BRA MAT I VIDEREGA ENDE SKOLE. Utkast ( ) som sirkuleres for innspill fra 26. februar til 25. mars 2015
|
|
- Torild Bjerke
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BRA MAT I VIDEREGA ENDE SKOLE Utkast Veiledning til nasjonale anbefalinger for mat og måltider i videregående skole Utkast ( ) som sirkuleres for innspill fra 26. februar til 25. mars
2 FORORD For mange elever utgjør måltider i videregående skole en vesentlig del av deres daglige inntak av mat og drikke, enten maten er medbrakt eller servert. Mat og måltider i videregående skole har derfor stor betydning for elevenes kosthold og matvaner, og dermed helse. Velorganiserte måltider og gode måltidsopplevelser betyr mye for trivsel og kan bidra til et godt læringsmiljø. Dette heftet er utarbeidet for å utdype innholdet i nye nasjonale anbefalinger for mat og måltider i videregående skole, gjengitt i vedlegg 1. Anbefalingene er en revisjon av Retningslinjer for skolemåltidet fra Anbefalingenes målsetting er å bidra til at elevene sikres gode rammer for måltidene og god ernæringsmessig kvalitet på mattilbudet. Heftet retter seg mot skoleeier, skoleleder, lærere og alle andre som jobber i eller med videregående skole. Heftet anbefales også for alle som driver skolekantine eller leverer måltider til videregående skole og kan være nyttig for elever, foreldre og skolemiljøutvalg. Anbefalingene og innholdet i dette heftet er basert på både forskning og erfaringsbasert kunnskap, samt nasjonale anbefalinger for kosthold og ernæring. Skolen har en oppgave med å bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Ved å legge til rette for og stimulere til sunne levevaner i skole og nærmiljø, kan samfunnet bidra til å redusere sosiale forskjeller i levevaner. Helsedirektoratet anbefaler en styrking av innsatsen for å etablere måltidsordninger som når alle og som kan virke sosialt utjevnende. Vi håper anbefalingene og denne veiledningen kan være nyttige verktøy for kommunene i arbeidet med å fremme sunn mat og gode måltider, som del av sitt ansvar for å fremme helse og å ha oversikt over påvirkningsfaktorer for helse i henhold til Folkehelseloven. 2
3 Innhold FORORD INNLEDNING Mat og måltider en viktig del av et godt læringsmiljø Hensikt og virkemidler Skolens ansvar GOD PRAKSIS FOR MAT OG MÅLTIDER Velorganiserte og trivelige måltider Trygg mat GOD PRAKSIS NÅR DET TILBYS MAT OG DRIKKE Ernæringsmessig fullverdige måltider Bra mat Sunt og variert kantinetilbud Fremme sunne valg Miljø og bærekraft KOSTHOLD OG HELSEFREMMENDE ARBEID Ungdoms kosthold Kartlegging av praksis i skolekantiner Helsefremmende videregående skoler - forankring og samarbeid RELEVANT REGELVERK Forankring av anbefalingene i regelverket Utdrag fra relevant regelverk KILDER OG LITTERATUR VEDLEGG: Plakat Nasjonale anbefalinger for mat og måltider i videregående skoler
4 1 INNLEDNING 1.1 Mat og måltider en viktig del av et godt læringsmiljø Fra et læringsperspektiv er måltidene en grunnleggende faktor for å fremme konsentrasjon og læring. Gode måltidsopplevelser forutsetter ro og nok tid til å nyte maten i trivelige omgivelser slik at matglede og måltidets sosiale og kulturelle aspekter ivaretas. Helsedirektoratets kartlegging i 2013 viste at om lag halvparten av elevene i videregående skole hadde medbrakt mat til lunsjpausen, selv om 9 av 10 videregående skoler tilbød mat og drikke i kantine. Alle videregående skoler med yrkesfag som svarte, hadde kantine. For mange elever utgjør maten de spiser på skolen en betydelig del av deres totale kosthold, enten maten er medbrakt eller servert. Mat- og drikketilbudet, og det øvrige arbeidet med mat og måltider i skolen, har stor betydning for elevenes kosthold og matvaner, og dermed helse, både på kort og lang sikt. 1.2 Hensikt og virkemidler Nasjonale anbefalinger for mat og måltider i videregående skole og dette veiledningsheftet har som målsetting å bidra til at elevene sikres gode rammer for måltidene og god ernæringsmessig kvalitet på mattilbudet. Anbefalingene beskriver en praksis eller fremgangsmåte som gjenspeiler faglig forsvarlighet og/eller god praksis på dette feltet. Heftet retter seg mot skoleeier, skoleleder, lærere og alle andre som jobber i eller med videregående skole. Heftet anbefales også for alle som driver skolekantine eller leverer måltider til skole. Helhetlig arbeid med mat og måltider på den enkelte skole er et viktig virkemiddel for å heve praksisstandarden på feltet. 1.3 Skolens ansvar Skolens ansvar for å fremme helse, trivsel og læring er nedfelt i Opplæringsloven 9a-1 og utdypet i annet regelverk. Ifølge Folkehelseloven skal kommunen i alle sine funksjoner, også som skoleeier, fremme helse og trivsel samt bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv., hjemlet i Folkehelseloven, stiller blant annet krav om at skolen skal være helsemessig tilfredsstillende ( 7), noe som innebærer å sikre måltidenes ernæringsmessige og sosiale verdi. Forankring i regelverket av arbeid med mat og måltider er nærmere beskrevet i et senere kapittel. 4
5 2 GOD PRAKSIS FOR MAT OG MÅLTIDER I kapitlene 2.1 og 2.2 beskrives god praksis for mat og måltider for alle videregående skoler, enten måltidene baseres på medbrakt mat eller det finnes kantine eller annet mat- og drikketilbud. 2.1 Velorganiserte og trivelige måltider Velorganiserte måltider i videregående skole bidrar til trivsel og et godt læringsmiljø. 1. Tilgjengelig skolekantine eller annen type utsalg av mat og drikke Unge trenger jevn tilførsel av mat og drikke av høy ernæringsmessig verdi for vekst og utvikling, vedlikehold, aktivitet og for å holde konsentrasjonen oppe. Det er en fordel å fordele maten på 4-5 måltider for å holde stabilt blodsukker og være i god form gjennom dagen. I Helsedirektoratets kartlegging i 2013 hadde om lag halvparten av elevene medbrakt mat til lunsjpausen, selv om 9 av 10 videregående skoler tilbød mat og drikke i kantine. Alle videregående skoler med yrkesfag som svarte, hadde kantine. For mange elever utgjør maten de spiser på skolen en betydelig del av deres totale kosthold, enten maten er medbrakt eller servert. Mat- og drikketilbudet, og det øvrige arbeidet med mat og måltider i skolen, har stor betydning for elevenes kosthold og matvaner, og dermed helse, både på kort og lang sikt. Som i grunnskolen, kan det være positivt om voksne (lærere) spiser sammen med elevene. Voksne er viktige rollemodeller og har innflytelse gjennom hva de selv spiser og drikker og hva de formidler både om mat og ernæring og om hvordan man skal omgås rundt et bord. Det er viktig at alle ansatte tar på alvor det profesjonelle ansvaret de har for å fremme gode og sunne matvaner. Personlige holdninger og egne vaner som går på tvers av det som er skolens oppgave å fremme, bør en være bevisst på å holde for seg selv. Helsedirektoratets kostråd bør ligge til grunn i formidling om sunt kosthold. Kostrådene er også grunnlaget for anbefalt grunnsortiment i kantiner/andre utsalg og omtales nærmere i senere kapitler. 2. Tilrettelegging for at elevene kan spise frokost, i tillegg til lunsj Elever som kommer på skolen uten å ha spist frokost hjemme bør få mulighet til å spise medbrakt mat, dersom det ikke finnes et frokosttilbud. Helsedirektoratets kartlegging i 2013 viste at 70 % av yrkesfagskolene og over 40 % av skolene med både yrkesfag og studiespesialisering hadde tilbud om frokostservering. Det er en fordel om enda flere etablerer et slikt tilbud, og/eller har et tilbud på slutten av skoledagen for elever som har lang vei hjem eller bor på hybel. 3. Nok tid til å spise, minimum 20 minutter Det er behov for å sette av minimum 20 minutter til å spise, slik at alle rekker å spise ferdig og får mulighet til å spise i ro. I tillegg kommer tiden det tar å vaske hender, finne frem mat, evt handle og rydde etter seg. God tid til å spise hjelper elevene til å regulere matinntaket bedre og gir dem muligheten til å lytte til kroppens metthetssignaler. 5
6 4. Fysisk tilrettelegging for måltid som fremmer matglede, sosialt samvær og trivsel Å spise handler om mer enn å bli mett. Det sosiale samlingspunktet som måltidet representerer er viktig for fellesskapet og for å skape trivsel. Skolen må sørge for at det finnes egnede muligheter for bespisning som også ivaretar måltidets sosiale funksjoner. En kantine eller en spisesal gir mulighet for å legge til rette for positive felles og inkluderende måltidsopplevelser rundt bordet. Erfaring viser at det for mange elever kan være positivt om ansatte deltar i måltidet. 2.2 Trygg mat Mattilsynet er det statlige forvaltningsorganet som jobber med å sikre forbrukerne trygg mat og trygt drikkevann. Matloven, og tilhørende forskrifter, skal sikre forbrukerne helsemessig trygg mat. Alle som lager eller frambyr mat til andre, har plikt til å følge forskriftene og et ansvar for at maten er helsemessig trygg. Alle som ønsker å starte produksjon av mat eller matservering skal på forhånd melde fra om det til Mattilsynet: 5. Tilrettelegging for håndvask før måltidet Gode rutiner for håndvask hindrer smitteoverføring og forebygger infeksjoner. Det bør legges til rette for håndvask før måltid og før matlaging. Elevene bør kjenne til hva som er god hygiene i forbindelse med mat og måltider. Håndvask gjøres i varmt vann og med såpe. 6. Lagring, tilberedning, servering og merking av mat i samsvar med regelverk og råd fra Mattilsynet God hygiene og riktig temperatur ved oppbevaring og tilberedning av mat er nødvendig for å sikre at maten er helsemessig trygg. Det bør ikke gå for lang tid mellom tilberedning og servering av mat. Mat som blir stående lenge i romtemperatur får mer bakterier og kan øke risikoen for matforgiftning. Matforgiftning skyldes at bakterier som normalt finnes i maten har fått vokse og produsere giftstoffer. Melk og melkeprodukter, kjøtt og egg er særlig utsatt. Hos Mattilsynet finnes råd om oppbevaring og tilberedning av mat. Skolen har ansvar for å melde hva slags mattilbud de har til sitt lokale mattilsyn. Gjennom meldeplikten vil man kunne få nyttig informasjon om hvilke regler som gjelder for å sikre helsemessig trygg mat og at oppbevaring og tilberedning skjer ved tilfredsstillende betingelser. 7. Det tas hensyn til elever med matallergi og matoverfølsomhet Ved planlegging av mattilbud og gjennomføring av måltider bør det tilstrebes at alle elever kan bli servert samme mat. Gode erstatningsprodukter kan benyttes for å sikre at maten til elever med matallergi og matoverfølsomheter har like stor ernæringsmessig verdi som maten til de andre elvene. Med enkle grep kan vanlige matretter tilpasses. Fra desember 2014 gjelder nye merkeregler med krav om at ingredienser som kan forårsake allergi eller intoleranse alltid må oppgis dersom de forekommer i et produkt. For all uemballert mat skal informasjon om allergener være tilgjengelig skriftlig, det vil si mat som serveres over disk, i 6
7 restaurant, kantine, catering og lignende. Allergene ingredienser med spesielle merkekrav er glutenholdig korn, fisk, skalldyr, bløtdyr, egg, peanøtter, lupin, soya, melk (inkludert laktose), nøtter, selleri, sennep, sesamfrø og sulfitt. Mattilsynets nettsider viser til regelverket for merking av mat. Norges astma- og allergiforbund utgir nyttig veiledning for eksempel i heftet «Hurra en allergisk gjest!» og en liste over erstatningsprodukter, se Les også mer om matallergi og matoverfølsomheter på: og 7
8 3 GOD PRAKSIS NÅR DET TILBYS MAT OG DRIKKE I kapitlene beskrives god praksis for mat og måltider videregående skoler som har kantine eller andre mat- og drikketilbud til elevene. 3.1 Ernæringsmessig fullverdige måltider Matens næringsinnhold er spesielt viktig for unge i vekst og utvikling. Ved matservering i kantine eller andre mat- og drikketilbud følger det et ansvar for å sikre at tilbudet legger til rette for et kosthold i tråd med nasjonale anbefalinger og at måltidene som tilbys har en god næringssammensetning. Siden ingen matvare inneholder alle næringsstoffer ungdom trenger, bør måltidene settes sammen av matvarer fra alle de tre gruppene nedenfor for å være ernæringsmessig fullverdige. Måltidene må tilrettelegges også for elever med matallergi, matoverfølsomhet og sykdom, samt elever som må ta mathensyn knyttet til religion eller kultur. Kosthåndboken er et nyttig oppslagsverk for de som lager mat til andre, med råd og tips knyttet til vanlig kosthold, ulike spesialkoster og ulike andre kosthensyn. 8. Måltidene settes sammen av matvarer fra følgende tre grupper, enten maten er kald eller varm: Gruppe 1: Gruppe 2: Gruppe 3: Grovt brød, grove kornprodukter, havregrøt, poteter, fullkornsris, fullkornspasta etc. Grønnsaker og/eller frukt og bær Fisk og annen sjømat, kjøtt, ost, egg, magre meieriprodukter, belgfrukter (f.eks. linser, bønner, kikerter og andre erter) Forslag til mengdeforhold på tallerken eller i retter: ⅓ grønnsaker ⅓ poteter, fullkornsris eller fullkornspasta ⅓ fisk, kjøtt og/eller belgfrukter Gryter, ovnsretter og supper kan også baseres på disse mengdeforholdene. Øk gjerne andelen grønnsaker. Belgfrukter kan erstatte fisk eller kjøtt i både kalde og varme retter. Dersom grønnsaker eller belgfrukter utgjør en større andel av mattilbudet minsker kostnadene og den ernæringsmessige kvaliteten kan bli bedre. For eksempel kan spagettisausen inneholde like mye gulrøtter eller andre grønnsaker som kjøtt. Kikerter egner seg godt i både ris- og pastaretter. Beregning av porsjonsstørrelser Tilpasning av porsjonsstørrelser etter elevenes alder og behov kan bidra til at elevene får den riktige mengden mat og at matsvinn reduseres. Tabellen nedenfor kan være veiledende for beregning av mengden mat ved planlegging av meny/måltider i videregående skole. Energimengden i måltidene er basert på gjennomsnittlig referanseverdi for energibehov blant jenter og gutter i alderen 15 til 18 år. Intervallet for energimengden i måltidene for elever i videregående skole er basert på 8
9 gjennomsnittlig referanseverdi for energibehov blant jenter år (min.) og gutter år (maks.). Elevenes energibehov vil variere ut fra alder, kjønn og aktivitetsnivå. Tabell 1: Alderstilpassede referanseverdier for energiinnhold i ulike skolemåltider, basert på gjennomsnittlig estimert daglig energibehov for gutter og jenter år (intervallverdiene representerer kjønnsforskjellene). Alder år kcal Estimert daglig energibehov 2610 ( ) Energi per måltid i vgs i kcal og MJ Frokost Lunsj 20 E % 25 E % 522 ( ) 650 ( ) Mellommåltid 15 E % 390 ( ) MJ 10,9 (9,8-12,0) 2,2 (2,0-2,4) 2,7 (2,4-3,0) 1,6 (1,5-1,8) Kilde: Nordiske næringsstoffanbefalinger (2012), Kosthåndboken (2012) Følgende fordeling av energi i måltidene (for hele dagen) er lagt til grunn for beregningene over: Frokost utgjør rundt 20 prosent av det daglige energiinntaket, lunsj rundt 25 prosent, mellommåltid rundt 15 prosent, middag rundt 30 prosent og kveldsmat rundt 10 prosent. Måltidenes sammensetning og næringsinnhold varierer fra måltid til måltid og fra dag til dag. Det er passende at skolelunsjen gjennomsnittlig bidrar med om lag 25 prosent av elevenes daglige energibehov (25 E %). Fordeling av energigivende næringsstoffer Dersom skolekantinen tilbyr flere måltider daglig kan det gjerne planlegges at måltidene i gjennomsnitt over tid har en fordeling av de energigivende næringsstoffene nær de anbefalte verdiene. Helsedirektoratet anbefaler at karbohydrater utgjør % av daglig energibehov, proteiner bør dekke %, og fett bør utgjøre energiprosent (E%). Mettede fettsyrer bør begrenses til under 10 E%. For planlegging av kosthold til grupper er det rimelig å benytte følgende verdier: karbohydrater E%, proteiner 15 E%, og fett E%. Verktøy for kostholdsplanlegging For de som ønsker å beregne næringsinnholdet i måltider er kostholdsplanleggeren et gratis nettbasert verktøy som finnes på Et annet nyttig verktøy er heftet Mål, vekt og porsjonsstørrelser for matvarer, som inneholder data om mål, vekt og porsjonsstørrelser for 700 matvarer og matretter. Det er verdiene i dette heftet som brukes i kostholdsplanleggeren. Se mer info på Spesielle kosthensyn - Kosthåndboken Kosthåndboken er et nyttig oppslagsverk for de som lager mat til andre og beskriver vanlig kosthold, glutenfri- og laktoseredusert kost, samt religiøse og kulturelle kostholdshensyn. Andre tema er blant 9
10 annet (meny)planlegging, trygg mat, hygiene, kvalitetssikring og regelverk. Les mer og last ned kapitler eller presentasjoner for opplæringsformål på Måltidsplanlegging og innkjøp Gode rutiner for planlegging av mattilbudet, både med hensyn til innkjøp, oppbevaring, tilberedning og økonomi kan bedre både smaken og den ernæringsmessige kvaliteten, gi bedre økonomi og redusere matsvinn. Faste oppskrifter kan være til god hjelp, og er en viktig del av internkontrollsystemer knyttet til produksjon og servering av måltider. Ernæringsmessige krav bør inngå i kvalitetskravene til leverandører ved anbud og i løpende innkjøp. Dette gjelder spesielt i forhold til lavt innhold av mettet fett og til lite tilsatt salt og sukker og høy grovhetsgrad på brød- og kornvarer. Nøkkelhullet og Brødskalaen er nyttige hjelpemidler. Gjennom å integrere miljøhensyn som kriterium i innkjøpsordninger for mat, kan videregående skole, eller fylkeskommunen, samtidig bidra til bærekraftig utvikling gjennom å stimulere matprodusenter og leverandører i en bærekraftig retning. Sesongkalendere kan benyttes for å planlegge innkjøp i henhold til sesong, se avsnitt om bærekraftig mat og forbruk. 3.2 Bra mat Sunt og variert kantinetilbud Maten som serveres eller tilbys i videregående skole kan ha stor betydning for elevenes kosthold. Helsedirektoratet anbefaler å ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt, sukker og mettet fett. Selv om mye er bra med kostholdet til norsk ungdom, har mange et for høyt inntak av mettet fett, salt og sukker og for lavt inntak av fisk, grønnsaker og andre matvarer som er rike på kostfiber. Nøkkelhullet er et symbol og praktisk hjelpemiddel for å gjøre det enkelt å velge sunnere matvarer. Sammenliknet med andre matvarer av samme type, oppfyller produkter med Nøkkkelhullet ett eller flere av disse kravene: o o o o o Mindre og/eller sunnere fett Mindre sukker Mindre salt Mer kostfiber og fullkorn Krav til mengde grønnsaker, frukt, fisk og kjøtte i enkelte varegrupper Nøkkelhullet er en frivillig nordisk merkeordning, og det finnes flere matvarer som oppfyller kriteriene for nøkkelhullet uten at de er nøkkelhullsmerket. Revidert forskrift med bl.a. nye matvaregrupper og strengere krav til saltinnhold trer i kraft fra fra Les mer om Nøkkelhullet på Nøkkelhullet er også et fint utgangspunkt for å lære unge om kostrådene. 10
11 Et variert og innbydende mattilbud bidrar til at elevene får gode og varierte smaksopplevelser. Variasjon er også viktig fordi ulike matvarer bidrar med forskjellige næringsstoffer som kroppen trenger. Råvarer av god kvalitet og fristende presentasjon har mye å si for å friste sansene. Nedenfor omtales anbefalt grunnsortiment i kantine eller annet måltidstilbud. 9. Grønnsaker og frukt/bær tilbys daglig hele, oppskårne, som pålegg, som salat, varmretter eller tilbehør Grønnsaker, frukt og bær er gode kilder til flere vitaminer, mineraler og fiber. De fleste unge spiser mindre frukt og grønnsaker enn anbefalt. Tilgjengelighet er den viktigste faktoren for å få unge til å spise mer, og her kan skole spille en viktig rolle. Varier mellom ulike typer og følg med på sesongvariasjoner og pris. Frukten og grønnsakene kan tilbys oppskåret eller hele, som pålegg, eller tilbehør til pålegg. Vitamin C øker opptaket av jern fra brød- og kornmåltider. Oppskåret frukt/grønnsaker med høyt innhold av Vitamin C (som appelsin, kiwi, paprika) er derfor bra å servere til brød- og kornmåltider. 10. Brød og kornprodukter med høyt innhold av fiber og fullkorn og lite tilsatt salt og sukker tilbys daglig Tilby elevene brød og kornprodukter med høyt innhold av fiber og fullkorn, og lavt innhold av fett, tilsatt sukker og salt. Grovt brød inneholder flere næringsstoffer enn fint brød. Grove brød- og kornprodukter er en god og viktig kilde til kostfiber, som er bra for fordøyelsen, B-vitaminer og jern. Det kan være vanskelig å bedømme hvor grovt et brød er basert på utseende. Hvor grovt brødet er kommer an på hvor mye sammalt mel, hele korn og kli det er i brødet. Brødet kan kalles for grovbrød når over halvparten av melblandingen er sammalt mel, hele korn eller kli. Havregrøt og grove kornblandinger er sunt og godt, og kan tilbys som et alternativ til brødmåltidet. Bruk Brødskala n og Nøkkelhullet som hjelpemidler. Brødskalaen er en merkeordning utviklet for å gjøre det lettere å fastslå grovheten på brød. Fint: 0-25 % sammalt mel, hele korn eller kli Halvgrovt: % sammalt mel, hele korn eller kli Grovt: % sammalt mel, hele korn eller kli Ekstra grovt: % sammalt mel, hele korn eller kli Velg grovt (3/4) eller ekstra grovt (4/4) brød og kornvarer med mye fiber og fullkorn (minst 50 % sammalt mel, hele korn eller kli) til daglig. 11
12 11. Tilbudet av pålegg er variert - med fisk, ost, fjørfe- og annet magert kjøtt, grønnsaker og frukt Et fullverdig brødmåltid består av grove brødvarer, variert pålegg, grønnsaker eller frukt/bær og mager melk. Det bør tilbys minimum 3-4 typer pålegg til hvert brødmåltid. Varier gjerne med fisk- og kjøttpålegg og begrens søte pålegg Det kan gjerne være litt myk margarin på brødskivene men margarinen kan sløyfes når pålegget er smørbart. Se etter Nøkkelhullet for å finne de sunnere alternativene. Forslag til pålegg som kan varieres som grunnsortiment Frukt og grønnsaker, som banan, eple, tomat, agurk, paprika og avocado. Smørbare vegetabilske pålegg som hummus, guacamole, bønne- og annen vegetarpostei. Alle former for fisk og sjømat, for eksempel makrell i tomat, peppermakrell, sardiner, tunfisk, fiskepudding, fiskekake, crabsticks/surimi, reker, kaviar og forskjellige røykte varianter av laks/ørret og makrell. Hvite og brune oster, gjerne halvfete eller magre (merket «lettere» eller «mager») og cottage cheese. Magert kjøttpålegg, for eksempelpålegg av kylling og kalkun, kokt skinke og servelat eller leverpostei med mindre fett. Egg i ulike former (kokt, stekt, omelett, eggerøre). 12. Ved servering av varmmat varieres det mellom fisk-, kjøtt- og vegetarretter Hvis det tilbys varm mat hver dag, bør fisk tilbys minst 1-2 ganger per uke og vegetarrett én gang i uka eller oftere. Ved kjøttretter bør det brukes magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Når det serveres kjøtt- eller fiskeretter er det bra om det alltid kan tilbys et vegetarisk alternativ. Fisk og sjømat er gode kilder til omega-3-fettsyrer, vitamin D, selen og jod. Server både mager og fet fisk (som laks, ørret og makrell). Kjøtt og kjøttprodukter er viktige kilder til proteiner og jern, men også andre næringsstoffer. Kjøttdeig, pølser og blandingsprodukter bidrar med mye av det mettede fettet i kostholdet. Velg hvitt kjøtt (kylling, kalkun), rent kjøtt og magre kjøttprodukter med lite salt. Begrens tilbudet av rødt kjøtt (storfe, svin, sau, geit) og bearbeidede kjøttprodukter. Velg fortrinnsvis kjøtt og kjøttprodukter merket med Nøkkelhullet. I vegetarretter er det viktig at kjøtt/fisk erstattes med matvarer som gir både proteiner og jern. Det å kombinere belgfrukter med kornprodukter eller ris gir fullverdig proteinkvalitet i måltidet. I et måltid hvor det inngår melk, egg, ost eller tofu/tofuprodukter vil proteinkvaliteten også være fullverdig. Jerninnholdet er høyere i fullkornsprodukter (som fullkornspasta og fullkornsris) enn i raffinerte kornvarer (vanlig pasta og hvit ris). Vitamin C- rike matvarer vil forbedre opptaket av jern fra de vegetabilske matvarene. Egg, tofu eller andre soyaprodukter er også gode proteinkilder i vegetariske retter. Se også kapitlet om spesialkost i Kosthåndboken (kap. 13), som inneholder råd om vegetarisk kosthold. 13. Kaldt drikkevann er alltid tilgjengelig, som tørstedrikk mellom måltidene og til måltider Vann er nødvendig for å opprettholde normale kroppsfunksjoner. Vanlig vann dekker væskebehovet uten å bidra med unødvendige kalorier, og er derfor den aller beste drikken når man er tørst. Det bør 12
13 alltid være kaldt drikkevann tilgjengelig for elevene, både til måltidene og mellom måltidene. Smådrikking av sukker- eller syreholdig drikke mellom måltidene er skadelig for tannhelsen. 14. Tilbud om ekstra lett melk, skummet melk og/eller lettmelk Melk er en god kilde til kalsium, jod og vitamin B2 (riboflavin) i kosten, og er viktig for å gi brødmåltidene god ernæringsmessig kvalitet. Fettet i melk er mettet og av typen det er gunstig å redusere inntaket av. Magre melketyper som lettmelk, ekstra lett melk og skummet melk inneholder mindre mettet fett enn helmelk. Både søtmelk og syrnet melk kan brukes. Dersom kun en melkevariant skal tilbys, er ekstra lett melk et godt valg siden den er tilsatt vitamin D. Tilbud av meieriprodukter utover melk bør ha et lavt innhold av mettet fett, salt og tilsatt sukker. Velg fortrinnsvis meieriprodukter merket med Nøkkelhullet. 15. Juice tilbys i små enheter, ikke over 250 ml Selv om ett glass juice kan inngå som en del av anbefalingen om minst «fem om dagen» bør tilbud av juice begrenses. Juice har et relativt høyt energiinnhold og er en sur drikke som tærer på tennene om den drikkes ofte. I tillegg kan juice inneholde langt mindre kostfiber enn hele frukten. Hel frukt eller grønnsak gir større metthetsfølelse enn juice. Nektar er tilsatt vann og sukker, og bør unngås på linje med saft, brus og is-te. 16. Matoljer, flytende margarin og myk margarin brukes fremfor hard margarin og smør Fett er den mest konsentrerte energikilden i maten. Fett bidrar i tillegg til energi med livsnødvendige flerumettede fettsyrer og fettløselige vitaminer og må derfor inngå i kostholdet. Det er viktig å sikre en god fettsyresammensetning i kostholdet og måltidene som serveres. Bytt ut mettede fettsyrer med mer gunstige umettede fettsyrer. En tommelfingerregel er at jo mykere margarinen og smøret er ved kjøleskaptemperatur, desto mer umettet fett inneholder de. Produkter merket med Nøkkelhullet har en mer gunstig fettsyresammensetning. 17. Matvarer med lavt saltinnhold er standardvalg og salt i matlaging og på maten begrenses Et høyt saltinntak over tid kan være skadelig for helsen og inntaket av salt bør derfor begrenses. Det meste av saltet vi får i oss, kommer fra ferdigmat. Det lønner seg derfor å velge rene råvarer eller bearbeidede matvarer med mindre salt og å se etter saltinnhold på næringsdeklarasjonen. Salt oppgis enten som salt eller natrium, i gram per 100 gram. (1 g salt tilsvarer 0,4 g natrium; 1 gram natrium tilsvarer 2,5 g salt). Dersom matvaren ikke har varedeklarasjon, kun ingrediensliste, kan en god pekepinn på saltinnhold være hvor langt ut i listen saltet er oppgitt. Jo tidligere saltet står oppgitt i listen, desto mer salt er det i maten. Vær obs på saltinnholdet i produkter som buljong, soyasaus og blandingskrydder. Fra desember 2016 er det obligatorisk med saltdeklarasjon på alle ferdigpakkede matvarer. Små grep for å redusere saltet i matlaging/på maten uten at det går på bekostning av god smak: Istedenfor salt kan man bruke sitron, pepper, og ulike typer eddik, som hvitvins- eller kryddereddik og balsamicoeddik. 13
14 Maten kan også smaksettes med friske eller tørkede urter, som oregano, basilikum og persille. Løk, hvitløk, chili og grønnsaker med sterk egensmak (for eksempel paprika, tomat) er også med på å fremheve smak på andre råvarer. 3.3 Fremme sunne valg 18. De sunneste alternativene mat og drikke er konkurransedyktige på pris, godt synlige og lettest tilgjengelig Det er en fordel om kantinen/måltidstilbudet har god logistikk der elevene kommer til de sunneste alternativene først. Dette kombinert med fristende presentasjon og best tilgjengelighet av sunne alternativ i disker/på buffeter, gjør det enklere å ta sunne valg. Grønnsaker eller frukt i skåler ved kassen og porsjonssalater selger ofte godt. Lavere pris og tydelig markedsføring av de sunneste variantene enn av ernæringsmessig dårligere alternativ, kan være salgsfremmende. Sentralt plassert meny med priser og tydelig merking, også i forhold til allergener, er viktig. Bruk av plakater, oppslag, intern-tv eller avis, er egnet til å markedsføre fristende og sunne tilbud. Nye tilbud må få lang nok introduksjonstid til at elevene blir kjent med nyhetene og vil forsøke dem. 19. Kaker, muffins, kjeks, boller, vafler og andre søte og fete bakverk eller produkter inngår ikke i det daglige tilbudet Mat og drikke med et høyt innhold av fett, sukker og salt har blitt stadig mer tilgjengelig. Denne maten er ofte billig og mange steder tilgjengelig døgnet rundt. Et høyt inntak av mat med mye energi og lite av nyttige næringsstoffer øker risikoen for overvekt. Kake og andre søte og/eller fete produkter bør begrenses til spesielle anledninger. Grove vafler kan være et alternativ for å skape litt variasjon og overraskelse. Frukt og bær kan være ypperlige alternativ når en skal ha noe søtt. 20. Brus, saft og annen drikke tilsatt sukker tilbys ikke Sukkerholdig drikke øker risikoen for overvekt, tannråte og syreskade på tenner. Kostholdet i befolkningen har fortsatt et vesentlig høyere sukkerinnhold enn anbefalt nivå på maksimum 10 energiprosent. Mange barn og unge får i seg for mye sukker sammenlignet med hva som er anbefalt. Store kilder til sukker i de unges kosthold er sukker fra brus, saft, sukker og søtsaker. Med sukker menes her tilsatt sukker, i motsetning til naturlig eksisterende sukker som finnes naturlig i en del mat og drikke. Tilsatt sukker tilfører kroppen energi men ingen vitaminer, mineraler eller fiber. Ungdom kan få i seg koffein i helseskadelige mengder på grunn av høyt innhold av koffein i kaffe, brus og energidrikker. Mattilsynet anbefaler at barn og ungdom ikke bør få i seg mer enn 2,5 mg koffein per kilo kroppsvekt per dag. I en halv liter cola er det 75 mg koffein. I en vanlig boks energidrikk (2,5 dl) er det 80 mg koffein. En stor kopp kaffe (2 dl) gir 100 mg koffein. 14
15 Tabell 2. Maksimumsgrenser for inntak av koffein hos barn og ungdom Kroppsvekt 20 kg 30 kg 40 kg 50 kg 60 kg Maks inntak koffein per dag 50 mg 75 mg 100 mg 125 mg 150 mg Kilde: Koffein Barn og unge ( 21. Sjokolade, godteri, potetgull og annen snacks tilbys ikke Sjokolade og søtsaker er store kilder til inntaket av mettet fett blant norske barn og unge. Kostrådene er tydelige på at inntaket av mat og drikke som har høyt energiinnhold og lite næring, som brus, godteri og snacks bør begrenses. 3.4 Miljø og bærekraft Et sunt kosthold sammenfaller i stor grad med et mer miljøvennlig kosthold. Matvareproduksjonen påvirker miljøet på ulike måter, hvorav utslipp av klimagasser regnes som en av de viktigste. De mest effektive tiltakene for å redusere klimagassutslipp knyttet til maten vi spiser er å legge om kostholdet til mindre kjøtt, spesielt mindre rødt kjøtt, og redusere matsvinnet. 22. Dreining mot mer vegetabilske matvarer og fisk og mindre kjøtt Helsedirektoratet anbefaler et hovedsakelig plantebasert kosthold, som inneholder mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, og rødt kjøtt. Endringer som skal til for å endre befolkningens kosthold til å oppfylle kostrådene samsvarer med endringene som må til for å redusere klimagassutslippene knyttet til mat: mer vegetabilsk mat og fisk og mindre kjøtt. Norsk fiske og oppdrett er underlagt strenge regler for å sikre at det er bærekraftig. Overfiske er imidlertid et problem i mange land. Marine Stewardship Council (MSC) er et sertifiseringsorgan som har utviklet en miljøstandard for bærekraftige fiskerier. Sertifiseringen er knyttet til krav om at bestandene er bærekraftige, at det ikke er noen skadelig miljøpåvirkning av fisket, og at området det utøves fiske i må ha vedtatte forvaltningsplaner. Se gjerne etter MSCs miljømerke. Et annet verktøy er World Wildlife Funds (WWF) norske sjømatguide for fisk og skalldyr, som gir råd om de beste valgene, se Videregående skole kan bidra til et mer bærekraftig matforbruk gjennom å dreie mattilbudet mot mer vegetabilske matvarer og fisk, og mindre animalske varer, spesielt mindre rødt kjøtt, og ved å arbeide aktivt med temaet for å gjøre elevene bevisste, engasjerte og handlekraftige. 15
16 23. Fokus på miljø gjennom reduksjon av matsvinn, mindre transport og mindre bruk av engangsemballasje Kasting av mat er problematisk både ut fra et etisk perspektiv, fordi nyttbar mat går til spille, et økonomisk perspektiv, og på grunn av hensyn til miljø og klima. Mindre svinn og kasting av mat vil blant annet redusere behovet for og produksjonen av animalske produkter, noe som fører til lavere klimagassutslipp. Bedre kunnskap om oppbevaring, holdbarhet og utnyttelse av matvarer, samt bedre planlegging av innkjøp, er noen av tiltakene som vil bidra til å redusere matkasting og svinn. Den meste av maten vi spiser i Norge er produsert i andre land. Matvarer i sesong, lokalprodusert mat og andre matvarer som krever minst mulig transport reduserer miljøbelastningen. Det samme gjør matvarer som krever minst mulig emballasje. Begrens også bruken av engangsbestikk, tallerkener, kopper og lignende, og sørg for at avfall kildesorteres. Sesongkalender for fisk: Sesongkalender for norskproduserte bær, frukt, grønnsaker og poteter: Økologisk mat Regjeringen har som målsetting at 15 % av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i Først og fremst skal økt forbruk av økologisk mat dekkes gjennom økt norsk produksjon av produkter som det er grunnlag for å produsere i Norge. Prosjektet Foregangsfylke for mer økologisk forbruk, ØQ, forankret hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, tilbyr hjelp og veiledning til offentlige og private storhusholdninger som vil legge om til en større andel økologiske råvarer på menyen. 16
17 4 KOSTHOLD OG HELSEFREMMENDE ARBEID 4.1 Ungdoms kosthold Andelen barn og unge som spiser frokost daglig synker med høyere klassetrinn. Ifølge resultater fra HEVAS-undersøkelsen (2012), spiser bare rundt halvparten av elevene i 1. klasse vgs frokost daglig. Bare 14 % sier at de spiser frukt daglig, og 12 % spiser grønnsaker daglig. Andelen er høyere blant jentene enn guttene. Både måltidsmønster og kosthold blant ungdom henger sammen med sosioøkonomisk status. Elever i 1. klasse på vgs fra familier med høy sosioøkonomisk status rapporterte i HEVAS-undersøkelsen at de oftere spiser frokost, oftere spiser frukt og grønnsaker enn elever fra familier med lav sosioøkonomisk status. Blant jentene var det også en sosial gradient i inntaket av godteri. Den landsomfattende kostholdsundersøkelsen blant voksne gjennomført i 2010/2011, Norkost 3 (18-70 år) viser hva de største utfordringene i det norske kostholdet er. Undersøkelsen viste at manges kosthold ligger et godt stykke fra Helsedirektoratets anbefalinger. Spesielt er inntaket av grønnsaker for lavt. Bare 15 % av mennene og 13 % av kvinnene i Norkost undersøkelsen oppfylte anbefalingen om et inntak på minst 250 gram grønnsaker per dag. Men også inntaket av frukt og bær, fullkorn og fisk er blant mange lavere enn anbefalt. De tydeligste ernæringsmessige svakhetene er for mye mettet fett og for lite fiber. Gjennomsnittlig inntak av vitaminer og mineraler var stort sett i samsvar med anbefalingene med unntak av vitamin D og folat, som var lavere enn anbefalt. 4.2 Kartlegging av praksis i skolekantiner Helsedirektoratets kartlegging av mat og måltider i videregående skole i 2013 viste at over 90 % av de videregående skolene hadde et serveringstilbud og at elevene vanligvis spiste skolemåltidet i kantinen. Omtrent halvparten av elevene hadde medbrakt matpakke på undersøkelsesdagen. Det var tydelig at elever i vgs får tilstrekkelig tid til å spise i matpausen. Over 80 % av kantinene hadde daglig tilbud om frukt og litt over 70 % hadde daglig tilbud om grønnsaker. Det var ikke stor variasjon mellom skoledrevne, kommune-/fylkeskommunedrevne eksterndrevne kantinene når det gjaldt tilbud om frukt og grønnsaker. Om lag 60 % av kantinene hadde daglig tilbud om brus med sukker, med en noe høyere forekomst blant de eksterndrevne kantinene sammenlignet med de andre driftsformene. Det var også en høyere andel eksterndrevne kantiner som daglig tilbød potetgull, snacks, godteri, sjokolade o.l. Uavhengig av driftsform opplevde både skoleledere og ansvarlige for kantinene/matbodene at det var utfordrende å ha et sunt mat- og drikketilbud som samtidig sikrer økonomisk forsvarlig drift, tilfredsstiller ønsker fra elevene og kan konkurrere med nærliggende matutsalg. Samlet viste kartleggingen at mange skolekantiner i videregående skole har et stort forbedringspotensial knyttet til å ha et sunnere mattilbud. Siden de fleste elevene har mulighet til å forlate skolen i skoletiden, og mange kan handle på nærliggende matbutikker/kiosker/restauranter, må skolen ha et tilbud som kan konkurrere med disse. Erfaringer fra skolekantiner som satser på sunn mat har vist at mange elver ønsker seg en sunnere kantine med mer frukt og grønnsaker, mer 17
18 varmmat og variasjon og færre usunne fristelser. Maten må være sunn, god og trendy, og det trenger ikke å gjøre den dyrere. 4.3 Helsefremmende videregående skoler - forankring og samarbeid Det å innarbeide nasjonale anbefalinger for mat og drikke i egne styringsdokumenter kan fremme en helhetlig tilnærming med felles forståelse av ansvar og muligheter på skolen. Skolehelse- og tannhelsetjenesten og lærere i fag relevant for mat og helse kan være viktige ressurser. Flere fylker har erfaring med å stimulere helhetlige helsefremmende tiltak på sine videregående skoler. Noen har også gjennomført kompetansehevingstilbud for ansvarlige for kantine-/måltidstilbud og opprettet egne fora for kompetanseutvikling og erfaringsoverføring med regelmessige møter. Eksempler på målrettet arbeid kan være tiltak som styrker elevenes og personalets fysiske og psykiske helse, gjennom å ha fokus på skolemiljøet, undervisningstilbudet og undervisningssituasjonen, samt å ha systematisk forankring av det helsefremmende arbeidet. Inkludert i dette ligger også å ha sunt matog drikketilbud i kantine eller lignende tilbud og sikre elevmedvirkning i arbeidet. Foresatte kan også involveres i slikt utviklingsarbeid på ulike måter. Skolehelsetjenesten har et ansvar i å medvirke til å øke barn og ungdoms kunnskaper om hvordan mestre sitt eget liv, og ta selvstendige valg i forhold til egen helse og levevaner. Skolehelsetjenesten kan gjennom sitt helsefremmende arbeid i skolen bidra til sunnere kosthold og bedre kunnskap om mat og helse blant elevene. Det er viktig at både skolehelsetjeneste og tannhelsetjeneste fanger opp mulige ernæringsproblemer og bør ved mistanke om dette sørge for at faktorer som kan påvirke matinntaket blir kartlagt og at tiltak følges opp, eventuelt gjennom samarbeid med andre instanser. Helsedirektoratet utgir i 2015 en ny nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten, som erstatter veilederen om helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten fra 2004 (IS- 1154). Det skal i henhold til Opplæringsloven ikke reklames for mat og drikke i skolen og på skolens område. Dette inngår som del av skoleeiers ansvar for å sørge for at elevene ikke utsettes for reklame som er egnet til å skape kommersielt press eller som i stor grad kan påvirke holdninger, atferd og verdier. Reklame tolkes i vid forstand og omfatter både reklame, sponsing og andre salgsfremmende tiltak. 18
19 5 RELEVANT REGELVERK 5.1 Forankring av anbefalingene i regelverket Opplæringsloven, folkehelseloven og matloven med forskrifter utgjør relevant rammelovgivning for måltider i skolen. Opplæringsloven ( 9a-1) slår fast at alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Ifølge lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) skal kommunen i alle sine funksjoner, også som skoleeier, fremme helse og trivsel samt bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Folkehelseloven (med forskrift) oppstiller krav til kommunens oversikt over bl.a. faktorer som kan påvirke helsen. Sunn mat og gode måltider er en viktig del av et godt skolemiljø. Dette er forhold som gjerne kan inngå i kommunens oversikt. For nærmere forklaring av kravene til oversikt, se Helsedirektoratets veileder God oversikt en forutsetning for god folkehelse (IS-2110). Rettslig status for helsemyndighetenes faglige veiledere Innholdet i helsemyndighetenes faglige veiledere er i seg selv ikke rettslig bindende for mottakerne. I prinsippet er innholdet i veilederen å anse som en samling anbefalinger og råd. Det betyr imidlertid ikke at anbefalinger og råd som gis i faglige veiledere, er uten enhver rettslig betydning. Veilederne beskriver ofte en praksis eller fremgangsmåte som ifølge Helsedirektoratet må anses å gjenspeile faglig forsvarlighet og/eller god praksis. Den som velger løsninger som avviker fra veiledernes anbefalinger, må være forberedt på å kunne dokumentere og begrunne sine valg. Særlig gjelder dette når veilederens anbefalinger knytter seg til spørsmålet om forsvarlig drift. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. skal bidra til et bedre oppvekst- og læringsmiljø for elevene i skolen og er hjemlet i folkehelseloven. Ifølge 7 skal skolen være helsemessig tilfredsstillende. Dette innebærer bl.a. å sikre måltidenes ernæringsmessige og sosiale verdi. Se også 11 som bl.a. forutsetter tilfredsstillende muligheter for lagring, tilberedning og servering av mat, jf. matloven. Pliktsubjekt for disse krav er eier og leder av offentlig og privat skole. Nasjonale anbefalinger for mat og måltider i videregående skole, samt veiledningen til disse, angir forutsetninger for god praksis. Med dette menes at de beskriver en praksis eller fremgangsmåte som gjenspeiler faglig forsvarlighet og/eller god praksis. Det er ønskelig at skoler strekker seg langt for å heve standarden for mat og måltider, gjerne lengre enn beskrivelsen av god praksis i anbefalingene. Lovlig nivå er det som er faglig forsvarlig, med andre ord det som anses helsemessig tilfredsstillende etter forskriften om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 7. Ved matservering eller andre mat- og drikketilbud, må matloven og tilhørende forskrifter følges, som beskrevet i kapitlet om trygg mat. Kommunen fører tilsyn med miljørettet helsevern etter folkehelseloven 9. Kommunen kan etter en konkret vurdering stille rettslig bindende krav til skolen, slik at forskriften om miljørettet helsevern oppfylles. Slik kan forvaltningspraksis utvikles, også i forbindelse med generell veiledning. 19
20 5.2 Utdrag fra relevant regelverk Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (Opplæringsloven) av 17. juli Kapittel 9a. Elevene sitt skolemiljø. 9a-1. Generelle krav. Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) av 24. juni Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: ( ) og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. 7. Folkehelsetiltak Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. 9. Kommunens oppgaver og delegering av myndighet Kommunen skal føre tilsyn med de faktorer og forhold i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, jf. 8. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 1. desember 1995 med hjemmel i Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Kapittel I. Innledende bestemmelser 1. Formål Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter som nevnt i 2 fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. 2. Virkeområde Forskriften kommer til anvendelse ved planlegging, tilrettelegging og drift av: ( ) 2. grunnskoler og 3. videregående skoler. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser 4. Ansvar. Internkontroll Leder av virksomheten har ansvar for å påse at bestemmelsene i eller i medhold av denne forskrift overholdes, og skal rette seg etter de pålegg som kommunen til enhver tid gir. Virksomhetens eier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem. 7. Generelle krav Virksomheter som omfattes av forskriften, skal være helsemessig tilfredsstillende. Virksomhetene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at forskriftens bestemmelser om trivsels-, helse-, hygiene- og sikkerhetsmessige forhold oppfylles på en alment akseptert måte. Kapittel III. Spesielle bestemmelser 11. Måltid 20
21 Det skal finnes egnede muligheter for bespisning som også ivaretar måltidets sosiale funksjoner. Virksomheten skal i nødvendig utstrekning ha tilfredsstillende muligheter for lagring, tilberedning og servering av mat i samsvar med næringsmiddellovgivningen. Merknader til 11. Måltid Statens ernæringsråds retningslinjer for matservering og måltider i skole og barnehage bør legges til grunn ved matservering slik at den ernæringsmessige verdi av måltidet sikres. ( ). Måltidets sosiale funksjon bør ivaretas ved at det er fysisk tilrettelagt for spising og avsatt tilstrekkelig tid til at trivsel oppnås. Relevant lov- og regelverk knyttet til trygg mat Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) av 19. desember 2003 Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften) av 22. desember 2008 nr 1623, jf Forordning (EF) nr. 852/2004. Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (internkontrollforskriften for næringsmidler) av 15. desember 1994 nr Forskrift om allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket (matlovsforskriften) av 22. desember 2008 nr 1620, jf Forordning (EF) nr. 178/2002. Matinformasjonsforordningen (EU-forordning 1169/2011) om næringsmiddelopplysninger til forbrukerne av 25. november 2011 nr. 1169/2011, matinformasjon til forbrukere. 21
22 6 KILDER OG LITTERATUR Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (IS-2170). Helsedirektoratet, Bra mat i skolan. Råd för förskoleklass, grundskola, gymnasieskola och fritidshem. Livsmedelsverket, Sverige, God oversikt en forutsetning for god folkehelse. En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (IS-2110). Helsedirektoratet, Helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Veileder til Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (IS- 1154). Helsedirektoratet, HEMIL-rapport 2/2012. Sosial ulikhet i helse og læring blant barn og unge. Resultater fra den landsrepresentative spørreskjemaundersøkelsen «Helsevaner blant skoleelever. En WHOundersøkelse i flere land. HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen. Kost i skole og barnehage og betydningen for helse og læring. En kunnskapsoversikt. Norden, Kosthåndboken veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten (IS-1972). Helsedirektoratet, Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling (M-229). Miljødirektoratet, Mat og måltider i videregående skole. En kvantitativ landsdekkende undersøkelse blant kontaktlærere, skoleledere og ansvarlige for kantine/matbod (IS-2136). Helsedirektoratet, Mat og måltider i videregående skole. En kvantitativ landsdekkende undersøkelse blant kontaktlærere, skoleledere og ansvarlige for kantine/matbod (IS-2136). Helsedirektoratet, Kantinedrift i videregående skole. En kvalitativ studie (IS-2133). Helsedirektoratet, Miljø og helse i skolen: Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (IS-2073). Helsedirektoratet, Nordic Nutrition Recommendations 2012 Integrating nutrition and physical activity. Nord 2014:002, Nordisk Ministerråd, København Norkost 3 En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen år, (IS-2000). Helsedirektoratet, Samdal O m.fl. Sosial ulikhet i helse og læring blant barn og unge. Resultater fra den landsrepresentative spørreskjemaundersøkelsen «Helsevaner blant skoleelever. En WHOundersøkelse i flere land», HEMIL-rapport 2/2012. Universitetet i Bergen, Samfunnsutvikling for god folkehelse: Rapport om status og råd for videreutvikling av folkehelsearbeidet i Norge (IS-2203). Helsedirektoratet,
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
DetaljerRETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO
1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av
DetaljerRÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
DetaljerNokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no
Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter
DetaljerET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
DetaljerSMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder
DetaljerHelsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
DetaljerMengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov
Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon
DetaljerMat og måltider i barnehagen
Mat og måltider i barnehagen Nasjonal faglig retningslinje Eva Rustad de Brisis, Seniorrådgiver Foto: Ole Walter Jacobsen Innledning Helsedirektoratet 2 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig?
DetaljerKosthold ved overvekt
Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)
DetaljerNasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet
Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst
DetaljerFoto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen
Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 26. mai 2016 Kampanjefilm om skolemåltidet mars 2016 Målgruppe Elever på ungdomsskolen og videregående
DetaljerKosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
DetaljerMat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016
Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor
DetaljerSkolemat viktig for elevene og skolen?
Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 31. mars 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor
DetaljerFoto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet
Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Bergen, Mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Stor andel av barnas kosthold inntas i barnehagen Medbrakt eller tilberedt i barnehagen
DetaljerVEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-
VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk
DetaljerMat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen
Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 1. mars 2016 Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor Lærer Arbeider med kantine
DetaljerTannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten
Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR
DetaljerMat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15.
Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15. november 2016 Skolemateksperimentet
DetaljerVEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE
VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk
DetaljerVEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE
VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE INNHOLD 1. Innledning/mål 2. Måltider 3. Mat og drikke 4. Bursdagsfeiringer/markeringer 5. Fremdriftsplan 6.
DetaljerBRA MAT I BARNESKOLE OG SKOLEFRITIDSORDNING. Utkast (25.02.15) som sirkuleres for innspill fra 26. februar til 25. mars 2015
BRA MAT I BARNESKOLE OG SKOLEFRITIDSORDNING Veiledning til nasjonale anbefalinger for mat og måltider i barneskole og skolefritidsordning Utkast (25.02.15) som sirkuleres for innspill fra 26. februar til
DetaljerBra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet
Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av
DetaljerSunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
DetaljerKantineundersøkelse 2017
Kantineundersøkelse 2017 Denne undersøkelsen er en oppfølging av kartleggingen som ble foretatt i 2013. Vi ber om at rektor og kantineansvarlig fyller den ut i fellesskap. 1) Hvilken virksomhet representerer
DetaljerSkolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en
Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.
DetaljerLOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE
LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune
DetaljerFrokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å
Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt
Detaljer70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar
1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer
DetaljerMMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell
MMMATPAKKE Små grep, stor forskjell 1 HVORFOR MATPAKKE? For at du skal klare deg gjennom skoledagen trenger kroppen din påfyll av sunn mat og drikke. Et måltid midt på dagen hjelper deg å holde konsentrasjon
DetaljerRapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter
Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels
DetaljerMat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018
Mat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018 2 Innhold Sammendrag... 3 Regelverk... 3 Politisk forankring av mat i barnehager i Hallingdal... 3 Måltider... 4 Mat og drikke...
DetaljerKosthold Barnas hus barnehage
Kosthold Barnas hus barnehage 30.10.2016 Kosthold på Barnas hus Matvaner og kosthold påvirker helsen gjennom hele livet, og hos barn påvirker kostholdet helsen både som barn og som voksen. For barn er
DetaljerKostholdsveileder for Pioner Barnehager
Kostholdsveileder for Pioner Barnehager KOSTHOLDSPLAN FUREHAUGEN BARNEHAGE - EN DEL AV PIONER BARNEHAGER Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av matglede,
DetaljerKostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen
Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Publisert 6.5.2015 Sist endret 29.9.2015 Om retningslinjen Forord For mange elever utgjør måltider i skolen en
DetaljerUndersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner
Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen
DetaljerNasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)
Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Rogaland 9. mars Mari Helene Kårstad Seniorrådgiver/Klinisk ernæringsfysiolog mhfa.no Bakgrunn for MHFA: Samarbeid og brobygging mellom skole
DetaljerKosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer Bærum kommunes barnehagemelding 4.4 Barn tilbringer mange timer hver dag i barnehagen, og mat og drikke i barnehagen utgjør en betydelig
DetaljerSmå grep for å tilby. sunn mat på farten
Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes
DetaljerVanlig mat som holder deg frisk
Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning
DetaljerFolkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014
HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn
DetaljerMattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet
Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse
DetaljerHvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver
Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål
DetaljerNye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?
DetaljerVi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.
Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner
DetaljerMat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1
Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000
DetaljerERNÆRING STAVANGER HOCKEY
ERNÆRING STAVANGER HOCKEY Hvilke faktorer er det som skaper en god idrettsutøver? Først og fremst kreves det trening! Skal man nå langt i sin respektive idrett må man sørge for å trene variert, og med
DetaljerRetningslinjer for skolemåltidet
Retningslinjer for skolemåltidet Lisa Garnweidner-Holme, rådgiver, Helsedirektoratet Nettverkssamling for kantineansatte, Godalen videregående skole, 15. oktober 2013 Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet
DetaljerKostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
DetaljerPåbudt merking av matvarer
Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».
DetaljerStryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen
Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Det har dei siste åra vore ein auka fokus på kosthald og helse i norske barnehagar. Både barnehagelova og nye retningslinjer for
DetaljerLa din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.
La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.
DetaljerNorsk kosthold 1950-2011
Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,
DetaljerKostholdsplan Hammerdalen barnehage
Kostholdsplan Hammerdalen barnehage Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene
DetaljerNæringsstoffer i mat
Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein
DetaljerKosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen
Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har
DetaljerSamtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig
DetaljerRetningslinjer. IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen
Retningslinjer IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Heftets tittel: Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Utgitt: 08/2007 Bestillingsnummer: IS-1484 Utgitt av: Sosial- og helsedirektoratet
DetaljerVelge gode kilder til karbohydrater
Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du
DetaljerKjøttbransjen er under press
Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og
DetaljerIdrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst
DetaljerVelkommen til erfaringskonferanse Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse. 18.november 2017
Velkommen til erfaringskonferanse 2018 Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse 18.november 2017 Lov om folkehelsearbeid av 1.1.12 «Folkehelseloven» Kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter
DetaljerMat og måltider i Reipå barnehage
Mat og måltider i Reipå barnehage Hvorfor endrer vi på kostholdet i barnehagen? Ny retningslinjer og føringer for hva barn skal tilbys av mat i barnehagen. Mer og ny kunnskap om hva barn trenger av mat
DetaljerEr det rom for spekemat i et sunt kosthold?
Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske
DetaljerOppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet
Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen
Detaljer09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,
SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net
DetaljerKosthold Hva er det? Middelhavskost
Kosthold Hva er det? Et godt kosthold er viktig for helsen og kan ha positiv innvirkning på livskvaliteten. Vi vet nå en hel del om ernæring og revmatiske sykdommer. Det er viktig å ha et sunt kosthold,
DetaljerKostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne
DetaljerEt verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet
Et verktøy for sunnere valg Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Nøkkelhullet enklere å velge sunt Disposisjon Bakgrunn Utkast til forskrift om frivillig merking av matvarer med Nøkkelhullet Status i
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. Del 3: Videregående skole
Nasjonale faglige retningslinjer IS-2374BM Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Del 3: Videregående skole Heftets tittel: Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen
DetaljerLærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»
Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget
DetaljerMat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås
Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum
DetaljerMatstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider!
Matstrategi for Indre Fosen kommune Velkommen til et felles løft for mat og måltider! Matstrategi Riktig mat, gode måltider og matkultur skal være i fokus både i barnehage, skole, hos eldre og ellers i
DetaljerKantinesamling 11.-12.2.2016
Nye retningslinjer for mat og måltider i skolen; - Hva ligger i de nye retningslinjene - Hva betyr dette for oss - Hvem har ansvar - Hvordan jobber vi med det i Østfold Kantinesamling 11.-12.2.2016 1 Vårt
DetaljerMat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 20. oktober 2016
Mat Eva Rustad de Brisis, 20. oktober 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Kampanjefilm om skolemåltidet Overordnet mål Bidra til at flere elever spiser et fullverdig måltid i løpet av skoledagen Kampanjemål
DetaljerErnæringsavdelingen Olympiatoppen 1
Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen
DetaljerFysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
DetaljerNasjonale retningslinjer/råd
Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge
DetaljerKommunal ernæringspolitikk
Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring 18.03.2009 19.03.2009 1 RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag
DetaljerMat og rehabilitering
Mat og rehabilitering HVORDAN FOREBYGGE UNDERERNÆRING SLIK AT DU FÅR BEST MULIG EFFEKT AV REHABILITERING? Et informasjonshefte om mat og ernæring Et informasjonshefte om mat og ernæring SEPTEMBER 2019
DetaljerPLAN FOR KVALITET I SFO. Lunner kommune Utkast
PLAN FOR KVALITET I SFO Lunner kommune Utkast 1. Formål med skolefritidsordningen i Lunner Generelle forutsetninger Skolefritidsordningen (SFO) drives etter Opplæringslovens 13-7. SFO er et pedagogisk
DetaljerNÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner
NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-
DetaljerHandler du for noen som trenger hverdagskrefter?
Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Velg matvarer som bidrar til å bevare muskelmasse og gir overskudd i hverdagen Smakfulle mellommåltider når appetitten ikke er på topp E+ er en serie mat
DetaljerHjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund
Hjertevennlig mat Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund Sunn og god mat Grove kornprodukter med høy fiberandel Grønnsaker og frukt (spis fargerikt) Fisk (både som pålegg og til middag) Olje
DetaljerHovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken
Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.
DetaljerMåltidets mange funksjoner
Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen
DetaljerUten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak
Uten mat og drikke duger helten ikke Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område Soria Moriaerklæringen Styrke arbeidet
DetaljerSmart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE
DetaljerHandlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold
Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:
DetaljerRetningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole
Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et
DetaljerKostholdsveileder for Pioner Barnehager
Kostholdsveileder for Pioner Barnehager KOSTHOLDSPLAN FUREHAUGEN BARNEHAGE - EN DEL AV PIONER BARNEHAGER Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av matglede,
Detaljer19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:
Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok
DetaljerKosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring
Kosthold Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring Agenda Nok og riktig mat - kostrådene - viktige næringsstoffer - måltidsrytme - fordøyelse - beriking Hvordan mat påvirker kropp og helse Hjerte/kar-sykdom
DetaljerBarnehagen bør legge til rette for minst tre faste måltider om dagen med medbrakt eller servert mat
Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen (høringsutkast) Anbefalinger for mat og måltider i barnehagen Søk i kapittelet Barnehagen bør legge til rette for minst tre faste måltider
DetaljerRetningslinjer for mat og måltider i Møllenhof barnehage
Retningslinjer for mat og måltider i Møllenhof barnehage Retningslinjer for mat og måltider i Møllenhof barnehage. Pr. 12.12.2017 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Sosial og helsedirektoratet
DetaljerKJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012
01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).
DetaljerHvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle
Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle LIV ELIN TORHEIM PROFESSOR I SAMFUNNSERNÆRING, HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS LEDER AV NASJONALT RÅD FOR ERNÆRING
DetaljerSandefjord svømmeklubb
Sandefjord svømmeklubb 22.9.12 Hvorfor spiser vi? Til en hver tid foregår det ca. 2000 kjemiske reaksjoner i kroppen vår, i tillegg arbeider våre muskler. Alt dette krever energi og tilførsel av nye "råvarer".
Detaljer