Hvordan kan kommunene ivareta barnekonvensjonen i sitt arbeid?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan kan kommunene ivareta barnekonvensjonen i sitt arbeid?"

Transkript

1 Hvordan kan kommunene ivareta barnekonvensjonen i sitt arbeid? Kjersti Botnan Larsen,

2 Oversikt hva skal jeg snakke om? Innledende om barnekonvensjonen Regler om trygge og gode barnehage- og skolemiljø Bruk av BK i enkeltsaker særlig art. 12 og 3 Hva sier artiklene og hvordan bruker du dem?

3 Innledende om barnekonvensjonen

4 «Barnekonvensjonen skal legges til grunn for alle statens og kommunens handlinger på alle områder som har med barn å gjøre, blant annet utdanning.» Sandberg (2016:40)

5 Fakta om Barnekonvensjonen: 1989 egen konvensjon om barns rettigheter Undertegnet av Norge 20.januar 1990 Ratifisert 08.januar 1991 Norsk lov siden menneskerettighetsloven

6 Grunnloven Menneskerettighetsloven Nasjonal lovgivning

7 Grunnloven 104 Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.

8 Kort om BK Barnekonvensjonen regulerer barns grunnleggende menneskerettigheter Gir barn konkrete rettigheter i Norge regnes barn som alle under 18 år Presumpsjonsprinsippet hvis ikke har BK forrang Består av 54 artikler Ser barn på en ny måte barnerettighetsperspektiv Barn som innehavere av rettigheter Nødvendig å utvikle et barnerettighetsperspektiv Holistisk tilnærming et udelelig hele artiklene må ses i sammenheng Noen knagger for å forstå «Provision» tilgang til «Protection» beskyttelse fra «Participation» deltakelse

9

10 Noen aktuelle artikler Art. 28 og 29 Retten til utdanning og utdanningens formål Art Rett til frihet fra alle former for vold, inkl. mobbing og andre krenkelser. Art. 23 Barn med nedsatt funksjonsevne Art. 24 Rett til nødvendig helsehjelp Art. 16 Retten til privatliv Art. 17 Retten til å motta og spre informasjon

11 4 grunnleggende prinsipper: Rett til ikke-diskriminering, art. 2 Barnets beste, art. 3 Rett til liv og utvikling, art. 6 Rett til å bli hørt, art. 12

12 Art. 6- Barnets rett til optimal utvikling Partene skal i størst mulig utstrekning sikre barnets overlevelse og utvikling. Nært knyttet til konvensjonens formål. Se konvensjonens innledning: Partene anser at barn skal bli fullt ut forberedt til å leve et individuelt liv i samfunnet, og vokse opp i et miljø som representerer de prinsipper og idealer som gjenspeiles i FNcharteret, spesielt fred, verdighet, toleranse, frihet, likhet og solidaritet. Barn med funksjonsnedsettelser og andre grupper barn med særlige behov, for eksempel flyktningbarn, har samme rett til optimal utvikling som alle andre barn, art. 2.

13 Barnets rett til optimal utvikling Generell kommentar nr. 5 om tiltak for å virkeliggjøre rettighetene i konvensjonen «The Committee expects States to interpret development in its broadest sense as a holistic concept, embracing the child s physical, mental, spiritual, moral, psychological and social development. Implementation measures should be aimed at achieving the optimal development for all children

14 Utvikling og rett til utdanning (art. 28 og 29) Retten til utdanning er fastsatt i artikkel 28. Er utdanningen relevant og tilpasset slik artikkel 29 krever, vil utdanning ha stor betydning både for barnets overlevelse og utvikling Utdanning gir tilgang på kunnskap (artikkel 13) og mulighet til deltagelse (artikkel 12), noe som bedrer forutsetningene for utvikling og øker mulighetene for barn og unge til å ta kontroll over sitt eget liv og bidra til utvikling av sitt eget samfunn.

15 Utvikling og beskyttelse mot vold, overgrep og utnyttelse (artikkel 19 og 32 39) Generell kommentar nr. 13 «Beskyttelse mot enhver form for vold skal ses i sammenheng med barnets rett til utvikling, som må tolkes i samsvar med målsettingen om å beskytte barnet. Statens ansvar omfatter beskyttelse i vid forstand mot vold og utnyttelse som kan sette barnets rett til liv, overlevelse og utvikling i fare.

16

17 Artikkel 12 og begrepet deltakelse Fra generell kommentar: Står ikke spesifikt om deltakelse i artikkel 12. Utviklet seg over tid og er nå allment brukt. Beskriver pågående prosesser (dialog, informasjon) mellom barn og voksne basert på gjensidig respekt. Barn erfarer hvordan deres, og voksnes, synspunkter blir tatt hensyn til og former resultatet av disse prosessene.

18 «Utdanning har en klar sammenheng med retten til utvikling, og retten til ikke å bli diskriminert har stor betydning for at barnets skolegang skal være til dets beste. Barnets rett til å bli hørt og delta i beslutninger står sentralt i fastleggingen av hva som er til barnets beste» Sandberg (2016:41)

19 Gjennomføring og implementering Artikkel 4 - «.alle egnede lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak for å gjennomføre de rettigheter som ligger i konvensjonen. Art. 42 Plikt til å gjøre konvensjonen alminnelig kjent blant voksne og barn. Eks. Alle som jobber med og for barn, må læres opp i hva det innebærer å ta barnets beste i betraktning som et grunnleggende hensyn. Info om barnets beste må også spres til alle barn, foreldre og samfunnet for øvrig.

20 Når og hvordan er barnekonvensjonen relevant for barnehager og skoler?

21 Sandberg (2016) I enkeltsaker skal det skje en individuell og konkret vurdering av hva som er barnets beste, innenfor de rammene som lovgivningen setter.

22 Trygge og gode barnehageog skolemiljø - bhgl. og oppll.

23 Barnehage Barnehageloven 1 barnehagens omsorgsplikt. 2 - barnehagene skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon. 1 og 2 innebærer at barnehagene er forpliktet til å skape trygge og gode barnehagemiljø og forebygge, avdekke og håndtere mobbing og andre krenkelser. 3 - barns medvirkning. Fastsetter bl. A. at barna selv skal kunne gi uttrykk for hvordan de har det i barnehagen. Rammeplanen kap. 3 barnehagens formål og innhold - Barnehagen skal fremme vennskap og fellesskap personalet skal: «forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og heldige samspillsmønstre»

24 Skole: nytt kapittel 9A oversikt Barnekonvensjonen er innarbeidet direkte i kap. 9A Krever et barnerettighetsperspektiv, handling og holdninger Må implementere nye lovkrav Fra papirimplementering til ferdighetsimplementering Endringer i virkeområdet i ny 9A-1 Retten er ikke endret men: noen presiseringer - 9A-2 Nulltoleranse er lovfestet - 9A-3 Krav til systematisk arbeid videreføres - 9A-3 Men lovkravene som det skal sikre at oppfylles endres Fra handlings- og vedtaksplikt til aktivitetsplikt 9A-4 Lovfestet skjerpet aktivitetsplikt om ansatte krenker i 9A-5 Tydeligere/ ny informasjonsplikt - 9A-9 Ny håndhevingsordning. - 9A-6 Saker kan meldes direkte til FM Ordensreglement reguleres i kap. 9A. - 9A-10 og 9A-11

25 Bagatelliseringens tid skal være forbi Elevens opplevelse skal anerkjennes og legges til grunn, jf. 9A-2. Må være villig til å se. Handler også om holdninger og barnesyn. Bagatellisering eller manglende anerkjennelse av elevens opplevelse, kan i seg selv være en krenkelse. Kan også gjøre terskelen for at elever forteller om mobbing og andre krenkelser enda høyere. Forskning og enkeltsaker har vist at ulike former for bagatellisering av elevenes opplevelse også forekommer ved skoler der personalet har en eksplisitt og bred tilslutning til prinsippet om nulltoleranse, og til at det er elevenes opplevelse som skal ligge til grunn. Eks. Eriksen og Lyng (2015)

26 9 A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid (1) Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. (2) Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.

27 Systematisk arbeid Hva er lovkravene? Operasjonalisere + felles forståelse Ny aktivitetsplikt «Trygt og godt»?, Krenkende ord og handlinger? Virkeområdet? Hva vil det si å «følge med?» Når skal det varsles? Skal sette mål for arbeidet Ha planer og tiltak for å nå målene Kartlegge utfordringer og risiko - Rutiner må endres Ha felles rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det, herunder rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp Kontrollere at rutinene blir fulgt. Oversikt over organiseringen av arbeidet ansvar, oppg. og roller De ansatte kjenner til krav og rutiner. Skal implementeres hos de ansatte Behov for kompetanseheving for å oppfylle nye lovkrav?

28 Aktivitetsplikten Formål: sikre at skolene handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt på skolen.

29 Skolens aktivitetsplikt gjelder også om årsaken ligger utenfor skolen, så lenge dette påvirker om elever har det trygt og godt på skolen

30 9A-4 Aktivitetsplikten (1) Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. (2) Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. (3) Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. (4) Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. (5) Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. (6) Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. [ ]I

31 Innholdet i aktivitetsplikten 5 delplikter 1) følge med 2) gripe inn 3) varsle skoleledelsen 4) undersøke all mistanke og kjennskap 5) sette inn tiltak helt til eleven har det trygt og godt Plikt til å høre elever Vurdere elevens beste Dokumentasjonsplikt

32 Elevens rett til å bli hørt og plikt til å ta hensyn til elevens beste Egentlig overflødig følger av BK art. 3 og 12 og av Grl. 104 Retten til å bli hørt: Prop. 57 L - å regulere høring av elever har både en opplysende virkning og er et tydelig signal og en påminnelse om at skolen skal utføre aktiviteter i samråd med elever som påvirkes. Gjelder for plikten til å følge med, varsle, undersøke og sette inn tiltak. Hvilke elever som skal involveres og hvordan involveringen skal skje, må det tas stilling til i det konkrete tilfellet, bl.a. ut fra hvilken delplikt det er snakk om og omstendighetene for øvrig. Gjelder for alle elever, også elever som mistenkes for å krenke andre/ har krenket andre. Disse skal ha samme rettssikkerhetsvern og rett til å bli hørt som de som er utsatt. Elevens beste vurderingen: Understreker dette sentrale prinsippet. Barnekomiteen har gitt anvisning på forståelsen av dette

33 «Alle som arbeider på skolen» Omfatte ansatte og andre som utfører tjeneste eller arbeid for skolen 1. Alle som har en arbeidskontrakt med skolen eller skoleeier 2. Andre personer som jevnlig oppholder seg på skolen, har kontakt med elevene og yter tjeneste eller arbeid for skolen personer med ansettelsesforhold hos ekstern tjenesteleverandør, f. eks innen renhold, vaktmestertjenester, kantinetjenester, ulike aktivitetsledere og kursholdere i SFO etc. Også frivillige, lærlinger, praksisstudenter mfl. er omfattet av plikten Differensiert ansvar for ulike grupper

34 Delplikt 1: Følge med En plikt for alle ansatte til å følge med på hvordan elevene er med hverandre og hvordan de har det på skolen. Nytt at dette lovfestes, men er neppe en ny plikt. Mistanke eller kunnskap utløser andre plikter Å følge med er en nødvendig aktivitet for å avdekke Å lovfeste en plikt til å følge med sikrer at en ansatt ikke kan unndra seg ansvar i en sak ved å vise til at han/ hun de ikke viste hva som foregikk eller ikke hadde mistanke om at en elev ikke hadde det trygt og godt på skolen. En plikt for den enkelte til å være årvåken og aktivt observere hvordan elevene agerer hver for seg og seg imellom. Blikket må være «finmasket» og fange opp alle former for mobbing og andre krenkelser og være bevisst på når og hvor dette kan skje. Elevene er en viktig kilde til informasjon om det er trygt og godt på skolen. Særskilt sårbare elever skjerper ansvaret Følge med- plikten må ses i sammenheng med skolens systematisk arbeid for å forebygge og avdekke om elever ikke har det godt og trygt på skolen, jf. 9A-3.

35 Delplikt 2: Gripe inn mot krenkelser dersom det er mulig Viderefører plikten til å gripe inn overfor krenkelser «Nødvendig» er tatt ut. «Gripe inn» skjer umiddelbart og er rettet mot å stoppe en situasjon som pågår og er forholdsvis akutt. Eks slåsskamp Plikten begrenser seg til inngrep som er mulige for den ansatte å gjennomføre, både av hensyn til elevene og seg selv. Grensen mellom det lovlige og det mulige må alltid vurderes I det systematiske arbeidet må rektor sørge for at de ansatte kjenner til plikten til å gripe inn, grensene for dette og har kompetanse til å gjøre dette, jf

36 Delplikt 3: Varsle rektor ved mistanke eller kunnskap All mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal varsles til rektor. Hensikt: gi grunnlaget for at rektor får en overordnet og fullstendig oversikt over hvordan elevene på skolen har det. Å løse saken på rett nivå Lav terskel for å varsle Hvor raskt det må varsles er en skjønnsmessig vurdering Rektor kan delegere oppgaven, men ikke ansvaret Delegasjonen må ivareta formålet om å gi en overordnet og fullstendig oversikt, samt at informasjonen brukes både til oppfølging av enkeltsaker og inn i det systematiske arbeidet. Plikt til å varsle skoleeier i alvorlige tilfeller

37 Delplikt 4: Undersøkelsesplikten En videre undersøkelsesplikt enn tidligere inntrer når en ansatt har mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke «har et trygt og godt skolemiljø» eller en elev sier fra Favner mer enn tilfeller der en ansatt mistenker eller vet at eleven har blitt utsatt for krenkelser. Avgrenses ikke av årsaken til at eleven ikke opplever å ha det trygt og godt. KD : Utvidelsen er nødvendig, dels for: ikke å knytte lovteksten til begrensede og omstridte mobbe- eller krenkelsesdefinisjoner, og for å markere at skolens plikt går lenger enn å sikre eleven frihet fra krenkelser. Lav terskel for at undersøkelsesplikten inntrer Alltid dersom en elev selv sier fra at det ikke oppleves trygt og godt på skolen Dette har smh. med tiltaksplikten alltid utløses av at en elev sier fra. For å kunne oppfylle tiltaksplikten og sette inn egnede tiltak i en konkret situasjon, må skolen undersøke alle tilfeller der eleven selv sier fra. At elevens opplevelse og mening er viktig må også ses i sammenheng med Grunnloven og barnekonvensjonens forpliktelser om å høre barn. Snarest mulig: Når undersøkelsesplikten utløses, skal skolen snarest gjennomføre de nødvendige undersøkelsene.

38 Hva er det nødvendige undersøkelsene? Skal undersøke hva som ligger bak elevenes opplevelse eller den ansattes mistanke. Handler ikke om å framskaffe og vurdere bevis for eller mot at krenkelser eller mobbing har skjedd. Undersøkelsene må ha som formål å få frem fakta om en situasjon, bakgrunnen for elevenes opplevelse og hvilke forhold i elevenes omgivelser som påvirker hvordan de opplever skolemiljøet. Skal innhente nok informasjon til å avdekke hva som har skjedd og om en eller flere elever opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt. Når undersøkelsen viser at det er elever som ikke har et trygt og godt skolemiljø, eller i saker der elevene selv har sagt fra, må informasjonen i neste omgang brukes til å vurdere hvilke tiltak som skal settes inn.

39 Delplikt 5: sette inn tiltak (Tiltaksplikten) Skolen skal sette inn tiltak som er egnet til å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. «skal skolen så langt det finst eigna tiltak» omfatter også en plikt til å: følge opp tiltakene, evaluere virkningen og eventuelt legge til eller endre tiltak dersom det er nødvendig for å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø. Hvilke tiltak som skal settes inn må bero på faglig vurdering. Lav terskel for at tiltaksplikten utløses Eleven må ikke bruke lovens språk Undersøkelser skolen har utført på eget initiativ viser at en eller flere elever ikke har et trygt og godt skolemiljø.

40 Lovstridig å bagatellisere elevens opplevelse Elevens opplevelse av ikke å ha et trygt og godt skolemiljø skal alltid utløse aktivitet og plikt til å sette inn tiltak. Forventes at skolen følger opp alle sine elever og alltid anerkjenner deres opplevelse av sitt eget skolemiljø. Skolen skal aldri avvise eller underkjenne en elevs opplevelse av utrygghet eller mistrivsel på skolen. Å erkjenne elevens opplevelse og sette inn tiltak for å bøte på problemet er i samsvar med god pedagogisk praksis og viktig både for enkelteleven, men også skolemiljøet som helhet.

41 Vurderingen av hvilke tiltak Skolen plikter å sette inn tiltak som er egnet til å løse elevens problem og sikre at eleven får et trygt og godt skolemiljø Tiltakene må tilpasses den konkrete saken, bl.a. årsaken til problemet og valg av tiltak må bygge på konkrete og faglige skjønnsvurderinger. Trolig sammensatte tiltak Skal høre eleven og vurdere elevens beste Valg av tiltak skal baseres på kunnskap utviklet og anerkjent av kompetente fagmiljøet. Skoleeiers ansvar at de ansatte har denne kompetanse, jf og Å løse saken på lavest mulig nivå Eleven eller foreldrene kan ikke samtykke til at lovkravene ikke følges, eks. varsling.

42 Evaluering og oppfølging Skolen skal følge opp saken og evaluere om tiltakene de har satt inn har hatt den tilsiktede virkningen. Barn, unge og foreldre bør involveres i evalueringen av tiltakene. Dersom evalueringen viser at barn og unge fortsatt opplever mobbing og andre krenkelser, skal evalueringen føre til at det for eksempel iverksettes andre tiltak eller mer intensive tiltak. Her kan det være aktuelt med tiltak for å rehabilitere miljøet og de som har vært involvert. Tiltak for oppfølging av de involverte vil ofte også innebefatte arbeid i skole- eller klassemiljøet.

43 Hvor lenge løper tiltaksplikten? Elevens opplevelse avgjørende Løper så lenge en elev opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt og det finnes egnede tiltak som kan settes inn. Konsekvens: skolen må stadig evaluere tiltakene som er satt inn Dersom tiltakene ikke har oppnådd formålet, må skolen fortsette arbeidet og vurdere om tiltaksperioden skal forlenges eller om det skal settes inn flere eller andre tiltak Loven legger en streng forpliktelse på skolene

44 Dokumentasjonsplikten To ulike tilnærminger til dokumentasjonskravet: 1. Aktivitetsplan når det settes inn tiltak: 2. Dokumentere hva skolen gjør for å oppfylle aktivitetsplikten (7) Dokumentere det som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten (6) Aktivitetsplan over hva som skal gjøres

45 Bruk av barnekonvensjonen i behandling av enkeltsaker

46 Saksbehandlingen skal være barnesensitiv. Barn har rett til at saksbehandlingen er rask. Det vil være skadelig for barn at en sak trekker ut i tid uten å finne en løsning. Må være bevisst på at barnas barndom og skolegang går mens voksne vurderer hvordan forholdene kan forbedres.

47 Artikkel 2 ikke diskriminering

48 Diskrimineringsforbudet i art De stater som er part i denne konvensjon, skal respektere og sikre de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon for ethvert barn innenfor deres jurisdiksjon, uten diskriminering av noe slag og uten hensyn til barnets, dets foreldres eller verges rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politiske eller annen oppfatning, nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse, eiendomsforhold, funksjonshemming, fødsel eller annen stilling. NB: også foreldrenes egenskaper/oppfatning, nr. 2.

49 Diskriminering er det bare hvis forskjellsbehandlingen er: Usaklig, dvs. uten et legitimt formål eller Uforholdsmessig 1. Like tilfeller behandles ulikt Nok at tilfellene er sammenlignbare, trenger ikke være identiske Har den ene kommet dårligere ut? Også indirekte diskriminering 2. Ulike tilfeller behandles likt Positiv særbehandling kan være lovlig og nødvendig Må være knyttet til et diskrimineringsgrunnlag, Opplistingen i art. 2 er ikke uttømmende

50 Andre diskrimineringsgrunnlag, jf. FNs barnekomité Alder: Små barn, tenåringer Nasjonalitet (ikke nevnt i art. 2) Seksuell orientering og kjønnsidentitet: LHBT HIV/AIDS-rammede Ikke registrert ved fødsel Barn av enslige foreldre, evt. født utenfor ekteskap Barn under omsorg Barn som har vært offer for vold Barn som er frihetsberøvet som følge av straffbare handlinger

51 Hvordan kan dette ha betydning i arbeidet med trygge og gode barnehage- og skolemiljø? Sikrer vi alle barn trygge og gode miljø? Betydningen av barnets opplevelse? Eks. hvilke barn hører vi? Skal barn som er små høres? Barn som ikke kommuniserer muntlig eller har dårlig språk? Krever at vi kartlegger hvilke barn som kan være sårbare

52 Artikkel 12 barns rett til å bli hørt

53 Barnekonvensjonen - artikkel Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

54 Retten til å bli hørt 3 poeng 1. Barn har rett til å bli hørt Skal få tilpasset informasjon om retten til å uttale seg, og til å la være. 2. Gjelder i alle saker som direkte eller indirekte barn. Trenger ikke mene noe om alle sider av saken 3. Barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

55 Hvem har rett? I stand til å danne seg egne synspunkter Fra skolealder og oppover, men også yngre barn Ingen nedre aldersgrense Generell kommentar: Barn er i stand til å uttrykke en mening fra tidligste alder Også barn med nedsatt funksjonsevne som har behov for særskilt tilrettelegging Kan ha meninger om deler av en sak Ikke nødvendig at barnet har meninger om hele saken, herunder løsninger

56 Krav og kvalitet Vi kan ikke alltid vite på forhånd om barnet faktisk har synspunkter i saken, og kan ikke gå ut fra at barnet er i stand til å mene noe eller ei Eks Sivilombudsmannen Barnet skal uansett gis muligheten til å uttale seg, og man skal legge til rette for at barnet kan gjøre dette på sine egne premisser

57 Høring av barn er ikke et spørsmål om barnet skal høres, men et spørsmål om: Når skal vi høre barn? Bør være så tidlig som mulig i saksbehandlingen. Hvor skal vi høre barn? Hvordan skal barn høres? Hvem skal snakke med barnet? Hvilken vekt skal vi legge på barnets mening?

58 Hvordan gjøre det i praksis?

59 Barn bør få informasjon tilpasset sitt modenhetsnivå om: Rettighetene, deriblant uttaleretten og retten til å la være å uttale seg. Sentrale forutsetninger for samtalen, for eksempel hvem som kan og vil få informasjon om hva barnet har sagt. De sidene av saken som er overskuelige for barnet. Hvilke beslutninger som skal tas, og eventuelt konsekvensene av beslutningene. Utfallet av saken: Hva ble resultatet? Barn har ingen plikt til å uttale seg, men skal få muligheten. Det må legges til rette slik at høringen ikke oppleves som en byrde. Barn skal få nødvendig informasjon for å kunne ta stilling til om hun eller han vil høres, hva saken gjelder, hvorfor og hvordan høringen skjer

60 Hvordan? Barnet skal få uttrykke seg «fritt» skal gis muligheten til å komme med synspunkter, men det står fritt til å la det være. Dette skal gjøres klart for barnet Det skal ikke legges føringer i retning av at barnet bør eller ikke bør uttale seg Barnet må få klart for seg at det har et valg: det er «lov» og fullt mulig å komme med et syn, men det er ikke noe krav

61 Forts. hvordan? Prosessen må være åpen og informativ, frivillig og respektfull Temaene barn er bedt om å uttale seg om må oppleves relevante, samtidig som barna må få rom til å uttale seg om det de selv synes er relevant Kan være sider ved saken vi voksne ikke har sett Høringen må være barnevennlig med hensyn til omgivelser, fremgangsmåte, tid og ressurser Høringen må tilpasses barnets alder og utvikling

62 Forts. hvordan? Det må sikres at også småbarn, barn i en sårbar situasjon eller marginaliserte grupper barn gis rett til å si sin mening Språk skal ikke være noen hindring (jf. tolk eller annen person som kan språket deres) Barn kan også høres gjennom tegning, lek eller andre uttrykksformer Høring av barn med funksjonsnedsettelser kan forutsette spesielle tiltak. De må utstyres med de hjelpemidler som finnes for å uttrykke sitt syn.

63 Hvem skal snakke med barnet? Den som skal snakke med et barn om sensitive spørsmål, bør ha opplæring Bør snakke med barnet direkte, det kan være interessekonflikt mellom barn og foreldre Kan benytte oppnevnt representant Mer aktuelt i mer formelle settinger enn barnehage og skole Men kan være aktuelt i svært alvorlige saker

64 Barnets eget syn direkte eller indirekte? «Et hovedpoeng med artikkel 12 er nettopp at barnet selv skal få delta» (K. Sandberg i Møller og Andenæs, 2016)

65 Hvem bør være tilstede? Vurdere hvem som skal være til stede Foreldre Ansatte i skolen/barnehagen barnet kjenner Andre barn Behov for tolk?

66 «Om foreldrene bør være tilstede under samtaler med barnet, kommer an på hva samtalen gjelder, og hva barnet ønsker. Noen barn føler seg tryggere med foreldrene til stede, andre snakker mindre fritt» «Men hvis det skal holdes en planlagt samtale om et bestemt tema, kan det være riktig å spørre barnet om han eller hun vil ha med foreldrene. Foreldrene vil ofte ha krav på informasjon i kraft av foreldreansvaret, men det betyr ikke at de skal være tilstede ved enhver samtale med barnet» (K. Sandberg i Møller og Andenæs, 2016)

67 Hvilken vekt? Medbestemmelse, ikke selvbestemmelse «Behørig vekt» Samsvar med alder og modenhet Men også de minste barna har en rett til å bli hørt Type spørsmål Omstendighetene/ sak Styrken og fastheten av barnets ønske Avveiing mot motargumentene

68 «Rektor tror mer på voksne som ikke har sett saken, enn på meg» Gutt, 13 år

69 Barnekomiteen har i generell kommentar nr. 12 uttalt at prosessen hvor vi hører barn skal være: Åpen og informativ Frivillig Basert på respekt Relevant Barnevennlig Inkluderende Støttet av opplæring: De voksne må være godt forberedt og ha kompetanse til å snakke med barn Sikker og sensitiv slik at risikoen for negative hendelser på grunn av barnets medvirkning i saken reduseres Etterrettelig (ansvarlig).

70 Artikkel 3 barnets beste

71 Barnets beste et kjent prinsipp i flere lover eks barneloven Først og fremst rette seg etter det som er best for barnet - også styrende for saksbehandlingen Utfordring: fastslå hva som er barnets beste kunnskap og holdninger endrer seg - Eks håndtering av mobbing

72 Barnekonvensjonen artikkel 3 nr 1 Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

73 Hva ligger i barnets beste?

74 Artikkel 3 er tre i én: - En rettighet med selvkraft - Et grunnleggende tolkningsprinsipp - En prosessuell rettighet

75 Innledende om art. 3 At barnets beste er en rettighet, betyr at vi skal vurdere hensynet til barnets beste i saken - det er ikke rom for unntak. Det er også en plikt for staten/ kommunene At barnets beste er en saksbehandlingsregel, betyr at det er en saksbehandlingsfeil dersom vi ikke har vurdert hensynet til barnets beste i en sak som berører barn. Barnets beste skal trekkes inn fra starten og gjennomsyre saksbehandlingen - ikke bare når saken er ferdig forberedt, og det er vanskelig å endre det som er foreslått. Skal integreres og anvendes på en konsekvent måte ved alle handlinger som utføres av et offentlig organ med virkning for barn. Gjelder også når private treffer avgjørelser.

76 Nær sammenheng mellom artikkel 12 og 3 Barnet skal få uttale seg om alle forhold i saken som angår han eller henne. Barnets syn er en del av grunnlaget i barnets beste-vurderingen. Høringen av barn skal være forenelig med hensynet til barnets beste.

77 «barnets beste» Sammensatt, fleksibelt begrep Åpner for ny kunnskap om barns utvikling Har blitt misbrukt Må tas stilling til i hver enkelt sak Det konkrete barnets beste Ut fra de konkrete omstendigheter vedrørende barnets situasjon og behov Dreier det seg om flere barn er det disse barnas situasjon og behov som må vurderes i lyes av sammenhengen og omstendighetene. Det må tas spesielt hensyn til barn som er sårbar situasjon. I generelle avgjørelser: omstendighetene for den aktuelle gruppen barn eller for barn generelt

78 Kilder til barnets beste-vurderingen Vurderingen skal være forsvarlig utført og forankret i faglitteratur, forskning og barnets syn. Her er bl. a. generell kunnskap om barn, aktuelt fagområde, barns rettigheter sentralt. Vurderingen skal bygge på et verdisyn hvor barn er rettighetsbærere som har krav på respekt for sitt menneskesyn og sin integritet. For å undersøke hva som er barnets beste, er det aktuelt å hente inn synspunkter fra: Barnet selv og andre barn Foreldrene og andre nærstående Andre som kjenner barnet Fagfolk

79 «ved alle handlinger som berører barn» Handlinger gjelder alle typer avgjørelser, både generelle og individuelle Vedtak om lover eller forskrifter, budsjettavgjørelser, vedtakelse av ulike typer planer Enkeltsaker, bl.a. vedtak, oppfyllelsen av aktivitetsplikten Forslag Saksbehandling, herunder samtaler Tjenesteyting (eks. barnehage og skole) Fysiske handlinger som håndtering av barn som slåss eller stoppe verbale krenkelser. Unnlatelser, eks. ikke gripe inn eller se Direkte eller indirekte berører barn

80 «enten de foretas av ( )» Skal forstås vidt Offentlige eller private velferdsorganisasjoner: alle som yter tjenester til barn som offentlige og private barnehager og skoler Administrative myndigheter, Som barnehage- og skoleeiere og kommunen som barnehagemyndighet Lovgivende organer Domstoler Foreldre er ikke forpliktet av konvensjonen, men det følger av barneloven 30 at foreldrene skal ta hensyn til barnets beste

81 ««skal barnets beste være et grunnleggende hensyn» «skal være»: Plikt til å vurdere «grunnleggende»: Sterk posisjon på grunn av barnets avhengighet, modenhet og rettslige posisjon «et»: Ikke det grunnleggende hensyn, men ett av de grunnleggende hensynene Behov for fleksibilitet Skal tillegges stor vekt Andre interesser må veie tungt for å gå foran Bevisbyrden påhviler den som vil vektlegge andre interesser Disse må konkretiseres og begrunnes

82 Skal: Tillegges større vekt enn andre hensyn -> skal mye til for å sette til side Skal ikke: Vurderes på samme nivå andre hensyn -> har større vekt i seg selv

83 Hvordan gjøre det i praksis?

84 Hvordan bruke barnets beste i saksbehandlingen? Vurdere Vekte Vise Barnets beste er en viktig del av begrunnelsen for handlingene.

85 1. Vurdere hva er barnets beste i denne saken? Vi må i saksbehandlingen vurdere og fastsette hva som er barnets beste i denne saken Generelle betraktninger er ikke tilstrekkelig Vurderingen skal være basert på generell kunnskap om barn, skolemiljø, barns rettigheter mv. Vurderingen må ta opp i seg at barn er rettighetsbærere som har krav på respekt for sitt menneskesyn og sin integritet Etterprøvbarhet: Vi må vise til kilder som ligger til grunn for vurderingen. Ikke bruk antakelser eller synsing. Husk at å vurdere barnets beste ikke er det samme som å argumentere for hvorfor den løsningen man har valgt er barnets beste!

86 Hva bør inngå i helhetsvurderingen? Barnets egne meninger Barnets identitet (egenskaper i vid forstand) Kjønnsidentitet, religion, seksuell orientering, nasjonal tilhørighet, kultur, Familiemiljø og nære relasjoner Beskyttelse, omsorg, sikkerhet Eks. mot vold, mobbing Sårbarhet Eks sårbar situasjon Helse Retten til utdanning Muligheter for utdanning

87 Barnets eget syn i saken Se art. 12 Barn som har blitt mobbet/plaget må få uttale seg uten at de som har mobbet er til stede Før evt «forsoningsmøte» må den har blitt mobbet ha blitt spurt om dette er ok for han/ henne. Om foreldrene bør være tilstede avhenger av saken, og hva barnet ønsker. Noen føler seg tryggere, andre snakker mindre fritt Foreldrene vil ofte ha krav på informasjon i kraft av foreldreansvaret, men det betyr ikke at de skal være med på enhver samtale med barnet.

88 Momenter når vi skal avgjøre hvilken vekt barnet syn i barnets bestevurderingen kan være: Barnets alder og modenhet Styrken av barnets ønske Om dette er et ønske barnet har holdt fast ved over lengre tid Hvilken type spørsmål det gjelder Om barnet har forståelse for konsekvensene av sitt ønske Styrken av de momentene som eventuelt taler mot å følge barnets syn

89 2. Vekte hvilken vekt legger vi på barnets beste? Vi må vise momentene vi har vurdert og hvordan disse er avveid mot hverandre for å komme frem til dette barnets beste (intern harmonisering) Vi må deretter veie barnets beste opp mot andre momenter i saken Jo sterkere barnets beste taler for en bestemt løsning, jo mer skal til for å sette det til side

90 Hva med andre hensyn? Hensynet til lov og orden (ro og orden på skolen) Allmennpreventive hensyn Hensynet til den allmenne rettsoppfatning Hensynet til effektivitet Hensynet til økonomi

91 I vektingen av barnets beste og andre hensyn kan følgende ha betydning: Dersom det er flere barn i en sak, skal barnets beste vurderes enkeltvis for barna - det kan være ulike løsninger for ulike barn. Vi må avgjøre om det er mulig å harmonisere barnets beste og andre hensyn, samt hensynet til flere barn, altså finne en løsning som ivaretar alle hensynene og barna. Dersom det ikke er mulig å harmonisere barnets beste med andre hensyn fordi det er motstrid, må vi avgjøre hvilke hensyn som skal tillegges mest vekt.

92 Forts. I og med at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, skal det sterke hensyn til for å sette barnets beste til side. Jo sterkere barnets beste taler for en bestemt løsning, jo mer skal til for å sette dette hensynet til side. Dersom barnehagen eller skolen tillegger barnets beste liten vekt eller faller ned på en løsning som ikke er i samsvar med dette hensynet, må det tydeliggjøre hvorfor i dokumentasjonen til virksomheten. Bevisbyrden ligger på den som vil prioritere andre hensyn.

93 3. Vise hvordan synliggjør vi vurderingen? Vi må forklare hvordan barnets beste er undersøkt og hvilket innhold denne vurderingen har Vi må forklare hvilken vekt barnets beste har fått i avveiingen mot andre hensyn, og eventuelt hvorfor andre hensyn går foran Barnehager og skoler gjør ikke vedtak om psykososialt miljø bør finne andre måter å dokumentere sin vurdering i enkeltsaker. Skole: Bør legge til grunn at når saker meldes til Fylkesmannen må dere redegjøre for barnets beste-vurderingen.

94 Noen avsluttende poeng En praksis som i et stort flertall av sakene lar andre hensyn veie tyngre enn hensynet til barnet, vil kunne være i strid med barnekonvensjonen. Ikke bare veie hensynet til barnet opp mot andre hensyn på lik linje. Grunnleggende hensyn. Det må foretas en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle for å kunne avgjøre vekten av barnets beste.

95 Oversikt hva har vi snakket om? Innledende om barnekonvensjonen Regler om trygge og gode barnehage- og skolemiljø Bruk av BK i enkeltsaker særlig art. 12 og 3 Hva sier artiklene og hvordan bruker du dem?

96 Takk for oppmerksomheten!

97 Kilder FNs Konvensjon om barnets rettigheter av 20. november (Barnekonvensjonen) FNs barnekomité. (2003) Generell kommentar nr. 5: Generelle tiltak til gjennomføring av Konvensjonen om barnets rettigheter. (CRC/C/GC/5). FNs barnekomité. (2009) Generell kommentar nr. 12: Barnets rett til å bli hørt. (CRC/C/GC/12). FNs barnekomité. (2013) Generell kommentar nr. 14: Barnets rett til at hans eller hennes beste skal være et grunnleggende hensyn. (CRC/C/GC/14). Sandberg, K. (2016) Barnets beste i skolen. I: Andenæs, K. og Møller, J. (red.) Retten i skolen. Universitetsforlaget: Oslo. Utdanningsdirektoratet (2017) Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen. Høstmælingen, N., Kjørholt, E. S. og Sandberg, K. (red.) Barnekonvensjonen i Norge. 3. utgave. Universitetsforlaget: Oslo. Se også mest for vaksne

Barns rett til trygge og gode barnehage- og skolemiljø

Barns rett til trygge og gode barnehage- og skolemiljø Barns rett til trygge og gode barnehage- og skolemiljø Kjersti Botnan Larsen, 25.10.2017 Barnekonvensjonen - Nødvendig med et barnerettighetsperspektiv Noen aktuelle artikler Art. 28 og 29 Retten til utdanning

Detaljer

Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen

Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen Støtte til fylkesmennene og Utdanningsdirektoratet - høring av barn og barns beste-vurderingen Fotograf Jannecke Sanne Normann k av barnekonvensjonen

Detaljer

Bruk av barnekonvensjonen i mot mobbing. Kjersti Botnan Larsen,

Bruk av barnekonvensjonen i mot mobbing. Kjersti Botnan Larsen, Bruk av barnekonvensjonen i mot mobbing Kjersti Botnan Larsen, 14.2.2018 Grunnleggende om barnekonvensjon Regulerer barns grunnleggende menneskerettigheter FNs barnekomité har en sentral rolle for å sikre

Detaljer

«God hjelp til rett tid?»

«God hjelp til rett tid?» «God hjelp til rett tid?» - Barneombudets rapport om ny håndhevingsordning i skolemiljøsaker Kjersti Botnan Larsen Rettskilder Grl. 104 Barnekonvensjonen art. 3 og 12 Oppll. 9A-4 skolens aktivitetsplikt

Detaljer

Barnekonvensjonen hvordan forplikter den?

Barnekonvensjonen hvordan forplikter den? . Barnekonvensjonen hvordan forplikter den? Morten Hendis, seniorrådgiver, Barneombudet Oppvekstkonferansen 2017. Sola 8. juni 2017. Lov om barneombud LOV: - om norsk rett er i samsvar med barnekonvensjonen

Detaljer

Nye kapittel 9a. Nye kapittel 9A. Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017

Nye kapittel 9a. Nye kapittel 9A. Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017 Nye kapittel 9a Nye kapittel 9A Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017 Formålet med endringene i 9A Gjennom tydelig å plassere rettigheter og ansvar sier regjeringen klart i fra at

Detaljer

Barnekonvensjonen internasjonal avtale og norsk lov med praktisk betydning

Barnekonvensjonen internasjonal avtale og norsk lov med praktisk betydning Barnekonvensjonen internasjonal avtale og norsk lov med praktisk betydning Seniorrådgiver Kjell-Olaf Richardsen, FMOS Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus, FMBU Om barnekonvensjons stilling i Norge FNs barnekonvensjon

Detaljer

Nytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017.

Nytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017. Nytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017. Retten til et trygt og godt skolemiljø. 9A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse,

Detaljer

Ny 9A fra 1. august 2017

Ny 9A fra 1. august 2017 Blindern vgs Ny 9A fra 1. august 2017 9A: Retten til et trygt og godt skolemiljø Regelverksamling - nytt kapittel 9A 2 Nye regler om skolemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring av nytt kapittel

Detaljer

Plan over håndtering av aktivitetsplikten Ørmelen skole Jfr. 9A i Opplæringsloven

Plan over håndtering av aktivitetsplikten Ørmelen skole Jfr. 9A i Opplæringsloven ØRMELEN SKOLE VERDAL KOMMUNE Alle skal med, et trivelig sted! 20.12.2018 Plan over håndtering av aktivitetsplikten Ørmelen skole Jfr. 9A i Opplæringsloven Når og for hvem gjelder aktivitetsplikten? Aktivitetsplikten

Detaljer

Skolemiljø. Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir

Skolemiljø. Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir Skolemiljø Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir 3-2017 9A-2 Retten til et trygt og godt skolemiljø Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og

Detaljer

Høstkonferansen : Rustet for livet Barn og unges psykiske helse

Høstkonferansen : Rustet for livet Barn og unges psykiske helse Høstkonferansen 20.21.11.2017: Rustet for livet Barn og unges psykiske helse Nasjonale forventninger til arbeidet med Barnekonvensjonen Nye regler om elevenes skolemiljø Høstkonferansen 2017 1 Barnekonvensjonen:

Detaljer

9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. De store forslagene til endringer 1. Lovfeste krav til nulltoleranse 2. En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten 3. En bedre håndhevingsordning erstatter dagens klageordning

Detaljer

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Utdanningsdirektoratets konferanse 15.11.16 Oversikt Kort om barnekonvensjonen og

Detaljer

Prosedyrer Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø

Prosedyrer Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø Prosedyrer Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø Gyldig fra: 01.08. 2017 ut skoleåret 2018/2019. Evalueres før skoleåret 2019/2020. Godkjent av: Opplæringssjef Margunn Blix Innhold 1 Innledning...

