Telemarksmat - mer enn mat

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Telemarksmat - mer enn mat"

Transkript

1 Telemarksmat - mer enn mat Sluttrapport for prosjektet Matkoordinator i Telemark Prosjektledere: Synne Vahl Rogn og Bodil Nordjore Juli 2011

2 Innholdsfortegnelse Side 1. Sammendrag 3 2. Gjennomføring i forhold til prosjektplan 4 3. Målrealisering Organisering og ressursdisponering Økonomi Viktige erfaringer Anbefaling videre behandling/fremdrift Vedlegg/dokumentasjon 26 2

3 Prosjektnavn: Matkoordinator i Telemark - Telemarksmat mer enn mat Prosjektleder: Synne Vahl Rogn / Bodil Nordjore Prosjektansv.: Bob Gottschal Startdato: Sluttdato: Prosjektets utviklingsfase Idé Forprosjekt Etteranalyse Forstudie Hovedprosjekt Annet 1. Sammendrag Prosjektet Matkoordinator i Telemark har vært et toårig prosjekt primært finansiert av Innovasjon Norge i Telemark, Telemark Fylkeskommune og Fylkesmannen i Telemark. Prosjektlederne, Bodil Nordjore og Synne Vahl Rogn, startet sitt arbeid 15. juli Grunnet permisjon for Synne Vahl Rogn har kapasiteten vært redusert i perioden fra 20. januar 2010 til midten av januar Synne hadde full permisjon i perioden 20. januar 1. juni 2010, og har jobbet 20 % i resten av permisjonstiden. I perioden med full permisjon har Bob Gottschal bidratt med 30 % arbeidsinnsats i prosjektet. Hovedmålet i prosjektet lyder: Matkoordinatorene skal arbeide for og stimulere til økt produksjon, informasjon og omsetning av lokalmat- og kvalitetsprodukter i dagligvarebutikker, serveringssteder, kulturarrangement og reiselivsnæringen. Prosjektet har definert ni delmål, og det er i rapporten gjort rede for arbeidet med disse. Prosjektet ble startet opp med regionale møter med nærings- og utviklingsselskaper, næringssjefer og landbrukssjefer for å legge grunnlag for en dialog om nåsituasjonen, nåværende og potensielle produsenter. Dette er et arbeid det er viktig å videreføre. Ved oppstart av prosjektet ble det gjennomført kick off for produsenter og serveringssteder for å markere igangsetting av prosjektet og få høre om deres forventninger. Omtrent halvveis i prosjektperioden ble det gjennomført en midtveisevaluring av prosjektet. Styringsgruppa gjorde da en beslutning om at matkoordinatorene skulle konsentrere innsatsen rundt følgende hovedområder: 1. Matkoordinatorene skal arbeide for og stimulere til økt produksjon, informasjon og omsetning av lokalmat- og kvalitetsprodukter i dagligvarebutikker, serveringssteder, kulturarrangement og reiselivsnæringen. (prosjektets hovedmål) 2. Stimulere til større mangfold, større produksjonsvolum og forbedret tilgjengelighet av lokalmatprodukter. 3

4 3. Stimulere til utvikling og vekst i matbedriftene og øke antall fyrtårnsbedrifter. 4. Videreutvikle mat og matkultur som en viktig del av en helhetlig reiselivsstrategi, kultursatsing og samfunnsutvikling. Vi har høstet mange viktige erfaringer i prosjektperioden. Nettverksbygging og betydningen av å høre til et faglig nettverk er stor, og framstår som viktig i mange sammenhenger. Det vil være av sentral betydning for miljøene knyttet til lokal og regional mat i Telemark, at det etableres/defineres en virksomhet eller person med en koordinerende rolle et nav for lokalmat og aktiviteter knyttet til fagområdet. En god og forutsigbar distribusjon er viktig for det videre arbeidet med regional mat i Telemark. Det er også viktig at det jobbes for å skape lønnsomhet i distribusjonen. Det er viktig for aktører som jobber med lokal og regional mat at arbeidet som er gjort i dette prosjektet og i tidligere prosjekter videreføres og videreutvikles. 2. Gjennomføring i forhold til prosjektplan Prosjektplanen har definert en rekke resultatindikatorer for hva som skulle oppnås i prosjektperioden. 1. Stimulere til større mangfold, større produksjonsvolum og forbedret tilgjengelighet av lokalmatprodukter. - Etablert dialog og samarbeid mellom ulike bedrifter og distributører - Bidratt til økt oppmerksomhet om lokalmat- og kvalitetsprodukter i dagligvare butikker Ved starten av koordinatorprosjektet, blei det sendt ut om lag 40 spørjeskjema. Dette er skjema som indikerar kor mykje lokal/regional mat dei einskilde serveringsstadane nyttar. Det kom inn om lag 50 % svar. Dei fleste svara då gjekk på problematikken rundt distribusjon. Mange av desse bedriftene hadde då nokre produkt og råvarer til sine gjester. I sluttfasa blei det sendt ut om lag 50 spørjeskjema, om lag 30 heve svara av serveringsbedriftane og 10 produsentar heve svara. No når distribusjonsruta er på plass, syner om lag 70% av serveringsbedriftane at dei har auka frå 2-3 produkt til 8-10 produkt frå lokale leverandørar/produsentar. Alle svarar at dei har fått ein betre tilgang på desse produkta. Fire svarar og at dei nyttar meir eigne eller eigenprodusera produkt. Om lag 10 bedrifter svarar at dei nyttar meir lokalmat heile året no når distribusjonen er på plass. Fire produsentar svarar at dei svært gjerne vil vera med på denne ruta når dei kjem noko meir i gang med produksjonen sin. Alle svarar at det er lett å selje inn menyar som inneheld lokal mat. 75 % svarar at dei har eit meirsalg når dei kan levere lokalmat. 15 stk svarar at lokal mat er god marknadsføring i dag. Ei bedrift seier at produsentane er for dårlege til gjera innsalg og gje ivisikt på produkt og råvarer. Fire bedrifter seier at dei saknar meir kontakt 4

5 med produsentane, det er for stor avstand mellom dei lokale produsentane til deira kjøkken. 12 bedrifter opplever at produsentane er heilt eller delvis fråverande. Matkoordinatorene tok høsten 2009 initiativet til et møte mellom aktører som distribuerer lokalmat i Telemark. I januar 2010 ble det besluttet at det skulle igangsettes et distribusjonssamarbeid basert på den transporten som Hjembu Gård i Risør allerede hadde startet i deler av Telemark og den den distribusjonen som Holte Gård har etablert både i og ut av fylket. Det er geografisk og regionsmessig fornuftig med et samarbeid. Viktige faktorer for distribusjonsløsningen er tilgjengelighet, forutsigbarhet og vekst. Med utgangspunkt i erfaringer fra tidligere prosjekter, vet vi at utfordringene knyttet til distribusjon er et kontinuerlig tilbakevennende tema, og det ble derfor sterkt prioritert å få til arbeidet med distribusjon. En distribusjonsløsning er en forutsetning for økt omsetning av lokale produkter. Erfaringene så langt er at det er krevende å få lønnsomhet i en distribusjonsløsning. Dette treet, fotografert på studietur i Skåne, kan være et bilde på noen av utfordringene knyttet til distribusjon, med mange veier/reiseruter, flere og ulike leverandører og kunder (Foto Synne Vahl Rogn) Fra mars 2010 ble det etablert fast rute hver annen uke, og ved prosjektslutt går det nå ukentlig distribusjonsrute i deler av Telemark. Eksisterende distribusjonsløsning er et samarbeid mellom Hjembu Gård i Risør og Holte Gård i Drangedal, samt Leif Torp og noen andre samarbeidspartnere, som distribuerer i ulike deler av Telemark. Fylket 5

6 er etter hvert godt dekket, og distribusjon foregår til både restauranter og utsalgssteder for lokal mat. Holte Gård køyrer fast innover til Oslo to gonger i veka. Han tek med seg varer frå andre produsenter til nedre delar av Telemark og eventuelt til Oslo. Hjembu Gård køyrer fast oppover i Vest-Telemark ein dag i veka. Det er oftast torsdagar. Leif Torp køyrer frå Seljord til Rauland og Haukeliseter kvar dag, og kan også køyre til Hovden ved behov. Grunnlaget i dag er at ein kan nytte dei rutene som fins der. Dette fører til at alle stadar i Telemark vert dekt opp. Hjembu legg no inn fast infobrev til alle kundane /bedriftene sine på ruta. Gjenom det seiste året har det blive fleire bedrifter som får varer gjenom Hjembu Gård sin distribusjon. I dag virkar dette slik at Hjembu Gård og Holte Gård sel inn og fraktar varer for fleire produsentar, samtidig som produsentane sel inn varene sine sjølve. Det er eit stort ynskje at fleire produsentar blir aktive med meir innsalg sjølve. Noe av utfordringen er fortsatt å få flere produsenter til å benytte dette tilbudet om distribusjon, samt at det er behov for flere stabile kunder, slik at det blir en større grad av forutsigbarhet. Blant annet nevnes det at hyppig skifte av personell ved serveringsstedene gjør at behovet for innsalg av varene og distribusjonstjenesten er stort. Det er også viktig å påpeke at det er behov for en økt kvalitetssikring av de tekniske forholdene ved selve distribusjonen, f eks kjøl/frys. Hardt arbeid gir likevel resultater. Ved prosjektstart ble det etterlyst mer forutsigbar distribusjon, og en faktua til serveringsstedene, uavhengig av hvor mange produkter og fra hvor mange produsenter som det ble bestilt. Dette er det nå etablert en løsning for på Hjembu Gård. Kunstverk laget av epler til eplefestivalen i Kivik, Skåne (Foto Synne Vahl Rogn) 6

