Nordnorsk Reiselivsstatistikk 2016

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nordnorsk Reiselivsstatistikk 2016"

Transkript

1 Nordnorsk Reiselivsstatistikk 216 Skrova, Vestfjorden. FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN

2 Innhold Nordnorsk Reiselivsstatistikk... 2 Reiselivet som system... 3 Oppsummering... 3 Reiselivsnæringens økonomiske betydning... 4 Trafikkutvikling... 4 Samlet utvikling overnatting 4 Totaltrafikken 4 Utenlandstrafikken 5 Benchmarking Nordkalotten 7 Hotell 8 Kapasitetsutvikling 8 Totaltrafikken 8 Utenlandstrafikken 9 Segmentfordeling / overnatting etter formål 9 Kapasitetsutnyttelse 11 Prisutvikling 11 RevPAR-utvikling 12 Campingplasser/hyttegrender og vandrerhjem 13 Kapasitetsutvikling 13 Totaltrafikken 13 Utenlandstrafikken 14 Luftfart 15 Cruise 16 Hurtigruten 17 Attraksjoner 17 Regioninndelingene Referanser Nordnorsk Reiselivsstatistikk For 17. år på rad har NHO Reiseliv Regionforening Nord-Norge utarbeidet «Nordnorsk Reiselivsstatistikk.» Statistikken viser reiselivets betydning for Nord-Norge direkte og indirekte, og med noen av de ringvirkninger næringen utløser. I tillegg presenteres trafikkutvikling for sentrale aktører i den nordnorske reiselivsnæringen. Følgende samarbeidspartnere bidrar med finansiering av arbeidet med bearbeiding og utgivelse av statistikk for reiselivet i landsdelen: Finnmark fylkeskommune, Troms fylkeskommune, Nordland fylkeskommune og NordNorsk Reiseliv. Som grunnlag for analysearbeidet har det vært benyttet overnattings statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) tilrettelagt gjennom vårt samarbeid med Statistikknett.no, samt Satellittregnskap for turisme og struktur-/omsetningsstatistikk fra SSB. Oppdaterte sysselsettingsdata fra SSB er innhentet via NORUT. I tillegg er det innhentet statistisk materiale fra organisasjoner og bedrifter. Vi håper at statistikken kan bidra til å klargjøre hvilken betydning reiselivet har for landsdelen, både økonomisk og sysselsettingsmessig. Videre håper vi undersøkelsen og utviklingstrendene kan være grunnlag for både offentlig og privat planlegging og beslutning. Statistikken finnes også på: Spesifisert statistikk for Nord-Norge finnes også på Tromsø august 217 Definisjoner Reiselivsnæringen er karakterisert som en av de landbaserte næringer i Nord-Norge med størst verdiskapingspotensial, med en beregnet verdiskaping på 8,5 milliarder kroner i 216. NHO Reiseliv Regionforening Nord-Norge Arne Kjell Nyheim Styreleder NHO Reiseliv Gunnar Nilssen regionkontakt gunnar.nilssen@nhoreiseliv.no 2 AUGUST 217

3 Reiselivet som system Definisjonen av reiselivet: Reiselivet er ingen entydig næring, men et system av ulike tilbud og funksjoner, som sammen gir den reisende en opplevelse, det vil si et helhetsprodukt. Reiselivet retter seg både mot nasjonale og internasjonale markeder, og det særegne er at kundene kommer til produktet og at dette konsumeres på produksjonsstedet, det vil si «in situ». Markedsmessig kan man dele reiselivet inn i geografiske segmenter, som lokal- og regionalmarkedet det nasjonale markedet de internasjonale markeder Samtidig segmenterer man markedet inn etter typer trafikk, som er ferie- og fritidstrafikk yrkestrafikk kurs- og konferansetrafikk Det er samspillet mellom de ulike segmenter som gir reiselivets totalbilde, og som gir økonomisk grunnlag for reiselivsvirksomheten. De mest sentrale aktørene innenfor reiselivet er: - overnattings- og serveringsvirksomheter - transportbedrifter - formidling reisebyrå og turoperatører - attraksjoner, aktiviteter, kultur og opplevelser - hs- og servicebedrifter - fylkeskommuner og kommuner, som aktører og forvaltere - fellesorganisasjonene innen reiselivet Samlet bidrar disse til at reiselivet som system fungerer, og som gjennom profesjonell samhandling og utnyttelse av mulig hetene skaper økonomiske effekter for den enkelte aktør og lokalsamfunnet. Ringvirkninger Det oppstår ringvirkninger når reiselivsbedriftene kjøper inn varer og tjenester fra andre næringer. Dette gjelder eksempelvis mat og drikkevarer, strøm, forsikringer, rekvisita, drivstoff for transportselskapene, reklametjenester, utstyr og forbruksartikler, håndverkstjenester etc. Skatter og avgifter De ansatte innenfor reiselivsrelatert virksomhet og de ansatte i bedrifter som leverer varer og tjenester til reiselivet, betaler årlig skatt til landsdelens kommuner. Det betales videre inn merverdiavgift til staten av den delen av omsetningen som er momsbelagt og moms på de varer og tjenester som leveres til reiselivsbedriftene. Oppsummering Årets utgave av Nordnorsk Reiselivsstatistikk viser at reiselivet er en viktig næring i Nord-Norge. Samlet produksjon i næringen i 216 er beregnet til 18,3 milliarder kroner, hvorav overnattings- og serveringsbransjen utgjør 7,2 milliarder kroner. Lokalmarkedets forbruk av tjenester fra reiselivsnæringen i inklusiv i disse beløpene. Næringen sysselsatte personer i av disse var sysselsatt innen overnattings- og serveringsbransjen. Reiselivsnæringen stod for 6,6 prosent av sysselsettingen i Nord-Norge i 216. Til sammenligning var sysselsettingsen innen primærnæringene (inkl. fiskeforedling) og industri, petro, bergverk hhv. 6, prosent og 5,5 prosent. Overnattingsbedriftene i Nord-Norge har også i 216 hatt en positiv trafikkutvikling. Totalt antall kommersielle overnattinger økte med 8,6 prosent fra 215 ti, hvorav utenlandstrafikken hadde en økning på 18,3 prosent. Hotellene hadde en økning på 7,8 prosent i totaltrafikken og 21, prosent økning i utenlands trafikken. Hotellenes ferie- og fritidstrafikk økte med 1,3 prosent, mens forretningstrafikken har hatt en økning på 5,2 prosent fra 215 til 216. Når det gjelder campingplasser, hyttegrender og vandrerhjem økte totaltrafikken med 1,5 prosent, mens utenlandstrafikken hadde en økning på 14,6 prosent. Hovedårsaken til økningen ligger i en fortsatt positiv utvikling av ferie- og fritidstrafikken til landsdelen. Overnattingsstatistikken viser at det ikke har vært flere overnattinger på de nordnorske overnattingsbedriftene i perioden juni til august siden midten av 199-tallet. Dette gjelder både i fht. norsk og utenlandsk trafikk. Vintertrafikken har fortsatt å øke i 216. Vinteren har økt sin «markeds» av total utenlandstrafikk gjennom året fra 9 til 28 prosent de 1 siste årene. Det var bl.a. flere briter og asiater som kom til Nord-Norge vinteren 215/216 enn de som kom sommeren 216. Utviklingen av RevPAR (inntekt per disponibelt rom) er en god indikator på lønnsomheten innen hotellnæringen. Nord-Norge har hatt en økning i RevPAR på 1, prosent fra 215 ti. Dette indikerer en marginal forbedring av lønnsomheten innen hotell næringen det siste året. Strukturstatistikk fra SSB for 215 (publisert mai 217) underbygger at hotellenes lønnsomhet er for dårlig. Hotellenes høye personalkostnader i fht. omsetningen er hovedårsaken til dette. Campingnæringen som er mindre personal intensiv og som har mulighet til å stenge bedriften i lavsesong viser bedre lønnsomhetsutvikling. SSB-statistikken viser også lave driftsmarginer innen serveringsbransjen. En viktig faktor for å øke lønnsomheten er økt besøksvolum til bedriftene. NHO Reiseliv Regionforening Nord-Norge ser at NordNorsk Reiseliv AS allerede er blitt et viktig redskap i å øke besøksvolumet og har stor tro på at de mål, strategier og planer som ligger til grunn for dette selskapets virksomhet skal bidra ytterligere positivt til en forbedring av lønnsomheten innen reiselivsnæringen. Disse er ikke medregnet i de omsetningstall som blir presentert i denne rapporten. AUGUST 217 3

4 Reiselivsnæringens økonomiske betydning Kartleggingen av reiselivets økonomiske betydning bygger i hovedsak på Statistisk Sentralbyrås (SSB) Satellittregnskap for turisme, struktur- og omsetningsstatistikk fra SSB og sysselsettingsdata fra SSB/NORUT. I og med at det er anslag og beregninger som ligger til grunn for den økonomiske analysen, vil vi indikere at feilmarginen for totaltallene i denne del av analysen er +/- 5 %. For å ha mest mulig sammenlignbare tall i forhold til andre rapporter og analyser som blir utarbeidet om reiselivsnæringene, har vi også i årets analyse valgt å se bort fra reiselivsrelatert vareh i og med at vareh ikke inngår i definisjonen av hva som er reiselivsnæringer. Det gjøres oppmerksom på at lokalmarkedets kjøp av tjenester er inklusive i disse beløpene. Sysselsetting og omsetning i Nord-Norge fordelt på de ulike næringer i 216 Antall sysselsatte Omsetning i mill. kroner Lufttransport Sjøtransport Landtransport Samlet transporttjenester Overnatting Servering Samlet overnatting og servering Reisebyrå/turoperatører/bilutleie Kultur/attraksjoner/museer/sportsaktiviteter Sum reiselivsnæringen Trafikkutvikling De trafikkdata som benyttes i denne del av rapporten er hentet fra Statistisk Sentralbyrås offisielle statistikker tilrettelagt gjennom vårt samarbeid med Statistikknett, samt opplysninger fra Avinor, Cruise Norway, Hurtigruten og enkeltbedrifter. I forhold til benchmarking med de nordlige deler av Sverige og Finland har vi også innhentet statistisk materiale fra SSBs søsterorganisasjoner i disse landene. For nærmere definisjoner av de ulike begreper knyttet til overnattingsstatistikken henvises til oversikt på side 19. Vi gjør oppmerksom på at SSB i hht. EUs statistikkdirektiv fra og med 1. januar 213 har satt ned grensen for hvilke hoteller som er rapporteringspliktig til SSB fra 2 til 1 senger og at rapporteringsgrensen for campingplasser og hyttegrender er redusert fra 8 til 3 boenheter. Dette medfører at tallene for campingplasser, hyttegrender og samlet antall overnattinger fra og med 213 ikke lenger er sammenlignbare med tall for tidligere år. Ut fra et ønske om at man i likhet med Nordland får like regioninndelinger for hoteller og campingplasser/hyttegrender er det fra og med 1. januar 213 gjort endringer i regioninndelingene i Troms og Finnmark. Det er samtidig gjort mindre justeringer av noen region inndelinger i Nordland. Mer om dette på side 18 og 19. Samlet utvikling overnatting Totaltrafikken Antall kommersielle overnattinger ved hoteller, camping plasser/ hyttegrender og vandrerhjem - fylkesvis fordeling Reiselivets omfang fordelt på fylkene i 216 Antall sysselsatte Omsetning i mill. kroner Finnmark Troms Nordland Sum Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge Nordland ,5 % 7,4 % Troms ,6 % 15, Finnmark ,4 % -1,5 % Sum Nord-Norge , % 8,6 % Sum Norge ,7 % 4,6 % 1,4 % 1, 1,7 % 1,8 % 11,,8 %,4 % Røst, Lofoten. FOTO: KRISTIN FOLSLAND OLSEN/NORDNORSK REISELIV 4 AUGUST 217

