diabetes Fotballspiller type 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "diabetes Fotballspiller type 1"

Transkript

1 denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet LES VÅR DIGITALE VERSJON PÅ Nr 2 november 2014 diabetes Les om Kosthold Lær deg å beregne forhold mellom karbohydrater og insulin 14. nov VERDENS DIABETESDAG i morgen Fothelse Forebygging og behandling av risikofoten spis riktig Karin spiste seg frisk fra diabetes type 2, og gikk ned 18 kilo Fotballspiller type 1 Foto: mette møller Landslagsspiller Magnus Wolff Eikrem: Som 16-åring fikk Magnus påvist diagnosen diabetes type 1. Jeg bestemte meg for å slå tilbake, og er stolt over måten jeg har taklet diabetes på. Er du i risikosonen for DIABETES? Mål blodsukkeret GRATIS hos oss på verdens diabetesdag 14. november! finn ditt nærmeste Boots apotek på boots.no

2 2 diabetesnorge.no utfordringer denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Det medisinske navnet for diabetes er diabetes mellitus. Diabetes betyr noe som renner gjennom, og har å gjøre med at høyt blodsukker lager store mengder urin og hyppig vannlating. Diabetes i Norge VI ANBEFALER Jeg anbefaler artikkelen på side 14 om gode spisevaner. Her finner du også en inspirerende historie om Karin som spiste seg frisk fra diabetes type 2! God lesning! Vennlig hilsen Milla Jørgensen Trond Geir Jenssen Spesialist i indremedisin og nyresykdommer, Overlege ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, Professor ved UIT, Norges arktiske universitet, Medisinsk medarbeider i Diabetesforbundet Foto: Diabetesforbundet Så mange som personer i Norge har diabetes type 1, og ca personer har diabetes type 2. I tillegg har nesten like mange diabetes type 2 uten å vite om det. Ordet mellitus viser til at urinen har en søtlig honningaktig smak ved svært høyt blodsukker. Det var slik man diagnostiserte diabetes før man fikk hjelpemidler som kunne måle sukker (glukose) i blod og urin. Derfor har vi beskrivelser av diabetes mellitus mer enn 2000 år tilbake i tid. Forkskjellige typer diabetes På folkemunne kalte man tidligere diabetes for sukkersyke, men det har vi nå gått bort fra. Vi fokuserer også på blodtrykk og kolesterol ved diabetes. Man deler generelt sett diabetes i to hovedtyper, diabetes type 1 og diabetes type 2, i tillegg til mer sjeldne former slik som svangerskapsdiabetes (diabetes som opptrer hos kvinner under svangerskapet) og diabetes som kommer på grunn av andre sykdommer i stoffskiftet. Diabetes type 1 og 2 Diabetes type 1 er en såkalt autoimmun sykdom, det vil si at man får den fordi kroppen lager antistoffer mot insulin-cellene som sitter i bukspyttkjertelen. Insulin-cellene blir ødelagt, og man må i stedet gi kroppen insulin gjennom sprøytestikk eller pumpenål i huden. Diabetes type 1 opptrer gjerne før voksen alder. Det fins i dag ingen forebyggende behandling mot sykdommen. Et annet eksempel på autoimmun sykdom er revmatoid artritt, hvor antistoffer angriper leddene. Diabetes type 2 er egentlig en annen type sykdom enn diabetes type 1. Diabetes type 2 utvikler seg helst i voksen alder. Insulincellene angripes ikke av antistoffer, men blir mindre effektive over tid. I starten klarer mange å mestre blodsukkeret ved å tilpasse levevanene (kost, mosjon, vektkontroll), andre trenger etter hvert blodsukkersenkende tabletter. Har man diabetes type 2 lenge nok vil mange også trenge behandling med insulin fordi det er så få insulin-celler som fungerer riktig. De har likevel ikke diabetes type 1, de har fortsatt diabetes type 2. Behandling Så mange som personer i Norge har diabetes type 1, og ca personer har diabetes type 2. I tillegg har nesten like mange diabetes type 2 uten å vite om det. Symptomene er sparsomme, og det er bare måling av blodsukkeret som vil gi diagnosen. Både diabetes type 1 og type 2 har en viss arvelighet, og den er størst ved diabetes type 2. Dersom du kjenner familien din, vil du også skjønne om du har stor risiko for å få diabetes type 2. Målet for behandlingen av både diabetes type 1 og type 2 er å forebygge seinfølgene: Skade i nyrene, øynene eller føttenes nervetråder. Beskyttelse mot hjertesykdom og slag er også viktig, og i denne sammenhengen er kontroll av blodtrykk og kolesterol minst like viktig som blodsukkeret. På grunn av bedre behandling ser vi at færre med diabetes får seinfølger enn tidligere, eller de utvikler seinfølgene senere i livet. Beskyttelse mot høyt blodtrykk og høyt kolesterol er viktig for hjertet og forebygger hjerneslag. Blodsukker og insulin Mestring av blodsukkeret er en utfordrende oppgave, spesielt for de som bruker insulin. Det kreves daglige beslutninger opp mot blodsukkeret for å dosere insulin. De fleste mestrer dette beundringsverdig, men det er like fullt en utfordrende oppgave. Det ligger i kortene at man blir sin egen behandler og hverdagsekspert. Dette krever kunnskap om diabetes og behandlingen. Samtidig fins det mange fordommer og mangel på kunnskap i samfunnet om hva personer med diabetes kan og ikke kan gjøre: Spisevaner, fysisk aktivitet, fritidssysler og arbeid. Vår erfaring er at kunnskap om diabetes er nødvendig også hos de som ikke har diabetes. Om noen år kan det dessuten gjelde deg selv. Milla Jørgensen Prosjektleder i Mediaplanet. Foto: emma wirenhed Les mer digitalt! Vi hjelper våre lesere til å lykkes! diabetes nr. 2 november 2014 Ansvarlig for denne utgaven: Prosjektleder: Milla Jørgensen Telefon: E-post: Adm.dir.: Sebastian Keta Produksjon og design: Emma Wirenhed Distribusjon: Dagbladet Trykkeri: A Media Repro: Bert Lindevall Kontakt Mediaplanet: Telefon: E-post: Siter oss gjerne, men angi kilde. Mediaplanets mål er å skape nye kunder til våre annonsører. Gjennom interessante artikler med høy kvalitet, motiverer vi våre lesere til å handle. Høyt inntak av omega-3 reduserer risikoen for diabetes San Omega-3 Mer enn en fiskeolje San Omega-3 smak av sitron Granittveien 18, 1555 Son Tlf

3

4 4 diabetesnorge.no nyheter denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Får du diabetes, må du holde øye med føttene dine. De er lengst bort fra ryggraden, og det gjør at nerveskader lettere kan oppstå. Men det er mulig å forebygge. Ta vare på risikofoten! Personer med diabetes kan få nerveskader over hele kroppen, men forskning og erfaring viser at føttene er utsatt. Det er store individuelle forskjeller. Noen har ingen problemer med føttene, andre er i høyrisikogruppen. Når vi vet at stadig flere får diabetes, betyr det også at stadig flere får det som kalles risikofot, ifølge fotterapeut Elin Langeng. Søk behandling En viss prosent av alle med diabetes risikerer faktisk å bli amputert, men mulighetene for å forebygge er gode. Det er viktig å komme i kontakt med en seriøs fotterapeut med videreutdanning innen diabetes. Fotterapi hjelper, både som forebygging og behandling. Er du i tvil, er det viktig å få en vurdering, der foten diskuteres og kartlegges ved en enkel form for screening som blant annet tester nervestatus, sier Elin Langeng. Elin Langeng Fotterapeut Foto: Privat En risikofot får prosent mer juling enn en normal fot. Det som skjer, er at nervene ikke lenger gir riktige beskjeder til fotmuskulaturen, noe som igjen gjør at foten blir langt mindre dynamisk. Resultatet blir at du utvikler en plattfot eller en statisk hulfot med høy lengdebue. Slike føtter utvikler ofte hard hud, og det kan utvikle seg sår under. Det er heller ikke uvanlig med infiserte negler og fotsopp. Foten forvitrer sakte, men sikkert, og uten adekvat behandling kan det føre til amputasjon. Etterlyser blå resept Det er viktig at en person med diabetes som har fotsår sendes til spesialisthelsetjenesten og får den undersøkelsen og behandlingen vedkommende fortjener. Etter at kartlegging er gjort, skal pasienten behandles av fotterapeut med diabeteskompetanse. Dette innebærer å fjerne hard hud og forebygge sår med jevne mellomrom. Neglene stelles, og man prøver å fjerne soppen, sier Langeng. Hun mener denne type behandling burde vært på blå resept, og oppfordrer pasientorganisasjonene til å stå på mer for denne pasientgruppen. Behandling hos fotterapeut er ikke kostbart, men mange i denne pasientgruppen befinner seg i lavere sosioøkonomiske lag av befolkningen. Blå resept ville spart staten for mange penger, ifølge Langeng. Det er en liten overvekt av menn i risikogruppen, ofte enslige og med dårlig personlig hygiene. Føttenes deres gjør hverdagen vanskelig, og til syvende og sist kan det altså ende med amputasjon. Tidlig diagnose Elin Langeng har sett nok av stygge eksempler på risikoføtter. Hun driver til daglig egen klinikk, og er med i et tverrfaglig diabetesfotteam på St. Olavs Hospital i Trondheim. De tar gjerne jobben fra kirurgene, å forebygge er bedre enn å amputere, og noe av det aller viktigste er å få konstatert diagnose så tidlig som mulig. Altfor mange går med diabetes i altfor mange år uten å vite det. I sin ytterste konsekvens fører det til at føtter som kunne vært reddet, går tapt. Bernt Roald Nilsen Akildia-produkter til diabetes-føtter spør din fotterapeut om Akildia Akildia har flere spesialtilpassede produkter for deg som har diabetes Importør av fotterapiprodukter: Ull Flex kun kr 198,- for 2 par Diabetessokker Uten søm på tåa 80% kløfri merinoull kan vaskes på 60 Kjøp svært elastiske og slitesterke sokker. Utviklet av oss sammen med norske fotterapeuter. Enkelt å bestille rask levering Tlf Lege, spes. Ortopedi Spesialtilsydde/tilpassede sko Alle typer hjelpemidler Innleggssåler Støttebandasjer Ben- og fotproteser NORSK ORTOPEDISK FOTTØY as OSLOGATA 4 // 1610 FREDRIKSTAD Ring oss for timebestilling! as.no as.no