7 2. Stimulere til utvikling og vekst i matbedriftene og øke antall fyrtårnsbedrifter. - Stimulert til å utvikle og øke antall fyrtårnsbedrifter Siden prosjektstart har det kommet nye bedrifter til i nettverket, både produsenter og serveringssteder, og de kommer fra hele fylket. Vi kan f eks nevne følgende produsentbedrifter: Langesund Fisk, Fjellbryggeriet i Åmotsdal, Det lille røkeri på Skåtøy, Vinje Slakteri i Våmartveit, Union Bryggeri i Skien, Klingeling lefse- og flatbrødbakst i Porsgrunn, 8 PotterRømme med seterdrift i Tuddal. Blant serveringsbedriftene er nye steder i nettverket Lunde Slusekro, Nordbø Pensjonat i Hjartdal, Skare Gard i Morgedal, Til Telemark i Bø og Jacob & Gabriel Folkegourmet som er en nyetablert restaurant i Skien. I tillegg er det etabler to nye gårdsmatutsalg, Gardsmatbui i Bøgrend og Meen Gård med gårdsbutikk i Skien. Epleblomsten har i perioden utvidet sitt salg til andre produsenters produkter i tillegg til egne og Tessungdalen Landhandel har fått enda flere lokale produkter i sitt sortiment. Meny Fjeld i Skien planlegger etablering av Telemarksbenken med større sortiment av lokale produkter fra høsten I avslutningsfasen av prosjektet har det også dukket opp nye spisesteder som det er ønskelig å inkludere i nettverket. Det er med glede å melde at stadig flere bedrifter oppnår suksess med fokus på lokalmat. Med fyrtårnsbedrifter forstår vi virksomheter som ved sin eksistens har skapt ny aktivitet i egen bedrift eller aktiviteter i andre bedrifter en virksomhet som i kraft av sin eksistens skaper gode ringvirkninger. Hjembu Gård i Risør regner vi som en ny fyrtårsnbedrift i Telemark, ikke minst i kraft av den distribusjonsløsningen de har vært med på skape, med mulighet for økt omsetning og bruk av lokale produkter både deres egne og fra andre produsenter. Skreppa i Morgedal, Holte Gård i Drangedal og Epleblomsten i Sauherad er okså eksempler på bedrifter som har en god utvikling, og framstår som fyrtårnsbedrifter i Telemark. De bidrar til oppmerksomhet rundt lokalprodusert mat og har hver i sær god utvikling i sine respektive virksomheter. Det er gjort mye godt arbeid, og disse bedriftene bidrar med inspirasjon og erfaring som kan gi utvikling i andre virksomheter. Det er stadig flere serveringssteder i Telemark som har suksess med bruk av lokal og regional mat i sine menyer. Matkoordinatorene har tilrettelagt for faglige møteplasser for målgruppene, der det er mulighet for faglig utvikling, inspirasjon og nettverksbygging. Det har vært arrangert fagturer med bedriftsbesøk hos lokalmatprodusenter med tilhørende fagdager der de aktuelle produktene anvendes og demonstreres brukt i ulike sammenhenger. Avslutningsvis i prosjektet ble det arrangert fagtur til Jæren med besøk hos flere spennende produsenter innen følgende produksjoner; kjøtt, ost, urter, men også 7

8 opplevelseskonsepter og serveringssteder som legger vekt på opprinnelse, lokal tilknytning, historiefortelling og autensitet. Matkoordinatorene har samarbeidet med inkubatoren for mat og naturbasert næring som startet sitt arbeid våren Matinkubatoren jobber med rådgiving og utvikling av bedrifter som ønsker vekst, og det er nå flere lokalmatbedrifter både tidligere etablerte og nye med i inkubatorprogrammet. Pr i dag er det 10 bedrifter med i dette programmet, hvorav 9 som jobber med lokalmat; Vinje Slakteri, Løyte Gård, Telemarksrøra, Stoa Chockolade, Hjembu Gård, Fjellbryggeriet i Åmotsdal, Evje Aquapark (fangst og foredling av villfisk), Holli Mølle i Spydeberg, Røyland Gård ved Evje. 3. Videreutvikle mat og matkultur som en viktig del av en helhetlig reiselivsstrategi, kultursatsing og samfunnsutvikling. - Flere reiselivsbedrifter tilbyr lokalmat- og kvalitetsprodukter - Etablert kontakt med offentlige aktører og henstille til bestilling av lokalmat ved opphold på reiselivsbedrifter i Telemark - Videreutviklet småskalamattelt under Dyrsku n - Økt bruk av lokalmat og kvalitetsprodukter på ulike arrangement Både arbeidet og resultatene av dette er vanskelig å tallfeste, men vi registrerer en økt interesse for å tilby lokale og regionale produkter og spesialiteter i ulike sammenhenger. Matkoordinatorenes arbeid alene er ikke avgjørende for den utviklingen vi ser i Telemark, men det er tydelig at arbeidet som er lagt ned gjør at stadig flere blir interessert i lokal og regional mat. Matkoordinatorene har hatt en sentral rolle med veiledning og rådgivning for de ulike aktørene i fylket, og har fungert som pådrivere og motiverende kulissearbeidere. Arbeidet med å få reiselivsbedriftene til å tilby lokale retter og retter basert på lokale råvarer og produkter har pågått gjennom flere prosjekter, og vi ser at engasjementet og deltakelsen er økende. Det har også kommet nye serveringsbedrifter til nettverket siden prosjektstart for matkoordinatorene. Vi ser også at serveringsstedene tar kontakt for tips om produkter og anvendelse, samt for å høre hvordan de får tak i produkter/produsenter. Matkoordinatorene har invitert til og gjennomført både fagturer og temabaserte fagdager i prosjektperioden. Oppslutningen om disse arrangementene har vært bra, og tilbakemeldingene er gode. Slike faglige samlinger anses som viktige både for det faglige utbyttet, men også for bygging og vedlikehold av nettverk. 8

9 Halvor Hedenstad i sving med å demonstrere fiskeretter på Hjalmar Johansen videregående skole. (Foto Synne Vahl Rogn) I prosjektperioden er det også jobbet en del mot de videregående skolene med restaurant- og matfag og Opplæringskontoret i Telemark med tanke på fremtidig rekrutering. Det er ønskelig med en styrking av anvendelsen av og fokuset på lokale og regionale råvarer og produkter innenfor dette fagområdet i den videregånde skolen, og i den sammenheng behov for en utvikling av lærlingeplasser med et slikt fokus i regionen. Matkoordinatorene har tatt initiativet til etablering av Matforum Telemark. Matforum Telemark har i perioden bl a hatt fokus på rekruttering innen restaurant og matfag. Det har i flere sammenhenger vært knyttet aktivitet mellom matkoordinatorene og de videregående skolene, spesielt Hjalmar Johansen videregående skole, i kraft av temadager. Koordinator har deltatt i arbeidsgruppe for Løft yrkesfagene. Det har resultert i at det nå utarbeides temabaserte fagplaner og etterutdanningsmoduler for lærerne ved restaurant- og matfag i de videregående skolene. Matkoordinatorene har informert om og oppfordret til deltakelse i blant annet Foodprints og Ganefart, uten at det har blitt mange deltakere fra Telemark. I Foodprints, som er en del av visitnorway.com, og god markedsføring av mat- og reiselivsopplevelser, er det foreløpig kun en deltaker fra Telemark, og det setter ikke Telemark på matkartet. Ganefart er Norges Bygdekvinnelags kåring av årets spisested langs veien. Dette er et prosjekt som får mye omtale i norske medier i turistsesongen. Sommeren 2010 var det åtte deltakere fra Telemark. 9