5 Med kommersielle overnattinger i 216 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall overnattinger fra 215 på 8,6 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 4,6 %. Av fylkene har Troms hatt størst økning med 15,. Nordland har en økning på 7,4 %, mens Finnmark har en nedgang på 1,5 %. Nord-Norge har økt sin markeds i Norge med,4 % fra 215 ti. I perioden fra 212 ti har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall kommersielle overnattinger på 19, %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 1,7 %. Det er Troms som har hatt den største økningen med 33,6 %. Nordland har økt med 12,5 % og Finnmark har økt med 9,4 %. Nord-Norge har økt sin markeds i Norge med,8 % fra 212 ti. Antall kommersielle overnattinger ved hoteller, campingplasser/hyttegrender og vandrerhjem - etter type overnatting Sør-Varanger, Finnmark. FOTO: TRYM IVAR BERGSMO/NORDNORSK REISELIV Utenlandstrafikken Antall kommersielle utenlandske overnattinger ved hoteller, campingplasser/hyttegrender og vandrerhjem - fylkesvis fordeling Hotell Hytte Sesongcamp Telt/vogn Hotell , 7,8 % Hytte ,9 % 13,6 % Sesongcamp ,4 % -18,3 % Telt/vogn ,6 % 23,6 % Bobil ,3 % 17,1 % Sum Nord-Norge , % 8,6 % Hotell sto for 71 % av samlet antall kommersielle overnattinger i Nord-Norge i 216, mens 18 % av overnattingene skjedde i hytter/ vandrerhjem. 3 % av overnattingene ble foretatt av sesongcampere, 4 % overnattet i telt/vogn og 4 % overnattet i bobil. I forhold ti har antall hotellovernattinger i Nord-Norge økt med 7,8 %, mens det har vært en økning på 25, i antall hotell overnattinger fra 212 ti. Antall hytte- /vandrerhjemovernattinger har økt med 13,6 % fra 215 ti og har en økning på 14,9 % i perioden fra 212 ti. Bobil Antall overnattinger i telt/vogn har økt med 23,6 % fra 215 ti. For perioden fra 212 ti har det vært en nedgagn på 3,6 %. Mens bobilovernattinger har økt med 17,1 % fra 215 ti, har det vært en økning i denne overnattingsformen med 4,3 % fra 212 ti Nordland ,7 % 12,5 % Troms ,9 % 32,7 % Finnmark , % 8,4 % Sum Nord-Norge ,4 % 18,3 % Sum Norge ,5 % 1, Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge 12, 11,6 % 12,3 % 11,7 % 12,6 %,4 %,9 % Nord-Norge har hatt en økning i antall utenlandske overnattinger siste året på 18,3 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 1,. Troms har hatt størst økning med 32,7 %, mens Nordland og Finnmark har økt med hhv. 12,5 % og 8,4 %. Nord-Norge har økt sin markeds i Norge med,9 % fra 215 ti. I perioden fra 212 ti har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger på 26,4 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 22,5 %. Det er Troms som har hatt størst økning med 54,9 %. Nordland har økt med 19,7 % og Finnmark økt med 3, %. Nord-Norge har økt sin markeds i Norge med,4 % fra 212 ti. AUGUST 217 5

6 Kommersielle utenlandske overnattinger ved hoteller, campingplasser/hyttegrender og vandrerhjem i Nord-Norge. Største markeder sommer (perioden mai til september 216) USA Polen Spania Østerrike Storbritannia Asia og Oceania for øvrig 3 % Kina 1 % Russland Italia 4 % Danmark 4 % Japan % Sveits 5 % Andre land 13% Frankrike 5% Nederland 6% Tyskland 28% Finland 8% Sverige 11% Kommersielle utenlandske overnattinger ved hoteller, campingplasser/hyttegrender og vandrerhjem i Nord-Norge. Største markeder vinter (perioden oktober 215 til apri) Antall kommersielle utenlandske overnattinger ved hoteller og campingplasser/hyttegrender - regionvis fordeling Brønnøysund-region ,5 % -,4 % Mosjøen-region ,8 % -12, Mo/Nesna/Sandnessjøen ,1 % 9,5 % Bodø-region ,7 % 2,3 % Fauske-region , % 16,6 % Narvik-region ,1 % 1,5 % Lofoten ,7 % 21,4 % Vesterålen ,8 % 16,7 % Sør-Troms ,4 % Indre Troms ,4 % Senja-region , % 1,5 % Tromsø ,5 % 44,4 % Tromsø-region ekskl. Tromsø ,5 % 24,4 % Nord-Troms ,4 % -8, Svalbard ,9 % 25,6 % Alta/Hammerfest/Kvalsund ,6 % Nordkapp/Kysten ,5 % Indre Finnmark , Varanger-region ,9 % Se side 18 og 19 for nærmere informasjon om hvilke kommuner som inngår i regioninndelingen. NB! Det offentliggjøres ikke tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for ei celle i tabellen. Antall overnattinger ved overnattingsstedene på Svalbard - nasjonsvis fordeling Japan Østerrike Russland Polen 3 % Kina 3 % Danmark 3 % Spania 4 % Sveits 4 % Nederland 4% USA 4% Andre land 14% Italia 5 % Storbritannia 16 % Frankrike 5% Finland 6% Tyskland 1% Sverige 9% Asia og Oceania for øvrig 6 % Nordland Utenlansk Sum Svalbard Norsk ,8 %,8 % Utenlandsk ,9 % 25,6 % Sum Svalbard ,4 % 9,1 % Antall overnattinger ved overnattingsstedene i Longyearbyen, inkl. overnattinger på campingplassen var i 216 totalt Dette er en økning på 9,1 % i forhold ti. Den norske trafikken har økt med,8 %, mens utenlandstrafikken har økt med 25,6 %. I perioden fra 212 ti har det vært en økning i trafikken på 64,8 %. Norske overnattinger har økt med 38,8 %, mens utenlandske overnattinger har økt med 154,9 %. Herøy, Helgeland. 6 AUGUST 217 FOTO: ERLEND HAARBER/NORDNORSK REISELIV 6,6 % av overnattingene i 216 var relatert til ferie- og fritidstrafikken, mens kurs-/ konferansetrafikken og yrkestrafikken stod for hhv. 3,8 % og 8,6 % av overnattingene.

7 Benchmarking Nordkalotten Samlede kommersielle overnattinger- - benchmarking Nordkalotten Nord-Norge Norrbotten Lappland Sum Nordkalotten Nord-Norge har hatt en økning i samlede kommersielle overnattinger siste året på 8,6 %. Lappland har hatt en økning på 1,3 %, mens Norrbotten har en økning på,5 %. Dette gir Nord-Norge en økning i markeds på Nordkalotten med 1,8 %. I perioden fra 212 ti har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall kommersielle overnattinger på 19, %. Norrbotten har hatt en økning på 8, %, mens Lappland har hatt en nedgang på,5 %. Nord-Norge har i perioden økt sin markeds på Nordkalotten med 3,4 %. Samlede kommersielle utenlandske overnattinger- - benchmarking Nordkalotten Nord-Norge , % 8,6 % Norrbotten , %,5 % Lappland ,5 % 1,3 % Sum Nordkalotten ,8 % 4,1 % 4,8 % 39,6 % 41,5 % 42,4 % 44, 3,4 % 1,8 % Nord-Norge Norrbotten Lappland Sum Nordkalotten Nord-Norge ,4 % 18,3 % Norrbotten ,1 %,8 % Lappland ,1 % 1,8 % Sum Nordkalotten ,4 % 7,7 % 36, 34,4 % 37,1 % 37,3 % 41, % 4,8 % 3,7 % Nord-Norge har hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger siste året på 18,3 %. Lappland har hatt en økning på 1,8 %, mens Norrbotten har hatt en økning på,8 %. Dette gir Nord-Norge en økning i markeds på 3,7 %. I perioden fra 212 ti har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger på 26,4 %. Lappland og Norrbotten har hatt en økning på hhv. 5,1 % og,1 %. Nord-Norge har i perioden hatt en økning i sin markeds med 4,8 %. Utenlandske kommersielle overnattinger i vinterperioden (oktober-april) - benchmarking Nordkalotten fra vinteren 211/212 til vinteren 215/ Nord-Norge Norrbotten Lappland Sum Nordkalotten 11/12-15/16 l /15-15/16 211/ / / / / 216 Nord-Norge , 35, % Norrbotten ,6 % 9,7 % Lappland ,9 % 15, Sum Nordkalotten ,1 %,3 % 16,3 % 17, 18,9 % 19,4 % 22, 5,9 % 2,8 % I vinterperioden fra oktober til april har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger siste året på 35, %. Lappland har i samme periode hatt en økning på 15,, mens Norrbotten har hatt en økning med 9,7 %. Dette gir Nord-Norge en økning i markeds på Nordkalotten med 3,1 %. I perioden fra vinteren 211/212 til vinteren 215/216 har Nord- Norge hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger på 84,. Norrbotten og Lappland har hatt en økning på hhv. 34,6 % og 22,9 %. Nord-Norge har i perioden økt sin markeds på Nordkalotten med 5,9 %. 8Det er gledelig å registrere at nordnorske overnattingsbedrifter fortsetter å øke sin markeds på Nordkalotten når det gjelder utviklingen av utenlandstrafikken i vinterperioden fra oktober til april. AUGUST 217 7

