ENERGIRAPPORTEN. Norges første energipositive bygg skal ha cirka m2 med solceller Les mer! vindkraft i Energioversikt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENERGIRAPPORTEN. Norges første energipositive bygg skal ha cirka 2 100 m2 med solceller Les mer! vindkraft i 2011. Energioversikt"

Transkript

1 Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 9 Nummer 10 Torsdag 22. mars 2012 ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Norges første energipositive bygg skal ha cirka m2 med solceller 2 Blir Skandinavias største på biogass 3 Betydningen av god utendørsbelysning i byer og tettsteder må bli bedre kjent 4 Flis skal produsere varme og elektrisitet i planlagt boligprosjekt 4 Energieffektivisering og omlegging av kraftforbruket er ikke noe alternativ til nye høyspentlinjer 5 Statnett har bestilt en rapport for å bygge ut mer nett 5 Smart fjernvarmesystem jevner ut effektuttaket 11 Ingen grunn til ikke å satse passivt 12 Det ble installert MW vindkraft i Kraftkommentar 13 Opprusting- og utvidelsesprosjekt gir 80 GWh 13 Norges første energipositive bygg skal ha cirka m2 med solceller Les mer! Det ble installert MW vindkraft i 2011 Klikk på tekst eller bilde og du kommer direkte til saken! Energioversikt Les mer! Spotpriser Nasdaq OMX og EEX side 6 Sluttbrukerpriser Terminpriser Nasdaq OMX og EEX side 6 Elektrisitet side 9 Standard variabel kraftpris side 7 Elektrisitetspris varmepumper side 9 Brent Blend (Nordsjø-olje) side 7 Fyringsolje side 10 Naturgass UK (Storbritannia) side 7 Propan side 10 Kull side 8 Pellets side 10 Fyllingsgrader side 8 Briketter side 11 Kraftutveksling side 8 Flis side 11 CO2-kvoter side 9 Klikk på teksten, og du kommer direkte til siden med tabellen!

2 Side 2 Det sydvendte skråtaket gir optimale forhold for solcellebasert energiproduksjon. Skisse: Powerhouse Norges første energipositive bygg skal ha cirka m2 med solceller I plussbygget som Powerhouse skal bygge på Brattørkaia i Trondheim, vil cirka m2 solceller gi en elektrisitetsproduksjon på grovt regnet til kwh per år avhengig av solcelleteknologi. Av Tekniske Nyheter Eksakt hvor mye solceller det blir avhenger også av om vi legger solceller bare på taket, eller om vi bruker fasaden også, sier rådgiver Marit Thyholt i Skanska Norge. Bygget får sydvendt tak med 26 graders helning for å utnytte solenergien best mulig. En sjøvannsbasert varmepumpe vil bidra til kjøling og varme av bygningen etter behov. Byggets beregnede energibehov er på kun 21 kwh per m2 per år, og beregnet energiproduksjon er inntil 49 kwh per m2 per år. Overskuddsenergien i byggets driftsfase vil i løpet av byggets levetid dekke inn energien som er gått med til å produsere bygget, sier Thyholt. Det hersker likevel så stor usikkerhet rundt disse tallene, spesielt for energibruken som går med til å produsere materialene, at det ikke er mulig ennå å konkludere med sikkerhet hva som er tilstrekkelig produksjon for å nå målet i prosjektet. Tekniske systemer er designet for optimalt samspill De tekniske løsningene i bygget sikrer lavt energibehov uten at dette går på bekostning av inneklimaet. Dagslysfølere og tilstedeværelsessensorer skal sikre god belysning uten unødig sløsing med energi, og termostater og CO2-sensorer skal sikre stabilt, godt inneklima under alle klimatiske forhold. Bygget vil utnytte naturlig ventilasjon når utendørstemperatur og vindforhold gjør det mulig. I tillegg til energiproduksjon i bygningen er det avgjørende at bygget er så energieffektivt som mulig. De tekniske systemene er designet for optimalt samspill under alle klimatiske forhold. Dette betyr at det kreves minimalt med energi for å varme opp og drive bygget. Sammenlignet med et normalt kontorbygg på samme størrelse, vil den årlige energibesparelsen være på rundt tre millioner kilowattimer. Byggets utforming er spesielt tilrettelagt naturforholdene på Brattørkaia i Trondheim. Powerhouse har som mål å lage det første kontorbygget i Norge som produserer mer energi enn det bruker. Resultatet er et helt Fortsetter neste side

3 Side 3 nytt arkitektonisk uttrykk i de første skissene til det som blir verdens nordligste plusshus. Bygg står for 40 prosent av verdens energiforbruk. Plusshus er derfor en viktig del av løsningen på klimaproblemet. Dette er en kompleks og utfordrende oppgave som krever helhetlig tilnærming og tenkning. Vi har utformet et særpreget bygg formet av sine omgivelser. Arkitektur og estetisk uttrykk er styrt av solen som energikilde og mantraet form follows environment, sier partner og direktør i Snøhetta Kjetil Trædal Thorsen i en pressemelding fra Powerhouse. Sammen med Entra Eiendom, aluminiumsselskapet Hydro, entreprenøren Skanska og miljøorganisasjonen Zero, har arkitektkontoret Snøhetta jobbet frem konseptet. Bygget er planlagt på et område Entra Eiendom, Koteng Holding og Utstillingsplassen Eiendom utvikler på Brattørkaia. Gjennom utviklingen av prosjektet har vi vist at det er realistisk og oppnåelig å få til et plusshus i teknologibyen Trondheim. Fremover vil vi jobbe for å finne motiverte og miljøbevisste kunder som vil bli leietakere i dette banebrytende prosjektet, sier administrerende direktør Kyrre Olaf Johansen i Entra Eiendom. Bygget reiser seg opp mot fjorden i nord og henvender seg lavere mot byen i sør. Det sydvendte skråtaket gir optimale forhold for solcellebasert energiproduksjon. Solcellenes og vinduenes plassering i fasaden er utformet etter himmelretning og solinnstråling for å sikre brukeren gode dagslysforhold med minimalt forbruk av energi. Der solinnstrålingen er størst er vindusåpninger redusert for å minimere soloppvarmingen av bygget, samtidig som de tette feltene i fasaden ytterligere kan utnytte solenergien. Bygget er planlagt til rundt kvadratmeter, og 4 til 12 etasjer, med plass til cirka 750 arbeidsplasser. Det er planlagt omfattende oppgradering av kaifront og øvrig uteområde, og området som helhet vil fremstå som attraktivt for Trondheims befolkning. I selve bygget er det planlagt kafeer og kultur- og butikkvirksomhet på gateplan. Planlagt byggestart er i Arbeidet med å skaffe leietakere til bygget er nå i full gang. Blir Skandinavias største på biogass Når finansiering, byggetillatelse og alle avtaler om kort tid faller på plass, går startskuddet for byggingen av det som blir Skandinavias største fabrikk for flytende biogass, også kalt LBG. Anlegget skal bygges på Fiborgtangen industriområde sørvest for avispapirfabrikken på Skogn, og får en egen utskipningskai for flytende gass, skriver Trønder-Avisa. Investeringen har en ramme på 400 millioner kroner, og fabrikken vil få en kjernebemanning på personer. Beregnet byggestart er sommeren 2012, slik at start av produksjon og levering kan skje høsten 2013, sier administrerende direktør Håvard Wollan i Biokraft AS. Sammen med administrerende direktør Amund Saxrud for Norske Skog Skogn AS presenterte han prosjektet for Trønder- Avisa nylig. Prosjektet har allerede fått 37,5 millioner kroner fra Enova. Vi jobber nå med fullfinansieringen som vil bestå av en miks av tilskudd, lån og egenkapital, sier Wollan til Trønder- Avisa. Håvard Wollan sier til Trønder-Avisa at Biokraft, som har TrønderEnergi som hovedeier, kan ta investeringsløftet og eie fabrikken alene. Men han ser svært gjerne at samarbeidspartneren Norske Skog også blir med på eiersiden. Med åpne transportmuligheter på vei, bane og sjø er det få andre lokasjoner som kan måle seg med tomta som fabrikken får adgang til i Skogn, sier Wollan. Kundene står i kø I full produksjon vil fabrikken få en årsomsetning på mellom 150 og 200 millioner kroner med dagens priser på flytende biogass. Det vil si mellom 8,50 og 10 kroner per kubikkmeter. Markedet for flytende biogass er svært bra, og samtaler med potensielle storkunder er allerede i gang. Vi satser på kunder som fergerederier, busselskaper og andre med store flåter av biler og båter, sier Wollan som avslører at han allerede har fått forespørsel fra en aktør i Sverige om å levere hele årsproduksjonen fra den kommende fabrikken dit. I Sverige er det underdekning på flytende biogass, og vi vet at man der faktisk kjøper biogass fra England. Men i første omgang er det Norge som er vårt hovedmarked, sier Håvard Wollan til Trønder-Avisa.

4 Side 4 Betydningen av god utendørsbelysning i byer og tettsteder må bli bedre kjent God utendørsbelysning gjør byene og tettstedene våre triveligere, tryggere og mer tilgjengelige. Riktig valg av tekniske løsninger gir dessuten redusert energibruk, penger spart og mindre klimagassutslipp. Strandkanten i Tromsø. Foto: Ljusarkitektur Den nye veilederen Lys på stedet gir gode råd til kommuner og næringsliv om utendørsbelysning. Belysning bør være et viktig tema i kommunenes arbeid med energieffektivisering og klima- og energiplaner. Ifølge Enova går mellom 16 og 18 prosent av det totale strømforbruket i Norge med til belysning. God utendørsbelysning er bra for mennesker, miljøet vårt og lommeboken. Betydningen av en god utendørsbelysning i byer og tettsteder må derfor bli bedre kjent. Regjeringen vil nå stimulere kommuner og næringsliv til å satse sterkere på helhetlig lysplanlegging og god lysbruk, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i en melding fra Miljøverndepartementet. Sammen med samferdselsministeren og kommunal- og regionalministeren utgir han veilederen Lys på stedet. Veilederen vil følges opp gjennom ulike former for kurs- og veiledningstiltak. Kommuner, byggeiere og borettslag kan søke Enova om tilskudd til å gjennomføre belysningstiltak. Husbanken forvalter en ordning med tilskudd for å vurdere tilstanden og å planlegge bolig- og miljøfornyelse av borettslag, sameier og andre boligselskaper. Flis skal produsere varme og elektrisitet i planlagt boligprosjekt Et forbrenningsanlegg skal ved brenning av flis produsere både varme og elektrisitet til husene i et planlagt boligprosjekt i Dale i Sandnes kommune. Det er også planlagt å bruke solfangere i prosjektet. Boligprosjektet er planlagt med over boenheter. I forrige uke vedtok et enstemmig utvalg for byutvikling i Sandnes kommune å gå inn for utbyggingen, skriver sandnesposten.no. Solfangerne skal driftes og eies av et fremtidig energiselskap på Dale. Solvarme vil bli benyttet til å dekke en del av varmebehovet i fjernvarmenettet om sommeren. På denne måten kan man øke fornybarandelen i varmeforsyningen, og fyringsanlegget kan slås av i perioder. Med energibiten på plass, tror jeg boligene på Dale kan klassifiseres til energiklasse A, uttalte eiendomsutvikler Lars Stangeland i et intervju med Sandnesposten nylig. Så mye som 60 til 80 prosent av energiforsyningen til boliger og næringsbygg kan komme fra de nevnte Veilederen kan du laste ned her! energiforsyningene. Det jobbes også med å etablere et microgrid-system. Det skal, avhengig av vær og energikapasitet, levere energi på den måten som er mest gunstig. Er det for eksempel mye sol, brukes solfangerne, skriver Sandnesposten.

