KOMMUNALTEKNISK SEKTOR 2025?

Transkript

1 KOMMUNALTEKNISK SEKTOR 5? Finansiering, forvaltning, vedlikeholdsederslep Rune Opheim Kommunalteknisk lederkonferanse - OSL..4

2 KS- FoU- prosjekt ANALYSE DP : Status Realkapitalen (bygg, VA, veg) «forvitrer», hvordan forvaltes den? - Spørreundersøkelse, intervjuer - Litteratur mm «skaffe kunnskap» DP : Nye utfordringer DP Drivkrefter og barrierer Demografi, universell utforming, klimaendringer, energi, miljø, statlige krav, brukerkrav, kundekrav økonomisk risiko mm Enkel virkemiddelanalyse, vegkart med ulike forslag DP 4: Hva kan gjøres innen eksisterende handlingsrom Gode eksempler / idéer for kommunene Faglig verksted Strategiseminar LEVERANSE «skape endring» DP 5: Forslag til nye virkemidler Utredning av ett (sett av) forslag inkl. samarbeid med staten

3 SPØRREUNDERSØKELSE (84 kommuner) - Har din kommune en polijsk vedtak strategi for bygg- veg- og VA? - I hvilken grad blir påvist vedlikeholdsbehov fulgt opp med ressurser? - Opplever du at ekerslep i vedlikehold øker, minker eller er det konstant?

4 FORHOLD SOM PÅVIRKER REALKAPITALEN OBS: Faktorene påvirker hverandre også innbyrdes Strukturendringer (f.eks. større enheter) Statlige krav, og deres håndhevelse Klima og andre nye urordringer Endring i type behov Økt eller redusert behov Bruks- belastning REALKAPITAL Holdninger, moter, estejkk Krav Jl standard, komfort m.m., Helse, sikkerhet, lokalmiljø Daglig driv, Flsyn, reinhold, energi mm Fore- byggende vedlikehold Feil- rexng Periodisk vedlikehold Investering og større fornyelser Teknisk vedlikehold (avh. av vedlikeholdsstrategi, ansade, budsjed)

5 SENTRALE AKTØRER Alt ramler sammen snart, og ingen bryr seg... Nå kommer KS og skal «bomme penger» igjen... La OSS få løse problemet i fred..! Lokalpolitikeren: Driftsansvarlig: Fageksperten: Får jeg neste års budsjett til å gå opp..? Rådmann: Er dette en god sak for mitt parti..? Er dette viktig å prioritere, da..?

6 URordringer for ulike deler av virksomheten Klimaendringer.... Befolkning.. Flere eldre Mer mobil befolkning Strengere energi- og miljøkrav Økte energipriser Redusert utslipp av klimagasser Økte brukerkrav Nasjonale reformer/ krav Mer interkommunalt samarbeid Strengere krav til arbeidsmiljø Økt konkurranse om arbeidskraft Effektivisering Høyere utgiftsnivå Mer gjeld, høyere rentenivå Fler regresskrav, søksmål mm Øk. eksponering Mer universell utforming Arbeidskraft «Villere» Tjenester «Våtere» 4. «Varmere» Nye utfordringer Energi og miljø... VA- Overflatekilder - VA- Grunnvannskilder VA- Vannbehandling - - VA-4 Forsyningsnett vann - VA-5 Avløpsnett - VA-6 Avløpspumper/overløp - VA-7 Avløpsrenseanlegg - - VA-8 Dammer VA-9 Overvannshåndtering VA- Flomsikring Veg- Fylkesveger - Veg- Kommunale veger - - Veg- Sentrumsgater mm Veg-4 Gang- og sykkelveger Veg-5 Vintervedlikehold - - Veg-6 Bruer og tuneller Veg-7 Trafikksikring, lys mm - - Veg 8 Park og idrett - Veg-9 Kollektivtrafikk, ferjer - Veg- Kaier, sjøfront mm - Bygg- Kontorbygg - Bygg- Barnehager - Bygg- Skoler - Bygg-4 Kulturhus mm Bygg-5 Verneverdige bygg - Bygg-6 Helse-/ omsorgsbygg - - Bygg-7 Boliger - Bygg-8 Idrettshaller mm Bygg-9 Verksteder, lager mm Bygg- Midlertidige bygg Bygg og infrastruktur

7 Kommune- Norge 5: VARMERE, VILLERE men først og fremst VÅTERE Mer ekstremnedbør Lokale oversvømmelser, særlig i urbane områder, kloakkstopper m.m. Flomskader langs vassdrag Skred og ras Skader eker ekstreme mengder våt snø Flere fryse- Jne- sykluser Skred og ras Skade på bygg og vegkropp Generelt våtere Råteskader Økt belastning på bygg, veger og VA- anlegg HavnivåsJgning, stormflo

8 Kommune- Norge 5: ELDRE, MER MOBIL og MER KRAVSTOR befolkning Mer universell urorming i bygg og samferdsel (mange godt i gang) Flere og annerledes helse- og omsorgsbygg, mer urordrende å dimensjonere tjenester Mer press på vegnek og kollekjv- trafikk i byene (jf. «nullvekstmålet») Mer krevende kunder i alle sektorer transport, VA, bygg Økt konkurranse om arbeidskrav, særlig innen VA og kollekjvtrafikk Økt juridisk eksponering / regresskrav skade på eiendom (overvann avløp) kvalitet på tjenester, særlig vann trafikkulykker helseskader, inneklima, arb.miljø Foto: David Shankbone Wikimedia Commons

9 Kommune- Norge 5: MER KREVENDE RAMMEVILKÅR FortsaK noe strengere miljøkrav, særlig på avløp oppstrøms renseanlegg, og generelt på bruk av kjemikalier Høyere energipris og strengere energi- krav, særlig dyrt for VA, bygg godt i gang Strengere krav Jl arbeidsmiljø inkl. smikeproblemajkk og inneklima - spesielt for midlerfdige bygg - mer umordrende for avløp/slam Andre myndighetskrav, reformer o.a. - krevende for formålsbyggene - svært krevende for tuneller og ferger Behov for terrorsikring (uforutsigbart) Høy gjeldsbyrde; sårbart for økt rentenivå veg og kollekfv mest utsad salderingspost Muligheter knyket Jl ny teknologi

10 Kommune- Norge 5: DRIFTSFORMER og evt. mer PRIVATISERING OPS (offentlig- privat samarbeid)? - veg - formålsbygg - VA? Kan store anbud medfører færre leveran- dører og på sikt mindre konkurranse? o Avskalling i entreprenørbransjen o Hven kan sflle med kapital i OPS? o Tikkende utgitsbombe på buss, båt og ferge, et fåtall leverandører igjen o FremFden for lokale leverandører og norsk arbeidskrat Profesjonalitet i inngåelse og oppfølging av konkurranse blir en krijsk faktor Når lønner det seg med egenregi? Hvor ble det av de gamle «vaktmesterne»?

11 KOMMUNEREFORM og KOMMUNALTEKNIKK KS: «Kommunesammenslåing er svaret hva var spørsmålet?» Hva skjer med fylkeskommunen, og hvem overtar evt. fylkesveger og kollekfvtrafikk? Hvor tungt veier kommunalteknikk når nyk kommunekart skal tegnes??? Anleggene flyker seg ikke, særlig veg og VA, - men sentralisering på bygg? Mest å hente der avstandene er korte Interkommunale samarbeid blir kommunale? Foto: GAD Wikimedia Commons SmådriVsfordeler og stordrivsfordeler - < 5 innb. alle kjenner alle, kort rapporteringsvei, generalister - > 5 innb. adrakfve og spesialiserte fagmiljøer innb.??? Hvis de kommunaltekniske fagmiljøene ikke selv utvikler en strategi i.f.t. kommunereformen, så er det neppe noen andre som gjør det

12 RAMMEFINANSIERING UNDER PRESS - Mange kan være «idealisfske» for alle andre enn sine egne «hjertebarn»... - VA lever godt med dedikerte gebyrer - Veg og kollekfv stadig mer avhengig av bypakker, bompenger o.a.! Fagenheter i staten På faglige arenaer foreslås rammefinansiering sjelden! " Fagenheter i kommunene Koordineringsenheter i staten Media og øvrig samfunn forstår lite av dette, men vil ha gode og billige tjenester I Stortinget er mange prinsipielt for, men hvor tungt veier det i enkeltsaker? (dårlig valgkampsak) "! Kommunepolitikere er stort sett! for, men krysspress i.f.t. behov " for oppgaveløsing Koordineringsenheter i kommunene "

13 DRIVKREFTER OG BARRIERER Svært negativt for realkapitalen (barrierer) Hverken negativt eller positivt Svært positivt for realkapitalen(drivkrefter) Kompetansemangel Riktig kompetanse Uklart ansvar Effektiv org. klare prioriteringer Kortsiktighet, stadige «kriser» Langsiktighet, god kontroll Fremmedgjøring Eierskap, stolthet Determinisme, håpløshet Motivasjon, framtidstro Svak pol./adm. forankring Sterk pol./adm. forankring Liten forståelse i lokalsamf Stor forståelse i lokalsamf Mediefokus (pos./neg.) «Lock in» Teknologiutvikling Mulige inntekter/utgiftskutt for kommunen Muligheter for lokalt næringsliv, FoU

14 FORVENTNINGER TIL KOMMUNESEKTOREN Opplevd kvalitet= Forventninger/Levert resultat Kommunene bør jobbe akjvt både med «teller» og «nevner», med realisfsk forhold Fl ressursflgang og andre forutsetninger «Farlig å skape et bilde av elendighet» (for å få ressurser): «Skandinavisk» tradisjon Uttalt ambisjon Faktisk oppfølging Myndigheter med høy status/tillit; blir sett på som ressurssterke ambisjonsnivå «Søreuropeisk» tradisjon Uttalt ambisjon Faktisk oppfølging Myndigheter med lav status/tillit; blir sett på som ressurssvake

15 - 7 konkrete forslag til tiltak innen kommunenes handlingsrom - 6 forslag til tiltak som involverer samarbeid stat-kommune; involverer 4 ulike aktører med viktige roller.

16 VIKTIGSTE TILTAK Det Jltak vi mener best kan styrke kommunikasjonen mellom drivsledd, ledelse, polijkere og innbyggere og danne grunnlag for langsikjge og tydelige prioriteringer med klar forankring er å: Styrke tematisk kommunedelplanlegging innen vannforsyning, avløp, veg og bygg (hovedplaner) Vi ser ikke alternajve måter å oppnå noe lignende. Juridisk rammeverk på plass i Plan- og bygningsloven, med kopling Jl økonomiplan og budsjek. KS har utarbeidet verktøy (KOMPLETT) som trinn for trinn leder kommu- nens planleggere gjennom planprosess eker PBL Også behov for bedre veiledning i faglige spørsmål. Arbeidet kan understøkes av regionale fagnekverk. Kompetansebygging vikjg nasjonalt

17 TILTAK PLAN BUDSJETT Daglig arbeid Innspill fra politikere, innbyggere, næringsliv, samarbeidspartnere mfl. Krav/innspill fra staten Idé om noe som kan gjøres Idéen «foredles»: Beskrive og kostnadsregne tiltak Tjenestekjøp hos konsulent ved behov!!! Tiltak som revurderes! Tiltak kommunen kan velge å vedta (evt. endre eller forkaste) HANDLINGSPROGRAM Oppdateres årlig. Tiltak er vedtatt men ikke fullført Utvalg og forankring av tiltak hvert 4. år Kommunedelplan etter Plan- og bygningsloven Økonomiplan Årlig budsjettprosess Årsrapport Andre planer Tiltak som forkastes Tiltak som er fullført Alle data som skal rapporteres, bør brukes i kommunens plan/ handlingsprogram/ budsjett

18 FORENKELT DATAFLYT MELLOM STAT OG KOMMUNER, enklere bruk av data DAGENS SITUASJON ØNSKET LØSNING Mottakere av Obligatorisk rapportering Mottakere av frivillig rapportering Mottakere av obligatorisk rapportering Mottakere av frivillig rapportering KOSTRA KOSTRA Kun data kommunen selv bør ha bruk for, bør kreves rapportert Samordnet mottak av rapportering («Altinn»), statistikkdatabase Kommunens eget verktøy for håndtering av kommunaltekniske data Allmenn bruk av de data som er offentlige, inkl. forskning/media Bruk i kommunens egen planlegging, formidling m.m. VA Veg Bygg VA Veg Veg

19 KONKLUSJON For å bidra til bedre realkapitalforvaltning og redusert vedlikeholdsetterslep i kommunesektoren foreslår Civitas tiltak og virkemidler knyttet til Kompetanse (rekruttering, fagkunnskap) Kommunikasjon (formidling) Kontroll (oversikt nåtid/framtid, tydelige prioriteringer) Koordinering mellom utførende ledd, beslutningstakere og staten Kompensasjon fra staten ikke midler til å lage planer, men belønning til dem som følger opp vedtatte planer

20 Rune Opheim se rapport på