Samarbeid i svineproduksjonen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samarbeid i svineproduksjonen"

Transkript

1 Anders R. Nordlund Erland Kjesbu Samarbeid i svineproduksjonen - innenfor eller utenfor husdyrkonsesjonsloven i

2 Innhold Side 1 INNLEDNING Bakgrunn Mandat Informasjonsgrunnlag og arbeidsmetode Nærmere om regelverket BESKRIVELSE AV FORETAKENE OG KONSEPTET Historikk Beskrivelse av eierforholdene De enkelte foretakene Konseptet Utleie av driftsbygninger og purker med mer Smågrisproduksjon Oppfôring av smågris i en mellomperiode Slaktegrisproduksjon Dyreflyt Arbeidskraft Konsulenttjenester mm Fôrproduksjon VURDERING AV DRIFTSMESSIG OG EIERMESSIG SAMORDNING Vurderingsgrunnlag Tidligere vurderinger gjort av FM i Østfold og SLF i forbindelse med produksjonstilskudd Eiermessig og driftsmessig samordning, etablering av felles økonomi Deling av risiko Sentralisering av investeringer og risiko prising av kapital Arbeidsdeling i produksjonen gjennom å samle oppfôring av smågris i Hamsphire AS Konsulenttjenester, produksjonsstyring og arbeidskraft Dyreflyt Produksjon og omsetningen av fôr KONKLUSJON Økonomisk og driftsmessig samordning Drivkreftene bak konseptet og landbrukstilknytning Effekter av konseptet/samarbeidet Vurdering av leieavtaler for driftsbygninger og for avlsdyr med mer Fellesfunksjoner - driftsopplegg Dyreflyt Samlet vurdering og anbefaling... 28

3 Sammendrag Notatet er utarbeidet på oppdrag for Fylkesmannen i Østfold. Bakgrunnen er mistanke om at det drives griseproduksjon som er i strid med samarbeidsbestemmelsene i husdyrkonsesjonsregelverket. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har vurdert rollen til de enkelte aktørene i konseptet og funnet at det foreligger omfattende transaksjoner mellom dem. Aktørene, eller konseptdeltakerne, har det felles at ingen av dem har tilknytning til jordbruk, de eier ikke landbrukseiendom, bor ikke på landbrukseiendom, de leier driftsbygningen for griseproduksjonen ikke direkte av grunneieren, men indirekte via selskapet Mørk Engebretsen Invest (MEI) AS. En kort gjennomgang av enkelte kontrakter for leie av driftbygninger og purker er foretatt, men det er ikke foretatt noen analyse av aktørenes regnskaper. Sammensetningen av kontraktene har gjort det vanskelig å finne priser som er spesifisert på de ulike leieobjekter som inngår. I kontraktene for purkeleie inngår også inventar og fôrutstyr som objekter. Det er likevel grunn til å peke på at purkeleien synes å være priset meget høyt. Purkeleien fremstår som noe spesiell på grunn av at smågrisprodusentene selv må kjøpe inn nye purker ved utrangering/rekruttering. Den blir derfor å sammenlikne med en ren kapitalutgift med en meget høy rente sett for purkene isolert. Med forbehold om at det foreligger sikkerhetsstillelser eller garantier fra leietakerne i konseptet, er det løftet betydelig risiko vekk fra de ulike konseptdeltakerne og over i MEI AS. Deler av verdiskapingen som ellers ville foregått hos smågrisprodusentene og slaktegrisprodusentene i konseptet er flyttet ut i Hampshire AS som er heleid datterselskap av MEI AS. Dette er gjort ved at oppfôring av smågris som ikke er konsesjonsregulert foregår samlet i Hampshire AS. Det foregår også betydelig grad av samordning av driftsopplegget i konseptet ved at betydelige funksjoner utføres felles av MEI AS på vegne av aktørene. Deler av disse fellesfunksjonene har opphørt underveis i arbeidet med denne rapporten (konsulenttjenester). Etter NILFs vurdering står man i denne saken overfor omfattende driftsmessig samordning støttet opp gjennom økonomiske relasjoner som synes å innebære en vesentlig grad av risikooverføring. Vår vurdering, med forbehold om at det foreligger mer omfattende sikkerhetsstillelser fra konseptdeltakernes side, er at leieforholdene har karakter av betydelig økonomisk samordning og risikooverføring fra konseptdeltakerne/driverne til investeringsselskapet MEI AS som en slags «felles eier». Konseptet kan derfor ikke sies å være på trygg avstand fra de begrensninger som settes av regelverket. Regelverkets begrensninger er imidlertid ikke presise og alle de faktiske forhold vedrørende spesielt den økonomiske samordningen i konseptet, heller ikke endelig fastslått. Uansett hvordan den driftsmessige samordningen blir å anse i forhold til regelverket, kan vi slå fast at det foregår betydelig grad av risikooverføring fra aktørene til MEI AS. Uavhengig av hvordan denne risikooverføringen er priset, jfr usikkerhet omkring prising av utvalgte transaksjoner som leie av purker og driftsbygninger, innebærer dette at risikooverføring faktisk skjer i et betydelig omfang. Vi mener derfor at saken er godt opplyst og at det foregår betydelig grad av risikooverføring, som innebærer at det foreligger økonomisk interesse i samme produksjon. 1

4 Videre at det altså foreligger betydelig grad av fellesfunksjoner i driften. FM har et tilstrekkelig faktisk grunnlag for å fatte vedtak i saken. Det er for øvrig også en mulighet å gå i dialog med aktørene i konseptet med formål å bringe det på trygg grunn i forhold til regelverket. Det er fylkesmannen som må forestå de nærmere juridiske vurderingene i saken i forhold til regelverket. Uansett bør saken bringes opp på et høyere nivå av hensyn til behovet for en avklaring av hvor grensene i regelverket går i forhold til denne konkrete saken. Dette vil kunne være av interesse også for øvrige Fylkesmenn og for lovgiver. Selv om det alltid vil være behov for å tolke regelverket i forhold til ulike konkrete saker som oppstår, bør myndighetene sikrer seg at utviklingen på området er i tråd med regelverkets intensjoner og aktuell politikk. 2

5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Fylkesmannen i Østfold har i en konkret sak reist spørsmål om det mellom flere enkeltpersonsforetak og aksjeselskap i fylket kan foreligge driftsmessig eller eiermessig samordning som er i strid med offentlige reguleringer. Svineproduksjon er regulert gjennom lov av nr. 05 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen (Husdyrkonsesjonsloven). NILF er engasjert for å undersøke nærmere hvordan samarbeidet foregår og graden av samordning mellom de ulike selskapene. Fylkesmannen skal vurdere saken i henhold til nevnte husdyrkonsesjonslov, Forskrift av nr. 611 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen samt utfyllende kommentarer til loven og forskriften av I 2003 fattet Fylkesmannen vedtak om stopp av utbetaling av produksjonstilskudd til tre av enkeltpersonsforetakene. Alle vedtakene ble påklaget til Statens Landbruksforvaltning, SLF, og omgjort til fordel for foretakene. I de tre relativt likelydende omgjøringsbrevene fra SLF heter det blant annet at: «Etter en samlet vurdering av alle de overfornevnte forhold er vi kommet til at det ikke er tilstrekkelig dokumentert at foretakene til Mørk Eek, Engebretsen og Torekoven i realiteten ble drevet som en stor enhet.» Videre heter det at: «Vi gjør oppmerksom på at driftsfellesskapsvurderingen er en vurdering som må gjøres løpende.» Det er store likheter i produksjonstilskuddsregelverket og husdyrkonsesjonsregelverket når det gjelder samarbeidsbestemmelser, selv om de ikke er identiske. Det er derfor også relevant å se hen til de vurderinger som er gjort i henhold til forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket med tilhørende rundskriv 54/

6 1.2 Mandat Formålet med denne utredningen er som følger: «NILF skal vurdere status i henhold til husdyrkonsesjonsregelverket og evt berettigelsen av tilskudd som integrert kontra delt virksomhet for en gruppe svineprodusenter. Vurderingen gjelder kriteriet om driftsmessig og eiermessig samordning.» Arbeidet skal resultere i et notat som: Redegjør for de viktigste spørsmål som inngår i vurderingen av driftsmessig og eiermessig samordning. Vurderer hvilke av spørsmålene som bør anses som tilstrekkelig avklart gjennom de utredninger og det materiale som er framlagt gjennom oppdragsgivers saksbehandling. Identifiserer viktige tema som eventuelt ikke kan avgjøres ut fra tilgjengelig materiale og bevisførsel. NILF skal ikke selv utarbeide juridiske fortolkninger av gjeldende forskrift, dvs. at oppdragsgivers fortolkning, evt tilgjengelig fortolkning hos Landbruks- og Matdepartement (LMD) eller Statens Landbruksforvaltning (SLF), legges til grunn. 1.3 Informasjonsgrunnlag og arbeidsmetode Rammene for prosjektet har ikke tillatt noen innhenting av ny dokumentasjon fra primærkilder i forhold til det som foreligger hos Fylkesmannen (FM). Det er avholdt et intervju mellom Ove Henrik Mørk Eek og NILF v/anders R. Nordlund den Omforent referat fra dette møtet følger som vedlegg til rapporten. Mørk Eek har også sendt kopi av enkelte dokumenter i saken som MEI AS har sendt til forvaltningen. NILF har mottatt opplysninger fra FM vedrørende dyreflyt. Det er avholdt to møter med FM i perioden i tillegg til at det har vært telefonisk kontakt med både Mørk Eek og representanter fra FM. På grunnlag av forespørsel fra NILF, jfr vedlagte kopi av notat av om oversikt over enkelte transaksjoner, har FM dessuten innhentet kopi av kontrakter mellom Mørk Engebretsen Invest AS (MEI AS) og tre smågrisprodusenter som driver som enkeltpersonsforetak. Det er egne kontrakter for driftsbygninger og for avlsdyr der innredning og fôrutstyr inngår. Videre er det innhentet kontrakt mellom MEI AS og Hampshire AS vedrørende leie av driftsbygning for griseproduksjon. Foruten disse foreligger det også andre kontrakter mellom foretakene som NILF ikke har vurdert. FM har gitt innsyn i saksmapper for flere av produsentene som er omtalt i rapporten. Innholdet i mappene har vært noe varierende, men i hovedsak bestått av brev knyttet til rapport om kontroll av dyreomfang samt enkelte interne vurderinger. Videre har mappene inneholdt en del detaljerte lister over dyr. Disse listene er vanskelig å tolke uten FM sin medvirkning. Fortolkning av dyreflyt er derfor gjort av FM. Vi er videre kjent med SLF sin omgjøring av FM sitt vedtak om stans i produksjonstilskudd. I slutten av august mottok vi også fra FM konsernberetning for 2004 for MEI AS samt årsberetning for 2004 for Hampshire AS. Ulike lover, forskrifter og rundskriv fra forvaltningen er også benyttet i arbeidet. Det har vært viktig å kartlegge den faktiske virksomheten og samhandlingen, strukturere oversikten og se den i forhold til husdyrkonsesjonsregelverket. Informasjon om diskusjoner i Skiptvedt knyttet til nærmiljøet har vi også mottatt fra både Mørk Eek og FM. Likeledes har vi mottatt noe informasjon knyttet til Mattilsynet 4

7 sin oppfølging av virksomhetene, men alt dette anser vi for å ligge utenfor mandatet for vårt oppdrag. NILF har på denne bakgrunn tatt sikte på en mest mulig helhetlig framstilling av saken i forhold til gjeldene regelverk uten selv å kunne foreta en selvstendig etterprøving av de opplysningene vi har mottatt. På enkelte punkter er det ulike oppfatninger av hva som er fakta knyttet til drifta mellom FM og Mørk Eek. I dette notatet gir vi først en oversikt over virksomheten (senere kalt konseptet) som undersøkes. Konseptet drøftes i relasjon til regelverket og vi trekker våre konklusjoner ut fra den informasjonen vi har hatt tilgang til. 1.4 Nærmere om regelverket Svineproduksjon er regulert gjennom lov av nr. 05 om regulering av svineog fjørfeproduksjonen (Husdyrkonsesjonsloven). Fylkesmannen skal vurdere saken i henhold til husdyrkonsesjonsloven, Forskrift av nr. 611 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen samt utfyllende kommentarer til loven og forskriften av I lovens 3 er det sagt noe om forhold som utløser konsesjonsplikt: «Dersom to eller flere konsesjonsregulerte produksjoner har felles eierinteresser, inntrer konsesjonsplikt dersom det samlede produksjonsomfang overstiger grensen for konsesjonsfri drift. Det samme gjelder dersom to eller flere samarbeider om konsesjonsregulert produksjon i en slik grad at de må anses å ha økonomiske interesser i samme produksjon. Dersom den samlede produksjonen på samme eiendom overskrider grensen for konsesjonsfri drift, inntrer konsesjonsplikt. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om konsesjonsplikten etter første ledd.» I departementets forskrift er det ikke sagt noe mer utdypende om samarbeidsbestemmelsen. I Rundskriv 28/2005 fra SLF er derimot husdyrkonsesjonsregelverket presisert blant annet når det gjelder graden av samarbeid som tillates før det er snakk om integrert produksjon: «De momenter som skal vektlegges i vurderingen, er blant annet graden av felles økonomi, arbeidsinnsats, driftsopplegg, maskinpark, felles fôrinnkjøp, foretakhaverens bosted og økonomiske interesser i samme produksjon. Bare ett av momentene kan være tilstrekkelig til å konstatere ulovlig samarbeid, men dette avhenger av graden.» 5

8 6

9 2 Beskrivelse av foretakene og konseptet 2.1 Historikk Helt siden etableringen i 1997 har det vært oppmerksomhet omkring MEI AS. Dette året ble det etablert griseproduksjon på Taralrud (der Moaddab i dag driver) og på Skipperud (der Engebretsen driver). Så vidt vi forstår foregikk produksjonen i regi av MEI AS som var etablert av Mørk Eek og Engebretsen. Samme år sendte FM brev til MEI AS med orientering om gjeldende regelverk på området på bakgrunn av en henvendelse fra Landbruksdepartementet om mulig ulovlig etablering. MEI AS svarte at de kjente regelverket. I 1998 sendte FM brev vedrørende slakteleveranse i 1997 som de hevdet var ulovlig i henhold til husdyrkonsesjonsregelverket med en overskridelse på 375 slaktegrisenheter. MEI AS sendte svarbrev og hevdet de ikke hadde gått utover regelverket. I 1999 var kommunen på befaring i anleggene. I 1997 og 1998 skjedde produksjonen i regi av MEI AS, mens den i 1999 skjedde i regi av Hampshire AS. I 1999 ble det avholdt møte mellom Mørk Eek og representanter fra FM og kommunen vedrørende produksjonen. I dette møtet orienterte Mørk Eek om at MEI AS var lagt om til å være et investeringsselskap og at et kraftfôrblanderi var under oppføring. Videre ble det orientert om at all smågris skulle gå via en kunde som i sin tur skulle videreselge til slaktegrisprodusenter som så skulle levere til Dønnum/Fatland. Det var også under oppbygging et smågrisanlegg for innkjøp av nylig avvente smågris på 5 uker for framforing til 25 kg. Mørk Eek orienterte også om at produksjonen foregikk i regi av Hampshire AS som hadde produksjon på to separate bruk og at det var planlagt å flytte den ene produksjonen over til Mørk, som på det tidspunktet var under utbygging. Etter samtaler de hadde hatt med kommunen var de videre inneforstått med å drive produksjon i egen regi slik at Mørk Eek og Engebretsen skulle stå for hver sin enhet. Videre ble det orientert om at Mørk Eek og Engebretsen forsøkte å engasjere flere som deltakere i produksjonen som smågrisprodusenter slik representanter fra Fylkesmannens landbruksavdeling oppfattet det. FM oppsummerte etter møtet at det var behov for å avklare hvorvidt driften falt innenfor konsesjonsfri drift, om ombygging av grisehuset er 7

10 i henhold til regelverket for konsesjonsfri drift (88 fødebinger og m 2 ) og hvorvidt kravene til selvstendig drift var oppfylt. 2.2 Beskrivelse av eierforholdene Beskrivelsen er basert på intervju med Ove Henrik Mørk Eek (OHME) og representanter for FM. Det vises til vedlagte referat av OHME Svein Engebretsen World Farm Holding A/S MEI A/S Norsk/Latvisk fond Innovasjon Norge Hampshire A/S Baltic Pork A/S Figur 2.1 Eiendomsforhold i konsernet Figur 2.1 gir en oversikt over eiendomsforholdene i konsernet. Gjennom Mørk Eek`s enkeltpersonsforetak og hans heleide aksjeselskap World Farm Holding eier Mørk Eek 70 prosent av MEI AS. Svein Engebretsen eier 30 prosent gjennom sitt enkeltpersonsforetak. Hampshire A/S eies 100 prosent av MEI AS. Baltic Pork eies 75,02 prosent av MEI AS, Innovasjon Norge 21 prosent samt et Norsk/Latvisk Fond; «VSIA «UZŅĒMĒJDARBĪBAS VALSTS ATBALSTA FONDS», Skolas iela 25-1, Rīga, LV- 1010» som eier 3,98 prosent. Virksomheten i de ulike foretakene/selskapene er beskrevet i kapittel 2.3. I tillegg til de foretak som er vist over eksisterer det et selskap som heter Torekoven Transport AS der Torekoven har 65 prosent og Mørk Eek har 35 prosent eierandel. Tidligere eide Torekoven 50 prosent av aksjene i World Farm Holding og sto oppført som kontaktperson for selskapet. I følge Mørk Eek eier han nå selv 100 prosent av dette selskapet. Tidligere eksisterte også et selskap med navn Pietrain AS som var eid 100 prosent av MEI AS. Det har også eksistert et selskap kalt Hampshire AS konkursbo. Disse selskapene er ikke nærmere vurdert eller omtalt i rapporten. 8

11 2.3 De enkelte foretakene 1. Mørk Engebretsen Invest (MEI) AS (opprettet januar 1997) Eierforhold Selskapet ble etablert av Mørk Eek og Svein Engebretsen da disse ønsket å starte opp svineproduksjon. Ingen av dem hadde noen landbrukseiendom eller jordbruksdrift. Selskapet eies med ca. 70 prosent av Ove Henrik Mørk Eek og ca. 30 prosent av Svein Engebretsen. Virksomhet Selskapet driver ikke selv svineproduksjon da de kun leier ut purkene de eier (stambesetning). FM har påpekt at selskapet likevel har ansatt flere røktere og stiller spørsmålstegn ved om disse har arbeidet også hos andre aktører i konseptet mens de er lønnet fra MEI AS. Her synes det å være ulike oppfatninger hos ansatte i FM og Mørk Eek. Selskapet leier driftsbygninger av grunneiere som ikke selv ønsker å benytte sine driftsbygninger til husdyrproduksjon. Disse driftsbygningene leier MEI AS via framleie ut til leietakere som driver svineproduksjon. MEI AS har festet tomt på Mørk Eek sin mors, Tone Mørks eiendom, og MEI AS har bygd driftsbygningen som selskapet leier ut til Mørk Eek. Denne driftsbygningen huser også virksomheten til Hampshire AS. For øvrig har MEI AS stått for betydelige restaureringer av driftsbygninger for griseproduksjon som de leier og deretter fremleier. På bruket der Grødal Mørk driver slaktegrisproduksjon har i følge Mørk Eek MEI AS tatt på seg å dekke investeringen av en ny driftsbygning som innebærer en kostnad på 2,4 mill. kroner over 10 år og som forutsetter en markedsbasert rente. Personene som leier disse driftsbygningene har ingen tilknytning til det bruket bygningene står på utover at de leier driftsbygningen med utstyr av MEI AS. De verken eier eller leier noen landbrukseiendom og driver ikke øvrig jordbruksproduksjon, som for eksempel planteproduksjon. Ingen av produsentene bor på den eiendom driftsbygningen de leier står. MEI AS leier ut purker til de tre smågrisprodusentene (se under). Det foreligger kontrakter på leie av purker inkludert forsikring samt inventar og fôrutstyr. I tillegg foreligger kontrakt på utleie av driftsbygninger. NILF har fått innsyn i flere av disse kontraktene. MEI AS produserer og selger kraftfôr til de tre smågrisprodusentene og Hampshire AS og til to slaktegrisprodusenter som er nevnt nedenfor (Torekoven og Grødal). MEI AS selger konsulenttjenester knytta til svineproduksjon (produksjonsanalyse og rådgivning inkludert besøk av dansk veterinær). Mørk Eek opplyser imidlertid i mail av at disse avtalene er sagt opp siden selskapet har registrert «kritikk av avtalene». Mørk Eek sa det var et mål å utvikle et sterkt MEI AS. Han presiserte samtidig at han per i dag ikke har planer om å utvide svineproduksjonen i Norge, men vil avvente resultatet av WTO forhandlingene, samt videre signaler for norsk landbruk. For MEI AS sin utenlandssatsing gjøres fortløpende investeringer. 9

12 2. Hampshire AS (opprettet 1998) Eierforhold: Hampshire AS eies 100 prosent av MEI AS. Virksomhet: Kjøper smågris ved 8 10 kg og fôrer opp disse til kg for så å selge de videre til en slaktegrisprodusent (se under). Selskapet driver sin virksomhet i driftsbygningen til MEI AS der også Mørk Eek leier til sin smågrisproduksjon.. Det foreligger ikke kontrakter på salg av smågris til/fra Hampshire og dette er heller ikke normalt i bransjen i følge Mørk Eek. 3. Baltic Pork AS (opprettet November 1999) Eierforhold Baltic Pork eies 75,02 prosent av MEI AS, 21 prosent av Innovasjon Norge og 3,98 prosent av et Norsk/Latvisk Fond. Virksomhet Produksjon av ca slaktegris per år i Latvia. MEI AS er i gang med betydelig utvidelse av sin svineproduksjon i Latvia gjennom dette selskapet. 4. World Farm Holding (opprettet september 2002) Eierforhold Eies 100 prosent av Mørk Eek. Selskapet har andeler i MEI AS. Tidligere var selskapet eid med 50 prosent av Torekoven og med 50 prosent av Mørk Eek. Virksomhet Mørk Eek tilbyr konsulenttjenester gjennom dette selskapet til andre svineprodusenter i Norge og i Latvia. Mørk Eek ga per telefon den uttrykk for at han ønsker å samle mer av sitt engasjement i dette selskapet. 2.4 Konseptet Utleie av driftsbygninger og purker med mer NILF har fra FM mottatt kopi av tre leiekontrakter for driftsbygninger som MEI AS fremleier til de tre smågrisprodusentene. Prisen på leie av driftsbygningen på 547 m 2 Moaddab leier er kroner per år (i følge telefonsamtale med Mørk Eek betaler MEI AS på sin side kroner i årlig leie). Svein Engebretsen betaler kroner for bygningen på 703 m 2 (for denne betaler MEI AS kroner per år). Mørk Eek betaler kroner for avdelingen på 800 m 2 som han leier av MEI AS og som selskapet selv har bygd, mens Hampshire betaler kroner per år for den avdelingen på 800 m 2 selskapet leier i samme driftsbygning. Altså betaler Mørk Eek og Hampshire AS til sammen kroner for m 2 i samme bygning. I følge Mørk Eek, jfr vedlagte referat av kjøpte MEI AS i 1999 inn purker som Mørk Eek og Svein Engebretsen deretter har leid av MEI AS. Siden den gang har Mørk Eek og Svein Engebretsen og fra 2004 også Hamon Fabio Moaddab betalt årlig 10

13 purkeleie til MEI AS. NILF har fra FM mottatt kopi av 3 leiekontrakter som omfatter blant annet utleie av avlsdyr fra MEI AS til de tre smågrisprodusentene. I følge kontraktene ble avtalene inngått mellom MEI AS og hhv Mørk Eek den , Svein Engebretsen den og Hamon Fabio Moaddab den NILF har ikke kjennskap til om disse kontraktene har avløst eventuelle tidligere kontrakter for leie av avlsdyr. Årlig purkeleie er satt til kroner. I disse kontraktene om leie av avlsdyr inngår også følgende objekter: forsikring av dyra, inventar og fôringsutstyr. Det er ikke spesifisert noen pris for de øvrige objekter som inngår i leiekontrakten. Når ei purke er slakta kjøper de tre smågrisprodusentene i følge Mørk Eek selv nye rekrutteringspurker fra Fatland slakteri og de får selv oppgjør for purkeslaktet. På den måten er det smågrisprodusentene selv som nå «vedlikeholder» purkebestanden slik Mørk Eek uttrykker det i vedlagte referat. MEI AS har altså ikke selv kjøpt inn nye purker og det er flere år siden de opprinnelige purkene innkjøpt av MEI AS ble skiftet ut. Mørk Eek omtaler dette som purkeleasing og viser til at ved utløpet av leieperioden kan MEI AS kreve tilbake en tilsvarende purkebesetning fra smågrisprodusentene. Mørk Eek ser på dette slik at et gitt antall purker, kalt stambesetning, som MEI AS kjøpte inn i 1999 skal «vedlikeholdes» av leietakerne. I tillegg til at smågrisprodusentene selv kjøper inn nye purker etter hvert som de utrangeres, betaler de altså en årlig leie per purke til MEI AS. Slik purkeleie er i følge Mørk Eek også vanlig i purkeringer. I purkeringer er det likevel ikke slik at satelittene selv må kjøpe inn purker. Videre er det vanlig at satelittene har purkene i om lag 8 uker omkring grising og at de ikke har kostnader med underhold av purkene utover dette tidsrommet. Et eksempel på nivå på purkeleie i purkering som NILF har innhentet per telefon 23. november 2005 er om lag kroner per kull. Den varierer imidlertid med prisene på slakt. Syklusene i purkeringer kan variere, men 6,5 puljer med purker per år per satellitt er ikke uvanlig. Disse purkene er bedekt og beholdes altså i satelitten bare i eksempelvis 8 uker. Det er derfor vanskelig få noe fornuftig ut av en sammenlikning av priser på purkeleie i konseptet mot priser på purkeleie i purkeringer. I tillegg kjøper altså konseptdeltakerne selv purkene. MEI AS forutsettes ikke å drive produksjon siden de kun eier og ikke løpende disponerer purkene. I realiteten er det usikkert om MEI AS reelt eier noen purker siden smågrisprodusentene selv kjøper inn purker løpende. Det er imidlertid den kapital selskapet initielt stilte til disposisjon til Mørk Eek og Engebretsen og etter hvert Moaddab ved å kjøpe inn purker ved oppstarten av respektives smågrisproduksjon, som de fortsatt mottar betaling for Smågrisproduksjon Mørk Eek (enkeltpersonsforetak), Svein Engebretsen (enkeltpersonsforetak) og Grisen Fabio v/moaddab (enkeltpersonsforetak) driver smågrisproduksjon. Alle tre foretak leier i følge Mørk Eek purker av MEI AS, de kjøper nye rekrutteringspurker fra tredjepart utenfor konseptet (Mørk Eek opplyser at han selv har noe egenrekruttering i tillegg), betaler fortsatt purkeleie til MEI AS (for de første purkene de mottok ved oppstart), selger sin smågris til Hampshire AS og noe også til Fatland. Videre kjøper de tre produsentene fôret fra MEI AS samt konsulenttjenester til en verdi av kroner per kvartal ( kroner per år) av MEI AS. I følge mail av fra Mørk Eek har MEI AS nettopp sluttet med å selge konsulenttjenester på grunn av at de har registrert «kritikk mot avtalene». Mørk Eek benyttet selv grisehuset på Taralrud til griseproduksjon før han flyttet inn i den nye driftsbygningen MEI AS oppførte på fraskilt tomt på Mørk. 11

14 2.4.3 Oppfôring av smågris i en mellomperiode Hampshire AS kjøper all smågris fra de tre smågrisprodusentene som er nevnt over. Hampshire AS kjøper den ved tidlig avvenning på min. ca. 8 kg (lett smågris) og selger den videre blant annet til de fire slaktegrisprodusentene (se under) ved kg (tung smågris). Det salget som ikke foregår til de fire slaktegrisprodusentene som er omtalt under går normalt via Fatland. I følge det nye regelverket for husdyrkonsesjon er ikke grisen regulert før den er over 50 kg og virksomheten i Hampshire AS er derfor i følge Mørk Eek ikke underlagt husdyrkonsesjonsgrensene. Hampshire AS driver sin virksomhet i samme driftsbygning som Mørk Eek driver sin smågrisproduksjon. Hampshire AS kunne ikke fortsatt sin oppfôringsvirksomhet i samme hus som Mørk Eek driver sin smågrisproduksjon dersom denne hadde vært underlagt konsesjonsgrensene Slaktegrisproduksjon Jan A. Torekoven (enkeltpersonsforetak), Mareno Fugespesialisten v/ Eugen M. Grødal Mørk (enkeltpersonforetak), Jan Ivar Svae Ringstad (enkeltpersonforetak), Jan Tore Skaug (enkeltpersonforetak) er alle fire slaktegrisprodusenter som kjøper inn «tung smågris» fra Hampshire AS og selger ferdig oppfora slaktegriser til slakteriet Fatland. Videre kjøper Torekoven og Grødal Mørk fôret fra MEI A/S samt konsulenttjenester til en verdi av kroner per år. I følge mail av fra Mørk Eek har de imidlertid nå altså avsluttet salget av konsulenttjenestene Dyreflyt Omtalen av dyreflyt er basert på opplysninger fra Mørk Eek og FM, jf vedlagte referat. Figur 2.2 viser dyreflyten i konseptet og sier ikke noe om eierforholdene som er vist i figur 2.1. Alle bokser i figuren utgjør egne rettssubjekter og er registrert i foretaksregisteret med egne organisasjonsnummer. MEI A/S Stilt kapital tilgjengelig ved kjøp av purker ved oppstart Mørk Eek Smågrisprodusent Svein Engebretsen Smågrisprodusent Moaddab Smågrisprodusent Hampshire A/S Oppfôring av lett slaktegris utenfor konsesjonsregelverket Torekoven Slaktegrisprod. Grødal Mørk Slaktegrisprod. Ringstad Slaktegrispr. Skaug Slaktegrisprod. Fatland Slakteri Figur 2.2 Skisse av dyreflyten i konseptet 12

15 Nærmere om de ulike nivåene i figuren: 1. nivå: MEI AS leier ut purker til smågrisprodusentene. 2. nivå: Smågrisprodusentene produserer smågris og kjøper selv nye purker (vedlikeholder MEI AS sin «stambesetning»). 3. nivå: Hampshire kjøper lett smågris og selger tung smågris til slaktegris produsentene. 4. nivå: Slaktegrisprodusentene kjøper tung smågris og fôrer disse fram til slakt. 5. nivå: Slakteriet kjøper slaktet Arbeidskraft Mørk Eek har ansatt røkter fra Latvia og arbeider en del i grisehuset selv (er i Latvia om lag annenhver uke). Svein Engebretsen har eget selskap som driver med transport. I følge Mørk Eek har Engebretsen en fast ansatt røkter fra Latvia, Hamon Fabio Moaddab har en deltidsansatt røkter fra Latvia, men jobber også selv. Moaddab er tidligere ansatt i MEI AS. Torekoven har en deltidsansatt røkter fra Latvia, men jobber også selv i grisehuset. Grødal Mørk er tidligere ansatt i MEI AS og er i slekt med Mørk Eek. Grødal Mørk har mye hjelp av andre i familien til å stelle grisene siden han driver selvstendig virksomhet innenfor fugearbeider. Det er i følge Mørk Eek kun 1 2 timers jobb per dag i gjennomsnitt. Ringstad og Skaug står selv for det daglige arbeidet i grisehuset, driver på eget bruk og kjøper ikke fôret fra MEI AS. Disse synes derfor å ha en svakere tilknytning til konseptet enn de øvrige aktørene som er nevnt. Alle disse opplysningene er basert på samtaler med Mørk Eek, jfr vedlagte referat. I forbindelse med kontrollbesøk fra FM med flere har Mørk Eek ved en anledning møtt for Torekoven. For øvrig har de nevnte produsenter som har egne ansatte Latviere latt seg representere gjennom sine Latviske røktere. Enkelte av konseptdeltakerne har vist myndighetene til Mørk Eek når de har fått varsel om kontroll. De ulike konseptdeltakerne står alle som egne arbeidsgivere med arbeidsgiveransvar. I følge Mørk Eek kan imidlertid MEI AS være behjelpelig med avløsere om det trengs hos noen av konseptdeltakerne og det hender derfor at røkter ansatt hos MEI AS eller hos andre selskaper/foretak utfører avløserarbeid hos andre av konseptdeltakerne, jf. omtalen av dette i vedlagte referat Konsulenttjenester mm MEI AS selger konsulenttjenester til alle konseptdeltakere via et edb-basert analyseprogram (Agrosoft) som nyttes til å gi råd om fremtidig produksjon. Slik vi forstår det kan dataverktøyet nyttes til planlegging og styring av produksjonen. Inkludert er også tre besøk av dansk veterinær per år. Dette betaler hver deltaker kroner per kvartal for uavhengig av type og omfang av produksjonen. Som nevnt har altså Mørk Eek meldt per mail av at disse avtalene opphører. Mørk Eek leier ut traktortilhenger og traktor til frakt av griser Fôrproduksjon MEI A/S har produsert fôr siden 1999 og selger fôr til de nevnte smågrisprodusenter, to av slaktegrisprodusentene (Torekoven og Grødal Mørk) samt til Hampshire A/S. Disse benevnes senere som konseptdeltakere. Denne benevnelsen brukes av rent praktiske årsaker og er ikke ment som noen indikasjon på at samarbeidet er i strid med husdyrkonsesjonsregelverket. 13

16 14

17 3 Vurdering av driftsmessig og eiermessig samordning 3.1 Vurderingsgrunnlag Vurderingsgrunnlaget finner vi i regelverket knyttet til husdyrkonsesjon. Formålet med lov av nr. 5 om regulering av svine- og fjørfeproduksjon er som følger: «Lovens formål er å legge til rette for spredning av svine- og fjørfeproduksjonen på flere enheter ved å regulere produksjonsomfanget hos den enkelte produsent.» I vurderingen av konseptet er det viktig å ha dette som utgangspunkt. I lovens 3 heter det at «Dersom to eller flere konsesjonsregulerte produksjoner har felles eierinteresser, inntrer konsesjonsplikt dersom det samlede produksjonsomfang overstiger grensen for konsesjonsfri drift. Det samme gjelder dersom to eller flere samarbeider om konsesjonsregulert produksjon i en slik grad at de må anses å ha økonomiske interesser i samme produksjon. Dersom den samlede produksjonen på samme eiendom overskrider grensen for konsesjonsfri drift, inntrer konsesjonsplikt. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om konsesjonsplikten etter første ledd.» I departementets forskrift er det ikke sagt noe mer utdypende om samarbeidsbestemmelsen. Her har imidlertid departementet skaffet seg en mulighet for å utdype loven. 15

18 I Rundskriv 28/2005 fra SLF derimot er husdyrkonsesjonsregelverket presisert blant annet når det gjelder graden av samarbeid som tillates før det er snakk om integrert produksjon eller «økonomisk interess» som er det begrepet som nyttes i loven: «De momenter som skal vektlegges i vurderingen, er blant annet graden av felles økonomi, arbeidsinnsats, driftsopplegg, maskinpark, felles fôrinnkjøp, foretakhaverens bosted og økonomiske interesser i samme produksjon. Bare ett av momentene kan være tilstrekkelig til å konstatere ulovlig samarbeid, men dette avhenger av graden.» I rundskriv fra SLF er det sagt følgende om fortolkningen av regelverket: «Bonde A og bonde B som begge driver konsesjonsregulerte fjørfeproduksjoner. Bonde A arbeider og er avløser for B 365 dager i året, de kjøper fôr sammen, bonde A har anvisningsmyndighet over konto til bonde B, de eier flere maskiner sammen, bonde B bor ikke på gården sin, bonde A sørger for at produksjonen blir levert. Dette eksemplet er et klart samarbeidstilfelle som er i strid med husdyrkonsesjonsregelverket. Omfanget av inntekt av arbeidet på den konsesjonsregulerte produksjonen, samt omfanget av egen og innleid arbeidsinnsats er to viktige momenter ved en vurdering av om ulovlig samarbeid kan konstanteres Konsesjonsplikten knyttes til økonomisk interesse om produksjonen. Dette innebærer for eksempel at en økonomisk interesse gjennom utleie av produksjonslokaler ikke rammes. Leiekontrakt og husleie bør likevel sjekkes for å vurdere om utleieforholdet er reelt.» I rundskrivet er det altså ramset opp en rekke viktige spørsmål som skal inngå i en vurdering av hvorvidt det foreligger eiermessig og driftsmessig samordning i strid med regelverket. Det er med bakgrunn i dette regelverket konseptet skal vurderes. 3.2 Tidligere vurderinger gjort av FM i Østfold og SLF i forbindelse med produksjonstilskudd I brev av fra Mørk Eek sin advokat Ann Gunn Edvardsen i advokatfellesskapet Wessel klager Mørk Eek over FM i Østfold sitt vedtak av om avslag på søknader om produksjonstilskudd. I dette brevet heter det blant annet følgende om økonomisk interesse: «Alle nevnte er egne rettssubjekter, registrert i Foretaksregisteret og merverdiavgiftsregisteret med egne organisasjonsnummer. Alle har egne adskilte regnskaper, egen økonomifunksjon og driver for egen regning og risiko. Hvert selskap har sine bankkonti, sine leverandører, sine kunder mv., og operer på egne vegne i forhold til innkjøp, både av varer og tjenester, betaling av husleie osv. Regnskapsføringen er satt bort til ekstern regnskapsfører.» «Det er således ingen grad av felles økonomi. Fylkesmannens vurdering må her bygge på feil grunnlag.» 16

19 Når det gjelder driftsopplegget fremsettes følgende: «Driftsopplegget» er det neste moment fylkesmannen lister opp, uten mer konkretisering. Det er ikke noe felles driftsopplegg de 4 nevnte aktører har. De har hver sin næringsvirksomhet knyttet til forskjellige lokaliteter. De handler med hverandre på kommersielle vilkår.» Klagen gjelder vedtak av om stopp av utbetaling av produksjonstilskudd til Mørk Eek, Svein Engebretsen og Jan A. Torekoven for søknadsomgangen 20. januar Begrunnelsen for vedtaket var mistanke om ulovlig samarbeid mellom foretakene til Mørk Eek, Svein Engebretsen og Jan A. Torekoven. Det opprinnelige vedtaket ble påklaget og denne klagen ble av FM oversendt til SLF den I brev av ba SLF FM om å vurdere saken på nytt og sluttføre behandlingen. Dette ble altså gjort i vedtak av I saken om produksjonstilskudd fikk altså Mørk Eek, Svein Engebretsen og Jan A. Torekoven medhold i sin klage hos SLF. Etter den tid har Moaddab startet opp smågrisproduksjon på gården Taralrud der Mørk Eek tidligere drev griseproduksjon. I tilegg til Torekoven har nå også Grødal Mørk etablert slaktegrisproduksjon. For øvrig tar datterselskapet Hampshire AS nå i mot all smågrisen og selger den videre til nevnte slaktegrisprodusenter. I sitt omgjøringsvedtak av sier SLF blant annet at; «Etter en samlet vurdering av alle de overfornevnte forhold er vi kommet til at det ikke er tilstrekkelig dokumentert at foretakene til Mørk Eek, Engebretsen og Torekoven i realiteten ble drevet som en stor enhet. Vi finner det ikke tilstrekkelig dokumentert at det i tidsrommet som gjelder søknadsomgangen 20. januar 2003, 20 august 2003 og 20. januar 2004 har vært hentet ut stordriftsfordeler i større grad enn det som samsvarer med intensjonen med differensieringen av tilskuddsatsene. Det er ikke tilstrekkelig dokumentert at Engebretsens foretak var drevet på en slik måte at det inngikk i et driftsfellesskap med Torekoven og Mørk-Eek sine foretak som også søkte tilskudd til husdyr. Vi gjør oppmerksom på at driftsfelleskapsvurderingen er en vurdering som må gjøres løpende.» Vi ser av sitatet i omgjøringsbrevet som gjaldt saken til Svein Engebretsen, at SLF fokuserer sterkt på det de oppfatter som utilstrekkelig dokumentasjon fra FM sin side. Det er således sentralt i hvilken grad det er mulig å dokumentere graden av integrert drift. I dette spørsmålet må myndighetene foreta en avveining mellom terskelen for tilstrekkelig dokumentasjon og hva som er praktisk mulig etter hvert som de skaffer seg erfaring med praktisering av regelverket. Formålet med husdyrkonsesjonsloven sett opp i mot et ønske om å redusere kostnader i produksjonen gjennom økt grad av samarbeid, blir her en sentral avveining. LMD har som nevnt gjennom lovens 3 forbeholdt seg muligheten til å konkretisere regelverket. Konseptet har altså utviklet seg i den forstand at flere aktører nå deltar. Vi har i vår vurdering konsentrert oss om husdyrkonsesjonsregelverket og ikke vurdert saken nærmere i forhold til produksjonstilskuddsregelverket. I forhold til produksjonstilskuddsregelverket er det sentrale spørsmålet hvorvidt det foreligger et samarbeid som gir grunnlag for å ta ut stordriftsfordeler, som strukturen i tilskuddsatsene er ment å kompensere for, eller ikke. I forhold til husdyrkonsesjonsregelverket er formålet om å spre produksjonen på flere enheter sentralt. Loven og rundskrivet er restriktivt til et for tett samarbeid siden det meget lett kan undergrave selve formålet med loven. 17

20 3.3 Eiermessig og driftsmessig samordning, etablering av felles økonomi Uttrykket felles økonomi dekker forhold hvor den enkeltes økonomiske interesse i en vesentlig grad er knyttet til fellesskapets eller andre aktørers aktiviteter. Etter vår vurdering kan graden av felles økonomi derfor indikeres ut fra hvorvidt risikoen bæres av den enkelte part, eller i fellesskap. Dersom risikoen deles i fellesskap, vil vi også forvente å se at det foregår overføringer mellom selskapene som bærer preg av godtgjørelse for risiko som regel i form av fortjeneste, og ikke kun godtgjørelse for enkeltstående tjenester til realistiske priser. Hvis en utleier av driftsutstyr i realiteten er den som bærer hele risikoen for resultatene i leietakervirksomheten, må det forventes at leien av driftsutstyret normalt settes høyere enn normal markedsleie dersom leieforholdet, i mangel av formelt eierskap til driften, er eneste kanal for å overføre fortjeneste mellom enhetene. Videre vil omfanget av de samlede leieforhold mellom to selskaper i sum avgjøre om den enkelte enheten kan anses som en selvstendig økonomisk enhet. Dersom en leietager leier alle driftsmidler fra en utleier, uten at leietageren hefter med ekstra egenkapital utover driften eller i form av for eksempel stor arbeidskapital for oppfyllelse leiekontraktene, er det i realiteten utleier som sitter med hele den negative finansielle og eiermessige risikoen for driften i selskapet. Det er da naturlig at kompensasjonen for manglende sikkerhet for oppfyllelse av leiekontraktene kan sees av leienivået. En rekke transaksjoner er etablert mellom de ulike deltakerne i selskapet der pengeflyten naturlig nok går motsatt vei av dyreflyten, nemlig fra slaktegrisprodusentene og mot MEI AS. Nivået på den årlige purkeleien kombinert med at smågrisprodusentene selv kjøper inn nye purker, kan indikere en overføring av risiko og flytting av fortjeneste Deling av risiko Vi har sett at konseptet benytter leieforhold til viktige aktiva som går ut over det som normalt ville forventes dersom alle deltagere var fullt ut selvstendige enheter. Det viktige spørsmålet er etter vår vurdering imidlertid om og i hvilken grad leieavtalene innebærer godtgjørelse for forretningsrisiko utover hva som normalt må forventes å ligge i en leiekontrakt. Alle leieforhold vil normalt påføre både leietaker og utleiere en risiko, spørsmålet er her om risikooverføringen går utover det som kan forventes i et normalt leieforhold og dermed kan sammenlignes med overføring av eierrisiko. Det er to leieforhold vi i denne omgang har hatt anledning til å vurdere. Det ene er leieforholdet til purker (inkludert inventar og fôrutstyr) som kun gjelder smågrisprodusentene, det andre er leieforholdet til driftsbygningene som også gjelder to av de fire slaktegrisprodusentene. I begge tilfeller virker leieforholdet ikke å være en naturlig følge av virksomhetens art. I førstnevnte tilfelle dreier forholdet seg egentlig om finansiering av purkebesetning, i det andre tilfellet om erstatning av et naturlig direkte leieforhold med et indirekte leieforhold via MEIs leie og framleieavtaler. Gjennom både å være finansiør av sine konseptdeltagere og fremleier, har MEI AS uten tvil påtatt seg en risiko på andre deltageres vegne som går utover den risiko som normalt kan forventes å følge av et rent driftsmessig samarbeid. Det kan være grunn til å stille spørsmål om hvorfor et selskap skal ta på seg slik risiko uten å få betaling for det. Alle konseptdeltakerne driver i følge Mørk Eek for egen regning og risiko. Dette innebærer slik vi ser det en påstand om at alle overføringer mellom selskapene gjenspeiler reelle kostnader og ikke overføring av fortjeneste. Det er like fullt et spørsmål om omfanget av gjenværende risiko for deltagerne og om risikoen er overført til en part i kon- 18

1/1U-QQ B ILAG. Statens landbruksforvaltning Norwegian Agricultural Authority

1/1U-QQ B ILAG. Statens landbruksforvaltning Norwegian Agricultural Authority 11 Statens landbruksforvaltning Norwegian Agricultural Authority 1/1U-QQ B ILAG I Advokatfellesskapet Wessel v/adv. Ann Gunn Edvardsen Idrettsveien 16 A Postboks 34 141 SKI Vår dato: 6.1.26 Vår referanse

Detaljer

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering

Detaljer

MOTTATT 10 JUNI 2013. Statenslandbruksforvaltning Norwegian Agricultural Authority. Fylkesmannen i Østfold

MOTTATT 10 JUNI 2013. Statenslandbruksforvaltning Norwegian Agricultural Authority. Fylkesmannen i Østfold Vår dato: Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Statenslandbruksforvaltning Norwegian Agricultural Authority Advokatfellesskapet Wessel ved advokat Ann Gunn Edvardsen Postboks

Detaljer

Bruk av rekneskap for å vurdere driftsfellesskap

Bruk av rekneskap for å vurdere driftsfellesskap Bruk av rekneskap for å vurdere driftsfellesskap Praktiske døme på driftsfellesskap i Nord- Trøndelag v/inger Skjerve Bjartnes, fylkesagronom hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Stavanger 26.09.2013 1 Disposisjon

Detaljer

OSLO TINGRETT DOM. 25. august 2014 i Oslo tingrett 13-208822TVI-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Jonas Petter Madsø

OSLO TINGRETT DOM. 25. august 2014 i Oslo tingrett 13-208822TVI-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Jonas Petter Madsø OSLO TINGRETT DOM Avsagt: Saksnr.: 25. august 2014 i Oslo tingrett 13-208822TVI-OTIR/03 Dommer: Tingrettsdommer Jonas Petter Madsø Saken gjelder: Gyldigheten av Statens landbruksforvaltnings vedtak av

Detaljer

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende:

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende: Notat Til: Kopi: Fra: Ringerike kommune Kommunalsjef Knut E. Helland Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal Dato: 27. november 2012 LEIEFORHOLD STORGATEN 11/13 1. Bakgrunn anbefaling Kommunen leier

Detaljer

IFBalsrjord kommune Tromsøregionens landbruksforvaltning Arnhild Steinsvik Landbruksveileder tlf 77 72 26 33/77 79 02 22 www.balsfiord.kommune.

IFBalsrjord kommune Tromsøregionens landbruksforvaltning Arnhild Steinsvik Landbruksveileder tlf 77 72 26 33/77 79 02 22 www.balsfiord.kommune. Fra: Sendt: 6. mai 2016 14:35 Til: Postmottak Emne: Vurdering av driftsfellesskap - To aktive foretak på samme eiendom kan dere registrere inn denne e-postvekslingen i sak 16/106 Tromsø 79/2 Produksjonstilskudd

Detaljer

Landbruksdirektoratet

Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 14.11.2014 Vår referanse: 14/54847 Deres dato: 22.09.2014 Deres referanse: 14/1029 Høringsuttalelse - endring

Detaljer

LEIEAVTALER/LEASINGAVTALER I HELSE SØR-ØST UTDRAG FINANSSTRATEGI HELSE SØR-ØST

LEIEAVTALER/LEASINGAVTALER I HELSE SØR-ØST UTDRAG FINANSSTRATEGI HELSE SØR-ØST LEIEAVTALER/LEASINGAVTALER I HELSE SØR-ØST UTDRAG FINANSSTRATEGI HELSE SØR-ØST GENERELT OM LEIEAVTALER/LEASINGAVTALER Alle leieforhold i Helse Sør-Øst RHF reguleres av finansstrategien i Helse Sør-Øst

Detaljer

Organisering av kommunens parkeringsvirksomhet

Organisering av kommunens parkeringsvirksomhet Teknisk avdeling Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.07.2012 45294/2012 2012/5536 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/202 Formannskapet 21.11.2012 12/197 Bystyret 13.12.2012 Organisering av kommunens

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik

Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Gjennomgang av Næringsfondet i Klæbu kommune Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 11/10 Kommunestyret 25.03.2010 37/09 Kontrollutvalget 03.12.2009

Detaljer

JORDLEIEAVTALE. Mellom som eier av g nr. b nr. og som bruker på g nr. b nr. .(heretter kalt eier) leier til

JORDLEIEAVTALE. Mellom som eier av g nr. b nr. og som bruker på g nr. b nr. .(heretter kalt eier) leier til JORDLEIEAVTALE Mellom som eier av g nr. b nr. og som bruker på g nr. b nr. er inngått slik avtale: 1. Omfang.(heretter kalt eier) leier til..(heretter kalt leier) jordbruksarealet på eiendommen g nr. b

Detaljer

3.7 Organisasjon og selskapsformer

3.7 Organisasjon og selskapsformer 3.7 Organisasjon og selskapsformer Målsetting med temaet: de mest vanlige organisasjons- og selskapsformer Hva er ditt behov? Er du alene eller flere? Hva slags risiko medfører etableringen for deg og

Detaljer

Memo. Oppsummering - organisering av Hardangerbadet. Kvam Herad. Rådmann Arild Steine

Memo. Oppsummering - organisering av Hardangerbadet. Kvam Herad. Rådmann Arild Steine Memo Til: Kvam Herad Att: Rådmann Arild Steine Fra: Advokat Trine Lise Fromreide, advokat Morten Fotland og advokat Vidar Kleppe Saksansvarlig advokat: Advokat Vidar Kleppe Dato: 10. mars 2015 Oppsummering

Detaljer

Hans-Christian Berger, Didrik Thrane-Nielsen Dato: 30. august 2012

Hans-Christian Berger, Didrik Thrane-Nielsen Dato: 30. august 2012 Memo Til: Sykehuset Telemark HF / Konst. Økonomidirektør Dana Tønnessen Fra: Hans-Christian Berger, Didrik Thrane-Nielsen Dato: 30. august 2012 Vurdering av leieavtaler i Helse Sør-Øst Faktum Sykehus Telemark

Detaljer

Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000. Presteboliger

Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000. Presteboliger Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000 Presteboliger På bakgrunn av henvendelser fra våre medlemmer har vi funnet det hensiktsmessig å informere generelt om en del forhold

Detaljer

Bergenhus, gnr. 168 bnr. 496, Kirkegaten 23-33. Kommunal forkjøpsrett ved salg av leiegårder

Bergenhus, gnr. 168 bnr. 496, Kirkegaten 23-33. Kommunal forkjøpsrett ved salg av leiegårder Byrådssak 174/15 2 Bergenhus, gnr. 168 bnr. 496, Kirkegaten 23-33. Kommunal forkjøpsrett ved salg av leiegårder MBOL ESARK-8140-201508081-38 Hva saken gjelder: BOB Eiendomsutvikling AS, eier av Kirkegaten

Detaljer

Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket

Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket LANDBRUKSAVDELINGEN Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket Trond Løfsgaard fmoatrl@fylkesmannen.no Høring Høringsfrist 20. oktober Fylkesmannen og kommunene er

Detaljer

AVTALE OM LEIE AV JORD

AVTALE OM LEIE AV JORD AVTALE OM LEIE AV JORD 1. AVTALENS PARTER: Eier (den som leier ut jord) Navn som eier av eiendommen Mellom og Leier (den som skal leie jord) Navn som eier av eiendommen gnr bnr kommune gnr bnr kommune

Detaljer

AVTALE OM LEIE AV JORD. Mellom (navn) som eier. (adresse) (telefon) (e-postadresse) og (navn) som leier. (telefon) (e-postadresse)...

AVTALE OM LEIE AV JORD. Mellom (navn) som eier. (adresse) (telefon) (e-postadresse) og (navn) som leier. (telefon) (e-postadresse)... AVTALE OM LEIE AV JORD 1. Avtalens parter og omfang Mellom (navn) som eier (adresse) (telefon) (e-postadresse) og (navn) som leier (adresse) (telefon) (e-postadresse)..... er det inngått avtale om leie

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser AVVISNING AV KLAGE PÅ OFFENTLIG ANSKAFFELSE Det vises til Deres klage på offentlig anskaffelse av 4. februar 2008. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

Kapitaltilskudd Puttara FUS barnehage AS

Kapitaltilskudd Puttara FUS barnehage AS KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 24.09.2013 039/13 LRY Kommunestyret 03.10.2013 087/13 LRY Saksansv.: Karin Nagell Arkiv:K1-233, K2-A10 : Arkivsaknr.:

Detaljer

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Den rettslige problemstillingen i denne oppgaven går ut på om Peder Ås har akseptert tilbudet som Marte Kirkerud gir i henhold til

Detaljer

LEIEKONTRAKT. Bergen kommune v/ Bergen Kommunale Bygg

LEIEKONTRAKT. Bergen kommune v/ Bergen Kommunale Bygg Saksnr: 200705737-4 Saksbehandler: LKHO Delarkiv: BBE-1638 LEIEKONTRAKT Mellom Bergen kommune v/ Bergen Kommunale Bygg og "Tilbyder AS" Ad torgboder på Nesttun torg Bakgrunn for leieavtalen: Denne leiekontrakten

Detaljer

Veiledning for bruk av rapporter i Landbruksforvaltningens informasjonsbase (LIB)

Veiledning for bruk av rapporter i Landbruksforvaltningens informasjonsbase (LIB) Veiledning for bruk av rapporter i Landbruksforvaltningens informasjonsbase (LIB) For å gjennomføre kontroll av svine- og fjørfeproduksjonen er det laget fire rapporter som er tilgjengelig i LIB. De fire

Detaljer

Tiltak som inngår i landbruksbegrepet, og dermed i LNF-formålet

Tiltak som inngår i landbruksbegrepet, og dermed i LNF-formålet LANDBRUKSAVDELINGEN Tiltak som inngår i landbruksbegrepet, og dermed i LNF-formålet v/ellen Nitter-Hauge Ellen Nitter-Hauge Plan- og bygningsloven Landbruksbegrepet i plan- og bygningsloven er det samme

Detaljer

Hexagon Composites ASA - Dispensasjon fra tilbudsplikt ved fisjon og videreføring av unntak fra etterfølgende tilbudsplikt

Hexagon Composites ASA - Dispensasjon fra tilbudsplikt ved fisjon og videreføring av unntak fra etterfølgende tilbudsplikt Advokatfirmaet Schjødt AS v/advokat Thomas Aanmoen Sendes på e-post til thomas.aanmoen@schjodt.no Deres ref: Vår ref: Dato: 17.09.2014 Hexagon Composites ASA - Dispensasjon fra tilbudsplikt ved fisjon

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Verdal Boligselskap AS - Vurdering av muligheter for bruk av selskapet til utvikling av Verdal kommunes eiendomsmasse Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no

Detaljer

JORDLEIEAVTALE. Avtalen skal underskrives i tre - 3 - eksemplar. Partene beholder et eksemplar hver, og et blir levert kommunen:

JORDLEIEAVTALE. Avtalen skal underskrives i tre - 3 - eksemplar. Partene beholder et eksemplar hver, og et blir levert kommunen: JORDLEIEAVTALE Avtalen skal underskrives i tre - 3 - eksemplar. Partene beholder et eksemplar hver, og et blir levert kommunen: Aure kommune Rådhuset 6690 Aure Att.: Enheten for kultur, plan og næring

Detaljer

FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling

FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling Side 1 av 5 FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling DATO: FOR-2009-01-28-75 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Landbrukspolitisk avd. PUBLISERT: I 2009 hefte

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref: «REF» Vår ref: MARHOV 2015/3626 Dato: 21.10.2015 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom:

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale om kjøp av kontorrekvisita, mykpapir og kopipapir. Klagenemnda fant at innklagede

Detaljer

LEIEKONTRAKT for lagerlokale

LEIEKONTRAKT for lagerlokale LEIEKONTRAKT for lagerlokale LEIEKONTRAKT For utleie av varmtlager Mellom nedenfornevnte Nils- Christian og Liv Halvorsrud heretter kalt utleier og Navn:, heretter kalt leietaker. Adresse: Telefon: e-

Detaljer

Brukerveiledning for meglerstandardene. Av advokat Per Sverre Raknes og advokatfullmektig Randi Mari Flaaen, advokatfirmaet BA-HR.

Brukerveiledning for meglerstandardene. Av advokat Per Sverre Raknes og advokatfullmektig Randi Mari Flaaen, advokatfirmaet BA-HR. Brukerveiledning for meglerstandardene. Av advokat Per Sverre Raknes og advokatfullmektig Randi Mari Flaaen, advokatfirmaet BA-HR. Norges Eiendomsmeglerforbund har en rekke standarder for næringskontrakter

Detaljer

1. SAMMENDRAG...2 2. INNLEDNING...3 3. FORMÅL/MÅLSETTING...3 4. FAKTADEL...4 5. REVISORS VURDERING...5 6. REVISORS KONKLUSJONER...

1. SAMMENDRAG...2 2. INNLEDNING...3 3. FORMÅL/MÅLSETTING...3 4. FAKTADEL...4 5. REVISORS VURDERING...5 6. REVISORS KONKLUSJONER... Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG...2 1.1 FORMÅLET FOR PROSJEKTET... 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER... 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER... 2 2. INNLEDNING...3 2.1 BAKGRUNN... 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212 FORSLAG TIL NY HUSLEIEAVTALE MELLOM SIGDAL KOMMUNE OG DE PRIVATE BARNEHAGENE Rådmannens forslag til vedtak: Forslag

Detaljer

LEIEKONTRAKT. for. Lagerlokale. Tingulstad Gård. LEIEKONTRAKT For utleie av Varmtlager

LEIEKONTRAKT. for. Lagerlokale. Tingulstad Gård. LEIEKONTRAKT For utleie av Varmtlager LEIEKONTRAKT for Lagerlokale Tingulstad Gård LEIEKONTRAKT For utleie av Varmtlager Mellom nedennevnte Trond Håkon Tingulstad - heretter kalt utleier og Navn: - heretter kalt leier Fødselsnr.: / Adresse:

Detaljer

Det er gjort to innholdsmessige endringer som vil kunne ha konsekvenser for fylkesmannens behandling av tilskuddsøknader:

Det er gjort to innholdsmessige endringer som vil kunne ha konsekvenser for fylkesmannens behandling av tilskuddsøknader: Rundskriv 2013-6 Fylkesmennene Kontaktperson: Mats Petter Sydengen Vår dato: 20.12.2013 Vår referanse: 13/1 Rundskriv erstatter: 10/2013 Tilskudd til reiser ved veterinærers syke- og inseminasjonsbesøk

Detaljer

HUSLEIEKONTRAKT. p.nr.:

HUSLEIEKONTRAKT. p.nr.: 04 Nærværende kontrakt gjelder bolig som etter vedtak i styret i WayBack er forbeholdt personer med spesielle boligbehov av midlertidig karakter. Denne klausuleringen innebærer at leier får færre rettigheter

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om kvoteordningen for melk

Forskrift om endring av forskrift om kvoteordningen for melk Forskrift om endring av forskrift om kvoteordningen for melk Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2008 etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag med hjemmel i

Detaljer

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6.

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. S T E V N I N G TIL O S L O B Y R E T T Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. Prosessfullmektig: Adv. Knud Try, Torggt. 5,

Detaljer

KONTRAKT VED LEIE AV BOLIG

KONTRAKT VED LEIE AV BOLIG KONTRAKT VED LEIE AV BOLIG Revidert oktober 2013 1. Partene Uleier Navn: Telefon: E-post: Leietaker Navn: Telefon: E-post: Fødselsnr (11 siffer): 2. Eiendommen 2.1 Avtalen gjelder følgende eiendom: Gnr:

Detaljer

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/1020-6 16074/14 614 D13 &40 26.06.2014 HØNEFOSS KIRKE - BYGGEPROSJEKT - SVAR PÅ SPØRSMÅL

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/1020-6 16074/14 614 D13 &40 26.06.2014 HØNEFOSS KIRKE - BYGGEPROSJEKT - SVAR PÅ SPØRSMÅL RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: Kommunestyret Rådmannen Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/1020-6 16074/14 614 D13 &40 26.06.2014 HØNEFOSS KIRKE - BYGGEPROSJEKT - SVAR PÅ SPØRSMÅL Rådmannen viser til epost

Detaljer

Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8. inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039

Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8. inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039 Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8. inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039 Postadresse Telefaks 22 82 85 Il Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo postmottak@sivilombudsmannen.no

Detaljer

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo Norsvinsenteret, 9. april 2015 Deres ref. 14/65165-4 Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer

LEIEKONTRAKT/BRUKSAVTALE

LEIEKONTRAKT/BRUKSAVTALE 23.06.2015 Side 1 av 5 LEIEKONTRAKT/BRUKSAVTALE Mellom Bergen kommune v/ Etat for bygg og eiendom (heretter benevnt utleier) og Bærekraftige Liv på Landås (heretter benevnt leietaker) for eiendommen: Kanonhaugen

Detaljer

Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift

Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift Påtrykk fra bønder og næringsorganisasjoner om at landbrukskontoret måtte profilere seg mer. Kommunedialogen 2010. Ca 400 landbrukseiendommer. 21 660 dekar jordbruksareal

Detaljer

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/189 18.12.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/1099-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252

Detaljer

AVTALE OM LEIE AV JORD

AVTALE OM LEIE AV JORD AVTALE OM LEIE AV JORD Mellom som eier av eiendommen gnr bnr i kommune og som leietaker er pr. dags dato inngått slik avtale: Avtalen gjelder: Eier av ovennevnte eiendom,, gnr bnr forplikter seg i henhold

Detaljer

Utleier holder forsikring på leieobjekt. Leietaker dekker eventuell egenandel ved forsikring.

Utleier holder forsikring på leieobjekt. Leietaker dekker eventuell egenandel ved forsikring. Leiekontrakt Møre stillasutleie (heretter kalt utleier) har ansvar for at leieobjektet er i godkjent stand. Utleier holder forsikring på leieobjekt. Leietaker dekker eventuell egenandel ved forsikring.

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011

Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 48/11 SAK: AKSJONÆRAVTALE - PAPIRBREDDEN EIENDOM

Detaljer

Regnskapsføring av overføringer etter overgangsregel E til skatteloven 2-38

Regnskapsføring av overføringer etter overgangsregel E til skatteloven 2-38 DnRS sirkulære 2005 21 Til medlemmene Oslo 19.9.2005 Regnskapsføring av overføringer etter overgangsregel E til skatteloven 2-38 Uttalelsen omhandler overføring av aksjer fra privat eie til aksjeselskap

Detaljer

VURDERING AV RETTEN TIL KOMPENSASJON VEDRØRENDE UTLÅN AV FOTBALLHALL - KRAV OM AVSETNING TIL FOND. Prinsensgate 22, 0152 OSLO Telefon: 47282119

VURDERING AV RETTEN TIL KOMPENSASJON VEDRØRENDE UTLÅN AV FOTBALLHALL - KRAV OM AVSETNING TIL FOND. Prinsensgate 22, 0152 OSLO Telefon: 47282119 Ås kommune V/Øk. Sjef Emil Schmidt Skoleveien 1 1430 ÅS VURDERING AV RETTEN TIL KOMPENSASJON VEDRØRENDE UTLÅN AV FOTBALLHALL - KRAV OM AVSETNING TIL FOND BAKGRUNN I e-post av 12. august er vi bedt om å

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Nedenfor gis en oppsummering av bakgrunnen for klagen og sekretariatets vurdering.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Nedenfor gis en oppsummering av bakgrunnen for klagen og sekretariatets vurdering. Klagenemnda for offentlige anskaffelser AVVISNING AV KLAGE PÅ OFFENTLIG ANSKAFFELSE Det vises til Deres klage på offentlig anskaffelse av 19. mars 2007. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

Finansiering av ROVAR

Finansiering av ROVAR Finansiering av ROVAR Rapport fra arbeidsgruppen Juni 2005 1. Bakgrunn og innledning Styringsgruppen nedsatte i møte den 27. april 2005 en arbeidsgruppe som skal utrede og fremme forslag til finansieringen

Detaljer

Kjøpekontrakt næringseiendom - egenregi

Kjøpekontrakt næringseiendom - egenregi KJØPEKONTRAKT Mellom Selger: Sunnaas Sykehus HF Org.nr: 883 971 752 heretter kalt Selger og Kjøper: Askim Kommune Org.nr: 840 894 312 heretter kalt Kjøper er i dag inngått følgende avtale: 1. SALGSOBJEKTET

Detaljer

Juridiske utfordringer knyttet til innleie- og tilvisningsavtaler

Juridiske utfordringer knyttet til innleie- og tilvisningsavtaler Juridiske utfordringer knyttet til innleie- og tilvisningsavtaler Oslo kommunes arbeid med tilvisningsavtaler for fremskaffelse av leieboliger til vanskeligstilte Snorre Førli, Velferdsetaten KBL-konferanse

Detaljer

LEIEKONTRAKT FOR BOLIG. Adresse: Rådhusveien 18, 9620 Kvalsund. Telefon: 784 15 555.

LEIEKONTRAKT FOR BOLIG. Adresse: Rådhusveien 18, 9620 Kvalsund. Telefon: 784 15 555. LEIEKONTRAKT FOR BOLIG 1. PARTENE Utleier: Kvalsund kommune, Driftsavdelingen Adresse: Rådhusveien 18, 9620 Kvalsund. Telefon: 784 15 555. Leietaker: Adresse: Telefon: Type bolig: Leieobjektets adresse:

Detaljer

Konsesjonsloven, med hovedvekt på boplikt og grense bebygd/ubebygd eiendom

Konsesjonsloven, med hovedvekt på boplikt og grense bebygd/ubebygd eiendom Konsesjonsloven, med hovedvekt på boplikt og grense bebygd/ubebygd eiendom FMHEs fagligsamling for kommunal landbruksforvaltning 3.10.2013 aud-ingrid.krefting@slf.dep.no Konsesjonsloven 1 formål: Loven

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom Informasjonsskriv Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1. Innledning... 4 3.2.

Detaljer

Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie

Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie Anne May Melsom, Tor Arne Pladsen og Majken Thorsager Omtrent 12 000 skattytere har fått informasjonsbrev om hvordan de skal rapportere opplysninger

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Arve Rosvold Alver, Georg Fredrik Rieber-Mohn og Andreas Wahl

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Arve Rosvold Alver, Georg Fredrik Rieber-Mohn og Andreas Wahl Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av kontrakt for utførelse av bygningsmessige arbeider i forbindelse med renovering av Engvollen omsorgsboliger

Detaljer

Midlertidig utleie av offentlig gategrunn

Midlertidig utleie av offentlig gategrunn Byteknikk Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.04.2013 28568/2013 2013/2771 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/81 Formannskapet 16.05.2013 13/72 Bystyret 20.06.2013 Midlertidig utleie av offentlig

Detaljer

VARSEL OM VEDTAK NORLI/LIBRIS KOMMENTARER OG FORSLAG TIL AVHJELPENDE TILTAK

VARSEL OM VEDTAK NORLI/LIBRIS KOMMENTARER OG FORSLAG TIL AVHJELPENDE TILTAK Konkurransetilsynet Postboks 439 Sentrum 5805 Bergen Att.: Jostein Skår/Christian Lund OFFENTLIG VERSJON Vår ref: Deres ref: Oslo, 13. februar 2011 Saksansvarlig advokat: Trond Sanfelt VARSEL OM VEDTAK

Detaljer

LEIEKONTRAKT FOR LOKALER. Mellom. Leietaker:

LEIEKONTRAKT FOR LOKALER. Mellom. Leietaker: LEIEKONTRAKT FOR LOKALER Mellom Leietaker: Rita Strand Høvik, 7740 Steinsdalen heretterkalt leier og Utleier: OSEN KOMMUNE Organisasjonsnummer/Fødselsnummer: 944350675 7740 STEINSDALEN -heretter kalt utleier

Detaljer

Saksframlegg. AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130

Saksframlegg. AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130 Saksframlegg AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: 1. Garanti innføres

Detaljer

Rundskriv 2014-28. Kommentar til forskrift om tilskudd til veterinærreiser

Rundskriv 2014-28. Kommentar til forskrift om tilskudd til veterinærreiser Rundskriv 2014-28 Alle fylkesmenn Kontaktperson: Mats Petter Sydengen Vår dato: 17.12.2014 Vår referanse: 14/1 Rundskriv erstatter: Kommentar til forskrift om tilskudd til veterinærreiser I dette rundskrivet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Gáivuona suohkan Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kantina, rådhuset Møtedato: 25.06.2007 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Helge Hustoft Arkiv: GNR 38/2 Arkivsaksnr.: 14/1682 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk 26.09.2014 Hovedutvalg teknisk 29.01.2015 DELING BOLIGHUS NR. 2 GNR/BNR 38/2 M.FL.

Detaljer

FOR 1999-02-03 nr 190: Forskrift om tidligpensjon til jordbrukere

FOR 1999-02-03 nr 190: Forskrift om tidligpensjon til jordbrukere FOR 1999-02-03 nr 190: Forskrift om tidligpensjon til jordbrukere DATO: FOR-1999-02-03-190 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Landbrukspolitisk avd. PUBLISERT: I 1999 503 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

VURDERING AV UTKAST TIL NYE VEDTEKTER FOR SAMFUNNSHUS VEST SA M.M.

VURDERING AV UTKAST TIL NYE VEDTEKTER FOR SAMFUNNSHUS VEST SA M.M. NOTAT Til: Røa Vel Kopi: Fra: PhD Tore Fjørtoft Saksansvarlig advokat: Tord Fondevik Dato: 18. mars 2015 Dok.ref: 42264-501-4045086.1 VURDERING AV UTKAST TIL NYE VEDTEKTER FOR SAMFUNNSHUS VEST SA M.M.

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER N O T A T Til: Foreningen Pensjonskontoret v/ Anne Karin Andreassen Oslo, 8. april 2014 Ansvarlig advokat: Nordby Fra: Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/ Thomas Nordby E-post: Thomas.Nordby@adeb.no Vår

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje Informasjonsskriv Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1. Innledning...

Detaljer

MERVERDIAVGIFT NYHETER OG AVKLARINGER FOR UTLEIE AV NÆRINGSEIENDOM. Estate Konferanse, 26. februar 2015 v/ advokat Bjørn Christian Lilletvedt Tovsen

MERVERDIAVGIFT NYHETER OG AVKLARINGER FOR UTLEIE AV NÆRINGSEIENDOM. Estate Konferanse, 26. februar 2015 v/ advokat Bjørn Christian Lilletvedt Tovsen MERVERDIAVGIFT NYHETER OG AVKLARINGER FOR UTLEIE AV NÆRINGSEIENDOM Estate Konferanse, 26. februar 2015 v/ advokat Bjørn Christian Lilletvedt Tovsen 1 AGENDA Lovendringer (10 min) Frivillig registrering

Detaljer

AVTALE OM LEIE AV LOKALE

AVTALE OM LEIE AV LOKALE AVTALE OM LEIE AV LOKALE 1. PARTENE UTLEIER: A/S Thomas Fredrik Olsen Organisasjonsnummer: 930350338 Adresse: Fred. Olsens gt. 2, 0152 OSLO Utleiers representant: Axel Heyl Adresse: [ ] Telefon/e-post:

Detaljer

Eierstrategi for Drammen Eiendom KF. 21. oktober 2014

Eierstrategi for Drammen Eiendom KF. 21. oktober 2014 1 21. oktober 2014 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 1.1 Eiendomsporteføljen... 3 1.2 Foretakets rolle i Drammen Kommune... 3 2. Formålet med foretaket... 4 3. Eiers forventninger... 4 3.1 Formuesforvaltning...

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/22

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/22 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/22 Klager: X Innklaget: Christiania Securities AS Postboks 728 Sentrum 0105 OSLO Saken gjelder: Saken gjelder klage på investeringsrådgivning foretatt av Christiania

Detaljer

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune Retningslinjer for Næringsfond 1 Herøy kommune Herøy kommune Vedtatt av kommunestyret 24.06.2014 Innhold 1 Hjemmel, kapital, avkasting...2 Næringsfondet er finansiert av:...2 2 Formål...2 3 Søknad...2

Detaljer

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede inngikk en kontrakt med et boligbyggelag der boligbyggelaget påtok seg å opprette et borettslag for omsorgsboliger, drifte borettslaget under byggeprosessen

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje Informasjonsskriv Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1.

Detaljer

Bosetting. Bruk av juridiske virkemidler i konsesjonsloven og odelsloven

Bosetting. Bruk av juridiske virkemidler i konsesjonsloven og odelsloven Bosetting Bruk av juridiske virkemidler i konsesjonsloven og odelsloven 1. INNLEDNING Formål Regjeringen ønsker å legge til rette for at landbrukseiendommenes ressurser på en best mulig måte skal kunne

Detaljer

Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag

Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Seminar NILF Steinkjer - Trondheim 16 og 17 mars 2010 Per Helge Haugdal 1 Agenda Innhold i prosjektet Lykkelig

Detaljer

BOLIG. Veileder. Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler

BOLIG. Veileder. Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler BOLIG Veileder Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler September 2014 VEILEDER FOR FREMSKAFFELSE AV BOLIGER GJENNOM LEIEKONTRAKTER OG TILVISNINGSAVTALER 1. Innledning

Detaljer

Sammendrag 12/1546 01.11.2013

Sammendrag 12/1546 01.11.2013 Vår ref.: Dato: 12/1546 01.11.2013 Sammendrag A mente seg diskriminert på grunn av sin rombakgrunn da B skole informerte Nav om at hennes barn oppholdt seg i utlandet. A forklarte at dette ikke stemte,

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4 Klager: X Innklaget: DNB Markets Postboks 1600 0021 Oslo Saken gjelder: Klage på at DNB Markets megler angivelig skal ha gitt misvisende opplysninger/unnlatt å gi

Detaljer

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) I. INNLEDNING - PROBLEMSTILLINGER Hvordan organisere

Detaljer

Formannskapet 20.01.09 sak 8/09 Bystyret 27.01.09 sak 3/09

Formannskapet 20.01.09 sak 8/09 Bystyret 27.01.09 sak 3/09 Formannskapet 20.01.09 sak 8/09 Bystyret 27.01.09 sak 3/09 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200800575 : E: 223 C21 : Sidsel Haugen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser IFinger Limited Strandveien 35 1366 LYSAKER Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2013/0088-10 20.03.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises

Detaljer

V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter

V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter Sammendrag: Finansieringsselskapenes Forening gis dispensasjon fra forbudet mot prissamarbeid

Detaljer

Saksnr Innhold Side POLITISKE SAKER 17/09 EIERMELDING - REVIDERING

Saksnr Innhold Side POLITISKE SAKER 17/09 EIERMELDING - REVIDERING STOKKE KOMMUNE FORMANNSKAP Tilleggssak Møtested: Kommunestyresalen Dato: 29.04.2009 Tidspunkt: 0900 Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33295019, el. E-post: mette.gravdal@stokke.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Frogner - Fin 1- roms. Attraktiv beliggenhet

Frogner - Fin 1- roms. Attraktiv beliggenhet Frogner - Fin 1- roms. Attraktiv beliggenhet Leie inkl. integrert komfyr. Adresse Inkognitogata 32 - H0314, 0256 OSLO Møblering Etasje 3 Etasje Leie pr mnd Kr. 8 500,- Areal Primærrom 23 m 2 Bruksareal

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011 Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning (skatteloven 5-2 første ledd tredje punktum) Saken gjelder overføring av fast

Detaljer

HUSLEIEAVTALE. Initialer utleier: Initialer leietaker: 1. 1. Parter. 2. Utleieobjekt 2.1 Boligens adresse:

HUSLEIEAVTALE. Initialer utleier: Initialer leietaker: 1. 1. Parter. 2. Utleieobjekt 2.1 Boligens adresse: HUSLEIEAVTALE 1. Parter Utleier Navn Leietaker Navn Adresse Adresse Telefon Telefon E-post E-post 2. Utleieobjekt 2.1 Boligens adresse: 2.2 Type bolig: Hus Leilighet Boenhet hvor utleier bor i samme bolig

Detaljer

Leieavtale for arealer ved. Gausdal videregående skole. mellom. Oppland fylkeskommune (utleier) Gausdal kommune (leier)

Leieavtale for arealer ved. Gausdal videregående skole. mellom. Oppland fylkeskommune (utleier) Gausdal kommune (leier) Leieavtale for arealer ved Gausdal videregående skole mellom Oppland fylkeskommune (utleier) & Gausdal kommune (leier) 1. Parter Utleier: Oppland fylkeskommune Postboks 988 2626 Lillehammer Org nr: 961

Detaljer