FLT gjorde seg sterkt bemerket på LO-kongressen 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FLT gjorde seg sterkt bemerket på LO-kongressen 1"

Transkript

1 Neste år passerer det her biler i døgnet Nr 4/2009 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk FLT gjorde seg sterkt bemerket på LO-kongressen 1

2 Innhold LEDER Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) Webadresse: E-postadresse: Ansvarlig redaktør: Jarle Molde Redaktør: Astor Larsen E-post: Grafisk produksjon: GLOG as E-post: Naper as Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Leder side 3 LO-kongressen: Fornøyd FLT-leder side 4 LO-kongressen: En stor begivenhet side 6 LO-kongressen: Sier nei til anbud side 8 Ny LO-sjef i Oslo side 10 Optimisme i bilbransjen side 12 Rydder vei for fjordbyen side 14 Den første senketunnelen side 16 Historien om Sauda side 18 Utdanning: Dette tilbyr FLT side 22 EM-bronse til Eikanger-Bjørsvik side 24 Tips for tillitsvalgte side 26 Kronikk: Branner og klimaendringer side 28 Fra vitenskapens verden side 32 Bank og forsikring side 34 Frp mot fagbevegelsen Stortingsvalget nærmer seg med stormskritt. Straks sommerferien er over er vi nærmest der. Det er et viktig valg. Selvsagt er det teoretisk mulig å tenke seg mange forskjellig regjeringsalternativer, men til sjuende og sist står følgende tilbake: Enten får vi en rød-grønn regjering eller så får vi en regjering hvor Fremskrittspartiet får stor innflytelse. Fagbevegelsen har valgt å støtte det rød-grønne alternativet og gang på gang slått fast at en regjering hvor Frp får stor innflytelse eller all makt, vil være en katastrofe. Fremskrittspartiets store ide er å svekke alle fellesskapsløsninger, enhver skal bli sin egen lykkes smed, alle skal ha samme rett til å sove under bruene. Det er bare å ta en titt på partiets skattepolitikk. Det mest av skatter skal settes ned, samtidig som partiet lover å bevilge enorme summer til en mengde formål. Dette regnestykket går ganske enkelt ikke opp. Det vil bli mindre å omfordele. Partiets politikk kan minne en del om den politikken som Ronald Reagan/George W. Bush i sin tid førte. Den endte opp med millioner av nye fattige amerikanere og et USA med en statsgjeld som landet ikke er i stand til å betale tilbake. En regjering dominert av Frp vil også ha en direkte effekt på det norske arbeidslivet. Fremskrittspartiet vil myke opp reglene for midlertidige ansettelser. Smaken av trygghet i arbeidslivet skal vekk, igjen skal arbeidsgiverne kunne skvalte og valte med de ansatte, la de jobbe noen måneder og så sette dem på gata. Frp ønsker også å begrense streikeretten. Streikeretten er kanskje den viktigste rettigheten fagbevegelsen har kjempet fram. Streikevåpenet er et alvorlig våpen som ikke skal brukes i utide, greit nok, men det er samtidig riset bak speilet som gjør at fagbevegelsen må bli tatt på alvor. Frp vil fjerne likestillingsloven og dermed gjøre det langt vanskeligere for kvinner å hevde seg i samfunnet. Og selvsagt vil Fremskrittspartiets ta vekk skatefradraget for fagforeningskontingenten et fradrag den nåværende regjeringa igjen fikk på plass etter Bondeviks herjinger for noen år siden. Astor Larsen Redaktør Kombiner alt det ovenfor med Fremskrittspartiets innvandringspolitikk som vil gi langsiktige skadevirkninger fordi den bygger nye og større motsetninger mellom gamle og gode nye nordmenn. Partiet er helt blindt for at et multietnisk samfunn krever noe av alle grupper, ikke bare innvandrere og deres etterkommere. Enkelt sagt: Fremskrittspartiet vil piske fram rasisme og islamofobi. Er det et slikt samfunn vi vil ha? Er svaret nei må Frp holdes borte fra regjeringsmakten. Siv Jensen Foto: SAMFOTO Forsidefoto: Tor Berglie 3

