KUNNSKAPSGRUNNLAG Regional delplan for folkehelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KUNNSKAPSGRUNNLAG Regional delplan for folkehelse"

Transkript

1 KUNNSKAPSGRUNNLAG Regional delplan for folkehelse FORORD Folkehelse: Befolkninga sin helsetilstand og korleis helsa fordeler seg i ei befolkning. Folkehelsearbeid: Samfunnet sin innsats for å påverke faktorar som direkte eller indirekte fremjar helse og trivsel i befolkninga, førebyggjer psykisk og somatisk sjukdom, skade eller liding, eller som beskyttar mot helsetruslar, samt arbeid for ei jamnare fordeling av faktorar som direkte eller indirekte påverkar helsa (Folkehelselova). Føremålet med dette korte oversiktsdokumentet er å danne eit kunnskapsgrunnlag for arbeidet med Regional delplan for folkehelse. Dokumentet er bygd opp i tråd med tema i Forskrift om oversikt over folkehelsen, og omfattar både helsetilstand og faktorar som påverkar helsa. Det blir samstundes arbeidd med eit meir omfattande oversiktsdokument i tråd med krava i forskrifta, som skal vere ferdig i forkant av planstrategiarbeidet til fylkeskommunen. I dette meir omfattande dokumentet vil dei einskilde tema bli meir utdjupande handsama. Samstundes er det mange tema vi treng meir kunnskap om, og vi treng meir kunnskap om årsaker til sjukdom på populasjonsnivå og kor viktige aktuelle utfordringar eller konsekvensar synest å vere. Det vil bli sett i verk undersøkingar i ungdomsbefolkninga i 2013 (Ungdata). Tema i undersøkinga er; foreldre og venner, skole og framtid, fritid, helse- og trivsel, tobakk og rusmidlar og risikoåtferd. Dette vil gi oss langt meir kunnskap om ungdomane i fylket sin situasjon. Det vil og kunne bli aktuelt å sette i verk undersøkingar blant dei vaksne i fylket. Malar for befolkningsundersøkingar vil kome frå Folkehelseinstituttet i

2 Befolkningssamansetjing Det var innbyggarar i Møre og Romsdal (1. jan 2012). Av folketalsauken i fylket i 2011 svarar nettoinnflyttinga til 76 prosent av veksten, medan fødselsoverskotet forklarar 24 prosent. Ved inngangen til 2012 var 8 prosent av innbyggarane innvandrarar. Blant dei som innvandra i 2011 hadde over 50 prosent europeisk statsborgarskap, heile 47 prosent kom frå Polen eller ein av dei baltiske statane. Folketalet voks i 28 kommunar i Dette er fem fleire kommunar enn året før. I åtte kommunar gjekk folketalet tilbake. Ved inngangen til 2012 var gjennomsnittsalderen i fylket er 40,2 år. Delen eldre over 80 år er høgare enn landet. Ved inngangen til 2012 var det i Møre og Romsdal 90 kvinner pr 100 menn i aldersgruppa år. Møre og Romsdal var på ein desidert sisteplass mellom fylka, ingen hadde færre yngre kvinner i befolkninga enn Møre og Romsdal. Nærare 60 prosent av folketalsveksten fram til 2022 er venta i aldersgruppa år. Venta levealder for kvinner er høgare enn landet. Gjennomsnittsalderen i fylket vil gå oppover. Framskrivingsalternativ - middelalternativet, SSB. 2

3 Oppvekst- og levekår Oppvekst- og levekår er rekna som svært viktige indikatorar og premissar for livskvalitet og helse. Utfordringar: Møre og Romsdal har eit noko lågare utdanningsnivå enn landet elles. Muskel- og skjelett lidingar som hovuddiagnose knytt til sjukefråvær ligg over landet. Prosentandelen av dei tilsette som har førskolelærarutdanning i barnehagane i fylket ligg under landet. Det er utfordringar knytt til gjennomføring innanfor yrkesfag og spesielt overgangen skole fagopplæring. Nær halvparten av kommunane i fylket reduserte talet på årsverk knytt til helsestasjon og skolehelsetjeneste frå 2011 til Utdanning Samanhengen mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse er godt dokumenterte. Nærare 24 prosent av befolkninga i Møre og Romsdal, som er 16 år eller eldre, har universitets- eller høgskoleutdanning. Dette er 5 prosentpoeng færre enn i landet elles, kor delen var 29 prosent ved inngangen til Nærare 46 prosent av befolkninga hadde ved inngangen til 2012 ei utdanning på vidaregåande skolenivå, for landet er talet 42,3 prosent. Næringsstrukturen er ei viktig årsak til at vi har eit noko lågare utdanningsnivå enn landet elles. (Fylkesstatistikken 2012.) Arbeid og sjukefråvær Arbeid er en viktig sosial helsedeterminant fordi arbeid gir inntekt, sosiale fellesskap, struktur i hverdagen og for mange meningsfylt aktivitet. Men arbeidsmiljøet og forhold på arbeidsplassen kan påvirke helsen både i positiv og negativ retning. Likevel er det å være i arbeid bra for helsen. (Helsedirektoratet.) I gjennomsnitt i 2012 er det personar heilt utan arbeid i Møre og Romsdal. Dette utgjer 1,9 prosent av arbeidsstyrken. Det er forventa at arbeidsløysa framleis vil vere låg i 2013 (NAV). Det legemeldte sjukefråværet i Møre og Romsdal var i tredje kvartal 2012 på 5,5 prosent, det er på nivå med landet (5,6 prosent). Møre og Romsdal ligg over landet når det gjeld muskel/skjelett lidingar som hovuddiagnose knytt til sjukefråvær. Det er registrert personar på uføretrygd i fylket og personar er på arbeidsavklaringspengar (NAV). Delen uføretrygda under 45 år er lågare enn landet. Inntekt I 2010 hadde menn i Møre og Romsdal ei gjennomsnittleg bruttoinntekt på kroner, mot på landsbasis. Same år var kvinners gjennomsnittlege bruttoinntekt på kroner i Møre og Romsdal og kroner på landsbasis. Gjennomsnittleg bruttoinntekt var 2,6 prosent høgare for menn og 7,2 prosent høgare for kvinner på landsbasis. (Fylkesstatistikken 2012.) 3

