Iren D. Hjellestad LIS, Hormonlaboratoriet v/hus

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Iren D. Hjellestad LIS, Hormonlaboratoriet v/hus"

Transkript

1 Iren D. Hjellestad LIS, Hormonlaboratoriet v/hus

2 Hva er diabetes? Diagnostikk og klassifisering av diabetes Regulering av blodsukker Behandling Komplikasjoner Akutte Kroniske Diabetes i sykehus en praktisk tilnærming

3 Samling kroniske sykdommer karakterisert ved forhøyede nivåer av glukose i blodet. Skyldes total/delvis insulinmangel og/eller nedsatt virkning av insulin. Risikofaktorer: Arv, alder, miljø, livsstil. To hovedprosesser som starter sykdomsutviklingen: Metabolsk og autoimmun.

4 Diabetes type 1 autoimmun, absolutt insulinmangel. Diabetes type 2 metabolsk, varierende grad av insulinresistens og insulinmangel. LADA (latent autoimmun diabetes in adults) MODY (maturity onset diabetes in the young) Andre typer Svangerskapsdiabetes

5 Miljø:? Arv: HLA Diabetes type 2 MODY Diabetes type 1 + LADA Miljø: overvekt Arv: Betacelle dysfunksjon

6 Diabetes Mellitus HbA1c 6,5 % Fastende P-glukose og/eller 2 timer etter inntak av 75 g glukose Og/eller tilfeldig P-glukose i kombinasjon med symptomer Nedsatt glukosetoleranse Fastende P-glukose 2 timer etter inntak av 75 g glukose Venøs plasma-glukose 7,0 mmol/l 11,1 mmol/l 11,1 mmol/l < 7,0 mmol/l HbA1c % > 7,8 og <11,1 mmol/l X 2 ved manglende symptomer

7 HbA1c Røde blodceller har insulin uavhengige glukose transportere på overflaten. Sukker binder seg irreversibelt. Mengden av glukose som binder seg til hemoglobin står i forhold til konsentrasjonen av glukose i blodet.

8 Varierer med etnisitet og alder Misvisende resultat ved en rekke tilstander: Blodtap Hemolytiske anemier Hemoglobinopatier Jernmangelanemi Høyt urea Graviditet HIV antivirale medikamenter Sier ingenting om blodsukkerkurve International Expert Committee Report on the Role of the A1C Assay in the Diagnosis of DiabetesDiabetes Care 2009;32:

9

10 Kvinne 43 år DM 1 fra 1992 (22 år) Flere komplikasjoner: Retinopati, nyresvikt, anemi, høyt kolesterol, høyt blodtrykk, perifer nevropati. Hun har unnlatt å gå til poliklinisk kontroll for sin DM i mange år.

11 Insulin /C-peptid, mål på egenproduksjon av insulin. Antistoffer mot betaceller: 1. GAD antistoff glutamat dekarboksylase 2. IA2 antistoff tyrosin fosfatase 3. Insulin antistoff 4. Zink transportprotein (ZNT8) IAA 9 Anti-IA2 6 Anti- GAD 19 N= % positive Petersen et al. Diabetes 43: , Feeney et al. Diabetes Care 20:1403, 1997.

12 Hva gjør insulinet i kroppen? INSULIN= eneste hormon som senker sukkernivået i blodet (blodsukkeret). Insulin senker blodsukkeret på tre måter: 1. Øker opptak av sukker i kroppens celler. 2. Øker lagring i lever og muskelceller. 3. Reduserer dannelsen og frigjøring av sukker fra leveren. Insulin lages i og skilles ut fra bukspyttkjertelen.

13 Bukspyttkjertelen - Pancreas Leveren løftet til side for å vise beliggenhet av bukspyttkjertelen. ENDOGEN: Betaceller INSULIN, Alfaceller GLUKAGON til blodbanen EKSOGEN: Fordøyelsesenzymer til tarm

14 Nedre hulvene Lever Magesekk Milt Tykktarm Tynntarm

15 Hemmer glukagon INSULIN Opptak av glukose i vev Opptak av glukose i lever og lagring som glykogen. Hemmer frigjøring av glukose Blodsukker faller, stimulus for insulinfrigjøring reduseres Frigjøring av INSULIN fra betacellene i bukspyttkjertelen Høyt > 6,7 mmol/l BLODSUKKERNIVÅ Blodsukker stiger, Stimulus for glukagon- Frigjøring reduseres Lavt < 4,5 mmol/l Nedbryting av glykogen i lever, frigjøring av glukose til blodbanen Frigjøring av GLUKAGON fra alfacellene i bukspyttkjertelen GLUKAGON

16 INSULIN= eneste hormon som senker blodsukkeret. Insulin senker blodsukkeret på tre måter: 1. Øker opptak av sukker i kroppens celler. 2. Øker lagring i lever og muskelceller. 3. Reduserer dannelsen og frigjøring av sukker fra leveren. I tillegg gjør insulin slik at frigjøring av frie fettsyrer reduseres. Vanligvis skiller bukspyttkjertelen ut insulin både som en grunndose gjennom døgnet (basal) og som tillegg til måltider (bolus). Grunndosen/basaldosen av insulin vil regulere frigjøring av glukose fra lever og holde nivået av frie fettsyrer nede.

17 Normal insulinutskillelse Frokost Lunsj Middag Natt/under søvn Insulinet utskilles som basal (mellom måltid og på natt) og som måltidsrelatert

18 Hva skjer når insulinproduksjonen svikter? MANGEL PÅ INSULIN gjør at: Muskelceller og fettceller ikke klarer å ta opp glukose. Leveren klarer ikke å lagre eller hemme frigjøring av glukose. Sukkernivået i blodet blir altfor høyt. Cellene i kroppen bader i sukker. Frie fettsyrer frigjøres for å lage energi. Dette gir opphoping av sure nedbrytingsprodukter = ketonlegemer. Over tid - skade på de cellene som ikke er avhengig av insulin for å ta opp sukker.