10 Matkoordinatorene har jobbet med Dyrskun Mat og Kompetanse for å skape en tydeligere lokalmatprofil på det som tidligere ble kalt småskala matteltet på Dyrskun. Til Dyrskun 2011 blir det gjort et betydelig løft i satsingen på lokal og regional mat. Fokuset skal være norsk matglede, og det skal være et utstillingsvindu for norske lokalt og regionalt produserte råvarer og produkter. Det er besluttet at det skal velges årlige tematiske satsinger, og i 2011 inviteres derfor osteprodusenter i hele Sør- Norge til gratis deltakelse. De videregående skolene er invitert til kokkekamp, det blir pris for beste matutstiller og det skal arrangeres egen festmiddag for alle matutstillerne. Matkoordinatorene har hatt en sentral rolle i dette arbeidet, og resultatet blir en økt kvalitet på hele matkvartalet på Dyrskun. Mat og landbruksminister kjem og opnar sjølve Dyrskun i år, og er ynskt i samband med satsinga på matkvartalet. Det er kaupt inn 10 trebodar som skal vera med å skape miljø. Det vil bli barneaktivitetar, slik at born kan vera med å baka sin eigen pizza i vedfyrt omn. Handverk som flatbrødbaking og ysting av fersk ost vil bli demonstrera. Det er eit nere og godt samarbeid med Sterkenilstunet. Det vil bli grilla lokalmat og i Storstoga vil det vera årets leverandør av ei råvare som vil bli å finne i mange rettar. Det er også viktig med økt samhandling mellom de matfaglige miljøene i Telemark, og matkoordinatorene har tatt initiativet til en dialog mellom Dyrskun Mat og Kompetanse og Raulandsakademiet/Høgskolen i Telemark. Gjenom matkoordinatorarbeidet, har ein kome sopass tett innpå dei matmiljø som fins i Telemark, at det vart etterkvart nødvendig med koordineringsmøter for å få ein oversikt på kva dei einskilde miljøa faktisk arbeider med. Det vart viktig for oss å skape ein samhandlingsagenda mellom Seljord og Rauland. Båe desse miljøa har mat, kompetanse og produktutvikling som tema. Det som vart synleg etter nokre samrådingsmøter, var at dei to arenaene arbeider med veldig ulike sider av same tema. Seljord har fokus på produsent, prøvekjøken, mattilsynet, merkevare, økonomi og strategi, dette ogso i samsvar med inkubatorleiar som er knytt opp til Seljord. Rauland har heilt andre retningar for det matfaglege arbeid. Det går på smak, tradisjon, kultur, matkultur, oppleving, matfagleg kompetansegjevande kursing og kulturhistoriske samhandlingar. Dette er det viktig å synleggjera, då ein vert meir ein samarbeidspartnar snarare enn ein konkurrent til kvarandre. Det er viktig med info og samhandling i høve til nettverk og dei ulike oppgåvene. Desse to ulike arbeidsfelta er og viktige for å få til eit utviklingsarbeid. Intensjonen no ved endt prosjekt er at desse to matmiljøa skal ha minst eit samarbeidsmøte i året. Matkoordinatorene har blitt kontaktet og har samarbeidet med flere arrangører og arrangementer som ønsker fokus på lokalmat; Landskappleiken 2011, Turismen 200 år i Tinn, Mersmak i Skien, Langesund Sjømat og Fiskefestival for å nevne noen. I tillegg til direkte kontakt med en rekke av reiselivsbedriftene, har matkoordinatorene dialog med reiselivet i Telemark gjennom Telemarkreiser og noen av destinasjonsselskapene. Telemarkreiser har benyttet matkoordinatorene som veiledere og rådgivere til arrangementer der de ønsker å benytte lokalmaten som 10

11 dialogskaper, og de har formidlet informasjon om fagsamlinger og studieturer gjennom sitt nettverk. Matkoordinatorene har deltatt med presentasjoner på to av Telemarkreisers medlemsmøter i prosjektperioden. Matkoordinatorene har hatt kontakt med reiselivskonsulent i Telemark Fylkeskommune, og har også engasjert seg i arbeidet med med ny regional plan for reiseliv og opplevelser i Telemark. Bob Gottschal hos Fylkesmannens Landbruksavdeling i Telemark har vært involvert i mange av prosjektene knyttet til lokal mat i Telemark i løpet av de siste årene. Han har laget en oversikt over prosjekter som har vært gjennomført og prosjekter som pågår, for å synliggjøre mangfoldet og den totale innsatsen. Det er viktig at det jobbes med videreutvikling og forankring av det arbeidet som er lagt ned. Figuren viser prosjekter knyttet til lokalmat i Telemark fra 1998 og videre i de nærmeste årene. Den viser også om prosjektene har vært lokale eller for hele fylket. (Fig. Bob Gottschal) 11

12 Organisering og sammenhenger i matsatsingen i Telemamark (fig Bob Gottschal) 4. Bidra til økt kunnskap om lokalmat, formidle kontakter og profilere lokalmat. - Utarbeidet informasjonsstrategi, herunder eget nettsted og matkart - Vurdert en felles merkevarebygging for lokalmatprodukter ifra Telemark - Utredet etablering av lokalmatutsalgssteder ved hovedfartsårer og Telemarkskanalen - Har hatt regelmessig kontakt med media. - Økt bruk av lokalmat og kvalitetsprodukter i fagutdanningen på videregående skoler - Bidratt til gjennomføring av årlig elevkonkurransen VG2 restaurant- og kokkefag Gjenom matkoordinatorarbeidet, har det blive arrangera to fagdagar. Fagdagane hang saman med fagturane til dei ulike produsentane. Etter endt fagtur henta me inn råvarer/produkt frå dei ulike produsentane me hadde vitja, og komponera rettar og smakar ut frå dette. I denne samanheng kunne ein sjå tendensar til at tradisjon og gastronomi heng nøye saman. Fagdagane hadde som mål å inkludere kjøkkenpersonalet frå ulike serveringsstadar og synlegggjera og bruke dei ulike lokale produkta og råvarene som faktisk fins. Dette var meint som eit ledd i å stimulere til meir forutsigbar planlegging av 12

13 matrettane gjenom året, og gjeva produsentane ein oversikt på forbruk av varer. Det var og eit klårt mål å utvikle nye rettar og nye smakskombinasjonar gjenom arbeidsfellesskapet som desse fagdagane gav mogeleghet til. Den eine fagdagen var på Hjalmar Johansen vidaregåande skule og den andre var i Seljord i Storstoga på Dyrskun. Her deltok også fleire av lærarane ved dei ulike vidaregåande skulane. Dette blir eit viktig bidrag til rekrutteringsarbeidet. Alle som deltok på desse fagdagane gav attendemelding om kor viktig det er med møteplassar for fagleg utvikling. Samarbeidsarenaene genererar meir oversikt, betre faglege fora og stimulerar til nyskaping. I oppstarten av prosjektet ble det utarbeidet en plan for markedsføring av lokalmat i Telemark som er fulgt i prosjektperioden. Denne er vedlagt rapporten. I arbeidet med eget nettsted og matkart for Telemark fikk vi informasjon om både matnorge.no og Norwegian Foodprints som er et konsept på visitnorway.com. Det ville være en styrke for lokalmatsatsingen nasjonalt dersom det blir etablert et nasjonalt nettsted for lokalmat. For produsentene i Telemark mener vi det vil være en bedre måte å profilere lokalmaten fra Telemark på enn å lage et eget nettsted som vi ikke kjenner mulighetene for framtidig vedlikehold av. Arbeidet med et matkart er ikke påbegynt, da dette vil henge naturlig sammen med markedsføring på nett, enten det det vil være gjennom matnorge.no, Regional Matkultur, begge disse eller en annen satsing. Vi mener at et matkart primært bør være digitalt, men at det skal tilpasses for trykk. I dagens digitale verden må en framtidig markedsføring baseres på nyeste teknologi, slik at f eks egne applikasjoner for mobiltelefon vurderes. Fersk sjøkreps grilles i tørr panne under fagdagen i november (Foto Synne Vahl Rogn) 13

14 Matkoordinatorene har også hatt i oppgave å vurdere felles merkevarebygging for lokalmatprodukter i Telemark. Merkevarebygging er både omfattende og kostbart, og vi mener det er riktig med en nærmere utredning av deltakelse i Regional Matkultur før det eventuelt igangsettes et arbeid med egen merkevarebygging. Mat og matprodukter fra Telemark er i kraft av seg selv en merkevare, men mangler ledelse og styring. Veien videre er helt avhengig av at dette bygges sterkere. En omfattende satsing på å bygge lokalmat fra Telemark som en egen merkevare må i så fall sikres forankring, langsiktighet og kontinuitet og bør inkluderes som en naturlig og selvsagt ingrediens i merkevarebygging av Telemark. Matkoordinatorene har vært i dialog med nettstedet matnorge.no om et samarbeid. Dette nettstedet ble etablert som et pilotprosjekt i Møre og Romsdal og i Sogn og Fjordane, men planen er at dette skal bli et nasjonalt nettsted for lokal mat. Beskrivelse fra deres eget nettsted: Målsettingen med denne portalen er at enda flere skal få ta del i det store utvalget av velsmakende lokale produkter som finnes i dag. Dette skal vi oppnå ved å gjøre det mye enklere for butikker og serveringssteder å få oversikt over og bestille inn disse produktene. Produkt du finner på denne siden skal være produsert lokalt og basert på lokale råvarer eller som kan assosieres med tradisjonen i området. Matnorge.no er først og fremst et verktøy der butikker, restauranter, storhusholdninger etc. på en enkel måte kan bestille varer fra lokale produsenter. Samtidig skal dette skal være et nyttig hjelpemiddel for alle som ønsker å få mer kunnskap om lokale matspesialiteter, i tillegg til at de får oversikt over hvor de kan få tak i produktene. Styringsgruppa for matkoordiantorene har anbefalt en satsing på matnorge.no og Fylkesmannens Landbruksavdeling i Telemark har innvilget et søknad fra matnorge.no, som nå venter på svar fra Innovasjon Norge om hvorvidt dette skal utvides og utvikles til en nasjonal nettportal. Fylkene Buskerud, Vestfold, Hedmark, Østfold og Akershus har alle gitt signaler om at de ønsker matnorge.no velkommen. Matkoordinatorene har jobbet for å synliggjøre lokalmaten og produsenter i media ved å gi informasjon om nyheter og gode prosjekter. Det har blant annet vært fokus på fagturene som har vært arrangert, samt på etableringen av en distribusjonsløsning. Matkoordinatorene opplever at media har stilt opp der de har blitt invitert, og at det har vært en positiv dialog med media i prosjektperioden. Matkoordinatorene har samarbeidet med de videregående skolene i Telemark, og det har vært tilbud til elevene om deltakelse sammen med prosjektdeltakere på fagdag på Hjalmar Johansen Videregående skole. Faglærerne har ønske om et sterkere fokus på lokal mat og lokale mattradisjoner i opplæringen, men er noe begrenset av fagplaner. Våren 2011 ble det arrangert fagtur til produsenter for lærerne i restaurant- og matfag i de videregående skolene i Telemark. 14

15 5. Forankring og utvikling av matnettverket i Telemark. - Lagt til rette for og gjennomført fagdager eller fagsamlinger i samarbeid med andre aktører Nettverksbygging er grunnpilaren i de aktivitetene som matkoordinatorene legger til rette og deltar i. I forbindelse med oppstart av prosjektet ble det arrangert kick off i Seljord, der aktører fra alle målgruppene ble invitert. I tillegg til et inspirasjonsseminar, ble det orientert om prosjektets innhold, og vi spurte om behov fra hhv produsenter og serveringssteder. Det som tydelig utmerket seg er et ønsket om felles arenaer for læring, erfaring og utfoldelse. Serveringsstedene ønsker mer kunnskap om produkter og råvarer, og etterspurte lokale studieturer. Produsentene uttrykte ønske om mer kunnskap om markedsføring, profilering, design og emballering. Distribusjon ble nevnt som en forutsetning for framtidig utvikling, og at uten en distribusjonsløsning på plass er videre arbeid nyttesløst. Matkoordinatorene har etablert Matforum Telemark, og det har vært gjennomført tre møter i prosjektperioden. Matforum Telemark vil bli videreført etter prosjektperioden i regi av Fylkesmannens Landbruksavdeling. Det har vært jobbet med dialog og informasjon knyttet til nettverket Regional Matkultur / Culinary Heritage. Et slikt nettverk kan danne grunnlaget for en videre forankring og utvikling av det matfaglige nettverket i Telemark med fokus på lokale og regionale produkter og råvarer, og gir videre rom for en styrking av nettverket i et samarbeid med Agderfylkene. Nettverksjobbing dreier seg også om å bygge nettverk utenfor eget fylke, og det er derfor viktig med samarbeid og dialog med f eks Agderfylkene, matmiljøet i Rogaland/Jæren, Vestfold, Buskerud, Akersus og Østfold, samt regionssamarbeidet knyttet til fjellmat. I prosjektperioden er Mat frå Telemark endret fra å være et BA til å bli en forening. Endringen synliggjør at det er behov for nettverk, og at nettverket er noe de velger å ta vare på. Matkoordinatorene har samarbeidet med Dyrskun Mat og Kompetanse om kurs i deres regi og har markedsført og informert om disse i nettverket. 15

16 6. Ha fokus på utvikling av kvalitetsprodukter som Spesialitet, økologiske produkter, opprinnelsesmerkede produkter og tradisjonsmat. - Økt antall lokalmatprodukter med spesifikk kvalitetsmerking - Igangsatt arbeid med dokumentasjon av erfaringsbasert/handlingsbåren lokalmatkunnskap. Matkoordinatorene er i jevnlig kontakt og har hatt dialog med KSL Matmerk. Siden det ble besluttet at fokus i prosjektarbeiet skulle rettes inn mot andre områder, har det ikke vært jobbet målrette med disse områdene. Det er likevel relevant å nevne at det pågår et arbeid med direkte kontakt mellom KSL Matmerk og bedrifter i Telemark. Besøk til fire bedrifter i Telemark var planlagt i juni, men har blitt utsatt. I dette arbeidet har det også vært samarbeid med Høgskolen i Telemark gjennom tradisjonsmatstudiet. Det har vore og er viktig å få fram det økologiske perspektivet når det gjeld produksjon og utvikling av lokal og regional mat. Ein ser og erfarer at merksemda rundt desse økologiske elementa er i aukande grad positiv. Ein lyt her då nemna Holte Gård som ei fyrtårnsbedrift. Dei produserar både kylling, and og egg økologisk. Desse produkta vert det aldri nok av. Fleire produsentar, slik som Holli Mølle i Østfold, som produserar økologisk mjøl blir tatt godt i mot. Skreppa i Morgedal produserer no ogso brau på økologisk mjøl fra Holli Mølle. Økologi er med på å fremje kvaliteten på dei produkta som ein ynskjer å fremje lokalt og regionalt. Meir medvetne forbrukarar set støre og støre krav til det autentiske og det reine. Den økologiske faktor set produkta i eit turverdig perspektiv. Far og datter Brubakken demonstrerer pølseproduksjonen under fagturen til nedre og midtre Telemark i februar (Foto Synne Vahl Rogn) 16

17 7. Vurdere matsatsingen i Telemark i et internasjonalt perspektiv. - Vurdert mål og omfang for deltakelse i internasjonalt samarbeid (KASK, Nordsjø, Østersjø) Det har vært jobbet med en eventuell deltakelse i nettverket Regional Matkultur / Culinary Heritage som er et europeisk nettverk for bedrifter som produserer, selger og serverer lokal og regional mat. I prosjektperioden har det vært vurdert deltakelse på Grüne Woche og Hafengeburtstag. Matkoordinatorene har ikke deltatt på dette. Det har vært dialog med Telemarkreiser om deltakelsen på Hafengeburtstag for å finne fram til aktuelle produkter som kunne presenteres og representere spennende smaksopplevelser fra Telemark. 8. I samarbeid med Folkehelseprogrammet fremme miljøvennlig lokalmatproduksjon og gode matvaner. - Et utvalg av lokalmatprodukter har fått en plass i Folkehelseprogrammet Matkoordinatoren har deltatt på møte med kostholdsgruppa i folkehelseprogrammet i desember 2009, og orienterte om prosjektet. Møtet inneholdt gode diskusjoner, der lokalmatbegrepet som folkehelse inneholdt både maten og produktene i seg selv, men også kunnskap om dyrking, foredling, femstilling mulighet for deltakelse og læring. Deltakerne oppfordret hverandre til å jobbe med koblingen lokalmat og folkehelse. Folkehelsekoordinatoren er invitert som deltaker i Matforum Telemark. 9. Vurdere mulighet for fast etablering av matkoordinatorstilling i Telemark. - Kartlagt behov og interesse for kontinuering av stillingen - Utarbeidet stillingsbeskrivelse og vurdert varig finansiering Det vil ikke bli etablert noen fast stilling som matkoordinator i forlengelsen av dette prosjektet i den form som prosjektet har pr i dag. Som prosjektledere opplever vi et uttalt behov for en overordnet funksjon som har oversikt over matnettverket i Telemark. Dette er oppgaver som vil kreve en koordinerende funksjon. Arbeidet kan deles i ulike sektorer der de forskjellige arenaene (f eks Seljord og Rauland) tildeles ulike roller med en forankring der de har sin faglige kometanse. Det er viktig å spille på etablerte miljøer sine ulike kvaliteter. Matnorge.no Nettsted for profilering og salg av lokalmat der hovedmålgruppene er dagligvare og restaurant/storhusholdning. Fungerer også som markedskanal mot forbruker, men ikke som salgskanal. Pilotprosjekt fra Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane som nå jobber for å bli et nasjonalt nettsted. 17

18 Matnorge.no legger opp til en lokal eller regional distribusjon, og vi er som beskrevet i ferd med å få på plass en fungerende distribusjonsløsning i Telemark. Det vil være nødvendig med en lokal forankring og drifting av en slik nettportal, men det er for tidlig å si noe om omfang og innhold. I avslutningsfasen av matkoordinatorprosjektet i Telemark venter matnorg.no fortsatt på en endelig avklaring om finansiering fra Innovasjon Norge. Koordinering vil skje i regi av Norsk Landbruksrådgivning Østafjells. Regional Matkultur Culinary Heritage Matkoordinatorene var på studietur til Skåne og Bornholm høsten 2010 for å se på regionalt samarbeid generelt og Culinari Heritage spesielt. Vi fikk møte lokalmatprodusenter, serveringssteder som nytter lokalmaten, grunnleggerne bak Culinary Heritage og de som drifter nettverket pr i dag fra flere europeiske regioner. Vi hadde nyttige samtaler, og fikk med oss god kunnskap hjem til Telemark. I etterkant har vi hatt et dialogmøte med næringen her i Telemark, der også representanter fra lokalmatsatsingen i Agder var invitert. Vi hadde besøk fra Regional Matkultur i Akershus og Østfold, som foreløpig er den eneste norske regionen som deltar. I møtet ble det etablert en arbeidsgruppe som skal jobbe videre med å vurdere om det er ønskelig å satse på en etablering av et slikt nettverk i vår region. Arbeidsgruppen har representanter fra både Telemark og Agder. Anbefalinger fra nettverket i Regional Matkultur er at en eventuell nettverkskoordinator ikke bør være en av deltakerne i nettverket (produsent eller servering). Arbeidsgruppen i Regional Matkultur har bestått av: Halvor Olsen Holte Gård, Drangedal Atle Isaksen Lasse s Kafe, Bamble Lars Sveen Hjembu Gård, Risør Åse Hodne Hørsdal prosjektet Mat på Agder Synne Vahl Rogn matkoordinator Bodil Nordjore matkoordinator Bob Gottschal matkontakt Fylkesmannen i Telemark Det vil bli jobbet videre med en formalisering av nettverket gjennom Regional Matkultur etter at prosjektet matkoordinatorene i Telemark avsluttes. 18

