VAREFORTEGNELSE for UTENRIKSHANDELEN

Transkript

1

2 STATISTISK SENTRALBYRÅS HANDBØKER 26 Statistisk VAREFORTEGNELSE for UTENRIKSHANDELEN 1978 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1978 ISBN

3

4 FORORD Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen blir trykt særskilt og vedlagt årspublikasjonen Utenrikshandel, hefte I og januarheftet av publikasjonen Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Varefortegnelsen for 1978 er utarbeidd etter samme retningslinjer som tidligere. Ved utformingen av varefortegnelsen er det tatt omsyn til FN's Standard International Trade Classification ( Rev. 2) og den felles nordiske statistiske varefortegnelse. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 16. januar 1978 Petter Jakob Bjerve Leif Skaug

5

6 INNHOLD Prinsipper og definisjoner Side 1. Det statistiske materialet 7 2. Statistikkens omfang 7 3. Varegrupperingen 9 4. Mengdetall 9 5. Verditall 9 6. Landgrupperingen 9 Statistisk landliste 10 Varefortegnelsen 15 Alfabetisk vareregister 99 Vedlegg Utkommet i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 9

7 7 PRINSIPPER OG DEFINISJONER 1. Det statistiske materialet Statistikken over utenrikshandelen bygger på gjenparter av de administrative oppgaver som Tollvesenet innhenter med hjemmel i tollovens 32 og 4o- og tollovforskriftenes kap. 5. Ved innførsel av varer mottar Byrået således kopi av "Tolldeklarasjon ved innførsel av varer", og ved utførsel av varer en kopi av "Utførselsangivelse". Disse dokumenter fylles ut av henholdsvis importorer og eksportører og blir kontrollert ved tollekspedisjonsstedene. Oppgaver over import til og eksport fra Norge, men utenfor Tollvesenets virkeområde, f.eks. import direkte til norsk kontinentalsokkel, kjøp og salg av skip, elektrisk strøm m.m. blir hentet inn ved bruk av spesielle spørreskjemaer med hjemmel i lov av 25. april 1907 nr. 2 med tillegg av 1. juni 1934 nr. (Statistikkloven). Norskprodusert olje som blir eksportert i rørledning til Teesside blir registrert på grunnlag av månedlige mengdeoppgaver mottatt fra Oljedirektoratet. Det samme gjelder eksporten av norskprodusert gass til St. Fergus og Emden. Verdien av oljeeksporten blir beregnet ved hjelp av blant annet,"normpriser" fastsatt kvartalsvis av Industridepartementet. Verdifastsettinqen for eksport av gass var på trykningstidspunktet ennå ikke klarlagt. 2. Statistikkens omfang Omfanget av statistikken er i det alt vesentlige fastlagt etter de retningslinjer som er trukket opp av FN's statistiske kommisjon. Fra og med 1959 gir statistikken oppgaver over generalhandelen mot i årene spesialhandelen. For 1939 ble varene også registrert etter generalhandelsprinsippet. Forskjellen mellom spesialhandelen og generalhandelen består hos oss vesentlig i forskjellig behandling av varer som passerer Norge via transittopplag eller frilager. I tidsrommet ble bare den del av importen som ble tatt inn i den frie omsetning fra slike lager, registrert som innførsel, samtidig som gjenutførsel fra lagrene ikke ble tatt med i utforselsstatistikken. Fra 1959 blir, som i årene for 1939, med enkelte unntak alle fremmede varer som passerer transittopplag eller frilager tatt med i statistikken. Når en ser bort fra tobakksvarer, øl og enkelte andre provianteringsvarer, betyr endringen i registreringsmåten lite for sammenlikningen av statistikken for 1959 og seinere med tidligere statistikk. I årene ble den indirekte importen registrert på fortollingstidspunktet, mens registreringen fra 1959, skjer på tidspunktet for innleggelsen på lager. En del motorkjøretøyer ble imidlertid i perioden fortsatt tatt med i statistikken ved uttaket fra lager, men fra 1976 skjer registreringen som for andre varer ved innleggelse på lager. Den del av importen som blir fortollet direkte, blir registrert på samme måte som tidligere. Innførselen omfatter således de varer som innføres direkte til bruk herilandet og varer som legges inn på transittopplag og frilager. Innførselen av varer direkte til den norske kontinentalsokkelen er fra 1977 innhentet ved oppgaver fra operatørselskapene. Varer til sokkelen via norsk tollsted blir registrert på vanlig måte. Norskprodusert råolje som fra oktober 1975 er hjemført fra Teesside er tatt med i statistikken som import fra Storbritannia. Følgende varer er for øvrig ikke tatt med i innførselen: a) Varer i direkte transitt b) Fiskefartøyers og fangstekspedisjoners fangst under norsk flagg c) Norske varer i retur til leverandør i uforandret stand (reklamasjoner o.1.) og returemballasje d) Erstatningsleveranser e) Lån f) Vareposter (varenr.) av verdi under kr 200. For postsendinger er grensen kr 500 g) Reiseutstyr, flyttegods o.l. h) Varer bestemt for det kongelige hus eller til bruk for fremmede makters representasjoner

8 8 i) Krigsmateriell til Forsvaret i henhold til militæravtaler j) Varer til vitenskapelig bruk, uten handelsverdi k) Prover, gaver, reklamemateriell m.v. av mindre verdi 1) Monetært gull m) Gangbar mynt; ubrukte frimerker, stempelmerker og liknende, gyldige i Norge; papir forsynt med slike merker; pengesedler, aksjer, obligasjoner og liknende verdipapirer; sjekkhefter og -blanketter n) Bunkers o) Proviant fra norske skip og fly p) Varer innført til midlertidig bruk i samsvar med internasjonale overenskomster, f.eks. yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr til bruk ved reportasjeoppdrag, utstyr til bruk ved internasjonale arrangementer, varer til demonstrasjon ved utstillinger og varemesser, instrumenter, apparater o.l. til bruk ved vitenskapelige forsøk, velferdsmateriell til skip i internasjonal trafikk Utførselen omfatter utførsel av norske og fremmede varer fra den fri omsetning og fra kredittopplag, transittopplag og frilager. Fra 1957 er fiske- og fangstprodukter levert direkte fra fangstfeltene tatt med i statistikken. Utførselen omfatter også råolje levert direkte fra den norske del av kontinentalsokkelen. Fra oktober 1975 blir oljen fra den norske del av kontinentalsokkelen som transporteres i rørledning til Teesside i sin helhet registrert som eksport til Storbritannia. Leveransene av gass til St. Fergus og Emden, som startet i september 1977, blir registrert som eksport til henholdsvis Storbritannia og Vest-Tyskland. Utstyr levert fra Norge til skip og fly under bygging for norsk regning i utlandet blir også registrert i utforselsstatistikken. (Når skipene og flyene overtas, blir dette utstyret regnet med i innførselsverdien som skal svare til den fulle verdi.) I utførselen holdes følgende varer utenfor statistikken: a) Varer i direkte transitt b) Vareposter (varenr.) av verdi under kr 200. For postsendinger er grensen kr 500. Gaver som postsending, uansett verdi c) Utenlandske varer i retur til leverandør i uforandret tilstand (reklamasjoner o.l.) og returemballasje d) Erstatningsleveranser e) Lån f) Reiseutstyr, flyttegods o.l. g) Varer til eget bruk ved norske stasjoner i utlandet h) Krigsmateriell fra Forsvaret i henhold til militæravtaler i) Varer til vitenskapelig bruk, uten handelsverdi j) Prover, gaver, reklamemateriell m.v. av mindre verdi k) Proviant, bunkers og utstyr til norske og utenlandske skip eller fly i norsk havn 1) Utstyr og andre varer til norske skip eller fly i utenriksfart m) Monetært gull n) Gangbar mynt; ubrukte frimerker, stempelmerker og liknende, gyldige i bestemmelseslandet; papir forsynt med slike merker; pengesedler, aksjer, obligasjoner og liknende verdipapirer; sjekkhefter og -blanketter o) Varer utført til midlertidig bruk i samsvar med internasjonale overenskomster, f.eks. yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr til bruk ved reportasjeoppdrag, utstyr til bruk ved internasjonale arrangementer, varer til demonstrasjon ved utstillinger og varemesser, instrumenter, apparater o.l. til bruk ved vitenskapelige forsok, velferdsmateriell til skip i internasjonal trafikk For 1936 ble reparasjons- og foredlingshandelen tatt med i statistikken over utenrikshandelen med den "tillagte verdi", dvs. at bare selve reparasjons- og foredlingskostnadene ble tatt med i innforsels- og utforselsverdien. I årene gikk reparasjons- og foredlingshandelen inn i statistikken med sin "fulle verdi", dvs. den verdi varen hadde ved innførselen eller utførselen. På grunn av vansker med A få inn pålitelige oppgaver ble reparasjonsog foredlingshandelen helt holdt utenfor statistikken i årene I 1946 og 1947 ble den på ny registrert med den tillagte verdi. Fra 1948 inngår reparasjons- og foredlingshandelen i statistikken med den fulle verdi. Fra 1972 er reparasjonshandelen holdt utenfor statistikken, mens foredlingshandelen fortsatt inngår med sin "fulle verdi" (se hefte II).

9 9 3. Varegrupperingen I årene bygde varegrupperingen på "Minimum List of Commodities for International Trade Statistics" utarbeidd av Folkeforbundets ekspertkomité for økonomisk statistikk. Fra 1953 ble "Standard International Trade Classification" () utgitt av FN's statistiske kontor, lagt til grunn ved grupperingen. I følges -Rev, og fra Rev 2. (Se Statistical Papers, Series M, No. 34.) Fra 1959 følger den mest detaljerte varegrupperingen også Tollsamarbeidsrådets nomenklatur (CCCN) med dens firesifrede posisjoner. Femte og sjette siffer følger vesentlig den felles nordiske statistiske varefortegnelse, mens det sjuende siffer er en nasjonal oppdeling. I Utenrikshandel, hefte I, er varene gruppert etter denne nomenklatur. I Utenrikshandel, hefte II, er varene gruppert etter Standard International Trade Classification. Tabell VIII i hefte II gir også import- og eksportdata etter tolltariffens detaljerte vareoppdeling (bygd på CCCN) ordnet under grupper av. 4. Mengdetall Mengdetallene gjelder for innførte varer belagt med vekttoll, den fortollede mengde. For andre innførte varer og for utforte varer er nettomengden oppgitt. 5. Verditall Verdien av innførselen er oppgitt cif. og verdien av utførselen fob. norsk havn eller grensestasjon, eventuelt henholdsvis cif. og fob. ved operasjonsområdet innenfor den norske del av kontinentalsokkelen. Verdien av olje eksportert i rørledning til Teesside beregnes ved hjelp av administrativt fastsatte "normpriser". Framgangsmåten for beregning av eksportert Nordsjøgass var ikke klarlagt da denne publikasjonen ble trykt. 6. Landgrupperingen I alle tabeller med landfordeling er innførte varer fordelt etter produksjonsland og utførte varer etter forbruksland. I tabell VII (hefte II) er innførselen fordelt både etter produksjonsland og innkjøpsland og utførselen både etter forbruksland og salgsland. Følgende definisjoner er brukt: Produksjonsland (opprinnelsesland) er for råvarer det land hvor varen er frambrakt, og for bearbeidde (herunder raffinerte) varer det land hvor varen har fått den form som den har ved innførselen. Ompakking, sortering og blanding blir ikke regnet som bearbeiding (unntatt blanding av te). Fra 1972 blir biler satt sammen ved samlefabrikk regnet som produsert i det land sammensetningen foregår. Forbruksland er det land hvor varen vil bli brukt til det formal den er produsert for, eller hvor den vil bli bearbeidd. I noen tilfelle er som forbruksland regnet det sist kjente bestemmelsessted. Ompakking, sortering eller blanding regnes ikke som bearbeiding. Innkjøpsland er det land hvor selgeren av varen har sin forretning, eller - hvis varen er kjøpt gjennom agent, kommisjonær e.1., som ikke selger for egen regning - det land hvor den egentlige selger bor. Salgsland er det land hvor den utenlandske kjøper har sin forretning, eller - hvis varen er solgt gjennom agent, kommisjonær e.1., som ikke kjøper for egen regning - det land hvor den egentlige kjøper bor. Landkoden er tresifret og er bygd opp slik at 1. siffer gir verdensdelen. Ellers er landene gruppert alfabetisk innen hver verdensdel.

10 1 0 STATISTISK LANDLISTE 1977 Europa 101 Danmark (med Gronland) 102 Færoyane 103 Finland 105 Island 106 Sverige 1 Albania 2 Belgia; Luxembourg 3 Bulgaria 7 Frankrike; Monaco; Andorra 8 Gibraltar 9 Hellas 121 Irland (Eire) 123 Italia; Vatikanstaten; San Marino 125 Jugoslavia 126 Malta (med Gozo og Comino) 127 Nederland 131 Polen 132 Portugal (med Azorene og Madeira) 133 Romania 135 Sovjetunionen 137 Spania (med Balearene og Kanarioyene) 139 Storbritannia og Nord-Irland (med Kanaløyene og Man) 141 Sveits; Lichtenstein 142 Tsjekkoslovakia 143 Tyrkia 144 Tyskland, Vest- (Forbundsrepublikken Tyskland) 151 Tyskland, Ost- (Den Tyske Demokratiske Republikk) 152 Ungarn 153 Osterrike Afrika 203 Algerie 204 Angola (tidl. Portugisisk Vest-Afrika) 205 Botswana (tidl. Bechuanaland) 209 Britiske områder i Vest-Afrika (Ascension, St. Helena og Tristan da Cunha) 213 Britiske områder i Indiske hav (Amirante, Chagos m.m.) 216 Burundi 229 Benin (tidl. Dahomey) 231 Comorene 235 Ekvatorial-Guinea, herunder Fernando Po (tidl. Spansk Guinea) 239 Elfenbenskysten 246 Etiopia 249 Den Arabiske Republikk Egypt 250 Franske Afar- og Issaområdet (tidl. Fransk Somaliland) 254 Gabon 256 Gambia 260 Ghana 264 Guinea 266 Guinea-Bissau (tidl. Portugisisk Vest-Afrika) 270 Kamerun 273 Kapp Verdeøyene (tidl. Portugisisk Vest-Afrika) 276 Kenya 278 Kongo (Brazzaville) 279 Zaire (tidl. Kongo-Kinshasa) 281 Lesotho (tidl. Basutoland) 283 Liberia 286 Libya 289 Madagaskar 296 Malawi (tidl. Nyasaland) 299 Mali (tidl. Fransk Sudan) 303 Marokko (med Ifni) 306 Mauritania 307 Mauritius 319 Mozambique (tidl. Portugisisk Ost-Afrika) 308 Namibia (tidl. Sørvest-Afrika) 309 Niger 313 Nigeria 319 Mozambique (tidl. Portugisisk Ost-Afrika) 323 Réunion og Mayotte 326 Rhodesia (Sør-Rhodesia) 329 Rwanda 333 SaoTomé og Principe (tidl. Portugisisk Vest-Afrika) 336 Senegal 337 Sentralafrikanske republikk 338 Seychellene 339 Sierra Leone 346 Somalia (tidl. Britisk og Italiensk Somaliland) 349 Spanske områder i Afrika (Ceuta, Melilla m.fl.) 356 Sudan 357 Swaziland (Ngwana) 359 Sør-Afrika 369 Tanzania (Tanganyika og Zanzibar med Pemba) 373 Tchad 376 Togo 379 Tunisia 386 Uganda 279 Zaire 389 Zambia (tidl. Nord-Rhodesia) 393 Ovre Volta Asia 404 Afghanistan 409 Bahrein 410 Bangladesh 412 Bhutan 416 Brunei 420 Burma 424 Sri Lanka (tidl. Ceylon) 426 Unionen av Arabiske Emirater (Abu Dhabi, Ajman, Dubai, Fujairah, Ras al-khaymah, Sharjah og Um-al Qaiwain) 428 Filippinene 432 Formosa (Taiwan) 436 Hong Kong 444 India (med Andamanene, Lakkadivene, Nikobarene, Minicoy og Aminidivene) 448 Indonesia, herunder Vest-Irian (den vestl. halvdel av Ny-Guinea) 452 Irak 456 Iran 460 Israel Japan, unntatt Ryukyu-øyene Jordan 478 Kampuchea (tidl. Cambodia) 484 Kina, Folkerepublikken 488 Korea, Nord- (Den Demokratiske Folkerepublikk Korea) 492 Korea, Sør (Republikken Korea) 496 Kuwait 500 Kypros 504 Laos 508 Libanon 510 Macao 512 Malaysia (Malaya-foderasjonen, Sarawak og Sabah) 513 Maldivene 516 Mongolia 520 Oman (tidl. Maskat og Oman) 528 Nepal 534 Pakistan 537 Portugisisk Timor 540 Qatar 544 Saudi-Arabia (herunder Nøytralsonen) 546 Sikkim

11 Asia (forts.) 548 Singapore 424 Sri Lanka (tidl. Ceylon) 556 Se Yemen 564 Syria 432 Taiwan (Formosa) 568 Thailand 571 Ryukyu-oyene 575 Vietnam (Den Sosialistiske Republikk Vietnam) 578 Yemen, Den Arabiske Rebuplikk 556 Yemen, Den Folkedemokratiske Republikk (tidl. Sør-Arabia og Aden) Nord Amerika og Mellom Amerika 602 Barbados 604 Belize (tidl. Britisk Honduras - jfr. 644 Honduras) 607 Britisk Vestindia (Bahamaøyene, Caymanoyene, Turks- og Caicos-øyene, Montserrat, brit. Virginoyer); Bermudaøyene; Assosierte stater i Britisk Samvelde (Antigua, Dominica, Grenada, St.Kitts-Nevis Anguilla, St.Lucia, St.Vincent) 612 Canada 616 Costa Rica 620 Cuba 624 Domingo-republikken 628 Franske Antiller (Guadeloupe, Martinique, Marie-Galante, Les Saintes, La Désirade, Petite Terre, St.Barthélemy og fransk del av St.Martin) 632 Guatemala 636 Haiti 644 Honduras (jfr. 604 Belize) 648 Jamaica 652 Mexico 656 Nederlandske Antiller (Aruba, Bonaire, Curaçao, Saba, St. Eustatius og nederlandsk del av St. Martin) 664 Nicaragua 668 Panama (unntatt Panamakanalsonen - se 688) 672 Salvador (El Salvador) 676 Saint-Pierre og Miquelon 680 Trinidad og Tobago 684 USA (med Puerto Rico) 688 Panamakanalsonen og amerikanske Virginøyer (USA's områder) Sør Amerika 705 Argentina 710 Bolivia 715 Brasil 720 Guyana (tidl. Britisk Guiana) 725 Chile 730 Colombia 735 Ecuador (med Galapagosøyene) 740 Falklandsoyene; Sør-Georgia 745 Frans Guiana (Cayenne) 755 Paraguay 760 Peru 765 Surinam (tidl. Nederlandsk Guiana) 770 Uruguay 775 Venezuela Oceania 804 Austral-Sambandet med besittelser (Christmasøya, Cocos. 5.(eelin&yene, Norfolkoya og austr. Salomonøyer) 806 Papua - Ny Guinea med Bismarckarkipelet 810 Britiske besittelser i Oseania (Brit. Salomonoyer, Gilbert- og Ellisøyene, Pitcairn) 8 Fidji 812 Ry-Hebridene 813 Tonga 815 Franske besittelser i Oseania (Fransk Polynesia, Ny Kaledonia, Wallis- og Futuna-øyene) 818 Nauru 820 New Zealand med besittelser (herunder Campbelløya, Cookøyene, Kermadecoyene Niue, Tokelau) 825 USA's besittelser i Oseania (amerikanske Samoaoyer, Guam, amerikanske tilsynsøyer og amerikansk-kontrollerte øyer i Stillehavet, herunder Marianene, Karolinene og Marshalloyene) 830 Vest-Samoa 900 Internasjonale organisasjoner

12 12 FORTEGNELSE OVER KAPITLER KAP. Levende dyr; animalske produkter SIDE 1 Levende dyr 15 2 Kjøtt, flesk og spiselig slakteavfall 15 3 Fisk, krepsdyr og bløtdyr 15 4 Mjølk og meieriprodukter; fugleegg; naturlig honning; spiselige produkter av animalsk opprinnelse, ikke nevnt eller innbefattet annet sted Produkter av animalsk opprinnelse, ikke nevnt eller innbefattet annet sted 17 Vegetabilske produkter 6 Levende trær og andre planter; loker, røtter og liknende; avskårne blomster og blad til pryd 18 7 Grønnsaker, røtter og knoller, spiselige 18 8 Spiselige frukter og nøtter; skall av sitrusfrukter og meloner 19 9 Kaffe, te, maté og krydderier Korn 21 Mølleprodukter ; malt ; stivelse ; gluten ; inulin Oljeholdige frø og frukter; forskjellige andre fro og frukter; planter til industriell eller medisinsk bruk; halm og fôrplanter Vegetabilske råstoffer til farging eller garving; naturlige gummier, harpikser og andre vegetabilske safter og ekstrakter Vegetabilske materialer til fletting eller utskjæring; produkter av vegetabilsk opprinnelse, ikke nevnt eller innbefattet annet sted 22 Animalske og vegetabilske oljer og fettstoffer samt spaltningsprodukter derav; tilberedt spisefett; animalsk og vegetabilsk voks 15 Animalske og vegetabilske oljer og fettstoffer samt spaltningsprodukter derav; tilberedt spisefett; animalsk og vegetabilsk voks Produkter fra næringsmiddelindustrien; drikkevarer, etylalkohol og eddik; tobakk 16 Varer av kjøtt, flesk, fisk, krepsdyr og bløtdyr Sukker og sukkervarer Kakao og varer derav Produkter av korn, mjøl eller stivelse ; bakverk Produkter av grønnsaker, frukter og andre plantedeler Forskjellige tilberedte næringsmidler Drikkevarer, etylalkohol og eddik 26 KAP. SIDE 23 Reststoffer og avfall fra næringsmiddelindustrien; tilberedt dyrefôr Tobakk 27 Mineralske produkter 25 Salt; svovel; jord og stein; gips, kalk og sement Malm, slagg og aske Mineralsk brensel, mineralske oljer og destillasjonsprodukter derav; bituminøse stoffer; mineralsk voks 29 Produkter fra kjemiske og nærstående industrier 28 Kjemiske grunnstoffer; uorganiske kjemiske forbindelser; organiske og uorganiske forbindelser av edle metaller, sjeldne j ordmetaller, radioaktive stoffer og isotoper Organiske kjemiske forbindelser Farmasøytiske produkter Gjødsel Garvestoff- og fargestoffekstrakter; tanniner og derivater derav; fargestoffer, farger, maling og lakker; kitt, sparkelmasse og liknende; trykkfarger, blekk og tusj Flyktige vegetabilske oljer og resinoider; parfymer, kosmetikk og toalettpreparater Såpe, organiske overflateaktive stoffer, vaskemidler, smøremidler, kunstig voks og tilberedt voks, polérmidler og skuremidler, lys og liknende varer, modellérmasse og "dentalvoks" Proteiner; klebemidler; enzymer Krutt og sprengstoffer; pyrotekniske produkter; fyrstikker; pyrofore legeringer; visse brennstoffpreparater Varer til fotografisk og kinematografisk bruk Diverse produkter fra den kjemiske industri 37 Plast (herunder kunstharpikser, celluloseestere og -etere) samt varer derav; gummi, naturlig og syntetisk, faktis samt varer derav 39 Plast (herunder kunstharpikser, celluloseestere og -etere) samt varer derav Gummi, naturlig og syntetisk, faktis samt varer derav 41 Huder, skinn, lær, pelsskinn og varer derav; salmakerarbeider; reiseeffekter, håndvesker og liknende; varer av tarmer 41 Huder, skinn (unntatt pelsskinn) og lær.. 42

13 13 KAP. SIDE KAP. SIDE 42 Varer av lær; salmakerarbeider; reiseeffekter, håndvesker og liknende; varer av tarmer (unntatt av wormgut) Pelsskinn (også kunstig) og varer derav Paraplyer, parasoller, spaserstokker, sveper, ridepisker og deler dertil Bearbeidde fjær og dun samt varer derav; kunstige blomster; varer av menneskehår; vifter 63 Tre og trevarer; trekull; kork og korkvarer; kurvmakerarbeider og andre varer av flettematerialer 44 Tre og trevarer; trekull 45 Kork og korkvarer 46 Kurvmakerarbeider og andre varer av flettematerialer Varer av stein, gips, sement, asbest, glimmer og liknende materialer; keramiske produkter; glass og glassvarer 68 Varer av stein, gips, sement, asbest, glimmer og liknende materialer Keramiske produkter Glass og glassvarer 65 Materiale til framstilling av papir; papir, papp og varer derav 47 Materiale til framstilling av papir 48 Papir og papp; varer av papirmasse, papir og papp 49 Boker, aviser, bilder og andre trykksaker; håndskrevne eller maskinskrevne arbeider samt arbeidstegninger Naturperler, edle steiner, edle metaller, metaller plettert med edelt metall og varer derav; bijouterivarer; mynter Naturperler, edle steiner, edle metaller, me- 47 taller plettert med edelt metall og varer derav ; bijouterivarer 72 Mynter Tekstilmaterialer og varer derav 50 Silke 51 Endeløse syntetiske og kunstige tekstilfibrer 52 Tekstilvarer i forbindelse med metall 53 Ull og andre dyrehår 54 Lin og rami 55 Bomull 56 Korte syntetiske og kunstige tekstilfibrer. 57 Andre vegetabilske tekstilfibrer; garn av papir og vevnader derav 58 Tepper, matter og liknende varer; fløyel-, plysj- og chenillevevnader; bånd; possement; tyll og andre nettstoffer; blonder, kniplinger og broderier 59 Vatt og filt; hyssing, snører, liner og tau; spesielle tekstilstoffer; tekstilstoffer med overdrag eller impregnering; tekstilvarer egnet til bruk i industrien 60 Trikotasje 61 Klær og tilbehør dertil, av tekstilstoff, unntatt trikotasje 62 Andre ferdige tekstilvarer 63 Brukte klær og andre brukte tekstilvarer; filler Fottøy, hodeplagg, paraplyer, parasoller, sveper, ridepisker og deler dertil; bearbeidde fjær og varer derav; kunstige blomster; varer av menneskehår; vifter Fottøy, gamasjer og liknende samt deler dertil Hodeplagg og deler dertil Uedle metaller og varer derav 73 Jern og stål og varer derav Kopper og varer derav Nikkel og varer derav Aluminium og varer derav Magnesium og beryllium Bly og varer derav Sink og varer derav Tinn og varer derav Andre uedle metaller og varer derav Verktøy, redskaper, kniver, skjeer og gafler, av 'leden metall samt deler dertil Forskjellige varer av uedelt metall 76 Maskiner, apparater og mekaniske redskaper; elektrisk materiell; deler dertil 84 Kjeler, maskiner, apparater og mekaniske redskaper samt deler dertil Elektriske maskiner og apparater samt elektrisk materiell; deler dertil 85 Transportmidler 86 Lokomotiver, vogner og annet materiell for jernbaner eller sporveier samt deler dertil; trafikkreguleringsutstyr (ikke elektrisk drevet) Kjøretøyer og deler dertil, unntatt kjøretøyer for jernbaner og sporveier Luftfartøyer og deler dertil; fallskjermer; katapulter og liknende startutstyr for luftfartøyer; stasjonære flytreningsmaskiner Skip, båter og annet flytende materiell 91

14 14 KAP. SIDE KAP. SIDE Instrumenter og apparater til optisk, fotografisk, kinematografisk, medisinsk og kirurgisk bruk; måle-, kontroll- og presisjonsinstrumenter og -apparater; ur; musikkinstrumenter; apparater for opptak og gjengivelse av lyd; apparater for magnetiske opptak og gjengivelse av bilder og lyd for fjernsyn; deler dertil 90 Instrumenter og apparater til optisk, fotografisk, kinematografisk, medisinsk og kirurgisk bruk; måle-, kontroll- og presisjonsinstrumenter og -apparater; deler dertil Ur og urdeler Musikkinstrumenter; apparater for opptak og gjengivelse av lyd; apparater for magnetisk opptak og gjengivelse av bilder og lyd. for fjernsyn; deler og tilbehør til slike instrumenter og apparater Våpen og ammunisjon samt deler dertil 93 Våpen og ammunisjon samt deler dertil Forskjellige forarbeidde varer 94 Møbler og deler dertil; sengebunner og sengeutstyr, såsom madrasser, puter og liknende varer 95 Varer av utskjaerings- eller formematerialer 96 Koster, borster, fjærkoster, pudderkvaster, sikter og såld 97 Leketøy, spill og sportsartikler samt deler dertil 98 Forskjellige forarbeidde varer Kunstverker, samlergjenstander og antikviteter 99 Kunstverker, samlergjenstander og antik- 94 viteter

15 Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen Varenr. Vareslag S ITC Varenr. Vareslag ) Uspesifiserte varer, tollbare kg )Uspesifiserte varer, tollfrie KAPITTEL 1. LEVENDE DYR Hester, esler, muldyr og mulesler, levende kg/stk Lever av fjerfe, fersk, kjølt, hester over i år ellers 01.02Storfe, levende til avl andre Svin, levende Sauer og geiter, levende sauer geiter Høns, ender, gjess, kalkuner og perlehøns, levende høns: 931; Svinefett reint for kjøtt samt av vekt pr. stk. høyst 185g andre ender gjess kalkuner perlehøns Andre levende dyr dyr som hovedsakelig skal brukes til menneskeføde: reinsdyr fasaner andre pelsdyr: mink blårev,sølvrev og platinarev andre andre kg KAPITTEL 2. KJØTT, FLESK OG SPISELIG SLAKTEAVFALL Kjøtt, flesk og spiselig slakteavfall av dyr som hører under pos , ferskt, kjølt eller fryst kjøtt av hest, esler, muldyr eller mulesler kjøtt av storfe: - med bein: - - ferskt eller kjølt: av kalv ellers - - fryst: av kalv ellers utbeinet: ferskt eller kjølt fryst kjøtt av svin (flesk): - hele eller halve skrotter: ferske eller kjølte fryste - annet: skinker ellers kjøtt av sau eller geit spiselig slakteavfall: tunger annet Slaktet fjærfe og spiselig szakteavfazz(unntatt lever), av dyr som hører under pos , ferskt, kjølt eller fryst slaktet fjærfe,ikke oppdelt: høns ender, gjess, kalkuner og perlehøns 001;90 0;12 0: ; slaktet fjærfe, oppdelt: høns kg ender, gjess, kalkuner og perlehøns spiselig slakteavfall fryst, saltet eller i saltlake Annet kjøtt og spiselig slakteavfall, ferskt, kjølt eller fryst kjøtt av rein kjøtt av skogsfugl og ryper kjøtt av hval annet kjøtt spiselig slakteavfall: tunger annet fierfefett (ikke utpresset, utsmeltet eller ekstrahert med løsningsmiddel), ferskt, kjølt, fryst, saltet eller i saltlake, tørket eller røykt ister annet: røykt ellers Kjøtt, flesk og spiselig slakteavfall (unntatt lever av 941:00 fjm-fe), saltet eller i saltlake, tørket eller røykt kjøtt av svin (flesk): - saltet eller i saltlake: skinker annet - tørket: skinker annet røykt kjøtt av sau: tørket, saltet eller i saltlake røykt kjøtt av rein kjøttpulver annet kjøtt: 0: tørket, saltet eller i saltlake røykt spiselig slakteavfall: tunger annet KAPITTEL 3. FISK, KREPSDYR OG BLØTDYR Fisk, fersk (levende eller død), kjølt eller fryst ferskvannsfisk: - fersk eller kjølt: - - laksefisk: laks aure annen laksefisk ål akvariefisk annen ferskvannsfisk - fryst: - - laksefisk: laks aure annen laksefisk ål annen ferskvannsfisk 1) Forenklet tollbehandling av varer hvor det foreligger faktura med flere vareposter under kr 100 pr. varepost ; ;10 012;90 034;10 034:20

16 Fisk, saltet eller i saltlake, tørket eller røykt (også varmrøykt) fisk (unntatt fileter), saltet eller i saltlake eller tørket: - sild: storsild vårsild feitsild og småsild - banksild (nordsjøsild): sukkersaltet ellers islandssild annen sild - torskefisk: - - saltet eller i saltlake: brosme hyse torsk sei lange annen - - tørrfisk: brosme hyse torsk, rotskjær torsk, finnmarksrundfisk torsk, lofotrundfisk torsk, annen rundfisk sei, rotskjær sei, rundfisk annen - - klippfisk: brosme hyse torsk sei lange annen - annen fisk: laks, saltet makrell annen fileter (ikke røykte) fisk, røykt (også varmrøykt): laks sild annen rogn lever, melke og andre spiselige deler av fisk fiskemjcl egnet til menneskeføde Varenr. Vareslag S IT C salvannsfisk (unntatt fileter): - størje (tunfisk): makrellstørje kg 034: annen - annen saltvannsfisk: - - fersk eller kjølt: sild: storsild 034: vårsild feitsild småsild banksild (nordsjøsild) annen sild brisling, ansjos og sardiner flyndrefisk: kveite rødspette blåkveite 'annen flyndrefisk torskefisk: brosme hyse torsk lyr sei lysing lange annen torskefisk uer steinbit pigghå håbrann skate (rokke) makrell annen saltvannsfisk fryst: sild: storsild 034: vårsild feitsild småsild banksild (nordsjøsild) annen sild brisling, ansjos og sardiner - - flyndrefisk: kveite rødspette blåkveite annen flyndrefisk - - torskefisk: brosme hyse torsk lyr sei lysing lange annen torskefisk uer steinbit pigghå håbrann skate (rokke) makrell lodde annen saltvannsfisk... fileter av saltvannsfisk: - ferske eller kjølte: av flyndrefisk av torskefisk: av hyse 16 Varenr. Vareslag av torsk av sei av annen torskefisk av sild av annen fisk - fryste: - - av flyndrefisk: av blåkveite av annen flyndrefisk - - av torskefisk: av hyse av torsk av sei av annen torskefisk av sild av steinbit av uer av annen fisk rogn lever, melke og andre spiselige deler av fisk kg 034:30 034: :03 035:02 035:03 035;

17 grevlinghår og annet hår til børstebinderarbeider; avfall av slik bust og hår bust av svin eller villsvin, avfall av slik bust 291; ellers plater, med eller uten støttemateriale krollhår ellers andre dyr enn fisk, hele eller i stykker tarmer 291; blærer og mager silderisp 291: sundmager annet ler, med påsittende fjer eller dun, fjær og deler av fjer (også med klipte kanter) samt dun, ubearbeidd eller bare renset, desinfisert eller konservert; pulver og avfall av fjær eller av deler av fjær sengefjær og dun: urenset 291; ellers andre fjær ellers som granulat: usukret Bein og hornkjegler, avfettet, ellers mjølk og fløte i annen form: usukret ellers Smør 022: syrebehandlet eller befridd for gelatin, ubearbeidd eller enkelt bearbeidd, men ikke tilskåret; mjøl og avfall av bein og hornkjegler Elfenbein, skilpaddeskall, horn, gevirer, klover,. negler, klør og nebb, ubearbeidd eller enkelt bearbeidd, men ikke tilskåret, samt mjøl og avfall derav; hvalbarder o.l., ubearbeidd eller enkelt bearbeidd, men ikke tilskåret samt bardefrynser og annet avfall derav - hønseegg: Koraller o.l., ubearbeidd tjenlig til menneskeføde 025;10 eller enkelt bearbeidd; ellers skall av bløtdyr, ubearbeidd eller enkelt bear- - andre fugleegg: tjenlig til menneskeføde beidd, men ikke tilskåret; ellers mjøl og avfall av skall av andre: bløtdyr tjenlig til menneskeføde ellers Krepsdyr og bløtdyr, med Bust av svin eller villsvin, eller uten skall, ferske, (levende eller døde), kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake; krepsdyr med skall, kokt i vann hummer 036; !g Tagl og avfall derav, også i kreps reker: fryste andre krabber andre krepsdyr Tarmer, blærer og mager av bløtdyr: østers, levende, med innpakning andre KAPITTEL 4. MJØLK OG MEIERI- PRODUKTER; FUGLEEGG; NATUR- LIG HONNING Mjølk og fløte, frisk, ikke Skinn og andre de ler av fug- konsentrert eller sukret sterilisert ellers Mjølk og fløte, konservert, konsentrert eller sukret mysepulver tørrmjølk: med høyst 1,5 vektprosent fett med over 1,5 vektprosent fett fløte i pulverform eller Ost og ostemasse fersk ost og ostemasse smelteost mysost og geitost muggoster andre Fugleegg og eggeplommer, friske, tørkede eller preserverte på annen mate, også sukrede egg med skall: Honning, naturlig Spiselige produkter av animalsk opprinnelse, ikke nevnt eller innbefattet anet sted 022; ; skjellsand ellers :15 KAPITTEL 5. PRODUKTER AV ANIMALSK OPPRINNELSE, i. e. n Menneskehår, ubearbeidd ogsa vasket eller avfettet; avfall av menneskehår

18 stueasalea (Azalea indica) urteaktige planter ellers - uten klump av jord eller annet vekstmedium: amerikansk sypress (Chamaecyparis), alperoser/ asalea (Rhododendron), barlind (Taxus), blodbok og vanlig bed( (Fagus), blågran (Picea pungens), buksbom (Buxus), draketre (Dracaena), einer (Juniperus), kamelia (Camellia), kransgran (Araucaria), kristtorn (Ilex), laurbærtrær (Laurus), magnolia (Magnolia), palmer (Palmae), poselyng (Erica), trollhassel (Hamamelis), tuja (Thuja), vinterpryd (Aucuba) urteaktige planter ellers Avskårne blomster og blomsterknopper til buketter eller KAPITTEL 6. LEVENDE TRÆR OG ANDRE PLANTER; LOKER, pryd, friske, tørkede, ROTTER 0.L.; AVSKÅRNE fargede, bleikte, impregnerte eller preparerte på BLOMSTER OG BLAD TIL PRYD Løker, rotknoller, stengelknoller og rotstokker i friske: annen måte hvilende tilstand, i syrin, mimosa, genista, vekst eller i blomst orkidéer, anemoner og blomsterlok: ranunkler i blomst 292; andre i vekst ellers - i hvilende tilstand: Lauvverk, blad, greiner og andre plantedeler (unntatt blomster og knopper), gras, mose og lav til buketter eller pryd, friske, tørkede, fargede, bleikte, impregnerte eller preparerte på annen måte friske eller bare tørkede: reinlav Adianthum og Asparagus andre ellers: av innenlandske lauvtrær og av konglepalme (Cycas), laurbærtre (Laurus), magnolia (Magnolia), ruskus (Ruscus), silkeeik (Grevillea) og vinterpryd (Aucuba) av andre vekster Svamper, naturlige kg Ambra, bevergjel, civet og moskus; spanske fluer; galle, også tørket; animalske produkter, ferske, kjølte, fryste eller på annen måte midlertidig konservert, som hovedsakelig brukes til framstil- Zing av farmasøytiske preparater Animalske produkter, i. e. n ; døde dyr av de slag som hører under kapitlene 1 eller 3, utjenlige til menneskeføde blodpulver, utjenlig til menneskeføde 291; kjøtt samt annet blod saltet rogn, utjenlig til menneskeføde andre til bruk i gartnerier ellers rotknoller og stengelknoller: i blomst: begonia (Begonia), fagerblomst (Sinninga) og georginer (Dahlia) andre - i vekst: kapkonvall (Freesia) andre - i hvilende tilstand: kapkonvall (Freesia) andre 0601.O50 rotstokker Andre levende planter, hvorunder trer, busker, rotter, stiklinger og podekvister grunnstammer og podekvister: av planter etc. nevnt under varenr , 12 og andre nellik (Dianthus) andre: - med klump av jord eller annet vekstmedium: amerikansk sypress (Chamaecyparis), barlind (Taxus), blodbok og vanlig bok (Fagus), blågran (Picea pungens), einer (Juniperus), poselyng (Erica), tuja (Thuja) alperoser/hageasalea (Rhododendron), buksbom (Buxus), draketre (Dracaena), kamelia (Camellia), kransgran (Araucaria), kristtorn (Ilex), laurbærtrær (Laurus), magnolia (Magnolia), palmer (Palmae), trollhassel (Hamamelis), vinterpryd (Aucuba) Kalmia, Pieris, Pyracantha og Stranvaesia 292;69 18 Varenr. Vareslag KAPITTEL 7. GRØNNSAKER, ROTTER OG KNOLLER, SPISELIGE Grønnsaker, friske eller kjølte poteter rater og knoller: gulrotter knollselleri - reddiker: i tiden 1. april til 30. nov i tiden 1. des. til 31. mars andre lok, purre og gresslok: sjalottløk hvitlok purre gresslok annen g ;71 292; ;59 054;51

19 Mengde- Mengde- enhet enhet kål: ellers: hvitkål og rodkål kg gulrotter kg blomkål: tomater og sopper i tiden 15. juni til lok 30. nov knoll- og stangselleri i tiden 1. des. til blomkål og oliven 14. juni erter og bønner aspargeskål (broccoli) kapers rosenkål andre annen Grønnsaker, tørkede, belgfrukter: dehydrerte eller evaporerte, hele, oppdelte, erter og (Donner andre knuste eller pulveriserte, sopper: men ikke videre tilberedt sjampinjonger poteter 056: andre hvitlok tomater: andre i tiden 1. juni til okt Bagfrukter, tørkede, avskallede, i tiden 1. nov. til også skrelte 31. mai eller splittede asparges: erter 054: i tiden 1. mai til 14. nov !Donner i tiden 15. nov. til andre april Manioka-, arrow- og salepprot, agurker: jordskokker, søtpoteter og - slangeagurker: andre liknende røtter og i tiden 1. april til knoller med høyt stivelseseller inulininnhozd, friske 30. nov i tiden 1. des. til eller tørkede, hele eller 31. mars oppdelte; sagomarg andre agurker: manioka- og arrowrot i tiden 1. april til andre: 30. nov friske i tiden 1. des. til tørkede 31. mars salat, herunder endevie (Witloof): KAPITTEL 8. SPISELIGE FRUKTER - endevie (Witloof): OG NØTTER; SKALL AV SITRUS i tiden 1. april til FRUKTER OG MELONER november Dadler, bananer, ananas, i tiden 1. desember til mangos, mangostan, avokatpol-rer, guavas, kokosnøtter, 31. mars - annen salat: paranøtter, akajunøtter, i tiden 1. april til friske eller tørkede, med 30. november eller uten skall i tiden 1. desember til dadler mars bananer kruspersille ananas stangselleri mangos, mangostan, avokatpærer og guavas artisjokker: i tiden 1. juni til kokosnøtter november kokosmasse i tiden 1. des. til paranøtter mai akajunotter spansk humle oliven Sitrusfrukter, friske eller kapers tørkede paprikafrukt: appelsiner i tiden 1. juni til grapefrukt november sitroner i tiden 1. desember til mandariner (herunder tangeriner 31. mai og satsumas); spinat klementiner, wilkings o.l dill, portulakk, gresskar og krysninger av sitrusfrukter rabarbra andre sitrusfrukter andre Fiken, friske eller tørkede friske 057: torkede Grønnsaker (også kokte), i fryst tilstand asparges, artisjokker, erter og twiner blomkål kruspersille sopper andre Grønnsaker, midlertidig konservert i saltlake, svovelsyrlingvann e. i. oppløsninger, men ikke spesielt tilberedt for direkte bruk i saltlake: oliven andre 054:61 054: Vindruer, friske eller tørkede friske: i tiden 1. aug. til 28/29. febr i tiden 1. mars til 31. juli tørkede: rosiner korinter :52

20 08-09 Varenr. Mengde- Vareslag Mengde- enhet enhet Nøtter som ikke hører under Frukter, midlertidig konser- Poe , friske eller tørkede, med eller uten ska Sl mandler hasselnøtter hassel nettkjerner valnetter val nettkjerner kastanjer!s Frukter, tørkede, som ikke blandinger som vesentlig består av nøtter (herunder kjerner) som hører under pos andre netter og nøttekjerner Epler, pærer og kveder, friske epler: - i tiden 1. aug. til 15. febr. - i tiden 16. febr. til 15. mars - i tiden 16. mars til 31. juli pærer: - i tiden 1. aug. til 15. jan. - i tiden 16. jan. til 14. febr. - i tiden 15. febr. til 31. juli kveder Kaffe, ra eller brent, også Steinfrukter, friske moreller og kirsebær: i tiden 15. april til koffeinfri; skall og hinner av kaffe; kaffeerstatninger med innhold 30. juni av kaffe, uansett blandingsforhold i tiden 1. juli til 31. okt ubrent kaffe i tiden 1. nov. til brent kaffe 14. april kaffeerstatninger med innhold aprikoser: i tiden 16. mai til av kaffe skall og hinner av kaffe aug i tiden 16. aug. til Te mai Mate' 057: SkaZZ av sitrusfrukter og ferskener og nektariner: i tiden 16. mai til Pepper av slekten Piper; 15. aug krydjerier av slektene i tiden 16. aug. til Capsicum og Pimenta 15. mai svart og hvit pepper plommer: allehånde i tiden 15. april til andre juni Van-f-lje i tiden 1. juli til 15. sept i tiden 16. sept. til 31. okt i tiden 1. nov. til 14. april andre Andre friske frukter meloner andre Frukter (også kokte), i fryst tilstand, uten tilsetning av sukker jordbær tyttebær og multer andre 057:98 05%61 20 vert i saltlake, svovelsyrzingvann e.l. oppløsninger, men ikke spesielt tilberedt for direkte bruk sitrusfrukter kirsebær og moreller aprikoser og ferskener andre hører under pos epler 057:-, pærer aprikoser ferskener plommer (svisker) blandede frukter blåbær andre meloner, friske, fryste, tørkede, midlertidig konservert i saltlake, svovelsyrlingvann e. 1. oppløsninger KAPITTEL 9. KAFFE, TE, MATÉ OG KRYDDERIER Kanel og kanelblomster Nellik og nellikstilker Muskat, muskatbzomme og kardemomme muskat og muskatblomme kardemomme Ber, friske bringebær, stikkelsbær, rips Anis, stjerneanis, og solbær koriander, spisskommen, hagejordbær: karve og einebr i tiden 15. april til karve 30. juni einebær: i tiden 1. juli til umalt okt malt i tiden 1. nov. til andre: 14. april umalte multer malte tyttebær Timian, safran og laurbiter andre blad; andre kry,:derier ingefær safran: umalt malt timian, karri, laurbær, laurbærblad og sellerifro andre: umalte malte : : :28

21 10.04 Havre Mais Ris uavskallet og avskallet gryn og bruddris: til menneskeføde ellers Bokhvete, hirse, kanarifrø, sorghum; annet korn sorghum hirse :21 21 Varenr. Vareslag KAPITTEL 10. KORN KAPITTEL 12. OLJEHOLDIGE FRO Hvete og blandinger av hvete OG FRUKTER; FORSKJELLIGE og rug ANDRE FRO OG FRUKTER; PLAN durumhvete (hard hvete) kg TER TIL INDUSTRIELL ELLER annen MEDISINSK BRUK; HALM OG FdRPLANTER Rug Oljeholdige frø og frukter, Bygg andre KAPITTEL. MOLLEPRODUKTER; MALT; STIVELSE; GLUTEN; INULIN /1.0/ Finmalt mjol av korn hvetemjøl blandingsmjøl av hvete og rug rugmjøl byggmjøl havremjøl annet også knuste jordnøtter jordnottkjerner kopra palmenøtter og palmekjerner soyabønner linfrø bomullsfrø ricinusfro rapsfrø sennepsfrø solsikkefrø sesamfrø andre kanarifro Mjøl, ikke avfettet, av oljeholdige frø og frukter, unntatt sennepsmjøl FrO, frukter og sporer av det slag som brukes som såvarer av engbelgvekster: blå lucern alsikkeklover rødkløver annen klover (f.eks. hvitkløver) andre av enggras: rappgras.02 Gryn og grovt mjøl av korn; hundegras annet bearbeidd korn svingel (f.eks. valset, bearbeidd timotei til flokker aller perlegryn, polert eller grov vein raigras og revehale knust, men ikke videre bearbeidd), unntatt ris som andre av andre grønnfôrplanter: hører under pos ; vikker kornkimer, hele, valsede, ellers bearbeidde til flokker av rotvekster og grønnsaker: eller malte f6rbete (herunder fôrsukkerroe) gryn og grovt mjøl (herunder i form av pellets): sukkerroe av hvete kålrot og turnips av annet korn gulrot korn, bearbeidd på annen rødbete måte kornkimer, blomkål, lok, agurk og hele, valsede salat bearbeidde til flokker kål, unntatt blomkål eller malte persille.04 Mjøl av tørkede bagfrukter ellers som hører under pos av skogstrær: eller av frukter som hører furu (Pinus sylvestris) under kapittel 8; mjøl av gran (Picea excelsa, Picea sago, røtter eller knoller abies) som hører under pos ellers andre slag (herunder av prydplanter) Pulver, flokker og korn av poteter Sukkerroer, også oppsnittede,.07 Malt, også røstet friske, tørkede eller pulveriserte; sukkerrør.08 Stivelse; inuzin maisstivelse 5927, Humle og humlemjøl (lupulin) potetstivelse humle strykeristivelse humlemjøl (lupulin) annen stivelse; inulin Planter, plantedeler,fr0 og.09 Gluten av hvete, også tørket :01 1 O-12 kg : :84 frukter som vesentlig brukes til framstilling av parfymer, til farmasøytiske preparater, til insekt- og soppdrepende midler e.l., friske, tørkede, skårne, knuste eller pulveriserte