Juridisk gjennomgang av bestemmelser til kommuneplanens arealdel - Oppdal

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Juridisk gjennomgang av bestemmelser til kommuneplanens arealdel - Oppdal"

Transkript

1 vedlegg Juridisk gjennomgang av bestemmelser til kommuneplanens arealdel - Oppdal Nedenfor følger Fylkesmannens juridiske merknader og kommentarer til de oversendte bestemmelser. Det presiseres at uttalelsen gis som et råd til kommunen. Konsekvensen av ikke å følge Fylkesmannens råd vil i enkelte tilfeller kunne medføre at bestemmelser ikke vil bli vedtatt i en gyldig form. Det tas forbehold om at vår uttalelse ikke er noen form for lovlighetskontroll av kommunens plan, og at den ikke er uttømmende. Generelt Vi gjør innledningsvis oppmerksom på at vi ikke har gått grundig inn i plankartet for de enkelte områder, men konsentrert oss om utformingen av bestemmelsene. Vi legger til grunn at koblingen mellom plankart, tegnforklaringer og bestemmelser er ivaretatt, slik at det på en enkel måte er mulig å finne igjen de områder som er gitt egne bestemmelser. En arealplan skal så langt mulig være avklarende og ha entydige formål og bestemmelser for å gi størst mulig forutsigbarhet for sektormyndigheter, kommunen, grunneiere og andre berørte. Bestemmelser til kommuneplanens arealdel er juridisk bindende. Det stilles således strenge krav til at disse er avklarende og forutsigbare. Bestemmelser må ha en klar hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl.), og være tilstrekkelig konsise når de skal angi rettigheter, begrensninger og plikter for de berørte. Dette følger av legalitetsprinsippet. Plikter utløses normalt bare i den grad noen ønsker å bygge ut i henhold til planen. Pliktene må være knyttet opp i mot alminnelige arealdisponeringshensyn og det som kommunen mener er en ønskelig arealbruk. Kommunen vil normalt ikke kunne ta stilling til privatrettslige forpliktelser eller ansvarsforhold gjennom plan. Rent praktisk skal berørte grunneiere, tiltakshavere, naboer og offentlige myndigheter enkelt kunne orientere seg i forhold til hvilke rettigheter, begrensninger og plikter en plan eller en planbestemmelse pålegger dem. En bør derfor unngå å bruke formuleringer som legger opp til etterfølgende skjønnsmessige vurderinger. Dersom formuleringer blir for skjønnsmessige eller gjelder forhold som ikke kan reguleres etter pbl. vil de være ugyldige (og ikke bindende). Slike formuleringer vil imidlertid kunne brukes som ikke juridisk bindende retningslinjer. Disse vil da bare være veiledende for berørte parter. Eksempler på formuleringer som normalt ikke vil være juridisk bindende er at det brukes «bør» i stedet for «skal» eller at noe «i hovedsak» bør gjøres eller «bør oppfylles». Det samme gjelder formuleringer om at noe skal «tilstrebes». Bestemmelser må være klare og presise og der de pålegger plikter skal plikten kunne leses ut av bestemmelsen. Kriterier som nyttes i bestemmelser må ha et konkret innhold. Dette gjelder spesielt forbuds- og plankravbestemmelser, samt bestemmelser om omfang og lokalisering. Bestemmelsene må vise til forhold som kan kvantifiseres eller dokumenteres, slik at de har et eget faktisk og

2 rettslig innhold. Følgende kriterier har ikke et selvstendig rettslig innhold og kan derfor ikke inngå i forbuds- og plankravbestemmelser: - Skjønnsmomenter og vurderingstema - Arealbruk som gjøres betinget av fremtidige uttalelser, avklaringer eller samtykke fra sektororganer - Vurderinger eller avklaringer som senere skal foretas av andre organ eller kommunale organ. Kommentarer til planbeskrivelsen: Vi har i utgangspunktet kun gjennomgått bestemmelsene, men har merket oss at en i beskrivelsen på side 7 skriver at det er gjort flere små endringer i plankartet uten at de er kommentert spesielt. Det nevnes f eks oppdatering av kart i samsvar med vedtak om f eks dispensasjoner siden siste revisjon. Fylkesmannen finner det nødvendig å bemerke at et dispensasjonsvedtak ikke gir grunnlag for å endre et plankart. Et dispensasjonsvedtak gjelder kun for den konkrete dispensasjonssaken. Området blir f eks ikke gult selv om en gjennom et dispensasjonsvedtak har tillatt f eks å bygge en bolig på tomta. Dersom et hus bygd etter dispensasjon f eks brenner ned er tomta fortsatt grønn, og det kreves nytt dispensasjonsvedtak for å kunne oppføre ny bolig på en grønn tomt. Vi stiller derfor spørsmål ved denne «oppdateringen», og om det betyr at en ikke fra sektorinteressene har klart å fange opp konsekvensene av mange små «justeringer» av plankartet. Videre stiller vi spørsmål ved kommentarene på side 10, hvor det fremgår at en har endret formål i dalstasjonsområdene ved Vangslia og Stølen fra næring til fritidsbebyggelse, og at det er for å åpne opp for å bygge fritidsbebyggelse tilrettelagt for utleie. Vi ber kommunen vurdere om det er formålet «fritids- og turistformål» en har ment å åpne opp for her. (Vi har som nevnt ikke gått grundig inn i plankartet, og tar forbehold for at det er nettopp det en har gjort). Vi stiller også spørsmål til beskrivelsen av formålet «Næringsbebyggelse» på side 11, pkt , hvor en også inntar «hotell» innenfor underformål næringsbebyggelse. I veileder til kommuneplanens arealdel fremgår at hotell faller inn under underformålet «fritids- og turistformål», mens det er sagt følgende om næringsbebyggelse: «industri-, håndverks- og lagervirksomhet og øvrig næringsvirksomhet som ikke er angitt som eget formål. Det er hele tiden hovedbruken av arealet og bebyggelsen som avgjør hvilket formål som benyttes. Næringsbebyggelse omfatter ikke forretning og tjenesteyting.» Videre stiller vi spørsmål til punkt Motorferdsel i utmark, hvor det er vist til at plankartet viser tre traseer med samferdselslinjer for motorferdsel i utmark til Blåøret, hvor «Hensikten er å tilrettelegge for turistnæring ved snørekjøring av tråkkemaskin i enkelte helger i løpet av vinteren.» Slik ferdsel ser for oss ut til å være i strid med motorferdselloven. Behandling av motorferdsel i kommuneplan gir ikke noe selvstendig rettsgrunnlag for motorferdsel i kommunen, og en kan således ikke gjennom planbestemmelser åpne opp for ferdsel som er ulovlig. Forsøksordningen som gjaldt utvalgte kommuner er avviklet, og det ligger et forslag til endring av motorferdselloven til behandling i Stortinget. Pr i dag er det imidlertid ikke rettslig adgang til å åpne opp for ferdsel slik en her ser ut til å prøve på.