4 Eineforsørgarar under 45 år viser at det i vårt fylke er ein del (prosent) på 17,7 mot 19,0 i landet. (SSB, ) Delen personar i hushaldningar med låg inntekt er lågare enn landet (FHI). Barn og unge Barnehage og skole er kanskje aller viktigast i arbeidet med å førebyggje helseforskjellar. Av dei 4521 tilsette i barnehagane i fylket, er det 29,1 prosent som har førskolærarutdanning. Det er lågare enn landet, kor 32,4 prosent har førskolelærarutdanning. (Fylkesstatistikken 2012.) Folkehelseprofilen for fylket viser at trivselen blant 10.- klassingar ikkje er eintydig forskjellig frå landet elles, det same gjeld for mobbing i skolen. Delen 5.- klassingar på lågaste meistringsnivå i lesing er ikkje eintydig forskjellig frå landet. 7 av 10 fullførte vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal i Dette var færre enn i både 2009 og 2010, men klart høgare enn i landet elles. (Delen av elevar og lærlingar som fullfører den vidaregåande opplæringa i løpet av 5 år.) Den største utfordringa når det gjeld gjennomføring, er innanfor yrkesfag og spesielt overgangen skole fagopplæring. Berre 40 % av elevane som går ut Vg2 yrkesfag teiknar lærekontraktar. Møre og Romsdal har fleire elevar på yrkesfag enn dei aller fleste fylka i Norge. (Fylkesstatistikken 2012.) Kjelde: KOSTRA Når det gjeld årsverk knytt til førebygging gjennom helsestasjon og skolehelseteneste, syner KOSTRAtal at av dei 36 kommunane i Møre og Romsdal har nær halvparten (17) redusert talet på årsverk for desse tenestene frå 2010 til 2011, medan 14 kommunar har styrkt tenestene. I 5 kommunar er tilbodet uendra når ein ser på talet på årsverk. (Fylkesstatistikken 2012.) 4

5 Lovbrot Berre Sogn og Fjordane har lågare omfang av lovbrot pr innbyggar enn Møre og Romsdal. Det samla omfanget av melde lovbrot har gått ned sidan 2009, frå 45,8 lovbrot per innbyggarar til 44,7 i Ein tredjedel av alle lovbrot i fylket (31 prosent) kjem under kategorien anna vinningskriminalitet. Trafikkriminalitet er den nest største gruppa, på 23 prosent. Narkotikakriminalitet utgjer 12 prosent og voldskriminalitet 9 prosent av alle melde lovbrot. (Fylkesstatistikken 2012.) 5

6 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Desse omgrepa er tatt frå det miljøretta helsevernområdet, nemleg faktorar som direkte eller indirekte kan ha innverknad på helsa. Utfordringar: Det er få samanhengande gang- og sykkelvegar i Møre og Romsdal. Mange elevar i den vidaregåande skolen er misnøgde med det fysiske læringsmiljøet. Vatn og luft Det er mykje frisk luft i Møre og Romsdal, men aukande vegtrafikk og industriproduksjon har ført til at om lag 5 prosent (20 000) av dei som bur i fylket er utsett for støy. (Miljøstatus.) I folkehelseprofilen for 2013 er det nemnt at andel personer tilknyttet vannverk med 12 analyserte prøver og med tilfredsstillende resultater mht. E.coli, ser ut til å være lavere enn landsnivået. Dette gjelder den delen av befolkningen som er tilknyttet rapportpliktig vannverk. Gang- og sykkelvegar Møre og Romsdal kjem som fylke dårleg ut i SSB sin statistikk når det gjeld tal meter gang- og sykkelvegar med kommunalt driftsansvar i høve til tal innbyggarar. På nettsida til fylkeskommunen er det lagt ut eit kart (GisLink) for alle kommunane, som viser at det ofte er få samanhengande gangog sykkelvegar. Fysisk læringsmiljø Tilbakemelding frå elevane i dei vidaregåande skolane i Elevundersøkinga ( ) syner at resultatet med omsyn til det fysiske læringsmiljøet er nærare raudt nivå enn grønt nivå. Det er særleg lufta i klasseromma og uteområda ved skolane elevane er misnøgde med. Det er vanskeleg å seie om motiverte elevar gir ei meir positiv vurdering av sine omgjevnader, eller om eit godt fysisk miljø fremmar motivasjon, men det er nærliggande å tru på ein vekselverknad. Det er bedt om tilbakemelding frå kommunane på godkjenningsstatus og rutinar i tråd med Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler, men ein manglar fortsatt svar frå mange skolar. 6

7 Rekreasjonsareal I 2011 hadde om lag 44 prosent av alle busette i tettstad i Møre og Romsdal trygg tilgang til rekreasjonsareal, medan 57 prosent hadde trygg tilgang til nærturterreng. Dette er ein høgare del enn i landet elles, der 43 prosent hadde trygg tilgang til rekreasjonsareal, medan 44 prosent hadde trygg tilgang til nærturterreng. For gruppa barn og unge under 20 år er delen noko høgare, både regionalt og nasjonalt. (Fylkesstatistikken 2012.) 7