5 denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Fotterapeuter anbefaler at diabetikere tar en tur for å få sjekket føttene hver sjette uke. En rekke amputasjoner kunne vært unngått hvis man hadde oppdaget problemer raskere. fakta 01 Et av problemene diabetikere kan ha, er at de ikke kjenner at de har gnagsår, fordi nervene ikke gir beskjed om smerter.autorisert fotterapeut, Solveig Annie Magnussen, kan fortelle om en rekke tiltak og hjelpemidler som både forebygger, lindrer og forhindrer større problemer. - Diabetikere bør ikke ha sko med innvendige sømmer som kan gnage og skape friksjon som kan gi gnagsår.det samme gjelder strømper,de bør heller ikke ha innvendig søm. De bør heller ikke stramme sånn at de stopper blodsirkulasjonen. Det finnes dessuten avlastningssåler, som ligner på en Tempurmadrass; det er mange som har knokler som stikker ut her og der, og med en avlastningssåle unngår man sår. Mange sliter også med nedgrodsolveig Annie Magnussen Autorisert fotterapeut de negler som graver seg ned i kjøttet. Her finnes det også hjelp å få. - Man kan løfte og avlaste neglene på tærne ved hjelp av bøyler. Noen kan limes på, de har et enormt spenn, som løfter og holder neglen oppe. Man bør ikke alltid operere bort en nedgrodd negl, da vokser den bare ut igjen på samme måte. Det er dessuten skrekkelig vondt, både å operere, og å gå rundt med en inngrodd negl. 02 Gnagsårsokken et godt hjelpemiddel for diabetikere. Den er trykkavstøtende, og har en tynn hinne som fungerer som et ekstra lag med hud. Gå til en fotterapeut foto: basisfot/ Peder Austrud Bruk av grønnsåpe til rensing av sår er et gammelt kjerringråd,men dette fraråder Magnussen på det sterkeste. - I gamle dager kjøpte man såkalt medisinsk grønnsåpe på apoteket. Denne var ren. Den grønnsåpen vi får i dagligvaren i dag er full av kjemikalier, det tærer på huden. Ikke bruk dette på føttene. Gå til en fotterapeut. Ikke for å si noe vondt om leger,men det er ikke alle som er like oppmerksomme på føttene, og du kommer jo ikke langt uten dem. Foto: Peder Austrud har du en risikofot? Det er viktig å få en vurdering, der foten diskuteres og kartlegges ved en enkel form for screening som blant foto: privat annet tester nervestatus, sier fotterapeut Elin Langeng. foto: istock Diabetikere føler ofte ikke smerte, noe som kan være farlig. Et gnagsår kan i verste fall, hvis det får utvikle seg, føre til amputasjon. Også unge mennesker med diabetes kan få komplikasjoner, det er viktig at diabetikere er klar over dette. Man kommer ikke langt uten føtter fothelse 5 diabetesnorge.no 03 Det er lite som skal til for å avlaste, og flytte trykket. Fotterapeuter er eksperter på dette. pia beate pedersen D.I.A-sålen - den ideelle avlastningssålen Trykkavlastende Beskyttende Behagelig å gå i 5 mm tykk Egnet for revmatikere og diabetikere

6 6 diabetesnorge.no INSPIRAsjon denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet diabetes type 2 I tillegg til livsstilsforandringer er det som regel nødvendig med medikamentell behandling av fett, sukker og trykk, eller kolesterol, blodsukker og blodtrykk. - Riktig medikamentbruk er nøkkelen til suksess for disse pasientene for å hindre komplikasjoner. Kommunikasjon og informasjon om dette til pasientene er derfor avgjørende for en god behandling, sier Kristian Furuseth som er fastlege på Solli Klinikk på Jessheim. illustrasjonsfoto: istock spørsmål & svar Emilie Waaden 18 år gammel fra Drammen. Fikk diagnosen diabetes type 1 som 9-åring. Blogger om diabetes på Emilies Corner: Foto: privat Ta dine medikamenter med glede Det er få pasientgrupper som bruker så mye medikamenter som de som er rammet av diabetes type 2, og da blir riktig medikamentbruk viktig, sier Kristian Furuseth som er fastlege på Solli Klinikk på Jessheim. Kristian Furuseth Fastlege på Solli Klinikk på Jessheim Foto: privat Når jeg sier at disse pasientene skal ta sine medisiner med glede, så innebærer det også en forpliktelse om at jeg må ha god kunnskap om de forskjellige typene som jeg skriver ut. For å få type-2 diabetes må man være disponert for å få den, det betyr at genetikken er viktig. - Er man først disponert, så er det livsstilen som bestemmer om eller når i livet man utvikler sykdommen, sier Furuseth. Dessverre ser vi at denne formen for diabetes utvikles av stadig yngre personer, det skyldes ikke genetikk, men en livsstil med inaktivitet som igjen fører til overvekt. Og overvekt regner vi som den aller viktigste årsaken. Livsstilsendringer ikke nok Legene legger stor vekt på informasjon og kunnskap som kan hjelpe pasientene til å få en bedre livsstil. Siden endring av livsstil er svært krevende for de fleste, har mange kommuner opprettet ulike arenaer hvor man kan treffe likesinnede og drive fysisk aktivitet sammen med andre for å øke motivasjonen. Og nettopp det sosiale er viktig, for det er lett å lure seg selv når man skal legge om livsstilen helt på egenhånd. - Når vi får inn disse pasientene informerer og oppmuntrer vi dem til å legge om livsstilen, men dessverre viser studier at disse livsstilsintervensjonene har litt effekt i starten, så gir den seg. Pasientene går kanskje ned i vekt til å begynne med, men så er det en stygg tendens til at man går opp igjen, forklarer Furuseth. I tillegg til livsstilsforandringer er det som regel nødvendig med medikamentell behandling av fett, sukker og trykk, eller kolesterol, blodsukker og blodtrykk. - Riktig medikamentbruk er nøkkelen til suksess for disse pasientene for å hindre komplikasjoner. Kommunikasjon og informasjon om dette til pasientene er derfor avgjørende for en god behandling, sier Furuseth er rammet i Norge Det finnes ikke et eksakt tall, men man anslår at rundt er rammet av type 2 diabetes i Norge. Halvparten av dem er ikke klar over at de har det. Det er to hoved-typer komplikasjoner, de som er direkte knyttet til blodsukkeret og som kan føre til øyekomplikasjoner, nerve- og nyreskade. Det andre er den generelle økte faren for hjerteinfarkt og hjerneslag som sykdommen bringer med seg. FAKTA diabetes type 2 Diabetes type 2 er en sykdom hvor sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt. Sykdommen debuterer ofte hos voksne over 40 år, og forekomsten øker sterkt med alderen. Personer med diabetes type 2 har fremdeles insulinproduksjon, men insulinet virker for - Det er viktig å komme tidligst mulig til lege, for effekten av behandlingen er størst i begynnelsen av sykdomsforløpet. Noen blir kanskje litt skremt av alle medikamentene de får som følge av type 2 diabetes, og de er kanskje den pasientgruppen som får flest medikamenter. Når jeg sier at disse pasientene skal ta sine medisiner med glede, så innebærer det også en forpliktelse om at jeg må ha god kunnskap om de forskjellige typene som jeg skriver ut. Effekten av medikamentene som finnes i dag er svært gode, men mulighetene for bivirkninger og dårlige resultater er også til stede. Mange er redde for medisiner og da blir det nødvendig at jeg både kan forklare hva det er godt for og også stoppe forskrivningen hvis effekten ikke blir som forventet, avslutter Furuseth. tom backe dårlig og/eller det produseres for lite insulin i forhold til behovet. Antall nordmenn med diabetes type 2 er firedoblet de siste 50 år. Hvert år får anslagsvis nordmenn diagnosen. Kilde: Hvordan reagerte du da du fant at du hadde diabetes type 1?! Jeg hadde over en lengre periode følt meg veldig, veldig syk, og jeg var helt sikker på at jeg kom til å dø. Da jeg ble innlagt på sykehuset, og fikk vite at jeg hadde fått diabetes 1, var min første tanke, og min første glede; jeg kommer ikke til å dø. Veien fra å få diagnosen, og få vite at dette er noe du skal leve med for resten av livet, og å klare å akseptere dette fornuftsmessig, til å også klare å akseptere sykdommen følelsesmessig har tatt meg mange år, men det har på den andre siden gitt meg så utrolig mye, og jeg hadde ikke vært den jeg er i dag uten denne opplevelsen. Hvordan påvirker sykdommen deg i hverdagen?! Sykdommen påvirker meg i hverdagen i den forstand at jeg må tenke på det hele tiden, hver dag, 365 dager i året. Livet må på mange måter planlegges rundt diabetesen, mens diabetesen må samkjøres med livet forøvrig. Man må alltid ta forhåndsregler, og det finnes ingen ferier eller pauser fra det. Allikevel kan man leve et like godt, om ikke et vel så godt liv som andre mennesker uten type 1 diabetes. I løpet av mine ni år med mangelsykdommen, har jeg aldri følt at diabetesen i seg selv har stoppet meg ifra å gjøre noe. Det er kanskje det viktigste å huske på. Hvordan ser du på fremtiden med diabetes type 1?! Jeg ser veldig lyst på fremtiden med diabetes type 1. Jeg er så heldig som bor i Norge med et fantastisk helsevesen, og jeg blir så godt ivaretatt på alle mulige måter. Jeg ville ikke vært min diabetes type 1 foruten på grunn av alt det har gitt meg av erfaring, menneskelig innsikt, og jeg har blitt så ufattelig mye mer glad i livet og alt ved det. Man vet ikke alltid hvor mye livet er verdt, før man har kjent på angsten for å kunne miste det, og etter det blir man aldri den samme igjen. Så min fremtid med diabetes type 1 kunne ikke vært bedre fordi det har blitt min venn, ikke min fiende.