19 3. Målrealisering Hovedmål: Matkoordinatoren skal arbeide for og stimulere til økt produksjon, informasjon og omsetning av lokalmat- og kvalitetsprodukter i dagligvarebutikker, serveringssteder, kulturarrangement og reiselivsnæringen Halvveis i prosjektperioden gjorde styringsgruppa for prosjektet en beslutning om at matkoordinatorene framover skulle konsentrere aktiviteten basert på følgende fire hovedområder (målsettinger 1-4 i prosjektet): 1. Matkoordinatorene skal arbeide for og stimulere til økt produksjon, informasjon og omsetning av lokalmat- og kvalitetsprodukter i dagligvarebutikker, serveringssteder, kulturarrangement og reiselivsnæringen. (prosjektets hovedmål) 2. Stimulere til større mangfold, større produksjonsvolum og forbedret tilgjengelighet av lokalmatprodukter. 3. Stimulere til utvikling og vekst i matbedriftene og øke antall fyrtårnsbedrifter. 4. Videreutvikle mat og matkultur som en viktig del av en helhetlig reiselivsstrategi, kultursatsing og samfunnsutvikling. Matkoordinatorene skal tone ned innsatsen på de øvrige områder (målsettinger 5-9 i prosjektet) Matkoordinatorene bør arrangere en egen fagtur for lokalmatprodusenter inkl. styringsgrupp med tanke på å få til en god dialog. Innenfor de hovedområdene som matkoordinatorene har jobbet, er målene i stor grad nådd. Mange gode prosesser er igangsat, men ikke alt er mulig å komme i mål på i løpet av to år. Det er likevel viktig at prosessene er i gang, og at disse blir videreført etter prosjektperioden. Under disse arbeidsområdene er det lagt ned mye arbeid i prosjektperioden, og dette er konkrete punkt som synliggjør hva vi har kommet lengst med. De er også kanskje de viktigset arbeidsområdene. Distribusjon har vore eit av dei aller viktigaste elementa å få på plass. I utgangspunktet var det lite samhandling og oversikt av distribusjonen då matkoordinatorane byrja prosjektet i I byrjinga kom det tydeleg fram, at dersom ikkje distribusjonen kom på plass, so var i grunnen alt anna fånyttes. Det vart difor lagt ned mykje tid på å finne gode løysingar. Ein kjenner i dag at dette arbeidet har vore banebrotande for å nå dei måla som blei sett opp i prosjektet. Stimulere til vekst, auke omsetninga og synleggjera dei lokalmatprodukta som fins i Telemark. Det er og vikktig å arbeide for å få med enno fleire produsentar på distribusjonsruta. Det er mange tekniske ting som ein lyt arbeide vidare med kontinuerlege, som til dømes frakt av turrvare på kjølebil, ubroten fryse og kjølekjede og kjøl til ferskvare. Distribusjonen har vore eit konstruktivt arbeid som har gjeve resultat. Matkvartalet på Dyrskun har i fleire år vore eit småskala mattelt. Dette var ein god start for dei lokale produsentane då dette vart sett i gang. Dei seiste åra har det vore 19

20 ein relativt negativ utvikling i og omkring dette matkvartalet. I 2010 var det veldig få produsentar og det vart ikkje det ein hadde vona på. Det har difor det seiste året vore arbeidd grundig for å få opp att aktiviteten og utvikle matkvartalet til NORSK MATGLEDE. Ein har valgt å tematisere utstillerane, slik at i 2011 får alle osteprodusentane gratis stand. Det er valgt ut årets dyrskuprodukt som er ein lokal osteprodusent. Det vil bli kokkekamp med lag frå dei ulike videregåande skulane, og det vil bli festmiddag for matutstillerane. Det vil bli utdela årets matutstillarpris. Det er difor med stort og varmt hjarta at me som matkoordinatorar gler oss til Dyrskun Gjenom prosjekttida har det vore arbeid på tvers av fylkesgrensune. Det har blive etablera eit godt samarbeid med Agder og deira matfaglege miljø. Dette samarbeidet er viktig for å drifte framtida saman gjenom regional matkultur. Det har vore etablera kontakt med Buskerud, Norsk Fjellmatsenter ligg her, og det er ein naturleg samarbeidsarena for Telemark. Det er ogso etablera kontakt med regional matkultur i Akershus og Østfold. Faglige samlingspunkter og utviklingsarenaer er viktig for vedlikehald av nettverket. Både fagturane i øvre, vestre og nedre deler av fylkje, samt fagdagar på dei videregåande skulane har vore arenaer som styrkjer og fremjar samarbeid, fellesskap og utvikling. Det er heilt avgjerande at ein som produsent møter andre produsentar, og at ein etablerar dialog mellom produsent og serveringsbedrift. Her vil alle vinne på eit godt samarbeid. Det er og viktig med arenaer for å inkludere nye produsentar og nye kjøkkenfolk som kjem til i det matfaglege miljøet. Det har vore arbeid med mat og reiseliv i fleire år no. Ein ser difor tydelege trongen for å arbeide med rekruttering. Når me starta prosjektet etablera me Matforum Telemark, dette var tenkt som ein arena der fagfolk frå ulike miljø kunne møtast og drøfte sentrale tema. Eit av dei viktigaste tema blei rekruttering. Ein av koordinatorane har difor delteke i arbeidsgruppa Løft Yrkesfaga. Gjenom dette konstruktive og meiningsfulle arbeid, blei det fagtur med 23 lærerar frå dei tre videregåande skulane som har restaurant og matfagliner. Me reiste då til ulike produsentar rundt om i fylket. Dette for å styrkje kunnskapen og kontakten mellom lærarane og produsentane. Jfr fagplanane skal dette vera eit sentralt tema i grunnutdanninga til kokkane. Ein ser og for seg at nokon av produsentane kan bli lærlingebedrifter. Det er no under utarbeiding vidarutdanning for lærarane innanfor matfag. Det vil bli modular som er kompetansegjevande og vil vera tematisera. Det er i fyrste omgang sett opp 3 modular med ulike tema. Dette er eit samarbeid mellom Høgskulen i Telemark, avd Rauland og Telemark Fylkeskommune. Det som ogso blei positivt i denne samanheng, er at bedriftane som lærlingane er i i dag, er interessera i desse modulane. Det vil styrkje det matfaglege nivået og auke stoltheita for eit breiare og levande fagmiljø. Då ser ein at dette kan vera ein god arena for å utvikle, samarbeide og etablere gode fagmiljø for både lærarar og lærlingar og bedriftar. Dette teiknar til å bli eit nasjonalt prosjekt. 20

21 En av elevene ved Hjalmar Johansen videregående skole viser stolt fram elevenes egen produksjon under fagdagen vi arrangerte på skolen i november (Foto Synne Vahl Rogn) Som matkoordinator er det alltid ynskje om å dele seg på mange aktivitetar og arrangement. Matfestivalane var veldig tidleg ute for å sikre seg ein flik av oss. Det har vore eit grunnleggjande viktig arbeid å få matfestivalar eller andre festivalar som nyttar lokalmat til å få dette til på ein tilfredsstillande måte. Det handlar om opplevelse, kvalitet og presentasjon. Kjennskapen til produsentane og deira kvardag blir meir synleg når ein arbeider so tett på dei. Gjenom arrangement og festivalar ser ein kor viktig det er med nettverk, men også respekt for travle og krevjande dagar til produsentane. Dei har so mange ulike arbeidsoppgåver, at det er viktig med eit godt nettverk for dei. 21