8 Aktivitetstilbod - kultur Ei oversikt frå SSB over netto driftsutgifter for kommunekonsern til kultur, etter fylke, , viser at Møre og Romsdal bruker 6,3 prosent til aktivitetstilbod for born og unge. Berre Sogn og Fjordane bruker mindre. Når det gjeld tilskot til folkebibliotek, kino, kultur- og musikkskolar ligg vi over landsgjennomsnittet, medan når det gjeld tilskot til idrett, museum og kunstformidling ligg vi under landsgjennomsnittet. Norsk kulturindeks 2012 (Telemarksforsking), viser at Møre og Romsdal ligg som nummer 16 av fylka. Norsk kulturindeks er ein årleg oversikt over kulturnivået i norske kommunar basert på tall frå ei rekke ulike registre. Indeksane er: Kunstnarar, Kulturarbeidarar, Museum, Konsertar, Kino, Bibliotek, Scenekunst, Kulturskole og DKS, Sentrale tildelingar og Frivillighet. Møre og Romsdal kjem godt ut på områda kulturskole (3 i landet) og frivillighet (4 i landet). Sosial støtte Det å ha vener, og fortrulege og det å oppleve at personar syner interesse for det ein gjer, er kjenneteikn på at ein har sosial støtte. Sosial støtte er ein viktig beskyttelsesfaktor ved negative livshendingar. Forsking viser at sosial støtte i seg sjølv, uavhengig av livssituasjon, har ein gunstig effekt på psykisk helse. I 2008 vart det gjennomført ei undersøking (SSB) blant vaksne om sosial støtte, med spørsmåla: Hvor mange står deg så nær at du kan regne med dem hvis du får store personlige problemer? Hvor stor interesse viser andre for det du gjør? Samt eit spørsmål knytt til moglegheitene for praktisk hjelp. Svara fordelte seg slik; 7 prosent oppgav lite støtte, 44 prosent moderat støtte og 49 prosent sterk støtte. Blant personar 67 år og eldre svarer 9 prosent at dei manglar ein fortruleg ven og heile 14 prosent at dei har lite kontakt med vener. Dei eldste opplever og i større grad enn andre at andre personar viser lita eller inga interesse for det dei gjer. Eldre som bur aleine opplever dette i enda større grad enn eldre som bur saman med nokon. (SSB, 2008.) Vi har ikkje tal for Møre og Romsdal på dette området. 8

9 Skadar og ulykker Skadar og ulykker er eit område med stort førebyggingspotensiale. Ein av fire skadar skjer i heimen, dei resterande på ulike arenaer, utandørs, på arbeidsplassen osv. Utfordringar: Møre og Romsdal ligg over landsgjennomsnittet når det gjeld personskadar etter ulykker. Det er mange trafikkulykker i Møre og Romsdal, ein stor del av dei som er ramma er ungdomar og unge vaksne. I Møre og Romsdal ligg vi litt over landsgjennomsnittet når det gjeld personskadar etter ulykker, med 13,9 personar innlagt på sjukehus pr 1000 innbyggarar. Landsgjennomsnittet ligg på 13,2. 2,1 person pr 1000 innbyggarar i Møre og Romsdal er innlagt for hoftebrot. (FHI, gjennomsnitt ) Ei oversikt frå Helse Møre og Romsdal ( ), syner at om lag ein tredjedel av skadar som utløyser behandling i sjukehus, skjer i bustad eller bustadområdet. Ei oversikt frå Statens vegvesen frå 2011 syner at vi og har mange trafikkulykker i Møre og Romsdal som medfører skadar og død, ein stor del av dei som er ramma er ungdommar og unge vaksne. Det er utarbeidd ein analyse av ulykkessituasjonen i Møre og Romsdal basert på åra

10 Helserelatert åtferd Helserelatert åtferd handlar om personleg helserelatert åtferd, levevanar slik som kosthald, fysisk aktivitet, bruk av tobakk og rusmidlar mv. Også anna menneskeleg åtferd kan ha vesentleg helseaspekt som seksualåtferd og utøving av risikosport. Utfordringar: Andelen kvinner i Møre og Romsdal som røykjer ved starten av svangerskapet er høg (24,5 prosent) Nedgangen har stoppa opp blant av-og-til-røykarar. Det er utfordringar knytt til det fysiske aktivitetsnivået i befolkninga. Tobakk Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. I Møre og Romsdal er det ein andel på 24 prosent som røykjer ved starten av svangerskapet mot 20 prosent for landet. Dette er ein indikator kor Møre og Romsdal kjem dårleg ut. (FHI, gjennomsnitt ) Det er ein jamn nedgang i tal daglegrøykarar i Møre og Romsdal, men når det gjeld av-og-til-røykarar har nedgangen stoppa opp (SSB). Når vi samanliknar oss med dei andre fylka, er det berre Oslo og Nord-Trøndelag som har lågare del daglegrøykarar enn Møre og Romsdal. Når det gjeld kvinnene ligg vi dårlegare an, sju fylke har lågare relativ del daglegrøykarar blant kvinner enn vårt fylke. I følgje SSB har delen som røyker i den norske befolkninga gått ned, men framleis røyker 17 prosent dagleg. HUNT-data syner at røyking minkar hos ungdommane, men mange fleire snusar. Fysisk aktivitet Lavt fysisk aktivitetsnivå og dårlig fysisk form har stor betydning for helse og påvirker risikoen for flere av de store folkesykdommene (diabetes, hjerte- og karlidelser, og flere former for kreft). (Helsedirektoratet). I Møre og Romsdal har det vore gjennomført fire undersøkingar om fysisk aktivitet i tidsrommet Med i undersøkingane var ungdom på ungdomsskole, ungdom på vidaregåande skole, vaksne i arbeid og vaksne som deltek i tiltaket Aktiv på Dagtid. Positive funn i desse undersøkingane var mellom anna at 90 prosent av ungdommane svarer at det er moro å trene og berre 10 prosent svarer at dei aldri trener. Ser ein ut ifrå tilrådingane (30 minutt for vaksne/60 minutt for born), er det rett i overkant av 40 prosent blant ungdommane som svarer at dei trener 2 eller 3 gonger i veka. For dei vaksne som var med i undersøkingane, svarte ca 37 prosent at dei har det same aktivitetsnivået, det positive er at 75 prosent svarer at dei ønskjer å auke aktivitetsnivået sitt. Her må ein sjå på verkemidlane og kva som kan føre til at fleire aukar aktivitetsnivået sitt. Å gå og sykle er samanfallande aktivitetar som både vaksne og ungdom rapporterer at dei ofte driv. Ein ser at deltaking i organisert idrett blir mindre med stigande alder. For ungdom er dei organiserte idrettane dei fleste driv med, fotball etterfølgt av ski og andre ballidrettar. Vaksne driv meir med uorganisert aktivitet, og etter det å gå, kjem treningssenter og sykling. Ein kan òg sjå at pris på aktivitet og tilgang til anlegg er viktige faktorar for val av aktivitet. Det vil bli sett i verk ungdomsundersøkingar som også omfattar tilhøva mellom idrett og helse og idretten si betyding for utvikling av gode lokalsamfunn i 2013 (jf Ungdata). 10

