For mer informasjon om tilbudene våre, se

Transkript

1 Ung i Hallingdal 2014

2 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1, 3701 Skien Tlf E-post: korus@borgestadklinikken.no KoRus Sør er ett av syv kompetansesentre på rusfeltet som arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Vårt hovedansvar er å sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse og iverksette og implementere statlige føringer på rusområdet. Vi skal styrke praksisfeltet ved å utvikle forståelse, og formidle og implementere forskningsog/eller kunnskapsbaserte strategier til de 83 kommunene i region sør: Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. I tillegg skal vi bidra overfor spesialisthelsetjenesten i regionen. Våre kjerneoppdrag er på følgende hovedområder: Rusmiddelforebygging/folkehelsearbeid Tidlig Intervensjon Rusbehandling Vår visjon er "KoRus - Sør, en bro mellom kunnskap og praksis". Vi skal være en tjeneste for tjenestene som bidrar til vedvarende kompetanse med et særlig fokus på familie- og generasjonstenkning. Vårt arbeid skal bidra til: Vedvarende kompetanse Kvalitativt gode tjenester Samhandling og helhetstenkning Folkehelsetenkning KoRus - Sør er tilknyttet Borgestadklinikken, Blå Kors Sør. For mer informasjon om tilbudene våre, se Vi er også aktive i sosiale medier, blant annet gjennom egne sider for forebyggingsprogrammet Barn i Rusfamilier: og Og gjennom en side for familieprogrammet Kjærlighet og Grenser: Se også bloggen «Om rus og avhengighet»: 2

3 Innhold FORORD... 5 FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN... 6 UNDERSØKELSENS OMFANG OG FORM... 6 Gjennomføring... 6 Deltakelse... 7 RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER ANALYSEMODELL PRESENTASJON AV RESULTATENE FORELDRE OG VENNER Familieøkonomi Foreldreinvolvering Venner og relasjoner Status i vennemiljøet SKOLE OG FRAMTID Skolemiljø Tidsbruk på skolearbeid Skolekonflikt og skulking Plaging, trusler eller utfrysing Forventninger til framtiden FRITID Organisert fritid Uorganisert fritid Medietidsbruk HELSE OG TRIVSEL Generell trivsel og tilfredshet Nærmiljøet Fysisk aktivitet og trening Matvaner Psykisk helse Selvbilde Depressivt stemningsleie Angst Fysiske helseplager

4 Bruk av helsetjenester og medikamenter Tannhelse TOBAKK OG RUS Røyk og snus Alkohol Foreldre og holdninger til alkoholbruk Cannabis og dopingmidler RISIKOATFERD OG VOLD Normbrudd, kriminalitet Hærverk Vold / trusler om vold OPPSUMMERING REFERANSER

5 FORORD Ungdata er et kvalitetssikret og standardisert system for lokale spørreskjemaundersøkelser, som tilbys alle kommuner i Norge. Undersøkelsene er tilpasset skoleelever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Ungdomsundersøkelser kan gi en bedre oversikt over oppvekstsituasjonen lokalt, og vil være nyttig i den løpende kommunale planleggings- og beslutningsprosessen. Ungdata er et samarbeid mellom NOVA, de regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus), KS, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Helsedirektoratet. Et nasjonalt sekretariat for Ungdata finnes ved NOVA. Fra høsten 2012 har NOVA forvaltet eieransvar for innsamlet data, og står juridisk ansvarlig for alle undersøkelser som gjennomføres i regi av Ungdata. Ungdata inneholder en serie av spørsmål beregnet på ungdom i aldersgruppen fra 13 år og oppover. Temaene spenner fra skole, familie og fritidsaktiviteter, til rus og kriminalitet. Spørreskjemaet består av en obligatorisk grunnmodul, som brukes i alle undersøkelser, og et sett med valgfrie, forhåndsdefinerte spørsmål, som kommunene kan velge fra. Denne rapporten tar for seg spørsmål fra grunnmodulen. I samarbeid med Kompetansesenter rus region sør (KoRus-Sør) og NOVA gjennomførte kommunene i Hallingdal Ungdata. Alle kommunene, med unntak av Ål, gjennomførte Ungdata på ungdomsskoletrinnet våren Ål gjennomførte Ungdata på ungdomsskoletrinnet i I tillegg gjennomførte Gol og Ål Ungdata på videregående trinn 1 og 2 våren Vi vil takke de ansvarlige for gjennomføringen i de ulike kommunene: Enhetsleder helse/ helsesøster Siv Merethe Glesne i Flå kommune, Folkehelsekoordinator Ingunn Håverstad i Gol kommune, Kvalitet og fagutvikler/koordinerande eining Henrik J. Thorset i Hemsedal kommune, sosiallærer Sander Ottar Søndrål i Hol kommune, Enhetsleder helsetjenester Geir Garthus i Nes kommune og Folkehelsekoordinator Hilde Nysæther Frantzen i Ål kommune for godt samarbeid. Videre vil vi også takke skolene med lærere og rektorer og selvsagt ungdommene selv, for deres deltakelse i Ungdata. Rapporten er utarbeidet av Rosanne Kristiansen Spesialkonsulent / cand.polit. Oktober

6 FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN Formålet med undersøkelsen er å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag for utforming av lokal ungdomspolitikk. Forebyggende tiltak i en kommune må alltid ta utgangspunkt i de lokale forholdene blant ungdom i kommunen. Bruk av nasjonale tall og tendenser er ofte ikke tilstrekkelig for å danne seg et godt lokalt bilde. Funnene fra Ungdata bør derfor benyttes som en ressurs for å iverksette gode og målrettede tiltak, både ovenfor ungdom utenfor og ungdom innenfor risikosonen for å utvikle et problematisk rusbruk. Videre skal kommunene ifølge Folkehelselovens 5 ha en oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. I Forskrift om oversikt over folkehelsen, som trådde i kraft 1. juni 2012, legges rammene for kommunenes arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden og viktige påvirkningsfaktorer. Rammene er basert på at et målrettet, kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid krever oversikt over levekårene i kommunen. Forskriften presiserer at oversikten skal inneholde opplysninger om bakenforliggende faktorer, som for eksempel oppvekst- og levekårsforhold, og fysisk og sosialt miljø. Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Ved kartlegging av den lokale oppvekstsituasjonen er Ungdata godt egnet som grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid knyttet til folkehelse og forebyggende arbeid overfor ungdom. UNDERSØKELSENS OMFANG OG FORM Ungdataundersøkelsen tar for seg ulike arenaer i ungdommenes liv, som familie, venner, skole, fritid og nærmiljø. Videre ses det nærmere på ungdommenes individuelle atferd, og ulike kognitive faktorer, og det er ulike mål som vurderer ungdommenes trivsel og fysiske og psykiske helse. Spørsmålene har vært benyttet i flere tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å være pålitelige mål på ungdoms levekår. Dette er standardiserte spørsmål som er mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. Som nevnt i forordet består spørreskjemaet blant annet av en obligatorisk grunnmodul med spørsmål som skal brukes i alle Ungdata-undersøkelsene. Denne delen gir dermed grunnlag for sammenligning på tvers av kommunene, og for nasjonalt aggregerte data. Videre består spørreskjemaet av ett sett med valgfrie, forhåndsdefinerte spørsmål, som kommunene kan velge fra. Kommunene i Hallingdal valgte ikke å ha med noen spørsmål fra tilleggsmodulen. Gjennomføring Elevene fikk i forkant av undersøkelsen med et informasjonsskriv hjem til foreldrene. I skrivet ble det informert om undersøkelsen, at deltakelse var frivillig og at undersøkelsen var anonym. Det er ikke mulig å identifisere enkeltelever gjennom de data som samles inn. 6

7 Koordinatorene i hver enkelt kommune hadde ansvaret for koordineringen av undersøkelsen, og hver skole hadde en kontaktperson som informerte ansatte ved skolen om undersøkelsen. I Hol kommune var koordinator også kontaktperson ved skolen. Lærerne administrerte undersøkelsen i klassene. Elevene fikk utlevert et tilfeldig brukernavn for undersøkelsen. Brukernavnet ble brukt som passord for innlogging til undersøkelsen via nettsiden Det er ikke mulig å finne koblinger mellom brukernavn og navn på deltakerne i undersøkelsen, men vi har mulighet til å skille på kjønn i alle kommunene og trinn i alle kommunene med unntak av Flå. Deltakelse 8., 9., og 10. trinn i kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol og Nes, samt VG1 og VG2 på Ål og Gol videregående skoler, gjennomførte undersøkelsen våren Ungdomsskolen på Ål gjennomførte Ungdata våren Resultatene fra denne undersøkelsen trekkes inn så langt det lar seg gjøre. Spørrebatteriet er revidert mellom 2013 og 2014, så det er noen spørsmål hvor det ikke lar seg gjøre å sammenligne Ål med de øvrige kommunene. I undersøkelser kan det skje at ungdommer ikke gir oppriktige svar eller tuller med besvarelsen. Det kan være vanskelig å identifisere slike useriøse svar. Enkelte svarmønster gir likevel gjerne grunnlag for å utelate respondenten fra datafilen. En slik «rensing» av datamaterialet er foretatt av NOVA. I Hallingdal er analysen gjort ut fra et totalantall på 707 respondenter fra ungdomsskolen. Svarprosenten på undersøkelsen i ungdomsskolen var på 91 % av det totale elevtallet. Dette er en bra svarprosent. Undersøkelsen ble også gjennomført på VG1 og VG2 på videregående. På Ål videregående var det 100 elever som svarte, noe som utgjør en svarprosent på 44 %. Dette gjør at resultatene er svært usikre, og vi kommer ikke til å kommentere dem i denne rapporten. På Gol videregående var det 231 elever som svarte fra VG1 og VG2, noe som utgjør en svarprosent på 80 %, noe som er en bra svarprosent i videregående skole. Resultatene fra Gol videregående er oversendt kommunen i form av standardrapporter fra NOVA. I denne rapporten vil vi konsentrere oss om funnene fra ungdomsskoletrinnet. 7

8 Figur 1: Kart over Hallingdal Tabell 1: Fordeling pr. kommune Kommune Antall elever Prosent av Hallingdal Svarprosent i kommunen samlet Flå 35 5 % 100 % Nes % 87 % Gol % 86 % Hemsedal % 92 % Ål (2013) % 92 % Hol % 89 % Total % 91 % 50 % av besvarelsene kom fra gutter og 50 % fra jenter. Det er 5 elever som ikke har besvart spørsmålet om kjønn. Disse vil da ikke bli regnet med i spørsmål hvor kjønn krysses med andre spørsmål. 8

9 34 % av svarene kom fra 8. trinn, 33 % fra 9. trinn og 33 % fra 10. trinn, så for hele regionen er det en jevn fordeling pr. trinn. Men hvis vi ser nærmere på fordelingen pr. trinn i hver kommune, ser vi at det er store variasjoner. Det er viktig å være klar over at ujevn fordeling av elever mellom klassetrinn og ujevn kjønnsfordeling, kan gi betydelige utslag ved kommunesammenligninger. For eksempel kan en kommune med en høy andel elever på 10. trinn framstå med økt sannsynlighet for rusbruk på ungdomsskolen på grunn av denne skjevfordelingen i alder. Figur 2: Fordeling på trinn pr. kommune 45% 40% 35% 25% 15% 5% 0% 41% 3 38% 38% 36% 37% 36% 34% 35% 33% 31% 27% 28% 25% 22% Nes Gol Hemsedal Ål Hol 8. trinn 9. trinn 10. trinn Vi ser at Flå ikke er i denne oversikten, og det er fordi Flå ikke hadde med spørsmål om klassetrinn. I spørsmål hvor vi fordeler på klassetrinn vil dermed ikke Flå sine svar være inkludert. Videre er det 3 elever som har svart at de går i videregående skole. Disse blir heller ikke med i analysene hvor det fordeles på trinn. I figuren under ser vi også at det er ujevn fordeling av kjønn i de ulike kommunene. Dette kan også påvirke resultatene. Figur 3: Fordeling på kjønn pr. kommune 70% 60% 50% 43% 57% 54% 46% 56% 44% 53% 47% 43% 57% 4 51% 40% Gutt Jente 0% Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol 9

10 De nasjonale tallene som presenteres i denne rapporten er basert på resultatene fra 150 kommunale undersøkelser som ble gjennomført i RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER Som et bakteppe for rapporten og resultatene skisserer vi en stikkordsmessig oversikt over ungdoms risiko- og beskyttelsesfaktorer knyttet til individet, familien, venner, skolen og nærmiljøet. En risikofaktor er en hvilken som helst faktor hos individet, eller i oppvekstmiljøet, som kan assosieres med økt sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden. En beskyttelsesfaktor er en hvilken som helst faktor hos individet, eller i oppvekstmiljøet, som kan assosieres med redusert sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden. Forebyggingsprogrammene bør styrke beskyttende faktorer og redusere eller reversere risikofaktorer (Nordahl, m.fl., 2006). Risikofaktorer er avhengig av barnets grad av sårbarhet, samt belastning og hvilke beskyttende faktorer som finnes i omgivelsene. Beskyttelses- og risikofaktorer finnes både på samfunnsnivå, gruppenivå og individnivå. Oversikten under er hentet fra veilederen «Fra bekymring til handling» (Veileder, IS-1742: 21). BESKYTTELSESFAKTORER RISIKOFAKTORER Individuelle Medfødt robusthet og kapasitet Sosial kompetanse Opplevelse av mening og sammenheng Kreativitet Hobbyer Fremtidsoptimisme Godt selvbilde Positive holdninger til rusmidler Tidlig debut Utagerende, sensasjonssøkende Manglende kunnskaper om rus og risiko Rusvillighet Individuell sårbarhet Utsatt for seksuelle og fysiske overgrep Framtidspessimisme Lavt selvbilde og psykisk plager Å være vitne til eller utsatt for vold (begge deler rammer hardt) Familie God kommunikasjon og samspill Autorativ oppdragelse (kontroll og varme), struktur og regler Høyere sosioøkonomisk status God og stabil omsorgssituasjon Manglende tilsyn Manglende interesse for den unge Tilknytningsproblem Dårlig samspill i familien og mye konflikter mellom voksne og voksne og barn Tillatende oppdragerstil Seksuelle og fysiske overgrep Stor fattigdom Foreldre med lav omsorgskompetanse, rusmisbruk og psykiske lidelser 10

11 Venner Tydelige normer, tilknytning, prososiale venner Rusbruk og kriminalitet hos venner Venners antisosiale normer Lav sosial status hos venner Skole Nærmiljø Utvikle kompetanse og positive aktiviteter God tilhørighet Minst en betydningsfull voksen, prososiale venner, felles verdier, samfunnsstrukturer som støtter mestringsstrategier Dårlig skolemiljø/-klima, mobbing, leseog skrivevansker, dårlig likt, manglende eller «dårlige» venner, skulk, manglende interesse for skolen Få ressurser til forebyggende arbeid, kriminalitet, normer som aksepterer konsum og tilgang på rusmidler, dårlig bomiljø, fattigdom ANALYSEMODELL 1 Ungdata-undersøkelsen inneholder en rekke data. Det kan derfor være hensiktsmessig å ordne dataene i forhold til en enkel analysemodell. Analysemodellen under omfatter de mest sentrale temaene (faktorene) i Ungdata. Formålet med modellen er å gi et utgangspunkt for hvordan det forholdsvis omfattende datamaterialet kan tolkes. Hjelpeapparatet Familie Venner Skole Fritid Nærmiljø Individuell atferd Kognitive faktorer Trivsel Helse Modellen foreslår for det første at det viktigste målet for arbeidet med barn og unge er helse og trivsel. Med trivsel menes da i hvilken grad den enkelte opplever å være tilfreds med livet generelt. Med helse menes den psykiske eller fysiske helsen. 1 Denne analysemodellen er utarbeidet av samfunnsviter Geir Møller ved KoRus-Sør. 11

12 Analysemodellen antyder at trivsel og helse påvirkes av tre hovedfaktorer: sosiale arenaer, individuell atferd og kognitive faktorer. Med individuell atferd menes her fysisk aktivitet, kostholdsvaner, bruk av rusmidler eller tobakk samt annen type atferd som f.eks. kriminalitet. Med kognitive faktorer menes holdninger eller tanker om ulike forhold. F.eks. kan dette dreier seg om hva som gir status, individuell mestringstro eller mer spesifikke holdninger til rus, kosthold, osv. Med sosiale arenaer menes de arenaene som ungdom inngår i sosialt fellesskap med andre. Vi skiller her grovt mellom fem typer: hjem, vennenettverk, skole, fritid og nærmiljø. Modellen bygger på følgende antakelser: - Trivsel og god helse er et mål for arbeidet for barn og unge. - Helse og trivsel påvirkes av den enkeltes atferd. - Deltakelse i sosiale arenaer påvirker trivsel og helse direkte, men også indirekte via atferd. - Kognitive faktorer antas å være påvirket av sosiale arenaer, samtidig som det antas å påvirke ungdoms atferd. - Kognitive faktorer kan også påvirke helse og trivsel direkte, f.eks. mestringstro er en psykologisk tilstand som i seg selv kan påvirke helse/trivsel, men kan også påvirke helse og trivsel via atferd. Et viktig formål er at resultatene fra Ungdata skal bidra inn i kommunens plan- og strategiarbeid. Det betyr at datagrunnlaget skal være grunnlag for kommunens strategiske arbeid. Nedenfor har vi derfor utformet en mer handlingsrettet analysemodell. Tanken er at modellen skal være en hjelp til å reflektere mulighetene for å stimulere beskyttelsesfaktorer og hindre risikofaktorer. Barnevern PPT Psykisk helse Helsestasjon/skolehelsetjenesten Barneskole Barnehagealder Ungdomsskole Videregående skole Familien Venner Fritid Modellen over viser tre sett av arenaer. I midten (blåfarget) finner vi barnehage og skole. Dette kan betraktes som arenaer som skal bidra til dannelse og læring. Med dannelse menes da at barn og unge tilegner seg en viss allmennkunnskap som gjør dem i stand til å møte de 12

13 sosiale krav og forventinger i samfunnet generelt (sosial kompetanse). Læring dreier seg på sin side om å tilegne seg de faglige kravene som stilles i de ulike fasene. Et grunnleggende mål vil derfor være å mestre gjennomføringen av et skoleløp fra barneskolen og gjennom videregående skole. Barnehage og skolen representerer en basisarena som kjennetegnes av at alle barn og unge befinner seg i disse arenaene (i det minste i skolen) samtidig som at disse arenaene har en avgjørende dannelses- og læringsfunksjon. I tillegg til barnehagen og skolen, består modellen av tre øvrige arenaer: familien, venner og fritid. Spesielt familien og egenskapene ved denne antas å ha stor betydning for barn- og unges mestringsevne. Etter som barnet blir eldre antas det at venner og fritid spiller en viktig rolle som beskyttelsesarenaer. Samtidig kan fravær av disse arenaene, eller negative egenskaper ved dem, representere viktige risikofaktorer. Med andre ord vil både tilstedeværelsen av og egenskaper ved disse arenaene være betydningsfulle. Styrking av disse arenaene kan også betraktes som primærforebyggende virksomhet. Øverst i modellen finner vi ulike kommunale tjenester som skal støtte barn og unge i oppveksten. Dette er tjenester som er spesialisert på ulike områder, f.eks. helseforhold (helsestasjonen), omsorgsforhold (barnevernet) og læring (PPT). Det antas hjelpeapparatets virkemåte avhenger av tre forhold: a) hvordan de utøver sine primære funksjoner, b) hvordan de er knyttet til barnehage og skolearenaen og c) hvordan de samhandler internt eller med andre spesialisttjenester. Dels vil disse tjenestene jobbe primærforebyggende og dels sekundærforebyggende. Et viktig poeng med modellen er at den er faseinndelt. Det betyr at modellen legger til grunn at beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer i en tidlig fase, vil ha betydning for mestring i en senere fase. En god barnehage antas dermed å gi et godt grunnlag for å mestre barneskolen, en god barneskole gir igjen godt grunnlag for mestring av ungdomsskole osv. Mange av spørsmålene i Ungdata dreier seg om risikoforhold. Det innebærer også at resultatene fra undersøkelsene er rettet mot risiko. Arbeidet med resultatene vil imidlertid dreie seg om å påvirke beskyttelsesfaktorene i samfunnet. Analysen dreier seg derfor om å identifisere risikofaktorer, mens det strategiske arbeidet vil være å fremme beskyttelsesfaktorer. PRESENTASJON AV RESULTATENE Resultatene fra Ungdata-undersøkelsen i Hallingdal er fordelt på totalpopulasjon, kjønn, trinn (med unntak av Flå) og kommune. Enkelte resultat er sett opp i mot nasjonale tall. Besvarelsene tyder på at det store flertallet av ungdommene mener de har et godt oppvekstmiljø. De fleste har et godt forhold til foreldrene sine, de opplever å ha god råd, de har venner og de trives på skolen. Men det er også ungdommer som rapporterer om indikatorer på et depressivt stemningsleie, svak kontroll fra foreldrene og ulike typer risikoatferd. 13

14 En god ungdomspolitikk evner å ha fokus og tiltak rettet mot alle grupper, både de som mestrer ungdomstiden sin godt, og de som sliter. I forebyggings- og tidlig intervensjonsperspektiv er det viktig å sette inn innsats mot disse ungdommene, og også ha fokus på forebyggende tiltak overfor enda yngre aldersgrupper. I denne rapporten presenteres resultatene fra grunnmodulen i undersøkelsen. De kommunene som gjennomførte Ungdata i 2014 valgte ikke å ha med noen spørsmål fra tilleggsmodulen, og dermed blir det resultatene fra grunnmodulen vi presenterer i denne rapporten, selv om Ål også hadde med noen spørsmål fra tilleggsmodulen i Standardrapporter fra NOVA, med grafer hvor resultatene er presentert samlet og fordelt på kjønn, klassetrinn og samlet for kommunen, har kommunene mottatt tidligere. Denne oppsummeringsrapporten må ses i sammenheng med disse rapportene fra NOVA. Presentasjonen av resultatene er delt inn i 6 temaområder / kapitler basert på NOVAs inndeling i standardrapportene: FORELDRE OG VENNER relasjoner mellom foreldre og barn familieøkonomi vennenettverk SKOLE OG FRAMTID skoletrivsel og lekser skulking syn på framtida FRITID organisert fritid uteorientert fritid og shopping mediebruk HELSE OG TRIVSEL psykisk helse fysisk aktivitet trivsel og mobbing TOBAKK OG RUS bruk av tobakk og alkohol illegale rusmidler alkoholbruk blant venner/foreldre og tilgjengelighet RISIKOATFERD OG VOLD lovbrudd kontakt med politiet slåssing, vold og trusler om vold 14

15 FORELDRE OG VENNER Familieøkonomi Funn fra Ungdata 2 viser at ungdom som rapporterer om dårlig familieøkonomi sliter på mange ulike områder. De er i større grad misfornøyd med foreldrene sine, utseende sitt, helsa si, samfunnet generelt, lokalmiljøet, skolen og vennene sine. Det er tendenser som peker mot at de drikker og røyker/snuser mer. De rapporter også i større grad om ensomhet og ulike symptomer på psykisk og fysisk uhelse. 75 % av ungdomsskoleelevene i Hallingdal opplever at familien har «god råd hele tiden» eller «stort sett god råd». Nasjonalt er det 79 % som opplever dette. Videre er det 5 % som opplever at familien har «dårlig råd hele tiden» eller «stort sett dårlig råd». 20 % svarer «verken eller» på selvrapportert familieøkonomi. Hvis vi ser på fordeling på de ulike kommunene, finner vi også noen variasjoner i opplevd familieøkonomi. Under ser vi på de som svarer at familien har dårlig økonomi, fordelt på kommune. Figur 4: Andel ungdom som rapporterer om at familien har hatt dårlig råd stort sett eller hele tiden, fordelt på kommune 7,0 % 6,0 % 5,7 % 6,1 % 5,0 % 5,1 % 4,4 % 4,4 % 4,0 % 3,7 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Det er litt flere gutter (79 %) enn jenter (72 %) som svarer at familien har hatt god råd hele tida/ stort sett. 2 NOVA Rapport 10/13, Ungdata Nasjonale resultater

16 Foreldreinvolvering Ungdommene blir spurt om deres forhold til foreldrene, og i hvilken grad foreldrene er positivt involvert i dem. En god relasjon til foreldrene er en viktig beskyttelsesfaktor. Ungdommene i Hallingdal rapporterer om at de fleste foreldrene har god oversikt over hva ungdommene gjør og hvem de er sammen med, og at det er stor grad av tillit mellom dem selv og foreldrene. 71 % av ungdommene mener utsagnet «foreldrene mine pleier å vite hvor jeg er, og hvem jeg er sammen med i fritida» passer svært godt (49 %) eller ganske godt (22 %). Ungdommen gir også uttrykk for at foreldrene kjenner de fleste av vennene de er sammen med (71 %) og 71 % av foreldrene kjenner vennenes foreldre. 55 % sier at foreldrene vet hvem de har kontakt med på internett. Samtidig er det også 33 % som svarer at de forsøker å holde mesteparten av fritida si skjult for foreldrene. Det er 18 % som oppgir å krangle mye med egne foreldre, og 12 % opplever at foreldrene krangler mye seg imellom. Vi finner ikke store kjønnsforskjeller på dette spørsmålet, men det er noe flere jenter enn gutter som oppgir at foreldrene vet hvem de har kontakt med på internett, som krangler med foreldrene sine og som rapporterer om krangling mellom de voksne i familien. Vi finner også at andelen som rapporterer om at foreldrene kjenner til hva de gjør og hvem de er sammen med minker med alderen. Det å ha foreldre som bryr seg, og involverer seg i ungdommenes liv handler også om å ha klare regler. I Hallingdal har 37 % av ungdommene i trinn alltid avtaler om når de skal komme hjem om kvelden. 56 % har avtaler av og til, mens 7 % sier de kommer hjem når de selv vil. Figur 5: Avtaler om når de må komme hjem, fordelt på kommune Ja, jeg har alltid avtaler om når jeg skal komme hjem Noen ganger avtaler, andre ganger kommer jeg hjem når jeg vil Nei, jeg kommer hjem når jeg selv vil 7% 5% 8% 5% 23% 37% 37% 34% 42% 37% 56% 58% 58% 52% 53% 6 0% 40% 50% 60% 70% 80% Hol Ål Hemsedal Gol Nes Flå 16

17 Det er flere jenter (43 %) enn gutter (31 %) som alltid har avtaler om når de skal komme hjem, mens litt flere gutter (60 %) enn jenter (53 %) har avtaler av og til og kommer hjem når de selv vil (9 % gutter og 4 % jenter). Andelen som alltid har faste avtaler minker med alderen fra 46 % i 8. trinn til 29 % i 10. trinn. 85 % av ungdommene svarer at de er svært eller litt fornøyd med foreldrene sine. Dette er på nivå med nasjonale tall, som er på 84 %. Venner og relasjoner Å ha et godt sosialt nettverk med jevnaldrende er støttende, og bidrar til økt fellesskapsfølelse og anerkjennelse. Dette er viktige elementer i identitetsutvikling og utvikling av sosial kompetanse. 89 % av ungdommene oppgir at de helt sikkert har eller tror de har minst én venn de kan stole fullstendig på. Dette er likt andelen som svarer dette nasjonalt. Det er ingen store kjønnsforskjeller her. Figur 6: Vennskap, fordelt på kommune Tror ikke har/ har ikke minst en god venn Minst en god venn 11% 11% 13% 12% % 91% 88% 91% 0% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Hol Ål Hemsedal Gol Nes Flå 87 % av ungdommene er «svært fornøyd» eller «litt fornøyd» med vennene sine. Status i vennemiljøet På spørsmål om hva som gir status i vennemiljøet, finner vi at det flest mener har betydning for status er å være til å stole på. 93 % av ungdommene mener dette øker statusen litt eller mye. Deretter følger «å være flink i idrett» (61 %), «å ha et bra utseende» (59 %), «å ha moteriktige klær» (43 %), «å få mange likes på sosiale medier» (43 %) 3 og «å være god på 3 Dette spørsmålet var ikke med i spørsmålsbatteriet til Ål i

18 skolen» (40 %). 10 % mener det «å drikke seg full» øker statusen i vennemiljøet, og 3 % mener at det «å røyke hasj» øker status. De største kjønnsforskjellene i spørsmål om status finner vi i det «å være god i idrett» (flest gutter), «å ha moteriktige klær» (flest jenter), «å få mange likes på sosiale medier» (flest jenter) og «å ha et bra utseende» (flest jenter). Det er flest i 10. trinn som mener at det å drikke seg full øker statusen. Det flest ungdommer mener minsker statusen, er det å røyke hasj (80 %). 61 % svarer at det å drikke seg full minsker status. Vi ser store forskjeller mellom kommunene på noen av disse spørsmålene, se figur under. Figur 7: Hva som gir status i vennemiljøet, fordelt på kommune Å få mange «likes» på sosiale medier Å ha moteriktige klær Å røyke hasj Å drikke seg full Å være til å stole på Å ha et bra utseende Å være flink i idrett Å være god på skolen 21% 37% 35% 31% 21% 46% 41% 45% 48% 3 2 3% 2% 6% 8% 1% 3% 4% 14% 17% 3% 15% 63% 60% 64% 58% 52% 51% 5 64% 64% 57% 66% 46% 44% 40% 36% 40% 45% 23% 94% 97% 91% 8 92% 8 0% 40% 60% 80% 100% 1 Hol Ål Hemsedal Gol Nes Flå 18

19 SKOLE OG FRAMTID Skolemiljø Skolen er en av de viktigste arenaene i barn og unges oppvekst. De fleste elevene opplever positiv bekreftelse på egne evner, mens andre erfarer at de ikke mestrer og blir konfrontert med egen utilstrekkelighet i skolen. På spørsmål om skoletrivsel svarer flertallet i regionen at de trives på skolen. 89 % er helt enig eller litt enig i at de trives på skolen. Selv om dette er mange, er det litt under den nasjonale andelen, som er på 95 %. Det er små kjønnsforskjeller knyttet til trivsel i skolen, men det er jevnt over en liten overvekt av gutter som svarer at de er helt eller litt enige i at de passer inn blant de andre elevene på skolen (88 % gutter og 80 % jenter). Det er videre flere jenter (39 %) enn gutter (27 %) som ofte bruker helgene til å gjøre skolearbeid. Også på dette spørsmålet finner vi en del variasjoner mellom kommunene. 19

20 Figur 8: Trivsel og arbeidspress, fordelt på kommune (andelen som er litt eller helt enige) 4 Jeg må ofte bruke helgene til å gjøre skolearbeid Jeg gruer meg ofte til å gå på skolen Det er mange som forventer at jeg skal gjøre det godt på skolen Jeg kjeder meg på skolen Jeg føler at jeg passer inn blant elevene på skolen Lærerne mine bryr seg om meg Jeg trives på skolen 44% 35% 28% 21% 37% 26% 2 18% 12% 17% 85% 8 88% 86% % 67% 51% 86% 80% 81% 86% 87% 8 88% 81% 86% 98% 94% 88% 84% 87% 97% 91% 0% 40% 60% 80% 100% 1 Hol Hemsedal Gol Nes Flå Tidsbruk på skolearbeid Elevene i Hallingdal ligger ca. på landsgjennomsnittet når det gjelder å bruke minst 30 minutter pr. dag på lekser (72 % i Hallingdal og 73 % på landsbasis). Det er mest vanlig å bruke mellom ½ - 1 time på leksene daglig (gjelder for 30 %). Det er en tendens til at guttene bruker mindre tid enn jentene på lekser, det er 48 % jenter og 35 % gutter som bruker mer enn en time daglig på lekser. Det er flest 10. klassinger som bruker under 30 minutter på lekser hver dag (37 % mot 30 % 9. klassinger og 17 % 8. klassinger). Totalt sier 28 % at de bruker under 30 minutter daglig. 4 Disse spørsmålene var ikke med i spørsmålsbatteriet til Ål i

21 Skolekonflikt og skulking Skolekonflikt og skulking er belyst i undersøkelsen. 21 % av elevene svarer at de har skulka skolen minst 1 gang det siste året. Dette er helt på nivå med andelen nasjonalt. Det er litt flere gutter (22 %) enn jenter (20 %) som svarer at de har skulka, og andelen er høyest blant de eldste elevene (27 % i 10. trinn, 23 % i 9. trinn og 13 % i 8. trinn). Også her finner vi noen forskjeller mellom kommunene. Figur 9: Andel som ikke har skulket siste 12 måneder, fordelt på kommune 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 0% 86% 80% 83% 80% 74% 71% Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Når det gjelder konflikter og problematferd er det totalt 16 % som har opplevd at skolen har kontaktet foreldre for noe galt de har gjort, én gang i løpet av de siste 12 månedene. Dette gjelder for flere gutter (20 %) enn jenter (11 %). På spørsmål om elevene har hatt en voldsom krangel med en lærer i løpet av de siste 12 månedene, svarer 15 % bekreftende. Her er det også en overvekt av gutter (20 % mot 11 %). Plaging, trusler eller utfrysing Flertallet av elevene i Hallingdal sier at de aldri eller nesten aldri blir utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida (87 %), eller er med på å gjøre dette mot andre (ca. 96 %). Blant dem som utsettes for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida, sier de fleste (7 %) at dette skjer «minst ukentlig». 1 % opplever å bli mobbet «omtrent hver 14. dag» mens 5 % sier at dette skjer «omtrent en gang i måneden». 21

22 Figur 10: Antall elever som blir utsatt for mobbing, fordelt på kommune Hol 6% Ål 5% 3% Hemsedal 6% 8% Gol 11% Nes 4% 6% Flå 6% 0% 5% 15% 25% Hver 14 dag/1 gang i måneden En eller flere ganger i uka Det er 8 % i Hallingdal som svarer at de blir utsatt for plaging/trusler/utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida minst hver 14. dag. I Norge er denne andelen på 7 %. Av tabellen under ser vi at det er en samvariasjon mellom opplevd familieøkonomi og utsatthet for mobbing. Figur 11: Samvariasjoner mellom sosioøkonomisk status og utsatthet for mobbing i Hallingdal («Blir du selv utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida?») 100% 90% 8 86% 80% 70% 60% 50% 40% 33% 61% God råd Verken eller Dårlig råd 6% 8% 5% 5% 6% 0% Ja, hver 14. dag eller oftere Ja, omtrent én gang i måneden Nesten aldri eller aldri 22

23 Når det gjelder å mobbe (plage eller true) andre via internett eller mobil svarer ca. 97 % av elevene at dette noe de aldri eller nesten aldri gjør, mens 5 % svarer at de selv blir utsatt for dette en gang i måneden eller oftere. Forventninger til framtiden Hvilke forventninger ungdommene har til fremtiden kartlegges gjennom fem spørsmål som omhandler om de tror de kommer til å eie sin egen bolig, å få et godt og lykkelig liv, å ta høyere utdanning eller fagbrev og om de tror de vil bli arbeidsledige. Det ser ut som flertallet av ungdommen i Hallingdal har positive tanker om fremtiden. 84 % tror de kommer til å eie sin egen bolig og 75 % tror de kommer til å få et godt og lykkelig liv. Når det gjelder utdanning og jobb, ser 55 % for seg at de kommer til å ta utdanning på universitet eller høgskole og 34 % tror de kommer til å ta fagbrev. 10 % tror at de noen gang vil bli arbeidsledig. Ål kommune hadde ikke spørsmålene om «egen bolig» og «fagbrev» med i sin undersøkelse. Figur 12: Forventninger til framtiden, fordelt på kommune (andel «ja») 100% 90% 80% 70% 92% 91% 82% 80% 82% 85% 83% 76% 75% 72% 65% 60% 50% 5 56% 57% 51% 51% 45% 44% 45% 40% 34% 26% 0% Vil komme til å ta fagbrev? Vil komme til å ta utdanning på universitet eller høyskole? 14% 12% 6% 7% Noen gang vil bli arbeidsledig? Vil komme til å eie din egen bolig? Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Vil komme til å få et godt og lykkelig liv? 23

24 Sammenlignet med nasjonale tall er det færre i Hallingdal som sier at de tror de vil ta høyere utdanning (55 % mot 61 %), og også færre som tror de kommer til å bli arbeidsledige (10 % mot 14 %). FRITID Organisert fritid Det å være aktiv i en organisasjon, klubb, lag eller forening er utbredt blant ungdommene i Hallingdal, og 66 % svarer at de er med nå. Dersom vi legger til dem som har vært med tidligere blir andelen 88 %. Dette betyr at de aller fleste i Hallingdal er eller har vært aktive i organisert fritidsliv i løpet av barne- og ungdomstiden. Under ser vi at det er noen variasjoner mellom kommunene i dette spørsmålet. Figur 13: Er du, eller har du tidligere vært, med i noen organisasjoner, klubber, lag eller foreninger etter at du fylte 10 år? (Fordelt på kommune) 80% 70% 60% % 62% 68% 65% 50% 40% 0% 2 27% 22% 22% 21% 18% 13% 11% 13% 13% 3% Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Ja, jeg er med nå Nei, jeg har aldri vært med Nei, men jeg har vært med tidligere Blant dem som er aktive nå finner vi flest elever på 8. trinn (68 % mot 62 % i 10. trinn), og det er nesten like mange gutter (65 %) som jenter (67 %) som er med nå. Fritidsaktiviteten som har markert høyest tilslutning er deltakelse i idrettslag. 57 % har deltatt minst en gang den siste måneden i idrettslag. Deretter følger fritidsklubb, som 41 % har vært på, og så annen organisasjon, lag eller forening med 38 %. 26 % har deltatt i religiøs forening og 25 % har vært på kulturskole/ musikkskole. 7 % har deltatt i korps, kor eller orkester. 24

25 Uorganisert fritid Den uorganiserte fritiden kan være alt fra uteorienterte aktiviteter (som shopping eller å kjøre tur), sosiale aktiviteter (enten på nett eller ansikt til ansikt), eller i form av diverse aktiviteter (som å passe dyr eller ha ekstrajobb). Når det gjelder uorganiserte uteorienterte aktiviteter ungdommene har bedrevet siste 7 dager, er aktivitetene «shoppet eller ruslet rundt i butikker for å se» (62 %) og «brukt størstedelen av kvelden ute sammen med venner/kamerater (60 %) mest populære. Videre har 38 % «kjørt eller sittet på med bil, motorsykkel eller moped for moro skyld», 37 % «gått på kafé, kaffebar, o.l.», 34 % oppholdt seg sammen med venner på et gatehjørne, utenfor en kiosk, et kjøpesenter, bensinstasjon eller lignende og 33 % «gått på burgersted, gatekjøkken og lignende». Figur 14: Uteorienterte uorganiserte fritidsaktiviteter i Hallingdal, andel som har gjort dette minst én gang i løpet av siste 7 dager Kjørt eller sittet på med bil, motorsykkel eller moped for moro skyld (kjørt for å kjøre en tur) 38% Shoppet eller ruslet rundt i butikker for å se 62% Brukt størstedelen av kvelden ute sammen med venner/kamerater 60% Gått på kafé, kaffebar og lignende 37% Gått på burgersted, gatekjøkken og lignende Oppholdt deg sammen med venner på et gatehjørne, utenfor en kiosk, et kjøpesenter, bensinstasjon eller lignende 33% 34% 0% 40% 50% 60% 70% Flertallet av ungdommene tilbringer mye tid hjemme, enten hos seg selv eller hjemme hos venner. Hele 93 % svarer at de minst en gang i løpet av den siste uka har vært hjemme hele kvelden, mens 66 % har vært sammen med venner hjemme hos dem. 66 % av ungdommene har også vært sosial sammen med mor og far på fritida i løpet av den siste uka. Mange av ungdommene tilbringer mye av tiden hjemme på sosiale medier (83 % har «vært sosial på nett eller mobil størstedelen av kvelden (snakket, chattet, e.l.)») og/eller «spilt online spill sammen med andre størsteparten av kvelden (34 %). 25

26 Figur 15: Hjemmeorienterte uorganiserte fritidsaktiviteter i Hallingdal, andel som har gjort dette minst én gang i løpet av siste 7 dager 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 0% 93% Vært hjemme hele kvelden 66% Gjort noe sammen med mor og far (drevet med hobby, spill, trening eller lignende) 56% Vært sammen med venner hjemme hos meg 66% Vært sammen med venner hos dem 34% Spilt onlinespill med andre størstedelen av kvelden 83% Vært sosial på nett eller mobil størstedelen av kvelden (snakket, chattet eller lignende) 49 % av ungdommene har spilt fotball, basket eller andre ballspill med venner minst en gang siste uke, utenom organisert idrett og skole. 46 % av ungdommene har drevet med stell og pass av dyr. Andre aktiviteter er «skatet, kjørt snowboard, twin-tip, e.l.» (33 %), «drevet med musikk (spilt instrument, i band, i kor)» (27 %) og «hatt lønna ekstrajobb» (30 %). Figur 16: Uteorienterte uorganiserte aktiviteter i Hallingdal, andel som har gjort dette minst én gang i løpet av siste 7 dager 60% 50% 46% 4 40% 27% 33% 0% Drevet med stell og pass av dyr Hatt lønna ekstrajobb Drevet med musikk (spilt instrument, i band, kor) Spilt fotball, basket eller andre ballspill med venner (ikke i idrettslag) Skatet, kjørt snowboard, twintip eller lignende 26

27 Det er litt flere i Hallingdal (30 %) enn i Norge totalt (26 %) som har brukt fritida si på en lønna ekstrajobb minst én gang den siste uka. Medietidsbruk Ungdommene ble også spurt om hvor mange timer de bruker foran en skjerm (TV, data, nettbrett, mobil) utenom skolen på en vanlig dag. Her er det mulig å sette kryss innenfor sju ulike alternativ, som spenner fra «ingen tid», til «mer enn seks timer daglig». Selv om vi finner svar innenfor alle alternativene, er det flest som svarer at de i gjennomsnitt bruker mellom 2-3 timer daglig (23 %), mellom 1-2 timer (22 %) og mellom 3-4 timer daglig (22 %). 1 % svarer at de ikke bruker tid på dette utenom skolen, mens 11 % oppgir å bruke mer enn 6 timer i løpet av en dag. Det er små kjønnsforskjeller her, men en tendens til at man bruker mer tid foran skjermen jo eldre man blir. 20 % bruker mer enn 3 timer på sosiale medier hver dag, og 34 % bruker mellom 1-3 timer hver dag. Det er 46 % jenter og 20 % gutter som bruker to timer eller mer på sosiale medier (Facebook, Instagram, e.l.) hver dag, mens 29 % av guttene (mot 6 % av jentene) spiller dataspill/tv spill to timer eller mer hver dag. Det er noe flere jenter (17 %) enn gutter (11 %) som rapporterer om at de spiller på telefonen eller nettbrett mer enn to timer pr. dag. Andelen jenter og gutter som ser på filmer eller serier over internett eller på TV to timer eller mer hver dag er omtrent like stor henholdsvis ca. 16 % og ca. 15 %. 57 % av elevene svarer at de ikke bruker noen tid på å lese bøker utenom skolebøker. På spørsmålet «Tenk på en vanlig gjennomsnittsdag: Hvor lang tid bruker du på datamaskin utenom skolen» svarer 31 % i Hallingdal at de bruker to timer eller mer, mot 45 % nasjonalt. Det er 35 % gutter og 28 % jenter som bruker mer enn to timer pr. dag på datamaskinen i Hallingdal, men jentene bruker mer tid på sosiale medier (sannsynligvis da også via telefon eller nettbrett) og på spill på telefonen/nettbrett. Figur 17: Bruk av sosiale medier og dataspill, 2 timer eller mer en gjennomsnittsdag, fordelt på kjønn i Hallingdal 50% 45% 40% 35% 25% 15% 5% 0% 2 11% Gutt 7% 17% Jente 46% Spille dataspill/tv-spill Spille på telefon/nettbrett Sosiale medier (Facebook, Instagram eller lignende) 27

28 HELSE OG TRIVSEL Generell trivsel og tilfredshet På spørsmål som måler subjektiv livskvalitet svarer 87 % av ungdommen at de er litt eller svært fornøyd med vennene sine og 85 % at de er fornøyd med foreldrene sine. Videre er 70 % fornøyd med lokalmiljøet der de bor, og 73 % er fornøyd med egen helse. 70 % er fornøyd med skolen de går på, og 58 % er fornøyd med eget utseende. Guttene uttrykker jevnt over at de er noe mer fornøyd enn jentene. Den største forskjellen mellom kjønnene gjelder spørsmålet om eget utseende, hvor 70 % av guttene sier de er fornøyd med utseendet sitt, mot 47 % av jentene. I figuren under ser vi på hvor mange av spørsmålene over som elevene er svarer de er litt eller svært fornøyd med, fordelt på kjønn. Vi ser også her at det er guttene som er aller mest fornøyd. Figur 18: Antall positive faktorer ungdommene er fornøyd med, fordelt på kjønn 80% 70% 60% 68% 58% 50% 40% 6% 8% 13% 22% 16% Gutt Jente 0% Ikke fornøyd med noen faktorer Fornøyd med 1-2 faktorer Fornøyd med 3-4 faktorer Fornøyd med 5-7 faktorer Sammenlignet med nasjonale tall er ungdommen i Hallingdal mer fornøyd med utseendet sitt (58 % er svært eller litt fornøyd mot 53 % nasjonalt). Det er ca. like mange som er svært eller litt fornøyd med helsa si som det er nasjonalt (73 % i Hallingdal mot 72 % nasjonalt). Når det gjelder dette spørsmålet ser vi ganske store ulikheter i fornøydhet mellom de ulike kommunene i Hallingdal, se figur under. 28

29 Figur 19: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med ulike sider ved livet ditt? Andel «litt fornøyd» eller «svært fornøyd» Utseendet ditt Helsa di Lokalmiljøet der du bor Skolen du går på Vennene dine Foreldrene dine 55% 62% 53% 56% 66% 47% 73% 7 66% 71% 76% 65% 68% 77% 57% 64% 75% 74% 73% 83% 51% 56% 80% 56% 84% 93% 86% 83% 86% 85% 85% 87% 80% 82% 87% 85% 0% 40% 60% 80% 100% Hol Ål Hemsedal Gol Nes Flå Nærmiljøet Flertallet av ungdommene (75 %) rapporterer om at det er svært bra eller nokså bra idrettsanlegg i kommunen hvor de bor, og kun 13 % totalt sier at dette er nokså eller svært dårlig. Et lite flertall av ungdommene rapporterer om et bra tilbud når det gjelder kultur (53 % svært bra/nokså bra, og 20 % verken bra eller dårlig). Det er et mindretall som mener at tilbudet om kollektivtransport er bra: 37 % mener det er svært eller nokså bra, 30 % verken eller og 33 % mener dette tilbudet er nokså eller svært dårlig. 46 % som opplever at tilbudet når det gjelder lokaler for å treffe andre ungdommer på fritida (fritidsklubb, ungdomshus, e.l.) 29

30 er bra. Her er det 28 % av ungdommene som rapporterer om at dette tilbudet er svært/nokså dårlig. Også her ser vi store variasjoner mellom kommunene, se figur under. Disse spørsmålene var ikke med da Ål gjennomførte Ungdata i Figur 20: Tenk på områdene rundt der du bor. Hvordan opplever du at tilbudet til ungdom er når det gjelder (Andel som har svært «svært dårlig» eller «nokså dårlig») 50% 45% 47% 45% 46% 40% 35% 25% 15% 5% 32% 24% 17% 24% 16% 13% 15% 5% 36% 11% 26% 23% 33% 33% 34% 0% Lokaler for å treffe andre unge på fritida (fritidsklubb, ungdomshus eller lignende) Idrettsanlegg Kulturtilbudet (kino, Kollektivtilbudet (buss, konsertscener, bibliotek tog, trikk, eller lignende) eller lignende) Flå Nes Gol Hemsedal Hol 2 % av elevene svarer at de føler seg utrygge i sitt nærområde på kveldstid, mens 4 % svarer at de er utrygge i nærmeste sentrum/tettsted på kveldstid. 92 % opplever det som svært eller ganske trygt i sitt nærområde, mens 75 % opplever dette i nærmeste sentrum/tettsted. Resten av ungdommene føler seg verken trygge eller utrygge. 30

31 Figur 21: Trygghet i nærområdet, fordelt på kommune. (Andel «svært trygt» og «ganske trygt») 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 0% 97% 95% 90% 90% 93% 90% Når du er ute om kvelden, opplever du det som trygt å ferdes I nærområdet der du bor? 88% 81% 68% 72% 80% 7 Når du er ute om kvelden, opplever du det som trygt å ferdes På gater og veier i nærmeste sentrum eller tettsted? Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Det er litt flere jenter enn gutter som føler seg utrygge, men vi finner ingen store variasjoner hverken mellom trinnene eller mellom kjønnene. 35 % av ungdommene kan tenke seg å bo i kommunen når de blir voksne, 39 % vet ikke og 26 % kan ikke tenke seg å bo i kommunen. Det er flest gutter som kan tenke seg å bo i kommunen (43 % gutter mot 27 % jenter). Dette spørsmålet var ikke med da Ål gjennomførte Ungdata i Figur 22: Kan du tenke deg å bo i kommunen din når du blir voksen? 70% 60% 5 50% 40% 41% 24% 38% 35% 12% 27% 32% 1 26% 2 32% 45% 43% 38% 0% Ja Nei Vet ikke Flå Nes Gol Hemsedal Hol 31

32 Fysisk aktivitet og trening Et godt og inkluderende nærmiljø er viktig for trivsel og helse. Deltakelse i kultur, idretts- og friluftsliv utgjør sosiale arenaer og påvirker helse og trivsel. Som vi så over rapporterer 75 % av ungdommene at de synes tilbudet til ungdom når det gjelder idrettsanlegg er svært/ nokså bra. Videre svarer 87 % at de er så fysisk aktive at de blir andpustne og svette minst en gang i uka. Andelen som er så fysisk aktive at de blir andpustne/svette minst en gang i uka holder seg stabil på tvers av trinnene. Denne andelen i Hallingdal på nivå med nasjonale tall (87 % i Hallingdal og 88 % nasjonalt). Figur 23: Hvor ofte er så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett? (Fordelt på kommune) Hol 7% 15% 24% 54% Ål 4% 5% 35% 57% Hemsedal 3% 14% 23% 61% Gol 3% 23% 64% Nes 4% 4% 84% Flå 3% 15% 38% 44% 0% 40% 50% 60% 70% 80% 90% Minst tre ganger i uka 1-2 ganger i uka Et par ganger i måneden Aldri/sjelden Treningsformen som er mest utbredt er å trene eller trimme på egen hånd, som 61 % gjør minst ukentlig (og av disse 32 % minst 3 ganger i uka). Deretter følger det å trene eller konkurrere i et idrettslag, med 47 % som sier at de gjør dette minst en gang i uka (27 % gjør det minst 3 ganger i uka). 21 % driver med annen organisert idrett ukentlig (dans, kampsport e.l.) og 17 % trener på treningsstudio minst en gang i uka. 32

33 Figur 24: Hvor ofte trener du eller driver du med følgende aktiviteter? (Andel «minst en gang i uka», fordelt på kommune) Trener eller trimmer på egen hånd (løper, svømmer, sykler, går tur) 41% 62% 57% 63% 56% 71% 16% Driver med annen organisert trening (dans, kampsport eller lignende) 3% 15% 26% 35% Trener på treningsstudio eller helsestudio 17% 8% 1 21% 12% Trener eller konkurrerer i et idrettslag 42% 41% 41% 44% 54% 60% 0% 40% 50% 60% 70% 80% Hol Ål Hemsedal Gol Nes Flå Det er omtrent like mange jenter som gutter som trener i idrettslag og trener på egen hånd. Mens det er noen flere gutter (19 %) enn jenter (14 %) som trenger på treningsstudio eller helsestudio, og det er flere jenter (25 %) enn gutter (17 %) som driver med annen organisert trening (dans, kampsport, e.l.). Andelen som trener i idrettslag og som driver med annen organisert trening minker fra 8. trinn til 10. trinn, mens andelen som trener på egen hånd og som trener i treningsstudio/ helsestudio øker fra 8. trinn til 10. trinn. Matvaner Flertallet av ungdommen i Hallingdal ser ut til å ha gode vaner knyttet til å spise frokost, lunsj og middag. Det måltidet som har høyest oppslutning, er middag. 91 % pleier å spise middag daglig, 8 % spiser middag mellom 2-5 dager i uka og 1 % svarer at de sjeldent eller aldri spiser middag. Frokost inntas daglig av 71 % av de spurte. 18 % sier de spiser frokost 2-5 ganger i uka, 6 % spiser frokost 1 gang i uka og 5 % spiser sjelden eller aldri frokost. Daglig 33

34 spiser 65 % av ungdommene lunsj. 26 % spiser lunsj 2-5 dager i uka, 4 % omtrent en gang i uka og 5 % sjelden eller aldri. Det er en liten overvekt av gutter som svarer at de spiser de ulike måltidene hver dag. Den største kjønnsforskjellen finner vi når det gjelder å spise frokost. Mens 75 % av guttene spiser frokost hver dag, gjelder dette for 68 % av jentene. Andelen som spiser de ulike måltidene avtar noe med alderen. Figur 25: Antall måltider ungdommene spiser fast hver dag, fordelt på kommune Nes 86% 4% Hol 82% 12% 6% Gol 76% 18% 6% Hemsedal 6 22% Flå 65% 2 6% Ål 53% 32% 16% 0% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 2-3 måltider Ett måltid Ingen måltider Psykisk helse Selvbilde Flertallet av elevene i Hallingdal ser ut til å ha et positivt selvbilde; 79 % svarer at det passer svært godt eller ganske godt at de «liker seg selv slik de er», 79 % er «stort sett fornøyd med seg selv» og 81 % er «svært fornøyd med hvordan de er». Samtidig svarer 27 % at de «ikke liker den måten de lever livet sitt på» og 27 % svarer at de «ofte er skuffet over seg selv». 34

35 Figur 26: Selvbilde, Hallingdal Jeg liker meg selv slik jeg er 42% 37% 14% 7% Jeg er stort sett fornøyd med meg selv 3 40% 14% 7% Jeg er svært fornøyd med hvordan jeg er 3 42% 13% 6% Jeg liker ikke den måten jeg lever livet mitt på 11% 16% 44% Jeg er ofte skuffet over meg selv 8% 1 43% 0% 40% 60% 80% 100% 1 Passer svært godt Passer ganske godt Passer ganske dårlig Passer svært dårlig I figurene under ser vi på hvor mange av spørsmålene i batteriet over som elevene svarer at passer godt eller dårlig, fordelt på trinn i den første figuren, på kjønn i den andre figuren og på kommunenivå i den siste figuren. Her er de to negative utsagnene snudd, slik at de som svarer negativt på «liker ikke måten de lever livet på» og «ofte skuffet over seg selv» blir til en positiv faktor. Vi ser her at det er flest i 9. trinn som ikke finner noen positive faktorer av de overnevnte ved seg selv, mens det er flest i 8. trinn som svarer positivt på alle 5 indikatorene. Vi finner også store kjønnsforskjeller her, hvor jentene er langt mer kritiske til seg selv enn guttene. Figur 27: Positive faktorer, fordelt på trinn 70% 60% 60% 50% 47% 51% 40% 26% 28% 28% 4% 12% 13% 11% 8% 14% 0% Ingen positive faktorer 1-2 positive faktorer 3-4 positive faktorer 5 positive faktorer 8. trinn 9. trinn 10. trinn 35