22 4. Organisering og ressursdisponering Prosjektet har primært vært finansiert av Innovasjon Norge Telemark, Telemark Fylkeskommune og Fylkesmanne i Telemark. Prosjektansvaret har vært lagt til Fylkesmannens Landbruksavdeling. Prosjektansvarlig har vært Bob Gottschal. Prosjektledelsen har vært delt 50 / 50 mellom Bodil Nordjore og Synne Vahl Rogn. Prosjektlederne har ulik faglig bakgrunn og nettverk, samt felles erfaring fra tilsvarende prosjekt, og utfyller hverandre godt i arbeidet. Prosjektlederne har hatt kontorplass hos hhv Dyrskun Mat og Kompetanse i Seljord og Fylkesmannens Landbruksavdeling i Skien. Styringsgruppa har bestått av: Bob Gottschal Fylkesmannen i Telemark (leder) Reidun Løite Myhra Innovasjon Norge, Telemark Heidi Jønholt Telemark Fylkeskommune Terje Dørumsgaard tidligere Telemark Håndverksosteri Tove Hoppestad Telemark Bygdekvinnelag Geir Midtbø Austbø Hotell Alf Kigen Økofrukt Lene Kaasi Hysing Skien Kommune Mona Rasmussen Telemark Fylkeskommune (vara for Heidi Jønholt) 5. Økonomi Kostnader Finansiering (Hovedposter) Kostnadsart Budsjett Faktisk Kilde Budsjett Faktisk Lønn prosjektleder, lønn og sos. Administrative utgifter, kontor Reiseutgifter og møter Informasjon og Innovasjon Norge (VSPmat) BU-midler utvikling Telemark Fylkeskomm Tilskudd bedrifter kunnskapsheving Innleid hjelp Økologiske midler Sum Totalt Økonomioversikten er presentert med oppdaterte tall pr 1. juli Ved prosjektslutt er det ca ,- i ubenyttede prosjektmidler. Endelig oversikt over økonomi forelegges hovedfinansiørene etter prosjektslutt. 22

23 6. Viktige erfaringer Faglige møteplasser som fagdager og fagturer av god kvalitet, med høyt faglig innhold og aktuelle temaer er av stor interesse og gir høy oppslutning i nettverket. Det er betalingsvilighet når kvaliteten er god og svarer til forventningene. Distribusjon og tilgjengelighet er viktige faktorer for både selgere og kjøpere av lokale og regionale produkter for at disse skal tilgjengeliggjøres for kunder/forbrukere. Det er heilt avgjerande viktig at produsentane blir enno betre på innsalg og deltaking aktivt i miljøet. Dette vil styrke målrealiseringa. Det er samstundes viktig å føye til at det veks fram nye flotte produsentar, desse er det viktig å inkludere i matmiljøet i Telemark. Dersom ein skal få betre økonomi i distribusjonen, er det viktig at fleire deltek, både aktivt og positivt. Det syner seg frå erfaring at det er viktig å arbeide breidt og grundig for at det ein set i gang skal vara. Dette kan vera både krevjande og arbeidssame prosessar, men ein kjem ikkje utanom dette meirarbeidet. Telemark er eit langstrakt fylkje med mange sidedalar, det i seg sjølv krev ein ekstra innsats for å få oversikt og fylgje opp dei ulike brukerane. Det har kome mange gode utstillingsvindauge med i den tida prosjektet har vore. Haukeliseter Fjellstoge er eit døme på ein bedrift som verkeleg heve blive sett på matkartet. Det går gjetord til Vestlandet og attende til Geilo for ypparlege mat. Dette er takka vere eit nere samarbeid med kjøkkensjefen og tilgang på lokale produkt/råvarer gjenom distribusjonen. Dette er ein dokumentasjon på at sjølv om dei held til midt på Haukelifjell so får dei det til. Ofte er det tale om vilje for å lukkast. Nettverk i seg selv, det å være en del av et nettverk, viser seg å være viktig for både produsenter og serveringsbedrifter. Det er behov for et nettverk for inspirasjon, faglig påfyll og sosialt samvær. Det har vært viktig for målgruppene i prosjektet å møte andre fagmiljøer, som f eks det matfaglige miljøet på Jæren, som vi besøkte på fagtur. Også for matkoordinatorene har kontakten med andre fagmiljøer vært viktig med tanke på å tilføre matmiljøene i Telemark input utenfra. Sentralt er deltakelse på Regional Matkulturs årsmøte i Skåne, Fjellmatkonferansen på Geilo og kontakt med fagmiljøer som Nofima (tidligere Matforsk). Det ble tilrettelagt med pc inkl hjemmekontorløsning for begge prosjektlederne i tillegg til kontorplasser hos hhv Fylkesmannens landbruksavdeling og Dyrskun i Seljord. Dette har fungert bra, og har gitt prosjektlederne stor grad av fleksibilitet i arbeidet. Arbeidet har vært delt mellom to prosjektledere med halv stilling til begge. Dette har vært kollegialt positivt, da vi som prosjektledere utfyller hverandre godt og samarbeidet er til inspirasjon og motivasjon. Prosjektet har vært bredt faglig sammensatt og omfattende, og arbeidsprosessene ville vært tyngre å dra alene. At vi 23

24 har vært to prosjektledere har gitt prosjektet større synlighet og tilgjengelighet. Samlet sett har vi god kjennskap til fylket, og har på en effektiv måte kunnet benytte både felles og individuelle nettverk. Utfordringene har primært vært knyttet til permisjonstiden, og spesielt fire måneders perioden med full permisjon, da prosjektet hadde redusert kapasitet og arbeidsmengden var stor. I tillegg kunne det vært hyppigere fysiske møter mellom prosjektlederne med en mindre geografisk avstand, men fordelene som er nevnt veier opp for denne ulempen. Omtrent halvveis i prosjektet ble det gjennomført en midtveisevaluering av prosjektet for blant annet å sjekke status så langt, tilfredshet hos målgruppene, om det svarer til forventningene og forløper i tråd med prosjektplanen. Tilbakemeldingene fra evalueringen er gode, men det ble avdekket behov for noen justeringer og kursendringer. Dette ble raskt iverksatt eller endret. Blant annet ble det avdekket at antall mål og omfang av prosjektet totalt sett ble for omfattende, og det var derfor enighet i styringsgruppa om at matkoordinatorene skulle konsentrere seg om de fire første delmålene i prosjektplanen i siste del av prosjektperioden. Dette har vært et fornuftig grep i forhold til tidsbruk og tidsperspektiv for prosjektet. De administrative kostnadene i prosjektet ble høyere enn budsjettert grunnet Fylkesmannens overhead for slike tjenester. Det er ønskelig at størst mulig andel av prosjektmidler blir brukt operativt i forhold til prosjektets målsetninger, og det oppleves ikke som riktig at midler må flyttes fra operativt budsjett for å dekke administrative kostnader. Prosjektet har for øvrig hatt greit med midler disponibelt, noe også forbruket i prosjektet viser. Det har vært et godt samarbeid mellom styringsgruppa og prosjektlederne. Styringsgruppas medlemmer opplever at det har vært riktig antall og hyppighet i møter, og at det har vært lett for dem å følge utviklingen og framdriften i prosjektet gjennom referater og informasjon fra prosjektlederne. Det har vært godt arbeidsmiljø i styringgruppa, konstruktive dialoger og kursendring ved behov. Matfaglige diskusjoner under Ganesprell på Brokelandsheia i april (Foto Synne Vahl Rogn) 24

25 7. Anbefaling videre behandling/fremdrift Regional Matkultur - nettverk Det vil være av sentral betydning for miljøene knyttet til lokal og regional mat i Telemark, at det etableres/defineres en virksomhet eller person med en koordinerende rolle et nav for lokalmat og aktiviteter knyttet til fagområdet. Tilbakemeldinger i prosjektperioden synliggjør behov for at noen ivaretar oppgavene med bl a; Distribusjon Oversikt over aktørene; deres roller, produkter og tilbud Salgsarrangementer Tilrettelegging av faglige møteplasser Studieturer Matkoordinatorene anbefaler at det jobbes videre med det arbeidet som er påbegynt med å etablere Regional Matkultur i Telemark og Agder. Distribusjon Videre anbefaler vi at det holdes fast i den distribusjonsløsningen som er etablert i regionen, og at det jobbes med en videreutvikling av denne tjenesten. Flere leverandører Flere kunder og mer forutsigbar handel Økt kvalitet Innsalg Årshjul En god distribusjon er av vesentlig betydning for det videre arbeidet med lokal og regional mat i Telemark. Det er også viktig at det jobbes for å utvikle og skape lønnsomhet i distribusjonen. Regionalplan Det er viktig for satsingen på lokal og regional mat i Telemark at området får en sentral plass i regionalplanen for reiseliv og opplevelser, i de årlige handlingsplanene. Lokal mat og tilhørende opplevelser etterspørres i gjesteundersøkelsen som ble gjennomført i Telemark sommeren Satsing på synliggjøring av tilbudet, flere serveringssteder og god markedsføring kan gi Telemark et fortrinn, og vi anbefaler at dette utvikles, slik at gjester som besøker Telemark kan få tak i lokalmaten og opplevelser med lokal mat og mattradisjoner. I ny merkevarestrategi for Telemark er det viktig at lokal mat og matkultur får en sentral rolle, maten og matkulturen vår er en viktig del av merkevaren Telemark. 25