8 Hotell Kapasitetsutvikling Hotellkapasitet (anlegg med 1 senger eller mer 2 senger eller mer t.o.m. 212) Ant. hotell Ant. senger Ant. rom Gj. snitt i året Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge Sum Norge ,9 % 15,9 % 11,4 % 11,5 % 11,8 % 11,9 % I Nord-Norge var det per 3. juni flere hotell i drift med flere senger og flere rom, enn det var ved utgangen av året. Finnmark har pr et gjennomsnitt på 53 rom pr hotell, i Troms er gjennomsnittet på 71 rom, mens det i Nordland er 49 rom i gjennomsnitt pr hotell. For Norge totalt er det et gjennomsnitt på 75 rom pr hotell. At Troms ligger nær landsgjennomsnittet skyldes at byene Tromsø og Harstad med flere store hotell står for 81,4 % av romkapasiteten i Troms per Både Finnmark og Nordland har forholdsvis færre byhotell og flere landhotell. Hotellromkapasitet (anlegg med 1 senger eller mer 2 senger eller mer t.o.m. 212) Nordland ,8 % 1,9 % Troms ,9 % -,9 % Finnmark ,6 % 7,6 % Nord-Norge , % 2, % Norge ,7 % 1,8 % Det har siden 212 vært en økning i gjennomsnittlig antall rom i løpet av året i Nord-Norge på 16, %, mens landet som helhet har økt romkapasiteten med 7,7 %. I Nord-Norge er det Troms som har hatt størst kapasitetsøkning med 26,9 %. Nordland har hatt en kapasitetsøkning på 12,8 %, mens Finnmark har hatt en økning i romkapasiteten på 6,6 %. Svalbard. 8 AUGUST , % 11, % 11,5 % 11,8 % 11,9 % 1, % -,4 % FOTO: MARCELA CARDENAS/NORDNORSK REISELIV Totaltrafikken Antall hotellgjestedøgn totalt - fylkesvis fordeling Nordland ,1 % 6,7 % Troms ,9 % 12,8 % Finnmark ,6 % -,8 % Sum Nord-Norge , 7,8 % Sum Norge , 4,4 % Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge 1,6 % 1,4 % 11, % 11,3 % 11,6 % 1, % Nord-Norge har hatt en økning i totale hotellgjestedøgn siste året på 7,8 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 4,4 %. I Nord-Norge er det Troms som har hatt den største økningen med 12,8 %. Nordland har økt med 6,7 %, mens Finnmark har en nedgang på,8 %. Nord-Norge har økt sin markeds i Norge med,3 % fra 215 ti.,3 % I perioden fra 212 ti har Nord-Norge hatt en økning i totale hotellgjestedøgn på 25,, mens Norge som helhet har hatt en økning på 14,. Troms har hatt den største økningen med 35,9 %. Nordland og Finnmark har økt med hhv. 19,1 % og 16,6 %. Nord-Norge har økt sin markeds i Norge med 1, % fra 212 ti. Antall hotellgjestedøgn totalt - regionvis fordeling Brønnøysund-region , % -1, % Mosjøen-region ,6 % -1,5 % Mo/Nesna/Sandnessjøen ,5 % 15,6 % Bodø-region ,9 % 8,1 % Fauske-region , % 2,4 % Narvik-region ,7 % -8, Lofoten ,1 % 4,5 % Vesterålen , 26,5 % Harstad ,7 % 1,6 % Sør-Troms ekskl. Harstad , 23,1 % Indre Troms ,3 % Senja-region ,5 % 8,8 % Tromsø ,6 % 13,7 % Tromsø-region ekskl. Tromsø ,5 % -1, Nord-Troms ,9 % 15,1 % Alta ,8 % -1,5 % Hammerfest/Kvalsund , Nordkapp ,8 % Kysten ekskl. Nordkapp ,4 % Indre Finnmark , % Sør-Varanger ,9 % -2, % Varanger ekskl. Sør-Varanger , %

9 Utenlandstrafikken Antall utenlandske hotellgjestedøgn - fylkesvis fordeling Nordland ,5 % 14,3 % Troms ,3 % 34,5 % Finnmark ,3 % 7,3 % Sum Nord-Norge ,6 % 21, % Sum Norge , 9,9 % Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge 1,8 % 9,9 % 1,4 % 9,9 % 1,9 %,1 % Nord-Norge har hatt en økning i utenlandske gjestedøgn siste året på 21, %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 9,9 %. Av fylkene er det Troms som har den største økningen med 34,5 %, Nordland og Finnmark har en økning på hhv. 14,3 % og 7,3 %. Nord-Norge har økt sin markeds i Norge med 1, % fra 215 ti. I perioden fra 212 ti har Nord-Norge hatt en økning i utenlandske gjestedøgn på 32,6 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 31,. Troms har hatt den største økningen med 7,3 %. Finnmark og Nordland har en økning på hhv. 13,3 % og 9,5 %. Nord-Norge har økt sin markeds i Norge med,1 % fra 212 ti. Antall utenlandske hotellgjestedøgn i Nord-Norge Største markeder 216 1, % Antall utenlandske hotellgjestedøgn - regionvis fordeling Brønnøysund-region ,7 % -15,7 % Mosjøen-region ,5 % -29,3 % Mo/Nesna/Sandnessjøen ,6 % 4,4 % Bodø-region , 11,7 % Fauske-region ,1 % 32, % Narvik-region ,6 % 7,3 % Lofoten ,8 % 2, % Vesterålen ,3 % 43, Harstad ,5 % 14,4 % Sør-Troms ekskl. Harstad ,1 % 34, % Indre Troms ,6 % Senja-region ,1 % 6, Tromsø ,6 % 45,8 % Tromsø-region ekskl. Tromsø ,1 % 1,8 % Nord-Troms ,6 % -15, Alta ,6 % 25,1 % Hammerfest/Kvalsund ,9 % Nordkapp ,5 % Kysten ekskl. Nordkapp ,4 % Indre Finnmark ,8 % Sør-Varanger ,8 % 15,5 % Varanger-region ekskl. Sør-Varanger ,3 % Segmentfordeling/ overnatting etter formål Antall hotellgjestedøgn ferie- og fritid - fylkesvis fordeling Kina Østerrike Spania 3 % Asia ellers 3 % USA 4 % Sveits 4 % Nederland 4% Europa ellers 4 % Italia 5 % Andre land 1 Danmark 5 % Frankrike 6 % Tyskland Finland 7 % Sverige 1 % Storbritannia 1 % Nordland ,4 % 11, Troms , 1,4 % Finnmark ,9 % 7,9 % Sum Nord-Norge , % 1,3 % Sum Norge , % 6, Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge 11,1 % 1,7 % 11,1 % 11, 11,6 %,5 %,4 % Nord-Norge har hatt en økning i ferie- og fritidsgjestedøgn siste året på 1,3 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 6,. Av fylkene er det Nordland som har hatt den største økningen med 11,. Troms har økt med 1,4 %, mens Finnmark har økt med 7,9 %. Nord-Norge har økt sin markeds i Norge med,4 % fra 215 ti. AUGUST 217 9

10 I perioden fra 212 ti har Nord-Norge hatt en økning i ferieog fritidsgjestedøgn på 3, %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 24, %. Troms har hatt den største økningen med 51,. Nordland har økt med 26,4 %, mens Finnmark har økt med,9 %. Nord-Norge har økt sin markeds i Norge med,5 % fra 212 ti. Antall hotellgjestedøgn ferie- og fritid -regionvis fordeling Brønnøysund-region ,9 % 16,1 % Mosjøen-region ,4 % -9, Mo/Nesna/Sandnessjøen ,8 % 38,6 % Bodø-region , 15,3 % Fauske-region ,9 % 17,7 % Narvik-region , 7,6 % Lofoten ,5 % -7, % Vesterålen , 17, % Harstad ,5 % 3,4 % Sør-Troms ekskl. Harstad , 17,5 % Indre Troms , Senja-region ,1 % -3,5 % Tromsø ,8 % 13,5 % Tromsø-region ekskl. Tromsø ,4 % 1,9 % Nord-Troms ,7 % -16,7 % Alta ,3 % -,5 % Hammerfest/Kvalsund , Nordkapp ,1 % Kysten ekskl. Nordkapp ,4 % Indre Finnmark ,1 % Sør-Varanger ,6 % 2,8 % Varanger-region ekskl. Sør-Varanger , Antall hotellgjestedøgn kurs- og konferanse - fylkesvis fordeling Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge Nordland ,6 % 33,9 % Troms ,8 % 12,6 % Finnmark , -9,1 % Sum Nord-Norge ,4 % 17, Sum Norge ,4 % 5, 8, 7,6 % 8,5 % 9,3 % 1,3 % 2,1 % 1, % Nord-Norge har hatt en økning i kurs- og konferansegjestedøgn siste året på 17,, mens Norge som helhet har hatt en økning på 5,. Av fylkene har Nordland størst økning med 33,9 %. Troms har hatt en økning på 12,6 %, mens Finnmark har hatt en nedgang på 9,1 %. Nord-Norge har økt sin markeds i Norge med 1, % fra 215 ti. I perioden fra 212 ti har Nord-Norge hatt en økning i kursog konferansegjestedøgn på 39,4 %, mens Norge som helhet har hatt økning på 11,4 %. Troms har en økning på 63,8 %. Nordland har hatt en økning på 27,6 %, mens Finnmark har hatt en økning på 1,. Nord-Norge har økt sin markeds i Norge med 2,1 % fra 212 ti. Antall hotellgjestedøgn yrke - fylkesvis fordeling Nordland ,5 % -5,5 % Troms ,3 % 16,7 % Finnmark ,6 % -8,5 % Sum Nord-Norge ,5 % 1,9 % Sum Norge , % 1,6 % Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge 1,8 % 11,1 % 11,8 % 12,1 % 12, 1,4 %,1 % Nord-Norge har hatt en økning i yrkesgjestedøgn siste året på 1,9 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 1,6 %. Av fylkene har Troms hatt en økning på 16,7 %, mens Finnmark og Nordland har en nedgang på hhv. 8,5 % og 5,5 %. Nord-Norge har økt sin markeds i Norge med,1 % fra 215 ti. I perioden fra 212 ti har Nord-Norge hatt en økning i yrkesgjestedøgn på 15,5 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 3, %. Finnmark har hatt størst økning med 46,6 %. Troms og Nordland har en økning med hhv. 12,3 % og 7,5 %. Nord-Norge har økt sin markeds i Norge med 1,4 % fra 212 ti. 1 AUGUST 217

11 Kapasitetsutnyttelse Prisutvikling Kapasitetsutnyttelse rom (i prosent) -fylkesvis 7, % Oppnådd pris per rom på hotell og andre overnattingsbedrifter (i faste 216-kroner) -fylkesvis 1 6, % 5, % 4, % 3, % 2, % , % 75, % Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Norge Nordland 49,4 48,4 5,1 51,1 52,5 3,1 % 1,4% Troms 62,7 61,2 59,5 58, 65, 2,3 % 7, % Finnmark 43,7 44,6 46,5 51,5 47,4 3,7 % -4,1 % Nord-Norge 52,5 51,8 52,8 53,7 55,9 3,4 % 2, Norge 52,6 52,4 52,9 53,7 54,5 1,9 %,8 % Kapasitetsutnyttelsen av rom i Nord-Norge har hatt en økning på 2, siste året, mens Norge som helhet har hatt en økning på,8 %. Troms og Nordland har en økning på hhv. 7, % og 1,4 %, mens Finnmark har en nedgang på 4,1 %. I perioden fra 212 ti har Nord-Norge hatt en økning på 3,4 %, mens Norge som helhet har en økning på 1,9 %. Finnmark har økning med 3,7 %, mens Nordland og Troms har en økning på hhv. 3,1 % og 2,3 % 7 Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Norge Nordland ,3 % -1,9 % Troms ,3 % -5,1 % Finnmark ,9 % -,1 % Nord-Norge , -3, % Norge ,3 % -2,8 % I forhold til pris per solgt rom har Nord-Norge en nedgang på 3, % siste året, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 2,8 %. Av fylkene har Troms hatt størst nedgang med 5,1 %, mens Nordland og Finnmark har gått ned med hhv. 1,9 % og,1 %. I perioden fra 212 ti har Nord-Norge en nedgang på 9,, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 6,3 %. Troms har størst nedgang med 12,3 %, mens Nordland og Finnmark og har gått ned med hhv. 7,3 % og 5,9 %. Tromsø. FOTO: YNGVE ASK/NORDNORSK REISELIV AUGUST

12 RevPAR-utvikling Inntekt per tilgjengelig rom på hotell og andre overnattingsbedrifter (i faste 216-kroner) - fylkesvis Inntekt per tilgjengelig rom på hotell og andre overnattingsbedrifter (i faste 216-kroner) - benchmarking landsdeler Indre Østland Oslofjord-reg. Sørlandet Fjord-Norge Trøndelag Nord-Norge 1 Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Norge Nordland ,5 %,8 % Troms ,1 % 6,3 % Finnmark , -8,1 % Nord-Norge , 1, % Norge , % -1,3 % Utviklingen i inntekt per tilgjengelig rom er en svært god indikator på utviklingen av bedriftens lønnsomhet. Nord-Norge har hatt en økning i RevPAR på 1, % siste året, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 1,3 %. Av fylkene har Troms og Nordland hatt en økning på hhv. 6,3 % og,8 %, mens Finnmark har en nedgang på 8,1 %. I perioden fra 212 ti har Nord-Norge hatt en nedgang i RevPAR på 3,, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 3, %. Finnmark har hatt en økning på 2,, mens Troms og Nordland har hatt en nedgang på hhv. 9,1 % og 1,5 %. Hoteller Utvikling driftsmargin Nordland 3,1 % 3,5 % 5,5 % 2,3 % -8,7 % Troms 3, 1,9 %,3 % -1,7 % 4, % Finnmark 6,9 % 3, -1,3 % 1,7 % 2,3 % Nord-Norge 4, % 2,9 % 2,1 %,7 % -1,9 % Norge 2,6 % 1,5 % 1,,4 % -,4 % Indre Østland ,4 %,8 % Oslofjord-regionen ,7 % -2,6 % Sørlandet ,3 % -8,5 % Fjord-Norge ,6 % -4, Trøndelag ,8 % 6,5 % Nord-Norge , 1, % Som det framgår av ovenstående tabell /diagram har Nord-Norge hatt en RevPAR-økning på 1, % siste året. Trøndelag og Indre Østland har en økning på hhv. 6,5 % og,8 %, mens Sørlandet, Fjord-Norge og Oslofjord-regionen har gått ned med hhv. 8,5 %, 4, og 2,6 %. Når det gjelder perioden fra 212 ti har Nord-Norge en nedgang i RevPAR på 3,. Indre Østland og Oslofjord-regionen har en økning på hhv. 8,4 % og 1,7 %, mens Sørlandet, Fjord-Norge og Trøndelag har en nedgang på hhv. 17,3 %, 16,6 % og 3,8 %. Inntekt pr tilgjengelig rom på hotell og andre overnattingsbedrifter (i faste 216-kroner) - regionvis Brønnøysund-region ,7 % 3, % Mosjøen-region ,3 % 8,7 % Mo/Nesna/Sandnessjøen ,3 % -8,1 % Bodø-region , % 2,7 % Fauske-region ,,7 % Narvik-region ,3 % 2,1 % Lofoten , % -,3 % Vesterålen ,5 % 4,3 % Harstad ,6 % 2,8 % Sør-Troms ekskl. Harstad , Indre Troms ,9 % Senja-region ,7 % 1,6 % Tromsø ,5 % 6,8 % Tromsø-region ekskl. Tromsø , Nord-Troms , 15,1 % Alta/Loppa (t.o.m. 212) ,5 % 1,4 % Hammerfest / Kvalsund ,1 % Nordkapp ,4 % Kysten ekskl. Nordkapp ,7 % Indre Finnmark ,7 % Sør-Varanger ,3 % -,9 % Varanger ekskl. Sør-Varanger ,7 % Svalbard ,3 % 11,6 % 12 AUGUST 217

13 Campingplasser/hyttegrender og vandrerhjem Kapasitetsutvikling Utvikling antall campingplasser/hyttegrender Nordland ,4 % -5,4 % Troms , % -3,5 % Finnmark ,4 %, % Nord-Norge ,5 % -3,9 % Norge ,1 % -3,7 % 14,7 % 15,6 % 16,1 % 16,3 % 16,3 % 1,6 % Utvikling antall hytter og rom på campingplasser/hyttegrender Totaltrafikken Antall overnattinger campingplasser/hyttegrender og vandrerhjem totalt - fylkesvis fordeling, % Nordland ,7 % -2, Troms ,9 % -2,1 % Finnmark ,8 % 8, % Nord-Norge ,9 % -,3 % Norge ,6 % -3,3 % 17,1 % 16,8 % 17, % 17, % 17,6 %,5 %,6 % Etter flere år med minimale endringer av registrert kapasitet ved campingplasser/hyttegrender har det skjedd en vesentlig endring fra 212 ti. Dette skyldes i all hovedsak at SSB har senket kravene i fht. størrelsen på de bedriftene som er rapporteringspliktige. Dette betyr at tall fra og med 213 ikke er sammenlignbare med tidligere år. Se side 19 for nærmere informasjon Nordland ,3 % 8,7 % Troms ,8 % 26,1 % Finnmark ,7 % -3,6 % Sum Nord-Norge , % 1,5 % Sum Norge ,8 % 5, % 1,1 % 9,7 % 9,9 % 9,8 % 1,3 %,,5 % Nord-Norge har en økning i antall overnattinger på campingplasser/ hyttegrender og vandrerhjem siste året på 1,5 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 5, %. I Nord-Norge har Troms og Nordland en økning på hhv. 26,1 % og 8,7 %, mens Finnmark har hatt en nedgang på 3,6 %. Nord-Norge har økt sin markeds i Norge med,5 % fra 215 ti. I perioden fra 212 ti har Nord-Norge hatt en økning i overnattinger på campingplasser/hyttegrender og vandrerhjem på 6, %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 3,8 %. Troms og Nordland har hatt en økning på hhv. 24,8 % og 3,3 %, mens Finnmark har hatt en nedgang på 7,7 %. Nord-Norge har økt sin markeds i Norge med, fra 212 ti. Antall overnattinger på campingplasser/hyttegrender totalt - regionvis fordeling Brønnøysund-region ,8 % 1,9 % Mosjøen-region , % 48,5 % Mo/Nesna/ ,3 % 12, Sandnessjøen Bodø-region , % -5,7 % Fauske-region ,4 % -1, Narvik-region ,3 % -11,6 % Lofoten ,4 % 13,5 % Vesterålen , 5,9 % Sør-Troms ,3 % Indre Troms , -13,8 % Senja-region ,1 % 24, % Tromsø , % 32, Tromsø-region ekskl , 24,8 % Tromsø Nord-Troms , % 87,7 % Alta/Hammerfest/ ,6 % Kvalsund Nordkapp/Kysten ,7 % Indre Finnmark ,7 % Varanger-region ,7 % 2 Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge AUGUST

14 Utenlandstrafikken Antall utenlandske overnattinger på campingplasser/ hyttegrender og vandrerhjem - fylkesvis fordeling Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge Nordland ,3 % 11, Troms ,1 % 27,8 % Finnmark ,5 % 1,8 % Sum Nord-Norge ,4 % 14,6 % Sum Norge ,3 % 1,9 % 14,7 % 14,9 % 15,9 % 15,7 % 16, 1,5 %,5 % Nord-Norge har hatt en økning i antall utenlandske over nattinger på campingplasser/hyttegrender og vandrerhjem siste året på 14,6 %, mens Norge som helhet har hatt en økning på 1,9 %. Troms har hatt størst økning med 27,8, mens Nordland og Finnmark har hatt en økning på hhv. 11, og 1,8 %. Nord-Norge har økt sin markeds i Norge med,5 % fra 215 ti. I perioden fra 212 ti har Nord-Norge hatt en økning i antall utenlandske overnattinger på campingplasser/hyttegrender og vandrerhjem på 18,4 %, mens Norge som helhet har en økning på 7,3 %. Nordland og Troms har en økning på hhv. 28,3 % og 23,1 %, mens Finnmark har en nedgang på 13,5 %. Nord-Norge har økt sin markeds i Norge med 1,5 % fra 212 ti. Utenlandske overnattinger på campingplasser/ hyttegrender og vandrerhjem i Nord-Norge Største markeder 216 Asia ellers Litauen Spania Østerrike Russland 3 % Danmark 3 % Storbritannia 4 % Italia 4 % Polen 4 % Sveits 5 % Andre land 11 % Nederland 7% Frankrike 7 % Tyskland 27 % Finland 8 % Sverige 1 % Antall utenlandske overnattinger på campingplasser/ hyttegrender totalt regionvis fordeling Brønnøysund-region ,4 % 2,8 % Mosjøen-region ,6 % 4,7 % Mo/Nesna/Sandnessjøen ,5 % 13,5 % Bodø-region ,9 % -7,5 % Fauske-region ,9 % 6,8 % Narvik-region ,1 % -21,4 % Lofoten ,3 % 21,9 % Vesterålen ,6 % -7,4 % Sør-Troms ,6 % Indre Troms ,5 % 42,4 % Senja-region ,4 % 11,5 % Tromsø ,1 % 35,9 % Tromsø-region ekskl. Tromsø ,7 % 32,3 % Nord-Troms ,9 % 13,6 % Alta/Hammerfest/Kvalsund , % Nordkapp/Kysten ,8 % Indre Finnmark ,6 % Varanger-region ,3 % Campingplasser og annen overnatting Utvikling driftsmargin Nordland 7,7 % 7, 4,1 % 12,9 % 14,9 % Troms 9,4 % 7,4 % 9,5 % 12,8 % 11, % Finnmark 12, % 16,1 % 8, % 11,9 % 15,1 % Nord-Norge 8,8 % 8,9 % 5,9 % 12,7 % 14, % Norge 11,3 % 11, 9,3 % 12,9 % 13,7 % 8Campingnæringen har bedre lønnsomhet enn hotellnæringen fordi de er mindre personalintensiv og kan stenge bedrifter i lavsesongen. 14 AUGUST 217

15 Luftfart Rute-, offshore- og chartertrafikk inkl. transfer og transit Brønnøysund ,1 % 2,9 % Sandnessjøen ,1 % -,7 % Mo i Rana ,6 % 6,5 % Mosjøen ,4 % 1,3 % Bodø ,1 % 3,9 % Røst ,5 % 8,3 % Værøy ,4 % -2,9 % Leknes , 7,7 % Svolvær ,3 % 3,1 % Stokmarknes ,7 % -,6 % Narvik , % -1,6 % Harstad/Narvik , %,9 % Andøya ,9 % 1,8 % Sum Nordland , 3, % Bardufoss ,1 % 7,4 % Tromsø ,4 % 4,8 % Sørkjosen ,1 % 8,7 % Sum Troms , % 5,1 % Hasvik ,7 % 1,9 % Alta ,3 % -3,9 % Hammerfest ,4 % -1,7 % Lakselv ,3 % -6,7 % Honningsvåg ,3 % 7,8 % Mehamn ,6 % 7,4 % Berlevåg ,5 % 3,9 % Båtsfjord ,9 % 9, % Vadsø ,9 % 2,4 % Vardø ,5 % 4,1 % Kirkenes ,6 % 1,1 % Sum Finnmark , % -,7 % Sum Nord-Norge ,9 % 3, % Svalbard ,4 % 2,1 % Sum Norge ,1 %,7 % Total passasjertrafikk på ved flyplassene i Nord-Norge i 216 er en økning på 3, % i forhold ti. Norge hadde totalt en nedgang på,7 % fra 215 ti. Antall passasjerer ved Svalbard Lufthavn var i 216, en økning på 2,1 % i forhold ti. I perioden fra 212 ti hadde de nordnorske flyplassene en økning i passasjertrafikken på 6,9 %, mens Svalbard har hatt en økning på 27,4 % i samme periode. Norge hadde en økning på 7,1 % fra 212 ti. Mollisfossen, Nordreisa. FOTO: BÅRD LØKEN/NORDNORSK REISELIV AUGUST

16 Cruise Totalt var det 338 anløp av cruisebåter i Nord-Norge i 216, hvilket er en nedgang på 5,3 % i forhold ti passasjerer til havn representerer en nedgang på 18,5 %. Alle norske cruisehavner hadde samlet en økning på 4,9 % i antall anløp og en økning på 8,5 % i antall passasjerer til havn. I perioden fra 212 ti har antall anløp i de nordnorske havnene gått ned med 1,3 %, mens antall passasjerer til havn er gått ned med 6,1 %. Tilsvarende tall for Norge som helhet er en nedgang i antall anløp på 6,9 % og en økning i antall passasjerer på 11,7 %. Ovenstående tall betyr at Nord-Norge har redusert sin markeds i Norge de siste årene. Longyearbyen hadde 36 anløp av cruiseskip i 216, en økning på 2, % fra 215. Antall passasjerer til havn har økt med 12, % fra passasjerer i 215 til passasjerer i 215. I perioden fra 212 ti har antall anløp på Longyearbyen hatt en nedgang på 1, %, mens antall passasjerer har økt med 15,6 %. Cruise antall anløp Alta ,1 % -4, % Bodø , % 66,7 % Brønnøysund ,5 % 9,9 % Hammerfest ,1 % 35,3 % Harstad , % 5, % Lakselv 2-1, % Lofoten - Leknes ,8 % -23,9 % Lofoten - Svolvær ,8 % 13, % Lyngen 2 Narvik ,5 % -81,3 % Nordkapp ,3 % 9,7 % Sortland , % Tromsø ,7 % -11,7 % Øst-Finnmark 7 8-1, % (Vardø & Kirkenes) Sum Nord-Norge ,3 % -5,3 % Longeyarbyen , % 2, % Sum Oslo ,6 % -2,4 % Sum Norge ellers ,6 % 9,6 % Sum Norge ,9 % 4,9 % Vågan, Lofoten. Cruise antall passasjerer FOTO: FRODE SANDBECK/NORDNORSK REISELIV Alta , % -67,8 % Bodø ,7 % -2,4 % Brønnøysund ,8 % 225,4 % Hammerfest ,5 % 1,3 % Harstad ,8 % 1, % Lakselv Lofoten - Leknes ,6 % -21,1 % Lofoten -Svolvær ,8 %,9 % Lyngen 1 6 Narvik ,6 % -93,9 % Nordkapp ,8 % 2,3 % Sortland ,9 % Tromsø , -8, Øst-Finnmark (Vardø & Kirkenes) Sum Nord-Norge ,1 % -18,5 % Longeyarbyen ,6 % 12, % Sum Oslo ,5 % -14,3 % Sum Norge ellers ,6 % 16,4 % Sum Norge ,7 % 8,5 % Finnmarksløpet. FOTO: JØRN LOSVAR/NORDNORSK REISELIV Antall passasjerer per anløp Nord-Norge ,7 % -13,9 % Svalbard ,4 % -6,7 % Oslo ,5 % 7,6 % Norge ellers ,3 % 6,3 % Norge , % 3,4 % NB! Årsaken til at det ikke er 1 % samsvar med Cruise Norway sine tall er at ovenstående oppstillinger inkluderer Lakselv, Lyngen og Øst-Finnmark som anløpssted. Cruise Norway inkluderer kun sine medlemshavner i sin cruisestatistikk. 16 AUGUST 217

17 Hurtigruten Hurtigruten hadde i 216 totalt gjestedøgn, mot i 215, en økning på 1 prosent. Hurtigruten hadde totalt gjester om bord på de 11 skipene langs norskekysten i 216 mot i 215. Det var i alt påstigende hurtigrutegjester i nordnorske havner i 215, mot i 215. I 216 ble fire skip som seiler langs norskekysten oppgradert. Av Hurtigrutens rundreiseprogram Bergen-Kirkenes-Bergen/Kirkenes-Bergen Kirkenes går 7 av 11 døgn i Nord-Norge. 26 av 34 anløpshavner ligger i landets tre nordligste fylker. Hurtigruten gjennomfører rundt 23 5 havneanløp i året. Av disse er over 16 anløp til havner i Nord-Norge. Hurtigruten jobber strategisk med å utvikle produktet til en unik reise definert av aktive natur- og kultur opplevelser, i tillegg til lokale smaksopplevelser. Hurtigruten utvider stadig sitt omfattende utfluktsprogram, og har satset betydelig på det unike lokalmat konseptet, «Norway s Coastal Kitchen». Utfluktene gjennom føres av lokale leverandører, med spesiell oppmerksomhet rettet mot de tre nordligste fylkene. I 216 solgte Hurtigruten utflukter for rundt 25 millioner kroner. Av dette var rundt 75 prosent knyttet til utflukter på seilingen i Nord-Norge. I selskapets omfattende satsing på lokalmat, er den nordligste landsdelen godt representert med både kjøtt, fisk, grønnsaker og drikkevarer av høy kvalitet. Møter mellom mennesker, autentiske naturbaserte opplevelser og lokal mat som forsterker reiseopplevelsen, er sentrale elementer i Hurtigrutens strategi for å differensiere seg og vinne i den internasjonale konkurransen. Antall passasjerer påstigende/avstigende fordelt på de enkelte havnene Brønnøysund ,1-2,7 Sandnessjøen ,2,5 Nesna ,9 88,6 Ørnes ,1-5,6 Bodø ,8-8,2 Stamsund ,4-9,2 Svolvær ,2-2,3 Stokmarknes ,9 8,4 Sortland ,3-1,2 Risøyhamn ,6 25,3 Sum Nordland ,8 -,9 Harstad , -1,6 Finnsnes ,6 17,6 Tromsø ,5 1,7 Skjervøy ,5 14,7 Sum Troms ,5 3,6 Øksfjord , -26,9 Hammerfest ,6-16,4 Havøysund ,2-13,3 Honningsvåg ,1 5,9 Kjøllefjord ,8-2,8 Mehamn , -12,8 Berlevåg ,5 1,8 Båtsfjord ,9-1,2 Vardø , -3,6 Vadsø ,3-5,8 Kirkenes ,9 4,1 Sum Finnmark ,1-4,6 Sum Nord-Norge ,5 -,7 Sum Vestlandet / Trøndelag ,3, Totalt ,8-1,1 Attraksjoner Besøksutvikling opplevelser / attraksjoner i Nord-Norge Nordlandsbadet, Bodø ,8 % -5,3 % Lofotr, Vikingmuseet på Borg ,4 % 22,6 % Galleri Harr/Lofotens Hus, ,8 % 6,9 % Henningsvær Hurtigrutemuseet, , % -52,9 % Stokmarkenes Torghatten, Brønnøysund ,4 % 9,1 % Norsk Luftfartsmuseum, Bodø , % -17,6 % Lofotakvariet, Storvågan ,1 % -3,3 % Hamsunsenteret, Hamarøy ,9 %, Petter Dass-museet, , % 13,4 % Alstahaug Kjerringøy Hssted, Bodø ,8 % -,3 % Norsk Fiskeværsmuseum, ,6 % -22,5 % Å i Lofoten Lofotmuseet, Storvågan ,4 % -1,1 % Lofoten Krigsminnemuseum, , % 8,7 % Svolvær Galleri Espolin ,1 % Sum Nordland ,5 % -3, Grottebadet, Harstad ,7 % -3,8 % Polaria, Tromsø , 6,3 % Fjellheisen, Tromsø ,6 % 17,9 % Ishavskatedralen, Tromsø ,1 % 8, Polarmuseet, Tromsø , % 15,4 % Polarbadet, Bardufoss ,9 % -4,3 % Tromsø Museum, Tromsø ,8 % 15,8 % Arktisk Botanisk Hage, Tromsø ,3 % 37,4 % Trondenes Historiske Senter, ,3 % -2,6 % Harstad Polar Park, Bardu ,1 % 8,6 % Trondenes Kirke, Harstad ,4 % -11,1 % MS Polstjerna, Tromsø ,3 % 2,6 % Sum Troms ,1 % 6,7 % Nordkapphallen, Nordkapp ,6 % 6,9 % Isbjørnklubben, Hammerfest ,9 % 6, Nordlysbadet, Alta , % -21,1 % Juhl`s Sølvsmie, Kautokeino ,8 %,8 % Varanger Museum IKS ,1 % 2,7 % Alta Museum , -2,9 % Sapmi Park, Karasjok ,6 % 1,9 % Gjenreisningsmuseet, ,3 % -2,5 % Hammerfest RidduDuottarMuseat ,1 % 23,3 % Nordkappmuseet, ,8 % -25,6 % Honningsvåg Stabbursnes Naturhus , -17,9 % og Museum Sum Finnmark ,1 %, % Sum Nord-Norge ,9 % 1,8 % I og med at museumsstrukturen er blitt endret de siste årene er ikke alle tall direkte sammenlignbare. Noen av bedriftene har kun angitt tall for sommersesongen. AUGUST

18 Regioninndelingene NB! Endrede regioninndelinger fra og med 1. januar 213, fortrinnsvis i Troms og Finnmark. Samlet overnatting Hotell Brønnøysund-region: Omfatter kommunene Brønnøy, Bindal, Sømna, Vevelstad og Vega. Mosjøen-region: Omfatter kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Mo/Nesna/ Omfatter kommunene Rana, Sandnessjøen: Alstadhaug, Dønna, Hemnes, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Nesna, Træna og Rødøy (flyttet fra Bodø-region fra 213). Bodø-region: Omfatter kommunene Bodø, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Steigen (og Rødøy t.o.m. 212). Fauske-region: Omfatter kommunene Fauske, Saltdal, Sørfold, Hamarøy og Tysfjord (flyttet fra Narvik-region fra 213). Narvik-region: Omfatter kommunene Narvik, Tjeldsund, Evenes, Ballangen (og Tysfjord og Lødingen t.o.m. 212). Lofoten: Omfatter kommunene Røst, Værøy, Flakstad, Vestvågøy, Vågan og Moskenes. Vesterålen: Omfatter kommunene Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland, Andøy og Lødingen (flyttet fra Narvik-region fra 213). Sør-Troms: Omfatter kommunene Harstad, Kvæfjord, Skånland, Bjarkøy, Ibestad, Gratangen, Lavangen og Salangen. Indre Troms: Omfatter kommunene Bardu, Målselv, Sørreisa og Dyrøy. Senja-region: Omfatter kommunene Tranøy, Torsken, Berg og Lenvik (og Sørreisa t.o.m. 212). Tromsø: Omfatter Tromsø kommune. Tromsø-region: Omfatter kommunene Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Kåfjord. Nord-Troms: Omfatter kommunene Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen (og Kåfjord t.o.m. 212). Svalbard: Omfatter Longyearbyen. NB! Svalbardtallene er ikke tatt med i øvrig statstikk. Alta/Hammerfest/ Omfatter kommunene Alta, Kvalsund: Hammerfest og Kvalsund. Nordkapp/Kysten: Omfatter kommunene Nordkapp, Loppa, Hasvik, Måsøy, Lebesby, Gamvik, Berlevåg og Båtsfjord. Indre Finnmark: Omfatter kommunene Porsanger, Kautokeino og Karasjok. Varanger: Omfatter kommunene Vardø, Vadsø, Tana, Nesseby og Sør-Varanger. Brønnøysund-region: Omfatter kommunene Brønnøy, Bindal, Sømna, Vevelstad og Vega. Mosjøen-region: Omfatter kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Mo/Nesna/ Omfatter kommunene Rana, Alstadhaug, Sandnessjøen: Dønna, Hemnes, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Nesna, Træna og Rødøy (flyttet fra Bodøregion fra 213). Bodø-region: Omfatter kommunene Bodø, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Steigen (og Rødøy t.o.m. 212). Fauske-region: Omfatter kommunene Fauske, Saltdal, Sørfold, Hamarøy og Tysfjord (flyttet fra Narvik-region fra 213). Narvik-region: Omfatter kommunene Narvik, Tjeldsund, Evenes, Ballangen (og Tysfjord og Lødingen t.o.m. 212). Lofoten: Omfatter kommunene Røst, Værøy, Flakstad, Vestvågøy, Vågan og Moskenes. Vesterålen: Omfatter kommunene Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland, Andøy og Lødingen (flyttet fra Narvik-region fra 213). Harstad: Omfatter Harstad kommune. Sør-Troms: Omfatter kommunene Kvæfjord, Skånland, Bjarkøy, Ibestad, Gratangen, Lavangen og Salangen. Indre Troms: Omfatter kommunene Bardu, Målselv, Sørreisa og Dyrøy. Senja-region: Omfatter kommunene Tranøy, Torsken, Berg og Lenvik (og Sørreisa t.o.m. 212). Tromsø: Omfatter Tromsø kommune. Tromsø-region: Omfatter kommunene Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Kåfjord. Nord-Troms: Omfatter kommunene Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen (og Kåfjord t.o.m. 212). Alta: Omfatter Alta kommune (og Loppa kommune t.o.m. 212). Hammerfest/ Omfatter kommunene Hammerfest og Kvalsund: Kvalsund. Nordkapp: Omfatter Nordkapp kommune. Kysten: Omfatter kommunene Loppa, Hasvik, Måsøy, Lebesby, Gamvik, Berlevåg og Båtsfjord. Indre Finnmark: Omfatter kommunene Porsanger, Kautokeino og Karasjok. Sør-Varanger: Omfatter Sør-Varanger kommune (og Tana kommune t.o.m. 212). Varanger ekskl. Sør-Varanger Omfatter kommunene Vardø, Vadsø, Tana og Nesseby. 18 AUGUST 217

19 Campingplasser og hyttegrender Brønnøysund-region: Omfatter kommunene Brønnøy, Bindal, Sømna, Vevelstad og Vega. Mosjøen-region: Omfatter kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Mo/Nesna/ Omfatter kommunene Rana, Alstadhaug, Sandnessjøen: Dønna, Hemnes, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Nesna, Træna og Rødøy (flyttet fra Bodøregion fra 213). Bodø-region: Omfatter kommunene Bodø, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Steigen (og Rødøy t.o.m. 212). Fauske-region: Omfatter kommunene Fauske, Saltdal, Sørfold, Hamarøy og Tysfjord (flyttet fra Narvik-region fra 213). Narvik-region: Omfatter kommunene Narvik, Tjeldsund, Evenes, Ballangen (og Tysfjord og Lødingen t.o.m. 212). Lofoten: Omfatter kommunene Røst, Værøy, Flakstad, Vestvågøy, Vågan og Moskenes. Vesterålen: Omfatter kommunene Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland, Andøy og Lødingen (flyttet fra Narvik-region fra 213). Sør-Troms: Omfatter kommunene Harstad, Kvæfjord, Skånland, Bjarkøy, Ibestad, Gratangen, Lavangen og Salangen. Indre Troms: Omfatter kommunene Bardu, Målselv, Sørreisa og Dyrøy. Senja-region: Omfatter kommunene Tranøy, Torsken, Berg og Lenvik (og Sørreisa t.o.m. 212). Tromsø: Omfatter Tromsø kommune. Tromsø-region: Omfatter kommunene Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Kåfjord. Nord-Troms: Omfatter kommunene Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen (og Kåfjord t.o.m. 212). Alta/Hammerfest/ Omfatter kommunene Alta, Hammerfest Kvalsund: og Kvalsund. Nordkapp/Kysten: Omfatter kommunene Nordkapp, Loppa, Hasvik, Måsøy, Lebesby, Gamvik, Berlevåg og Båtsfjord. Indre Finnmark: Omfatter kommunene Porsanger, Kautokeino og Karasjok. Varanger: Omfatter kommunene Vardø, Vadsø, Tana, Nesseby og Sør-Varanger. Referanser Avinor AS Brønnøysundregistrene Cruise Norway Hurtigruten ASA NordNorsk Reiseliv AS Statistikcentralen, Finland Statistisk Sentralbyrå Statistiska Centralbyrån, Stockholm Statistikknett.no/nord-norge SSB rapport 29/32. «Norsk reiselivs økonomiske rolle» - En analyse basert på satelittregnskapet for turisme v/ Anne Mari Auno og Knut Ø. Sørensen Definisjoner Hotellstatistikken omfatter alle hotell og liknende overnattingsbedrifter med 1 senger eller mer (minst 2 senger t.o.m.212). Campingstatistikken omfatter alle plassene med en kapasitet på minst 1 enheter(enten minst åtte hytter eller minst 5 enheter t.o.m. 212). Hyttegrendstatistikken omfatter alle hyttegrendene med en kapasitet 1 sengeplasser (minst tre hytter eller mer t.o.m. 212). Statistikken for Norske Vandrerhjem gjelder alle overnattingsbedriftene som er medlemmer i Norske Vandrerhjem. En offentliggjør ikke tall dersom færre enn tre enheter ligg til grunn for ei celle i tabellen. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Særlig gjelder dette ved offentliggjøring av tall på lavt geografisk nivå, f.eks. fylker i camping og hyttegrendstatistikken utenfor sommersesongen. AUGUST

20 Vågan, Lofoten. FOTO: KRISTIN FOLSLAND OLSEN /NORDNORSK REISELIV

Nordnorsk Reiselivsstatistikk 2017

Nordnorsk Reiselivsstatistikk 2017 Nordnorsk Reiselivsstatistikk 217 Lofoten. FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN Innhold Nordnorsk Reiselivsstatistikk... 2 Reiselivet som system... 3 Oppsummering... 3 Reiselivsnæringens økonomiske betydning...

Detaljer

Statistikk. Nordnorsk Reiselivsstatistikk 2010

Statistikk. Nordnorsk Reiselivsstatistikk 2010 Statistikk Nordnorsk Reiselivsstatistikk 29 Nordnorsk Reiselivsstatistikk For 11. år på rad har NHO Reiseliv Nord- utarbeidet Nordnorsk Reiselivsstatistikk. Statistikken viser reiselivets betydning for

Detaljer

Foto: Gian-Rico Willy/Hurtigruten. Nordnorsk Reiselivsstatistikk 2011

Foto: Gian-Rico Willy/Hurtigruten. Nordnorsk Reiselivsstatistikk 2011 Foto: Gian-Rico Willy/Hurtigruten Nordnorsk Reiselivsstatistikk 211 Innhold Nordnorsk Reiselivsstatistikk 18 Reiselivet som system 19 Oppsummering 19 Reiselivsnæringens 2 økonomiske betydning Trafikkutvikling

Detaljer

Fakta på bordet. Seniorrådgiver Gunnar Nilssen. Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012

Fakta på bordet. Seniorrådgiver Gunnar Nilssen. Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012 Fakta på bordet Seniorrådgiver Gunnar Nilssen Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012 Reiselivet - meget viktig næring i Nord-Norge Omsetning 2011 Sysselsatte 2010 18,6 milliard NOK 18.355 sysselsatte Steinar

Detaljer

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Utarbeidet av Senior rådgiver Gunnar Nilssen NHO Reiseliv Nord-Norge etter oppdrag fra Best of the Arctic Versjon per 21102010

Detaljer

Reiselivets verdi NHO Reiselivs årskonferanse 2019 Erik W. Jakobsen, Menon Economics

Reiselivets verdi NHO Reiselivs årskonferanse 2019 Erik W. Jakobsen, Menon Economics Reiselivets verdi NHO Reiselivs årskonferanse 2019 Erik W. Jakobsen, Menon Economics Den norske opera. Foto: istockphoto.com Menons oppdrag 2018: Analyse av reiselivets verdi for Norge generelt og for

Detaljer

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008 Reiselivsnæringen i Trøndelag Status 2008 Perspektiver Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 0,5 prosent i 2008 Trøndelag vant markedsandeler i forhold til resten av landet Vekst på innenlandsmarkedet

Detaljer

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com Bjørnar Bjørhusdal Statistikk 211 www.fjordnorway.com Innholdsfortegnelse Markedsutvikling per marked fra 21 til 211... 1 Fjord Norge og Norge i alt... 1 Markedsutvikling per marked for fylkene i Fjord

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hardanger Sommersesongen 2006 Perspektiver Samlet kommersielt overnattingsmarked opp 4,9 prosent Vekst både på innenlandsmarkedet og på utenlandsmarkedet Hardanger tapte likevel markedsandeler

Detaljer

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010 Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge Helgelandskonferansen 2010 Geir Solheim, regiondirektør NHO Reiseliv Nord-Norge styremedlem NordNorsk Reiseliv AS Mo i Rana 18. februar 2010 .. Den

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Reiselivet i Nord Norge. Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI

Reiselivet i Nord Norge. Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI Reiselivet i Nord Norge Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI Reiselivet i Nord Norge trender og drivkrefter Utvikling i kommersiell og annen overnatting Sesongproblematikken

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status januar-september 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet er om lag uendret i forhold til 2005 Men Hedmark har tapt markedsandeler i forhold til resten av landet Svak

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Oslo, Norge Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge

Oslo, Norge Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Oslo, Norge Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Margrethe Helgebostad 1 Optimisme inn i sommersesongen Med tre gode sommersesonger på rad, er norsk reiselivsnæring og utenlandske

Detaljer

Nordnorsk Opplevelseskonferanse

Nordnorsk Opplevelseskonferanse Nordnorsk Opplevelseskonferanse Arne Trengereid, adm direktør 1. november 2011 Sesongutvikling i Nord Krav om sesongforlengelse Viktige utviklingstrekk Status Vinter / Sommer NNRs ambisjoner Markedsmuligheter

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status 2005

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status 2005 Reiselivsnæringen i Hedmark Status 2005 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 3,5 prosent Hedmark tapte litt marked i forhold til resten av landet Sterkere vekst på utenlandsmarkedet enn på innenlandsmarkedet

Detaljer

RUTEPLAN. og priser for distansereiser

RUTEPLAN. og priser for distansereiser 2012 RUTEPLAN og priser for distansereiser Innhold Bestilling på internett... 3 Hurtigruten 365 dager i året... 4 Hurtigrutens anløp... 5 Rutetabell... 6 Skipene i Hurtigruten... 7 Seilingsliste *... 8

Detaljer

Hovedpunkter Hurtigruten på Norskekysten bidrar med 2,2 milliarder kroner i nettoverdiskapning

Hovedpunkter Hurtigruten på Norskekysten bidrar med 2,2 milliarder kroner i nettoverdiskapning SAMFUNNS- REGNSKAP Verdens vakreste sjøreise Ålesund Torvik Måløy Florø Bergen Kristiansund Polarsirkelen Nesna Sandnessjøen Brønnøysund Rørvik Molde Lofoten Geirangerfjord NORGE Oslo Stokmarknes Svolvær

Detaljer

RUTEPLAN. og priser for distansereiser

RUTEPLAN. og priser for distansereiser 2013 RUTEPLAN og priser for distansereiser Innhold Bestilling på internett... 3 Hurtigruten 365 dager i året... 4 Hurtigrutens anløp... 5 Rutetabell... 6 Skipene i Hurtigruten... 7 Seilingsliste *... 8

Detaljer

Reiselivsnæringens verdi

Reiselivsnæringens verdi Reiselivsnæringens verdi Erik W. Jakobsen, managing partner i Menon Economics Cruiseskip ved kysten. Foto: istockphoto.com Reiselivsnæringen Én næring som består av fem komplementære bransjer Aktiviteter

Detaljer

Investeringsmuligheter i reiseliv i Finnmark. Siv.øk. Per I. Aronsen Medeier AronsenMonsen Invest AS

Investeringsmuligheter i reiseliv i Finnmark. Siv.øk. Per I. Aronsen Medeier AronsenMonsen Invest AS Investeringsmuligheter i reiseliv i Finnmark Siv.øk. Per I. Aronsen Medeier AronsenMonsen Invest AS Per I. Aronsen Født i Honningsvåg Deltatt i utviklingen av reiselivsnæringen i Finnmark og Troms gjennom

Detaljer

Reiselivsnæringens verdi Arendal 14. august 2018 Erik W. Jakobsen, managing partner i Menon Economics

Reiselivsnæringens verdi Arendal 14. august 2018 Erik W. Jakobsen, managing partner i Menon Economics Reiselivsnæringens verdi Arendal 14. august 2018 Erik W. Jakobsen, managing partner i Menon Economics Cruiseskip ved kysten. Foto: istockphoto.com Reiselivsnæringen Én næring som består av fem komplementære

Detaljer

Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge. Margrethe Helgebostad

Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge. Margrethe Helgebostad Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Margrethe Helgebostad 1 Optimisme inn i sommersesongen. Mye tyder på at vi går inn i den femte sommersesongen i rekken med god vekst fra

Detaljer

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Norges Turistbarometer Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge. Vintersesongen 2017 Margrethe Helgebostad

Norges Turistbarometer Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge. Vintersesongen 2017 Margrethe Helgebostad Norges Turistbarometer Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Vintersesongen 2017 Margrethe Helgebostad 1 Innovasjon Norges prognoser er klartale; Med to gode vintersesonger

Detaljer

Norges Turistbarometer Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge vintersesongen Margrethe Helgebostad

Norges Turistbarometer Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge vintersesongen Margrethe Helgebostad 1 Norges Turistbarometer Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge vintersesongen 2018 Margrethe Helgebostad 2 Innovasjon Norges prognoser er klartale; Optimisme ved inngangen til

Detaljer

Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2018

Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2018 Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2018 Statistisk sentralbyrå publiserer kvartalsvis statistikk for utenrikshandel med ikke finansielle tjenester. De foreløpige tallene for 2. kvartal viser at eksporten økte

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status 2006 Perspektiver Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 0,4 prosent Hedmark tapte marked i forhold til resten av landet Sterkere nedgang på utenlandsmarkedet

Detaljer

Ambulant oppfølging etter traumatisk hjerneskade

Ambulant oppfølging etter traumatisk hjerneskade Ambulant oppfølging etter traumatisk hjerneskade Maren Beate Hansen Teamkoordinator Master i Rehabilitering/vernepleier Toril Beate Røssvoll Fagkonsulent/spesialergoterapeut MSc Ambulant rehabiliteringsteam

Detaljer

NORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge

NORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge NORGES TURISTBAROMETER Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge Større optimisme enn på flere år. Kan nedgangen fra utlandet snu i sommer? Ved inngangen til sommersesongen

Detaljer

Norges Turistbarometer

Norges Turistbarometer Norges Turistbarometer Vintersesongen 2015 Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Norges Turistbarometer Større optimisme enn på lenge. Med sommerrusen inn i vintersesongen.

Detaljer

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester

Detaljer

Markedsseminar India og Brasil

Markedsseminar India og Brasil Markedsseminar India og Brasil 18.02.2018 Verden endrer seg nye muligheter oppstår. Markedene endrer seg mer segmentert. Reiselivsnæringen endrer seg behov for 12 måneders reiseliv. Hva betyr det for oss?

Detaljer

Statistikk 2010 www.fjordnorway.com

Statistikk 2010 www.fjordnorway.com www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Gå ikke glipp av profilering gjennom Fjord Norge utnytt vår posisjon og kjente merkenavn! Fjord Norge Reiseguide Fjord Norge Reiseguide er beregnet på turister

Detaljer

Frankrike 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Frankrike 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Frankrike 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Fisken og folket del 2 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn

Fisken og folket del 2 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Fisken og folket del 2 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Styringsgruppemøte i «Økt lønnsomhet i torskesektoren» 8/09 2015 Audun Iversen, Edgar Henriksen og John-Roald Isaksen 10.02.2015

Detaljer

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040 Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Stiftet april 2009, i drift 1. januar 2010 19 ansatte Administrasjon: 2 Nordland: 6

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2001

Gjesteundersøkelsen 2001 TØI rapport 541/2001 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2001, 54 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2001 Gjesteundersøkelsen 2001 er tilnærmet heldekkende når det gjelder utlendingers reiser i

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2006

Gjesteundersøkelsen 2006 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2006 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2006, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2006 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er

Detaljer

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2009

Gjesteundersøkelsen 2009 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2009 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI-rapport 1045/2009 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng Oslo 2009, 49 sider Gjesteundersøkelsen 2009 omfatter

Detaljer

FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011

FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011 FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011 Olav Fjell 17. mars 2011 Hurtigruten i fire deler 1. Dagens situasjon 2. Historisk perspektiv 1893-2009 3. Samfunnsaktør og Riksvei nr 1

Detaljer

Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012

Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012 Sammendrag: Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI rapport 1295/2013 Forfatter(e): Eivind Farstad, Petter Dybedal og Iratxe Landa Mata

Detaljer

SNUHAVN I NORD NORGE FOR INTERNASJONALE CRUISE SKIP

SNUHAVN I NORD NORGE FOR INTERNASJONALE CRUISE SKIP SNUHAVN I NORD NORGE FOR INTERNASJONALE CRUISE SKIP Kan en satsing på snuhavn i Nordnorge for cruiseskip bli en motor i utviklingen av utenlands turismen til landsdelen? Adm.dir Arthur Kordt European Cruise

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2002

Gjesteundersøkelsen 2002 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2004

Gjesteundersøkelsen 2004 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2004 Forfattere: Arne Rideng, Petter Dybedal Oslo 2004, 53 sider Gjesteundersøkelsen 2004 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt

Detaljer

Fisken og folket 2. Referansegruppemøte i «Økt lønnsomhet i torskesektoren» 15/ Audun Iversen, Edgar Henriksen og John-Roald Isaksen

Fisken og folket 2. Referansegruppemøte i «Økt lønnsomhet i torskesektoren» 15/ Audun Iversen, Edgar Henriksen og John-Roald Isaksen Fisken og folket del 2 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Referansegruppemøte i «Økt lønnsomhet i torskesektoren» 15/12 2015 Audun Iversen, Edgar Henriksen og John-Roald Isaksen Fisken

Detaljer

Kirkeneskonferansen 2015

Kirkeneskonferansen 2015 Kirkeneskonferansen 2015 Hva må til for å få et økt grenseoverskridende reiselivssamarbeid i nord Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS Foto: Bård Løken Reiselivsnæringen en samfunnsøkonomi Transport

Detaljer

Transport og sjømat Tromsø 11. april Regionvegsjef Turid Stubø Johnsen

Transport og sjømat Tromsø 11. april Regionvegsjef Turid Stubø Johnsen Transport og sjømat Tromsø 11. april 2019 Regionvegsjef Turid Stubø Johnsen 30 6 12 52 48 HONNINGSVÅG MEHAMN 894 BERLEVÅG HAVØYSUND 890 BÅTSFJORD 9 888 891 GEATNJAJÁVRI VARDØ 889 890 HAMMERFEST E75 94

Detaljer

Italia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Italia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Italia 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Gjestestatistikk 1998

Gjestestatistikk 1998 Sammendrag: Gjestestatistikk 1998 TØI rapport 416/1999 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng Oslo 1999, 46 sider Totaltrafikken Følgende tabell gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2007

Gjesteundersøkelsen 2007 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2007 TØI-rapport 928/2007 Forfatter(e): Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland, Bente Heimtun Oslo 2007, 50 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge Gjesteundersøkelsen

Detaljer

Japan Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Japan Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Japan 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2010

Gjesteundersøkelsen 2010 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2010 TØI-rapport 1135/2011 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng og Iratxe Landa Mata Oslo 2011, 66 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge I 2010 kom

Detaljer

Rehabiliteringstilbud etter traumatisk hjerneskade: Hovedutfordringer i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord

Rehabiliteringstilbud etter traumatisk hjerneskade: Hovedutfordringer i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord Rehabiliteringstilbud etter traumatisk hjerneskade: Hovedutfordringer i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord Audny Anke Overlege, PhD Universitetssykehuset Nord- Norge Helseregioner Nord: 463.000 Midt:

Detaljer

Spørsmål 30. Svar: Før kontraktsfestet prisomregning summerer alle disse kontraktene seg til omlag 396 mill. kr for 2004, jf. tabell 1.

Spørsmål 30. Svar: Før kontraktsfestet prisomregning summerer alle disse kontraktene seg til omlag 396 mill. kr for 2004, jf. tabell 1. Spørsmål 30 Kjøp av persontransporttjenester Fylkesvis tabell Det bes om et fylkesvis skjema for offentlig kjøp (tilskott) av persontransporttjenester med følgende samferdselsmidler (de enkelte fylker

Detaljer

USA 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

USA 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB USA 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle gjestedøgn

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006 Sammendrag: Økonomiske virkninger av reiseliv i 2006 Forfatter(e): Petter Dybedal Oslo 2007, 36 sider Overnatting: Turisme er mer enn hotell og camping Antallet turistovernattinger i i 2006 (overnattinger

Detaljer

Ordinær drift petroleum, og konsekvenser for reiselivsnæringen

Ordinær drift petroleum, og konsekvenser for reiselivsnæringen Ordinær drift petroleum, og konsekvenser for reiselivsnæringen 796/2012 Datagrunnlag Hvordan vil petroleumsdrift påvirke reiselivsnæringen? - Statusbeskrivelse av reiselivsnæringen fra Leka i Nord-Trøndelag

Detaljer

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2018

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2018 Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2018 Statistisk sentralbyrå publiserer kvartalsvis statistikk for utenrikshandel med ikke finansielle tjenester. De foreløpige tallene for 3. kvartal viser liten endring

Detaljer

Tyskland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Tyskland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Tyskland 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Sverige 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Sverige 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Sverige 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2011

Gjesteundersøkelsen 2011 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2011 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI rapport 1166/2011 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng og Iratxe Landa Mata Oslo 2011, 67 sider I 2011 kom

Detaljer

Nytt og spennende fra analyse. Kick-off 2018 Margrethe Helgebostad

Nytt og spennende fra analyse. Kick-off 2018 Margrethe Helgebostad Nytt og spennende fra analyse Kick-off 2018 Margrethe Helgebostad 1 Satellittregnskapet for turisme er en integrert del av det årlige nasjonalregnskapet som gjennomføres av SSB Foreløpige tall for 2016.

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2005

Gjesteundersøkelsen 2005 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2005 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2005, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2005 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2000

Gjesteundersøkelsen 2000 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2000 TØI rapport 496/2000 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2000, 51 sider Gjesteundersøkelsen 2000 er tilnærmet heldekkende når det gjelder

Detaljer

«Fortsatt først mot fremtiden?» Konferanse Geilo 18. januar 2017

«Fortsatt først mot fremtiden?» Konferanse Geilo 18. januar 2017 «Fortsatt først mot fremtiden?» Konferanse Geilo 18. januar 2017 Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Buskerud 2015 Eivind Farstad Petter Dybedal Transportøkonomisk institutt Ringvirkninger av reiseliv

Detaljer

Storbritannia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Storbritannia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Storbritannia 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Spania 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Spania 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Spania 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

HELG HEL ELAND EN DEL

HELG HEL ELAND EN DEL HELGELAND EN DEL AV NORDNORSK O REISELIV Steinar Sæterdal Var i mange år markeds /produktdirektør d ktdi ktø i OVDS / Hurtigruten Driveret et egetlitekonsulent konsulent /utviklingsselskap Real Tourism

Detaljer

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Margrethe Helgebostad 1 Innhold 1. Reiselivsåret 2015 2. Økte interesse for Norge som ferieland 3. Sommersesongen 2015, Turistundersøkelsen 4. Prognose

Detaljer

Kirkenes sykehus. Reisemuligheter til og fra

Kirkenes sykehus. Reisemuligheter til og fra Reisemuligheter til og fra Kirkenes sykehus Alta Kirkenes... 2 Berlevåg Kirkenes... 2 Båtsfjord Kirkenes... 2 Gamvik (Mehamn) Kirkenes... 2 Hasvik Kirkenes... 3 Havøysund Kirkenes... 3 Karasjok Kirkenes...

Detaljer

Russland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Russland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Russland 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009 Sammendrag: Forfatter(e): Petter Dybedal og Eivind Farstad Oslo 2010, 42 sider Økonomiske virkninger av reiseliv i 2009 For 2009 er det beregnet at turister handlet varer og tjenester for om lag 2,15 milliarder

Detaljer

Referansetemperaturer for flyplasser i Norge 1981-2010

Referansetemperaturer for flyplasser i Norge 1981-2010 Referansetemperaturer for flyplasser i Norge 1981-2010 Helga Therese Tilley Tajet og Ole Einar Tveito (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) SAMMENDRAG Referansetemperatur for 49 flyplasser i Norge er blitt

Detaljer

Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge. Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge. Nøkkeltall 2007

Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge. Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge. Nøkkeltall 2007 Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge Innovasjon Norge Akersgaten 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo Telefon: 22 25 tourist@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no/reiseliv

Detaljer

Nasjonal plan for utvikling av flyruter og trafikk til Norge. Stein Ove Rolland Tromsø

Nasjonal plan for utvikling av flyruter og trafikk til Norge. Stein Ove Rolland Tromsø Nasjonal plan for utvikling av flyruter og trafikk til Norge Stein Ove Rolland Tromsø 10.05.2017 Men først: Hva er det vi egentlig holder på med? Så langt 6,33 millioner visninger fra Google AdWords og

Detaljer

Positiv reiselivsnæring foran årets sommersesong

Positiv reiselivsnæring foran årets sommersesong Positiv reiselivsnæring foran årets sommersesong Reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin Presseseminar 05.06.2014 Foto: Johan Wildhagen, C H, Anders Gjengedal, www.visitnorway.com Agenda 1. Tilbakeblikk på 2013

Detaljer

Danmark 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Danmark 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Danmark 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise

Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise Innovasjon Norges 4 arbeidsområder for cruise: Utvikling av salgbare opplevelser på land tilpasset cruiseturister og andre som besøker

Detaljer

Norway The leading nature-based cruise destination in Europe. Wenche Nygård Eeg Cruise Norway

Norway The leading nature-based cruise destination in Europe. Wenche Nygård Eeg Cruise Norway Norway The leading nature-based cruise destination in Europe Wenche Nygård Eeg Cruise Norway Cruise Norway AS Markedsorgan og medlemsorganisasjon for havner, destinasjonsselskap og leverandører til cruisenæringen

Detaljer

Tromsø lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

Tromsø lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Passasjerer på lufthavn Million pass. 2014 Innland* 1,8 Utland 0,1 Totalt 1,9 * er et viktig knutepunkt med 0,35 mill transfer 1 500 000 1 400 000 1 300 000 1 200 000

Detaljer

Utvikling av reiselivet på Helgeland og i Salten, et potensial for Meløy? Roger Johansen Reiselivssjef avd. Bodø, NordNorsk Reiseliv

Utvikling av reiselivet på Helgeland og i Salten, et potensial for Meløy? Roger Johansen Reiselivssjef avd. Bodø, NordNorsk Reiseliv Utvikling av reiselivet på Helgeland og i Salten, et potensial for Meløy? Roger Johansen Reiselivssjef avd. Bodø, NordNorsk Reiseliv Svartisen. Photo: Bård Løken / nordnorge.com Innlegget vil handle om:

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

Er petroleum den einaste vekstimpulsen i Finnmark? Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as

Er petroleum den einaste vekstimpulsen i Finnmark? Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as Er petroleum den einaste vekstimpulsen i Finnmark? Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Vekstimpulsar i Finnmark handlar om vekst blant veldig få personar - 1.2007 om 36 470 personar

Detaljer

Trender og utviklingstrekk i reiselivet. Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge

Trender og utviklingstrekk i reiselivet. Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge Trender og utviklingstrekk i reiselivet Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge Hvilke trender påvirker reiselivet? Verdier; Hedonisme Demografi; Eldrebølge Kunder Økonomi; Finanskrise Leverandøre r Trender

Detaljer

HVILKET UTVIKLINGSPOTENSIALE SER HURTIGRUTEN I NORD?

HVILKET UTVIKLINGSPOTENSIALE SER HURTIGRUTEN I NORD? HVILKET UTVIKLINGSPOTENSIALE SER HURTIGRUTEN I NORD? Kirkeneskonferansen 05022014 Daniel Skjeldam Konsernsjef Global og lokal - i salg og opplevelser 3,5 milliarder i omsetning (2012) 2 000 ansatte i konsernet

Detaljer

Gjestestatistikk 1999

Gjestestatistikk 1999 TØI rapport 475/2000 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2000, 47 sider Sammendrag: Gjestestatistikk 1999 Totaltrafikken Tabellen nedenfor gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

MICE TURISTENE I NORGE

MICE TURISTENE I NORGE MICE TURISTENE I NORGE CH - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE 2014 CH - Visitnorway.com Terje Rakke/Nordic life - Visitnorway.com Terje Rakke - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNHOLD 1. OVERBLIKK

Detaljer

Luftfarten i Nord-Norge Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen Nord i Sør 8. januar 2019

Luftfarten i Nord-Norge Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen Nord i Sør 8. januar 2019 Luftfarten i Nord-Norge Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen Nord i Sør 8. januar 2019 2018 - Luftfart i Nord-Norge 27 flyplasser 6,9 millioner passasjerer 29% vekst siden 2008 233.000 flybevegelser 1

Detaljer

PLAN FOR REKRUTTERING REGION NORD

PLAN FOR REKRUTTERING REGION NORD PLAN FOR REKRUTTERING REGION NORD Grunnlag for planen: Det Norske Maskinistforbunds vedtekter 4.3.10 «Regionene har et særlig ansvar for å rekruttere medlemmer». Herunder kommer å lage en overordnet plan

Detaljer

Nederland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Nederland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Nederland 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Fjord Norge Møteplass reiseliv Hordaland

Fjord Norge Møteplass reiseliv Hordaland Fjord Norge Møteplass reiseliv Hordaland Bergen, 2. april 2009 Produktsjef Åse Marie Evjen 1 Fjord Norges internasjonale markedsarbeid Noen utviklingstrekk (statistikk) Markedsprioriteringer Investeringene

Detaljer

Fisken og folket del 3 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn

Fisken og folket del 3 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Fisken og folket del 3 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Styringsgruppemøte i «Økt lønnsomhet i torskesektoren», 9/2 2016 Audun Iversen, Edgar Henriksen og Thomas Nyrud 1 Hvor er

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Samlede kommersielle overnattinger Etter marked

Samlede kommersielle overnattinger Etter marked Samlede kommersielle Etter marked Nedgang på hele 25%, som fordeler seg jevnt på nordmenn og utlendinger. Nedgangen i det internasjonale markedet er spesielt sterk fra Sverige og Danmark. Februar hadde

Detaljer

Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge

Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Oslo, Norge Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Margrethe Helgebostad www.innovasjonnorge.no Optimismen fortsetter inn i sommersesongen Med to gode sommersesonger på rad,

Detaljer

Hovedmål og kunnskapsgrunnlag

Hovedmål og kunnskapsgrunnlag Sammendrag Økonomiske virkninger av reiseliv i Buskerud i 2015 TØI rapport 1549/2017 Forfattere: Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2017 37 sider Det er beregnet et antall turistovernattinger på ca.

Detaljer

2017.Oppsummert... SSB og Benchmark Alliance

2017.Oppsummert... SSB og Benchmark Alliance .Oppsummert... SSB og Benchmark Alliance Kommersielle gjestedøgn: I følge SSB har regionen i i overkant av 1 million gjestedøgn. SSB gir en indikasjon på nedgang i regionen, men endringen fra til 2016

Detaljer