Detaljer

Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning

Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning Fylkesmannen i Oslo og Akershus Regelverkssamling for PPT 11. oktober 2016 Oslo Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning

Detaljer

Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Barnekonvensjonen 25 år! Konvensjonen ble enstemmig vedtatt i FNs generalforsamling 20. november 1989 Norge

Detaljer

Opplæringslova nytt kapittel 9A

Opplæringslova nytt kapittel 9A Foto: Eskild Haugum 23.10.2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Opplæringslova nytt kapittel 9A Samling for skolene på Fosen, PPT og skoleeiere i kommunen 15. august 2017 Linda M Svanholm og Gitte Franck Sehm

Detaljer

Identitetsbasert mobbing og ikke-diskriminering - krav i barnekonvensjonen og oppll. kap. 9a. Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet

Identitetsbasert mobbing og ikke-diskriminering - krav i barnekonvensjonen og oppll. kap. 9a. Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Identitetsbasert mobbing og ikke-diskriminering - krav i barnekonvensjonen og oppll. kap. 9a Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Begrepsavklaring Identitetsbasert mobbing Identitetsbasert mobbing

Detaljer

Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø

Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø Fakta om ny lov: Alle elever har rett til trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er elevens egen opplevelse av hvordan de har det

Detaljer

Erfaringskonferanse kap. 9 A 11. september 2018

Erfaringskonferanse kap. 9 A 11. september 2018 Erfaringskonferanse kap. 9 A 11. september 2018 Program 09.30 10.00 Kaffe 10.00 11.25 Fylkesmannens erfaringer med det nye regelverket. JKS 11.25 11.40 Mobbeombudet presenterer seg 11.40 12.00 Refleksjonsspørsmål

Detaljer

Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern

Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Fylkesmannen i Buskerud, Samling/lederforum Klækken

Detaljer

Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø

Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø 28. November 2017 Tone Tveit Rosenlund Veileder læringsmiljø og klasseledelse Nye regler om skolemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring

Detaljer

Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen

Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen Kjersti Botnan Larsen Oversikt hva skal jeg snakke om? Mobbing i barnehagen hva er det? Barnehagens forpliktelser - regelverk Arbeide for å forebygge og

Detaljer

Nytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017

Nytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017 Nytt kapittel 9 A Fra 1. august 2017 9 A-1 Virkeområdet for kapittel 9 A Gjelder for alle elever i grunnskolen og VGS Gjelder også i SFO og leksehjelp Gjelder også ved aktiviteter utenfor skolens område

Detaljer

Koordinatorsamling for Sjumilssteget 30.mai Barns rettigheter - Barnekonvensjonen

Koordinatorsamling for Sjumilssteget 30.mai Barns rettigheter - Barnekonvensjonen Koordinatorsamling for Sjumilssteget 30.mai Barns rettigheter - Barnekonvensjonen Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - bli sett, hørt og ivaretatt Barn og unge skal ha rett hjelp til rett tid

Detaljer

Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene

Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene Rammeplan for barnehage -Livsmestring og helse- Barnehagen skal bidra til barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser

Detaljer

Regelverksamling på skoleområdet

Regelverksamling på skoleområdet Regelverksamling på skoleområdet Mål for økta Fylkesmannens rolle ( 9A-6). Erfaring og refleksjon( 9A-4 og 9A-5) Case Erfaringsdeling: En skoleeier og en rektor forteller om erfaringer To dommer, gammelt

Detaljer

PP-tjenestens viktige rolle

PP-tjenestens viktige rolle Nye kapittel 9aNye kapittel 9A: PP-tjenestens viktige rolle Fylkesmannen i Finnmark PP-rådgivernettverk Alta 13.04.2018 Håndhevingsordningens mål Enklere, raskere, tryggere Brukerorientert og lett tilgjengelig

Detaljer

Skolemiljø 9A status og erfaringsdeling

Skolemiljø 9A status og erfaringsdeling Skolemiljø 9A status og erfaringsdeling Innlegg på KS-samling for skole- og barnehagenettverket i Trøndelag 2. mai 2018 Knut Olav Dypvik seksjonsleder barnehage og opplæring Tore Haugnes jurist/seniorrådgiver

Detaljer

Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser. Hva er en krenkelse? Eksempel: Mobbing Diskriminering

Detaljer

Forslag til endringer i opplæringslova

Forslag til endringer i opplæringslova Foto: Vigleik Stusdal Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Forslag til endringer i slova Kapittel 9 A Elevane sitt skolemiljø v/ Christian Spets 2 Hvordan en lov blir til Grunnloven 75 «Det tilkommer Stortinget

Detaljer

Regelverksamling: Nytt kapittel 9a om skolemiljø. Torp konferansesenter 2. juni 2017 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød

Regelverksamling: Nytt kapittel 9a om skolemiljø. Torp konferansesenter 2. juni 2017 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød Regelverksamling: Nytt kapittel 9a om skolemiljø Torp konferansesenter 2. juni 2017 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød Hva er nytt? o Retten til et «trygt og godt» skolemiljø 9A-2 o Nulltoleranse mot mobbing

Detaljer

Barnehage- og skolemiljø. - Kjersti Botnan Larsen, Udir

Barnehage- og skolemiljø. - Kjersti Botnan Larsen, Udir Barnehage- og skolemiljø - Kjersti Botnan Larsen, Udir Gjeldende regelverk Barnekonvensjonen Barnehageloven 1 og 2 + rammeplanen Opplæringsloven kap. 9a Individuell rett til et godt psykososialt miljø

Detaljer

Opplæringsloven kapittel 9a. - Kjersti Botnan Larsen

Opplæringsloven kapittel 9a. - Kjersti Botnan Larsen Opplæringsloven kapittel 9a - Kjersti Botnan Larsen Barnekonvensjonen Barns grunnleggende menneskerettigheter. Artikkel 28 og 29 retten til utdanning og utdanningens formål 4 prinsipper: Artikkel 2 retten

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole Opplæringsloven 9A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking

Detaljer

Kapittel 9 A i opplæringsloven Enklere raskere - tryggere

Kapittel 9 A i opplæringsloven Enklere raskere - tryggere Kapittel 9 A i opplæringsloven Enklere raskere - tryggere Fortell sidemannen om en situasjon hvor en elev opplevde ikke å ha et trygt og godt skolemiljø, og skolen løste saken. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/informasjon-til-foreldre/

Detaljer

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE 2017 PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE 1 Tegning fra Vilberg skole Vedtatt i BOOutvalget DATO Plan for et trygt og godt skolemiljø for elevene i Østre Toten kommune

Detaljer

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Kirsten Sandberg Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Fylkesmannen i Telemark, Skien 24.11.15 Tverrfaglig samarbeid til barnets beste Retten til deltakelse er et av barnekonvensjonens

Detaljer

Mobbing og mistrivsel - hva skal skolen gjøre?

Mobbing og mistrivsel - hva skal skolen gjøre? Mobbing og mistrivsel - hva skal skolen gjøre? 1. Følge med 2. Gripe inn 3. Varsle 4. Undersøke 5. Sette inn tiltak 6. Dokumentere Følge med Alle som arbeider på skolen har en plikt til å følge med på

Detaljer

Handlingsplan for håndtering av krenkende atferd på Kastellet skole

Handlingsplan for håndtering av krenkende atferd på Kastellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Kastellet skole Handlingsplan for håndtering av krenkende atferd på Kastellet skole Besøks og postadresse Telefonnr E-post Birger Olivers vei 34 23 18 00 20 Sentralbord kastellet@ude.oslo.kommune.no

Detaljer

Handlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole

Handlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole Handlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole 9 A-3. Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering

Detaljer

HANDLINGSPLAN. Forebygging av mobbing og vold

HANDLINGSPLAN. Forebygging av mobbing og vold HANDLINGSPLAN Forebygging av mobbing og vold Strømmen videregående skole Fra skole til arbeidsliv 01.12.2017 1 Innhold Innledning... 3 Definisjoner... 3 Lovverk... 4 1.0 Forebygging... 6 2.0 Avdekking...

Detaljer

Handlingsplan hht. 9A i opplæringsloven Haukedalen skole. Skoleåret

Handlingsplan hht. 9A i opplæringsloven Haukedalen skole. Skoleåret Handlingsplan hht. 9A i opplæringsloven Haukedalen skole Skoleåret 2018-19 Innledning Arbeidet med å fremme et godt psykososialt miljø på skolen kan deles inn i tre områder: forebyggende arbeid, brukermedvirkning

Detaljer

Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø.

Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø. Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø. «Voksne som jobber i skolen har et særskilt ansvar for å sørge for at elever har et trygt skolemiljø» Fra innst.302 L(2016-2017) Målet med planen er å ivareta

Detaljer

Rett til et trygt og godt skolemiljø. Opplæringsloven kapittel 9 A

Rett til et trygt og godt skolemiljø. Opplæringsloven kapittel 9 A Rett til et trygt og godt skolemiljø Opplæringsloven kapittel 9 A 2 Oversikt kapittel 9 A 9 A-1 Verkeområde for kapitlet 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø 9 A-3 Nulltoleranse og systematisk

Detaljer

Forslag til nytt kapittel 9A om skolemiljø Fra Fylkesmannen i Rogaland: Lars Wetteland og Hjalmar Arnø

Forslag til nytt kapittel 9A om skolemiljø Fra Fylkesmannen i Rogaland: Lars Wetteland og Hjalmar Arnø Forslag til nytt kapittel 9A om skolemiljø Fra Fylkesmannen i Rogaland: Lars Wetteland og Hjalmar Arnø Tema i dag Prosessen Grunnloven 104 og barnekonvensjonen Virkeområdet - 9A-1 Retten til et trygt og

Detaljer

Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandling. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus, FMBU

Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandling. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus, FMBU Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandling Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus, FMBU Tilbakemelding fra FNs barnekomité Saksbehandling i et barnerettsperspektiv Effektiv Barnevennlig Lett

Detaljer

Denne besvarelsen er gitt av skoleeier i/ved: Fyll inn navn på kommune/fylkeskommune/privat skole. Besvarelsen er utfylt i samarbeid med:

Denne besvarelsen er gitt av skoleeier i/ved: Fyll inn navn på kommune/fylkeskommune/privat skole. Besvarelsen er utfylt i samarbeid med: Denne besvarelsen er gitt av skoleeier i/ved: Fyll inn navn på kommune/fylkeskommune/privat skole Ansvarlig for utfyllingen har vært: - Navn: - e-post: Besvarelsen er utfylt i samarbeid med: Stryk det

Detaljer

Gjennomgang av nytt kapittel 9A om skolemiljø. Quality hotel 9. juni 2017

Gjennomgang av nytt kapittel 9A om skolemiljø. Quality hotel 9. juni 2017 Gjennomgang av nytt kapittel 9A om skolemiljø Quality hotel 9. juni 2017 Tema i dag Prosessen Overordnet om kapittel 9A Virkeområdet - 9A-1 Retten til et trygt og godt skolemiljø - 9A-2 Nulltoleranse og

Detaljer

NYTT KAPITTEL 9A OM SKOLEMILJØ

NYTT KAPITTEL 9A OM SKOLEMILJØ NYTT KAPITTEL 9A OM SKOLEMILJØ Lars Wetteland og Hjalmar Arnø 05.10: Skatt Vest 04.10: Bryne vidaregåande skule 1 Prosessen Aktuelle tema i dag Retten til eit trygt og godt skolemiljø - 9A-2 Nulltoleranse

Detaljer

SIKRING AV ELEVENES RETT TIL ET GODT SKOLEMILJØ AKTIVITETSPLIKTEN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

SIKRING AV ELEVENES RETT TIL ET GODT SKOLEMILJØ AKTIVITETSPLIKTEN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT SIKRING AV ELEVENES RETT TIL ET GODT SKOLEMILJØ AKTIVITETSPLIKTEN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT 1 Hva er ditt mål? - Alle elever skal oppleve at det er trygt og godt å være på skolen hver

Detaljer

Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser

Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser Nina Grini Læringsmiljøsenteret.no Delmål, forankring og oppbygning av dokumentet Dokumentet skal vise sammenhengen

Detaljer

Tema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12

Tema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12 Barnekonvensjonen Tema Konvensjonens aktualitet Kort om konvensjonen Status i norsk lovgivning Artiklene 1-4 - 3-12 Aktualitet Norges rapport til Barnekomiteen 2016 Flyktningsituasjonen Økende barnefattigdom

Detaljer

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ BARNESKOLENE I SIGDAL 1. Lovverk og sentrale begreper 1.1 Dette sier loven: FNs barnekonvensjon: FNs barnekonvensjon gjelder som norsk lov, og skal legges til grunn

Detaljer

Forslag til endringer i opplæringsloven

Forslag til endringer i opplæringsloven Forslag til endringer i opplæringsloven Kapittel 9A Elevenes skolemiljø Regionale møter i Møre og Romsdal 17., 18., 19. og 26. januar 2017 Kristin Øksenvåg, seniorrådgiver Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Detaljer

Lovutkast til oppll. kap. 9A Elevenes skolemiljø (Prop. 57 L)

Lovutkast til oppll. kap. 9A Elevenes skolemiljø (Prop. 57 L) Lovutkast til oppll. kap. 9A Elevenes skolemiljø (Prop. 57 L) Fagdag for skolesektoren Molde, 04.04.2017 Kristin Øksenvåg, seniorrådgiver Fylkesmannen i Møre og Romsdal Tema i dag Prosessen Grunnloven

Detaljer

Barnets beste i skolen

Barnets beste i skolen Kirsten Sandberg Barnets beste i skolen Skolederdagen 2016 Barnekonvensjonen i Norge Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 og gjorde den til norsk lov i 2003 Den går foran andre lover Barns rettigheter

Detaljer

SKJERPET AKTIVITETSPLIKT

SKJERPET AKTIVITETSPLIKT Handlingsveileder i saker som angår elevenes rett til et godt og trygt skolemiljø Opplæringsloven kapittel 9a Voksne som jobber i skolen har et særskilt ansvar for å sørge for at alle elever har et trygt

Detaljer

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Elevene sitt skolemiljø

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Elevene sitt skolemiljø SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Elevene sitt skolemiljø Grunnskolen Skoleåret 2019/2020 1 INNHOLD SIDE Forord 3 Olweusprogrammet 4-5 Opplæringsloven kapittel

Detaljer

Oppfølgingen av Djupedal-utvalget - Arbeidet med barnehagemiljø, skolemiljø og mobbing. Kjersti Botnan Larsen, Udir

Oppfølgingen av Djupedal-utvalget - Arbeidet med barnehagemiljø, skolemiljø og mobbing. Kjersti Botnan Larsen, Udir Oppfølgingen av Djupedal-utvalget - Arbeidet med barnehagemiljø, skolemiljø og mobbing Kjersti Botnan Larsen, Udir Oppfølgingen av NOU 2015:2 Djupedal-utvalget la frem NOU 2015:2 i mars 2015 De første

Detaljer

Nytt kap 9A opplæringslova. Prop 57 L ( )

Nytt kap 9A opplæringslova. Prop 57 L ( ) Nytt kap 9A opplæringslova Prop 57 L (2016-2017) Nye reglar om skulemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høyring av nytt kapittel 9 A i april 2016 Proposisjon lagt fram for Stortinget 17. feb.

Detaljer

Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. FORMÅL Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Dette følger av opplæringsloven 9a-2. Med psykososialt

Detaljer

Retten til et trygt og godt skolemiljø

Retten til et trygt og godt skolemiljø Retten til et trygt og godt skolemiljø Hvorfor har vi regler om skolemiljø? Reglene skal bidra til at elevene har det trygt og godt på skolen Styrke rettighetene til elever som blir mobbet eller krenket

Detaljer

Overordnet handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd

Overordnet handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Overordnet handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Vedtatt av kommunestyret i Holmestrand 13.6.2018 Gyldighetsområde og varighet Denne planen har overordnet gyldighet for samtlige kommunale skoler

Detaljer

Følge med. Mobbing og mistrivsel - hva skal skolen gjøre? Alle ansatte på skolen har en plikt til å følge med. Sist endret:

Følge med. Mobbing og mistrivsel - hva skal skolen gjøre? Alle ansatte på skolen har en plikt til å følge med. Sist endret: Mobbing og mistrivsel - hva skal skolen gjøre? Sist endret: 02.08.2017 Last ned som PDF Skriv ut Skolemiljø Udir-3-2017 1. Følge med 2. Gripe inn 3. Varsle 4. Undersøke 5. Sette inn tiltak 6. Dokumentere

Detaljer

Hva skal skoler gjøre hvis noen blir mobbet?

Hva skal skoler gjøre hvis noen blir mobbet? Hva skal skoler gjøre hvis noen blir mobbet? Alle som jobber på skolen har en plikt til å sørge for at alle elever har det trygt og godt på skolen. Dette kalles aktivitetsplikten og består av fem delplikter.

Detaljer

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Det psykososiale miljøet

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Det psykososiale miljøet SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Det psykososiale miljøet Grunnskolen Skoleåret 2017/2018 1 Forord Steinerskolen i Trondheim arbeider for at den enkelte

Detaljer

Elevenes skolemiljø i opplæringsloven kapittel 9 A

Elevenes skolemiljø i opplæringsloven kapittel 9 A Elevenes skolemiljø i opplæringsloven kapittel 9 A PP-tjenestens rolle i skolemiljøsaker Gitte Franck Sehm Disposisjon Kort om oppll. 9 A Avklaring - PPT s rolle Barnekonvensjonen Utfordringer som går

Detaljer

ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ Alle elevene i Bodø-skolen opplever et godt og inkluderende skolemiljø som fremmer trygghet, helse, trivsel og læring Skolens årshjul Forebyggende og holdningsskapende arbeid

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret 1 Handlingsplan mot mobbing og krenkelser Bergeland videregående skole Skoleåret 2017 18 Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolen har plikt til å arbeide kontinuerlig og systematisk

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing på Møllehagen skolesenter Opplæringsloven 9a

Handlingsplan mot mobbing på Møllehagen skolesenter Opplæringsloven 9a Handlingsplan mot mobbing på Møllehagen skolesenter Opplæringsloven 9a Versjon 2.2 Forord fra rektor Velkommen til Møllehagen skolesenter! Møllehagen sin ledestjerne er å være en «Kilde til mestring».

Detaljer

Endringer i opplæringsloven kapittel 9 A om elevenes skolemiljø Lovisenberggata 6, 11. januar 2018 Hilde Austad og Dardan Idrizi

Endringer i opplæringsloven kapittel 9 A om elevenes skolemiljø Lovisenberggata 6, 11. januar 2018 Hilde Austad og Dardan Idrizi Endringer i opplæringsloven kapittel 9 A om elevenes skolemiljø Lovisenberggata 6, 11. januar 2018 Hilde Austad og Dardan Idrizi Hvorfor har vi regler om skolemiljø? Reglene skal bidra til at elevene har

Detaljer

FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE 27.08.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Rektor, Eli Handeland Avdelingsleder, Lars Skalle Fagopplæring, Knut Bjørkheim Alle elevene på Storetveit skal få oppleve

Detaljer

Barnets beste og barns medvirkning i forvaltningssaker Elisabeth Gording Stang

Barnets beste og barns medvirkning i forvaltningssaker Elisabeth Gording Stang Barnets beste og barns medvirkning i forvaltningssaker Elisabeth Gording Stang Opplegg 1) Barnets beste o som en rettighet o som et rettsprinsipp og avveiningsnorm o Som saksbehandlingsregel 4) Barns rett

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KJELDÅS SKOLE 2017

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KJELDÅS SKOLE 2017 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KJELDÅS SKOLE 2017 INNLEDNING Et av Kjeldås skoles satsningsområder er et godt læringsmiljø for våre elever. Alle våre elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing på Møllehagen skolesenter Opplæringsloven 9a

Handlingsplan mot mobbing på Møllehagen skolesenter Opplæringsloven 9a Handlingsplan mot mobbing på Møllehagen skolesenter Opplæringsloven 9a Versjon 2.3 Forord fra rektor Velkommen til Møllehagen skolesenter! Møllehagen sin ledestjerne er å være en «Kilde til mestring».

Detaljer

Nye kapittel 9a. Nye kapittel 9A. Fylkesmannen i Finnmark Alta Vadsø

Nye kapittel 9a. Nye kapittel 9A. Fylkesmannen i Finnmark Alta Vadsø Nye kapittel 9a Nye kapittel 9A Fylkesmannen i Finnmark Alta 15.8.17 Vadsø 24.8.17 Tema for samlingen Innledning - formål Barnekonvensjonen og forvaltningsloven Aktivitetsplikten Rimelighetsvurdering og

Detaljer

9a-4. Aktivitetsplikten

9a-4. Aktivitetsplikten 9a-4 Aktivitetsplikten 9a-4: Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø Fra 1. august 2017 endres opplæringsloven kapittel 9a. En av endringene er at kravet om

Detaljer

Å høyre til. Vondt er av alle andre Bli trakka på og trengd. Men vondare å veta At du er utestengd

Å høyre til. Vondt er av alle andre Bli trakka på og trengd. Men vondare å veta At du er utestengd Å høyre til Vondt er av alle andre Bli trakka på og trengd. Men vondare å veta At du er utestengd Det er så mangt i livet Du ventar deg og vil. Men meir enn det å vera, Er det å høyre til. Jan Magnus Bruheim

Detaljer

Regelverkssamling 27. september: Opplæringsloven kapittel 9A om regelverket og de erfaringer Fylkesmannen har gjort seg så langt

Regelverkssamling 27. september: Opplæringsloven kapittel 9A om regelverket og de erfaringer Fylkesmannen har gjort seg så langt Regelverkssamling 27. september: Opplæringsloven kapittel 9A om regelverket og de erfaringer Fylkesmannen har gjort seg så langt Elevenes psykososiale skolemiljø om regelverket og de erfaringer Fylkesmannen

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 2018 Ekeberg skole

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 2018 Ekeberg skole Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 2018 Ekeberg skole MOBBING/KRENKELSE - Mobbing er krenkelser i rekkefølge - Ingen skal bli utsatt for krenkelser over tid - Skolen har ansvar for at du ikke

Detaljer

Oppfølging av Opplæringslovens kapittel 9A

Oppfølging av Opplæringslovens kapittel 9A Fagområde Utdanning Dokumenttittel Oppfølging av Opplæringslovens kapittel 9A Målgruppe Utdanningssektoren Utgiver Godkjent dato Godkjent av 360 referanse Utdanningsavdelingen 31.08.18 Utdanningsdirektøren

Detaljer

BORGE SKOLE. Handlingsplan for godt skolemiljø

BORGE SKOLE. Handlingsplan for godt skolemiljø Skolemiljøplan 9a BORGE SKOLE Handlingsplan for godt skolemiljø Opplæringslovens 9a- 2, Rett til et trygt og godt skolemiljø: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel

Detaljer

Sarpsborg,

Sarpsborg, Utvidet Sjumilsstegssamling Kommunikasjon og språkbarrierer Sarpsborg, 14. 12.2016 Barnekonvensjonen - Artikkel 12 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten

Detaljer

FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE 27.08.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Rektor, Eli Handeland Avdelingsleder, Monika Solvig Rådgiver Per Erling om vgs etter møtet med kontaktlærerne Alle elevene

Detaljer

Nytt kapittel om skolemiljø

Nytt kapittel om skolemiljø Nytt kapittel om skolemiljø Fagsamling Bodø 17. og 18. november Christina Nyeng Thon, Fylkesmannen i Nordland Nytt kapittel om skolemiljø Oppfølging av NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt

Detaljer

Hva kan vi lære av mobbedommene?

Hva kan vi lære av mobbedommene? Hva kan vi lære av mobbedommene? - Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Overordnet om kapittel 9a Formålet med kapittel 9a 9a-1 er den overordnende normen Øvrige bestemmelser må ses i lys av 9a-1

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser Handlingsplan mot mobbing og krenkelser 01.08.2017 ble det foretatt endringer i Opplæringslova 9A. Skolens handlingsplan mot mobbing og krenkelser er revidert i tråd med nytt regelverk. Opplæringsloven

Detaljer

Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven

Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven Clara Hasselberg, 16. november 2017 Nye regler om skolemiljø Et effektivt regelverk mot mobbing Bedre håndheving av elevenes rettigheter

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ALVØEN SKOLE Opplæringsloven kapittel 9a Skolens ansvar for et trygt og godt skolemiljø

RETNINGSLINJER FOR ALVØEN SKOLE Opplæringsloven kapittel 9a Skolens ansvar for et trygt og godt skolemiljø RETNINGSLINJER FOR ALVØEN SKOLE Opplæringsloven kapittel 9a Skolens ansvar for et trygt og godt skolemiljø INNHOLD Del 1: Skolens dokumentasjons- og aktivitetsplikt s. 3 Del 2: Systematisk skolemiljøarbeid.

Detaljer

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato:

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marianne Støa Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/4589-1 Dato: 23.05.16 Høring - forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven nytt kapittel om skolemiljø Sett

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing på Eiganes skole. Er tilstede Er i utvikling Går sammen

Handlingsplan mot mobbing på Eiganes skole. Er tilstede Er i utvikling Går sammen Handlingsplan mot mobbing på Eiganes skole Er tilstede Er i utvikling Går sammen Revidert 27.06.2018 Skolens mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing. Læringsmiljøet

Detaljer

Godkjent dato: Kenneth Arntzen

Godkjent dato: Kenneth Arntzen Avdeling for oppvekst Prosedyrenavn: Prosedyre for å forebygge, avdekke og håndtere krenkende atferd/mobbing i skolen, jf. Opplæringsloven 9A. Prosedyre nr: Godkjent av: Kenneth Arntzen Godkjent dato:

Detaljer

Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle

Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle 1. Forankring 2. Forebygging 3. Rutiner ved mobbing/mistrivsel eller mistanke/bekymring for mobbing/mistrivsel. Et godt og trygt skolemiljø

Detaljer

En rettighetsbasert tilnærming til medborgerskap og livsmestring

En rettighetsbasert tilnærming til medborgerskap og livsmestring En rettighetsbasert tilnærming til medborgerskap og livsmestring - En trygg digital hverdag for barn og unge Kjersti Botnan Larsen Hei! Alle i klassen har snapshat og jeg har ikke telefon en gang selv

Detaljer

Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø.

Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø. Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø. Godt elevsyn + gode rutiner + god saksgang =godt skolemiljø. Bekkelaget skole 2017-2018 Innhold: 1. Forord 2. Lovverket- Opplæringsloven 9A 3. Mål for skolemiljøet

Detaljer

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø Trivselsplan Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø Toppåsen skole sin visjon: Et trygt sted å være, et spennende sted å lære, der alle tar ansvar og er på lag, en skapende skole hver eneste

Detaljer