11 Figuren viser treningsarena etter klassetrinn, prosentvis fordeling. Kilde NOVA Ei kartlegging av fysisk aktivitet blant born og unge i Norge gjennomført i 2005/06 og 2010/11 viser at 91 prosent av 9-årige gutar og 75 prosent av 9-årige jenter er aktive nok i høve til tilrådingane. Blant 15-åringane er om lag 50 prosent aktive nok. Delen som oppfyller tilrådingane går ned ved aukande alder og gutar er meir aktive enn jenter. I dei fleste gruppene har det vore ein nedgang i fysisk aktivitet frå den første til den andre kartlegginga (Helsedirektoratet 2012). For landet blir kun 26 prosent av alle daglege reiser gjort til fots eller med sykkel. Dei fleste reisene under ein kilometer blir gjennomført til fots (68 prosent), men heile 22 prosent av desse korte reisene blir gjort som bilførar. Dei fleste reisene over ein kilometer blir gjennomført med bil. Heile 61 prosent av alle arbeidsreiser vart i 2009 gjort med bil (TØI 2011). Vi har ikkje tal for Møre og Romsdal på dette området. Kosthald Samansetjinga av kosthaldet påverkar risikoen for ei rekkje av dei store folkesjukdommane (diabetes, hjerte- og karlidingar, og nokre kreftformer). Det er ingen tvil om at den sterke vektauken, er ein av dei mest tydelege endringane i helsetilstanden i Norge dei siste åra. Grunnlaget for vaner blir lagt tidleg i livet. (Helsedirektoratet.) Innbyggarane i Norge sitt kosthald er stort sett i tråd med myndighetene sine tilrådingar for innhald av næringsstoff i kosten, men det er framleis nokre klare ernæringsmessige svakheiter. Særleg inneheld kosthaldet for mykje metta fett og for lite fiber. I høve til tilrådingane frå Helsedirektoratet, er særleg inntaket av grønsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk for mange lågare enn tilrådd. Blant deltakarane i undersøkinga Norkost 3 oppgav 60 prosent at dei åt frukt og bær dagleg, og 68 prosent at dei åt grønsaker dagleg. Fleire kvinner enn menn åt frukt og grønt dagleg. Om lag ein fjerdedel av deltakarane hadde inntak av grønsaker, frukt og bær i samsvar med kostråda (Helsedirektoratet 2012). Personar med lang utdanning har generelt eit kosthald som er gunstigare for helsa, samanlikna med personar med kortare utdanning (Helsedirektoratet 2010). Vi manglar lokale tal for dette området. Fylkestannlegen, i samarbeid med kulturavdelinga og utdanningsavdelinga, har gjort ei undersøking 11

12 om tilgang på vassdispensarar, sal av brus på skolen og elevane si moglegheit til å velje sunn mat i kantina i dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal. Både rektorar, elevar og kantineleiarar har blitt spurt. Av dei 26 vidaregåande skolane i fylket har 23 kantinedrift. 25 skolar har vassdispensarar, 8 skolar har brusautomatar, 14 skolar sel brus i kantina og 21 skolar svarar at det er lett å kjøpe brus i nærleiken av skolen. På spørsmålet om I kor stor grad det er mogleg å velje sunt i kantina, var det 17,7 % av elevane som svarte alternativ stor, medan 46,7 % av rektorane og 77,3 % av kantineleiarane meinte det same. Alkohol/Rus Alkohol er knyttet til rundt 60 ulike sykdommer og tilstander som blant annet kreft, hjerte- og karsykdom, psykisk sykdom og fosterskader. Både drikkemønster og samlet alkoholforbruk påvirker alkoholskadene i en befolkning. Helsedirektoratet. Blant vaksne er nordmenn blant dei som rapporterer lavast på alkoholforbruk i OECD-landa, men forbruket har auka med 10 prosent sidan Av 15-åringane i Norge oppgjev 28 % av jentene og 26 % av gutane at dei har drukke seg full minst to gongar. (Kjelde: Kunnskapssenteret 2013.) Gjennom Ungdata vil vi få meir kjennskap til ungdomane sine rusvanar. 12

13 Helsetilstand I folkehelsesamanheng er det viktig å ha fokus på tilstandar som har eit vesentleg førebyggingspotensiale, og som har relativt stor utbreiing i befolkninga. Eksempel på dette er psykiske lidingar, hjerte- og karsjukdomar, type 2 diabetes, kreft, kroniske smerter, muskel- og skjelettlidingar, karies og ulykkesskadar. Utfordringar: Det er utfordringar knytt til overvekt. Tannhelsa til ungdom mellom 12 og 18 år er ikkje så god som ønska. Det er ein liten auke i fylket når det gjeld brukarar av legemiddel mot psykiske lidingar. Det er ei negativ utvikling når det gjeld personar behandla for KOLS og type 2-diabetes. Andelen i Møre og Romsdal med høg fødselsvekt er godt over landsgjennomsnittet, men utviklinga er positiv. Plager og sjukdommar knytt til muskel- og skjelettsystemet er meir utbredt enn landet. Overvekt og fedme Overvekt og fedme blant barn har alvorlege konsekvensar for fysisk og psykisk helse, og er ein risikofaktor for å utvikle sjukelegheit i vaksen alder. Det er ein signifikant auke i delen tredjeklassingar med overvekt og fedme frå 2008 til 2010 i landet. I dag er 17 prosent av gutane og 22 prosent av jentene i tredje klasse overvektige eller har sjukeleg overvekt. Det er ein auke i delen ungdom i alderen år med overvekt og fedme dei siste 10 åra, frå 13 prosent i 1998 til 23 prosent i Auken er størst blant gutar/menn, men det har vore ei utflating dei siste åra. (Barn og unges miljø og helse 2011, SSB 2012.) Data frå folkehelseprofilane (FHI) for 2013, syner at 27 prosent av menn frå Møre og Romsdal på sesjon er overvektige, her ligg vi over nivået for landet som er 25 prosent. HUNT-data syner også at overvekt er eit aukande problem blant tenåringar, men og at det blir fleire undervektige. Tannhelse Tannhelsetenesta har ei sentral rolle i folkehelsearbeidet. Eit godt systematisk helsefremmande og førebyggande arbeid har ført til at tannhelsa til born og unge har blitt betre, og delen med kariesfrie tenner har auka jamt dei siste åra. Det er likevel utfordringar med å nå dei som treng det mest. Det er fortsatt ein liten del av småborna som har meir karies enn andre. Tannhelsa til ungdom mellom 12- og 18 år er ikkje er så god som ønska samanlikna med mange andre fylke. Erosjonsskadar er og ei utfordring. Andre utfordringar er fleire eldre, både heimebuande og i institusjon, som har eigne tenner og som treng hjelp og assistanse til munnstellet. Ei god samhandling mellom tannhelsetenesta og den kommunale helse- og omsorgstenesta i folkehelsearbeidet vil bidra til å løyse tannhelse- /helseutfordringane. 13

14 Psykiske lidingar Forekomsten av psykiske lidelser i Norge er stabil, og er svært vanlig i befolkningen. Ca. en tredel av voksne har en psykisk lidelse i løpet av et år (inkludert alkoholmisbruk), mens 8 % av barn og unge til en hver tid har en psykisk lidelse. Angstlidelser er den mest vanlige psykiske lidelsen hos både barn, unge og voksne, fulgt av depresjon. (Folkehelseinstituttet.) I 2011 var 25,5 personar pr 1000 innbyggarar innlagt for psykiske lidingar, inklusiv poliklinikk og avtalespesialistar her i fylket, mot 29,3 personar i landet (FHI, gjennomsnitt ). Når det gjeld brukarar av legemiddel mot psykiske lidingar, omfattar det 122,2 personar i Møre og Romsdal per 1000 innbyggjarar i aldersgruppa 0-74 år. Utviklinga viser ein svak auke. Tala for landet er 130,7 (FHI, gjennomsnitt ). Hjerte- og karsjukdommar Utbredelsen av hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Det har vært nedgang i forekomst av hjerte- og karsykdom de siste tiårene, men utbredelsen av risikofaktorer som røyking og fysisk inaktivitet tyder på at lidelsene fortsatt vil ramme mange. (Folkehelseinstituttet). Møre og Romsdal ligg under gjennomsnittet for landet med 17,4 pasientar innlagt i sjukehus pr 1000 innbyggarar pr år mot 18,2 for landet. Tal kvinner er 16,2 mot landsgjennomsnittet 16,4, mens tal menn er 18,6. For menn ligg vi litt betre an enn landsgjennomsnittet, som er på 19,9 pasientar pr 1000 innbyggarar. (FHI, gjennomsnitt ) Møre og Romsdal ligg under landsgjennomsnittet når det gjeld brukarar av legemiddel utlevert på resept til personar 0-74 år, både når det gjeld kvinner og menn, men det har vore ein auke sidan Også når ein ser på tal døde, ligg vi godt under landsgjennomsnittet. Kreft Kreft er ein av våre største folkesjukdommar. Tal personar som dør av kreft har gått ned både på landsbasis og i Møre og Romsdal. For landet er dei siste tala på 114,4 personar i alderen 0-74 år pr innbyggarar, mens talet for Møre og Romsdal er 105,7. (FHI, gjennomsnitt ) Det er tre typar kreft (dødelegheit), som blir omtalt i Kommunehelsa statistikkbank (Folkehelseinstituttet), og det er lungekreft, prostatakreft og brystkreft i tillegg til kreft totalt. Når det gjeld brystkreft ligg vi på nivå med landet med 17,5 personar døde per mot 17,4 på 14

15 landsbasis. For dei andre typane kreft ligg vi under landet. Når det gjeld nye krefttilfelle ligg vi over landet når det gjeld tykk- og endetarmskreft. KOLS Rundt nordmenn har trolig KOLS, av disse har mer enn halvparten diagnosen uten å vite om det. Forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Hovedårsaken er røyking som forklarer to av tre tilfeller, men arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også ein rolle. Forekomsten av KOLS øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår, og kan si noe om røykevaner. (Folkehelseinstituttet.) Vi ligg under landsgjennomsnittet for KOLS, men er inne i ei litt negativ utvikling. Vi er også inne i ei negativ utvikling når det gjeld legemiddel til behandling av KOLS og astma. Type 2 Diabetes Forekomsten av type 2-diabetes er usikker og behandling av sykdommen varierer. Kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere blodsukkeret og holde sykdommen under kontroll. Andre trenger medikamenter for å få ned blodsukkeret og bruk av midler til behandling av type 2-diabetes kan brukes som en indikator på forekomst av type 2-diabetes i befolkningen. Med årene kan imidlertid insulinproduksjonen reduseres, og det blir nødvendig med insulinsprøyter på samme måte som ved type 1-diabetes. Overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og forekomst av type 2-diabetes kan derfor gjenspeile befolkningens levevaner. (Folkehelseinstituttet). Det er ein auke i bruken av legemiddel til behandling av type2-diabetes i Møre og Romsdal dei siste åra, men vi ligg under gjennomsnittet for landet med 28,6 personar pr 1000 innbyggjarar, mot 31,9 for landet. Talet for Møre og Romsdal var 23,2 i (Det blir vist til Kommunehelsa statistikkbank frå Folkehelseinstituttet. Brukere av legemidler til behandling av type 2- diabetes utlevert på resept til personer år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i perioden. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt, og siste år gjennomsnittet er basert på, er 2010). Fødselsvekt Høy fødselsvekt er forbundet med økt risiko knyttet til selve fødselen. Høy fødselsvekt kan også være en risikofaktor for senere overvekt, diabetes og muligens visse kreftformer. Høy fødselsvekt er forårsaket av flere faktorer, fra genetiske faktorer til forhold under svangerskapet (bl.a. mors vekt). Lav fødselsvekt er en vesentlig risikofaktor for barns utvikling og helse. (Folkehelseinstituttet.) Dette er eit område der Møre og Romsdal ligg dårlegere an enn landet elles. Andel med høg fødselsvekt i Møre og Romsdal er på 4,6 prosent av andel fødte mot -3,7 prosent på landsbasis. Det er likevel ei positiv utvikling det siste tiåret. (FHI, gjennomsnitt, ) Nasjonal framskriving sjukdomsutvikling I Helse Møre og Romsdal si utviklingsplan 2030 blir det vist til ei nasjonal framskriving til 2030 vedrørande sjukdomsutvikling; viser ein venta auke på % for alle dei aldersrelaterte lidingane: høgt blodtrykk, hjerneslag, hjartesvikt, diabetes, kreft, muskel- og skjelettplager, lårhalsbrot og hofteslitasje/artrose. Sansetap og underernæring er også svært hyppig i dei eldste aldersgruppene. Det er venta også ein auke i aldersrelaterte psykiske lidingar som demens. Vi får ikkje minst fleire eldre pasientar med samansette lidingar. Hjå den vaksne befolkninga tyder det på at vi får ein auke i overvekt, diabetes type 2 og sjukdommar i andedrettsorgana (til dømes KOLS hjå 15

16 kvinner og astma generelt), nyresvikt og allergiar. Visse kreftformar som tjukktarmskreft og lungekreft ventar ein vil auke, samt brystkreft hjå kvinner og prostatakreft hjå menn. Det er venta auke av førekomsten av psykiske lidingar, særleg depresjon og angst. Sosiale ulikheter i helse Dei siste 20 åra har alle grupper fått betre helse og levealderen aukar for alle. Men betringa har vore større for grupper med lang utdanning og høg inntekt, enn for dei med kort utdanning og låg inntekt. Ulikheitene er til stades gjennom heile det sosioøkonomiske hierarkiet, og gjeld både born, unge, vaksne og eldre og både for psykisk og fysisk helse. (FHI 2010.) Forventa levealder i Norge er på 77 år for menn og 82 år for kvinner. (FHI, Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt, ). I Møre og Romsdal lever vi lenger enn landet ellers, 78 år for menn og 83 år for kvinner. Det er variasjoner i mellom kommunane i fylket, for menn varierer tala frå 77 år til 81 år, medan tilsvarande variasjon for kvinner er 80 år til 86 år. Vi har lite data på fylkes- og kommunenivå på dette området. Eigenopplevd helse Av dei vaksne i Norge oppgir 81 prosent at dei har god eller svært god helse, medan 6 prosent oppgir at dei har dårleg eller svært dårleg helse. 12 prosent oppgir at dei har sjukdom som påverkar kvardagen i noko grad (SSB, 2008.) Det er ein tydeleg samanheng mellom utdanningsnivå og eigenopplevd helse. Nesten 90 prosent av dei med universitets- og høgskoleutdanning oppgir at dei har god eller svært god helse, samanlikna med om lag 75 prosent av dei med grunnskoleutdanning. Over dobbelt så mange med grunnskole som høgste utdanning oppgir at dei har dårleg eller svært dårleg helse samanlikna med dei med universitets- eller høgskoleutdanning (SSB). Positive faktorar som trivsel, overskot, ressursar, meistring, livskvalitet mv bør òg gjenspegle seg i data om helsetilstanden. Slike faktorar er vanskelegare å måle og det finst lite samla kunnskap både nasjonalt og lokalt. Dette er derfor svært aktuelle tema i eventuelle befolkningsundersøkingar. Deltaking i politiske, sosiale og frivillige organisasjonar, kulturell verksemd ol kan seie noko om energinivået i befolkninga. 16

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013.

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013. 2013 Dataene er hentet fra folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank inneholder statistikk om helse, sykdom og risikofaktorer. De tallene som vises i nyhetsbrevet er basert på siste tilgjengelige

Detaljer

1 :-) Attraktive Bømlo. Foto: Jan Rabben

1 :-) Attraktive Bømlo. Foto: Jan Rabben 1 :-) Attraktive Bømlo Foto: Jan Rabben Folkehelseprofil 2013 2 :-) Innhald 1.Innleiing 2.Kort om Bømlo kommune 3.Demografiske tilhøve 4.Fysiske og sosiale tilhøve 5.Næringsliv, utdanningsinstitusjonar

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Folkehelse inn i kommunal planlegging Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Lov om folkehelsearbeid - formål Lova skal bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelse, her under jamnar ut sosiale

Detaljer

Sogn Regionråd, 19. mars 2014

Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Helse Førde PSYKISK HELSE I EIT FOLKEHELSEPERSPEKTIV Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Emma Bjørnsen Seniorrådgjevar Kva er folkehelse? Definisjon Befolkninga sin helsetilstand og korleis helsa fordeler seg

Detaljer

Tabellar og figurar. Tabellar: 1. Befolkningssamansetning. 2. Oppvekst og levekår. 3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø

Tabellar og figurar. Tabellar: 1. Befolkningssamansetning. 2. Oppvekst og levekår. 3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Tabellar og figurar Tabellar: 1. Befolkningssamansetning Tabell 1.1: Folketalsutvikling i kommunane 1994-2014. Tabell 1.2: Folkemengde 1.1.2014 og endringar i året før. Tabell 1.3: Folketal fordelt på

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Kilder i oversiktsarbeidet

Kilder i oversiktsarbeidet Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Analyse av nøkkeltal for kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen og Bremanger Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i analysen

Detaljer

Barn og unges helse i Norge

Barn og unges helse i Norge Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis?

HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis? HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis? Sunn framtid Erfaringskonferanse Stord 26.03.12 Tove Vikanes Agdestein Folkehelsekoordinator Stord kommune Health is usually described in medical language, but it also

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013 Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Unge arbeidssøkjarar (16-24 år) Kven er dei som står utanfor arbeidsmarknaden og er registrert hos NAV? Kjelde: Arbeid

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

God barndom = god helse i vaksen alder?

God barndom = god helse i vaksen alder? God barndom = god helse i vaksen alder? Arnold Goksøyr - Høgskulelektor/psykologspesialist Høgskulen i Sogn og Fjordane Uni Research Helse RKBU Vest Helse Førde arnold.goksoyr@hisf.no Tlf. 57 67 62 34

Detaljer

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar-

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar- På veg mot eit betre -kommunalt medbehandlingsansvar- Tord Dale Politisk rådgjevar HOD Loen 29.mai 2012 Velferds-Noreg i lys av Europa 2 Økt ulikhet gir dårligere helse Kilde: Wilkinson & Pickett, The

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt. Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar

Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt. Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar Bakgrunn og hensikt Dette er eit spørsmål til deg om å ta del i ein studie

Detaljer

HOVUDNETT FOR SYKKEL

HOVUDNETT FOR SYKKEL HOVUDNETT FOR SYKKEL Vedlegg til kommuneplanen for Voss 2015-2026 21.05.2014 Landskapsplanleggar Magnhild Gjengedal SLIDE 1 KVIFOR ER DET SÅ VIKTIG Å FÅ FOLK TIL Å SYKLE?! "Miljøvenleg! "Billeg! "Raskt!

Detaljer

KUNNSKAPSGRUNNLAG OVERSIKT OVER FOLKEHELSA I SOGN OG FJORDANE

KUNNSKAPSGRUNNLAG OVERSIKT OVER FOLKEHELSA I SOGN OG FJORDANE 1 KUNNSKAPSGRUNNLAG OVERSIKT OVER FOLKEHELSA I SOGN OG FJORDANE Innhald KUNNSKAPSGRUNNLAG OVERSIKT OVER FOLKEHELSA I SOGN OG FJORDANE... 1 BAKGRUNN... 4 Kva skal vi ha oversikt over?... 4 Korleis går vi

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Kantineundersøking i vidaregåande skuler

Kantineundersøking i vidaregåande skuler Kantineundersøking i vidaregåande skuler Den offentlege tannhelsetenesta v. folkehelsekoordinator Inger Holmeset. Samarbeidsprosjekt med utdanningsavdelinga og God Helse v. kulturavdelinga 2012 Elektronisk

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/907-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/907-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/907-1 Vidareutvikling av Sogn frisklivssentral TILRÅDING: 1. Kommunestyret sluttar seg til at Sogn frisklivssentral vert vidareutvikla

Detaljer

Planutvalet sluttar seg til ny framdriftsplan for arbeidet med planprogrammet for regional plan for folkehelse.

Planutvalet sluttar seg til ny framdriftsplan for arbeidet med planprogrammet for regional plan for folkehelse. Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Planutvalet, møte 26.februar 2014 Sakshandsamar: Svein Arne Skuggen Hoff E-post: Svein.Arne.Skuggen.Hoff@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 13/2377-10 Gje alltid opp

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEGELEN 2014 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I 2013 deltok i gjennomsnitt nesten 73 000 personar per månad på arbeidsretta tiltak i regi av Nav. Omtrent 54 300 av desse hadde

Detaljer

Tenesteavtale 10. Mellom Suldal kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid

Tenesteavtale 10. Mellom Suldal kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid Tenesteavtale 10 Mellom Suldal kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 2.1 Avtalen byggjer på Feil! Bokmerke er ikke

Detaljer

Kartlegging av folkehelsa

Kartlegging av folkehelsa Kartlegging av folkehelsa Helsetilstand, påverknadsfaktorar, folkehelseutfordringar og ressursar. Korleis kan ein sikre at god oversikt bidreg til eit meir effektivt folkehelsearbeid i kommunane? Folkehelselova

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp gang. Ålesund 15. oktober 2009 Seniorrådgivar Asle Moltumyr Helsedirektoratet Disposisjon innlegg Ny plandel (plan- og bygningslov) i eit folkehelseperspektiv.

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid

Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid Lov om tannhelsetenesta (1984) Tannhelsetenesta sitt formål: Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen

Detaljer

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Gjennomført i 2011 og februar 2015 Nordhordland ein kommune

Detaljer

Folkehelseoversikt for. Fjell kommune

Folkehelseoversikt for. Fjell kommune Folkehelseoversikt for Fjell kommune 2014 Innhaldsliste 1. Bakgrunn... 3 1.1 Folkehelselova... 3 1.2 Om folkehelse... 4 1.3 Kjelder... 5 1.4 Folkehelseprofil... 5 2. Befolkningssamansetting... 6 2.1 Dagens

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Folkehelsekartlegging 2015

Folkehelsekartlegging 2015 Hjelmeland Kommune Folkehelsekartlegging 2015 Oversikt over folkehelsa i Hjelmeland kommune, og faktorar som påverkar denne Tema Status Kjelde BEFOLKNING Folkemengd Innbyggartalet har vore stabilt dei

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss.

Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss. Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss. Spørjeundersøking blant tilsette i Hordaland fylkeskommune AUD-rapport nr. 6 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag

Detaljer

Læringsarena 14. juni 2013

Læringsarena 14. juni 2013 Kva særpregar ungdommar og unge vaksne som har lyst til å bu og arbeide i Sogn og Fjordane? Jon Gunnar Nesse og Torbjørn Årethun Læringsarena 14. juni 2013 Tema 1. Utval: Kven har vi spurt? 2. Ønskjer

Detaljer

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon 71 25 80 00 Telefaks: 71 25 87 21 e-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Av Heidi-Iren

Detaljer

Regional delplan for folkehelse

Regional delplan for folkehelse PLANPROGRAM Regional delplan for folkehelse U-10/13 1 Innhald 1 BAKGRUNN OG MÅL 3 1.1 BAKGRUNN 3 1.2 FØREMÅL OG MÅLGRUPPER 3 1.3 STATUS FOLKEHELSEARBEIDET I MØRE OG ROMSDAL 4 2 FØRINGAR OG RAMMER FOR ARBEIDET

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Roan 8.9.214 17 Frafall i videregående skole 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst.91 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 18 22 22

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Kommunal plan for folkehelse. Skjåk kommune 2012 2015

Kommunal plan for folkehelse. Skjåk kommune 2012 2015 Kommunal plan for folkehelse Skjåk kommune 2012 2015 Ordliste Helse Helse er ikkje berre at ein ikkje er sjuk, men også fysisk, psykisk og sosial velvære. Ei folkeleg forståing av helse blir ofte knytt

Detaljer

Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland

Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland Februar 2007 Om undersøkinga Undersøkinga er gjennomført av arbeidslaget AUD (Analyse, utgreiing og dokumentasjon) på oppdrag frå Europakontoret. Datainnsamlinga

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Runa Bakke Arkivsak nr.: 2011/466 Arkivkode: Utvalsaksnr Utval Møtedato ETABLERING AV FRISKLIVSSENTRAL I VOLDA KOMMUNE Administrasjonen si tilråding: Volda kommune

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram, kull 10. Mona Ryste. Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram, kull 10. Mona Ryste. Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre Utviklingsprosjekt: Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Mona Ryste Volda, april 2011 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

folkehelsa i Møre og Romsdal

folkehelsa i Møre og Romsdal folkehelsa i Møre og Romsdal 2015 ei oversikt FOTO: ANDREAS WINTER 2 Innhald Folkehelse: Befolkninga sin helsetilstand og korleis helsa fordeler seg i ei befolkning. Folkehelsearbeid: Samfunnet sin innsats

Detaljer

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Folkehelseutfordringer Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Oversikt Folkehelsemålene Folkehelserapporten i korte trekk Sosial ulikhet Befolkningsendringer Ytterligere

Detaljer

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist Telenor Xtra Hødd Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Telenor Xtra FFO er eit samarbeid mellom Telenor og Norges Fotballforbund. Tilbodet gjeld

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Demografi påvirkningsfaktorer helse 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Kven skal bera børene? KPI-Notat 2/2006. Av Anne-Sofie Egset, Rådgjevar KPI Helse Midt-Norge

Kven skal bera børene? KPI-Notat 2/2006. Av Anne-Sofie Egset, Rådgjevar KPI Helse Midt-Norge KPI-Notat 2/2006 Kven skal bera børene? Av Anne-Sofie Egset, Rådgjevar KPI Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Ca. 65000 menneske er i

Detaljer

KVIFOR ER FYSISK AKTIVITET VIKTIG?

KVIFOR ER FYSISK AKTIVITET VIKTIG? Helga Aadland Høgskulelektor i Kroppsøving Høgskulen Stord/Haugesund 26.04.12 KVIFOR ER FYSISK AKTIVITET VIKTIG? 1 Kvifor er fysisk aktivitet viktig? 1. Glede ved å bruka kroppen og meistra ulike rørsler

Detaljer

Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke. Del 1 Befolkningsforhold

Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke. Del 1 Befolkningsforhold Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke Del 1 Befolkningsforhold Folketallet øker i Nord-Trøndelag. Dette skyldes i hovedsak innvandring. Selv om folketallet vokser hos oss, er økningen atskillig

Detaljer

KUNNSKAPSGRUNNLAG OVERSIKT OVER FOLKEHELSA I SOGN OG FJORDANE

KUNNSKAPSGRUNNLAG OVERSIKT OVER FOLKEHELSA I SOGN OG FJORDANE 1 KUNNSKAPSGRUNNLAG OVERSIKT OVER FOLKEHELSA I SOGN OG FJORDANE Innhald KUNNSKAPSGRUNNLAG OVERSIKT OVER FOLKEHELSA I SOGN OG FJORDANE...1 BAKGRUNN...3 Kva skal vi ha oversikt over?...3 Korleis går vi fram

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Høyring - Verksemdsmessig utviklingsplan for Helse Førde 2015-2030

Høyring - Verksemdsmessig utviklingsplan for Helse Førde 2015-2030 Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Anne-Lene Norman, Plan- og samfunnsavdelinga Sak nr.: 15/4556-3 Høyring - Verksemdsmessig utviklingsplan for Helse Førde 2015-2030 Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011 Nøkkeldata til kommunene Byglandsfjord 16. september 2011 Implementering av ny folkehelselov : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter:

Detaljer

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE INFORMASJON OM HJELPEINSTANSANE for barnehage og skule Ål kommune I dette heftet er det samla informasjon om hjelpeinstansar som samarbeider med barnehage og skule. Desember 2014 PPT FOR ÅL OG HOL Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE

FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE Samandrag av prosjektrapport FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE Ei kvantitativ kartlegging av flyttegrunnar blant folk som har flytta til og frå kommunen dei siste fem åra Spørjeskjema er utforma av Bykle og Hovden

Detaljer

Friskliv, meistring og folkehelse i kommuneplanen

Friskliv, meistring og folkehelse i kommuneplanen Friskliv, meistring og folkehelse i kommuneplanen Regine S. Aklestad, Kva er ein kommuneplan? Kvifor folkehelse i kommuneplanen? Kva handlar folkehelsearbeidet i kommunen om, og kven har ansvaret? Kva

Detaljer

Rekruttering og kvalifisering til framtidas helse- og omsorgstenester. Tonje Thorbjørnsen, prosjektleiar Kompetanseløftet 2015

Rekruttering og kvalifisering til framtidas helse- og omsorgstenester. Tonje Thorbjørnsen, prosjektleiar Kompetanseløftet 2015 Rekruttering og kvalifisering til framtidas helse- og omsorgstenester Tonje Thorbjørnsen, prosjektleiar Kompetanseløftet 2015 2029 2027 2025 Det norske paradokset» 30000 20000 10000 2007 2009 2011 2013

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012 Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Ungdomsskolane i Møre og Romsdal Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 63838/2010/A49 Jane Anita Aspen,71 25 87 75 21.12.2010 - Informasjon

Detaljer