26 Matforum I første fase av prosjektet ble Matforum Telemark etablert. Dette er en viktig møteplass for tilgjengeliggjøring av informasjon for sentrale aktører, diskusjoner, meningsutveksling og erfaringsutveksling. Vi anbefaler på det sterkeste at Matforum Telemark videreføres som møteplass med aktuelle matfaglige temaer. Videregående skoler Det er innledet et godt og viktig samarbeid med de videregående skolene i Telemark, samt med opplæringskontoret. Det er viktig for rekrutering både til matfagene generelt og med tanke på interessen for lokal og regional mat spesielt, at dette samarbeidet videreføres. Oppfølging Prosjektansvarlig for prosjektet Matkoordinator i Telemark hos Fylkesmannen i Telemark sørger for at anbefalingene blir iverksatt/videreført. 8. Vedlegg/dokumentasjon Invitasjon til avspark for matkoordinatorene inkl seminar om formidling (ca 45 deltakere) Fagtur til Drangedal og Vest-Telemark februar 2010 (ca 45 deltakere) Fagdag i Seljord (10 deltakere) Fagdag Hjalmar Johansen videregående skole (12 deltakere) Fagtur i midtre og nedre deler av Telemark februar 2011 (17 deltakere) Ganesprell på Brokelandsheia april 2011 invitasjon til hhv produsentene om deltakelse og serveringsstedene til å besøke salgsarrangementet (18 produsenter samt mange besøkende) Fagtur for lærere i restaurant- og matfag ved de videregående skolene i Telemark mai 2011 (23 deltaker) Fagtur til Jæren for produsentbedriftene i Telemark mai 2011 (14 deltakere) Plan for markedsføring av lokalmat i Telemark Kontaktliste serveringsbedrifter Kontaktliste produsenter Aktivitetsrapport for prosjektperioden Skien 15. juli 2011 Synne Vahl Rogn og Bodil Nordjore 26

PLP-PROSJEKTPLAN. Styringsplan for landbruk og bygdeutvikling i Telemark

PLP-PROSJEKTPLAN. Styringsplan for landbruk og bygdeutvikling i Telemark Prosjektnavn: Oppdragsgiver/søker: Prosjektansvarlig(PA): Prosjektleder (PL): Matkoordinator i Telemark forstudiet etablering Regional Matkultur Telemark Agder Fylkesmannen i Telemark, Landbruksavdelingen

Detaljer

Lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for matsatsing i Oppland

Lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for matsatsing i Oppland Lokalmatsatsingen i Oppland 2013-2016 Samarbeidsplan for matsatsing i Oppland Innledning: Oppland fylkeskommune, Innovasjon Norge Oppland og Fylkesmannen i Oppland er alle offentlige aktører som har oppgaver

Detaljer

Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland

Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland 2017-2020 Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland Innledning: Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune og Innovasjon Norge i Oppland

Detaljer

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil framgå av tilsagnsbrevet.

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil framgå av tilsagnsbrevet. Saknr. 5651/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Turid Lie Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at prosjektet Mat i Hedmark er forenlig med Samarbeidsprogram

Detaljer

Innhold 1 Sammendrag Side 2

Innhold 1 Sammendrag Side 2 Sluttrapport Mat med Sjel 2014 Lier 01.01.15. Cathrine Lie Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Bakgrunn... 3 3 Gjennomføring av forstudien... 3 4 Målrealisering... 4 5 Prosjektorganisering og ressursdimensjonering...

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

MATSTRATEGI TROMS

MATSTRATEGI TROMS MATSTRATEGI TROMS 2018 2019 Velkommen til et felles løft for mat og drikke fra Troms! Matstrategigruppa i Troms har definert en retning for utviklingen de nærmeste årene, og vi håper at du vil være med.

Detaljer

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Fagdag bringebær, Vik 27. 11. 2009 Torbjørn Takle Føregangsfylke økologisk landbruk - bakgrunn Nasjonal handlingsplan 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

47 medlemmer - Produsentar - Stølsnettverk - Reisemålsselskap - Restaurantar, hotell. Stille periode med mobilisering og nettverksbygging

47 medlemmer - Produsentar - Stølsnettverk - Reisemålsselskap - Restaurantar, hotell. Stille periode med mobilisering og nettverksbygging Stille periode med mobilisering og nettverksbygging Samordnande rolle for produsentane Marknadsføring og merkevarebygging Kobling mellom Hallingkost og reiselivet - «Det magiske jernet» - Hallingkostbuffeer

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Referat frå MINTA møte

Referat frå MINTA møte Referat frå MINTA møte Dato: 15.12.2010 Deltakarar: NM på ski v/tore, Fleischer`s Hotel v/knut, Vossa Jazz v/ Trude, Voss kommune v/gunnhild, Festival Voss v/torgunn, VM2013 v/kristin,ekstremsportveko

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, «FÅRESTILLING» - NASJONALT SENTER FOR ULL OG FÅR.

SØKNAD OM TILSKOT, «FÅRESTILLING» - NASJONALT SENTER FOR ULL OG FÅR. SAK 23/15 SØKNAD OM TILSKOT, «FÅRESTILLING» - NASJONALT SENTER FOR ULL OG FÅR. Saksopplysning Hallingdal Næringshage søkjer på vegne av involverte interessentar om kr. 180.000 til utgreiing av ein arena/lokalitet

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013 Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen 26.september 2013 Kart over Nordhordland: Kompetansekoordinator: Starta 1.august 2008. Stillinga er forankra i Nordhordland

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo Trondheim Møre og Romsdal Bergen Oslo Innholdsfortegnelse 1. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommunar og kommunar... 3 2. Organisering og forankring... 3 3. Oppnådde resultat... 3 Hovudmål

Detaljer

Merkur programmet. Den multifunksjonelle nærbutikken Bokhandelen i distriktet. www.merkur programmet.no

Merkur programmet. Den multifunksjonelle nærbutikken Bokhandelen i distriktet. www.merkur programmet.no Merkur programmet Den multifunksjonelle nærbutikken Bokhandelen i distriktet www.merkur programmet.no Mål Opprettholde levekraftige bygder utvikle nærbutikken som et viktig serviceelement Sikre lokalbefolkning

Detaljer

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Prosjektet har i henhold til prosjektplanen vært gjennomført som en del av Agro Utviklings virksomhet, og har vært sett i sammenheng med prosjektet

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Onsdag 28 mars inviterer vi entreprenørskapsungdom, lokale bedrifter og andre lag og organisasjonar til årets entreprenørskapsmesse i Naustdalshallen. Her

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE TRAINEE I SOGN OG FJORDANE Prosjektplan for Framtidsfylket Trainee frå og med haust 2014 Framtidsfylket Trainee er den einaste fylkesdekkjande traineeordninga i landet for kandidatar med bachelor- eller

Detaljer

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket OB Starta med å besøkja alle ressursgruppene 25 stk Skulebesøk Ca 1 2 timar på kvar plass Skulane hadde svært ulikt utgangspunkt

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte

Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte Saknr. 15/9440-4 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner «Etablering av VisitOsloRegion 2015» som viktig strategisk

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

SLUTTRAPPORT Lokal Mat på menyen 2011 / 2012

SLUTTRAPPORT Lokal Mat på menyen 2011 / 2012 SLUTTRAPPORT Lokal Mat på menyen 2011 / 2012 Maj 2012 Vern og verdiskaping - naturskyddsområder som ressurs i hållbar økonomisk utvikling SLUTTRAPPORT Lokal Mat på menyen 2011 / 2012 Periode for forprosjektet:

Detaljer

2. Enhet for Næring og nyskaping representerer fylkeskommunen i prosjektgruppa.

2. Enhet for Næring og nyskaping representerer fylkeskommunen i prosjektgruppa. Saknr. 5651/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Turid Lie MAT I HEDMARK - SØKNAD OM MEDFINANSIERING 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet finner

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

2. generasjons distriktsbasert reiseliv noen funn og perspektiver

2. generasjons distriktsbasert reiseliv noen funn og perspektiver 2. generasjons distriktsbasert reiseliv noen funn og perspektiver Katrina Rønningen, Reidun Heggem, Agnes Brudvik Engeset Bygdeforskning, Vestlandsforskning Fagseminar Norsk senter for Bygdeforskning Røros

Detaljer

FJORDHESTEN, VESTLENDINGEN SIN KULTURARV

FJORDHESTEN, VESTLENDINGEN SIN KULTURARV GLOPPEN KOMMUNE PROSJEKTPLAN Dato: 15. august 2005 FJORDHESTEN, VESTLENDINGEN SIN KULTURARV PROSJEKTPLAN - FORPROSJEKTET Vedteken i Teknisk-, Landbruk- og Kulturutvalet 24.8.2005 Foto: Terje Rakke/Nordic

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2013 Region Midt

HANDLINGSPLAN 2013 Region Midt Kompetansenettverk for lokale matspesialiteter HANDLINGSPLAN 2013 Region Midt Overordnete strategier Verdiskaping Mat sine mål og strategier ligger til grunn for Kompetansenettverket i Region Midt sine

Detaljer

INTERNASJONAL STRATEGI

INTERNASJONAL STRATEGI INTERNASJONAL STRATEGI 2008 2009 SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE AUGUST 2007 1. Innleiande kommentarar Det internasjonale engasjementet i Sogn og Fjordane er aukande. Dette skapar utfordringar for fylkeskommunen,

Detaljer

Regional satsing arktisk landbruk Samråd i landbruksfamilien 13.10.15 Berit Nergård Nyre, Fylkesmannen i Troms

Regional satsing arktisk landbruk Samråd i landbruksfamilien 13.10.15 Berit Nergård Nyre, Fylkesmannen i Troms Regional satsing arktisk landbruk Samråd i landbruksfamilien 13.10.15 Berit Nergård Nyre, Fylkesmannen i Troms Arktisk kvalitet Klima, lysforhold Arktisk landbruk Brukt som begrep på det nordnorske landbruket

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011 2013 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011-2013 1 Økologisk landbruk er en samlebetegnelse

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

Matprosjekt Nord-Norge

Matprosjekt Nord-Norge Matprosjekt Nord-Norge Karsten Nestvold Innovasjon Norge AGENDA - Bakgrunn for prosjektet - Trender og marked - Eksempel fra Sverige - Matprosjekt Nord Norge - Noen utfordringer men flest muligheter -

Detaljer

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE

Detaljer

Søknad om økonomisk støtte til arbeidet i Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS.

