Vi hjelper deg å mestre din diabetes. - vi gir deg bedre helse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vi hjelper deg å mestre din diabetes. - vi gir deg bedre helse"

Transkript

1 Ditt Apotek En informasjonsbrosjyre fra Vi hjelper deg å mestre din diabetes - vi gir deg bedre helse

2

3 Innhold Innledning 5 Type 1-diabetes 7 Årsaker og sykdomsutvikling 7 Symptomer og diagnose 8 Behandling 8 Insulintyper 8 Lagring av insulin 9 Injeksjonsutstyr 9 Injeksjonsteknikk 10 Insulinpumpe 10 Type 2-diabetes 13 Årsaker og sykdomsutvikling 13 Symptomer og diagnose 13 Metabolsk syndrom 13 Behandling 14 Antidiabetika 14 Insulin 15 Helsegevinster av livsstilstiltak 15 Vektbalanse 16 Har kroppen din eple- eller pæreform? 16 Råd om kosthold som kan redusere vekten din 16 Middelhavsdiett 18 DASH-diett 18 Kunstige søtningsmidler og lettprodukter 18 Fysisk aktivitet 19 Hvorfor samtidig kalorirestriksjon og fysisk aktivitet? 20 Komplikasjoner ved diabetes 23 Hyperglykemi 23 Hypoglykemi 23 Senskader 24 Mikrovaskulære skader 24 Makrovaskulære skader 25 Diabetes og ereksjonssvikt 26 Diabetes og føtter 26 Diabetes og munnhelse 27 Andre undersøkelser ved diabetes 29 Andre spesielle forhold ved diabetes 31 Diabetes og svangerskap 31 Diabetes og alkohol 31 Diabetes og røyking 31 Diabetes og førerkort 32 Oppfølging og egenkontroll 33 Urinundersøkelse 33 Sukker 33 Ketoner 33 Blodsukker og HbA1c 35 Blodsukker 35 HbA1c 35 Hvorfor måle blodsukker? 37 Hjemmemåling 38 Døgnmåling 38 Rutinemåling ved type 1-diabetes 38 Rutinemåling ved type 2-diabetes 39 Blodprøvetaking 39 For lite blod i fingeren? 39 Uforklarlig høy blodsukkerverdi? 40 Når bør du måle utenom faste rutiner? 40 Fysisk aktivitet 40 Reiser og ferier 40 Diabetes hos barn 43 Skolesituasjon og hverdag 43 Høyt og lavt blodsukker 43 Idrett og lek 43 Feber 43 Selskap/bursdag 43 Bli ekspert på din egen diabetes 45 Annen informasjon om diabetes 46 Norges Diabetesforbund 46 Hvordan bli ekspert på din egen diabetes 46 Internett 46 Diabetes og sosiale rettigheter 46 Ord man støter på ved diabetes 47 3

4

5 Innledning Diabetes mellitus (sukkersyke) forekommer i to former; type 1- og type 2-diabetes. Dette er to forskjellige sykdommer, men felles for begge er at nivået av sukker i blodet er høyere enn normalt, og at de innebærer samme risiko for komplikasjoner og for tidlig død. Fordi noen forhold er forskjellig, andre felles ved de to diabetestypene, vil vi omtale dem separat med hensyn til årsaker, symptomer, diagnose og behandling og deretter ta for oss andre diabetesrelaterte forhold som gjelder begge typene. Totalt har ca nordmenn diabetes. Av disse har ca type 1-diabetes. Av de nær med type 2-diabetes har ca ennå ikke fått stilt diagnosen og lever med ukjent sykdom og økt risiko for komplikasjoner og død. Bukspyttkjertelen (pankreas) ligger i bukhulen bak magesekken Pankreas 5

6

7 Type 1-diabetes Årsaker og sykdomsutvikling Rundt 10% av alle med diabetes har type 1-diabetes. Type 1-diabetes er en såkalt autoimmunsykdom. Det betyr at immunsystemet angriper og ødelegger de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen, slik at de slutter å produsere insulin. Insulin transporterer glukose inn i leveren og i muskel- og fettceller for lagring og regulerer dermed blodsukkeret. Når de insulinproduserende cellene ødelegges, opphører sukkertransporten over i cellene. Derimot hoper det seg opp i blodet, og blodsukkernivået stiger. Normalt blodsukker er < 7 mmol/l. Ved diabetes kan det stige til mange ganger denne verdien hvis ikke tilstrekkelig behandling settes inn. Normale insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen Betacellene har en dobbelt funksjon. De måler selv sukkernivået i det blodet som strømmer gjennom bukspyttkjertelen og produserer riktig mengde insulin basert på den målingen. Ved diabetes blir situasjonen at de ødelagte betacellene ikke måler blodsukkeret, og de produserer heller ikke insulin. Type 1-diabetes rammer oftest barn, ungdom eller unge voksne, og det er en moderat arvelig tendens. Det finnes imidlertid en form av type 1-diabetes som opptrer hos eldre voksne. Denne kalles LADA (=Latent Autoimmune Diabetes in Adults). Ødelagte insulinproduserende celler som ved type 1 diabetes 7