7 FORDI INGEN DIABETES- PASIENTER ER LIKE En god diabetesbehandling er avhengig av et godt samspill mellom den som har diabetes og helsepersonell. Snakk med helsepersonell om kosthold og mosjon og fortell hva som passer for deg, så du kan få den oppfølgingen og motivasjonen du trenger sammen kan dere komme frem til gode løsninger. Nasjonal faglig retningslinje med anbefalinger om forebygging, diagnostikk og behandling av diabetes, /14NO AstraZeneca AS, AstraZeneca Nordic-Baltic, Boks 6050 Etterstad, 0601 Oslo. Tlf:

8 8 diabetesnorge.no inspirasjon denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Ikke alle diabetikere har hatt besøk av tidligere Manchester United manager Sir Alex Ferguson på sykehuset. Så er da heller ikke Magnus Wolff Eikrem en helt vanlig diabetiker. Magnus Wolff Eikrem har tatt kontroll over sin diabetes diabetes type 1 Han hadde levd for og av fotballen. Som 15-åring spilte han på aldersbestemte landslag, var nettopp snappet opp av Manchester United fordi han var et uvanlig fotballtalent. Var 16 år og i ferd med å realisere alle fotballgutters drøm: Å bli profesjonell fotballspiller. Så blir Magnus syk. Får diagnosen Det er høsten 2006, Magnus har hanglet lenge, men ikke vært hos lege. Han mister kilo, og gutten, som er slank fra før, raser ned i vekt. Julen 06 blir han verre, er hjemme og trener med Molde, drar tilbake til England og blir dårligere. Han sover mye, må hele tiden late vannet og blir enda tynnere. Det ender med at han blir sendt på sykehus og får påvist diagnosen diabetes type 1. Han ligger alene på sykehuset, er først og fremst glad for å ha vite hva det er. Etter hvert kommer tankene om at fotballkarrieren kan være over. Det er da Sir Alex kommer på sykebesøk. Tar fatt på livet Dette går fint, sa han og klappet meg på skulderen. Jeg forsto at jeg ikke var den eneste fotballspilleren med Diabetes, og bestemte meg for å slå tilbake. Jeg hadde egentlig ikke noe valg. Jeg ville spille fotball på høyt nivå, la om kostholdet og tok fatt på livet igjen, sier Magnus. Han er ikke i tvil om at det han har vært gjennom har hjulpet han til å bli et bedre menneske og en bedre fotballspiller. Det handler om å ta kontroll. Kontroll og struktur Han har tatt kontroll over sykdommen. Passer på hva han spiser. Tar daglige medisiner. Setter en sprøyte insulin i låret hver dag. Måler blodsukkeret med jevne mellomrom, og holder seg unna godteri og brus med sukker. Han må planlegge dagen, og det fører til at han har blitt mer strukturert. Før var han, etter eget utsagn, en liten drittunge. Nå har han vokst, både som menneske og fotballspiller. Trening hjelper Diabetes er ikke noe problem når jeg tar mine forholdsregler. Jeg kan leve og være som alle andre, sykdommen er ingen unnskyldning for ikke å gjøre det jeg har lyst til. Og jeg kan trene. Jeg er faktisk så heldig at all treningen gjør at kroppen produserer insulin selv, sier Magnus. Han er aldri sjuk lenger, og har slått tilbake på fotballbanen. Nå er han 24 år, og proff i Cardiff. Spiller på A-landslaget. Gutten med diabetes type 1 er blitt en fotballspiller type 1. Profil foto: Mette Møller Magnus Wolff Eikrem Alder: 24 år Fødested: Molde Yrke: Profesjonell fotballspiller Fotball- klubb: Cardiff FC Tidligere klubber: Manchester United, Molde, Heerenveen FC Diagnose:- Diabetes Type 1. Fikk Diabetes som proff i Manchester United Når Magnus ble frisk, kom fremgangen. Sønnen av Moldespilleren Knut Hallvard Eikrem debuterte på A-laget til Manchester United 8. august 2007 som innbytter for Ryan Giggs. Senere spilte han mange kamper for ungdomslaget, før han ble kjøpt av Molde og trener Ole Gunnar Solskjær før sesongen Klubben i hans eget hjerte tok seriegull i 2011 og -12, Magnus ble valgt til Årets unge spiller i Tippeligaen i 2011 og fikk Kniksenprisen som Årets norske midtbanespiller i Skal slå tilbake Jeg bestemte meg for å slå tilbake, og er stolt over måten jeg har taklet diabetes på, sier Magnus når intervjuet nærmer seg slutten. Han har gått gjennom mye for å være det han er: En toppidrettsutøver med kronisk sykdom. Diabetes betyr å gå gjennom, så sånn sett passer diagnosen på Magnus (egentlig henspeiler navnet på økt urinutskillelse). Akkurat i høst opplever han igjen nye utfordringer på fotballbanen, han er ikke en gang i stallen til Cardiff. Men vent til overgangsvinduet åpner i januar. Da slår han nok en gang knallhardt tilbake. bernt roald nilsen Har du Type 1 diabetes men bruker ikke pumpe? mylife OmniPod slangeløs insulinpumpe. Insulinpumpe med kun to deler Liten, enkel og vanntett Automatisert kanyle så godt som smertefri Fjernkontroll med blodsukkerapparat Enkel å lære enkel å bruke I all sin enkelhet NO-no/V01 Snakk med ditt helsepersonell om mylife OmniPod. Ypsomed // Papirbredden, Grønland 58 // 3045 Drammen Telefon // // // More freedom. More confidence. With mylife. OP2_ADV_251x110mm_MSTR-NO-no.indd :34:55

9 denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet diabetesnorge.no 9 tips Her er Magnus Wolff Eikrems tips til deg som vil fortsette å leve et aktivt liv også etter at du har fått diabetes. Gå til legen så tidlig som mulig ved mistanke om at du har diabetes. Jeg selv ventet altfor lenge, og ble til slutt lagt inn på sykehuset. Dersom du blir akutt veldig dårlig, er det tross alt godt å få konstatert hva symptomene er et tegn på. Når du har kommet deg over sjokket over diagnosen: Bestem deg for å ta kontroll over sykdommen, og ikke la det bli motsatt. Sørg for at du blir helt riktig medisinert, og lær deg å måle blodsukkeret ditt jevnlig. For meg er det en nødvendighet å sette en sprøyte med insulin i låret mitt hver eneste dag. Reguler kostholdet ditt, du kan spise og drikke det aller meste. Jeg har valgt å spise mye mindre godteri, og lar være å drikke brus med sukker. Planlegg dagen din bedre. Skaff deg gode rutiner i forhold til å holde sykdommen i sjakk, og sørg i det hele tatt for å bli mer strukturert. Fortsett i størst mulig grad med de aktivitetene du gjorde før, uansett hvilket nivå du er på og hva du gjør. Sykdommen er ingen unnskyldning for ikke å leve et tilnærmet normalt liv. foto: Mette Møller ingen hindring. Jeg kan leve og være som alle andre, sykdommen er ingen unnskyldning for ikke å gjøre det jeg har lyst til. Og jeg kan trene, sier Magnus Wolff Eikrem. foto: Mette Møller Fortsett med fysisk aktivitet. Trening er bra hvis du har Diabetes, og en veldig god måte å takle sykdommen på. Lag din egen sunne sukkerfrie sjokolade - næringsrik, økologisk og fairtrade! Alle ingrediensene du trenger for å lage din egen sunne sjokolade finner du i vår nettbutikk eller i din nærmeste helsekostbutikk. Spør også etter vårt gratis hefte med 28 fristende sjokoladeoppskrifter! På våre nettsider kan du lese mer om alle de gode grunnene til hvorfor du bør lage din egen sjokolade.

10 10 diabetesnorge.no nyheter denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Når diabetes skyver mandigheten til side Helsereiser til Island Det islandske hotellet Heilsuhotel har spesialisert seg på reiser der hensikten er å lære mer om å detoxrense kroppen. Ragnar S. Ragnarsson Daglig leder på Heilsuhotel, Island Foto: privat foto: istockphoto - Mange diabetikere opplever problemer med potensen, og det rammer minst like hardt psykisk som fysisk, sier 54 år gamle Frank Aalestrup fra Aarhus i Danmark. erektil dysfunksjon aarhus, danmark Frank Aalestrup har kjent sin kone i mer enn 30 år og vært lykkelig gift i mer en 20 av disse. De har tre nydelige barn sammen, bor rett utenfor Aarhus og er hverandres beste venner. Allikevel er det noe som mangler. Sex. For 17 år siden fikk han konstatert type 2 diabetes. Få år senere begynte Frank å få reisningsproblemer. Det bragte langsomt ekteparets sexliv til ruiner, forteller Frank. -Det startet med at jeg måtte jobbe hardt for å få ereksjon. Med tiden ble det vanskeligere og vanskeligere å opprettholde ereksjonen. Til slutt fikk jeg ikke engang noe reaksjon i nederste avdeling. Til å begynne med tenkte jeg ikke noe spesielt over dette. Jeg regnet med at dette var noe som ville bli bra igjen med tiden. Det var først senere det gikk opp for meg at dette kunne relateres til min diabetes, sier Frank. Nytt mot på soverommet Den manglende potensen har vært til hodebry for Frank, som aldri tidligere har hatt problemer på soveværelset. - Det føltes som et hardt slag mot manndommen min, at jeg ikke kunne få ereksjon. Jeg kunne plutselig ikke ha sex lenger og gjorde alt jeg kunne for å unngå situasjoner som kunne føre til intimitet i sengen. Jeg forsøkte flere ganger med potenspiller, men ingen av dem gav resultater, så jeg droppet det, forteller han. Tanken på å oppsøke profesjonell hjelp lå meget fjernt for 54-åringen. - Jeg spurte jo ikke hjelp, det var alt for privat. Det var mitt eget problem, og det skulle verken min lege eller den danske diabetikerforening blandes inn i, forteller han. Ser lyst på fremtiden Nå har han derimot kommet på andre tanker. Siden de resultatløse potenspillene har det kommet mange nye løsninger på markedet. Det har gitt Frank håpet tilbake om at han fortsatt kan ha et sexliv etter potensproblemene - Jeg har endelig informert min lege om problemet, og har begynt å kikke på en rekke nye medisinske preparater. Så nå er det kanskje håp for sexlivet mitt i fremtiden. Simon Hoffmann Petersen manglende potens. - Det føltes som et hardt slag mot manndommen min, at jeg ikke kunne få ereksjon, sier Frank Aalestrup fra Aarhus i Danmark. foto: privat FAKTA Diabetes og ereksjonssvikt. Årsaken til ereksjonssvikt hos personer med diabetes kan være diabetisk nerveskade (nevropati), dårlig blodfor-syning til penis på grunn av trange blod-årer (åreforkalkning, arterosklerose), eventuelt medikamenter som brukes som blodtrykksbehandling. Det er ikke uvanlig at menn som får svekket sin ereksjonsevne på grunn av redusert blodtilførsel, får psykiske problemer som forsterker ereksjonssvikten. Frykter du at du skal få problemer, kan sannsynligheten være større for at de skal oppstå. Kilde: Diabetesforbundet - I første omgang gjennomfører vi 14-dagersturer i januar, mars og mai. På disse helsereisene kommer de fleste fra Skandinavia, og opplegget passer for alle enten man føler seg syk eller frisk, forklarer Ragnar S. Ragnarsson som er daglig leder på Heilsuhotel. Detox er en måte å rense kroppen din for alle giftstoffer som bygger seg opp over tid, og dette lærer man mye om under oppholdet på Island. Siden mye av maten i den vestlige del av verden er fylt med usunne konserveringsmidler, giftstoffer og tilsetningsstoffer, noe som reduserer helsen og gjør kroppen ubalansert, holdes det diverse foredrag om kosthold. Behandlingstilbud I tillegg til foredrag skal oppholdet bidra til å hjelpe kroppen din med hvile, god søvn og avslapping. Hotellet har tilbud om sauna, infrarød sauna, massasje, børsting av huden, hydro colon terapi og en rekke andre behandlingstilbud. I tillegg arrangerer de turer i naturen, de reiser til Den Blå Lagune annen hver dag og har en rekke utflukter, slik at man også får oppleve en del av Island. tom backe Godkjent seksualteknisk hjelpemiddel Godkjent seksualteknisk hjelpemiddel Godkjent seksualteknisk hjelpemiddel Mange eldre opplever dårlig eller ingen seksuell funksjons evne som følge av skade eller sykdommer Mange eldre som opplever f.eks. prostatakreft, dårlig eller diabetes, ingen høyt seksuell blodtrykk funksjons eller hjerte evne problemer. som følge av skade eller Med seksualtekniske hjelpe midler kan de fleste få hjelp til å gjenn oppta normal funksjonsevne. sykdommer Mange eldre opplever som f.eks. dårlig prostatakreft, eller ingen seksuell diabetes, funksjons høyt blodtrykk evne som eller følge hjerte av skade problemer. eller sykdommer som f.eks. prostatakreft, diabetes, høyt blodtrykk eller hjerte problemer. Med seksualtekniske hjelpe midler kan de fleste få hjelp til å gjenn oppta normal funksjonsevne. Med seksualtekniske hjelpe midler kan de fleste få hjelp til å gjenn oppta normal funksjonsevne. Alere er valgt som den eneste leverandør av elektriske pumper. Fordelen med en elektrisk pumpe er at den gir en jevn pumpe effekt og er mer diskret enn en manuell pumpe. Den elektriske ereksjonspumpen er et godkjent seksual tekniske hjelpe middel som er Alere er valgt som den eneste leverandør av elektriske pumper. Fordelen med en elektrisk prisforhandlet gjennom NAV. Rekvisisjon kan gis av alle leger og gir rett til full støtte fra NAV. pumpe Alere er valgt er at som den den gir eneste jevn leverandør pumpe effekt av elektriske og er pumper. mer diskret Fordelen enn med en manuell en elektrisk pumpe. For mer informasjon om produktet kontakt din fastlege. Den pumpe elektriske er at den ereksjonspumpen gir en jevn pumpe er effekt et godkjent og er mer seksual diskret tekniske enn en hjelpe manuell middel pumpe. som er For prisforhandlet Den informasjon elektriske om ereksjonspumpen gjennom andre godkjente NAV. Rekvisisjon seksualtekniske er et godkjent kan hjelpe seksual gis midler av alle tekniske og leger søknadskjema, hjelpe og gir middel rett til som full er støtte fra NAV. besøk prisforhandlet oss på gjennom NAV. eller Rekvisisjon ring kundeservice. kan gis av alle leger og gir rett til full støtte fra NAV. For mer informasjon om produktet kontakt din fastlege. For mer informasjon om produktet kontakt din fastlege. For informasjon om andre godkjente seksualtekniske hjelpe midler og søknadskjema, besøk For informasjon oss på Alere om AS andre godkjente eller seksualtekniske ring kundeservice. hjelpe midler og søknadskjema, besøk oss på Pb 93 Kjelsås, 0411 Osloeller ring kundeservice. Telefon: e-post: alere.no NYHET! Elektrisk modell DETOX PA ISLAND NYHET! NYHET! Elektrisk Elektrisk modell modell...en veldig god start på en forbedret helse. Kan hjelpe mot stress, høyt blodtrykk, diabetes 2, søvnløshet, angst, magesmerter og andre livsstilsrelaterte plager Alere. Med enerett. Alere-logoen og Alere er varemerker som tilhører selskaper i Alere-gruppen. Alere AS Alere AS Pb 93 Kjelsås, 0411 Oslo Pb 93 Kjelsås, 0411 Oslo Telefon: Telefon: e-post: e-post: Alere. Alere. Med Med enerett. enerett. Alere-logoen Alere-logoen og og Alere Alere er varemerker er varemerker som som tilhører tilhører selskaper selskaper i Alere-gruppen. i Alere-gruppen. alere.no alere.no Lindarbraut Reykjanesbær (Keflavik) Iceland Phone:

11 Vacuum cushioned removable cast walkers reduce foot loading in patients with diabetes mellitus e efficacy of the VACO Diaped+ diabetic foot system in reducing plantar forefoot pressures in diabetic neuropathic patients. Summary S.A. Bus1,2, R. Waaijman1, M. Arts1, H. Manning2 1Department of Rehabilitation, Academic Medical Center Amsterdam, Conclusion In summary, the vacuum orthoses proved to be good alternatives to typically used post-operative shoes in diabetic patients. ey revealed the same pressure relief in the forefoot region but demonstrated advantages in the re-distribution of plantar pressure and the roll-over process. Clinical trials including healing rates of acute ulcers would have to demonstrate the clinical efficacy of the vacuum orthosis. In these studies the total contact cast, which is the gold standard in the treatment of plantarfoot ulcers, would have to be used as the criterion for comparison. The vacuum cushion is filled with beads. When the cushion is filled with air, it can be easily shaped to accomodate individual anatomy. A valve system removes the air from the cushion, causing the beads to comfortably solidify around the injury. The resulting stability provides consistently distributed pressure. This process can be repeated as needed so as to accommodate the injury correctly as it heals. Indications Ulcerations on the foot Post-operative care after toe and forefoot amputations Diabetic neuroosteoarthropathy DNOAP and charcot foot Foot and/or toe ultcerations Limedic AB +46(0)

12 12 diabetesnorge.no nyheter denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet FAKTA Har diabetes i fokus Norsk Diabetikersenter på Lilleaker utenfor Oslo, er den eneste helseinstitusjonen i Norge som utelukkende arbeider med diabetesproblematikk. Boluskalkulator gir gode resultater - Det er mange ting som spiller inn når man skal beregne den korrekte dosen med insulin, og det er helt avgjørende at basalinsulinet, eller det langsomme insulinet, er riktig. Hvis dette er feil, blir også matdosene feil sier Tone Indergård som er diabetessykepleier på Norsk Diabetikersenter. Det er vanskelig å beregne riktige insulindoser, og undersøkelser viser at så mange som rundt 60 prosent gjør feilberegninger. Blant annet avhenger det av hvor mye karbohydrater maten inneholder, noe som ikke er like lett å beregne. Brukerne forteller at de nå lykkes bedre med insulindoseringen og opplever en tryggere hverdag med færre følinger og mer stabilt blodsukker. - Det er ikke enkelt å få dette helt riktig, for mange ulike faktorer påvirker insulinbehovet, også følelsene våre. Derfor er det viktig med kursing. Hos oss lærer pasientene å beregne karbohydratene som maten består av, siden det er karbohydratene vi primært trenger insulin til, forteller Indergård. Kursing Kursmateriellet er visuelt og består blant annet av såkalte 10-gramsbilder, eller bilder av matvarer som inneholder 10 gram karbohydrater. Den visuelle metoden viser for eksempel et fullt glass melk som representerer 10 gram, eller et halvt glass juice som også består av 10 gram. Bildene gjør det svært mye enklere for brukerne å kunne anslå karbohydratmengden i et måltid. - Det er et poeng at dette skal være så enkelt at man orker å gjøre det, sier Kari Saxegaard som er klinisk ernæringsfysiolog ved senteret. foto: Norsk Diabetikersenter En ny type kalkulator som inneholder en blodsukkermåler hjelper de med type 1-diabetes å beregne forholdet mellom karbohydrater og insulin på en mer nøyaktig måte. Erfaringene fra Norsk Diabetikersenter er svært gode. I tillegg til å lære å beregne karbohydrater kurser de også i hvordan man bruker boluskalulator. Denne kalkulatoren forenkler beregningen av forholdet mellom insulin og karbohydrater, et forhold som er forskjellig fra person til person. Enkelt fortalt beregner kalkulatoren hvor mye insulin man trenger til måltidet. Man måler blodsukkeret, legger inn karbohydrater og får et insulinforslag som også tar hensyn til blodsukkerverdien. Hjelper diabetiker. Tone Indergård er diabetessykepleier på Norsk Diabetikersenter. Her jobber hun sammen med kollegaen Kari Saxegaard som er klinisk ernæringsfysiolog. foto: Norsk Diabetikersenter Gode resultater Boluskalkulatoren er tatt i bruk med svært gode resultater. Gjennomsnittsblodsukkeret måles med en såkalt HbA1c-verdi. De som har brukt kalkulatoren har redusert HbA1c-verdien med ett prosentpoeng. Det regnes som svært bra og bekrefter at bruk av karbohydratvurdering og bolus- kalkulatoren fungerer godt. God oppfølging Kursene på Norsk Diabetikersenter er delt i to. - Innholdet på den første kursdagen er ganske generelt og går over en hel dag der man lærer å telle karbohydrater og å bruke kalkulatoren. To uker etterpå har vi individuell oppfølging slik at vi får fulgt opp den enkelte og justert faktorer så det passer best mulig. På disse oppfølgingsmøtene deltar både klinisk ernæringsfysiolog og diabetessykepleier, avslutter Saxegaard. tom backe Et dagsenter Senteret er et poliklinisk dagsenter, med et variert diabetesrelatert tilbud. Diabetes type 1 Norsk Diabetikersenter har kun tilbud til pasienter med diabetes type 1. Kurs for diabetiker NDS tilbyr konsultasjoner, kurs, grupper og opplæring til diabetikere og deres pårørende. En enklere hverdag Gjennom personlig oppfølging fra landets beste fagfolk ønsker senteret å bidra til en bedre og tryggere hverdag for diabetikere med type 1 diabetes. Er en stiftelse NDS er en ideell, privat stiftelse og en del av spesialisthelsetjenesten i Helseforetaket Sør-Øst. Et tverrfaglig team NDS har et tverrfaglig team som består av leger, psykologer, sykepleiere og klinisk ernæringsfysiolog. foto: Norsk Diabetikersenter

13 Bolusrådgiver for personer på insulinpennbehandling Accu-Chek Aviva Expert bolusrådgiver måler blodsukkeret, og beregner hvor mye insulin du trenger til maten og ved korreksjon. Systemet kan derfor hjelpe deg med å forbedre din blodsukkerkontroll, og bli mer fortrolig med din insulindoseberegning 3. Flere studier dokumenterer mange positive effekter ved bruk av den integrerte bolusrådgiveren i Accu-Chek Aviva Expert: Signifikante forbedringer i blodsukkerkontroll (HbA1c og blodsukkersvingninger), uten økning i alvorlige følinger 3 Enklere boluskalkulering og økt pålitelighet 1 Økt behandlingstilfredshet og livskvalitet 2 BG-resultat 10: mmol/l Spisetid Karbohydrater Helse Aktivt insulin --- U Meny Bolus Systemet er kun tilgjengelig hos diabetessykepleier på sykehus. Les mer på eller kontakt Accu-Chek Kundesenter. Referanser: 1 Djuric Z. et al., Bolus Calculator in Intensified Conventional Insulin Therapy. Exemplified by Accu-Chek Aviva Expert. Poster presented at the 6th Congress of Central European Diabetes Association, Zurich, June 30 July 2, Barnard K. et al. Use of an Automated Bolus Calculator Reduces Fear of Hypoglycemia and Improves Confidence in Dosage Accuracy in Patients with Type 1 Diabetes Mellitus Treated with Multiple Daily Insulin Injections. J Diabetes Sci Technol Jan 1;6(1): Ziegler R, Cavan D, Cranston I, et al. Use of an Insulin Bolus Advisor Improves Glycemic Control in Multiple Daily Insulin Injection (MDI) Therapy Patients With Suboptimal Glycemic Control: First results from the ABACUS trial, Diabetes Care, published online ahead of print, July 30, Opplev mulighetene. ACCU-CHEK og ACCU-CHEK AVIVA EXPERT er varemerkene til Roche. Roche Diagnostics Roche V Roche Diagnostics Norge AS. PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo. Accu-Chek Kundesenter tlf

14 14 diabetesnorge.no innsikt denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Vet du at du kan spise deg helt frisk fra diabetes type 2? Har du den typiske type 2 diabetesen med mer enn nok egenproduksjon av insulin, kan du med enkle kost- og livsstilsendringer spise deg helt frisk. oppskrift Laksetartar 4 porsjoner Spis riktig og bli frisk Gunn-Karin Sakariassen Ernæringsfysiolog, Forfatter av Diabetesboka Foto: Inger Marie Grini Blodsukkeret ditt er på en måte et speil på hvordan du lever. Det påvirkes av hvor mye og hva du spiser og drikker, fysisk aktivitet, stress, indre uro og dårlig søvn. Derfor er det lurt å behandle diabetes med mat og sunnere livsstil. at. Små endringer i kost og livsstil kan bety mye for blodsukkeret og gi stor helsegevinst. Tips for lavere og stabilt blodsukker Unngå høyglykemiske matvarer. Spis nok proteiner i alle måltider. Spis en porsjon fett i alle måltider. Velg lavglykemiske karbohydrater med mye fiber, som belgfrukter og nøtter. Spis minst 3 porsjoner à 150 gram salat og/eller grønnsaker daglig. Spis en rå grønnsaksalat med eddik og olje før lunsj og middag, og drypp litt sitron over fisken. Spis passe store porsjoner hver time. Fysisk aktivitet hver dag. Spis naturlig mat Ved å velge en kost som består av rene og naturlig næringsrike råvarer fremfor industrielt fremstilte og raffinerte matvarer, er du et godt stykke på vei mot et bedre kosthold. Du kan oppnå: Lavere og mer stabilt blodsukker. Mer forutsigbart blodsukker som er svært viktig for insulintrengende diabetespasienter. Å redusere eller eventuelt å slutte med insulin eller diabetesmedisiner (gjelder personer med type 2-diabetes). Å redusere insulinmengden (gjelder personer med type 1-diabetes). Å redusere eller slutte med tabletter for høyt blodtrykk. Bedre kolesterolverdier. Mindre smerter og betennelser, som betyr at blant annet leddplager, migrene, fibromyalgi, psoriasis, astma og allergi avtar. Mer energi som varer hele dagen igjennom. Økt metthet. Økt inntak av fiber, vitaminer, mineraler, antioksidanter og andre sporstoffer. Smakfull mat. Diabetesboka Som terapeuter møter vi hver dag mennesker med diabetes. De har ofte ulike plager som overvekt, høyt blodtrykk, smerter i kroppen, tretthet og vansker med medisinering. Ofte kommer de inn i en dårlig sirkel hvor mye medisiner, for høye insulindoser og overvekt blir resultatet. De er gjerne usikre på hva de skal spise for holde vekten nede og blodsukkeret normalt og stabilt. Etter at mange av våre diabetespasienter har etterlyst en kokebok med informasjon om hvordan de skal gå frem for å endre kostholdet sitt, laget vi Diabetesboka. Boka gir deg konkrete tips om hva du skal spise, slik at du har et stabilt blodsukker hele dagen. Du får forslag til hva du kan erstatte brød, ris og pasta med. Det er oppskrifter på gode og sunne retter, kaker og desserter. Boka forklarer enkelt årsakene til diabetes, medisinbruk og eventuelle senkomplikasjoner. La den inspirere deg til å velge riktig mat og en bedre livsstil. Spis deg frisk fra din diabetes! Gunn-Karin Sakariassen Ernæringsfysiolog Karin spiste seg frisk fra diabetes 2, og gikk ned 18 kg! Da Karin Fossum (59) fikk beskjed om at hele kroppen var i ubalanse og hun blant annet hadde diabetes 2, bestemte hun seg for å legge om livsstilen totalt. Ett år seinere har hun gått ned 18 kilo, er i bedre form enn på mange år, og diabetesen er borte. Da Karin oppsøkte sykepleier Hege Hasler Barhaughøgda i mars i fjor tok hun en test som målte hennes metabolske alder. Den viste 68 år, og da var Karin 58 år gammel. - I november tok jeg den samme testen. Da viste den at jeg har en metabolsk alder på 43 år! Og jeg hadde gått ned 18 kilo i løpet av de månedene. Jeg merker at det er mye lettere å bevege seg uten å ha ekstra kilo å dra på, ikke minst er belastningen på knær og rygg mye mindre. Jeg er veldig fornøyd med det jeg har oppnådd, sier hun, og roser samtidig mannen sin for støtten. -Han merker jo også at jeg har blitt mye gladere og har fått mer overskudd, Og min livsstilsendring har også smittet over på ham, han spiser også mye sunnere. Handlevogna vår ser veldig annerledes ut nå enn den gjorde tidligere, sier Karin. -Det handler om å finne årsaken til at kroppen er i ubalanse og gjøre noe med det. For meg er dette en varig tilstand, jeg kommer aldri til å gå tilbake til det kostholdet jeg hadde før. Nå grøsser jeg når jeg går forbi godterihylla i butikken, og jeg som pleide å være så glad i sjokolade! Når man først har vendt seg av med karbohydrater og sukker er det ikke noe savn lenger, sier hun. Og når vekta går ned, diabetesen er borte og helsa på alle måter blir bedre, er det en sterk motivasjonsfaktor i seg selv, mener Karin. -Jeg har rett og slett spist meg frisk! Gunn-Karin Sakariassen Ernæringsfysiolog 600 g Salmalaks 3 sjalottløk En neve gressløk ½ ts flaksalt 1 ts pepper 200 g cherrytomater ½ beger seterrømme Fersk basilikum Slik gjør du Finhakk laksen i ørsmå biter med en kniv. Finhakk sjalottløk og gressløk og ha laksen oppi løkblandingen. Smak til med salt og pepper. Del tomatene, ta bort kjernemassen. Finhakk dem og bland dem med løk og laks. Smak til med mer krydder hvis det trengs. Form fire laksekaker med hendene. Ha rømme på og pynt med basilikum Kilde: Diabetesboka foto: Tove k. Breistein 60 OPPSKRIFTER GUNN-KARIN SAKARIASSEN OG HEGE HASLER BARHAUGHØGDA DIABETESBOKA «Dette er den perfekte bok for deg som vil holde deg sunn og frisk samt unngå livsstilssykdommer som Diabetes." DEMENSOGHELSE.BLOGSPOT.NO «( ) bør kunne gi leseren inspirasjon til å foreta endringer i kosthold og levesett, i stedet for å fortvile over sin diabetesdiagnose.» HILDE MOLDESTAD, NATURMEDISIN

