Forfall meldes snarest til servicekontoret på tlf eller

Transkript

1 Unjárgga gielda Nesseby kommune Møteinnkalling Utvalg: Gielddastivra/Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Nesseby rådhus Dato: Tid: 10:00 - Merk tiden! Forfall meldes snarest til servicekontoret på tlf eller sentralbord@nesseby.kommune.no. Det vil bli spørretime der publikum har anledning til å stille spørsmål til ordfører. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Knut Inge Store Leder A Hanne Iversen Noste Medlem A Jan Hansen Medlem A Ina Kristine Store Medlem A Inga Pettersen Lindi Medlem A Jørn Stefan Opdahl Medlem A Kaisa B. Store Medlem A Bjarne Store-Jakobsen Medlem SFP Anja K. Pedersen Noste Medlem SFP Liv Solfrid Mathisen Medlem SFP Marit Kjerstad Medlem TVP/H Kjell-Harald Erichsen Medlem TVP/H Iver Per Smuk Medlem TVP/H Ole Petter Skoglund Medlem SV Oddvar Betten Nestleder SV Magnhild I. Mathisen Varamedlem A Olaf B. Johnsen Varamedlem A Nina Ingeborg Margit Varamedlem A Hege Roska Wikstad Varamedlem A Jim Njuolla Varamedlem A Per Inge Olsen Varamedlem A Tommy Andersen Varamedlem A Vanja Trane Trosten Varamedlem A Astrid Siri Varamedlem A Paul Varsi Varamedlem A Gunn-Britt Retter Varamedlem SFP Simen Ellingsen Varamedlem SFP 1

2 Marjavara Stein Østmo Varamedlem SFP Lone Johanne Nilssen Varamedlem SFP Ravdna Marja N. Gaup Varamedlem SFP Linn Jeanne Muotka Varamedlem SFP Heidi Elisabeth Varamedlem TVP/H Jernsletten Mari-Ann Nilssen Varamedlem TVP/H Rolf Matti Reisænen Varamedlem TVP/H Jørn-Ottar Olsen Varamedlem TVP/H Laila Strandbakke Smuk Varamedlem TVP/H Terje Arild Wiltmann Varamedlem TVP/H Kero Sissel Røstgaard Varamedlem SV Kirsti Bergstø Varamedlem SV Leif Eberg Hansen Varamedlem SV May-Bente Røstgaard Varamedlem SV Bent Johansen Varamedlem SV Varangerbotn, 12. oktober 2017 Knut Inge Store ordfører 2

3 Saksnr Innhold PS 31/17 Godkjenning av innkalling og saksliste PS 32/17 Valg av to til å underskrive møteprotokollen PS 33/17 Referater RS 10/17 Tjenestetilbud til kommunene i Finnmark RS 11/17 Dokument Ekspertutvalget regionreformen - innspill oppgaver sendt fra Finnmark fylkeskommune RS 12/17 17/73 Informasjon om ikrafttredelse av endringer i ekteskapsloven fra 1. januar 2018 Kommunale vigsler RS 13/17 Avvikling av kommunale heimevernsnemder RS 14/17 Varanger Kraft - Estimat for resultat 2017 RS 15/17 Protokoll fra representantskapsmøte RS 16/17 Vedrørende bosetting av flyktninger i 2018 RS 17/17 Vedtak og protokoll fra møte i Kontrollutvalget Nesseby kommune 13. september PS 34/17 Else Fagerli - Søknad om utvidelse av tomt/kjøp av tomt i Nyborg PS 35/17 Øystein Nilsen-søknad om overtakelse av eiendom gnr. 12, bnr. 88 PS 36/17 Salg av rødbygget i Karlebotn PS 37/17 Innkjøp og montering av renseanlegg til Bergeby Vannverk PS 38/17 Nesseby Smolt - søknad om dispensasjon fra reguleringsplan PS 39/17 Høring-nye regler for næringshytter i utmark PS 40/17 Søknad om tilskudd til kjøp av salgsbil - Berit Mienna PS 41/17 Kystsoneplan for Varanger - oppnevning av representanter til styringsgruppe PS 42/17 Suppleringsvalg til Indre Finnmark tingrett for perioden PS 43/17 Overordnet analyse og plan for selskapskontroll PS 44/17 Endring av livsfasetiltak 80/100 ordning PS 45/17 Iverksetting av kommunale vigsler i Nesseby PS 46/17 kommune Betalingssatser i Hjelpetjenesten - transport av brukere 2018 PS 47/17 Betalingssatser - Hjemmetjenesten 2018 PS 48/17 Betalingssatser for langtidsopphold/institusjon 2018 PS 49/17 Foreldrebetaling i SFO 2018 PS 50/17 Foreldrebetaling i barnehagen 2018 PS 51/17 Gebyrregulativ

4 PS 31/17 Godkjenning av innkalling og saksliste PS 32/17 Valg av to til å underskrive møteprotokollen PS 33/17 Referater 4

5 Kommunene i Finnmark FINNMARK POLITIDISTRIKT Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Kirkenes, TJENESTETILBUD TIL KOMMUNENE I NY STRUKTUR Den 13. januar 2017 besluttet politidirektøren den lokale organiseringen av politiet. Den støttet min tilrådning for Finnmark, som var basert på innspill og dialog med kommunene i fjor høst. Som del av et nærmere og mer forpliktende samarbeid mellom politi og lokalsamfunn skal politiets tjenestetilbud presenteres skriftlig. Tjenestetilbudet skisserer hva innbyggerne skal kunne forvente av politidistriktet og det lokale politiet. Finnmark politidistrikt har planlagt å iverksette siste del av selve omorganiseringen 1. februar Med ny organisering på plass vil arbeidet med å endre og utvikle tjenestene og måten vi jobber på fortsette i årene framover. Tjenestetilbudet som skisseres vil komme på plass gradvis. Ledere for de nye geografiske enhetene vil være på plass innen oppstart. Sammen med politikontaktene vil de ta kontakt med kommunen for å følge opp og sikre et fortsatt godt og forpliktende samarbeid. Tjenestetilbudet er basert på de overordnede føringene for politireformen og polititjenesten generelt. Tjenestesteder og tjenesteenheter Finnmark politidistrikt vil bestå av fire tjenesteenheter, hvorav to politistasjonsdistrikt (Hammerfest og Varanger) og to lensmannsdistrikt (Alta og Porsanger) med i alt 17 tjenestesteder, hvorav fem politistasjoner og 12 lensmannskontor. Ett kontor avvikles, Nesseby lensmannskontor. Det er et overordnet krav at 95% av innbyggerne skal ha maksimalt 45 minutter å kjøre fra egen bolig til nærmeste tjenestested. For Finnmark politidistrikt har 97% av innbyggerne maksimum 45 minutter til nærmeste lensmannskontor/politistasjon, også etter avvikling av Nesseby. FINNMARK POLITIDISTRIKT Post: 9917 Kirkenes Tlf.: Org. nr.: E-post: post.finnmark@politiet.no Faks:

6 Kartet viser lensmanns- og politistasjonsdistriktene og tjenestestedene i Finnmark: Tjenesteenhetene ledes av en lensmann eller politistasjonssjef. Lederen for Alta lensmannsdistrikt vil også være geografisk driftsenhetsleder. Side 2/7 6

7 Tabellen viser tjenesteenheter og tjenestesteder i ny organisering i Finnmark: Tjenesteenhet Administrasjonssted Tjenestesteder Kommuner Alta Alta lensmannsdistrikt Hammerfest politistasjonsdistrikt Porsanger lensmannsdistrikt Varanger politistasjonsdistrikt Hammerfest Lakselv Kirkenes Alta lensmannskontor Kautokeino lensmannskontor Loppa lensmannskontor Hammerfest politistasjon Hasvik lensmannskontor Måsøy lensmannskontor Nordkapp lensmannskontor Porsanger lensmannskontor Karasjok lensmannskontor Lebesby lensmannskontor Gamvik lensmannskontor Kirkenes politistasjon Tana lensmannskontor Vadsø politistasjon Vardø politistasjon Båtsfjord politistasjon Berlevåg lensmannskontor Tabell 1: Oversikt over tjenesteenheter og tjenestesteder i ny struktur Tjenestetilbudet Alta Kautokeino Loppa Hammerfest Kvalsund Hasvik Måsøy Nordkapp Porsanger Karasjok Lebesby Gamvik Sør-Varanger Nesseby Tana Vadsø Vardø Båtsfjord Berlevåg Publikum kan levere anmeldelser ved alle politiets tjenestesteder i Finnmark, i tillegg til at det kan sendes anmeldelser på nett. De vil likeså få støtte og bistand knyttet til søknader, sivil rettspleie og forvaltningsoppgaver, samt få veiledning om politiets tjenestetilbud. I den grad det ikke er fagpersoner på tjenestestedet (f.eks i forhold til sivil rettspleie og forvaltningsoppgaver) skal man få hjelpe til å komme i kontakt med rett person for å få den bistanden man har behov for. Det skal være hensiktsmessige vakt- og beredskapsordninger innenfor tjenesteenhetene, enten at et kontor alene eller i samarbeid med andre kontor ivaretar dette. Antallet politipatruljer vil være på samme nivå, eller flere enn det er i dag. Side 3/7 7

8 Åpningstider For tjenestesteder som har passutstedelse vil åpningstiden være minimum 4 timer fire dager i uken, hvorav en langdag til for eksempel kl På tjenestesteder som ikke har behandling av pass og ID-kort vil åpningstiden være minimum fire timer to dager i uken. Omfanget av åpningstidene er en service til befolkningen som må veies opp mot behov for annen polititjeneste, blant annet aktiv patruljering, forebygging, etterforskning og vakt og beredskap. Dette skal drøftes i politirådet, slik at lokale behov kan ivaretas på en god måte. Politiet vil tilrettelegge for elektroniske løsninger for å booke time for bestilling av pass og for eventuelle andre tjenester, slik at det blir enklere og mer forutsigbart i forhold til reise. Politiet vil kunne motta anmeldelser også utenom ordinær åpningstid. Dette gjøres ved å kontakte politiets fellesnummer for å avtale tid og sted. Forebyggende arbeid Forebyggende politiarbeid er politiets hovedstrategi og skal styrkes i fremtiden. Vi skal ha et enda tettere og forpliktende samarbeid med kommunene om det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Vi har opprettet en egen seksjon for forebyggende arbeid som blant annet vil ha egne fagpersoner knyttet til fag- og opplæring, radikalisering, næringsliv og mangfold. I tillegg vil det være andre funksjoner i de fellesenhetene i Finnmark som har ansvar for blant annet vold og overgrep mot barn. I hver enkelt tjenesteenhet vil det være egne personer knyttet til det forebyggende arbeidet. Disse vil ha nær kontakt med aktuelle eksterne samarbeidspartnere og vil være et bindeledd mot fellesenheten på forebygging. Disse vil også ha et særskilt ansvar for å følge opp SARAmetodikken, som er et verktøy for vurdering av risiko for partnervold. Forpliktende samarbeid Politi og kommuner skal sammen utarbeide forpliktende handlingsplaner for det forebyggende arbeidet. Disse planene bør revideres årlig og skal bidra til et mer målrettet og forpliktende samarbeid mellom kommune og politi. I dette arbeidet skal politi og kommune dele informasjon slik at vi sikrer en felles forståelse for kommunens utfordringer. Våre politikontakter vil ta kontakt med de enkelte kommunene etter sommerferien for utarbeidelse av slike handlingsplaner. Disse vil da være gjeldende fra Politikontakt Det skal utpekes en fast politikontakt for hver kommune. Politikontaktene skal være det daglige kontaktpunktet som følger utviklingen i lokalsamfunnet og bidrar til analyser og utviklingstrekk fra politiet. Politikontakten skal videre blant annet være en pådriver for at politiråd og SLT-samarbeidet fungerer og gi råd om metoder og tiltak. Våre utpekte politikontakter i Finnmark er: Alta - Svein Tore Nilsen Side 4/7 8

9 Berlevåg - Frank Wentzel Båtsfjord - Terje Sejrup Gamvik - Frank Wentzel Hammerfest - Tommy Flåten Hasvik - Tommy Flåten Karasjok - Kjell Magne Grønnli Kautokeino - Klemet Klemetsen Kvalsund - Tommy Flåten Lebesby - Einar Ingilæ Loppa - Svein Tore Nilsen Måsøy - Christen Selvåg Nesseby - Alf-Erling Isaksen Nordkapp - Magnus Nilsen Porsanger - Tarjei Leinan Mathiesen Sør-Varanger - Jørgen Holte Tana - Ole Bjarne Grotnes Vadsø - Halgeir Rushfeldt Vardø - Stein Erik Johnsen Vi er under omstilling, og denne oversikten vil etter hvert kunne endres som følge av at folk får nye stillinger. Politikontakten vil være et supplement til det øvrige samarbeidet mellom fagpersoner og ledere i politiet og kommunen. Våre politikontakter vil ha myndighet til å forplikte politiet innenfor sitt ansvarsområde, og vil delta i politirådet og eventuell styringsgruppe for SLT. Detaljer vedrørende samarbeidet må utarbeides i dialog med den enkelte kommune. Politiråd/SLT Alle kommuner i Finnmark skal videreutvikle egne politiråd. Vi vil sikre at politirådsavtalen mellom kommunen og politiet er oppdatert og at politirådene er evaluert innen utgangen av Politidistriktet vil ta initiativ ovenfor regionrådene i Finnmark politidistrikt for å løfte det forebyggende arbeidet, herunder også Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT). Vi vil ta opp spørsmål om å etablere politiråd på tjenesteenhetsnivå, samt mulighetene for felles SLT-ordninger for flere kommuner. Det skal avholdes et årlig felles møte mellom leder for geografisk driftsenhet og alle ordførerne i Finnmark hvor temaet er kriminalitetsutvikling og ressursutnyttelse. Beredskap De enkelte tjenesteenhetene skal alene ha ansvar for 24/7 beredskap i sine regioner. Alle mannskaper som benyttes i vakt- og beredskap skal minimum være innsatspersonell kategori 4, og dermed godkjent for bevæpnet tjeneste. Vakt- og beredskapstjenesten skal være basert på analyser av når og hvor hendelser skjer. Side 5/7 9

10 Den geografiske driftsenheten (GDE) i Finnmark vil ha et overordnet totalansvar for vakt- og beredskap innenfor sitt område. Det skal i Finnmark politidistrikt være døgnkontinuerlig tilgang på innsatspersonell kategori 3. Dette er mannskaper som er spesialtrent til å løse skarpe og alvorlige hendelser. Et overordnet mål for politidistriktet er å styrke den operative grunnbemanningen i distriktet, slik at vi kan ha mest mulig aktiv tjeneste. Dette gjelder særlig der det er flest og mest alvorlige hendelser. Ny felles operasjonssentral (112) for Finnmark ble iverksatt 20. februar. Det er et nasjonalt krav at minst 95 % av alle henvendelser til 112 skal besvares innen 20 sekunder. Vi jobber nå med en samlokalisering med nødmeldingssentralene for brann (110) og AMK (113) i politiets fasiliteter i Kirkenes. Dette er et omfattende og viktig arbeid, som skal bidra til bedre nødmeldingstjenester og styrket beredskap i Finnmark. Operasjonssentralen styrer politidistriktets operative ressurser og prioriterer bruken av disse. Politidistriktet har et sentralt fastsatt responstidskrav for utrykning på 25 minutter for tettsteder over innbyggere og 45 minutter for alle tettsteder under innbyggere. Responstiden beregnes for de mest alvorlige oppdragene og gjelder politidistriktet som helhet, der 80 prosent av oppdragene skal løses innen den fastsatte tiden. Det sentrale kravet omfatter definerte akutte hendelser som gjelder liv og helse og/eller som kan gi store samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser. Etterforskning Den lokale politibetjenten skal etterforske flertallet av straffesaker som skjer i sitt lokalmiljø. I tillegg vil organisering og styring av etterforskning i de fire tjenesteenhetene bidra til å bygge større fagmiljø og kompetanse og sikre en effektiv straffesaksbehandling. Gjennom arbeidsmetodikken politiarbeid på stedet og et kvalitativt etterforskningsløft vil vi øke kvaliteten i etterforskningen, herunder raskere saksbehandlingstid, lavere restanser, høy oppklaring og bedre publikumsservice. Et felles straffesaksinntak følger opp straffesakene umiddelbart, ved å støtte den lokale politipatruljen og sikre lik behandling og kvalitet i hele distriktet. Det er opprettet en felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning, som har fagansvar innenfor egne fagfelt. I tillegg vil enheten ha spesialkompetanse innenfor viktig fagområder som: Økonomisk kriminalitet Miljøkriminalitet Datakriminalitet Kriminalteknikk Organisert kriminalitet Vold og seksuell overgrep, herunder tilrettelagte avhør av barn Fellesenheten vil både være en faglig støtte og ressurs samt sikre at kompetansen til etterforskere og etterforskningen er av tilfredsstillende kvalitet. Side 6/7 10

11 Sivil rettspleie Sivile rettspleieoppgaver skal håndteres mest mulig effektivt og med høy faglig kompetanse. Dette forutsetter en viss forflytning av ressurser for å bygge opp fagmiljø og gjøre oss mindre sårbare. Det er opprettet en felles enhet med ansvar for forvaltning og sivile gjøremål. I enheten vil det bli etablert en funksjon som namsfogd. Denne vil få ansvar for et eget geografisk område, dvs. en av tjenesteenhetene. Namsfogden vil samtidig få fagansvar for sivil rettspleie i hele Finnmark. Namsfogden vil også ha ansvar for saksbehandling av gjeldsordningssaker i hele politidistriktet. Ansatte hos namsfogden vil sitte geografisk stedsplassert flere steder i Finnmark politidistrikt. Forvaltningsoppgaver Forvaltningsoppgavene skal også behandles mest mulig effektivt og med høy faglig kompetanse. Dette forutsetter en viss forflytning av ressurser for å bygge opp fagmiljø og gjøre oss mindre sårbare. Fellesenheten for utlending, forvaltning og sivil rettspleie har ansvar for å saksbehandle blant annet våpensøknader og førerkort. Ansatte i enheten vil være geografisk stedsplassert flere steder i Finnmark. En slik ordning vil sikre lokalkunnskap samtidig som det skal gi likere saksbehandling og bedre oppfølgning av blant annet forebygging gjennom forvaltning. Samisk språk Finnmark politidistrikt skal være en pådriver for å utvikle tilbudet til befolkningen på samisk og sikre at samisktalende vil få muligheten til å snakke samisk ved alle vår kontorer. Dette kan gjøres enten ved at man blir møtt av samisktalende personell eller gjennom digitale flater som f.eks videokonferanse. Samarbeid og kontakt Dersom det er spørsmål eller kommentarer rundt tjenestetilbudet eller polititjenesten for øvrig må dere gjerne ta kontakt med våre ledere lokalt eller med meg direkte. Jeg håper vi på dette grunnlaget kan videreutvikle det gode samarbeidet i hver enkelt kommune, og ikke minst at vi kan jobbe sammen for å møte våre felles utfordringer i Finnmark. Med hilsen Ellen Katrine Hætta Politimester Dokumentet er elektronisk godkjent uten signatur. Kopi til: Finnmark Fylkeskommune, Fylkesmannen i Finnmark, Sametinget/Samediggi Side 7/7 11

12 Vedlagt ligger tjenestetilbudet fra politimesteren i Finnmark til kommunene. Med hilsen Jan Rudi Pedersen Leder virksomhetsstyring Prosjektleder PNP Finnmark Finnmark politidistrikt Stab for virksomhetsstyring Telefon: / E-post:jan.rudi.pedersen@politiet.no 12

13 Vår dato: Vår ref: Arkivkode: 080 Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Stian Sørensen Telefon: Finnmarks kommuner Fylkesmannen i Finnmark Sametinget Fefo LO NHO Ekspertutvalget regionreformen - innspill oppgaver Regjeringen har i forbindelse med regionreformen satt ned et ekspertutvalg som har fått i oppdrag å vurdere nye oppgaver til fylkeskommunene. Dette utvalget ønsker nå å få en kortfattet oversikt med begrunnelse over hvilke oppgave- og ansvarsområder som med fordel kan legges til de nye regionene. For mer informasjon, se vedlagt brev datert 29. juni og mandat til utvalg. Fylkeskommunene har fått frist til å komme med en tilbakemelding til departementet innen 24. august. Finnmark fylkeskommune har derfor innkalt til ekstraordinært møte i fylkesutvalget (FU) 24. august. Innspill fra kommuner og andre aktører i Finnmark: Vi skal utarbeide et saksfremlegg angående dette temaet til det ekstraordinære møte i FU. I den forbindelse oppfordrer vi at kommuner og andre aktører i Finnmark til å komme med forslag til nye oppgaver som kan legges til de nye regionene. Det er også viktig at dere gir en begrunnelse på hvorfor de eventuelle oppgavene bør legges til de nye regionene. På grunn av kort frist fra departementet må vi sette fristen for innspill til fredag 11. august. Finnmark fylkeskommune beklager at denne innspillsrunden kommer på den tiden av året da mange har ferie, men vi er dessverre nødt til å forholde oss til de tidsrammer som departementet har satt. Vedlagt følger også en melding om regionreformen fra 2015 som sier noe om nye oppgaver til fylkeskommunene og et brev som i vinter gikk fra fylkesordfører til Kommunal- og moderniseringsdepartementet angående arbeidsplasser i Finnmark. Vadsø, 7. juli 2017 Charles Petterson plansjef Stian Sørensen Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Postboks 701 Henry Karlsens plass 1 Telefaks Bankkonto VADSØ postmottak@ffk.no 9800 VADSØ Plan- og kulturavdelinga 13

14 Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. 14

15 Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/ Dato 29. juni 2017 Ekspertutvalget regionreformen - innspill oppgaver I Prop. 84 S ( ) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå varsler regjeringen at det vil nedsettes et ekspertutvalg som vil få i oppdrag å vurdere ytterligere oppgaver til fylkeskommunene, etter at Stortinget har vedtatt ny inndeling i om lag ti fylkeskommuner. Utvalget er nå oppnevnt og ledes av professor Terje P. Hagen ved Universitetet i Oslo. Utvalget skal levere sin rapport innen 1. februar Vedlagt følger mandat for utvalget. Til støtte for utvalgets arbeid, vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet opprette en bredt sammensatt referansegruppe bestående av representanter fra kommunesektoren, departementene, Sametinget, fylkesmennene og utvalgte interesseorganisasjoner. Vi har bedt KS bistå oss i å oppnevne seks medlemmer fra kommunesektoren. Sekretariatet for utvalget er lagt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. På oppdrag av utvalget, ber vi nå hver enkelt fylkeskommunene komme med en kortfattet oversikt over oppgave- og ansvarsområder som med fordel kan legges til de nye fylkeskommunene. Oversikten/oppgavene bør være begrunnet. Neste møte i ekspertutvalget er 25. august. Vi ønsker derfor innspill i rimelig tid før dette og senest 24 august Tilbakemeldingen kan sendes til KMD (postmottak@kmd.dep.no) med kopi til Jorund- K.Nilsen@kmd.dep.no. Postadresse Postboks 8112 Dep 0032 Oslo postmottak@kmd.dep.no Kontoradresse Akersg Telefon* Org no Avdeling Regionalpolitisk avdeling Saksbehandler Jørund K. Nilsen

16 Dersom det er spørsmål kan de rettes til sekretariatet ved Jørund K Nilsen, tlf Anne Gjerdåker fung. avdelingsdirektør Jørund K. Nilsen Sekretariatsleder Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 2 16

17 Adresseliste Akershus Postboks OSLO fylkeskommune Sentrum Aust-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL fylkeskommune Buskerud Postboks DRAMMEN fylkeskommune Finnmark Fylkeshuset 9815 VADSØ fylkeskommune Hedmark Postboks HAMAR fylkeskommune Bedriftssenteret Hordaland Postboks BERGEN fylkeskommune Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 MOLDE fylkeskommune Nordland Prinsens gate BODØ fylkeskommune Nord-Trøndelag Seilmakergata STEINKJER fylkeskommune Oppland Postboks LILLEHAMMER fylkeskommune Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Rogaland Postboks STAVANGER fylkeskommune Sentrum Sogn og Fjordane Fylkeshuset, 6863 LEIKANGER fylkeskommune Askedalen 2 Sør-Trøndelag Postboks TRONDHEIM fylkeskommune Sluppen Telemark Postboks SKIEN fylkeskommune Troms Postboks TROMSØ fylkeskommune Vest-Agder Postboks KRISTIANSAND S fylkeskommune Lundsiden Vestfold Svend Foyns gate TØNSBERG fylkeskommune Østfold fylkeskommune Postboks SARPSBORG Side 3 17

18 Vår dato: Vår ref: Arkivkode: 080 Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Ole Stian Søyseth Telefon: Det kongelige kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Att: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner Finnmark fylke - arbeidsplasser og utvikling sett i lys av regionreform Fylkestinget i Finnmark har i FT-sak 38/16 vedtatt at Finnmark bør være en egen region. Finnmark vil etter regionreformen med stor sannsynlighet fortsatt være Norges største region, her er enorme landområder med spredt befolkning og enorme muligheter men også noen utfordringer. Finnmark løser på vegne av nasjonen Norge store oppgaver og har en ressurstilgang som er enorm. Finnmark som region vil for fremtiden også jobbe for å løse dette på en så god måte som mulig for storsamfunnet. Det vil kreve at vi tilføres ressurser og oppgaver som befester og forsterker vår evne til å ivareta dette. Difi har i sine undersøkelser fremvist at av årsverk i statsforvaltningen i Norge så er årsverk plassert i Finnmark. Til sammenligning så er det henholdsvis og årsverk i våre nabofylker Troms og Nordland. 1 I den forbindelse vil jeg også vise til «Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplasser og statleg tjenesteproduksjon». I henhold til disse skal: «Den statlege lokaliseringspolitikken skal, ved oppfølginga av desse retningslinjene, medverke til ei fordeling av statlege arbeidsplassar som bidreg til å utvikle robuste arbeidsmarknader i alle delar av landet lokalisering av statleg tenesteproduksjon som i størst mogleg grad sikrar befolkninga i alle delar av landet god tilgang til statlege tenester at nye og omlokaliserte statlege verksemder i hovudsak blir lokaliserte utanfor Oslo at kostnadseffektivitet og effektiv oppgåveløysing vert inkludert i vurderinga av lokaliseringsalternativ» Finnmark har i det siste opplevd en negativ utvikling hva gjelder viktige oppgaver i statsforvaltningen. Jeg vil her nevne Skatt Nord som fra 2013 til 2016 har gått fra 111 til 88 medarbeidere i Finnmark. Nav Finnmark har i samme periode gått fra 161 til 155 medarbeidere. Dette er for nasjonen små variasjoner, men for lokalsamfunnene i Finnmark er dette vesentlige endringer. 1 Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Postboks 701 Henry Karlsens plass 1 Telefaks Bankkonto VADSØ postmottak@ffk.no 9800 VADSØ Fylkesrådmannens stab 18

19 Dette er noen eksempel på det vi i Finnmark ser på som en stor utfordring for kompetansearbeidsplasser i regionen. Vi mener at en stabil base av statlige arbeidsplasser og kompetanse vil være med på å bygge opp under den nærings- og regionutviklingen vi ønsker fremover. Økt digitalisering av arbeidsoppgaver skal medføre at arbeidsoppgaver kan løses fra nær sagt «hvor som helst» i landet. Samtidig ser vi at effektiviseringskrav fører til at flere og flere enheter velger å sentralisere sin oppgaveløsning til større bysentra. I Finnmark har vi i flere omganger bevist at når vi får handlingsrom for å gjennomføre oppgaver på vegne av storsamfunnet så løser vi dette på en forbilledlig måte. Jeg kan i forhold til dette nevne to av de større oppgavene som er løst fra Finnmark de siste årene: Sykehusinnkjøp HF, tidligere kjent som helseforetakenes innkjøpssentral (HINAS). Her er det fra Vadsø blitt koordinert innkjøpsprosesser og foretatt innkjøp på vegne av sykehus over hele Norge for flere milliarder. Organisasjonen her har vist sin spisskompetanse innenfor sykehusinnkjøp og jevnlig fått flere oppdrag som har vært løst på en god og kostnadseffektiv måte for storsamfunnet. Nav innkreving i Bjørnevatn ved Kirkenes har i mange år levert gode tjenester på innkreving og fordeling av barnebidrag for hele landet. Dette er en oppgave som enheten løser på en utmerket måte på vegne av storsamfunnet, gjennom de muligheter som finnes i dag ved teknologi og kommunikasjon. Vi ser også at det hevdes at kompetansetilfanget i Finnmark er for lavt og det derfor ikke blir «robuste» nok fagmiljø. De overnevnte eksempel viser at vi fra Finnmark kan løse enhver oppgave som blir tillagt oss såfremt vi får arbeidsro til å utvikle kompetansemiljøene over tid og de ikke til enhver tid settes under press for flytting til øvrige deler av landet. Vi er også i front nasjonalt hva gjelder vår kompetanse innen enkelte fagområder. Barentssekretariatet er et eksempel på en organisasjon lokalisert i Finnmark som besitter en nasjonal toppkompetanse hva angår utfordringer og samarbeid i barentsregionen. Jeg vil påstå at i Finnmark så er vi ikke kompetansefattig, vi er kompetanseutviklere. I mange av de organisasjonene vi har i Finnmark er vi kompakt organisert og våre medarbeidere løser et bredt spekter av arbeidsoppgaver. Dette fører videre til at ansatte fra Finnmark ofte er ettertraktede arbeidstakere i landet for øvrig siden de har innsikt i brede og komplekse arbeidsfelt. Dersom regionreformen skal bli en suksess og regionene skal gjøres i stand til å drive regional utvikling er det vesentlig å tilføre de nye regionene reell innflytelse over vesentlige arbeidsfelt og interesseområder. Dette bør gjøres enten ved overføring av oppgaver fra stat til region eller ved å lokalisere statlig virksomhet til viktige interesseområder for den enkelte virksomhet. Jeg mener at de oppgavene som statsforvaltningen skal løse, spesielt i forhold til ressursforvaltning, bør løses i nærheten av ressursene. I forhold til overnevnte prinsipp og i henhold til retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser så vil jeg foreslå noen funksjoner som vi mener kan løses fra Finnmark og som vil være med på å bidra i den samfunnsutviklingen vi ønsker for Finnmark. Disse funksjonene vil også være med på å bygge opp under den ressursrike regionen som Finnmark er. I denne forbindelse vil jeg også nevne de innspillene som fylkesmannen i Finnmark har gitt i forhold til oppgaver som fylkesmannsembedet i vår region kan løse. 19

20 Direktoratet for mineralforvaltning: Direktoratet er i dag plassert i Trondheim. Finnmark som en region med enorme forekomster av utvinnbare mineraler og med et stort potensial for en større utvikling ville vært en naturlig plassering for dette direktoratet være i Finnmark. Fiskeridirektoratet og kystverket: Forvalter og holder oppsyn med de enorme marine ressursene vi har i Norge og spesielt i Finnmark. Jeg mener at direktoratets og kystverkets virksomhet i Finnmark bør vesentlig styrkes for å gjenspeile det ressurstilfanget som finnes i Finnmark og det faktum at Finnmark er en grenseregion også i forhold til havgrenser. Fylkesmennenes fellesadministrasjon: Jeg registrerer signaler om at det skal opprettes en egen fellesadministrasjon for fylkesmenn. Jeg registrerer at Finnmark i første runde ikke trekkes frem som en aktuell lokasjon. Jeg mener at med Finnmarks status som grensefylke mot Schengen gjør at det sett i et geopolitiske bildet være et vesentlig signal med tanke på suverenitetshevdelsen å legge en ny fellesadministrasjon for alle norske fylkesmenn i sammenheng med fylkesmannen i Finnmark. Her i Finnmark har fylkesmannen kartlagt at både kompetanse og lokaler finnes tilgjengelig for å løse denne oppgaven kostnadseffektivt. Spesialoppgaver miljø, reindrift og språk: Finnmark har særegne utfordringer og en spesiell kompetanse innenfor miljøutfordringer i Arktis og grenseoverskridende miljøutfordringer mot Russland. Vi har også en unik kompetanse innen reindrift og samisk og kvensk språk. Jeg mener at forvaltnings- utviklings- og tilsynsoppgaver innen disse feltene bør allokeres til Finnmark som region. Dette er noen eksempel på hvilke oppgaver jeg mener burde kunne løses i større grad fra Finnmark. Ut over dette vil det være naturlig å lokalisere også større grad av de statlige arbeidsplassene som skal ivareta grenserelaterte spørsmål, utfordringer i arktiske områder og oppgaver i forhold til petroleumssektoren til Finnmark fremover. En lokalisering av statlige arbeidsplasser til Finnmark som region mener jeg også vil være særdeles lønnsomt i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Infrastrukturen i Finnmark er på plass for å håndtere flere større oppgaver uten vesentlige investeringer og dette vil også være et mer bærekraftig element som også vil lette det infrastrukturpresset vi i dag ser på storbyområdene i Norge. Jeg ønsker å komme i en videre dialog med statsråden og departementet om dette og foreslår derfor et møte mellom undertegnede og statsråden. Med hilsen Runar Sjåstad Fylkesordfører Finnmark fylkeskommune Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. 20

21 21

22 13. juni 2017 Regionreform mandat for Ekspertutvalget 1. Bakgrunn Ved Stortingets behandling av Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver ble følgende anmodningsvedtak fattet, jf. Innst. S 377 ( ): «Stortinget ber regjeringen sette ned et ekspertutvalg som skal foreslå ytterligere nye oppgaver til regionene når den nye regionstrukturen er fastlagt, og senest våren 2017.» I Prop. 84 S ( ) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå varsler regjeringen at det vil nedsettes et ekspertutvalg som vil få i oppdrag å vurdere ytterligere oppgaver til fylkeskommunene etter at Stortinget har vedtatt ny inndeling i om lag ti fylkeskommuner. 2. Ytre rammer Ved behandlingen av Prop. 84 S ( ) understreket flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen (H, Frp, V, Krf) at det er behov for en regionreform som resulterer i større og sterkere regionale folkevalgte enheter som kan ta et større ansvar for samfunnsutviklingen i sin region. Flertallet legger til grunn at de nye regionene vil kunne påta seg flere oppgaver som hittil har tilfalt staten og/eller fylkesmannen, jf. Innst. 385 S ( ). Under behandlingen av Meld. St. 22 ( ) sier komiteens flertall (Ap, H, Frp, Krf, Sp, V) at regional stat/fylkesmannen i utgangspunktet skal ha ansvar knyttet til tilsyn, kontroll og beredskap og noen veiledningsoppgaver. Oppgaver som legger til rette for bruk av politisk skjønn skal som hovedregel legges til regionalt folkevalgt nivå, jf. Innst. 377 S ( ). Utvalget skal legge til grunn den nye fylkesinndelingen og skal vurdere oppgaver og myndighet utover det Stortinget konkret har sluttet seg til at skal overføres til fylkeskommunene etter Stortingets behandling av Prop. 84 S ( ). Utvalget skal også vurdere tiltak i lys av anbefalinger om økt effektivitet i offentlig sektor, jf. NOU 2016 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi (Produktivitetskommisjonen). Generalistkommuneprinsippet skal ligge til grunn for utvalgets arbeid. Rammestyring (juridisk og økonomisk) av fylkeskommunene bør legges til grunn ved overføring av nye oppgaver til fylkeskommunene. Utvalget skal videre legge til grunn at tildeling av oppgaver til fylkeskommunene som hovedregel skal skje i lov eller i forskrift med hjemmel i lov. 1 22

23 Departementet legger til grunn at utvalget har hovedoppmerksomhet mot ansvar, oppgaver og myndighet som støtter opp under fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle, slik rollen er definert i Meld. St. 22 ( ) og Prop. 84 S ( ). Dette innebærer oppgaver og/eller myndighet som bidrar til å gi fylkeskommunene bedre innvirkning på samfunnsutviklingen i eget fylke og forutsetninger for samordnet oppgaveløsning på tvers av sektorer og kommunegrenser. Utvalget skal ikke vurdere oppgaver som er et kommunalt ansvar. Arbeidet skal ta utgangspunkt i retningslinjene for oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene som ble lagt fram av Oppgavefordelingsutvalget i NOU 2000: 22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune. Oppgavefordelingsutvalgets retningslinjer er følgende (kort oppsummert): oppgaver skal legges på lavest mulige effektive nivå, oppgaver som krever utøvelse av lokalpolitisk skjønn og vurdering bør legges til folkevalgte organer (dvs. kommuner og fylkeskommuner), oppgaver som av ulike årsaker ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske oppfatninger og lokalpolitiske forhold, og som derfor er kjennetegnet av standardisering, regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktet være et statlig ansvar, staten bør ha ansvaret for oppgaver som gjør krav på sentrale beslutninger og som forutsetter et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning, oppgaver som krever stor grad av koordinering, og/eller oppgaver som har store kontaktflater med hverandre, bør legges til samme forvaltningsorgan, oppgaver som krever stor grad av samordning overfor brukerne legges til samme forvaltningsnivå, det myndighetsorgan som er tillagt ansvar og beslutningskompetanse for en oppgave skal også ha ansvaret for å finansiere utgiftene til oppgaveløsningen (det finansielle ansvarsprinsipp). Utgangspunktet for drøftingen av den enkelte oppgave bør være at det nåværende innholdet i oppgavene skal bestå. Det innebærer at utvalget i utgangspunktet skal legge til grunn at oppgavene skal ivareta de samme mål og hensyn som i dag. Utvalget kan imidlertid drøfte om konkrete oppgaveområder kan underlegges forvaltning som gir rom for større regionale forskjeller og regional tilpasning enn i dag. Utvalget må tydeliggjøre hvilke forutsetninger utvalget legger til grunn for sine konkrete forslag. I den grad mindre statlig styring er et premiss for forslag til overføring av oppgaver eller myndighet, må det tydeliggjøres. Ved behandlingen av Prop. 84 S ( ) gjorde Stortinget følgende anmodningsvedtak jf. Innst. 385 S ( ): "Stortinget ber regjeringen sørge for at regional veiadministrasjon, som har ansvar for planlegging og drift av fylkesveiene, overføres fra Statens vegvesen til regionalt folkevalgt nivå." Regjeringen vil utrede dette nærmere. Utvalgets mandat avgrenses derfor mot vurderinger av Statens vegvesens fagadministrasjon. 2 23

24 3. Referansegruppe Til støtte for utvalgets arbeid etablerer departementet en bredt sammensatt referansegruppe. Utvalget vurderer selv hvordan referansegruppen vil benyttes og hvordan oppfølgingen av referansegruppens synspunkter skal skje. 4. Oppdraget a) Utvalget skal på faglig grunnlag analysere og vurdere konkrete oppgaver og ansvarsområder med sikte på å foreslå ytterligere oppgaver og myndighet til fylkeskommune utover det som er avklart etter Stortingets behandling av Prop. 84 S ( ). b) Forslag til oppgaveoverføringer skal drøftes i lys av retningslinjene for oppgavefordelingen slik disse er gitt i NOU 2000: 22. c) Utvalgets forslag skal kunne styrke fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle, gi en mer brukervennlig forvaltning, en bedre offentlig ressursbruk og bedre tjenester for innbyggere og næringsliv. d) Utvalget skal tydeliggjøre hvilke forutsetninger som ligger til grunn for de konkrete forslagene. e) Utvalget skal gi en vurdering av administrative og økonomiske konsekvenser av utvalgets forslag. f) Utvalget skal levere sin rapport innen 1. februar Sammensetning Leder: Professor Terje P Hagen (Universitetet i Oslo) Førsteamanuensis Jon P Knudsen (Universitetet i Agder) Professor Anne Lise Fimreite (Universitetet i Bergen) Forsker I Gro Sandkjær Hansen (Høgskolen i Oslo og Akershus) Pensjonist, tidligere avdelingsdirektør i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Christine Hjortland Fylkesrådmann i Sogn og Fjordane, Tore Eriksen Pensjonist, tidligere fylkesmann i Troms, Svein Ludvigsen 3 24

25 Dato: Arkivsak: / Arkivkode: 080/X Melding Til: Fylkestinget Fra: Fylkesordføreren Regionreformen og Finnmark Denne meldinga legges fram for å gi nyvalgt fylkesting en kort orientering om status for regionreformen, i tillegg til å orientere om hva fylkestinget i Finnmark har vedtatt når det gjelder arbeidet med regionreformen. Stortinget vedtok følgende i møte 9. juni i år: «Hovedprinsippene som må ligge til grunn for oppgavefordelingen mellom statlig, regional og kommunal sektor, er at oppgaver bør legges på lavest mulige nivå, staten bør ta seg av oppgaver som skal gjennomføres likeartet over hele landet, og oppgaver som forutsetter lokalt kjennskap og initiativ bør delegeres til region- og kommunenivå». I tillegg ble følgende vedtak gjort: «Nye oppgaver til regionalt folkevalgt nivå forutsetter at prosessen fører til færre fylkeskommuner/regioner av en viss størrelse» og at «oppgavene til et nytt regionalt folkevalgt nivå skal gjennomgås og forslag legges frem for Stortinget i en stortingsmelding våren 2016». Fylkestinget vil i utgangspunktet få anledning til å uttale seg i forkant av at nevnte stortingsmelding blir lagt fram. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner understreker i brev av 2. juli 2015 at regjeringen vil gjennomgå oppgavene til fylkeskommunene parallelt med arbeidet med å gi flere oppgaver til kommunene. Det betyr at kommunereformen og regionreformen kjøres som to parallelle prosesser. Regjeringen ønsker å utvikle det regionale folkevalgte nivået slik at forvaltningssystemet samlet sett fungerer best mulig for innbyggere og næringsliv. Regionene bør utgjøre naturlig sammenhengende områder. 25

26 Derfor ber statsråden den enkelte fylkeskommune om å innlede den såkalte nabopraten med nabofylker. Fylkestinget behandlet sak 1/15 Prinsipper for et regionalt folkevalgt nivå i møte 25. mars Følgende ble vedtatt: 1. I Norge er det behov for et robust regionalt nivå underlagt direkte folkevalgt styring som kan ta et regionalt lederskap i samarbeid med kommuner, næringsliv og statlig forvaltning. 2. Det regionale nivået må styrkes gjennom et klart definert ansvar for de oppgaver/sektorer som er viktige for den regionale utviklingen, og for samordningen av disse oppgavene med kommunenes og statens virksomhet i regionen. Det regionale folkevalgte nivå styrker demokratiet og innebærer maktspredning. 3. Det regionale nivået må styrkes gjennom samordning av sektorinteresser fremfor statlig sektoriell detaljstyring. Oppgaver med regionalt/lokalt handlingsrom løses best av folkevalgte regioner i samhandling med kommunene innenfor rammen av nasjonal politikk. 4. Generalistprinsippet skal fremdeles gjelde for regionalt folkevalgt nivå. 5. Folkevalgte regioner bør få overført oppgaver fra staten innenfor følgende områder: a. Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger b. Kulturrådet og tildelinger til regionale formål fra Kulturdepartementet c. Deler av Forskningsrådets programmer d. Konsesjonsoppgaver og veiledningsoppgaver fra NVE og annen naturressursforvaltning av regional karakter e. De deler av BUF-etat som ikke kan legges til kommunene f. Miljø/klima g. Landbruk h. Prosjektskjønnsmidler Mange av disse oppgavene er av en slik karakter at de forutsetter en annen regional organisering enn dagens. Dette må sees i sammenheng med fremtidige endringer i kommunestruktur. 6. Staten bør som hovedregel organisere sin virksomhet slik at den korresponderer med den folkevalgte regionstruktur som blir etablert. 7. Fylkesmannsembetets oppgaver bør konsentreres om kontroll og tilsyn. Fylkesmannen bør ivareta klagesaksbehandling, veiledning, informasjon og tilsyn. 8. Finnmark er i en særstilling i Norge som grensefylke til Russland. Det mangeårige samarbeids- og utviklingsarbeidet med våre naboer i øst må styrkes og videreutvikles. Nærheten til Russland og den betydelige kompetansen som Finnmark fylkeskommune har, er avgjørende for at Finnmark i dag er en av få aktører nasjonalt og internasjonalt som har gode dialogarenaer med russiske aktører og regionalt politisk nivå i Russland. 9. Finnmark er også i en særstilling i forhold til eiendomsretten til arealene i fylket. Det er innbyggerne i Finnmark, som gjennom Finnmarkseiendommen, eier landarealene. Ved 26

27 en eventuell endring av fylkesgrensene vil Finnmarksloven på nytt komme i spill og gjenåpne konflikter om rettigheter. Sett i forhold til ressursene Finnmark besitter når det gjelder grus, mineraler og vindkraft vil en endring av fylkesgrensene medføre tap av kontroll og styring over viktige naturressurser. Utenfor kysten av Finnmark er det store olje- og gassressurser. Disse ressursene kan utvinnes gitt lokale og regionale ringvirkninger i Finnmark. Ved en eventuell endring av fylkesgrensene vil dette prinsippet utvannes. 10. Finnmark fylkeskommune mener at oppgaver skal overføres fra det regionale statlige nivå (Fylkesmannen) til det regionale folkevalgte nivå (fylkeskommunen), og at Finnmark skal bestå som eget fylke. 11. Fylkeskommunen skal fortsatt være et overordnet organ for tildeling av utviklingsmidler som den regionale næringsutvikleren fylkeskommunen er. 12. Alle avklaringer som gjelder det folkevalgte regionale nivå må skje parallelt med tilsvarende avklaringer knyttet til kommunestrukturen, jfr. Stortingets forutsetning av juni Med dette som utgangspunkt ber fylkestinget om at regjeringen i den stortingsmeldingen som fremmes våren 2015 gir sin vurdering av de prinsipper som ligger i dette vedtaket. 13. Prosessen med å vurdere eventuelle endringer av det regionale folkevalgte nivået bør starte i det enkelte fylket i 2015 med siktemål om vedtak i fylkestingene høsten Fylkestinget forutsetter at både fylkeskommunene og KS blir trukket aktivt med i det videre arbeidet med vurdering av oppgaver som skal ligge til det regionale folkevalgte nivå. I denne sammenheng er det pkt. 10 i vedtaket som har størst relevans. Her slås det fast at Finnmark skal bestå som eget fylke. Med bakgrunn i dette vedtaket har ikke jeg som fylkesordfører tatt noe initiativ for å få til nabopraten i nord. Det skal også understrekes at det heller ikke er kommet noe forslag om drøftelser av temaet fra politisk ledelse i Nordland og Troms. I stortingsmeld. 14 Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner omtaler regjeringen også det regionalpolitiske nivået. Regjeringen mener at rollen som samfunnsutvikler skal vektlegges. I meldinga heter det bla. at «fylkeskommunene i dag har en sentral rolle med hensyn til regional utvikling, gjennom blant annet ansvaret for regional planlegging etter planog bygningsloven. Dette innebærer et samordningsansvar gjennom planprosesser for alle sektorer, og med vekt både på territoriell/horisontal samordning og på vertikal samordning mellom kommune, fylkeskommune og stat». I behandlinga av meldinga gir stotingsflertallet uttrykk for at flere oppgaver bør vurderes med sikte på overføring til det regionalpolitiske nivå. Det forventes at ny stortingsmelding våren 2016 vil konkretisere disse oppgavene. I det videre arbeidet med regionreformen legges det til grunn at Finnmark skal bestå som eget fylke/region. 27

28 Vadsø, 18. november 2015 Runar Sjåstad fylkesordfører 28

29 Til Nesseby kommune / Unjárgga gielda Dokumentet Ekspertutvalget regionreformen innspill oppgaver for saken PRINSIPPER FOR ET REGIONALT FOLKEVALGT NIVÅ er utsendt av Finnmark fylkeskommune. Se vedlegget for innholdet i utsendelsen. Dette er en systemgenerert e post, og skal ikke besvares. 29

30 Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/73 Dato 1. september 2017 Informasjon om ikrafttredelse av endringer i ekteskapsloven fra 1. januar 2018 Kommunale vigsler Barne- og likestillingsdepartementet viser til at det i statsråd i dag er vedtatt at endringer i ekteskapsloven og i lov om notarius publicus, som gjelder overføring av vigselsmyndighet fra domstolene til kommunene, trer i kraft fra 1. januar Se informasjon fra statsråd her. Ikrafttredelse av lovendringen innebærer at kommunene må være klare til å gjennomføre vigsler for brudepar som ønsker det i kommunen fra 1. januar Kommunene må derfor fram mot ikrafttredelsestidspunktet ta imot henvendelser fra brudepar om dette og planlegge hvordan de vil tilrettelegge for og gjennomføre vigsler i sin kommune. Tilsvarende må domstolene forberede avvikling av sitt tilbud fra 1. januar Fra 1. januar 2018 vil ikke notarius publicus lenger kunne forestå gyldige vigsler. Departementet utarbeider forskrift og rundskriv om kommunalt vigselstilbud, og det tas sikte på å ferdigstille dette i løpet av september. Rundskrivet og forskriften vil bli sendt ut til alle landets kommuner så snart de er ferdigstilt. Rundskrivet vil også publiseres på regjeringen.no, og forskriften vil bli tilgjengelig på Lovdata. Med hilsen Inge Ovesen (e.f.) ekspedisjonssjef Ingvild Vesterdal avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Postadresse Postboks 8036 Dep 0030 Oslo postmottak@bld.dep.no Kontoradresse Akersgt Telefon* Org no Avdeling Familie- og oppvekstavdelingen Saksbehandler Margrethe Hannevik Harestad

31 Adresseliste Karasjok kommune Rådhusgt KARASJOK Karlsøy kommune 9130 HANSNES Karmøy kommune Rådhuset 4250 KOPERVIK Kautokeino kommune Bredbuktnesveien KAUTOKEINO Klepp kommune Pb KLEPPE Klæbu kommune Pb KLÆBU Kongsberg kommune Pb KONGSBERG Kongsberg tingrett Pb KONGSBERG Kongsvinger Fjellgt KONGSVINGER kommune Kragerø kommune Pb KRAGERØ Kristiansand Pb. 417 Lund 4604 KRISTIANSAND kommune Kristiansand tingrett Pb. 515, Lundsiden 4605 KRISTIANSAND S Kristiansund Pb KRISTIANSUND N kommune Krødsherad 3536 NORESUND kommune Kvalsund kommune Rådhusveien KVALSUND Kvinesdal kommune Nesgt KVINESDAL Kvinnherad Rådhuset, 5470 ROSENDAL kommune Rosendalsvegen 10 Kviteseid kommune Kviteseidsgt KVITESEID Kvitsøy kommune Kommunehusveien KVITSØY Kvæfjord kommune Bygdeveien BORKENES Kvænangen Rådhuset 9161 BURFJORD kommune Kåfjord kommune Pb OLDERDALEN Lardal kommune Svarstadtunet SVARSTAD Larvik kommune Pb LARVIK Larvik tingrett Pb LARVIK Lavangen kommune Nessveien TENNEVOLL Lebesby kommune Pb KJØLLEFJORD Leikanger kommune Skrivarvegen LEIKANGER Leirfjord kommune Kommunehuset 8890 LEIRFJORD Leka kommune 7994 LEKA Leksvik kommune 7120 LEKSVIK Lenvik kommune Pb FINNSNES Lesja kommune 2665 LESJA Levanger kommune Levanger rådhus, Håkon Den Godes gt LEVANGER Side 2 31

32 Lier kommune Pb LIER Lierne kommune 7882 NORDLI Lillehammer Pb LILLEHAMMER kommune Lillesand kommune Pb LILLESAND Lindesnes kommune Pb. 183 Vigeland 4524 LINDESNES Lindås kommune Kvernhusmyrane ISDALSTØ Lister tingrett Pb FARSUND Lofoten tingrett Pb SVOLVÆR Lom kommune Midtgard 2686 LOM Loppa kommune Parkveien 1/ ØKSFJORD Lund kommune Moiveien MOI Lunner kommune Sandsvegen ROA Lurøy kommune Rådhuset 8766 LURØY Luster kommune Rådhuset 6868 GAUPNE Lyngdal kommune Pb LYNGDAL Lyngen kommune Kjosveien LYNGSEIDET Lærdal kommune Pb LÆRDAL Lødingen kommune Pb LØDINGEN Lørenskog kommune Pb LØRENSKOG Løten kommune Pb LØTEN Malvik kommune Pb HOMMELVIK Mandal kommune Pb MANDAL Marker kommune Pb ØRJE Marnardal kommune Rådhuset 4534 MARNARDAL Masfjorden kommune Austfjordvegen MASFJORDNES Meland kommune Pb FREKHAUG Meldal kommune Kvamsveien MELDAL Melhus kommune Rådhusveien MELHUS Meløy kommune Gammelveien ØRNES Meråker kommune 7530 MERÅKER Midsund kommune 6475 MIDSUND Midtre Gauldal Rørosveien STØREN kommune Modalen kommune Pb MODALEN Modum kommune Pb VIKERSUND Molde kommune Rådhusplassen MOLDE Moskenes kommune 8390 REINE Moss kommune Pb MOSS Moss tingrett Pb MOSS Målselv kommune Kommunehuset 9321 MOEN Måsøy kommune Torget HAVØYSUND Namdal tingrett Pb NAMSOS Side 3 32

33 Namdalseid Gløttvegen NAMDALSEID kommune Namsos kommune Pb. 333 Sentrum 7801 NAMSOS Namsskogan kommune 7890 NAMSSKOGAN Nannestad kommune Teiealleen NANNESTAD Narvik kommune Kongensgt NARVIK Naustdal kommune Pb NAUSTDAL Nedre Eiker Pb MJØNDALEN kommune Nedre Romerike Pb LILLESTRØM tingrett Nedre Telemark Pb SKIEN tingrett Nes kommune - Pb ÅRNES Akershus Nes kommune - Rukkedalsvegen NESBYEN Nesbyen Nesna kommune Moveien NESNA Nesodden kommune Pb NESODDTANGEN Nesseby kommune Rådhus 9840 VARANGERBOTN Nesset kommune Kommunehuset 6460 EIDSVÅG I ROMSDAL Nissedal kommune 3855 TREUNGEN Nittedal kommune Pb HAGAN Nome kommune Ringsevja ULEFOSS Nord-Aurdal Pb FAGERNES kommune Norddal kommune Pb VALLDAL Nord-Fron kommune Nedregt VINSTRA Nord-Gudbrandsdal tingrett Pb VÅGÅ Nordhordland tingrett Pb BERGEN Nordkapp kommune Pb HONNINGSVÅG Nordmøre tingrett Pb KRISTIANSUND N Side 4 33

34 Denne e posten er beregnet for den institusjon eller person den er rettet til og kan være belagt med lovbestemt taushetsplikt. Dersom e posten er feilsendt, vennligst slett den og kontakt Barne og likestillingsdepartementet. Denne e posten er meint for den institusjon eller person den er retta til og kan vere underlagt lovbestemt teieplikt. Ver vennleg og slett e posten og kontakt Barne og likestillingsdepartementet dersom e posten er feilsendt. This is confidential and may also be privileged. If you are not the intended recipient, please notify the Ministry of Children and Equality, Norway, immediately. Med vennlig hilsen Barne og likestillingsdepartementet

35 Ifølge liste Deres ref.: Vår ref.: Dato: 2017/1481-1/FD III 2/BGG Avvikling av kommunale heimevernsnemder Forsvarsdepartementet viser til Stortingets behandling av Innst. 375 L ( ) til Prop. 102 L ( ) Lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret, forsvarsloven. Loven er nå sanksjonert og forskriftene er fastsatt ved Kgl. res., datert 16. juni Lov og forskrift trer i kraft 1. juli 2017, noe som innebærer at samtlige kommunale heimevernsnemder legges ned. Nemdene vil bli erstattet med heimevernsnemder på distriktsnivå. Kommunene gis mulighet til å stille med representanter i nemdene jf. forskrift om råd, utvalg og nemnder i Heimevernet 2. Forsvarsdepartementet ber kommunene avvikle de kommunale heimevernsnemdene fra 1. juli Med hilsen Anders Melheim (e.f.) ekspedisjonssjef Frode Halgunset avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og signert, og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Vedlegg: 1 Avvikling av kommunale heimevernsnemnder Postadresse: Kontoradresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 8126 Dep. Glacisgata seniorrådgiver Bjørn Ganger 0032 Oslo Oslo Seksjon for virksomhetsutvikling E-postadresse: postmottak@fd.dep.no Webside: 35 Org.nr.:

36 Halden kommune Moss kommune Sarpsborg kommune Fredrikstad kommune Hvaler kommune Aremark kommune Marker kommune Rømskog kommune Trøgstad kommune Spydeberg kommune Askim kommune Eidsberg kommune Skiptvedt kommune Rakkestad kommune Råde kommune Rygge kommune Våler kommune Hobøl kommune Vestby kommune Ski kommune Ås kommune Frogn kommune Nesodden kommune Oppegård kommune Bærum kommune Asker kommune Aurskog-Høland kommune Sørum kommune Fet kommune Rælingen kommune Enebakk kommune Lørenskog kommune Skedsmo kommune 36

37 Nittedal kommune Gjerdrum kommune Ullensaker kommune Nes kommune Eidsvold kommune Nannestad kommune Hurdal kommune Oslo kommune Kongsvinger kommune Hamar kommune Ringsaker kommune Løten kommune Stange kommune Nord-Odal kommune Sør-Odal kommune Eidskog kommune Grue kommune Åses kommune Våler kommune Elverum kommune Trysil kommune Åmot kommune Stor-Elvdal kommune Rendalen kommune Engerdal kommune Tolga kommune Tynset kommune Alvdal kommune Folldal kommune Os kommune Lillehammer kommune Gjøvik kommune Dovre kommune 37

38 Lesja kommune Skjåk kommune Lom kommune Vågå kommune Nord-Fron kommune Sel kommune Sør-Fron kommune Ringebu kommune Øyer kommune Gausdal kommune Østre Toren kommune Vestre Toren kommune Jevnaker kommune Lunner kommune Gran kommune Søndre Land kommune Nordre Land kommune Sør-Aurdal kommune Etnedal kommune Nord-Aurdal kommune Vestre Slidre kommune Øystre Slidre kommune Vang kommune Drammen kommune Kongsberg kommune Ringerike kommune Hole kommune Flå Kommune Nes Kommune Gol kommune Hemsedal kommune Ål kommune Hol kommune 38

39 Sigdal kommune Krødsherad kommune Modum kommune Øvre Eiker kommune Nedre Eiker kommune Lier kommune Røyken kommune Hurum kommune Flesberg kommune Rollag kommune Nore og Uvdal kommune Horten kommune Holmestrand kommune Tønsberg kommune Larvik kommune Sandefjord kommune Svelvik kommune Sande kommune Hof kommune Re kommune Nøtterøy kommune Tjøme kommune Lardal kommune Porsgrunn kommune Skien kommune Notodden kommune Siljan kommune Bamble kommune Kragerø kommune Drangedal kommune Nome kommune Bø kommune Sauherad kommune 39

40 Tinn kommune Hjartdal kommune Seljord kommune Kviteseid kommune Nissedal kommune Fyresdal kommune Tokke kommune Vinje kommune Risør kommune Grimstad kommune Arendal kommune Gjerstad kommune Vegårshei kommune Tvedestrand kommune Froland kommune Lillesand kommune Birkenes kommune Åmli kommune Iveland kommune Evje og Hornnes kommune Bygland kommune Valle kommune Bykle kommune Kristiansand kommune Mandal kommune Farsund kommune Flekkefjord kommune Vennesla kommune Songdalen kommune Søgne kommune Marnardal kommune Åseral kommune Audnedal kommune 40

41 Lindesnes kommune Lyngdal kommune Hægebostad kommune Kvinesdal kommune Sirdal kommune Eigersund kommune Sandnes kommune Stavanger kommune Haugesund kommune Sokndal kommune Lund kommune Bjerkreim kommune Hå kommune Klepp kommune Time kommune Gjesdal kommune Sola kommune Randaberg kommune Forsand kommune Strand kommune Hjelmeland kommune Suldal kommune Sauda kommune Finnøy kommune Rennesøy kommune Kvitsøy kommune Bokn kommune Tysvær kommune Karmøy kommune Utsira kommune Vindafjord kommune Bergen kommune Etne kommune 41

42 Sveio kommune Bømlo kommune Stord kommune Fitjar kommune Tysnes kommune Kvinnherad kommune Jondal kommune Odda kommune Ullensvang kommune Eidfjord kommune Ulvik kommune Granvin kommune Voss kommune Kvam kommune Fusa kommune Samnanger kommune Os kommune Austevoll kommune Sund kommune Fjell kommune Askøy kommune Vaksdal kommune Modalen kommune Osterøy kommune Meland kommune Øygarden kommune Radøy kommune Lindås kommune Austrheim kommune Fedje kommune Masfjorden kommune Flora kommune Gulen kommune 42

43 Solund kommune Hyllestad kommune Høyanger kommune Vik kommune Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune Aurland kommune Lærdal kommune Årdal kommune Luster kommune Askvoll kommune Fjaler kommune Gaular kommune Jølster kommune Førde kommune Naustdal kommune Bremanger kommune Vågsøy kommune Selje kommune Eid kommune Hornindal kommune Gloppen kommune Stryn kommune Molde kommune Ålesund kommune Kristiansund kommune Vanylven kommune Sande kommune Herøy kommune Ulstein kommune Hareid kommune Volda kommune 43

44 Ørsta kommune Ørskog kommune Nordal kommune Stranda kommune Stordal kommune Sykkylven kommune Skodje kommune Sula kommune Giske kommune Haram kommune Vestnes kommune Rauma kommune Nesset kommune Midsund kommune Sandøy kommune Aukra kommune Fræna kommune Eide kommune Averøy kommune Gjemnes kommune Tingvoll kommune Sunndal kommune Rindal kommune Halsa kommune Smøla kommune Aure kommune Trondheim kommune Hemne kommune Snillfjord kommune Hitra kommune Frøya kommune Ørland kommune Agnenes kommune 44

45 Rissa kommune Bjugn kommune Åfjord kommune Roan kommune Osen kommune Oppdal kommune Rennebu kommune Meldal kommune Orkdal kommune Røros kommune Holtålen kommune Midtre Gauldal kommune Melhus kommune Skaun kommune Klæbu kommune Malvik kommune Selbu kommune Tydal kommune Steinkjer kommune Namsos kommune Meråker kommune Stjørdal kommune Frosta kommune Leksvik kommune Levanger kommune Verdal kommune Verran kommune Namdalseid kommune Snåsa kommune Lierne kommune Røyrvik kommune Namsskogan kommune Grong kommune 45

46 Høylandet kommune Overhalla kommune Fosnes kommune Flatanger kommune Vikna kommune Nærøy kommune Leka kommune Inderøy kommune Bodø kommune Narvik kommune Bindal kommune Sømna kommune Brønnøy kommune Vega kommune Vevelstad kommune Herøy kommune Alstadhaug kommune Leirfjord kommune Vefsn kommune Grane kommune Hattfjelldal kommune Dønna kommune Nesna kommune Hemnes kommune Rana kommune Lurøy kommune Træna kommune Rødøy kommune Meløy kommune Gildeskål kommune Beiarn kommune Saltdal kommune Fauske kommune 46

47 Sørfold kommune Steigen kommune Hamarøykommune Tysfjord kommune Lødingen kommune Tjeldsund kommune Evenes kommune Ballangen kommune Røst kommune Værøy kommune Flakstad kommune Vestvågøy kommune Vågan kommune Hadsel kommune Bø kommune Øksnes kommune Sortland kommune Andøy kommune Moskenes kommune Harstad kommune Tromsø kommune Kvæfjord kommune Skånland kommune Ibestad kommune Gratangen kommune Lavangen kommune Baru kommune Salangen kommune Målselv kommune Sørreisa kommune Dyrøy kommune Tranøy kommune Torsken kommune 47

48 Berg kommune Lenvik kommune Balsfjord kommune Karlsøy kommune Lyngen kommune Storfjord kommune Kåfjord kommune Skjervøy kommune Nordreisa kommune Kvænangen kommune Vardø kommune Vadsø kommune Hammerfest kommune Kautokeino kommune Alta kommune Loppa kommune Hasvik kommune Kvalsund kommune Måsøy kommune Nordkapp kommune Porsanger kommune Karasjok kommune Lebesby kommune Gamvik kommune Berlevåg kommune Tana kommune Nesseby kommune Båtsfjord kommune Sør-Varanger kommune 48

49 Oversendes pr vanlig mail (Outlook), da vi har hatt problemer med å sende det via systemet vårt. Se vedlagte saksdokumenter. Svar på denne forsendelsen, eller ny henvendelse, sendes på e post til fellesadressen/any answer to this shipment, or new inquiry, please send e mail to postmottak@fd.dep.no Med hilsen/yours sincerely Forsvarsdepartementet/Ministry of Defence Postboks 8126 Dep. N 0032 Oslo Telefon/Telephone E post/e mail: postmottak@fd.dep.no Nett/Web: P Før du skriver ut: tenk på miljøet Denne e-posten er beregnet for den institusjon eller person den er rettet til og kan være belagt med lovbestemt taushetsplikt. Dersom e- posten er mottatt ved en feil, vennligst returner den til Forsvarsdepartementet og slett den fra systemet. This with attachments is solely for the use of the individual or entity to which it is addressed. It may contain information that is confidential or legally privileged. If you are not the intended recipient, please return the without producing, distributing or retaining copies thereof. 49

50 50

51 51

52 Vedlagte brev må inn i Ephorte da den skal meldes opp som ref.sak og sendes ut med sakene mandags formiddag. Takk J Mvh Britt Inger Fra: Marit Helene Pedersen Sendt: fredag 29. september :51 Til: Britt Inger Olsen <Britt.Inger.Olsen@nesseby.kommune.no> Emne: VS: Resultatestimat 2017 Varanger Kraft AS Referatsak til FS og KS nå Fra: Firmapost Varanger Kraft AS [mailto:post@varanger kraft.no] Sendt: 29. september :23 Til: Ordfører Berlevåg kommune <rolf.laupstad@berlevag.kommune.no>; Ordfører Båtsfjord kommune <geir.knutsen@batsfjord.kommune.no>; Knut Inge Store <knut.store@nesseby.kommune.no>; Ordfører Sør Varanger kommune <rune.rafaelsen@sor varanger.kommune.no>; Frank Martin Ingilæ <frank.martin.ingila@tana.kommune.no>; Ordfører Vadsø Kommune (ordforer@vadso.kommune.no) <ordforer@vadso.kommune.no>; Ordfører Vardø kommune <robert.jensen@vardo.kommune.no>; Rådmann Berlevåg kommune <per.oivind.sundell@berlevag.kommune.no>; Rådmann Båtsfjord kommune <trond.henriksen@batsfjord.kommune.no>; Marit Helene Pedersen <marit.helene.pedersen@nesseby.kommune.no>; Rådmann Sør Varanger kommune <nina.bordi.overgard@sorvaranger.kommune.no>; Jørn Aslaksen <ja@tana.kommune.no>; Rådmann Vadsø kommune Jens Betsi <jens.betsi@vadso.kommune.no>; Rådmann Vardø kommune <hew@vardo.kommune.no> Emne: Resultatestimat 2017 Varanger Kraft AS Viser til vedlagte brev. Med vennlig hilsen For Terje Skansen Renate Johnsen Administrasjonssekretær Tlf:

53 FINNMARK KOMMUNEREVISJON IKS l 1/515 PROTOKOLL Utvalg: Representantskapet Møtested: Rådhuset i Nesseby kommune Møtedato: kl. 12:00 Det ble foretatt navneopprop og følgende representanter var til stede: Leif Astor Bakken Sør Varanger kommune Ann Rita Hammer Vadsø kommune Robert Jensen Vardø kommune Arne Th. Pedersen Båtsfjord kommune Per Carstens Gamvik kommune Viggo Myhre Lebesby kommune Per Ivar Stranden Tana kommune Knut Store Nesseby kommune Per Carstens Gamvik kommune Arne Th Pedersen Båtsfjord kommune Viggo Myhre Lebesby kommune Møtet var dermed vedtaksført med 8 stemmer av 10 mulige. lfra avviklingsstyret møtte styreleder Tove Alstadsæter og nestleder Oddvar Betten. Forfall: Bjørn Johansen fra Finnmark fylkeskommune. Ikke møtt: Geir Kristiansen fra Berlevåg Kommune. Valgt til å underskrive protokollen sammen med representantskapets leder. Det valgte er Ann Rita Hammer og Knut Store Møtet hevet kl SAKSLISTE 06/17 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE 07/17 ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP /17 VEDTAK OPPLØSNING AV SELSKAPET 09/17 VEDTAK OPPLØSNIN G AV SELSKAPET 10/17 EVT.», ' ~J..../..., m ~ run/0 7:; 'v ( icy/um aff. WW ' '»? 1,4 V; Lelf AsLtzdreBakken L &&& Side 1 av 7 53

54 FINNMARK KOMMUNEREVISJON IKS GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE Saksbehandler: Avviklingsstyret Arkiv: Arkivsaksnr.: Saksnr.: Utvalg Møtedato 06/17 Representantskapet ] 7 BehandHng: Innkalling og saksliste ble enstemmig godkjent. Representantskapets vedtak: Representantskapsmøte valgte å trekke sak 10/17 evt. fra sakskartet Innkalling og saksliste enstemmig godkjent. / Side 2 av 7 54

55 FINNMARK KOMMUNEREVISJON IKS ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP 2017 Saksbehandler: Avviklingsstyret Arkiv: Arkivsaksnr. Saksen: Utvalg 07/ 17 Representantskapet Møtedato Vedlegg: Årsberetning og årsregnskap BehandHng: Avviklingsstyres leder orienterte. innstilling fra avviklingsstyret: Representantskapet vedtar årsberetning og årsregnskap for 2017 til orientering. Representantskapets vedtak: Representantskapet vedtok årsberetning og årsregnskap for 2017 enstemmig. [. ;,A i, VIN/x,. i y fy' = ' i! >» I K» 1"] VI \ Side 3 av 7 55

56 ! FINNMARK KOMMUNEREVISJON IKS GODKJENNING AV AVVIKLINGSOPPGJØRET Saksbehandler: Avviklingsstyret Arkiv: Arkivsaksnr.: Saksnr.: Utvalg Møtedato 08/17 Representantskapet Vedlegg: Forslag til avviklingsoppgjør og likviditetsutbytte. BehandHng: Avviklingsstyrets leder gikk i gjennom vedlagt oppgjør til de ulike kommune. Innstilling fra avviklingsstyret: Representantskapet vedtar og godkjenner avviklingsoppgjøret og forslag til likviditetsutbytte. Representantskapets vedtak: Representantskapet vedtar og godkjenner avviklingsoppgjøret og forslag til likvidasjonsutbytte Enstemmig vedtatt. / / * ' N. " \ " ' (.il! K, IX -\/ =( \.; [kn/j (K '. L" [s,/x, - k» n x] \L.. ' \\ ix Side 4 av 7 56

57 FINNDIARK KOMMUNEREVISJON IKS VEDTAK OPPLØSNING AV SELSKAPET Saksbehandler: Avviklingsstyret Arkiv: Arkivsaksnr.: Saksnr.: Utvalg 09/1 7 Representantskapet Møtedato ] 7 Styreleder orienter om avviklingsstyrets innstilling. Vedlegg: Ingen ved/egg Innstilling fra avviklingsstyret: Representanskapet godkjenner oppløsning av selskapet. Representantskapets vedtak: Representantskapet godkjenner oppløsning av selskapet. Enstemmig vedtatt 1/ f W. "\\? VANN /\\.,, 3' ANV)! ', SAK; // l bly./mx I \ [x L K XS Side 5 av 7 57

58 FINNMARK KOMMUNEREVISJON IKS 10/ 17 EVT. x Saksbehandler: Avviklingsstyret Arkiv: Arkivsaksnr.: Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/17 Representantskapet Vedtak: Representantskapsmøte trekker saken fra sakskartet..,...) J f J j ' (J.97 V 7 J ', Z, vi C,.ø XJ» J J Aligg,QJLN Side 6 av 7 58

59 Til kommunene: Vi ber om at brevet blir distribuert til: Ordfører Rådmann/ byrådsleder Deres ref: Vår ref: Dato: Informasjon om bosetting av flyktninger i 2018 På grunn av svært lave ankomster av asylsøkere til Norge, er det forventet at langt færre flyktninger skal bosettes i kommunene i 2018 sammenlignet med Derfor vil rundt halvparten av kommunene som har bosatt de siste årene bli bedt om å bosette flyktninger i De kommunene som blir spurt må også være forberedt på å bosette vesentlig færre flyktninger enn de gjør i Vi viser forøvrig til brevet fra IMDi og KS datert 23. juni 2017: Anmodning om bosetting for 2018 Statlig sektor og kommunesektoren har blitt enig om at det skal tas utgangspunkt i noen felles kriterier ved vurdering av fordeling av flyktninger for Disse kriteriene inkluderer innbyggertall, sysselsettingsnivå og resultater i introduksjonsprogram over tid. Kommunene vil ikke bli bedt om å bosette færre enn 10 flyktninger. IMDi og KS er nå i ferd med å vurdere og fastsette fordeling av anmodningstall på kommunenivå. I følge de siste prognosene fra Beregningsgruppa for Utlendingsforvaltningen fra juni vil behovet for bosetting av flyktninger i 2018 være om lag personer, inkludert 210 enslige mindreårige. Nye prognoser er klare i slutten av oktober. Aktuelle kommuner vil derfor motta anmodning fra IMDi første i uke 44. Kommuner som ikke blir bedt om å bosette flyktninger vil også bli informert. Rekordhøyt antall deltakere i introduksjonsprogram Det er forventet deltakere i introduksjonsprogram mot slutten av Antallet er historisk høyt. Flyktningene skal raskt over i arbeid eller utdanning og bli aktive deltakere i deres lokalsamfunn. Skal vi lykkes i dette arbeidet har kommunene en helt sentral rolle. IMDi ser derfor fram til fortsatt godt samarbeid om bosetting og integrering av flyktninger. Med vennlig hilsen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi Postboks 8059 Dep Oslo I Tollbugata 20, 0031 Oslo I Telefon: I Telefaks: E-post: post@imdi.no I Organisasjonsnummer: I 59

60 60

61 Hei Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ber om at vedlagte brev distribueres til ordfører og rådmann i deres kommune. Med vennlig hilsen Lars Erik Lillefloth Utredningsleder IMDi Nord lli@imdi.no Integrerings- og mangfoldsdirektoratet post@imdi.no 61

62 Hei! Vedlagt ligger vedtak fra kontrollutvalgets mte den 13. september Vi ber om at vedtakene til kommunen legges fram for kommunestyret til behandling. Legger ogs ved protokollen fra samme mte. Med vennlig hilsen Mette Rushfeldt Kontrollutvalgan IS Mobil Fylkeshuset 9815 Vads 62

63 Kontrollutvalget, Unjárgga gielda/nesseby kommune MØTEPROTOKOLL Dato: 13. september 2017 Tid: Klokken Sted: Rådhuset, Kommunestyresalen Disse møtte Leder Kåre Ballari og Jørn Opdahl. Mari-Ann Nilssen hadde meldt forfall og vara Iver Per Smuk ble forespurt men svarte ikke. Ellers møtte Mette Rushfeldt fra Kontrollutvalgan IS. Innkalling Innkallingen ble sendt ut 6. september Saksliste Sakslisten ble sendt ut med innkallingen og sakene. Sak 20/17 Budsjett ble lagt til i sakslisten og Eventuelt ble flyttet til sak 21/17. Saker til behandling: 15/17 Godkjenning av innkalling og saksliste 16/17 Godkjenning av protokoll 17/17 Orienteringer 18/17 Bestilling av forvaltningsrevisjon 19/17 Plan for selskapskontroll /17 Budsjett 2018 Kontroll og tilsyn 21/17 Eventuelt SAK 15/17 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE Sekretariatets forslag til vedtak Innkalling og saksliste til kontrollutvalgets møte 5. mai 2017 godkjennes med endring av sak 20/17 til Budsjett 2018 og sak 21/17 Eventuelt. Vedtak, enstemmig Som sekretariatets forslag til vedtak. SAK 16/17 GODKJENNING AV PROTOKOLL Sekretariatets forslag til vedtak Protokollen fra kontrollutvalgets møte den 5. mai 2017 godkjennes. Vedtak, enstemmig Som sekretariatets forslag til vedtak. Side 1 Kontrollutvalgsmøte 13. september

64 SAK 17/17 ORIENTERING Vedtak sendt ut: Kontrollutvalgets uttalelse til kommunens årsregnskap 2016 Plan for forvaltningsrevisjon Skatteetaten Kontrollrapport 2016 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen Vedtak, enstemmig Kontrollutvalget tar informasjonen til orientering. SAK 18/17 BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJON Sekretariatets forslag til vedtak Kontrollutvalget bestiller forvaltningsrevisjon i henhold til Plan for forvaltningsrevisjon på Behandling av reguleringsplaner og byggesaker. Kontrollutvalget ønsker at følgende problemstilling tas med i prosjektskissen før endelig problemstilling vedtas; Har kommunen hatt en prosess i henhold til lover og regler ved kjøp og oppussing av bakeriet og ASVO-bygget. Har kommunestyret hatt gode saksframlegg når saken har vært til behandling, f.eks. kostnadsberegninger, budsjett og byggeteknisk forhold. Oppfølging av tidligere forvaltningsrevisjon på Byggesaksbehandling fra 2012 Om revisor kommer over andre forhold i sitt arbeid som bør tas med i problemstillingen, så står det revisor fritt i prosjektskissen. Kontrollutvalgets forslag til vedtak Kontrollutvalget holder seg til Plan for forvaltningsrevisjon for og bestiller forvaltningsrevisjon fra Vefik IKS på Behandling av reguleringsplaner og byggesaker - Oppfølging av tidligere forvaltningsrevisjon på Byggesaksbehandling fra 2012 Vedtak, enstemmig Som kontrollutvalgets forslag til vedtak. Side 2 Kontrollutvalgsmøte 13. september

65 SAK 19/17 OVERORDNET ANALYSE OG PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Sekretariatets forslag til vedtak Kontrollutvalget tar opplysningene i dokumentet «Overordnet analyse og Plan for selskapskontroll » til etterretning og slutter seg til anbefalingene i dokumentets del 3 hva angår Nesseby kommune. 2. Kontrollutvalget oversender saken til kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret viser til kontrollutvalgets dokument «overordnet analyse og Plan for selskapskontroll » Kommunestyret slutter seg til anbefalingene i dokumentets del 3 hva angår Nesseby kommune og godkjenner denne som Plan for selskapskontroll for perioden Følgende kontroller prioriteres i planperioden: 1. Generell eierskapskontroll av kommunens forvaltning av sine eierinteresser i selskap kommunen har eierskap i, jf. bestemmelsene i KL 1 77 nr. 5 og KU 2 forskriften Kap Ikke lovpålagt selskapskontroll i form av forvaltningsrevisjon av selskapet Varanger kraft AS. Det forutsettes at denne selskapskontrollen samordnes og kostnadsdeles med øvrige eierkommuner. Det forutsettes videre at kommunestyret har godkjent finansiering av kontrollprosjektet før dette iverksettes. Kommunestyret gir kontrollutvalget myndighet til å foreta endringer i planen i planperioden dersom kontrollutvalget finner det nødvendig. Kontrollutvalgets forslag til vedtak Kontrollutvalget tar opplysningene i dokumentet «Overordnet analyse og Plan for selskapskontroll » til etterretning og slutter seg til anbefalingene i dokumentets del 3 hva angår Nesseby kommune. Kontrollutvalget oversender saken til kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret viser til kontrollutvalgets dokument «overordnet analyse og Plan for selskapskontroll » Kommunestyret slutter seg til anbefalingene i dokumentets del 3 hva angår Nesseby kommune og godkjenner denne som Plan for selskapskontroll for perioden Følgende kontroller prioriteres i planperioden: Generell eierskapskontroll av kommunens forvaltning av sine eierinteresser i selskap kommunen har eierskap i, jf. bestemmelsene i KL 3 77 nr. 5 og KU 4 forskriften Kap KL = Kommuneloven 2 KU = Kontrollutvalg 3 KL = Kommuneloven 4 KU = Kontrollutvalg Side 3 Kontrollutvalgsmøte 13. september

66 Vedtak, enstemmig Som kontrollutvalgets forslag til vedtak. SAK 20/17 BUDSJETT KONTROLL OG TILSYN Sekretariatets forslag til vedtak Det samlede forslaget er som følger: Poster Budsjett 2017 Forslag til Budsjett 2018 Kontrollutvalget Godtgjørelse KU Reiseutgifter/kjøregodt Tapt arb. Fortj Abonn./medlemskap Møteutgifter Kursavgifter Sum egen drift Sekretariat Betaling til IS Selskapskontroll Revisjonen Betaling til IKS Totalt Det foreslåtte budsjett for kontroll og tilsynsordningen for Unjárgga gielda Nesseby kommune vedtas og oversendes kommunen som kontrollutvalgets forslag for Forslaget skal følger formannskapets innstilling til kommunestyret vedrørende budsjettet for Unjárgga gielda Nesseby kommune Særutskrift av kommunestyrets behandling, med spesifisering av bevilgede beløp for kontroll og tilsynsarbeidet sendes Kontrollutvalgan IS. Kontrollutvalgets forslag til vedtak Det samlede forslaget er som følger: Poster Budsjett 2017 Forslag til Budsjett 2018 Kontrollutvalget Godtgjørelse KU Reiseutgifter/kjøregodt Tapt arb. Fortj Abonn./medlemskap Møteutgifter Kursavgifter Sum egen drift Sekretariat Betaling til IS Selskapskontroll - Revisjonen Betaling til IKS Totalt Reiseutgifter møter, kurs og konferanser 6 Medlemskontingent NKRF 7 Reiseutgifter møter, kurs og konferanser 8 Medlemskontingent NKRF Side 4 Kontrollutvalgsmøte 13. september

67 1. Det foreslåtte budsjett for kontroll og tilsynsordningen for Unjárgga gielda Nesseby kommune vedtas og oversendes kommunen som kontrollutvalgets forslag for Forslaget skal følger formannskapets innstilling til kommunestyret vedrørende budsjettet for Unjárgga gielda Nesseby kommune Særutskrift av kommunestyrets behandling, med spesifisering av bevilgede beløp for kontroll og tilsynsarbeidet sendes Kontrollutvalgan IS. Vedtak, enstemmig Som kontrollutvalgets forslag til vedtak. SAK 21/17 EVENTUELT Det var ingen saker under Eventuelt. Kåre Ballari leder Mette Rushfeldt sekretær Side 5 Kontrollutvalgsmøte 13. september

68 Kontrollutvalgan IS Vår dato: 25. september 2017 Vår saksbehandler: Mette Rushfeldt tlf Arkiv: Journal nr.: 11/2017 Vefik IKS Alta BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJON Kontrollutvalget i Nesseby kommune har i sitt møte den 13. september 2017 fattet følgende enstemmig vedtak under sak 18/17 Bestilling av forvaltningsrevisjon: Kontrollutvalget holder seg til Plan for forvaltningsrevisjon for og bestiller forvaltningsrevisjon fra Vefik IKS på Behandling av reguleringsplaner og byggesaker - Oppfølging av tidligere forvaltningsrevisjon på Byggesaksbehandling fra 2012 Med hilsen Kåre Ballari(sign.) leder kontrollutvalget Adresse E-postadresse Telefon Organisasjonsnummer Kontrollutvalgan IS kontrollutvalgan@ffk.no Henry Karlsensplass Vadsø Mobil

69 Kontrollutvalgan IS Vår dato: 25. september 2017 Vår saksbehandler: Mette Rushfeldt tlf Arkiv: Journal nr.: 10/2017 Nesseby kommune Kommunestyret 9840 Varangerbotn OVERORDNET ANALYSE OG PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Kontrollutvalget i Nesseby kommune har i sitt møte den 13. september 2017 fattet følgende enstemmig vedtak under sak 19/17 Overordnet analyse og Plan for selskapskontroll : Kontrollutvalget tar opplysningene i dokumentet «Overordnet analyse og Plan for selskapskontroll » til etterretning og slutter seg til anbefalingene i dokumentets del 3 hva angår Nesseby kommune. Kontrollutvalget oversender saken til kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret viser til kontrollutvalgets dokument «overordnet analyse og Plan for selskapskontroll » Kommunestyret slutter seg til anbefalingene i dokumentets del 3 hva angår Nesseby kommune og godkjenner denne som Plan for selskapskontroll for perioden Følgende kontroller prioriteres i planperioden: Generell eierskapskontroll av kommunens forvaltning av sine eierinteresser i selskap kommunen har eierskap i, jf. bestemmelsene i KL 1 77 nr. 5 og KU 2 forskriften Kap Med hilsen Kåre Ballari(sign.) leder kontrollutvalget Vedlegg: Overordnet analyse og Plan for selskapskontroll KL = Kommuneloven 2 KU = Kontrollutvalg Adresse E-postadresse Telefon Organisasjonsnummer Kontrollutvalgan IS kontrollutvalgan@ffk.no Henry Karlsensplass Vadsø Mobil

70 Overordnet analyse og Plan for selskapskontroll Kommunene Vardø, Vadsø, Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Tana, Nesseby, Båtsfjord og Sør Varanger og Finnmark fylkeskommune Kontrollutvalgan IS 70

71 Del 1 innledning 1 Forord/ om analysen Dokumentet inneholder grunnlaget for overordnet analyse i forbindelse med utarbeidelse av plan for eierskapskontroll i kommunene: Vardø, Vadsø, Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Tana, Nesseby, Båtsfjord, Sør Varanger og Finnmark fylkeskommune. Analysen har som formål å kartlegge den enkelte kommunes 1 selskapsportefølje og forvaltning av gitt portefølje. De overordnede spørsmålene i analysen redegjør for kommunens eierskap (med fokus på selskaper innenfor KL 80) og i særdeleshet hvordan eierskapet forvaltes. Videre vil analysen ta for seg en vesentlighet og risikovurdering som resulterer i en anbefaling til kontrollutvalget. Analysen bygger på overordnet informasjon og vil derfor ikke være totalt dekkende for kommunens eiendeler utenfor 80. Foreslåtte endringer i ny kommunelov I høringsforslag til ny kommunelov vedrørende eierskap er det et skal krav vedrørende eierskapsmeldinger. Denne skal si noe om kommunens prinsipper for eierstyring og formålene kommunen har med disse. Eierskapsmelding skal behandles og vedtas av kommunestyret hver valgperiode. Pr. juni 2017 er det ikke et krav om at kommuner skal ha eierskapsmeldinger. 1.1 Leserveiledning Del 1 tar for seg selskapskontroll, plan for selskapskontroll og fremgangsmåte den overordnede analysen bygger på. Del 2 presenterer innsamlet informasjon om kommunens eierskapsportefølje samt risiko og vesentlighetsvurderinger av porteføljen for hver enkelt kommune. Analysen utgjør grunnlaget i anbefalinger til prioriteringsrekkefølgen. Del 3 presenterer forslag til prioritet og har som formål å denne grunnlag for kontrollutvalgets prioriteringer og endelig plan for selskapskontroll. 1 Ordet «kommunene» inkl. også fylkeskommunen 1 71

72 2 Selskapskontroll Hjemmel Selskapskontroll er hjemlet i kommuneloven (KL) 77 nr 5 og for øvrig nærmere omtale i forskrift om kontrollutvalg kap. 6, I tillegg gir KL 80 en innsynsrett i selskaper som fullt ut eies av kommuner. Denne retten gjelder for kommunenes kontrollutvalg og den som på utvalgets vegne utfører selskapskontroll. Selskapskontroll Kommuneloven 77 nr. 5 (hjemmel) og 80 (innsynsrett) Forskrift om kontrollutvalg kap. 6 Eierskapskontroll Obligatorisk Utfører: Sekretariat, revisjonen eller andre Forvaltningsrevisjon Frivillig Utfører: Kvalifisert og uavhengig revisor Omfatter kommunalt eierskap i: IKS èr, aksjeselskap og interkommunalt samarbeid som er egne rettssubjekter. MEN innsynsretten kan kun benyttes overfor selskaper som er fullt ut direkte eller indirekte eid av kommuner Figur 1: Selskapskontroll overordnet skisse Kontrollutvalgets funksjon er definert i KL 77 nr. 5: «Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper m.m». Kontrollutvalgets oppgaver er nærmere omtalt i forskrift om kontrollutvalg kap. 6, Kap Selskapskontroll «Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper m.m. Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret/ fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eierskap ut fra risiko og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for selskapskontroll på de ulike sektorer og med de ulike selskapene. Planen skal vedtas av kommunestyret/fylkestinget selv, som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre kontrollen.» 2 72

73 14 Selskapskontrollens innhold «Kontrollutvalget skal påse at det gjennomføres kontroll med forvaltningen av eierinteressene i de selskaper som er omfattet av slik kontroll, herunder å kontrollere om den som utøver kommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets/ fylkestingets vedtak og forutsetninger (eierskapskontroll). Selskapskontrollen kan også omfatte forvaltningsrevisjon, jf. forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner kap. 3.» 15 Rapportering om selskapskontrollen «Kontrollutvalget fastsetter selv hvordan utført kontroll skal rapporteres til utvalget, herunder hvilket innhold slik rapport skal ha. Et selskap som er omfattet av kontroll og den som utøver kommunens eierfunksjon, skal alltid gis anledning til å gi uttrykk for sitt syn på de forhold som omtales i rapporten. Eventuelle kommentarer skal fremgå av rapporten. Med utgangspunkt i planen for gjennomføring av selskapskontroll skal kontrollutvalget avgi rapport til kommunestyret/fylkesting om hvilke kontroller som er gjennomført samt om resultatene av disse.» 80 Innsyn og undersøkelser i selskaper «I interkommunale selskaper etter lov 29. januar 1999 nr. 6, i interkommunale styrer etter 27 og i aksjeselskaper der en kommune eller fylkeskommune alene eller sammen med andre kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper direkte eller indirekte eier alle aksjer, har kommunens kontrollutvalg og revisor rett til å kreve de opplysninger som finnes påkrevd for deres kontroll, så vel fra selskapets daglige leder som fra styret og den valgte revisor for selskapet. I den utstrekning det finnes nødvendig, kan kontrollutvalget og kommunens revisor selv foreta undersøkelser i selskapet. Kommunestyret/ fylkestinget kan fastsette regler om kontrollutvalgets og revisors kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskapet og herunder fastsette hvilke dokumenter m.v. som skal sendes kommunens kontrollutvalg og revisor. Kontrollutvalget og kommunens revisor skal varsles og har rett til å være tilstede på selskapets generalforsamling, samt møter i representantskap og tilsvarende organ.» 3 Risiko og vesentlighetsanalyse Kontrollutvalgene kan bruke verktøy som risiko og vesentlighetsanalyse for å velge ut selskaper til selskapskontroll. Følgende kriterier kan være til hjelp når kontrollutvalget skal prioritere selskaper som kan være aktuelle for selskapskontroll 3.1 Kriterier for risikovurderinger I henhold til risikovurdering kan disse forholdene fokuseres på: Driver selskapet i tråd med kommunestyrets vedtak og forutsetninger Driver selskapet i tråd med vedtekter, gjeldende lover og regler, samt på en økonomisk forsvarlig måte Etikk og omdømme Tidligere gjennomførte eierskapskontroller Tidligere avdekkede risikoforhold i selskapet 3 73

74 3.2 Indikasjoner på risiko Eksempler på indikasjoner på risiko kan være 2 : Negativ økonomisk utvikling (egenkapital, likviditet, avkastning) Negativ medieoppmerksomhet Store endringer (organisasjon, lederskifte, målsetninger, markedssituasjon) Uklar eller komplisert organisering av selskapet Rollekonflikter (for eksempel sentrale politikere i styret) Svak eierstyring Urealistiske eller uklare mål Politisk kritikk 3.3 Kriterier for vesentlighetsvurdering Selskaper som er heleide av en eller flere kommuner Selskaper hvor kommunen har omfattende eierinteresser i form av flertall av aksjer eller stor økonomisk del i forhold til aksjekapital Selskap som yter et direkte tjenestetilbud til kommunens innbyggere Tidligere erfaringer om selskapet har vært gjenstand for eierskapskontroll. 4 Metode Utarbeidelsen av dette plandokument ble gjennomført sommeren Følgende metoder ble benyttet for å samle inn data for å kartlegge risikoforhold knyttet til relevante selskaper for selskapskontroll: Dokumentanalyse, tidligere års gjennomførte eierskapskontroller og sekretariatets kjennskap til kommunen. 4.1 Dokumentanalyse Dokumentanalysen bygger på gjennomgang av kommunenes eiermeldinger der dette foreligger, selskapenes nettsider, selskapenes årsmeldinger, kommunale dokumenter, kommunens nettside samt Proff.no, Brønnøysundregistrene og aksjeregisteret. Dokumentasjon som ikke er tilgjengelig via kommunens nettsider har blitt etterspurt i kommunen. 2 Midthjell B. S 2016 Overordnet analyse for selskapskontroll. Kommunerevisoren 16(1) S

75 4.2 Behandling i kontrollutvalgene Analysedokumentet «Overordnet analyse og plan for selskapskontroll » skal behandles i kontrollutvalgene høsten Dokumentets del 3 inneholder et forslag til selskapskontrollprosjekter ut fra de vurderinger som er gjort i selve analysedelen. Forslag til plan for selskapskontroll vil bli fremmet for det enkelte kontrollutvalg ut fra dette, tilpasset den enkelte kommune. Del 2 - Risikokartlegging 5 Overordnet eierstrategi Formålet med en godt formulert, aktiv og åpen eierstrategi er å unngå risiko for avvikende eierskapsforvaltning og ivareta kommunens kommunenes eierinteresser i selskaper kommunen sitter med eierandel i. Dette legger til rette for et rammeverk for eierstyring og oppfølging av selskapene slik at selskapene tjener kommunens formål med eierskapet. Flere av kommunene har årsmeldinger, årsregnskap og eierskapsmeldinger som inkluderer en oversikt over hvilke selskaper kommunene har eierandeler i. Selskapene innenfor KL 80 følges opp etter gjeldende lovverk/ vedtak for IKS og kommunaleide selskap (ikke kommunale foretak). Selskapene utenfor 80 følges opp på forskjellige måter avhengig av hvor stor andel kommunen eier. 6 Oversikt over selskaper per kommune Oversikten over selskaper er i hovedsak hentet fra hver enkelt kommunes årsregnskaper, årsmeldinger, eierskapsmeldinger, Proff.no, aksjeregistret og Brønnøysundregistrene. Selskapene blir presentert i to tabeller for hver kommune, en for selskaper som kommer inn under KL 80 (interkommunale selskaper og aksjeselskaper som er heleid av kommunen eller eid sammen med andre kommuner og /eller fylkeskommuner). Dette er selskaper som kommunen har full innsynsrett i og som sekretariatet kan utføre selskapskontroller på og evt. komme med anbefaling om forvaltningsrevisjon. Den andre tabellen tar for seg en oversikt over selskaper som kommunen har eierskap i, men faller utenfor KL 80 (innebærer innslag av private interesser). Dette er selskaper som kommunen ikke har mer innsynsrett i enn andre aksjonærer. Fremdeles kan kommunen gjennomføre begrensede selskapskontroller med hensyn til hvilken grad selskapet opptrer i tråd med eierens intensjon, valg og opplæring av styrerepresentanter i tråd med kommunenes regler og rutiner og om rapportering fra selskapene samsvarer med retningslinjene. 5 75

76 6.1 Vardø kommune Selskaper innenfor 80 Selskapsnavn Selskapets formål Eierandel Kommentarer og risikovurdering ASVO Vardø Vernet bedrift 100 % Lav risiko Vardø kommunale bolig og eiendomsselskap AS Utleie av egen eller leid eiendom ØFAS AS Avfallsbehandling gjenvinning og renovasjon 100 % Lav risiko, høy vesentlighet 10,75 Stor vesentlighet. Medium risiko Varanger Kraft AS Energiforsyning 12,5 % Store økonomiske verdier. Lav risiko, høy vesentlighet KomRev NORD IKS Offentlige revisjonstjenester Utvidelsen ikke registrert juni 2017 IKA Finnmark Arkivtjenester Deltaker med delt ansvar Finnmark Offentlige Deltaker med delt kommunerevisjon revisjonstjenester ansvar IKS Lav risiko Lav risiko Oppløsning registrert I Brønnøysund juni 2016 Nora senteret IKS Omsorgstjenester Delt ansvar Lav risiko Varanger museum Museumsdrift IKS Delt ansvar Vardø; Vadsø og Sør - Varanger NB endringer 2017 mangler i registrene Selskaper utenfor 80 Selskapsnavn Selskapets formål Eierandel Kommentarer og risikovurdering Biblioteksentralen bokhandel Eiere: 424 Lav risiko SA kommuner, 14 fylkeskommuner, KS og Norsk bibliotekforening Østhavet Utgivelse avis 22,73% øvrige private bedrifter og personer Vardø Fiskeriselskap Foretaket er slettet i foretaksregisteret AS Vardø Pomor AS Finnmark Forskning Vardø havfiskeselskap AS Faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet 36,13 %. Øvrige eiere private firmaer og personer Finnes ikke i offisielle registrer Foretaket er slettet i foretaksregisteret Lav risiko 6 76

77 Finnmark reiseliv as Foretaket eies 100 % av Nord Norsk reiseliv as, som igjen eies med 16,82 % av Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommuner, Rica Hotels og private aksjonerer har resterende aksjepost 6.2 Vadsø kommune Selskaper innenfor 80 Selskapsnavn Selskapets formål Eierandel Kommentarer og risikovurdering Varanger museum Museumsdrift Delt ansvar Vardø; NB IKS Vadsø og Sør - Varanger Norasenteret IKS Omsorgstjenester Delt ansvar Lav risiko Finnmark Oppløsning av selskapet er meldt til Brønnøysund juli 2016 kommunerevisjon IKS IKA Finnmark IKS Arkivtjenester delt ansvar Lav risiko Varanger ASVO AS Vernet bedrift 100 % Lav risiko Vest Finnmark Kommunerevisjon IKS Offentlige revisjonstjenester Utvidelsen ikke registrert pr. juni 2017 Varanger kraft Kraftforsyning % Store økonomiske verdier. Lav risiko, høy vesentlighet Selskaper utenfor 80 Selskapsnavn Selskapets formål Eierandel Kommentarer og risikovurdering Hermetikken kulturnæringshage Bedriftsrådgivning 15,9 % øvrige SIVA og mange private. AS Varanger næringssenter AS Bedriftsrådgivning % øvrige private Destinasjon Markedsføring Slettet fra foretaksregisteret Varanger AS reiseliv Sagat samisk avis Utgivelse aviser 40 A - aksjer 6.3 Lebesby kommune Selskaper innenfor 80 Selskapsnavn Selskapets formål Eierandel Kommentarer og risikovurdering 7 77

78 Finnmark miljø tjeneste AS Avfallsbehandling gjenvinning og renovasjon Energiforsyning 59 aksjer. 9,83 % Store økonomiske verdier. Lav risiko. Høy vesentlighet Finner ikke i offisielle register at Lebesby kommune har andeler i selskapet Luostejok kraftlag SA Nordkyn vekst as Vernet bedrift 55 aksjer 100 % Lav risiko Finnmark kommunerevisjon IKS Offentlig revisjon Delt ansvar Oppløsning av selskapet er meldt til Brønnøysund juli 2016 KomRev Nord IKS Offentlig revisjon Fra IKA Finnmark Arkivtjenester Delt ansvar Lav risiko Nora senteret IKS Omsorgstjenester Delt ansvar Lav risiko Nordkapp region havn IKS Havnetjenester Delt ansvar Nordkapp og Porsanger kommuner Selskaper utenfor 80 Selskapsnavn Selskapets formål Eierandel Kommentarer og risikovurdering Biblioteksentralen Bibliotekdrift 1 andel Ingen risiko Chris festivalen as Festivaldrift 100 % Høy risiko, lav vesentlighet Finnkirka AS Turisme 600 aksjer, 57,58 % Høy risiko, lav øvrige private Finnmark havfiske Hav og kystfiske aksjer 0,87 % øvrige 2 andre kommer og 3 private bedrifter Fiskeribygg as Utleie av egne eller leid lokaler aksjer. 26,39 % øvrige private vesentlighet Høy risiko, lav vesentlighet Høy risiko, lav vesentlighet 6.4 Gamvik kommune Selskaper innenfor 80 Selskapsnavn Selskapets formål Eierandel Kommentarer og risikovurdering Finnmark kommunerevisjon IKS Offentlig revisjon Delt ansvar Oppløsning av selskapet er meldt til Brønnøysund juli Museene for kystkultur museumsvirksomhet Delt ansvar

79 Gamvik eiendom AS Utleie av egne og leid eiendom Finnmark Avfallsbehandling miljøtjeneste gjenvinning og 100 % Høy risiko Høy vesentlighet 55 aksjer. 9,83 % Store økonomiske verdier. Lav risiko. Høy vesentlighet renovasjon KomRev Nord IKS Offentlig revisjon Fra IKA Finnmark Arkivtjenester Delt ansvar Lav risiko Selskaper utenfor 80 Selskapsnavn Selskapets formål Eierandel Kommentarer og risikovurdering 6.5 Berlevåg kommune Selskaper innenfor 80 Selskapsnavn Selskapets formål Eierandel Kommentarer og risikovurdering Varanger kraft as energiforsyning 20 aksjer 6,25 % Store økonomiske verdier. Lav risiko, høy vesentlighet Berlevåg eiendomsselskap as eiendomsforvaltning 100 % Høy risiko Høy vesentlighet Finnmark kommunerevisjon IKS Offentlig revisjon Delt ansvar Oppløsning av selskapet er meldt til Brønnøysund juli 2016 KomRev Nord IKS Offentlig revisjon Fra Tana arbeidsservice Vernet bedrift 28 % as IKA Finnmark Arkivtjenester Delt ansvar Lav risiko Museene for kystkultur museumsvirksomhet Delt ansvar Selskaper utenfor 80 Selskapsnavn Selskapets formål Eierandel Kommentarer og risikovurdering Kraftforum Berlevåg AS Bedriftsrådgiving 50 aksjer 27,03 % øvrige er private Sangkraft Berlevåg as Konsert og teaterbyrå m.m aktører 13 aksjer 11,9 % øvrige er private 9 79

80 6.6 Tana kommune Selskaper innenfor 80 Selskapsnavn Selskapets formål Eierandel Kommentarer og risikovurdering Finnmark kommunerevisjon IKS Offentlig revisjon Delt ansvar Oppløsning av selskapet er meldt til Brønnøysund juli Vest Finnmark kommunerevisjon IKS Tana kommunale eiendomsselskap AS Tana kommunale eiendomsselskap KF Tana arbeidsservice AS Sapmi Næringshage as 2016 Offentlig revisjon Utleie av egen eller leid eiendom 60 aksjer 100 % Org.nr Utleie av egen eller Org.nr leid eiendom Vernet bedrift 72 % bedriftsutvikling 25 % Endret org.form Eier Finnmark investeringsselskap 100 % Varanger kraft AS energiforsyning 13 % Store økonomiske verdier. Lav risiko, høy vesentlighet ØFAS ANS Renovasjon.m.m. 36 % Store økonomiske verdier. Lav risiko, høy vesentlighet Tanahall as Treningssenter og andre sportsaktiviteter 66 %. Resterende Viddas AS Nora- senteret IKS Omsorgstjenester Delt ansvar Lav risiko IKA Finnmark Arkivtjenester Delt ansvar Lav risiko Selskaper utenfor 80 Selskapsnavn Selskapets formål Eierandel Kommentarer og risikovurdering Samisk nærings- og utredningssenter as Næringsutvikling 88 % øvrig privat aktør Endret org.form

81 6.7 Nesseby kommune Selskaper innenfor 80 Selskapsnavn Selskapets formål Eierandel Kommentarer og risikovurdering Sapmi Næringshage Næringsutvikling 25 % Endret org.form Eier Finnmark investeringsselskap 100 % Destinasjon Varanger Markedsføring reiseliv Slettet fra foretaksregisteret ØFAS ANS Renovasjon.m.m. 11,79 % Store økonomiske verdier. Lav risiko, høy vesentlighet Varanger kraft AS energiforsyning 6,25 % Store økonomiske verdier. Lav risiko, høy vesentlighet Finnmark kommunerevisjon IKS Vest Finnmark kommunerevisjon IKS Offentlig revisjon Delt ansvar Oppløsning av selskapet er meldt til Brønnøysund juli 2016 Offentlig revisjon Nora- senteret IKS Omsorgstjenester Delt ansvar Lav risiko Selskaper utenfor 80 Selskapsnavn Selskapets formål Eierandel Kommentarer og risikovurdering 6.8 Båtsfjord kommune Selskaper innenfor 80 Selskapsnavn Selskapets formål Eierandel Kommentarer og risikovurdering Båtsfjord kommunale boligselskap as Utleie av egen eller leid eiendom 100 % Båtsfjord invest as Bedriftsrådgivning 100 % Finnmark kommunerevisjon IKS Offentlig revisjon Delt ansvar Oppløsning av selskapet er meldt til Brønnøysund juli

82 Vest Finnmark Offentlig revisjon Delt ansvar kommunerevisjon IKS Varanger kraft Energiforsyning 9,38 % ØFAS Renovasjon 10,7 % Store økonomiske verdier. Lav risiko, høy vesentlighet Nora- senteret IKS Omsorgstjenester Delt ansvar Lav risiko IKA Finnmark IKS arkivtjenester Delt ansvar Lav risiko Selskaper utenfor 80 Selskapsnavn Selskapets formål Eierandel Kommentarer og risikovurdering Finnmark havfiske as Hav- og kystfiske 1,41 % øvrige: 2 kommuner og 3 private aktører Båtsfjord BHT as Helsetjenester 54,6 % øvrige private aktører Båtsfjord service as Vernet bedrift 70 % øvrige private aktører Båtsfjord boligselskap as Eiendomshandel og utleie 50 % og 50% Båtsfjordbruket Studiesenteret.no IT drift og support 6,67 % +flere kommuner og 2 private Båtsfjord Laboratorium AS Linken næringshage as Båtsfjord private videregående skole as laboratorevirksomhet 33 % private aktører bedriftsrådgivning Undervisning 13 % + SIVA og mange private aktører 25 % øvrige private aktører 6.9 Sør Varanger kommune Selskaper innenfor 80 Selskapsnavn Selskapets formål Eierandel Kommentarer og risikovurdering Varanger museum Museumsdrift Delt ansvar Vardø; Mangler i balansen IKS Vadsø og Sør - Varanger Nora - Senteret Omsorgstjenester Delt ansvar Mangler i balansen IKA Finnmark IKS arkivtjenester Delt ansvar Mangler I balansen 12 82

83 ØFAS ANS Renovasjon 15,35 % Store økonomiske verdier. Lav risiko, høy vesentlighet Aurora kino IKS kinodrift Delt ansvar (Alta og Tromsø) Sør Varanger bedriftsrådgivning 100 % utvikling AS Brenselsutsalget as Vernet bedrift 100 % Varanger kraft Energiforsyning 31,25 % Store økonomiske verdier. Lav risiko, høy vesentlighet Selskaper utenfor 80 Selskapsnavn Selskapets formål Eierandel Kommentarer og risikovurdering Sør Varanger invest as hovedkontortjenester 9,75 % øvrige private aktører Lav risiko 6.10 Finnmark fylkeskommune Selskaper innenfor 80 Selskapsnavn Selskapets formål Eierandel Kommentarer og risikovurdering Hålogaland teater Underholdning og 25 % AS teatertjenester Nord Norsk film senter as Nord Norsk Filmproduksjon 33,33 % resterende Nordland og Troms FK Filmfond Nord AS Fremme audiovisuell 33,33 5 Resterende Verdensarvsenter for bergkunst Alta museum Barentssekretariatet IKS* produksjon Forvaltning av oppgaver vedr. bergkunst Sikre regional eierskap til Barentssamarbeidet Nordland FK 50 % Alta museum ivaretar fylkeskommunens oppgaver Finnmark, Troms og Nordland FK deler eierskapet Sapmi Næringshage Næringsutvikling Endret org.form IKA Finnmark IKS* arkivtjenester Delt ansvar VIGO IKS* Internettdesign og 19 fylkeskommuner programmering Ingen eierandel. Inngått avtale med IFI om forvaltning av 10 mill kr

84 Selskaper utenfor 80 Selskapsnavn Selskapets formål Eierandel Kommentarer og risikovurdering Hermetikken kulturnæringshage AS Bedriftsrådgivning 3,5 % - 22 av 629 aksjer Nord Norsk reiseliv AS Dansearena Nord * reiselivstjenester Produksjon og formidling av dans Innovasjon Norge Øve innflytelse på den nasjonale og regionale næringspolitikken Varanger lyd AS* Tilbyder av total produksjon til større konserter og arr. Selskapet ikke registrert i balansen 16,82 % Øvrige: Nordland og Troms FK, Rica hotels + andre private Stiftet av Hammerfest kommune, Nordland, Troms og Finnmark FK Næringsdep. 51 % fylkeskommunene 49 %, 2,58 % pr FK 20 % øvrige private aktører Eierskapet skal søkes avviklet jf. FU sak 54/

85 Del 3 Forslag til selskapskontrollprosjekter På bakgrunn av den informasjonen som fremkommer i dokumentanalyse og sekretariatets erfaringer fra tidligere eierskapskontroller og kjennskap til kommunene er det utarbeidet forslag til selskapskontrollprosjekter. Obligatorisk eierskapskontroll Generelt for alle kommuner foreslår sekretariatet en obligatorisk eierskapskontroll hvor kommunens overordnede system og strategier for ivaretakelse av sitt eierskap generelt legges til grunn. Det vil ved slik kontroll være naturlig at et bredere og relevant utvalg av kommunens selskapsportefølje blir brukt som indikatorer i forbindelse med det enkelte kontrollprosjekt. En slik organisering av eierskapskontrollene vil naturlig nok favne bredere og gi et mer helhetlig bilde av kommunens eierstyring enn hva tilfelle har vært før, hvor eierskapskontrollene har vært gjort kun ved utvalgte enkeltselskap. Eierskapskontrollen vil i den enkelte kommune oppfylle lovens obligatoriske krav jf. KL 77 nr. 5 og forskrift om kontrollutvalg kap.6 ( 13 15). Frivillig kontroll (forvaltningsrevisjon) I tillegg til obligatorisk eierskapskontroll i samtlige kommuner som nevnt ovenfor, foreslår sekretariatet at det, for denne planperioden, foretas selskapskontroll i form av forvaltningsrevisjon i et utvalg av selskap som er vist i tabellen nedenfor. Forslaget vil berøre kun eierkommunene i de respektive selskap. Det er i ovennevnte lov/ forskrift åpnet for denne type selskapskontroll, men det er ikke et krav og det er opp til den enkelte kommune å avgjøre om slik kontroll skal gjennomføres. Selskapskontroll i form av forvaltningsrevisjon vil, i motsetning til obligatorisk eierskapskontroll, gå mer i dybden og være gjenstand for revisjonsfaglige vurderinger på forhold internt i det enkelte selskap etter nærmere gitte problemstillinger i det enkelte prosjekt. Det er viktig å nevne at forvaltningsrevisjon i enkeltselskaper vil kreve særskilt finansiering for det enkelte prosjekt, da forvaltningsrevisjon i enkeltselskaper pr. dato ikke inngår i revisjonens ordinære forvaltningsrevisjonsoppdrag for kommunene. Det vil videre være sterkt ønskelig, både økonomisk og av rasjonelle hensyn, at slik forvaltningsrevisjon søkes gjennomført i samarbeid mellom alle de respektive eierkommunene. For de foreslåtte selskapskontrollprosjektene er det angitt kriterier i henhold til de momentene som er listet opp under

86 3.1 Kriterier for risikovurderinger I henhold til risikovurdering kan disse forholdene fokuseres på: Drives selskapet i tråd med kommunestyrets vedtak og forutsetninger Selskapet ikke drives i tråd med vedtekter, gjeldende lover og regler, samt på en økonomisk forsvarlig måte Etikk og omdømme (tidligere gjennomførte eierskapskontroller) (tidligere avdekkede risikoforhold i selskapet) Det er viktig å påpeke at risiko og vesentlighetsvurderingene er skjønnsmessige vurderinger basert på foreliggende informasjon, og at kontrollutvalget kan vurdere risikoen knyttet til selskapene ulikt fra det som er foreslått her. Det er kontrollutvalget som skal vurdere og prioritere de ulike områdene og avgjøre rekkefølgen for selskapskontrollprosjekter i den planen som blir lagt frem for kommunestyrene i eierkommunene. Prosjektene nedenfor er satt opp i uprioritert rekkefølge. Selskapsnavn Kriterier Kommentarer og risikovurdering Eierstyring Obligatorisk eierskapskontroll jf. KL 77 nr. 5 og kontrollutvalgs forskriften kap 6 Manglende dokumentasjon på forsvarlig forvaltning av eierskapene Manglende dokumentasjon på rutiner for styring og kontroll Varanger kraft AS Eierkommuner: Vardø, Vadsø, Berlevåg, Tana, Nesseby, Båtsfjord og Sør - Varanger Finnmark miljøtjeneste AS Kommunene Lebesby og Gamvik Forvaltningsrevisjon (ikke lovpålagt) Forvaltningsrevisjon (ikke lovpålagt) Store økonomiske verdier og stor vesentlighet. Mange arbeidsplasser. Involvert i mange prosjekter og eier flere datterselskaper. Store økonomiske verdier og stor vesentlighet. Mange arbeidsplasser. Involvert i mange prosjekter og eier flere datterselskaper

87 Kontrollutvalgan IS Vår dato: 25. september 2017 Vår saksbehandler: Mette Rushfeldt tlf Arkiv: Journal nr.: 12/2017 Nesseby kommune Kommunestyret 9840 Varangerbotn BUDSJETT KONTROLL OG TILSYN Kontrollutvalget i Nesseby kommune har i sitt møte den 13. september 2017 fattet følgende enstemmig vedtak under sak 20/17 Budsjett 2018 kontroll og tilsyn: Det samlede forslaget er som følger: Poster Budsjett 2017 Forslag til Budsjett 2018 Kontrollutvalget Godtgjørelse KU Reiseutgifter/kjøregodt Tapt arb. Fortj Abonn./medlemskap Møteutgifter Kursavgifter Sum egen drift Sekretariat Betaling til IS Selskapskontroll - Revisjonen Betaling til IKS Totalt Det foreslåtte budsjett for kontroll og tilsynsordningen for Unjárgga gielda Nesseby kommune vedtas og oversendes kommunen som kontrollutvalgets forslag for Forslaget skal følger formannskapets innstilling til kommunestyret vedrørende budsjettet for Unjárgga gielda Nesseby kommune Særutskrift av kommunestyrets behandling, med spesifisering av bevilgede beløp for kontroll og tilsynsarbeidet sendes Kontrollutvalgan IS. Med hilsen Kåre Ballari(sign.) leder kontrollutvalget 1 Reiseutgifter møter, kurs og konferanser 2 Medlemskontingent NKRF Adresse E-postadresse Telefon Organisasjonsnummer Kontrollutvalgan IS kontrollutvalgan@ffk.no Henry Karlsensplass Vadsø Mobil

88 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Teknisk virksomhet Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse /696-0 / 11/171 Oddleif Nilsen oddleif.nilsen@nesseby.kommu ne.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Čoahkkinbeaivi/Møtedato Ovdagoddi/Formannskapet 55/ Gielddastivra/Kommunestyret 34/ Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet Behandling: Votering: Administrasjonens innstilling enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til kommunestyret lyder som følger: 1. Kommunestyret aksepterer at Else Fagerli kan innløse festet på gnr. 11, bnr jfr. tomtefestelovens Prisen fastsettes til 25 ganger årlig festeavgift, jfr. tomtefestelovens Fra Nesseby kommunes eiendom gnr. 11, bnr. 57 fradeles ca. 40 m2 som tilleggsareal til eiendommen. Prisen fastsettes til kr. 25,- pr. m2. 4. Det forutsettes at søker dekker alle kostnader til oppmåling og tinglysning. Else Fagerli - Søknad om utvidelse av tomt/kjøp av tomt i Nyborg Administrasjonssjefens innstilling: 5. Kommunestyret aksepterer at Else Fagerli kan innløse festet på gnr. 11, bnr jfr. tomtefestelovens

89 6. Prisen fastsettes til 25 ganger årlig festeavgift, jfr. tomtefestelovens Fra Nesseby kommunes eiendom gnr. 11, bnr. 57 fradeles ca. 40 m2 som tilleggsareal til eiendommen. Prisen fastsettes til kr. 25,- pr. m2. 8. Det forutsettes at søker dekker alle kostnader til oppmåling og tinglysning. Varangerbotn, Marit Helene Pedersen Administrasjonssjef Oddleif Nilsen Virksomhetsleder Bakgrunn for saken Else Fagerlig kjøpte i 2008 en hytte ved tidligere Amtmannsgammen Museum. Hytta ligger på en tomt hun fester fra Nesseby kommune (gnr. 11, bnr. 171.) Tidligere eier søkte i -94 om tilleggstomt og fikk utmålt en ny eiendom (11/172) som ble utmålt og registrert som eiendomstomt. På denne tomten er det bygd en badstu. Denne tomta fulgte også med på kjøpet. Dette betyr at Fagerli i dag har hytta på en festetomt og badstuen på en eiendomstomt. I søknad av ber Fagerli om å få innløst festetomten til eiendomstomt. I tillegg søker hun om å få utvidet tomten med ca. 40 m2 (for å få bedre plass ved besøk av barn og barnebarn samt kunne lagre diverse eiendeler på egen tomt). 89

90 Vurderinger Slik situasjonen er i dag er det en uryddig løsning med både en festetomt og en eiendomstomt. Fra administrasjonssjefens side ser en det som naturlig at søker får innløst festetomten. En ser også at utearealet er veldig lite og en kan ikke se at det skulle være noen ulempe for Nesseby kommune at Fagerli får utvidet tomten i hht. søknad. En vil derfor foreslå at festetomten, 11/171 innløses og sammenslås med eiendomstomt 11/172. I hht. tomtefestloven 37, skal innløsningssummen som hovedregel settes til 25 ganger festeavgift. En vil også foreslå at søknad om tilleggsareal blir innvilget og overført samme gårds og bruksnr. Det forutsettes at søker dekker alle kostnader i forbindelse med oppmåling og overskjøting. 90

91 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Teknisk virksomhet Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse /784-0 / 12/88 Oddleif Nilsen oddleif.nilsen@nesseby.kommu ne.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Čoahkkinbeaivi/Møtedato Ovdagoddi/Formannskapet 66/ Gielddastivra/Kommunestyret 35/ Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet Behandling: Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til kommunestyret lyder som følger: 1. Kommunestyret i Nesseby kommune vedtar å overdra gnr. 12, bnr. 88 til Øystein Nilsen. 2. Kostnader i forbindelse med overskjøting dekkes av den nye hjemmelshaver Øystein Nilsen-søknad om overtakelse av eiendom gnr. 12, bnr. 88 Administrasjonssjefens innstilling: 3. Kommunestyret i Nesseby kommune vedtar å overdra gnr. 12, bnr. 88 til Øystein Nilsen. 4. Kostnader i forbindelse med overskjøting dekkes av den nye hjemmelshaver 91

92 Varangerbotn Marit Helene Pedersen Administrasjonssjef Oddleif Nilsen Virksomhetsleder teknisk Bakgrunn for saken Øystein Nilsen har i brev til kommunen skrevet følgende: EIENDOMMEN GNR. 12, BNR. 88 Jeg skulle nu nylig overta ovenevnte eiendom etter min mor, Birgit Margit Mathisen. Da vi skulle fylle ut skjøtet for overføringa, viste det seg at Nesseby kommune er eier. Nesseby kommune har fått/tatt eiendommen med et auksjonskjøte fra min bestefar Mathis Nils Henriksen. Min mor overtok gården etter at min bestefar døde i Hun overtok to eiendommer, 12/88 og 12/199. Eiendommen 12/199 står ikke merket på noe kart, men ved å søke den på eiendomsregisteret i Skog og Landskap, kommer den opp som12/46 på kartet. De trodde da at 12/199 var den andre eiendommen som på kartet er 12/88. 12/88 ble lagt der den står under jordskiftet på slutten av 1950-tallet. Da besto området av mange små parseller som ble arrondert rundt hovedbrukene til eierne. Ut fra jordskiftet, fikk bestefar og de omkringliggende eierne den forståelsen at 12/88 var tildelt bestefar mot at han mistet et jordstykke på Kløvnes. Bestefar og jordeierne på øst- og vestsiden gjerdet inn sine eiendommer etter grensene som jordskifteverket stakk ut. I dag eier jeg naboeiendommene gnr 12 og brnummerne; 75, 1/3(fefoforpakting), 182, 50, 74 og /46 og 12/199 er skjøtet over på meg. Jordene vest for 12/88 har jeg leid og driftet siden Min bestefar dyrket opp og grøftet 12/88 i 1958 og fikk dyrkingstilskudd til arbeidet. Senere har jeg dyrket pløyd den flere ganger og grøftet den flere ganger, senest i Det som kan ha skjedd i 1924 da kommunen tok eiendommen, kan være at bestefar var skyldig skatt og ikke klarte på betale. Nesseby kommune sitter på noen eiendommer og har solgt noen eiendommer som har blitt hendet fordi folk var skyldig penger til kommunen. Jeg ber om at Nesseby kommune overfører eiendommen 12/88 til meg. 92

93 Vurderinger Eiendommen 12/88 (Ravnajord) har også et annet gårds og bruksnummer, 12/199 (Saltmyr) med Øystein Nilsen som hjemmelshaver. Administrasjonen har gjennomgått eldre oppmålingsprotokoller (1910) og jordskifteprotokoll fra I jordskifteprotokollen står Mathis Nils Henriksen som hjemmelshaver (Øystein Nilsens bestefar). Matr.nr. 14, løpenr.132. «Ravnajord» Jordskiftet er retningsgivende for hva som skal være riktig. Det er meget sannsynlig at det har skjedd en eller flere feil i forbindelse med omgjøring til den nye matrikkelen. Det vil fordre uforholdsmessig mye arbeid og ressurser på å finne ut av hva som har skjedd og eventuelt rette opp dette. I den samme eiendommen finnes en punkteiendom 12/57 som ikke skal være der. Dette vil rettet opp. 93

94 For å gjøre dette på en rimelig og enkel måte vil administrasjonssjefen foreslå at eiendommen gnr. 12, bnr. 88 overskjøtes fra Nesseby kommune til Øystein Nilsen. Øystein Nilsen kan da be om en sammenslåing av gårds og bruksnumrene til en eiendom. 94

95 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Teknisk virksomhet Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse /572-0 / Oddleif Nilsen oddleif.nilsen@nesseby.kommu ne.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Čoahkkinbeaivi/Møtedato Ovdagoddi/Formannskapet 63/ Gielddastivra/Kommunestyret 36/ Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet Behandling: Fellesforslag: 1. Administrasjonssjefen gis fullmakt til å avhende gnr. 5 bnr. 140 i Nesseby kommune til høyst bydende over takst. 2. Kostnaden til takst og meglerhonorar inntil kr ,- dekkes etter «Kommunestyrets bestemmelse». Vedtak: Fellesforslag enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til kommunestyret lyder som følger: 1. Administrasjonssjefen gis fullmakt til å avhende gnr. 5 bnr. 140 i Nesseby kommune til høyst bydende over takst. 2. Kostnaden til takst og meglerhonorar inntil kr ,- dekkes etter «Kommunestyrets bestemmelse». 95

96 Eventuelt salg av «rødbygget» i Karlebotn Administrasjonssjefens innstilling 1. Kommunestyret vedtar å oppruste «Rødbygget» i Karlebotn for kr. 1,1 mill. 2. Beløpet avsettes i investeringsbudsjettet for Varangerbotn, Marit Helene Pedersen Administrasjonssjef Oddleif Nilsen Virksomhetsleder Bakgrunn for saken «Rødbygget» i Karlebotn ble bygd av Statens Bygge- og Eiendomsdirektorat i I 1985 ble bygget overdradd til Nesseby kommune. Bygget er i tre etasjer og består av 4 leiligheter, to på 38 m2 og to på 77 m2. Bygget har vannbåren sentralvarmeanlegg drevet av oljefyrkjele og er i utgangspunktet et solid bygg. Kjelleren er tørr og fin. I 2015 ble det satt på ny takpapp, takbeslag og takrenner og råteskadede takbord ble skiftet. Pga. vannrør som sprang lekk og førte til vannskader ble deler av den ene lille leiligheten i 1. etasje avsperret i fjor. I sommer oppsto nye vannskader som følge av rustne vannrør. Det er derfor ingen av leilighetene som i dag er utleid. Teknisk virksomhet har foretatt et overslag på kostnader for renovering av bygget til tilnærmet dagens standard. Etter befaring er følgende registrert: Liten leilighet 1. etg.: Vannskadet, delvis sanert Stor leilighet 1. etg: Vannskader i bad, toalett og soverom og mest sannsynlig skulte skader i vegg. 96

97 Liten leilighet 2. etg.: Vannskader i bad og skjulte skader i etasjeskille samt vegg. Stor leilighet 2. etg: Generelt nedslitt Fellesområder/trapp: Nedslitt Oljefyrkjelene skal etter forskrift utfases innen En ombygging til el-kjele vil i hht. innhentet tilbud komme på ca. kr Det rimeligste er å sanere oljefyren og sentralvarmeanlegget og installere el-oppvarming i leilighetene. Dette forutsetter at el-anlegget oppgraderes. Noe utvendig panel er råteskadet og må skiftes. Bygget må males utvendig. Gamle vann og avløpsrør må skiftes. Pr. i dag er det vinduer fra 1988 med 2-lags glass. Det er ikke absolutt nødvendig, men det anbefales å skifte vinduer. Inngangsparti/gang/trapp må renoveres. Kjøkken og bad må renoveres i alle leilighetene. Kostnadsoverslag renovering: Liten leilighet 1. et kr Stor leilighet 1. etg. kr Stor leilighet 2. etg. kr Liten leilighet 2. etg. kr Utvendig panel/maling kr Utskifting av vinduer kr Gang/trapp kr Oppgradering av el-anlegg kr Sanering av oljefyr kr Utskifting av vann/avløpsrør kr Uforutsette kostnader kr Sum kr Kostnadsberegningen er beregnet ut fra at arbeidet utføres i egen regi. Vurderinger Det har administrativt vært drøftet å selge bygget for å unngå kostnader til reparasjoner og oppgraderinger. Det er imidlertid ikke sikkert at dette er den beste løsningen. Erfaringene viser at kommunen har kontinuerlig behov for boliger, både etter Boligsosial handlingsplan og boliger for ansatte. Dersom en satser på en oppgradering vil en ha fire leiligheter med god standard tilgjengelig. De største leilighetene har 3 soverom, passende for familier. Pr. i dag har kommunen kun 3 slike leiligheter utenom «rødbygge»t. Fremtidige inntekter etter oppussing: 2 store leiligheter: kr pr. mnd. (11 mnd) kr små leiligheter: kr pr. mnd. (11 mnd.) kr Sum årlig husleie kr Kommunale avgifter/forsikring kr El-kostnader fellesarealer kr Øvrig vedlikehold kr Nettoinntekt før avskrivning kr Regnestykket er basert på utleie gjennomsnittlig 11 mnd. i året og viser at investeringen vil gi en god avkastning og dekke opp investeringskostnadene i løpet av få år. 97

98 Dersom en skulle vedta å selge bygget, er det usikkert hva et eventuelt salg kan innbring i den stand bygget er i dag. Dersom kommunen selger bygget, kan private pusse opp og drive utleie. Dette vil også kunne bedre tilbudet på boligmarkedet i kommunen. Det er uansett viktig at det blir satt en minstepris på bygget da det ellers kan bli stående å forfalle. Som et alternativt forslag vil administrasjonssjefen derfor foreslå at bygget legges ut for salg med en minstepris på kr. 1 mill. Dette vil motivere kjøpere til å pusse opp for å skaffe seg inntekter på bygget. En slik løsning vil gi midler til andre nødvendige investeringer Mulige alternative løsninger og konsekvenser 1. Administrasjonssjefen gis fullmakt til å avhende gnr. 5, bnr. 140 i Nesseby kommune for høystbydende over kr. 1 million. 2. Kostnaden til takst og meglerhonorar, inntil kr , dekkes over disposisjonsfond 98

99 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Teknisk virksomhet Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse /114-0 / M12 Oddleif Nilsen oddleif.nilsen@nesseby.kommu ne.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Čoahkkinbeaivi/Møtedato Ovdagoddi/Formannskapet 67/ Gielddastivra/Kommunestyret 37/ Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet Behandling: Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til kommunestyret lyder som følger: 1. Kommunestyret bevilger kr til kjøp og montering av renseanlegg ved Bergeby Vannverk. 2. Investeringen finansieres ved opptak av lån og fordeler seg med kr i 2017 og kr i Innkjøp og montering av renseanlegg til Bergeby vannverk Administrasjonssjefens innstilling 3. Kommunestyret bevilger kr til kjøp og montering av renseanlegg ved Bergeby Vannverk. 4. Investeringen finansieres ved opptak av lån og fordeler seg med ca. kr i 2017 og kr i

100 Varangerbotn, Marit Helene Pedersen Administrasjonssjef Oddleif Nilsen Virksomhetsleder Bakgrunn for saken Til tross for at det er gjort mye arbeid med Bergeby vannverk de siste årene for å unngå forurensing og kokevarsler, ble vannet i vårløsningen i år forurenset av slam/humus. I mai ble det i tillegg konstatert e-coli bakterier i vannet slik at det måtte innføres kokevarsel, noe som har skjedd også tidligere år. For å unngå å komme i samme situasjon i fremtiden har administrasjonenes vurdert å montere en type renseanlegg, «Molde Prosessanlegg». Et slikt anlegg fjerner humus fra vannet og en vil også da kunne benytte infrarød stråling til fjerning av eventuelle bakterier uten bruk av klor i vannet. Ved å montere et slikt anlegg vil abonnentene tilknyttet Bergeby vannverk være sikret rent og klart vann. Antydet pris på et nytt anlegg vil være mellom 2,5-3 mill. Tana kommune har benyttet et slikt anlegg ved Østre-Seida vannverk. Dette anlegget er nå nedlagt og Tana kommune er interessert i å selge anlegget. Nesseby kommune har fått et tilbud på kr mot at vi demonterer og fjerner anlegget. Teknisk virksomhet har beregnet kostnadene for å få satt opp bygg til anlegget, demontert og montert renseanlegget og satt det i drift. Kostnadene er basert på at arbeidet med bygget utføres i egen regi. El-arbeid, rørleggerarbeid og annet vil bli kjøpt eksternt. Grunnarbeider kan uføres i år, selve bygget kan være på plass i mars og rensestasjonen kan være i drift før vårløsningen neste år. Kostnadene er som følger: Grunnarbeider bygg kr Byggekostnader: 40 m2 a kr kr Elektronisk overvåkning SD-anlegg kr

101 Unik Filtersystem AS demontering/montering og igangsetting /opplæring i bruk i hht tilbud kr Rørlegger kr El.arbeid kr Kjøp av renseanlegg fra Tana Kommune kr Uforutsett kr Sum kr Priser eksl. mva. Vurderinger Østre Seida vannverk slet med de samme problemene som vi har ved Bergeby vannverk. Erfaringene fra Tana er meget positive og anlegget har fungert meget godt. Fra administrasjonens side har vi tro på at dette vil løse problemene vi har med vannverket. Prinsippet ved rensingen går ut på at råvannet tilsettes kjemikaler som binder humus og dermed filtreres gjennom marmor rensestein. Driften av renseanlegget vil dermed føre til økte driftskostnader, dvs. innkjøp av marmor og kjemikalier, samt hyppigere oppfølging og service fra vaktmesterteamet. Det beregnes økte driftskostnader med kr i året (kjemikalier og marmorstein). Dersom en velger å investere i renseanlegget må den økonomiske rammen for teknisk virksomhet økes tilsvarende evt. må dette gjenspeile seg i avgiftene. Med bakgrunn i hyppige kokevarsler hadde Mattilsynet møte med administrasjonen i august måned. Det ble da varslet pålegg om tiltak for å levere rent vann til abonnentene. Med bakgrunn i våre planer om montering av renseanlegg har Mattilsynet utsatt pålegget inntil videre. Det kan også nevnes at teknisk virksomhet i 2017 fikk tapte gebyrinntekter på ca. kr pga. redusert vannavgift til abonnentene. Administrasjonssjefen anbefaler at det investeres i nytt renseanlegg i Bergeby Vannverk. Mulige alternative løsninger og konsekvenser Dersom en ikke vedtar å investere i renseanlegg vil det komme et pålegg fra Mattilsynet om å gjennomføre tiltak for å levere rent vann til abonnentene tilhørende Bergeby Vannverk. 101

102 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Teknisk virksomhet Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse /289-0 / U43 Oddleif Nilsen oddleif.nilsen@nesseby.kommu ne.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Čoahkkinbeaivi/Møtedato Ovdagoddi/Formannskapet 54/ Gielddastivra/Kommunestyret 38/ Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet Behandling: Forslag fra Nesseby AP v/hanne Iversen: Tilleggspunkt: Det må tas hensyn til innkomne merknader. Votering: Nesseby AP v/hanne Iversens forslag enstemmig vedtatt Formannskapets innstilling til kommunestyret lyder som følger: Kommunestyret i Nesseby kommunen innvilger varig dispensasjon fra planbestemmelsenes punkt i Reguleringsplan for smoltanlegg i Gandvik, jfr. Plan og Bygningslovens Dispensasjonen tillater produksjonsbygg på inntil m2. Det må tas hensyn til innkomne merknader. Begrunnelse: Planbestemmelsenes punkt harmoniserer ikke med Fylkesmannens tillatelse til å produsere en biomasse på 490 tonn eller inntil 5 mill smolt. Opprinnelig søknad var basert på et bygg på inntil 7000 m2. Under arbeidet med reguleringsplanen har det oppstått en åpenbar feil i planbestemmelsene som begrenser byggets størrelse til 2000 m2. 102

103 Nesseby Smolt AS - søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Administrasjonssjefens innstilling Kommunestyret i Nesseby kommunen innvilger varig dispensasjon fra planbestemmelsenes punkt i Reguleringsplan for smoltanlegg i Gandvik, jfr. Plan og Bygningslovens Dispensasjonen tillater produksjonsbygg på inntil m2. Begrunnelse: Planbestemmelsenes punkt harmoniserer ikke med Fylkesmannens tillatelse til å produsere en biomasse på 490 tonn eller inntil 5 mill smolt. Opprinnelig søknad var basert på et bygg på inntil 7000 m2. Under arbeidet med reguleringsplanen har det oppstått en åpenbar feil i planbestemmelsene som begrenser byggets størrelse til 2000 m2. Varangerbotn, Marit Helene Pedersen Administrasjonssjef Oddleif Nilsen Virksomhetsleder Bakgrunn for saken Kommunestyret vedtok den detaljreguleringsplan for smoltanlegg i Gandvik. I reguleringsplanen. I planbeskrivelsen fremgår at smoltanlegget utgjør en lukket bygning på m2. og i planbestemmelsen fremgår det at bygget ikke skal overstige m2. I søknad av , har Havmegler AS, på vegne av Nesseby Smolt AS, søkt om dispensasjon etter plan og bygningslovens 19-2 fra planbestemmelsene. I søknaden skrives det at med bakgrunn i tillatelser gitt av Fylkesmannen i Finnmark med årlig produksjon på inntil 5 millioner smolt og/eller 490 tonn biomasse er næringsarealet alt for begrenset til den tiltenkte produksjon. Det søkes da om dispensasjon fra bestemmelsene til å etablere en lukket hall/bygning på inntil m2. Havmegler AS har sendt ut nabovarsler for dispensasjonssøknaden. 103

104 Varanger Kraft har svart på nabovarselet og skriver følgende: I vårt svar på høring i brev sendt Sweco hadde vi følgende merknad, gjengitt nedenfor i kursiv skrift: Varanger KraftNett AS (VKN AS ) har følgende merknader til søknaden : I det omsøkte område har VKN AS en 132 /22 kv trafostasjon med tilhørende 132 /22 kv anlegg, samt lavspentanlegg, dette fremkommer av vedlagte kartskisse. En etablering av et smoltanlegg eller andre tiltak, må ikke komme i konflikt med våre anlegg. Vi gjør oppmerksom på at Statnett AS som har 132 kv linjer i området, ikke er på høringslisten, Statnett AS må også få saken til høring. Varanger KraftNett AS (VKN AS )vil i nært samarbeid med utbygger foreta planlegging utførelse av strømforsyning til smoltanlegget når effektuttak er klarlagt. Det må avsettes areal for plassering av nettstasjon i området eller at det avsettes et rom i bygget for en fremtidig nettstasjon, arealer for nødvendig fremføring av høyspent jordkabler må også avsettes. Kostnader for fremføring av strøm må dekkes av utbygger, VKN AS dekker kr pr.anlegg, i bunnfradrag. Når vi nå har mottatt et nabovarsel fra dere med et svært dårlig kartvedlegg kan vi ikke ut fra det se at dere har ivaretatt de merknader vi har til utbyggingen. Vi ber om at vi får tilsendt et bedre kart som viser deres konkrete planer i området, både når det gjelder bygninger og øvrig aktivitet. Ut fra det vi nå ser av deres tilsendte kartgrunnlag kan vi ikke godta deres planlagte utbygging. Nesseby Smolt AS har svart bl.a. følgende: Bakgrunnen til at kartgrunnlaget på dette tidspunktet ikke er mer detaljert er fordi at prosessen med planlegging av Nesseby Smolt for en periode har hatt begrenset fremdrift. Dette ønsker vi nå å endre på. For at prosjektet i det hele tatt kunne realisere den konsesjonen gitt av Fylkesmannen må bruksarealet utvides, og da inntil kvm. Til deres orientering vil alle innspill i Planbeskrivelsen blir ivaretatt, også ved en eventuell dispensasjon i reguleringsplanen. Det er ikke innkommet andre innspill til nabovarselet. Søknaden om smoltanlegg i Gandvik var første gang til høring i Nesseby kommune i Søknaden baserte seg på et bygg på mellom m2 og m2 og det medfulgte tegninger på et bygg på ca m2. Søknaden var ute på høring og det innkom ingen innsigelser. Kommunestyret behandlet søknaden og vedtok følgende: Søknaden om landbasert smoltanlegg i Gandvik er i tråd med vedtatt arealplan for Nesseby kommune. Kommunestyret i Unjárgga gielda/nesseby stiller seg positiv til søknaden og anbefaler at Finnmark Fylkeskommune gir Nesseby Smolt AS tillatelse til etablering av landbasert smoltanlegg i Gandvik. I hht krav i kommunens arealplan ble det igangsatt arbeid med utarbeiding av reguleringsplan for smoltanlegget. Under arbeidet med reguleringsplanen gjorde konsulentfirmaet som utarbeidet planen en feil, slik at teksten i punkt ble som følger: Innenfor område for næringsbebyggelse skal bebygd areal BYA ikke overstige 2000m2. Denne feilen ble ikke oppdaget og planen ble vedtatt av kommunestyret. 104

105 Vurderinger Det er åpenbart et det har oppstått er en feil i teksten. Den tillatte biomassen (5 mill. smolt) vil ikke kunne produseres i et bygg på m2. Kommuneadministrasjonen har våren 2017 vært i kontakt med Fylkesmannen i Finnmark med spørsmål om søknaden kan behandles som en dispensasjonssak. Fylkesmannen svarer slik: En dispensasjon endrer ikke en plan, men gir tillatelse til å fravike planen for det aktuelle tilfellet søknaden gjelder. Blir derimot en søknad om tiltak som er i strid med plan imøtekommet i form av en reguleringsendring, er planen blitt endret med varig virkning. Tiltaket anses da for å være i tråd med plan. Plan- og bygningslovens ledd stiller krav om reguleringsplan for større bygge- og anleggstiltak. Her heter det: For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan. Ut fra dette anbefaler vi at søknaden behandles som en endring av reguleringsplan. Ut fra de opplysninger kommuneadministrasjonen har, ønsker selskapet Nesseby Smolt AS å videreselge konsesjonen til andre interessenter og vi oppfatter dette som en hastesak. Dersom det etableres et smoltanlegg i Gandvik vil det ha meget stor næringsmessig betydning for kommunen. Administrasjonssjefen vil derfor anbefale at det i medhold av 19-2 dispenseres fra planbestemmelsenes punkt slik at det vil være mulig å etablere et bygg på inntil 7000 m2. Mulige alternative løsninger og konsekvenser Søknaden om dispensasjon avslås. Det foreslås at det gjennomføres en reguleringsendring, jmf Plan- og bygningslovens 19-2 og

106 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Administrasjonssjefen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse /585-0 / U04 Marit Helene Pedersen marit.helene.pedersen@nesseby.kommune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Čoahkkinbeaivi/Møtedato Ovdagoddi/Formannskapet 72/ Gielddastivra/Kommunestyret 39/ Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet Behandling: Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til kommunestyret lyder som følger: Kommunestyret i Nesseby ser positivt på at Finnmarkseiendommen, FeFo, utarbeider regelverk for tildeling av tomt til næringshytte for utmarkshøsting. Kriteriene for å kunne få tomt for næringshytte synes rimelige og skiller godt mellom utmarkshøsting for privat bruk og som næring. Det er viktig at regelverket tar hensyn til berørte rettighetshavere i området. For Nesseby kommunes del gjelder dette både reindrifta og jordbruket med vekt på sauehold. Høring-nye regler for næringshytter i utmark Administrasjonssjefens innstilling Kommunestyret i Nesseby ser positivt på at Finnmarkseiendommen, FeFo, utarbeider regelverk for tildeling av tomt til næringshytte for utmarkshøsting. Kriteriene for å kunne få tomt for 106

107 næringshytte synes rimelige og skiller godt mellom utmarkshøsting for privat bruk og som næring. Det er viktig at regelverket tar hensyn til berørte rettighetshavere i området. For Nesseby kommunes del gjelder dette både reindrifta og jordbruket med vekt på sauehold. Varangerbotn Marit Helene Pedersen Administrasjonssjef Bakgrunn for saken Finnmarkseiendommen, FeFo, sender i brev av ut Høring av retningslinjer for søknader om festetomt til næringshytter med høringsfrist I høringsbrevet sier FeFo: Formålet med retningslinjene er å sikre likebehandling og forutsigbarhet for de som søker om tomt til næringshytte for utmarkshøsting. Videre skal reglene ivareta hensynet til øvrige lokale utmarksbrukere og berørte rettighetshavere. Etablering av næringshytter kan få betydning for lokale brukere blant annet ved at de kan ha en privatiserende effekt og dermed fortrenge andre utmarksbrukere. En nærmere beskrivelse av bakgrunn for retningslinjene fremgår av styresak nr. 35/2017 som finnes på vår nettside Retningslinjenes anvendelsesområde - Høringen gjelder retningslinjer for behandling av søknader om festetomt til næringshytter. - Begrepet næringshytte må ikke forveksles med fritidshytte. - Som utgangspunkt skal retningslinjene anvendes på søknader som gjelder næringshytte til utmarkshøsting. Retningslinjene skal også legges til grunn for behandling av søknader om bygg i utmark til andre næringsformål så langt dette passer. - Retningslinjene gjelder ikke kontraktsløse bygg generelt. Det er vedtatt retningslinjer for denne typen saker. Søknader om kontraktsløse bygg skal allikevel behandles etter foreliggende retningslinjer dersom det søkes om næringshytte ved 107

108 anvendelse av et allerede eksisterende kontraktsløst bygg. Hvilke innspill FeFo ønsker I hovedtrekk gjelder retningslinjene vilkårene som må oppfylles for at FeFo skal innvilge søknad om festetomt til næringshytte. FeFo kan ikke tillate næringshytter til andre enn søkere som har et næringsmessig behov for dette. Etablering av næringshytter vil som oftest innebære endret bruk av utmark og vil kunne påvirke berørte brukeres og rettighetshaveres bruk av utmarksområdet. I tillegg vil bygging av slike hytter være i strid med kommunens arealplan. Med bakgrunn i dette må det foreligge et godt dokumentert behov for at det kan forsvares å gi tillatelse til næringshytter i utmarka. FeFo viser til Finnmarkslovens 22 og 23 om hvilke utmarksnæringer dette gjelder: 22.Rettigheter for personer bosatt i kommunen I samsvar med reglene i kapittelet her og innenfor de rammer som følger av annen lovgivning, har de som er bosatt i en kommune i Finnmark fylke, på Finnmarkseiendommens grunn i kommunen rett til: a) fiske etter innlandsfisk med garn, b) fiske etter anadrome laksefisk med faststående redskap i sjøen, c) sanking av egg og dun, d) hogst av lauvskog til brensel for husbehov, e) stikking av torv til brensel og annet husbehov og f) uttak av lauvskog til bruk som gjerdestolper og hesjestaur i reindrifts- og jordbruksnæring. Reindriftsutøvere har samme rett som personer bosatt i kommunen i den tiden reindrift foregår der. 23.Rettigheter for personer bosatt i Finnmark I samsvar med reglene i kapittelet her og innenfor de rammer som følger av annen lovgivning, har de som er bosatt i Finnmark fylke, på Finnmarkseiendommens grunn rett til: a) jakt på storvilt, b) jakt og fangst av småvilt, c) fiske i vassdrag med stang og håndsnøre, d) plukking av multer og e) uttak av trevirke til husflid. I retningslinjene settes det en del forutsetninger slik: Søker må ha et eget organisasjonsnummer. Den som søker må ha bopel i slik nærhet til høstingsområdet at høsting i det aktuelle området er naturlig. Søker må hente en vesentlig del av livsgrunnlaget fra utmarka. Det skal foretas en konkret skjønnsmessig vurdering av om kravet til næringsvirksomhet er oppfylt i den enkelte sak. 108

109 I de fleste tilfeller vil det være aktuelt å tillate oppføring av næringshytte for utmarkshøsting først når søker kan vise til utmarkshøsting som gir økonomisk avkastning. Som utgangspunkt stiller FeFo krav om at søkers brutto inntekt av næringen utgjør minimum kr ,- eks. mva. Samtidig må høstingen kunne anses som næring i skatterettslig forstand, ved at virksomheten er vedvarende og over tid er egnet til å gi nettoinntekt (folketrygdloven 1-10). I unntakstilfeller kan kravet til økonomisk avkastning lempes noe der høstinga utgjør en særlig stor del av livsgrunnlaget til søker. Det må foreligge en viss avstand fra søkers bopel til det aktuelle høstingsområdet. Avstanden må tilsi at søker har et reelt behov for næringshytte i det omsøkte området. Som et utgangspunkt må avstanden være minimum 10 km mellom søkers bopel og høstingsområdet. Dersom behovet for næringshytte bortfaller, faller også festeretten bort. FeFo vurderer løpende om festeren oppfyller vilkårene som var grunnlaget for å etablere næringshytta. FeFo har rett til å kreve opplysninger som kan dokumentere at det foreligger næringsmessig behov. Det stilles krav om at bygget plasseres i tilknytning til de aktuelle høstingsressursene. Ved vurderingen av byggets plassering skal det tas hensyn til berørte rettighetshavere i området. Bygget må ikke være større enn nødvendig. Som hovedregel tillates oppsatt bygg på inntil 20 m2. Vurderinger En næringshytte defineres i denne sammenheng som et nødvendig husvære benyttet til inntektsgivende høsting av utmarksressurser. Folk i Finnmark har ført opp gammer og enkle byggverk i tilknytning utmarkshøsting i lang tid tilbake. Retten til å føre opp slike byggverk var tidligere regulert av sedvaner, frem til det i 1979 etter en omfattende prosess ble vedtatt en egen «gammeparagraf» i jordsalgsbestemmelsene 17. Bestemmelsen ble gitt i medhold av jordsalgsloven av 1965 som i stor grad var en kodifisering av allerede etablert praksis når det gjaldt tomt til gammer i utmark. Retten til å føre opp byggverk knyttet til utmarkshøsting eksisterer fremdeles i dag, men retten er mer begrenset i forhold til tidligere ettersom behovene har endret seg. Dette fremgår også av finnmarkslovens forarbeider og Finnmarkskommisjonens rapporter. De fleste har i dag fast jobb, og har dermed liten tid og ikke behov for å drive utmarkshøsting i næringsøyemed. Høsting som tidligere hadde næringspreg, har i dag utviklet seg til å bli rekreasjon og naturaltilskudd til egen husholdning. Etter administrasjonssjefens syn er det positivt at det lages retningslinjer for behandling av søknader om tomt til næringshytte for utmarkshøsting. Retningslinjene ser ut til å gi mulighet for å skille godt mellom utmarkshøsting til privat familiebruk og som næringsaktivitet gjennom at det settes krav til organisasjonsnummer og registrert næringsvirksomhet og krav til at brutto inntekten for utmarksdriften må overstige kr eks. mva. og være vedvarende over tid. Det framheves i retningslinjene forskjellen på fritidshytte som benyttes til tradisjonell utmarkshøsting til egen husholdning med sporadisk salg og en ren næringshytte. Videre synes det fornuftig at det settes en arealbegrensning på 20 m2 siden FeFo også skal ivareta de øvrige 109

110 rettighetshaverne i området. Det bør derfor settes krav både til byggets størrelse og plassering. I forhold til reindrifta, som er en av Finnmarkseiendommens største bruksrettshaver, vil det være avgjørende å finne en plassering som er til minst skade og forstyrrelser for dem. En maksstørrelse på 20 m2 vil kunne bidra til å motvirke at næringshyttene senere omgjøres til fritidsbygg. I tillegg vil festekontraktene på samme måte som alle næringshytter ha vilkår om at retten til å ha bygget stående bortfaller når behovet ikke lenger er tilstede. I FeFos styresak 58/2017 sier de følgende: Oppføring av nye næringshytter i utmark innebærer endret bruk av utmark. I prinsippet er etablering av enkelttomter i LNFR-områder - utenfor godkjente hyttefelt en undergraving av kommunenes arealplaner. Styret i FeFo har i strategisk plan bestemt at disponeringen av FeFogrunn skal skje med utgangspunkt i godkjente kommuneplaner. Likevel kan etablering av enkelttomt til næringshytte i LNFR innvilges ved at det gis dispensasjon fra plan, jf. plan- og bygningsloven Kommunen som plan- og bygningsmyndighet må sørge for at offentligrettslige hensyn ivaretas og nødvendige interesseavveininger blir gjort før en eventuell tillatelse/dispensasjon kan gis. Hensynet til motorferdsel i utmark og eventuelle behov for å søke dispensasjon fra Motorferdselsloven er ikke nevnt i FeFos høringsutkast. Dette er noe som vil komme i etterkant av eventuelle etableringer av næringshytter til utmarksformål og vil kreve økt saksbehandling av dispensasjonssøknader i kommunene. 110

111 Vår dato/min beaivi Vår ref./min čuj / Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. HØRING AV RETNINGSLINJER FOR SØKNADER OM FESTETOMT TIL NÆRINGSHYTTER Innledning Høringen gjelder nye regler for næringshytter til utmarkshøsting. Retningslinjene vil også bli brukt i behandling av søknader om festetomt til andre næringsformål så langt de passer. Formålet med retningslinjene er å sikre likebehandling og forutsigbarhet for de som søker om tomt til næringshytte for utmarkshøsting. Videre skal reglene ivareta hensynet til øvrige lokale utmarksbrukere og berørte rettighetshavere. Etablering av næringshytter kan få betydning for lokale brukere blant annet ved at de kan ha en privatiserende effekt og dermed fortrenge andre utmarksbrukere. En nærmere beskrivelse av bakgrunn for retningslinjene fremgår av styresak nr. 35/2017 som finnes på vår nettside Retningslinjenes anvendelsesområde - Høringen gjelder retningslinjer for behandling av søknader om festetomt til næringshytter. - Begrepet næringshytte må ikke forveksles med fritidshytte. - Som utgangspunkt skal retningslinjene anvendes på søknader som gjelder næringshytte til utmarkshøsting. Retningslinjene skal også legges til grunn for behandling av søknader om bygg i utmark til andre næringsformål så langt dette passer. - Retningslinjene gjelder ikke kontraktsløse bygg generelt. Det er vedtatt retningslinjer for denne typen saker. Søknader om kontraktsløse bygg skal allikevel behandles etter foreliggende retningslinjer dersom det søkes om næringshytte ved anvendelse av et allerede eksisterende kontraktsløst bygg. Hvilke innspill FeFo ønsker I hovedtrekk gjelder retningslinjene vilkårene som må oppfylles for at FeFo skal innvilge søknad om festetomt til næringshytte. FeFo kan ikke tillate næringshytter til andre enn søkere som har et næringsmessig behov for dette. Etablering av næringshytter vil som oftest innebære endret bruk av utmark og vil kunne påvirke berørte brukeres og rettighetshaveres bruk av utmarksområdet. I tillegg vil bygging av slike hytter være i strid med kommunens arealplan. Med bakgrunn i dette må det foreligge et godt dokumentert behov for at det kan forsvares å gi tillatelse til næringshytter i utmarka. Utgangspunktet for vurderingen av om en søker skal få innvilget søknaden, er at vedkommende må kunne påvise et faktisk behov for næringshytte. For at FeFo skal kunne vurdere søknader på en tilfredsstillende måte må det foreligge objektive kriterier for vurderingen. Hovedkontor Lakselv Telefon/Telefovdna post@fefo.no Postadresse FeFo, Postboks 133, 9811 VADSØ NO MVA 111

112 FeFo ønsker spesielt innspill til utformingen av de objektive kriteriene for tildeling av festetomt til næringshytte, med utgangspunkt i forslaget til retningslinjer som fremgår av styresak nr. 58/2017. De objektive kriteriene for tildelingen er i forslaget til retningslinjer angitt som krav om: - Søkers næringsmessige behov: o Krav til virksomhetens omfang. o Krav til virksomhetens varighet. o Krav til virksomhetens fremtidsutsikter. o Krav til høstingens betydning for søkers livsgrunnlag. o Krav til minimumsavstand fra søkers bopel til høstingsområdet. - Søkers tilhørighet til høstingsområdet. - Begrensning av hyttas størrelse. Enhver kan komme med innspill til FeFo. Vi ber om at flest mulig benytter elektronisk skjema for dette som er tilgjengelig på Det er også mulig å sende inn innspill per post eller e-post. Høringsfristen settes til 30. oktober. Etter høringen vil retningslinjene bli vedtatt av styret. Med hilsen/dearvvuođaiguin Sverre Pavel leder grunn og rettigheter Ingrid Helene Ramfjord rådgiver - vikar Tel: Dette dokumentet er elektronisk signert 112 2

113 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Stab- og utvikling Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse /366-0 / 223 Ole Petter Skoglund olepetter.skoglund@nesseby.ko mmune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Čoahkkinbeaivi/Møtedato Ovdagoddi/Formannskapet 56/ Gielddastivra/Kommunestyret 40/ Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet Behandling: Votering: Administrasjonens innstilling enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til kommunestyret lyder som følger: 1. Berit Mienna innvilges et tilskudd på kr ,- til innkjøp av salgsbil for egenproduserte duodjiprodukter 2. Tilskuddet utgiftsføres ordinært næringsfond 3. Tilskuddet utbetales mot utbetalingsanmodning vedlagt godkjent regnskap/kvittering for investeringen 4. Dersom støtteobjektet selges eller overdras innen fem år etter tilskuddsdato, kan tilskuddet kreves tilbakebetalt Søknad om tilskudd til kjøp av salgsbil - Berit Mienna Administrasjonssjefens innstilling: 5. Berit Mienna innvilges et tilskudd på kr ,- til innkjøp av salgsbil for egenproduserte duodjiprodukter 6. Tilskuddet utgiftsføres ordinært næringsfond 113

114 7. Tilskuddet utbetales mot utbetalingsanmodning vedlagt godkjent regnskap/kvittering for investeringen 8. Dersom støtteobjektet selges eller overdras innen fem år etter tilskuddsdato, kan tilskuddet kreves tilbakebetalt Varangerbotn Marit Helene Pedersen Administrasjonssjef Ole Petter Skoglund Saksbehandler Bakgrunn for saken Berit Mienna har i brev til Nesseby kommune datert søkt om tilskudd til å kjøpe salgsbil. Søker har gjennom mange år livnært seg som duodji-utøver. Hun har egen verksted/butikk i ved sin bolig i Hammernes, og reiser ellers mye rundt på salgsmesser og markeder der hun selger sine egenproduserte produkter, i hovedsak ull- og skinn/pels. Produksjonen foregår i verksted/butikken. Som begrunnelse for søknaden skriver hun blant annet at hun selger direkte til kundene, og har ingen oppkjøper for produksjonen sin. Hun har hittil brukt salgstelt på torgsalget, og det har ført til at hun må pakke ned og avslutte salget dersom det blåser opp til litt ruskevær. Dette fører til et inntektstap som i verste fall kan føre til at hun må legge ned. En egnet salgsbil er derfor nødvendig for å fortsette virksomheten på en forutsigbar og økonomisk bærekraftig måte. Søker har fremlagt tilbud fra bilforhandler på en Ford Transit Trend, som er tilpasset salgsvirksomheten. Prisen er på kr ,-. Finansiering for investeringen er innbytte av en eldre varebil som er verdsatt til ca , resten finansieres ved låneopptak og tilskudd fra næringsfondet. Vurderinger Berit Mienna er en av få etablerte duodjiutøvere i Nesseby som har denne kunstformen som heltidsjobb. Hun har en årlig omsetning på ca. 1 million, men har betydelige utgifter til materialer og transport. Derfor er trygging av omsetningen en forutsetning for videre drift. Det synes naturlig at Nesseby kommune støtter opp om næringsutøvere som har gjort tradisjonelt samisk håndverk til heltids levevei. Søker mottok i 2014 et tilskudd på kr. 7000,- fra Nesseby kommune til markedsføring av sine produkter. På bakgrunn av søkers bakgrunn og mangeårige 114

115 og fortsatte satsing på utøvelse av en viktig tradisjons- og kulturbærende næringsutøvelse, innstiller administrasjonssjefen på å innvilge søknaden. Da investeringen på ,- ligger såpass nær ,-, legges det til grunn at retningslinjen om 30% støtte kan benyttes. Mulige alternative løsninger og konsekvenser A. Søknaden avslås. B. Søknaden innvilges med lavere tilskuddssum. 115

116 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Teknisk virksomhet Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse /593-0 / P11 Oddleif Nilsen oddleif.nilsen@nesseby.kommu ne.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Čoahkkinbeaivi/Møtedato Ovdagoddi/Formannskapet 64/ Gielddastivra/Kommunestyret 41/ Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet Behandling: Forslag fra Hanne Iversen Noste: Følgende representanter oppnevnes til styringsgruppa: Ordfører Forslag fra Marit Kjerstad: Følgende representanter oppnevnes til styringsgruppa: Bjarne Store Jakobsen Votering: Hanne Iversens og Marit Kjerstads forslag enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til kommunestyret lyder som følger: 1. Kommunestyret i Nesseby kommune vedtar å delta i utarbeidelsen av en interkommunal kystsoneplan for Varanger. Følgende representanter oppnevnes til styringsgruppa: 1. Ordfører Knut Store 2. Bjarne Store Jakobsen 2. Styringsgruppa delegeres myndighet til å legge forslag til planprogram ut til høring/offentlig ettersyn, samt å fastsette planprogram. jfr. Plan- og bygningslovens og

117 3. Styringsgruppa delegeres myndighet til å legge planforslag ut til høring/offentlig ettersyn. Jfr. plan- og bygningslovens Kystsoneplan for Varanger - oppnevning av representanter til styringsgruppe Administrasjonssjefens innstilling 4. Kommunestyret i Nesseby kommune vedtar å delta i utarbeidelsen av en interkommunal kystsoneplan for Varanger. Følgende representanter oppnevnes til styringsgruppa: Styringsgruppa delegeres myndighet til å legge forslag til planprogram ut til høring/offentlig ettersyn, samt å fastsette planprogram. jfr. Plan- og bygningslovens og Styringsgruppa delegeres myndighet til å legge planforslag ut til høring/offentlig ettersyn. Jfr. plan- og bygningslovens Varangerbotn, Marit Helene Pedersen Administrasjonssjef Oddleif Nilsen Virksomhetsleder Bakgrunn for saken Øst-Finnmark regionråd vedtok i møte å igangsette en interkommunal kystsoneplan for Varanger, dvs. for kommunene Nesseby, Sør-Varanger, Vadsø og Vardø. Bakgrunnen for dette er at kommunegrensene ikke er tilpasset de økologiske forholdene i havet og en interkommunal kystsoneplan skal ta opp problemstillinger som best løses gjennom et interkommunalt samarbeid. 117

118 Sør-Varanger kommune fikk i oppdrag å iverksette arbeidet med planen og være prosjektansvarlig. Det ble derfor innkalt til et interkommunalt møte i Kirkenes den der virksomhetsleder for teknisk deltok. Organisering av arbeidet, budsjett, prosessplan m.m. ble drøftet. Forslag til prosessplan vedlegges saken. I det videre arbeidet vil det bli etablert en administrativ arbeidsgruppe der en representant fra hver kommune deltar, det er foreslått at havnesjefene deltar. Fra Nesseby kommunes side er de rimelig at virksomhetsleder for teknisk deltar i gruppen. Det foreslås også at det blir opprettet eksterne arbeidsgrupper fra relevante interessegrupper/organisasjoner, lag og foreninger i hver kommune Kommunestyrene er prosjekteiere og skal oppnevne representanter til den interkommunale styringsgruppa. Styringsgruppa skal bestå av to representanter fra hver kommune og skal sikre god kommunikasjon og forankring i de respektive kommunene. Styringsgruppa skal være delegert nødvendig myndighet fra kommunestyrene og skal bl.a. sørge for at prosjektet får nødvendige ressurser og bli delegert myndighet til å legge planprogram og planforslag ut til høring/offentlig ettersyn. Gjennom planarbeidet er det ønskelig med en prosess der alle de deltagende kommunene medvirker og det må settes av nødvendige midler til arbeidet. Foreløpig budsjett og finansieringsplan er som følger: 1.1 Budsjett Organisering/Prosjektstyring Nødvendige utredninger Vurderinger og avveininger Utarbeide plan Arbeidsverksteder/arrangement Reiser/kompetanseheving Materiell/Annonsering Totalt Budsjettet er utarbeidet ut i fra erfaringsmessige tall, det kan skje forandringer underveis i planprosessen som kan føre til endret fordeling mellom postene. 1.2 Finansieringsplan Instans Egeninnsats Midler Sør-Varanger kommune Nesseby kommune Vadsø kommune Vardø kommune Delsum RUP-midler Totalt Sør-Varanger kommune er ansvarlig for å søke om ekstern finansiering. En eventuell sak om kommunal finansiering vil fremmes når øvrig finansiering er klarlagt. 118

119 Vurderinger Nesseby kommunes kystsoneplan ble først vedtatt i 2002 og inngikk som en del av kommunens arealplan i I ettertid har kommunestyret valgt å fjerne områder som opprinnelig var avsatt til havbruksnæring slik at kommunens vedtatte kystsoneplan i dag ikke er like tilpasset dagens situasjon. Ved å ha en oppdatert felles kystsoneplan vil det bli enklere for næringsaktører å orientere seg om hvilke muligheter og begrensninger som finnes samtidig som kommunene får et godt verktøy å forholde seg til ved saksbehandling. Som nevnt under «bakgrunn for saken» skal styringsgruppa delegeres myndighet til å legge planprogram ut til høring og de kommunale representantene skal også sørge for god kommunikasjon og politisk forankring i de respektive kommuner. Det kan nevnes at det fra andre kommuner er det kommet signaler om at bl.a. ordfører evt. varaordfører utnevnes som representant til styringsgruppa. 119

120 Forsidebilde UTKAST Kystsoneplan Varanger Prosessplan Nesseby, Sør-Varanger, Vadsø, Vardø Vedtatt: dd.mm.åå. Dok.dato:

121 Innhold Innhold BAKGRUNN Dagens planstatus Rammer for kystsoneplanen FORMÅL OG TEMAOMRÅDER Planområdet Temaområder Næringsutvikling Ikke-kommersielle verdier Utredningsbehov ORGANISERING AV ARBEIDET Interkommunalt plansamarbeid Rollebeskrivelse Medvirkning og kunnskapsinnhenting ØKONOMI Budsjett Finansieringsplan FREMDRIFTSPLAN Fremdriftsplan...11 Kystsoneplan for Varanger 2 121

122 1. BAKGRUNN Øst-Finnmark regionråd vedtok i møte sak 6/16, å igangsette en interkommunal kystsoneplan for Varanger. Varangerfjorden deles mellom kommunene Nesseby, Sør-Varanger, Vadsø og Vardø. Kommunene har i dag forskjellig planverk for sine sjøarealer. Sør-Varanger kommune har fått i oppdrag å ta initiativ til oppstart av arbeidet sammen med de andre kommunene. Kommunene Nesseby, Sør-Varanger, Vadsø og Vardø ønsker å gå sammen om å utarbeide en kystsoneplan for Varanger etter initiativ fra Øst-Finnmark regionråd. Kystsoneplanlegging vil være mest hensiktsmessig å gjennomføre interkommunalt fordi kommunegrensene ikke er tilpasset de økologiske forholdene i havet. En kystsoneplan for Varanger vil være en interkommunal plan på kommuneplannivå, jamfør kapittel 9 i plan- og bygningsloven. Planen skal fastsette juridisk bindende arealbruk med bestemmelser og retningslinjer. Med økende interesse for ressurser og arealer i kystsonen blir den stadig mer utfordrende å forvalte, noe som krever et godt styringsverktøy. Kystsoneplanen skal ta opp problemstillinger som best løses gjennom et interkommunalt samarbeid, og temaene skal avgrenses i forhold til det som kommunene håndterer best gjennom kommuneplanens arealdel, eller andre kommunale planer. 1.1 Dagens planstatus Nedenfor finnes en oversikt over dagens situasjon med status på kommunenes arealplaner og kystsoneplaner: Kommune Status arealplan Status kystsoneplan Nesseby Sør-Varanger Vedtatt Vedtatt Vadsø Vardø - Fylles ut av hver kommune. 1.2 Rammer for kystsoneplanen I arbeidet med planen er det en rekke lover, retningslinjer, strategier og planer som legger føringer for planarbeidet. En detaljert oversikt med nasjonale, regionale og kommunale rammer og planverk vil bli presentert i planprogrammet til kystsoneplanen. I tillegg til relevante og aktuelle lovverk som kan knyttes til planarbeidet og kystsoneplanen. Kystsoneplan for Varanger 3 122

123 2. FORMÅL OG TEMAOMRÅDER Formålet med en kystsoneplan for Varanger er å utarbeide et kunnskapsbasert forvaltningsverktøy for kommunene. Gjennom planarbeidet skal det utvikles langsiktige rammer for bærekraftig arealbruk, forvaltning og verdiskapning i kystområdene. Gjennom planprosessen skal det legges opp til kunnskapsutvikling og erfaringsutveksling mellom de involverte kommunene, som vil gi grunnlag for framtidig samarbeid om arealbruken i kystsonen i Varanger. Kystsoneplanen skal bli en juridisk bindende plan på kommuneplannivå. 2.1 Planområdet Kystsoneplanen for Varanger skal omfatte sjøarealene i kommunene Nesseby, Sør- Varanger, Vadsø og Vardø. Dette innebærer Varangerfjorden og fjordsystemene nord i Sør-Varanger. Med sjøarealer menes overflate, vannsøyle og bunn. Selv om planen ikke omfatter landareal, er det naturlig å se kystsoneplanen i sammenheng med arealbruken på land. Figur 1: Kart over Varangerfjorden 2.2 Temaområder Kystsoneplan for Varanger må omhandle en rekke temaområder for å sikre god og forutsigbar forvaltning. Kommunene som planmyndighet har ansvar for å se ulike Kystsoneplan for Varanger 4 123

124 arealbehov og samfunnsinteresser i sammenheng, og å gjøre vedtak om bruk og vern av ressurser. I en kystsoneplan er det viktig å legge til rette for næringsutvikling, men like viktig er det å ivareta alle ikke-kommersielle verdiene som finnes i planområdet. Dette er for blant annet knyttet til naturmangfold, friluftsliv, kulturminner, kulturmiljø, landskapsopplevelser og et rent hav. Nedenfor vil det trekkes fram noen temaområder som bør behandles i en interkommunal kystsoneplan for Varanger Næringsutvikling Fiske Varanger har godt kystfiskemiljø og fiskerinæringen er avhengig av sjøareal for å drive sin virksomhet. Fiskernes arealbehov omfatter i utgangspunktet helse kysten, og fiskerne er avhengige av å kunne følge fiskebestandene og brukes kystarealene på en relativt mobil, fleksibel og tidsavgrenset måte. I kystsoneplanen blir det viktig å identifisere de viktigste høste- og ressursområdene for fiskerinæringen, og vurdere ulike fiskeriinteresser opp imot andre interesser i områder med overlappende areal. Havbruk For akvakulturnæringen er sjøareal en viktig faktor for produksjon. Tilgang på tilstrekkelige arealer er helt avgjørende for videreutvikling av næringen. I tillegg har det skjedd en endring der det tidligere var mange små lokaliteter til større anlegg i dag, og det forventes at denne trenden vil fortsette. I planarbeidet blir det nødvendig å vurdere hvilke former for havbruk som er aktuelle i planområdet i planperioden. Og man må avdekke hvilke behov havbruksnæringen har for areal, og vurdere dette opp imot andre interesser. Petroleumsvirksomhet Det er knyttet store forventninger til utbygging innenfor petroleumsnæringen i Barentshavet i forbindelse med Olje- og energidepartementets utlysning av 23. konsesjonsrunde. Nye områder skal tas i bruk, noe som vil gi muligheter for verdiskapning, vekst og arbeidsplasser. Omfanget og tidsperspektivet er ikke avklart, men i en kystsoneplan vil det være nødvendig å ta hensyn til, og vurdere, framtidig petroleumsvirksomhet i Barentshavet og dens påvirkning på området. Reiselivsnæringen I Varanger er det mange små og store aktører som driver sjørelatert turisme i planområdet som baserer næringsaktiviteten på turistfiske. Turisme- og Kystsoneplan for Varanger 5 124

125 reiselivsnæringen er i utvikling og bruken av sjøarealene er økende, noe som gjøre det vesentlig å utrede denne bruken i planarbeidet. Reindrift Reindriftsnæringa sin virksomhet i de sjønære områdene må kartlegges i planarbeidet. Reindriftsnæringa driver hovedsakelig på land nær kystområdene, men benytter seg også direkte av sjøarealer i forbindelse med flytting av rein, som for eksempel fra vinterbeite til vår-/sommerbeite på Skogerøya i Sør-Varanger. Farleder og ferdsel Planområdet trafikkeres av passasjerbåter, fraktebåter og fiskerbåter. I kystsoneplanen blir det viktig å klargjøre hvilke områder som skal avsettes til farleder og ferdsel. Det må avklares hvordan farledene skal fremstilles i plankartet. På lik linje med de andre temaområdene må det vurderes hvordan farledene skal gå ettersom arealet skal være «rent farvann» uten tiltak. Eksempler på elementer som gjør at farvannet ikke lengre er rent er plassering av flytebrygger, moloer, merder, bøyer eller dumping av masse eller gjenstander i grunne områder med mer. Havneområder og småbåthavner Eksisterende havneområder og småbåthavner må tas inn i kystsoneplanen og rammer for bruk settes. Eventuelle nye havneområder og småbåthavner må vurderes og utredes Ikke-kommersielle verdier Naturmangfold Naturen skal forvaltes slik at planter og dyr som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander. Variasjonen av naturtyper og landskap skal opprettholdes. Naturmangfoldet bevares best gjennom god forvaltning, og langsiktig kommunal arealplanlegging er derfor av stor betydning. I kystsoneplanen blir det viktig å avklare effekter av havbruk på naturmangfoldet og basere forvaltningen på innhentede forskningsresultater. Man må også sikre hensynet til regional og nasjonalt viktige arter, samt hensynet til nasjonale, regionale og lokale naturområder. Friluftsområder og fritidsbruk Varangerfjorden og de omkringliggende sjøområdene er rik på naturkvaliteter, kulturhistorie og friluftsmuligheter. Friluftsaktiviteter utføres ofte der overgangen mellom land og hav møtes, rundt strender, holmer, øyer og fjorder. Utøvelse av friluftsliv er aktivitet der folk flest oppnår helsegevinster, og er på den måten en viktig del av folkehelsearbeidet. Friluftsliv har også blitt en verdiskapning i seg selv. Kystsoneplan for Varanger 6 125

126 Muligheten for å drive friluftsliv er for en stor gruppe menneske et viktig vurderingskriterium ved valg av bosted, og derfor bør friluftsområdene forvaltes på en god måte for å sikre Varanger som attraktivt bo- og rekreasjonsområde. Forsvaret I planarbeidet er det viktig å kartlegg Forsvarets bruk av planområdet. Forsvaret har behov for areal til skyte- og øvingsfelt både på land og i sjø. Forsvaret driver varierte aktiviteter og kan ha behov for både faste og varierende arealer. For å unngå interessekonflikter er det en forutsetning at interesseområdene til Forsvaret blir integrert i kommunale planer. Samfunnssikkerhet og beredskap I kystsoneplanen for Varanger er det viktig å sikre at samfunnssikkerheten i planområdet blir ivaretatt slik at fremtidig bruk av området er trygg. En utredning av mulige effekter av klimaendringer vil være nødvendig. Vårt framtidige klima kan se annerledes ut enn dagens med eksempelvis høyere temperaturer, forhøyet havnivå og mer ekstremvær. Havnivåstigning i kombinasjon med stomflo kan føre til at bølger strekker seg lenger inn på land i forhold til hva som er tilfelle i dag. Utsatte områder for skred og flom bør også synliggjøres. Slike problemstillinger må utredes gjennom planarbeidet. Samisk kultur, næringsutøvelse og ressursbruk Samiske interesser i sjø og sjønære arealer må kartlegges i planarbeidet. Sametingets planveileder må legges til grunn for hensyntaken til samiske interesser. Andre tema I planområdet vil det være flere interesser og aktører enn de som er listet opp ovenfor. I planprogrammet og følgelig kystsoneplanen vil det være relevant å trekke inn temaer som, kulturminner, folkehelse, med mer. Det kan også være aktuelt å se på felles forskrift om bruk av vannskuter. 2.3 Utredningsbehov Tilgjengelig kunnskap må suppleres med innhenting av ny kunnskap og kartlegging. Utredningene skal være tilpasset plannivået og planlagt arealbruk. Kystsoneplan for Varanger 7 126

127 3. ORGANISERING AV ARBEIDET 3.1 Interkommunalt plansamarbeid Plan- og bygningslovens kapittel 9 gir regler for organisering av interkommunalt plansamarbeid. Planarbeidet vil gjennomføres på kommunedelplan-nivå etter planog bygningslovens kapittel 11. I tråd med reglene i plan- og bygningsloven organiseres arbeidet som følger: Prosjekteier Kommunestyrene i de 4 kommunene Styringsgruppe Interkommunal styringsgruppe Prosjektansvarlig Sør-Varanger kommune Prosjektledelse Eksternt konsulentfirma Administrativ arbeidsgruppe Eksterne ressursgrupper 3.2 Rollebeskrivelse Prosjekteier (PE): Prosjekteier er kommunestyrene i de fire deltagende kommunene som skal vedta kystsoneplanen. Prosjekteier oppnevner representanter til Styringsgruppa. Styringsgruppa (SG): Kystsoneplan for Varanger 8 127

128 Styringsgruppa skal fungere som planutvalg for det interkommunale plansamabeidet og være delegert nødvendige myndigheter fra kommunestyrene (PE). Styringsgruppa består av to representanter fra hver kommune. Styringsgruppa skal sikre god kommunikasjon med og forankring i de respektive kommunene (PE). De skal være med på å formulere målet for kystsoneplanen, og skal sørge for at prosjektet får nødvendige ressurser. Ved store avvik skal styringsgruppa beslutte videre fremdrift. Styringsgruppa skal innstille planen. Finnmark fylkeskommune kan delta med en representant som observatør. Prosjektansvarlig (PA): Sør-Varanger kommune har det overordnede administrative ansvaret for prosessen med planarbeidet. Prosjektledelse (PL): Prosjektledelse skal ha oppfølgingsansvar og ha en faglig rolle med å utarbeide planen. Prosjektledelsen vil fungere som prosjektkoordinator og ha ansvaret for medvirkningsprosesser, i tillegg vil prosjektledelsen ha ansvaret for å holde prosjektansvarlig informert om prosjektet. Eksterne ressursgrupper (ER): Sjølaksefiskeforening, fiskarlag, havbruksnæringa, samiske organisasjoner, frivillige organisasjoner, med flere. Administrativ arbeidsgruppe (AA): Planprosessen vil ha en arbeidsgruppe som består av administrative ressurser fra kommunene (konkretiseres med stilling/navn), havnemyndighetene og innleid prosjektleder fra eksternt konsulentfirma. 3.3 Medvirkning og kunnskapsinnhenting Gjennom plan- og bygningsloven 1-1 er det lovfestet at alle berørte interesser og myndigheter skal sikres medvirkning. I arbeidet med kystsoneplanen er det viktig å sørge for at ulike aktører som for eksempel næringslivet og foreninger som kan bidra med nyttige innspill får være med å medvirke i planprosessen. Mange grupper/aktører er satt opp som eksterne ressursgrupper. Dette er grupper/aktører vi anser som særskilt viktig å gå i dialog med i forbindelse med planarbeidet. Kystsoneplan for Varanger 9 128

129 4. ØKONOMI Gjennom planarbeidet er det ønskelig med en prosess der alle de deltagende kommunene medvirker. Dette krever en del ressurser til arrangement og møter. I tillegg vil det måtte settes av midler til nødvendige utredninger i forbindelse med utarbeidingen av planen. 4.1 Budsjett Organisering/Prosjektstyring Nødvendige utredninger Vurderinger og avveininger Utarbeide plan Arbeidsverksteder/arrangement Reiser/kompetanseheving Materiell/Annonsering Totalt Budsjettet er utarbeidet ut i fra erfaringsmessige tall, det kan skje forandringer underveis i planprosessen som kan føre til endret fordeling mellom postene. 4.2 Finansieringsplan Instans Egeninnsats Midler Sør-Varanger kommune Nesseby kommune Vadsø kommune Vardø kommune Delsum RUP-midler Totalt Finansieringsplanen viser fordelingen av egeninnsats (personalressurser) og midler (penger) mellom kommunene og ekstern finansiering. Sør-Varanger kommune må som prosjektansvarlig sette av større personellressurser enn de øvrige kommunene. Fordeling av pengebeløp er gjort ut i fra kommunestørrelse. Kystsoneplan for Varanger

130 5. FREMDRIFTSPLAN Kystsoneplan for Varanger skal være en interkommunal plan, og skal dermed følge prosessreglene etter plan- og bygningsloven kapittel 9, interkommunalt plansamarbeid. 5.1 Fremdriftsplan Måneder Fastsetting av prosessen, fremdrift og budsjett Prosessplan vedtatt Utarbeide forslag til planprogram 1.G behandling av forslag til planprogram Høring av forslag til planprogram (min. 6 uker) 2.G Behandling av innspill og fastsette planprogrammet Utredningsarbeid Utarbeidelse av forslag til plan Høring/offentlig ettersyn (min. 6 uker) Behandle forslag til plan, kunngjøring Tabellen viser en foreløpig framdriftsplan for planarbeidet. Planprosessen er stipulert til å ta ca. 15 måneder fra oppstart av planarbeidet. Merknader/innsigelser i planprosessen, endringer i prosjektorganisering evt. politisk styring kan medføre utsettelse av planprosessen. Tidsbruk for prosessplanen og innhenting av ekstern konsulent er ikke medtatt. Kystsoneplan for Varanger

131 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Stab- og utvikling Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse /717-0 / 026 Britt Inger Olsen brittinger.olsen@nesseby.kommune Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Čoahkkinbeaivi/Møtedato Ovdagoddi/Formannskapet 74/ Gielddastivra/Kommunestyret 42/ Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet Behandling: Saken oversendes kommunestyret uten innstilling. Suppleringsvalg til Indre Finnmark tingrett for perioden Rådmannens innstilling 1. Lise Bjørkli innvilges fritak som meddommer i Indre Finnmark tingrett på grunn av flytting. 2. Følgende velges som meddommer til Indre Finnmark tingrett ut perioden 1. januar desember 2020: Varangerbotn

132 Marit Helene Pedersen Administrasjonssjef Britt Inger Olsen Saksbehandler Bakgrunn for saken Lise Bjørkli har i brev av bedt om fritak som meddommer i Indre Finnmark Tingrett, fordi hun flytter fra Nesseby kommune og til Hammerfest som er utenfor Indre Finnmarks område. Listen over meddommere fra Nesseby som ble valgt for perioden 1. januar desember 2020 ser slik ut: Kvinner Født Menn Født 1.Sissel Røstgaard Ole Petter Skoglund Jenny Eriksen Tor Gunnar Henriksen Marina Ingilæ Johnny Leo Jernsletten Lilly Jonita Roska Atle Larssen Ingrid Mikkelsen Jovna Vars Smuk Lise Bjørkli Jørn Ottar Olsen 1973 Det vises til domstolloven kapittel 4 om utvalg av meddommere. Etter domsstolloven 66 skal kommunen etter nærmere regler velge meddommere. I medhold av domstolloven 65 nr. 2 er det fastsatt følgende fordeling av meddommere til Indre Finnmark tingrett: 6 kvinner og 6 menn til tingretten Funksjonstiden er 1. januar 2017 til 31. desember Etter domstolloven 69 første ledd, skal fortegnelsen over meddommere til tingretten inneholde følgende opplysninger: -Fullt navn - Adresse - Fødselsnummer - Tlf./mobil - Yrke - Stilling Ektefeller, samboere eller nære slektninger kan være medlemmer av det samlede lagrette/ 132

133 meddommerutvalg. Etter de alminnelige habilitetsregler er de rett nok utelukket fra å kunne tjenestegjøre i samme sak. I den utstrekning valgte står i slikt familiemessig forhold til hverandre, er det til stor lettelse at kommunen ved innberetning gir slik supplerende opplysninger, jf. domstolloven 69. Krav til den som skal velges Kravene er nedfelt i domstolloven og består av følgende elementer: 1) Generelle krav 2) Personer utelukket på grunn av stilling 3) Personer utelukket på grunn av vandel Generelle krav Norskkunnskaper Kravet til tilstrekkelige norskkunnskaper i 70 innebærer at den som velges, må kunne forstå norsk tale og tekst og selv uttrykke seg på norsk. Personlig egnethet Med personlig egnet til oppgaven menes at vedkommende må kunne følge forhandlingene i retten, forstå de problemstillingene saken reiser, ta stilling til problemstillingene og gi uttrykk for sin mening. Den som velges, må også forstå betydningen av å følge opp innkallinger, og kunne innrette seg etter regler for når det kan stilles spørsmål mv. Aldersgrenser Domstolloven 70 annet ledd inneholder andre alminnelige krav til den som skal kunne velges som meddommer. Annet ledd nr. 1 innebærer at den nedre aldersgrensen for å kunne velges er 21 år, og at det er en øvre aldersgrense på 70 år. Begge grensene gjelder alder ved valgperiodens start, 1. januar Dette betyr at de som velges må være født etter 31. desember 1946 og før 1. januar Stemmerett mv. 70 annet ledd nr. 2, 4 og 5 har regler om fradømmelse av stemmerett, innføring i folkeregisteret og statsborgerskap. Det presisere det er krav om at de som velges må være innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på valgdagen. Økonomiske forhold 70 annet ledd nr. 3 om gjeldsforhandling, konkursbehandling og konkurskarantene avløser det tidligere kravet til vederheftighet. Kravet gjelder både på valgtidspunktet og gjennom valgperioden. Gjeldsforhandlinger, konkursbehandling eller konkurskarantene som er avsluttet før valget, hindrer ikke valg. Utelukkelse på grunn av stilling 133

134 Reglene om at innehavere av visse stillinger ikke kan velges finnes i domstolloven 71, og omfatter flere typer stillinger. Visse politiske stillinger som omfattes er statsråder, statssekretærer, statsrådenes personlige og politiske rådgivere samt ansatte ved Statsministerens kontor. Videre kan ikke fylkesmenn og assisterende fylkesmenn velges (nr. 3). Utelukket er videre ikke bare embetsmenn i dømmende stilling, men også konstituerte dommere, utnevnte dommere og ansatte ved domstolene (nr. 4). Regelen omfatter alle ansatte, uavhengig av om vedkommende deltar i behandlingen av enkeltsaker. Etter nr. 5 er alle ansatte i påtalemyndigheten, politiet og kriminalomsorgen utelukket, og etter nr. 6 alle ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen. Det samme gjelder personer i styret for Domstoladministrasjonen. Nr. 7 utelukker ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen, uavhengig av arbeidets art og om vedkommende tar del i praktisk politi- og fengselsarbeid. Praktiserende advokater og advokatfullmektiger er utelukket (nr. 8). Nr. 9 inneholder bestemmelser om utelukkelse av kommunens administrasjonssjef eller kommunerådets medlemmer i kommuner som er organisert i samsvar med kommuneloven kapittel 3, og kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget. Bestemmelsen er ikke fullt ut samsvarende med oppregningen i valgloven 3-3 om hvem som er utelukket til valg til fylkestinget og kommunestyret. Den utelukker fra valg i den kommunen hvor vedkommende er ansatt, eventuelt utnevnt i. Er vedkommende bosatt i en annen kommune er han/hun ikke utelukket fra valget i bostedskommunen forutsatt at vedkommende fyller valgbarhetskravene der. Uttrykket tar direkte del i gjelder alle typer arbeid, også utførelse av teknisk pregede oppgaver. Utelukkelse på grunn av vandel Strengere krav til vandel Det er ikke bare straffens art, men også straffens lengde som er av betydning for hvor lenge en person er utelukket. Reglene finnes i domstolloven 72. Ubetinget fengsel i mer enn ett år Etter 72 første ledd nr. 1 skal idømt fengselsstraff i mer enn ett år medføre varig utelukkelse. Forvaring eller særreaksjon Etter nr. 2 den som er idømt forvaring eller særreaksjon etter straffeloven 39-39c også varig utelukket. En særreaksjon er f.eks dom på overføring til tvungen omsorg eller tvungent psykisk helsevern. 134

135 Ubetinget fengsel i inntil ett år Den som er idømt ubetinget frihetsstraff i inntil ett år er utelukket i 15 år, regnet fra når dommen var rettskraftig (nr. 3). Betinget fengsel Den som er idømt betinget frihetsstraff uansett straffens lengde er utelukket i 10 år, regnet fra når dommen var rettskraftig (nr. 4). Bøtestraff Når det fastsettes bøtestraff, er det den generelle strafferammen for det forhold boten gjelder som er avgjørende (nr. 5). Bøtestraff for forhold med en strafferamme på mer enn ett år skal medføre utelukkelse. Det er verken botens størrelse eller den subsidiære fengselsstraffen som avgjør valgbarheten. Bøtestraff har betydning enten den er idømt i retten eller vedkommende har vedtatt et forelegg. Forenklede forelegg omfattes ikke. Betinget påtaleunnlatelse og domsutsettelse Også betinget påtaleunnlatelse og domsutsettelse medfører utelukkelse, dersom det straffbare forholdet har en strafferamme på mer enn ett år (nr. 6). Domsutsettelse betyr at retten har avsagt dom på straffeskyld, men har unnlatt i idømme straff. Samfunnsstraff Samfunnsstraff er en ubetinget reaksjon, og skal etter 72 annet ledd medføre utelukkelse i samsvar med enten nr. 1 eller 3 i første ledd, avhengig av lengden av den subsidiære fengselsstraffen. Siktelse En siktelse for et straffbart forhold medfører ikke utelukkelse fra valg. En siktelse som ikke har ført til et forelegg, skal imidlertid medføre forbigåelse ved trekningen til den enkelte sak, jf. 91 første ledd bokstav c. Kontroll med at kandidatene tilfredsstiller kravene Kommunen plikter å kontrollere at kandidatene til valget av meddommere oppfyller vilkårene i 70-72, jf. 73. I praksis vil den nødvendige informasjonen måtte innhentes dels gjennom kontakt med den enkelte kandidat og dels ved forespørsel til strafferegisteret eller politiet. Ved henvendelser om vandel bør kommunene legge vekt på at det ikke skal innhentes mer informasjon enn det som er nødvendig for å avklare forholdet til kravene etter 72. Det er nødvendig at valgene forberedes slik at så vel som utelukkelsesgrunner som fritaksgrunner klarlegges før valget. Mulige feil med hensyn til utelukkelsesgrunner kan berøre avsagte dommers gyldighet. 135

136 Kommunen har også ansvar for å reagere om man i valgperioden blir kjent med at det har inntrådt forhold som gjør at et utvalgsmedlem ikke lenger er valgbar, herunder kontroll av vandel. Vanligvis gjøres en slik kontroll to ganger i året. Prosedyrer ved gjennomføringen av valget Domstolloven 67 stiller krav til sammensetningen av hvert av utvalgene av meddommere til tingretten. Bestemmelsen innebærer at kommunen må ta hensyn til blant annet alder, etnisk bakgrunn og kultur, og sørge for at sammensetningen av utvalgene så langt mulig blir i samsvar med befolkningen i kommunen. Kommunens vedtak vil som andre kommunale vedtak være gjenstand for lovlighetskontroll etter kommuneloven 59. Domstolloven 67 slår fast at kommunene skal oppfordre allmennheten til å foreslå kandidater. Kommunen har annonsert på hjemmesiden og kommunens facebook-side der en har bedt personer å melde sin interessert eller å foreslå kandidater. I tillegg er det gått ut brev til samtlige meddommere som er valgt til tingretten inneværende periode med spørsmål om de kan tenke seg å fortsette som meddommer også ente valgperiode. Bortsett fra at allmennheten skal oppfordres til å foreslå kandidater er det opp til kommunene hvordan de vil finne frem til dem som skal velges. Siden vervet er en borgerplikt, er det i prinsippet ikke nødvendig å spørre kandidatene om de er villige til å ta valg. Men for å unngå store mengder fritakssøknader, er det i praksis behov for en viss forhåndskontakt. Domstolloven 68 angir ikke en eksplisitt frist for når kommunen (her: valgnemnda) skal ha forberedt valget. Indirekte ligger det en frist i at valgnemndas innstilling til kommunestyret skal legges ut til alminnelig ettersyn i minst to uker før kommunestyrets valg. Denne bør likevel være så tidlig at en også kan behandle evt. klager og finne nye personer før valget i kommunestyret. Selve valget, som etter annet ledd skal foretas av kommunestyret selv, reguleres av kommunelovens regler om valg, som gir anledning til forholdstallsvalg. Reglene om rekkefølgen for valgene videreføres ikke, slik at det er opp til kommunestyret hvilke utvalg som velges først, men ingen kan velges til mer enn ett av utvalgene (tingretten eller lagmannsretten). Man kan altså ikke velge samme person til å stå i utvalgene får både tingrett og lagmannsrett. I foregående valgperiode var følgende valgt som meddommere til tingretten: 136

137 Kvinner: Menn: Ina Kristine Store Jim Njuolla Nina Margit Jan Hansen Linn Jeanne Muotka Torgeir Olsen Sissel Røstgaard Stig Johnsen Klara Helander Mia Krogh fra Stein Østmo Lilly Roska Øyvind Noste Terje Wikstad fra

138 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Stab- og utvikling Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse /110-0 / 026 Britt Inger Olsen brittinger.olsen@nesseby.kom Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Čoahkkinbeaivi/Møtedato Gielddastivra/Kommunestyret 43/ Vedlegg: - Overordnet analyse og Plan for selskapskontroll (Vedlegget ligger i vedlagte referatsak fra Kontrollutvalget Overordnet analyse og plan for selskapskontroll Kontrollutvalgets innstilling: Kommunestyret viser til kontrollutvalgets dokument «overordnet analyse og Plan for selskapskontroll » Kommunestyret slutter seg til anbefalingene i dokumentets del 3 hva angår Nesseby kommune og godkjenner denne som Plan for selskapskontroll for perioden Følgende kontroller prioriteres i planperioden: Generell eierskapskontroll av kommunens forvaltning av sine eierinteresser i selskap kommunen har eierskap Ljf. bestemmelsene i KLl 77 nr. 5 og KU 2- forskriften Kap Varangerbotn, Marit Helene Pedersen Administrasjonssjef Britt-Inger Olsen saksbehandler 138

139 Bakgrunn for saken Kontrollutvalget i Nesseby kommune har i sitt møte den 13. september 2017 fattet følgende enstemmig vedtak under sak 19/17 Overordnet analyse og Plan for selskapskontroll : Kontrollutvalget tar opplysningene i dokumentet «Overordnet analyse og Plan for selskapskontroll » til etterretning og slutter seg til anbefalingene i dokumentets del 3 hva angår Nesseby kommune. Kontrollutvalget oversender saken til kommunestyret med innstilling. Vurderinger Mulige alternative løsninger og konsekvenser 139

140 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Stab- og utvikling Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse /291-0 / 400 Tom Ivar Haukland tom.ivar.haukland@nesseby.ko mmune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Čoahkkinbeaivi/Møtedato Administrasjonsutvalg 5/ Ovdagoddi/Formannskapet 73/ Gielddastivra/Kommunestyret 44/ Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet Behandling: Forslag fra Hanne Iversen: Livsfasetiltaket som innebærer at ansatte kan jobbe i en 80 prosent stilling, men beholder lønn tilsvarende en hundre prosent stilling avvikles. Votering: Hanne Iversens forslag falt med 2 mot 3 stemmer som ble avgitt for Administrasjonsutvalgets forslag. Formannskapets innstilling til kommunestyret lyder som følger: Livsfasetiltaket 80/100 erstattes av tiltaket 90/100. Dette innebærer at ansatte kan jobbe 90% og beholde lønn tilsvarende 100% stilling. Det må utvises fleksibilitet ved uttak av fridagen. Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg Behandling: 140

141 Forslag fra Fagforbundet: Livsfasetiltaket 80/100 erstattes av tiltaket 90/100. Dette innebærer at ansatte kan jobbe 90% og beholde lønn tilsvarende 100% stilling. Det må utvises fleksibilitet ved uttak av fridagen. Votering: Fagforbundets forslag vedtatt med 4 mot 2 stemmer som ble avgitt for innstillingen. Administrasjonsutvalgets vedtak lyder som følger: Livsfasetiltaket 80/100 erstattes av tiltaket 90/100. Dette innebærer at ansatte kan jobbe 90% og beholde lønn tilsvarende 100% stilling. Det må utvises fleksibilitet ved uttak av fridagen. Avvikling av livsfasetiltak 80/100 ordning Administrasjonssjefens innstilling Livsfasetiltaket som innebærer at ansatte kan jobbe i en 80 prosent stilling, men beholder lønn tilsvarende en hundre prosent stilling avvikles. Varangerbotn Marit Helene Pedersen Administrasjonssjef Tom Ivar Haukland Stabsleder 141

142 Bakgrunn for saken Nesseby kommunestyre vedtok våren 2016 ny livsfasepoltikk for kommunens ansatte. Et av tiltakene som ble besluttet var det som er kjent som 80/100 ordningen. Det innebærer at ansatte fra de fyller 62 år kan velge å redusere stillingen ned til en 80 prosent stilling uten at det medfører reduksjon i lønn. Administrasjonssjefen vurderer at prisen for å opprettholde ordningen er høyere enn nytteeffekten. 1. Ordningen er kostbar for kommunen. En ansatt som benytter 80/100 ordningen vil fra den ansatte er 62 til 67 koste kommunen mer enn ,- i tapt produktivitet. Dersom stillingstapet erstattes av vikar blir prislappen mer enn det dobbelte. 2. Det er usikkert om ordningen som seniorpolitisk virkemiddel har effekt da dette blir en generell ordning som omfatter alle fra de er 62 uavhengig av om de har behov for en slik ordning eller ikke. 3. Sett fra en arbeidsgivers synsvinkel er dette tiltaket i strid med prinsippet om at arbeidsgiver ikke gir lønn uten medfølgende arbeidsplikt. I særavtalen for lærerne er eksempelvis leseplikten redusert, men ikke arbeidsplikten. Like fullt er det mange kommuner som har benyttet seg av tiltaket med redusert arbeidstid med full lønn, og som hevder å ha gode erfaringer med det. Vurderinger 80/100 ordningen i Nesseby kommune. I perioden 2005 til livfasepolitikken ble vedtatt i 2016 var 80/100 ordningen en praksis som ikke var nedfelt i strategidokument eller seniorpolitikk. Det var rådmannen, i dialog med virksomhetsledere og arbeidstakere som godkjente tiltaket i hvert enkelt tilfelle. Det ble vurdert som økonomisk hensiktsmessig fordi Nesseby kommunes pensjonsforsikringsordning innebar at kommunen måtte dekke hele lønnen til ansatte som tok avtalefestet pensjon. Da var det mer økonomisk lønnsomt for kommunen å gå med på en 80/100 ordning og kun ta et lønnstap på 20 prosent fremfor å ta den hele kostnaden. I tillegg var 80/100 ordningen mye benyttet i landet og vurdert som «god» seniorpolitikk. Da DNB valgte å avvikle tilbudet om tjenestepensjonsordning ble alle ansatte i Nesseby kommune (med unntak av lærere som er tilsluttet statens pensjonskasse) en del av KLP sin pensjonsordning. Med dette opphørte kommunens ordning der kommunen måtte dekke full lønn for ansatte som tok ut avtalefestet pensjon. Det økonomiske insitamentet for å beholde ordningen med 80/100 forsvant ved skifte av pensjonsforsikringsselskap. Parallelt med dette jobbet kommunens administrasjon med å definere en livsfasepolitikk. Det ble gjennom noen år lagt fra flere utkast og holdt mange drøftingsmøter. Om innholdet i livsfasepolitikken. Og i påvente av «ny» livsfasepolitikk praktiserte kommunen 80/100 ordningen som før. Da livsfasepolitikkdokumentet ble lagt fram til politisk behandling i Nesseby kommune, våren 2016 foreslo arbeidsgiver en innstramming fra 80/100 til 90/100. Det for å anerkjenne ønskene fra arbeidstakerorganisasjonene og samtidig redusere kostnadene i forhold til en 80/100 ordning. 142

143 I møtet i Administrasjonsutvalgsmøtet i forkant av Formannskapsbehandlingen i 2016 foreslo Fagforbundets hovedtillitsvalgt at det ble innført en 80/100 ordning. Det gikk gjennom i Administrasjonsutvalget, og ble tilslutt også vedtatt av kommunestyret. Økonomiske insentiver, kost og nytte. I arbeidet med livsfasepolitikken analyserte administrasjonen kostnaden ved å fortsatt praktiserer 80/100 ordningen. Kommunens kostnad vil være et produktivitetstap som innenfor et normalårsverk utgjør 195 timer. Med utgangspunkt i kr: i årslønn blir kostnaden kr: 40000,-. Arbeidsgivers forslag er en innstramming i forhold til dagens praksis. Dersom alle medarbeiderne går inn på en 90/100 ordning eller 80/100 ordning vil kostnadsbildet kunne se slik ut: [$kr-414] ,00 [$kr-414] ,00 [$kr-414] ,00 [$kr-414] ,00 90/100 80/100 [$kr-414] ,00 [$kr-414] Erfaringsmessig vil noen arbeidstakere ta ut hel avtalefestet pensjon fremfor å inngå avtale om redusert arbeidstid uten lønnstap. Arbeidslivsforskere mener at 80/100 og lignende ordninger har liten eller ingen effekt i med tanke på at arbeidstakere skal stå lenger i arbeidslivet. De anbefaler ikke slike ordninger. På den andre side så er det slike ordninger de fleste arbeidstakerne ønsker og mener er viktig. Utredningen viser til at arbeidslivsforskere mener at slike ordninger har liten effekt. I tillegg bør det understrekes at KS ikke anbefaler at kommuner benytter slike ordninger:..andre muligheten er at senioren får redusert sin arbeidstid, men beholder sin lønn. Dette tiltaket er mer vanlig i kommunene. Arbeidstidsreduksjonen kan variere, og noen har valgt å øke den trinnvis med økende alder. Dette tiltaket medfører høye kostnader og vil for en del stillinger kunne medføre behov for vikar. Der virksomhetene ikke har hatt rom for vikarer, har tiltaket i noen kommuner vært opplevd som problematisk både av senioren selv og av virksomheten (Midtsundstad 2006). Dette tiltaket bør ikke settes i verk før ved fylte 62 år da arbeidstidsreduksjon tidligere enn dette regnes som redusert stilling og dermed gir redusert pensjonsgrunnlag. Etter fylte 62 år regnes tiltaket som et seniorpolitisk tiltak etter Hovedtariffavtalen kapittel og får ikke innvirkning på pensjonsgrunnlaget. 143

144 Sett fra en arbeidsgivers synsvinkel er dette tiltaket i strid med prinsippet om at arbeidsgiver ikke gir lønn uten medfølgende arbeidsplikt. I særavtalen for lærerne er eksempelvis leseplikten redusert, men ikke arbeidsplikten. Like fullt er det mange kommuner som har benyttet seg av tiltaket med redusert arbeidstid med full lønn, og som hevder å ha gode erfaringer med det. Anne Inga Hilsen og Tove Midsundstad seniorforskere ved FAFO Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning har vurdert ulike seniortiltak og hva som virker. De sa dette om økonomiske insentiver som kortere arbeidstid med full lønn. 1 Flere studier antyder likevel at effekten av slike ordninger er høyst uklar og i mange tilfeller heller bidrar til redusert enn økt samlet arbeidstilbud. Det gjelder selv om man tar hensyn til at reduksjon i årlig arbeidstid kan bidra til mindre slitasje og helseproblemer. Slike økonomisk gunstige tiltak, kan også vise seg å bli unødig kostbare. Når alle over en viss alder har rett til tiltaket vil det også velges (mottas) av mange som uansett hadde tenkt å fortsette i arbeid, og ikke bare av dem som har en spesielt slitsom arbeidssituasjon eller særskilte behov og derfor står i fare for å slutte. Tiltaket er simpelthen for godt til at noen vil takke nei. Kostnadene ved å tilby slike (dyre) tiltak til alle kan dermed bli så høye at innsparingen ved en redusert tidligpensjonering spises opp. Som følge av at slike dyre tiltak har blitt introdusert i seniorpolitikken, har det også skjedd at virksomheter har vurdert å avvikle, og faktisk har måttet avvikle disse på et senere tidspunkt. Tre statlige etater har gjennomført et forsøk med 20 prosent redusert arbeidstid med full lønnskompensasjon til seniorer som har rett til full avtalefestet pensjon (AFP). Econ Pöyry har på oppdrag for Senter for seniorpolitikk intervjuet 32 seniorer i forsøket og 9 seniorer i tre kommuner som har erfaring med redusert arbeidstid og andre seniorpolitiskevirkemidler. 2 Seniorene som har deltatt i forsøket er svært fornøyde med den reduserte arbeidstiden. De har fått større overskudd og fått bedre tid til å hente seg inn. For mange seniorer er imidlertid utfordrende arbeidsoppgaver og godt arbeidsmiljø de viktigste grunnene til å fortsette i jobb. De fleste seniorene vi har intervjuetville ha fortsatt i jobb også uten muligheten til å få redusert arbeidstid med full lønnskompensasjon, slik at tiltaket i begrenset grad påvirker den enkeltes valg mellom AFP og fortsatt yrkes-aktivitet. Vadsø kommune avviklet i 2015 de økonomiske virkemidlene i sin seniorpolitikk begrunnet i at den var dyr og at den hadde liten effekt. 1 Seniortiltakene-vet vi hva som virker. Anne Inga Hilsen og Tove Midsundstad 30 mai Econ Pöyry ECON-rapport nr , Prosjekt nr. 5Z

145 Vadsø kommune avviklet sommer 2015 vår alternativ til afp som baserte seg på økonomiske insentiver. Vi hadde 80 % jobb til 100 % lønn. I tillegg en seniorbonus på kr pr år eller relativt til stillingen ned til 50 % stilling. Vi kunne ikke se at den ordningen hadde en effekt for at seniorer skulle stå lenger i arbeid. Vi har heller ikke merket en større avgang til afp etter at ordningen ble innført. Mvh Bente Kjæreng-Amundsen Konsekvenser for administrasjonen. I og med at ordningen er slik at alle som fyller 62 år automatisk kan redusere arbeidsmengden til en 80 prosent stilling uten tap i lønn ser vi nå effekten av at to medarbeidere i staben og en medarbeider i økonomiavdelingen har gått ned i stilling. I løpet av et par år vil tre av stabens administrativt ansatte ha redusert stilling ned til 80 prosent. Alternativet er å tilsette vikarer for den tapte produktiviteten eller akseptere lavere produktivitet, lengre saksbehandlingstid etc. Med tanke på Nesseby kommunes økonomiske handlingsrom, effektivitet i saksbehandling og tjenesteleveranser bør Nesseby kommune avvikle 80/100 ordningen. Mulige alternative løsninger og konsekvenser Alternativt, kan en opprettholde dagens ordning med de økonomiske og produktivitetsmessige konsekvenser ordningen medfører. 145

146 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Stab- og utvikling Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse /543-0 / 030 Tom Ivar Haukland tom.ivar.haukland@nesseby.ko mmune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Čoahkkinbeaivi/Møtedato Ovdagoddi/Formannskapet 75/ Gielddastivra/Kommunestyret 45/ Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet Behandling: Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til kommunestyret lyder som følger: Nesseby kommune vedtar at det alminnelige kommunale borgerlige vigselstilbudet i Nesseby kommune er vigsler avholdt i kommunestyresalen på Nesseby rådhus, innenfor ordinær arbeidstid mandag til fredag Kommunens alminnelige vigselstilbud er gratis for kommunens egne innbyggere og personer bosatt utenfor Norge. Dersom brudeparet ønsker vigsel i andre lokaler eller utenfor ordinær arbeidstid vurderes dette etter kapasitet og tilgjengelighet til lokaler og vigsler. Brudepar bosatt utenfor kommunen har også mulighet til å gifte seg borgerlig i Nesseby så fremt det er kapasitet og tilgjengelighet til vigsler og lokaler. Eventuelle merkostnader til bruk av lokaler/vigler må avklares på forhånd og dekkes av brudeparet. Følgende personer har vigselsmyndighet i Nesseby kommune: Ordfører og varaordfører Det vil bli opprettet en side på kommunens hjemmeside med forespørselsskjema og rutiner for borgerlige vigsler i Nesseby kommune 146

147 Iverksetting av kommunale vigsler i Nesseby kommune Administrasjonssjefens innstilling Nesseby kommune vedtar at det alminnelige kommunale borgerlige vigselstilbudet i Nesseby kommune er vigsler avholdt i kommunestyresalen på Nesseby rådhus, innenfor ordinær arbeidstid mandag til fredag Kommunens alminnelige vigselstilbud er gratis for kommunens egne innbyggere og personer bosatt utenfor Norge. Dersom brudeparet ønsker vigsel i andre lokaler eller utenfor ordinær arbeidstid vurderes dette etter kapasitet og tilgjengelighet til lokaler og vigsler. Brudepar bosatt utenfor kommunen har også mulighet til å gifte seg borgerlig i Nesseby så fremt det er kapasitet og tilgjengelighet til vigsler og lokaler. Eventuelle merkostnader til bruk av lokaler/vigler må avklares på forhånd og dekkes av brudeparet. Følgende personer har vigselsmyndighet i Nesseby kommune: Ordfører og varaordfører Det vil bli opprettet en side på kommunens hjemmeside med forespørselsskjema og rutiner for borgerlige vigsler i Nesseby kommune. Varangerbotn Marit Helene Pedersen Administrasjonssjef Tom Ivar Haukland Virksomhetsleder stab Bakgrunn for saken Som følge av endringer i ekteskapsloven, vedtatt i Stortinget 16. juni 2017, overføres vigselsmyndighet fra notarius publicus (domstolene) til ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret gir slik myndighet (kommunene). Lovendringene skal etter planen tre i kraft fra den 1. januar 2018, men datoen er ikke endelig fastsatt. Lovendringen innebærer en lovfestet plikt til å ha et kommunalt vigselstilbud for egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge. Nesseby 147

148 kommune må være klare til å ta imot brudepar som ønsker å gifte seg borgerlig i kommunen fra de nye reglene trer i kraft. I forbindelse med overføringen av vigselsmyndighet fra domstol til kommune må følgende forhold avklares innad i kommunen: - Hvem skal ha vigselsmyndighet? - Hvilke lokaler som skal benyttes til borgerlige vielser i Nesseby kommune? - Tidspunkt (klokkeslett, dager i uken) for vigsler i Nesseby kommune - Hvorvidt kommunen skal tilby vigsler også for brudefolk bosatt i andre kommuner? - Eventuell betaling ved merkostnader for kommunen Vurderinger Kommunen plikter å ha et borgerlig vigselstilbud klart til de nye reglene trer i kraft. Signalene som er sendt fra Barne- og likestillingsdepartementet er at denne datoen vil bli den 1. januar For å sikre mest mulig tilgjengelig tilbud, bør det opprettes en side på hjemmesidene til Nesseby kommune, som nærest mulig legger seg opp mot informasjonen som per i dag ligger på Vigselsmyndighet Ordfører og varaordfører er gitt vigselsmyndighet direkte i loven. Kommunestyret kan også gi vigselsmyndighet til kommunalt ansatte eller andre folkevalgte, etter en vurdering av behov og egnethet. Det er ikke trolig at det vil bli snakk om et stort antall vigsler, og i så måte vil det antakelig holde at ordfører og varaordfører har vigselsmyndighet. Lokaler I lovproposisjonen står det at kommunens tilbud skal være godt og tilgjengelig, samt at det er viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter. Det åpnes også for at kommunen kan, i tillegg til å tilby vigsler i kommunens egne lokaler, tilby vigsler i andre lokaler. Det er naturlig at standardtilbudet for vigsler i kommunal regi gjennomføres på rådhuset. Kommunestyresalen synes best egnet, da denne gir en offisiell og seremoniell karakter, samt at den er stor nok til at den kan tilpasses slik at det er plass til gjester/vitner. I tillegg er kommunestyresalen sentralt plassert, med gode parkeringsmuligheter og nærhet til vigslers kontor. Kommunestyret må i tillegg ta stilling til om Nesseby kommune skal tilby vigsel også utenfor rådhuset (kommunestyresalen), og om det skal stilles spesielle krav til slike forespørsler. Tidspunkt Ved tingrettene foretas vigsler i dag normalt innenfor vanlig kontortid. Noen steder tilbys også vigsel på lørdager. Det synes naturlig at Nesseby kommune tilbyr vigsler 148

149 innenfor normal kontortid, kl mandag-fredag som sitt standardtilbud. Det er imidlertid sånn at bryllup sjelden feires innenfor normal kontortid. Derfor kan det være heldig å åpne for alternativt tidspunkt/lokale, etter avtale med kommunen og vigsler. I slike tilfeller kan kommunen kreve dekning av merkostnader i form av utgifter til vigsleren og kostnader knyttet til bruk av kommunale lokaler, men ingen betaling utover dette. Hvem får tilbud om vigsler i Nesseby kommune? Nesseby kommune plikter å tilby vigsel til sine innbyggere, og personer som ikke er bosatt i Norge. Kommunen kan også åpne for at personer bosatt i andre kommuner kan gifte seg i kommunal regi i Nesseby kommune. Betaling I lovproposisjonen spesifiseres det at det er et viktig prinsipp for kommunale vigsler at kommunens alminnelige vigselstilbud skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge. Dersom kommunen i tillegg åpner for at vigsler kan skje utenfor kommunens ordinære lokaler, utover ordinære åpningstider eller for brudefolk som ikke er bosatt i kommunen, kan kommunen kreve å få dekket merkostnader ved dette. Eksempler på slike kostnader er utgifter for vigsleren og kostnader knyttet til bruk av kommunale lokaler. Krav fra kommunen om dekning av slike kostnader må avklares med brudeparet på forhånd. Det er ikke anledning for kommunen til å ta betaling for gjennomføring av vigsler ut over dekning av nødvendige, påregnelige merkostnader. Dersom kommunen tilbyr vigsler som medfører merkostnader for vigsler, eller ved bruk av kommunale bygg utenfor ordinær arbeidstid, bør det spesifiseres på kommunens hjemmesider at eventuelle merkostnader avklares i forkant og dekkes av brudeparet. 149

150 Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/73 Dato 21. september 2017 Rundskriv og forskrifter Kommunale vigsler Barne- og likestillingsdepartementet viser til to tidligere informasjonsskriv om endringer i ekteskapsloven om kommunale vigsler, datert henholdsvis 30. juni og 1. september Vedlagt følger rundskriv om kommunale vigsler. Rundskrivet gir nærmere veiledning om reglene som gjelder for kommunale vigsler. Rundskrivet er bygget opp kronologisk, slik at det forklarer gangen i en ekteskapsinngåelse. Det omtaler forberedelse til vigselen, hvilken dokumentasjon som må være på plass, gjennomføring av vigselen og melding og registrering av vigsel. Avslutningsvis omtaler rundskrivet ugyldige ekteskapsinngåelser og hvilke konsekvenser det får. Det er vedtatt forskrift om kommunale vigsler, med bestemmelser om tilgjengelighet og om betaling for vigsler. Forskriften er vedlagt. Det er også vedtatt endringer i forskrift om registrering og melding av vigsel. Forskriftsendringene gjelder hvem som skal føre vigselsbok og at vigsler sammen med vigselsmeldingen skal legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet. Postadresse Postboks 8036 Dep 0030 Oslo postmottak@bld.dep.no Kontoradresse Akersgt Telefon* Org no Avdeling Familie- og oppvekstavdelingen Saksbehandler Margrethe Hannevik Harestad

151 For veiledning om de mer generelle reglene om ekteskapsinngåelse, vises det til rundskriv Q-20/2016 om ekteskapsloven. Rundskrivet finnes på departementets hjemmeside. 1 Lov- og forskriftsendringene trer i kraft 1. januar Med hilsen Ingvild Vesterdal (e.f.) avdelingsdirektør Margrethe Hannevik Harestad seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Vedlegg - Rundskriv Q-11/2017 om kommunale vigsler - Forskrift om kommunale vigsler - Forskrift om endring i forskrift 20. november 1992 nr. 854 om registrering og melding av vigsel 1 Side 2 151

152 Adresseliste Karasjok kommune Rådhusgt KARASJOK Karlsøy kommune 9130 HANSNES Karmøy kommune Rådhuset 4250 KOPERVIK Kautokeino kommune Bredbuktnesveien KAUTOKEINO Klepp kommune Pb KLEPPE Klæbu kommune Pb KLÆBU Kongsberg kommune Pb KONGSBERG Kongsberg tingrett Pb KONGSBERG Kongsvinger Fjellgt KONGSVINGER kommune Kragerø kommune Pb KRAGERØ Kristiansand Pb. 417 Lund 4604 KRISTIANSAND kommune Kristiansand tingrett Pb. 515, Lundsiden 4605 KRISTIANSAND S Kristiansund Pb KRISTIANSUND N kommune Krødsherad 3536 NORESUND kommune Kvalsund kommune Rådhusveien KVALSUND Kvinesdal kommune Nesgt KVINESDAL Kvinnherad Rådhuset, 5470 ROSENDAL kommune Rosendalsvegen 10 Kviteseid kommune Kviteseidsgt KVITESEID Kvitsøy kommune Kommunehusveien KVITSØY Kvæfjord kommune Bygdeveien BORKENES Kvænangen Rådhuset 9161 BURFJORD kommune Kåfjord kommune Pb OLDERDALEN Lardal kommune Svarstadtunet SVARSTAD Larvik kommune Pb LARVIK Larvik tingrett Pb LARVIK Lavangen kommune Nessveien TENNEVOLL Lebesby kommune Pb KJØLLEFJORD Leikanger kommune Skrivarvegen LEIKANGER Leirfjord kommune Kommunehuset 8890 LEIRFJORD Leka kommune 7994 LEKA Leksvik kommune 7120 LEKSVIK Lenvik kommune Pb FINNSNES Lesja kommune 2665 LESJA Levanger kommune Levanger rådhus, Håkon Den Godes gt LEVANGER Side 3 152

153 Lier kommune Pb LIER Lierne kommune 7882 NORDLI Lillehammer Pb LILLEHAMMER kommune Lillesand kommune Pb LILLESAND Lindesnes kommune Pb. 183 Vigeland 4524 LINDESNES Lindås kommune Kvernhusmyrane ISDALSTØ Lister tingrett Pb FARSUND Lofoten tingrett Pb SVOLVÆR Lom kommune Midtgard 2686 LOM Loppa kommune Parkveien 1/ ØKSFJORD Lund kommune Moiveien MOI Lunner kommune Sandsvegen ROA Lurøy kommune Rådhuset 8766 LURØY Luster kommune Rådhuset 6868 GAUPNE Lyngdal kommune Pb LYNGDAL Lyngen kommune Kjosveien LYNGSEIDET Lærdal kommune Pb LÆRDAL Lødingen kommune Pb LØDINGEN Lørenskog kommune Pb LØRENSKOG Løten kommune Pb LØTEN Malvik kommune Pb HOMMELVIK Mandal kommune Pb MANDAL Marker kommune Pb ØRJE Marnardal kommune Rådhuset 4534 MARNARDAL Masfjorden kommune Austfjordvegen MASFJORDNES Meland kommune Pb FREKHAUG Meldal kommune Kvamsveien MELDAL Melhus kommune Rådhusveien MELHUS Meløy kommune Gammelveien ØRNES Meråker kommune 7530 MERÅKER Midsund kommune 6475 MIDSUND Midtre Gauldal Rørosveien STØREN kommune Modalen kommune Pb MODALEN Modum kommune Pb VIKERSUND Molde kommune Rådhusplassen MOLDE Moskenes kommune 8390 REINE Moss kommune Pb MOSS Moss tingrett Pb MOSS Målselv kommune Kommunehuset 9321 MOEN Måsøy kommune Torget HAVØYSUND Namdal tingrett Pb NAMSOS Side 4 153

154 Namdalseid Gløttvegen NAMDALSEID kommune Namsos kommune Pb. 333 Sentrum 7801 NAMSOS Namsskogan kommune 7890 NAMSSKOGAN Nannestad kommune Teiealleen NANNESTAD Narvik kommune Kongensgt NARVIK Naustdal kommune Pb NAUSTDAL Nedre Eiker Pb MJØNDALEN kommune Nedre Romerike Pb LILLESTRØM tingrett Nedre Telemark Pb SKIEN tingrett Nes kommune - Pb ÅRNES Akershus Nes kommune - Rukkedalsvegen NESBYEN Nesbyen Nesna kommune Moveien NESNA Nesodden kommune Pb NESODDTANGEN Nesseby kommune Rådhus 9840 VARANGERBOTN Nesset kommune Kommunehuset 6460 EIDSVÅG I ROMSDAL Nissedal kommune 3855 TREUNGEN Nittedal kommune Pb HAGAN Nome kommune Ringsevja ULEFOSS Nord-Aurdal Pb FAGERNES kommune Norddal kommune Pb VALLDAL Nord-Fron kommune Nedregt VINSTRA Nord-Gudbrandsdal tingrett Pb VÅGÅ Nordhordland tingrett Pb BERGEN Nordkapp kommune Pb HONNINGSVÅG Nordmøre tingrett Pb KRISTIANSUND N Side 5 154

155 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Hjelpetjenesten Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse /592-0 / 233 Birgit Länsman birgit.lansman@nesseby.komm une.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Čoahkkinbeaivi/Møtedato Eldrerådet 8/ Ovdagoddi/Formannskapet 77/ Gielddastivra/Kommunestyret 46/ Betalingssatser i Hjelpetjene Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet Behandling: Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til kommunestyret lyder som følger: Betalingssatser for Hjelpetjenesten fastsettes slik for 2018: 1. Transport av brukere i miljøtjenesten a) Kjøring til Varangerbotn, Nesseby helsesenter egenandel kr. 102,- pr. bruker. b) Kjøring til Vadsø egenandel kr 410,- pr bruker. c) Kjøring til Tana Bru egenandel kr. 196,- pr bruker d) Kjøring til Nuorgam egenandel 410,- pr bruker. e) Kjøring andre steder ut fra Statens gjeldende sats pr km. pr bruker. f) Dersom de fastsatte prisene over er dyrere enn hvis man beregner km etter Statens satser, skal man kunne fakturere etter Statens gjeldende km. sats, dog med minstepris på kr. 102,- g) Maksimal samlet egenandel per måned for praktisk bistand og opplæring utenfor institusjon i husholdninger med samlet skattbar nettoinntekt før særfradag under 2G er kr 200,- jf. Rundskriv I-1/2017. Kjøring i miljøtjenesten skjer etter vedtak. 2. Transport i flyktningtjenesten a) Kjøring til Varangerbotn, Nesseby helsesenter egenandel kr. 102,- pr. voksen. b) Kjøring til Vadsø egenandel kr 410,- pr voksen. c) Kjøring til Tana Bru egenandel kr. 196,- pr voksen. d) Kjøring til Nuorgam egenandel 410,- pr voksen. e) Kjøring andre steder ut fra Statens gjeldende sats pr km. pr voksen. 155

156 Kjøring til lege/ helsesøster/ fysioterapi utenfor Nesseby kommune må bestilles gjennom Pasientreiser. Kjøring av barn til lege/ helsesøster/ tannlege er gratis. Innkalling til time må fremvises. Har barnet time utenfor Nesseby kommune må Pasientreiser kontaktes. Tilgang på ordinær kollektivtransport skal sjekkes opp før man eventuelt ber om bistand fra Flyktningtjenesten (buss skal benyttes hvis mulig). Saksprotokoll i Eldrerådet Behandling: Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. Eldrerådets vedtak lyder som følger: 3. Transport av brukere i miljøtjenesten h) Kjøring til Varangerbotn, Nesseby helsesenter egenandel kr. 102,- pr. bruker. i) Kjøring til Vadsø egenandel kr 410,- pr bruker. j) Kjøring til Tana Bru egenandel kr. 196,- pr bruker k) Kjøring til Nuorgam egenandel 410,- pr bruker. l) Kjøring andre steder ut fra Statens gjeldende sats pr km. pr bruker. m) Dersom de fastsatte prisene over er dyrere enn hvis man beregner km etter Statens satser, skal man kunne fakturere etter Statens gjeldende km. sats, dog med minstepris på kr. 102,- n) Maksimal samlet egenandel per måned for praktisk bistand og opplæring utenfor institusjon i husholdninger med samlet skattbar nettoinntekt før særfradag under 2G er kr 200,- jf. Rundskriv I-1/2017. Kjøring i miljøtjenesten skjer etter vedtak. 4. Transport i flyktningtjenesten f) Kjøring til Varangerbotn, Nesseby helsesenter egenandel kr. 102,- pr. voksen. g) Kjøring til Vadsø egenandel kr 410,- pr voksen. h) Kjøring til Tana Bru egenandel kr. 196,- pr voksen. i) Kjøring til Nuorgam egenandel 410,- pr voksen. j) Kjøring andre steder ut fra Statens gjeldende sats pr km. pr voksen. Kjøring til lege/ helsesøster/ fysioterapi utenfor Nesseby kommune må bestilles gjennom Pasientreiser. Kjøring av barn til lege/ helsesøster/ tannlege er gratis. Innkalling til time må fremvises. Har barnet time utenfor Nesseby kommune må Pasientreiser kontaktes. Tilgang på ordinær kollektivtransport skal sjekkes opp før man eventuelt ber om bistand fra Flyktningtjenesten (buss skal benyttes hvis mulig). 156

157 sten - transport av brukere 2018 Administrasjonssjefens innstilling Betalingssatser for Hjelpetjenesten fastsettes slik for 2018: 5. Transport av brukere i miljøtjenesten o) Kjøring til Varangerbotn, Nesseby helsesenter egenandel kr. 102,- pr. bruker. p) Kjøring til Vadsø egenandel kr 410,- pr bruker. q) Kjøring til Tana Bru egenandel kr. 196,- pr bruker r) Kjøring til Nuorgam egenandel 410,- pr bruker. s) Kjøring andre steder ut fra Statens gjeldende sats pr km. pr bruker. t) Dersom de fastsatte prisene over er dyrere enn hvis man beregner km etter Statens satser, skal man kunne fakturere etter Statens gjeldende km. sats, dog med minstepris på kr. 102,- u) Maksimal samlet egenandel per måned for praktisk bistand og opplæring utenfor institusjon i husholdninger med samlet skattbar nettoinntekt før særfradag under 2G er kr 200,- jf. Rundskriv I-1/2017. Kjøring i miljøtjenesten skjer etter vedtak. 6. Transport i flyktningtjenesten k) Kjøring til Varangerbotn, Nesseby helsesenter egenandel kr. 102,- pr. voksen. l) Kjøring til Vadsø egenandel kr 410,- pr voksen. m) Kjøring til Tana Bru egenandel kr. 196,- pr voksen. n) Kjøring til Nuorgam egenandel 410,- pr voksen. o) Kjøring andre steder ut fra Statens gjeldende sats pr km. pr voksen. Kjøring til lege/ helsesøster/ fysioterapi utenfor Nesseby kommune må bestilles gjennom Pasientreiser. Kjøring av barn til lege/ helsesøster/ tannlege er gratis. Innkalling til time må fremvises. Har barnet time utenfor Nesseby kommune må Pasientreiser kontaktes. Tilgang på ordinær kollektivtransport skal sjekkes opp før man eventuelt ber om bistand fra Flyktningtjenesten (buss skal benyttes hvis mulig). Varangerbotn Marit Helene Pedersen Administrasjonssjef 157

158 Birgit Länsman Virksomhetsleder hjelpetjenesten Bakgrunn for saken 1. Transport av brukere i miljøtjenesten Det videreføres egenandel for kjøring av brukere i miljøtjenesten. Dette gjelder brukere som har rett til kjøring etter fattet vedtak. 2. Transport i flyktningtjenesten Flyktningtjenesten har kjøring av bosatte introduksjonsdeltakere til diverse formål (språkpraksis/ arbeid, lege/ tannlege, politi etc.) på grunn av lite/ ingen kollektivtrafikk. Det videreføres egenandel for transport. Vedlegg: Rundskriv I-1/2017 om endring av fribeløp og egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester 158

159 Rundskriv Landets fylkesmenn, SAFO, FFO, Pensjonistforbundet Landets kommuner Nr. Vår ref Dato I-1/ / Rundskriv I-1/2017 om endring av fribeløp og egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester Med bakgrunn i Prop. 1 S ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet og Stortingets vedtak gjøres følgende endringer i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (FOR ): Fribeløpet før beregning av vederlag for langtidsopphold i institusjon settes til kroner Fribeløpet før beregning av vederlag for langtidsbeboere i institusjon som, uten selv å ønske det, legges på dobbeltrom settes til kroner For korttidsopphold på institusjon endres den maksimale egenandelen kommunen kan kreve av tjenestemottaker fra kroner 150 til kroner 155 per døgn. Satsen for dag/ nattopphold beholdes på 80 kroner. Maksimal samlet egenandel per måned for praktisk bistand og opplæring utenfor institusjon i husholdninger med samlet skattbar nettoinntekt før særfradrag under 2 G endres fra kroner 190 til kroner 200. Endringene gjøres gjeldende fra 1. januar Med vennlig hilsen Petter Øgar e.f. Ekspedisjonssjef Anette Kristiansen Seniorrådgiver Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo Telefon: E-post: postmottak@hod.dep.no 159

160 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Pleie- og omsorgstjenesten Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse /598-0 / 233 Unni Haug unni.haug@nesseby.kommune. no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Čoahkkinbeaivi/Møtedato Eldrerådet 7/ Ovdagoddi/Formannskapet 78/ Gielddastivra/Kommunestyret 47/ Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet Behandling: Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til kommunestyret lyder som følger: 1. Dagsenter for eldre og demente kr 280,- pr dag. Tjenesten er tilbud til mennesker som bor hjemme og som kan ha behov for sosial kontakt, aktivisering, rehabilitering eller avlastning for pårørende. Tilbudet inneholder kaffe, middag og dessert og i tillegg er det transport til og fra dagsenter. 2. Matombringing: a) Matombringing - kr 131,- pr middag. Dette gjelder for middager som blir hjemkjørt og levert utenfor helsesenteret. b) Matombringing kr 120,- pr. middag i omsorgsboliger ved helsesenteret. c) Matombringing kr. 97,- pr. ½ porsjon middag som blir hjemkjørt og levert utenfor helsesenteret. d) Matombringing kr 97,- pr ½ porsjon middag, til omsorgsboliger ved helsesenteret e) Matombringing samtlige måltid omsorgsboliger på helsesenteret kr pr. mnd. 3. Trygghetsalarmer: Egenandel kr. 550,- pr. mnd. Egenandelen kreves fra oppkoblingsdato til den kobles ned. 160

161 4. Praktisk bistand hjemmehjelp a) inntekt under 2G 200,- pr time i henhold til statens sats. Jfr Rundskriv I-1/2017 om endring av fribeløp og egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester b) inntekt under 3G kr. 128,- pr time c) inntekt under 4G 140,- pr time d) inntekt under 5G til kr. 155,- pr time e) inntekt over 5G til kr. 179,- pr time 5. Kjøring av beboere i institusjon og brukere i hjemmebaserte tjenester: Det videreføres egenandel for brukere når pleie- og omsorg må kjøre brukere til butikk og post eller hente de fra hjemmet til avlastningsopphold på institusjon. Dette gjelder kun brukere som har rett til dette etter fattet vedtak. Kjøring til butikk/post i Varangerbotn, Nesseby Helsesenter kr. 100,-. Kjøring til butikk i Vadsø egenandel kr. 402,- Kjøring til butikk i Tana Bru egenandel kr.192,- Kjøring etter vedtak andre steder ut fra statens gjeldende satser pr km. pr bruker Saksprotokoll i Eldrerådet Behandling: Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. Eldrerådets vedtak lyder som følger: 1. Dagsenter for eldre og demente kr 280,- pr dag. Tjenesten er tilbud til mennesker som bor hjemme og som kan ha behov for sosial kontakt, aktivisering, rehabilitering eller avlastning for pårørende. Tilbudet inneholder kaffe, middag og dessert og i tillegg er det transport til og fra dagsenter. 2. Matombringing: a) Matombringing - kr 131,- pr middag. Dette gjelder for middager som blir hjemkjørt og levert utenfor helsesenteret. b) Matombringing kr 120,- pr. middag i omsorgsboliger ved helsesenteret. c) Matombringing kr. 97,- pr. ½ porsjon middag som blir hjemkjørt og levert utenfor helsesenteret. d) Matombringing kr 97,- pr ½ porsjon middag, til omsorgsboliger ved helsesenteret e) Matombringing samtlige måltid omsorgsboliger på helsesenteret kr pr. mnd. 3. Trygghetsalarmer: Egenandel kr. 550,- pr. mnd. Egenandelen kreves fra oppkoblingsdato til den kobles ned. 161

162 Betalingssatser - Hjemmetjenesten 2018 Administrasjonssjefens innstilling 1. Dagsenter for eldre og demente kr 280,- pr dag. Tjenesten er tilbud til mennesker som bor hjemme og som kan ha behov for sosial kontakt, aktivisering, rehabilitering eller avlastning for pårørende. Tilbudet inneholder kaffe, middag og dessert og i tillegg er det transport til og fra dagsenter. 2. Matombringing: a) Matombringing - kr 131,- pr middag. Dette gjelder for middager som blir hjemkjørt og levert utenfor helsesenteret. b) Matombringing kr 120,- pr. middag i omsorgsboliger ved helsesenteret. c) Matombringing kr. 97,- pr. ½ porsjon middag som blir hjemkjørt og levert utenfor helsesenteret. d) Matombringing kr 97,- pr ½ porsjon middag, til omsorgsboliger ved helsesenteret e) Matombringing samtlige måltid omsorgsboliger på helsesenteret kr pr. mnd. 3. Trygghetsalarmer: Egenandel kr. 550,- pr. mnd. Egenandelen kreves fra oppkoblingsdato til den kobles ned. 162

163 4. Praktisk bistand hjemmehjelp a) inntekt under 2G 200,- pr time i henhold til statens sats. Jfr Rundskriv I-1/2017 om endring av fribeløp og egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester b) inntekt under 3G kr. 128,- pr time c) inntekt under 4G 140,- pr time d) inntekt under 5G til kr. 155,- pr time e) inntekt over 5G til kr. 179,- pr time 5. Kjøring av beboere i institusjon og brukere i hjemmebaserte tjenester: Det videreføres egenandel for brukere når pleie- og omsorg må kjøre brukere til butikk og post eller hente de fra hjemmet til avlastningsopphold på institusjon. Dette gjelder kun brukere som har rett til dette etter fattet vedtak. Kjøring til butikk/post i Varangerbotn, Nesseby Helsesenter kr. 100,-. Kjøring til butikk i Vadsø egenandel kr. 402,- Kjøring til butikk i Tana Bru egenandel kr.192,- Kjøring etter vedtak andre steder ut fra statens gjeldende satser pr km. pr bruker Varangerbotn Marit Helene Pedersen Administrasjonssjef Unni Haug Virksomhetsleder pleie og omsorg Vurderinger Det har vært økning i satsene fra i henhold til Rundskriv I-1/2017 om endring av fribeløp og egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester som ble gjort gjeldende fra Dette er det siste rundskrivet som har kommet fra departementet. Det foreslåes derfor endringer i tråd med rundskrivet for Maksimal samlet egenandel per måned for praktisk bistand og opplæring utenfor institusjon i husholdninger med samlet skattbar nettoinntekt før særfradrag under 2 G endres fra kroner 190 til kroner 200. Ref: 1. Lov om kommunale Helse- og omsorgstjenester Forskrift egenbetaling av Helse- og omsorgstjenester Rundskriv I-1/2017 om endring av fribeløp og egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester (vedlagt sak om betalingssatser institusjon) 163

164 Rundskriv Landets fylkesmenn, SAFO, FFO, Pensjonistforbundet Landets kommuner Nr. Vår ref Dato I-1/ / Rundskriv I-1/2017 om endring av fribeløp og egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester Med bakgrunn i Prop. 1 S ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet og Stortingets vedtak gjøres følgende endringer i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (FOR ): Fribeløpet før beregning av vederlag for langtidsopphold i institusjon settes til kroner Fribeløpet før beregning av vederlag for langtidsbeboere i institusjon som, uten selv å ønske det, legges på dobbeltrom settes til kroner For korttidsopphold på institusjon endres den maksimale egenandelen kommunen kan kreve av tjenestemottaker fra kroner 150 til kroner 155 per døgn. Satsen for dag/ nattopphold beholdes på 80 kroner. Maksimal samlet egenandel per måned for praktisk bistand og opplæring utenfor institusjon i husholdninger med samlet skattbar nettoinntekt før særfradrag under 2 G endres fra kroner 190 til kroner 200. Endringene gjøres gjeldende fra 1. januar Med vennlig hilsen Petter Øgar e.f. Ekspedisjonssjef Anette Kristiansen Seniorrådgiver Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo Telefon: E-post: postmottak@hod.dep.no 164

165 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Pleie- og omsorgstjenesten Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse /597-0 / 233 Unni Haug unni.haug@nesseby.kommune. no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Čoahkkinbeaivi/Møtedato Eldrerådet 9/ Ovdagoddi/Formannskapet 79/ Gielddastivra/Kommunestyret 48/ Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet Behandling: Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til kommunestyret lyder som følger: Ved langtidsopphold foretar en vederlagsberegning ut fra inntekt hos beboer. Betalingen skjer med hjemmel i 3 i vederlagsforskriften. Som grunnregel skal ikke betalingen overstige det koster å drive en sykehjemsplass. Fribeløpet før beregning av vederlag for langtidsopphold i institusjon settes til kroner Det er kun ved korttidsopphold i institusjon det foreligger faste priser satt av staten. Dette er følgende betalingssatser etter siste rundskriv I-1/2017 endring av fribeløp og egenandeler for kommunale helse og omsorgstjenester: 1. Dag- eller nattopphold i institusjon pr. dag/natt, For det enkelte dag- eller nattopphold på institusjon endres den maksimale egenandelen kommunen kan kreve fra tjenestemottaker til kroner For korttidsopphold på institusjon endres den maksimale egenandelen kommunen kan kreve av tjenestemottaker fra kroner 150 til kroner 155 per døgn. 3. Fribeløpet før beregning av vederlag for langtidsbeboere i institusjon som, uten selv å ønske det, legges på dobbeltrom, settes til kroner

166 Saksprotokoll i Eldrerådet Behandling: Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. Eldrerådets vedtak lyder som følger: Ved langtidsopphold foretar en vederlagsberegning ut fra inntekt hos beboer. Betalingen skjer med hjemmel i 3 i vederlagsforskriften. Som grunnregel skal ikke betalingen overstige det koster å drive en sykehjemsplass. Fribeløpet før beregning av vederlag for langtidsopphold i institusjon settes til kroner Det er kun ved korttidsopphold i institusjon det foreligger faste priser satt av staten. Dette er følgende betalingssatser etter siste rundskriv I-1/2017 endring av fribeløp og egenandeler for kommunale helse og omsorgstjenester: 1. Dag- eller nattopphold i institusjon pr. dag/natt, For det enkelte dag- eller nattopphold på institusjon endres den maksimale egenandelen kommunen kan kreve fra tjenestemottaker til kroner For korttidsopphold på institusjon endres den maksimale egenandelen kommunen kan kreve av tjenestemottaker fra kroner 150 til kroner 155 per døgn. 3. Fribeløpet før beregning av vederlag for langtidsbeboere i institusjon som, uten selv å ønske det, legges på dobbeltrom, settes til kroner

167 Administrasjonssjefens innstilling: Ved langtidsopphold foretar en vederlagsberegning ut fra inntekt hos beboer. Betalingen skjer med hjemmel i 3 i vederlagsforskriften. Som grunnregel skal ikke betalingen overstige det koster å drive en sykehjemsplass. Fribeløpet før beregning av vederlag for langtidsopphold i institusjon settes til kroner Det er kun ved korttidsopphold i institusjon det foreligger faste priser satt av staten. Dette er følgende betalingssatser etter siste rundskriv I-1/2017 endring av fribeløp og egenandeler for kommunale helse og omsorgstjenester: 1. Dag- eller nattopphold i institusjon pr. dag/natt, For det enkelte dag- eller nattopphold på institusjon endres den maksimale egenandelen kommunen kan kreve fra tjenestemottaker til kroner For korttidsopphold på institusjon endres den maksimale egenandelen kommunen kan kreve av tjenestemottaker fra kroner 150 til kroner 155 per døgn. 3. Fribeløpet før beregning av vederlag for langtidsbeboere i institusjon som, uten selv å ønske det, legges på dobbeltrom, settes til kroner Varangerbotn Marit Helene Pedersen Administrasjonssjef Unni Haug Virksomhetsleder pleie og omsorg Betalingssatser for pleie og omsorg - institusjon 2018 Bakgrunn for saken Det lages årlig en sak til kommunestyret for å fastsette betalingssatser for pleie og omsorg, institusjonen. For langtidsopphold gjøres det en individuell vederlagsberegning for brukeren som er hjemlet i vederlagsforskriftens 3. Som grunnregel skal ikke betalingen overstige kostnaden ved å drive en sykehjemsplass. For korttidsopphold fastsetter staten satser i et årlig rundskriv. Det siste rundskrivet er I-1/2017. Rundskrivet for 2018 vil vi motta fra staten rundt nyttår. 167

168 168

169 Rundskriv Landets fylkesmenn, SAFO, FFO, Pensjonistforbundet Landets kommuner Nr. Vår ref Dato I-1/ / Rundskriv I-1/2017 om endring av fribeløp og egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester Med bakgrunn i Prop. 1 S ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet og Stortingets vedtak gjøres følgende endringer i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (FOR ): Fribeløpet før beregning av vederlag for langtidsopphold i institusjon settes til kroner Fribeløpet før beregning av vederlag for langtidsbeboere i institusjon som, uten selv å ønske det, legges på dobbeltrom settes til kroner For korttidsopphold på institusjon endres den maksimale egenandelen kommunen kan kreve av tjenestemottaker fra kroner 150 til kroner 155 per døgn. Satsen for dag/ nattopphold beholdes på 80 kroner. Maksimal samlet egenandel per måned for praktisk bistand og opplæring utenfor institusjon i husholdninger med samlet skattbar nettoinntekt før særfradrag under 2 G endres fra kroner 190 til kroner 200. Endringene gjøres gjeldende fra 1. januar Med vennlig hilsen Petter Øgar e.f. Ekspedisjonssjef Anette Kristiansen Seniorrådgiver Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo Telefon: E-post: postmottak@hod.dep.no 169

170 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse /604-0 / 231 Heidi Thrane Johansen heidi.thrane.johansen@nesseby. kommune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Čoahkkinbeaivi/Møtedato Ovdagoddi/Formannskapet 80/ Gielddastivra/Kommunestyret 49/ Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet Behandling: Ordfører ba formannskapet vurdere hans habilitet og fratrådte. Formannskapet erklærte han inhabil etterforvaltningslovens 6 1. ledd b Vedtak: Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til kommunestyret lyder som følger: Foreldrebetaling i SFO kr 1500 pr måned for 100 % plass. 50 % reduksjon for søsken. SFO er en kommunal utgift, det gis ikke tilskudd til drift. Det er ikke fastsatt en makspris for SFO, slik det er for barnehageplass. Det vil gi en samlet kommunal inntekt på ca. kr

171 Foreldrebetaling i SFO 2018 Administrasjonssjefens innstilling Foreldrebetaling i SFO kr 1500 pr måned for 100 % plass. 50 % reduksjon for søsken. SFO er en kommunal utgift, det gis ikke tilskudd til drift. Det er ikke fastsatt en makspris for SFO, slik det er for barnehageplass. Det vil gi en samlet kommunal inntekt på ca. kr Varangerbotn Marit Helene Pedersen Administrasjonssjef Heidi Thrane Johansen Virksomhetsleder oppvekst Bakgrunn for saken Lovhjemmel: 13-7.Skolefritidsordninga Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet. Skolefritidsordninga skal ha vedtekter om a. eigarforhold b. kven som er opptaksmyndigheit c. opptakskriterium d. opptaksperiode og oppseiing av skolefritidsplassen e. foreldrebetaling f. leike- og opphaldsareal 171

172 g. dagleg opphaldstid og årleg opningstid h. bemanning og leiing Når skolefritidsordninga er knytt til skolar, skal rektor til vanleg vere leiar. Departementet kan gjere unntak frå kravet. Kommunen kan krevje utgiftene til skolefritidsordninga dekte gjennom eigenbetaling frå foreldra. For krav om politiattest gjeld reglane i Kommunen kan nytte andre til å oppfylle plikta til å ha eit tilbod om skolefritidsordning, dersom dei elles oppfyller vilkåra i denne paragrafen. Kommunen fører tilsyn med private skolefritidsordningar. Vurderinger Pr i dag er det gratis for elever som har rett til skoleskyss å være i sfo fram til skolebussen går. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Sfo morgen Kl Kl Kl Kl Kl Skoleslutt Kl Kl 12 Kl Kl Kl trinn Gratis sfo for elever med Kl Kl Kl rett til skoleskyss Bussavgang Kl Kl Kl Kl Kl Sfo stenger Kl Kl Kl Kl Kl Foreldrebetaling kr 1500 pr måned, som er gjeldende sats i 2017, gir kommunen en inntekt på ca. kr Mulige alternative løsninger og konsekvenser Vurdering av alternativt vedtak 1: SFO betaling settes til kr 1800 pr mnd. Det vil gi en kommunal inntekt på ca. kr Vurdering av alternativt vedtak 2: SFO betaling settes til kr 2200 pr mnd. Det vil gi en kommunal inntekt på ca. kr

173 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse /605-0 / 231 Heidi Thrane Johansen heidi.thrane.johansen@nesseby. kommune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Čoahkkinbeaivi/Møtedato Ovdagoddi/Formannskapet 81/ Gielddastivra/Kommunestyret 50/ Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet Behandling: Ordfører ba formannskapet vurdere hans habilitet og fratrådte. Formannskapet erklærte han inhabil etterforvaltningslovens 6 1. ledd b. Vedtak: Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til kommunestyret lyder som følger: Det innføres foreldrebetaling i barnehagen med kr 1500 pr måned. Det gis 50 % søskenmoderasjon. I tillegg kommer kostpenger på kr 400 pr mnd. Foreldrebetaling i barnehagen 2018 Administrasjonssjefens innstilling: Det innføres foreldrebetaling i barnehagen med kr 1500 pr måned. Det gis 50 % søskenmoderasjon. I tillegg kommer kostpenger på kr 400 pr mnd. 173

174 Varangerbotn Marit Helene Pedersen Administrasjonssjef Heidi Thrane Johansen Virksomhetsleder oppvekst Bakgrunn for saken Kommunen har gratis barnehagetilbud i 2015, 2016 og Foreldrene betaler kr 400 pr mnd. for mat. Lovhjemmel 1. Maksimalgrense for foreldrebetalingen Foreldrebetaling for en plass i barnehage skal ikke settes høyere enn en maksimalgrense. Betaling for kost kan komme i tillegg. Maksimalgrensen blir fastsatt i Stortingets årlige budsjettvedtak. Maksimalgrensen gjelder for et heldags ordinært barnehagetilbud innenfor gjeldende lov og forskrifter. Med heldagstilbud menes avtalt ukentlig oppholdstid på 41 timer eller mer. 3. Moderasjonsordninger Kommunen skal sørge for at foreldre/foresatte tilbys minimum 30 % søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for 2. barn og minimum 50 % for 3. eller flere barn. Moderasjonen skal omfatte søsken som bor fast sammen. Reduksjon i foreldrebetalingen beregnes av 174

175 foreldrebetalingen begrenset oppad til maksimalgrensen etter 1 1. ledd i den barnehagen barnet har plass. Barnehageeier skal få dekket reduksjon i foreldrebetalingen knyttet til søskenmoderasjonen av det offentlige. Kommunen skal gi fritak for foreldrebetaling for 20 timer per uke til alle tre- fire- og femåringer i husholdninger med en samlet personinntekt, etter skatteloven kapittel 12, og skattepliktig kapitalinntekt under en inntektsgrense fastsatt av Stortinget. Inntektsgrensen er på kr pr år. Tilsvarende gjelder for barn med utsatt skolestart. Vurderinger I 2017 er maksprisen for barnehage plass kr kr pr mnd. For hele året er maksprisen kroner. Betaling for kost, matpenger, kan komme i tillegg til maksprisen. Søskenmoderasjon; Kommunen skal sørge for at foreldre/foresatte tilbys minimum 30 % søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for 2. barn og minimum 50 % for 3. eller flere barn. Moderasjonen skal omfatte søsken som bor fast sammen. I Nesseby kommune gis det 50 % søskenmoderasjon for 2. og 3.barn. Det er 4 avdelinger i barnehagen, i alt 42 barn. Det har vært en markant nedgang i antallet barn i barnehagen og særlig det siste året. Ved å innføre foreldrebetaling i barnehagen på kroner 1500 pr måned, vil kommunens inntekt i 2018 være på ca. kr % søskenmoderasjon. I tillegg kommer kostpenger på kr 400 pr mnd. Mulige alternative løsninger og konsekvenser Vurdering av alternativt vedtak 1: Fortsatt gratis barnehageplass. Foreldrene betaler kostpenger kr 400. Vurdering av alternativt vedtak 2: Ved å innføre makspris på foreldrebetaling i barnehagen vil kommunens inntekt i 2018 være på ca. kr % søskenmoderasjon. I tillegg kommer kostpenger på kr 400 pr mnd. 175

176 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse /600-0 / 231 Per Øyvind Paulsen peroyvind.paulsen@nesseby.ko mmune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Čoahkkinbeaivi/Møtedato Eldrerådet 10/ Ovdagoddi/Formannskapet 76/ Gielddastivra/Kommunestyret 51/ Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet Behandling: Forslag fra Hanne Iversen Noste: Vannavgiften settes til dagens nivå, kr 9 452,-, ellers som innstillingen. Votering: Hanne Iversen Nostes forslag enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til kommunestyret lyder som følger: Vannavgiften settes til dagens nivå, kr 9 452,-, ellers som innstillingen. 176

177 Saksprotokoll i Eldrerådet Behandling: Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. Eldrerådets vedtak lyder som følger: Gebyrregulativet godkjennes. Gebyrregulativ for kommunale avgifter 2018 Administrasjonssjefens innstilling: Gebyrregulativet godkjennes. Varangerbotn Marit Helene Pedersen Administrasjonssjef Per Øyvind Paulsen Økonomisjef 177

178 Bakgrunn for saken Nesseby kommune bruker Momentum for profesjonell beregning av kommunale avgifter innen selvkostområdene. Dette systemet er standarden innen beregning av kommunale avgifter i Norge. Totalinntekten er stipulert til å øke med 11.7% (617,000 ex mva) fra 2017 til Normalgebyret (bolig 0-149m2 uten vannmåler, 240 L søppeldunk og alle tjenester) er kr (alle tall er inkl. mva) som er en endring på 7.9% (1 319 kr) fra Avgifter inkludert mva Vann Avløp Renovasjon Feing SUM Endring % Normalgebyret for vann øker til kr (+19.9%), avløp reduseres til kr (-25.6%), renovasjon øker til (+3%), slamtømming øker til kr (+25.4%), og feiing reduseres til 446 kr (-5.7%). En vesentlig endring er at forbruksgebyret for vann økes per m3 fra 24.8 til 35.4 kr. For avløp faller den fra 8.4 til 4.5 kr. For næringer med vannmåler vil nå sluttregningen være enda mer følsom for målt forbruk. Mulige alternative løsninger og konsekvenser Vannavgiften settes til kr 10,000 i stedet for 11,321 «for Bolig m2», vannavgiften for de andre kategoriene reduseres med tilsvarende % (11,7%). Dette estimeres til å redusere inntektene for kommunen med 384,366 kr. Normalgebyret vil da være tilnærmet uendret fra

179 Vedtatt i kommunestyret den med hjemmel i lov om kommunale vass- og kloakkgebyrer 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10 januar 1995, sist endret 13 juli GEBYRREGULATIV 2018 VANN, AVLØP, RENOVASJON OG FEIING Versjon av: