetninger. Slik vi ser mange eksempler på også i Nord-Aurdal. Kvelden bød ellers på mye sang, Sigmund Tveit fortalte morsomme historier (deriblant noen fra egne ungdomsmeritter), og prost Georg E. Johnson holdt en kort andakt, også denne tilpassa kveldens tema. Primus motor for samordninga av det frivillige diakoniarbeidet, Sigmund Tveit, med tre av sine trufaste hjelpere, Kjellaug Ringsaker (f.v.), Magnhild Hilmen fra Ulnes og Gunvor K. Haugen fra Tisleidalen. (Foto Olav Robøle) KYRKJELIV I NORD-AURDAL 13

14 Kyrkjeliv :27 Side 14 Advokatene Sveen 2900 Fagernes Tlf Valdres Apotek 2900 Fagernes Tlf STØTT KYRKJELIVS ANNONSØRER FRANITA Gjensidigegården Tlf VALDRES KOMMUNALE RENOVASJON Postboks Fagernes - tlf Fagernes Tlf Fax VALDRES Tlf MILJØ AVFALL VKR GJENVINNING Torstein Jordet Gullsmedvn Fagernes Tlf Ring hele døgnet Tlf Fagernes Tlf Valdres Auto AS Bygdinvegen 29, 2900 Fagernes. Tlf Fagernes Tlf GULL OG SØLV 2900 Fagernes Tlf Gjensidigegården, 2900 Fagernes Tlf: Tlf As. Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap 2900 Fagernes Tlf Fagernes Taxisentral Tlf Tlf Fax Ruteoppl. utenom åpningstider 177 Fagerborg Gjestehus 2920 Leira, tlf Jernbanevn Fagernes, Tlf Fagernes Tlf har du behov for elektriker? LEIRA TLF: GULLSMED O. K. Hagen A/S - UR 2920 LEIRA TLF: OPTIKER 2900 Fagernes Tlf AURDAL, LEIRA, FAGERNES Musikkhjørnet RØEDGÅRDEN - FAGERNES Valdres Gravferdsbyrå Døgnvakt: EL-FAG A.S Kåre Solberg Aut. Installatør 2900 Fagernes. Tlf Fax Vakt Fagernes Tlf Fagernes Tlf Fagernes - Tlf Gullhagens Eftf Fagernes Tlf Tannlege Jarle Buczek, Jernbanevegen Fagernes Tlf Fagernes Tlf Fagernes, tlf Leira Barne- og ungdomsklær 0 14 år 2900 Fagernes Tlf Leira Tlf: Tlf ldres Valdres Storsenter 2920 Leira Tlf BAKKEN & BAKKEN A.S 2900 Fagernes Tlf Leira Tel INGER HELENE G-SPORT A/S 2920 Leira Tlf Gol. Tlf Fagernes Tlf Fagernes, tlf FAGERNES Tel Tlf Nærmere de gode opplevelsene Fagernes -Tlf TOYOTA KVALITET HELE VEIEN 2900 Fagernes Tlf Munke kroen 2910 Aurdal - Tlf LEIRA TLF: FAGERNES SPORTSFORRETNING AS 2900 Fagernes Tlf Fax Org.nr mail: fagernes.sport@online.no MØBELHUSET AS Valdres Storsenter, LEIRA TLF KYRKJELIV I NORD-AURDAL

15 Kyrkjeliv :27 Side 15 VELKOMEN KYRKJE 16. desember, 3. s. i advent Jes 40,1-8 Tingnes kirke kl : Høymesse. Georg E. Johnson. Takkoffer til Kristen idrettskontakt (KRIK) 24. desember, Julaften Luk. 2, 1-14 Aurdalsheimen kl : Julegudstjeneste. Georg E. Johnson Aurdal fjellkirke kl : Familiegudstjeneste. Jostein Enger. Takkoffer til fjellkirken. Tisleidalen kirke kl : Familiegudstjeneste. Tordis Ødegaard.Takkoffer til Kirkens Nødhjelp. Strand kirke kl : Familiegudstjeneste. Georg E. Johnson. Takkoffer til menighetsarbeidet. Skrautvål kyrkje kl : Familiegudsteneste. Eli Vatn. Takkoffer til Kirkens Nødhjelp. Aurdal kirke kl : Familiegudstjeneste. Jostein Enger. Takkoffer til Kirkens Nødhjelp. Ulneskyrkja kl : Familiegudsteneste. Tordis Ødegaard. Takkoffer til Kirkens Nødhjelp. Tingnes kirke kl : Familiegudstjeneste. Georg E. Johnson. Takkoffer til Kirkens Nødhjelp. 25. desember, Juledag Joh 1,1-14 Tingnes kirke kl : Høytidsgudstjeneste. Jostein Enger. Takkoffer til Det Norske Misjonsselskap. Aurdal kirke kl : Høytidsgudstjeneste. Georg E. Johnson. Takkoffer til Det Norske Misjonsselskap. 26. desember, 2. juledag Joh 1,1-14 Skrautvål kyrkje kl : Høgtidsgudsteneste. Jostein Enger. Takkoffer til Det Norske Misjonsselskap. Ulneskyrkja kl : Høgtidsgudsteneste. Tordis Ødegaard. Ulnes Musikklag. Takkoffer til Det Norske Misjonsselskap. 31. desember, Nyttårsaften Joh 14,27 Tisleidalen kirke kl : Nyttårsgudstjeneste. Jostein Enger. Takkoffer til Norges KFUK/ KFUM Tingnes kirke kl : Midnattsgudstjeneste. Jostein Enger. Aurdal kirke kl : Midnattsgudstjeneste. Georg E. Johnson. 6. januar, Kristi åpenbaringsdag Joh 8,12 Skrautvål kyrkje kl : Høgmesse. Jostein Enger og Georg E. Johnson. Nattverd. Misjonens dag for heile Nord-Aurdal. Takkoffer til Det Norske Misjonsselskap. Kirkekaffe. 13. januar, Vingårdssøndagen Luk 17,7-10 Ulneskyrkja kl : Høgmesse. Tordis Ødegaard. Nattverd. Takkoffer til KFUK/KFUM Tingnes kirke kl : Høymesse. Jostein Enger. Nattverd. Takkoffer til De fire diakoniinstitusjoner. 20. januar, Såmannssøndagen Rom 10,13-17 Strand kirke kl : Familiegudstjeneste. Jostein Enger. Utdeling av NT til 5.klassinger. Takkoffer: Barneog ungdomsarbeidet i menigheten Aurdal kirke kl : Familiegudstjeneste. Tordis Ødegaard. Utdeling av NT til 5.klassinger. Takkoffer til ny alterduk. Kirkekaffe. 27. januar, Kristi forklarelsesdag Joh 17,1-8 Skrautvål kyrkje kl : Familiegudsteneste. Georg E. Johnson. Utdeling av NT til 5.klassingar. Tingnes kirke kl : Familiegudsteneste. 3. februar, Søndag før faste (Fastelavnssøndag) Joh 12,24-33 Ulneskyrkja kl : Familiegudstjeneste. Jostein Enger og Eli Vatn. Konfirmanter deltek. Utdeling av NT 5. klassingar. Kyrkjekaffe. Takkoffer til barne- og ungdomsarbeidet. 6. februar, Askeonsdag Matt 6,16-18 Tingnes kirke kl : Skriftemålsgudstjeneste. Jostein Enger. Nattverd. Takkoffer til Bibelleseringen 10. februar, 1.søndag i faste Matt 16,21-23 Aurdal kirke kl : Høymesse. Georg E. Johnson. Nattverd. Takkoffer til Diakonatet Årsmøte i menighetsråd, diakonatet og Aurdal Menighetshus. Kirkekaffe Torsdag 14. februar Aurdalsheimen kl : Nattverdgudstjeneste. Jostein Enger. 17. februar, 2. søndag i faste Luk 7,36-50 Strand kirke kl : Høymesse. Helge Hartberg. Nattverd. Takkoffer til Den norske sjømannskirke. Skrautvål kyrkje kl : Kveldsmesse. Jostein Enger. Nattverd. Takkoffer til diakoniarbeidet. 24. februar, 3. søndag i faste 2 Kor 12,7-10 Aurdal kirke kl : Familiegudstjeneste. Marit Slettum. Takkoffer til Menighetens Misjonsprosjekt / Emanuels Kirkens barnehjem. Ulneskyrkja kl : Høgmesse med skriftemål og nattverd. Jostein Enger. Takkoffer til Norsk Luthersk Misjonssamband. 2. mars, 4. søndag i faste Joh 6,24-36 Tingnes kirke kl : Gudstjeneste. Georg E. Johnson. Takkoffer til Menighetsfakultetet. 9. mars, Maria budskapsdag Luk 1,46-55 Tisleidalen kirke kl : Høymesse. Nattverd. Tordis Ødegaard.Takkoffer til menighetsrådsarbeidet. Aurdal kirke kl : Gudstjeneste. Jostein Enger. Takkoffer til Det Norske Misjonsselskap. Kirkeskyss Aurdal Kirkeskyss Strand Kirkeskyss Tingnes Kyrkjeskyss Ulnes Kyrkjeskyss Skrautvål KYRKJELIV I NORD-AURDAL 15

16 Kyrkjeliv :27 Side 16 Bestemora har prega truslivet til klokkar Åge Fleskheller - Tenesta i kyrkja gjer meg audmjuk 16 EIGIL STEINSFJORD Kjøpmann, står det kort og greitt på kortet han gjev meg, Åge Fleskheller. Mange vil veta at han driv Kiwibutikken i Aurdal. Årsaka til at Kyrkjeliv ønskjer å intervjue han, kjem av at han vart tilsett som klokkar i Aurdalskyrkja i mai. Det er naturleg å spørje kor det noko spesielle namnet hans kjem frå. - Namnet kjem av fleskje, ei slags kagge der ein oppbevarte mat. Desse fleskjene sette dei tilreisande under ei heller, for der var det kaldt. Det kom mange tilreisande til Lærdal for å byte og levere varer i gamle dagar. Viktig påfyll - Du er frå Lærdal? - Eg er oppvaksen i strandkanten i Lærdal. Fødd utanfor ekteskap, oppvaksen i ein syskenflokk på 12, der mor mi var den eldste av syskena. Besteforeldra mine hadde ansvar for oss ungane. Bestemor mi har nok prega truslivet mitt, ho lever framleis, er 97 år gamal, ein from kristen som har delteke mykje i misjonsarbeid. - Så du har vore med i kristent arbeid gjennom tidene? - Eg har ikkje vore nokon kyrkjeslitar. Eg er interessert i kyrkjearkitektur og ritual, det er dette som har fenga meg ved kyrkja. Når eg sa ja til å bli klokkar, var det ikkje fordi eg trudde eg hadde så mykje å tilføre kyrkjelyden, eg var meir ute etter å få noko sjølv. I ein hektisk kvardag er det viktig å få påfyll. I kyrkja finn eg fred og harmoni. Det var stort fyrste gongen eg fekk lesa trusvedkjenninga under gudstenesta, og å få vera med å dele ut nattverden. Det gjer noko med meg. Det gjer meg ydmyk. - Eg treng Guds tilgjeving kvar dag, og eg finn styrke i bøn, seier Åge Fleskheller som tok til som klokkar i Aurdal i mai. (Foto Terje Eklund) Tilgjeving det viktigaste - Kva er det viktigaste ved kristendomen for deg? - Det viktigaste må vera tilgjevinga. Eg er ingen finkristen, eg er eit vanleg menneske som har fot i mange leirar. Eg treng Guds tilgjeving kvar dag. Eg vonar at eg som klokkar kan signalisere noko av dette ein treng ikkje ha sterk tru for å arbeide i kyrkja. - Betyr det at du tvilar på mykje? Kva meiner du til dømes om oppstoda? - Viss ikkje oppstoda og tilgjevinga hadde vore der, hadde eg hatt lite å hengje trua mi på. Døden er Kristus underlagt. Det gjev tryggleik å veta at det er noko på den andre sida. Påska er nok langt viktigare for meg enn jula om ein tenkjer på bodskapen. - Ber du? - Ja, eg fin styrke i bøn og har eit aktivt bøneliv. - Har du fått eit nærare forhold til kyrkja etter at du vart klokkar? - Definitivt! Eg synast det er lettare å identifisera seg med kyrkja no. Kyrkja er ein del av meg, og eg har fått mange positive tilbakemeldingar frå folk, seier 53-åringen som er gift med Astrid som er medlem av menighetsrådet. Søndagsopen butikk - Ein kjem ikkje utanom spørsmålet om søndagsopne butikkar. Det er ingen løyndom at du var den fyrste som lanserte søndagsopen butikk i Aurdal Korleis vil du som kristen forsvare det? - Årsaka til søndagsopninga er at me ønskjer å ta vare på feriebuarane (ja, dei fastbuande òg sjølvsagt). Reiser ein til utlandet, ser ein at søndagsopne butikkar er noko heilt naturleg. - Men folk har då både fredag og laurdag å handle på? - Klart dei har. Eg ser på søndagsopninga som eit tilbod. Så får dei nytte det dei som vil. - Men tilbod skapar etterspørsel og dermed meir mas. - Utan tvil. Eg kjenner det synet der. Langt på veg kan du seie eg møter meg sjølv i døra, eg som set fred og harmoni høgt. Men eg har fått oppleve at butikken er noko meir enn ein rein handelsstad, hit kjem det folk som ønskjer å slå av ein prat. Det er folk som har kome til meg og bede om ei samtale. Og det har hendt at folk har ringt meg privat. Som kjøpmann kjem eg tett inn på mange. Eg vil seie eg er glad i menneske, eg likar å bli kjend med dei. KYRKJELIV I NORD-AURDAL