15 * koster det samme som en vanlig SMS! NY FREESTYLE BLODSUKKERMÅLER SOM ENGASJERER Studier viser at en hverdag med diabetes kan være så utfordrende at kun halvparten av mennesker med diabetes faktisk responderer på en blodglukosemåling 1. Blodsukkermåleren FreeStyle Precision Neo fra Abbott Diabetes Care er en ny og smart måler, med en enkel og brukervennlig ikonmeny. Måleren retter seg direkte til insulinbrukere ved å gjøre det enklere å fatte valg i egenbehandlingen av diabetes. MÅLEREN SOM KAN GI DEG TRYGGHET FreeStyle Precision Neo har en innebygd trendindikator som forteller deg om og når blodsukkeret ditt trenger oppmerksomhet. Alt du som bruker av produktet trenger å gjøre er å sette i samråd med helsepersonell en øvre og nedre grense for ønsket blodglukosenivå. Hvis en rød pil lyser opp betyr det at målingen din er lavere enn ønsket blodglukosenivå. En blinkende rød pil betyr at din blodglukose, innenfor samme 3-timers vindu, har i løpet av de siste 5 dager gjentatte ganger vært lavere en ønsket nivå. Dermed vet du når på døgnet det kan være lurt at du engasjerer deg mer i din egenbehandling. Omvendt vil en gul pil lyse opp om ditt blodglukosenivå er høyere enn ønsket, eller blinke, hvis dette er et mønster for det aktuelle 3-timers tidsvinduet over flere dager. Så lenge ingen piler lyser opp eller blinker på FreeStyle Precision Neo klarer du blodglukosenivå innenfor ønsket målområde I en travel hverdag kan FreeStyle Precision Neo gi deg beskjed om og når du bør fokusere på din egenbehandling. Når ingen piler lyser eller blinker, kan du konsentrere deg om å andre ting i hverdagen. SEND NEO TIL 2140* SMART V A L G FreeStyle Precision Neo En smart støttespiller i din hverdag. Ny blodsukkermåler som er spesielt utviklet for deg som bruker insulin 2 Hurtig og presis blodsukkermåling 3 Liten bloddråpe, ingen koding og resultater innen 5 sekunder. Ny og smart design med trykkfølsom skjerm Ikonstyrt, med klare og tydelige tall. Gir beskjed når blodsukkermønsteret ditt behøver oppmerksomhet Hvis blodsukkeret ditt f. eks. er for lavt om morgenen to av fem dager, blinker en rød pil. Abbott Norge a/s, Abbott Diabetes Care Martin Linges v 25, Postboks 1, 1330 Fornebu. Telefon Polonsky WH, Fisher L, Hessler D, Edelman SV. A survey of blood glucose monitoring in patients with type 2 diabetes: are recommendations from health care professionals being followed? Curr Med Res Opin. 2 Smart defined as 1) blood glucose trend indicators 2) insulin dose logging capability 3) the ability to test both blood glucose and ketones using the same monitoring system. 3 Performance meets ISO 15197:2013 standards: 95% of results within ± 0.83mmol/L at glucose < 5.55mmol/L and within ± 15% at glucose 5.55mmol/L. Rev 1 OCT/ 2014 Doc. nr. 175 Freestyle and other brandmarks are trademarks of Abbott Diabetes Care Inc. in various jurisdictions. 2072_Abbott_Freestyle_Neo_Annonce_mediaplanet_NO_251x370.indd 1 31/10/

16 N10430 Str: Følsomme føtter Fottøy til aktive føtter med diabetes Det danske firma New Feet har i samarbeid med proffesjonelle behandlere utviklet skoløsninger til forebyggelse og pleie av følsomme føtter. Diabetes krever ekstra oppmerksomhet på dine føtter og omhyggelighet ved valg av fottøy. Mennesker med diabetes kan oppleve føleforstyrrelser og nedsat blodsirkulasjon. Småskader på føttene, som i første omgang ser uskyldige ut, kan føre til komplikasjoner. New Feet produserer fottøy, som forebygger problemene. Ingen innvendige sjenerende sømmer Gode reguleringsmuligheter Den innvendige sålen er i 6 mm støtabsorberende materiale, som motvirker belastning fra hardt underlag Uttakbar såle som gir god plass til individuelt tilpassede såler. N10116 Med OrthoStretch Str: N6210 Med OrthoStretch Str: N6207 Med OrthoStretch Str: N10408 Med OrthoStretch Str: OrthoStretch er som en hanske til din fot OrthoStretch er utviklet spesielt til og gjøre skoene fleksible, så de tilpasser seg følsomme føtter. N6232 Med OrthoStretch Str: N10402 Med OrthoStretch Str: cm Sko skal være ca 1 cm lengre en foten. Føttene blir lengre når du går. Det skal være god plass over tærne - så fottøyet ikke trykker oppå tærne. Hvis den innvendige sålen kan tas ut, kan du kontrollere at lengden er korrekt. Fasongen skal passe til foten. Den må ikke være for smal. Hælkappen skal slutte fast om hælen - og den skal være stabil. Snører eller remmene skal holde foten på plass. DESIGNED IN DENMARK PRODUCED IN EU Finn nærmeste forhandler: Tel: eller - tryk på det norske flagget

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering. Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012

Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering. Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012 Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012 1500 pasienter med type 1 600 pumpebrukere 2 Norsk Diabetikersenter, Lilleaker Torild Lilleaas

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN

14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN Forebygging og behandling av diabetesfoten www.nifs-saar.no Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus Videreutdanning i Sår, Drammen www.hibu.no FØTTENE TIL DIABETIKERNE Forsømmes

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Insulinpumpe og karbohydratvurdering Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Diabetes poliklinikk Registrert i Noklusdiabetes 930 pasienter

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008 Blodukkermåling Mona Torsteinsen Diabetessykepleier Diabetesforum 2008 Hva er blodsukker? Betegnelse for mengde glukose i blodet Hos ikke-diabetikere ligger blodsukker mellom 3 og 7 Blodsukkerverdier Her

Detaljer

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Emily and Jane insulinpumpe siden 2011 og 2012 JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Det kan være et sjokk å få diagnosen type 1 diabetes, og det kan dukke opp mange spørsmål, for eksempel: Hvorfor

Detaljer

Til deg som skal begynne med Trulicity

Til deg som skal begynne med Trulicity Til deg som skal begynne med Trulicity Denne brosjyren er laget for voksne personer med type 2-diabetes som har fått foreskrevet Trulicity som en del av deres behandling. Start her Trulicity kommer i en

Detaljer

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

Veiledning til deg som skal begynne med. Slik kommer du godt i gang med behandlingen

Veiledning til deg som skal begynne med. Slik kommer du godt i gang med behandlingen Veiledning til deg som skal begynne med Lyxumia Slik kommer du godt i gang med behandlingen Om diabetes type 2 Introduksjon 02 Om diabetes type 2.. 03 Behandling med Lyxumia. 04 Slik bruker du pennen...

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

HÅVAMÅL. Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009

HÅVAMÅL. Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009 Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009 HÅVAMÅL er du halt, kann du ride, handlaus gjæte, er du dauv, kann du duga i strid. blind er betre enn brend å vera; daud mun ein lite duga. DIABETES

Detaljer

Klinisk ernæring 06 Diabetes

Klinisk ernæring 06 Diabetes Definisjoner/kategorier Diabetes Diabetes type I (T1DM): Insulinmangel insulinavhengig Diabetes type II(T2DM): relativ insulinmangel aldersdiabetes Insulinets virkemåte og effekter Insulinets rolle Skilles

Detaljer

Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010

Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010 Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010 HÅVAMÅL er du halt, kann du ride, handlaus gjæte, er du dauv, kann du duga i strid. blind er betre enn brend å vera; daud mun ein lite duga. DIABETES

Detaljer

Diabetikere og fotsår

Diabetikere og fotsår DIABETES FØTTER FORSØMMES OFTE Diabetikere og fotsår Det er en tverrfaglig og tverretatlig oppgave å forebygge og behandle sår på føttene Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus

Detaljer

Guido I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES?

Guido I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES? Guido insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES? Mange mennesker med type 1 diabetes bekymrer seg over potensielle senkomplikasjoner.

Detaljer

Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron

Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron Diabetessykepleierens rolle Hormontesting Opplæring i veksthormonbeh. og inj. Diabetiske fotsår. Hovedoppgaven:opplæring

Detaljer

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Det ble startet opp i 1999 Fra høsten 2005 ble vi en egen poliklinikk underlagt medisinsk

Detaljer

JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE

JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE Teresa insulinpumpe siden 2012 JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE Hypoglykemi kan være en av de største bekymringene for mennesker med type 1 diabetes, spesielt om natten når

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress.

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress. . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Forfattere: Carsten Mannes og Jørgen Åsbu Jacobsen, Skeisvang vgs Ingress Vi valgte å forske på forskjellene i blodsukkerkonsentrasjonen

Detaljer

Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016. Eivind Witsø Ortopedisk avdeling

Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016. Eivind Witsø Ortopedisk avdeling Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016 Eivind Witsø Ortopedisk avdeling Amputasjoner på underekstremiteten (fra tå til hofteledd) Amputasjoner på underekstremiteten

Detaljer

Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye

Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye Hvem er jeg - Dagfinn Østbye! Siv.ing, 59 år, gift bor i Stokke, jobber i Kongsberg Norcontrol

Detaljer

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 Hvorfor måle blodsukker? Nyttig verktøy Bestemme type behandling/vurdere effekt Trygghet for pasientene Forebygge komplikasjoner Behandlingsmål: - HbA1c

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

I tillegg til faglig framlegg god tid til prat og utveksling av erfaringer. Ansvarlig for tema: Pensjonert diabetessykepleier (frivillig, ulønnet).

I tillegg til faglig framlegg god tid til prat og utveksling av erfaringer. Ansvarlig for tema: Pensjonert diabetessykepleier (frivillig, ulønnet). Tema Senior og Helse jan-mars 2016 1. Diabetes og livsstil Samarbeid med: Diabetesforbundet Steinkjer og omegn Tema: Informasjon om sykdommen diabetes, kosthold og mosjon i forhold til diabetes: - Historikk

Detaljer

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle. Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06. Sykepleier Tord Hagen, Tromsø

En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06. Sykepleier Tord Hagen, Tromsø En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06 Sykepleier Tord Hagen, Tromsø Endokrinologisk seksjon, UNN 3 Overleger 3 Diabetessykepleiere poliklinikk, avdeling og kursvirksomhet Elisabeth-senteret

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Spis deg frisk fra din Diabetes. Fagkonferanse 2015 for fotterapeuter 19. September 2015

Spis deg frisk fra din Diabetes. Fagkonferanse 2015 for fotterapeuter 19. September 2015 Spis deg frisk fra din Diabetes Fagkonferanse 2015 for fotterapeuter 19. September 2015 1 Gunn Karin Sakariassen Ernæringsterapeut ved Heggeli helhetsmedisin Utdannet ved Norsk Akademi For Naturmedisin

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Diabetes behandlingsutfordringer Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Bare konger, redaktører og folk med bendelorm har rett til å bruke det redaksjonelle vi Mark Twain (1874-1891)

Detaljer

Revidering av Blåreseptforskriftens 5

Revidering av Blåreseptforskriftens 5 Revidering av Blåreseptforskriftens 5 Diabetes/ glukosemåling ved IV Innspill fra Medtek Norge Agenda Status fra Helfo ift diabetesrapporten Behandings retningslinjer Valgmuliget/ tilgjengelighet pasientens

Detaljer

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag!

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Lege og spesialist i allmennmedisin Morten Wangestad Nå kan du også spise nok frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsen din! Juice Plus+ gir meg en bedre

Detaljer

Spiser du for. Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø

Spiser du for. Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø Spiser du for Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø 30 KK bilag 13-14/2013 Du teller kalorier som en revisor. Takker

Detaljer

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING Forlaget Aldring og helse Foto: Jørn Grønlund Trykk: BK Grafisk, 2011 ISBN: 978-82-8061-155-0 Vi gjør oppmerksom på at bildene er arrangert

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme

Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring endring av holdninger/atferd knyttet til fedme Dr. Med.Grethe Støa a Birketvedt Aker Universitetssykehus Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Anna, Tess datter I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2011

Anna, Tess datter I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2011 Anna, Tess datter insulinpumpe siden 2011 BARNET MITT HAR TYPE 1 DIABETES Mange foreldre som har et barn med type 1 diabetes, spør seg: Hvorfor skjer dette mitt barn? Hvordan kan jeg hjelpe på best mulig

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

Hva skal jeg snakke om?

Hva skal jeg snakke om? Forebygging og behandling Åshild Bakketun 05.11.2014 Forekomst Risikofaktorer Forebygging Behandling Hva skal jeg snakke om? 1 Diabetes og føtter Diabetes fotsår er lokalisert under fotsålen eller på tærne

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1 Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS Kursdag 1 Innhold i kurset 5 kursdager: Karbohydrater og påvirkning på blodsukkeret Fett i sammenheng

Detaljer

Diabetes og fysisk aktivitet. Utdanningsprogram i diabetesbehandling og- omsorg 8.sept 2006

Diabetes og fysisk aktivitet. Utdanningsprogram i diabetesbehandling og- omsorg 8.sept 2006 Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og- omsorg 8.sept 2006 Fysisk aktivitet Med hovedmål : Bli komfortabel med diabetesen ift fysisk aktivitet- selv sin beste behandler

Detaljer

På tide med en rensekur?

På tide med en rensekur? På tide med en rensekur? Detox (fra de engelske ordene «detoxification» og «detoxifying») betyr avgiftning eller utrensing, og bygger på prinsippet om å rense kroppen for avfalls- og giftstoffer. Vi blir

Detaljer

Hypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital

Hypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital Hypoglykemi - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital Kasuistikk Bevisstløs 4 åring. Puster greit. Foreldre får ikke liv i ham. Tidligere frisk. Ambulanse:

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse?

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Haakon Aars Spesialist i Spesialist i klinisk sexolog NACS. MPH Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi, Oslo n Jeg kom i 2011 ut

Detaljer

Frisk tarm med steinalderkost

Frisk tarm med steinalderkost Kostreform Forbrukerne, og ikke matprodusentene, skal bestemme hva vi skal spise Mat blir produsert med færrest mulige tilsetningsstoffer Oppdrettsnæringen skal bruke fôr som gir dyrene optimal helse og

Detaljer

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes?

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi dr. philos Psykosomatisk Institutt Oslo Diabetes Forskningssenter Norsk Diabetikersenter Ottawacharteret

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Fysisk aktivitet ved diabetes type 1

Fysisk aktivitet ved diabetes type 1 Fysisk aktivitet ved diabetes type 1 insulinbehandling med pumpe eller penn Spesialistlege Torun Torbjörnsdotter, Astrid Lindgrens barnesykehus Karolinska universitetssykehus i Solna og Huddinge Det er

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

En god START. Lev livet med diabetes. for deg som har diabetes. Behov for å snakke? Ring diabeteslinjen. Ordinært medlemskap kr 385,-

En god START. Lev livet med diabetes. for deg som har diabetes. Behov for å snakke? Ring diabeteslinjen. Ordinært medlemskap kr 385,- (Kryss av og skriv tydelig) Ordinært medlemskap kr 385,- Familiemedlemskap/støttemedlem kr 75,- Tilknyttes medlem:... Medlemsnr:... Minstepensjonist/uføretrygdet* kr 175,- Ungdom (18 25) og student t.o.m.

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Movember. Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE

Movember. Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE Movember Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE Movember Movember er en årlig kampanje for bevisstgjøring om menns helse og pengeinnsamling til forsknings- og støtteprogrammer med fokus på prostatekreft,

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Å bruke mobile læringsverktøy I helsetjenesten. SOMAH appen

Å bruke mobile læringsverktøy I helsetjenesten. SOMAH appen Å bruke mobile læringsverktøy I helsetjenesten SOMAH appen 1. Innledning SOMAH er et akronym for Samtaler Om Mat på Helsestasjonen. Den er utformet i samarbeid med helsesøstre og jordmødre i respons til

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2 Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2 Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremed. Livsstilskurs i Spania www.drhexeberg.no Solstrand Hotel mai 2014 Hvordan vil blodsukkeret

Detaljer

Godkjente seksualtekniske

Godkjente seksualtekniske Godkjente seksualtekniske hjelpemidler Alere er stolt over at vi igjen er blitt valgt av NAV som leverandør av flere seksual tekniske hjelpemidler. Alere har vært leverandør av seksualtekniske hjelpemidler

Detaljer

Lavkarbo eller høykarbo er det spørsmålet?

Lavkarbo eller høykarbo er det spørsmålet? Lavkarbo eller høykarbo er det spørsmålet? Vegard Nilsen Overlege Avdeling for Fysikalsk medisin og Rehabilitering Sørlandet Sykehus Kristiansand Spesialist i indremedisin Mitt oppdrag Hva er forskjellene

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte Christin Waage, fysioterapeut, MPH Bydel Sagene 24. januar 2012 Helsetilstanden i Norge Vi har fått bedre helse generelt og

Detaljer

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om diabetes retinopati Diabetes og syn Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Normalt syn: Vakre høstfarger, sett med friske øyne. Frisk netthinne:

Detaljer

Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap

Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap Diabetesforbundets arbeid med nettbasert kostinformasjon Anne-Marie Aas, ernæringsfaglig medarbeider Hensikt Fra råd til solid bakgrunn for egne valg

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer