RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON Eiendomsforvaltning og bygningsvedlikehold KVALSUND KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON Eiendomsforvaltning og bygningsvedlikehold KVALSUND KOMMUNE"

Transkript

1 RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 2010 Eiendomsforvaltning og bygningsvedlikehold KVALSUND KOMMUNE

2

3

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. SAMMENDRAG FORMÅLET MED PROSJEKTET REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER ANBEFALINGER INNLEDNING PROSJEKTETS BAKGRUNN OG FORMÅL Bakgrunn Formål PROBLEMSTILLINGER REVISJONSKRITERIER Kilder til kriterier Utdyping av revisjonskriterier OM EIENDOMSFORVALTNING OG BYGNINGSVEDLIKEHOLD Roller og funksjoner i kommunal eiendomsforvaltning Planmessig vedlikehold Konsekvenser av manglende planmessig vedlikehold Normtall i bransjen Bygningsvedlikehold i kommuneregnskapet UTLEDNING AV UNDERPROBLEMSTILLINGER METODE Datainnsamling Avgrensing av undersøkelsen Dataenes gyldighet og pålitelighet HAR KOMMUNEN EN HENSIKTSMESSIG ORGANISERING AV EIENDOMSFORVALTNINGEN? FAKTABESKRIVELSE Hvordan ivaretas rollene som eier, forvalter og bruker? Har kommunen planer og strategier for eiendomsforvaltningen? VURDERINGER KONKLUSJON HAR KOMMUNEN ET PLANMESSIG VEDLIKEHOLD AV DE KOMMUNALE BYGNINGENE? FAKTABESKRIVELSE Har kommunen oversikt over egen bygningsmasse og de ulike bygningenes tilstand? Er det utarbeidet planer for bygningsvedlikeholdet? VURDERINGER KONKLUSJON HVORDAN ER DE ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSENE FOR BYGNINGSVEDLIKEHOLD I KVALSUND KOMMUNE? FAKTABESKRIVELSE Hvordan er utgiftene til eiendomsdrift og vedlikehold i Kvalsund kommune sammenliknet med andre kommuner? Hvordan har kommunens utgifter til bygningsvedlikehold utviklet seg de tre siste årene? Hvordan er utgiftene til bygningsvedlikehold sammenlignet med normtall i bransjen? VURDERINGER KONKLUSJON AVSLUTTENDE KOMMENTARER ANBEFALINGER... 29

6 KILDER OG LITTERATUR VEDLEGG Vedlegg 1: Rådmannens kommentarer Vedlegg 2: Tabeller Vedlegg 3: Vedlikeholdsutgifter i Kvalsund kommune i FIGUROVERSIKT Figur1: Rollene som eier, forvalter og bruker 6 Figur 2: Roller og nivåer i eiendomsforvaltningen 7 Figur 3: Organisasjonsmodeller for kommunal og interkommunal virksomhet 8 Figur 4: Sammenhengen mellom planmessig vedlikehold og årskostnader. 9 Figur 5: Veien til forringelse 10 Figur 6: Samfunnsmessige konsekvenser 11 Figur 7: Organiseringen av eiendomsforvaltningen i Kvalsund kommune 14 Figur 8: Brutto driftsutgifter, kommunal eiendomsdrift i kroner per innbygger Figur 9: Vedlikehold for kommunal eiendomsdrift i prosent av brutto driftsutgifter (til eiendomsdrift) Figur 10: Netto driftsutgifter, kommunal eiendomsforvaltning i kroner per innbygger Figur 11: Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede 23 netto driftsutgifte i Figur 12: Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter i Figur 13: Korrigerte brutto driftsutgifter til vedlikeholdsaktiviteter i eiendomsforvaltningen per 24 kvadratmeter i TABELLOVERSIKT Tabell 1: Oversikt over kommunale bygg 18 Tabell 2: Administrasjonens forslag til fordeling av utgifter til vedlikehold (materialkostnader) for enkelte 19 formålsbygg for Tabell 3: Administrasjonens forslag til planlagt vedlikehold i Tabell 4: Administrasjonens forslag til planlagt vedlikehold i Tabell 5: Regnskap, bygningsvedlikehold Tabell 6: Samlede kostnader, bygningsvedlikehold Tabell 7: Beregnede kostnader til bygningsvedlikehold per kvadratmeter (med lønnsutgifter) 25 Tabell 8: Beregnede kostnader til bygningsvedlikehold per kvadratmeter (uten lønnsutgifter) 26 Tabell 9 (tall til figur 8) 32 Tabell 10 (tall til figur 9) 32 Tabell 11 (tall til figur 10) 32 Tabell 12 (tall til figur 11) 32 Tabell 13 (tall til figur 13) 33

7 0. SAMMENDRAG 0.1 Formålet med prosjektet Dette prosjektet har sin bakgrunn i Plan for forvaltningsrevisjon vedtatt av kommunestyret i Kvalsund den (sak 47/08). Formålet med prosjektet har vært å undersøke om kommunen har en eiendomsforvaltning og et bygningsvedlikehold som er hensiktsmessig, planmessig, og innenfor økonomiske rammebetingelser som er riktige og realistiske. 0.2 Revisors vurderinger og konklusjoner Har kommunen en hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen? Eiendomsforvaltningen i Kvalsund kommune er ikke organisert i tråd med de tre konkrete organisatoriske modellene som anbefales av Eiendomsforvaltningsutvalget (NOU 2004: 22). Dette betyr likevel ikke at organiseringen ikke er hensiktsmessig, spesielt sett i forhold til kommunens størrelse (innbyggertall) og bygningsmassens omfang. Det er likevel grunn til å påpeke at kommunestyrets rolle som eier i større grad bør formaliseres. Dette gjelder også utviklingsutvalgets funksjon som en del av forvalterrollen. Dette kan blant annet gjøres gjennom innføring av jevnlig (periodisk) og skriftlig rapportering om eiendomsforvaltningen. Revisjonen anbefaler videre at det vedtas overordnede mål og strategier vedrørende eiendomsforvaltningen. Har kommunen et planmessig vedlikehold av de kommunale bygningene? På bakgrunn av kriteriene fastsatt av eiendomsforvaltningsutvalget kan vi konkludere med at Kvalsund kommune til dels har et planmessig vedlikehold, men ikke helt etter de oppsatte kriteriene. Det er vårt inntrykk at kommunen har oversikt over bygningsmassen med hensyn til arealer, verdier og driftskostnader. En har også oversikt over tiltak som bør gjøres for å utbedre slitasje, feil og mangler ved byggene. Det er imidlertid grunn til å påpeke at kommunens vedlikeholdsplan bør fastsettes av eierorganet (kommunestyret) og/eller det politiske forvalterorganet (utviklingsutvalget). Planen bør videre gjelde for en lengre periode enn to år. Hvordan er de økonomiske rammebetingelsene for bygningsvedlikehold i Kvalsund kommune? De økonomiske rammebetingelsene for bygningsvedlikehold i Kvalsund kommune er slik revisjonen ser det jevnt over bedre enn det som er tilfellet for sammenlignbare kommuner. De økonomiske rammebetingelsene er også i tråd med bransjemessige normtall som gjelder på dette området. 0.3 Anbefalinger Med utgangspunkt i de hovedfunn som er gjort i denne undersøkelsen vil revisjonen komme med følgende anbefalinger: 1. Det bør utarbeides overordnede politiske mål og strategier for eiendomsforvaltningen. 2. Det bør innføres rutiner som sikrer at det foretas jevnlig rapportering til kommunestyret om planlegging og gjennomføring av eiendomsforvaltning og bygningsvedlikehold. 1

8 1. INNLEDNING 1.1 Prosjektets bakgrunn og formål Bakgrunn Dette prosjektet har sin bakgrunn i Plan for forvaltningsrevisjon vedtatt av kommunestyret i Kvalsund den (sak 47/08). Av planen framgår det at det skal utføres en forvaltningsrevisjon vedrørende Eiendomsforvaltning og bygningsvedlikehold. I kommunens plan for forvaltningsrevisjon heter det at: Kommunen må ha en hensiktsmessig eiendomsforvaltning og et godt og verdibevarende vedlikehold av kommunale bygg, og tilfredsstillende lokaler som dekker de oppgavene som skal løses i kommunen. Kvalsund kommune eier 71 utleieboliger i tillegg til andre offentlige bygg, og i årsmeldingen for 2007 rapporteres det om etterslep i eiendomsforvaltningen. Området er vesentlig både fra et økonomisk perspektiv, da det er dyrt å la bygninger forfalle, og fra et brukerperspektiv, fordi det er viktig for brukerne av de kommunale byggene at de er velholdte og funksjonelle og tilfredsstiller behovene. 1 I den overordnede analysen 2 blir forhold som uhensiktsmessig eiendomsforvaltning, manglende fokus på vedlikehold, manglende planer og instrukser for vedlikehold og drift, samt manglende ressurser til vedlikehold, nevnt som mulige risikofaktorer innenfor dette saksområdet. Mulige og sannsynlige konsekvenser av dette kan blant annet være feil disponering av ressurser, manglende forebyggende vedlikehold og etterfølgende bygningsmessig forfall Formål Formålet med prosjektet har vært å undersøke om kommunen har en eiendomsforvaltning og et bygningsvedlikehold som er hensiktsmessig, planmessig, og innenfor økonomiske rammebetingelser som er riktige og realistiske. 1.2 Problemstillinger Ut i fra bakgrunnen og formålet vil undersøkelsen ta for seg følgende tre hovedproblemstillinger: 1. Har kommunen en hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen? 2. Har kommunen et planmessig vedlikehold av de kommunale bygningene? 3. Hvordan er de økonomiske rammebetingelsene for bygningsvedlikehold i Kvalsund kommune? 1 På side 3 i planen. 2 På side 6 i Overordnet analyse for forvaltningsrevisjon: Kvalsund kommune Planperiode Denne analysen har dannet grunnlaget for utarbeidelsen (og vedtakelsen) av kommunens Plan for forvaltningsrevisjon. 2

9 1.3 Revisjonskriterier Kilder til kriterier Revisjonskriterier er samlebetegnelsen på de krav og forventninger som brukes i den enkelte forvaltningsrevisjon for å vurdere den reviderte virksomhet. Kriteriene holdes opp mot faktagrunnlaget, og danner basis for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som trekkes. Revisjonskriterier kan blant annet hentes fra lover, forskrifter, forarbeider, rettspraksis, administrative retningslinjer, statlige føringer, andre myndigheters praksis, teori og reelle hensyn. Når det gjelder bygningsvedlikehold er lovgivningens betydning for vedlikehold av eksisterende byggverk begrenset. Revisjonskriteriene i denne undersøkelsen er utledet fra: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 (Kommuneloven) NOU 2004: 22 Velholdte bygninger gir mer til alle om eiendomsforvaltningen i kommunesektoren. Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) - Bedre eiendomsforvaltning og vedlikehold; - En veileder for folkevalgte og rådmenn Kommunenes Sentralforbund (KS) - Vedlikehold i kommunesektoren - Fra forfall til forbilde Forum for offentlige bygg og eiendommer (FOBE) rapport (2006), Kartlegging av kommunenes utgifter til vedlikehold av sine bygninger Forum for offentlige bygg og eiendommer (FOBE) rapport (2007), Bedre eierskap i kommunene Norsk standard (NS) Utdyping av revisjonskriterier NOU 2004: 22 (Eiendomsforvaltningsutvalget) I 2003 oppnevnte regjeringen et utvalg som skulle gjennomgå eiendomsforvaltningen i kommuner og fylkeskommuner. Resultatet av arbeidet til Eiendomsforvaltningsutvalget var NOU 2004: 22. I rapporten fastslår utvalget at organisering av eiendomsforvaltning i kommunen bør ta utgangspunkt i rollene som eier, forvalter og bruker av eiendommen. 3 Eieren fastsetter de målene, prioriteringene og rammene som eiendomsforvaltningen skal styres etter. Forvalteren forestår drift og vedlikehold av bygningene så langt det er eierens ansvar. Brukerrollen ivaretas av virksomheten som bruker bygningene og vedkommendes fagadministrasjon. Utvalget slår fast at eiendomsforvaltning omfatter: 4 - ervervelse (gjennom kjøp, ekspropriasjon og bygging) - forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) - avhending (ved salg, bortfeste, gave eller overførsel av eiendom) - riving, gjenbruk og deponering. Oppmerksomheten i denne undersøkelsen vil i hovedsak være avgrenset til strekpunkt to (FDVU), med særlig fokus på bygningsvedlikehold. 3 NOU 2004: 22 s NOU 2004: 22 s. 23 3

10 Kriterier for god eiendomsforvaltning listes opp slik: 5 1. Det foreligger overordnede politisk bestemte mål for eiendomsforvaltningen 2. Det foreligger et rasjonelt system for planlegging og styring av eiendomsforvaltningen 3. Generelle delkriterier: 3.1. Tilfredsstille prioriterte brukerbehov 3.2. Effektiv arealutnyttelse 3.3. Godt, verdibevarende vedlikehold 3.4. Kostnadseffektiv eiendomsforvaltning 3.5. Målrettet utvikling av eiendommens kvaliteter 3.6. En hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen 3.7. Riktige økonomiske rammebetingelser tilpasset eiendomsforvaltningens langsiktige karakter 4. Lovpålagte krav overfor eier og bruker blir ivaretatt Oppmerksomheten i denne undersøkelsen vil i hovedsak være rettet mot punkt 3.3, et godt og verdibevarende vedlikehold, men vi vil også se på punkt 2 (et rasjonelt system for planlegging) og punkt 3.6 (en hensiktsmessig organisering). Når det gjelder punkt 3.6, en hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen, mener utvalget at eiendomsforvaltningen bør ivaretas gjennom egne organisatoriske enheter. Det hevdes at jo større grad av økonomisk autonomi eiendomsforvaltningen kan få gjennom måten den blir organisert på, desto bedre vil det ligge til rette for et optimalt vedlikehold. Utvalget vurderte følgende alternativer for organisering av eiendomsforvaltningen: Kommunal etat Kommunalt foretak (KF) Aksjeselskap (AS) Interkommunalt selskap (IKS) Utvalget mener at de tre siste modellene legger best til rette for de økonomiske rammebetingelsene som utvalget anbefaler, blant annet med innføring av kostnadsdekkende husleie og regnskap etter regnskapslovens bestemmelser. 6 Utvalget mener videre at en god eiendomsforvaltning innebærer at det eksisterer et rasjonelt (målrettet) system for planlegging og styring av eiendomsforvaltningen. Blant annet bør følgende foreligge i et målrettet system for planlegging: 7 o Eiendoms- og bygningsregister med arealer. o Kostnader og inntekter relatert til hvert bygg i henhold til NS o Eiendommens verdi. o Oversikt over brukerne. o Brukernes langsiktige planer for virksomheten. o Eiendommens tilstand; teknisk, innemiljø, fysisk tilgjengelighet Begrepet planmessig vedlikehold brukes om tiltak som tar sikte på å opprettholde kvaliteten eller forsinke forringelsen av de tekniske egenskapene som er nødvendig for at bygningsdelene skal kunne funksjonere som forutsatt. 8 5 NOU 2004: 22 s NOU 2004: 22 s NOU 2004: 22 s NOU 2004: 22 s. 28 4

11 I følge NOU 2004: 22 skal riktige økonomiske rammebetingelser legge til rette for rasjonelle beslutninger i et langsiktig perspektiv. Eiendomsvirksomheten må kunne langtidsplanlegge og bør kunne bygge opp kapital for å ta større vedlikeholds og rehabiliteringsoppgaver. Kommuneloven I kommunelovens bestemmelser om årsbudsjettets innhold ( 46) heter det at Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i budsjettåret Et realistisk budsjett forutsetter at både inntekter og utgifter er så godt kjent som mulig. I forhold til bygningsvedlikehold vil det derfor være viktig at behovet for vedlikehold blir kartlagt, dokumentert og rapportert til bevilgende myndighet. Norsk standard 3454 Norsk Standard 3454 omhandler livssykluskostnader for byggverk, og har definisjoner på ulike typer kostnader, herunder forvaltningskostnader, 9 driftskostnader, 10 utviklingskostnader og vedlikeholdskostnader. Vedlikeholdskostnader defineres som kostnader som er nødvendig for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå og derved gjøre det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt brukstid. Utviklingskostnader defineres som kostnader til utvikling av byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter. I standarden skilles det også mellom periodisk/planlagt vedlikehold og utskiftninger. Planlagt vedlikehold er arbeid som må utføres for å hindre forfall som følge av jevn og normal slitasje. Dette vedlikeholdet har en preventiv virkning og forebygger skader. Et eksempel på planlagt vedlikehold kan være maling. Utskiftinger innebærer utskiftinger av bygningsdeler og tekniske installasjoner som har kortere levetid enn selve byggverket. Forum for offentlige bygg og eiendommer (FOBE) Forum for offentlige bygg og eiendommer (FOBE) har i en rapport fra 2006 kommet fram til at et normtall på kr/m2 per år burde kunne gi velholdte bygninger ut fra opprinnelig standard, dersom dette ressursnivået er disponibelt over tid, og det ikke er tilstede et vedlikeholdsetterslep. Dersom en bygning over tid får mindre vedlikehold enn nødvendig, vil standarden på bygget bli dårligere enn opprinnelig. For å få bygget tilbake til opprinnelig standard vil det da være behov for ekstra midler til vedlikehold. I en annen rapport fra 2007 retter FOBE fokus mot hvordan kommunene håndterer sitt eierskap når det gjelder eiendomsforvaltningen. Det konkluderes her med at eierorganet (herunder kommunestyrene) i større grad bør delta som aktive eiere. Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) I rapporten Vedlikehold i kommunesektoren Fra forfall til forbilde (2008) utarbeidet på vegne av KS blir det konkludert med at vedlikeholdsbehovet for en kommunal bygning er på ca 170 kr/m2 per år. 9 Kostnader som påløpet byggverket i form av kommunale skatter og avgifter, forsikringer og administrasjon. 10 Kostnader til løpende drift, renhold, vakt, energi osv. 5

12 1.4 Om eiendomsforvaltning og bygningsvedlikehold Roller og funksjoner i kommunal eiendomsforvaltning Eier, forvalter og bruker I NOU 2004: 22 er det slått fast at organisering av eiendomsforvaltning bør ta utgangspunkt i rollene som eier, forvalter og bruker. 11 Figur1: Rollene som eier, forvalter og bruker 12 Eierrollen ivaretar eiendomsretten og de strategiske funksjonene som knytter seg til eierskapet av bygningene. Eieransvaret omfatter blant annet økonomisk og rettslig ansvar ovenfor de ulike aktørene som kan ha interesser i en eiendom, for eksempel kreditorer eller offentlige myndigheter. For kommunale eiendommer er kommunestyret ansvarlig eier og ivaretar eierrollen og eieransvaret på et overordnet nivå. Forvalterrollen omfatter å forestå løpende drift og vedlikehold av bygningen så langt dette er eierens (og ikke brukerens) ansvar. Forvalterrollen innebærer også å betale skatter og avgifter og å følge opp eierens plikter og rettigheter etter inngåtte avtaler overfor brukerne. Brukerrollen ivaretas av vedkommende brukervirksomhet på stedet, men også av den sentrale fagadministrasjonen og kommunestyret som ansvarlig for tjenestetilbudet. Kommunestyret vil derfor kombinere rollene som eier og bruker på et overordnet, strategisk nivå og ha det overordnede ansvaret som følger med begge rollene. Strategiske, taktiske og operative funksjoner En sortering av eiendomsforvaltningens funksjoner i ulike nivåer, for eksempel et overordnet strategisk nivå, et administrativt eller taktisk nivå, og et praktisk operativt nivå, er slik Eiendomsutvalget ser det et godt utgangspunkt for å avklare rollene som eier og forvalter. Mål og kriterier for god eiendomsforvaltning knyttes også ofte til disse tre nivåene. 11 NOU 2004: 22 s NOU 2004: 22 s. 30 6

13 Figur 2: Roller og nivåer i eiendomsforvaltningen 13 Det strategiske nivået omfatter blant annet å fastsette en eiendomsstrategi, fastlegge formålet med å eie eiendom, hvilke eiendommer som det er interessant eie, framgangsmåter for å anskaffe, forvalte, utvikle og avhende eiendom. Videre bør det strategiske nivået fastsette mål og rammebetingelser for det taktiske nivået. For kommunale eiendommer vil det være naturlig at de strategiske funksjonene bestemmes på det politiske nivå. Det taktiske nivået (administrative funksjoner) omfatter organisering og overordnet ledelse av den løpende, daglige eiendomsforvaltningen og utarbeidelse av planer for denne. Kjerneoppgaver vil også være budsjett, økonomistyring, utarbeidelse av planer for drift og vedlikehold, og ivaretakelse og administrasjon av leieavtaler. Når eiendomsforvaltningen på taktisk nivå ivaretas direkte under administrasjonssjefens (rådmannens) ansvar, skjer dette gjerne ved et bygge- og eiendomskontor. Det operative nivået omfatter den praktiske og daglige utførelsen av drifts- og vedlikeholdsoppgavene. På dette nivået er oppgavene som regel fordelt mellom eiernes driftspersonale og brukerne. Hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen En hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen baserer seg på en rekke forhold. Blant annet forutsetter det at det legges til rette for god faglig kompetanse på alle nivåer i eiendomsforvaltningen, et godt samarbeid og en god gjensidig rolleforståelse med klare ansvarsforhold i trekantforholdet mellom eier, forvalter og bruker. Ulike organisatoriske modeller for eiendomsforvaltning Kommunene har stor grad av frihet til hvordan de vil organisere forvaltningen av sin bygningsmasse (og andre eiendommer). Forholdet mellom kommunens ulike organer og rollene som eier, forvalter og bruker kan enten løses ved å ha en integrert organisasjon, hvor funksjoner og ansvar fordeles etter vanlige administrative prinsipper, eller etter en mer markedsorientert modell. Den vanligste modellen for kommunale bygninger er at kommunestyret ivaretar eierrollen, bygg- og eiendomskontor (eller en teknisk etat) ivaretar forvalterrollen, mens de ulike fagetatene (som skole, helse, omsorg osv,) ivaretar brukerrollen. 13 NOU 2004: 22 s. 31 7

14 Figur 3: Organisasjonsmodeller for kommunal og interkommunal virksomhet 14 Eiendomsforvaltningsutvalget skisserer fire alternative måter å organisere eiendomsforvaltningen på: Det første alternativet er som en kommunal etat, som er integrert i kommunens løpende økonomi. Det andre alternativet er som et kommunalt foretak, som er en mer frittstående enhet, men likevel en del av kommunen som juridisk person, og i hovedsak omfattet av de samme lover, forskrifter og avtaler som gjelder for kommunen. 15 Det pekes på at den økonomiske langsiktigheten til et foretak vil være sårbar i kommuner med anstrengt økonomi. De to siste organisasjonsformene er aksjeselskap og interkommunale selskap, som er egne rettsubjekter og omfattet av en annen lovgivning. Modellene har større autonomi, og er mer uavhengig av kommunens økonomi, men gir eierne mulighet til å trekke ut ressurser i en grad som kan svekke langsiktigheten i eiendomsforvaltningen. 16 I forbindelse med Eiendomsforvaltningsutvalgets utredninger ble det blant annet underøkt nærmere om det forelå noen sammenheng mellom organisering av eiendomsforvaltning og resultater av tilstandsvurderinger av kommunal bygningsmasse. Det ble da konkludert med at det ikke er mulig å påvise noen klare sammenhenger på dette området Planmessig vedlikehold Riktige økonomiske rammebetingelser Eiendomsutvalgets utredning (NOU ) Velholdte bygg gir mer til alle og Riksrevisjonens rapport 3:13 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes ansvar for skolebygninger, har begge hatt fokus rettet mot vedlikehold av kommunale bygninger. Undersøkelsene peker på at kommunene bruker for lite midler over driftsbudsjettene til vedlikehold. Det pekes videre på at forsømt vedlikehold tas igjen i form av rehabilitering som finansieres over investeringsbudsjettet. I Eiendomsutvalgets utredning slås det blant annet fast at planmessig vedlikehold på et faglig riktig nivå er lønnsomt og vil over tid føre til at forvaltningskostnadene blir lavere enn ellers. Utsettelse av vedlikeholdet for å spare penger er altså kortsiktig og fører til økte kostnader i det lange løp. 17 I KS sin veileder Bedre eiendomsforvaltning og vedlikehold blir det framhevet at et godt løpende vedlikehold er lønnsomt. For en kommune vil det normalt ikke være mulig å rette opp alle forhold innenfor et budsjettår. Utbedringene må derfor gjøres planmessig over flere år og innarbeides i økonomiplanene. Ved fravær av, eller ved et lavt vedlikehold, vil bygget være nedslitt tidligere enn dens beregnete levetid, og kommunen blir nødt til å ta unna akutte 14 NOU 2004: 22 s Bestemmelsene om kommunale foretak framkommer av Kommuneloven kap NOU 2004: 22 s NOU 2004: 22 s

15 situasjoner og offentlige pålegg som krever ekstraordinære bevilgninger. Manglende vedlikehold tvinger fram en tidligere total rehabilitering som koster mange millioner og som må finansieres med lån. Med lånene øker driftsutgiftene i form av årlige renter og avdrag som kan utgjøre langt høyere kostnader per kvadratmeter årlig enn det et planmessig vedlikehold ville utgjøre. Figuren nedenfor viser de totale årskostnadene (y-aksen) sett i forhold til graden av planmessig vedlikehold av bygninger (x-aksen). Figur 4: Sammenhengen mellom planmessig vedlikehold og årskostnader. 18 Årskostnadene kan deles inn i tre hoveddeler: årskostnadene til vedlikehold (som øker proporsjonalt med omfanget av planmessig vedlikehold), andre årskostnader som ikke er avhengige av vedlikeholdet og kostnader til reparasjon og utbedringer av følgeskader. De sistnevnte kostnadene har en sammenheng med planmessig vedlikehold, og det antas at disse kostnadene vil avta med økt vedlikeholdsinnsats, men ikke nødvendigvis proporsjonalt med vedlikeholdet. Et planmessig vedlikehold opp til et visst nivå vil føre til redusert skadehyppighet og skadeomfang. Vedlikehold som ligger under det optimale vil føre til økte kostnader på øvrige områder, mens et vedlikehold som ligger høyt over det optimale vil føre til økte årskostnader, fordi reduksjonen i forhold til andre risikoer minker etter at vedlikeholdet har passert det optimale nivået. Et vedlikehold over det optimale kan imidlertid være økonomisk lønnsomt, dersom dette gir økte leieinntekter over tid eller mer stabile leieforhold. Systemer for planmessig vedlikehold Det er viktig at kommunale beslutningstakere på ulike nivåer (både politisk og administrativt) har tilgang til oppdatert og relevant informasjon som gjør dem i stand til å prioritere det nødvendige vedlikeholdet av kommunens bygninger. Dette innbærer både at det foreligger tilgang på informasjon om hva som er tilstanden for bygningsmassen og hva som (ut ifra dette) er det reelle vedlikeholdsbehovet innefor gitte perioder. Det er videre viktig at det fastsettes mål for vedlikeholdet slik at det foreligger grunnlag for styring og kontroll. Et viktig verktøy i arbeidet med et planmessig vedlikehold er utarbeidelse av periodiske vedlikeholdsplaner. Slike planer kan blant annet bidra til at ressursene utnyttes best mulig. 19 I KS sin veileder til kommunene om eiendomsforvaltning og vedlikehold, sies det blant annet at det må være et minimumskrav at eiendomsforvalterne jevnlig rapporterer om 18 NOU 2004: 22 s Dokument nr. 3:13 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes ansvar for skolebygninger. 9

16 bygningsmassens tilstand med forslag til prioriteringer og beregnede utbedringskostnader. Det anbefales videre at rapporten bør inngå i kommunens årsrapport. Organisasjonen FOBE (Forum for offentlige bygg og eiendommer) har i sin undersøkelse (2007) av eiendomsforvaltningen i kommunene blant annet kommet fram til at kjennetegnet ved de kommuner som lykkes i stor grad beror på at det finnes en forvalter som engasjerer seg og som klarer å etablere god kommunikasjon med rådmann, ordfører, formannskap, eventuelt eiendomsstyre og kommunestyre. Det sies videre at god eiendomsforvaltning krever en tilstedeværende eier som bryr seg om sine eiendommer og som fatter nødvendige beslutninger for å ivareta en god forvaltning og utvikling av eiendommene. Undersøkelsen til FOBEs viser imidlertid at kommunene gjennomgående har et diffust eierskap til sine bygninger. Også denne undersøkelsen konkluderer med behovet for rapportering fra forvalter til eierorganet. Det anbefales blant annet at det innføres et årshjul for rapportering Konsekvenser av manglende planmessig vedlikehold Eiendomsutvalget konkluderer blant annet at det er dårlig totaløkonomi å vedlikeholde eiendom dårlig. 20 Effektene av dårlig vedlikehold rammer imidlertid ikke umiddelbart, og i en anstrengt budsjettsituasjon kan det være fristende eller til og med nødvendig å skjære ned på vedlikeholdet. De negative virkningene for eiendommens verdiutvikling, for brukernes verdiskapning og i form av økte kostnader til reparasjoner og ekstraordinært vedlikehold blir først synlige på noe lengre sikt. Konsekvenser for bygningsmassen I figuren nedenfor vises ulike mulige konsekvenser dersom det ikke foreligger definerte strategier vedrørende vedlikeholdet av de kommunale bygningene. Figur 5: Veien til forringelse 21 Manglende strategi Manglende vedlikeholdsplan Lite planmessig vedlikehold Akkumulert etterslep Dårlig kapitalforvaltning Ingen referanse Vedlikehold salderes Brannslukking Følgeskader Verdiforringelse Samfunnsmessige konsekvenser Manglende (planmessig) vedlikehold har også samfunnsmessige konsekvenser. Disse kan videre ha direkte eller indirekte virkning på forhold i kommunen. Figuren nedenfor viser hvordan en mulig årsakssammenheng kan være: 20 NOU 2004; 22 s Kilde: Vedlikehold i kommunesektoren Fra forfall til forbilde (2008) utarbeidet av PricewaterhouseCoopers og Multiconsult på oppdrag fra KS, på side

17 Figur 6: Samfunnsmessige konsekvenser 22 Manglende vedlikehold Omdømme Mistrivsel Økt sykefravær Svekket rekruttering Svekket kvalitet på tjenestene Svekket produktivitet Økte driftskostnader Normtall i bransjen Med normtall for vedlikehold menes det her hvor mye midler som det anses at bør brukes på vedlikehold for å opprettholde verdien av en bygningsmasse over tid. Et viktig formål med slike normtall er å legge til rette for å kunne planlegge og budsjettere vedlikeholdskostnader for en eiendomsmasse. Normtallene bidrar også til å belyse om kommuner faktisk har et planmessig og verdibevarende vedlikehold eller ikke. Både før og etter Eiendomsutvalgets utredning (NOU 2004:22) har det blitt lansert normtall for hva som er det nødvendige vedlikeholdsbehov for kommunale bygninger. I 2001 oppga statsbygg at det gjennomsnittlig bør brukes kr/m2 årlig på vedlikehold. 23 I Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes ansvar for skolebygninger 24 ble det lagt til grunn at normen for å opprettholde standarden på skolebygninger bør være på 100 kr/m2 i årlige kostnader. Forum for offentlige bygg og eiendommer (FOBE) har i en rapport fra 2006 kommet fram til et normtall på kr/m2 per år (2004 prisnivå). Dersom man foretar en justering fra 2004 prisnivå til 2009 prisnivå (en justering i forhold til konsumprisindeksen), så vil man kunne legge til grunn et normtall på ca 99,85-127,59 kr/m2 per år. 25 I rapporten Vedlikehold i kommunesektoren Fra forfall til forbilde (2008) utarbeidet på vegne av KS blir det konkludert med at vedlikeholdsbehovet for en kommunal bygning er på ca 170 kr/m2 per år. 26 I rapporten blir det imidlertid understreket at dette normtallet kun gjelder for de største kommunene i landet. 27 Ut i fra dette legger revisjonen til grunn at normtallet for vedlikehold av kommunale bygninger ligger i området kr/m2. 22 Kilde: Vedlikehold i kommunesektoren Fra forfall til forbilde (2008); Appendiks 2 Årsakssammenhenge, konsekvenser og forbedringsmuligheter (2008), utarbeidet av PricewaterhouseCoopers på oppdrag fra KS, på side Kommunerevisjonen i Oslo kommune; Forvaltningsrevisjonsnotat nr. 4/2001; Vedlikehold av eiendom - Prioriteringer, øremerking og normtall, på side Dokument nr. 3:13 ( ) på side Prisjusteringen er gjort ved hjelp av beregningskalkulator for konsumprisindeksen på SSB sin hjemmeside: 26 På side Det vil si kommuner som har en bygningsmasse som utgjør minst m2. 11

18 1.4.5 Bygningsvedlikehold i kommuneregnskapet Vedlikehold (drift) eller påkostning (investering)? Vedlikeholdskostnader er definert som kostnader som er nødvendig for å opprettholde byggverket på en tilsvarende standard som da den var ny. Eksempelvis er all utskiftning av bygningskomponenter som vinduer, dører, vegger, tak, gulv ventilasjon, elektriske anlegg m.m. tilsvarende den opprinnelige standard, i følge definisjonene i Norsk Standard og i regnskapsforskriftene, å betrakte som vedlikehold. 28 Kostnader til utvikling av byggverket i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter vil være en investering. Bygninger som forfaller blir enten revet eller de gjennomgår rehabilitering. Ved rehabilitering blir bygningene ofte bygget om og oppgradert i forhold til nye brukerbehov og/eller offentlige krav. I sammenheng med slike oppgraderinger tas også forsømt vedlikehold igjen. Forutsetningen for at dette skal føres under bygningsvedlikehold er at formålet med investeringene er at bygget skal få en standard tilsvarende det den opprinnelig har vært. Dersom bygget oppgraderes til en bedre standard enn det som har vært tidligere regnes det som en påkostning (investering). Regnskapsteknisk kan det noen ganger være vanskelig å bestemme om en kostnad skal føres som vedlikehold i driftsbudsjettet eller som en påkostning i investeringsbudsjettet. Dette er en diskusjon vi ikke vil gå inn på her. Vi vil ta utgangspunkt i utgifter til bygningsvedlikehold som er ført i kommunen sitt driftsregnskap. 1.5 Utledning av underproblemstillinger På bakgrunn av kriteriene over har vi utledet noen underproblemstillinger knyttet til de tre hovedproblemstillingene. 1. Har kommunen en hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen? Hvordan ivaretas rollene som eier, forvalter og bruker? Har kommunen planer og strategier for eiendomsforvaltningen? 2. Har kommunen et planmessig vedlikehold av de kommunale bygningene? Har kommunen oversikt over egen bygningsmasse og de ulike bygningenes tilstand? Er det utarbeidet planer for bygningsvedlikeholdet? 3. Hvordan er de økonomiske rammebetingelsene for bygningsvedlikehold i Kvalsund kommune? Hvordan er utgiftene til eiendomsdrift og vedlikehold i Kvalsund kommune sammenliknet med andre kommuner? Hvordan har kommunens utgifter til bygningsvedlikehold utviklet seg de tre siste årene? Hvordan er utgiftene til bygningsvedlikehold sammenliknet med normtall i bransjen? 28 Forum for offentlige bygg og eiendommer (FOBE) rapport (2006), Kartlegging av kommunenes utgifter til vedlikehold av sine bygninger på side

19 1.6 Metode Datainnsamling Metode er samlebetegnelsen på de framgangsmåtene som benyttes for å samle inn data som kan gi svar på problemstillingen i en undersøkelse. Framgangsmåten i denne undersøkelsen har vært intervju, dokumentanalyse, og analyse av statistisk materiale og regnskapstall. Vår hovedinformant har vært driftsleder Johnny Stenersen. Vi har også vært i kontakt med leder for plan og utvikling Pål Reidar Fredriksen. Dokumentanalysen har bestått i gjennomgang av årsmeldinger, budsjett, regnskap, samt møteinnkallinger og møteprotokoller for kommunestyret, personal- og økonomiutvalget (formannskapet) og utviklingsutvalget. I tillegg har vi hentet statistiske data fra KOSTRA Avgrensing av undersøkelsen Tidsmessig er undersøkelsen avgrenset til årene 2007 til Undersøkelsen tar for seg eiendomsforvaltningen av hele kommunens eiendomsmasse i et overordnet perspektiv. Dette betyr at undersøkelsen ikke gjør noen vurderinger av organisatoriske, økonomiske eller tekniske forhold knyttet til enkeltbygg eller spesielle typer bygg. Vi har kun sett på vedlikehold som er ført i driftsregnskapet Dataenes gyldighet og pålitelighet Med gyldige data menes at det skal være samsvar mellom formålet for undersøkelsen og de data som er samlet inn. Det vil si at dataene skal være relevante for problemstillingene i undersøkelsen. Vi mener vi har relevante data til å svare på problemstillingene. Det er likevel viktig å være klar over at vi ikke har undersøkt alle sider ved kommunens bygningsvedlikehold, bare forhold som har vært relevante for problemstillingene i undersøkelsen. Med pålitelige data menes at data skal være mest mulig presise og nøyaktige. Dette er ivaretatt ved at hovedinformanten har verifisert opplysninger fremkommet i intervju, og ved intern kvalitetskontroll av innsamlet data. 13

20 2. HAR KOMMUNEN EN HENSIKTSMESSIG ORGANISERING AV EIENDOMSFORVALTNINGEN? 2.1 Faktabeskrivelse Hvordan ivaretas rollene som eier, forvalter og bruker? Eiendomsforvaltningens plassering i organisasjonsstrukturen Den overordnede administrative organiseringen i Kvalsund kommune består av en sentraladministrasjon og tre avdelinger. Dette er henholdsvis avdeling for oppvekst og kultur, avdeling for helse og sosial, og avdeling for plan og utvikling. Hver av avdelingene har sine respektive avdelingsledere. Den politiske organiseringen består av kommunestyret og tre utvalg med ansvar for hver sine saksområder. Dette er henholdsvis personal- og økonomiutvalget (som også er kommunens formannskap), utviklingsutvalget og omsorgs- og oppvekstutvalget. Eiendomsforvaltningen i kommunen inngår som en del av kommunens ordinære politiske og administrative organisering og virksomhet. På politisk nivå ivaretas eiendomsforvaltningen av kommunestyret, personal- og økonomiutvalget og utviklingsutvalget. På administrativt nivå ivaretas eiendomsforvaltningen av rådmannen (sentraladministrasjonen) og avdeling for plan og utvikling. I 2001 ble det etter initiativ fra kommunen utredet og vurdert om det skulle foretas en omorganisering av eiendomsforvaltningen. 29 Det ble blant annet vurdert om kommunen skulle fristille eiendomsforvaltningen fra kommunens ordinære organisasjon ved å opprette et kommunalt foretak. Et annet alternativ som ble vurdert var å opprette et aksjeselskap. Kommunestyret vedtok imidlertid at eiendomsforvaltningen ikke skulle omorganiseres. 30 Den nåværende organiseringen av eiendomsforvaltningen i Kvalsund kommune kan illustreres slik det framgår av figuren nedenfor: Figur 7: Organiseringen av eiendomsforvaltningen i Kvalsund kommune Kommunestyret Personal- og økonomiutvalget (Formannskap) Utviklingsutvalget Rådmannen Plan og utvikling Avdelingsleder Driftsleder 29 I forbindelse med dette arbeidet ble det bestilt en utredning med det formål å vurdere alternativ organisering av Kvalsund kommunes bygningsmasse. Denne ble gjennomført av selskapet Bygg Tjeneste AS. 30 Vedtak i sak 48/

21 Rollene som eier, forvalter og bruker Det er kommunen ved kommunestyret som står som eier av alle de kommunale bygningene og vedtar de økonomiske rammene for eiendomsforvaltningen (herunder investeringer, drift og vedlikehold). Det er også kommunestyret som vedtar om det skal avhendes eiendom (boliger, bygninger eller annen eiendom). Rollen som forvalter ivaretas av avdelingen for plan og utvikling. Under denne avdelingen finner man de operative funksjoner som tradisjonelt hører inn under saksområdet eiendomsforvaltning. Dette gjelder blant annet drift, vedlikehold og utvikling av de kommunale bygningene. Disse oppgavene utføres blant annet av tre driftsteknikere. Alle driftsteknikerne er organisert under driftssjefen. To av driftsteknikerne har hovedansvaret for formålsbyggene, mens en av dem har hovedansvaret for de kommunale boligene. Driftsteknikerne for formålsbyggene har i utgangspunktet ansvar for hver sine respektive bygninger som de besøker minst en gang i uka. Det er i tillegg lagt opp til en fleksibel ordning som innebærer at de deltar i drifts og vedlikeholdsarbeidet på alle byggene ut i fra det behovet som til en hver tid melder seg. Det politiske utvalget som antas å være mest i berøring med saker innenfor eiendomsforvaltning er utviklingsutvalget. Foruten om kommunestyret er det dette utvalget lederen for plan og utvikling rapporterer mest til (jf. intervju). Det er imidlertid på det rene at rapporteringen ikke skjer jevnlig, men ad hoc og i uformelle rammer. I all hovedsak skjer rapporteringen som et resultat av spørsmål stilt av medlemmer i utvalget. Dette bekreftes også av revisjonens gjennomgang av utvalgets protokoller for årene Revisjonen fant ikke noen enkeltsaker som omhandlet eiendomsforvaltning (eller bygningsvedlikehold) i denne perioden. Også personal- og økonomiutvalget tar del i forvaltningen av kommunens eiendommer. Dette gjelder spesielt i forbindelse med budsjett- og økonomiplanarbeidet og den konkrete iverksettelse av kommunestyrets vedtak om salg av kommunale boliger. Det er dette utvalget som tar seg av de konkrete salgsprosessene. Hvem som ivaretar brukerrollen avhenger av hvilken type bygninger det gjelder. Når det gjelder de kommunale formålsbyggene så ivaretas brukerrollen i all hovedsak av den enkelte virksomhet på stedet (barnehager, skoler, bibliotek, sykehjem osv). Brukerrollen ivaretas også av de enkelte fagadministrasjonene og kommunestyret som ansvarlig for det tjenestetilbud som blir tilbudt i de respektive bygninger. Brukerrollen blir også ivaretatt av ulike organisasjoner som leier eller disponerer lokaler eller arealer til bruk i fritidsaktiviteter (eksempelvis kultur-, musikk- og idrettsaktiviteter). På de ulike formålsbyggene er det lagt ut bøker hvor brukerne kan notere ned meldinger til driftsteknikerne om feil og mangler ved byggene. Etter det revisjonen har fått opplyst så er disse bøkene hovedsakelig ment for tilbakemeldinger om bygningene som gjelder de driftsmessige forhold. Revisjonen er ikke kjent med at et foreligger instrukser, avtaler eller andre rammeverk som regulerer forholdet mellom brukerne av formålsbyggene og kommunen. Når det gjelder de kommunale boligene så ivaretas brukerrollen i disse tilfellene av de respektive leietakerne. Men i enkelte tilfeller vil brukerrollen også her kunne være representert gjennom kommunale fagadministrasjoner (eksempelvis der det gjelder boliger som benyttes som omsorgsboliger og sosialboliger). Det foreligger reglement for utleie av de kommunale boligene. Disse er vedtatt av kommunestyret i Reglementet omhandler blant annet tildelingskriterier, botid, husleie og krav om husleiekontrakt. 15

22 2.1.2 Har kommunen planer og strategier for eiendomsforvaltningen? Revisjonen har foretatt en kartlegging av hvilke type saker og vedtak knyttet til eiendomsforvaltningen som er foretatt av kommunestyret, utviklingsutvalget og personal- og økonomiutvalget i perioden Denne kartleggingen viser at de saker og vedtak i kommunestyret som gjelder eiendomsforvaltningen i kommunen i all hovedsak er knyttet til behandlingen av kommunens budsjetter og økonomiplaner. I den forbindelse omhandler de konkrete vedtakene generelle budsjettrammer for drift og vedlikehold, investeringer (oppgradering) knyttet til enkeltbygg og avgjørelser om salg av konkrete kommunale boliger. Revisjonen har ikke funnet at kommunestyret har behandlet saker der dette organet har tatt stilling til hva som skal være kommunens strategier i eiendomsforvaltningen. Det samme gjelder for utviklingsutvalget og personal- og økonomiutvalget. At det ikke er fastsatt konkrete politiske mål og strategier for kommunens eiendomsforvaltning blir også bekreftet i intervju med avdelingsleder for plan og utvikling og driftslederen. 2.2 Vurderinger Hvordan ivaretas rollene som eier, forvalter og bruker? Kommunene har stor grad av frihet til å velge hvordan de vil organisere forvaltningen av sin bygningsmasse (og andre eiendommer). I henhold til NOU 2004:22 (Eiendomsforvaltningsutvalget) bør organiseringen av eiendomsforvaltningen ta utgangspunkt i rollene som eier, forvalter og bruker. Eiendomsforvaltningsutvalget mener at eiendomsforvaltningen bør ivaretas gjennom egne organisatoriske enheter. Utvalget hevder blant annet at jo større grad av økonomisk autonomi eiendomsforvaltningen kan få gjennom måten det blir organisert på, desto bedre vil det ligge til rette for et optimalt vedlikehold. Utvalget vurderte fire alternative måter å organisere eiendomsforvaltningen på. Dette var som kommunal etat, kommunalt foretak (KF), aksjeselskap (AS) og interkommunalt selskap (IKS). Utvalget konkluderte med at de tre sistnevnte modellene legger best til rette for en økonomisk effektiv eiendomsforvaltning. Eiendomsforvaltningen i Kvalsund kommune er organisert som en kommunal etat, det vi si som en integrert del av den kommunale organisasjonen der ansvar og funksjoner er fordelt etter vanlige administrative prinsipper. Dette betyr at organiseringen av eiendomsforvaltningen i kommunen ikke er i tråd med noen av de konkrete organisasjonsmodellene som Eiendomsforvaltningsutvalget anbefaler. Dette betyr likevel ikke at organiseringen av eiendomsforvaltningen ikke er hensiktsmessig. Det er mange forhold som spiller inn for å avgjøre dette. I en veileder utgitt av KS blir det blant annet understreket at organisasjonsmodellen ikke er avgjørende. 31 Eiendomsforvaltningsutvalget understreker at en hensiktsmessig organisering uansett organisasjonsform forutsetter et godt samarbeid og gjensidig rolleforståelse med klare ansvarsforhold mellom eier, forvalter og bruker. I Kvalsund kommune er forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av alle kommunale bygninger (både boliger og formålsbygg) lagt til plan- og utviklingsavdelingen. Ansvaret for drifts- og vedlikeholdsarbeidet er videre lagt til en driftssjef. Det operative arbeidet blir foretatt av tre driftsteknikere. Dette betyr at drifts- og vedlikeholdsarbeidet er organisert etter en sentralisert modell, noe som innebærer at ansvaret for drift og vedlikehold av kommunens samlede bygningsmasse hører under en avgrenset enhet i kommunens organisasjon. Det framstår derfor på en klar måte hvilke organer og stillinger som ivaretar rollen som forvalter av kommunens bygninger på taktisk og operativt nivå. Denne organisasjonsmodellen er blant annet i tråd med anbefalinger som ble gitt i en rapport fra ECON og Multiconsult (2002) der det anbefales at kommunene foretar en sentralisering av ansvaret for eiendomsforvaltningen. 31 KS; Bedre eiendomsforvaltning og vedlikehold En veileder for folkevalgte og rådmenn 16

23 I en rapport utarbeidet av Forum for offentlige bygg og eiendommer (FOBE) 32 blir det konkludert med at eierorganene (spesielt kommunestyrene) i større grad bør delta som aktive eiere i forbindelse med forvaltningen av kommunens eiendommer. Det sies blant annet at god eiendomsforvaltning krever en tilstedeværende eier som bryr seg om sine eiendommer. En gjennomgang av kommunestyret i Kvalsund sine protokoller viser at dette organet blant annet ikke har behandlet særskilte skriftlige rapporter om eiendomsforvaltningen på sine møter i perioden Kommunestyret har heller ikke realitetsbehandlet saker som har hatt til hensikt å ta for seg eiendomsforvaltningen ut fra et overordnet og helhetlig perspektiv. De sakene der kommunestyret har tatt stilling til spørsmål vedrørende eiendomsforvaltningen har vært knyttet til enkeltsaker i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan og i forbindelse med enkeltsaker om salg av konkrete kommunale boliger. Revisjonen finner derfor grunn til å bemerke at det framstår som en klar svakhet at kommunestyret ikke involveres og tar mer del i eiendomsforvaltningen enn det som er tilfellet. Dette gelder spesielt siden det er kommunestyret som har funksjonen som det øverste eierorganet. Det er også grunn til å trekke fram at et av kjennetegnene ved en god forvalter er at den kan bidra til å bevisstgjøre kommunestyrets representanter og utvikle deres eierrolle. 33 Dette innebærer blant annet at eierrollen må utvikles i et samspill mellom forvaltningen og de folkevalgte. I dette samspillet har forvalteren (her administrasjonen) ansvaret for informasjon, opplæring og rapportering. Revisjonen vil derfor anbefale at det innføres rutiner med jevnlig skriftlig rapportering om eiendomsforvaltningen generelt, og bygningsvedlikeholdet spesielt, til kommunestyret. Har kommunen planer og strategier for eiendomsforvaltningen? Eiendomsforvaltningsutvalget har anbefalt at det bør fastsettes overordnede mål og strategier for eiendomsforvaltningen. Utvalget anbefaler også at disse bør fastsettes av eierorganene. I Kvalsund kommune er det kommunestyret som er eierorganet. Kommunestyret har imidlertid ikke vedtatt overordende mål og strategier for eiendomsforvaltningen. Mangelen på dette kan være en av årsakene til at det ikke foretas jevnlig og skriftlig rapportering fra administrasjonen til kommunestyret (som eierorgan) om eiendomsforvaltningen. At det ikke foreligger overordnede målsetninger (og strategier) svekker også kommunestyrets mulighet til å kontrollere at eiendomsforvaltningen generelt, og bygningsvedlikeholdet spesielt, skjer i tråd med det som er eierens (kommunestyrets) mål og intensjoner. 2.3 Konklusjon Eiendomsforvaltningen i Kvalsund kommune er ikke organisert i tråd med de tre konkrete organisatoriske modellene som anbefales av Eiendomsforvaltningsutvalget (NOU 2004: 22). Dette betyr likevel ikke at organiseringen ikke er hensiktsmessig, spesielt sett i forhold til kommunens størrelse (innbyggertall) og bygningsmassens omfang. Det er likevel grunn til å påpeke at kommunestyrets rolle som eier i større grad bør formaliseres. Dette gjelder også utviklingsutvalgets funksjon som en del av forvalterrollen. Dette kan blant annet gjøres gjennom innføring av jevnlig (periodisk) og skriftlig rapportering om eiendomsforvaltningen. Revisjonen anbefaler videre at det vedtas overordnede mål og strategier vedrørende eiendomsforvaltningen. 32 FOBE; Bedre eierskap i kommunene (2007) på side FOBE; Bedre eierskap i kommunene (2007) på side 8. 17

24 3. HAR KOMMUNEN ET PLANMESSIG VEDLIKEHOLD AV DE KOMMUNALE BYGNINGENE? 3.1 Faktabeskrivelse Har kommunen oversikt over egen bygningsmasse og de ulike bygningenes tilstand? Kvalsund kommunes bygningsmasse utgjør til sammen m2. Av dette er 3844 m2 fordelt på 69 kommunale boenheter. 34 De resterende arealene (11514 m2) er fordelt på de såkalte formålsbyggene. Dette er førskolelokaler, skolelokaler, institusjonslokaler, kommunale idrettsbygg, kommunale kulturbygg og administrasjonslokaler. Undersøkelsen viser at Plan- og utviklingsavdelingen har utarbeidet oversikt over den kommunale bygningsmassen. Dette gjelder både for formålsbyggene og de kommunale boligene. Denne oversikten er opprettet i kommunens datasystem (programvare) for drift og vedlikehold, DM Teknisk. I dette datasystemet finnes det opplysninger om hvert enkelt bygg. Denne inneholder blant annet opplysninger om hvilken type bygning det er, adresse, areal, innmeldte vedlikeholdsbehov fra brukere, samt hvilket vedlikehold som er gjennomført. For de kommunale boligene er det også oppført opplysninger om de er utleid eller ikke, og hvem som eventuelt er leietakere. Kommunes bygninger kan sammenfattes slik det framgår av tabellen nedenfor: Tabell 1: Oversikt over kommunale bygg Type Antall virksomheter Areal i kvadratmeter Barnehager Helsebygg Kulturbygg Skoler Administrasjonsbygg Næringsbygg 1? Kommunale boliger Andre SUM: Behovet for vedlikehold kartlegges på flere måter. For det første skjer dette gjennom bøker på formålsbyggene der brukerne kan notere ned sine meldinger til driftsteknikerne. For det andre blir innmeldte behov fortløpende registrert i datasystemet DM Teknisk. Plan- og utviklingsavdelingen har også gjennomført en omfattende og systematisk kartlegging av samtlige kommunale boliger. Dette arbeidet ble gjennomført i løpet av Resultatet av denne kartleggingen er registrert i DM Teknisk. Plan- og utviklingsavdelingen utarbeider hvert år et forslag til fordeling av drifts- og vedlikeholdskostnader for samtlige av formålsbyggene. Denne fordelingsnøkkelen er blant annet basert på avdelingens egne tidsstudier, erfaringer (erfaringstall) og skjønn. I tabellen nedenfor vises de foreslåtte fordelte utgiftene til vedlikehold (materialkostnader) for noen av formålsbyggene for driftsåret Årsmelding for 2008 på side 52 og Årsmelding for 2005 på side 33. Med boenheter mens det eneboliger, leiligheter og hybler. 35 Inkludert 3 grendehus. Det er ikke oppgitt noe areal for disse tre grendehusene i kommunens oversikt(er). 36 Inkludert brannstasjon og Gamle brannstasjon. Arealet for disse er ikke oppgitt i kommunens oversikt(er). 37 Dalveien 2 og rektorbolig i Kokelv. Det er ikke angitt noe areal for Dalveien 4 i kommunens oversikt(er). 18

www.vefik.no RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 2012 Eiendomsforvaltning og bygningsvedlikehold MÅSØY KOMMUNE FORORD Bakgrunnen for denne rapporten er Plan for forvaltningsrevisjon 2010 2012, vedtatt av kommunestyret

Detaljer

RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON Bygningsvedlikehold - organisering og rutiner HAMMERFEST KOMMUNE

RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON Bygningsvedlikehold - organisering og rutiner HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 2008 Bygningsvedlikehold - organisering og rutiner HAMMERFEST KOMMUNE INNHOLD 0. SAMMENDRAG... 1 0.1 MÅLSETTING FOR PROSJEKTET... 1 0.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER...

Detaljer

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført)

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) Eiendomsprosjektet 1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) 3. Tilstandsgrad på eiendomsmassen (utført) 4. Identifisere vedlikeholdsetterslep

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Eiendomsforvaltning PROSJEKTPLAN. Inderøy kommune. Mai 2019 FR 1084

FORVALTNINGSREVISJON. Eiendomsforvaltning PROSJEKTPLAN. Inderøy kommune. Mai 2019 FR 1084 FORVALTNINGSREVISJON Eiendomsforvaltning PROSJEKTPLAN Inderøy kommune Mai 2019 FR 1084 1 SAMMENDRAG AV PROSJEKTPLAN Problemstilling Har kommunen etablert hensiktsmessige system og rutiner for å ivareta

Detaljer

VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE

VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE EIENDOMSFORVALTNINGSUTVALGET VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE Om eiendomsforvaltningen i kommunesektoren Tilstanden for kommunenes bygninger og kirkene Andel som har svart tilfredsstillende eller bedre

Detaljer

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført)

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) Eiendomsprosjektet 1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) 3. Tilstandsgrad på eiendomsmassen (utført) 4. Identifisere vedlikeholdsetterslep

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

Forvaltning av kommunens bygg

Forvaltning av kommunens bygg Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Forvaltning av kommunens bygg Ås kommune Desember 2013 Rapport 11/13 FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 2 ÅS KOMMUNE Forord Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt

Detaljer

KOMMUNAL EIENDOMSFORVALTNING

KOMMUNAL EIENDOMSFORVALTNING PLAN FOR KOMMUNAL EIENDOMSFORVALTNING Del 2 - Mål og handlingsdel 2011-2014 Revidert 31.01.2011 Vedtatt: Revidert Gjerdrum kommunestyre i forbindelse med budsjett, sak 15/11 den 2. mars 2011 Gjerdrum kommunes

Detaljer

Eiendomsforvaltning i Selbu kommune

Eiendomsforvaltning i Selbu kommune i kommune BESTILLING I møte den 20.9.2015 bestilte Kontrollutvalget i kommune, sak 22/16, forvaltningsrevisjon om eiendomsforvaltningen i kommunen. Følgende vedtak ble fattet: 1. Kontrollutvalget bestiller

Detaljer

Etterslepet - hva snakker vi om?

Etterslepet - hva snakker vi om? NBEF - Storefjell, 14. april 2008 Etterslepet - hva snakker vi om? Vedlikeholdsstatus for offentlige bygg Per T. Eikeland prosjektleder for Statens bygningstekniske etat side 1 disposisjon Tilstanden for

Detaljer

Eierrollen - fundamentet for god eiendomsforvaltning

Eierrollen - fundamentet for god eiendomsforvaltning Eierrollen - fundamentet for god eiendomsforvaltning En utfordring for forvalterne Per T. Eikeland Prosjektleder for, Statens bygningstekniske etat www.be.no side 1 side 2 Kompetanse for Bedre Eiendomsforvaltning

Detaljer

Tønsberg kommune. Forvaltningsrevisjon

Tønsberg kommune. Forvaltningsrevisjon Tønsberg kommune Forvaltningsrevisjon Forvaltning av eksisterende bygningsmasse styring og kontroll med vedlikehold og investeringer April 2009 Kontrollutvalget i Tønsberg kommune Rapport: Forvaltning

Detaljer

Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet.

Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet. Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet. Arild Kormeseth, 1 Hovedpunkter Betydningen av god eiendomsforvaltning Medieoppslag Kriterier for

Detaljer

Presentasjon av formålsbygg

Presentasjon av formålsbygg Presentasjon av formålsbygg Knut Olav Thorset 06.03.2012 1 Hvem er Knut Olav? Bodd i Vikersund siden våren 1990. Kommer opprinnelig fra Øvre Eiker. Kjøpt hus i Østhellinga 1995. Har de siste 25 år hatt

Detaljer

Kommunale bygg og vedlikeholdsetterslep

Kommunale bygg og vedlikeholdsetterslep Kommunale bygg og vedlikeholdsetterslep - Bygningsvedlikehold i kommunesektoren status, årsaker og mulige løsninger Svein Hagen (SST), Faggruppen for eiendom, bygg og anlegg. Etterslep hva mener vi med

Detaljer

VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE

VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE NOU 2004: 22 VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE Om eiendomsforvaltningen i kommunesektoren Utvalgets mandat kartlegge og evaluere eiendomsforvaltningen i kommunesektoren vurdere betydningen av planmessig

Detaljer

I N N S T I L L I N G

I N N S T I L L I N G Kontrollutvalget i Karasjok kommune Kárášjoga gielda dárkkistanlávdegoddi Møte nr. 1/2016 11. mai 2016 Arkivkode 4/1 04 Journalnr. 2016/14047-5 I N N S T I L L I N G S a k 5 / 2 0 16 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

Detaljer

God kommunikasjon. Gustav Pillgram Larsen assisterende direktør Statens bygningstekniske etat

God kommunikasjon. Gustav Pillgram Larsen assisterende direktør Statens bygningstekniske etat God kommunikasjon nøkkelen til godt eierskap Gustav Pillgram Larsen assisterende direktør Statens bygningstekniske etat 25-11-2009 KoBE Eierkonferanse 2009 1 Temaet for konferansen er kommunikasjon -hvorfor?

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 8438/13 Arkivsaksnr.: 13/ Gausdal kommune oversikt registrerte tilstandsgrader.

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 8438/13 Arkivsaksnr.: 13/ Gausdal kommune oversikt registrerte tilstandsgrader. Gausdal kommune Saksframlegg Ark.: Lnr.: 8438/13 Arkivsaksnr.: 13/1406-1 Saksbehandler: Bjørn Helge Johansen VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGG OG EIENDOMMER Vedlegg: Forslag til vedlikeholdsplan 2014-2017.

Detaljer

Overordnede målsettinger og strategi for vedlikehold av kommunale bygg - Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport 11/13

Overordnede målsettinger og strategi for vedlikehold av kommunale bygg - Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport 11/13 Ås kommune Overordnede målsettinger og strategi for vedlikehold av kommunale bygg - Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport 11/13 Saksbehandler: Nils Erik Pedersen Saksnr.: 16/01351-1 Behandlingsrekkefølge

Detaljer

I N N S T I L L I N G

I N N S T I L L I N G Kontrollutvalget i Karasjok kommune Kárášjoga gielda dárkkistanlávdegoddi Møte nr. 1/2016 11. mai 2016 Arkivkode 4/1 04 Journalnr. 2016/14047-3 I N N S T I L L I N G S a k 4 / 2 0 16 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

Detaljer

Prosjektet KoBE. Per T. Eikeland. Kursdagene 3. - 4. januar 2007. professor II ved Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU

Prosjektet KoBE. Per T. Eikeland. Kursdagene 3. - 4. januar 2007. professor II ved Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU Prosjektet Per T. Eikeland professor II ved Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU prosjektleder for, Statens bygningstekniske etat (BE) Kursdagene 3. - 4. januar 2007 disposisjon bakgrunn formål

Detaljer

Vedlikeholdsetterslepet i kommunale bygg - hvor stort og til hvilken pris?

Vedlikeholdsetterslepet i kommunale bygg - hvor stort og til hvilken pris? Vedlikeholdsetterslepet i kommunale bygg - hvor stort og til hvilken pris? Per T. Eikeland prosjektleder for KoBE STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT www.be.no KoBE side 1 disposisjon kommunal eiendomsforvaltning

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet. Etat Teknisk drift, enhet eiendom - vedlikeholdsplan kommunale bygg 2010

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet. Etat Teknisk drift, enhet eiendom - vedlikeholdsplan kommunale bygg 2010 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2010/325-1 Saksbehandler: Ole Margido Ødegård Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Etat Teknisk drift, enhet eiendom - vedlikeholdsplan kommunale

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygg. Karlsøy kommune

FORVALTNINGSREVISJON. Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygg. Karlsøy kommune FORVALTNINGSREVISJON Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygg Karlsøy kommune Rapport 2014 Forord På grunnlag av bestilling fra kontrollutvalget i Karlsøy kommune har KomRev NORD gjennomført

Detaljer

EIENDOMSFORVALTNINGSUTVALGET UTVALGETS VURDERINGER OG FORSLAG NÅR DET GJELDER KIRKEBYGG

EIENDOMSFORVALTNINGSUTVALGET UTVALGETS VURDERINGER OG FORSLAG NÅR DET GJELDER KIRKEBYGG EIENDOMSFORVALTNINGSUTVALGET UTVALGETS VURDERINGER OG FORSLAG NÅR DET GJELDER KIRKEBYGG Disposisjon Utvalgets mandat Situasjonsbeskrivelse Tilstand Økonomi Utvalgets forslag Kriterier for god eiendomsforvaltning

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygg. Lyngen kommune

FORVALTNINGSREVISJON. Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygg. Lyngen kommune FORVALTNINGSREVISJON Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygg Lyngen kommune Rapport 2014 Forord På grunnlag av bestilling fra kontrollutvalget i Lyngen kommune har KomRev NORD gjennomført

Detaljer

Forsidefoto: Stock Exchng

Forsidefoto: Stock Exchng Forsidefoto: Stock Exchng Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN 1/6 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 20.11.2008 N-99.1 08/24606 08/95196 Saksbehandler: Inger-Marie Nygård Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Eierstyring og eiendom

Detaljer

RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon

RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon Forslag til revidert 06.10.10 RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon Innhold Avsnitt Innledning 1-5 Krav til revisor 6-9 Bestilling 10-11 Revisjonsdialogen 12-17 Prosjektplan 18-19 Problemstilling(er)

Detaljer

Saksframlegg. NY SAMMENSLÅING AV TRONDHEIM EIENDOM OG TRONDHEIM BYGGSERVICE Arkivsaksnr.: 07/28891

Saksframlegg. NY SAMMENSLÅING AV TRONDHEIM EIENDOM OG TRONDHEIM BYGGSERVICE Arkivsaksnr.: 07/28891 Saksframlegg NY SAMMENSLÅING AV TRONDHEIM EIENDOM OG TRONDHEIM BYGGSERVICE Arkivsaksnr.: 07/28891 Forslag til innstilling: 1. Bystyret tar revisjonens merknader til sammenslåingsprosessen til etterretning.

Detaljer

Tilstandsbarometeret 2013

Tilstandsbarometeret 2013 Tilstandsbarometeret 2013 Frogn kommune OPPDRAG Kartleggingsdugnad 2013 EMNE Tilstand og vedlikeholdsstatus i kommunal og fylkeskommunal bygningsmasse DOKUMENTKODE 124829-TVF-RAP-001-215 Med mindre annet

Detaljer

Forsidefoto: Arnt Mehus

Forsidefoto: Arnt Mehus Forsidefoto: Arnt Mehus Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4565-1 Arkiv: 614 &46 Sakbeh.: John A. Suhr Sakstittel: EVALUERING AV KOMMUNENS VEDLIKEHOLDSTJENESTER

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4565-1 Arkiv: 614 &46 Sakbeh.: John A. Suhr Sakstittel: EVALUERING AV KOMMUNENS VEDLIKEHOLDSTJENESTER Saksfremlegg Saksnr.: 09/4565-1 Arkiv: 614 &46 Sakbeh.: John A. Suhr Sakstittel: EVALUERING AV KOMMUNENS VEDLIKEHOLDSTJENESTER Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift og miljø Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 10/03/08

Styret Helse Sør-Øst RHF 10/03/08 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 10/03/08 SAK NR 026-2008 NR 3 ORIENTERINGSSAK: OMSTILLINGSPROGRAMMET. INNSATSOMRÅDE 3.1: TILSTANDSVURDERING AV BYGNINGSMASSEN I

Detaljer

Forvaltningsrevisjon. Eiendomsforvaltning. Holmestrand kommune 2019

Forvaltningsrevisjon. Eiendomsforvaltning. Holmestrand kommune 2019 Forvaltningsrevisjon 1. Eiendomsforvaltning Holmestrand kommune 2019 Innholdsfortegnelse 0. Sammendrag... 2 1. Innledning... 4 2. Formål og problemstillinger... 5 3. Revisjonskriterier... 6 4. Metode og

Detaljer

REGLEMENT FOR BYGGE- OG EIENDOMSVIRKSOMHETEN FOR HELSE MIDT-NORGE rev. 08.03.2012

REGLEMENT FOR BYGGE- OG EIENDOMSVIRKSOMHETEN FOR HELSE MIDT-NORGE rev. 08.03.2012 REGLEMENT FOR BYGGE- OG EIENDOMSVIRKSOMHETEN FOR HELSE MIDT-NORGE rev. 08.03.2012 1. GENERELT 1.1 Hjemmel Til grunn for dette reglementet ligger Lov om helseforetak av 15. juni 2001 og vedtekter for og

Detaljer

Tilstandsanalyse for kommunens bygningsmasse.

Tilstandsanalyse for kommunens bygningsmasse. Tilstandsanalyse for kommunens bygningsmasse. Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn for arbeidet... 2 3. Forventninger og målsetting for arbeidet... 3 4. Metode... 4 5. Tidligere gjennomførte registreringer...

Detaljer

Oppstart av forvaltningsrevisjon Alta kommune, , Vaktmestertjenesten

Oppstart av forvaltningsrevisjon Alta kommune, , Vaktmestertjenesten Oppstart av forvaltningsrevisjon Alta kommune, 2017-2020, Vaktmestertjenesten Saksbehandler: Fagansvarlig forvaltningsrevisor Tom Øyvind Heitmann Dato: 07.11.2018 Saksopplysninger: Bakgrunn: I forbindelse

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygg. Storfjord kommune

FORVALTNINGSREVISJON. Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygg. Storfjord kommune FORVALTNINGSREVISJON Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygg Storfjord kommune Rapport 2017 Forord På grunnlag av bestilling fra kontrollutvalget i Storfjord kommune har KomRev NORD gjennomført

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen FREMTIDIG ORGANISERING INNENFOR BOLIG RÅDMANNENS FORSLAG: Dagens organisering innenfor bolig videreføres. Vedlegg: Utrykt

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON PLANPERIODE 2017-2020 KVALSUND KOMMUNE INNHOLD 1. FORMÅLET MED FORVALTNINGSREVISJON... 1 2. SENTRALE BESTEMMELSER OM FORVALTNINGSREVISJON... 1 3. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Detaljer

VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF

VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF Vedtektene godkjent av Meløy kommunestyre den 26.09.13, sak 74. 1 1 Foretakets navn Foretakets navn er Meløy Eiendom KF. 2 Organisasjon og kontorkommune Meløy Eiendom KF

Detaljer

Eierskap for bedre vedlikehold

Eierskap for bedre vedlikehold FOBE Eierskap for bedre vedlikehold Arnold Askeland Styreleder FOBE Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer Eiendomssjef i Molde kommune Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer Ett av fem faglige fora

Detaljer

OVERORDNET DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSSTRATEGI KOMMUNALE BYGG BØMLO KOMMUNE

OVERORDNET DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSSTRATEGI KOMMUNALE BYGG BØMLO KOMMUNE OVERORDNET DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSSTRATEGI KOMMUNALE BYGG BØMLO KOMMUNE 1.Innledning Bømlo kommunens bygningsmasse utgjør store verdier, og kommunen er gjennom kommuneloven pålagt å utnytte disse verdiene

Detaljer

Målsetting med undersøkelsen

Målsetting med undersøkelsen Norsk kommunalteknisk forening (NKF) Forum for offentlige bygg og Eiendommer (FOBE) På vegne av Statens bygningstekniske etat (KoBE) Rapport: HUSLEIEORDNINGER. 1 Målsetting med undersøkelsen Kartlegge

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Styrking av vedlikehold av kommunale bygninger Arkivsaksnr.: 10/35925

Saksframlegg. Trondheim kommune. Styrking av vedlikehold av kommunale bygninger Arkivsaksnr.: 10/35925 Styrking av vedlikehold av kommunale bygninger Arkivsaksnr.: 10/35925 Saksframlegg ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret tar saken til orientering. ::: Sett inn

Detaljer

Eiendomsforvaltning. Forvaltningsrevisjon - Notodden kommune 2016 :: 707 020

Eiendomsforvaltning. Forvaltningsrevisjon - Notodden kommune 2016 :: 707 020 Eiendomsforvaltning Forvaltningsrevisjon - Notodden kommune 2016 :: 707 020 Forord (TKR) er et av landets største interkommunale revisjonsselskaper. Alle de 18 kommunene i Telemark, kommunene Larvik og

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Marker

Møteinnkalling Kontrollutvalget Marker Møteinnkalling Kontrollutvalget Marker Møtested: Marker kommune, Møterom 2 Tidspunkt: 28.09.2017 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 908 55 384, e-post anirov@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

KOMMUNEREVISJONSDISTRIKT 2 MØRE OG ROMSDAL. Forvaltningsrevisjonsrapport. Vedlikehold av kommunale bygg. Nesset kommune

KOMMUNEREVISJONSDISTRIKT 2 MØRE OG ROMSDAL. Forvaltningsrevisjonsrapport. Vedlikehold av kommunale bygg. Nesset kommune KOMMUNEREVISJONSDISTRIKT 2 MØRE OG ROMSDAL Forvaltningsrevisjonsrapport Vedlikehold av kommunale bygg i Nesset kommune 27.11.2013 Kommunerevisjonsdistrikt 2 Møre og Romsdal er interkommunalt selskap etter

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 71/14 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr 13/13726 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.14 SAK 71/14: ASSS-RAPPORT OG NØKKELTALL

Detaljer

TFK Eiendom evaluering av virksomheten

TFK Eiendom evaluering av virksomheten TFK Eiendom evaluering av virksomheten - Telemark fylkeskommune - Statusrapport nr: 700021 2009 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag...1 2 Innledning...2 2.1 Praktisk gjennomføring...2 2.2 Avgrensning...3

Detaljer

Kontrollutvalget i Lund kommune Møteinnkalling

Kontrollutvalget i Lund kommune Møteinnkalling Rogaland Kontrollutvalgssekretariat Kontrollutvalget i Lund kommune Møteinnkalling Møtested: Møterommet på Rådhuset Dato: 05.03.2014 Tidspunkt: Kl. 9.00 Møtenr: 1-2014 Til behandling: Sak nr Sakstittel

Detaljer

Status og utfordringer i offentlig sektor. Arild Kormeseth, Kommunalavdelingen

Status og utfordringer i offentlig sektor. Arild Kormeseth, Kommunalavdelingen Status og utfordringer i offentlig sektor Arild Kormeseth, Kommunalavdelingen Realvekst i kommunenes samlede inntekter i prosent av driftsinntektene 6 5 4 3 5,1 2 3,7 2,8 1 0 1,9 0,7 0,2 2001 2002 2003

Detaljer

Vi gjør noe med det! Mulige løsninger og verktøy. Håkon Kleiven Oppland fylkeskommune

Vi gjør noe med det! Mulige løsninger og verktøy. Håkon Kleiven Oppland fylkeskommune Vi gjør noe med det! Mulige løsninger og verktøy Håkon Kleiven Oppland fylkeskommune Overordnet strategi NOU 22-2004 Vedlikeholdte bygninger gir mer til alle Det foreligger overordnede politisk bestemte

Detaljer

Rådmannens innstilling Vedlikeholds-, og investeringsplan for kommunal bygningsmasse - Plan for HMS for 2012, tas til orientering.

Rådmannens innstilling Vedlikeholds-, og investeringsplan for kommunal bygningsmasse - Plan for HMS for 2012, tas til orientering. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2007/9961-29 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Vedlikeholds-, og investeringsplan for kommunal bygningsmasse år 2012. Plan for HMS. Utvalg

Detaljer

Hole kommune - vedlegg til kontoplan. Investeringsprosjekter - regnskapsføring og oppfølging

Hole kommune - vedlegg til kontoplan. Investeringsprosjekter - regnskapsføring og oppfølging Hole kommune - vedlegg til kontoplan Investeringsprosjekter - regnskapsføring og oppfølging Innhold: 1. Kontering/kontostreng i investeringsregnskapet... 4 2. Hovedbok (kostnadsart/bevilgningart)... 4

Detaljer

Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015

Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015 Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015 1. Fakta om tjenesten Eiendomsforvaltningen er organisert som en av tre avdelinger i enheten Teknisk Drift og Eiendom, og ledes av avdelingsleder Eiendom. Avdelingens

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE 2013 2016 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 3 1.2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

HAMMERFEST KOMMUNE KONTROLLUTVALGET S A K S F R E M L E G G

HAMMERFEST KOMMUNE KONTROLLUTVALGET S A K S F R E M L E G G HAMMERFEST KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 3/2017 06. september 2017 Arkivkode 4/1 02 Journalnr. 2017/12050-12 S A K S F R E M L E G G S a k 18/ 2 0 17 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT «KOMMUNALE ANSKAFFELSER»

Detaljer

Utvalg: Driftskomiteen Møtested: FLYTTET til rådhuset, møterom 1045 (gammel kantine). Dato: Tid: 14:30 NB!

Utvalg: Driftskomiteen Møtested: FLYTTET til rådhuset, møterom 1045 (gammel kantine). Dato: Tid: 14:30 NB! Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Driftskomiteen Møtested: FLYTTET til rådhuset, møterom 1045 (gammel kantine). Dato: 10.04.2019 Tid: 14:30 NB! Merk tid og sted Faste medlemmer er med dette kalt

Detaljer

Forvaltning av kommunens bygg

Forvaltning av kommunens bygg Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Forvaltning av kommunens bygg Oppegård kommune Desember 2014 Rapport 3/14 FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 2 OPPEGÅRD KOMMUNE Forord Forvaltningsrevisjon

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 12.04.2016 15/153354 16/52286 Saksbehandler: Liv Birgit Hansteen Saksansvarlig: Kristine Hjellup Horne Behandlingsutvalg Møtedato

Detaljer

Eiendomsforvaltning i Vestfold fylkeskommune

Eiendomsforvaltning i Vestfold fylkeskommune Arkivsak 201001165-4 Arkivnr. E: 610 Saksbehandler Helen Rany Olsen Saksgang Møtedato Sak nr. Fylkesutvalget 10.03.2011 06/11 Fylkestinget 15.03.2011 12/11 Eiendomsforvaltning i Vestfold fylkeskommune

Detaljer

OVERORDNET SELSKAPSKONTROLL Av kommunens deleide aksjeselskap

OVERORDNET SELSKAPSKONTROLL Av kommunens deleide aksjeselskap Selskapskontroll 2015 Utarbeidet av Hedmark Revisjon IKS på vegne av kontrollutvalget i Nord- Odal kommune. OVERORDNET SELSKAPSKONTROLL Av kommunens deleide aksjeselskap Postadresse: Postboks 84, 2341

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. oktober 2011 SAK NR 069-2011 RIKSREVISJONENS UNDERSØKELSE AV EIENDOMSFORVALTNINGEN I HELSEFORETAKENE

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. oktober 2011 SAK NR 069-2011 RIKSREVISJONENS UNDERSØKELSE AV EIENDOMSFORVALTNINGEN I HELSEFORETAKENE Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. oktober 2011 SAK NR 069-2011 RIKSREVISJONENS UNDERSØKELSE AV EIENDOMSFORVALTNINGEN I HELSEFORETAKENE Forslag til vedtak: Styret tar Riksrevisjonens

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møtested: Aremark kommune, møterom Kommunestyresal Tidspunkt: 18.06.2019 kl. 09.00 Eventuelle forfall meldes til kontrollutvalgssekretariatet ved Anita Rovedal,

Detaljer

Kommunal- og regionaldepartementet /TBU, fagseminar 8. desember Kommunen som huseier. Per T. Eikeland

Kommunal- og regionaldepartementet /TBU, fagseminar 8. desember Kommunen som huseier. Per T. Eikeland Kommunal- og regionaldepartementet /TBU, fagseminar 8. desember 2006 Kommunen som huseier Per T. Eikeland disposisjon bakgrunn NOU 2004:22 og hvorfor skal kommunene eie hus hva betyr det å eie - muligheter,

Detaljer

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8.

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8. FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Torsdag 18. februar 2010 TID: Kl. 09:00 STED: Frosta rådhus - Kommunestyresalen NB! MERK TID OG STED Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet.

Detaljer

OVERORDNET SELSKAPSKONTROLL Av kommunens deleide aksjeselskap

OVERORDNET SELSKAPSKONTROLL Av kommunens deleide aksjeselskap Selskapskontroll 2015 Utarbeidet av Hedmark Revisjon IKS på vegne av kontrollutvalget i Eidskog kommune. OVERORDNET SELSKAPSKONTROLL Av kommunens deleide aksjeselskap Postadresse: Postboks 84, 2341 Løten

Detaljer

Forvaltning, drift og vedlikehold av eiendom

Forvaltning, drift og vedlikehold av eiendom FORVALTNINGSREVISJON Unntatt offentlighet, offentleglova 13 første ledd, jf. kommuneloven 78 nr. 7 av eiendom Tromsø kommune Rapport 2013 Forord På grunnlag av bestilling fra kontrollutvalget i Tromsø

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for forvaltningsrevisjon Plan for forvaltningsrevisjon 2016-2019 Kontrollutvalget Illustrasjon: Fra s profilelementer 1. Krav til forvaltningsrevisjon og plan for gjennomføring Ifølge kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 18.11.2010 Sak: 145/10 Resultat: Behandlet Arkivsak: 10/42097 Tittel: PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG 2012 Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Detaljer

Vedlikehold av kommunale bygg

Vedlikehold av kommunale bygg Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Vedlikehold av kommunale bygg Enebakk kommune 21. AUGUST 2007 RAPPORT 9/2007 FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 2 ENEBAKK KOMMUNE Forord Forvaltningsrevisjon

Detaljer

Kontrollutvalget i Loppa kommune I N N S T I L L I N G

Kontrollutvalget i Loppa kommune I N N S T I L L I N G Kontrollutvalget i Loppa kommune Møte nr. 4/2018 15. mars 2018 Arkivkode 4/1 07 Journalnr. 2018/17070-5 I N N S T I L L I N G S a k 4 / 2 0 1 8 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - SAMHANDLINGSREFORMEN Saksbehandler:

Detaljer

VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015»

VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015» VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015» Dagens modell Eiendomskostnadene i Sandnes kommune består av et kapitalelement (renter og avdrag) og en FDV del. FDV-delen (Ansvar 10 FDV + Ansvar

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 216 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Frode Gundersen

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 216 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Frode Gundersen Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 216 Arkivsaksnr: 2016/2806-0 Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 15.12.2016 Plan for forvaltningsrevisjon 2017-2020 Vedlegg

Detaljer

Forslag til budsjett- og økonomiplan 2012-2015 for Kongsberg kommunale eiendom KF

Forslag til budsjett- og økonomiplan 2012-2015 for Kongsberg kommunale eiendom KF Forslag til budsjett- og økonomiplan 2012-2015 for Kongsberg kommunale eiendom KF Visjon: Kongsberg kommunale eiendom - en profesjonell eiendomsforvalter som sikrer kommunens verdier 1 Innholdsliste 1.KKEs

Detaljer

FM-FUNKSJONENFUNKSJONEN HVORDAN SIKRE TILSTREKKELIG KOMPETANSE I SMÅ

FM-FUNKSJONENFUNKSJONEN HVORDAN SIKRE TILSTREKKELIG KOMPETANSE I SMÅ FM-FUNKSJONENFUNKSJONEN HVORDAN SIKRE TILSTREKKELIG KOMPETANSE I SMÅ FORVALTNINGSMILJØ PRODUKT/TJENESTER HVA GJØR DERE? Arbeids ledelse Arbeids prosesser Innkjøp FM ansvarlig Produkt/Tjenester VIKTIG Å

Detaljer

RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 2008. Bygningsvedlikehold ALTA KOMMUNE

RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 2008. Bygningsvedlikehold ALTA KOMMUNE RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 2008 Bygningsvedlikehold ALTA KOMMUNE ii FORORD Bakgrunnen for denne rapporten er Plan for forvaltningsrevisjon 2005 2007, vedtatt av kommunestyret i Alta 24. oktober 2005

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Vedlikehold av kommunale bygg

Vedlikehold av kommunale bygg Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Vedlikehold av kommunale bygg Oppegård kommune 07. JUNI 2007 RAPPORT 7/2007 Forord Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave for Oppegård kommune

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL FOSNES KOMMUNE

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL FOSNES KOMMUNE PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2016-2019 FOSNES KOMMUNE April 2016 FORORD Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper 1. Kontrollutvalget skal minst

Detaljer

Vestfold kommunerevisjon 2005 Side 1 av 12

Vestfold kommunerevisjon 2005 Side 1 av 12 0. SAMMENDRAG... 2 1. INNLEDNING... 2 1.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 2 1.2 IDENTIFIKASJON AV DEN REVIDERTE ENHET.... 2 1.3 METODE... 2 1.4 AVGRENSING AV PROSJEKTET... 3 1.5 GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET...

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON PLANPERIODE 2017 2020 VADSØ KOMMUNE INNHOLD 1. FORMÅLET MED FORVALTNINGSREVISJON... 1 2. SENTRALE BESTEMMELSER OM FORVALTNINGSREVISJON... 1 3. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Detaljer

Slik har vi gjort det

Slik har vi gjort det Slik har vi gjort det Erik Mathiassen, eiendomssjef Nedre Eiker kommune Nøkkeltall for kommunen Eiendomsmasse, ca 100.000 kvadratmeter Ca 24.000 innbyggere 4,2 kvadratmeter per innbygger Nøkkeltall forts.

Detaljer

Kontrollutvalget i Kautokeino kommune Guovdageainnu suohkana dárkkistanlávdegoddi. Møte nr. 2/ mai 2012 MØTEUTSKRIFT

Kontrollutvalget i Kautokeino kommune Guovdageainnu suohkana dárkkistanlávdegoddi. Møte nr. 2/ mai 2012 MØTEUTSKRIFT Kontrollutvalget i Kautokeino kommune Guovdageainnu suohkana dárkkistanlávdegoddi Møte nr. 2/2012 14. mai 2012 Arkivkode 4/1 05 Journalnr. 2012/15027-12 MØTEUTSKRIFT Til stede: Kontrollutvalget: Andre:

Detaljer

Fra fylkeskommunal enhet til foretak. Økonomiforum Kirkenes 11. juni 2014

Fra fylkeskommunal enhet til foretak. Økonomiforum Kirkenes 11. juni 2014 Fra fylkeskommunal enhet til foretak Økonomiforum Kirkenes 11. juni 2014 AFK Eiendom FKF noen fakta Oppstart: 01.01.2011 Bygningsmasse: ca. 450 000 m2, 268 bygg Bygningsverdi (balanseført): 5 491 mill.

Detaljer

FOBE IK bygg rapporteringsverktøy

FOBE IK bygg rapporteringsverktøy FOBE IK bygg rapporteringsverktøy Harald Andersen Avd leder Re kommune Deltaker i KOBE prosjektet systematisk sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg Innhold Avklare ansvarsforhold Kartlegging av tilstandenpå

Detaljer

Kontrollutvalget i Bardu kommune

Kontrollutvalget i Bardu kommune Kontrollutvalget i Bardu kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte mandag, 21. november 2016, kl. 11.00, Kommunehuset Setermoen, lille møtesal. Sakskart Sak 20/16 Godkjenning av protokoll fra møte den

Detaljer

Eiendomsforvaltning Skaun Kommune Januar 2011

Eiendomsforvaltning Skaun Kommune Januar 2011 Eiendomsforvaltning Skaun Kommune Januar 2011 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Skaun kommunes kontrollutvalg i perioden september 2010 til og med januar 2011. Undersøkelsen

Detaljer

Eiendomsdrift og forvaltning Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2016/2017

Eiendomsdrift og forvaltning Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2016/2017 Eiendomsdrift og forvaltning Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2016/2017 Christian Goderstad Virksomhetsleder, EDF Unni Mogstad Simensen - Rådgiver Utgiftsbudsjett per type kostnad Utgiftsbudsjett per

Detaljer

Eierstrategi for Drammen Eiendom KF. 21. oktober 2014

Eierstrategi for Drammen Eiendom KF. 21. oktober 2014 1 21. oktober 2014 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 1.1 Eiendomsporteføljen... 3 1.2 Foretakets rolle i Drammen Kommune... 3 2. Formålet med foretaket... 4 3. Eiers forventninger... 4 3.1 Formuesforvaltning...

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

MØTEINNKALLING Kontrollutvalget i Rendalen kommune

MØTEINNKALLING Kontrollutvalget i Rendalen kommune MØTEINNKALLING i Rendalen kommune Møtested: Bergset Aktivitetssenter, BAS, 2. etasje Møtedato: Torsdag, 12. mai 2016 Tid: Kl. 08.00 Saknr. 10/2016 21/2016 Sakliste Sak nr.: Innhold 10/2016 Godkjenning

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

B E R G E N. Froland kommune Eiendomsstrategi 2017

B E R G E N. Froland kommune Eiendomsstrategi 2017 B E R G E N Froland kommune Eiendomsstrategi 2017 Froland kommune 2017 Eiendomsstrategi 2017 Innhold BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON OG UTFORDRINGER... 3 HOVEDMÅL... 4 INNFØRE KOMMUNALT FORETAK (KF) I FROLAND

Detaljer

VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE EIENDOMMER OG VEIER

VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE EIENDOMMER OG VEIER FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE EIENDOMMER OG VEIER HOF KOMMUNE 2012 UTARBEIDET AV Innhold 0. SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 5 1.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 5 1.2 AVGRENSNING AV

Detaljer

sak 002/16 vil bli behandlet i lukket møte jf. koml. 31.2, fvl. 13. Kontrollsekretær

sak 002/16 vil bli behandlet i lukket møte jf. koml. 31.2, fvl. 13. Kontrollsekretær HØYLANDET KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 12.02. 2016 Møtetid: Kl. 09.00 Kontrollutvalgsmøte Møtested: Høylandet kommunehus, kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette

Detaljer