Styre/råd/utvalg: Møtested: Dato: Tid:

Transkript

1 LEKA KOMMUNE INNKALLING Styre/råd/utvalg: Møtested: Dato: Tid: KOMMUNESTYRE Lekatun Medlemmene innkalles herved til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes hit straks. Varamedlemmer møter bare etter nærmere varsel. Habilitet: Medlem skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre ham ugild. Melding om dette gis til ordfører eller formannskapssekretær slik at det kan kalles inn vara til møtet. Faste medlemmer: SP: Per Helge Johansen, Sindre Helmersen, Ole Kr. Holand, Kjetil Bjørnstad, Trond C. Hiller, Tore Hagen Else M. Nordaune Garnes, Leif Rune Jensen, Karen E. H. Jakobsen AP: Aina Hege Haug, Arnfinn Holand, Tove Kvaløy, Jon Martin Thorsen SV: Mari-Anne Hoff V: Åsmund Nilsen Varamedlemmer: SP: Ole Annfinn Helmersen, June J. Nordlund Hagen, Bjørn Terje Hansen, Inge Olai Nilsen, Elin Johanne Hukkelås, Kristin Floa, Jon Håkon Holand, Leif Pettersen, Bodil Blix Auståker, Lars Einar Garstad AP: Jon Martin Thorsen, Marieann Aune, Vivian Laugen, Silje Marie Fjellseth, Jostein Helge Reppen, Kjetil Auståker, Kirsten Annie Granås SV: Thor Erling Knædal, Jakob Sandvik, Reidar Magne Thorsen, Steinar Garstad V: Lars Gunnar Thorvik, Beate Johansen, Vidar Furre, Karstein Pettersen Orientering: 1. Kontrollutvalgets besøk ved kommunal avdeling oppsummering og oppfølging /12 Tilsetting økonomileder 39/12 Årsmelding /12 Regnskap /12 Nye gebyrsatser for konsesjons- og delingssaker fra /12 Valg av lagrettemedlemmer /12 Valg av meddommere tingretten /12 Valg av skjønnsmedlemmer /12 Valg av jordskiftedommere /12 Plan for forvaltningsrevisjon /12 Plan for selskapskontroll /12 Forskrift om anløpsavgift i Leka kommune 49/12 Tjenesteavtale 2, 4, 6, 7, 8, 9, 10 og 12 med Helse i Nord-Trøndelag HF jfr. Samhandlingsreformen 50/12 Stilling som kommuneoverlege innen samfunnsmedisin i kommunene Leka, Vikna, Nærøy og Bindal ny behandling (K.sak 71/11) 51/12 Godkjenning av sluttrapport Samhandlingsprosjektet Ytre Namdal og Bindal 52/12 Tilskudd for tilflyttere 53/12 Nyskaping og utvikling Ytre Namdal IKS - strategisk plan for Leka, Per Helge Johansen ordfører Bjørn Arne Laugen konst. rådmann 1

2 LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Saksgang: Utvalg Vår saksbehandler Bjørn Arne Laugen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Møtedato Kommunestyre Saknr. Tittel: 38/12 Tilsetting av økonomileder Formannskapets forslag til VEDTAK: Laila Engan Thorvik tilbys fast ansettelse i 100 % stilling som økonomileder i Leka kommune med tiltredelse snarest. Økonomileder har det faglige ansvaret for kommunens økonomi og regnskap. Lønn fastsettes av forhandlingsutvalget gjennom forhandlinger. LEKA KOMMUNE Bjørn Arne Laugen Konst Rådmann 2

3 Vedlagte dokumenter: Referat fra intervju 4. juni 2012 Andre dokumenter ikke vedlagt: Saksopplysninger: Økonomileder Reidun Helmersen har meddelt at hun ønsker å slutte i stillingen som økonomileder. Stillingen ble lyst ledig med søknadsfrist 1. mai 2012 Det meldte seg 3 søkere. 1 søker fikk vi ikke kontakt med. En annen søker ble kontaktet for intervju, men meddelte at han hadde fått en annen jobb. Kommunens personalpolitiske retningslinjer viser til: - Kommunestyret tilsetter økonomileder - Ordfører og rådmann vurderer søkerliste, innhenter referanser og tilrettelegger for stillingsintervju. - Formannskapet deltar i stillingsintervju ved ansettelse av økonomileder. Laila Thorvik ble intervjuet av formannskapet den 4. juni Vurderinger: Leka formannskap vurderer at Laila Thorvik er skikket til å ivareta Leka kommunes økonomi og regnskap og kan tilsettes som økonomileder, kommunens regnskapsansvarlige. Konklusjon / tilråding: I hht innstilling. 3

4 Vedlegg 1 Referat fra formannskapets intervjumøte med søker til stilling som økonomileder Laila Thorvik, mandag 04.juni Til stede: Søker: Pol: Adm: Laila Thorvik Per Helge Johansen, Trond C. Hiller, Aina Hege Haug, Karen E. H. Jakobsen, Mari-Anne Hoff Bjørn Arne Laugen, konst. rådmann, Reidun Helmersen, økonomileder, Beathe Mårvik, f.sk.sekr. Spørsmål var utarbeidet på forhånd, og søker hadde fått dette tildelt før møtet. Ordfører og rådmann orienterte om organisasjon og årshjul, og gikk gjennom spørsmålene. Supplerende redegjøring og spørsmål fra økonomileder og formannskapets medlemmer. Etter intervjuet konkluderte formannskapet enstemmig følgende: Laila Thorvik tilbys stillingen som økonomileder i Leka kommune med tiltredelse snarest. Leka, Beathe Mårvik f.sk.sekr. 4

5 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Bjørn Arne Laugen Dato: SAKSFRAMLEGG Unntatt offentlighet: Referanse Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap Kommunestyre Saknr: Tittel: 39/12 Årsmelding 2011 Formannskapets innstilling til VEDTAK: Leka kommunes årsmelding for 2011 godkjennes som framlagt. LEKA KOMMUNE Bjørn Arne Laugen konst rådmann 5

6 Vedlegg: Årsmelding fra områdene og rådmann Årsmelding fra interkommunal barnevernstjeneste Saksopplysninger: Årsmeldingen bygger på fagområdenes årsmeldinger til rådmannen samt rådmannens kommentar med bakgrunn i disse årsmeldingene. Årsregnskapet for 2011 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på kr kr. Mindreforbruket skyldes i hovedsak inntektsføring vedr. premieavvik på pensjon, økt rammetilskudd og sparte rente- og avdragsutgifter i forhold til budsjettert. På enkelte driftsområder skyldes noe av innsparingen vakanser, og at det ikke er innleid vikar ved sykemeldinger. Det er innen alle felt vist høy arbeidskapasitet i Det er stor vilje til å påta seg ekstra oppgaver samt hjelpe hverandre til effektiv ressursbruk. I hht Kommunelovens 48-5 skal årsberetningen gi opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Dette redegjøres det for i årsmeldingene fra områdene, samt rådmannens årsmelding. Vurdering Fagområdenes årsmeldinger viser fortsatt til at det ikke er samsvar mellom ønskede faglige mål, lovmessige krav/forventninger og tilgjengelige ressurser. Oppgaver må prioriteres og enkelte oppgaver må utsettes. Arbeidet med kommunens årsmelding må fortsatt videreutvikles og arbeidet med årsplaner for fagområdene må utvikles i samsvar med de prioriteringer som er vedtatt gjennom ulike kommunale planer. Arbeidet med økonomistyring, organisasjonsutvikling og oppgaveløsning må fortsatt ha en kontinuerlig oppfølging i forhold til de rammer kommunen gis fra sentrale myndigheter Årsmeldingen vil for senere år bli tilpasset til å fylle de formelle krav som stilles. Konklusjon/tilråding: Leka kommunes årsmelding for 2011 godkjennes som framlagt. Formannskapets behandling i møte : Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. 6

7 Årsmelding for Leka kommune 2011 Foto: Venke Strat Thorsen 7

8 Leka kommune Folkemengde per :589 innbyggere. Areal: 109,5 km 2. Organisasjonsnr: Bankkonto: Adresse: 7994 Leka Sentralbord Telefaks E.post: Hjemmeside: Fylke: Nord-Trøndelag Innhold Vedlegg: 9 Årsmelding fra barnevernstjenesten i Ytre Namdal 9 Rådmannens kommentar 10 Økonomi Politisk virksomhet Kontroll og tilsyn Ungdomsråd Kommuneplan - arealdelen Stab/støtte Lekaposten IKT-tjenester Leka barne- og ungdomsskole Skole - kommunenivå Leka Barnehage Bibliotek Legekontor Helsestasjon NAV sosial Hjemmesykepleien Hjemmehjelp Psykisk helsevern Ansvarsreformen Brukerstyrt assistanse Sykestue avdeling 39 8

9 382 Sykestue kjøkken Sykestua - vaskeri Styrket kjøkkentjeneste - skolelunsj Faste eiendommer Teknisk administrasjon Oppmåling Samferdsel Brann Avløp Miljø Landbruk (inkl. skogbruk) Veterinærvakttjeneste Viltforvaltning Landbruksplan Prosjekter landbruk Næring Kultur 56 Saker behandlet i kommunestyret 2011: 59 Vedlegg: Årsmelding fra barnevernstjenesten i Ytre Namdal 9

10 Rådmannens kommentar Leka kommune kom også i år ut på plussiden økonomisk. Vi har hatt en nøktern, men god drift. Etter rådmannens vurdering har kommunen meget dyktige og kunnskapsrike medarbeidere som får mye ut av relativt små resurser. Kommuneadministrasjon er en liten administrasjon / stab. De viser enorm effektivitet og innsatsvilje. Store mengder med oppgaver blir pålagt av sentrale myndigheter. Dette er noe som i perioder virker meget forstyrrende på effektiv progresjon for folkevalgtes ønske om utvikling. I 2011 måtte arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel legges på is. Dette er svært beklagelig da den skal danne grunnlaget for kommunens målrettede utvikling. Kommuneplanens arealdel er det allikevel jobbet med. Målet må være å bli ferdig innen Det totale sykefraværet i kommunen var på 1238 dagsverk. Det tilsvarer ca. 5 årsverk. Sykefraværet har vært forholdsvis stabilt de tre siste år. Kommunen hadde i 2011 i underkant av 54 årsverk. 20 % av årsverkene er besatt av menn. Rekruttering skjer på bakgrunn av kompetanse ikke kjønn, handicap eller etnisitet. Vi har ikke stor søkermengde til stillinger i Leka og kjønnsbalansen må komme i andre rekke. Kompetansebehov dekkes i hovedsak av små stillingsbrøker. Generalistrollen er en meget utfordrende og slitsom rolle, men kommunen klarer ikke å dekke alle roller uten generalisten. 100 % stillinger er avgjørende for i det heletatt å rekruttere nye arbeidstagere. Kommunen har i hele 2011 slitt med å rekruttere fagpersonell. Mot slutten av året viste det seg også vanskelig å rekruttere ufaglært. Kommunens bygg er universelt utformet. Innbyggertallet gikk ned med 16 innbyggere i Dette er en stor uønsket nedgang. Bolyst er et nøkkelbegrep for økt innbyggertall. I tillegg til arbeidsplasser er fine boligtomter, gode oppvekstsvilkår og effektiv infrastruktur elementer som kan gi oss fortrinn for økt etablering. Innføring av skolelunsj er et godt bidrag til bedring av oppvekstsvilkårene i kommunen. Samhandlingsreformen er et tema kommunen har hatt stort fokus på i Sammen med Nærøy, Vikna og Bindal kommuner har vi vært med i et felles prosjekt. Vi har forsøkt å belyse utfordringer og muligheter for ivaretakelse og forebygging av folkehelsen i kommunen. Prosjektet har vist at vi har mye av ivaretakelsen på plass. Innen det forebyggende folkehelsearbeidet har vi mer å hente. PREMIS er et prosjekt for å forebygge tidlig introduksjon til rusmisbruk og alkohol. Holdninger og kunnskap i samfunnet er nøkkelfaktorer i prosjektet som det vil jobbet mer med i vil for all fremtid bli stående i historiebøkene som en av de mest dramatiske i Norgeshistorien. Leka kommune satte krisestab og fulgte alle pålegg fra fylkesmannen. Kommunen var heldig da det viste seg at ingen av våre innbyggere ble berørt. Stor medfølelse til de kommuner som ikke var like heldige. Ekstremværet Berit derimot, berørte Leka kommune sterkt. All kommunikasjon, via kabler og trådløst nett, ble brutt i tillegg til strømstans grunnet at utallige trafoer smeltet. Leka kommune tømte Norske reservelagre for enkelte komponenter. Fullt operative var kommunen fortsatt ikke i utgangen av Kommunen kan antagelig aldri klare å verne seg mot slike kraftige vinter-lyn som Berit hadde med seg. NTE vil imidlertid forsøke å gjøre oss mindre sårbare ved å flytte trafoer ned på bakkenivå samt jorde bedre enn det er gjort til nå. Kommunen har inngått avtale om å legge fiberkabel over fjorden slik at vi ikke lenget er avhengig av telekommunikasjon/ikt fra mast i Gutvik til mast på Ordberget. Mastene på Ordberget viste seg meget utsatt for lyn. Det har gjort at kommunen har gått til innkjøp av satellitttelefoner til bruk i nødsituasjoner når strøm og nød-bakkenettet er nede. Kommunen har i tillegg gått til innkjøp av et nødstrømsaggregat stort nok til å dekke hele helsebygget. Det skal gjøre bl.a. helsetjenester mulig ved langvarig strømbrudd. Aggregatet blir montert i

11 En stor takk til Fylkesmannen og NTE for praktisk og økonomisk støtte for å minske sårbarheten i fremtiden. Økonomi Fellesinntekter/fellesutgifter - Ansv./tj. 132 (økonomiavdelinga) Avvik på fellesinntekter og fellesutgifter: End. Tekst Budsjett Regnskap Avvik Inntekter Momskompensasjon investering Investeringstilskudd skole/sykestua Motpost avskrivninger/kalk.rente Delsum Skatteinntekter Eiendomsskatt Rammetilskudd Bruk av fonds Sum inntekter Utg. fordelt på områdene Utgifter Premieavvik, amort.tidl.år inkl. aga Div. fellesutgifter til fordeling Ikke fordelte fellesutgifter Leka sokn Inkl tjenesteyting Avsatt til fonds Jf. K.sak 41/11 Delsum Netto rente- og avdragsutgifter Overføring til kapitalregnskapet Sum utgifter Totaler Totalt mindreforbruk Momskompensasjon på investeringer ble kr ,- mindre enn beregnet. Dette har i første rekke sammenheng med investeringsprosjekter som ikke ble igangsatt som oppussing svømmehall og omsorgsboliger, samt mindre enn budsjettert på tilrettelegging kai. Investeringstilskudd skole/sykestue kr ,- mindre enn beregnet på grunn av lavere rentenivå enn beregnet. Motpost avskrivninger og kalkulatorisk rente er inntektsført med kr ,- mer enn budsjettert. Dette har ingen innvirkning på regnskapsresultatet da tilsvarende utgifter er ført på områdene. Skatteinntekter har en negativ utvikling. Det er kommet inn kr ,- mindre enn budsjettert og kr ,- mindre enn

12 Rammetilskuddet - inkl. skjønnstilskudd på kr ,- til reiselivsutvikling - er på kr ,- mindre enn budsjettert og kr ,- større enn Bruk av fonds I endret budsjett er det beregnet på ansv./tj. brukt kr ,- av fond, differansen i forhold til regnskapet skyldes omgjøring av bundne driftsfond til disposisjonsfond k.sak 41/11 - og mindreforbruk av disposisjonsfond vedr. investeringer. Disponering av tidligere års driftsresultat er avsatt til fond. Premieavvik er postert i henhold til forskriftenes 13. En ikke reell inntekt. Til senere fordeling Ikke fordelte fellesutgifter fordelt som følger: kto tap på fordringer kr ,- Kto fordeling kurs, reiser kr ,- Kto til senere disponering kr ,- Leka sokn merforbruk på kr ,-, dette inkluderer tilleggsregning vedr manglende tjenesteyting 2010/2011 på kr ,-, tjenesteyting 2011 på kr ,- med fratrekk av kr 8 000,-, ikke utbetalt til andre religiøse formål. Avsetning til fonds store avvik mellom budsjett og regnskap skyldes i hovedsak omgjøring av bundne driftsfond K.sak 41/11. Netto rente- og avdragsutgifter Mindreforbruk på til sammen kr ,-. Renteutgifter kr ,- lavere enn beregnet grunnet lavere rentenivå enn forutsatt i budsjett, samt utsatte låneopptak. Avdragsutgifter kr ,- lavere enn beregnet grunnet utsatte låneopptak. Renteinntekter kr ,- høyere enn beregnet. Overføring fra drift til investering. Dette omfatter momskompensasjon som skal tilbakeføres til investering for 2011: 40% - og bruk av disposisjonsfond til investering, inntektsført i drift. Merforbruk kr ,-. Kommunal drift 2011 OMRÅDER MED HØYERE FORBRUK ENN BUDSJETTERT End. Budsjett Regnskap Avvik Merknader 101-politisk virksomhet kommuneplan Bruk av fond 141-stab IKT-tjenester skole, kommunenivå skole inkl. musikkskole Bruk av fond 241-barnehage og SFO fysioterapi hjemmesykepleie ansvarsreformen styrket kjøkkentjeneste kommunale bygg samferdsel avløp miljø veterinærvakt NYN Merforbruk driftsområder

13 OMRÅDER MED LAVERE FORBRUK ENN BUDSJETTERT End. Budsjett Regnskap Avvik Merknader 102-kontroll og tilsyn ungdomsråd administrativ ledelse Lekaposten bibliotek legekontor helsesøster sosialtjenesten barnevern hjemmehejlp psykisk helsevern brukerstyrt assistanse sykestua, avdeling sykestua, kjøkken branntjeneste landbruk viltforvaltning reiselivsutvikling Avsatt fond 471-næring sykestua, vaskeri teknisk etat oppmåling kultur Mindreforbruk driftsområder Sum merforbruk drift økonomiavd øreavrunding 2 Regnskapsmessig mindreforbruk Kommunen har en god likviditet. I februar 2009 ble det plassert 5 mill. kroner på kapitalkonto hos Storebrand. Etter tillegg av renter er denne kontoen pr på kr ,-. Rente på denne kontoen ligger ca 0,7% over innskuddsrente på vår ordinære driftskonto i SPB1. Saldo på driftskonto pr 31.12,2011 var på kr ,83. Sammensetning av inntekter. Av sum driftsinntekter ekskl. renter utgjør Skatteinntekter 15,49 % Rammetilskudd 60,25 % Brukerbetalinger 4,42 % 13

14 Salgs- og leieinntekter 5,44 % Andre driftsinntekter 14,40 % Dette viser at inntekter som i hovedsak er basert på innbyggertall er de bærende elementer i kommunens økonomi. Det er derfor viktig å ha fokus på å bevare og om mulig øke antall innbyggere i kommunen for å kunne fortsette å ha en forsvarlig økonomisk drift i årene framover. 14

15 INNTEKTSUTVIKLING I LEKA KOMMUNE ÅR SKATTER (NETTO) RAMMETILSK. (NETTO) BRUKERBETALINGER SALGS- OG LEIEINNTEKTER ANDRE DRIFTSINNTEKTER SUM DR.INNT. EKSKL. RENTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT ÅR BTO.DR.RES Brutto driftsresultat viser hvor mye kommunen har til overs etter at de har betalt de rene driftsutgiftene som lønn, utstyrsanskaffelser, vedlikehold, avskrivninger og diverse materiell. Resultatet gir uttrykk for kommunens evne til å betjene lånegjeld, evne til å finansiere deler av årets investeringer over driftsresultatet, samt evne til å avsette midler til senere års bruk. 15

16 NETTO DRIFTSRESULTAT ÅR NTO. DR. RES Netto driftsresultat viser kommunens evne til å framskaffe midler til investeringer og avsetninger. Nøkkeltallet beregnes som brutto driftsresultat med fratrekk av netto rente- og avdragsutgifter og med tillegg av motpost avskrivninger. Tall i hele tusen ÅR Regnskapsmessig mer- /mindreforbruk Helt siden 2005 har kommunens regnskap vist et regnskapsmessig mindreforbruk overskudd. Dette har gitt en mulighet til å bygge opp disposisjonsfond på til sammen kr ,-. 16

17 I brev av har kommunal- og regionaldepartementet foretatt vurderinger knyttet til budsjetteringa av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Noen av punktene gjengis som følger: Investeringsbudsjettet er ettårig, og ikke årsuavhengig. Begrepet udekket/udisponert gjelder differansen mellom samlet tilgang og samlet bruk av midler i året og ikke avvik på de enkelte investeringsrammene eller avvik på enkeltprosjektnivå. Med unntak av midler som er reservert særskilte formål i henhold til lov, forskrift eller avtale (med giver), regnes alle midler i prinsippet som frie. All tilgang på frie midler i investeringsregnskapet vil således måtte anses som felles finansiering av investeringsporteføljen dersom dette er nødvendig for å sikre tilstrekkelig samlet finansiell dekning for årets investeringsregnskap. Viser for øvrig til note 13 i regnskapet. Prosjekt 104 kloakk Skei. Det har ikke vært kapasitet til oppfølging av prosjektet, og det er innarbeidet i budsjettet for Prosjekt 106 formidlingslån. Det var i budsjettet forutsatt bruk av disposisjonsfond på kr ,- til ekstraordinær nedbetaling av innlån. Dette er ikke gjennomført i Prosjekt 107 enøk-tiltak administrasjonbygg. Avsatt kr ,- i budsjettet for blant annet utskifting av alle vinduer på Lekatun. Brukt kr ,- som egentlig er etterslep fra Prosjektet bør videreføres i 2012, og må saka tas opp til ny behandling med tanke på finansiering. Prosjekt 109 oppussing svømmehall. Det lyktes ikke med å få anbydere til prosjektet i 2011, prosjektet er satt opp på nytt i Prosjekt 110 Restaurering Leka kirke. Et treårig prosjekt som ble påbegynt i 2010 og forventes ferdigstilt i Prosjekt 114 kloakkanlegg Holand. Prosjektet ble ferdig i 2011 og gjennomført i egen regi. Prosjekt 115 tilrettelegging kai. Tilrettelegging, planering og veg fram til hurtigbåtkai i Skeishavna. Prosjekt 121 digital fornying. Utskifting og supplering av IKT-utstyr på Lekatun. Prosjekt 123 IKT legekontoret. Nytt IKT-utsyr til legekontoret. Prosjekt 125 laserskanning. Dette er et fellesprosjekt for digitalisering av kartverk. Prosjektet går over flere år og ble i utgangspunktet vedtatt i K.sak 95/10 med en total kostnadsramme på kr ,-. Prosjekt 132 eksterne finansieringstransaksjoner. Dette er egenkapitalinnskudd i KLP, innbetalt etter regning. Prosjekt 139 Omsorgsboliger. Budsjettert med 2,6 mill. kroner for 2011, prosjektet ikke igangsatt, tatt inn på nytt i budsjett for Prosjekt 140 tomteområder kjøp/tilrettelegging. Ingen aktivitet i 2011, lagt inn med kr ,- i budsjett

18 101 Politisk virksomhet 102 Kontroll og tilsyn 103 Ungdomsråd 1 Målsettinger og måloppnåelse. a) Hovedsatsingsområder 2011 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Opprettholde samme aktivitetsnivå/møtefrekvens. Det er avholdt 14 formannskapsmøter og 12 kommunestyremøter i To-dagers folkevalgtopplæring gjennomført i november. Gjennomføre et godkjent valg til årets kommune- og fylkestingsvalg. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 ble gjennomført i hht til lover og frister, valgresultatet ble godkjent. Aktivt eldreråd søke samarbeid med andre råd/utvalg, bla kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Eldrerådet har hatt 4 møter. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har hatt 2 møter. I tillegg arrangerte rådene i fellesskap et åpent orienteringsmøte i Lille Herlaughall 4. mai med besøk av rådgiver hos pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag. år. Aktivt ungdomsråd legge flere faste oppgaver til rådet. Nytt styre valgt i september. Vedtektsendring medfører at styret heretter sitter i to LUR har avholdt vedtektsfestede åpne og interne møter i arbeidsåret. Familiearrangement på Solsem med 2xKveli 21.5 ble en stor suksess. LUR deltok også på ungdomskonferanse på Kolvereid 27. januar. LUR har fått delansvar for gjennomføring av ungdommens kulturmønstring. b) Aktivitetsøkning utover det planlagte 2 Brukergrupper og utvikling i disse (inkl. beskrivelse av hvem som er brukergrupper). Kommunens innbyggere, fylkeskommunale og statlige instanser, privat næringsliv, interkommunale samarbeidsparter. 3 Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Leka kommune har ordfører i 80 % stilling. Penger til drift Områdene har hatt tilstrekkelig midler til daglig drift. Kompetanse Utstyr / fysiske arbeidsverktøy Annet 18

19 4 Økonomi Ansv./tj.: 101 Politisk virksomhet Funksjon (er): 100 styring og kontrollorganer Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Området har et merforbruk på kr Merforbruk på området skyldes bla K.sak 67/11 ettergodtgjøring folkevalgte, økte utgifter i forbindelse med gjennomføring av valg. At ikke merforbruket ble større skyldes mindreforbruk på andre poster. Ansv./tj.: 101 Politisk virksomhet Funksjon (er): 180 diverse fellesutgifter Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Området eldreråd og kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne hadde et mindreforbruk på kr Ubrukte midler til kurs, mindre forbruk møtegodtgjøring og tapt arbeidsinntekt. Ansv./tj.: 102 Kontroll og tilsyn Funksjon (er): 110 kontroll og tilsyn Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Område kontrollutvalg og revisjon hadde et mindreforbruk på kr Mindreforbruk skyldes ubrukte midler til kurs, mindre forbruk møtegodtgjøring og tapt arbeidsinntekt, Ansv./tj.: 103 Ungdomsår (er): 180 diverse fellesutgifter Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Ungdomsrådet hadde et mindreforbruk på kr Familiearrangement med 2 x Kveli ga inntekter på salg av billetter og mat. Utgifter hovedsakelig honorar, samt reiseutgifter konferanse og noe bevertning til åpne arrangement/årsmøte. Ungdomsrådet har budsjetterte tilskuddsmidler som kan tildeles etter søknad, ingen søknader i Mål og tiltak som videreføres i 2012 Opprettholde samme aktivitetsnivå/møtefrekvens i hht vedtatt møteplan. Aktivt eldreråd og kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, vedta møte- og aktivitetsplan for året. Aktivt ungdomsråd, mere aktivitet på høsten rettet mot UKM. 19

20 115 Kommuneplan - arealdelen 1 Målsettinger og måloppnåelse. a) Hovedsatsingsområder 2011 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Revidering av kommuneplanens arealdel Gjennomføring i hht vedtatt planprogram. Mht måloppnåelse vises til framdriftsplan i planprogrammet, samt innspill til planprogrammet. Planen er lagt ut til førstegangs høring. Vi avventer svar fra regionale myndigheter før prosessen kan gå videre. 2 Brukergrupper og utvikling i disse 3 Status på ressurser i driften, evt flaskehalser Personell/arbeidskapasitet Landbruksveileder er frikjøpt til arealplan til 50%. Kompetanse Kompetanseheving er viktig. Seminar og fagsamlinger er spesielt viktig der en er alene om fagansvaret. Det faglige nettverket er meget viktig for å holde seg oppdatert og å ha gjensidig samhandling/samarbeid med nabokommunene. Det at kommunen har hatt to personer innen området, har dette gjort tjenesten mindre sårbart. Utstyr / fysiske arbeidsverktøy 4 Økonomi 115 Kommuneplan (arealdelen) Ans./tje: 115 Funksjon: 301 Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Avvik: se pkt 1 5 Mål og tiltak som videreføres i 2012 Arealplan Oppføling etter første høringsrunde. 141 Stab/støtte 143 Lekaposten 1 Målsettinger og måloppnåelse. a) Hovedsatsingsområder 2011 Mål / tiltak / tjenestetilbud. Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Revidering av delegasjonsreglement og økonomireglement Økonomireglement og lønnsreglement er revidert. Oppdatere kommunens hjemmeside slik at de fyller de krav som stilles. 20

21 Det er jobbet mye med ny hjemmeside innenfor eksisterende ressurser. Den ikke helt klar til publisering, men dette vil bli prioritert. Fagområdet arkiv Postskanning i ephorte har vært nede fra høsten 2010 til vår Etter ekstra innsats fra fast ansatte, samt utnytting av vikar, var innregistreringen av post a jour pr oktober 2011, Uværet i november ødela skanner, og systemet er fortsatt ute av drift pr februar Post journalføres elektronisk på annet vis i påvente av at utstyr og tilgang kommer i orden. Noen få saksbehandlere har brukt ephorte. Elektronisk saksbehandling skal innføres når system og tilganger er på plass. Med saksbehandling menes her all arkivverdig korrespondanse. Politisk saksbehandling i ephorte betinger innkjøp av egen modul. Oppdatering innen området er gjort ved selvstudier. Det er ønskelig med ytterligere opplæring. Oppdatere fagområdet arkivering Oppdatering innen området er gjort ved selvstudier. Det er ønskelig med tterligere opplæring. Bruke sykevikarer og rekruttere til området Området har marginalt med ressurser i forhold til oppgaveløsning. Det har vært mer gjennomført bruk av sykevikarer siste halvår. Kortere fravær er oftest dekket av eksisterende bemanning. Det ble utlyst stilling som tilkallingsvikarer i juni, med hovedvekt på oppgaver i ekspedisjonen. Det var to søkere til stillinga, og begge søkere har vært inne som vikarer flere ganger. Opplæring vil gjøre tilkallingsvikarer mer fleksible og bedre rustet til på sikt å kunne vikariere på flere områder enn i ekspedisjonen. b) Aktivitetsøkning utover det planlagte Stor grad av overlapping og stedfortredelse ved fravær har ført til økt arbeidsbyrde for mange innen området. Dette gir utfordringer med å rekke over egne arbeidsoppgaver, oppdatering og rullering av planverk og reglementer. 2 Brukergrupper og utvikling i disse Kommunens innbyggere, fylkeskommunale og statlige instanser, privat næringsliv, interkommunale samarbeidsparter. Bistand øvrige avdelinger i organisasjonen. 3 Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Stab støtte har 600 % stillingshjemmel fordelt slik: Personal - 50 % Skatteoppkrever - 50 % Lekaposten - 10 % Formannskapssekretær - 90 % Ekspedisjon / sentralbord % Fakturering / arkiv 50 % Budsjett / regnskap / lønn / remittering 250 % Penger til drift Området har hatt tilstrekkelig midler til daglig drift. Viser for øvrig til pkt 4. Kompetanse Kompetansen innen området er god og fleksibel kunnskap utnyttes på tvers av arbeidsområdene. Utstyr / fysiske arbeidsverktøy 21

22 Området har hatt tilfredsstillende arbeidsverktøy med unntak av maskin- og programvare for skanning av post, og for elektronisk fakturabehandling. 4 Økonomi Ansv./tj.: 141 Stab/støtte Funksjon (er): 120 administrasjon Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Stab/støtte hadde et merforbruk på kr Kr skyldes kjøp av arbeidsgiverkontroll innen området skatt. Kr skyldes økning på avskrivninger serverpark, digital fornying og laserskanning. Kr konsulenttjenester ved arbeidet med eiendomsskatt for verker og bruk Inntekter fra eiendomsskatt er ført på ansv/tj.område 132 funksjon 800 Omdisponert vedr fellesutgifter På grunn av mangel på tilgang til økonomiprogram etter uværet i november, er det ikke blitt oppdaget feilføring på utgifter eiendomsskatten før etter at regnskapet er ferdig. Ansv./tj.: 143 Lekaposten Funksjon (er): 120 administrasjon Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Lekaposten hadde et mindreforbruk på kr Mål og tiltak som videreføres i 2012 Ferdigstille kommunens hjemmeside Etablere servicekontor, og utarbeide prosedyrer og rutinebeskrivelser for tjenester som blir tillagt kontoret Lage arkivplan Få på plass maskin- og programvare i ephorte. Legge forholdene til rette slik at all saksbehandling skjer i ephorte. Ekstern og intern opplæring Rekruttering innen området stab/støtte 144 IKT-tjenester 1 Målsettinger og måloppnåelse. a) Hovedsatsingsområder 2011 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Måloppnåelse/resultatanalyse. Drifte og fornye IKT løsninger i kommunen 2 Brukergrupper og utvikling i disse. Kommunalt administrasjon, Legekontor, helsesøster, PLO, Lærere, barnehagen, biblioteket, Elever, Diverse brukere/gjester. 22

23 Lokasjoner: Administrasjonsbygg; Legekontor, Sykestua, Skole, barnehagen, biblioteket. Dagens infrastruktur. Fiber til alle lokasjoner, eiet av kommunen. Server/nettverksrom på Lekatun. Internett (NTE) via radio 20 Mb/s, reservetilkoblinga over NTE og Nærøy kommune. Egen e-post og filserver, felles servere i Vikna og Nærøy innen økonomi, ephorte, PLO, barnevern, MinVakt. IP-telefonsentral over datanettverk. Liten reserveserver og enkelte reservekomponenter på nettverk - 20 timer oppsetts-tid ved brudd. 3 Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Resursen er på en 1/2 stilling. Dette skal drifte lokalt server og nettverk, beredskap og eksterne avtaler på felles servere. I det daglige går dette greit, men kritisk faktor er beredskapskapasitet i stor havarifall eller lynnedslag. Stillingsbrøken kan være uforandret ved foreslått utvikling men beredskapskapasiteten må sikres med eksterne avtaler/leverandører fra Namsos eller Brønnøysund og eventuelt Steinkjer. Kompetanse Vi har på plass 1-2 instruerte personer som kan utføre minimale handlinger etter telefonanvisninger fra ikt-ingeniør og/eller ikt-personal fra nabokommunene/iktleverandører. Det er meget viktig for å minske sårbarheten når IKT konsulenten er borte. Beredskap, rutiner og prosedyrer for internettleveransen må kvalitetssikres i den nye NTE-avtalen. 4 Økonomi Ansv./tj.: 144 Funksjon (er): 120 Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Ved stormene Dagmar og Berit: 3 konsekutive lynskader på nettverk, server og IPtelefonsentral. Vi klarte ikke å reparere fullstendig skadene før neste lynnedslag. Lange leveringstider og manglende beredskap hos en del leverandører. 5 Mål og tiltak som videreføres i 2012 Kobling til fiber-over-fjorden 100 MB/s grensesnitt som skal være i NTE-bygg og betjener kommunen, næringen og private abonnenter; Radiostasjonen på Ordberget beholdes som reservetilkobling - avtalt med NTE; Felles server/nettverksrom med NTE i NTE-bygg - mindre lynnedslag-utsatt og nok plass til utstyr pluss en del felles beredskap på nettverk. Mobilt bredbånd og satellitt-telefoner havari-/krisesituasjoner. Ønsker for å minske sårbarhet i fremtiden Sikkert strømforsyning for 5-9 timer, auto-start. Reserveserver som kan starte øyeblikkelig, alternativt backup over nett i Oslo. Ny trådløs nett i alle bygg. Mobilt sentralbord for administrasjon og sykestua cirka. Eventuelt videokonferanseutstyr 221 Leka barne- og ungdomsskole 211 Skole - kommunenivå 23

24 1 Målsettinger og måloppnåelse. a) Hovedsatsingsområder 2011 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? IKT og digital kompetanse. Alle elever og lærere disponerer bærbar PC. Det er gjennomført noe kursing i forhold til bruken av LMS og i bruken av Office-programmer. Det er behov for mer kompetanseoppbygging innenfor IKT og digitale ferdigheter hos personalet, spesielt i forhold til pedagogisk bruk av programvare. Fagperson til teknisk drift og vedlikehold av IKT-utstyr er nå på plass, men avsatt tid til skolen dekker på langt nær behovet. Politisk behandling av utarbeidet IKT-opplæringsplan mangler. Kompetanseoppbygging hos lærere. I forhold til nye kompetansekrav i kjernefagene for undervisningspersonalet, mangler skolen/kommunen fortsatt godkjent kompetanse i enkeltfag. En lærer har fullført videreutdanning i norsk med 60 stp. En lærer startet på videreutdanning i matematikk høsten Økt fokus på klasseledelse. Alle lærerne deltok på Røstadseminaret på kurs i klasseledelse og klassemiljøarbeid. Godt skole- og læringsmiljø MOT PALS. De lokale MOT-informantene gjør en utmerket jobb i forhold til Godt skole- og læringsmiljø. Skolen arbeider i tillegg med elevenes læringsmiljø internt og mot foreldrene gjennom PALS (positiv atferd, støttende læringsmiljøer og samhandling). PALS er et skoleomfattende tiltak som omfatter alle elever og ansatte på alle skolens områder. Skolen har utarbeidet egen Mobbeplan. Måltider i skolen. Kommunalt organisert skolelunsj alle skoledager kom i gang fra skolestart høsten Ordningen er frivillig og betinger påmelding fra foresatte som betaler en fast egenandel per mnd. Samtlige elever ved skolen er påmeldt ordningen som synes å fungere meget bra. Ansatte har anledning til å kjøpe lunsj til stipulert selvkost. Utdanningsvalg veiledning. Skolen bruker elektronisk opplegg for faget utdanningsvalg på ungdomstrinnet. Dette i tillegg til hospitering ved vg. skoler og næringsliv. I tillegg informerer YNVS og Val vg. elevene ved skolebesøk her. Planlagt etterutdanning av rådgivere i YN er ikke kommet i gang ennå på grunn av manglende ressurser til samarbeid/koordinering mellom kommunene. Entreprenørskap. Skolen har som mål å ha en elevbedrift på hvert hovedtrinn, men mangel på nødvendig og etterspurt kompetanse og ressurser har hindret dette. b) Aktivitetsøkning utover det planlagte Skolen hadde høsten grunnskoleelever (+ 3 ved Kjella Friskole), 2 fremmedspråklige på særskilt norsk-/samfunnskunnskapsopplæring. Skolen overtok ansvaret for SFO fra Skolefritidsordningen hadde høsten påmeldte barn. 2 Brukergrupper og utvikling i disse (inkl. beskrivelse av hvem som er brukergrupper). Grunnskoleundervisning for elever 6 16 år. Særskilt norsk og samfunnskunnskapsundervisning for fremmedspråklige. Spesialundervisning for voksne. Innenfor musikk- og kulturskolen er det fra en fast tilsatt kulturskolelærer i delstilling. 24

25 3 Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Administrativ ressurs, rektor og ass. rektor til sammen:80 % Daglig leder SFO (fra ): 40 %, derav 20 % adm. Lærerressurser til grunnskoleundervisning: 711 % (+ 40% fra til spes.uv.). Rådgiver: 9 % Elev-/SFO-assistent og leksehjelp: 60 % + 20 % (våren 2011, redusert til ca.45 % fra ) Musikk- og kulturskolen: 40 % stilling. Voksenopplæring; Norsk- og samfunnskunnskapsopplæring: 35 % u.v. stilling. Jfr. GSI-rapport pr Det er behov for timeressurser til å iverksette styrkings- og/eller hjelpetiltak/kurs for enkeltelever/grupper (ikke spesialundervisning). Det er også vanskelig å skaffe kvalifiserte vikarer ved sykemeldinger og permisjoner, det bør derfor vurderes å lyse ut og tilsette kvalifisert fastvikar. Tidsressursen til administrativ-, pedagogisk- og personalledelse ved skolen er for liten i forhold til omfanget av oppgaver og betydelig mindre enn ved sammenlignbare skoler i andre kommuner. Skolen mangler også kontorteknisk personale. Penger til drift Leka kommune brukte i 2010 (SSB) 17,9 % av samlede netto driftsutgifter i kommunen til grunnskoleundervisning (202). Til sammenligning kan nevnes at Nærøy kommune brukte 24,2 %, Vikna kommune 22,5 %, Fosnes kommune 19 % og Levanger kommune 27,6 %. Dette indikerer at satsingen på grunnskolen i Leka kommune er lavere enn i sammenlignbare kommuner. Kompetanse Alle lærere ved skolen har grunnutdanning som førskolelærer, allmennlærer eller universitet, men i forhold til nye kompetansekrav for tilsetting/undervisning i norsk, matematikk og engelsk på ungdomstrinnet (60 stp.) mangler skolen godkjent kompetanse i matematikk. Det er også fra dep. signalisert nye kompetansekrav for undervisning i kjernefagene på mellomtrinnet (30 stp.) fra Utstyr / fysiske arbeidsverktøy Skolen har etterslep på læremidler og utstyr innenfor noen fagområder, spesielt naturfag. IKT-utstyret må fornyes gradvis hvert år. Annet Leike- og aktivitetsområdet ute og utstyret/apparater trenger fornying, vedlikehold og oppgradering, bl.a. med tanke på sikkerhet. 4 Økonomi Ansv./tj.: 211 og 221 Alle funksjoner; Totalsum Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk totalt. Ingen. Ansvar/tjeneste 211 og 221, alle funksjoner, kommer i sum for 2011 ut med et regnskapsmessig underskudd på kr ,- Årsmeldingen er utarbeidet på grunnlag av regnskapstall for 2011 pr Det må derfor tas forbehold om at endelige regnskapstall for 2011 kan avvike fra grunnlaget for denne års-meldingen. 25

26 5 Mål og tiltak som videreføres i Hovedsatsingsområdene fra 2011 videreføres i 2012 med spesielt fokus på følgende: - Forsterket opplæring de fire første skoleårene for at elevene tidlig skal få gode grunnleggende ferdigheter, jfr. ekstra tilførte midler til kommunene for å øke lærertettheten på disse trinnene. - Fysisk aktivitet og måltider i skolen. - Yrkes- og utdanningsveiledning. Styrking av rådgiverressursen og kompetansen. - Styrking av kompetansen hos undervisningspersonalet, spesielt i realfagene og IKT, jfr. vedtatte kompetanseplan for grunnskolen i Leka kommune. - Økt fokus på elevenes læringsmiljø og klasseledelse - PALS. - Satsing på å motarbeide mobbing / digital mobbing ved tiltak som kurs for elever, foreldre og ansatte ved bruk av ekstern kursholder innenfor digital kompetanse. 241 Leka Barnehage 1 Målsettinger og måloppnåelse. a) Hovedsatsingsområder 2011 Målet til Leka barnehage er å drive en forsvarlig barnehage etter barnehageloven og ellers etter gjeldende lover og regelverk: Det gjennomføres månedlig sjekk og internkontroll for brannvern, og internkontroll for kjøkken er tatt i bruk. Endringer og tips fra mattilsynet er utbedret. Internkontroll for barnehagen er ferdigstilt og godkjent av SU, og er tatt i bruk. Noe av arbeidet ute gjenstår fortsatt. Dette er arbeidet som: Restaurering av utebua. Utelys ved utebua og grinda. Hovedmål er trivsel og godt samarbeid mellom alle parter, barn, foreldre og personalet: Personalet jobber aktivt for å skape et godt samarbeid. Leka kommune skal ha full barnehagedekning: Kommunen hadde 100 % barnehagedekning ved utgang av Det er også ledige plasser, ettersom det har vært nedgang i barneantall. Kommunen har en kommunal barnehage. Barnehagen er fleksibel og godt bemannet. Kompetanseheving: Det ble satt av planleggingsdager, slik at alle i ansatte hadde mulighet for å være med på kurs. Dette fortsetter i Det søkes hvert år om kompetansemidler fra fylket tråd med kompetanseplanen. Forebygging av belastningsskader: Det benyttes innkjøpte hjelpemidler for å forhindre belastningsskader. Det er jevnlig fokus på temaet på personalmøter. b) Aktivitetsøkning utover det planlagte Det er nedgang i barnetallet, da det var 19 barn i barnehagen i utgangen av Tallene fremover viser stabilitet da 3 barn er født i 2010, og samme antall i Brukergrupper og utvikling i disse. Barnehagens brukergruppe er barn fra 1-6 år og deres foreldre. 3 Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Det er en stabil og voksen arbeidsstokk på 7 ansatte. Alle med god erfaring. Det er fokus på forebygging av belastningsskader. Da arbeidet et fysisk tungt med løfting av små barn med mer. Etter at SFO ble lagt under skole høsten 2011 ansees 26

27 bemanningen som vel god i perioder. Fra 2012 skal assistenter betjene SFO i avtalte faste perioder. Press på arbeidskapasiteten føles allikevel stor avhenger av årstid. Helsemessig tilrettelegging gjør at ikke alle ansatte kan delta på samtlige aktiviteter. Penger til drift 2010 var siste året med øremerkede statstilskudd per barn i barnehagen. I 2011 brukte barnehagen av fond til innkjøp og oppdatering av møbler inne. Kompetanse Styrer har førskolelærerutdanning. Pedagogisk leder på storbarnsavdeling har førskolelærerutdanning med tilleggsutdanning. Ellers ufaglærte, men med en lang jobberfaring. Utstyr / fysiske arbeidsverktøy Innemiljø: Barnehagen er 30 år gammel noe som merkes. Det er fortsatt mye som har behov for utskifting og oppussing. Sommer 2011 ble et rom samt deler av kjøkkenet malt. Kjøkkeninnredning er imidlertid slitt og har behov for utskifting. Gulvbeleggene i den gamle delen er de samme som da barnehagen ble bygd. De er vanskelig å vaske og bone da de er utslitte. Selve bygget er gammelt, og det er vanskelig å holde varmen både i det nye og gamle bygget. Garderoben til ansatte er sammen med stellerom til barn. Garderobe til barn, brukes som lekeareal. Det er et sårt behov for eget areal til garderobe for barn og voksne i barnehagen. Utemiljø: sommer/høst 2011, ble det ryddet mye skog og kvisting ble foretatt. Slik det ble mer åpent terreng. Det er fortsatt myrhull som bør fylles igjen. I 2012 må utebua ferdigstilles. Lys ute ved grind og bu ønskes. Hver vår bør det ordnes ny sand til sandkassen. 4 Økonomi. Ansv./tj.: 241 Funksjon: 201 Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Mål og tiltak som videreføres i 2012 Fortsetter fokus på godt samarbeid Forebygging av belastningsskader/helse til personalet. Ferdigstilling av utebua, belysning utvendig samt uteområdet. Trivsel blant små og store. 281 Bibliotek 1 Målsettinger og måloppnåelse. Formålsparagrafen i bibliotekloven sier: Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiell gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Leka folkebibliotek skal gi mangfoldig tilbud av bøker, tidsskrifter og annet materiell til alle innbyggerne i kommunen. Man skal sikre god kvalitet på bibliotekets tjenester, slik at formidlingen av kultur, informasjon og kunnskap tilfredsstiller behovene hos innbyggerne. Hovedsatsingsområder 2011 Vedlikeholde bibliotekinnholdet i nært samarbeid med Leka Barne- og Ungdomsskole samt barnehagen. Utlån av bøker og andre medier til alle innbyggere i Leka kommune. 27

28 2 Brukergrupper og utvikling i disse. Skoleelever er den største brukergruppen. Skoleelever kan bruke biblioteket utenfor åpningstiden, men da i følge med lærer. Vi har en time åpent på onsdagskvelder* Barnehagen har nå eget bibliotek, og bøker byttes hver 3 mnd. *Holder kontakt med de aktuelle lånerne ved sykestua etter behov 3 Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Problemet med bestilling av bøker, regningene blir sendt ut veldig sent, noe som kan medføre forsen betaling. Personell / arbeidskapasitet Det er en resurs på 30 % stilling på biblioteket. Biblioteket har hatt åpent 4 dager i uken av 1-2,5 timers åpningstid. En dag i uken på kveldstid. Kompetanse Leka kommune har ingen utdannet biblioteksjef. 4 Økonomi Ansv./tj.: 281 Funksjon (er): 370 Budsjett Regnskap Driftsinntekter , Driftsutgifter , Resultat , Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: For sent innkomne regninger. 5 Mål og tiltak som videreføres i 2012 Det er viktig med en god synliggjøring av biblioteket. Arrangementer kan gjennomføres her. Viktig med et levende og brukervennlig bibliotek. Biblioteket skal være i stadig utvikling, hvor man styrker bibliotekets rolle som litteratur-, kunnskaps og informasjonsformidler. Fremme lesing og leseinteresse, med spesiell vekt på barn og unge. 311 Legekontor 1 Målsettinger og måloppnåelse. a) Hovedsatsingsområder 2011 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Målet med driften av legetjenesten, er å drive etter lover og normer som til en hver tid gjelder for virksomheten. Legekontoret har fulgt opp vår målsetning om å drive etter de lover og normer som gjelder for virksomheten. Sørge for at befolkningen i Leka kommune skal føle trygghet på at legekontoret drives slik en virksomhet av denne art skal drives. Legekontoret drives med henblikk på helsefaglige mål, og det beste for kommunens innbyggere. Sørge for optimal drift, med henblikk på økonomi og ressursforvaltning. Det er hele tiden sterk fokus på økonomi, og kontoret drives deretter. Å ha et godt samarbeid med naturlige samarbeidspartner. 28

29 Det har også for året 2011 vært et godt samarbeid med samarbeidspartnere, som Leka sykestue, helsesøster, apotek, ambulanse og sykehus m.fl. Areal Legekontoret disponerer samme areal som tidligere. Arealer og bruken av disse fungerer veldig bra. Lokalene er meget handikappvennlige. Medisinsk utstyr og IKT Legekontoret har god medisinsk utstyr. Utstyrer gjør det mulig å diagnostisere og kontrollere de store folkesykdommer som diabetes, høyt blodtrykk og KOLS. Apparatur for prøvetaking er i godt stand og kontrolleres regelmessig ved NOKLUS-kontroller. Et 24-timers blodtrykksmåler er innkjøpt og kan tas i bruk så fort det er oppgradert for programmet i Winmed. Det er et godt fungerende IKT system, som skal oppgraderes i b) Aktivitetsøkning utover det planlagte. Legekontoret hadde i 2011 ingen spesiell aktivitetsøkning utover det planlagte. Det må noteres at stormen Berit og Dagmar i sluttet av 2011 viste hvor utsatt Leka er. Pga uvær og lyn ble all kommunikasjon inklusive radionettet, helt utslått i noen dager. Heldigvis skjedde det ikke noe alvorlig under disse dager. For å slippe slike situasjoner fremover vil satellitt-telefon bli innkjøpt Brukergrupper og utvikling i disse. Brukergrupper for legekontoret har vært alle kommunens innbyggere, samt alle tilfeldige som søker vår tjeneste. Sommertid merkes at det er mange pårørende og turister som kommer til Leka. Alderssammensetningen er høy og dermed mer resurskrevende. Et tegn på fungerende helsevesen i Leka kommune kan være en rubrikk i avisen som Lekværingene er friskest i Norge. Bakgrunnen til artikkelen var NAVs fraværsstatistikk ut fra en referansedato, den 30. mars Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Kommuneoverlege: Tre stk. som delte 125% stilling. I tillegg ble kommuneoverlegene avløst av tre stk. legevikarer. Helsesekretær i 80%. I deler av 2011 har 30% stilling vært besatt av vikar gr. permisjon i staben. Vikar ble i tillegg leiet inn ved behov. 4 Økonomi. Ans./Tje: 311 Funksjon: 241 Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: En årsak til at budsjettet er i balanse er at vikarbehov dekkes uten bruk av overtid. 321 Helsestasjon 1 Målsettinger og måloppnåelse. a) Hovedsatsingsområder 2011 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? 29

30 Helsestasjon- og skolehelsetjenesten- en lovpålagt tjeneste for barn/ unge 0-20 år og til gravide som ønsker å gå til kontroll i tilknytning til helsestasjon. Gjennom kontakt med nær alle familier, barn og ungdom sikrer tjenesten hele befolkningen tilbud om vaksiner, helseundersøkelser og informasjon om hvordan forebygge sykdom og skader og støtte til mestring og positiv utvikling. Alle som har krav på et tilbud gjennom helsestasjon/ skolehelsetjenesten har fått dette i I følge «veileder for helsestasjon og skolehelsetjeneste» Jordmortjeneste Jordmortjeneste kjøpes av Nærøy kommune og har kontordag 1 g./mnd. og har ellers Jordmorvakt Det er ingen kontordag under ferien. Jordmor er organisert som eget område under rådmann. Helsesøster er delegert det administrative ansvar for jordmortjenesten. Utgiftene er lagt under helsesøsters budsjett. Tjenesten kostet kommunen ca i Det har vært stabil jordmortilbud i hele Helsesøster har et nært samarbeid med jordmor. Nettverksskapende tiltak Småbarnstreff 1-2g/mnd for Barn født i 2008/2009/2010/2011-et godt benyttet tilbud. Ungdomstreff Tilbud til elever i ungdomsskolen. Dette var ett godt tilbud, men for få tilbud i Årsaken til lite tilbud for ungdom på kveldstid er at Helsesøster ikke har valgt dagpendling i Skolehelsetjenesten Helsesøster har Åpen dør på skolen, hver tirsdag. Det gjennomføres også planlagte oppfølgingssamtaler med elever. Helsekontroller gjennomføres i samarbeid med hjemmet, kommunelegen og skolen. Undervisning rundt tema; pubertet i 5. og 6. kl. seksualitet i 9./10. kl + psykisk helse i 8,9,10 kl. Vaksinering og informasjon i tråd med barnevaksinasjonsprogrammet. Alle som har krav på et tilbud gjennom helsestasjon/skolehelsetjenesten har fått dette i All vaksinering er frivillig og et foreldreansvar. Reisevaksiner, tuberkuloseprogram er en delegert legeoppgave som er lagt til helsestasjon. Reisevaksinering finansieres gjennom brukerbetaling. Tuberkulosekontroll av nyinnflyttede som er fra land med høy forekomst av tuberkulose. Økt oppmerksomhet rundt reisevaksinering i.f.m utenlandsreiser/studieopphold i utlandet Influensavaksinering Vaksinedager på helsestasjonen hver høst, hvor det tilbys vaksine mot influensa etter anbefalinger fra Folkehelseinstituttet. Nedgang på antall influensavaksinerte fra 82 pers i 2010 mot 62 influensavaksinerte i 2011 Audiometri utføres etter henvisning fra lege evt eget ønske. Det ble utført 8 audiometriundersøkelser på voksne i 2011 Psykisk helse Gjennomført skoleprogrammet Alle har en psykisk helse i samarbeid med lærer for 5. året på rad i ungdomskolen. Arrangert «Verdensdagen for psykisk helse» hvor elever legger frem resultat av prosjekt. Internkontroll - jmf. Forskrift om internkontroll i sosial/ helsetjenesten. Denne beskriver viktigheten og nødvendigheten av å ha oppdaterte prosedyrer for tjenesten. 30

31 Samarbeide med helsesøstre i nabokommuner med utarbeidelse av rutinebeskrivelser for vårt arbeid på helsestasjon slik at helsesøstertjenesten i Ytre Namdal tilbyr noe av de samme tilbudene. Dette arbeidet er ikke ferdig og det gjenstår mange utarbeidelser av flere prosedyrebeskrivelser. Tverrfaglig samarbeid- Forskriften pålegger helsestasjon- og skolehelsetjenesten å ha rutiner for samarbeid. Etablert Samarbeid hvor helsesøster deltar Fastlege samarbeidsmøter med lege ved behov. Tannhelsetjeneste - faste rutiner for innkalling av barn til tannlegesekretær som igjen videreformidler behov for tannpleier/tannlege. Fysioterapeut til alle barn ved førskole Skolen- tilfeldig deltakelse på teammøter Ansvarsgrupper rundt barn/familier med sammensatte behov Samarbeid med andre kommunale tjenester ved behov Kommunebesøk fra 2 ansatte ved BUP 2g/år ikke gjennomført i 2011 Samarbeid ved PP-tjenesten, hab.tj og andre tjenester ved behov. Kommunalt tverrfaglig team Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Barne- og ungdomsteam BUT Deltakelse på Stabsmøter med barnevern PREMIS- et utviklingsprogram for lokalt rusforebyggende arbeid. PREMIS - 3-årig prosjekt. Oppstart feb Fokuset har vært på lokal kartlegging og utarbeidelse av lokal handlingsplan dette året. Mål for 2012 som er det 2. prosjektåret er at alle involverte i den lokale handlingsplanen skal få opplæring i de tiltak som skal settes i verk. PREMIS gruppa har valgt 5 rusforebyggende tiltak. Utfordring: Det har vært ustabilitet og uklarhet rundt avklaring av koordinatorrollen og deltakere i gruppa. Faste deltakere siden oppstart har vært skole, barnehage, NAV og helsestasjon. Det er i 2011 lagt ned et betydelig arbeid av den lokale PREMIS gruppa. Barnelege Barnelegen har redusert sin stilling til 20 % pga pensjon og besøk ut i kommunene avsluttes. Helsesøster har mottatt brev fra Helse Nord Trøndelag om at det ikke lenger har kapasitet til å tilby områdepediatri. Tilbudet settes i 2012 på vent inntil det er besatt begge legestillingene ved barnepoliklinikken i Namsos. Det mangeårige tilbudet om kommunebesøk fra barnelege 2 g./år har vært svært godt mottatt. Det er beklagelig dersom dette tilbudet forsvinner. b) Aktivitetsøkning utover det planlagte Deltakelse og koordinering av PREMIS Deltakelse i Koordinerende enhet (KE) som følge av samhandlingsreformen Administrering rundt jordmortjenesten Helsesøster har sittet som representant fra Leka i den interkommunale gruppa «Forebyggende og helsefremmende arbeid» i forbindelse med forprosjekt rundt samhandlingsreformen. Alle mailer med dokumenter, referat, korrespondanse er forsvunnet da nettet ble ødelagt før jul Dette har vanskeliggjort oversikten over skriftlig arbeid som kun lå i mailsystemet. 2 Brukergrupper og utvikling i disse. I 2011 var det 3 barnefødsler i kommunen, samme antall som i Pr er det ved helsestasjon registrert 48 skolebarn (52 i 2010) og 25 førskolebarn (30 i 2010) dvs 73 barn, en nedgang på 8 barn fra 2010 til

32 Helsesøster deltar i alle møter/grupper som omhandler barn og forebyggende helsearbeid. Helsesøster har i tillegg en del oppfølging av voksne ift reisevaksinering, influensavaksinering, tuberkuloseundersøkelse og audiometri. 3 Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Helsesøster er ansatt i 50 % stilling, hvor dagene i hovedsak fordeles man-tirs og hver 2. ons. I hovedsak blir det 2 arbeidsdager pr. uke Dette fordi deltakelse på veiledning utover ettermiddag og kveld samt møter/kurs, går av stillingsprosenten. Tross et lavt antall fødende i kommunen er behovet for tjenesten økende. I perioder jobber helsesøster sin stillingsstørrelse. Tilgjengelighet er viktig for å yte en god forebyggende tjeneste. Helsesøster sikrer kontinuitet i legetjenesten grunnet legenes skiftordning. Dette også innen oppfølging av en del smittevernarbeid/opplysningsarbeid innen folkehelse. Ruskoordinator har vært ansatt deler av året i 20 % stilling. Dette er en stilling innen rus og psykiatri opp mot barn/unge og som støttefunksjon for helsesøster. Det er et mål at denne stillingen blir varig besatt. Penger til drift Helsestasjonsbudsjettet er basert på et minimumsbehov. Ut over dette søkes midler fra psykiatritjenesten. Disse disponerer midler til forebyggende psykisk helsearbeid også til barn og unge. Helsesøstertjenesten er et stort fagfelt og ser det som viktig å oppdatere seg faglig og helst i samarbeid med andre yrkesgrupper. Utstyr / fysiske arbeidsverktøy All journalføring på helsestasjon gjøres med penn og papir. I fremtiden er det ønskelig med interkommunalt samarbeid om felles helsestasjonsprogram da kostnadene er meget høye. Et kommunalt samarbeid er mulig, men innsynsrett må avklares. Det er nødvendig at helsestasjonen får omgjort papirjournal til elektronisk helsekort. 4 Økonomi Status regnskap pr Ansv./tj.: 321 Funksjon (er): 232 Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Mål i Følge anbefalt program for helsestasjons- og skolehelsetjenesten 5-20 år i følge Veileder til forskriften Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Videreføre skoleprogrammet Alle har en psykisk helse på ungdomstrinnet. Opprettholde skolehelsetjenestens tilbud med deltakelse på teammøter, undervisning i klasser, vaksinering, helsesamtaler og åpen dør. Videreføre fast jordmordag. Deltakelse og utvikling i Barne- og ungdomsteamet (BUT) På nytt vurdere innkjøp og installering av Helsestasjonsprogrammet på data fra Visma Unique. Fortsette utarbeidelse av prosedyrer for helsestasjon gjennom interkommunalt samarbeid med helsesøstre. Utvide tilbudet i kjellerrommet på helsestasjon. Videreføre «småbarnstreff» og «ungdomstreff» med tema innen forebyggende helsearbeid. Jobbe med tiltak i PREMIS et rusforebyggende program 32

33 351 NAV sosial 1 Målsettinger og måloppnåelse. a) Hovedsatsingsområder 2011 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Få sosialhjelpssøkere over på tiltak/aktivitet Resultater: I 2011 brukte området kr ,- mindre enn i 2010 på post 1476 bidrag. To personer på kvalifiseringsprogram i 2011 er nå i arbeid. Fokus på unge sosialhjelpssøkere i De som har søkt bistand er over på arbeidsrettede tiltak eller på andre hensiktsmessige ytelser de kvalifiserer for. Tilbud til mennesker med varig nedsatt arbeidsevne og svak økonomi, med ønske om arbeidsrettet aktivitet er videreført. Prosjektet har ført til bedre livskvalitet. De mottar bonuslønn for arbeidet de utfører. Dette er med på å styrke deres økonomi slik at de frem til nå ikke har behov for ytterligere økonomisk bistand fra sosialtjenesten. Veiledning / økonomisk rådgivning til brukerne for å klare seg med de midlene de har. Resultater: Gjeldsrådgiver og ansvarsgrupper har gitt råd og veiledning til mennesker i økonomiske vanskeligheter, slik at disse har fått en mer forutsigbar hverdag. Hjelp til søknad om gjeldsordning, og med rådgiving/bistand for tilrettelegging slik at de har kunnet beholde bolig. b) Aktivitetsøkning utover det planlagte Deltagelse i PREMIS Tettere/økt samarbeid med barnevernet i Ytre Namdal Deltagelse i koordinerende enhet Økt tverrfaglig samarbeid mot faggrupper det er naturlig å samarbeide med. Utarbeiding og synliggjøring av behovet for en god boligsosial handlingsplan Det er et økt behov for veiledning av mennesker med flerkulturell bakgrunn. 2 Brukergrupper og utvikling i disse Pensjonister med lav inntekt, økonomi ute av kontroll Familier hvor inntekten er lav, økonomien ute av kontroll. Mennesker ofte med varig nedsatt arbeidsevne med et stort hjelpebehov fra ulike hjelpeinstanser. Flerkulturelle familier med språkvansker. Ungdom med utfordringer ut over det som er vanlig for en ungdom på samme alder. Den største brukergruppen er mennesker som har sammensatte og til dels store utfordringer. De har behov for tjenester fra mange tjenesteytere. Gruppen uføretrygdede og de som faller utenfor det vanlige arbeidsliv øker. Medfører også økt behov for veiledning og bistand for tilrettelegging for meningsfylte aktiviteter for denne gruppen. Også behov for økt samarbeid på tvers av ulike etater/ tjenester for å hjelpe denne gruppen mennesker. 3 Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Leka hadde i 2011 en 50 % stilling innen NAV og 20 % sosial utenfor NAV, på kommunal side. Det ble inngått en samarbeidsavtale med NAV om at de kommunale oppgavene til Husbanken overføres inn i NAV fra Dette medfører oppgaveforskyvning i størrelsesorden %.kompensert med stilling i NAV tilsvarende en 10 % stilling. Det har i tillegg kommet oppgaver til kontoret vedrørende den nye samhandlingsreformen. NAV deltar i koordinerende enhet og i PREMIS gruppa i Leka kommune. Ny fordelingsmodell for tildeling av økonomiske rammer fra staten (kriteriemodell med fokus på brukeres behov) medfører at Ytre Namdal samlet vil måtte redusere sine fremtidige driftsrammer i størrelsesorden over en 5-års- 33

34 periode. Dette forutsette bedre samhandling i NAV ytre-namdal. Spesialiseringsarbeidet iverksettes Penger til drift Ingen endringer Kompetanse Kontinuerlig sosialfaglig oppdatering og kurs innenfor sosialtjenestens arbeidsområder. Fremtidig behov vil være oppdatering og kurs i forhold til bostøtte, startlån og utbedringsstønad. I tillegg kompetanseøkning ift arbeid med boligsosial plan. Utstyr / fysiske arbeidsverktøy Ingen udekkede behov i Økonomi. Ansv./tj.: 351 Funksjon (er): 242, 276, 281 og 283. Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Ansvar/tj. 351, funksjon 242, 276, 281 og 283 kommer ut med et regnskapsoverskudd på kr ,-. 5 Mål og tiltak som videreføres i 2012 KVP (kvalifiseringsprogrammet) Øke det tverrfaglige samarbeidet med naturlige samarbeidspartnere. Aktiviteter rettet mot mennesker med nedsatt arbeidsevne Boligsosialt arbeid Gjeldsrådgiving 371 Hjemmesykepleien 1 Målsettinger og måloppnåelse. a) Hovedsatsingsområder 2011 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Sikre brukere ett kvalitativt godt og trygt tilbud I 2011 jobbet vi videre med innføring av Profil. Etter stormen Berit i november ble vi uten pasientjournal. Skolering 12 ansatte har tatt kurset ABC demens, og fullført perm 1. Målet er at flere går videre til perm 2. Jobbe aktivt med å få ned sykefraværet Langtidsfraværet ble bedre, men litt mer korttidsfravær. b) Aktivitetsøkning utover det planlagte Ingen aktivitet utenom det som var forventet. 2 Brukergrupper og utvikling i disse. Landets kommuner skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Det gjør at ikke helt vet hvordan ett år blir før det er gjennomført. 34

35 Ønsket fra kommune er at brukerne av tjenesten skal få være hjemme så lenge som mulig. Sykestua, hjemmesykepleien og psykiatrien har ett nært samarbeid. De fleste oppgavene er løst til brukerens tilfredshet. I 2011 har kommunen maktet å dekke opp hjelpen til besøkende som kommer til kommunen. 3 Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Til hjemmesykepleie er resursen 108% sykepleier, 189,5% hjelpepleier, 47,9% omsorgsarbeider 2011 be et år med ganske god dekning på alle stillingene. Penger til drift Økonomisk har det gått greit i 2011, det har vært ett år med en del sårstell, lindrende behandling og terminalpleie. Kompetanse Målet var å få noen til å ta etter eller videreutdanning innen kreftsykepleie/kreftomsorg. Dette har vi nådd. Utstyr / fysiske arbeidsverktøy Bilparken har begynt å bli dårlig. Nye biler må anskaffes i Økonomi. Ansv./tj.: 371 Funksjon (er): 254 Budsjett 2011 Regnskap 2011 Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Mål og tiltak som videreføres i 2012 Videre jobbing med å få ned sykefraværet Jobbe spesielt godt med dokumentasjon Bedre samarbeide mellom hjemmebaserte tjenester Få til hjemmesykepleie på natt Alle ansatte gjennomfører ABC demens kurs Jobbe videre med å gi brukerne av tjenestene det de har behov for 372 Hjemmehjelp 1 Målsettinger og måloppnåelse. a) Hovedsatsingsområder 2011 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Gi brukerne av tjenesten den hjelp de har behov for. Hjemmehjelpen gjør en viktig jobb og er hjemmesykepleiens forlengende hånd. 2 Brukergrupper og utvikling i disse. Praktisk bistand eller hjemmehjelp er en kommunal pålagt oppgave. Det står at de som har særlige hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller andre årsaker har krav på å få den hjelpen de har behov for. Dette er en tjeneste brukerne betaler for, men for å sikre at de med lave inntekter ikke skal ruinere seg er det lagt statlig tak på prisen for de som tjener under 2G. For øvrige brukere settes egenbetalingsgebyret av kommunestyret. Også her legges inntektsnivået til grunn. 35

36 3 Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Pr er resursen 150 % stilling fordelt på tre ansatte. Dette fungerer godt. I 2011 er ekstrahjelp i forhold til praktisk bistand, veiledning og opplæring, blitt engasjert. Kompetanse Assistentene skal kurses i henhold til kompetanseplanen. Kompetanse mot demens har spesielt stort fokus ble det ikke gjennomført kust. Kompetanseplanen videreføres til Økonomi Ansv./tj.: 372 Funksjon (er): 254 Budsjett 2011 Regnskap 2011 Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Brukt 76 % av budsjettet. Dette selv om antall mottakere av tjenesten har økt. Det er også budsjettert med 200 % stillinger i 2011, men grunnet endret behov er den siste 50 % ikke tatt i bruk. 5 Mål og tiltak som videreføres i 2012 Godt samarbeid mellom hjemmebaserte tjenester Faste basedager på sykestua Gi brukerne av tjenesten den hjelpen de har behov for 373 Psykisk helsevern 1 Målsettinger og måloppnåelse. a) Hovedsatsingsområder 2011 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Gjennomføre en brukerundersøkelse Det er ikke gjennomført en brukerundersøkelse Årsaken er kommunens størrelse som vanskeliggjør bruk av ordinær mal. Vi avventer Mental helses vurdering om alternativ undersøkelse. Fortsette med forebygging av psykisk helse til barn og unge Barne- og ungdomsteamet har gjort en flott jobb også i Budsjettet blir uforandret i % stilling som skal styrke helsestasjonen Denne stillingen ble i en periode brukt til rusforebygging. 2 Brukergrupper og utvikling i disse. Brukergruppen er personer som har en eller annen form for psykisk sykdom. Samtidig som det satses på forebygging gjennom barn og unge prosjektet. Her gjør helsesøster en fenomenal jobb. I likhet med resten av landet vil gjennomsnittlig 1 av 3 i Leka selv oppleve et eller annet psykisk problem. Noe klarer vi å løse i kommunen. Andre trenger ekstern hjelp. Forebygging nytter og er derfor viktig. 3 Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. 36

37 Personell / arbeidskapasitet Resurs innen området er Psykiatrisk sykepleier i 43,70 % stilling samt 20 % rus og psykiatristilling. Pr sistnevnte stilling vakant. Psykiatrisk sykepleier jobbet mye ute i feltet med hjemmebesøk, samtaler, medisinering, veiledning osv. Det hadde vært ønskelig med større stillingsbrøk på psykiatrisk sykepleier da arbeidsmengden i 2011 var stor. Hjemmesykepleien og hjemmehjelpen har vært et viktig bidrag til å motvirke uheldige virkninger grunnet det økte behovet. Den tverrfaglige gruppen som jobber med barn og unge har gjort en kjempeinnsats for å forebygge psykisk sykdom. For å kvalitetssikret tjenestene bør en brukerundersøkelse gjennomføres i Tverretatlig samarbeid mellom psykiatrien, helsestasjon, NAV, sosial og andre er viktig for en helhetlig og brukervennlig gjennomføring innen psykiatrisk helse. Etatene jobber jo alt mot ett felles mål der innbyggeren står i fokus. Det er god forebygging i å samarbeide. Dette arbeidet kom i gang i Penger til drift Driften har gått som forventet. Kompetanse Den formelle kompetansen innen området er ganske bra. Satsingsområdet blir antagelig flere med utdanning innen rus. I dag er krav til omstilling og oppdatering konstant. Kravene er i konstant endring. Det mangler ikke på tilbud om skolering og kurs, men tid til å gjennomføre dem i tillegg til oppgavene som skal utføres. 4 Økonomi Ansv./tj.: Funksjon (er): Budsjett 2011 Regnskap 2011 Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Mål og tiltak som videreføres i 2012 Forsøke å få til en brukerundersøkelse Videreføre det gode arbeidet i forhold til barn og unge Tverrfaglig team jobber videre sammen for å finne en god arbeidsform til det beste for brukerne Jobbe mer med forebyggende arbeid på tvers av områdene Fortsette arbeidet med å sikre en god tjeneste til brukerne 374 Ansvarsreformen 1 Målsettinger og måloppnåelse. a) Hovedsatsingsområder 2011 Mål / tiltak / tjenestetilbud. Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Ansettelse av støttekontakter Det har vært en utfordring å skaffe støttekontakter. En støttekontakt er en form for betalt venn. Støttekontakten skal bidra til at bruker får et mer sosialt liv. Det er viktig at bruker og støttekontakt «passer» sammen. Avlastning 37

38 De har vært noe endringer i brukergruppen i løpet av året. Det er imidlertid i utgangen av 2011 samme antall brukere som ved utgang av Kursing ansatte Det har det ikke vært rom for kursing i Brukergrupper og utvikling i disse. Psykisk utviklingshemmede har ett større behov for hjelp i dagliglivet enn flere andre grupper. Leka kommune har få brukere. Dette er en utfordring når kommunen skal lage et godt og mangfoldig tilbud. Det brukes forholdsvis store resurser på få brukere. Hadde brukergruppen vært større kunne flere brukere hatt at tilbud sammen. Dette hadde også blitt et mer sosialt tilbud for brukerne. Kommunen håper på et samarbeid i Ytre Namdal om felles samfunnsmedisiner og at det kan bidra til fellesløsninger på sikt. 3 Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Resurser i ansvarsreformen var ved utgangen 2011 på; 50 % vernepleier, 25 % assistent i miljøarbeid samt 4 årsverk med assistenter for å få turnus til å gå opp. Penger til drift Ok 4 Økonomi Ansv./tj.: Funksjon (er): Budsjett 2011 Regnskap 2011 Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Merforbruket skyldes ny bruker med behov for ressurser 24 timer i døgnet. 5 Mål og tiltak som videreføres i 2012 I 2012 må vi bemanningen. Fortsette med tiltak som fungerer godt. Målet for 2012 er at alle ansatte skal på kurs eller lignende med tanke på kompetanseheving. Mer samarbeid med nabokommunene. Samarbeide på tvers av kommunegrensene. Sikre brukerne den nødvendige hjelp. 375 Brukerstyrt assistanse 1 Målsettinger og måloppnåelse. a) Hovedsatsingsområder 2011 Mål / tiltak / tjenestetilbud. Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? God tjeneste for bruker med få antall assistenter. 2 Brukergrupper og utvikling i disse. De brukerne som får innvilget BPA, har sammensatte behov. BPA er et forsøk på å unngå at så mange forskjellige fra hjelpeapparatet kommer inn i hjemmene. BPA skal være brukerens forlengede hånd. 38

39 3 Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Ressursbruk i utgang av 2011 er; 36 % stilling. Penger til drift Ok Kompetanse Det stilles ingen formelle krav til utdanning til den som jobber som BPA, her er det egnethet som er avgjørende. Det har vært vanskelig å få tak i assistenter til jobben. 4 Økonomi Ansv./tj.: 375 Funksjon (er): 254 Budsjett Regnskap Driftsinntekter 0 0 Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: 5 Mål og tiltak som videreføres i 2012 Kursing 381 Sykestue avdeling 1 Målsettinger og måloppnåelse. a) Hovedsatsingsområder 2011 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Etter- og videreutdanne personalet med tanke på kreftutdanning/omsorg Ansatte på sykestue og innen hjemmesykepleien er de samme personer som deler sin tid i og utenfor omsorgsbygget. Den ansatte som er i gang med skolering innen kreftomsorg er intet unntak. Sikre brukerne av tjenestene et godt og trygt tilbud Innføring av Profil fortsatte i Jobbe aktivt videre med å få ned sykefraværet Sykestuen er ikke kommet helt i mål med reduksjon av sykefravær. På grunn av mye overbelegg og konstant høyt pasientbelegget, kan det se ut til at sykmeldinger blir en konsekvens. Det er gjort tiltak som innkjøp av nye heiser og innleie av ekstrabemanning i perioder. Samtidig med høyt belegg er nesten 3 henstillinger i stått vakant på sykepleiersiden. Dette fordi det har vært vanskelig å rekruttere sykepleiere. Aktivitør I 2011 ble det ansatt en aktivitør. Aktivitøren jobber med å aktivisere pasientene inne på sykestua. Enkelte brukere av hjemmetjenesten har også fått tilbud om aktivitetsplass. Etter hvert håper vi å gjøre tilbudet bedre tilgjengelig ved at det kan bli satt opp for buss. Denne kan da kjøre rundt å henter brukere som får innvilget aktivitetsplass. 2 Brukergrupper og utvikling i disse. Hele 2011 har det vært preget av høyt belegg. Det har vært øket terminalpleie som har medført innleie av ekstrapersonell. Det er jobber målrettet for å gi beboerne og Lekas befolkning en trygg plass når behovet er der. Sykestuen er fleksibel og stiller 39

40 opp der de får det til. I 2011 var det ingen brukere/pasienter på venteliste for korttidsplass, rehabilitering eller langtidsplass. På avlastningsplass måtte vi sette opp en plan slik at alle fikk avlastning. Beboere, pårørende og andre brukere fikk i all hovedsak dekket sine behov. 3 Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Det er ikke bestandig antall beboere/pasienter som er avgjørende for om det er mye å gjøre. Det kan være 5 pasienter og hektiske dager. Neste periode kan ha 12 pasienter, men allikevel forholdsvis rolig. I hektiske perioder har det vært satt inn ekstrapersonell, for å ivareta beboernes/pasientenes behov og sikkerhet. Det er en resurs på; 1092,6 % stilling på sykestua, inkludert leder. Dette skal dekke opp drift 24 timer i døgnet, 7 dager i uka, 52 uker i året. Spesielt høsten var en utfordring grunnet bemanningsutfordringer. Dette må løses i Kompetanse 614,8 % er utdannet sykepleiere 32,8 % omsorgsarbeider 345 % hjelpepleier Det er ikke ansatt ufaglært. Sykestuen må imidlertid fremover tenke på rekruttering. Dette gjelder både på sykepleiersiden og hjelpepleiersiden. Kompetanseplan må videreføres med de prioriterte områder fra Utstyr / fysiske arbeidsverktøy Det forebyggende arbeidet er viktig. Bl.a. for å unngå slitasje. Det er i personalmøter vært tema om hva som skal til for å lette arbeidstyngden. Det ble også søkt til NAV om støtte til utstyr. 4 Økonomi. Ansv./tj.: 381 Funksjon (er): 253 Budsjett 2011 Regnskap 2011 Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Mindreforbruket skyldes økte inntekter på vederlag. Bruk av fond A, Gavekonto- disponeres av sykepleiesjef Ansv./tj.: De eldre Gaver diverse Gavefond Resultat Funksjon (er): Budsjett 2011 Regnskap 2011 Bruk av fond B, Gavefond, Testamenterte gaver- disponeres av sykepleiesjef, ++ Ansv./tj.: Funksjon (er): Budsjett 2011 Regnskap 2011 Testamentert gave renter Testamentert gave renter Resultat Bruk av fond C, Saniteten- disponeres av sykepleiesjef og rådmann. 40

41 Ansv./tj.: Funksjon (er): Budsjett 2011 Regnskap 2011 Driftsinntekter Kjøp av møbler Resultat 5 Mål og tiltak som videreføres i 2012 Jobbe videre med å få ned sykefraværet Kompetansekartlegging og heving etter kompetanseplan Medarbeidersamtaler Dokumentasjon blir ett videre prioritert området. Rekruttering av nye sykepleiere og hjelpepleiere Videreføre pårørendearbeidet. Systematisk arbeid med internkontroll. Jobbe mot egen demens avdeling, skjermet. Planlegge sansehage. Planlegge for samhandlingsreformen 382 Sykestue kjøkken 1 Målsettinger og måloppnåelse. a) Hovedsatsingsområder 2011 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Gi beboerne på Leka sykestue og brukerne av matombringingstjenesten en sunn og riktig sammensatt måltid ut ifra diagnoser og behov Dette ansees som tilfredsstillende i Det vil fremover være behov for kursing for å få til litt oppfriskning og fornyet kunnskap. b) Aktivitetsøkning utover det planlagte Med overbelegg og økt antall brukere i hjemmesykepleien har middagsombringing gitt nesten dobbelt så mye å gjøre på kjøkkenet. 2 Brukergrupper og utvikling i disse. De som bor på sykehjemmet. Middagsombringing er ingen kommunalt pålagt tjeneste, men det må vises skjønn. Vi skal påse at de som ikke er i stand til å lage seg mat eller dra til butikken å kjøpe seg middag skal få muligheten til å få i seg riktig mat. 3 Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Ressursene på kjøkkenet var; 100 % kokk, 50 % assistent/lærling. Penger til drift Økonomisk gir økt tjenestetilbud økt inntjening. Utgiftene øker også, men ikke proporsjonalt. Kompetanse Kokkene har deltatt på flere kurs i forhold til dietter. Dette fortsetter i Utstyr / fysiske arbeidsverktøy Utstyr på kjøkkenet begynner å bli gammelt og må skiftes ut. Ny komfyr ble innkjøpt i Økonomi Ansv./tj.: 382 Funksjon (er):

42 Budsjett 2011 Regnskap 2011 Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Mål og tiltak som videreføres i 2012 Jobbe videre med intern-kontroll Kokkekurs for å oppfriske kapene i forhold til dietter og ernæring. Engasjere lærling. Gi brukerne av tjenesten den maten de har behov for 383 Sykestua - vaskeri 1 Målsettinger og måloppnåelse. a) Hovedsatsingsområder 2011 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Har ansvaret for at beboerne på Leka sykestue har rene klær. Og at institusjonen har rene sengeklær, håndduker, duker, gardiner osv. Ansatte på vaskeriet gjør en god jobb. Tjenesteutførelsen er ofte ut over det som forventes. Har ansvaret for vasking av arbeidsklær til ansatte i PLO Sykestua kjøpte inn arbeidsklær til de ansatte som trenger det. Detter er ordning som fungerer veldig godt. b) Aktivitetsøkning utover det planlagte Øket belegg har gitt økt arbeidsmengde på vaskeriet. 3 Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Vaskeriet har en resurs på 57,33 % stilling. Grunnet overbelegg nesten hele året så det har i perioder vært nødvendig å leie inn ekstrahjelp. 4 Økonomi Ansv./tj.: 383 Funksjon (er): 253 Budsjett 2011 Regnskap 2011 Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Mål og tiltak som videreføres i 2012 Kurs 384 Styrket kjøkkentjeneste - skolelunsj 1 Målsettinger og måloppnåelse. a) Hovedsatsingsområder 2011 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Gi ungene på Leka barne- og ungdomsskole tilbud om lunsj hver dag når skolen er åpen. Det ble oppstart for skoleåret 2011/12. Dette er noe som er nytt for alle og veien blir til mens vi går. Ansatte og ungene er veldig godt fornøyd med ordningen. Det har vært noe sårbart i forhold til fravær og det har blitt lært opp en del vikarer. 42

43 Fra før hadde barna gratis frukt i skolen og betalte for melk. Nå er dette inkludert i skolelunsjordningen. Det betales en liten egenandel for ordningen. Ordningen ansees som vellykket og måloppnåelsen er god. Ungene er godt fornøyd med ordningen. 2 Brukergrupper og utvikling i disse. De som går på Leka barne- og ungdomsskole samt barnehagebarna. Dette er ikke en pålagt oppgave for kommunen. Ordningen ansees som meget viktig sosial og ernæringsmessig. I samhandlingsreformens lys er ordningen helt i tråd med den forebyggende tanken. Fylkesmannen har i ettertid startet opp noen prosjektkommuner i forhold til ordningen skolemat. 3 Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Resursen er 33% kokk, 33% assistent. Penger til drift Økonomisk gikk driften etter budsjett. Noe utstyr er innkjøpt. Dette er imidlertid en engangsinvestering. Kompetanse Kokkene har vært og skal på flere kurs i forhold til dietter. 4 Økonomi Ansv./tj.: 384 Funksjon (er): 320 Budsjett 2011 Regnskap 2011 Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Mål og tiltak som videreføres i 2012 Jobbe videre med intern-kontroll Kokkene skal på kurs for å oppfriske kokkekunnskapene i forhold til dietter og ernæring Evaluere ordningen Gi brukerne av tjenesten den maten de har behov for. 410 Faste eiendommer 1 Målsettinger og måloppnåelse. a) Hovedsatsingsområder 2011 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Jmf. Drifts- og investeringsplan Ikke noe nevneverdige avvik 2 Brukergrupper og utvikling i disse. Ikke vesentlige forandringer 3 Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Grei Penger til drift Står i forhold til bemanning Kompetanse Bra 43

44 Utstyr / fysiske arbeidsverktøy OK Annet 4 Økonomi Ansv./tj.: 410 Funksjon (er): 121, 130, 221, 222, 261, 265, 315 Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Økning i strømpriser, litt økning i materialforbruk, 50 % stillingsoverlapping ny medarbeider/medarbeider som går i pensjon, sommerjobb skoleungdom 5 Mål og tiltak som videreføres i 2012 Jmf. Drifts- og investeringsplan pluss diverse kommunestyrevedtak 411 Teknisk administrasjon 1 Målsettinger og måloppnåelse. a) Hovedsatsingsområder 2011 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Jmf. Drifts- og investeringsplan Ikke noe nevneverdige avvik b) Aktivitetsøkning utover det planlagte 2 Brukergrupper og utvikling i disse. Ikke vesentlige forandringer 3 Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Grei Penger til drift Står i forhold til bemanning Kompetanse Bra Utstyr / fysiske arbeidsverktøy OK 4 Økonomi Ansv./tj.: 411 Funksjon (er): 120 Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Det er budsjettert med 50 % stilling på området, men utbetalt bare 30 % 44

45 5 Mål og tiltak som videreføres i 2012 Jmf. Drifts- og investeringsplan pluss diverse kommunestyrevedtak 412 Oppmåling 1 Målsettinger og måloppnåelse. a) Hovedsatsingsområder 2011 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Plansaker, reguleringsplaner Utfordring med fradeling som ønskes i strandsonen. Viktig med god arealplan og tydelig strandsoneforvaltning Byggesaksbehandling De fleste byggesaker er av mindre karakter. Det ble søkt om en boligbygging i Oppmåling Oppmålingen blir gjennomført i samarbeid med ekstern kompetanse. Matrikkelen er et meget godt hjelpemiddel ved nye oppmålinger. Matrikkelarbeid Det har vært gjennomført mye retting i matrikkelen i samarbeid med Statens Kartverk. Statens Kartverk er enestående til å bidra i matrikkelarbeidet. Matrikkelen er godt oppdatert. Utstyret vi har i dag er god egnet til arbeidet. Fradelingsaker Alle fradelingsaker ble sendt på høring, da det er dispensasjon fra gjeldende arealplan. I de fleste saker har dette arbeidet gått greit og dispensasjonene er innvilget. Det har vært 4 fradelingsaker i Alle fradelinger er oppmålte og tinglyste. To av fradelingene er til boliger. Adressering Vedtekter for adressering ble lagt til høring i 2011 og det vil bli en del arbeid med dette i 2012 og b) Aktivitetsøkning utover det planlagte. Eiendomsskatt på verk og bruk- saksbehandling. Stedsutvikling Skei. Reguleringsplaner 2 Brukergrupper og utvikling i disse. Grunneiere av både landbrukseiendommer og fritidseiendommer benytter seg av tjenesten. 3 Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet: Den nye PBL loven begynner nå å bli godt kjent og en del justeringer har gjort saksbehandlingen litt lettere. Alle byggesaker har blitt behandlet innen fristen. Utfordringen ligger i at søkere ikke søker i god nok tid før de tenker å starte prosjektet. Opplysning gjennom Leka posten og hjemmesidene blir viktige. Deltagelse på kurs blir viktig for å holde kommunen oppdatert til enhver tid. Penger til drift I forhold til budsjett Kompetanse God innkjøpt tjeneste til oppmåling. Kursing gjennom Statens Kartverk og fylkesmannen gir økt kompetanse på området. Arbeidsfeltet lovverk er stort og mer kompetanse på dette området ønskes. 45

46 Utstyr / fysiske arbeidsverktøy Utstyr fungerer godt med det vi har i dag. 4 Økonomi. Ansv./tj.: 412 Funksjon 301: Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Ansv./tj.: 412 Funksjon 302: Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Det ble ikke budsjettert med merkantile utgifter. De ble fordelt på slutten av året. Dette gjør at budsjettoppfølgingen blir en utfordring for området. Ansv./tj.: 412 Funksjon 303: Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Mål og tiltak som videreføres i Få god oversikt over budsjettene. Bli god i matrikkelarbeid og kunne gi kunder den service de etterspør. Få økt kunnskap innenfor lovverket spesielt innenfor plan. 413 Samferdsel 1 Målsettinger og måloppnåelse. a) Hovedsatsingsområder 2011 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Jmf. Drifts- og investeringsplan Ikke noe nevneverdige avvik 2 Brukergrupper og utvikling i disse. Ikke vesentlige forandringer. 3 Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Grei Penger til drift Står i forhold til bemanning Kompetanse Bra 46

47 Utstyr / fysiske arbeidsverktøy OK 4 Økonomi Ansv./tj.: 413 Funksjon (er): 121, 330, 333, 334 Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Økte brøyteutgifter og litt mer materialforbruk 5 Mål og tiltak som videreføres i 2012 Jmf. Drifts- og investeringsplan pluss diverse kommunestyrevedtak 414 Brann 1 Målsettinger og måloppnåelse. a) Hovedsatsingsområder 2011 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Jmf. Drifts- og investeringsplan Ikke noe nevneverdige avvik 2 Brukergrupper og utvikling i disse. Ikke vesentlige forandringer 3 Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Grei Penger til drift Står i forhold til bemanning Kompetanse Bra Utstyr / fysiske arbeidsverktøy OK 4 Økonomi Ansv./tj.: 414 Funksjon (er): 338,339 Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Ikke noe notable avvik 5 Mål og tiltak som videreføres i 2012 Jmf. Drifts- og investeringsplan pluss diverse kommunestyrevedtak 47

48 415 Avløp 1 Målsettinger og måloppnåelse. a) Hovedsatsingsområder 2011 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Jmf. Drifts- og investeringsplan Ikke noe nevneverdige avvik 2 Brukergrupper og utvikling i disse. Ikke vesentlige forandringer 3 Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Grei Penger til drift Står i forhold til bemanning Kompetanse Bra Utstyr / fysiske arbeidsverktøy OK 4 Økonomi Ansv./tj.: 415 Funksjon (er): 320, 353, 354, 355 Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Renovasjon MNA 5 Mål og tiltak som videreføres i 2012 Jmf. Drifts- og investeringsplan pluss diverse kommunestyrevedtak 431 Miljø 1 Målsettinger og måloppnåelse. a) Hovedsatsingsområder 2011 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Jmf. Drifts- og investeringsplan Ikke noe nevneverdige avvik b) Aktivitetsøkning utover det planlagte Sommerjobb skoleungdom bra resultat, pluss sosial- og lokalsamfunnseffekt. 2 Brukergrupper og utvikling i disse (inkl. beskrivelse av hvem som er brukergrupper). Ikke vesentlige forandringer 48

49 3 Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Grei Penger til drift Står i forhold til bemanning Kompetanse Bra 4 Økonomi Ansv./tj.: 431 Funksjon (er): 360 Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Sommerjobb skoleungdom 5 Mål og tiltak som videreføres i 2012 Jmf. Drifts- og investeringsplan pluss diverse kommunestyrevedtak 451 Landbruk (inkl. skogbruk) 1 Målsettinger og måloppnåelse. a) Hovedsatsingsområder 2011 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Tilskuddsordninger: millioner pr. år. Kommunen har en lovpålagt rolle som førstelinje mht formidling/ forvaltning av en rekke tilskuddsordninger innenfor landbruksforvaltningen; Produksjonstilskudd, velferdsordning, BU-ordningen, SMIL, skogmidlene, viltfondsmidler, (kulturminnevernmidler) m.m. Totalt omfatter dette forvaltning av tilskuddsmidler i størrelsesorden millioner pr. år. Produksjonssøknadene PT=produksjonstilskudd ØKO= økologisk landbruk Januar 2011: 41 godkjente søknader totalt tilskudd kr PT-husdyr, driftsstilskudd melk, kjøttproduksjon, ØKO-husdyr August 2011: 48 godkjente søknader totalt tilskudd kr PT- husdyr, arealtilskudd, kulturlandskapstilskudd, drifts-tilskudd melk, ØKOomlegging/ -arealtilskudd/ -husdyrhold. Manuell utbetaling: kr Avløserordningen ferie og fritid Maskinell utbetaling: kr ,- Manuell utbetaling: kr Andre forvaltningsoppgaver Sykdomsavløsning totalt kr ,- utbetalt Avlingssvikt: ingen saker Miljø og kulturlandskap - SMIL 49

50 SMIL-ordningens femte år under kommunal forvaltning. Rullering av tiltaksstrategien for Vi har fått inn 7 søknader i år, alle ble innvilget. Kommunen innvilget i alt kr ,- til 7 ulike SMIL-tiltak: 1 hydroteknisk tiltak ( 5) og 6 kultur-landskapstiltak ( 5). Regionalt Miljøtilskudd Regionalt Miljøtilskudd. søknader; utbetalt kr Ordningen krever tettere oppfølging av brukerne pga potensialer for å øke tilskuddet/ bedre lønnsomheten på bruk med ugjødslet innmarksbeite. Saksoppfølging Miljørelatert oppgaver; Oppfølging, godkjenning og utbetalinger på tekniske miljøtiltak og SMIL: - Planleggingstiltak (2): kr Kulturlandskapstiltak (2): kr inndragning av midler for tiltak som ikke er gjennomført kr ,- FMLA forvalter virkemidlene, totalt kr i Utvalgt kulturlandskap Skei med Skeisnesset fikk status Utvalgte Kulturlandskap i juni Leka kommune er førstelinje og har en koordinerende rolle mht informasjon, samt oppfølging av prioriterte tema, saker, søknader. Styringsgruppen er etablert og prosesser og tiltak begynner å ta form. Det er gitt midler til Kong Herlaugs sti, kr ,-, veiledningsprosjektet kr ,- og søppelrydding i strandsonen ,-. I tillegg er det gitt midler til ulike grunneiere. Totalt ,- Bruksutbygging Det var ingen søknader og utbetalinger på BU midler i 2011 Andre lovpålagte oppgaver Fradelingsaker (4), konsesjonssaker (2), bo- og driveplikt (1), landbruksveg (0), dispensasjon fra PT-forskrift (0), -gebyr for fradeling/ konsesjon 750,- Produksjon Kvotekjøp/kvotesalg Det ble ikke solgt kvote i Kvoteåret regnes fra/til 1.mars. Totalt er det kjøpt liter i Leka kommune i (statlig / privat ). 14 produsenter kjøpte statlige melkekvoter til en kostnad på kr Kjøp av statlig kvote: kr 3,5 pr. liter. 1 produsent kjøpte private melkekvote. Det ble innvilget 3 søknader om støtte til kjøp av statlig kvote og 1 søknad om støtte til kjøp av privat kvote. Søknad om lokal støtte Kvoteleie Det ble leid ut en kvote på liter. I 2010 var det en kvote på liter og i 2011 er det en kvote på liter. Det er 36 eiendommer med kvote i Leka kommune. Gårdskartprosessen Oppfølging arbeid med feilretting av jordregister (3.runde), ajourhold av landbruksregister og årlig ajourhold av gårdskart (innlevering av AR5-fil innen 1. mai). Arbeid med oppfølgingen skjedde i perioden april mai Skogbruk Avtale om kjøp av skogtjeneste fra Nærøy inngått f.o.m Saksbehandling Ingen aktivitet Planting/ skogkultur/ avvirkning 50

51 Det er ikke avvirket tømmer for salg, og det er ikke registrert eller utbetalt tilskudd til skogkultur. b) Aktiviteter ut over det planlagte innenfor landbruk Stedsutvikling Skei Landbrukskontoret har deltatt aktivitet i arbeidsgruppen og vært en viktig pådriver. Tilrettelegging av hurtigbåtkai, infosenter, Kong Herlaugs sti og Dampskipsbrygga har vært hovedfokuset i Brukergrupper og utvikling i disse Utviklingen viser en nedgang i antall bruk. Store utfordringer mht å opprettholde nivået på produksjonen i kommunen. Kvoteordningen endres stadig og gir nye utfordringer. Landbruket i Leka står foran et generasjonsskifte innen 5-10 år. 3 Status på ressurser i driften, evt flaskehalser Personell/arbeidskapasitet Landbruksveileder er frikjøpt til arealplan til 50%. Vikar ble engasjert i 50% frem til november. I november og desember ble vikar engasjert i 15% på landbruk. Skogtjenesten kjøpes fra Nærøy kommune ved skogbrukssjef i Nærøy. Dette Totalt sett for landbruk/vilt har de økonomiske rammer til drift ikke vært begrensende for aktiviteten. Kompetanse Kompetanseheving er viktig spesielt der fagansvarlige er helt alene på fagfeltene. Det er svært viktig å komme seg på seminar og fagsamlinger som det faglige nettverket arrangerer. Det er viktig å holde seg oppdatert, også dersom tjenesten skal ha noe å tilby i en gjensidig samhandling/samarbeid med nabokommunene. Ved at det er to personer som har kompetanse på fagområdet, har dette gjort tjenesten mindre sårbart. Utstyr / fysiske arbeidsverktøy Landbrukskontoret har påpekt behov for mer arkivplass og arbeidet begynte i 2010 og blir ferdigstilt i Det er byttet arkivplass med økonomi, noe som blir en god ordning. 4 Økonomi Ansvar/tj: 451, Landbruk Funksjon: 329 Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Mindreforbruket skyldes vikar i lavere lønn, og mindre utbetalinger ang. statligmelkekvote. Det er også økte inntekter i forhold til budsjett. 5 Mål og tiltak som videreføres i 2012 Landbruk Økt fokus innenfor miljø og kulturlandskap (SMIL-midlene og RMP). Sette fokus på lokalt viktig kulturlandskap for å utløse midler over ordningen Regionalt Miljø Program. Økt fokus innenfor tilleggsnæring i landbruket Rullering av landbruksplan for Leka kommune; SMIL-tiltaksstrategi Oppfølging av Utvalgte kulturlandskap og videreutvikle de muligheter som det gir å ha en slik status. Etablere en robust organisering. Oppfølging av stedsutvikling Skei Sette fokus på ulike løsninger i forbindelse med kjøp/salg av kvote og jord, samt andre framtidsløsninger for å opprettholde/ styrke landbruksnæringen i kommunen. Rekrutteringstiltak i Landbruket 51

52 Skogbruk Gjøre skogmidlene bedre kjent blant grunneierne/skogeierne. Presentasjon av tilskuddsordningene. 452 Veterinærvakttjeneste 1 Målsettinger og måloppnåelse. a) Hovedsatsingsområder 2011 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Tilskuddsordninger: Veterinærvaktgodtgjøring/ administrasjonstilskudd. Midler til stimuleringstiltak (driftstilskudd og kursmidler) kr Administrasjon 10 % stillingsressurs Avtale om veterinærvakttelefon Avtale med koordinerende veterinær Evaluering av ordningen Rapportering til fylke Utbetaling av midler Sekretær for administrativ gruppe Administrativ gruppe - Oppnevnt av kystgruppen (2008) Definerte oppgaver er: behandle søknad om å få delta i vaktsamarbeid behandle klagesaker mht tilgang på veterinær tjenester høre med bøndene om hvordan veterinærdekning og vakt fungerer. utarbeide søknad om stimuleringsmidler mht å sikre tilgang på veterinærtjenester på dagtid i distriktet, samt forvalte stimuleringsmidlene. Ansvar for veterinære tjenester Fra 1. januar 2008 fikk kommunene ansvaret for: 1) Å sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell, 2) Å etablere/videreføre ordningen med klinisk veterinærvakt, 3) Administrere ordningene På bakgrunn av ansvarsoverføringen ble det inngått et interkommunalt samarbeid mellom de tre kommunene Leka, Vikna og Nærøy om å videreføre vaktdistriktet og sørge for tilgang på dyrehelsepersonell. Leka kommune administrerer vaktordningen og det ble avsatt en 10% stillings-ressurs for å ta seg av oppgaver f.o.m. januar Vakttilskudd og administrasjonstilskudd 2011 Kommunene er tildelt midler til vaktgodtgjøring samt administrasjon av vaktdistriktet. Utbetalt vaktgodtgjøring til selvstendig næringsdrivende er på totalt kr Administrering av veterinære tjenester kostet i 2011 totalt kr Sum total kostnad kr Sum samlet utgift for kommunene etter fratrekk av statstilskudd: kr Utgift pr. kommune: kr Stimuleringstilskudd 2011 Forbrukt beløp er kr ,- Midlene er tildelt i tråd med den fordeling og de kriterier som Kystgruppen har edtatt. 52

53 Det ble inngått avtale om driftstilskudd med 5 veterinærer som yter veterinær tjeneste på dagtid. Kun 4 har gjennomført kurs og ble derfor tildelt stimuleringstilskudd. Utbetaling er gjennomført i hht driftsavtale, totalt kr ,- Kurspotten er fordelt i hht søknad og dokumentert deltakelse på kurs. 3 veterinærer ble tildelt midler, da den 4 fikk dekket kursutgifter, totalt kr ,-. Administrativ gruppe Består av jordbrukssjefene i kommunene, med rådmannsgruppen som klageinstans. Evaluering av veterinære tjenester i Ytre Namdal - Oppsummering / konklusjon Det har ikke vært henvendelser angående misnøye med veterinærordningen. I lammingsperioden kjøres det dobbelvakt i en måned og det er også dobbeltvakt i julen på julaften, 1 juledag, nyttårsaften og 1 nyttårsdag. 3 Status på ressurser i driften, evt flaskehalser Personell/arbeidskapasitet Veterinærtjeneste har en resurs på 10% stilling. Veterinærordningen har krevd mer enn tilskuddet fra staten dekker. Overforbruket skal fordeles likt mellom kommunene i vaktdistriktet (jfr. vedtak i kystgruppen samt kommunestyrene). Kompetanse Kompetanseheving er viktig spesielt der fagansvarlige er helt alene på fagfeltene. Det er svært viktig å komme seg på seminar og fagsamlinger som det faglige nettverket arrangerer. Det er viktig å holde seg oppdatert, også dersom tjenesten skal ha noe å tilby i en gjensidig samhandling/samarbeid med nabokommunene. Ved at to personer har kompetanse på fagområdet, gjør tjenesten mindre sårbar. Utstyr / fysiske arbeidsverktøy Landbrukskontoret har påpekt behov for mer arkivplass og arbeidet begynte i 2010 og blir ferdigstilt i Det er gjennomført arkivplassbytte med økonomikontoret. Dette har blitt en god ordning. 4 Økonomi Ansvar/tj: 452, Veterinære tjenester Funksjon: 329 Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Viltforvaltning 1 Målsettinger og måloppnåelse. a) Hovedsatsingsområder 2011 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Vanlig forvaltningsoppgaver Ingen saker til behandling Gjennomføring av bakketelling rådyr Gjennomført 2 tellinger. 389 telte rådyr 1. telling, 253 telte rådyr 2. telling Rådyrjakta gjennomført i hht til bestandsplan for øya Leka og godkjent kvotefri jakt i Gutvik. 53

54 Alle jaktfelt har levert avskytningsrapporter til Valdet i Leka. Valdet Leka har levert total avskytning til kommunen. Gutvik ble tildelt kvotefri jakt (f-sak 36/05) Avskytning: 277 av 330 tildelte på Leka og Gutvik 9 felte dyr (kvotefri jakt). Elgforvaltning på Austra Fellingsresultat 10 stk. Viltkartleggingsprosjektet Kommunen er tildelt øremerkede midler til prosjektet. Det søkes samarbeid med Vikna for å gjennomføre kartleggingen. Det har ikke vært kapasitet til å starte dette. Handlingsplan for grågås: Fortsette arbeidet i henhold til framdriftsplan Planen skal trykkes opp, men det bør nå revideres hvis den skal trykkes. Tidligjakt grågås: Uttaket for 2011 ble på 79 stk. Tidligjakt kan gis fra 27. juli frem 9. august Organiseres gjennom Valdet Leka. Forvaltning av høstbare, jaktbare arter Ved regionreformen gjeldende fra 1. januar 2010, overtok fylkeskommunene ansvaret for forvaltning av høstbare, jaktbare arter fra fylkesmennene. Kontaktperson/ saksbehandler hos fylkeskommunen er Rune Hedegart. Etter innspill fra kommunene (høsten 2010) har fylkesrådet nå vedtatt innspill til nye jakttider som skal gjelde f.o.m Det er Direktoratet for Naturforvaltning (DN) som fastsetter jakttidsbestemmelsene. Det er i denne forbindelse meldt inn ønske om endring av tidligjakt på grågås til tidligere generell jakt (f.o.m ), eggsanking på grågås (fram til 01.05) og lisensjakt på grågås på dyrket mark ( ). 3 Status på ressurser i driften, evt flaskehalser Personell/arbeidskapasitet Vikar engasjert i 50 % frem til november. I november og desember ble vikar engasjet i 15 % på landbruk. Totalt sett for landbruk/vilt har de økonomiske rammer til drift ikke vært begrensende for aktiviteten. 4 Økonomi Ansvar/tj: 454, Viltforvaltning Funksjon: 360 Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Viltfondsmidlene på kr ble ikke avsatt på bundne fond og må gjøres i Dette er lovpålagt. 5 Mål og tiltak som videreføres i 2012 Vilt Gjøre viltfondet mer kjent for grunneierne Gjennomføre rådyrtelling/ bestandsestimering Viltkartlegging-utarbeide en prosjektplan i samarbeid med Vikna, for å innarbeide kostnadene budsjett for

55 456 Landbruksplan 1 Målsettinger og måloppnåelse. a) Hovedsatsingsområder 2011 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Oppfølging i 2011 Vedtatt i K-sak 49, 25. september Landbruksplan bør rulleres i henhold til vedtak. Gjennomførte tiltak: Tiltaksstrategi / retningslinjer SMIL/NMSK Støtte til kjøp av melkekvoter Stimulere til områdetiltak/ stedsutvikling Kulturlandskap som grunnlag for verdiskapning 4 Økonomi Ansvar /tj.: 456, Landbruksplan Funksjon: 325 Budsjett Regnskap Driftsinntekter 0 0 Driftsutgifter 0 0 Resultat 0 0 Restmidlene etter planprosessen er avsatt til bundne fond for oppfølging av landbruksplanen og prioriterte tiltak (møtevirksomhet, annonsering m.m.) jfr. K-sak 46/06 og K-sak 49/07. Det ble gjennomført generasjonsskiftekurs i Dette som ledd i rekrutteringsarbeid. 450 Prosjekter landbruk 1 Målsettinger og måloppnåelse. a) Hovedsatsingsområder 2011 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? 450 Rådyrtelling Årlig bakketelling. Bestandsutvikling OK. Viktig å følge med bestandsutviklingen framover. Dette også pga flått. 452 Viltkart i Leka Igangsetting, felt og registrering på skjema Ikke igangsatt/prioritert i Vi har mottatt hele tilskuddsbeløpet på kr Saken krever mer ressurser enn tilskuddet dekker. Søke samarbeid med Vikna kommune og miljøvernavdelingen. 455 Kommunalt viltfond Skal fondsavsettes. Fellingsavgift for 2011 ble kr. 3,-. 4 Økonomi Prosjekter landbruk 451 Viltforvaltning/viltnemnd: Ingen aktivitet som har medført budsjett og regnskapsmessige føringer 452 Viltkart i Leka: Ingen aktivitet som har medført budsjett og regnskapsmessige føringer 454 Grågås forvaltningsplan: Ingen aktivitet som har medført budsjett og regnskapsmessige føringer 455 Kommunalt viltfond: Ingen bruk av viltfondsmidler i Fellingsavgifta skal avsettes på kommunalt viltfond (jfr forskrift av 23 mai 2001). 459 Gårdskjerringtur: Ingen aktivitet som har medført budsjett og regnskapsmessige føringer 55

56 458 Områdetiltaket Ytre Namdal Ans./tje: 450 Prosjekter Landbruk Funksjon: 325 Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Kystlynghei (skjøtselskurs/ beitekurs) Ans./tje: 450 Prosjekter Landbruk Funksjon: 360 Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Næring 491 Kultur 1 Målsettinger og måloppnåelse. a) Hovedsatsingsområder 2011 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Førstelinjetjeneste næring Hjelp og veiledning til næringsetablerere. Ungdomsarbeid Næringskonsulent vært kontaktperson opp mot ungdomsklubben. Ungdomsarbeidet skal utgjøre 20 % stillingsresurs innen næring. Reiseliv/ turisme Samarbeid med reiselivsnæringer eks. guideopplegg, Infotavler, kystriksveien, Namdalskysten, turistinformasjon. Næringsutvikling Ytre Namdal En felles arena for næringsutvikling i Ytre Namdal er opprettet. Denne er lokalisert til Ottersøya i Nærøy. Det er møte første fredag i hver måned for oppdateringer, planlegging og informasjon. Næringsfond Oppfølging av vedtekter for kommunalt næringsfond samt privat melkekvotekjøp. Ungdommens kulturmønstring Grunnet sykdom ble arrangementet UKM ikke ivaretatt av kulturkonsulenten i Med initiativrike ungdommer ble likevel UKM arrangert og ekstern UKM-leder ble engasjert. Arrangementet ble avviklet i Herlaughallen. Arrangement ble bra. Spillemiddelsøknader Det ble søkt spillemidler på Kong Herlaugs sti. Restbeløp samt søknad fra skytterlaget i Gutvik videreføres i Kulturmidler Det er gitt støtte til museet og idrettslaget i Herlaugsdagene Kulturkonsulent fungerer som sekretær for Herlaugsdagenes hovedkomite. Herlaugsdagene blir hvert år avviklet i uke 29. I 2011 ble dagene ikke gjennomført som planlagt grunnet tragedien Forventet overskudd uteble dermed. 56

57 Offentlig bading Kulturkonsulenten er ansvarlig for administrasjon av offentlig bading. Bassenget ble åpnet for offentlig bading januar 2011 og avsluttet til påske for vårhalvåret. Høsthalvåret åpnet bassenget i begynnelsen av oktober og holdt på frem til midten av desember. Det er to badevakter ansatt på 6 timer pr. uke i åpningsperiodene. Begge badevaktene sa opp sin stilling i Det ble ansatt ny kvinnelig badevakt. Mannlig badevakt viste seg vanskelig å rekruttere. Søket fortsetter i 2012 og løses midlertidig ved engasjement av vikar. Turisme/ Informasjon Generell informasjon og hjelp ved henvendelser. Utsending av info materiell. Opptrykking og redigering av brosjyremateriell. Bestilling og videreformidling av postkort og turkart. Nord Trøndelag teater Nord Trøndelag teater viste en forestilling. Vrimmel Høsten 2011 arrangerte kulturkonsulenten sammen med skolens kulturkontakt, Vrimmeluke. Dette var en uke full av kunstneriske uttrykk. Hektisk, men veldig bra innhold. Bare positive tilbakemeldinger fra tilskuerne. Psykisk helse Kulturkonsulent har gjennom plan for psykisk helse ansvar for å jobbe med forebyggende arbeid for psykisk helse barn og unge. Det er arrangert dans i skolen ved DansePaul. Markert dagen for psykisk helse. Arrangert volleyballturnering for barn og voksne. Besøk av klovnen Knut ei magisk forestilling som passet for både barn og voksne. Arbeid med psykisk helse barn og unge krever samarbeid med andre instanser i kommunen som arbeider opp mot barn og unge. Det er dannet et nettverk her som jobber godt sammen. Det var planer om å avholde kurs i streetdans i samarbeid med kulturskolen. Dette kom ikke gang da instruktørene uteble. Samarbeid lag og foreninger: Kultur- og Næringskonsulenten er bindeledd mellom kommune og lag og foreninger. En hjelpende hånd. «En dør inn». Stedsutviklingsprosjekt Skei. Konsulenten har vært representant i arbeidsgruppen for stedsutviklingsprosjekt på Skei. Rollen er pådriver og støttespiller sammen med resten av utviklingsavdelingen. Det mangler fortsatt en klar leder for stedsutviklingsprosjektet. Dette faller på plass ved tilsettelse av reiselivskonsulent i Prosjektet med infosenter i Skei-bygget var viktig i Det var innleid prosjektleder. Noe monteringsjusteringer gjenstår til Kulturutviklingsmidler Det ble til sammen utdelt ca kr i kulturutviklingsmidler Husbanken Saksbehandling, veiledning og informasjon rundt husbankens virkemidler. (startlån, bostøtte, boligtilskudd og lignende. rapporteringer) Da oppgaveendring mellom ansatte i NAV sosial ikke ble igangsatt som planlagt har kompetansen blitt vedlikehold. Dette endres i Skjenkebevillinger Saksbehandling skjenkebevillinger, planarbeid, skjenke og serveringsprøver Planarbeid 57

58 Kultur- og Næringskonsulenten har vært delaktig i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel, rusplan, arbeidsgruppen for arealplan, boligsosial handlingsplan. Arbeidet med samfunnsdelen ble lagt på is på grunn av ressursmangel. PREMISgruppen har overtatt arbeidet med rusplan. MOT Kulturkonsulenten har rollen som kommunens MOT koordinator. Leka er MOT kommune og MOT verdiene skal inn i lokalsamfunnet. MOT koordinator har vært på opplæring for å forstå/ sette seg inn i rollen som koordinator. MOT oppgaven er i ferd med å bli stor og utfordrende. MOT-koordinator ser det som en utfordring å greie dette innfor dagens rammer. b) Aktivitetsøkning utover det planlagte Både stedsutviklingsprosjektene og MOT har tatt mer tid enn beregnet. I tillegg ble ikke NAV-sosial oppgaver overført som planlagt i Dette blir løst i starten på Brukergrupper og utvikling i disse Brukergruppe er hele kommunens befolkning. 3 Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Området kultur/ næring består av mange forskjellige arbeidsoppgaver. Det vanskelig å fordype seg spesifikt i enkeltoppgavene. Tidvis er det ikke menneskelig resurs til annet brannslukking. Dette er uholdbart over tid. Penger til drift De siste årene har det vært nok penger til drift. Kompetanse Behov for kompetanse innen de fleste arbeidsfelt. På grunn av tidsmangel er det ikke prioritert å reise på fagdager og opplæringer. 4 Økonomi. Ansvar/ tjeneste: 471 NÆRING Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Ansvar/ tjeneste: 491 kultur Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Mål og tiltak som videreføres i 2012 Ungdommens kulturmønstring Herlaugsdagene Offentlig bading Spillemidler kulturmidler Stedsutvikling Skei samarbeid lag og foreninger Psykisk helse Kulturutviklingsmidler Skjenkebevilling Mot Nord Trøndelag Teater Kommunens Førstelinjetjeneste hjelp og veiledning næringsdrivende Turisme Turistinformasjon, oppfølging Namdalskysten, Kystriksveien Ungdomsarbeid 58

59 Oppfølging privat melkekvotekjøp/ lån Vanlige oppgaver som saksbehandling, oppfølging, budsjett, oppdatering fagområder, planarbeid og rapporteringer skjer fortløpende på alle områdene. Saker behandlet i kommunestyret 2011: NR Dato: Tittel: Framtidig ambulansetjeneste i Leka kommune Drøfting 02 Kommunens aksjepost i Namdal Ressurs A/S - salg av aksjer 03 Salg av steinmasser fra masseuttak hurtigbåtkai Skei havneområde 04 Delegasjon til rådmann i henhold til lov om hundehold 6 punkt f Oppnevning av takstnemnd og overtaksnemnd med gjeldende for innføring av eiendomsskatt i Leka Kommune på verker og bruk 06 Utgifter i forbindelse med etablering og gjennomføring av eiendomsskatt på verker og bruk 07 Omorganisering av Leka barne- og ungdomsskole og Leka barnehage til Oppvekstsenter 08 Sletting av sosiallån Unntatt off i hht Off.h.l. 13, K.l Deltagelse i Premis rusforebyggende samhandling 10 Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag. 11 Opprettelse av 50 % stilling som hjemmehjelp 12 Opprettelse av 30 % stilling som aktivitør 13 Sammensetning arbeidsmiljøutvalg i Leka kommune AMU 14 Kontrollutvalgets årsrapport for 2010 til kommunestyret Oppvekstsenter- ny behandling Prehospital plan 17 Samhandlingsreformen lokal tilrettelegging oppnevning av Komite til å utrede kommunale tiltak 18 Rolleavklaring mellom folkevalgte og administrasjonssjef Unntatt off i hht Off.h.l. 13, K.l Trainee 20 Skolelunsj og styrket kjøkkentjeneste 21 Endring av vedtekter Leka ungdomsråd 22 Fastsetting av valgdag ved kommune- og fylkestingsvalg Oppnevning av valgstyre ved kommune- og fylkestingsvalg Låneopptak i Husbanken 25 Forvaltningsrevisjonsrapport nr /2010 Ressursbruk og arbeidsmiljø i skolen 26 Skatteoppkreverfunksjonen Reguleringsplan for Småmyrkollen godkjenning av plan 28 Fylkesvegplan høring Økonomimelding 1. tertial Etterisolering og tetting av Leka svømmehall 31 Reguleringsplan for Klokkergården Boligfelt Årsmelding for Regnskap for Ytre Namdal Utviklingsforum - etablering av en felles næringsutviklingsarena for Ytre Namdal 35 Klima- og energiplan 36 Tilrettelegging hurtigbåtkai sluttrapport 37 Vedtektsendring MNA 38 Trafikksikkerhetsplan oppnevning av arbeidsgruppe 39 Vegvedlikeholdsplan 40 Tilskudd / rentefritt lån Herlaug Pub og Catering Bundne driftsfond - gjennomgang 42 Egenkapitalinnskudd KLP Finansiering av laserskanning digitalt kartverk - prosjekt Budsjettendring på formidlingslån - prosjekt

60 45 Budsjettendring renovering Leka kirke 46 Avvikling av Næringsmiddeltilsynet i Namdal IKS 47 Stillingsøkning nattevakt PLO 48 Forskrift om utvidet båndtvang for hund i Leka kommune 49 Lønnsrutiner for Leka kommune 50 Økonomireglement for Leka kommune, revidert Stillingsøkning uteseksjon Unntatt off. i hht Off.h.l 13, K.l Prosjektstilling servicetorg 53 Prosjektstilling turistnæring 54 Fiber over Lekafjorden 55 Økonomimelding 2. tertial Høring: Samhandlingsreformen forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter som følge av ny Lov om Kommunale helse- og omsorgstjenester Godkjenning av valgresultat 58 Valg av formannskap 59 Valg av ordfører 60 Valg av varaordfører 61 Valg av kontrollutvalg 62 Oppnevning av arbeidsgruppe til å forberede øvrige valg til nemnder og utvalg 63 Klima- og energiplan 64 Oppnevning av opposisjonens medlem til Kystgruppen Forslag til forskrift for adressering i Leka kommune 66 Låneopptak Ettergodtgjøring folkevalgte 68 Kommuneplanens arealdel framdrift og finansiering 69 Høring av Regional transportplan innspill til Nasjonal Transportplan 70 Samhandlingsreformen - lokal tilrettelegging 71 Stilling som kommuneoverlege i kommunene Leka, Vikna, Nærøy og Bindal 72 Arbeide med utvikling av Leka som tilrettelagt turistmål Reiselivsutvikling budsjettendring Renovering svømmehall - budsjettendring 75 Tilskudd til Leka Pub & Catering - budsjettendring 76 Finansiering laserskanning kartverk - budsjettendring 77 Budsjettendring NYN Nyskaping i Ytre Namdal 78 Servicetorg, sak- og arkivsystem 79 Reguleringsplanen for Gangstø - behandling av innspill og godkjenning av plan 80 Oppnevning av råd og utvalg perioden Møteplan formannskap og kommunestyre Fastsetting av marginprosent for Fastsetting av skattøre for Godtgjøring ordfører og varaordfører for Kommunale gebyrer Pleie- og omsorgstjenesten Kommunale avgifter - eiendomsskatt på verker og bruk 87 Kommunale avgifter for byggesaker og for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven 88 Kommunale avgifter kopiering, kartproduksjon, faks, postkort for Kommunale avgifter barnehage og SFO for Kommunale avgifter skole for 2012: gjesteelever, utleie av lokaler og utstyr skolebygninger 91 Kommunale avgifter kommunale utleieboliger Kommunale avgifter bygg og anlegg Kommunale avgifter feiing, kloakk og renovasjon for Drifts- og investeringsbudsjett for Økonomiplan, drift og investering

61 61

62 62

63 63

64 64

65 65

66 66

67 67

68 68

69 69

70 70

71 71

72 72

73 73

74 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Reidun Helmersen Dato: SAKSFRAMLEGG Unntatt offentlighet: Referanse Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap Kommunestyre Saknr: Tittel: 40/12 Regnskap for Leka kommune drift og investering Formannskapets innstilling til VEDTAK: Driftsregnskap Kommunestyret fastsetter det framlagte årsregnskap for 2011 med et mindreforbruk på Kr ,19. Beløpet avsettes i sin helhet til disposisjonsfond konto Investeringsregnskap Kommunestyret fastsetter det framlagte årsregnskap for 2011 i balanse. LEKA KOMMUNE Bjørn Arne Laugen Konst. rådmann 74

75 Vedlegg: Regnskap 2011 Revisjonsberetning 2011 Kontrollutvalgets uttalelse fra møte , sak 14/12 Dokumenter i saken, ikke vedlagt: Ingen Hjemmel: KL 48. Saksopplysninger: - Regnskapet legges fram for formannskap/kommunestyre med uttalelse fra kontrollutvalget. Ifølge Forskrift om årsregnskap og årsberetning 10, er det krav om at regnskapet skal være avlagt innen 15.februar påfølgende år. Kommunelovens 48 pkt 3: Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsregnskapet. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. Vedtaket må angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd. I forskrift til årsregnskap og årsberetning heter det at regnskapstall skal vises på samme detaljeringsnivå som kommunestyret har vedtatt budsjettet som er netto ramme pr. ansvar/tjenesteområde, men med sammenslåing av følgende ansvar/tjenesteområder: 371/372/373/374/375/381/383,410/411/412/413/414/415,430/431/432/433/434/435, 450/451/452/454,471,472,473. Regnskapet foreligger noe mer detaljert enn budsjettet, regnskapsskjema 1B foreligger på samme detaljeringsnivå som beskrevet ovenfor. Rapportering av regnskapet til SSB ble foretatt den 15. februar, etter en del mindre korrigeringer ble fullstendig regnskap med noter avlagt den og korrigert KOSTRA-rapportering ble foretatt den DRIFTSREGNSKAP Årsregnskapet viser en netto ramme fordelt til drift jfr. skjema 1B på kr ,54 og et mindreforbruk på kr ,14. Når det gjelder utvikling av inntekter, brutto- og netto driftsresultat og regnskapsmessig mer-/mindreforbruk vises til årsmelding økonomi. Netto inntektsføring av premieavvik pensjon er for 2011 på kr ansvar/tjeneste 132, funksjon 170 og 171. Når det gjelder utbedring etter lynnedslag i 2011, er det ca ,- som er belastet regnskapet, resten, ca. 1 mill. kroner blir belastet i 2012, hvor man også vil postere forsikringsoppgjøret. INVESTERINGSREGNSKAP Investeringsregnskapet for 2010 hadde til sammen en vedtatt kostnadsramme på kr ,- fordelt på 14 prosjekt. Reelt ble det gjennomført investeringskostnader på til sammen kr ,- fordelt på 10 prosjekt. Det er inntektsført momskompensasjon på investeringer for til sammen kr ,- i driftsregnskapet. kr ,- av dette er overført fra drift til investering. For ytterligere informasjon om de enkelte prosjektene vises til note 13 i regnskapet samt årsmelding. Investeringsregnskapet er lagt fram i balanse. 75

76 Tilråing: Driftsregnskap Kommunestyret fastsetter det framlagte årsregnskap for 2011 med et mindreforbruk på Kr ,19. Beløpet avsettes i sin helhet til disposisjonsfond konto Investeringsregnskap Kommunestyret fastsetter det framlagte årsregnskap for 2011 i balanse. Formannskapets behandling i møte : Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. 76

77 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Lisa Grenlund Langebro Dato: SAKSFRAMLEGG Unntatt offentlighet: Referanse Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap Kommunestyre Saknr: Tittel: 41/12 Nye gebyrsatser for konsesjons- og delingssaker fra Formannskapets innstilling til VEDTAK: Det foreslås at Leka kommune setter satser for saksbehandlingsgebyr fra slik: - konsesjonssaker: kr delingssaker: kr LEKA KOMMUNE Bjørn Arne Laugen Konst. rådmann 77

78 Vedlegg: 1. Ny gebyrforskrift for konsesjons- og delingssaker fra Dokumenter i saken, ikke vedlagt: Hjemmel: FOR nr 1336: Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker Saksopplysninger: Statens landbruksforvaltning (SLF) har fastsatt ny gebyrforskrift for konsesjons- og delingssaker fra Tidligere skulle gebyret for konsesjonssaker beregnes ut fra kjøpesummen for eiendommen; 3 promille av første million, deretter 2 promille av overskytende beløp, med minimums- og maksimumsbeløp på henholdsvis 750 og kr. For delingssaker var gebyret på 750 kr. I henhold til ny forskrift er maksimumsbeløpene satt til kr for delingsgebyr og kr for konsesjonsgebyr. Kommunen har nå mulighet til selv å fastsette satsene for konsesjons- og delingssaker, så lenge disse ikke overskrider maksimumsbeløpet. Kommunen kan også velge gradert sats. Dersom kommunen ikke har vedtatt lavere satser er det maksimumssatsene som gjelder. I forskriften 4 kan det innvilges gebyrfritak der det er særlige grunner for det. En søknad om dette avgjøres av det organ som avgjør konsesjons-/delingssaken. Det skal ikke betales gebyr når nære slektninger eller odelsberettigede søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle lovbestemt boplikt. SLF tar sikte på å justere gebyrsatsene regelmessig, for eksempel hvert fjerde år. Vurderinger: Tidsforbruk i konsesjons- og delingssaker Landbrukskontoret har ikke foretatt registrering av medgått saksbehandlingstid i delings- og konsesjonssaker. Det foreligger derfor ingen oversikt over tidsforbruk. I delingssaker, vil tidsbruken variere en del. I noen saker er det nødvendig med befaring. Tidsbruken vil da bli stor. I kurante saker vil tidsbruken være liten. Noen saker krever et par times arbeid, mens andre tar en dag. Inntrykket er at det i de fleste saker er et tidsforbruk som overgår gjeldende gebyr på kr 750. Det vil derfor være riktig at gebyret økes for slike saker. Når det gjelder konsesjonssaker, vil det være riktig at gebyret ikke settes i forhold til kjøpesummen. Dette fordi tidsbruken vil være like stor enten kjøpesummen er lav eller høy. Fast eller gradert gebyr For delingssaker vil det være vanskelig å finne kriterier for gradering av gebyr. Dersom gebyret graderes mellom saker med og uten befaring, vil dette kunne medføre at søker ikke ønsker befaring, da dette vil øke gebyret. Det igjen vil kunne påvirke kvaliteten av søknadsbehandlingen. Når det gjelder konsesjonssaker, vil det som nevnt ovenfor ikke være grunnlag for å gradere ut fra kjøpesum. En mulighet er imidlertid å ha forskjellig gebyrsats på kurante saker og andre saker, men det kan være vanskelig å dele de forskjellige sakene i disse kategoriene, både for kommunen og for brukerne. 78

79 Nærliggende kommuner Midtre Namdal samkommune har vedtatt gebyrer som tilsvarer ovenstående forslag, men de har i tillegg satt en egen sats for konsesjonssaker som gjelder ikkelandbrukseiendommer. Vikna kommune har uttalt at de vil følge Overhallas, altså Midtre Namdal samkommunes, nivå når de fastsetter sine satser. Nærøy har derimot valgt maksimumssatsene, uten gradering. Størrelse på gebyret Som nevnt betraktes eksisterende gebyr på 750 kr på delingssaker som lavt. Dette har vært gjeldende sats i mange år, og derfor foreslås det at gebyret økes til kr Dette anses å være mer i henhold til tidsbruk ved behandling av slike søknader. Når det gjelder konsesjonssaker, foreslås det å legge seg på samme nivå som Midtre Namdal samkommune. Det legges til grunn at dette er omtrent gjennomsnittsgebyret i konsesjonssaker ut i fra tidligere beregningsgrunnlag. Det er ikke foretatt en gjennomsnittsberegning for Leka kommune, men anses å ligge på omtrent det samme. Det ses ikke nødvendig å skille mellom ikke-landbruks- og landbrukseiendommer i Leka kommune, da det ikke finnes eiendommer som er konsesjonspliktige som ikke er landbrukseiendommer. Ut fra dette foreslås et gebyr på kr for søknader om erverv av landbrukseiendommer, og kr 1500 for delingssaker. Dette vil også være mer i henhold til medgått tid til slike saker. Forslaget begrunnes med at satsene i større grad enn før vil gjenspeile medgått tidsbruk til saksbehandling. Samtidig er det lagt vekt på å ligge på samme nivå som nærliggende kommuner. Forslag til Innstilling/vedtak: Det foreslås at Leka kommune setter satser for saksbehandlingsgebyr for konsesjonsog delingssaker fra vedtaksdato slik: - konsesjonssaker: kr delingssaker: kr Formannskapets behandling i møte : Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. 79

80 80

81 81

82 Saksgang: Utvalg LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Beathe Mårvik Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Unntatt Offentlighetslovens offentlighet: Kommunelovens Møtedato Kommunestyre Saknr. Tittel: 42/12 Valg av lagrettemedlemmer Rådmannens forslag til VEDTAK: Meddommere og lagrettemedlemmer til Lagmannsretten (Oppnevnes for perioden ) Menn: Jostein Riseth, 7994 Leka Kvinner: Vivian Laugen, 7994 Leka LEKA KOMMUNE Bjørn Arne Laugen Konst. rådmann 82

83 Vedlagte dokumenter: Andre dokumenter ikke vedlagt: Hjemmel for vedtak: Saksutredning: Kommunen skal innen 1. juli 2012 ha gjennomført valg av lekdommere som skal kunne trekkes ut for å gjøre tjeneste som lagrettemedlemmer/meddommere i lagmannsretten i årene Mest aktuelt er å gjøre tjeneste i straffesaker, men også i noen sivile saker. De fleste sakene behandles ferdig i løpet av én til tre dager, men noen kan også vare i én til tre uker. Det skal velges ett utvalg med kvinner og ett like stort utvalg med menn. Lekdommerutvalgene skal ha en sammensetning som best mulig representerer alle deler av befolkningen. Nedre aldersgrense er for å kunne velges er 21 år, den øvre aldersgrense er 70 år. Begge grenser gjelder alder ved valgperiodens start 1. januar Kommunen plikter å kontrollere at kandidatene oppfyller vilkår etter jr 73. I praksis innhente informasjon gjennom kontakt med den enkelte kandidat og dels ved forespørsel til strafferegister eller politiet. Ved henvendelser om vandel skal det ikke innhentes mer informasjon enn det som er nødvendig for å avklare forhold til kravene etter 72. Kommunens skal ta hensyn til bla alder, etnisk bakgrunn og kultur, sørge for at sammensetningen i utvalgene så langt mulig blir i samsvar med befolkningen i kommunen. Kommunens vedtak vil som andre kommunale vedtak være gjenstand for lovlighetskontroll etter kommunelovens 59. Siden vervet er en borgerplikt, er det i prinsippet ikke nødvendig å spørre kandidatene om de er villige til å ta valg. Men for å unngå store mengder fritakssøknader, er det i praksis behov for en viss forhåndskontakt. Vivian Laugen og Jostein Riseth ble valgt som lagrettemedlemmer og meddommere for saker i lagmannsretten forrige periode. Frostating lagmannsrett har pr brev bedt om at det velges en kvinne og en mann til lagmannsrettens utvalg. Tilråding: Meddommere og lagrettemedlemmer til Lagmannsretten (Oppnevnes for perioden ) Menn: Jostein Riseth, 7994 Leka Kvinner: Vivian Laugen, 7994 Leka 83

84 Saksgang: Utvalg LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Beathe Mårvik Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Unntatt Offentlighetslovens offentlighet: Kommunelovens Møtedato Kommunestyre Saknr. Tittel: 43/12 Valg av meddommere til tingretten Rådmannens forslag til VEDTAK: Meddommere til Tingretten (Oppnevnes for perioden ): Menn: Stig Holmstrand Kvinner: Bjørg Tiller LEKA KOMMUNE Bjørn Arne Laugen Konst. rådmann 84

85 Vedlagte dokumenter: Andre dokumenter ikke vedlagt: Hjemmel for vedtak: Saksutredning: Kommunen skal innen 1. juli 2012 ha gjennomført valg av lekdommere som skal kunne trekkes ut for å gjøre tjeneste som lagrettemedlemmer/meddommere i lagmannsretten i årene Mest aktuelt er å gjøre tjeneste i straffesaker, men også i noen sivile saker. De fleste sakene behandles ferdig i løpet av én til tre dager, men noen kan også vare i én til tre uker. Det skal velges ett utvalg med kvinner og ett like stort utvalg med menn. Lekdommerutvalgene skal ha en sammensetning som best mulig representerer alle deler av befolkningen. Nedre aldersgrense er for å kunne velges er 21 år, den øvre aldersgrense er 70 år. Begge grenser gjelder alder ved valgperiodens start 1. januar Kommunen plikter å kontrollere at kandidatene oppfyller vilkår etter jr 73. I praksis innhente informasjon gjennom kontakt med den enkelte kandidat og dels ved forespørsel til strafferegister eller politiet. Ved henvendelser om vandel skal det ikke innhentes mer informasjon enn det som er nødvendig for å avklare forhold til kravene etter 72. Kommunens skal ta hensyn til bla alder, etnisk bakgrunn og kultur, sørge for at sammensetningen i utvalgene så langt mulig blir i samsvar med befolkningen i kommunen. Kommunens vedtak vil som andre kommunale vedtak være gjenstand for lovlighetskontroll etter kommunelovens 59. Siden vervet er en borgerplikt, er det i prinsippet ikke nødvendig å spørre kandidatene om de er villige til å ta valg. Men for å unngå store mengder fritakssøknader, er det i praksis behov for en viss forhåndskontakt. Ingen kan velges til både lagmannsrett og tingrett. I forrige periode ble det oppnevnt 4 kvinner og 4 menn som meddommere til tingretten. Det er i brev av 15.3 bedt om å oppnevne to meddommere for perioden , med halvparten av hvert kjønn. Tilråing: Meddommere til Tingretten (Oppnevnes for perioden ): Menn: Stig Holmstrand Kvinner: Bjørg Tiller 85

86 Saksgang: Utvalg LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Beathe Mårvik Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Unntatt Offentlighetslovens offentlighet: Kommunelovens Møtedato Kommunestyre Saknr. Tittel: 44/12 Valg av skjønnsmedlemmer Rådmannens forslag til VEDTAK: Skjønnsmedlem for perioden Ole Hamnes LEKA KOMMUNE Bjørn Arne Laugen Konst. rådmann 86

87 Vedlagte dokumenter: Andre dokumenter ikke vedlagt: Hjemmel for vedtak: Saksutredning: Etter skjønnsprosessloven 14 skal fylkestinget etter forslag fra tingrettene og kommunestyrene, oppnevne et utvalg av skjønnsmedlemmer (tidligere kalt skjønnsmann). Valg av skjønnsmedlemmer vil skje ved fylkestingets samling oktober Antall skjønnsmedlemmer for Nord-Trøndelag er 130, og er fordelt slik: Inntrøndelag domssogn 97 Namdal domssogn 33 Fordeling av antall skjønnsmedlemmer i den enkelte kommune bestemmes etter folketallet i kommunen. Etter folketall pr og prinsipp om at alle kommuner skal ha minst ett skjønnsmedlem, skal Leka kommune oppnevne 1 skjønnsmedlem. I brev fra Namdal tingrett av har tingretten gjennomgått listen over skjønnsmedlemmer for inneværende periode, og foreslår enkelte utskiftinger, dette for å ha en allsidig sammensetning av utvalget. Øvrige skjønnsmedlemmer foreslås gjenvalgt. Fra Leka kommune var Ole Hamnes valgt som skjønnsmedlem. Tilråing: Skjønnsmedlem for perioden Ole Hamnes 87

88 Saksgang: Utvalg LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Beathe Mårvik Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Unntatt Offentlighetslovens offentlighet: Kommunelovens Møtedato Kommunestyre Saknr. Tittel: 45/12 Valg av jordskiftedommere Rådmannens forslag til VEDTAK: Jordskiftedommere for perioden Anne Lise Hiller, Gutvik 2. Bernt Erik Thorvik, Leka 3. Bjørg Lysfjord, Gutvik 4. Inger Johanne Johansen, Leka 5. Jan Arild Leknes, Leka 6. Jan Sandnes, Leka 7. Jan Tiller, Gutvik 8. Karle Strand, Leka 9. Kristin Hagen Fjeldstad, Leka 10. Leif Rune Jensen, Leka 11. Marianne Audne, Leka 12. Per Malvin Sandvik, Leka 13. Reidun Jakobsen, Leka 14. Sigbjørg Ulriksen, Leka 15. Svein Garnes, Gutvik 16. Tor Audun Kvaløy, Leka LEKA KOMMUNE Bjørn Arne Laugen Konst. rådmann 88

89 Vedlagte dokumenter: Andre dokumenter ikke vedlagt: Hjemmel for vedtak: Saksutredning: Hver kommune skal ha et særskilt utvalg for jordskiftemeddommere, jfr 8 i jordskifteloven. Dagens utvalg av jordskiftemeddommere skal fungere fom , jfr overgangsbestemmelsene i lov av nr 38 om endringer i domstolloven. Nytt meddommerutvalg vil ha en funksjonstid på fire år fra Det er av Nord-Trøndelag jordskifterett fastsatt at Leka kommune skal ha et utvalg på 16 medlemmer. Valgbare til utvalget er de som har fylt 18 år, som er vederheftige og valgbare ved kommunale valg. De som velges skal være kyndige i de saker som jordskifteretten vanligvis behandler i kommunen. Det bør velges medlemmer med forskjellig bakgrunn og alder. Det vises til bestemmelsen i likestillingsloven 21 om at hvert kjønn skal være representert med minst 40 % av medlemmene. I tillegg bør kommunen ta hensyn til at jordskiftedommere som regel deltar på befaringer i skog og mark. Dette gjør at man må legge vekt på at jordskiftedommere kan ferdes i terrenget. Lagrettemedlemmer og øvrige meddommere er ikke fritatt for valg til jordskifteutvalget. Tilråding: Jordskiftedommere for perioden Anne Lise Hiller, Gutvik 2. Bernt Erik Thorvik, Leka 3. Bjørg Lysfjord, Gutvik 4. Inger Johanne Johansen, Leka 5. Jan Arild Leknes, Leka 6. Jan Sandnes, Leka 7. Jan Tiller, Gutvik 8. Karle Strand, Leka 9. Kristin Hagen Fjeldstad, Leka 10. Leif Rune Jensen, Leka 11. Marianne Audne, Leka 12. Per Malvin Sandvik, Leka 13. Reidun Jakobsen, Leka 14. Sigbjørg Ulriksen, Leka 15. Svein Garnes, Gutvik 16. Tor Audun Kvaløy, Leka 89

90 Saksgang: Utvalg LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Beathe Mårvik Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Unntatt Offentlighetslovens offentlighet: Kommunelovens Møtedato KOMMUNESTYRE Saknr. Tittel: 46/12 Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalgets innstilling til VEDTAK: Kommunestyret vedtar «Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjonsprosjekt » med følgende prioriteringer: 1. Ressursbruk i pleie- og omsorgstjenesten 2. Fellesfunksjoner; rett til innsyn, behandlingsmåten i forvaltningssaker, habilitet/oppgavefordeling, sikkerhet for personopplysninger mm 3. Teknisk, med vekt på vedlikeholdsrutiner og gjennomføring av tiltak Kontrollutvalget gis myndighet til å foreta eventuelle rulleringer og endringer av planen innenfor planperioden. LEKA KOMMUNE Bjørn Arne Laugen Konst. rådmann 90

91 Vedlagte dokumenter: 1. Kontrollutvalgets sak 012/12 2. Plan for forvatningsrevisjon Andre dokumenter ikke vedlagt: Hjemmel for vedtak: Saksutredning: Se kontrollutvalgets sak 012/12 91

92 92

93 93

94 94

95 95

96 96

97 97

98 98

99 99

100 100

101 101

102 102

103 103

104 104

105 105

106 106

107 107

108 Saksgang: Utvalg LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Beathe Mårvik Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Unntatt Offentlighetslovens offentlighet: Kommunelovens Møtedato KOMMUNESTYRE Saknr. Tittel: 47/12 Plan for selskapskontroll Kontrollutvalgets innstilling til VEDTAK: 1. Kommunestyret vedtar Plan for selskapskontroll i Leka kommune med følgende prioritet: 1. Leka Industriselskap AS 2. Leka Vassverk AL 2. Kontrollutvalget gis myndighet til å foreta endringer i planen i planperioden. LEKA KOMMUNE Bjørn Arne Laugen Konst. rådmann 108

109 Vedlagte dokumenter: 1. Kontrollutvalgets sak 013/12 2. Plan for selskapskontroll Andre dokumenter ikke vedlagt: Hjemmel for vedtak: Saksutredning: Se kontrollutvalgets sak 013/12 109

110 110

111 111

112 112

113 113

114 114

115 115

116 116

117 117

118 118

119 119

120 LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Bjørn Arne Laugen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato Kommunestyret Saknr: Tittel: 48/12 Forskrift om anløpsavgift i Leka kommune Rådmannens forslag. Under forutsetning av at det ikke kommer inn klare innvendinger til forskriften i løpet av høringsperioden gjøres følgende Vedtak: Med hjemmel i Lov : Lov om havner og farvann forskrift av 20. desember 2010 nr gjøres ny forskrift om anløpsavgift ved kaier i Leka kommune gjeldende fra LEKA KOMMUNE Bjørn Arne Laugen Konst. rådmann 120

121 Vedlegg: Forslag til Forskrift om havneanløp i Leka kommune Dokumenter i saken, ikke vedlagt: F-sak 34/12 Innkreving av havneavgift, avtale mellom Vikna havnevesen Rørvik havn KF og Leka kommune K-sak 36/12 Innkreving av havneavgift, avtale mellom Vikna havnevesen Rørvik havn KF og Leka kommune F-sak 47/12 Forskrift om anløpsavgift i Leka kommune Hjemmel for behandling: Lov : Lov om havner og farvann Forskrift av 20 desember nr Saksopplysninger: Leka kommune kan med hjemmel i havne og farvannsloven 25 og forskrift av 20 desember nr. 1762, kreve anløpsavgift. Kommunen kan i forskrift bestemme at fartøy som anløper havn i kommunen skal betale anløpsavgift til kommunen, Anløpsavgiften skal ilegges per anløp. Med et anløp menes en inn- og utseiling. Ved flere anløp til havn i kommunen i løpet av samme døgn, ilegges avgift kun en gang. Leka formannskap vedtok i F.sak 47/12 at vedlagte Forskrift om havneavgifter ved kaier i Leka kommune legges ut for høring. Høringsperioden er 3 uker fra fredag, den Etter høringsperioden skal forskriften vedtas av kommunestyret. Høringsperioden er over den og neste kommunestyremøte er 30. august Det er ønskelig at forskriften trer i kraft når høringsfristen går ut. For å få et formelt vedtak snarest foreslås det at kommunestyret vedtar at vedlagte Forskrift om anløpsavgift i Leka kommune som gjeldende forskrift fra Dette under forutsetning av at det ikke kommer inn klare innvendinger til forskriften i løpet av høringsperioden. Tilråding: Jfr forslag til vedtak. 121

122 Leka Kommune REGULATIV FOR FORRETNINGS BESTEMMELSER ANLØPSAVGIFT VEDERLAG SAKSBEHANDLINGS GEBYR

123 Innhold Formål... 4 Hjemmel... 4 Regulativets virkeområde... 4 Innkreving av vederlag og anløps avgift... 4 Betalingsplikt... 4 Inndrivelse av krav etter loven... 4 Opplysningsplikt... 4 Regulering av satser, rabatter m.v Ankomst- og avgangsmelding... 5 Havnesikring... 5 Ikrafttredelse, opphevelse... 5 KOSTNADER SOM ANLØPSAVGIFT OG VEDERLAG SKAL DEKKE... 5 Kostnader som kan inngå i anløpsavgiften:... 5 Kai vederlag skal dekke:... 5 Varevederlag skal dekke:... 5 Kap. 2 KAI- OG VAREVEDERLAG SAMT ANLØPSAVGIFT... 5 ANLØPS AVGIFT (Jfr. Forskrift av 20.desember nr. 1762)... 5 Unntatt for plikt til å betale anløps avgift:... 6 Beregning av anløps avgift:... 6 KAIVEDERLAG... 6 ANKRING AV CRUISE FARTØYER FOR TENDRING AV PASSASJERER... 7 Unntatt for plikt til å betale kaivederlag er:... 7 Beregning av kaivederlag for fartøyer over 15 meter:... 7 Beregning av kaivederlag for fartøyer under 15 meter:... 8 VAREVEDERLAG... 8 Unntatt for plikt til å betale varevederlag:... 9 Satser for varevederlag - definisjoner:... 9 Enhetslaster, kjøretøy/transportmidler:... 9 VAREVEDERLAG SATSER... 9 KAP. 3 ANDRE TJENESTER OG VEDERLAG SIKKERHETSGEBYR ISPS VEDERLAG VEDERLAG FOR BRUK AV SJØOMRÅDER LAGRING AV VARER OG CONTAINERE M.V Vilkår for lagring: VEDERLAG PÅLAGT BILER VEDERLAG FOR OMLASTING (EKSPEDERING) AV BILTRANSPORTERTE VARER OPPKREVINGSBESTEMMELSER

124 UTLEIE AV ARBEIDSKRAFT M.V VANN TIL SKIP Pris og vilkår for levering av vann: UTLEIE AV MATERIELL Utleie av materiell: Utleie av annet materiell: BETALING OG VILKÅR FOR LEVERING AV STRØM Betaling for levering av strøm: Vilkår for levering av strøm UTLEIE AV PARKERINGSPLASSER Betaling for parkeringsplasser på areal som eies eller disponeres Leka kommune14 Vilkår for leie av parkerings arealer som eies eller disponeres av Leka kommune14 Betaling/oppsigelse: Bruk av parkeringsplass(ene): Ansvarsforhold: Midlertidig sperring: RENOVASJON Regulativ og vilkår for renovasjon i havna ANDRE TJENESTER Gebyr for kommunal saksbehandling iht, Havne- og farvannsloven VIRKEOMRÅDE SAKSBEHANDLERGEBYR FORTØYNINGSBISTAND FESTEAVGIFTER, UTLEIE AV AREAL OG EIENDOM LEIE AV FORTØYNINGSPLASSER- FRITIDSBÅTER

125 KAP. 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER Formål Vederlag- og anløpsavgift skal bringe til veie de inntekter Leka kommune trenger til administrasjon, drift, vedlikehold og nødvendig utbygging av anlegg, installasjoner m.v. av kommunale kaier. Basis for inntektene skal være Leka kommunes kostnader og utgifter. Hjemmel Lov av nr. 19 om havner og farvann m.v. (havne- og farvannsloven) angir at havnen skal dekke sine kostnader først og fremst gjennom å ta betalt for de tjenestene havnen tilbyr. Dette fremgår av lovens 25 sett i sammenheng med 42, 4. ledd. I 25 står det at kommunen kan kreve anløps avgift til dekning for bestemte kostnader så langt slike kostnader ikke kan dekkes inn ved betaling for tjenester som ytes i havnen. I 42, 4. ledd er et så tatt inn følgende bestemmelse: Den som tilbyr havne- og transporttjenester fastsetter pris og andre forretningsvilkår. Anløps avgift er fastsatt etter forskrift av om kommunenes beregning og innkreving av anløps avgift, gitt i medhold av 25 i havne- og farvannsloven av 17. april Forskrift og havneregulativ er vedtatt i Leka kommunestyre den Regulativets virkeområde Regulativets virkeområde omfatter offentlige kaier, arealer og kommunenes sjøområder tilhørende Leka kommune. For fritidsbåter som benytter Leka småbåtforenings småbåtanlegg gjelder eget regulativ og reglement. Innkreving av vederlag og anløps avgift Vederlag og anløps avgift kreves opp innenfor regulativets virkeområde og gjelder for bruk av farleien, offentlige kaier og arealer som disponeres av Leka kommune. Oppkreving og beregning skal skje i samsvar med dette regulativ. Betalingsplikt Rederen og agenten svarer solidarisk for anløps avgiften. Det kan kreves at rederen eller agenten skal stille økonomisk sikkerhet for betaling av anløps avgiften. Inndrivelse av krav etter loven For inndrivelse av gebyr og avgift, og panterett, vises det til 55 og 56 i havne- og farvannsloven. Manglende vederlag innkreves etter privatrettslige regler. Opplysningsplikt Havnebrukere og private kai eiere plikter å gi havneadministrasjonen de opplysninger som er nødvendig for å beregne og innkreve vederlag og anløps avgift. Slikt påbud kan gis av havneadministrasjonen. Jfr. forskrift av nr Regulering av satser, rabatter m.v. Vederlag og anløps avgift gjelder i budsjettåret, og skal ikke forhøyes i perioden med mindre det oppstår vesentlige endrede forhold. Når det gjelder pris på levering av strøm og vann reguleres den av havneadministrasjonen i takt med den pris som betales til leverandørene av strøm og vann. Regulativets satser når det gjelder utleie av arbeidskraft m.m. kan forandres av

126 havneadministrasjonen når det skjer endringer i lønnen til de ansatte. Havneadministrasjonen kan fastsette rabattordninger, herunder årsavgift og sesongavgift. Ankomst- og avgangsmelding Fører av fartøy som anløper sjøområdet skal om mulig minst 24 timer før ankomst gi melding til havneadministrasjonen om beregnet ankomsttid. Jfr. forskrift av nr Havnesikring I følge ISPS-koden (International Ship and Port Facility Security Code) om sikkerhet i havner plikter alle havnebrukere å etterkomme de bestemmelser og instrukser som til enhver tid gjelder for Leka kommune sine havneanlegg. Jfr. forskrift av nr 825. Ikrafttredelse, opphevelse Forskrift og havneregulativ trer i kraft fra vedtaksdato. KOSTNADER SOM ANLØPSAVGIFT OG VEDERLAG SKAL DEKKE Kostnader som kan inngå i anløpsavgiften: Anløps avgiften skal dekke havneselskapets kostnader knyttet til sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområde, samt utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i eller medhold av lov av 17. april 2009 nr 19 om havner og farvann. Dette kan være kostnader til navigasjonsinnretninger, investeringer og vedlikehold i farleien, fjerning av hindringer i farvannet, oppsynsfunksjoner, isbryting, fastsettelse og håndhevelse av ordensforskrifter, samt den relative andel av felleskostnader til administrasjon, avskrivninger og renter. Kai vederlag skal dekke: Bygging av kaier samt vedlikehold av kai front, dvs. kai konstruksjoner og fortøyningsinnretninger. Varevederlag skal dekke: Bygging av kai arealer, dvs. kaier og områder på land som brukes til håndtering og forflytting av varer, samt transittlager. Transittlager er lager for lagring av varer inntil 48 timer. Kap. 2 KAI- OG VAREVEDERLAG SAMT ANLØPSAVGIFT ANLØPS AVGIFT (Jfr. Forskrift av 20.desember nr. 1762) Anløps avgift beregnes etter fartøyets bruttotonnasje (BT). Dersom fartøyets BT ikke fremgår av målebrevet fastsettes denne av havneadministrasjonen basert på beregning av BT for tilsvarende fartøy. Anløps avgiften skal ilegges pr anløp. Med et anløp menes en inn- og utseiling. Ved flere anløp til havn i løpet av samme døgn ilegges avgift kun en gang. Et døgn beregnes fra klokken Ankring eller stopp innenfor kommunens sjøområde for i landsetting av gods eller passasjerer, er anløp og anløps avgift beregnes på vanlig måte. Havneadministrasjonen kan fastsette rabattordninger, herunder årsavgift eller sesongavgift

127 Unntatt for plikt til å betale anløps avgift: Fartøy med største lengde under 15 meter. Fartøy som passerer havneselskapets sjøområde uten å anløpe havnen. Fartøy som anløper havnen på grunn av skade eller nødstilstand og fartøyet ikke laster, losser eller tar om bord passasjerer. Bergings- og isbryterfartøyer under utførelse av berging eller is bryting. Orlogsfartøyer, norske som utenlandske. Politiets og brannvesenets fartøyer, som har oppgaver innen havneselskapets sjøområde. Skoleskip når disse ikke driver kommersiell virksomhet. Verneverdige fartøyer, med erklæring fra Riksantikvaren. Kystverkets fartøy i forbindelse med arbeid i farvannet. Havneforetaket kan frita andre fartøy enn de som er nevnt i andre ledd fra plikten til å betale anløps avgift. Beregning av anløps avgift: For fartøyer som ikke er fritatt etter overnevnte bestemmelser, skal det betales anløps avgift etter følgende BT-grupperinger og satser: Minste anløps avgift er kr 140,-. BT SUM Fartøy under 300 BT 140 Fartøy BT 195 Fartøy BT 260 Fartøy BT 300 Fartøy BT 345 Fartøy BT 385 Fartøy BT 535 Fartøy BT 600 Fartøy BT 1525 Fartøy over BT 2150 KAIVEDERLAG Kaivederlag beregnes etter fartøyets bruttotonnasje (BT). Dersom fartøyets BT ikke fremgår av målebrevet fastsettes denne av havneadministrasjonen basert på beregningav BT for tilsvarende fartøy. Kaivederlag betales pr. påbegynt døgn (liggetid). Liggetiden regnes fra fartøyet legger til og inntil det går fra kai. Del av døgn på 6 timer eller mindre regnes for ½ døgn. Det betales fullt kaivederlag for minst ett døgn. Ved kortere anløp ved offentlig kai for mannskapsskifte og proviantering, som ikke omfattes som lossing/lasting, dog ikke lenger enn 2 timer oppkreves ikke kaivederlag. For fartøyer som etter ordre fra havneadministrasjonen må forhale fra kaien for å gi plass for annet fartøy og deretter legger til kaien igjen, regnes liggetiden som om fartøyet hele tiden har ligget ved kaien. Men hvis fraværet fra kaien overstiger 3 timer skal det skje tilsvarende fradrag i den beregnede liggetid

128 Skifter et fartøy fra en plass ved kai som eies eller disponeres av Leka kommune til en annen uten i mellomtiden å ha vært utenfor kommunens sjøområder, blir liggetiden å beregne som om fartøyet hadde ligget ved kaien uten avbrytelse. Fartøy som får havneforetaketsillatelse til å ligge ved kai, flytebrygge eller andre fortøyningsinnretninger, kan etter søknad få betale kai vederlaget som måneds- eller års vederlag. Slikt kaivederlag dekker fartøyets opphold ved kai i inntil 30 dager pr måned. Havneadministrasjonen kan fastsette rabattordninger. ANKRING AV CRUISE FARTØYER FOR TENDRING AV PASSASJERER Cruise fartøyer som ankrer for tendring av passasjerer i land, betaler kaivederlag for moder fartøyet, som om det var anløpt ved kai. Unntatt for plikt til å betale kaivederlag er:. Orlogsfartøyer, norske som utenlandske. Skoleskip, når disse ikke driver kommersiell virksomhet.. Politiets og brannvesenets fartøyer med oppgaver innenfor havneselskapets sjøområder.. Kystverkets fartøy som utfører arbeid innenfor havneselskapets sjøområder. Beregning av kaivederlag for fartøyer over 15 meter: Med de unntak som er nevnt, skal alle fartøyer over 15 meter som benytter kaier som eies eller disponeres av Leka kommune betale kaivederlag etter følgende BT-grupperinger og satser: BT AKK. BT SATS PR. BT SUM AKK. SUM De første 300 BT 300 BT kr 0,81 243,- 243,- De neste 300 BT 600 BT kr 0,64 192,- 435,- De neste 600 BT BT kr 0,52 312, De neste 800 BT BT kr 0,46 368,- 1115,- De neste BT BT kr 0,39 390,- 1505,- De neste BT BT kr 0,32 640,- 2145,- De neste BT BT kr 0, ,- 3295,- De neste BT BT kr 0, ,- 5595,- De neste BT BT kr 0, ,- 7895,- De neste BT BT kr 0, , ,- Alt over BT kr 0,23 Minstepris er kr 200,

129 Beregning av kaivederlag for fartøyer under 15 meter: For fartøy med største lengde opptil 15 meter betales kaivederlag etter følgende satser: Fra 5 til 10,00 meter kr 190,- pr mnd fra 10 til 12,00 meter kr 235,- pr mnd fra 12 til 15,00 meter kr 255,- pr mnd VAREVEDERLAG Beregningsgrunnlaget for varevederlaget er dens brutto vekt i metrisk tonn. Volumgods regnes om til vektenhet, 1 m3 = 0,5 tonn. Varevederlag kreves opp innenfor grensene til Leka kommunes satser, på eiendom som eies eller disponeres av Leka Kommune. Varevederlag beregnes for alle varer som fraktes med skip til eller fra havnen og som føres over kaier som eies eller disponeres av Leka kommune. For varer som ankommer havnen i transitt og som videreforsendes med fartøy uten bearbeiding etter et opphold i havna, ilegges varevederlag kun ved inngående. For varer i transitt til utlandet, ilegges dog varevederlag ved utgående. Varevederlag ilegges også varer som overføres fra et fartøy til et annet uten å passere kaianlegget, hvis et av fartøyene ligger ved kaien. Vederlaget oppkreves med en tredjedel av hva som er bestemt for varer som føres over kaien. Varevederlag dekker lagring av varer på kai, arealer eller innretning eiet eller disponert av Leka kommune i inntil 48 timer etter endt utlossing av skip eller inntil 48 timer før lastingen av skipet tar til. Varevederlag for inngående varer påhviler varemottaker, og for utgående varer påhviler vederlaget varesender. Dette skal dog ikke være til hinder for at varevederlaget ved innenrikske forsendelser etter avtale kan pålegges transportøren dersom vederlaget innberegnes i frakten. Etter søknad kan havneadministrasjonen godkjenne at lokale skipsmeglere/havneoperatører innkrever varevederlaget, selv om vederlaget innberegnes i frakten. Når en slik avtale er inngått, gis en særskilt godtgjørelse på 10 % av beregnet varevederlag. Transportoperatører, meglere og ekspeditører plikter fortløpende å oversende oppgaver over lastemengde for hvert skipsanløp på dertil bestemt skjema. Oppgavene skal inneholde opplysninger om mengde av de forskjellige vareslag, lastebærere samt laste- og lossehavn. Havneadministrasjonen kan fastsette rabattordninger

130 Unntatt for plikt til å betale varevederlag:. Passasjerers bagasje.. Proviant, vann, olje og skipsfornødenheter som innlastes til fartøyets eget behov. Satser for varevederlag - definisjoner: A = Stykkgods er gods som er emballert, palletert eller stuet i containere, eller løst stuet, slik at det kan behandles som en enhet - enten med kran, truck/traktor eller flak. B = Bulk er bulkgods (tørt eller flytende) som er uemballert og løst stuet direkte i lasterom og losses/lastes med grabb eller spesielle anordninger f.eks. gjennom rør/transportband/skruer. C = Annet er alle partilaster som losses/lastes som Big Bags (storsekker) og i tillegg andre spesifiserte partilaster som: - Bygningsprodukter, trelast og skifer. - Papir og plast. - Jern og aluminium. - Fisk og fiskevarer. Enhetslaster, kjøretøy/transportmidler: D = Lastebiler, busser og trailere uten tilhengere. E = Medfølgende og ikke selvgående tilhengere/campingvogner. F = Personbiler. Leka kommune fastsetter varegruppe og lastetype etter skjønn hvis tvist oppstår. VAREVEDERLAG SATSER Lastetyper Varegr : Varebenevnelse A Stykkgods B Bulk C Partilaster Annet 1 Korn kr 15,25 kr 5,90 kr 8,20 2 Potet, friske grønnsaker, frukt kr 15,25 kr 5,90 kr 8,20 3 Levende dyr, sukkerroer kr 15,25 kr 5,90 kr 8,20 4 Tre og kork kr 11,40 kr 5,90 kr 8,20 5 Tekstiler og tekstilavfall, andre råstoffer av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse 6 Næringsmiddel, fisk,matvarer,sukker, fôr m.m. 7 Oljefrø og oljeholdige frukter, fett kr 15,25 kr 5,90 kr 8,20 kr 15,25 kr 8,20 kr 8,20 kr 15,25 kr 5,90 kr 8,20 130

131 8 Fast mineralsk brensel kr 15,25 kr 5,90 kr 8,20 9 Råolje kr 15,25 kr 15,25 kr 15,25 10 Petroleumsprodukter, gass 11 Jernmalm, jern- og stålavfall, støv fra masovner kr 15,25 Kr 15,25 kr 15,25 kr 11,40 kr 5,90 kr 8,20 12 Ikke-jernholdige mineraler og avfall kr 15,25 kr 5,90 kr 8,20 13 Råvarer/halvfabrikata av metall kr 15,25 kr 5,90 kr 8,20 14 Sement, kalk, bearbeidede byggematerialer 15 Råmineraler og bearbeidede mineraler sand/grus/asfalt kr 8,20 kr 5,90 kr 8,20 kr 15,25 kr 5,90 kr 8,20 16 Natur- og kunstgjødsel kr 8,20 kr 5,90 kr 8,20 17 Kjemiske kullprodukter, tjære 18 Kjemiske produkter, unntatt kjemiske kullprodukter og tjære kr 15,25 kr 5,90 kr 8,20 kr 15,25 kr 5,90 kr 8,20 19 Cellulose og papiravfall kr 8,20 kr 5,90 kr 8,20 20 Kjøretøyer og transportmateriell, maskiner, motorer, også demonterte deler 21 Bearbeide varer av metall 22 Glass, glassvarer, kjemiske produkter kr 15,25 kr 5,90 kr 8,20 kr 15,25 kr 5,90 kr 8,20 kr 15,25 kr 5,90 kr 8,20 23 Lær, tekstiler, klær, kr 15,25 kr 5,90 kr 8,20 diverse bearbeidede varer 24 Diverse varer kr 24,00 kr 5,90 kr 8,20 25 Uspesifiserte varer (Ukjente varer) kr 24,00 kr 5,90 kr 8,20 131

132 Enhetslaster: D E F 26 Kjøretøy, lo/lo, ro/ro, lastetype D, E og F kr 93,50 kr 33,50 kr 33,50 27 Motorbåter, seilbåter, lastetype D kr 60,00 KAP. 3 ANDRE TJENESTER OG VEDERLAG SIKKERHETSGEBYR ISPS VEDERLAG Til dekning av havneselskapets kostnader for pålagt sikring av persontrafikken i havnen, oppkreves et obligatorisk sikkerhetsgebyr sammen med havnevederlagene. Sikkerhetsgebyret oppkreves av fartøyer i utenriks trafikk med. Skipet betaler for de reelle kostnader for vakt etc. ved anløpet.. Minimumsvederlag for ISPS for passasjerskip i utenriksfart på kr 3 000,- Pr. anløp. Ved sikkerhetskrav høyere enn nivå 1 ilegges passasjerskip et vederlag som dekker alle utgifter forbundet med sikringstiltak og vakthold under anløpet. Ved bruk av ISPS- sertifiserte kaier betaler lasteskip som laster/losser et vederlag som beløper seg til kr 260,00 for fartøy under 3000 bt, samt kr 385,00 for fartøyer over 3000 bt. NB! Gjelder ikke for passasjerskip som betaler vederlag etter punkt 1. Ved endringer i ISPS- koden og sikkerhetstiltak kan styret i Vikna havnevesen Rørvik havn KF i løpet av året gjøre vedtak om endringer i ISPS- vederlagene. Til dekning av havneselskapets kostnader ved utstedelse av adgangskort betales et førstegangsgebyr på kr 250,- og et årsgebyr på kr 120,-. VEDERLAG FOR BRUK AV SJØOMRÅDER Fartøy som ankrer opp i Leka kommunens sjøområde betaler kr 300,- pr døgn. Andre konstruksjoner som borerigger, rørledningsfartøy m.m. som ankrer opp i kommunens sjøområde, betaler i tillegg til anløps avgift kr 300,- pr anker pr døgn eller del av dagen

133 LAGRING AV VARER OG CONTAINERE M.V. For ankomne eller utgående varer som blir liggende på kai eller vare skur over 48 timer etter lossing plikter den oppførte varemottakeren å svare for vederlag for hvert døgn eller del av døgn. Etter følgende satser: Lagring pr. døgn på kai, åpent areal: kr 3,00 pr. kvm Lagring pr. døgn i lukket pakkhus/skur: kr 4,70 pr. kvm Containere som med havneselskapets tillatelse settes på kaier og områder betaler: kr 70,- pr uke for 20 fots containere. kr 140,- pr uke for 40 fots containere. Når det stables 2 eller flere i høyden, skal det for den nederste betales full pris, de øverste ½ pris. Lagringsvederlag beregnes etter det i ukens størst beslaglagte areal. Vilkår for lagring: Vederlag for spesielle lagringsforhold som ikke har direkte tilknytning til havnedriften avtales i hvert enkelt tilfelle. Varer som henlegges på offentlige kaier eller skur skal hurtigst mulig bringes bort, med mindre havneadministrasjonen finner å kunne tillate at de blir liggende. I særlige tilfeller kan havneadministrasjonen etter søknad redusere, eventuelt avskrive hele gebyret, når det er forhold til stede som berettiger eller rettferdiggjør slik nedsettelse, eller hel ettergivelse av gebyret. Varer som ligger på kaier eller i skur uten samtykke eller som blir liggende der lenger enn tillatt kan av havneadministrasjonen etter forutgående varsel fjernes og lagres for mottagers eller avsenders regning. Blir slike varer ikke hentet innen 3 måneder kan Leka kommune selge dem ved offentlig auksjon etter vanlig kunngjøring. Ramper på lager/terminaler som eies eller disponeres av Leka kommune kan ikke benyttes for lagring av varer av andre enn de som har avtalt leie eller gitt samtykke. Finner Leka kommune utbedring av emballasje eller ompakking o.l. av varer påkrevet kan dette gjøres mot refusjon av utgiftene. Leka kommune er uten ansvar for varer som ligger på kai eller i skur og for eventuelle skader av de tiltak som havneadministrasjonen finner nødvendig å gjennomføre. Vareeieren skal rydde og rengjøre området etter bruk. Manglende rydding/rengjøring kan bli utført av havneadministrasjonen som belaster vareeier med kostnadene. VEDERLAG PÅLAGT BILER Vederlag for biler som benytter Leka kommunes områder til lasting og lossing eller omlasting av varer som ikke kommer eller går sjøverts skal betale: For bil/busser uten tilhenger: Kr 75,- pr gang. For bil/busser med tilhenger: Kr 89,- pr gang

134 Vedkommende bileier eller ekspeditør plikter å avgi til havneadministrasjonen oppgave over antall biler som i månedens løp har benyttet kaien eller vederlagsområdet. Oppgaven skal/kan inneholde bileiers navn, bilens registreringsnummer samt dato for bruk av kaien eller vederlagsområdet. Tankvogn med eller uten tilhenger som benytter kaier eiet eller disponert av Leka kommune for levering av bunkers til fartøy, skal betale: Kr 85,- pr bil og kr 50,- pr tilhenger pr gang. Ved snødumping over offentlig kai belastes et vederlag på kr 150,- pr dag pr bil. VEDERLAG FOR OMLASTING (EKSPEDERING) AV BILTRANSPORTERTE VARER Bruk av arealer og lagerhus som eies eller disponeres av Leka kommune for ekspedering (omlasting) av biltransporterte varer som ikke skal ekspederes over kai (med skip), er betinget av at tillatelse på forhånd er innhentet fra havneadministrasjonen. For slik bruk betales et vederlag etter følgende satser og bestemmelser: Vederlaget skal beregnes på grunnlag av forsendelsens bruttovekt for vektvarer, og etter forsendelsens bruttomål for kubikkvarer. Forholdet mellom bruttovekt og volum er lik 1:2. Dette vil si at 1 tonn er lik 2 kubikkmeter. 1 kubikkmeter er lik 30 kubikkfot. Vederlaget for alle varer er: kr 24,00 pr tonn for vektvarer, og kr 8,20 pr kubikkmeter for kubikkvarer. OPPKREVINGSBESTEMMELSER Vederlaget påhviler og oppkreves av vedkommende ekspeditør eller annen representant for varemottaker/avsender. Ekspeditøren sender oppgjør til Leka kommune på dertil egnet skjema ved hver måneds utgang. Hvis kjøretøy som transporterer varen ikke har ekspeditør skal innbetaling av vederlaget skje direkte til havneselskapet. UTLEIE AV ARBEIDSKRAFT M.V. Timesatser: Ordinær timelønn kr 465,00 Hverdager 08;00 15:30 Overtid 50 % kr 697,00 Hverdager 15:30 21:00 Overtid 100 % kr 930,00 Hverdager 21:00 08:00 samt helger. Overtid 133 % kr 1 085,00 Helligdager(bevegelige) VANN TIL SKIP Pris og vilkår for levering av vann: I ordinær arbeidstid innenriks og utenriks fart: Minstepris kr 457,00 Vann pr m3 kr 17,00 Til/frakobling vannslanger hverdager kr 413,00 Til/frakobling vannslanger lør / søn. /helligdager samt overtid kr 682,

135 UTLEIE AV MATERIELL Utleie av materiell: For korttidsoppdrag innenfor det sentrale havneområde på direkte forespørsel: Eventuelt overtidstillegg kommer i tillegg. Utleie av annet materiell: Landgang kr 147,00 pr dag Støpsler kr 61,00 pr utleie El. kabler m/støpsler kr 61,00 pr døgn Hvis tilgjenngelig. Eventuelt overtidstillegg kommer i tillegg. BETALING OG VILKÅR FOR LEVERING AV STRØM Betaling for levering av strøm: Uttak av strøm fra eiendommer og innretninger Leka kommune eier eller disponerer belastes med: Tilkoblingspris kr 120,00 Strømlevering med måler kr 1,25 pr. kwh Vilkår for levering av strøm Ingen kan koble seg til strømnettet uten tillatelse fra havneadministrasjonen. Unntaket er strømuttak til lystbåt. Det forutsetter at kaivederlag er betalt. UTLEIE AV PARKERINGSPLASSER Betaling for parkeringsplasser på areal som eies eller disponeres Leka kommune I sentrale havneområder kr 495,00 pr mnd I øvrige områder kr 335,00 pr mnd (Gjelder personbiler) Vare og lastebiler kr 410,00 pr mnd (Egne parkeringsplasser). Reklameskilt etter tilbud. Vilkår for leie av parkerings arealer som eies eller disponeres av Leka kommune Betaling/oppsigelse: Leieforholdet sies opp skriftlig med en gjensidig oppsigelsesfrist på 30 dager. Ved manglende betaling på forfallsdagen, eller når vilkårene ikke overholdes, kan havneadministrasjonen avslutte leieforholdet straks. Havneadministrasjonen har rett til å justere leien. Manglende betaling vil gå til inkasso. Etter forfall vil morarenter beregnes. Bruk av parkeringsplass(ene): Plass(ene) kan kun benyttes til parkering av person- og varebiler. Parkering av større motorkjøretøy, tilhengere m.v. i regulert sone, avtales med havneadministrasjonen direkte. Personbiler med tilhenger påmontert kan ikke parkere på leid parkeringsplass. Ansvarsforhold: Leka kommune har intet ansvar for skader på kjøretøy, utstyr eller personer i Leka kommunes sjøområde

136 Midlertidig sperring: Leka kommune kan sperre parkeringsplass(ene) uten varsel når snørydding, reparasjonsarbeid, trafikkregulering eller andre forhold tilsier dette. Ved sperring av parkeringsplass(ene) over tid(inntil en uke), vil varsel bli gitt og leie refundert i påfølgende termin. RENOVASJON Regulativ og vilkår for renovasjon i havna. Fartøyer som betaler gebyr for hvert anløp: Cruiseskip, passasjerferger i utenriksfart, og orlogsfartøyer: kr. 10,00 pr. person. ombord, eller ved store mengder etter faktisk utlegg til renovatør. Alle andre fartøy som anløper havnen skal betale renovasjonsvederlag for hvert anløp etter følgende satser: Fartøy under 300 BT Kr Fartøy mellom 300 og 2000 BT Kr Fartøy mellom 2000 og 5000 BT Kr Fartøy større enn 5000 BT Kr I tillegg tilkommer mva. 25% For levering av større mengder avfall som krever at egen container må tilkjøres, belastes dette direkte fartøyet, dets eier eller agent. For plassering av container på kaia for henting av avfall, betales et vederlag på kr 110,- pr dag pr container. I forbindelse med implementering av EU-direktiv 2000/59 om mottaksanlegg for skipsavfall og lasterester i havner, kan Leka kommune i løpet av året gjøre endringer i de vilkår som gjelder for renovasjon. ANDRE TJENESTER Leka kommune kan bistå med bestilling av tjenester som søppelcontainere, los, taubåtassistanse, fortøyningsmannskaper m.v. Dette vil bli et forhold mellom oppdragsgiver og tjenesteutøver, slik at Leka kommune er uten ansvar for feilbestillinger e.l. Gebyr for kommunal saksbehandling iht, Havne- og farvannsloven HJEMMEL Forskrift FOR nr Forskrift om saksbehandlingsgebyr etter lov om havner og farvann. Fastsatt av fiskeri- og kystdepartementet(dato) med hjemmel i Lov 17. april 2009 om havner og farvann

137 VIRKEOMRÅDE Forskriften gjelder tiltakshavers plikt til å betale gebyr til dekning av kommunens og kystverkets kostnader ved behandling av søknad om tillatelse etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann kapittel 4. Forskriften gjelder ikke behandling av klage etter vedtak. SAKSBEHANDLERGEBYR Beskrivelse 1 A Beskrivelse 1B Beskrivelse 2 Beskrivelse 3 Oppfølging av tiltak Fortøyningsinstallasjoner, kaier, brygger, broer, luftspenn, moloer, utfylling, utdyping, opplag av fartøy, ledninger, kabler og rør, lyskilder For tiltak under enkel flytebrygge Tiltak som i tillegg til saksbehandling krever befaring For forhåndskonferanse betales et gebyr på For oppfølging av tiltak som utføres i strid med tillatelsen skal det betales gebyr etter medgått tid 2500,- 2000, , ,- Minstesats 3 000,- FORTØYNINGSBISTAND Havneadministrasjonen kan utføre fortøyningsbistand utenom ordinær arbeidstid eller i arbeidstiden på kaier som Leka kommune eier eller disponerer. Leie av fortøyningsmannskaper med eller uten fortøyningsbåt skjer gjennom havneadministrasjonen etter egne priser. FESTEAVGIFTER, UTLEIE AV AREAL OG EIENDOM Langtidsleie av arealer, eiendommer eller lager- og kontorlokaler reguleres gjennom kontrakter. LEIE AV FORTØYNINGSPLASSER- FRITIDSBÅTER Båtforeninger, institusjoner eller firma kan leie fortøyningsplasser for båter og brygger innenfor det sentrale havneområdet. Leiepris; etter egen kontrakt

138 Saksgang: Utvalg LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Bjørn Arne Laugen Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Unntatt Offentlighetslovens offentlighet: Kommunelovens Møtedato KOMMUNESTYRE Saknr. Tittel: 49/12 Tjenesteavtale 2, 4, 6, 7, 8, 9, 10 og 12 med Helse Nord-Trøndelag HF jfr samhandlingsreformen Rådmannens forslag til VEDTAK: Kommunestyret godkjenner Samarbeidsavtalen som er framforhandlet mellom kommunen og Helse Nord-Trøndelag, som framlagt. LEKA KOMMUNE Bjørn Arne Laugen Konst. rådmann 138

139 Vedlagte dokumenter: Tjenesteavtale 2, 4, 6, 7, 8, 9, 10 og 12 Andre dokumenter ikke vedlagt: Hjemmel for vedtak: Saksutredning: Samhandlingsreformen trådte i kraft Reformens formål er å sikre en framtidig helse- og omsorgstjeneste som både svarer på pasientenes behov for koordinerte tjenester, større innsats på helsefremmende og forebyggende tiltak, og på de samfunnsøkonomiske utfordringene. Bærebjelken i den norske velferdsmodellen skal fortsatt ivareta tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester uavhengig av personlig økonomi og bosted. De viktigste virkemidlene er omlegging av finansieringsordningene, nytt lovverk og lovfestede samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommunene. 14. juni 2011 vedtok Stortinget ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (HOL). Loven forplikter kommuner og helseforetak å inngå samarbeidsavtaler og stiller minimumskrav til innholdet i avtalene, jf lovens kapittel 6. Den nye loven trådte i kraft 1. januar Formålet med samarbeidsavtalene er å fremme samhandlingen mellom partene ved å konkretisere oppgave- og ansvarsplasseringen mellom kommune og helseforetak, og å etablere gode samarbeidsrutiner på sentrale samhandlingsområder. Avtalene skal bidra til at pasienter og brukere opplever at tjenestene er samordnet, og at det alltid er klart hvem som skal yte de aktuelle tjenestene. Samarbeidsavtalene skal bidra til og; klargjøre ansvars- og oppgavefordelingen på administrativt og tjenesteytende nivå ved utforming og iverksetting av samhandlingstiltak, sikre behandling på lavest effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet), utvikle tiltak som sikrer god koordinering og gode pasient- og brukerforløp, og som følger faglige retningslinjer og veiledere, utvikle tiltak som sikrer god kvalitet og pasientsikkerhet, sikre likeverdighet mellom avtalepartene og utvikling av en god samhandlingskultur, videreutvikle bruker- og pasientmedvirkning slik at deres erfaringer med hvordan samhandling fungerer, tas i bruk på en systematisk måte. Samarbeidsavtalen er et juridisk virkemiddel som pålegger kommuner og helseforetak å samarbeide om organisatoriske og faglige virkemidler i utviklingen av helse- og omsorgstjenestene. Avtalene skal vedtas av kommunestyret i den enkelte kommune. Helseog omsorgsdepartementet (HOD) har gitt to frister for iverksettelsen av avtalene: Samarbeidsavtalen med tjenesteavtale 1, 3, 5 og 11 til 1.februar 2012, tjenesteavtale 2, 4, 6, 7, 8, 9, 10 til 1.juli I tillegg er Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) og kommunene i Nord-Trøndelag enige om å inngå avtale som omhandler Samarbeid om kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet og rutiner for avvikshåndtering og forbedringsarbeid, omtalt som tjenesteavtale ble det inngått en overordnet intensjonsavtale mellom Helse Midt-Norge og KS i de tre fylkene i Midt-Norge, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Denne dannet et grunnlag for arbeidet med samarbeidsavtalene mellom kommunene og tilhørende helseforetak i hvert av de tre fylkene. Hver region har oppnevnt sin representant, som har fått i oppdrag å utarbeide og forhandle frem avtalene på vegne av de kommunene de representerer, og samlet sett alle kommunene i Nord-Trøndelag. 139

140 Partene er forpliktet til å inngå tjenesteavtaler innen den på områdene uthevet nedenfor jf HOL 6-2: 1. Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre 2. Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus 4. Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter 3-5 tredje ledd 5. Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon 6. Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering 7. Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid 8. Samarbeid om jordmortjenester 9. Samarbeid om IKT- løsninger lokalt 10. Samarbeid om forebygging 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtalen med tjenesteavtalene skal sikre helhetlige og sammenhengende pasientforløp. De åtte tjenesteavtalene som skal inngås, legger dette til grunn. Tjenesteavtale 2 beskriver retningslinjer for partenes samarbeid for brukere/pasienter som har behov for koordinerte tjenester. Tjenesteavtale 4 beskriver hvordan arbeidsprosessen for etablering av døgnopphold ved øyeblikkelig hjelp tilbudet i kommunen skal foregå mellom partene fram til etablering av tilbudet innen Tjenesteavtale 6 beskriver hvordan kommunen skal tilføres nødvendig kunnskap av HNT for at det i framtiden skal være forsvarlig at kommunen utfører oppgaver som i dag utføres av HNT. Tjenesteavtale 7 legger til rette for felles utvikling av tiltak for å styrke kunnskap, kompetanseoppbygging hos helse- og omsorgspersonell, forskning og innovasjon som understøtter samhandlingsreformens intensjoner. Kommunen skal i følge HOL 8-3 medvirke til og legge til rette for forskning for den kommunale helse og omsorgstjenesten. Tjenesteavtale 8 beskriver kravet til kvalitet på områdene innen svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Tjenesteavtale 9 beskriver hvordan samarbeid om utvikling av IKT løsninger lokalt skal foregå. Dette har stor betydning for å få til god samhandling mellom kommunen og HNT i arbeidet om å sikre forsvarlige brukerforløp og pasientforløp. Tjenesteavtale 10 beskriver hvordan kommunen og HNT skal samarbeide for å møte fremtidens helse- og omsorgsutfordringer ved å ha større innsats for å forebygge og fremme helse. Tjenesteavtale 12 beskriver hvordan kommunen og HNT skal sikre kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet i overgangene mellom forvaltningsnivåene ved å etablere rutiner for avvikshåndtering og forbedringsarbeid. 140

141 For nærmere informasjon om samarbeid om inngåelse av lovpålagte samarbeidsavtaler vises til nasjonal veileder: Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak Forhandlingene høsten 2011 ble evaluert i januar 2012, og kommuneregionene og HNT var enige om at standardisering av avtalene er viktig for å sikre kvalitet, pasientsikkerhet og likeverdige helsetjenester. Vårens forhandlingsgrunnlag ble organisert slik at det ble nedsatt arbeidsgrupper med representanter fra kommuneregionene og fra HNT, som fikk mandat til å utarbeide et notat til forhandlingsutvalget for den enkelte tjenesteavtale. Forhandlingene med HNT startet den Nord-Trøndelags 6 kommuneregioner - Værnesregionen, Innherred samkommune og Frosta, Invest og Snåsa, Midtre Namdal samkommune, Indre Namdal og Ytre Namdal forhandlet samlet med en representant hver. KS, brukerrepresentant, fylkesmannen var tilstede under forhandlingene. Det ble totalt avholdt seks forhandlingsmøter mellom partene. Avtalene ble ferdig forhandlet den På det siste forhandlingsmøtet deltok Rusbehandling Midt-Norge, etter krav fra kommunene om at foretakene samordnet seg under forhandlingene. Rusbehandling Midt- Norge har behov for spesifikke tillegg i tjenesteavtale 2 og 6. Det følger av HOL 6-1 at kommunestyret selv skal inngå avtalene. Avtalene må derfor vedtas i kommunestyret før den signeres av ordfører. Inngåtte avtaler skal sendes til Helsedirektoratet jf HOL 6-4. Partene har i denne perioden forhandlet frem åtte tjenesteavtaler som vedlegg til Samarbeidsavtalen vedtatt i januar 2012, på ovennevnte punkter jf HOL 6-2 punkt 2, 4, 6, 7, 8, 9, 10. I tillegg har partene framforhandlet tjenesteavtale 12 jf HOL 4-2 og spesialisthelsetjenesteloven 3-4a og Vurdering: Avtalene forplikter kommunen og HNT, og har som konsekvens at en av partene kan kreve at den andre parten oppfyller sine forpliktelser etter avtalen. De viktigste konsekvensene av at den ene parten ikke overholder sine avtalte plikter, er at den andre kan fastholde sine rettigheter etter avtalen og kreve den oppfylt, også ved dom. Selv om den ene parten unnlater å oppfylle sine forpliktelser, vil det ikke nødvendigvis føre til at den andre parten kan unnlate å oppfylle sin del av avtalen. Pasient- og brukerrettigheter legger her begrensninger på hvilke reaksjoner som kan tas i bruk overfor en part som misligholder sine avtaleforpliktelser. I tillegg kan konsekvensene av avtalepartenes mislighold av sine forpliktelser være regulert i forskrifter på området. Det er for eksempel vedtatt i Forskriften om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter 2 at kommunen skal betale det regionale helseforetaket for utskrivningsklare pasienter som er innlagt i sykehus i påvente av et kommunalt helse- og omsorgstilbud i sin bostedskommune ble Samarbeidsavtalen med tjenesteavtalene 1, 3, 5, og 11 som vedlegg, inngått. Samarbeidsavtalen med tjenesteavtalene pålegger kommunen og HNT å arbeide sammen om pasientforløp ved å ha avtalte rammer for samarbeidet, oppgave- og ansvarsfordeling, innleggelse og utskriving av brukere/pasienter i sykehus. Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter, pålegger kommunen betalingsplikt for pasienter innen somatikk som ikke får et kommunalt tilbud innen gitt varsel. Som en konsekvens av avtalene og HOL har kommunene opprettet en koordinatorfunksjon som tar seg av dialogen mellom partene. Rådmannen ser dette som en hensiktsmessig ordning. Koordinatorfunksjonen bidrar til god oversikt over hvilke pasienter som er innlagt til enhver tid, og hvilke kommunale tilbud som må være på plass ved utskriving. Dette har bidratt til bedre samordning mellom partene i pasientforløpet. I tillegg har koordinatorfunksjon god oversikt over kommunale tilbud som kan gis i stedet for innleggelse som medfører kommunal medfinansiering. 141

142 Samarbeidsavtalen med 12 tjenesteavtaler, skal sikre gode og systematiske samhandlingsverktøy og samhandlingsrutiner, både mellom tjenestenivåene og innad i de ulike tjenestene. Avtalene er fremforhandlet i løpet av en kort tidsfrist i perioden Det var åtte tjenesteavtaler som skulle inngås i denne perioden, og området de regulerer er omfattende. Erfaring viser at avtaler som inngås raskt, ikke alltid har den nødvendige kvaliteten. Partene er derfor enige om at avtalene skal revideres og gjennomgås innen 1 år. Det er en fornuftig løsning da vi ikke er sikre på hvordan avtalene vil harmonere med det virkelige liv. I tillegg har forhandlingene blitt vanskeliggjort i og med at lov og forskrift ikke har vært endelig vedtatt under forhandlingene. Fastlegene er ikke part, men er en viktig aktør i avtalen. Ny fastlegeforskrift hadde høringsfrist Den er enda ikke vedtatt. Dette kompliserer også bildet. På tross av disse utfordringene, er kommunen fornøyd med det fremforhandlet resultatet. Det er gjort en grundig prosess i forkant på hvordan man ønsker samhandlingen, og dette synet har kommunen fått aksept for i forhandlingene. Avtalen gjenspeiler hvordan vi best kan ivareta helhetlige pasientforløp og bærekraftig utvikling av helse- og omsorgstjenesten i kommunen. Kommunen ser ingen store betenkeligheter ved å inngå avtalene, da disse i stor grad samsvarer med dagens praksis på området avtalene regulerer. Det som er nytt, for eksempel kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter, er regulert i forskrifter som avtalene samsvarer med. Rådmannen ser at avtalene som er fremforhandlet innfrir formålet de lovpålagte avtalene skal ivareta og tilrår derfor at avtalene inngås. Tilråding: Kommunestyret godkjenner Samarbeidsavtalen som er framforhandlet mellom kommunen og Helse Nord-Trøndelag, som framlagt. 142

143 Leka kommune Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 siste ledd og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Parter Tjenesteavtalen er inngått mellom Leka kommune og Helse Nord-Trøndelag HF (HNT). Heretter benevnt kommunen og HNT, i fellesskap nevnt som partene. Formål Formålet med tjenesteavtalen er å sikre at: a) pasienter og brukere som har en tilstand og/eller en funksjonsnedsettelse innenfor psykisk helse, rus og/eller somatikk med behov for koordinerte tjenester får et helhetlig, sammenhengende og faglig forsvarlig tjenestetilbud innbefattet en forsvarlig beslutningsprosess, herunder brukermedvirkning, b) det alltid er tydelig hvem som skal yte tjenestene, c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. Formålet skal oppnås gjennom å konkretisere ansvars- og oppgavefordelingen mellom HNT og kommunen, samt å etablere samarbeidsrutiner for å ivareta en forsvarlig beslutningsprosess og nødvendig informasjonsflyt. Virkeområde Tjenesteavtalen gjelder alle pasienter og brukere som har en tilstand og/eller en funksjonsnedsettelse med behov for koordinerte tjenester som strekker seg ut over ordinære rutiner for inn- og utskrivninger, jf tjenesteavtale 3 og 5. Tjenesteavtalen omfatter også informasjonsutveksling i forbindelse med: a) mindreårige barn som pårørende 143

144 b) pasient/bruker som ivaretar bistands- og omsorgsbehov hos pårørende, og ikke er i stand til å ivareta behovene. Samhandlingsverktøy og informasjonsutveksling 4.1 Forsvarlig beslutningsprosess Partene er enig om å sette fokus på bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven om informasjon, medvirkning, samtykke, samtykkekompetanse og vedtak om helsehjelp, dette på system- og individnivå. 4.2 Individuell plan Tjenesteyterne skal samarbeide med hverandre om individuell plan (IP) for å bidra til et helhetlig tilbud for den enkelte pasient/bruker, jf pasientrettighetsloven 2-5, spesialisthelsetjenesteloven 2-5, psykisk helsevernloven 4-1, helse- og omsorgstjenesteloven 7-1 og forskrift om habilitering og rehabilitering. Partene arbeider videre med å utvikle gode samhandlingsverktøy gjennom arbeidet med konkretisering av helhetlige pasientforløp. Kommunen og HNT skal avklare bruk av felles elektronisk verktøy, for å sikre at IP benyttes, jf tjenesteavtale Samarbeid om komplekse pasientsaker HNT og kommunen skal foreta skriftlige ansvarsavklaringer i komplekse pasientsaker, jf Tjenesteavtale 1, punkt System for informasjonsutveksling om pasienter som er til dagbehandling og polikliniske konsultasjoner i sykehus Når pasienter som er til dagbehandling / poliklinisk konsultasjon får endrede behov for kommunale tjenester, skal kommunen varsles muntlig. 4.5 Informasjonsutveksling når mindreårige barn er pårørende HNT og kommunen har ansvar for å avklare om pasient/bruker har mindreårige barn som pårørende, og om barnets situasjon er vurdert og ivaretatt. Partene skal ha et system for å gi nødvendig støtte og oppfølging til barn og ungdom som er pårørende av psykisk syke, rusmiddelavhengige eller alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter. Relevante instanser skal varsles så tidlig som mulig om bistands-/omsorgsbehov som mindreårige barn har. 144

145 4.6 Informasjonsutveksling når pasients/brukers pårørende trenger bistand HNT og kommunen har ansvar for å avklare om pasient/bruker har pårørende som trenger bistand/omsorg når pasienten/brukeren mottar behandling i HNT og/eller kommunen. Partene skal ha et system for å gi nødvendig støtte til pårørende som trenger bistand/omsorg når pasienten/brukeren mottar behandling i HNT og/eller kommunen. Relevante instanser skal varsles så tidlig som mulig om bistands-/omsorgsbehov som pårørende har. 4.7 Ambulant virksomhet Partene er enige om følgende definisjon av ambulant virksomhet: Ambulant virksomhet er tverrfaglig behandling på spesialisert nivå gitt av et team i eller nært hjemmet. Ambulant virksomhet kan gis pasienter med langvarige behov for spesialisert behandling når det av faglige grunner bør skje i egen kommune. Dette gjelder både oppfølging av pasienten, og ved nødvendig kompetanseoverføring. Ambulant virksomhet gis i nært samarbeid med kommunen. Etter avklaring med pasienten skal kommunen informeres om tilbudet som gis, og motta poliklinisk notat fra relevante konsultasjoner. 5 Ansvarsavklaringer 5.1 Felles ansvar a) Partene er enig om å avholde samarbeidsmøter for å planlegge nødvendige tiltak etter utskriving. b) Partene har ansvar for at nødvendige hjelpemidler installeres og tilpasses før utskriving. c) Partene er enig om å utarbeide felles retningslinjer for IP, og for koordinator på systemnivå. Koordinatoransvaret og samarbeidet mellom koordinator i kommunen og HNT skal avklares. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i HNT og i kommunen har ansvar for å initiere dette arbeidet. Det skal tilstrebes at partene koordinerer sine tjenester. Pasienten skal ha et kontaktpunkt både i HNT og i kommunen. d) Partene er enig om å legge rapport IS fra Helsedirektoratet til grunn i arbeidet med å utvikle felles forståelse av habilitering og rehabilitering på individ og systemnivå. Det vises også til tjenesteavtale 1. e) Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i HNT og i kommunen skal ha oversikt over pasientforløp i egen organisasjon for å oppnå samhandling på system- og individnivå. f) Partene er enig om å etablere fast møtestruktur for å sikre samarbeid og kompetanseutvikling i koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i HNT og i kommunen, jf tjenesteavtale 6 punkt

146 5.2 HNTs ansvar: HNT skal: a) utrede, undersøke og gi habiliterings- og rehabiliteringstilbud til pasienter med behov for tverrfaglig spesialisert habilitering og rehabilitering, b) starte habiliterings- og rehabiliteringstiltak så snart som mulig under institusjonsopphold, c) melde fra til koordinerende enhet i kommunen ved behov for individuell plan og/eller kommunal koordinator, d) innkalle til samarbeidsmøter før utskriving når pasient/bruker har behov for omfattende kommunale tjenester, e) kartlegge pasienten/brukerens behov for nødvendige hjelpemidler etter utskriving, bestille hjelpemidlene og gi opplæring i bruken av dem, f) delta i ansvarsgrupper både før, under og etter pasient/brukers sykehusopphold når det er faglig behov for dette, g) i samsvar med helsepersonelloven, gi relevant informasjon til helsepersonell i kommunen i forbindelse med pasienter/brukere som har behov for koordinerte tjenester. 5.3 Kommunens ansvar: Kommunen skal: a) etablere koordinerende enhet, og gi kontaktinformasjon om denne til HNTs koordinerende enhet, b) sørge for å utarbeide individuell plan, tilby og utnevne koordinator og vurdere å opprette ansvarsgrupper, der det er behov for dette, c) ha habiliterings- og rehabiliteringstilbud, d) i samsvar med helsepersonelloven, gi nødvendig og relevant informasjon til helsepersonell i HNT i forbindelse med pasienter/brukere som har behov for koordinerte tjenester. 5.4 Lærings- og mestringstilbud Partene skal samarbeide om: a) lærings- og mestringstilbud der dette er hensiktsmessig, b) å etablere møteplasser for samhandling, kompetanseutvikling og brukerrepresentasjon. 5.5 Bruk av tvang og makt Følgende lover regulerer bruk av tvang og makt: Lov om psykisk helsevern Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og

147 Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A Kommunen og HNT erkjenner at det er behov for kompetanseheving når det gjelder dette regelverket. Partene er enig om å ta initiativ til å videreføre og utvide samarbeidet i nettverket pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4a som er initiert av fylkesmannen i Nord-Trøndelag, jf tjenesteavtale 6 punkt 4. 6 Avvik Tjenesteavtale 12 om Avvik gjelder. 7 Andre bestemmelser Punktene 10 Håndtering av uenighet - tvisteløsning, 11 Mislighold, 12 Varighet, revisjon og oppsigelse og 13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet i Samarbeidsavtalen mellom kommunen og HNT gjelder for denne tjenesteavtalen. Dato, Dato, Leka kommune Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) HF 147

148 Leka kommune Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale om døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunen er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 siste ledd og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Parter Tjenesteavtalen er inngått mellom Leka kommune og Helse Nord-Trøndelag HF. Heretter benevnt kommunen og HNT, i felleskap nevnt som partene. Formål Tjenesteavtalen beskriver samarbeidet om døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbudet fram til etablering av et kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp innen Videre beskriver tjenesteavtalen hvordan pasienten sikres en fullverdig tjeneste mens tilbudet bygges opp i kommunen. HNT skal ikke bygge ned tilbudet før tilbudet i kommunen er tilstrekkelig etablert. På dette grunnlag skal tjenesteavtalen bidra til: a) at partene samarbeider om å gi pasienten et helhetlig, koordinert og forsvarlig helse- og omsorgstilbud på riktig sted og uten forsinkelser b) en effektiv, korrekt og sikker informasjonsflyt mellom og innenfor behandlings- og omsorgsnivåene c) å redusere risikoen for uheldige hendelser d) å registrere i hvilken grad ordningen fører til ønskede og målbare effekter Virkeområde Tjenesteavtalen gjelder retningslinjer for planlegging og forberedelse av etablering av tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Partene er enige om at begrepet øyeblikkelig hjelp forstås som: Henvisning av pasient som har antatt hjelpebehov for umiddelbar eller snarlig undersøkelse, behandling eller pleie innen 24 timer fra første kontakt med helsetjenesten. 148

149 Kommunens plikt til å tilby døgnopphold for øyeblikkelig hjelp skal kun gjelde de pasientgruppene som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle og/eller yte omsorg til. Pasienten skal henvises til HNT om de ikke kan behandles forsvarlig på kommunalt nivå. Kommunen står fritt m.h.t. hvordan tilbudet om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp blir organisert av kommunen. Krav til forsvarlighet innebærer konkret at HNT ikke kan redusere sine tjenester før tilsvarende tilbud er etablert i kommunen. Jf også tjenesteavtale 1 punkt 4. Samarbeid om opprettelse av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunen Partene er enige om at etablering av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunen omfatter 3 faser: a) et forberedende arbeid b) iverksetting av ordningen c) et oppfølgende arbeid Videre planlegging og forberedelser I det forberedende arbeidet skal partene internt i egne organisasjoner og gjensidig ha og drøftet: kartlagt a) hva som allerede finnes av tjenester b) hvilke tilbud det er mulig og forsvarlig å opprette c) hvilke opplysninger som er tilgjengelige for beskrivelse av nåsituasjonen, og utviklingstrekk som grunnlag for å avklare fremtidige behov d) behovet for kompetanse, tilgang til veiledningstjenester og utstyr ved opprettelse av tilbudet, herunder definerte planer for undervisning, hospitering, veiledning og praktisk trening e) hvilke praktiske rutiner (organisering, kommunikasjon m.v.) som skal gjelde for samhandling mellom kommunen og HNT i tilknytning til innføring av kommunalt døgnopphold som øyeblikkelig hjelp f) hvilke indikatorer som skal anvendes for å evaluere målsettingen om bedre pasientforløp for aktuelle pasientgrupper, og målet om en reduksjon av antall innleggelser som øyeblikkelig hjelp i HNT Kommunalt døgntilbud om øyeblikkelig hjelp og aktuelle pasientgrupper Partene er enig om at Vedlegg til tjenesteavtale 4 Retningslinje for samarbeid og opprettelse av kommunalt døgntilbud om øyeblikkelig hjelp, utarbeidet til denne tjenesteavtalen, skal være grunnlaget for de kommende forhandlinger om særavtale om døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunen. Informasjonsstrategi God kommunikasjon og informasjon om innføringen av kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp, både innad i egne organisasjoner og utad mot brukere og befolkning som helhet, er en 149

150 avgjørende forutsetning for å oppnå ønsket effekt. Detaljer om dette skal framgå i særavtalen om etablering og drift av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunen. Framdrift om etablering av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunen Partene er enige om å bidra til en framdrift som gjør at etablering og drift skjer innenfor de lovbestemte tidsfrister. Partene er innforstått med at videre planlegging om etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud i kommuner og kommuneregioner i Nord-Trøndelag, legges fram for samordning i ASU. Avvik Tjenesteavtale 12 Avvik gjelder. Andre bestemmelser Punktene 10 Håndtering av uenighet - tvisteløsning, 11 Mislighold, 12 Varighet, revisjon og oppsigelse og 13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet i Samarbeidsavtalen mellom kommunen og HNT gjelder for denne tjenesteavtalen. Dato, Leka kommune Dato, Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) 150

151 Vedlegg til tjenesteavtale 4 Retningslinje for samarbeid og opprettelse av kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp utarbeidet Aktuelle pasientgrupper Pasienter/pasientgrupper som kan være aktuelle for å benytte kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp, er: a) akutt forverring av kjent tilstand med avklart diagnose b) midlertidig opphold av mennesker som trenger akutt omsorg og ivaretakelse c) medikamentjustering hos pasienter med kjent smerteproblematikk d) palliasjon og terminal omsorg e) videre observasjon av uavklarte tilstander (forutsatt at innleggelse i sykehus ikke er funnet nødvendig etter forutgående konferanse med relevant lege i HNT). 2 Pasientgrupper som ikke er aktuelle a) akutt forverring av en kjent kronisk sykdom, der en vurdering av alvorlighetsgrad, komorbiditet (flere tilleggsykdommer til primær sykdom) og funksjonssvikt tilsier innleggelse i sykehus b) akutt funksjonssvikt hos eldre med kroniske sykdommer, hvor det kan være vanskelig å finne årsaksforhold, og hvor det er fare for rask forverring c) traumer med uavklart alvorlighetsgrad d) pasienter som ut fra definerte pasientforløp (for eksempel hjerneslag eller hjerteinfarkt) skal innlegges i sykehus e) hvor det foreligger en mulighet for at behandlingen kan bli forringet, eller at pasienten blir påført vesentlig mer eller forlenget lidelse 3 Føringer for tjenestens innhold vedrørende kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp Partene er enig om at følgende føringer er gjeldende for tjenestens innhold. Det vises bl.a. til Helsedirektoratets rapport 02/2012 Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Veiledningsmateriell, kapittel 4. Føringene er: a) tilstedeværelse av sykepleier 24 timer i døgnet b) bemanning, kompetanse, sengeressurser og pasientkategorier skal være avpasset i forhold til kommunens vurdering av behov 151

152 c) kommunalt døgnopphold som øyeblikkelig hjelp forutsetter tilsyn av lege forut for innleggelsen d) kommunen har en utarbeidet plan for tilgjengelighet av medisinskfaglig kompetanse e) tilgang til laboratorietjenester skal være avklart f) oppholdets varighet bestemmes av kommunen. Partene er enige om at kommunens beslutning tas inn i særavtalen om etablering og drift av døgnbasert kommunal øyenlikkelig hjelp. Det er fastlegen, legevaktslegen eller sykeheimslegen som foretar konkret vurdering av hvor pasienten bør få sin behandling, og dersom det er tvil om pasienten vil få forsvarlig behandling i kommunen, skal pasienten henvises til HNT. Dersom det er tvil om pasienten vil få forsvarlig behandling i kommunen, skal pasienten henvises videre til HNT. 4 Dokumentasjons- og kartleggingssystemer Partene forplikter seg til å følge anvisningene i Helsedirektoratets rapport kap. 4.6, side 13 når det gjelder dokumentasjon og kartleggingssystemer. De konkrete elementene som omfattes, tas inn i særavtalen om etablering og drift av døgnbasert kommunal øyeblikkelig hjelp. Partene er enige om at informasjonen i slike kartleggingssystemer skal brukes til evaluering av behov/etterspørsel og analyse av hvordan tjenestene gjensidig påvirker hverandre. Det er enighet om at slike kartleggingssystemer senest skal være konkretisert og implementert innen Konferanserutiner mellom allmennlege og sykehuslege Kommunen og HNT forplikter seg gjennom denne tjenesteavtalen til å sørge for at en konferanseordning mellom aktuelle leger er innarbeidet, før ordningen trer i kraft. Detaljer om dette skal framgå i særavtalen om etablering og drift av døgnbasert kommunal øyeblikkelig hjelp. 5.1 Oppfølging av risikoutsatte pasientgrupper med langvarige og sammensatte behov Eldre pasienter med kroniske og sammensatte lidelser utgjør en hovedgruppe innenfor begrepet øyeblikkelig hjelp. Partene er enige om å gjennomføre et samarbeid om å innføre egne rutiner ved oppfølging av risikoutsatte pasienter, for å redusere faren for tilbakefall og forverring og derved forebygge øyeblikkelig hjelpsituasjoner. Detaljer om dette skal framgå i særavtalen om etablering og drift av døgnbasert kommunal øyeblikkelig hjelp. 152

153 Leka kommune Tjenestavtale 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 nr 6 og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Parter Tjenesteavtalen er inngått mellom Leka kommune og Helse Nord-Trøndelag HF (HNT), heretter nevnt som kommunen og HNT, i fellesskap nevnt som partene. Formål Hensikten med denne tjenesteavtalen er å oppnå helhetlige pasientforløp som er forsvarlig. Virkeområde Tjenesteavtalen gjelder gjensidig kunnskapsoverføring, kompetanseheving, dialog og informasjonsutveksling mellom partene for eksempel gjennom avtalte rutiner, faglige nettverk, hospiteringsordninger, felles møteplasser, bruk av ambulante team og praksiskonsulentordingen. Tiltak for gjensidig kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglige nettverk og hospitering Gjensidig kunnskapsoverføring a) Partene skal utvikle handlingsstrategier for kompetanseoverføring som en følge av oppgave og ansvarsforskyvning. b) Det skal i løpet av 2012 utarbeides en felles forståelse av hva veiledning skal innebære, med avgrensninger mot: Den enkelte pasient Grupper av pasienter Behov for overføring av ny kunnskap, metoder og prosedyrer c) Systematisk vedlikehold av kunnskap til grupper av helsepersonell d) Partene plikter å gjøre kjent for hverandre ulike kurs og fagdager som avholdes. 153

154 e) Partene er enig om å bruke et lett tilgjengelig og forståelig språk i alle former for dokumenter og informasjonsmateriell som har betydning for pasienter, pårørende og helsepersonell. HNT har veiledningsplikt overfor kommunal helse- og omsorgstjenester. Plikten er både generell og klinisk rettet mot individuelle pasientforløp, jf. spesialisthelsetjenesteloven 6.3. Form, innhold, omfang og vilkår for veiledningen avtales mellom partene. Informasjonsutveksling Partene er enig om å bruke det avtalte avvikssystemet som grunnlag for kvalitetsforbedring av informasjonsutveksling, slik at forsvarlig informasjonsutveksling sikres i alle helhetlige pasientforløp. Jf tjenesteavtale 12 Partsammensatte faglige nettverk Partene er enig om: a) å kartlegge og evaluere eksisterende faglige nettverk, og dette arbeidet følges opp av ASU, jf Samarbeidsavtalen pkt 6, b) å videreføre faglige nettverk som er i samsvar med Samarbeidsavtalen, c) å vurdere om det er behov for å supplere med nye faglige nettverk, d) at alle nettverk skal ha et avklart mandat i samsvar med Samarbeidsavtalen, e) å etablere fast møtestruktur for de koordinerende enhetene i habilitering og rehabilitering for å sikre samarbeid og kompetanseutvikling, jf tjenesteavtale 2 punkt 5.1. HNT har sekretariatsfunksjon, f) å ta initiativ til å videreføre og utvide samarbeidet i nettverket pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 a, som er initiert av fylkesmannen i Nord-Trøndelag, jf tjenesteavtale 2 punkt 5.3. g) å gi Personalnettverket et nytt mandat i løpet av 2012, h) å videreføre det partssammensatte kliniske samarbeidsutvalget for jordmortjenesten i Nord- Trøndelag som skal konkretisere og påse implementering av Helhetlig plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Midt-Norge, jf tjenesteavtale 8 punkt 4. i) å etablere et kontaktpunkt mellom kommunen, HNT og Helse Midt-Norge IT Hemit, jf tjenesteavtale 9 punkt 7.2, j) å videreføre og videreutvikle Kompetansenettverket i forebyggende og helsefremmende arbeid, jf tjenesteavtale 10 punkt 4, k) å opprette fagråd for beredskap, jf tjenesteavtale 11 punkt 4 underpunkt 2, l) å opprette fagråd for den akuttmedisinske kjede, jf tjenesteavtale 11 punkt 5 underpunkt 1, m) å opprette fagråd for kvalitetsforbedring og sikkerhetsarbeid, jf tjenesteavtale 12 punkt 4. Hospitering Partene skal beskrive hvordan hospitering kan gjennomføres. Arbeidet påbegynnes i Et hospiteringsprogram skal avklare aktuelle områder og mål for hospiteringen. Partene dekker egne utgifter ved hospitering. 154

155 Andre tiltak Partene utarbeider konkrete handlingsstrategier for arbeid med kompetanseheving og kunnskapsoverføring på ulike områder: a) Rekrutteringsbehov Muligheter for kombinerte stillinger Behov og muligheter for samarbeid mellom flere arbeidsgivere b) Partenes eierskap til praksiskonsulentordningen må i løpet av 2012 defineres og avklares. Praksiskonsulentordningen er en ordning som er nasjonalt forankret, og som har sitt virkeområde i samhandlingsrommet mellom kommunen og HNT. c) Partene skal utvikle en mer omforent forståelse av funksjonsvurdering for å oppnå helhetlige pasientforløp som er forsvarlig. Avvik Tjenesteavtale 12 om Avvik gjelder. Andre bestemmelser Punktene 10 Håndtering av uenighet - tvisteløsning, 11 Mislighold, 12 Varighet, revisjon og oppsigelse og 13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet i Samarbeidsavtalen mellom kommunen og HNT gjelder for denne tjenesteavtalen. Dato og underskrift Dato, Leka kommune Dato, Helse Nord-Trøndelag HF 155

156 Leka kommune Tjenesteavtale 7 Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 nr 7 og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Parter Tjenesteavtalen er inngått mellom Leka kommune og Helse Nord-Trøndelag HF (HNT), heretter nevnt som kommunen og HNT, i fellesskap nevnt som partene. Formål Hensikten med tjenesteavtalen er å legge til rette for å utvikle felles tiltak for å styrke kunnskap, kompetanseheving hos helse- og omsorgspersonell, forskning og innovasjon som understøtter samhandlingsreformens intensjoner. Virkeområde Tjenesteavtalen gjelder helse- og omsorgspersonell og annet personell ansatt hos partene. Tjenesteavtalen gjelder partenes deltakelse i forskernettverk/samarbeidsfora for forskning (innovasjon), oppgave- og ansvarsfordeling, rapporteringssystemer, utdanningsbehov, praksis og utdanningstilbud. Tiltak for samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Forskning Partene er enige om: a) å etablere samarbeidsfora for forskning, b) å bidra til innovasjon mellom aktuelle aktører, c) å beskrive hvordan samarbeide om FOU tiltak skal foregå, og å påbegynne arbeidet i løpet av 2012, d) å utarbeide system for anvendelse av forskningsresultater og ny kunnskap e) å utvikle og samarbeide om aktuelle forskningsprosjekter, f) å definere et felles utviklings- og forskningsprosjekt i løpet av 2012 g) å evaluere utviklings- og forskningsprosjekter, h) å arrangere felles informasjon, forskningsdager mv 156

157 Utdanning, praksis og læretid Partene er enig om: a) å se utdanningsbehovet i kommunen og HNT i sammenheng, b) å sikre at samhandling vektlegges i utdanning, c) å ta initiativ til at dagens tre samarbeidsorgan mellom kommunene, HNT og HINT organiseres til ett samarbeidsorgan, som sikrer representasjon tilsvarende dagens tre samarbeidsutvalg, samt å ta initiativ til å invitere Nord-Trøndelag fylkeskommune til å delta i samarbeidsutvalget. d) å ta i bruk ny teknologi og nye pedagogiske virkemidler for å sikre tilgang til framtidige utdanningstilbud i regionen, e) å samarbeide om utdanningstilbud og felles etterutdanning, internopplæring og tilbud til lærlinger, f) å utveksle kunnskap om hverandres kompetanseplaner, for å samordne forespørsler til utdanningsinstitusjonene om aktuelle etter- og videreutdanninger. Avvik Tjenesteavtale 12 Avvik gjelder. Andre bestemmelser Punktene 10 Håndtering av uenighet - tvisteløsning, 11 Mislighold, 12 Varighet, revisjon og oppsigelse og 13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet i Samarbeidsavtalen mellom kommunen og HNT gjelder for denne tjenesteavtalen. Dato og underskrift Dato, Leka kommune Dato, Helse Nord-Trøndelag HF 157

158 Leka kommune Tjenesteavtale 8 Samarbeid om svangerskaps-, fødsels- og barseltilbud er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 nr 8 og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Parter Tjenesteavtalen er inngått mellom Leka kommune og Helse Nord-Trøndelag HF (HNT). Heretter benevnt kommunen og HNT, i felleskap nevnt som partene. Formål Formålet med tjenesteavtalen er at gravide, fødende og familien skal oppleve en helhetlig og sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, jf En gledelig begivenhet, St.meld. 12, Virkeområde Avtalen gjelder samarbeid om svangerskaps-, fødsels- og barseltilbud. Kvalitetskrav i fødselsomsorgen Ansvars- og oppgavefordelingen mellom kommunen og HNT skal videreføres på samme måte som i dag, jf tjenesteavtale 1. Prioriteringer Begge parter skal videreutvikle tjenestene med basis i helhetlig plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg med særlig vekt på følgende områder: a) systematisk oppfølging av gravide med risiko for psykiske, rus og sosialmedisinske problemstillinger, b) tverrfaglig samarbeid om å g i en behovsbasert og helhetlig oppfølging, c) felles plan for utvikling av kompetanse. Samarbeid Partene er enig om å videreføre det partssammensatte kliniske samarbeidsutvalget for jordmortjenesten i Nord-Trøndelag, jf tjenesteavtale 6 punkt 4. Partene er enig om at følgende mandat gjelder for dette utvalget: a) hvordan anbefalingene i Kvalitetskrav til fødselsomsorgen skal innfris, b) hvordan tverrfaglig samarbeid og utveksling av informasjon mellom tjenestene og nivåene skal ivaretas, herunder tilgang og bruk av felles prosedyrer, 158

159 c) hvordan utviklingen av en desentralisert og differensiert svangerskaps-, fødsels og barselomsorg skal gjennomføres, herunder obligatorisk hospiteringstjeneste, d) følgetjenesten, herunder organisering av beredskap for følgetjeneste og utvikling av standarder, e) samarbeidsarenaer, herunder faglig samarbeidsarenaer for utveksling av kompetanse og prosedyrer. Oppgave og ansvarsfordeling HNTs oppgaver: HNT skal: a) bidra til kompetanseutvikling for kommunalt helsepersonell, herunder å legge til rette for hospitering av kommunale jordmødre ved fødeavdelingene, b) sørge for følge- og beredskapstjenesten for kommuner som har krav på det, jf. St.Prop. nr Kommunens oppgaver: Kommunen skal: a) organisere systemet for svangerskaps- og barselomsorg, b) sørge for nødvendig opplæring av eget personell. Avvik Tjenesteavtalen 12 Avvik gjelder. Andre bestemmelser Punktene 10 Håndtering av uenighet - tvisteløsning, 11 Mislighold, 12 Varighet, revisjon og oppsigelse og 13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet i Samarbeidsavtalen mellom kommunen og HNT gjelder for denne tjenesteavtalen. Dato, Dato, Leka kommune Helse Nord-Trøndelag HF 159

160 Leka kommune Tjenestavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 nr.9 og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Parter Tjenesteavtalen er inngått mellom Leka kommune og Helse Nord-Trøndelag HF (HNT). Heretter benevnt kommunen og HNT, i felleskap nevnt som partene. Bakgrunn Samarbeid om informasjons-, kommunikasjons- og teknologiløsninger (IKT-løsninger) lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig tilgang til pasientinformasjon kan blant annet sikres ved å ta i bruk standardiserte elektroniske meldinger mellom partene. Partene skal legge til rette for å følge opp at informasjonsutveksling foregår elektronisk over Norsk Helsenett. All samhandling skal være i samsvar med kravene i helsepersonelloven, helseregisterloven, personopplysningsloven, kvalitets- og sikkerhetskrav i norm for informasjonssikkerhet i helsevesenet og Krav til elektronisk meldingsutveksling versjon 1.0. Det er utarbeidet veiledende retningslinjer og sikkerhetsstandarder på flere kommunikasjons- og samhandlingsområder. Disse retningslinjene legges til grunn for lokale samhandlingsrutiner. Formål Hensikten med tjenesteavtalen er å oppnå økt bruk av lokale elektroniske systemløsninger for å sikre helhetlige pasientforløp, slik at elektronisk kommunikasjon over Norsk Helsenett blir den ordinære måten å kommunisere på mellom tjenesteytere. Elektronisk kommunikasjon mellom tjenesteytere antas å ha følgende effekter: a) Økt sikkerhet på forsendelse og oppbevaring av pasientdata b) Økt hastighet på informasjonsutvekslingen c) Økt kvalitet i arbeid som utføres d) Forenkling og effektivisering av arbeidsprosesser e) Bedre funksjonalitet og kompatibilitet basert på pasients/brukers behov f) Utveksling av kunnskap og kompetanseutvikling 160

161 g) Forenkle arbeidsprosessene mellom partene h) Sikre kostnadseffektiv drift i HNT og kommunen Virkeområde Denne tjenesteavtalen gjelder: a) forventning til elektronisk kommunikasjon og interaktive løsninger, inkludert bruk av konferanser og samordnet kommunikasjon med tale, bilde og tekst som del av felles samhandling, b) organisatorisk tilrettelegging og kompetanseutvikling, c) mulighet for bruk av telestudio eller interaktive løsninger for veiledning og konsultasjoner mellom aktuelle fagmiljø, d) fremdrift for å legge til rette for elektronisk informasjonsutveksling basert på standarder og bruk av Norsk Helsenett, e) elektronisk melding og håndtering av avvik, f) rutiner for drift, overvåking og oppgradering av en felles plattform for elektronisk samhandling herunder krav til responstid for feilretting. Sentrale plikter, oppgaver og ansvar i forhold til lov HNT og kommunen skal i fellesskap sørge for at det legges til rette for elektronisk samhandling mellom partene, herunder plattform for bruk av fagsystemer, henvisninger, rekvisisjoner og utveksling av meldinger. Forløp ved etablering av elektronisk samhandling Partene er enig om at etablering av elektronisk samhandling omfatter 3 faser: a) et forberedende arbeid, b) iverksetting av ordningen, c) et oppfølgende arbeid Oppgaver og ansvar Felles ansvar I forbindelse med utbredelse av elektronisk samhandling mellom partene skal det avtales egne rutiner/prosedyrer for: a) akseptert responstid på meldinger og feilretting, b) felles kontaktpunkt for avvikshåndtering, 161

162 c) driftsavtaler, d) felles opplæringsprogram ved felles funksjonalitet, e) felles plattform for interaktiv samhandling klinisk (videokonferansesystem, Mowi/ Lync eller annet), f) videreutvikling av elektronisk velferdsteknologi, g) felles meldingstjener lagt til Norsk Helsenett. HNTs ansvar HNT skal forberede og utvikle egne fagsystemer slik at alle meldinger er tilrettelagt for elektronisk samhandling med kommunen, herunder: a) emeldinger b) epikriser, brev og notat c) rekvisisjoner d) røntgensvar e) laboratoriesvar f) generelle forespørsel og da spesielt Melding om utskrivningsklar pasient. HNT skal ha nødvendig kvalitets- og sikkerhetsrutiner knyttet til: a) tjenestelig adressering av meldinger, b) kommunikasjon mellom partene gjennom Norsk Helsenett, c) verifikasjon og godkjenningsrutiner i meldingstjener, d) overvåking av meldingstrafikk med definert oppfølgingsansvar, e) et avvikssystem for oppfølging av uønskede hendelser. Se tjenesteavtale 6 punkt 4.3 om fremtidig kontaktpunkt mellom kommunen, HNT og Helse Midt- Norge IT Hemit. Kommunens ansvar Kommunen skal forberede og utvikle egne fagsystemer slik at alle meldinger er tilrettelagt for elektronisk samhandling med HNT, herunder: a) emeldinger, b) henvisninger med vedlegg, c) rekvisisjoner, d) generelle forespørsler. 162

163 Kommunen skal ha nødvendige kvalitets- og sikkerhetsrutiner knyttet til: a) tjenestelig adressering av meldinger, b) kommunikasjon mellom partene gjennom Norsk Helsenett, c) verifikasjon og godkjenningsrutiner i meldingstjener, d) overvåking av meldingstrafikk med definert oppfølgingsansvar, e) et avvikssystem for oppfølging av uønskede hendelser. Norsk Helsenett er oppdragsgiver for Værnesregionen IT. Værnesregionen IT har i oppdrag å sikre at alle interkommunale sammenslutninger i Nord- Trøndelag iverksetter utbredelse av elektroniske meldinger (PLO-meldinger). De øvrige interkommunale sammenslutninger i Nord-Trøndelag skal etablere en tilsvarende organisering basert på rutinene i Værnesregionen IT. Inntil et fremtidig kontaktpunkt er etablert, jf tjenesteavtale 6 punkt 4.3, skal Værnesregionen IT forholde seg til HNTs prosjektorganisering i tilknytning til Meldingsløftet. Etablering av IKT arbeidsutvalg Partene er enige om at ASU skal opprette og gi mandat til et partsammensatt IKT arbeidsutvalg, jf tjenesteavtale 6 punkt 4.3. Avvik Tjenesteavtale 12 om avvik gjelder. Andre bestemmelser Punktene 10 Håndtering av uenighet - tvisteløsning, 11 Mislighold, 12 Varighet, revisjon og oppsigelse og 13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet i Samarbeidsavtalen mellom kommunen og HNT gjelder for denne tjenesteavtalen. Dato, Leka kommune Dato, Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) 163

164 Leka kommune Tjenestavtale 12 Samarbeid om kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet og rutiner for avvikshåndtering og forbedringsarbeid (Nasjonal veileder pkt 6.2 og 6.3) (Helse- og omsorgstjenesteloven 4-2 og spesialisthelsetjenesteloven 3-4a og 3-11) Parter Avtalen er inngått mellom Leka kommune og Helse Nord-Trøndelag HF (HNT). Heretter benevnt kommunen og HNT, i felleskap nevnt som partene. Formål Hensikten med avtalen er å sikre kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet i overgangene mellom kommunen og HNT, gjennom å etablere rutiner for avvikshåndtering og forbedringsarbeid mellom partene. Virkeområde Avtalen gjelder avvikshåndtering og forbedringsarbeid i forhold til etterlevelsen av de øvrige avtaler som partene har inngått med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 og 6-2 jf spesialisthelsetjenesteloven 2-1 e). Rutiner for arbeid med kvalitetsforbedring, pasient- og brukersikkerhet, avvikshåndtering og systematisk forbedringsarbeid Opprette fagråd Partene er enig om å opprette et fagråd for kvalitetsforbedring og sikkerhetsarbeid, hvor også brukerne er representert, jf tjenesteavtale 6 punkt 4.3. Møteplasser for arbeidet med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet a) Fagråd b) ASU c) Regelmessige møter mellom kommunen og HNT d) Årlig samhandlingskonferanse 164

165 Rutiner for kvalitetsforbedring- og sikkerhetsarbeid Rutine for avvikshåndtering og systematisk forbedringsarbeid: a) uønskede samhandlingshendelser og forbedringsforslag skal meldes etter rutinebeskrivelse (vedlegg 1) og på eget meldingsskjema (vedlegg 2), b) fagrådet skal sikre en systematisk gjennomgang av uønskede samhandlingshendelser og forbedringsforslag, og legge dette frem for medlemmene i ASU for videre oppfølging, c) medlemmene i ASU skal spre kunnskapen i egne organisasjoner gjennom referat fra ASUmøtene og annen virksomhet, d) meldingsordningen skal evalueres i forbindelse med revisjon av denne tjenesteavtalen. Læring og spredning av kvalitetsforbedring og sikkerhetsarbeid skal foregå som: a) tema internt hos partene, b) tema i faste møter mellom kommunen og HNT, c) meldingsstatistikk som legges ut på felles nettsted. Avvik Det vises til denne tjenestavtale. Andre bestemmelser Punktene 10 Håndtering av uenighet - tvisteløsning, 11 Mislighold, 12 Varighet, revisjon og oppsigelse og 13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet i Samarbeidsavtalen mellom kommunen og HNT gjelder for denne tjenesteavtalen. Dato, Dato, Leka kommune Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) 165

166 Vedlegg 1 (til tjenesteavtale 12) Rutine for melding og håndtering av uønskede samhandlings-hendelser og forbedringsforslag mellom kommunen og HNT 1. Uønskede samhandlingshendelser Det vises til tjenesteavtale 12, og punkt 9 i Samarbeidsavtalen mellom HNT og kommunen. Hendelser som avviker fra bestemmelsene i tjenesteavtalene, skal meldes skriftlig og sendes til kvalitetsutvalget i HNT. Kvalitetsutvalget i HNT videresender dette til det aktuelle tjenestested (kommune / HNT). Deretter behandles meldingen av leder ved det aktuelle tjenestested, og gir tilbakemelding til mottaker via HNTs kvalitetsutvalg. Hensikten er å sikre at uønskede hendelser blir behandlet, at sårbare områder kartlegges, at gjentakelser forebygges og at antall avvik reduseres. Innsendte avvik og forbedringsforslag skal brukes i kvalitetsforbedring og sikkerhetsarbeid. 2. Hva skal meldes Hendelser som avviker fra bestemmelsene i Samarbeidsavtalen og tjenesteavtalene skal meldes som avvik. 3. Rutiner for melding Melding om uønsket samhandlingshendelse eller forebyggende tiltak medles på følgende måte: 1. Medarbeideren fyller ut skjema Meldingsskjema uønskede samhandlingshendelser mellom kommunen og HNT ( Utfylt skjema sendes nærmeste overordnede. 2. Leder gjennomgår meldingen og sender skjema videre til kvalitetsutvalget i HNT. - merk sendingen uønsket samhandlingshendelse 3. Kvalitetsutvalget i HNT registrerer den uønskede samhandlingshendelsen / forbedringsforslag og sender skjemaet videre til påklaget instans for behandling. Meldingene skal behandles av partene fortløpende, og skal være ferdigbehandlet i løpet av 4 uker. 4. Berørte avdelinger/enheter må sørge for å involvere ansatte i egen organisasjon slik at årsaksforhold blir klarlagt og informasjon gitt for å forebygge gjentakelse. 5. Oversikt over samhandlingsavvik og forbedringsforslag presenteres regelmessig for medlemmene i administrativt samarbeidsutvalg (ASU). 166

167 Vedlegg 2 Meldingsskjema (til tjenesteavtale 12) Melding av uønskede samhandlingshendelser og forbedringsforslag mellom kommunene og HNT. Tjenesteavtale 12 Samarbeid om kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet og rutiner for avvikshåndtering og forbedringsarbeid mellom Helse Nord-Trøndelag HF og kommunene. Utfylt skjema sendes til Kvalitetsutvalg HNT v/ Helsefaglig rådgiver, Helse Nord-Trøndelag HF Uønsket samhandlingshendelse Forbedringsforslag Navn på melder: kommune/ DMS / DPS / sykehus og avdeling: 1. Fylles ut av den som melder, og leverer nærmeste leder: Pasientens navn: Fødselsdato: Dato / kl.slett for hendelsen: Beskriv kort hendelsen og årsak: Forbedringsforslag: Dato Navn melder: 2. Fylles ut av nærmeste leder og sendes kvalitetsutvalget i HNT Leders vurdering / kommentar: Brudd på Samarbeidsavtalen, tjenesteavtale nr.: punkt.: Dato: Navn leder: Navn kommune / DMS / DPS /sykehus og avdeling: 167

168 Saksgang: Utvalg LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Bjørn Arne Laugen Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Unntatt Offentlighetslovens offentlighet: Kommunelovens Møtedato KOMMUNESTYRE Saknr. Tittel: 50/12 Stilling som felles kommuneoverlege i kommunene Leka, Vikna, Bindal og Nærøy Rådmannens forslag til VEDTAK: 1. Det etableres ordning med felles kommuneoverlege for kommunene Leka, Nærøy, Vikna og Bindal. Bakgrunnen for en slik ordning er å sikre samfunnsmedisinsk kompetanse i regionen og ellers den begrunnelse som framgår i prosjektrapporten datert fra styringsgruppen for det interkommunale prosjektet i anledning av samhandlingsreformen. 2. Stillingen benevnes Kommuneoverlegen for Ytre Namdal og Bindal. Kommuneoverlegen er medisinsk faglig rådgiver for de samarbeidende kommunene etter 28 i ny folkehelselov og 5-5 i ny helse- og omsorgslov. 3. Samarbeidet er organisert etter kommunelovens 28 b administrativt vertskommunesamarbeid med Vikna kommune som vertskommune. Rådmannen i Vikna kommune er nærmeste administrative overordnet. 4 Ordningen er i første omgang et prøveprosjekt på ett år med oppstart fra Stillingsstørrelse i prøveperioden er 70 %. Ordningen evalueres innen På grunnlag av evalueringen tas det stillingen til om ordningen skal videreføres som en fast ordning, herunder stillingsstørrelse. 5 Budsjettet for en 70 % stilling som kommuneoverlege vil utgjøre om lag 1 mill. kr (hele året) og utgiftene fordeles slik: Leka kommune..kr (7 %) Nærøy kommune (40 %) Vikna kommune (40 %) Bindal kommune (13 %) 6. Leka kommunes sin andel av utgiften i 2012 kr ,-, dekkes ved bruk av budsjettpost ved slik budsjettregulering: post reduseres med kr post økes med kr Med utgangspunkt i kommunestyrene sine vedtak forutsettes det inngått skriftlig avtale mellom kommunene om ordningen. Ansvarlig: Rådmannen i Vikna kommune. LEKA KOMMUNE Bjørn Arne Laugen Konst rådmann 168

169 Vedlagte dokumenter: Andre dokumenter ikke vedlagt: K.sak 71/11 Stilling som kommuneoverlege innen samfunnsmedisin i kommunene Leka, Vikna, Nærøy og Bindal Bakgrunn Samhandlingsreformen ble innført som konsekvens av demografiske endringer og økte helseutgifter. Fig. 1 Utvikling i helseutgifter per innbygger Figuren viser at Norge har høyere helseutgifter per innbyggere enn Finland, Danmark og Sverige. Forskjellene ser ut til å øke betydelig over tid. Fremtidens eldrebølge, fedmeproblematikk, kreft, kols, rus, psykiatri og diabetes vil være med på å øke helsekøene og dermed utgiftene. Dette kan på sikt være en trussel for velferds-norge slik det fremstår per i dag. Samhandlingsreformens intensjon er at det blir satset på forebygging og behandling av flest mulig pasienter i kommunene, noe som igjen vil kunne bidra til å dempe kostnadsveksten i helsesektoren. Reformen skal også sikre at pasienter med sammensatte problem behandles av helsepersonell som samarbeider tettere med fokus på helhetlige, koordinerte og individuelt tilpassede tilbud. SAKSOPPLYSNINGER Med bakgrunn i regjeringens arbeid med samhandlingsreformen (St.meld nr 47) nedsatte Kystgruppen en prosjektgruppe. Kommunene i regionen Ytre Namdal, herunder Leka, Nærøy og Vikna. I tillegg deltok Bindal kommune. Prosjektgruppen bestod av rådmenn, helse- og sosialsjefer, kommuneoverlege, representant fra helseforetaket og representant fra de ansatte. Arbeidet er nå avsluttet og det er utarbeidet prosjektrapport. Konklusjonen er at følgende tiltak skal iverksettes: Felles kommuneoverlege Forsterket sykehjem Koordinerende enhet Prosjektrapporten var til behandling i Kystgruppen og det ble vedtatt følgende: 1. Kystgruppen godkjenner framlagte rapport datert fra styringsgruppen vedrørende samhandlingsreformen med følgende merknader/tillegg til pkt. 1: - Det arbeides videre med en avklaring omkring etablering av tilbud knyttet til kommunenes øyeblikkelig hjelpfunksjon. Dette med utgangspunkt i rapportens 169

170 anbefaling om prehospital observasjonsenhet og styringsgruppens forslag om organisering av DPS Kolvereid. 2. Kystgruppen tilrår at det etableres felles kommuneoverlege i samfunnsmedisin for kommunene Leka, Nærøy og Vikna. Bindal kommune inviteres også med i samarbeidet om de selv ønsker dette. 3. Intensjonen er kommuneoverlege i 100% stilling i samfunnsmedisin. Det kan imidlertid av budsjettmessige årsaker inntil videre bli en lavere stillingsprosent. 4. Kystgruppen tilrår at Vikna kommune er vertskommune for ordningen og at de andre kommunene kjøper denne tjenesten fra VK. Det inngås avtaler med hver kommune om hvor mye tjenester og avtalelengde. 5. Kystgruppen tilrår oppstart av ordningen med felles kommuneoverlege i samfunnsmedisin fra Kystgruppen tilrår at kostnadene med fellesordningen fordeles etter folketall. 7. Rådmennene bes utarbeide felles saksframlegg som legges fram til behandling i kommunestyrene innen basert på kystgruppen tilråing. Kommuneoverlegen er den legen i kommunen som er hovedaktør i det lokale samfunnsmedisinske arbeidet med følgende hovedfunksjoner: Medisinsk-faglig rådgiving i tråd med folkehelseloven 28, hvor spørsmål knyttet til miljørettet helsevern peker seg ut. (kap 3 i folkehelseloven). Medisinsk faglig rådgiving etter helse- og omsorgsloven 5-5, herunder bl.a. Rådgivingsoppgaver knyttet til helseberedskap, helseplanlegging, organisering, kvalitetssikring og internkontroll i helsetjenesten Smittevernlege i tråd med smittevernloven 7 Oppgaver ihht lovverk Kommuneoverlegens oppgaver er gitt i henhold til lov om folkehelse og lov om kommunale helse og omsorgstjenester av Kommunen skal ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse i henhold til kap 6 27 i folkehelseloven for å ivareta oppgaver etter loven her. Det skal ansettes en eller flere kommuneleger som medisinsk-faglig rådgiver for kommunen for å ivareta blant annet: a) Samfunnsmedisinsk rådgivning i kommunens folkehelsearbeid, jf. 4 til 7, herunder epidemiologiske analyser, jf. 5 annet ledd, b) Hastekompetanse på kommunens vegne i saker innen miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap c) Andre oppgaver delegert fra kommunestyret. Det kreves både erfaring og kunnskap for å kjenne, forstå og kunne bruke erfaring i samfunnsmedisinsk sammenheng. Spesialiteten samfunnsmedisin har grundig kjennskap innen følgende fagområder: Metodekunnskap Forebyggende og helsefremmende arbeid Kunnskapshåndtering og formidling Saksbehandling Planarbeid Rådgivning 170

171 Administrasjon, ledelse, økonomi og prioritering Samhandling Kvalitetssikring og tilsyn Helserett Helseberedskap, smittevern og miljøretta helsevern En samfunnsmedisiner har sin oppmerksomhet rettet mot helsetilstanden i hele eller deler av befolkningen og på livsmiljøet og samfunnsforholdene befolkningen lever i. Faget bygger på erkjennelsen av at det er en sammenheng mellom helse og samfunn. De viktigste arbeidsoppgavene innen samfunnsmedisinen er: a) Overvåkning og analyse av helsetilstanden i befolkningen og faktorer som kan påvirke helsetilstanden positivt og negativt, b) Overvåkning og analyse av helsetjenesten på alle forvaltningsnivåer, c) Planlegging, gjennomføring, evaluering og kvalitetssikring av tiltak i egen og andre sektorer for å bedre helsetilstanden og forebygge sykdom. Til dels faller også tilsyn med tjenesteytingen og ledelse av helsetjenester innenfor samfunnsmedisinens virksomhetsområde. Helse- og omsorgslovens 5-5 krever at kommunen skal ha en eller flere kommuneleger som skal være medisinskfaglig rådgiver, samt utføre de oppgaver kommunelegen er tillagt i lov eller instruks. Kommunen kan samarbeide med andre kommuner om ansettelse av kommunelege. Kommunelege plikter på anmodning fra departementet å delta i lokal redningssentral. Innenfor kommuneoverlegens arbeidsområder er det en hel rekke særlover, bl.a. Lov om helsepersonell av 2. juli 1999 nr. 64 Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 nr. 63 Smittevernloven Lov om helsemessig og sosial beredskap Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern av 2. juli 1999 nr. 62 Tobakkskadeloven Tilsynsloven Arbeidet innenfor planlegging, informasjon og samordning reguleres foruten av helse og omsorgsloven og folkehelseloven også av plan og bygningsloven 20-1, og Lov om kommuner og fylkeskommuner ( 5-44 og 45, bestemmelser om kommunal planlegging). Før var det stadslege og distriktsleger i kommunene. Dette var statlige stillinger, og legene hadde egne praksiser i tillegg. Etter at kommunehelsetjenesteloven kom i 1984, ble disse distriktslegestillingene omgjort til kommuneleger. Da fastlegeordningen ble innført, inngikk kommunene avtaler med fastleger om å arbeide som kommuneleger. Erfaring fra dagens system der kommunelegen i den enkelte kommune skal ivareta både samfunnsmedisinske gjøremål og daglig klinisk pasientarbeid, er at samfunnsmedisin, systematisk folkehelse og miljøretta arbeid ikke blir prioritert godt nok. Helsedirektoratet anbefaler at det utarbeides en lokal strategi for den enkelte kommune med utgangspunkt i de lokale utfordringer og oppgaver som skal løses. Med tanke på framtidige utfordringer i kommunene, må oppgaver og strategier vurderes i et samarbeid mellom kommuneoverlege, fastleger og andre aktuelle instanser. Status kommunelegefunksjonen i kommunene: Nærøy kommune Har 20 % stilling som kommunelege. Kommunen har 5 allmennlegehjemler og en turnuslege. Kommunelegen er medisinsk faglig rådgivende lege, og skal følge opp miljøretta helse og smittevern. 171

172 Leka kommune Har 1,25 % legestilling fordelt på 3 faste leger i turnus, samt 3 vikarlege. Kommunelegefunksjonen ivaretas til enhver tid av den legen som er tilstede. Kommunelegen er medisinsk faglig rådgiver i helsespørsmål og er kommunens smittevernlege. Vikna kommune Har 40 % stilling som kommuneoverlege. Kommuneoverlegen har ansvar for planlegging, koordinering og utøvelse av det miljørettede helsevernet i kommunen. Kommuneoverlegen har stor interesse for faget samfunnsmedisin og etterutdanner seg som spesialist med samfunnsmedisinsk kompetanse. Bindal Bindal kommune har 3 kommuneleger og en turnuskandidat. En av legene er kommuneoverlege i 20 % stilling. Organisering Samfunnsmedisinsk kompetanse er ikke lett å rekruttere, og mange kommuner sliter for å få dette på plass. I dag har Vikna kommune kommuneoverlege som har interesse i samfunnsmedisin og tar, som tidligere nevnt, etterutdanning i faget. Han er etter planen ferdig utdannet til sommeren Vedkommende er ansatt i 100 % stilling. Viser til Kystgruppen sitt vedtak av sak nr. PS 5/12 hvor det vedtas at de andre aktuelle kommunene kjøper samfunnsmedisinske tjenester fra Vikna kommune. Det er hensiktsmessig at stillingen knyttes til /inngår i rådmannens stab. Økonomi Totale årlige utgifter til denne stillingen i 100 % utgjør ca. kr ,- (2012). Her inngår lønn, kontorhold og reiseutgifter. For 70 % stilling vil dette utgjøre en samlet utgift på 1 mill. kr. Utgiftene foreslås fordelt slik: Leka kommune. kr (7 %) Vikna kommune (40 %) Nærøy kommune (40 %) Bindal kommune (13 %) Utgiftene er i hovedsak knyttet til lønn m/sosiale utgifter, kontorhold, reiseutgifter, kurs mv. Det vil være ulike måter å fordele utgiftene mellom kommunene på. I de interne administrative drøftingene av fordelingen av kostnadene har en kommet fram til et omforent forslag som til en viss grad gjenspeiler folketallet. Et vesentlig moment som det er tatt hensyn til er bevilgningene som allerede er forutsatt i årsbudsjettene til hver enkelt kommune. Imidlertid er det nå viktig å komme i gang med ordningen, så får en ved evalueringen etter ett år også se nærmere på den økonomiske fordelingen. Det er noe usikkert om Bindal kommune blir med i ordningen. Blir de ikke med er rådmannens vurdering at deres forutsatte andel på kr fordeles på kommunene Nærøy og Vikna. I forhold til å få den interne kabalen til å gå opp for Vikna sin del vil det være en forutsigbarhet til stede i forhold til stillingsstørrelse på den felles kommuneoverlegen. Aktuell kandidat til kommuneoverlegestillingen arbeider i dag 40 % stilling som samfunnsmedisiner og 60 % kurativ behandling i Vikna kommune. Vikna kommune har i forhold til landsgjennomsnittet, lav andel tilsynslegefunksjon ved Rørvik sykestue. I tillegg så er det utfordringer i forhold til tidvis fulle legelister og andre oppgaver som ikke blir ivaretatt i tilstrekkelig grad. Det er således behov for å øke legekapasiteten i kommunen. Vurdering Rådmannen viser til at det er en rekke momenter som taler for et samarbeid på samfunnsmedisinsk nivå og ivaretar planlegging, koordinering og utøvelse av miljøretta helsevern i kommunen. 172

173 Samhandlingsreformen krever at samfunnsmedisinsk kompetanse må på plass for at kommunene skal ha nødvendig folkehelsefaglig og epidemiologisk kompetanse til å ivareta ansvaret innen folkehelse, herunder myndighetsutøvelse innen miljørettet helsevern. I tillegg er kompetansen sentral for å ivareta lokal helseovervåkning, planlegging og koordinering av helsetjenestene. Sentrale samfunnsmedisinske oppgaver i forhold til folkehelse dreier seg om prioritering og målretting av kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Videre myndighetsutøvelse overfor virksomheter eller eiendommer som kan medføre helsefare. Dette kan være alt fra håndtering av slam og smittefarlig avfall, miljøet i barnehage og skoler, fare for ulykker, mv. samfunnsmedisinsk kompetanse bør inngå i kommunens kriseledelse og være sentral ved utarbeidelse av kommunens beredskapsplaner, herunder beredskap for psykososiale tiltak ved katastrofer og ulykker. Hastevedtakskompetanse på kommunens vegne i saker innen miljørettet helsevern og helsemessig beredskap og andre oppgaver delegert fra kommunestyret. Etablering av kommuneoverlege med samfunnsmedisinsk kompetanse vil bidra til å ivareta systematisk grupperetta folkehelsearbeid i regionen. Kommuneoverlegen vil fungere som faglig leder av et samfunnsmedisinsk nettverk i kommunene. I tillegg vil kommuneoverlegen i samhandling med kommunene være bidragsyter i planlegging av helhetlig helsetilbud på regionalt nivå der dette er fornuftig. Senere tids beredskap knyttet til pandemisk influensa, E.colismitte, legionella osv har forsterket behovet for å finne en felles løsning. Rådmannen ser opprettelse av felles kommuneoverlege vil bidra til å se helhetlig på de utfordringene vi har i dag i regionen Ytre Namdal (inkl. Bindal). Samlede planer og tiltak vil bidra til være viktig for å nå samhandlingsreformen sine målsetninger. Ordningen foreslås evaluert innen ett år. Organisatorisk vil kommuneoverlegen inngå i rådmannens stab i Vikna kommune. Dette bl. a. for å understreke at stillingen skal være sektorovergripende. Det legges opp til at det inngås avtaler med den enkelte kommune som sikrer at kommunene får samfunnsmedisinske tjenester etter egne behov. I dette ligger også en beskrivelse av arbeidsform, oppmøtested m.v. I budsjettet for 2012 er det forutsatt brukt kr ,- til kommuneoverlegestilling, jfr. budsjettpost Avsatt til samfunnsmedisin. Dette er finansiert med andel av innsparinger knyttet til utskrivningsklare pasienter. Dette er totalt beregnet til kr ,- for Nærøy kommune. Kr ,- er som kjent avsatt til egen stilling som folkehelsekoordinator. Utgiftene til kommuneoverlege vil, dersom dette iverksettes som planlagt, beløpe seg til kr ,- for Nærøy i Rådmannens forslag til innstilling: 1. Det etableres ordning med felles kommuneoverlege for kommunene Leka, Nærøy, Vikna og Bindal. Bakgrunnen for en slik ordning er å sikre samfunnsmedisinsk kompetanse i regionen og ellers den begrunnelse som framgår i prosjektrapporten datert fra styringsgruppen for det interkommunale prosjektet i anledning av samhandlingsreformen. 2. Stillingen benevnes Kommuneoverlegen for Ytre Namdal og Bindal. Kommuneoverlegen er medisinsk faglig rådgiver for de samarbeidende kommunene etter 28 i ny folkehelselov og 5-5 i ny helse- og omsorgslov. 3. Samarbeidet er organisert etter kommunelovens 28 b administrativt vertskommunesamarbeid med Vikna kommune som vertskommune. Rådmannen i Vikna kommune er nærmeste administrative overordnet. 173

174 4 Ordningen er i første omgang et prøveprosjekt på ett år med oppstart fra Stillingsstørrelse i prøveperioden er 70 %. Ordningen evalueres innen På grunnlag av evalueringen tas det stillingen til om ordningen skal videreføres som en fast ordning, herunder stillingsstørrelse. 5 Budsjettet for en 70 % stilling som kommuneoverlege vil utgjøre om lag 1 mill. kr (hele året) og utgiftene fordeles slik: Leka kommune..kr (7 %) Nærøy kommune (40 %) Vikna kommune (40 %) Bindal kommune (13 %) 6. Leka kommunes sin andel av utgiften i 2012 kr ,-, dekkes ved bruk av budsjettpost ved slik budsjettregulering: post reduseres med kr post økes med kr Med utgangspunkt i kommunestyrene sine vedtak forutsettes det inngått skriftlig avtale mellom kommunene om ordningen. Ansvarlig: Rådmannen i Vikna kommune. 174

175 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Bjørn Arne Laugen Dato: SAKSFRAMLEGG Unntatt offentlighet: Referanse Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato KOMMUNESTYRE Saknr. Tittel: 51/12 Samhandlingsreformen Ytre Namdal og Bindal - behandling av sluttrapport Rådmannens forslag til VEDTAK: 1. Sluttrapport fra prosjektet samhandlingsreformen Ytre Namdal og Bindal, datert , tas til orientering. 2. Rådmannen bes følge opp konklusjonene i sluttrapporten. LEKA KOMMUNE Bjørn Arne Laugen Konst rådmann 175

176 Vedlegg: Vedlegg: 1 "Ny organisering av psykisk helsetjeneste i Ytre Namdal" - rapport forprosjekt, datert Region Ytre Namdal og Bindal - Samhandlingsreformen - prosjektrapport, datert Bakgrunn På bakgrunn av regjeringens arbeid med samhandlingsreformen (St.meld nr 47) etablerte kystgruppen/kommunene et eget prosjekt knyttet til dette. Styringsgruppen har bestått av rådmenn, helse- og sosialsjefer, kommuneoverlege, representant fra helseforetaket og tillitsvalgte. Bindal kommune ble invitert til å være med i prosjektet. Samhandlingsreformen er en retningsreform som setter kursen for den videre utvikling. Bakgrunnen for reformen er demografiske endringer i befolkningen og dramatisk økning i helseutgifter totalt. I tillegg påpekes det: At pasientenes behov for tjenester ikke møtes godt nok, og at tjenestene er fragmenterte At tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom At befolkningsutviklingen og endringer i sykdomsbildet vil kunne true samfunnets økonomiske bærekraft I tillegg til dette var HUNT et viktig redskap i forbindelse med kartleggingsarbeidet. Mandatet til prosjektet var som følger: 1. Se på ulike løsninger og metoder for hvordan kommunene kan styrke sitt tilbud innen forebyggende og helsefremmende arbeid og hvor målet er å bli en foregangsregion på dette feltet. 2. Utred hvilke oppgaver som kan/bør overføres fra sykehus til kommunehelsetjenesten i Ytre Namdal (og Bindal). I dette ligger å utrede hvilke tjenester som vil måtte styrkes for å møte den nye utfordringen når nye oppgaver flyttes ut til kommunene. Fordeling av arbeidsoppgaver mellom kommunene og helseforetaket må vurderes både på kort og lang sikt og målet er å oppnå et hensiktsmessig pasientforløp. 3. Utrede økt behov for fastleger og hvordan en på en best mulig måte kan nyttiggjøre seg denne økte ressursen. 4. Utrede hensiktsmessige samarbeidsmodeller knyttet til kommunenes helsetjenester. Utredningen må forslå hensiktsmessige geografisk plassering og fordeling av tjenester. 5. Generelt for dette arbeidet vil være å beregne økonomiske konsekvenser av de ulike tiltak som f.eks utgifter knyttet til utstyr, kompetanseheving, rekruttering, bygningsmasse etc. I dette ligger også en vurdering av de økonomiske konsekvensene for pasientene. Juridiske konsekvenser knyttet til omfordeling av oppgaver skal også vurderes. 6. Prosjektgruppen kan opprette arbeidsgrupper for å utrede faglige spørsmål der dette er hensiktsmessig. Prosjektarbeidet ble organisert i egne prosjektgrupper knyttet til pkt I tillegg ble det i samråd med helseforetaket etablert egen prosjektgruppe knyttet til Distriktspsykiatrisk senter på Kolvereid (DPS). Utfordringene knyttet til DPS ble vurdert å være vesentlig i forhold til øvrig arbeid med samhandlingsreformen og ble følgelig koplet på prosjektet. Prosjektplan og mandat ble godkjent av kommunestyrene i samtlige kommuner Vurdering Det er et omfattende arbeid som er gjennomført og som har tilført prosjektet og kommunene viktig kunnskap. Samhandling har fått betydning på flere nivå, det være seg helseforetak/kommune, kommuner i mellom og ikke minst intern samhandlingen i egen 176

177 kommune. For å møte de utfordringer som er beskrevet blir det viktig i årene fremover å utnytte de muligheter som god samhandling kan gi. Prosjektet har involvert mange ansatte i kommunene og det er etablert nettverk som fortsatt er i funksjon. I kjølvannet av reformen har det kommet nye lover på helseområdet, ny folkehelselov og ny helse- og omsorgslov. Dette har igjen ført til at det er blitt forhandlet fram nye avtaler mellom helseforetaket og kommunene. Videre er det vedtatt et statsbudsjett som følger opp reformens intensjoner og den nye lovgivningen. Rapporten som nå foreligger omfatter rapporter fra samtlige 4 delområder helseforebyggende og helsefremmende arbeid, oppgavefordelingen/intermediær funksjon, legetjenesten og DPS og konklusjonene kan oppsummeres slik: 1. Forebyggende og helsefremmende arbeid Etablering av felles kommunelege samfunnsmedisin Etablering av folkehelsekoordinator på rådmannsnivå i hver kommune Styrke intern samhandling med etablering av tverretatlig team på ledernivå Tydeliggjøre felles adresse for alle henvendelser om kommunale tjenester (brukerkontor) 2. Intermediær funksjon, forsterket sykehjem Etablering av lokalmedisinsk senter (LMS) i regionen anbefales ikke. Helsetjenesten Ytre Namdal og Bindal har gjennomgående god fagkompetanse og fagpersonell til å utføre flere av de oppgaver som tidligere ble utført i sykehus. Etablering av prehospital observasjonsenhet kan bidra til å ivareta kravet om døgnkontinuerlig hjelp. Sykepleier med nødvendig kompetanse og legetilsyn må da tilrettelegges. Kommunene med unntak av Bindal vil ha behov for utbygging av flere heldøgns omsorgsplasser (sykehjemsplasser) i nærmeste årene. 3. Fastleger, kommunelege og offentlig legearbeid - Legeordningen i Ytre Namdal og Bindal fungerer godt i dag. Det er etablert en god legetjeneste med legevakt på en desentralisert måte som gir nærhet og tilgjengelighet for innbyggerne i regionen. - Det er naturlig å se nærmere på organiseringen av legetjenesten i Nærøy og Vikna og muligheter for å styrke tjenesten. 4. Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Prosjektgruppa har konkludert med å ikke foreslå en felles organisering av rus- og psykisk helsetjeneste på nåværende tidspunkt. I stedet foreslås igangsetting av konkrete tiltak som, i tillegg til eksisterende tilbud, vil legge grunnlag for utvikling av et mer helhetlig behandlingstilbud: Det etableres et telefonnummer hvor alle som har behov kan ta kontakt for å få generell informasjon om rus- og psykiske problemer. Gruppebehandlingsenheten i DPS samordner, utvikler og gjennomfører sine tilbud i samarbeid med kommunene, NAV og Mental Helse. Henvisning av pasienter fra kommune til DPS kan skje muntlig. Det etableres et felles akutt-team. Fast telefontid der fastlege/ansatte i kommunene kan kontakte spesialist. Mennesker med lettere psykiske lidelser skal få tilbud om behandling raskt. Skal ha tilbud om Strukturelle Multiprofesjonelle Behandlingsteam (SMB-team). Det foreslås å ta i bruk den elektroniske versjonen SAMPRO. Bruken av de 3 kommunale døgnbemannede bofellesskap og døgnbemannet sengepost i DPS vurderes ut fra et samlet behov. Døgnpost i DPS får endret målgruppe og funksjon, og skal ha følgende tilbud i forhold til mennesker med rus-/ og psykiske problemer: Akuttinnleggelser (se unntak under Målgruppe). Planlagte innleggelser. Trygghets-/brukerstyrte plasser (når pasient har behov). Avlastningsplasser (når kommune har behov). 177

178 Organisatorisk endring der voksenpsykiatrien og barne- og ungdomspsykiatrien som er lokalisert i DPS Kolvereid, samorganiseres under felles lokal ledelse. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Sluttrapport fra prosjektet samhandlingsreformen Ytre Namdal og Bindal, datert , tas til orientering. 2. Rådmannen bes følge opp konklusjonene i sluttrapporten. 178

179 179

180 180

181 181

182 182

183 183

184 184

185 185

186 186

187 187

188 188

189 189

190 190

191 191

192 192

193 193

194 194

195 195

196 196

197 197

198 198

199 199

200 200

201 201

202 202

203 203

204 204

205 205

206 206

207 207

208 208

209 209

210 210

211 211

212 212

213 213

214 214

215 215

216 216

217 217

218 218

219 219

220 220

221 221

222 222

223 223

224 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Venke Strat Thorsen Dato: Unntatt offentlighet: SAKSFRAMLEGG Referanse Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato TILTAKSNEMND KOMMUNESTYRET Saknr. Tittel: 52/12 Tilskudd for tilflyttere Rådmannens forslag til VEDTAK: Leka kommune kan gi et tilskudd på 50%, men ikke mer enn kr ,-til dekning av flyttekostnader for de som vil bosette seg i kommunen. Tilskuddet gjelder kun tilflyttere intern flytting innen kommunen vil ikke utløse tilskudd. Det er et krav at tilflytterne registrerer seg som innbyggere av Leka kommune og også at de har inntekt til eget livsopphold. Tilskuddet utbetales etter innvilget søknad og dokumentasjon på faktiske utgifter. Tilskuddet belastes kommunens næringsfond « » Vedtak fattes med hjemmel i Delegasjonsreglementet kap II 1.1 LEKA KOMMUNE Bjørn Arne Laugen Konst. rådmann 224

225 Hjemmel for behandling: Delegasjonsreglementet kap II 1.1 Saksopplysninger: Næringskontoret er for tiden i dialog med et samboerpar som vurderer å flytte til Leka. De driver egen bedrift som de vil ta med seg hit, om de flytter. Dette er en nettavis som driver med kulturformidling av norsk kultur. De er kun avhengig av et funksjonelt bredbånd for drive bedriften, så den kan godt drives fra Leka. Første kontakten de hadde var med Marit Dille, NYN, som igjen koblet dem sammen med Leka kommune. Har limt inn henvendelsen fra Anette B. Christiansen under: «ThorNews.com forespørsel om etablererstøtte i Leka Kommune Oslo, Hei! ThorNews.com er en engelskspråklig nettavis som formidler norskrelatert kulturstoff og nyheter i utlandet. Nettavisen ble etablert høsten 2011 og har per i dag stadig økende antall internasjonale lesere. Målsettingen er å bli Norges ledende kulturformidler i utlandet. Her er vi allerede på god vei. Se Målgruppen er primært amerikanere med norsk avstamning, og andre som har interesse for norsk og skandinavisk kulturstoff. Statistikkene viser at også mange nordmenn besøker nettavisen, da vi har førstesidetreff på mange aktuelle søkeord på Google. I tillegg bruker vi aktivt sosiale medier som Twitter for å formidle artiklene. ThorNews er primært en kulturbasert nettavis. Med kultur menes her innhold som spenner fra norsk matkultur, design, historie, musikk, litteratur og kunst til andre særegne norske tradisjoner og hendelser. Altså kultur i ordets videste forstand. ThorNews skal være en avis for alle! Det er per i dag bygd opp en betydelig artikkeldatabase som igjen genererer lesere. Dette vil gjøre det attraktivt for næringslivet å reklamere gjennom nettavisen, da spesielt aktører som vil selge sine produkter internasjonalt. ThorNews.com vil hente inntekter fra to hovedkilder: Produktplasserte artikler for kommersielle aktører, og salg av innholdsstoff. Se eksempel på dette fra Solo Soft Drink og Kvikk Lunch. Per i dag, arbeider det to personer i ThorNews.com: Undertegnede som er journalist og redaktør, og min samboer som er journalist. I tillegg er det engasjert en freelancer. På sikt, i løpet av en to til tre års periode, vil ThorNews ha et potensial på fire til seks ansatte i redaksjonen. Virksomheten drives i dag fra Oslo. Da nettavisen driftes over internett, er vi frie til å velge fysisk lokalisering. Da jeg selv er fra Namsos, har vi vurdert å flytte nordover. Leka Kommune kan være et godt alternativ. For å oppnå dette, er vi i oppstartsfasen avhengig av etablererstøtte. En fordel med ThorNews.com med tanke på etablerings av arbeidsplasser i Leka Kommune, er at denne type virksomhet ikke har behov for å investere i produksjonsmidler eller lokaliteter da vi allerede har nødvendig utstyr som PC-er, kamera mv. Nettavisen kan derfor drives fra hjemmekontor dersom kommunen ikke har disponible lokaliteter. Vi kommer også til å søke Kulturdepartementet om økonomisk støtte. Dog vil denne prosessen ta tid. I tillegg arbeides det med et samarbeid med en av de store riksavisene som ikke har en engelskspråklig utgave. Dersom Nyskaping og utvikling i Ytre Namdal vil være behjelpelig med etableringsstøtte, vurderer vi å flytte til Leka Kommune allerede kommende høst. Dette kan óg være en fordel for kommunen da artikler gjennom ThorNews.com kan være med å skape interesse for Leka som reisemål. Det er bare å ta kontakt med meg på mail eller telefon dersom du har spørsmål. Med vennlig hilsen Anette Broteng Christiansen Redaktør og journalist, ThorNews» 225

226 For Leka kommune er det selvfølgelig interessant å få tilflytting og spesielt når det i tillegg følger med arbeidsplasser. Vi har forspurt hva vi kan bidra med og fått tilbakemelding på at bolig og kontorlokaler er det viktigste og om det evnt. er mulig å få tilskudd til flyttekostnader. Bolig og kontorlokaler vil vi jobbe videre med om det blir aktuelt at de flytter hit. Å gi tilskudd til å dekke en del av flyttekostnadene ved flytting til kommunen kan være en fin gest. Dette for å gi uttrykk for at vi ønsker innflytterne velkommen til kommunen. Hvor mye det koster å leie en flyttebil kommer an på hvor man flytter fra, så utgifter til dette vil variere en del. Om man gir et tilskudd på 50% av flyttekostnadene inntil kr, vil dette kunne være en rettferdig løsning. Det bør også settes en klausul om at man kan dokumentere at man har en inntekt til livsopphold, eller at man skal begynne i en jobb. Tilflyttere som er ansatt av Leka kommune har allerede en ordning om dekning av flyttekostnader. Vurderinger: Leka kommune bør, som et ledd i arbeidet mot å få nye innbyggere til kommunen, gi tilskudd til dekning av flyttekostnader for de som vil bosette seg i kommunen. Det må være et krav at tilflytterne har inntekt til eget livsopphold. Tilskuddet kan utgjøre 50% av flyttekostnadene inntil kr ,- Tilskuddet utbetales etter dokumentasjon på faktiske utgifter. Tilråding: Leka kommune kan gi et tilskudd på 50%, men ikke mer enn kr ,-til dekning av flyttekostnader for de som vil bosette seg i kommunen. Tilskuddet gjelder kun tilflyttere intern flytting i kommunen vil ikke utløse tilskudd. Det er et krav at tilflytterne registrerer seg som innbyggere av Leka kommune og også at de har inntekt til eget livsopphold. Tilskuddet utbetales etter innvilget søknad og dokumentasjon på faktiske utgifter. Tiltaksnemndas behandling i tiltaksnemnda: Tiltaksnemnda vedtok enstemmig å oversende saken til kommunestyret. 226

227 Saksgang: Utvalg LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Knut Toresen/Bjørn Arne Laugen Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Unntatt Offentlighetslovens offentlighet: Kommunelovens Møtedato KOMMUNESTYRE Saknr. Tittel: 53/12 Nyskaping og utvikling Ytre Namdal IKS - strategisk plan for Rådmannens forslag til VEDTAK: Leka kommune godkjenner framlagte forslag til strategisk plan , datert , for Nyskaping og utvikling Ytre Namdal IKS. LEKA KOMMUNE Bjørn Arne Laugen Konst rådmann 227

228 Vedlegg: 1 Nyskaping og utvikling i Ytre Namdal strategisk plan for Beskrivelse av prosess strategiutforming 2009/2010 Dokumenter i saken, ikke vedlagt: Saksopplysninger: Strategisk plan nyskaping og utvikling i Ytre Namdal er førende for det ekstraordinære næringsutviklingsarbeidet i Leka, Vikna og Nærøy kommuner i perioden Denne felles utviklingsplanen er et resultat av Nærøy kommunes søknad til kommunal- og regionaldepartementet (KRD) om omstillingsstatus, og føringer fra KRD og Nord-Trøndelag fylkeskommune om å legge denne søknaden til grunn for et ekstraordinært utviklingsprogram for regionen Ytre Namdal. Som følge av denne prosessen ble det regionale omstillingsselskapet Nyskaping og utvikling Ytre Namdal IKS ( NYN) stiftet. Strategisk plan nyskaping og utvikling i Ytre Namdal består av følgende to deler: Strategisk plan Årlige handlingsdeler Strategisk plan samt handlingsplan for 2010 ble anbefalt av styringsgruppen Planen ble deretter vedtatt av kommunestyrene i Leka, Vikna og Nærøy. Beskrivelse av prosessen rundt utviklingen av opprinnelig strategiplan følger som vedlegg. Etter at om lag en fjerdedel av programperioden er unnagjort har styret i NYN gjennomført en egenevaluering av arbeidet og resultater, og vedtatt å gjennomføre en revisjon av strategidokumentet med mål om å spisse strategier og satsingsområder. Revisjonsarbeidet har vært ledet av daglig leder i NYN. Proneo AS og Prosesskompetanse AS har bistått NYN-ledelsen i revisjonsarbeidet. Det er i forbindelse med revisjonen gjennomført møter med eiere og samarbeidspartnere som Innovasjon Norge, Sparebank 1 Midt-Norge og næringsorganisasjoner, samt gjennomført dialogmøte med næringslivet i november Formålet med revisjonen av strategidokumentet er å følge opp konklusjoner i programstatusvurdering av , hvor hovedkonklusjonen er: Organisasjonen Nyskaping og utvikling i Ytre Namdal IKS (NYN) ble vedtatt etablert i januar 2010, er registrert som selskap og daglig leder var på plass fra Første hele omstillingsår er derfor Det er en rinelig omfattende strategisk omstillingsplan med få konkrete målsettinger utenom en økning på brutto 250 arbeidsplasser. Strategiplanen bør spisses og bli mer konkret med hensyn til mål. Målene bør periodiseres. Det mangler forstudier i flere innsatsområder. Styret bør vurdere tiltak som vil utvide diamanten både på prosess og effektsiden. Programstatusvurderingen gir i tillegg følgende anbefalinger: 1. Gammel og ny daglig leder gjennomgår IN kvalitetssikringsmanual. 2. Det bør vurderes å redusere styret til 5 personer. Styret bør ikke ha varamedlemmer. 3. Revisjon av strategiplanen må også fokusere på å forankre omstillingsarbeidet spesielt i Leka og Vikna. 4. I samband med revisjon av strategiplanen må det foretas en spissing av innsatsområdene i omstilling. 228

229 5. Målene i strategiplanen må kvantifiseres og periodiseres. Det gjelder arbeidsplasser, kompetanse, robusthet og eventuelt demografiske faktorer. Styret har i løpet av revisjonsprosessen slått fast følgende: Satsingsområdet utkantsatsing i YN utgår. Antall arbeidsplasser økes fra 80 til 100 innenfor satsingsområdet TIFT ( teknologiintensiv forretningsmessig tjenesteyting). Antall arbeidsplasser reduseres fra 100 til 80 innenfor satsingsområdet marin sektor. Gjennomgående arbeid med nettverk innenfor alle satsingsområdene. Tydeliggjøring av at bolig er et bransjeoverliggende fokusområde. Styret i NYN har den vedtatt framlagte forslag til revidert strategisk plan Representantskapet i NYN vil behandle planen etter kommunenes behandling. Vurdering Revisjonen av strategisk plan for NYN framstår som en ryddig prosess der det er foretatt evalueringer/vurderinger av viktige forhold. I tillegg til at det har vært gjennomført dialogmøte med næringslivet har det vært særmøter med sentrale aktører i prosessen. Kommunene har gjennom representasjon i styre og gjennom møter bidratt i revisjonen. Rådmannens forslag til innstilling: Leka kommune godkjenner framlagte forslag til strategisk plan , datert , for Nyskaping og utvikling Ytre Namdal IKS. 229

230 230

231 231

232 232

233 233

234 234

235 235

236 236

237 237

238 238

239 239

240 240

241 241

242 242

243 243

244 244

245 245

246 246

247 247

248 248

249 249

250 250

251 251

252 252

253 253

254 254

255 255

256 256

257 257

258 258