19 Hyppig vannlating (osmotisk diuresesukkerterskelen) Økt tørste Synsforstyrrelser Vekttap Slapphet/svimmelhet Infeksjoner Sult-tilstand + dehydrering

20 INSULIN ANTIDIABETIKA Metformin Sulfonylurea DPP4-hemmere SGLT2 hemmere GLP-1 analoger

21

22 AKUTTE SENKOMPLIKASJONER Hypoglykemi/føling Begrensende faktor i diabetesbehandling Ketoacidose/ syreforgiftning Diabetes øyeskade (retinopati) Diabetes nyreskade (nefropati) Diabetes nerveskade (nevropati) NB! Kardial autonom nevropati Diabetes-fot Hjerte/kar sykdommer Tannkjøttsykdommer

23 SYMPTOMER ÅRSAKER TIL FØLING 1. For lite sukker til hjernen (nevroglykopene). Konsentrasjonsproblemer Svimmelhet Svakhet Forvirring Døsighet Uklart syn Varme Talevansker Slitenhet 2. Aktivering av det autonome (= ikke viljestyrte) nervesystemet. Hjertebank Svetting Skjelving Angstfølelse Sult For mye insulin For lite inntak av karbohydrat Økt forbruk av karbohydrat (fysisk aktivitet) Nedsatt produksjon av glukose i lever (alkohol) Økt insulinfølsomhet (etter fysisk aktivitet, under svangerskap) Nedsatt utskillelse av insulin (nyresvikt)

24 Hypoglykemi den begrensende faktor i diabetesbehandling Definisjon (WHIPPEL S TRIADE): 1. Symptomer på hypoglykemi 2. Målt lavt blodsukker (plasma glucose < 2,8 (2,5-3,1) mmol/l) 3. Tilbakegang av symptomer når nivået av p- glukose stiger. Whippel, J Int Chir, 1938;237

25 Ved Intensiv insulin behandling (DCCT) (= vanlig behandling i dag): Blodsukker <3 mmol/l, 10% av tiden Symptomatisk hypoglykemi x 2-10/uke Tusenvis av episoder i et helt liv med DM 1 Alvorlig hypoglykemi, årlig ( 1 alv. Hypoglykemi 35 % vs 65 % ) 2-4% av dødsfall blant personer med type 1 diabetes skyldes hypoglykemi. Insulinbehandlet DM type 2 - Opptil % opplever hypoglykemi under insulinbehandling Hormonell motregulering + monitorering av DM behandling

26 insulin Fastende p-glukose normalt 3,6 til 6,1 mmol/l. HYPOGLYKEMI Kortisol Sympatikoadrenal outflow CNS B- celler P Pankreas Glykogenolyse Glukoneogenese A- celler Lever glukagon Binyre Adrenalin Muskel Fettvev Nyre Laktat, Aminosyrer, Glycerol FFA VH NA ACh Nevrogene symptomer Inntak av glukose p-glukose

27 Hypoglykemi assosiert autonom svikt (HAAF) Diabetes uten insulinproduksjon Fysisk aktivitet Ingen insulin, ingen glucagon ved fallende blodsukker Hypoglykemi Søvn Sympatikoadrenal respons Defekt motregulering Hypoglykemi Manglende følingssymptomer (Hypoglycemia unawareness)

28 Plasma glukose heves til normalt nivå så raskt som mulig (fare for HAAF og hjerneskade) 1. Karbohydrater peroralt hurtigvirkende saktevirkende 2. Glukagon sc eller im. 1 mg 3. Glukose 25 gram iv glucose infusjon. NB! Risiko for langvarig hypoglykemi ved SU behandling. Sykehusinnleggelse ofte nødvendig.

29 Mangel på insulin Muskel Lever Fettvev Klarer ikke ta opp sukker Økt glukoseproduksjon Frie fettsyrer omdannes til Ketoner Nedbryting av fettvev Frigjøring av frie fettsyrer HYPERGLYKEMI HØY ANDEL KETONER Sukker skilles ut i urin og drar med seg vann tisser mer uttørket. Blodet blir surt Ketoacidose = syreforgiftning Blodet får lav ph og kroppen blir uttørket/dehydrert! OPPKAST OG MAGESMERTER OFTE FØRSTE TEGN PÅ DIABETISK KETOACIDOSE Skal alltid behandles i sykehus

30 Symptomer: Slapphet, tørste, kvalme, oppkast Abdominalsmerter (50 %) Dyspnoe, Rask og dyp respirasjon Symptom på utløsende sykdommer Diabetes ketoacidose Hyperglykemi Ketonuri Metabolsk acidose Stort væske- og elektrolyttap Hyperosmolær hyperglykemi Ekstremt høyt blodsukker Elektrolyttap Diabetisk ketoacidose: blodsukker > 11 mmol/l, ph < 7,30 og/eller HCO3- < 15 mmol/l anion gap 12; Hyperosmolær hyperglykemi: blodsukker 18 mmol/l, ph 7,30, osmolalitet > 320, anion gap 12.

31 1. Væske og elektrolytter: A. NaC1 154 mmol/l: 1 liter gis raskt første 30 min. 1 liter neste time 1 liter neste 2 timer. Senere ml/4 time i 1 døgn. OBS! ved hjertesvikt Ved hypernatremi, S-natrium > 145 mmol/l, vurder å bytte til ringer acetat eller gi halvparten av væsken som 5% glukose, tilsatt 17 enheter insulin per 1000 ml. Dette for å redusere fare for hypernatremi og hyperkloremisk acidose. B. Kalium tilskudd: s-k > 5 mmol/l: Avvente s-k 3-5 mmol/l: KCl 20 mmol/time s-k < 3,3 mmol/l: KCl 30 mmol/time, avvente med insulinbehandling til serum kalium er > 3,3 mmol/l.

32 2. Insulinbehandling: Anvend kun hurtigvirkende insulin i intravenøs infusjon Bruk enten: 50 enheter hurtigvirkende insulin i 500 ml 0,9% NaC1 (0,1 I.E./ml) med infusjonshastighet i starten 20 ml/time = 2 enheter/time. Eller på sprøytepumpe: 50 enheter hurtigvirkende insulin i 50 ml 0,9% NaC1 (1 enhet /ml) med infusjonshastighet i starten 2 ml/time = 2 enheter/time. Ønsket fall i plasma glukose om lag 4 mmol/time Forsøk å unngå raskt fall i blodsukker, kan øke fare for hjerneødem.

33 2. Insulinbehandling forts. Ved manglende effekt på blodsukker etter 2 timer dobles insulindosen/time. Når plasma glukose er < 15 mmol/l gies infusjon av 5% glukose for å holde serum glukose i ønsket nivå, start med 200 ml/t. Vurder overgang til 10% glukose hvis stort behov for iv glukose. Samtidig reduseres NaCl infusjon tilsvarende. Samtidig reduseres NaCl infusjon tilsvarende. Blodsukker senkes ikke under mmol/l første 24 t. Behandlingen skal kontinueres i minst 24 timer

34 Tromboseprofylakse: Lavmolekylert heparin 5000enheter SC., hvis ikke kontraindisert Fosfat Vurder tilskudd med fosfat ved s-fosfat < 0,3 mmol/l og samtidig kliniske tegn på fosfatmangel, respiratorisk/sirkulatorisk depresjon, uttalt muskelsvakhet.

35 Overvåking første 24 timer, lenger hvis nødvendig, med følgende: 1. Monitor for overvåking av blodtrykk og EKG og temperatur. 2. arteriekran for rask tilgang til blod for syre base og øvrige blodparameter 3. Timediurese 4. Plasma glukose, Na, K, Syre/base-status først etter en time, hver 2. time i akutt fase (min. 6 timer), senere hver time 1. døgnet.

36 Utløsende faktor: Samtidig som ketoacidosen behandles er det viktig å identifisere og eventuelt behandle underliggende tilstand som har utløst ketoacidose eller hyperosmolær tilstand. Viktig: Behandling med subkutant insulin må startes før insulininfusjonen avsluttes. Hvis hurtigvirkende analog anvendes kan den settes like før, hvis kun langsomtvirkende insulin 2-4 timer før insulininfusjon avsluttes. Blodsukker kontrolleres 1-2 timer etter overgang til subkutan insulin og hyppig de første

37 15-20 % av pasienter i sykehus har diabetes Blodsukkersenkende behandling har betydning for mortalitet, morbiditet og liggedøgn Hovedbehandling er insulin BEHANDLINGSMÅL: Fravær av hypo- og hyperglykemi Blodglukose 4-8mmol/L før måltid, 4-12 mmol/l ellers.

38 Metformin bør nulles Obs nyrefunksjon, kontrastmidler, leversvikt, sepsis, alvorlig hypoksi. Fare for metabolsk acidose. Sulfonylurea lang virkningstid Fare for hypoglykemi Stimulerer pancreas til utskillelse av insulin DPP4-hemmere gir ikke hypoglykemi GLP-1 analoger gir ikke hypoglykemi Kan gi kvalme og oppkast SGLT2 hemmere gir ikke hypoglykemi UVI og candidainfeksjon OBS. utvikling av ketoacidose

39 Lavere insulinbehov Nyresvikt Nedsatt næringsinntak Høyere insulinbehov Inaktivitet Infeksjoner Glukokortikoider Immunsupprimerende midler Enteral- og parenteral ernæring

40 Faste < 24 timer: Seponer s.c. hurtigvirkende insulin og perorale antidiabetika. Reduser middels langtidsvirkende insulin med %. Faste > 24 timer: Seponer s.c. insulin og perorale antidiabetika Gi i.v. glukose/insulin/kaliuminfusjon. Generelt bør sonde- eller parenteral ernæring vurderes og kalium måles daglig.

41 Næringstilskudd (høyt sukkerinnhold) Parenteral ernæring høyt behov for insulin Glukose/insulindrypp eller Insulin kan tilsettes ernæringstilskuddet Glukokortikoider (bl.a øker dannelse og frigjøring av glukose fra lever) Krever hyppige glukosemålinger for å vurdere insulinbehov. DM 1: Insulinbehov øker med % DM 2: Mange som fra før ikke bruker insulin vil trenge det. Diabetes og nyresvikt Fare for hypoglykemi pga. nedsatt utskillelse av insulin gjennom nyrene og nedsatt glukoneogenese i nyrene. Dialyse: reduser langtidsvirkende insulin med 25% samme dag som dialyse

42 50 E hurtigvirkende insulin i 500 ml 9 mg/ml NaCl som gir 0,1 E insulin/ml. Før infusjonen startes lar man 20 ml ferdig blandet væske renne gjennom infusjonssettet for å mette slangene med insulin. Hos svært insulinresistente pasienter: Dobling av konsentrasjonene; 100 E hurtigvirkende insulin i 500 ml 9 mg/ml NaCl. Justering av infusjonshastighet etter blodglukose. Monitorering av blodglukose: 30 min. etter oppstart, deretter hver time. Når stabilt nivå er oppnådd (tre målinger 5-10 mmol/l): hver 3. time dagtid og hver 4. time natt. Det må føres kurve over infusjon og BG. Ved overgang fra i.v. til s.c. settes middels langsomtvirkende insulin s.c. 2-3 timer før seponering. Pasienter med manglende egenproduksjon av insulin må ha en liten eksogent tilført konsentrasjon av insulin i blodet for å hindre glukoneogenese og ketoacidose.

43 Tabell 15. Justering av middels langtidsvirkende insulin (Insulatard, Humulin, Levemir) iforhold til glukose målt før frokost eller middag Glukose (mmol/l) siste to dager < 4 (eller BG < 4 en natt) - 2 E > E Dosejustering middels Langtidsvirkende insulin > E E Hurtigvirkende insulin til måltider. Utgangspunktet er pasientens faste doser. Ved BG > 12 mmol/l 2 timer etter mat: Start med 2-4 E. Dosen evalueres etter BG målt to timer etter måltid. Ofte økning av middels langtidsvirkende dose ved feber, bakterielle infeksjoner (25 % økning per grad over 37,5 ᵒC). Vanligvis er det nødvendig å redusere til tidligere insulindose etter overstått akutt sykdom om de individuelle, langsiktige behandlingsmålene er oppnådd.

44 Diabetes = insulinmangel eller nedsatt virkning av insulin Metabolsk og autonome prosesser Hypoglykemi Ketoacidose og hyperosmolær hyperglykemi

45

Insulinbehandling av type 2 diabetes

Insulinbehandling av type 2 diabetes Insulinbehandling av type 2 diabetes Når vurderer vi oppstart av insulinbehandling? Starter vi? Starter vi for tidlig? Starter vi for sent? Sender vi pasientene fra oss når vi mener at pasienten bør ha

Detaljer

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Definisjon Klassifikasjon - diabetes type 1 - diabetes type 2 Utredning/diagnostikk

Detaljer

DIABETISK KETOACIDOSE. Studentforelesning des Marianne Aardal Grytaas

DIABETISK KETOACIDOSE. Studentforelesning des Marianne Aardal Grytaas DIABETISK KETOACIDOSE Studentforelesning des. 2017 Marianne Aardal Grytaas DEFINISJON Klinisk syndrom med hyperglykemi, ketonemi, acidose, dehydrering og hyperosmolalitet PATOGENESE Insulinmangel og/eller

Detaljer

Høyt- og lavt blodsukker Blodsukkermåling

Høyt- og lavt blodsukker Blodsukkermåling BLODSUKKER Høyt- og lavt blodsukker Blodsukkermåling HØYT BLODSUKKER = HYPERGLYKEMI Symptomer økt vannlatingshyppighet og mye urin tørste og tørre slimhinner vekttap uklart syn rask og kraftig pusting

Detaljer

Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron

Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron Diabetessykepleierens rolle Hormontesting Opplæring i veksthormonbeh. og inj. Diabetiske fotsår. Hovedoppgaven:opplæring

Detaljer

Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann

Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann Nasjonale faglige retningslinjer Reduksjon av HbA1c reduserer risiko

Detaljer

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

EN GOD START VED DIABETES

EN GOD START VED DIABETES EN GOD START VED DIABETES TYPE 1 L EGEN INFORMERER Disposisjon Hva er diabetes? Hvorfor har jeg fått diabetes? Hva kan jeg gjøre med det? Hvilken betydning har diagnosen diabetes for meg? HVA ER DIABETES?

Detaljer

Klinisk ernæring 06 Diabetes

Klinisk ernæring 06 Diabetes Definisjoner/kategorier Diabetes Diabetes type I (T1DM): Insulinmangel insulinavhengig Diabetes type II(T2DM): relativ insulinmangel aldersdiabetes Insulinets virkemåte og effekter Insulinets rolle Skilles

Detaljer

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 Hvorfor måle blodsukker? Nyttig verktøy Bestemme type behandling/vurdere effekt Trygghet for pasientene Forebygge komplikasjoner Behandlingsmål: - HbA1c

Detaljer

Diabetisk ketoacidose. Tore Julsrud Berg Avd. for endokrinologi, overvekt og forebyggende medisin Oslo universitetssykehus, Aker

Diabetisk ketoacidose. Tore Julsrud Berg Avd. for endokrinologi, overvekt og forebyggende medisin Oslo universitetssykehus, Aker Diabetisk ketoacidose Tore Julsrud Berg Avd. for endokrinologi, overvekt og forebyggende medisin Oslo universitetssykehus, Aker Årsaker til metabolsk acidose Økt produksjon av endogene syrer Ketoacidose

Detaljer

Insulinoppstart. Eva Ergen Haksten, diabetessykepleier, Medpol, Diakonhjemmet Sykehus

Insulinoppstart. Eva Ergen Haksten, diabetessykepleier, Medpol, Diakonhjemmet Sykehus Insulinoppstart Insulinbehandling= en balansegang Til drøfting med pasienten Hvorfor pasienten trenger insulin. Insulinets oppgaver i kroppen. Finnes alternativ? Hva kan forventes av fordeler og ulemper?

Detaljer

Medikamentell behandling av diabetes type 2. «Møteplassen», Haugesund sjukehus Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus

Medikamentell behandling av diabetes type 2. «Møteplassen», Haugesund sjukehus Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus Medikamentell behandling av diabetes type 2 «Møteplassen», Haugesund sjukehus 22.3.17 Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus Epidemiologi diabetes Diabetesforbundet februar-17: DM 1: 28 000

Detaljer

NKK møtet 2011, Trondheim

NKK møtet 2011, Trondheim Diagnostisk bruk av HbA1c NKK møtet 2011, Trondheim Jens P Berg Avdeling dli for medisinsk i biokjemi i Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Hva er diabetes? Kronisk sykdom karakterisert

Detaljer

Diabetes hos eldre SONDRE MELING, LEGE, ENDOKRINOLOGISK SEKSJON, SUS

Diabetes hos eldre SONDRE MELING, LEGE, ENDOKRINOLOGISK SEKSJON, SUS Diabetes hos eldre + SONDRE MELING, LEGE, ENDOKRINOLOGISK SEKSJON, SUS Disposisjon Del 1 Hovedtyper diabetes Symptomer og diagnose Mål for behandling Behandling og oppfølging Del 2 Komplikasjoner og andre

Detaljer

Praktisk Insulinbehandling på Legekontor. Torsdag 20 oktober 2016 Diabetessykepleier Ken Mølmann

Praktisk Insulinbehandling på Legekontor. Torsdag 20 oktober 2016 Diabetessykepleier Ken Mølmann Praktisk Insulinbehandling på Legekontor Torsdag 20 oktober 2016 Diabetessykepleier Ken Mølmann Nasjonale faglige retningslinjer Opplæring i primærhelsetjenesten Pasienten har krav på opplæring Startkurs/LMS

Detaljer

Hva er diabetes? Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim. Type 1 diabetes. Type 2 diabetes. Diabetiske senkomplikasjoner 08.03.

Hva er diabetes? Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim. Type 1 diabetes. Type 2 diabetes. Diabetiske senkomplikasjoner 08.03. 08.03.2011 Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Hva er diabetes? Kronisk sykdom

Detaljer

Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre.

Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre. Hege Kløften Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre. -> ingen nøkkel -> ikke noe sukker slipper inn-> sukkeret

Detaljer

Hypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital

Hypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital Hypoglykemi - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital Kasuistikk Bevisstløs 4 åring. Puster greit. Foreldre får ikke liv i ham. Tidligere frisk. Ambulanse:

Detaljer

Medikamentell behandling av diabetes type 2

Medikamentell behandling av diabetes type 2 Medikamentell behandling av diabetes type 2 Emnekurs Endokrinologi, Rogaland legeforening Haugesund 28.10.17 Borghild Aakra, overlege, Medisinsk avdeling, Haugesund sjukehus Epidemiologi diabetes Diabetesforbundet

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

Diabetes Mellitus. V/Solveig Antonsen og Trine Selnes

Diabetes Mellitus. V/Solveig Antonsen og Trine Selnes Kompetanseprogram - 2006 Diabetes Mellitus V/Solveig Antonsen og Trine Selnes Diabetessykepleiere v/ med.poliklinikk Fordeling av personer med diabetes i Norge Personer > 20 år Type 2 (78,8%) Andre diabetesformer

Detaljer

Insulinoppstart i allmennpraksis Klinisk emnekurs i endokrinologi for allmennpraktikere Marianne Metander Endokrinolog, SIHF, Hamar

Insulinoppstart i allmennpraksis Klinisk emnekurs i endokrinologi for allmennpraktikere Marianne Metander Endokrinolog, SIHF, Hamar Insulinoppstart i allmennpraksis Klinisk emnekurs i endokrinologi for allmennpraktikere 2018 Marianne Metander Endokrinolog, SIHF, Hamar Om konsentrert insulin «vanlig» insulin inneholder 100 E/ml en

Detaljer

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Behovet for standardisering

Detaljer

Fremtidens insulinbehandling? Martina Moter Erichsen, klinikkoverlege Haraldsplass diakonale sykehus MTF Landsmøte i Bergen

Fremtidens insulinbehandling? Martina Moter Erichsen, klinikkoverlege Haraldsplass diakonale sykehus MTF Landsmøte i Bergen Fremtidens insulinbehandling? Martina Moter Erichsen, klinikkoverlege Haraldsplass diakonale sykehus MTF Landsmøte i Bergen 25.04.19 PLAN Om diabetes mellitus, epidemiologi inndeling hvorfor stille diagnosen

Detaljer

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i behandling av type 2 diabetes Grete Roede-kongressen 24.okotber 2009 Anne Marie Aas PhD/ klinisk ernæringsfysiolog Type 2 diabetes Høyt blodsukkernivå pga at insulin

Detaljer

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Blodsukkersenkende legemidler Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Hvorfor skal apotekansatte kunne noe om legemidler? Hvordan overføre kunnskap til Hvordan finne ut om kunden opplever

Detaljer

Sykdom og insulinbruk Aktivitet trening Reiser Tobakk og alkohol

Sykdom og insulinbruk Aktivitet trening Reiser Tobakk og alkohol HÅNDTERING AV ULIKE ASPEKTER VED DIABETES Sykdom og insulinbruk Aktivitet trening Reiser Tobakk og alkohol SYKDOM OG INSULIN Feber og forkjølelse økt insulinbehov (som oftest 25-50%) Men redusert appetitt

Detaljer

Diabetes klassifikasjon og epidemiologi

Diabetes klassifikasjon og epidemiologi Diabetes klassifikasjon og epidemiologi Emnekurs i diabetes, 24.- 25. september 2014 Siri Carlsen, PhD stipendiat/overlege Diabetes Tilstand med hyperglykemi forårsaket av redusert insulinsekresjon og/eller

Detaljer

FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1

FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1 FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1 For pasienter med diabetes mellitus type 1 og deres omsorgspersoner for å minimere risikoen for diabetisk ketoacidose (DKA) Veileder

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Prinsipper ved insulinbehandling ved type 1- og type 2-diabetes. John Cooper Diabetesforum 30. okt 2012

Prinsipper ved insulinbehandling ved type 1- og type 2-diabetes. John Cooper Diabetesforum 30. okt 2012 Prinsipper ved insulinbehandling ved type 1- og type 2-diabetes John Cooper Diabetesforum 30. okt 2012 Insulintyper: Virkningstider Start Maks Ingen effekt Hurtig virkende: Actrapid 30 min 1-3 timer 4-8

Detaljer

Diabetesundervisning for ansatte i sykehuset og kommunehelsetjenesten 2014. Diabetespoliklinikken.

Diabetesundervisning for ansatte i sykehuset og kommunehelsetjenesten 2014. Diabetespoliklinikken. Diabetesundervisning for ansatte i sykehuset og kommunehelsetjenesten 2014. Diabetespoliklinikken. Definisjon Diabetes Mellitus. Dia - Renne Betes gjennom. Mellitus - Søtt som honning. Pasientrettighetsloven

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1

MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1 MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1 OVERVEKT OG TYPE 2 DIABETES Kari Larsen er 50 år og har en BMI på 32. Hun har gradvis økt i vekt over de siste 20 årene og har nå merket økt trettbarhet og hyppig vannlating.

Detaljer

15.06.2015. Dette bør du vite/forstå (når jeg er ferdig)! (DKA) Diabetisk ketoacidose (DKA) Intensiv. Retningslinjer generelt

15.06.2015. Dette bør du vite/forstå (når jeg er ferdig)! (DKA) Diabetisk ketoacidose (DKA) Intensiv. Retningslinjer generelt Dette bør du vite/forstå (når jeg er ferdig)! (DKA) Diabetisk ketoacidose (DKA) Hans Jacob Bangstad OUS Viktig med anamnese! Hvilken insulindose du bør starte med Maks totalvæske per døgn Hvorfor utvikling

Detaljer

FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for diabetes mellitus type 1

FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for diabetes mellitus type 1 FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for diabetes mellitus type 1 Veileder for helsepersonell for å minimere risikoen for diabetisk ketoacidose (DKA) Vennligst les: denne veiledningen i sin helhet OG

Detaljer

Refusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes

Refusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes Refusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes 1 Oppsummering Formål: Å vurdere insulin glulisine (Apidra) for pliktmessig refusjon etter forskrift av 18. april 1997 nr. 330 om

Detaljer

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for

Detaljer

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter DIABETES MELLITUS TYPE II og eldre pasienter INTRODUKSJON Økning av forekomst DM II siden folk lever lengre og blir mer overvektige Peak prevalence 60-74 år Fra 1995-2004 øket overall prevalence av DM

Detaljer

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes Fagdag "Overvekt hos mor og barn" 9.januar 2018 Jordmor Randi Skei Fossland Innhold Nye retningslinjer fra Hdir 2017 Fysiologiske forandringer i sv.skapet

Detaljer

Det endokrine system I

Det endokrine system I Endokrinologi Det endokrine system I Alle celler og vev som produserer hormoner Endokrine kjertler avgir sine produkter (hormoner) direkte til blodbanen I tillegg til endokrine kjertler finnes hormonproduserende

Detaljer

Diabetes hos sjukeheimspasientar. - Geir Hølleland -

Diabetes hos sjukeheimspasientar. - Geir Hølleland - Diabetes hos sjukeheimspasientar - Geir Hølleland - 1 Diabetes hos sjukeheimspasientar - aktuelle tema Reguleringa av blodsukkeret Seinkomplikasjonar Flytting Organisering 2 Forekomst av diabetes hos sjukeheimspasientar

Detaljer

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008 Blodukkermåling Mona Torsteinsen Diabetessykepleier Diabetesforum 2008 Hva er blodsukker? Betegnelse for mengde glukose i blodet Hos ikke-diabetikere ligger blodsukker mellom 3 og 7 Blodsukkerverdier Her

Detaljer

Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning

Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Marit Rokne Bjørgaas Overlege dr. med. St Olavs Hospital Trondheim 1 Glukose og hjernen glukose er avgjørende for hjernens

Detaljer

Svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes Svangerskapsdiabetes Legekonferansen i Agder 2017 Lege Benedicte Severinsen Medisinsk avdeling SSHF Kristiansand Hvorfor er mors metabolisme i svangerskapet viktig? - Spontanabort - Dødfødsel - Føtale

Detaljer

PARENTERAL ERNÆRING. Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016

PARENTERAL ERNÆRING. Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016 PARENTERAL ERNÆRING Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016 Valg av parenteral ernæringsløsning Velge det produkt som sykehuset har LIS (legemiddelinnkjøp)

Detaljer

Kroppens væskebalanse.

Kroppens væskebalanse. Kroppens væskebalanse. H2O = vann. Ca 60% av et menneskekroppen består av vann og vannmolekyler utgjør 99 % av det totale antall molekyler i oss! Vannet fordeler seg i kroppens forskjellige rom. Cellemembanen

Detaljer

Legemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin. Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012

Legemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin. Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012 Legemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012 Behandlingsmål Nasjonal faglige retningslinjer Diabetes 2009 Helsedirektoratet

Detaljer

Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap

Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap Type 1 diabetes Type 2 diabetes Svangerskapsdiabetes Tilstrebe: HbA1c

Detaljer

God diabetesbehandling betyr alderen noe?

God diabetesbehandling betyr alderen noe? God diabetesbehandling betyr alderen noe? Nasjonalt Diabetessymposium 21. mars 2014 Siri Carlsen, overlege/phd stipendiat Hvem er eldre? Older adults: > 65 år Oldest old: > 85 år Diagnostikk Samme kriterier

Detaljer

Regulering av karbohydratstoffskiftet

Regulering av karbohydratstoffskiftet Regulering av karbohydratstoffskiftet DEL I : Oppsummering og oversikt sentrale hormoner og organer i regulering av karbohydratstoffskiftet: Bukspyttkjertel : insulin, glukagon Binyrebark/marg : kortisol/adrenalin

Detaljer

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Syre-Base Tolke Syre-base Definisjoner og begrep Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Definisjoner og begrep ph ph = eit uttrykk for kor mange H+ ion det er i ei væske. I vevsvæsker har vi 0,00000004mol

Detaljer

Sørlandet sykehus Arendal

Sørlandet sykehus Arendal På lokalt sykehus Sørlandet sykehus Arendal Vi har organisert oppfølgingen som et samarbeid mellom: Endokrinolog Nefrolog Etter transplantasjon Nyrelege eller endokrinolog følger pasienten tett. Ukentlige

Detaljer

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Blodgass made easy Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Hvordan ta en arteriell blodgass? Stabil sirkulasjon (20-30 min) Heparinisert 2 ml sprøyte Kastesprøyte ved arteriekran

Detaljer

Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges

Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges Med hjerte for diabetes type 2 DIABETES TYPE 2 Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges www.diabeteshjerte.no Kom Hjerte og blodårer Diabetes type 2 øker risikoen for hjerte- og karsykdom Diabetes type

Detaljer

Hvilke pasienter med type 2 diabetes skal ha insulin? Hva er de beste insulinbehandlingsregimer for pasienter med type 2 diabetes?

Hvilke pasienter med type 2 diabetes skal ha insulin? Hva er de beste insulinbehandlingsregimer for pasienter med type 2 diabetes? Hvilke pasienter med type 2 diabetes skal ha insulin? Hva er de beste insulinbehandlingsregimer for pasienter med type 2 diabetes? Nye insuliner Diabetesforum Rogaland 2016 Siri Carlsen NYE INSULINER Hvilke

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Insulatard 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass insulin human

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Insulatard 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass insulin human Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Insulatard 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass insulin human Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke

Detaljer

Diabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag

Diabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag Med hjerte for diabetes type 2 Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges www.diabeteshjerte.no Hjerte og blodårer annet i de små blodårene, nerveforsyningen og hjertemuskelcellene. Diabetes type 2 gir

Detaljer

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskap og glukosemetabolisme Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskapet er diabetogent! Alle har: Større svingninger i glukoseverdier Større svingninger i insulinnivåer 1,4 % av de fødende i Norge i 2002

Detaljer

PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN. Glucos. B. Braun 50 mg/ml infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN. Glucos. B. Braun 50 mg/ml infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Glucos. B. Braun 50 mg/ml infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1000 ml infusjonsvæske inneholder: Glukose, vannfri (55,0 g som glukosemonohydrat)

Detaljer

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Emily and Jane insulinpumpe siden 2011 og 2012 JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Det kan være et sjokk å få diagnosen type 1 diabetes, og det kan dukke opp mange spørsmål, for eksempel: Hvorfor

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Actraphane 30 40 IE/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass Insulin human (rdna)

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Actraphane 30 40 IE/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass Insulin human (rdna) PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Actraphane 30 40 IE/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass Insulin human (rdna) Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke insulinet

Detaljer

Klinikk Diabetes mellitus type 1. Øyvind Bruserud Lege, PhD-stipendiat

Klinikk Diabetes mellitus type 1. Øyvind Bruserud Lege, PhD-stipendiat Klinikk 06.12.2017 Diabetes mellitus type 1 Øyvind Bruserud Lege, PhD-stipendiat Kvinne, 48 år Diabetes type I siste 23 år Insulinpumpe siste 17 år Tidligere Graves sykd Aktuelt: Våkner på natten. Tørst,

Detaljer

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Blodgass made easy Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Hvordan ta en arteriell blodgass? Stabil sirkulasjon (20-30 min) Heparinisert 2 ml sprøyte Kastesprøyte ved arteriekran

Detaljer

Diabetes i svangerskapet: Konsekvenser for barnet

Diabetes i svangerskapet: Konsekvenser for barnet Diabetes i svangerskapet: Konsekvenser for barnet Regionalt Perinatalkurs Bodø 19.-20. april 2018 Nils Thomas Songstad Overlege, Nyfødt intensiv, UNN-Tromsø Konsekvenser for fosteret første trimester Økt

Detaljer

Retningslinjer for behandling av diabetes i sjukeheim

Retningslinjer for behandling av diabetes i sjukeheim Retningslinjer for behandling av diabetes i sjukeheim 10.3.2014 Geir Hølleland, Endokrinolog, Førde Sentralsjukehus Ex-sjukeheimslege, Bergen kommune 2009 Litteratur Garcia TJ, Brown SA: Diabetes management

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Actrapid 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i hetteglass insulin human

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Actrapid 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i hetteglass insulin human Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Actrapid 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i hetteglass insulin human Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke

Detaljer

Diabetes i sykehjem. Emnekurs i sykehjemsmedisin 29/1-13. Siri Carlsen, overlege og spes. endokrinologi

Diabetes i sykehjem. Emnekurs i sykehjemsmedisin 29/1-13. Siri Carlsen, overlege og spes. endokrinologi Diabetes i sykehjem Emnekurs i sykehjemsmedisin 29/1-13 Siri Carlsen, overlege og spes. endokrinologi Insulin Produseres i betaceller i bukspyttkjertelen Eneste hormonet som senker blodsukkeret Karbohydrater

Detaljer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.

Detaljer

Diabetesbehandling på sykehjem og ved hjemmebaserte tjenester

Diabetesbehandling på sykehjem og ved hjemmebaserte tjenester Diabetesbehandling på sykehjem og ved hjemmebaserte tjenester Overlege Åsne Bakke/Siri Carlsen Endokrinologisk seksjon SUS Diabetesforum, Oktober 2014 Insulin Produseres i betaceller i bukspygkjertelen

Detaljer

Praktisk insulinbehandling

Praktisk insulinbehandling Praktisk insulinbehandling Stavanger 30.oktober 2012 Diabetessykepleier Ragnhild Østbø Diabetessykepleier Veronica Lea Innledning Diabetes, type 1 og type 2 Insulinets funksjon Ulike insuliner og virkemåter

Detaljer

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Hva er sykdomsrelatert underernæring? Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?

Detaljer

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Diabetes behandlingsutfordringer Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Bare konger, redaktører og folk med bendelorm har rett til å bruke det redaksjonelle vi Mark Twain (1874-1891)

Detaljer

Kort beskrivelse/mål: Oppdatering om nye retningslinjer vedr. svangerskapsdiabetes.

Kort beskrivelse/mål: Oppdatering om nye retningslinjer vedr. svangerskapsdiabetes. 1110-1200 SVANGERSKAPSDIABETES Kort beskrivelse/mål: Oppdatering om nye retningslinjer vedr. svangerskapsdiabetes. Hva skal henvises, og hva skal håndteres i allmennpraksis. Foredragsholder: Trine Finnes,

Detaljer

Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c?

Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c? Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c? NFMBs og NSMBs Høstmøte 2012 Trondheim, den 8-10. oktober 2012 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin,

Detaljer

The BALAD (BehandlingAvLADa)study

The BALAD (BehandlingAvLADa)study Is beta cell rest by insulin treatment beneficial in preserving beta cell function in latent autoimmune diabetes of the adult (LADA)? The BALAD (BehandlingAvLADa)study Hvorfor oppstår diabetes? To forhold

Detaljer

1. LEGEMIDLETS NAVN. Glucos. B. Braun 200 mg/ml infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. 1000 ml oppløsning inneholder:

1. LEGEMIDLETS NAVN. Glucos. B. Braun 200 mg/ml infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. 1000 ml oppløsning inneholder: PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Glucos. B. Braun 200 mg/ml infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1000 ml oppløsning inneholder: Glukose 200,0 g (som glukosemonohydrat

Detaljer

FAKTA OM FASTE UNDER RAMADAN INFORMASJON TIL PASIENTER MED TYPE 2 DIABETES

FAKTA OM FASTE UNDER RAMADAN INFORMASJON TIL PASIENTER MED TYPE 2 DIABETES FAKTA OM FASTE UNDER RAMADAN INFORMASJON TIL PASIENTER MED TYPE 2 DIABETES INTRODUKSJON Helsepersonell anbefaler de fleste pasienter med diabetes å ikke faste, men denne avgjørelsen er personlig og du

Detaljer

Veiledning i forbindelse med planlegging av graviditet ved kjent diabetes:

Veiledning i forbindelse med planlegging av graviditet ved kjent diabetes: Dokumentansvarlig: Ingrid Petrikke Olsen Dokumentnummer: PR0983 Godkjent av: Ingrid Petrikke Olsen Gyldig for: Gyn/Fødeenhet, Hammerfest Hensikt: Det kreves spesiell oppfølging av kvinner som har diabetes

Detaljer

Disposisjon. Avgrensning av emnet. Glukose. Mitokondriell fettsyreoksydasjon. Faser i glukosehomeostasen. Hypoglykemi hos barn

Disposisjon. Avgrensning av emnet. Glukose. Mitokondriell fettsyreoksydasjon. Faser i glukosehomeostasen. Hypoglykemi hos barn Hypoglykemi hos barn Momenter til forelesning kurs endokrinologi Pål R. Njølstad Inst for klinisk medisin Universitetet i Bergen Barneklinikken Haukeland Universitetssykehus Disposisjon Avgrensning av

Detaljer

Diabetes mellitus. Emnekurs i endokrinologi for allmennpraktikere om diagnostikk, retningslinjer for behandling, medikamenter mm

Diabetes mellitus. Emnekurs i endokrinologi for allmennpraktikere om diagnostikk, retningslinjer for behandling, medikamenter mm Diabetes mellitus om diagnostikk, retningslinjer for behandling, medikamenter mm Emnekurs i endokrinologi for allmennpraktikere 2018 Marianne Metander Endokrinolog, SIHF, Hamar Disposisjon Vem bør utredes?

Detaljer

Tarmsvikt/high output ileostomi 05.05.15. Petr Ricanek Overlege, PhD Avdeling for fordøyelsessykdommer

Tarmsvikt/high output ileostomi 05.05.15. Petr Ricanek Overlege, PhD Avdeling for fordøyelsessykdommer Tarmsvikt/high output ileostomi 05.05.15 Petr Ricanek Overlege, PhD Avdeling for fordøyelsessykdommer Intestinal absorbsjon Overflate ~ 200 m² Væske, elektrolytter (natrium, kalium, calsium, magnesium),

Detaljer

DIABETES OG REVMATISME

DIABETES OG REVMATISME DIABETES OG REVMATISME Ingvild Hernar sykepleier, HUS Student ved Master i klinisk sykepleie, HiB NSF-FSR fagseminar 23. april 2015 DISPOSISJON -former Diagnostiske grenser Behandling og revmatisme Steroid-indusert

Detaljer

Insulinpumper og CGM hos voksne

Insulinpumper og CGM hos voksne Insulinpumper og CGM hos voksne Toril Hovin Viem Helsesøster Endokrinologisk poliklinikk St. Olavs hospital 20/4-18 Insulinpumpe Kontinuerlig subkutan tilførsel av hurtigvirkende insulin Pumpen programmeres

Detaljer

Akutt endokrinologi. Øyvind Bruserud MD

Akutt endokrinologi. Øyvind Bruserud MD Akutt endokrinologi Øyvind Bruserud MD For mye hormon Hypoglykemi Hyperglykemi DM / ikke DM Hyperkortisolisme Adrenerg krise Hyperkalsemi Hypertyreose T1D / T2D Hypokortisolisme? Hypokalsemi Hypotyreose

Detaljer

Type 2 diabetes og insulinbehandling. Emnekurs diabetes 24.-25. september 2014 Siri Carlsen PhD-stipendiat/overlege

Type 2 diabetes og insulinbehandling. Emnekurs diabetes 24.-25. september 2014 Siri Carlsen PhD-stipendiat/overlege Type 2 diabetes og insulinbehandling Emnekurs diabetes 24.-25. september 2014 Siri Carlsen PhD-stipendiat/overlege Antidiabetisk behandling Flere valg enn noensinne Insulin Metformin Sulfonylurea Glitazon

Detaljer

Blodsukkersenkende behandling ved type 2 diabetes 2015. Kåre I. Birkeland

Blodsukkersenkende behandling ved type 2 diabetes 2015. Kåre I. Birkeland Blodsukkersenkende behandling ved type 2 diabetes 2015 Kåre I. Birkeland Avdelingsleder Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Professor dr.med. Universitetet i Oslo Moderne

Detaljer

Behandling av type 2 diabetes konsensus og kontroverser. Kåre I. Birkeland Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo

Behandling av type 2 diabetes konsensus og kontroverser. Kåre I. Birkeland Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Behandling av type 2 diabetes konsensus og kontroverser Kåre I. Birkeland Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo CONFIDENTIAL CONFIDENTIAL CONFIDENTIAL Hva er problemet med diabetes? Symptomer og

Detaljer

Diabetes hos etniske minoriteter spesielle hensyn i diagnostikk og behandling?

Diabetes hos etniske minoriteter spesielle hensyn i diagnostikk og behandling? Diabetes hos etniske minoriteter spesielle hensyn i diagnostikk og behandling? Cecilie Wium Overlege, ph.d. Lipidklinikken, Oslo universitetssykehus HF Nasjonalt Diabetesforum 26.-27. april 2017, Gardermoen

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. GLUCOPHAGE 500, 850, 1000 mg tabletter, filmdrasjerte metforminhydroklorid

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. GLUCOPHAGE 500, 850, 1000 mg tabletter, filmdrasjerte metforminhydroklorid PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN, 850, 1000 mg tabletter, filmdrasjerte metforminhydroklorid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet. Ta vare på dette pakningsvedlegget.

Detaljer

Guido I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES?

Guido I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES? Guido insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES? Mange mennesker med type 1 diabetes bekymrer seg over potensielle senkomplikasjoner.

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Metformin Vitabalans 1000 mg tabletter, filmdrasjerte. metforminhydroklorid

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Metformin Vitabalans 1000 mg tabletter, filmdrasjerte. metforminhydroklorid Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Metformin Vitabalans 500 mg tabletter, filmdrasjerte Metformin Vitabalans 1000 mg tabletter, filmdrasjerte metforminhydroklorid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget

Detaljer

Insulinpumpe til barn og ungdom LARS KROGVOLD 22. MARS 2012

Insulinpumpe til barn og ungdom LARS KROGVOLD 22. MARS 2012 Insulinpumpe til barn og ungdom LARS KROGVOLD 22. MARS 2012 Insulinpumpe, prinsipper Insulinpumpe gir en jevn strøm av insulin 24 timer i døgnet, basaldose I tillegg gis ekstra insulin til måltider, bolusdose/støtdose

Detaljer