Hvert minutt dør det 6 personer av diabetes på verdensbasis:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvert minutt dør det 6 personer av diabetes på verdensbasis:"

Transkript

1 Diabetes er vår nye folke-epidemi. Over en halv million nordmenn lider av diabetes i en eller annen form, og man antar at antallet kommer til å fordobles i løpet av de nærmeste år. Drøyt nordmenn vet ikke at de er på vei til å utvikle diabetes, en lunefull sykdom som kan gi alvorlige konsekvenser for den det angår. I Norge får ca personer diabetes årlig og sykdommen rammer stadig yngre. Hvert år er det ca. 400 barn under 15 år som får konstatert diabetes. I Sør-Amerika, Korea, Japan, Kina og andre land i Østen er det nesten ingen forekomster av diabetes - noe som bl.a. skyldes et lavglykemisk kosthold uten sukker og raske karbohydrater. Hvert minutt dør det 6 personer av diabetes på verdensbasis: Antallet mennesker med diabetes i befolkningen eksploderer på verdensbasis, ikke minst i den vestlige del av verden. Verdens helseorganisasjon (WHO) regner med en økning fra 180 millioner i dag til 400 millioner i Hvert år kan 3,2 millioner dødsfall knyttes til diabetes, det vil si at det hvert minutt dør seks personer av diabetes eller diabetesrelaterte sykdommer. Hva er diabetes? Diabetes mellitus, tidligere kalt sukkersyke, er en generell stoffskiftesykdom som skyldes at de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen (pancreas) slutter å fungere optimalt. Vanligvis skjer dette fordi cellene utsettes for et autoimmunt angrep, som betyr at kroppens eget immunforsvar ødelegger cellene. Når ca. 80 prosent av cellene i bukspyttkjertelen er ødelagte, stiger blodsukkeret og man får diagnosen. Når blodets sukkerinnhold blir for høyt (hyperglykemi), skilles det som oftest ut i urinen (glukosuri). En slik utvikling følges ofte av hyppig vannlating, tørste og nedsatt allmenntilstand. Dette kan gi nye meget alvorlige stoffskifteforstyrrelser som kan føre til økt blodtrykk, høye nivåer av fettstoffer i blodet, økt tendens til blodpropp, samt hjerte- og karsykdommer. I tillegg kan det utvikles en rekke andre akutte og kroniske komplikasjoner. - side 1 av 13 -

2 Komplikasjoner ved diabetes: De kroniske komplikasjonene er i dag dominerende og fører til at mange personer med diabetes får et forkortet liv og en forringet livskvalitet. En deler disse komplikasjonene inn i mikrovaskulære og makrovaskulære. Mikrovaskulære komplikasjoner: De mikrovaskulære komplikasjonene skyldes et for høyt blodsukker over mange år, og rammer små blodårer rundt om i kroppen. Spesielt øyne, nyrer og perifere nerver er utsatt for denne skaden. Diabetisk øyesykdom (retinopati) er fremdeles en av de viktigste enkeltårsaker til blindhet i de vestlige land. De små blodårene på netthinnen gjennomgår forandringer som gir utposinger (mikroaneurismer), blødninger og lekkasjer. Dette vil i sin tur gi områder med lokal oksygenmangel og eventuelt kompensatorisk dannelse av nye blodårer (proliferativ retinopati). Slike nydannede årer er skjøre og brister lett med større blødninger som følge. Hos personer med type 2-diabetes sees ofte ødem i makula (området hvor skarpsyn og fargesyn sitter) med rask synsnedsettelse som følge. Retinopatien utvikles over mange år og kan bremses og eventuelt stoppes, dels ved bedret blodsukkerkontroll, dels ved laserbehandling og/eller mikrokirurgi. Det er derfor svært viktig at alle diabetikere kontrolleres årlig med tanke på øyesykdom. Ødeleggelse av små blodårer i nyrene gir seg først utslag i økt proteinutskillelse i urinen (mikroalbuminuri). Prosessen fra en slik begynnende sykdom til nyresvikt tar igjen mange år og kan stoppes ved bedret blodsukkerkontroll og samtidig behandling med blodtrykksmedikamenter av typen ACE-hemmere. Igjen er det derfor viktig at alle diabetikere kontrollerer urinen årlig med tanke på begynnende økt utskillelse av protein. Perifere nerver rammes dels av sykdom i små blodårer som forsyner dem med surstoff og næringsstoffer, dels opptrer det en særskilt skade i nervene knyttet til langvarig høyt blodsukker. Dette kan gi en lang rekke forstyrrelser som smerter, nedsatt følelse, motoriske forstyrrelser, vannlatingsbesvær, forsinket ventrikkeltømming, diaré og impotens. - side 2 av 13 -

3 Makrovaskulære komplikasjoner: Med makrovaskulær sykdom mener man utvikling av ordinær arteriosklerose (åreforkalkning) med hjerte- og karsykdommer som angina pectoris, hjerteinfarkt, hjerneslag og nedsatt blodstrøm til bena (claudicatio intermittens) som resultat. Denne sykdomsgruppen rammer spesielt mennesker med type 2- diabetes. Årsaken er dels at diabetes sammenfaller med en rekke andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom som høyt blodtrykk, for mye bukfett og høye nivåer av fettstoffer i blodet, og dels at høyt blodsukker i seg selv er en risikofaktor. Kombinasjonen av nerveskade og nedsatt blodstrøm til føttene gjør at mange mennesker med diabetes har høy risiko for fotsår. Slike fotsår kan oppstå uten at vedkommende kjenner det pga. nedsatt smertesans. Et høyt blodsukker gir også økt infeksjonstendens, og dette fører fort til betennelse i sår på føttene. Dersom en slik tilstand ikke kommer raskt til behandling, kan infeksjonen spre seg i foten og føre til gangren (koldbrann). Hypoglykemi: Alvorlig hypoglykemi med insulinsjokk kan føre til hjerneskade eller død. Årsaker til diabetes: En av årsakene til eksplosjonsutviklingen av diabetes, er endret livsstil og kosthold med bearbeidet mat som inneholder stivelse, tilsetningsstoffer, karbohydrater og sukker - som medfører at kroppen har underskudd av antioksidanter og overskudd av frie radikaler. Ved overskudd av frie radikaler, angriper disse cellene slik at det sendes feil signaler til nervesystemet og stoffskiftet kommer ut av kontroll. Når stoffskiftet kommer ut av kontroll klarer ikke bukspyttkjertelen å produsere nok insulin. Det foreligger også en arvelig disposisjon grunnet ovennevnte. Det betyr at enkelte personer har genetiske markører (vevstyper) som plasserer dem i en høyrisikogruppe. Dersom man har en mor, far, søster eller bror med type 1-diabetes, er ens egen livsrisiko for sykdommen mellom 5 og 10 % og 40 % når det gjelder type 2-diabetes. - side 3 av 13 -

4 Hvordan forebygge diabetes? Er type 2-diabetes fastslått eller under oppseiling, kan denne reverseres med enkle grep. Det aller første man bør unngå er giften "sukker". Folk flest er dessverre ennå ikke er fullt klar over hvilken farlig påvirkning sukker har for vår helse. Inntak av sukker eller mat som inneholder sukker, stivelse og karbohydrater fører til ubalanse i hjernens biokjemi og farlig forstyrrelse i hormonbalansen og er en medvirkende årsak til ustabil produksjon av insulin som kan føre til utvikling av diabetes. Viktig å vite i denne sammenheng er at stivelse og karbohydrater blir omdannet til glukose i tarmen (glukose = sukker). Man bør også unngå høyglykemisk industriell bearbeidet mat tilsatt tilsetningsstoffer, som kan skade cellenes mitokondrier (kraftstasjoner) og hemme det oksygenkrevende stoffskiftet. Når cellene øker bruken av glukose (sukker) grunnet for lite oksygen og angrep av frie radikaler, vil stoffskiftet (glykolysen) produsere pyrodruesyre, som hoper seg opp slik at det blir for mye til at alt kan nyttiggjøres i mitokondriene (cellenes kraftstasjoner), hvor det oksygenkrevende (aerobe) stoffskiftet skjer. Kosten må være lavglykemisk. Lavglykemisk betyr kort og godt mindre bruk av sukker, stivelse og raske karbohydrater i kosten og mer proteiner, grønnsaker og sunt fett (nøtter, frø, avokado). Med proteiner mener man fet fisk, alt av sjømat, fugl, kjøtt og litt egg. I tilegg til grønnsaker bør man velge spesielt belgfrukter - og benytte kaldpressede oljer i maten. Ha også i bakhodet at «fem om dagen» ikke betyr 5 frukt, som er for mye for kroppen om man skal forebygge eller allerede har fått diagnosen diabetes. Bytt ut frukt med bær. I en del frukt er det masse sukker man med stor fordel bør styre unna. For å unngå at det sendes feil signaler til nervesystemet og stoffskiftet kommer ut av kontroll, bør man også sørge for et bredspektret daglig inntak av nok antioksidanter. Et bredspektret daglig inntak av antioksidanter bidrar også til å stabilisere blodsukkeret. - side 4 av 13 -

5 Bukspyttkjertelen (pancreas): Den galopperende sykdommen diabetes har sitt utspring i bukspyttkjertelen (pancreas), som er en centimeter lang, tynn kjertel som ligger på tvers like bak og nedenfor magesekken. Bukspyttkjertelen har to hovedfunksjoner: 1. Eksokrin funksjon = Produksjon av enzymer for at tarmen skal kunne bryte ned maten. 2. Endokrin funksjon = Produksjon av hormoner som insulin og glukagon for å regulere blodsukkeret. 1: Eksokrin funksjon: Den enzymproduserende delen av bukspyttkjertelen samarbeider tett med leveren og galleblæren som begge skiller ut stoffer som er viktige for fordøyelsen. Enzymene tjener til å bryte ned næring ved å spalte opp særskilte forbindelser i maten slik at denne lettere kan tas opp gjennom tarmveggen og over i blodet. De ulike enzymene skiller seg fra hverandre ved at de spalter forskjellige kjemiske forbindelser. Bukspyttkjertelvæsken er basisk og mengde med buskpyttkjertelsaft pr. dag er om lag en liter som hovedsakelig blir dannet ved hjelp av reflekser og signaler fra henholdsvis nervesystemet og kroppsvæskene. 2: Endokrin funksjon: Den hormonproduserende delen av bukspyttkjertelen har til oppgave å regulere blodsukkeret i kroppen. Dette gjør bukspyttkjertelen ved hjelp av de "langerhanske øyer" som ligger spredt utover i hele kjertelen. Langerhanske øyer: De "langerhanske øyer" er en gruppe av celler som er ansvarlig for at hormoner utsondrer i blodet. De består av 50 mosjonelle celler, og av tre celletyper: alfaceller, som produserer glukagon, betaceller (de cellene det er flest av), som utsondrer insulin, og deltaceller, som utsondrer somatostatin. - side 5 av 13 -

6 Alfacellene: I alfacellene produseres hormonet glukagon, som forårsaker stigning i blodsukkeret ved at det setter i gang økt nedbryting av animalsk stivelse (glykogen) og øker oppbygging av glukose fra aminosyrer i leveren. Glukagon: Glukagon øker blodsukkeret ved å stimulere leveren til å avgi glukose til blodet, og ved at det fremmer dannelsen av glukose av fett og protein. Glukagon motvirker således insulin, som produseres av betacellene. Glukagon kan brukes i behandlingen av lavt blodsukker (hypoglykemi), der pasienten er bevisstløs som følge av en for høy dose av insulin. Hormonet er i likhet med insulin et protein (et polypeptid som består av 29 aminosyrer). Det brytes ned i tarmkanalen, og derfor må det gis som innsprøytning. Virkningen inntrer i løpet av få sekunder. Betacellene: I betacellene produseres hormonet insulin som har til oppgave å senke blodsukkerinnholdet i blodet. Insulinproduksjonen i bukspyttkjertelen reguleres først og fremst av sukkerinnholdet i blodet. Økning i sukkerspeilet stimulerer de "langerhanske celleøyer" straks til å avgi mer insulin for å motvirke økning av blodsukkeret. Deltaceller: Deltaceller produserer hormonet somatostatin, hvor dette hormonet bl.a. undertrykker frigjøringen av en rekke andre hormoner. - side 6 av 13 -

7 Diagnostikk: Ved mistanke om diabetes må blodsukkeret måles. Dette er svært enkelt og kan i prinsippet gjøres ved alle legekontorer og sykehuspoliklinikker. De fleste type 1-diabetes oppdages tidlig i sykdomsforløpet. Et viktig unntak er type 1-diabetes i voksen alder hvor ødeleggelsen av betacellene kan ta mange år. Det betyr at sykdommen og blodsukkerstigningen utvikles langsomt uten de karakteristiske symptomene som er beskrevet nedenfor. Mange voksne med type 1-diabetes blir først oppfattet som type 2-diabetikere. Symptomer på insulinmangel: Insulinmangelen skyldes at betacellene i de "langerhanske øyer" i bukspyttkjertelen ødelegges av kroppens eget immunsystem. Type 1-diabetes er altså en autoimmun sykdom. Før betacellene ødelegges, opptrer det antistoffer mot cellene (og cellekomponenter) i blodet som uttrykk for starten av en immunologisk prosess. Hos barn og ungdom utvikles sykdommen hurtig med klassiske symptomer som økt vannlating, tørste, vekttap og uttørring. På dette tidspunktet er mer enn 80 % av betacellene døde, slik at sykdomsprosessen har pågått over lang tid før sykdommen kommer til syne. Insulinmangelen fører ofte til en betydelig forhøyelse av blodsukkeret. Normalt skilles ikke glukose ut i urinen, men når blodsukkermengden når en viss høyde, overstiges nyrenes kapasitet, og urinens glukosemengde øker. Jo flere glukosemolekyler som skal oppløses og skilles ut i urinen, jo mer væske må utskilles. Derfor øker ofte urinutskillelsen til flere ganger det normale, og dette fører til tørste fordi kroppen vil søke å kompensere for det store væsketapet. Insulinmangel vil medføre en generell nedbryting av fett, protein og glykogen. Samlet leder dette til uttørring og nedsatt allmenntilstand. På dette tidspunktet kan også dannelsen av ketonlegemer bli så stor at det utvikles en syreforgiftning (ketoacidose). Syreforgiftningen ledsages ofte av kvalme, magesmerter, blussende ansiktsfarge og en karakteristisk måte å puste på med hurtige og dype åndedrett. Ketonlegemet aceteddiksyre brytes ned til aceton som kan skilles ut med ånden. Dette gir en karakteristisk lukt. På dette tidspunkt i sykdomsprosessen er ofte bevisstheten nedsatt, og pasienten kan gå over i et diabeteskoma med døden til følge. Rask innleggelse og behandling i sykehus er nødvendig. - side 7 av 13 -

8 Pankreatitt: Akutt betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt) kjennetegnes ved moderate til sterke smerter i øvre deler av magen, ut i ryggen og brystet. Smertene kommer plutselig, er kraftige og konstante, forverres ofte om man går oppe eller ligger på siden. Andre symptomer kan være kvalme, brekninger, kaldsvetting og lett feber. Ved lett betennelse i bukspyttkjertelen går sykdommen oftest over av seg selv. Sengeleie og intravenøs næring i et par dager er vanlig behandling. Ved alvorlig betennelse gis det antibiotika. Hos ca. 80 % går tilstanden greit tilbake, men i noen tilfeller er skadene livstruende. Årsaker til kronisk pankreatitt: Akutt betennelse i bukspyttkjertelen er en kronisk lidelse med betennelsesforandringer og arrvev i bukspyttkjertelens vev og utførselsganger. Stort alkoholmisbruk eller galleveissykdom er en av årsakene til akutt betennelse i bukspyttkjertelen. Gallestein er årsaken i mange av tilfellene. En annen og viktig årsak er for mye kalk eller fett i blodet, som skyldes kosthold. Som tidligere nevnt fører inntak av sukker eller mat som inneholder sukker, stivelse og karbohydrater til ubalanse i hjernens biokjemi og farlig forstyrrelse i hormonbalansen som kan utvikle seg til kronisk pankreatitt. Smerter kan være fraværende, men de fleste merker smerter i øverste del av magen og kan også stråle bak til ryggen. I tillegg til smerter, er vekttap, fettdiaré, oppkast, gulsott og diabetes - fordi betennelsesprosessen etter hvert kan føre til nedsatt produksjon av insulin. Tilstanden er ikke umiddelbart farlig, men de fleste personer føler seg syke, spesielt på grunn av smertene. Prognosene er individuelle, men generelt kan en si at kronisk pankreatitt som ikke behandles gir kortere levealder. - side 8 av 13 -

9 Kreft i bukspyttkjertelen: Årlig får over 600 nordmenn kreft i bukspyttkjertelen. Denne krefttypen er en av de kreftsykdommene som ofte oppdages sent i forløpet fordi symptomene er så svake innledningsvis. Dessuten kan symptomene med kjennetegn som dårlig appetitt og vekttap, tretthet, oppkast og løs mage forveksles med andre sykdommer. Dessuten er det enkelte som utvikler diabetes eller gulsott som de første symptomene. Når kreftsvulsten vokser og sprer seg, endrer symptombildet seg. Hvis svulsten blokkerer galle fra leveren din, kan du få gul hud, mørk urin, lys avføring og kløe. Ettersom svulsten vokser, kan du få smerter i rygg eller mageregionen. Hovedårsakene til denne type kreft er igjen mat og drikke som inneholder sukker, stivelse og karbohydrater. Dette fører til overskudd av frie radikaler som angriper hjernens biokjemi og skaper farlig forstyrrelse i hormonbalansen som kan utvikle seg til kreft. Denne krefttype kan være noe mer omfattende etter langvarige betennelser i bukspyttkjertelen. Kreftformen er som regel aggressiv med spredning til lymfeknuter eller til andre organer, spesielt lever. Behandling er kirurgi, strålebehandling og cellegift. Type 1-diabetes: Type 1-diabetes skyldes en fullstendig (eller nesten fullstendig) insulinmangel og kalles ofte insulinkrevende diabetes og ubehandlet vil den føre til døden. Tidligere brukte man navnet barne- og ungdomsdiabetes (eller juvenil diabetes), fordi sykdommen ofte opptrer i barnealderen eller rundt puberteten. I dag vet vi imidlertid at også mange voksne får sykdommen. I aldersgruppen under 30 år får om lag 400 personer type 1-diabetes hvert år. Personer med type 1-diabetes må ha tilførsel av insulin, men å endre kostholdet vil uansett virke positivt på denne pasientgruppen. Man bør bestreve seg på å sette sammen et lavglykemisk kosthold som gjør at blodsukkeret blir mer jevnt, stabilt og lavere. Likeledes bør man sørge for et daglig inntak at antioksidanter. Det betyr større forutsigbarhet for en type 1-diabetiker, iht. at det blir enklere å dosere insulin. - side 9 av 13 -

10 Behandling av type 1-diabetes: Type 1-diabetes kan sjelden helbredes, men kan holdes i sjakk via et lavglykemisk kosthold uten sukker og karbohydrater (omdannes til sukker i tarmen) - samt inntak av insulin. Kunsten for den enkelte person med type 1-diabetes er å lære seg den fine balansen mellom matinntak og insulin. Det viktigste hjelpemiddelet her er egenmåling av blodsukker. Dette skjer ved at personen stikker seg i fingertuppen med en liten nål og på denne måten får frem en bloddråpe. Denne bloddråpen legges an mot en strimmel hvor det oppstår en kjemisk reaksjon. Noen strimler utvikler en fargereaksjon som angir blodsukkernivået, mens andre strimler sitter i små apparater hvor blodsukkerverdien kommer ut på et display i løpet av kort tid. Mange vil ha nytte av å kartlegge blodsukkervariasjonen gjennom døgnet, ved at blodsukkeret for eksempel måles fastende og et par timer etter måltidene en dag i uken. For de fleste vil fastende blodsukkerverdier mellom 5 og 7 mmol/l og verdier ellers gjennom dagen under 10 mmol/l være et ideelt behandlingsmål. Kan man bli frisk av type 1-diabetes? I prinsippet ikke, men om man får transplantert en velfungerende bukspyttkjertel eller friske "langerhanske øyer" som er insulinproduserende, kan man leve uten tilførsel av insulin. Det transplanteres hele bukspyttkjertler pr. år i Norge. Noen av pasientene kan etter inngrepene kutte ut insulinet. Type 2-diabetes: De aller fleste som har diabetes, har type 2-diabetes. Personene produserer insulin, men ikke nok. Sykdommen øker i forekomst med alderen slik at den er sjelden før 40-årsalder, mens om lag 10 prosent av alle over 70 år har den. Noe som imidlertid er skremmende, er at det i de senere år stadig er flere barn og unge som får diagnosen type 2 diabetes - noe som skyldes livsstil og kosthold. Type 2-diabetes sees også ofte sammen med andre viktige risikofaktorer for hjerte- og karsykdom som høyt blodtrykk, høye nivåer av fettstoffer i blodet, økt tendens til blodpropp og fedme rundt buken. Dette gjør at type 2-diabetikeren har en betydelig økt risiko for hjerte- og karsykdom i forhold til andre personer på samme alder uten diabetes. I tillegg kan de utvikle alle andre typer diabeteskomplikasjoner på lik linje med de som har type 1- diabetes. - side 10 av 13 -

11 Forskere mener at årsaker til type 2-diabetes bl.a. skyldes et høyglykemisk kosthold med innhold av sukker, stivelse og karbohydrater, for mye frie radikaler i kroppen (= for lite antioksidanter) og mangel på vitamin D. Nyere forskning viser også at antioksidantene i kakaobønner hjelper kroppen å nyttiggjøre seg det insulinet som kroppen produserer. Symptomer på type 2-diabetes: Det som er problemet, er at symptomene innledningsvis er ganske vage og mange får konstatert sykdommen ved en rutinekontroll hos legen. De klassiske symptomene som kommer etter hvert, er økt vannlating, tørste, noe vektreduksjon, tretthet, slapphet, infeksjonssykdommer, kløe nedentil og soppinfeksjoner. Fryktede komplikasjoner etter mange år med diabetes er nyresvikt, blindhet, sår på føttene og amputasjoner. Utviklingen er ofte langsom med diffuse symptomer. Derfor kan det ta lang tid før riktig diagnose stilles. Type 2-diabetes utvikles gjennom et forstadium - nedsatt glukosetoleranse - hvor blodsukkeret ligger i en gråsone mellom det normale og det diagnostiske nivå for diabetes. Biokjemisk finner man ofte en kombinasjon av nedsatt insulinvirkning (insulinresistens) og insulinmangel. Opp til 30 % av voksne i vårt samfunn har insulinresistens, men det er bare de som i tillegg utvikler en viss grad av nedsatt insulinproduksjon, som får type 2-diabetes. Insulinresistens fører bl.a. til at muskel- og fettceller tar opp og bruker mindre glukose enn vanlig. I tillegg vil leveren slippe ut mer glukose til blodet enn normalt, til tross for at blodsukkeret ikke er for lavt. Begge disse mekanismene vil føre til at blodsukkeret stiger. Den nedsatte insulinproduksjonen er et resultat av at en del insulinproduserende betaceller dør. Behandling av type 2-diabetes: Hos personer med type 2-diabetes bør et umiddelbart lavglykemisk kostholdstiltak være det grunnleggende i behandlingen. Spesielt viktig er også vektreduksjon, fordi mer enn 70 % er overvektige. Opp mot 90 % av mennesker med type 2-diabetes vil ha behov for medikamentell tilleggsbehandling med blodsukkersenkende tabletter i løpet av noen få år. Mange personer med type 2-diabetes vil ende opp med insulinbehandling på samme måte som ved type 1-diabetes fordi tablettbehandlingen svikter etter noen år. - side 11 av 13 -

12 Svangerskapsdiabetes: Under svangerskapet må kroppen øke insulinproduksjonen. Hos noen kvinner øker den ikke tilstrekkelig, og dette fører til at blodsukkerreguleringen blir dårligere - og de utvikler nedsatt glukosetoleranse (økt blodsukker). Særlig etter høyglykemiske måltider som inneholder sukker, stivelse og karbohydrater kan blodsukkeret bli for høyt, hvorav de i løpet av svangerskapet kan utvikle diabetes. Insulin og insulinpreparater: Hos mennesker uten diabetes skiller bukspyttkjertelen hele tiden ut små mengder av proteinhormonet insulin som dekker kroppens basale behov (basalinsulin) og deltar i reguleringen av organismens stoffskifte. Hver gang vi spiser kommer det en kraftig, men kortvarig økning i insulinmengden i blodet som svarer til økningen i blodsukkeret. Ved diabetes produseres insulin i nedsatt mengde, og må derfor tilføres organismen. I og med at insulin er et lite peptid (proteinhormon) må dette injiseres i underhuden for å ha virkning, ellers blir det ødelagt av enzymene i mage-tarmkanalen. Insulin kan injiseres subkutant (under huden), intramuskulært (i en muskel) og intravenøst (i en vene). I dag benyttes biosyntetisk human-insulin fremstilt ved genetisk manipulasjon av gjærceller og kolibakterier. I prinsippet finnes det to hovedtyper insulinpreparater; hurtigvirkende insulin og middels langtidsvirkende insulin. Hurtigvirkende preparater: De fleste typene av hurtigvirkende insulin har rask effekt og virker etter 30 minutter, har maksimal effekt etter 2 til 3 timer, og virkningen opphører etter 5 til 7 timer. Preparatene må settes om lag 30 minutter før måltid for at virkningen best mulig skal følge blodsukkerstigningen. Det finnes også et hurtigvirkende insulinpreparat som virker umiddelbart og som kan settes samtidig som man spiser. Effekten av dette preparatet er imidlertid kortere enn for de andre (4 5 timer). Hurtigvirkende insulin benyttes i dag som måltidsinsulin, i insulinpumper og ved tilstander med høyt blodsukker hvor det er viktig å få blodsukkeret raskt under kontroll (f.eks. ved febersykdommer og diabeteskoma pga. høyt blodsukker). - side 12 av 13 -

13 Middels langtidsvirkende insulin: Middels langtidsvirkende insulin består av en blanding av insulin og proteinet protamin. Insulin og protamin bindes sammen i store komplekser som løses langsomt opp i underhuden. Denne insulintypen virker derfor etter 1 til 2 timer, har maksimal effekt etter 6 til 8 timer, og virkningen opphører etter 12 til 16 timer. Insulin settes i dag vanligvis med en insulinpenn, ferdigfylt sprøyte eller insulinpumpe. Man anbefaler vanligvis at hurtigvirkende insulin settes på magen, mens middels langtidsvirkende insulin settes på låret. Det er viktig at det gis god opplæring i injeksjonsteknikk, og at man varierer stikkstedene hele tiden. På denne måten unngås forandringer i underhuden som kan merkes som klumper eller søkk. Insulinsjokk: Den eneste bivirkningen ved insulinbehandling er episoder med lavt blodsukker (hypoglykemi). Når blodsukkeret faller under 3 mmol/l, vil de fleste oppleve ubehag som rask puls, uro, svette, hjertebank, sterk sult og angst. Dette kalles ofte føling og varsler om at nå må man spise karbohydrater for å unngå at blodsukkeret synker ytterligere. Dersom en slik advarsel neglisjeres eller man ikke har denne evnen til å registrere føling, vil det opptre symptomer fra sentralnervesystemet som uro, nedsatt bevissthet, kramper, lammelser og bevisstløshet. Dette kalles insulinsjokk og må behandles med glukose intravenøst. - side 13 av 13 -

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

Klinisk ernæring 06 Diabetes

Klinisk ernæring 06 Diabetes Definisjoner/kategorier Diabetes Diabetes type I (T1DM): Insulinmangel insulinavhengig Diabetes type II(T2DM): relativ insulinmangel aldersdiabetes Insulinets virkemåte og effekter Insulinets rolle Skilles

Detaljer

Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron

Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron Diabetessykepleierens rolle Hormontesting Opplæring i veksthormonbeh. og inj. Diabetiske fotsår. Hovedoppgaven:opplæring

Detaljer

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene

Detaljer

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008 Blodukkermåling Mona Torsteinsen Diabetessykepleier Diabetesforum 2008 Hva er blodsukker? Betegnelse for mengde glukose i blodet Hos ikke-diabetikere ligger blodsukker mellom 3 og 7 Blodsukkerverdier Her

Detaljer

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Blodsukkersenkende legemidler Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Hvorfor skal apotekansatte kunne noe om legemidler? Hvordan overføre kunnskap til Hvordan finne ut om kunden opplever

Detaljer

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Definisjon Klassifikasjon - diabetes type 1 - diabetes type 2 Utredning/diagnostikk

Detaljer

Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre.

Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre. Hege Kløften Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre. -> ingen nøkkel -> ikke noe sukker slipper inn-> sukkeret

Detaljer

Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann

Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann Nasjonale faglige retningslinjer Reduksjon av HbA1c reduserer risiko

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Diabetes og seinkomplikasjonar

Diabetes og seinkomplikasjonar Diabetes og seinkomplikasjonar Normund Svoen Fastlege Kva er diabetes seinkomplikasjonar? Diabetes mellitus er ein tilstand med auka risiko for seinkomplikasjonar. Risikoen aukar betydelig dersom behandlinga

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om diabetes retinopati Diabetes og syn Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Normalt syn: Vakre høstfarger, sett med friske øyne. Frisk netthinne:

Detaljer

Refusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes

Refusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes Refusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes 1 Oppsummering Formål: Å vurdere insulin glulisine (Apidra) for pliktmessig refusjon etter forskrift av 18. april 1997 nr. 330 om

Detaljer

Diabetesundervisning for ansatte i sykehuset og kommunehelsetjenesten 2014. Diabetespoliklinikken.

Diabetesundervisning for ansatte i sykehuset og kommunehelsetjenesten 2014. Diabetespoliklinikken. Diabetesundervisning for ansatte i sykehuset og kommunehelsetjenesten 2014. Diabetespoliklinikken. Definisjon Diabetes Mellitus. Dia - Renne Betes gjennom. Mellitus - Søtt som honning. Pasientrettighetsloven

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress.

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress. . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Forfattere: Carsten Mannes og Jørgen Åsbu Jacobsen, Skeisvang vgs Ingress Vi valgte å forske på forskjellene i blodsukkerkonsentrasjonen

Detaljer

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang Vinterbro Ernæringsfysiologi ligger i 3. etasje over Sportsenter 1. Ernæringsfysiolog Silje Golberg Brenno har bachelor i ernæring fra Bjørknes Høyskole. Ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom

Detaljer

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Insulinpumpe og karbohydratvurdering Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Diabetes poliklinikk Registrert i Noklusdiabetes 930 pasienter

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Til deg som skal begynne med Trulicity

Til deg som skal begynne med Trulicity Til deg som skal begynne med Trulicity Denne brosjyren er laget for voksne personer med type 2-diabetes som har fått foreskrevet Trulicity som en del av deres behandling. Start her Trulicity kommer i en

Detaljer

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskap og glukosemetabolisme Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskapet er diabetogent! Alle har: Større svingninger i glukoseverdier Større svingninger i insulinnivåer 1,4 % av de fødende i Norge i 2002

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Redusert og kvalitetssikret bruk av tvangsmidler ( 4.8)"

Utviklingsprosjekt: Redusert og kvalitetssikret bruk av tvangsmidler ( 4.8) Utviklingsprosjekt: Redusert og kvalitetssikret bruk av tvangsmidler ( 4.8)" Jorunn Olstad, teamleder Martin Veland, enhetsleder Psykiatrisk avdeling, LDS, Inntaksposten,, side 1 Disposisjon"! Historiske

Detaljer

Felles for alle personer med diabetes er at blodet inneholder for mye sukker, man er rett og slett for søt.

Felles for alle personer med diabetes er at blodet inneholder for mye sukker, man er rett og slett for søt. Hva er diabetes? Hva er diabetes? Med denne brosjyren ønsker Diabetesforbundet å gi en innføring i sykdommen diabetes. Den er laget til deg som nylig har fått vite at du har diabetes, til deg som har personer

Detaljer

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er Graves sykdom? Dette er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig?

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig? sliten? ukonsentrert? deprimert? slapp? vondt? trett? syk? irritabel? uopplagt? overvektig? Tilfør kroppen base og energi og få overskuddet tilbake! enkelt, raskt og rimelig målbare resultater ph-testpapir

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 Hvorfor måle blodsukker? Nyttig verktøy Bestemme type behandling/vurdere effekt Trygghet for pasientene Forebygge komplikasjoner Behandlingsmål: - HbA1c

Detaljer

Diabetes type 2. Diabeteslinjen: 815 21 948 / Sentralbord: 23 05 18 00. post@diabetes.no / www.diabetes.no 2012 Side 1

Diabetes type 2. Diabeteslinjen: 815 21 948 / Sentralbord: 23 05 18 00. post@diabetes.no / www.diabetes.no 2012 Side 1 Diabetes type 2 Om diabetes Diabetes mellitus er vår vanligste stoffskiftesykdom. Diabetes type 2 er en kronisk sykdom hvor sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt. Dette skyldes at insulinet virker

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Skole/barnehage. Hilsen oss på store barn.

Skole/barnehage. Hilsen oss på store barn. Skole/barnehage Nær halvparten av foreldrene til barn med diabetes mener skolen er lite forberedt på å ta imot barn med diabetes, og like mange er misfornøyd med måten barna deres blir ivaretatt av skolen

Detaljer

14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN

14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN Forebygging og behandling av diabetesfoten www.nifs-saar.no Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus Videreutdanning i Sår, Drammen www.hibu.no FØTTENE TIL DIABETIKERNE Forsømmes

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø 2006 2 Bodø 2006

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010

Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010 Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010 HÅVAMÅL er du halt, kann du ride, handlaus gjæte, er du dauv, kann du duga i strid. blind er betre enn brend å vera; daud mun ein lite duga. DIABETES

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

HÅVAMÅL. Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009

HÅVAMÅL. Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009 Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009 HÅVAMÅL er du halt, kann du ride, handlaus gjæte, er du dauv, kann du duga i strid. blind er betre enn brend å vera; daud mun ein lite duga. DIABETES

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes?

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi dr. philos Psykosomatisk Institutt Oslo Diabetes Forskningssenter Norsk Diabetikersenter Ottawacharteret

Detaljer

Hvordan kan mørk, antioksidantrik sjokolade gi deg bedre helse?

Hvordan kan mørk, antioksidantrik sjokolade gi deg bedre helse? 1 Hvordan kan mørk, antioksidantrik sjokolade gi deg bedre helse? Det er sant - sjokolade kan være sunt! Du har sikkert hørt det før, at sjokolade skal være sunt. Men er det sant? Kan sjokolade - noe som

Detaljer

ved inflammatorisk tarmsykdom

ved inflammatorisk tarmsykdom BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Diabetes. Barn og diabetes. Type 2 diabetes. Hva er galt med et barn med type 1-diabetes? Type 1 Type 2 Mono-gen diabetes (MODY ++) sukkersyke?

Diabetes. Barn og diabetes. Type 2 diabetes. Hva er galt med et barn med type 1-diabetes? Type 1 Type 2 Mono-gen diabetes (MODY ++) sukkersyke? Diabetes Barn og diabetes sukkersyke? Type 1 Type 2 Mono-gen diabetes (MODY ++) 18.11.2008 2 Type 2 diabetes Sterk genetisk disposisjon Overvekt Manglende fysisk aktivitet Hvorfor fikk jeg type 1-diabetes?

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Patientinformation. Å leve med barneleddgikt - Juvenil idiopatisk artritt (JIA) En foreldreguide til barn som behandles med Metex /Metex penn

Patientinformation. Å leve med barneleddgikt - Juvenil idiopatisk artritt (JIA) En foreldreguide til barn som behandles med Metex /Metex penn SE Å leve med barneleddgikt - Juvenil idiopatisk artritt (JIA) Patientinformation En foreldreguide til barn som behandles med Metex /Metex penn metotreksat Kjære Foreldre, Ditt barn har blitt diagnostisert

Detaljer

Veiledning til deg som skal begynne med. Slik kommer du godt i gang med behandlingen

Veiledning til deg som skal begynne med. Slik kommer du godt i gang med behandlingen Veiledning til deg som skal begynne med Lyxumia Slik kommer du godt i gang med behandlingen Om diabetes type 2 Introduksjon 02 Om diabetes type 2.. 03 Behandling med Lyxumia. 04 Slik bruker du pennen...

Detaljer

DIABETES OG REVMATISME

DIABETES OG REVMATISME DIABETES OG REVMATISME Ingvild Hernar sykepleier, HUS Student ved Master i klinisk sykepleie, HiB NSF-FSR fagseminar 23. april 2015 DISPOSISJON -former Diagnostiske grenser Behandling og revmatisme Steroid-indusert

Detaljer

Pasientinformasjon om diagnosen. Primær skleroserende cholangitt (PSC)

Pasientinformasjon om diagnosen. Primær skleroserende cholangitt (PSC) Pasientinformasjon om diagnosen Primær skleroserende cholangitt (PSC) Denne folderen er laget for deg som har fått diagnosen PSC og til dine pårørende Hva er primær skleroserende cholangitt (PSC)? Primær

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Actrapid 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i hetteglass insulin human

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Actrapid 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i hetteglass insulin human Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Actrapid 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i hetteglass insulin human Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke

Detaljer

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Hvorfor Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Vil jeg få kreft eller hjerte/kar sykdom? Hvordan vil jeg se ut og hvordan vil jeg føle meg 10 år fra nå? Årsaken til sykdom Dette kan kanskje være vanskelig

Detaljer

Kroppens væskebalanse.

Kroppens væskebalanse. Kroppens væskebalanse. H2O = vann. Ca 60% av et menneskekroppen består av vann og vannmolekyler utgjør 99 % av det totale antall molekyler i oss! Vannet fordeler seg i kroppens forskjellige rom. Cellemembanen

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Fordøyelsen og matintoleranse

Fordøyelsen og matintoleranse Fordøyelsen og matintoleranse Fra en oppgave i naturfag Eiker videregående skole 2008 18.12.2008 Oppgave i naturfag, Eiker vgs 1 Fordøyelse er de prosesser maten gjennomgår i kroppen for å nyttiggjøre

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Åreknuter Pasientinformasjon

Åreknuter Pasientinformasjon Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 11 Nerver, sanser og hormoner

Figurer og tabeller kapittel 11 Nerver, sanser og hormoner Side 222 Hjerne Figuren viser hjernehinnene med væske som beskytter sentralnervesystemet. Sentralnervesystemet (SNS): Hjerne Ryggmarg Det perifere nervesystemet (PNS): Nerveceller utenfor SNS Nervesystemet

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Actraphane 30 40 IE/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass Insulin human (rdna)

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Actraphane 30 40 IE/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass Insulin human (rdna) PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Actraphane 30 40 IE/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass Insulin human (rdna) Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke insulinet

Detaljer

Diabetes retinopati En orientering om diabetes og syn

Diabetes retinopati En orientering om diabetes og syn Øyesykdommer en hefteserie Diabetes retinopati En orientering om diabetes og syn Sykdomsutvikling og årsaker Normalt syn: Vakre høstfarger, sett med friske øyne. I Norge har ca. 200 000 personer diabetes.

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener.

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener. retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener. 2 For mange mennesker er For mange mennesker er synet den viktigste sansen, synet den viktigste sansen,

Detaljer

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Familiær Middelhavsfeber (FMF) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 1. HVA ER FMF? 1.1 Hva er det? Familiær middelhavsfeber er en genetisk sykdom. Pasientene har gjentatte feberepisoder,

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker SQUEEZY Athletic Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Med Squeezy Athletic kan du redusere kroppens fettmengde og

Detaljer

JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE

JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE Teresa insulinpumpe siden 2012 JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE Hypoglykemi kan være en av de største bekymringene for mennesker med type 1 diabetes, spesielt om natten når

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus.

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus. Blir vi syke av maten vi spiser eller ikke spiser? Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi 07.09.10 Helsedirektoratet : Utviklingen i norsk kosthold 2009 For mye mettet fett

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,

Detaljer