8 Symptomer og diagnose Behandling Symptomene når blodsukkeret er høyt, er særlig sterk tørste og hyppig vannlating. I tillegg forekommer ofte kvalme, oppkast og magesmerter. Sammen med dårlig matlyst og vekttap er dette også symptomene som fører til at sykdommen oppdages første gang. Fordi symptomene er kraftige, og de som rammes har betydelig sykdomstegn, blir de nesten alltid innlagt på sykehus. En standard blodprøve hvor blodsukkeret måles, avdekker da raskt diagnosen diabetes. Hvis situasjonen med det høye blodsukkeret har bestått over noen tid (1-2 dager), kan en mer alvorlig tilstand utvikle seg. Fordi cellene ikke får tatt opp sukkeret i blodet, mangler de næring og begynner å forbrenne fett. Som et avfallsprodukt til denne fettforbrenningen dannes ketoner (syrer), som hoper seg opp i blodet. Syreforgiftning (ketoacidose) oppstår. Man blir da svært dårlig, og i ytterste konsekvens kan man miste bevisstheten (coma diabeticum). Dette er en alvorlig tilstand, og den kan oppstå når sykdommen melder seg første gang, eller senere ved utilstrekkelig behandling. Sykehus skal oppsøkes raskest mulig for behandling. Små ekstra mengder insulin er det riktige mottiltak, før man kommer til sykehusbehandling. Behandlingen ved type 1-diabetes er å tilføre insulin. Fordi insulin brytes ned i mage og tarm, kan det ikke gis som tabletter. Insulin må derfor gis som injeksjon. Med den behandlingen kan man leve et tilnærmet helt normalt liv. Det er stor forskjell på hvordan barn og voksne takler sin situasjon med diabetes. På den ene siden har mange undersøkelser vist at med optimal behandling, er det mulig å leve et nesten normalt liv med diabetes, uten symptomer og komplikasjoner og uten vesentlige begrensninger. Barn og voksne med diabetes må imidlertid sette sine insulininjeksjoner og gjøre sine blodsukkermålinger regelmessig. Dette takles vidt forskjellig. Noen adopterer det som en normal ting i hverdagen. Andre gjør ikke det. Noen nærmest fornekter at de har sykdommen og at de har behov for behandling, noe som selvsagt får konsekvenser for deres velbefinnende, og som på lang sikt kan føre til alvorlige komplikasjoner. Insulintyper Insulinbehandlingen skal erstatte bukspyttkjertelens insulinproduksjon. En normal bukspyttkjertel produserer en liten mengde insulin gjennom hele døgnet og en større mengde etter måltidene for å håndtere sukkeret som inntas gjennom maten. For å etterligne dette brukes ofte en kombinasjon av ulike insulintyper. 8

9 Direktevirkende insulin, såkalte insulinanaloger, kan tas rett før måltidene. De begynner å virke allerede etter 0-15 minutter, og virkningen er sterkest etter 1-2 timer. Hurtigvirkende insulin virker etter ca. en halv time og virkningen er sterkest etter 2-4 timer. Disse to formene kalles også måltidsinsulin fordi det tas før måltidene. Middels langtidsvirkende insulin virker etter 1-2 timer, og virkningen er sterkest etter 2-8 timer. Langtidsvirkende insulin begynner også å virke etter 2-4 timer, men virkningen strekker seg til timer. Blandingsinsulin finnes som blandinger med ulike prosentvise andeler av direkte hurtigvirkende og middels langtidsvirkende insulin. Virkningsinntreden og varighet er som for de enkelte komponentene. Når noen av tidsangivelsene over har stor spredning, skyldes det at de påvirkes av flere faktorer, slik som injeksjonssted, temperatur og muskelaktivitet på injeksjonsstedet. Det er flere måter å gjennomføre insulinbehandlingen på. Noen tar bare middels langtidsvirkende eller langtidsvirkende insulin morgen og kveld. Andre bruker en kombinasjon med en liten mengde hurtigvirkende før måltider. Derfor setter noen barn insulin på skolen, voksne på jobben og ellers i andre situasjoner blant folk flest. Lagring av insulin Insulinprodusentene garanterer holdbarheten av insulin oppbevart i romtemperatur i en måned. Insulin skal oppbevares mørkt. En praktisk løsning på lagringsspørsmålet er å oppbevare det glasset man har i bruk, sammen med injeksjonsutstyr, mens den øvrige beholdningen oppbevares i kjøleskap. Insulin fraktes med blodstrømmen og bidrar til å transportere glukose inn i muskelcellene Injeksjonsutstyr Moderne injeksjonsutstyr til insulinbehandling er utviklet for å gjøre behandling enklest mulig å gjennomføre og mest mulig smertefri. Kanylene til 9

10 sprøyter og penner er svært tynne, og de fleste opplever smerten ved injeksjon som liten. Til injeksjon av insulin kan man bruke engangssprøyter eller insulinpenner. I engangssprøyter trekker man opp riktig insulinmengde fra et hetteglass. Insulinpennene har en beholder med insulin, og man stiller inn ønsket dose på pennen før man injiserer. Det finnes også katetre som kan legges under huden, hvor man setter insulinet gjennom en gummimembran på utsiden. Da slipper man med ett stikk hver dag når kateteret må skiftes. Noen har psykisk og/eller fysisk store problemer med å stikke seg selv eller bli stukket av andre. For disse kan en jetinjektor være en løsning. En jetinjektor setter insulin gjennom huden med høyt trykk uten kanyle. De fleste oppfatter dette som mindre smertefullt enn stikket fra selv de tynneste kanylene. Injeksjonsteknikk Insulin skal injiseres på den måten man kaller subkutant, dvs. i underhudsfettet rett under huden. Injeksjonene settes fortrinnsvis i en såkalt hudfold. Dette betyr at man løfter opp huden med to fingre og setter injeksjonen i folden som dannes. Dette gir minst mulig smerte og sikrer at injeksjonen finner sted i underhudsfettet. Ved nyoppdaget diabetes blir man opplært i injeksjonsteknikk på sykehuset, og når det gjelder barn med diabetes, får også foreldrene denne opplæringen. Selve innstikket gjøres mest smertefritt ved å stikke nålen raskt og bestemt inn og slik at den spisseste delen treffer huden først. Noen foretrekker imidlertid et langsommere innstikk, og det er viktig å finne sin egen teknikk på dette. Etter injeksjonen beholdes kanylen inne ca. 15 sekunder før den trekkes ut og hudfolden slippes. Dette er for å forhindre at insulin lekker ut. På figuren neste side er de brukbare injeksjonsstedene vist. Det anbefales å variere injeksjonssted innenfor de angitte områdene. Hvis man bare bruker et injeksjonssted, vil huden reagere på de gjentatte stikkene og danne såkalte fettputer. Dette er fortykkede hudpartier, hvor det kan bli vanskelig å stikke senere og hvor opptaket av insulin blir endret. Det kan bl.a. oppstå såkalte insulindepoter hvor insulin lagres og frigjøres på uønsket tidspunkt. Det er også viktig å forebygge infeksjoner ved å bytte kanyle ved hver injeksjon. Nye kanyler er dessuten skarpest og gjør derfor stikket minst smertefullt. Insulinpumpe Insulinpumpe er den optimale insulinbehandlingen. Med insulinpumpe kan man nærmest etterlikne bukspyttkjertelens funksjon. Pumpen kan program- 10

11 meres til å gi ulike insulinmengder til ulike tidspunkter på døgnet, og før måltidene gir man ekstra insulin etter behov. Bruk av bare hurtig- eller direktevirkende insulin gir små insulindepoter i kroppen, dvs. man har lite å gå på. Injeksjonssteder Den magre trøst 800 g magert svinekjøtt eller kylling 1 liten mango 3 rødløk 1 dl appelsinjuice 2 ss limesaft 1 dl olivenolje 1 ts revet appelsinskall 1 ss revet limeskall 2 cm frisk revet ingefær friske korianderblader På setet Bland juice, saft, olje, fruktskall og ingefær i en bolle. Skjær kjøttet i strimler og legg det oppi. La det trekke i kjøleskapet i minst to timer. Skrell mangoen og skjær den i biter. Rens løken og skjær den i båter. Tre så kjøtt, løk og mango på spydene og la dem grille i stekeovnen i 10 min. Husk å vende dem ofte under steking så det ikke blir kullbiter på spyd! Pynt med friske korianderblader og server med litt ris. Du trenger ikke saus marineringen gjør kjøttet møøøøørt! 11

12

13 Type 2-diabetes Årsaker og sykdomsutvikling Symptomer og diagnose Type 2-diabetes er en såkalt metabolsk sykdom. Det innebærer at noe er galt med energiomsetningen i kroppen. Man regner med at opp mot 3 % av befolkningen i Norge har type 2-diabetes, eller er i ferd med å utvikle det, og type 2 utgjør rundt 90 % av alle diabetestilfellene i landet. Forekomsten er raskt økende i Norge og i hele verden, også blant yngre. Årsaken til dette er befolkningens økende vekt og tendens til fedme. Selv om også arv og noen andre faktorer spiller en rolle ved type 2-diabetes, er overvekt den viktigste faktoren. Overvekt fører til at kroppens følsomhet for insulin blir redusert. Insulinet virker dårligere enn normalt, og blodsukkeret stiger. Fordi insulin også spiller en rolle i kroppens fettomsetning (lipider), kan man få økte lipider i blodet i tillegg. I tillegg til den reduserte følsomheten for insulin kan det også foreligge redusert insulinproduksjon. Hos noen dominerer insulinresistens, hos andre nedsatt insulinproduksjon. Type 2-diabetes forverres uten behandling, og det er viktig å være klar over at det foreligger komplikasjonsrisiko som ved type 1. Ofte er type 2-diabetes en del av det som kalles metabolsk syndrom, som er omtalt nedenfor. Type 2-diabetes skiller seg fra type 1 ved at sykdommen kommer langsomt snikende og vanligvis gir få eller ingen symptomer i begynnelsen. Resultatene av blodprøvene er heller ikke alltid så klare. Det er årsaken til at så mange har type 2-diabetes uvitende, udiagnostisert og ubehandlet, noe som innebærer økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Til tross for dette er det vanligvis en enkel diagnose, ofte ved hjelp av en glukoseintoleransetest. Metabolsk syndrom Til tross for forbedret behandling er hjerteinfarkt og hjerneslag hyppigste årsak til død i den vestlige verden. Årsaken kan være at det i den vestlige befolkningen finnes en stadig økende gruppe som utvikler et sett av flere risikofaktorer samtidig, som gjør at de har en stor risiko for aterosklerose. I tillegg til røyking er kombinasjoner av faktorene overvekt, høyt kolesterol, høyt blodsukker og høyt blodtrykk blant de viktigste. Dette kalles metabolsk syndrom. Med overvekt og en eller flere av de andre faktorene faller man inn under denne betegnelsen. 13

14 Forekomst av disse fire faktorene samtidig er blitt kalt den dødelige kvartett. En stor del av årsaken ligger i vår moderne levemåte. Den lette tilgangen på næringsmidler og det forholdsvis store inntaket, sammen med vårt manglende behov for bevegelse har ført mange inn i en bedagelig og tilsynelatende udramatisk, men likevel risikofylt tilværelse. Behandling Behandling av type 2-diabetes har flere strenger å spille på. Livsstilstiltak bør alltid ligge som en forankret basisbehandling. Likevel trenger de fleste medikamentell behandling i tillegg. Da har man ulike typer tabletter og insulin å spille på. Ved behandlingsstart er det viktig å definere behandlingsmålene. Disse er for type 2-diabetes: Behandlingsmål for symptomfrihet: Fastende blodsukker ca. 10 mmol/l, ellers under gjennom dagen, HbA1c under 9 %. enn140/90 mmhg og kolesterol mindre enn 5,5mmol/L. Ved funn på hjerte- og karsykdom skal det behandles med kolesterolsenker (statin). Antidiabetika Noen kan håndtere sin type 2-diabetes med livsstilstiltak, men de fleste trenger tillegg av medikamentell behandling. Da brukes vanligvis perorale medikamenter (tabletter) som nedsetter blodsukkeret ved type 2-diabetes. Det finnes flere typer såkalte antidiabetika som virker gjennom ulike mekanismer. Sulfonylurea øker insulinsekresjonen. Blant disse er glibenclamid (Daonil, Glibenclamid), glipizid (Apamid, Glipizid, Mindiab) og glimepirid (Amaryl). Rapaglinid (NovoNorm) øker insulinsekresjonen raskere enn sulfonylurea. Nateglinid (Starlix) øker tidlig insulinsekresjon. Behandlingsmål for å motvirke komplikasjoner: Fastende blodsukker 5-7 mmol/l, ellers under 10 gjennom dagen, HbA1c under 7 %. Fordi type 2-diabetes ofte er del av metabolsk syndrom, er det viktig også å kontrollere blodtrykk og kolesterolverdi. Blodtrykket bør være mindre Biguanider slik som metformin (Metformin, Glucophage) øker insulinfølsomheten. Alfaglukosidasehemmere som akarbose (Glucobay) reduserer tarmabsorpsjonen av karbohydrater. Tiazolidindioner som rosiglitazon (Avandia) og pioglitazon (Actos) øker insulinfølsomheten. 14

15 Insulin Insulin kan også være et alternativ ved type 2- diabetes. For det første har livsstilstiltak og tablettbehandlingen sine begrensninger. Hvis blodsukkeret er veldig høyt, kan man ikke bare ubegrenset øke dosene for å få økt blodsukkerreduksjon. Bivirkninger er også en begrensning for dette. For det andre må man ta i betraktning at type 2- diabetes individuelt befinner seg et sted mellom redusert insulinfølsomhet og insulinmangel. Hos mange er det noe av begge deler. Hvis insulinmangel er det dominerende trekk, er tilførsel av insulin et naturlig valg. Hos noen med type 2-diabetes kan også en kombinasjon av tablettbehandling og insulin være et riktig valg. Moderat fysisk aktivitet har samme gunstige virkninger. Den vil bidra positivt til vektreduksjonen, men også ha stor egenverdi. En helt moderat grad av fysisk aktivitet, slik som å gå i 30 minutter 4 ganger i uken er tilstrekkelig, men helst bør det være en daglig aktivitet. Aktiviteten kan til og med gjennomføres i blokker som for eksempel minutter. Det kan også være godt å vite at den største virkningen av fysisk aktivitet får man ved overgang fra en helt inaktiv livsførsel til noe aktivitet. Ved daglig turgåing og litt svetting 2-3 ganger i uken blir virkningen enda bedre. God fysisk form gir redusert totaldødelighet og redusert risiko for hjerte-/karsykdommer. Også hos overvektige. Fysisk aktivitet kan bidra til å redusere total-kolesterol og LDL-kolesterol, øke det gunstige HDL-kolesterolet, redusere blodtrykket og redusere blodsukkeret. Helsegevinster av livsstilstiltak Livsstilsendring med økt fysisk aktivitet og vektreduksjon ved overvekt reduserer risikofaktorene for hjerte- og karsykdom dramatisk og dødeligheten signifikant. En moderat vektreduksjon kan gi store helsegevinster. Ved å gå ned 4-5 kg kan man redusere totalkolesterol, blodsukker og blodtrykk samtidig. Ingen legemidler kan gjøre det samme. I tillegg til å bidra til vektreduksjon har fysisk aktivitet andre gunstige virkninger. En helt fersk undersøkelse viser at fysisk aktivitet reduserer nivået av CRP (C- Reaktivt Protein), som er en markør for betennelsesprosesser i kroppen. CRP kan sammenliknes med den bedre kjente senkningsreaksjonen. Lavere CRPverdi betyr mindre grad av betennelse. Med den økte betydningen som tilskrives betennelsesreaksjonen i åreveggen og plakket, er dette kanskje en forklaring på den gunstige virkningen av fysisk aktivitet. 15

16 Fysisk aktivitet vil dessuten føre til mindre kolesterolpartikler med mindre tendens til å gå inn i åreveggen. divideres på høyde i meter i 2. potens. Normal BMI er 19-25, betegnes som overvekt og over 30 regnes som fedme. Vektbalanse Kroppen inntar og forbruker energi. Energi måles i kalorier (kcal). Overvekt oppstår når inntaket er større enn forbruket, det vil si når vi spiser mer enn vi forbrenner. Det er viktig å akseptere dette og ikke bruke tiden på bortforklaringer. Grunnforbrenningen er den energimengden kroppen bruker for å holde livsfunksjonene i gang. Denne er på ca kcal når vi holder oss helt i ro, og variasjonene er ikke mer enn +/ %, dvs kcal pr. døgn. Det er altså liten grunn til å skylde på dette som årsak til overvekt. Økt aktivitet vil derimot gi betydelig økt forbrenning, og bare vanlig daglig aktivitet gjør at den øker til ca Vårt fysiske aktivitetsnivå er bestemmende for forbrenningen. Fysisk aktivitet krever energi, og kroppen henter denne fra sine fett- og glykogendepoter. Her har vi store muligheter til å påvirke vektbalansen. I gamle høyde- og vekttabeller er grensene for overvekt ofte for høye. BMI eller Body Mass Index brukes mye i dag. Regnestykket er enkelt. Vekt i kilo Eksempel: Vekt 66 kg : høyde 1,74m2 66:(1,74x1,74) = 22. Eller: Vekt 75 : høyde 1,74 m2 75: (1,74x1,74) = 25. Har kroppen din eple- eller pæreform? Det er overvekt av «epletypen», dvs. bukfett, som er farlig. Litt kvinnelig fett på bak og lår synes ikke å ha noen vesentlig helsemessige konsekvenser. Bukfettet har den uheldige egenskapen at det lett mobiliseres og øker nivået av fett i blodet. Livmål (målt ved navlenivå) dividert på hoftemål (målt ved hoftekamnivå) forteller om man har eple- eller pæreform. Forholdet liv: hofte skal være mindre enn 0,8 hos kvinner og 0,9 hos menn. Råd om kosthold som kan redusere vekten din Kroppen har bestemte behov for næringsstoffer. Karbohydrater trengs som energi som kan mobiliseres raskt. Karbohydrater omdannes og lagres i kroppen (i muskler og lever) som glykogen, som raskt kan spaltes til glukose og benyttes som «hurtigenergi». Glukose finnes også i blodet og kalles da blodsukker. For lavt blodsukker fører til slapphet og tretthet,mens for høyt blodsukker er en 16

17 del av sykdomsbildet ved diabetes. Ved fysisk aktivitet på høyt nivå forbrennes glukose så lenge det er tilgjengelig. Fett er en annen nødvendig fødemiddelklasse. Fett (kolesterol) finnes i cellemembranen i alle kroppens celler. Tidligere trodde man som nevnt at kolesterolet burde ligge innenfor en nedre og en øvre grense. I dag mener man at jo lavere, jo bedre, dvs. at selv et lavt kolesterolnivå (ned til 2 mmol/l) er tilstrekkelig til å fylle sin funksjon. Den tredje klassen av næringsmidler er protein. Protein trengs til muskeloppbygning og til kroppens produksjon av hormoner og andre stoffer som inngår i stoffskifteprosesser, vevsreaksjoner, immunforsvar mm. Proteiner er sammensatt av flere aminosyrer. Noen av disse er helt nødvendige for å overleve og kalles derfor essensielle aminosyrer. I tillegg til de tre næringsemnene karbohydrater, fett og protein trenger vi også vitaminer og mineraler som har en rekke funksjoner. Både mangel og overskudd kan være skadelig. Når vi vet at selv et normalt eller til og med overskytende kosthold kan føre til utilstrekkelig tilførsel av næringsmidler, er det lett å forstå at kalorirestriksjon kan forsterke dette. Ved tiltak som tar sikte på vektreduksjon, er det derfor spesielt viktig å sørge for tilførsel av livsnødvendige stoffer og balanse mellom næringsmidlene. Riktig kost for diabetikere er såkalt ideell normalkost. Denne inneholder lite mettet fett, som finnes i dyrefett, og lite sukker. Grunnen til å kutte ned på dyrefettet, som vi finner i kjøtt, melk, smør og fete meieriprodukter, er at det er dette som øker blodets innhold av fettstoffer. Fett fra fisk og planter bør erstatte dyrefettet, da dette inneholder mer av det gode kolesterolet. Soyaolje kan med fordel erstattes av olivenolje. Når det gjelder karbohydrater, bør disse komme fra stivelsesholdige matvarer med høyt innhold av kostfiber, fremfor fra sukker. Stivelsesholdige matvarer er kornprodukter, pasta, ris, grønnsaker, frukt og bær. Diabetikere står overfor et lite dilemma med hensyn til frukt. Frukt og grønnsaker anses som gunstig i forhold til et godt kosthold for å forebygge hjerte- /karsykdommer. Samtidig er det slik at spiser man for mye frukt, øker blodsukkeret. Så frukt bør spises i mengder innenfor rimelighetens grenser, og man bør lære å kjenne sin reaksjon på frukt. Vår kunnskap om matvaregruppene kan sammenfattes til noen viktige råd: Sørg for riktig sammensetning av energikildene, dvs. minst 50 % karbohydrater, ca. 30 % fett og 20 % protein! Begrens inntaket av sukker til maksimalt 10 % av det totale energiinntaket. Blant tiltak som bidrar til å redusere sukkerinntaket er restriksjon i forhold til kaker, brus, sjokolade, is og desserter. Hvis du vil ta et ytterligere skritt, kan du erstatte sukker med kunstige 17

18 søtningsmidler. Reduser fettmengden og spesielt mettet fett ved å fjerne synlig fett på matvarer. Skjær av fettstripen på kotelettene etc. Vær bevisst fettinnholdet som er angitt i varedeklarasjonen på matvarer, slik som på kjøttvarer, pølser, oster etc. Bruk myk margarin eller olje i matlagingen. Middelhavsdiett Kostholdet anses å være årsaken til lavere gjennomsnittlige kolesterolverdier og lavere forekomst av hjerte-/karsykdommer i Middelhavsland enn i de nordiske land. En Middelhavsdiett er en gunstig diett ved diabetes. Den er karakterisert av: Rikelig med planteprodukter som er friske, lokalt dyrket og lite bearbeidet (frukt, grønnsaker, brød, pasta og andre kornprodukter, bønner, nøtter og frø) Meieriprodukter (hovedsaklig ost og yoghurt) inntas daglig i bare små til moderate mengder Fisk og fjærkre inntas i små til moderate mengder Ingen til fire egg i uken Bare små mengder rødt kjøtt Vin i små til moderate mengder, vanligvis til måltidene Olivenolje, rik på enumettete fettsyrer, brukes som den hovedsaklige fettkilde i matlagingen. Fisk og lyst kjøtt erstatter i stor utstrekning rødt kjøtt. Moderate mengder vin drikkes til måltidene. DASH-diett DASH-dietten er utviklet av amerikanske forskere ved The National Heart, Lung and Blood Institute, og målet med den er primært å senke blodtrykket gjennom kostholdet. (DASH står for Dietary Approches to Stop Hypertension.) Gjennom studier er dette blitt bekreftet, men samtidig er den en diett som er bra for alle voksne som ønsker et sunt kosthold. DASH-dietten har mange likhetspunkter med Middelhavsdiett, men innholder i tillegg en begrensning av saltinntaket, som er spesielt viktig ift. blodtrykket. DASH-dietten har et lavt innhold av totalt fett, kolesterol, mettet fett, rødt kjøtt, fete meieriprodukter, søtsaker og salt. Den har et høyt innhold av fiber, kornprodukter, pasta, bønner, nøtter, kalium, kalsium og magnesium, frukt og grønnsaker. Kunstige søtningsmidler og lettprodukter Når et produkt betegnes som sukkerfritt, betyr ikke det nødvendigvis at det er uten sukker. Vanligvis innebærer det at det ikke er tilsatt ekstra sukker. Ofte inneholder slike produkter sorbitol som omdannes til sukker når det brytes ned. 18

19 Dersom man ytterligere vil begrense sukkermengden av hensyn til blodsukkeret og vekta, er kunstige søtningsmidler et godt alternativ. Det finnes fire typer på markedet; cyclamat, sakkarin, aspartam og acesulfam-k. De inneholder i praktisk bruk ikke energi, påvirker ikke blodsukkeret og er ikke helseskadelige. I produkter merket lett er sukkeret enten redusert ift. det opprinnelige eller erstattet med kunstig søtningsmiddel. Denne merkingen sier ikke alltid noe om det totale sukkerinnholdet, bare at det er redusert. Det samme forholdet gjelder for fett. For å danne seg et riktig bilde må man altså lese og forstå varedeklarasjonen eller forhøre seg med ernæringsfysiolog. Fysisk aktivitet Råd og pålegg om å øke sin fysiske aktivitet kan virke skremmende og uoppnåelig for mange. Ofte skyldes det at man er utrent og kanskje overvektig, og ser for seg et fremtidig liv bestående av jogging eller annen hard trening. Det er viktig å vite at slik er det definitivt ikke. Det er tilstrekkelig med en helt moderat grad av fysisk aktivitet i 30 minutter, minst 4 ganger ukentlig, men helst daglig, og aktiviteten kan til og med gjennomføres i blokker som for eksempel minutter. Nordboerens italienske sitringer Så enkelt: 300g. reker 1 dl olivenolje 2 fedd hvitløk Litt frisk rød chilli Frisk persille Minimum 15 cherrytomater ca. 300g. pasta Kok pastaen slik det står på pakken. Varm oljen i pannen, fres hvitløken, tilsett reker, chilli, persille og tomater. Bland godt! Serveres gjerne med en lett italiensk rødvin. 19

20 Den eneste veien til vektreduksjon er å innta mindre energi enn man forbrenner, dvs. å spise mindre enn kroppen forbruker. Det er ingen vei utenom dette, men det foreligger alternative løsninger. Man kan spise svært lite, man kan øke aktiviteten og dermed forbrenningen mye, eller man kan gjøre noe av begge deler. Det siste er den beste og sikreste løsningen. De fleste overvektige spiser for mye; derfor er kalorirestriksjon effektivt, riktig og viktig. For alle overvektige vil kalorirestriksjon være et effektivt og nyttig inngrep i den bestående situasjon. Det vil uten unntak bidra til redusert vekt forutsatt at andre faktorer forblir uforandret. Hvorfor samtidig kalorirestriksjon og fysisk aktivitet? Økt fysisk aktivitet bidrar til vektreduksjon på minst tre forskjellige måter. For det første vil fysisk aktivitet øke forbrenningen av kalorier når den utføres. For det andre pågår en viss merforbrenning en stund etter at aktiviteten er avsluttet. For det tredje motvirker fysisk aktivitet redusert grunnforbrenning, som er en negativ faktor som ofte inntreffer ved kalorirestriksjon. Trolig er det slik at kroppen på en måte tilpasser seg det reduserte energiinntaket og reduserer forbrenningen til et slags «sparebluss». Dette er naturligvis ikke gunstig, når målet er vektreduksjon, men kan altså motvirkes ved fysisk aktivitet. Med minst tre gunstige effekter er det lett å forstå betydningen av fysisk aktivitet ved vektreduksjon. Fysisk aktivitet gir vektreduksjon. Og det er ikke nødvendig å slite for å oppnå dette. Et beskjedent tillegg til den vanlige, daglige aktivitet gir en god ekstragevinst til kalorirestriksjon. Tabellen nedenfor viser forbrenning og vektreduksjon for den tiden aktiviteten foregår. I tillegg kommer en ekstragevinst i form av økt forbrenning etter avsluttet aktivitet og fordi man motvirker redusert grunnforbrenning. Forbruk (Kcal) Vekttap Vekttap Aktivitet pr. 30 min. kg/mnd. kg/år Gå tur 180 0,8 10 Golf 180 0,8 10 Aerobic 200 0,9 11 Rolig skitur 200 0,9 11 Helsestudio 240 1,0 12 Rolig jogging 270 1,2 14 Svømming 330 1,4 17 Tabell. Omtrentlig kaloriforbruk og vekttap forbundet med ulike aktivitetsformer hos en person som veier ca. 70 kg. Man kan legge til eller trekke fra ca. 50 Kcal for hver 10. kg høyere eller lavere kroppsvekt, dvs. tyngre personer forbrenner mer, lettere personer forbrenner mindre. De beregnete vekttapene pr. mnd. og år forutsetter daglig aktivitet av 30 minutters varighet. 20

21

22

23 Komplikasjoner ved diabetes Diabetesbehandling har to hovedmålsettinger: Å forhindre symptomer og forebygge komplikasjoner. Jo høyere blodsukker og HbA1c, jo større risiko er det for komplikasjoner og senskader. Hyperglykemi (høyt blodsukker) med å utvikle syreforgiftning (diabetisk koma, ketoacidose). Dette oppstår som følge av insulinmangel og svært høyt blodsukker. Kroppen greier ikke å nyttiggjøre seg tilgjengelig glukose og setter i gang ukontrollert nedbryting av fett. Denne tilstanden krever øyeblikkelig behandling på sykehus. Mange forhold kan føre til at blodsukkeret kan bli høyt. Noen ganger har forhold ved behandlingen gått galt, eller insulinbehovet er blitt større og høyt blodsukker oppstår. Spesielt akutte sykdommer med feber gjør insulinbehovet større. Det er derfor viktig å kjenne symptomene på dette og måle blodsukker hyppig hvis man er i tvil. Ved høyt blodsukker (hyperglykemi) er symptomene: Tørste Hyppig vannlating Raskt åndedrett Magesmerter Kvalme/brekninger Bevissthetsforstyrrelser inntil bevisstløshet Ved type 1-diabetes og høyt blodsukker og sukker i urinen bør det også undersøkes om det er ketoner i urinen. Dette er et faresignal om at man er i ferd Hypoglykemi (lavt blodsukker, føling) Blodsukkerverdier under 4 mmol/l defineres som lavt blodsukker. Dette forekommer nesten aldri hos personer som ikke har diabetes, men er ganske vanlig hos diabetikere. Lavt blodsukker kan oppstå fordi man har tatt for mye tabletter eller insulin i forhold til matinntak og aktivitet. Man kan for eksempel spise for lite eller for sent etter å ha satt insulindosen, og blodsukkeret faller. Føling kan også skyldes fysisk aktivitet som forbrenner sukker og dermed reduserer insulinbehovet. Hvis ikke insulindosen da reduseres, kan blodsukkeret falle til lave verdier. Det kan altså noen ganger være vanskelig å beregne dette, men i prinsippet skyldes føling i de fleste tilfellene for mye insulin eller for lite mat. 23

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann

Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann Nasjonale faglige retningslinjer Reduksjon av HbA1c reduserer risiko

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron

Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron Diabetessykepleierens rolle Hormontesting Opplæring i veksthormonbeh. og inj. Diabetiske fotsår. Hovedoppgaven:opplæring

Detaljer

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene

Detaljer

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008 Blodukkermåling Mona Torsteinsen Diabetessykepleier Diabetesforum 2008 Hva er blodsukker? Betegnelse for mengde glukose i blodet Hos ikke-diabetikere ligger blodsukker mellom 3 og 7 Blodsukkerverdier Her

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Klinisk ernæring 06 Diabetes

Klinisk ernæring 06 Diabetes Definisjoner/kategorier Diabetes Diabetes type I (T1DM): Insulinmangel insulinavhengig Diabetes type II(T2DM): relativ insulinmangel aldersdiabetes Insulinets virkemåte og effekter Insulinets rolle Skilles

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Insulinpumpe og karbohydratvurdering Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Diabetes poliklinikk Registrert i Noklusdiabetes 930 pasienter

Detaljer

Til deg som skal begynne med Trulicity

Til deg som skal begynne med Trulicity Til deg som skal begynne med Trulicity Denne brosjyren er laget for voksne personer med type 2-diabetes som har fått foreskrevet Trulicity som en del av deres behandling. Start her Trulicity kommer i en

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 Hvorfor måle blodsukker? Nyttig verktøy Bestemme type behandling/vurdere effekt Trygghet for pasientene Forebygge komplikasjoner Behandlingsmål: - HbA1c

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre.

Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre. Hege Kløften Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre. -> ingen nøkkel -> ikke noe sukker slipper inn-> sukkeret

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Definisjon Klassifikasjon - diabetes type 1 - diabetes type 2 Utredning/diagnostikk

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1 Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS Kursdag 1 Innhold i kurset 5 kursdager: Karbohydrater og påvirkning på blodsukkeret Fett i sammenheng

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Refusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes

Refusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes Refusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes 1 Oppsummering Formål: Å vurdere insulin glulisine (Apidra) for pliktmessig refusjon etter forskrift av 18. april 1997 nr. 330 om

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

Diabetesundervisning for ansatte i sykehuset og kommunehelsetjenesten 2014. Diabetespoliklinikken.

Diabetesundervisning for ansatte i sykehuset og kommunehelsetjenesten 2014. Diabetespoliklinikken. Diabetesundervisning for ansatte i sykehuset og kommunehelsetjenesten 2014. Diabetespoliklinikken. Definisjon Diabetes Mellitus. Dia - Renne Betes gjennom. Mellitus - Søtt som honning. Pasientrettighetsloven

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Lav-karbokost og diabetes;

Lav-karbokost og diabetes; Lav-karbokost og diabetes; Hva vet vi og hva trenger vi å vite mer om? Diabeteskonferansen 15.oktober 2011 Anne-Marie Aas PhD/ Klinisk ernæringsfysiolog Oslo Universitetssykehus, Aker Ernæringsfaglig medarbeider,

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert forsiden

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

Veiledning til deg som skal begynne med. Slik kommer du godt i gang med behandlingen

Veiledning til deg som skal begynne med. Slik kommer du godt i gang med behandlingen Veiledning til deg som skal begynne med Lyxumia Slik kommer du godt i gang med behandlingen Om diabetes type 2 Introduksjon 02 Om diabetes type 2.. 03 Behandling med Lyxumia. 04 Slik bruker du pennen...

Detaljer

Frisk tarm med steinalderkost

Frisk tarm med steinalderkost Kostreform Forbrukerne, og ikke matprodusentene, skal bestemme hva vi skal spise Mat blir produsert med færrest mulige tilsetningsstoffer Oppdrettsnæringen skal bruke fôr som gir dyrene optimal helse og

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Blodsukkersenkende legemidler Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Hvorfor skal apotekansatte kunne noe om legemidler? Hvordan overføre kunnskap til Hvordan finne ut om kunden opplever

Detaljer

Diabetes type 2. Diabeteslinjen: 815 21 948 / Sentralbord: 23 05 18 00. post@diabetes.no / www.diabetes.no 2012 Side 1

Diabetes type 2. Diabeteslinjen: 815 21 948 / Sentralbord: 23 05 18 00. post@diabetes.no / www.diabetes.no 2012 Side 1 Diabetes type 2 Om diabetes Diabetes mellitus er vår vanligste stoffskiftesykdom. Diabetes type 2 er en kronisk sykdom hvor sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt. Dette skyldes at insulinet virker

Detaljer

Skole/barnehage. Hilsen oss på store barn.

Skole/barnehage. Hilsen oss på store barn. Skole/barnehage Nær halvparten av foreldrene til barn med diabetes mener skolen er lite forberedt på å ta imot barn med diabetes, og like mange er misfornøyd med måten barna deres blir ivaretatt av skolen

Detaljer

Praktisk insulinbehandling

Praktisk insulinbehandling Praktisk insulinbehandling Stavanger 30.oktober 2012 Diabetessykepleier Ragnhild Østbø Diabetessykepleier Veronica Lea Innledning Diabetes, type 1 og type 2 Insulinets funksjon Ulike insuliner og virkemåter

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2 Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2 Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremed. Livsstilskurs i Spania www.drhexeberg.no Solstrand Hotel mai 2014 Hvordan vil blodsukkeret

Detaljer

Vekt og overvekt. Vekten øker. Overvekt. Menn: 9,1 kg økning i gj.snittsvekten (fra 76.9-86 kg)

Vekt og overvekt. Vekten øker. Overvekt. Menn: 9,1 kg økning i gj.snittsvekten (fra 76.9-86 kg) Vekt og overvekt Av Overvekt 1. Overvekt; forekomst og utbredelse 6. Spørsmål/ Oppsummering 2. Årsaker til overvekt 3. Hvordan måle overvekt? 4. Helsemessige konsekvenser 5. Varig vekttap og realistiske

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter)

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) Mat, drikke og egentrening g Treningssamling Flatås Fotball 8-9. januar 2011 Olav Bolland 1 Hvorfor spise? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) 2 Energi

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Kosthold ved diabetes

Kosthold ved diabetes Kosthold ved diabetes Lokalsjukehuskonferanse i rehabilitering 2010 Ernæringsfysiolog Hanne Rosendahl Gjessing Voss sjukehus/haukeland Universitetssykehus Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes

Detaljer

Injeksjonsteknikk. Regional diabetessykepleier Beryll Kristensen. Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24. oktober 2006

Injeksjonsteknikk. Regional diabetessykepleier Beryll Kristensen. Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24. oktober 2006 Injeksjonsteknikk Regional diabetessykepleier Beryll Kristensen Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24. oktober 2006 Avstand hud - muskel Mage/Lår Armer/Baken 9 mm 15 mm 14 mm 7 mm 23 mm 14 mm 28 mm 36

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Type 2-diabetes... 3

Innholdsfortegnelse. Type 2-diabetes... 3 En informasjonsbrosjyre fra Ditt Apotek Diabetes Innholdsfortegnelse Om diabetes... 3 Type 1-diabetes... 3 Type 2-diabetes... 3 Risikotest/ diabetestest... 4 BLODSUKKERREGULERING OG EGENMÅLING... 5 Normal

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010

Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010 Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010 HÅVAMÅL er du halt, kann du ride, handlaus gjæte, er du dauv, kann du duga i strid. blind er betre enn brend å vera; daud mun ein lite duga. DIABETES

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

HÅVAMÅL. Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009

HÅVAMÅL. Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009 Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009 HÅVAMÅL er du halt, kann du ride, handlaus gjæte, er du dauv, kann du duga i strid. blind er betre enn brend å vera; daud mun ein lite duga. DIABETES

Detaljer

NYOPPDAGET DIABETES SJEKKLISTE FOR INFORMASJON TIL BARN OG PÅRØRENDE

NYOPPDAGET DIABETES SJEKKLISTE FOR INFORMASJON TIL BARN OG PÅRØRENDE NYOPPDAGET DIABETES SJEKKLISTE FOR INFORMASJON TIL BARN OG PÅRØRENDE Navn (id-lapp) ANSVARSTEAM Dato for innleggelse: PAL: PAS (2-3 stk): AVTALTE TIMER HOS TVERRFAGLIGE GRUPPER SOSIONOM: KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG

Detaljer

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskap og glukosemetabolisme Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskapet er diabetogent! Alle har: Større svingninger i glukoseverdier Større svingninger i insulinnivåer 1,4 % av de fødende i Norge i 2002

Detaljer

Fysisk aktivitet ved diabetes type 1

Fysisk aktivitet ved diabetes type 1 Fysisk aktivitet ved diabetes type 1 insulinbehandling med pumpe eller penn Spesialistlege Torun Torbjörnsdotter, Astrid Lindgrens barnesykehus Karolinska universitetssykehus i Solna og Huddinge Det er

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN

14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN Forebygging og behandling av diabetesfoten www.nifs-saar.no Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus Videreutdanning i Sår, Drammen www.hibu.no FØTTENE TIL DIABETIKERNE Forsømmes

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Actraphane 30 40 IE/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass Insulin human (rdna)

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Actraphane 30 40 IE/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass Insulin human (rdna) PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Actraphane 30 40 IE/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass Insulin human (rdna) Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke insulinet

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

Diabetes og seinkomplikasjonar

Diabetes og seinkomplikasjonar Diabetes og seinkomplikasjonar Normund Svoen Fastlege Kva er diabetes seinkomplikasjonar? Diabetes mellitus er ein tilstand med auka risiko for seinkomplikasjonar. Risikoen aukar betydelig dersom behandlinga

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Fysisk aktivitet og diabetes

Fysisk aktivitet og diabetes Fysisk aktivitet og diabetes Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Fysisk aktivitet og diabetes Hva er hva? noen begrep og definisjoner Fysisk aktivitet en livslang medisin

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Actrapid 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i hetteglass insulin human

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Actrapid 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i hetteglass insulin human Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Actrapid 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i hetteglass insulin human Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker SQUEEZY Athletic Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Med Squeezy Athletic kan du redusere kroppens fettmengde og

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden

Detaljer

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk

Detaljer

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om diabetes retinopati Diabetes og syn Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Normalt syn: Vakre høstfarger, sett med friske øyne. Frisk netthinne:

Detaljer