5 Side 5 Energieffektivisering og omlegging av kraftforbruket er ikke et alternativ til nye høyspentlinjer Konsulentselskapet Xrgia har lagd en rapport for Statnett som vurderer i hvilken grad energieffektivisering, energiomlegging og laststyring er alternativer til utbygging av sentralnettet i Oslo-området. Rapporten konkluderer med at når man legger betydningen av pålitelig kraftforsyning til grunn, er det på ingen måte åpenbart at effektreduserende tiltak vil fungere som et reelt alternativ, skriver e24.no. Seniorådgiver Trond Jensen sier i følge e24.no at det er relativt lite å hente på tiltak for å flytte strømforbruket bort fra forbrukstoppene, som robustheten i strømnettet dimensjoneres for å kunne takle. Årsaken er at på de kalde vinterdagene er det ikke snakk om store forbrukstopper, men et jevnt høyt forbruk hele dagen, som synker om kvelden og blir lavt om natten. Dimensjonerer nettkapasitet for makslasten Energisparing er interessant, men ikke fra et nettinvesteringsperspektiv. Vi er ute etter å gjøre noe med topplasteffekten. Enøktiltak kan være veldig bra og fornuftig. Men det er ikke sikkert vi får så veldig mye ut av det når det gjelder å få ned makslasten, som vi dimensjonerer nettkapasiteten for, sa Jensen i følge e24.no. Han påpekte videre at det er lite penger for husholdningene å spare på å flytte forbruk fra en time til en annen, eller å installere alternative energikilder. Dessuten er flere av tiltakene, som for eksempel vedfyring i perioder med høy last, ikke permanente, siden de enkelt kan reverseres. Derfor mener Jensen at det ville være uansvarlig å behandle effektreduksjonene av disse tiltakene på samme måte som effekten av å bygge en ny linje. Statnett har bestilt en rapport for å bygge ut mer nett Statnett tenker fortsatt altfor tradisjonelt, og undervurderer fjernvarmens bidrag. De har tydeligvis ikke gode nok verktøy/modeller til å analysere hvilke bidrag tiltak som fjernvarme, fornybar varme og energieffektivisering har på kraftbalansen. Dette sier daglig leder Heidi Juhler i Norsk Fjernvarme i en kommentar til rapporten Nettplan Stor-Oslo: Alternativer til nettutbygging. som Xrgia har lagd for Statnett (se sak ovenfor). Rapporten konkluderer med at når man legger betydningen av pålitelig kraftforsyning til grunn, er det på ingen måte åpenbart at effektreduserende tiltak vil fungere som et reelt alternativ. Norsk Fjernvarme har etterspurt bedre modeller for samspillet mellom termisk og elektrisk energi i Norge. Det er en alvorlig svikt fra politisk side og fra OED at dette ikke har blitt fulgt opp etter de foregående vintrene 2010 og 2011, særlig med den responsen som ble gitt Varmeenergipakken, prosjektet til Norsk Fjernvarme, NoBio og Avfall Norge. Statnett har bestilt en rapport for å bygge ut mer nett, det er tydeligvis ikke noen vilje til å følge opp norsk politikk om omlegging, sier Juhler til fjernvarme.no. Juhler mener det kan realiseres en større del av det tekniske potensialet Xrgia-rapporten viser til, eventuelt at rapporten undervurderer potensialet. Vi vet at fjernvarme spiller en betydelig rolle ved effekttopper i nettet. Fjernvarmen i Oslo kan bidra med opp mot 30 prosent av effektbehovet på de kaldeste dagene, og hvis vi bygger ut mer fjernvarme vil vi kunne avlaste enda mer, sier Juhler. Sintef Energi kom til helt andre konklusjoner i en rapport fra 2008, som Norsk Fjernvarme initierte. Der konkluderer de med at uten fjernvarmen i Oslo ville det blitt rasjonering i perioder med kulde og lav magasinfylling, som vi opplevde i 2010.

6 Energioversikt Side 6 Spotpris uke 11* Gjennomsnittlig daglig systempris hos Nord Pool: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 22,8 22,4 23,1 22,9 23,0 21,0 21,1 Gjennomsnitt for uke 11 Elkraft Systempris Nord Pool EEX*** APX **** 22,3 32,8 34,3 NO1** NO2** NO3** NO4** NO5** 22,0 22,0 21,3 21,4 22,0 Gjennomsnitt februar 2012: 35,8 33,7 36,6 36,6 34,5 Gjennomsnitt 4. kvartal 2011: 26,0 26,0 26,6 26,2 25,6 Diagrammet viser en sammenligning av systemprisene hos Nord Pool i årene 2007 til 2012, og prisen på EEX og APX i Kilde: Nord Pool Spot, EEX og APX * Prisene er oppgitt i øre per kilowattime (kwh). ** For oversikt over elspotområdene, klikk her! *** EEX (European Energy Exchange) **** APX Nederland Elterminmarkedet Nasdaq OMX EEX April 12 20,3 32,5 Mai 12 20,4 31,9 Juni 12 22,7 33,9 Juli 12 20,8 33,6 August 12 23,5 33,3 September 12 27,4 37, ,4 39, ,1 39, ,3 39,1 Prisene er oppgitt i øre/kwh og er innhentet tirsdag i utgivelsesuken. Omregningen fra EURO til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Kilde: Nasdaq OMX (tidligere Nord Pool) og EEX (European Energy Exchange) Diagrammet viser utviklingen i prisene for elspotområdene NO1, NO2, NO3, NO4 og NO5. For oversikt over elspotområdene, klikk her!

7 Energioversikt Side 7 Prissammenligning tirsdag i uke Listen over viser oppdaterte priser hos de leverandørene som har de laveste prisene på standard variabel kraftpris i Oslo, i følge Konkurransetilsynets oversikt. Prisen er oppgitt for et forbruk på kwh i øre per kwh, og inkluderer moms. Lærdal Energi 33,48 NorgesEnergi AS 33,49 Hafslund Strøm AS 33,90 Telinet Energi AS 33,95 Diagrammet viser den laveste prisen per uke for leverandører i Oslo på Konkurransetilsynets liste i årene 2007 til Olje (Brent Blend) Gjennomsnittspris uke 11*: 125,28 Gjennomsnittspris 2011: 110,95 Gjennomsnittspris 2010: 80,27 Gjennomsnittspris 2009: 62,18 Gjennomsnittspris 2008: 98,96 Gjennomsnittspris 2007: 72,27 Gjennomsnittspris 2006: 64,88 Gjennomsnittspris 2005: 53,54 Gjennomsnittspris 2004: 38,14 Gjennomsnittspris 2003: 28,72 * Prisene er oppgitt i US dollar per fat. Kilde: Reuters og SSB Naturgass Uke 11: 18,0 øre/kwh Prisen er et ukesgjennomsnitt basert på tall fra flere byråer som refererer prisene på den britiske gassbørsen NBP (National Balancing Point). Prisen over og i tabellen gjelder for levering i den etterfølgende måned. Dette er en engelsk markedspris, og er ikke relevant for det norske gassmarkedet. Futures* Mai 12 18,8 Juni 12 18,4 Juli 12 18,7 August 12 18,9 September 12 19,3 Oktober 12 20,2 November 12 22,3 Desember 12 23,5 * Prisen er et ukesgjennomsnitt basert på tall fra flere byråer som refererer futures-priser på den britiske gassbørsen NBP (National Balancing Point), og er oppgitt i øre/kwh. Prisene er omregnet fra pence/therm. En therm = 29,31 kwh. Omregningen fra GBP til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank.

8 Uke 11: 8,4 øre/kwh Energioversikt Kull Side 8 Prisen gjelder kull levert Rotterdam, Amsterdam og Antwerpen. Prisene er omregnet fra US dollar/tonn til øre/ kwh. Energiinnhold: 7 kwh/kg. Omregningen fra US dollar til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Vannmagasinenes fyllingsgrad Uke 11 Hele landet 50,9 Elspotområde NO1 32,6 Elspotområde NO2 59,0 Elspotområde NO3 35,7 Elspotområde NO4 58,7 Elspotområde NO5 47,3 Få oversikt over elspotområdene, klikk her! Diagrammet viser en sammenligning av fyllingsgradene i årene fra 2007 til 2012, samt median fra 1990 til og med Kilde: SSB/NVE Kraftutvekslingen med utlandet 2012** 2011* 2010* Uke ,4 TWh 5,5 TWh 1,5 TWh Uke GWh Totalt 2011** GWh Totalt 2006** 800 GWh Totalt 2010** GWh Totalt GWh Totalt 2009** GWh Totalt 2003** GWh Totalt 2008** GWh Totalt 2002 ** GWh Totalt 2007** GWh Totalt 2001 ** GWh Totalt 2005** GWh Forklaring på diagrammene Diagrammet under til venstre viser kraftutvekslingen per år fra 2003 til og med 2011, og utvekslingen hittil i Diagrammet under til høyre viser utviklingen i 2012, sammenlignet med utviklingen i 2007, 2008, 2009, 2010 og = Eksport = Import * Kilde: Statnett ** Kilde: NVE

9 Uke 11 Desember 2012: 58,6 Desember 2013: 63,2 Desember 2014: 68,1 Prisene er i NOK per tonn CO2 og viser prisen for fredag i gjeldende uke. Kilde: Nasdaq OMX Omregningen fra EURO til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Energioversikt CO2-kvotehandel Side 9 Sluttbrukerpriser for næringsmarkedet Elektrisitetspris Pris uke 11: 54,39 øre/kwh Prisen er basert på: - Siste ukes gjennomsnittspris fra NO1(Øst-Norge) - Påslag på 1 øre per kwh - Nettleie på 20 øre per kwh - Forbruksavgift 11,39 øre per kwh Merverdiavgift er ikke medregnet. Energipris ved bruk av varmepumper Priser uke 11 COP 2,5*: 21,8 øre/kwh COP 3** : 18,1 øre/kwh Prisen er basert på: - COP luft til luft 2,5* - COP væske/vann til vann 3** - Siste ukes gjennomsnittspris fra NO1(Øst- Norge) - Påslag på 1 øre per kwh - Nettleie på 20 øre/kwh - Forbruksavgift 11,39 øre per kwh Merverdiavgift er ikke medregnet. COP/Varmefaktor Sier hvor mange ganger mer varme du får igjen i forhold til tilført elektrisitet. Finnes ved å dele avgitt effekt med tilført effekt.

10 Energioversikt Fyringsolje Side 10 Pris uke 11*: 68,4 øre/kwh * Prisen er basert på 22 prosents rabatt på veiledende pris til bedriftskunder hos de største leverandørene, og er inklusiv mineraloljeavgift, men eksklusiv merverdiavgift og transporttillegg. Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad. Pris uke 11*: 58,5 øre/kwh * Prisen er basert på tall fra flere byråer som refererer den internationale propanprisen. Historisk sett er prisen vi opererer med stort sett sammenfallende med prisene i Platts-indeksene som er hovedreferansen i det norske markedet, men i enkelte måneder vil det være merkbare forskjeller. Dette pluss tankstørrelse og lokale leveringsforhold kan gjøre at prisen vi oppgir kan variere i forhold til prisen som oppnås hos norske leverandører. Prisen er inklusiv et påslag på kr. 1,20 per kilo, og tar utgangspunkt i et årsforbruk på cirka 400 tonn. Påslaget inkluderer frakt i Oslos nærområde. Prisene er omregnet fra cent/gallon til øre/kwh. Energiinnhold: 12,87 kwh per kg. Fra inkluderer prisen CO2-avgift på kr. 0,65 per kg (5,05 øre/kwh). Omregningen fra US dollar til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Propan Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad. Prisen er eks. mva. Pellets Pris uke 11*: 35,2 øre/kwh * Prisen gjelder bulkleveranser til kunder innenfor en radius på 250 km. Leveransen må bestå av fulle lastebillass (cirka 30 tonn). Prisen er omregnet fra kilo til øre/kwh, og er en gjennomsnittspris basert på informasjon fra flere leverandører på Østlandet. Energiinnhold 4,8 kwh per kilo. Prisen er eksklusiv mva. Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad.

11 Energioversikt Briketter Side 11 Pris uke 11*: 23,6 øre/kwh * Prisen gjelder rene trebriketter fritt opplastet ved fabrikk og i fulle lastebillass. Prisen er omregnet fra kilo til øre/kwh, og er en gjennomsnittspris basert på informasjon fra flere leverandører i Sør-Norge. Energiinnhold: 4,5 kwh per kg Prisen er eksklusiv mva. Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad. Flis Pris uke 11: Stammevedflis Fuktighet: < 35 prosent: 26 øre/kwh > 35 prosent: 22 øre/kwh Grotflis 17 øre/kwh * Prisen gjelder stammevedflis med en fuktighet over 35 prosent og under 35 prosent, og grotflis som normalt har en fuktighet på 40 til 50 prosent. Prisen er basert på informasjon fra leverandører i Sør- Norge, og inkluderer transport inntil 5 mil. Prisene er eksklusiv mva. Smart fjernvarmesystem jevner ut effektuttaket Göteborg Landvetter Airport velger det karlshamnsbaserte selskapet NODA som leverandør av framtidens smarte fjernvarmenett. Flyplassen får ett av de første fjernvarmenettene i verden som i stor skala benytter Smart Grid for energieffektivisering og økte miljøtiltak.dette melder energinyheter.se. For Landvetter er fordelene med systemet fra NODA framfor alt utjevnende effektuttak, som fører til at de kan redusere kostbar spisslastproduksjon, at de har mulighet til fremover å tilknytte flere kunder uten å øke produksjonskapasiteten, at de kan produsere energien mer kostnadseffektivt samt at systemet skaper en plattform for energitjenester, skriver energinyheter.se. For at produksjonen av energi til fjernvarmenettet hele tiden skal kunne foretas på en optimal måte, muliggjør systemet tilpasning av forbruket i fjernvarmenettet. Ved at systemet hele tiden måler og verifiserer komforten, kan produksjonen optimeres innen de rammer og grenseverdier som settes opp sammen med kundene.

12 Side 12 Ingen grunn til ikke å satse passivt Det skal bygges 110 leiligheter med passivhusstandard i Vågsbygd. Det blir en av de største passivhussatsningene i Kristiansand. Det er ikke mer utfordrende å tegne passivhus enn andre hus, og derfor ser vi ikke noen grunn til å ikke satse passivt. Det kommer til å bli fremtidens måte å bygge på, det er ingen hemmelighet, sier sivilarkitekt Michael Befus til fnv.no. Trollvegg Arkitektstudio har, ifølge fnv.no, tegnet leilighetsbyggene som skal ligge i Lumberveien i Vågsbygd. Byggene vil bestå av 110 boenheter totalt, hvor alle vil være i passivhusstandard. Arkitektstudioet har siden det ble etablert i 2010 engasjert seg i passivhus, nullenergihus og plussenergihus, og mener det er viktig at Norge og Kristiansand følger med på utviklingen som foregår i Europa. Mobiler og annen teknologi utvikler seg i rekordfart. Det er på tide å utnytte den energien huset kan gi, og utvikle dette også, oppfordrer Befus. Leilighetene kommer til å være fordelt på fem blokker som skal bygges over to plan, med samme planløsning. For at leilighetene skal utnyttes best mulig med hensyn til energisparing, har arkitektene tegnet dem med mål om å slippe mest mulig sollys inn på fasaden av leilighetene. Det er en miljøvennlig arkitektur som gjør at Det ble installert MW vindkraft i 2011 leilighetene får lavest mulig klimagassutslipp, forteller sivilarkitekt i Trollvegg, Torstein Vehusheia, og legger til at de i fremtiden ønsker å jobbe mer mot såkalte aktivhus som er mer miljøvennlige med tanke på naturlig ventilasjon. Amalienborg Aveny har blitt godkjent som ecoboxprosjekt, og er et forbildeprosjekt for Fremtidens byer, som er et samarbeidsprosjekt mellom Miljøverndepartementet og de 13 største byene i landet. Prosjektet går ut på å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Den raske kinesiske veksten i kapasitet har også skapt betydelige utfordringer. Oppgraderinger i nettet har ikke hengt med på utviklingen i vindkraftkapasiteten. Mer enn 80 land har nå installert vindkraft, og det er installert nok vindkraft til å dekke elektrisitetsbehovet til 380 millioner mennesker med europeisk forbruksnivå, melder IPS news. Til sammen er det nå installert MW. Kina leder an i utviklingen for tredje året på rad, og installerte MW i Landet har nå installert MW. Kinas vei til toppen har vært rask. De har doblet kapasiteten hvert år fra 2005 til 2009, og passerte USA i 2010, ifølge IPS. Kinas ambisiøse vindkraftprogram vil også bidra til økende kapasitet i årene fremover. Det er i de vindrike provinsene i nord hvor veksten vil komme. I 2020 vil landet ha nærmere MW installert kapasitet, mer enn hele verden hadde ved utgangen av Den raske kinesiske veksten i kapasitet har også skapt betydelige utfordringer. Oppgraderinger i nettet har ikke hengt med på utviklingen i vindkraftkapasiteten. Dette betyr at mange vindkrafturbiner må stå uvirksomme. Dette, kombinert med økende bekymring over sikkerheten og ytelsen i vindkraftparkene har ført til at bedre prosjektkvalitet og nettilgang skal prioriteres. USA installerte MW vindkraft i Den amerikanske vindkraften utgjør nå nesten MW fordelt på 38 stater, nok til å møte etterspørselen etter elektrisitet i mer enn 10 millioner hjem, ifølge IPS. Ytterligere MW er planlagt i Texas, som nå har installert MW, er den staten som har økt kapasiteten mest hvert år fra I denne staten får 8 prosent av befolkningen elektrisiteten sin fra vindparker. Som i Kina, er de beste amerikanske vindressursene lokalisert i avsidesliggende områder og krever nye eller oppgraderte overføringslinjer for å flytte elektrisitet til befolkningssentra. Mange langdistanse høyspentlinjer er under utvikling over hele USA for å avhjelpe dette.

13 Side 13 Utgiver: Tekniske Nyheter DA Fjellveien Kråkerøy Telefon: Telefaks: E-post: Foretaksnr.: NO mva Antall utgaver per år: 40 Abonnementspris: Kr. 670,- per år Bestill abonnement her! Ansvarlig redaktør: Stig Granås E-post: Salgsansvarlig: Annelen Granås E-post: ISSN Vår internettadresse: Neste utgave utgis torsdag 29. mars Kraftkommentar Høy uregulerbar produksjon bidro til lavere priser Øst-, Sørvest- og Vest-Norge hadde like priser hele uken, med en gjennomsnittlig kraftpris på 22,0 øre/kwh. Det tilsvarer en nedgang på 5 og 6 prosent fra uken før. Nord- og Midt-Norge hadde en nedgang i gjennomsnittlig kraftpris på 6 prosent fra uke 10, til henholdsvis 21,4 øre/kwh og 21,2 øre/kwh. Dermed hadde Midt-Norge den laveste gjennomsnittlige kraftprisen i Norden i forrige uke. Lave priser i Midt-Norge natt til torsdag Statkraft har besluttet å bygge Kjensvatn kraftverk i Hemnes i Nordland. Kraftverket er et opprustnings- og utvidelsesprosjekt i Rana kraftverks reguleringsområde. Prosjektet vil totalt gi en årlig produksjon på cirka 80 GWh fornybar kraft. Dette inkluderer også en mindre produksjonsøkning i Rana kraftverk. Prosjektet har en investeringsramme på 360 millioner. Byggeperioden er planlagt å vare omtrent to og fredag tyder på høy uregulerbar produksjon, melder NVE. Det var også begrenset overføringskapasitet ut av Midt-Norge hele uken. Ved utgangen av uke 11 var fyllingsgraden i norske magasiner på 50,9 prosent. Gjennom uken minket fyllingsgraden med 1,2 prosentpoeng mot 2,1 prosentpoeng uken før. Høyere tilsig er årsaken til at nedgangen i magasinfyllingen ble mindre enn uken før. Magasinfyllingen er 6,7 prosentpoeng år med oppstart i midten av mai, melder Statkraft. Kjensvatn kraftverk er et godt eksempel på et opprustnings- og utvidelsesprosjekt. Ved hjelp av nye tunneler og tilførsel av nytt vann er det mulig å hente ut mer fornybar kraft på en bærekraftig og god måte, uten store inngrep i naturen, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen. Kraftverket skal bygges i fjell i reguleringsområdet med tunneloverføringer av vann blant annet fra Durmålsvatnet. Kraftverket utnytter under maksimumsverdien for samme uke i 1990 og 8,4 prosentpoeng over medianverdien. På samme tid i 2011 var fyllingsgraden på 20,6 prosent. Terminkontraktene for årets andre og tredje kvartal ble handlet for 22,5 og 25,4 øre/kwh forrige fredag. Det tilsvarer en nedgang på 1 prosent for andre kvartal, og en økning på 1 prosent for tredje kvartal, ifølge NVE. Opprustnings- og utvidelsesprosjekt gir 80 GWh også vann i forbindelse med overføringer i den eksisterende Bjerka/Plura-reguleringen. EnergiRapporten kan distribueres til medarbeidere på samme gateadresse Det er tillatt å distribuere EnergiRapporten til medarbeidere på samme arbeidssted. Det vil si til medarbeidere på samme gateadresse. All annen distribusjon er forbudt, med unntak av det som kommer frem i neste avsnitt. Videreformidling mot tillegg i abonnentsprisen Mot et tillegg i abonnementsprisen kan EnergiRapporten videredistribueres til avdelingskontorer, datterselskaper, eller medarbeidere lokalisert på annen gate- eller veiadresse. For mer informasjon om dette, klikk her! EnergiRapporten kan ikke legges ut på websider Det er ikke tillatt å legge hele utgaver av EnergiRapporten ut på egne websider. Enkeltsaker kan legges ut etter tillatelse fra utgiver.

ENERGIRAPPORTEN. Hybride solceller/solfangere skal. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Sluttbrukerpriser

ENERGIRAPPORTEN. Hybride solceller/solfangere skal. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Sluttbrukerpriser Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 13 Nummer 19 Torsdag 2. juni ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Hybride solceller/ solfangere skal produsere 18 000 kwh elektrisitet og redusere el-forbruket til varmepumpen

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Avkastluft ble nærvarme Les mer! eksisterende bygninger Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA.

ENERGIRAPPORTEN. Avkastluft ble nærvarme Les mer! eksisterende bygninger Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 27 Torsdag 12. september ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Avkastluft ble nærvarme 2 Planlegger å produsere 0 000 tonn pellets 4 Det viktigste i Norge er å

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Kan få gratis oppvarmet. vann fra tre kilometer dyp energibrønn. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Kan få gratis oppvarmet. vann fra tre kilometer dyp energibrønn. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 34 Torsdag 7. november ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Kan få gratis oppvarmet vann fra tre kilometer dyp energibrønn 2 Kan produsere strøm med en vanntemperatur

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Varmen i fyrromtaket skal ned i energibrønnene. Senker spenningen med 36 volt, reduserer energibruken med 30 prosent Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Varmen i fyrromtaket skal ned i energibrønnene. Senker spenningen med 36 volt, reduserer energibruken med 30 prosent Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 18 Torsdag 23. mai ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Varmen i fyrromtaket skal ned i energibrønnene 2 Importerte 3,2 millioner tonn trepellets fra Nord-Amerika

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Lønnsomt med overgang til sentralisert web-løsning Les mer! Flis og deponigass skal varme bygg i Steinkjer.

ENERGIRAPPORTEN. Lønnsomt med overgang til sentralisert web-løsning Les mer! Flis og deponigass skal varme bygg i Steinkjer. Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 8 Nummer Torsdag. august ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Lønnsomt med overgang til sentralisert web-løsning 2 Lavere kostnader med sentralisert styring 3 Flis og deponigass

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Fotballbaner leverer cirka 2,5 GWh per år Les mer! er ikke uvanlig. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Fotballbaner leverer cirka 2,5 GWh per år Les mer! er ikke uvanlig. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 9 Nummer 32 Torsdag 8. oktober ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Fotballbaner leverer cirka 2,5 GWh per år 2 Bærum får LEDarmaturer i lysløypene 3 Å få til 20 til prosents

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Skandinavias første flisanlegg med ORC-basert elproduksjon. Av årsproduksjonen på 82,6 GWh er 99,1 prosent gjenvunnet energi

ENERGIRAPPORTEN. Skandinavias første flisanlegg med ORC-basert elproduksjon. Av årsproduksjonen på 82,6 GWh er 99,1 prosent gjenvunnet energi Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 0 Nummer 4 Torsdag 3. januar ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Skandinavias første flisanlegg med ORCbasert elproduksjon 2 Av årsproduksjonen på 82,6 GWh er 99, prosent

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Skal styre 10 prosent av norske gatelys. BioCHP kan bli en av løsningene i 500-800 nullutslippsbygg Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Skal styre 10 prosent av norske gatelys. BioCHP kan bli en av løsningene i 500-800 nullutslippsbygg Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 0 Nummer 5 Torsdag 7. februar ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Skal styre 0 prosent av norske gatelys 2 Ble hedret på Enovakonferansen 3 BioCHP kan bli en av løsningene

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Alle kystkommuner burde hente energi fra sjøvann Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Alle kystkommuner burde hente energi fra sjøvann Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang Nummer 2 Torsdag 6. juni ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Alle kystkommuner burde hente energi fra sjøvann 2 Nytt oppdrag til Rambøll i Akershus EnergiPark 4 Kjøleanlegg

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Strømstyringssystemet. vaktmesteren. kan installere selv. tonn. Fra 2010 til 2012 ventes det norske pelletsforbruket å øke med 55 000

ENERGIRAPPORTEN. Strømstyringssystemet. vaktmesteren. kan installere selv. tonn. Fra 2010 til 2012 ventes det norske pelletsforbruket å øke med 55 000 Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang Nummer 37 Torsdag 24. november 20 ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Strømstyringssystemet vaktmesteren kan installere selv 2 Sandvika kan få verdens nordligste energipositive,

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Skal installere 450 000 m2 med solceller

ENERGIRAPPORTEN. Skal installere 450 000 m2 med solceller Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 8 Nummer 9 Fredag 3. juni ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Pilotprosjekt innen rensing av vannbårne anlegg: Gjennomsnittlig nedgang i energibruken på 0 prosent 2 Overraskende

Detaljer

Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger. Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS

Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger. Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS Type brensel (store lokale variasjoner!) Type brensel (store lokale variasjoner!) Valg av

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Halmfyringsanlegg har lavest varmekostnad. Bølgekraftverk som skal fungere i ekstremvær. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA

ENERGIRAPPORTEN. Halmfyringsanlegg har lavest varmekostnad. Bølgekraftverk som skal fungere i ekstremvær. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 24 Torsdag 22. august ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Halmfyringsanlegg har lavest varmekostnad 2 Bølgekraftverk som skal fungere i ekstremvær 4 Fartsdumper

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Eneste driftsutfordring har vært snusdåser og gummiballer. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Eneste driftsutfordring har vært snusdåser og gummiballer. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 9 Nummer 38 Torsdag 29. november ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Eneste driftsutfordring har vært snusdåser og gummiballer 2 3 millioner til energigjenvinning ved

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Skal levere 2,6 GWh varme Les mer! Nå starter kampen om sannheten om hva som varmer opp Norge Les mer! Vanse nærvarmeanlegg er åpnet:

ENERGIRAPPORTEN. Skal levere 2,6 GWh varme Les mer! Nå starter kampen om sannheten om hva som varmer opp Norge Les mer! Vanse nærvarmeanlegg er åpnet: Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang Nummer 0 Torsdag 24. mars ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Vanse nærvarmeanlegg er åpnet: Skal levere 2,6 GWh varme 2 Konsesjon til bygging av ny 32 kv kraftledning

Detaljer

Powerhouse One i Trondheim

Powerhouse One i Trondheim Powerhouse One i Trondheim Seniorrådgiver energi Marit Thyholt Skanska Norge 1 PowerHouse - alliansen Entra Eiendom, entreprenørselskapet Skanska, arkitektfirmaet Snøhetta, aluminiumselskapet Hydro og

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Fra LPG til trepellets. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Les mer! Sluttbrukerpriser

ENERGIRAPPORTEN. Fra LPG til trepellets. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Les mer! Sluttbrukerpriser Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 13 Nummer Torsdag 29. september ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Fra LPG til trepellets 2 1 million m 2 solfangere i Dansk fjernvarme 3 Peterson Packaging har installert

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Energiforbruk på 95,5 kwh per m2 i første driftssesong. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Energiforbruk på 95,5 kwh per m2 i første driftssesong. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 1 Torsdag 10. januar ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Snøsmelteanlegg i Gjøvik kommune: Energiforbruk på 95,5 kwh per m2 i første driftssesong 2 Tilført energibruk

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 20. februar:

Kraftsituasjonen pr. 20. februar: Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010 % magasinfylling Markedskommentarer til 1. kvartal 21 1. Hydrologi Ved inngangen til 21 var fyllingsgraden i Norge 65 %, noe som er 6 prosentpoeng under medianverdien (1993-28). Særlig Midt-Norge og deler

Detaljer

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima Om varmepumper Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Ved å benytte varmepumpe til oppvarming utnyttes varme som er tilført fra solen og lagret i jord, fjell, luft og vann. En varmepumpe henter varme

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Kraftsituasjonen pr. 1. august: : Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-10) 3. Magasinfylling (11-15) 4. Produksjon og forbruk (16-19) 5. Kraftutveksling (20-22)

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. februar:

Kraftsituasjonen pr. 22. februar: : Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-15) 4. Produksjon og forbruk (16-26) 5. Kraftutveksling

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Det er ikke mange som får til noe slikt inne på et stort industriområde. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Det er ikke mange som får til noe slikt inne på et stort industriområde. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 8 Nummer 2 Torsdag 7. april ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Moland Biovarme er åpnet: Det er ikke mange som får til noe slikt inne på et stort industriområde 2 Har

Detaljer

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Tilsig av vann og el-produksjon over året Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR Et plusshus er en bygning som igjennom driftsfasen genererer mer fornybar energi enn hva den forbruker

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 2. januar:

Kraftsituasjonen pr. 2. januar: : Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 30. april:

Kraftsituasjonen pr. 30. april: Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17.

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

POWERHOUSE SOM INSPIRASJONSKILDE. Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS

POWERHOUSE SOM INSPIRASJONSKILDE. Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS POWERHOUSE SOM INSPIRASJONSKILDE Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS ASPLAN VIAK - VISJON Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling Avdeling Energi og Miljø Arbeidsområder:

Detaljer

Alle grafer og diagrammer

Alle grafer og diagrammer Home / Dette er Hafslund / Alle grafer og diagrammer Alle grafer og diagrammer Barnas miljøfestival - besøkende Annonse Aftenposten om Øya-samarb. Andel av Venture portefølje inkl REC Andre steder Østfold

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Kraftsituasjonen pr. 12. september: Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 3, 2017

Kraftsituasjonen veke 3, 2017 , 2017 Auka nettoeksport av kraft frå Noreg og Norden Lågare dansk vindkraftproduksjon bidrog til auka nettoeksport av kraft frå Noreg i førre veke. Sjølv om den danske produksjonsnedgangen var stor, auka

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Alternativer til nettinvesteringer i Oslo og Akershus

Alternativer til nettinvesteringer i Oslo og Akershus Alternativer til nettinvesteringer i Oslo og Akershus Trond Jensen, Statnett En studie fra Xrgia Agenda Hvilke tiltak er egnet? Forbruket i topplast Nett - investering Forbruker - tiltak Potensialer Kan

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 50, 2016

Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kaldare vêr og mindre vind auka dei nordiske prisane Kaldare vêr bidrog til høgare forbruk i store delar av Norden i førre veke. I tillegg gjekk den nordiske vindkraftproduksjonen

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Hva er et miljøbygg? Hvor har vi vært, hvor er vi og hvor skal vi? Energidagen Trondheim 2017

Hva er et miljøbygg? Hvor har vi vært, hvor er vi og hvor skal vi? Energidagen Trondheim 2017 Hva er et miljøbygg? Hvor har vi vært, hvor er vi og hvor skal vi? Energidagen Trondheim 2017 Ole Aksel Sivertsen Markedssjef Bygg og energisystem Enova SF Livskraftig forandring veien mot lavutslippssamfunnet

Detaljer

Solvarme i kombinasjonssystemer

Solvarme i kombinasjonssystemer Solvarme i kombinasjonssystemer Gasskonferansen 2015 Oslo 24.mars 2015 Åse Lekang Sørensen Norsk solenergiforening www.solenergi.no Solvarme i kombinasjonssystemer Presentasjon: Kort om Norsk solenergiforening

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013 Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige tall viser at norske husholdninger skiftet kraftleverandør 82 800 ganger i første kvartal 2013.

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige 1 tall viser at det ble foretatt 85 600 leverandørskifter blant norske husholdninger i andre kvartal

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016 , 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga. Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og 52 vart uvanlig høgt for årstida.

Detaljer

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved : * Temperaturer og nedbør betydelig over normalen har avverget vårknipen. * Den hydrologiske balansen fortsatte bedringen i april * Spenning rundt kjernekraftens fremtid etter Fukushima katastrofen * Høye

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2017

Kraftsituasjonen veke 2, 2017 , 2017 Vêrskifte gav lågare kraftprisar Høgare temperaturar gjorde at norsk kraftproduksjon og -forbruk gjekk ned i førre veke. I tillegg var det høg nordisk vindkraftproduksjon, noko som medverka til

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 30, 2016

Kraftsituasjonen veke 30, 2016 , 2016 Ressursgrunnlaget som normalt Nedbør gav ein auke i vassmagasina i alle elspotområda i Noreg i veke 30. Samla sett i Noreg er fyllingsgraden på medianen. NVEs berekningar for snø, grunn- og markvatn

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

Solenergi i Energimeldingen

Solenergi i Energimeldingen Solenergi i Energimeldingen Møte med Eli Jensen Olje- og energidepartementet 27.august 2015 Åse Lekang Sørensen og Yngvar Søetorp Norsk solenergiforening www.solenergi.no Norsk solenergiforening En ikke-kommersiell

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Skjer energiomleggingen av seg selv? Hvorfor bruke vannbåren varme i energieffektive bygg? Marit Kindem Thyholt og Tor Helge Dokka 1 Innhold Fremtidens bygg med

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Kraftsituasjonen pr. 23. august: : Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare

Detaljer

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Innspill til Energiutvalget Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Om Norsk solenergiforening - En ikke-kommersiell organisasjon som på frivillig basis arbeider

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 3, 2016

Kraftsituasjonen veke 3, 2016 , 216 Det ble oppdaget en feil i fordeling av energiinnhold i magasiner mellom elspotområde 1 og 5. Feilen er rettet opp i uke 3. Historiske data er rettet opp og tilgjengelig på http://vannmagasinfylling.nve.no/default.aspx?viewtype=allyearstable&omr=el

Detaljer

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden OED Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 29. juni 2015 Deres ref. Vår ref. 1519-14028/KA Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden Det vises til Olje- og energidepartementets invitasjon til å komme med

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2016

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2016 Side 1 NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2016 Beregninger i leverandørskifteundersøkelsen for 2. kvartal 2016 viser at det ble foretatt 114 800 bytter blant norske husholdninger. Dette er en

Detaljer

Asplan Viak - Visjon. Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling. Bilde fra Asplan Viaks kontor i Oslo Nominert til statens byggeskikkpris

Asplan Viak - Visjon. Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling. Bilde fra Asplan Viaks kontor i Oslo Nominert til statens byggeskikkpris Energidagen Fornebu 2015 Powerhouse Kjørbo fra ordinært til fantastisk Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Dato: 6. oktober 2015 Asplan Viak - Visjon Vi skal være: Den fremste arena for

Detaljer

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo Entra med staten som eier i et krevende marked. Hva er Entras miljøprofil? Fredrik Selmersvei 4, Oslo Dette er Entra Eiendomsselskap med prosjektutvikling, utleie og drift Eid av Nærings og Handelsdepartementet

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje!

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011 - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Oljefri-kampanjen takker for støtte fra Miljøverndepartementet i 2010 og 2011! Gammel

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Kraftsituasjonen i Midt-Norge. 7. april 2010

Kraftsituasjonen i Midt-Norge. 7. april 2010 Kraftsituasjonen i Midt-Norge 7. april 2010 Kraftsituasjonen i Norden Vi har sett svært høye priser på strøm. Det skyldes : Høyt forbruk på grunn av kulde i hele Norden Lavere tilbud Manglende svensk kjernekraft

Detaljer