Søknad om økonomisk støtte til arbeidet i Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS. Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 Steinkjer Trondheim, 22. desember 2011. Søknad om økonomisk støtte til arbeidet i Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS. Viser til møte som fylkeskommunene i Trøndelag

Detaljer

30. APRIL 2019 PROSJEKTPLAN FELLES PROFIL OG MERKEVARE FOR SOGN. SOGN REGIONRÅD NÆRINGSNETTVERKET Sogndal

30. APRIL 2019 PROSJEKTPLAN FELLES PROFIL OG MERKEVARE FOR SOGN. SOGN REGIONRÅD NÆRINGSNETTVERKET Sogndal 30. APRIL 2019 PROSJEKTPLAN FELLES PROFIL OG MERKEVARE FOR SOGN SOGN REGIONRÅD NÆRINGSNETTVERKET Sogndal Innhald Mål og rammer... 2 Bakgrunn... 2 Kvifor?... 2 Resultatmål for hovudprosjektet (lang sikt)...

Detaljer

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Steinar Johnsen, Seniorrådgivar, Innovasjon Norge Møre og Romsdal partnerskapen hoppid.no Hovudutfordring og strategi Auka tilfang

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv Strategi Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv 2008-2011 Bakgrunn... 4 Hovedmål: Bedre samarbeid mellom fiskeri- og havbruksnæringen og reiselivsnæringen... 4 Handlinger... 4

Detaljer

Fagsamling Prosjektleder Marit E. Ness

Fagsamling Prosjektleder Marit E. Ness Fagsamling 28.10.15 Prosjektleder Marit E. Ness Stipendiat Susanne Hagen fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold har forsket på folkehelsearbeidet i norske kommuner. Hennes funn viser til at den viktigste

Detaljer

Smått er godt bygdeopplevelser Fjellkonferansen, Norefjell 12. og 13. november 2014

Smått er godt bygdeopplevelser Fjellkonferansen, Norefjell 12. og 13. november 2014 Smått er godt bygdeopplevelser Fjellkonferansen, Norefjell 12. og 13. november 2014 HANEN næringsorganisasjonen for bygdeturisme, gardsmat og innlandsfiske i Norge Ole Jonny Trangsrud Markeds- og mediesjef

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Prosjektplan for kommunereforma i Vest-Telemark

Prosjektplan for kommunereforma i Vest-Telemark Prosjektplan for kommunereforma i Vest-Telemark Innhald 1. Mål og rammer... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 3 2. Omfang og avgrensing... 3 2.1 Oppgåvedefinisjon... 3 2.2 Avgrensing... 3 2.3 Organisering...

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret TELEMARK FYLKESKOMMUNE Saksframlegg Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret Arkivsaksnr.:13/1766 Arkivkode:A44 Saksbehandlar:

Detaljer

Prosjektet har derfor hatt et fokus på å synliggjøre revmatikere i kommunevalget 2015.

Prosjektet har derfor hatt et fokus på å synliggjøre revmatikere i kommunevalget 2015. Prosjektnavn: Ledd, levekår og lokalpolitikk Prosjektleder: Hanne Skiaker Søkerorganisasjon: Norsk Revmatikerforbund Virksomhetsområde: forebygging Søknadsid: 13086 Forord Har faktisk lært veldig mye i

Detaljer

Prosjekt: Velferdsteknologi og automasjon Eid omsorgssenter. Pilotprosjekt i Nasjonalt program for Leverandørutvikling

Prosjekt: Velferdsteknologi og automasjon Eid omsorgssenter. Pilotprosjekt i Nasjonalt program for Leverandørutvikling EID KOMMUNE Prosjekt: Velferdsteknologi og automasjon Eid omsorgssenter Pilotprosjekt i Nasjonalt program for Leverandørutvikling Regionalt program for leverandørutvikling Sogn og Fjordane Bakgrunn og

Detaljer

«Nord-Norge - en internasjonalt kjent matregion»

«Nord-Norge - en internasjonalt kjent matregion» «Nord-Norge - en internasjonalt kjent matregion» Gunnar Kvernenes Det startet i Berlin Oppstart: Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark inviterte til et regionmøte for Nord-Norge under matfestivalen

Detaljer

Varsel om tilsyn med Lærdal kommune. Lærdalsøyri skule sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø og pålegg om innsending av dokumentasjon

Varsel om tilsyn med Lærdal kommune. Lærdalsøyri skule sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø og pålegg om innsending av dokumentasjon Sakshandsamar: Lill Mona Solberg Vår dato Vår referanse Telefon: 57643105 24.06.2013 2013/2729 - E-post: fmsflms@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse Lærdal kommune Postboks 83 6886 Lærdal Varsel

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Saman om å skape. Strategi for innbyggardialog

Saman om å skape. Strategi for innbyggardialog Saman om å skape Strategi for innbyggardialog Vedteken i Ulstein kommunestyre 21. juni 2018 INNLEIING Kvifor gjer vi dette? Ulstein kommune vil styrke innbyggardialogen og lokaldemokratiet. Det er tre

Detaljer

Kommuneretta næringsutvikling - statusrapport, evaluering og vidare arbeid

Kommuneretta næringsutvikling - statusrapport, evaluering og vidare arbeid Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Birte Tuxen Bø, Næringsavdelinga Sak nr.: 15/1049-2 Kommuneretta næringsutvikling - statusrapport, evaluering og vidare arbeid Fylkesdirektøren for næring rår hovudutval

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer

Vinje kommune. Sluttrapport

Vinje kommune. Sluttrapport Vinje kommune Sluttrapport 28.05.2008 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 5 5. Erfaringer som samspill kommune...

Detaljer

Rekruttering av arbeidsplasstillitsvalde. Eit oppdrag for heile organisasjonen

Rekruttering av arbeidsplasstillitsvalde. Eit oppdrag for heile organisasjonen Rekruttering av arbeidsplasstillitsvalde Eit oppdrag for heile organisasjonen Innhald Det er viktig å rekruttere ATV-ar 3 Arbeidsoppgåver på alle nivå 4 5 Konkrete tips i arbeidet 5 6 10 gode grunnar til

Detaljer

Tarzan 3 og 4 åringane Fredagane Neste månad nformasjonstavla Nyttar høvet til å minne om :

Tarzan 3 og 4 åringane Fredagane Neste månad nformasjonstavla Nyttar høvet til å minne om : Denne månaden har me blant anna arbeid med «Barn hjelper barn» som ei førebuing til haustfesten vår 3. november, der inntektene vil gå til SOS-barnebyer Bergen. Barna har mellom anna laga epletrykk og

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen?

Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen? Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen? Dirk Kohlmann Tvedt, Fylkesmannen i Hordaland Vikebygdkrinsen Sæbø Herand Dirk Kohlmann Tvedt, Fylkesmannen i Hordaland Trendar i Europa Identitet og å være

Detaljer

Lokalmat og snøggflørting - utvikling og resultat med nye program

Lokalmat og snøggflørting - utvikling og resultat med nye program Lokalmat og snøggflørting - utvikling og resultat med nye program rådgjevar, lokalmat og reiseliv Marit Hjortung Alexandra Hotel 22.oktober 2014 1 Seier noko om Resultat frå mobilisering og snøggflørting

Detaljer

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmeldinga frå Bergen tekniske fagskole gjev ei oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer

Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer Norsk Sjømatsenter - kunnskapsutvikling for sjømatnæringen Vår rolle: Vi utvikler og formidler kunnskap om sjømat nasjonalt Vår visjon: Vi skal gjøre

Detaljer

Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring.

Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring. ÅRSPLAN 2006-2007 Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring.» Velkommen til barnehageåret 2006-2007!

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

Den nye seksjon for applikasjonar

Den nye seksjon for applikasjonar Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera

Detaljer

Vedlegg SNP 2016 2019 Side 1. Strategisk næringsplan 2016-2019

Vedlegg SNP 2016 2019 Side 1. Strategisk næringsplan 2016-2019 Vedlegg SNP 2019 Side 1 Strategisk næringsplan HANDLINGSPROGRAM Handlingsprogram Vedlegg SNP 2019 Side 2 1. Årdal skal legga til rette for å skapa nye lønsame arbeidsplassar. 1.1. Nyskaping Med nyskaping

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer