KUNNSKAPSGRUNNLAG Regional delplan for folkehelse

Transkript

1 KUNNSKAPSGRUNNLAG Regional delplan for folkehelse FORORD Folkehelse: Befolkninga sin helsetilstand og korleis helsa fordeler seg i ei befolkning. Folkehelsearbeid: Samfunnet sin innsats for å påverke faktorar som direkte eller indirekte fremjar helse og trivsel i befolkninga, førebyggjer psykisk og somatisk sjukdom, skade eller liding, eller som beskyttar mot helsetruslar, samt arbeid for ei jamnare fordeling av faktorar som direkte eller indirekte påverkar helsa (Folkehelselova). Føremålet med dette korte oversiktsdokumentet er å danne eit kunnskapsgrunnlag for arbeidet med Regional delplan for folkehelse. Dokumentet er bygd opp i tråd med tema i Forskrift om oversikt over folkehelsen, og omfattar både helsetilstand og faktorar som påverkar helsa. Det blir samstundes arbeidd med eit meir omfattande oversiktsdokument i tråd med krava i forskrifta, som skal vere ferdig i forkant av planstrategiarbeidet til fylkeskommunen. I dette meir omfattande dokumentet vil dei einskilde tema bli meir utdjupande handsama. Samstundes er det mange tema vi treng meir kunnskap om, og vi treng meir kunnskap om årsaker til sjukdom på populasjonsnivå og kor viktige aktuelle utfordringar eller konsekvensar synest å vere. Det vil bli sett i verk undersøkingar i ungdomsbefolkninga i 2013 (Ungdata). Tema i undersøkinga er; foreldre og venner, skole og framtid, fritid, helse- og trivsel, tobakk og rusmidlar og risikoåtferd. Dette vil gi oss langt meir kunnskap om ungdomane i fylket sin situasjon. Det vil og kunne bli aktuelt å sette i verk undersøkingar blant dei vaksne i fylket. Malar for befolkningsundersøkingar vil kome frå Folkehelseinstituttet i

2 Befolkningssamansetjing Det var innbyggarar i Møre og Romsdal (1. jan 2012). Av folketalsauken i fylket i 2011 svarar nettoinnflyttinga til 76 prosent av veksten, medan fødselsoverskotet forklarar 24 prosent. Ved inngangen til 2012 var 8 prosent av innbyggarane innvandrarar. Blant dei som innvandra i 2011 hadde over 50 prosent europeisk statsborgarskap, heile 47 prosent kom frå Polen eller ein av dei baltiske statane. Folketalet voks i 28 kommunar i Dette er fem fleire kommunar enn året før. I åtte kommunar gjekk folketalet tilbake. Ved inngangen til 2012 var gjennomsnittsalderen i fylket er 40,2 år. Delen eldre over 80 år er høgare enn landet. Ved inngangen til 2012 var det i Møre og Romsdal 90 kvinner pr 100 menn i aldersgruppa år. Møre og Romsdal var på ein desidert sisteplass mellom fylka, ingen hadde færre yngre kvinner i befolkninga enn Møre og Romsdal. Nærare 60 prosent av folketalsveksten fram til 2022 er venta i aldersgruppa år. Venta levealder for kvinner er høgare enn landet. Gjennomsnittsalderen i fylket vil gå oppover. Framskrivingsalternativ - middelalternativet, SSB. 2

3 Oppvekst- og levekår Oppvekst- og levekår er rekna som svært viktige indikatorar og premissar for livskvalitet og helse. Utfordringar: Møre og Romsdal har eit noko lågare utdanningsnivå enn landet elles. Muskel- og skjelett lidingar som hovuddiagnose knytt til sjukefråvær ligg over landet. Prosentandelen av dei tilsette som har førskolelærarutdanning i barnehagane i fylket ligg under landet. Det er utfordringar knytt til gjennomføring innanfor yrkesfag og spesielt overgangen skole fagopplæring. Nær halvparten av kommunane i fylket reduserte talet på årsverk knytt til helsestasjon og skolehelsetjeneste frå 2011 til Utdanning Samanhengen mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse er godt dokumenterte. Nærare 24 prosent av befolkninga i Møre og Romsdal, som er 16 år eller eldre, har universitets- eller høgskoleutdanning. Dette er 5 prosentpoeng færre enn i landet elles, kor delen var 29 prosent ved inngangen til Nærare 46 prosent av befolkninga hadde ved inngangen til 2012 ei utdanning på vidaregåande skolenivå, for landet er talet 42,3 prosent. Næringsstrukturen er ei viktig årsak til at vi har eit noko lågare utdanningsnivå enn landet elles. (Fylkesstatistikken 2012.) Arbeid og sjukefråvær Arbeid er en viktig sosial helsedeterminant fordi arbeid gir inntekt, sosiale fellesskap, struktur i hverdagen og for mange meningsfylt aktivitet. Men arbeidsmiljøet og forhold på arbeidsplassen kan påvirke helsen både i positiv og negativ retning. Likevel er det å være i arbeid bra for helsen. (Helsedirektoratet.) I gjennomsnitt i 2012 er det personar heilt utan arbeid i Møre og Romsdal. Dette utgjer 1,9 prosent av arbeidsstyrken. Det er forventa at arbeidsløysa framleis vil vere låg i 2013 (NAV). Det legemeldte sjukefråværet i Møre og Romsdal var i tredje kvartal 2012 på 5,5 prosent, det er på nivå med landet (5,6 prosent). Møre og Romsdal ligg over landet når det gjeld muskel/skjelett lidingar som hovuddiagnose knytt til sjukefråvær. Det er registrert personar på uføretrygd i fylket og personar er på arbeidsavklaringspengar (NAV). Delen uføretrygda under 45 år er lågare enn landet. Inntekt I 2010 hadde menn i Møre og Romsdal ei gjennomsnittleg bruttoinntekt på kroner, mot på landsbasis. Same år var kvinners gjennomsnittlege bruttoinntekt på kroner i Møre og Romsdal og kroner på landsbasis. Gjennomsnittleg bruttoinntekt var 2,6 prosent høgare for menn og 7,2 prosent høgare for kvinner på landsbasis. (Fylkesstatistikken 2012.) 3

4 Eineforsørgarar under 45 år viser at det i vårt fylke er ein del (prosent) på 17,7 mot 19,0 i landet. (SSB, ) Delen personar i hushaldningar med låg inntekt er lågare enn landet (FHI). Barn og unge Barnehage og skole er kanskje aller viktigast i arbeidet med å førebyggje helseforskjellar. Av dei 4521 tilsette i barnehagane i fylket, er det 29,1 prosent som har førskolærarutdanning. Det er lågare enn landet, kor 32,4 prosent har førskolelærarutdanning. (Fylkesstatistikken 2012.) Folkehelseprofilen for fylket viser at trivselen blant 10.- klassingar ikkje er eintydig forskjellig frå landet elles, det same gjeld for mobbing i skolen. Delen 5.- klassingar på lågaste meistringsnivå i lesing er ikkje eintydig forskjellig frå landet. 7 av 10 fullførte vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal i Dette var færre enn i både 2009 og 2010, men klart høgare enn i landet elles. (Delen av elevar og lærlingar som fullfører den vidaregåande opplæringa i løpet av 5 år.) Den største utfordringa når det gjeld gjennomføring, er innanfor yrkesfag og spesielt overgangen skole fagopplæring. Berre 40 % av elevane som går ut Vg2 yrkesfag teiknar lærekontraktar. Møre og Romsdal har fleire elevar på yrkesfag enn dei aller fleste fylka i Norge. (Fylkesstatistikken 2012.) Kjelde: KOSTRA Når det gjeld årsverk knytt til førebygging gjennom helsestasjon og skolehelseteneste, syner KOSTRAtal at av dei 36 kommunane i Møre og Romsdal har nær halvparten (17) redusert talet på årsverk for desse tenestene frå 2010 til 2011, medan 14 kommunar har styrkt tenestene. I 5 kommunar er tilbodet uendra når ein ser på talet på årsverk. (Fylkesstatistikken 2012.) 4

5 Lovbrot Berre Sogn og Fjordane har lågare omfang av lovbrot pr innbyggar enn Møre og Romsdal. Det samla omfanget av melde lovbrot har gått ned sidan 2009, frå 45,8 lovbrot per innbyggarar til 44,7 i Ein tredjedel av alle lovbrot i fylket (31 prosent) kjem under kategorien anna vinningskriminalitet. Trafikkriminalitet er den nest største gruppa, på 23 prosent. Narkotikakriminalitet utgjer 12 prosent og voldskriminalitet 9 prosent av alle melde lovbrot. (Fylkesstatistikken 2012.) 5

6 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Desse omgrepa er tatt frå det miljøretta helsevernområdet, nemleg faktorar som direkte eller indirekte kan ha innverknad på helsa. Utfordringar: Det er få samanhengande gang- og sykkelvegar i Møre og Romsdal. Mange elevar i den vidaregåande skolen er misnøgde med det fysiske læringsmiljøet. Vatn og luft Det er mykje frisk luft i Møre og Romsdal, men aukande vegtrafikk og industriproduksjon har ført til at om lag 5 prosent (20 000) av dei som bur i fylket er utsett for støy. (Miljøstatus.) I folkehelseprofilen for 2013 er det nemnt at andel personer tilknyttet vannverk med 12 analyserte prøver og med tilfredsstillende resultater mht. E.coli, ser ut til å være lavere enn landsnivået. Dette gjelder den delen av befolkningen som er tilknyttet rapportpliktig vannverk. Gang- og sykkelvegar Møre og Romsdal kjem som fylke dårleg ut i SSB sin statistikk når det gjeld tal meter gang- og sykkelvegar med kommunalt driftsansvar i høve til tal innbyggarar. På nettsida til fylkeskommunen er det lagt ut eit kart (GisLink) for alle kommunane, som viser at det ofte er få samanhengande gangog sykkelvegar. Fysisk læringsmiljø Tilbakemelding frå elevane i dei vidaregåande skolane i Elevundersøkinga ( ) syner at resultatet med omsyn til det fysiske læringsmiljøet er nærare raudt nivå enn grønt nivå. Det er særleg lufta i klasseromma og uteområda ved skolane elevane er misnøgde med. Det er vanskeleg å seie om motiverte elevar gir ei meir positiv vurdering av sine omgjevnader, eller om eit godt fysisk miljø fremmar motivasjon, men det er nærliggande å tru på ein vekselverknad. Det er bedt om tilbakemelding frå kommunane på godkjenningsstatus og rutinar i tråd med Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler, men ein manglar fortsatt svar frå mange skolar. 6

7 Rekreasjonsareal I 2011 hadde om lag 44 prosent av alle busette i tettstad i Møre og Romsdal trygg tilgang til rekreasjonsareal, medan 57 prosent hadde trygg tilgang til nærturterreng. Dette er ein høgare del enn i landet elles, der 43 prosent hadde trygg tilgang til rekreasjonsareal, medan 44 prosent hadde trygg tilgang til nærturterreng. For gruppa barn og unge under 20 år er delen noko høgare, både regionalt og nasjonalt. (Fylkesstatistikken 2012.) 7

8 Aktivitetstilbod - kultur Ei oversikt frå SSB over netto driftsutgifter for kommunekonsern til kultur, etter fylke, , viser at Møre og Romsdal bruker 6,3 prosent til aktivitetstilbod for born og unge. Berre Sogn og Fjordane bruker mindre. Når det gjeld tilskot til folkebibliotek, kino, kultur- og musikkskolar ligg vi over landsgjennomsnittet, medan når det gjeld tilskot til idrett, museum og kunstformidling ligg vi under landsgjennomsnittet. Norsk kulturindeks 2012 (Telemarksforsking), viser at Møre og Romsdal ligg som nummer 16 av fylka. Norsk kulturindeks er ein årleg oversikt over kulturnivået i norske kommunar basert på tall frå ei rekke ulike registre. Indeksane er: Kunstnarar, Kulturarbeidarar, Museum, Konsertar, Kino, Bibliotek, Scenekunst, Kulturskole og DKS, Sentrale tildelingar og Frivillighet. Møre og Romsdal kjem godt ut på områda kulturskole (3 i landet) og frivillighet (4 i landet). Sosial støtte Det å ha vener, og fortrulege og det å oppleve at personar syner interesse for det ein gjer, er kjenneteikn på at ein har sosial støtte. Sosial støtte er ein viktig beskyttelsesfaktor ved negative livshendingar. Forsking viser at sosial støtte i seg sjølv, uavhengig av livssituasjon, har ein gunstig effekt på psykisk helse. I 2008 vart det gjennomført ei undersøking (SSB) blant vaksne om sosial støtte, med spørsmåla: Hvor mange står deg så nær at du kan regne med dem hvis du får store personlige problemer? Hvor stor interesse viser andre for det du gjør? Samt eit spørsmål knytt til moglegheitene for praktisk hjelp. Svara fordelte seg slik; 7 prosent oppgav lite støtte, 44 prosent moderat støtte og 49 prosent sterk støtte. Blant personar 67 år og eldre svarer 9 prosent at dei manglar ein fortruleg ven og heile 14 prosent at dei har lite kontakt med vener. Dei eldste opplever og i større grad enn andre at andre personar viser lita eller inga interesse for det dei gjer. Eldre som bur aleine opplever dette i enda større grad enn eldre som bur saman med nokon. (SSB, 2008.) Vi har ikkje tal for Møre og Romsdal på dette området. 8

9 Skadar og ulykker Skadar og ulykker er eit område med stort førebyggingspotensiale. Ein av fire skadar skjer i heimen, dei resterande på ulike arenaer, utandørs, på arbeidsplassen osv. Utfordringar: Møre og Romsdal ligg over landsgjennomsnittet når det gjeld personskadar etter ulykker. Det er mange trafikkulykker i Møre og Romsdal, ein stor del av dei som er ramma er ungdomar og unge vaksne. I Møre og Romsdal ligg vi litt over landsgjennomsnittet når det gjeld personskadar etter ulykker, med 13,9 personar innlagt på sjukehus pr 1000 innbyggarar. Landsgjennomsnittet ligg på 13,2. 2,1 person pr 1000 innbyggarar i Møre og Romsdal er innlagt for hoftebrot. (FHI, gjennomsnitt ) Ei oversikt frå Helse Møre og Romsdal ( ), syner at om lag ein tredjedel av skadar som utløyser behandling i sjukehus, skjer i bustad eller bustadområdet. Ei oversikt frå Statens vegvesen frå 2011 syner at vi og har mange trafikkulykker i Møre og Romsdal som medfører skadar og død, ein stor del av dei som er ramma er ungdommar og unge vaksne. Det er utarbeidd ein analyse av ulykkessituasjonen i Møre og Romsdal basert på åra

10 Helserelatert åtferd Helserelatert åtferd handlar om personleg helserelatert åtferd, levevanar slik som kosthald, fysisk aktivitet, bruk av tobakk og rusmidlar mv. Også anna menneskeleg åtferd kan ha vesentleg helseaspekt som seksualåtferd og utøving av risikosport. Utfordringar: Andelen kvinner i Møre og Romsdal som røykjer ved starten av svangerskapet er høg (24,5 prosent) Nedgangen har stoppa opp blant av-og-til-røykarar. Det er utfordringar knytt til det fysiske aktivitetsnivået i befolkninga. Tobakk Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. I Møre og Romsdal er det ein andel på 24 prosent som røykjer ved starten av svangerskapet mot 20 prosent for landet. Dette er ein indikator kor Møre og Romsdal kjem dårleg ut. (FHI, gjennomsnitt ) Det er ein jamn nedgang i tal daglegrøykarar i Møre og Romsdal, men når det gjeld av-og-til-røykarar har nedgangen stoppa opp (SSB). Når vi samanliknar oss med dei andre fylka, er det berre Oslo og Nord-Trøndelag som har lågare del daglegrøykarar enn Møre og Romsdal. Når det gjeld kvinnene ligg vi dårlegare an, sju fylke har lågare relativ del daglegrøykarar blant kvinner enn vårt fylke. I følgje SSB har delen som røyker i den norske befolkninga gått ned, men framleis røyker 17 prosent dagleg. HUNT-data syner at røyking minkar hos ungdommane, men mange fleire snusar. Fysisk aktivitet Lavt fysisk aktivitetsnivå og dårlig fysisk form har stor betydning for helse og påvirker risikoen for flere av de store folkesykdommene (diabetes, hjerte- og karlidelser, og flere former for kreft). (Helsedirektoratet). I Møre og Romsdal har det vore gjennomført fire undersøkingar om fysisk aktivitet i tidsrommet Med i undersøkingane var ungdom på ungdomsskole, ungdom på vidaregåande skole, vaksne i arbeid og vaksne som deltek i tiltaket Aktiv på Dagtid. Positive funn i desse undersøkingane var mellom anna at 90 prosent av ungdommane svarer at det er moro å trene og berre 10 prosent svarer at dei aldri trener. Ser ein ut ifrå tilrådingane (30 minutt for vaksne/60 minutt for born), er det rett i overkant av 40 prosent blant ungdommane som svarer at dei trener 2 eller 3 gonger i veka. For dei vaksne som var med i undersøkingane, svarte ca 37 prosent at dei har det same aktivitetsnivået, det positive er at 75 prosent svarer at dei ønskjer å auke aktivitetsnivået sitt. Her må ein sjå på verkemidlane og kva som kan føre til at fleire aukar aktivitetsnivået sitt. Å gå og sykle er samanfallande aktivitetar som både vaksne og ungdom rapporterer at dei ofte driv. Ein ser at deltaking i organisert idrett blir mindre med stigande alder. For ungdom er dei organiserte idrettane dei fleste driv med, fotball etterfølgt av ski og andre ballidrettar. Vaksne driv meir med uorganisert aktivitet, og etter det å gå, kjem treningssenter og sykling. Ein kan òg sjå at pris på aktivitet og tilgang til anlegg er viktige faktorar for val av aktivitet. Det vil bli sett i verk ungdomsundersøkingar som også omfattar tilhøva mellom idrett og helse og idretten si betyding for utvikling av gode lokalsamfunn i 2013 (jf Ungdata). 10

11 Figuren viser treningsarena etter klassetrinn, prosentvis fordeling. Kilde NOVA Ei kartlegging av fysisk aktivitet blant born og unge i Norge gjennomført i 2005/06 og 2010/11 viser at 91 prosent av 9-årige gutar og 75 prosent av 9-årige jenter er aktive nok i høve til tilrådingane. Blant 15-åringane er om lag 50 prosent aktive nok. Delen som oppfyller tilrådingane går ned ved aukande alder og gutar er meir aktive enn jenter. I dei fleste gruppene har det vore ein nedgang i fysisk aktivitet frå den første til den andre kartlegginga (Helsedirektoratet 2012). For landet blir kun 26 prosent av alle daglege reiser gjort til fots eller med sykkel. Dei fleste reisene under ein kilometer blir gjennomført til fots (68 prosent), men heile 22 prosent av desse korte reisene blir gjort som bilførar. Dei fleste reisene over ein kilometer blir gjennomført med bil. Heile 61 prosent av alle arbeidsreiser vart i 2009 gjort med bil (TØI 2011). Vi har ikkje tal for Møre og Romsdal på dette området. Kosthald Samansetjinga av kosthaldet påverkar risikoen for ei rekkje av dei store folkesjukdommane (diabetes, hjerte- og karlidingar, og nokre kreftformer). Det er ingen tvil om at den sterke vektauken, er ein av dei mest tydelege endringane i helsetilstanden i Norge dei siste åra. Grunnlaget for vaner blir lagt tidleg i livet. (Helsedirektoratet.) Innbyggarane i Norge sitt kosthald er stort sett i tråd med myndighetene sine tilrådingar for innhald av næringsstoff i kosten, men det er framleis nokre klare ernæringsmessige svakheiter. Særleg inneheld kosthaldet for mykje metta fett og for lite fiber. I høve til tilrådingane frå Helsedirektoratet, er særleg inntaket av grønsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk for mange lågare enn tilrådd. Blant deltakarane i undersøkinga Norkost 3 oppgav 60 prosent at dei åt frukt og bær dagleg, og 68 prosent at dei åt grønsaker dagleg. Fleire kvinner enn menn åt frukt og grønt dagleg. Om lag ein fjerdedel av deltakarane hadde inntak av grønsaker, frukt og bær i samsvar med kostråda (Helsedirektoratet 2012). Personar med lang utdanning har generelt eit kosthald som er gunstigare for helsa, samanlikna med personar med kortare utdanning (Helsedirektoratet 2010). Vi manglar lokale tal for dette området. Fylkestannlegen, i samarbeid med kulturavdelinga og utdanningsavdelinga, har gjort ei undersøking 11

12 om tilgang på vassdispensarar, sal av brus på skolen og elevane si moglegheit til å velje sunn mat i kantina i dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal. Både rektorar, elevar og kantineleiarar har blitt spurt. Av dei 26 vidaregåande skolane i fylket har 23 kantinedrift. 25 skolar har vassdispensarar, 8 skolar har brusautomatar, 14 skolar sel brus i kantina og 21 skolar svarar at det er lett å kjøpe brus i nærleiken av skolen. På spørsmålet om I kor stor grad det er mogleg å velje sunt i kantina, var det 17,7 % av elevane som svarte alternativ stor, medan 46,7 % av rektorane og 77,3 % av kantineleiarane meinte det same. Alkohol/Rus Alkohol er knyttet til rundt 60 ulike sykdommer og tilstander som blant annet kreft, hjerte- og karsykdom, psykisk sykdom og fosterskader. Både drikkemønster og samlet alkoholforbruk påvirker alkoholskadene i en befolkning. Helsedirektoratet. Blant vaksne er nordmenn blant dei som rapporterer lavast på alkoholforbruk i OECD-landa, men forbruket har auka med 10 prosent sidan Av 15-åringane i Norge oppgjev 28 % av jentene og 26 % av gutane at dei har drukke seg full minst to gongar. (Kjelde: Kunnskapssenteret 2013.) Gjennom Ungdata vil vi få meir kjennskap til ungdomane sine rusvanar. 12

13 Helsetilstand I folkehelsesamanheng er det viktig å ha fokus på tilstandar som har eit vesentleg førebyggingspotensiale, og som har relativt stor utbreiing i befolkninga. Eksempel på dette er psykiske lidingar, hjerte- og karsjukdomar, type 2 diabetes, kreft, kroniske smerter, muskel- og skjelettlidingar, karies og ulykkesskadar. Utfordringar: Det er utfordringar knytt til overvekt. Tannhelsa til ungdom mellom 12 og 18 år er ikkje så god som ønska. Det er ein liten auke i fylket når det gjeld brukarar av legemiddel mot psykiske lidingar. Det er ei negativ utvikling når det gjeld personar behandla for KOLS og type 2-diabetes. Andelen i Møre og Romsdal med høg fødselsvekt er godt over landsgjennomsnittet, men utviklinga er positiv. Plager og sjukdommar knytt til muskel- og skjelettsystemet er meir utbredt enn landet. Overvekt og fedme Overvekt og fedme blant barn har alvorlege konsekvensar for fysisk og psykisk helse, og er ein risikofaktor for å utvikle sjukelegheit i vaksen alder. Det er ein signifikant auke i delen tredjeklassingar med overvekt og fedme frå 2008 til 2010 i landet. I dag er 17 prosent av gutane og 22 prosent av jentene i tredje klasse overvektige eller har sjukeleg overvekt. Det er ein auke i delen ungdom i alderen år med overvekt og fedme dei siste 10 åra, frå 13 prosent i 1998 til 23 prosent i Auken er størst blant gutar/menn, men det har vore ei utflating dei siste åra. (Barn og unges miljø og helse 2011, SSB 2012.) Data frå folkehelseprofilane (FHI) for 2013, syner at 27 prosent av menn frå Møre og Romsdal på sesjon er overvektige, her ligg vi over nivået for landet som er 25 prosent. HUNT-data syner også at overvekt er eit aukande problem blant tenåringar, men og at det blir fleire undervektige. Tannhelse Tannhelsetenesta har ei sentral rolle i folkehelsearbeidet. Eit godt systematisk helsefremmande og førebyggande arbeid har ført til at tannhelsa til born og unge har blitt betre, og delen med kariesfrie tenner har auka jamt dei siste åra. Det er likevel utfordringar med å nå dei som treng det mest. Det er fortsatt ein liten del av småborna som har meir karies enn andre. Tannhelsa til ungdom mellom 12- og 18 år er ikkje er så god som ønska samanlikna med mange andre fylke. Erosjonsskadar er og ei utfordring. Andre utfordringar er fleire eldre, både heimebuande og i institusjon, som har eigne tenner og som treng hjelp og assistanse til munnstellet. Ei god samhandling mellom tannhelsetenesta og den kommunale helse- og omsorgstenesta i folkehelsearbeidet vil bidra til å løyse tannhelse- /helseutfordringane. 13

14 Psykiske lidingar Forekomsten av psykiske lidelser i Norge er stabil, og er svært vanlig i befolkningen. Ca. en tredel av voksne har en psykisk lidelse i løpet av et år (inkludert alkoholmisbruk), mens 8 % av barn og unge til en hver tid har en psykisk lidelse. Angstlidelser er den mest vanlige psykiske lidelsen hos både barn, unge og voksne, fulgt av depresjon. (Folkehelseinstituttet.) I 2011 var 25,5 personar pr 1000 innbyggarar innlagt for psykiske lidingar, inklusiv poliklinikk og avtalespesialistar her i fylket, mot 29,3 personar i landet (FHI, gjennomsnitt ). Når det gjeld brukarar av legemiddel mot psykiske lidingar, omfattar det 122,2 personar i Møre og Romsdal per 1000 innbyggjarar i aldersgruppa 0-74 år. Utviklinga viser ein svak auke. Tala for landet er 130,7 (FHI, gjennomsnitt ). Hjerte- og karsjukdommar Utbredelsen av hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Det har vært nedgang i forekomst av hjerte- og karsykdom de siste tiårene, men utbredelsen av risikofaktorer som røyking og fysisk inaktivitet tyder på at lidelsene fortsatt vil ramme mange. (Folkehelseinstituttet). Møre og Romsdal ligg under gjennomsnittet for landet med 17,4 pasientar innlagt i sjukehus pr 1000 innbyggarar pr år mot 18,2 for landet. Tal kvinner er 16,2 mot landsgjennomsnittet 16,4, mens tal menn er 18,6. For menn ligg vi litt betre an enn landsgjennomsnittet, som er på 19,9 pasientar pr 1000 innbyggarar. (FHI, gjennomsnitt ) Møre og Romsdal ligg under landsgjennomsnittet når det gjeld brukarar av legemiddel utlevert på resept til personar 0-74 år, både når det gjeld kvinner og menn, men det har vore ein auke sidan Også når ein ser på tal døde, ligg vi godt under landsgjennomsnittet. Kreft Kreft er ein av våre største folkesjukdommar. Tal personar som dør av kreft har gått ned både på landsbasis og i Møre og Romsdal. For landet er dei siste tala på 114,4 personar i alderen 0-74 år pr innbyggarar, mens talet for Møre og Romsdal er 105,7. (FHI, gjennomsnitt ) Det er tre typar kreft (dødelegheit), som blir omtalt i Kommunehelsa statistikkbank (Folkehelseinstituttet), og det er lungekreft, prostatakreft og brystkreft i tillegg til kreft totalt. Når det gjeld brystkreft ligg vi på nivå med landet med 17,5 personar døde per mot 17,4 på 14

15 landsbasis. For dei andre typane kreft ligg vi under landet. Når det gjeld nye krefttilfelle ligg vi over landet når det gjeld tykk- og endetarmskreft. KOLS Rundt nordmenn har trolig KOLS, av disse har mer enn halvparten diagnosen uten å vite om det. Forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Hovedårsaken er røyking som forklarer to av tre tilfeller, men arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også ein rolle. Forekomsten av KOLS øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår, og kan si noe om røykevaner. (Folkehelseinstituttet.) Vi ligg under landsgjennomsnittet for KOLS, men er inne i ei litt negativ utvikling. Vi er også inne i ei negativ utvikling når det gjeld legemiddel til behandling av KOLS og astma. Type 2 Diabetes Forekomsten av type 2-diabetes er usikker og behandling av sykdommen varierer. Kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere blodsukkeret og holde sykdommen under kontroll. Andre trenger medikamenter for å få ned blodsukkeret og bruk av midler til behandling av type 2-diabetes kan brukes som en indikator på forekomst av type 2-diabetes i befolkningen. Med årene kan imidlertid insulinproduksjonen reduseres, og det blir nødvendig med insulinsprøyter på samme måte som ved type 1-diabetes. Overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og forekomst av type 2-diabetes kan derfor gjenspeile befolkningens levevaner. (Folkehelseinstituttet). Det er ein auke i bruken av legemiddel til behandling av type2-diabetes i Møre og Romsdal dei siste åra, men vi ligg under gjennomsnittet for landet med 28,6 personar pr 1000 innbyggjarar, mot 31,9 for landet. Talet for Møre og Romsdal var 23,2 i (Det blir vist til Kommunehelsa statistikkbank frå Folkehelseinstituttet. Brukere av legemidler til behandling av type 2- diabetes utlevert på resept til personer år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i perioden. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt, og siste år gjennomsnittet er basert på, er 2010). Fødselsvekt Høy fødselsvekt er forbundet med økt risiko knyttet til selve fødselen. Høy fødselsvekt kan også være en risikofaktor for senere overvekt, diabetes og muligens visse kreftformer. Høy fødselsvekt er forårsaket av flere faktorer, fra genetiske faktorer til forhold under svangerskapet (bl.a. mors vekt). Lav fødselsvekt er en vesentlig risikofaktor for barns utvikling og helse. (Folkehelseinstituttet.) Dette er eit område der Møre og Romsdal ligg dårlegere an enn landet elles. Andel med høg fødselsvekt i Møre og Romsdal er på 4,6 prosent av andel fødte mot -3,7 prosent på landsbasis. Det er likevel ei positiv utvikling det siste tiåret. (FHI, gjennomsnitt, ) Nasjonal framskriving sjukdomsutvikling I Helse Møre og Romsdal si utviklingsplan 2030 blir det vist til ei nasjonal framskriving til 2030 vedrørande sjukdomsutvikling; viser ein venta auke på % for alle dei aldersrelaterte lidingane: høgt blodtrykk, hjerneslag, hjartesvikt, diabetes, kreft, muskel- og skjelettplager, lårhalsbrot og hofteslitasje/artrose. Sansetap og underernæring er også svært hyppig i dei eldste aldersgruppene. Det er venta også ein auke i aldersrelaterte psykiske lidingar som demens. Vi får ikkje minst fleire eldre pasientar med samansette lidingar. Hjå den vaksne befolkninga tyder det på at vi får ein auke i overvekt, diabetes type 2 og sjukdommar i andedrettsorgana (til dømes KOLS hjå 15

16 kvinner og astma generelt), nyresvikt og allergiar. Visse kreftformar som tjukktarmskreft og lungekreft ventar ein vil auke, samt brystkreft hjå kvinner og prostatakreft hjå menn. Det er venta auke av førekomsten av psykiske lidingar, særleg depresjon og angst. Sosiale ulikheter i helse Dei siste 20 åra har alle grupper fått betre helse og levealderen aukar for alle. Men betringa har vore større for grupper med lang utdanning og høg inntekt, enn for dei med kort utdanning og låg inntekt. Ulikheitene er til stades gjennom heile det sosioøkonomiske hierarkiet, og gjeld både born, unge, vaksne og eldre og både for psykisk og fysisk helse. (FHI 2010.) Forventa levealder i Norge er på 77 år for menn og 82 år for kvinner. (FHI, Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt, ). I Møre og Romsdal lever vi lenger enn landet ellers, 78 år for menn og 83 år for kvinner. Det er variasjoner i mellom kommunane i fylket, for menn varierer tala frå 77 år til 81 år, medan tilsvarande variasjon for kvinner er 80 år til 86 år. Vi har lite data på fylkes- og kommunenivå på dette området. Eigenopplevd helse Av dei vaksne i Norge oppgir 81 prosent at dei har god eller svært god helse, medan 6 prosent oppgir at dei har dårleg eller svært dårleg helse. 12 prosent oppgir at dei har sjukdom som påverkar kvardagen i noko grad (SSB, 2008.) Det er ein tydeleg samanheng mellom utdanningsnivå og eigenopplevd helse. Nesten 90 prosent av dei med universitets- og høgskoleutdanning oppgir at dei har god eller svært god helse, samanlikna med om lag 75 prosent av dei med grunnskoleutdanning. Over dobbelt så mange med grunnskole som høgste utdanning oppgir at dei har dårleg eller svært dårleg helse samanlikna med dei med universitets- eller høgskoleutdanning (SSB). Positive faktorar som trivsel, overskot, ressursar, meistring, livskvalitet mv bør òg gjenspegle seg i data om helsetilstanden. Slike faktorar er vanskelegare å måle og det finst lite samla kunnskap både nasjonalt og lokalt. Dette er derfor svært aktuelle tema i eventuelle befolkningsundersøkingar. Deltaking i politiske, sosiale og frivillige organisasjonar, kulturell verksemd ol kan seie noko om energinivået i befolkninga. 16