3 Til 1.1 Forholdet til eksisterende planer Rettsvirkningsbestemmelsen er klar og presis. En stiller imidlertid spørsmål ved om en har tenkt gjennom konsekvensen av at alle gamle reguleringsplaner skal gjelde foran kommuneplanens arealdel dersom de står i motstrid. Vi har notert at en har gjennomgått byggeområder fra tidligere plan og at en del områder som var avsatt til byggeområder nå er tilbakeført til grønne formål. For de tilfeller disse områdene er regulert vil reguleringsplanen likevel gå foran, og tilbakeføringen vil dermed bli uten betydning. (Dersom områdene kun har vært gule i kommuneplan og ikke er regulert vil dette ikke være en problemstilling). For øvrig gjør vi oppmerksom på at en ikke har sagt noe om forholdet til kommunedelplaner. Det betyr at kommuneplanens arealdel vil gå foran de mer detaljerte kommunedelplaner, som følge av at nyeste plan går foran, med mindre en har sagt noe konkret om dette. Til 1.2 Plankrav Det er i første ledd gitt et altomfattende plankrav for byggeområdene. Det kan med fordel angis om en ønsker detalj- eller områderegulering. I tredje ledd er det gitt det vi antar er et unntak fra det altomfattende kravet i første ledd, slik at plankravet ikke slår inn i eksisterende bebygde områder for bolig og fritidsbolig, med mindre det skal oppføres to eller flere boenheter. Det må gjerne presiseres om det er slik en har tenkt det. Tredje ledd angår dessuten samme formålsområde som første ledd, og bør flyttes opp til nytt annet ledd. Bestemmelsen er for øvrig noe uklar, fordi det vil være vanskelig å avgjøre når det kan sies at to eller flere boenheter oppføres. Hvor tett i tid må de omsøkes for at plankravet slår inn? Annet punktum i nåværende tredje ledd synes å være materielle krav til ny bebyggelse. Vi lurer i tilfelle på om ikke de bør flyttes til punkt 2? Annet punktum er, slik det står nå, uklart, og vi er usikre på hva en har ønsket å oppnå med denne bestemmelsen. Også i annet ledd er det gitt et slikt plankrav for gruppebebyggelse med 2 eller flere boliger eller fritidsboliger. Det stilles spørsmål ved hensiktsmessigheten av at den første kan plasseres uten et overordnet plangrep i forhold til plassering av bygninger og veger. Som nevnt ovenfor blir det også vanskelig å avgjøre når det kan sies å oppføres en «gruppebebyggelse med to eller flere». Hvor tett i tid eller avstand er dette? Til 1.4 Innholdet i utbyggingsavtaler 17-2 krever at utbyggingsavtaler har grunnlag i kommunale vedtak fattet av kommunestyret selv. Om det er et slikt vedtak en har forsøkt å få på plass ved denne bestemmelsen i kommuneplanen minnes det om at bestemmelsen i 17-2 krever at det angis i hvilke tilfeller utbyggingsavtaler er en forutsetning for utbygging, og at kommunens forventinger til avtalen synliggjøres. Av veilederen til kommuneplanens arealdel fremgår det at 11-9 gir hjemmel for bestemmelser om utbyggingsavtaler. Det står videre at det må angis i hvilke områder det er aktuelt å bruke utbyggingsavtaler og hva som vil være det påregnelige innhold i slike avtaler. For øvrig viser vi til følgende brev fra departementet som omhandler utbyggingsavtaler og planbestemmelser med krav om bruk av utbyggingsavtale:

4 taler/10_2282_2.pdf En kan ikke i kommuneplanbestemmelser stille krav om utbyggingsavtaler, men en kan stille krav om hvilken infrastruktur som må være på plass før utbygging kan skje. Til Vannforsyning og avløp En kan ikke gjennom bestemmelse til kommuneplan «skjerpe inn» bestemmelser ved å henvise til kommende (strengere) regelverk. Samtidig kan det være informativt å ha med. Den må i tilfelle stå som retningslinje. (Kommunens VAnorm vil vel uansett også gjelde uavhengig av om det henvises til den i kommuneplanen.) Annet ledd er uklar. Bør det fremgå tydeligere når kommunen kan kreve slik plan for å gi litt mer forutsigbarhet? Er det i forbindelse med regulering eller det enkelte byggetiltak en ønsker å kreve dette? Og hva ligger i vann- og avløpsplan? Er det etter forurensningsloven, eller i form av reguleringsplan? Vil denne bestemmelsen ha noen betydning ut over det som allerede gjelder etter forurensningslovens regelverk, eller pbl. 27-2, som omhandler de materielle kravene til vann- og avløp? Hvordan er kravet om felles sanitært avløpsanlegg ved fem eller flere enheter å forstå? Gjelder det kun når fem nye enheter planlegges, eller også når den femte enheten planlegges i et område hvor det fra før er fire? Hva menes med «fortetting»? Det kan gjerne defineres hva en legger i dette. Til Veg Er det klart hvilke veger som er «nye hovedatkomstveger» og som således har et slikt krav vedrørende maks helning? Til Funksjonskrav til uterom for bolig Det er angitt kriterier for gode uterom som synes å ha gode intensjoner. Samtidig blir kravene upresise og vil vanskelig kunne utgjøre avslagshjemmel. Til Universell utforming Sier første ledd noe mer enn bestemmelsene om universell utforming som allerede gjelder gjennom teknisk forskrift? Annet ledd blir upresis og gir ikke noe klart krav, jf. «skal søkes lokalisert nær». Til Parkering I første punkt står det at parkeringsbehovet «i utgangspunkt» skal dekkes på egen tomt. Bestemmelser må være klare og presise og klart angi hva som gjelder. Enten gjelder det et krav om parkering på egen tomt eller så gjelder det ikke. Vi registrerer at det er gitt et unntak/alternativ i siste punkt. Dette siste leddet må justeres slik at det «Etter kommunens samtykke» kan innbetales et slikt beløp i stedet for parkeringsplass på egen grunn, slik at bestemmelsen blir i tråd med 28-7 tredje ledd.

5 Til 2.1 Boligbebyggelse Det bør angis når kravet i annet ledd slår inn. Slik det er formulert her vil det også gjelde når det søkes om f eks et tilbygg eller en garasje til en bolig som pr i dag står på en 5 mål stor tomt. Til 2.2 Fritidsbebyggelse Det må gjerne fremgå klart når kravene slår inn. Fjerde strekpunkt er lite presist etter første komma. Vi forstår den slik at det gjelder et krav om plassering mer enn 20 m fra turstier som nevnt og 20 meter fra merkede eller avtalefestede preparerte skiløyper. Et byggeavstandskrav om krav til 20 meter fra «råk og rekster fra dal til fjells» er både tungt tilgjengelig i forhold til hva en mener, samtidig som det blir helt uforutsigbart når det ikke er kartfestet el.l. Femte strekpunkt vil vel kun gjelde som en retningslinje for videre planlegging? Syvende strekpunkt under «Utnytting» inneholder en bestemmelse om maksimalt 1 daa tomtestørrelse. Departementet har svart slik på et spørsmål om hvorvidt man har hjemmel i 11-9 eller til å begrense tomtestørrelse, eller om dette er en type bestemmelse som må gis på reguleringsplannivå: «Etter 11-9 nr. 5 kan det gis generelle bestemmelser om byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav. Etter nr. 1 kan det gis bestemmelser om at mindre utbyggingstiltak ikke krever ytterligere plan dersom det er gitt bestemmelser om utbyggingsvolum og uteareal. Vi kan ikke se at noen av disse bestemmelsene gir hjemmel til å begrense tomtestørrelsen, men det gir klar hjemmel til å begrense omfanget av en utbygging både ved å gi bestemmelse om volum og ved å legge inn byggegrenser. Hvis hensikten med en bestemmelse om tomtestørrelse er å sikre at hensyn til uteareal blir ivaretatt på den enkelte tomt, vil det være anledning til å gi bestemmelse om minstestørrelse på tomt. Svaret blir da nei når det gjelder å begrense tomtestørrelse med bestemmelse til kommuneplan. På reguleringsplannivå vil tomtedeling kunne være en del av planen. Hvis kommunen ønsker å gi retningslinjer for tomtestørrelse som grunnlag for arbeidet med reguleringsplaner kan det ikke være noe i veien for det.» Det er altså ikke adgang til å gi bestemmelser i kommuneplanen om maks tomtestørrelse, men bestemmelsen kan konverteres til en retningslinje for hva en ønsker i videre reguleringsarbeid. Det er uansett gitt et altomfattende plankrav her, slik at ønsket om ikke alt for store tomter vil kunne ivaretas ved reguleringsplan hvor en kan vise tomtestørrelse. Til områdene H9 H15: Det er gitt bestemmelser om hvilke områder som skal bebygges først og sist. Det må gjerne presiseres om H12 H15 skal være ferdig utbygd før neste kan bebygges, eller om det er tilstrekkelig at en har begynt. Vi forstår strekpunkt 3 om området nord for Gamle Kongeveg slik at det ikke kan bebygges før alle andre er ferdig utbygd? Til «Rekkefølgebestemmelser og krav til områder for næringsbebyggelse i Stølen og Vangslia»: Det fremgår av overskriften her at det gjelder krav til områder for næringsbebyggelse. De er plassert under punkt 2.2. om Fritidsbebyggelse. Bør de flyttes til bestemmelser som gjelder øvrig næringsbebyggelse? Annet

6 strekpunkt ser ut til å angå hensynssone med krav om felles planlegging? Bør bestemmelsen i tilfelle flyttes til de andre bestemmelsene for hensynssoner? (6.5?) Til 2.3 Forretning og næringsbebyggelse Når slår kravene inn? Til 2.5 Idrettsanlegg Bestemmelsen synes å være gitt med hjemmel i nr 1. Den krever at «det er gitt bestemmelser om utbyggingsvolum og uteareal, og forholdet til transportnett og annet lovverk er ivaretatt». Dette synes ikke å være sikret for bygg for idrettsanlegg. Det bør kanskje gis noen bestemmelser om slikt før en tillater enhver bygning for idrett uten plankrav? Til 2.6 Andre typer bebyggelse og anlegg, Naust Strekpunktene 1 og 2 blir ikke presise og entydige nok til at de kan utgjøre avslagshjemler så langt vi kan se. Bør de konverteres til retningslinjer? Til 3 Grønnstruktur Viser til det vi skrev innledningsvis om at «Følgende kriterier har ikke et selvstendig rettslig innhold og kan derfor ikke inngå i forbuds- og plankravbestemmelser: Skjønnsmomenter og vurderingstema». Bestemmelsen angir at «Trær og annen vegetasjon som etter kommunens skjønn er viktig for.» Dette gir ikke juridisk bindende virkning. Videre fremgår det at bestemmelsene er hjemlet i Vi kan ikke se at denne paragrafen hjemler slike bestemmelser. Det er imidlertid adgang til å gi en generell bestemmelse til grønnstruktur i medhold av 11-9 nr 6 som kan si noe om at trær skal bevares. Den må i tilfelle klargjøres slik at den blir juridisk bindende. Til 4 LNFR-områder Det er i annet ledd åpnet for «Nødvendige bygninger og anlegg i tilknytning til stedbunden næring i 100-metersbeltet langs vassdrag dersom bygning/anlegg blir plassert i tilknytning til eksisterende gårdstun/anlegg. Bestemmelsen fremstår som uklar. Det finnes ikke en generell byggeforbudssone i 100-metersbelte langs vassdrag, med mindre en lager det i kommuneplan, jf. 1-8 femte ledd. I pkt har en gitt byggegrenser langs vassdrag på henholdsvis 20 og 50 meter fra vassdrag. Har en med annet ledd i punkt 4 ment å åpne opp for all bebyggelse også i disse 20- og 50-meterssonene langs vassdrag for tiltak som er nødvendig for stedbunden næring? Og har en ment at det skal gjelde et krav om plassering nært opp til gårdstunet for slike bygg? «I tilknytning til» blir lite presist og gir ikke avslagshjemmel. Til 4.1 LNFR-områder der spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse kan tillates Det er angitt en rekke lokaliseringskriterier som sier noe om hvor bebyggelse ikke kan anlegges, i tillegg til at områdene er angitt med hvor mange enheter som kan plasseres i de enkelte områder. Også her er det angitt et plankrav for

7 de tilfeller det oppføres en «gruppebebyggelse med 2 eller flere boliger, fritidsboliger eller næringsbygg». Slår plankravet inn kun ved to eller flere bygg i samme kategori, eller vil det slå inn når det plasseres f eks en bolig og et næringsbygg som en slik «gruppe»? Vi viser dessuten til våre kommentarer foran under punkt 1.2. Som der stiller vi spørsmål ved hensiktsmessigheten av at den første kan plasseres uten et overordnet plangrep i forhold til plassering av bygninger og veger. Som nevnt ovenfor blir det også vanskelig å avgjøre når det kan sies å oppføres en «gruppebebyggelse med to eller flere». Hvor tett i tid eller avstand er dette? I tillegg For øvrig bemerker vi at en ikke har angitt noen kriterier for den bebyggelse en åpner opp for her i LNFR-område for spredt bebyggelse, som f eks bestemmelser om størrelse, høyder osv, slik en har angitt for bolig- og fritidsbebyggelse i formålsområdet for bebyggelse og anlegg. Til 4.2 LNF-områder der spredt fritidsbebyggelse kan tillates Strekpunkt tre kan ikke sies å være en bestemmelse med juridisk bindende innhold da det avhenger av skjønnsmessige vurderinger om bebyggelsen kan sies å være «tilpasset den eksisterende bebyggelsen og terrenget». Til 5 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Bestemmelsen blir skjønnsmessig (med unntak av forbudet mot lukking av bekker). Til 6.2 Nedslagsfelt drikkevann I første ledd, tredje punkt sies det at de til enhver tid gjeldende klausuleringer gjelder. Og det vil de gjøre uavhengig av om det vises til de i kommuneplanen her. Med den henvisningen som er gjort vil de fortsatt gjelde, som klausuleringer. Klausuleringer er privatrettslige. Om en ønsker noen av klausuleringene som bestemmelser til kommuneplanen kan de gis som bestemmelser til hensynssone sikring drikkevann. De må da fremgå uttrykkelig for å få virkning som planbestemmelse. Det er således en klar anbefaling å lage detaljerte bestemmelser til hensynssonen drikkevann med de restriksjoner en ønsker for sonen. Når det gjelder annet ledd forstår vi denne som en betinget rettsvirkningsbestemmelse. Vi forutsetter at det fattes et formelt vedtak når drikkevannkilden/reservevannkilden ikke lenger skal ha status som drikkevann/reservevann. Kontaktpersoner: Lillian Hoem, juridisk seniorrådgiver, tlf Trond Flydal, underdirektør, tlf

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

Hvilke muligheter har kommunen for å styre utviklingen for eksisterende fritidsboliger og boliger i LNF-områdene uten dispensasjonsbehandling?

Hvilke muligheter har kommunen for å styre utviklingen for eksisterende fritidsboliger og boliger i LNF-områdene uten dispensasjonsbehandling? Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune ser at det kan være ønskelig å legge klare rammer for spredte boliger og fritidsboliger som i kommuneplanens arealdel ligger i LNFområdene. Hensyn som klarhet,

Detaljer

Reguleringsplaner (1)

Reguleringsplaner (1) Reguleringsplaner (1) Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Trondheim, 24. januar 2012 Reguleringsplan som virkemiddel Et produkt basert på virkemidler og prosess gitt i pbl Allmenne

Detaljer

Juridisk bindende bestemmelser til kommuneplanens arealdel

Juridisk bindende bestemmelser til kommuneplanens arealdel Juridisk bindende bestemmelser til kommuneplanens arealdel Lillian Hoem Juridisk seniorrådgiver Justis- og beredskapsavdelingen, juridisk enhet Vår rolle (juridisk enhet) Juridisk gjennomgang av bestemmelser

Detaljer

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl Spesialrådgiver Tom Hoel Danske planlov Planlægning til butiksformål 5 l. Planlægningen skal 1) fremme et varieret butiksudbud i mindre og mellemstore

Detaljer

LNF(R)-spredt. Veileder

LNF(R)-spredt. Veileder LNF(R)-spredt Veileder Oppdraget Nasjonal veileder for bruk av arealformålet LNF(R) spredt jfr. 11-7 nr. 5b Arealstrategier i samfunnsdelen Framstilling av LNF(R)-spredt i arealplan Tilrettelegge for framtidig/eksisterende

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 31/15 Arkivsaksnr.: 14/1047-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 31/15 Arkivsaksnr.: 14/1047-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 31/15 Arkivsaksnr.: 14/1047-3 JOHN BORSTAD - SØKNAD OM FRADELING AV TILLEGGSAREAL FRA GNR 31, BNR 15 TIL GNR 31, BNR 23... Sett inn saksutredningen

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer PLANKRAV TOLKNING AV KOMMUNEPLANEN PKT 1

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer PLANKRAV TOLKNING AV KOMMUNEPLANEN PKT 1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Notat Utarbeidet av Bjørn Bertelsen Dato: 22.07.2014 Saksnr.: 201422078/1 Emnekode: EBYGG - 5210 PLANKRAV TOLKNING AV KOMMUNEPLANEN

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Notodden, 2. september 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel Planlegging i strandsonen Spesialrådgiver Tom Hoel Aktuelle lovbestemmelser Plan- og bygningsloven: 1-8 Forbud mot tiltak langs sjø og vassdrag 34-2 Overgangsbestemmelser til plandelen, åttende ledd 11-7

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Tønsberg, 15. januar 2015 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Notat 2016/ Konsekvenser av å endre krav til reguleringsplan for søknadspliktige tiltak i KPA

Notat 2016/ Konsekvenser av å endre krav til reguleringsplan for søknadspliktige tiltak i KPA Enhet arealforvaltning Notat Sak nr: Dato: 2016/1863-9 24.03.2017 Konsekvenser av å endre krav til reguleringsplan for søknadspliktige tiltak i KPA Bakgrunn: Rådmannen har foreslått å endre kravet til

Detaljer

Kommunedelplan for Nåsvatnet

Kommunedelplan for Nåsvatnet EIDE KOMMUNE Kommunedelplan for Nåsvatnet Bestemmelser og retningslinjer Høringsutkast rev. 01.03.2016 Vedtatt i kommunestyret Bestemmelser og retningslinjer for Kommunedelplan Nåsvatnet 1 INNLEDNING Følgende

Detaljer

Utfordringer med planbestemmelser

Utfordringer med planbestemmelser Utfordringer med planbestemmelser Hvorfor dette temaet? Berører alle i salen kommunen utvikler planer kommunen behandler innsendte planer kommunen tolker foreliggende planer gjennom byggesøknader i samsvar

Detaljer

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Revidert: 23.10.2013 1 Fellesbestemmelser 1.1 Gyldighet Plankart og bestemmelser er juridisk bindende. Vedtatte reguleringsplaner i kommunedelplanområdet

Detaljer

God planlegging i distriktene

God planlegging i distriktene God planlegging i distriktene Planfaglige råd Hanne M.K. Hanssen, seniorrådgiver Svein Einar Stuen, seniorrådgiver Kapittel 7 om planlegging som verktøy for samfunnsutvikling Kobling samfunnsdel og arealdel

Detaljer

Juridiske utfordringer

Juridiske utfordringer Juridiske utfordringer Erfaringene fra Askøy kommune med utarbeidelse av bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanarbeidet." Svein Gjesdal Juridiske utfordringer - utgangspunkt Vedr. hjemmelsgrunnlaget

Detaljer

VA-jus Facebookcom/fylkesmannen/oppland

VA-jus  Facebookcom/fylkesmannen/oppland VA-jus Tema 1. Sammenhengen mellom forurensningsforskriften, naturmangfoldloven, vannforskriften og pbl 2. Spredt avløp i planarbeid 3. Utarbeiding av lokal forskrift Utgangspunktet Forurensningsloven

Detaljer

Planbestemmelser. v/rune Fredriksen

Planbestemmelser. v/rune Fredriksen Planbestemmelser v/rune Fredriksen Dette vil jeg ta opp Litt generelt om planbestemmelser Bestemmelse eller retningslinje Hva man IKKE kan gi bestemmelser om Hvordan bestemmelsene bør utformes erfaringer

Detaljer

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE Gran kommune foreslår endring av kommuneplanens arealdel sine retningslinjer for eksisterende fritidsboligeiendommer i LNF

Detaljer

Reguleringsplan for <navn på planen>

Reguleringsplan for <navn på planen> XX kommune Vedtatt dato: Dato for siste mindre endring: Reguleringsplan for Med plannavn menes angivelse av sted planen gjelder for, eksempelvis område, stedsnavn (fra SSR), adresse Reguleringsbestemmelser

Detaljer

.)7 1 I.1. AHL. Vår saksbehandler Kari Rørstad. Det vises til tidligere korrespondanse, sist fylkesmannens brev 2. februar 2015.

.)7 1 I.1. AHL. Vår saksbehandler Kari Rørstad. Det vises til tidligere korrespondanse, sist fylkesmannens brev 2. februar 2015. Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8, inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039 Postadresse Telefaks 22 82 85 11 Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo postmottak@sivilombudsmannen.no

Detaljer

LNF-område for spreidd bygging Kva spelerom har vi? Plansamling 15.10.12 Lisbeth Dahle

LNF-område for spreidd bygging Kva spelerom har vi? Plansamling 15.10.12 Lisbeth Dahle LNF-område for spreidd bygging Kva spelerom har vi? Plansamling 15.10.12 Lisbeth Dahle Kva seier lova: 11-7 nr 5 Landbruks,-natur-og friluftsformål Underformål a)areal for nødvendige tiltak for landbruk

Detaljer

Vannseminar. Vannforskriften og annet lovverk. Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven. John Haugen Rådgiver

Vannseminar. Vannforskriften og annet lovverk. Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven. John Haugen Rådgiver Vannseminar Vannforskriften og annet lovverk Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven John Haugen Rådgiver Miljøtilstand i vassdrag Verktøykassa i Plan- og bygningsloven Særlover: Forurensningsloven Forurensningsforskriften

Detaljer

Lovlige og presise planbestemmelser

Lovlige og presise planbestemmelser Lovlige og presise planbestemmelser Smartkommunesamling 6. september 2017 Helge Fosså Plan, Sandnes kommune Hjemmel for planbestemmelser (Reguleringsplan) Hjemmel er plan. og bygningslovens 12-7 Bestemmelsen

Detaljer

Byggeforbudet i 100-metersbeltet og forholdet til eldre reguleringsplaner Hanna de Presno seniorrådgiver

Byggeforbudet i 100-metersbeltet og forholdet til eldre reguleringsplaner Hanna de Presno seniorrådgiver Byggeforbudet i 100-metersbeltet og forholdet til eldre reguleringsplaner Hanna de Presno seniorrådgiver Planfaglig nettverkssamling for Agder 14.12.17 Hovedpunkter: Kort om byggeforbudet etter 17-2 (85-loven)

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel 11-5 til 11-18 Kommunen skal ha ein arealplan for heile kommunen som viser samanhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Omfattar: Hovedføremål for arealbruk, som

Detaljer

Plan og eiendomsutvalget Dispensasjon fra arealplanen for oppføring av naustog kai, Skålsvik. Rådmannens forslag til vedtak:

Plan og eiendomsutvalget Dispensasjon fra arealplanen for oppføring av naustog kai, Skålsvik. Rådmannens forslag til vedtak: Arkivsaknr: 2017/116 Arkivkode: Saksbehandler: Dilan Arulnesan Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 18.04.2017 Dispensasjon fra arealplanen for oppføring av naustog kai, Skålsvik Rådmannens forslag

Detaljer

BESTEMMELSER FOR KOMMUNEDELPLAN FOR LEINES - PLANID: 30076

BESTEMMELSER FOR KOMMUNEDELPLAN FOR LEINES - PLANID: 30076 BESTEMMELSER FOR KOMMUNEDELPLAN FOR LEINES - PLANID: 30076 1 Generelle Bestemmelser: 1.1 Kommunedelplanen omfatter gnr 49 og 50 og samtlige bruk under disse. 1.2 Bestemmelsene kommer i tillegg til det

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina.

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina. UTKAST Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer Planbestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Kommunestyret 00.00.00, sak 00/00, justert i henhold til vedtak. 1 Planens rettsvirkning Arealbruken

Detaljer

Landbruk og plan- og bygningsrett

Landbruk og plan- og bygningsrett Landbruk og plan- og bygningsrett Byglandsfjord 11. november Fredrik Holth Dosent NMBU Byglandsfjord 11. november NB! Aktualitet - Klimaendringer 28-1.Byggegrunn, miljøforhold mv. Grunn kan bare bebygges,

Detaljer

Dispensasjon etter pbl. kap 19 Særlig om dispensasjon i boligområder Øyvind Heimlund-Lahn, juridisk rådgiver

Dispensasjon etter pbl. kap 19 Særlig om dispensasjon i boligområder Øyvind Heimlund-Lahn, juridisk rådgiver Dispensasjon etter pbl. kap 19 Særlig om dispensasjon i boligområder 31.05.2013 Øyvind Heimlund-Lahn, juridisk rådgiver 1 Avgrensning av tema Særlig fokus på hva begrunnelsen i dispensasjonsvedtak bør

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 83/107 Arkivsaksnr: 2015/4101-10 Saksbehandler: Ask Rødahl Nygaard Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 30.09.2015 83/72 - Havnegata 20A, 7503 Stjørdal - Søknad om

Detaljer

Område- og detaljregulering

Område- og detaljregulering Område- og detaljregulering Bergen 29 april 2009 Erik Plathe, Asplan Viak AS Ny plan og bygningslov Sterkere vekt på offentlig planlegging Det skal lønne seg å følge overordnet plan og delta i planprosesser

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra plankrav for oppføring av anneks - GB 20/180 - Stifjellet 11

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra plankrav for oppføring av anneks - GB 20/180 - Stifjellet 11 Søgne kommune Arkiv: 20/180 Saksmappe: 2016/2467-11638/2017 Saksbehandler: Terje Axelsen Dato: 06.03.2017 Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra plankrav for oppføring av anneks - GB 20/180 - Stifjellet

Detaljer

Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022

Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022 Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022 Disposisjon Plan- og bygningsloven Planer Kommuneplan Reguleringsplan Planprosess Byggesaksbehandling Kommuneplanens arealdel 2010-2022

Detaljer

Reguleringsplan for <navn på planen>

Reguleringsplan for <navn på planen> XX kommune Reguleringsplan for Vedtatt dato: Revidert dato: Med plannavn menes angivelse av sted planen gjelder for, eksempelvis område, stedsnavn (fra SSR), adresse Reguleringsbestemmelser

Detaljer

Aremark kommune. Kommunedelplan Fosby sentrum 2014-2026. Bestemmelser til arealdelen

Aremark kommune. Kommunedelplan Fosby sentrum 2014-2026. Bestemmelser til arealdelen Aremark kommune Kommunedelplan Fosby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen 1 Fellesbestemmelser Utarbeidet av: Natur, Utvikling & Design Revidert: 14.07.2014 Vedtatt 11.09.2014. 1.1 Gyldighet Plankart

Detaljer

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 04/00007-055 Løpenr.: 005996/06 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Rita Kirsebom Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret

Detaljer

6-4. Rammetillatelse

6-4. Rammetillatelse 6-4. Rammetillatelse Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 01.10.2016 6-4. Rammetillatelse (1) Så langt det er relevant for tiltaket skal rammetillatelse omfatte a. tiltakets art og formål b. størrelse,

Detaljer

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom Plan ID 201401 Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom PLANBESTEMMELSER Plan dato 16.10.2014 Dato sist rev.: 20.03.2015 Dato vedtak: 21.05.2015 I henhold til 12-5 og 12-6 i Plan- og

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon - forestående søknad om deling GB 23/440 - Kjeøya

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon - forestående søknad om deling GB 23/440 - Kjeøya Søgne kommune Arkiv: 23/440 Saksmappe: 2013/3103-8886/2014 Saksbehandler: Jan Inghard Thorsen Dato: 05.03.2014 Saksframlegg Søknad om dispensasjon - forestående søknad om deling GB 23/440 - Kjeøya Utv.saksnr

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkiv: GBNR 054/003 Arkivsaksnr.: 17/505-7 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkiv: GBNR 054/003 Arkivsaksnr.: 17/505-7 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkiv: GBNR 054/003 Arkivsaksnr.: 17/505-7 Klageadgang: Ja Gbnr 054/003 - FRADELING HYTTETOMTER - DISPENSASJON Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

Kommunedelplan Venneslaheia

Kommunedelplan Venneslaheia Kommunedelplan Venneslaheia Planbestemmelser Høringsforslag 02.01.2013 INNHOLD 1. Generelle bestemmelser, jfr. pbl kapittel 11...3 1.1 Rettsvirkning av kommunedelplanen (pbl 11-6)... 3 1.2 Plankrav (pbl

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL OFFENTLIG ETTERSYN

RENDALEN KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL OFFENTLIG ETTERSYN Saknr. 4577/10 Ark.nr. 142. Saksbehandler: Hanne Thingstadberget RENDALEN KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2010-2022 - OFFENTLIG ETTERSYN Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet slutter seg til

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE. Planbestemmelser for Reguleringsplan Flodda boligområde

ARENDAL KOMMUNE. Planbestemmelser for Reguleringsplan Flodda boligområde ARENDAL KOMMUNE Planbestemmelser for Reguleringsplan Flodda boligområde Arkivsak: 2011/6787 Arkivkode: 1718r2 Reguleringsplan med bestemmelser vedtatt i Arendal bystyre: 24.02.2011, sak 21/2011 Plankartets

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 201208987/12 Saksbeh.: BJBE Emnekode: EBYGG-5351 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til:

Detaljer

Hemsedal kommune - Gbnr 76/64, 76/65 og 76/66 - Hemsedal Ski Lodge AS - klage på vedtak om midlertidig forbud mot tiltak

Hemsedal kommune - Gbnr 76/64, 76/65 og 76/66 - Hemsedal Ski Lodge AS - klage på vedtak om midlertidig forbud mot tiltak Vår dato: 14.08.2013 Vår referanse: 2013/2961 Arkivnr.: 423.1 Deres referanse: Saksbehandler: Else Høstmælingen Hemsedal kommune Innvalgstelefon: 32 26 66 62 3560 HEMSEDAL Hemsedal kommune - Gbnr 76/64,

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Klækken hotell, 29. oktober 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig

Detaljer

Notat om byggegrenser langs sjø og vassdrag, Høst 2016

Notat om byggegrenser langs sjø og vassdrag, Høst 2016 Notat om byggegrenser langs sjø og vassdrag, Høst 2016 Dette notatet skal gi en kort forklaring av hvordan man skal forstå de fastsatte byggegrensene og hvordan man skal forstå regelverket med byggegrenser.

Detaljer

Planbestemmelser. Wilhelm Holst Skar Fylkesmannen i Hordaland

Planbestemmelser. Wilhelm Holst Skar Fylkesmannen i Hordaland Planbestemmelser Wilhelm Holst Skar Fylkesmannen i Hordaland 1 Hovedregel og utgangspunkt - Plan og bestemmelser er likeverdige Bestemmelsene supplerer plankartet Motstrid 2 Bestemmelser og retningslinjer

Detaljer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ Bestemmelser og retningslinjer Feb. 99 (revidert i hht. kommunestyrets vedtak i sak 0048/99) Planutvalget/teknisk styre, februar -99 Bestemmelser

Detaljer

Ny plan- og bygningslov ny struktur

Ny plan- og bygningslov ny struktur Ny plandel i plan- og bygningsloven Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser) Innledende del - Oppgaver

Detaljer

Nes kommune - gnr 56/301 - Buvasslie 12 - tillatelse til oppføring av tilbygg på hytte - oppheving av vedtak av i sak 44/16

Nes kommune - gnr 56/301 - Buvasslie 12 - tillatelse til oppføring av tilbygg på hytte - oppheving av vedtak av i sak 44/16 Vår dato: 08.08.2016 Vår referanse: 2016/4714 Arkivnr.: 423.1 Deres referanse: Saksbehandler: Tone Hau Steinnes Nes kommune Innvalgstelefon: 32266670 3540 Nesbyen Nes kommune - gnr 56/301 - Buvasslie 12

Detaljer

BESTEMMELSER TILKNYTTET KOMMUNEPLANENS AREALDEL

BESTEMMELSER TILKNYTTET KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNEPLAN FOR KARMØY KOMMUNE 2008-2019 BESTEMMELSER TILKNYTTET KOMMUNEPLANENS AREALDEL Vedtatt i Karmøy kommunestyre 19.06.07. PLANKRAV. (Bestemmelse til 20-4, 2.ledd bokstav a). 1. Innenfor arealer

Detaljer

Fylkesmannen Nord-Trøndelag

Fylkesmannen Nord-Trøndelag 11/ Fylkesmannen Nord-Trøndelag Saksbehandler: Frode Finstad Deres ref.: Var dato: 05.10.2012 Tlf. direkte: 74 16 80 51 E-post: ffifmnt.no Var ref.: 2012/4033 Arkivnr: 421.3 Håvar Myhr, 7629 YTTERØY Innherred

Detaljer

Oppstartsmøte for plan etter Plan- og bygningsloven - Oppdal kommune

Oppstartsmøte for plan etter Plan- og bygningsloven - Oppdal kommune Oppstartsmøte for plan etter Plan- og bygningsloven - Oppdal kommune Planområde (navn) Til stede Presentasjon av planen - formål - kartskisse med omriss av planområdet Hensikt med oppstartsmøte: Gnr/bnr

Detaljer

Ny plan og bygningslov plandelen

Ny plan og bygningslov plandelen Ny plan og bygningslov plandelen Tema i presentasjonen: Hvem vil merke en ny lov? Kommunal planlegging Kommuneplanen Reguleringsplaner Krav til planbeskrivelse Dispensasjoner Regional planlegging Interkommunal

Detaljer

Dispensasjon i henhold til. og strandsonen

Dispensasjon i henhold til. og strandsonen Dispensasjon i henhold til plan- og bygningsloven kap. 19 og strandsonen Dispensasjon Fylkesmannen har behandlet 40 saker vedr. dispensasjon hittil i år. 26 stadfestet 2 opphevet 12 omgjort Planlovutvalget

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelser Norsk forening for landbruksrett 27.04.2011 Frode A. Innjord Tema Reglene i plan- og bygningsloven (2008) om reguleringsbestemmelser ( 12-7) med vekt på hvorvidt kommunene har kompetanse

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for riving av garasje og bygging av ny enebolig - 16/122 - Øygarden

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for riving av garasje og bygging av ny enebolig - 16/122 - Øygarden Søgne kommune Arkiv: 16/122 Saksmappe: 2015/3585-7008/2016 Saksbehandler: Øystein Sørensen Dato: 15.02.2016 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for riving av garasje og bygging av ny enebolig - 16/122

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING FAREVASSKNUTEN LJOSLAND, ÅSERAL KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING FAREVASSKNUTEN LJOSLAND, ÅSERAL KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING FAREVASSKNUTEN LJOSLAND, ÅSERAL KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 29.09.2011, sak. nr. 11/39 Pkt.1; GENERELT Det regulerte området er vist på planen med reguleringsgrense.

Detaljer

NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN

NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN AREALFORMÅL OG PLANBESTEMMELSER Ebba Friis Eriksen, teamleder/rådgiver, Akershus fylkeskommune og styremedlem i NKFs Forum for fysisk planlegging dato valgfri tekst 1 Ny plan-

Detaljer

Strandsone - lovgivning og utredning. Fredrik Holth Dosent NMBU/Institutt for landskapsplanlegging

Strandsone - lovgivning og utredning. Fredrik Holth Dosent NMBU/Institutt for landskapsplanlegging Strandsone - lovgivning og utredning Fredrik Holth Dosent NMBU/Institutt for landskapsplanlegging Strandsone 1-8.Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag

Detaljer

12 Reguleringsplan. Janicke Nicolaisen. Regionalavdelingen.

12 Reguleringsplan. Janicke Nicolaisen. Regionalavdelingen. 12 Reguleringsplan Janicke Nicolaisen 12 1 Reguleringsplan Definisjon av reguleringsplan Krav om reguleringsplan for store tiltak evt. mindre tiltak der effekten for omgivelsene vil være store, for eksempel

Detaljer

Klage på avslag - garasje og bod, Myrvollveien 28 A

Klage på avslag - garasje og bod, Myrvollveien 28 A Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.02.2009 10170/2009 2008/6215 31/363 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/42 Planutvalget 24.03.2009 Klage på avslag - garasje og bod, Myrvollveien

Detaljer

Klage på vedtak om avslag på dispensasjon for oppføring av bolig i LNF- område i kommuneplan.

Klage på vedtak om avslag på dispensasjon for oppføring av bolig i LNF- område i kommuneplan. Klage på vedtak om avslag på dispensasjon for oppføring av bolig i LNF- område i kommuneplan. Sak.nr. 201116162 Gbnr: 93/163 Saksbehandler Ronald Kvamme Vedtaksdato: 07.11.2011 Tiltakshaver: Evy Margrethe

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 107/194 Arkivsaksnr: 2015/1121-6 Saksbehandler: Anniken Hastadklev Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 107/194 - Gamle Kongeveg 2A, 7503 Stjørdal - dispensasjon

Detaljer

God planlegging i strandsonen

God planlegging i strandsonen God planlegging i strandsonen Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen Hell Nasjonale forventninger om at. Fylkeskommunene vurderer behov for kystsoneplan i regional planstrategi og om nødvendig utarbeider/reviderer

Detaljer

Reguleringsplan for Jekthaugen ( Sandvollan) -behandling etter høring

Reguleringsplan for Jekthaugen ( Sandvollan) -behandling etter høring Arkivsak. Nr.: 2013/2034-19 Saksbehandler: Kristin Volden Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 12/16 07.03.201 6 Kommunestyret 16/16 29.04.201 6 Reguleringsplan for Jekthaugen ( Sandvollan)

Detaljer

Hemnes kommune. Planbestemmelser. Kommuneplanens arealdel (KPA) for Korgen

Hemnes kommune. Planbestemmelser. Kommuneplanens arealdel (KPA) for Korgen Hemnes kommune Planbestemmelser Kommuneplanens arealdel (KPA) for Korgen 1 Generelle bestemmelser Lov om kulturminner gjelder uavkortet i hele kommunen, jfr. 3, 1. ledd: Ingen må uten at det er lovlig

Detaljer

OMRÅDEREGULERING FOR ANDEBU SENTRUM. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser

OMRÅDEREGULERING FOR ANDEBU SENTRUM. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser OMRÅDEREGULERING FOR ANDEBU SENTRUM Andebu kommune Reguleringsbestemmelser Planid: 20150003 Revidert dato: 19.05.2015 REGULERINGSFORMÅL Avgrensning av området er vist på plankartet med reguleringsgrense.

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens plankrav og pbl. 1-8 for fradeling av en parsell på GB 47/38 - Frøyslandsveien 56.

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens plankrav og pbl. 1-8 for fradeling av en parsell på GB 47/38 - Frøyslandsveien 56. Søgne kommune Arkiv: 47/38 Saksmappe: 2015/41-4550/2015 Saksbehandler: Øystein Sørensen Dato: 04.02.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens plankrav og pbl. 1-8 for fradeling av en

Detaljer

Dom 5. juli 2012 Oslo tingrett. «Salamandersaken»

Dom 5. juli 2012 Oslo tingrett. «Salamandersaken» Dom 5. juli 2012 Oslo tingrett «Salamandersaken» Fakta Område avsatt til bolig i kommuneplanens arealdel. Reguleringsplan for Dyster-Eldor søndre del vedtatt 16. juni 2010. Søndre del omfatter areal på

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan. Behandling av planforespørsler i strid med kommuneplanens arealdel

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan. Behandling av planforespørsler i strid med kommuneplanens arealdel STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2015/4946-1 Saksbehandler: Geir Aspenes Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Behandling av planforespørsler i strid med kommuneplanens arealdel Rådmannens

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen og pbl. 1-8 - GB 20/544 - Krossnes

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen og pbl. 1-8 - GB 20/544 - Krossnes Søgne kommune Arkiv: 20/544 Saksmappe: 2014/2487-30976/2014 Saksbehandler: Øystein Sørensen Dato: 28.09.2014 Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen og pbl. 1-8 - GB 20/544 - Krossnes Utv.saksnr

Detaljer

Behandling: Til møtet ble det framlagt nytt saksframlegg med endret innstilling:

Behandling: Til møtet ble det framlagt nytt saksframlegg med endret innstilling: Behandling i Formannskap den 09.06.2015 Behandling: Til møtet ble det framlagt nytt saksframlegg med endret innstilling: Rådmannens endrede innstilling: Innsigelse, datert 13.07.12, fra Nordland Fylkeskommune,

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG VÅGAN KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG PLAN NR. 210 Dato: 29.05.13 Dato for siste revisjon (Vågan kommune): 03.02.14/27.08.14 Dato for kommunestyrets vedtak:

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE - 3. GANGS BEHANDLING

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE - 3. GANGS BEHANDLING Arkivsak-dok. 14/01081-108 Saksbehandler Torunn Bekkeseth Saksgang Kommuneplanutvalget Kommunestyret KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE - 3. GANGS BEHANDLING Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Plankart

Detaljer

Kommunedelplan Myrset-Ånesgården

Kommunedelplan Myrset-Ånesgården Kommunedelplan Myrset-Ånesgården 2009 2020 Nore og Uvdal kommune Bestemmelser 23.01.09 Vedtatt i kommunestyret 16. mars 2009, sak nr. 17/09-1 - Innledning Arealdelen av kommuneplan for Nore og Uvdal kommune

Detaljer

ARHO/2013/1375-16/504.005.05. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/127 17.11.2014

ARHO/2013/1375-16/504.005.05. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/127 17.11.2014 Vår saksbehandler Arild Hoel OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 21 Referanse ARHO/2013/1375-16/504.005.05 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/127 17.11.2014 Detaljreguleringsplan for Aunevegen

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

PLANBESTEMMELSER for BJORLI LÅVE I LESJA KOMMUNE

PLANBESTEMMELSER for BJORLI LÅVE I LESJA KOMMUNE PLANBESTEMMELSER for BJORLI LÅVE I LESJA KOMMUNE Planen er vist på plankart datert 13.06.2016 Plan og bestemmelser er sist revidert Plan og bestemmelser er vedtatt av Lesja kommunestyre den... GENERELT

Detaljer

Kommuneplanens arealdel (KPA) for Bjerka

Kommuneplanens arealdel (KPA) for Bjerka Hemnes kommune Kommuneplanens arealdel (KPA) for Bjerka Planbestemmelser Hemnes kommune Kap I Fellesbestemmelser for planområdet 1 Generelle bestemmelser Lov om kulturminner gjelder uavkortet i hele kommunen,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING GNR/BNR 11/14. Rådmannens innstilling: Formannskapet avslår klage

Detaljer

HVA MÅ VÆRE I ORDEN FOR AT DU SKAL KUNNE BYGGE GARASJE ELLER SMÅ TILBYGG UTEN Å SØKE?

HVA MÅ VÆRE I ORDEN FOR AT DU SKAL KUNNE BYGGE GARASJE ELLER SMÅ TILBYGG UTEN Å SØKE? Skal du bygge, endre eller rive garasje, uthus, hobbybod eller lignende på inntil 50 m 2? Eller bygge et tilbygg på maksimalt 15m 2? I byggesaksforskriftens (SAK10) 4-1 er disse tiltakene (tiltak = det

Detaljer

Reguleringsbestemmelser Glenna turistområde

Reguleringsbestemmelser Glenna turistområde Reguleringsbestemmelser Glenna turistområde DEFINISJONER: PBL Plan- og bygningsloven. BRA Bruksareal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. BYA Bebygd areal. Beregnet etter teknisk

Detaljer

Kantsoneseminar. Plan- og bygningsloven. Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging NMBU

Kantsoneseminar. Plan- og bygningsloven. Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging NMBU Kantsoneseminar Plan- og bygningsloven Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging NMBU Kommuneplanens rettsvirkninger Pbl. 11-6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel fastsetter

Detaljer

Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter.

Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter. Saksprotokoll - Bystyret 27.01.2011 Behandling: Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter. Bystyret vedtok enstemmig at representanten

Detaljer

Virkemidler i Plan og bygningsloven. v/spesialrådgiver Tom Hoel

Virkemidler i Plan og bygningsloven. v/spesialrådgiver Tom Hoel Virkemidler i Plan og bygningsloven v/spesialrådgiver Tom Hoel Virkemidler Plan- og bygningsloven inneholder en rekke virkemidler som kan ivareta naturmangfoldet De viktigste juridiske virkemidlene er

Detaljer

Kommuneplanprosessen. Fra kommuneplan til arealplan. Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan

Kommuneplanprosessen. Fra kommuneplan til arealplan. Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan Kommuneplanprosessen Fra kommuneplan til arealplan Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan Tema for dagen Hva er en kommmuneplan? Avmystifisere og gi grunnleggende kunnskap om verktøyet og prosess Hvilken kunnskap

Detaljer

Nytt fra sivilombudsmannen

Nytt fra sivilombudsmannen Nytt fra sivilombudsmannen Landskonferansen i plan og bygningsrett 9.-11. september 2015 Rådgiver André Klakegg Oversikt 1. Plikt til å omgjøre ugyldige vedtak 2. Relevante hensyn ved valg av arealformål

Detaljer

TREKANT. HVA kan bygges HVOR av HVEM, og HVORDAN? Gnr. 1 Bnr. 1 Oslo. «Eiendom forplikter»

TREKANT. HVA kan bygges HVOR av HVEM, og HVORDAN? Gnr. 1 Bnr. 1 Oslo. «Eiendom forplikter» Bruksanvisning til plan- og bygningsretten Samplan, Lillehammer, 13. september 2017 v/ Marianne Reusch HVA kan bygges HVOR av HVEM, og HVORDAN? «Eiendom forplikter» Boplikt Naboen Bruksendring Fortetting

Detaljer

Planbestemmelser OSPØY - KOMBINERT FORMÅL BOLIG/NÆRING, GNR. 1/159

Planbestemmelser OSPØY - KOMBINERT FORMÅL BOLIG/NÆRING, GNR. 1/159 Planbestemmelser 2040 - OSPØY - KOMBINERT FORMÅL BOLIG/NÆRING, GNR. 1/159 Arkivsak: 09/2613 Arkivkode: PLAN 2040 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR OSPØY - KOMBINERT FORMÅL BOLIG/NÆRING, GNR. 1/159 Godkjent

Detaljer

Institutt for landskapsplanlegging UMB

Institutt for landskapsplanlegging UMB Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging UMB Dagens veileder fra 2002 Behov for ny veileder? En rekke lovendringer siden 2002 Ny rettspraksis Fremdeles et aktuelt tema, både rettslig sett og politisk

Detaljer

Søker dispensasjon fra kommuneplan for å sette opp en flytebrygge Vindvika

Søker dispensasjon fra kommuneplan for å sette opp en flytebrygge Vindvika Arkivsaknr: 2017/597 Arkivkode: Saksbehandler: Dilan Arulnesan Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 06.09.2017 Søker dispensasjon fra kommuneplan for å sette opp en flytebrygge Vindvika Rådmannens

Detaljer

Bestemmelser og retningslinjer

Bestemmelser og retningslinjer og retningslinjer Planens navn Detaljregulering for Kreta friluftsområde Arkivsak 15/5618 Planid 2012-20150009 Vedtatt Offentlig ettersyn, datert 20.11.16 Sluttbehandling, datert 1 Planens intensjon Definisjon:

Detaljer

Saksnr.: /15 Saksbeh.: YNLO Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato:

Saksnr.: /15 Saksbeh.: YNLO Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 201512995/15 Saksbeh.: YNLO Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato:

Detaljer