3 Fornøyd med LO-kongressen LO vil skjerme uføre En bra LO-kongress, uttaler Jarle Molde. Han satt i den viktige redaksjonskomiteen og han er fornøyd med de vedtakene som ble fattet, både om nasjonale og internasjonale spørsmål. Under handlingsplandebatten reiste EL & ITs delegat Terje Aaberg sin bekymring over at uførpensjonister skal rammes av levealdersjusteringen. Han var klar og tydelig i sitt innlegg at man kan ikke bli straffet med dårligere alderspensjon hvis man har vært så uheldig å bli ufør i en ung alder. På fredagens avstemming kunne Aaberg senke skuldrene da gikk kongressen inn for å innfelle i handlingsprogrammet at uførpensjoner skal skjermes og levealderjusteringen skal ikke gjelde for denne gruppe mennesker. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Terje Aaberg er lettet og fornøyd med kongressens innstilling. - Jeg er veldig fornøyd. Dette viser at det går an å jobbe med en sak lokalt, og få gjennomslag for det på LO kongressen og det er jeg glad for, smiler Aaberg. Forbundets leder forteller at det lå mye arbeid bak de vedtakene som ble fattet på LO-kongressen. Redaksjonskomiteen brukte mye tid, det var mange forslag som var oppe. For oss som satt i komiteen var det viktig å legge fram flest mulig enstemmige forslag. Når det gjelder olje- og gass er jeg fornøyd. Kongressen påpekte viktigheten av å ta miljøhensyn, men satte ikke foten ned for boreleting i Lofoten og Vesterålen for alltid. Når det gjelder spørsmålet om industrikraft forholder man seg til sekretariatets innstilling. Det betyr 30-årige kraftavtaler for den industrien som trenger det. Engasjement Engasjementet i forkant av LO-kongressen har vært stort. Aldri har det kommet inn så mange forslag som denne gangen. Også under Kongressen kom det opp en rekke forslag. Fagbevegelsen er høyst oppegående, påpeker Molde. Det viste seg også under Kongressen, det var utrolig mange som tegnet seg for å holde innlegg det ble nesten for mye av det gode. For mye? Tirsdagen under Kongressen holdt vi på til nærmere midnatt. Det var utrolig mange som ville ha ordet. Det endte med at taletida ble satt ned til ett minutt. Det er vanskelig å få sagt sin mening på så kort tid, debatten led litt under det. Til neste LO-kongress bør tidsbruken planlegges bedre. Han legger også til: Enkelte delegater misbrukte også Kongressen. Det fantes dem som leverte inn over 50 forslag de dagene Kongressen pågikk. Det hører ingen steds hjemme. LO-kongressen tok ikke bare opp saker fra vår egen andedam, men så også utover mot verden? Det har alltid LO gjort. I år er jeg personlig svært fornøyd med vedtaket som ble gjort om Palestina. Det rørte meg også til tårer å høre innlegget til den palestinske gjesten. Vertikale avtaler Det var jo sendt inn en del forslag til Kongressen om vertikale avtaler, forslag som ville gjort situasjonen umulig for FLT, vi organiserer jo i alle bransjer? Ingen slike vedtak ble gjort. På det området er jeg hundre prosent fornøyd. Det er blitt stilt spørsmålstegn ved valgene, i hvert fall måten det skjedde på? Det er en kabal som skal gå opp, både med hensyn til kjønnsbalanse og forholdet privat/offentlig sektor. Roar Flåthen kommer fra privat sektor, dermed måtte minst en nestleder komme fra offentlig. Det ble to, Gerd Kristiansen fra Fagforbundet og Tor-Arne Solbakken fra NTL. En av nestlederne måtte også være kvinne. Hvordan Fagforbundet LOs suverent største forbund valgte å løse valgkabalen internt i sin delegasjon skal ikke jeg legge med opp i. Dessuten er jeg godt fornøyd med at Flåthen ble valgt. Han har jo vært LO-leder etter at Gerd-Liv Valla trakk seg. Men nå er han altså valgt av Kongressen. Det jeg imidlertid syns er beklagelig er følgende: I dag er bare fire forbund representert i den daglige LO-ledelsen, Fellesforbundet, Fagforbundet, NTL og Handel og Kontor. Det hadde styrket LO om flere forbund hadde vært representert. Kvinnenandelen og antallet unge representanter har økt siden Kongress 2005 Kongress 2009 Antall delegater under 30 år Kjønnsfordeling Kvinne 127 (40%) Kvinne 145 (46%) Mann 188 (60%) Mann 170 (54%) Gjennomsnittsalder delegater 46,94 år 48,70 år Yngste deltaker 20 år 21 år Eldste deltaker 77 år 70 år Fagforbundets repr Fellesforbundet Handel og Kontor NTL EL&IT NNN 11 9 NAF Postkom 9 6 IE (inkl NTAF) FO 7 8 Transport 6 6 FLT 5 5 NSF 5 4 NJF 3 3 MFO 2 3 NOF 2 2 SL 2 2 Fengsel 1 1 Lokomotivmann 1 1 APF 1 1 NISO

4 Fornøyd med LO-kongressen men sint! Bjørn Nedreaas er fornøyd med LO-kongressen, men sint på sitt eget parti Arbeiderpartiet. Partiet leverer ikke i spørsmålet om langsiktige kraftavtaler, slår han fast. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Fra talerstolen LO-kongressen er en stor begivenhet, sier Nedreaas, en av FLTs delegater på begivenheten. Og da tenker jeg ikke minst på størrelsen, det er en stor forsamling. Bakdelen er at det hele blir litt tungrodd. Men det er klart det var artig å få være til stede, påvirke prosessen, i hvert fall forsøke å gjøre det. Har du klart å påvirke noe? Det er vanskelig å si, mye av premissene ligger det nå kongressen starter, er blitt lagt i det LO-sekretariatet har kommet med sine innstillinger, noe er det mulig å endre, men ikke det store bildet. Du jobber jo på Hydro på Karmøy. For hele aluminiumsindustrien er vel spørsmålet om kraftavtaler viktig? Selvsagt, og jeg tok det opp fra talerstolen. Vi i Norsk Hydro krever langsiktige kraftavtaler, de må være på 30 år. Hadde regjeringen vedtatt dette hadde vi vært i gang med byggingen av en ny og moderne hall på Karmøy for lengst. Husk at det er snakk om enorme investeringer, fabrikker med en levetid på over 30 år, da blir det helt galt å foreslå kraftavtaler som bare varer i 15 år. De tillitsvalgte i Hydro blir beskyldt for å løpe bedriftens ærend? Jeg hører det, det er selvsagt bare tullprat. Vi springer de ansattes ærend, vi springer lokalsamfunnets ærend, hele lokalsamfunnet er avhengig av Hydro på Karmøy eller andre steder. Det irriterer meg at EL og IT kommer med beskyldninger om at vi er løpegutter for Hydro. Det blir snakket om at det offentlige skal eie kraftproduksjonen men likevel åpner man for 15 års avtaler. Det fins ingen logikk her. Så legger Nedreaas til: Men det er klart det må legges inn betinger ovenfor den kraftkrevende industrien, Hydro og andre. Den elektriske kraften skal brukes industrielt, den skal ikke selges ut av landet. Dere har fått støtte fra LO i spørsmålet om kratavtaler? Ja, det har vi, og vi er glade for det. Forbannet Du er forbannet på den rød-grønne regjeringen? Ja, jeg er forbannet, det er stor irritasjon og forbannelse på grunnplanet. Regjeringen har ikke levert det den lovet. Statsråd Dag Terje Andersen uttalte en gang at byggingen av K6 på Karmøy ville være regjeringens svenneprøve. På svennebrevet står det: IKKE BESTÅTT. Spesielt forbannet er jeg på Arbeiderpartiets arroganse. På partiets landsmøte ble det enstemmig vedtatt å gå inn for 30-årige kraftavtaler. Nå snakker Jens Stoltenberg pm 15 år. Jeg er medlem av Arbeiderpartiet og blir rasende over arrogansen, at han løper fra partiets vedtak. Mange må jo ha det på den måten i dag. Så roer Nedreaas seg ned og sender en varm takk til administrasjonen i forbundet: De fra forbundet som hjalp oss under LO-kongressen fortjener en stor takk. De har stilt opp for oss som var delegater, blant annet med å hjelpe til med å skrive innlegg. Og selvsagt med praktiske problemer. All honnør til dem. Bilde over: Merete Jonas fra Herøya tok opp spørsmålet om Arbeidsmiljøloven og unntaket fra reglene om arbeidstid. Her sammen med Bjørn Nedreaas. Bilde til høyre: Ungdomssynfonikerne var med på åpningen av LO-konferansen. Med Cathrine Winnes Trevino i spissen, presenterte orkesteret et kort program som bl. a. inkluderte Flaggermusovertyren av J. Strauss. Dette var noe av det Bjørn Nedreaas sa i sitt innlegg på LO-kongressen: Regjeringen kunne med å være mer tydelig i kraftpolitikken bidratt til at Karmøy kunne fått til et flunkende nytt aluminiumskraftverk til 10 milliarder kroner. Her ville anleggsarbeidere kunne vært godt i gang noe som ville betydd mye både for ledigheten vi opplever nå og for verdiskapning på sikt. Faktisk er aluminiumsindustrien, metallindustrien og kjemisk industri gode for rundt 120 milliarder kroner i årlige eksportinntekter til Norge og bidrar nest mest, bare slått av verdiskapningen i oljeindustrien. Vi snakker om store verdier og titusener av arbeidsplasser. Arbeidsplasser med ringvirkninger til annen industri. Vi krever at det blir 30 år med utleie av kraft. Dette er en nødvendighet for å få til en langsiktig satsing på industri her til lands. Ellers vil industrien forsvinne ut av Norge og havne i andre land der utslippene vil være større og dermed vil klimautslippene totalt øke. Dette er dermed ikke bare dårlig verdiskapningspolitikk, men også dårlig klimapolitikk. (også Trond Rødsjø fra Mo i Rana tok opp spørsmålet om den kraftkrevende industrien på LO-kongressen. Se 6 7

5 Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE - Ikke sett de svakeste gruppene ut på anbud Roar Flåthen fortsetter som LO-leder 1. Nestleder i FLT Jonny Simmenes, sa dette da han var oppe på talerstolen under debatten om handlingsprogram på LO-kongressen 12. mai. Roar Flåthen, Gerd Kristiansen og Tor-Arne Solbakken ble enstemmig valgt som LOs nye ledertrio. Fagforbundets Kristian Tangen vant kampvoteringen om den siste plassen i LO-ledelsen. Delegater ordstyrer Jeg vil si noen ord om Handlingsprogrammets kapittel 2. Attføringsarbeid - og om noen av de utfordringene som Vekst- og Attføringsbedriftene møter. FLT har fremmet forslag til presisering av teksten i sekretariatets innstilling og foreslått at dette avsnittet også inkluderer «Varig tilrettelagt arbeid». Vi er tilfreds med at forslaget tiltres og innarbeidet i den foreslåtte teksten. Mer enn 100 attføringsbedrifter yter målrettede tjenester for nesten personer hvert år. Mer enn 50 prosent av disse blir formidlet ut i ordinært arbeidsliv. De ansatte i disse virksomhetene har en unik kompetanse som er avgjørende for å sikre utdanning og arbeidstrening, som er nødvendig for å føre de yrkeshemmede tilbake til ordinært arbeidsliv. Vi må motarbeide en nedbygging av den kompetansen som Vekst- og Attføringsbedriftene har brukt lang tid og mye ressurser på å bygge opp. Det heter videre i handlingsprogrammet at «Vekstog Attføringsbedrifter må ikke gjøres til et ordinært forretningsmarked der det offentlige kjøper tjenester til billigste pris». En av utfordringene for attføringsbedriftene er en konstant trussel om anbudsutsetting av attføringstjenester. Det finnes politiske partier, og andre aktører på markedet som gjerne ser at attføringstiltak blir lagt ut på anbud. Dette vil føre til at andre aktører, som ikke nødvendigvis har individets beste som formål eller nødvendig kompetanse, kan selge attføringstjenester. For tiden virker det som om det er bred enighet blant de politiske partiene at disse tjenester ikke skal legges ut på anbud. På en konferanse i forrige måned signaliserte representantene fra SV og KrF at de er imot å legge attføring ut på anbud. Arbeiderpartiet var ikke representert, men partiprogrammet slår klart fast at partiet skal arbeide for å «styrke arbeidsrettede tiltak og sikre stabile rammebetingelser for vekst- og attføringsbedrifter». Representanten fra Høyre derimot lovet å fortsatt arbeide for anbudsutsetting. FrP sin representant viste til partiets politikk og slagord «valgfrihet for den enkelte» - hva de mener om det kan vi bare forestille oss! Vi må avvise å sette de svakeste gruppene ut på anbud og vi merker oss de ulike partiers syn også i denne saken, og ser frem til høstens valg! En annen utfordring for disse virksomhetene er å sikre stabile rammebetingelser slik at antall tiltaksplasser minst opprettholdes, og virksomhetene sikres fortsatt drift. Statsbudsjettet setter klare føringer for disse virksomhetenes framtid. 1. nestleder Jonny Simmenes og 2. nestleder Eva Nordås rett før åpning av kongressen. Til høyre medlem i forbundsstyret Trond Rødsjø fra Mo i Rana LO må arbeide aktivt for å sikre fortsatt forsvarlig drift av Vekst- og Attføringsbedrifter. Vi ser frem til fortsatt støtte fra LO i disse utfordringene. Takk for oppmerksomheten! Roar Flåthen, LO-leder Alder: 59 år Forbund: Fellesforbundet Yrkesbakgrunn: Mekaniker ved Kongsberg Våpenfabrikk Gerd Kristiansen, nestleder Alder: 53 år Forbund: Fagforbundet Utdanning: Hjelpepleier Tor-Arne Solbakken, nestleder Alder: 55 år Forbund: Tjenestemannslaget (NTL) Yrkesbakgrunn: Bygg og Anleggsavdelingen, Rygge Hovedflyp Bente N. Halvorsen, hovedkasserer Alder: 55 år Forbund: Handel og Kontor Yrkesbakgrunn: Diplom-Is, AOF og HK Ellen Stensrud, 1.sekretær Alder: 55 år Forbund: Fellesforbundet Yrkesbakgrunn: Industriarbeider v/tandberg Radiofabrikk og Nordiskafilt A/ S Trine Lise Sundnes, LO-sekretær Alder: 39 år Forbund: Handel og Kontor Yrkesbakgrunn: Boligbyggelaget USBL, regionsekretær i HK Kristian Tangen, LO-sekretær Alder: 33 år Forbund: Fagforbundet Utdanning: Hjelpepleier 8 9

6 Ny bas fra Bygning Tekst og foto: ØYSTEIN HAGEN Den nye lederen for LO-Oslo mener at fagbevegelsen har styrket seg som selvstendig politisk aktør i perioden mellom de to LO-kongressene. Takhøyden i LO er økt. Nå er det plass til andre enn svorne medlemmer av Arbeiderpartiet. Slik må det være. Uten selvstendig politisk plattform får LO verken økt oppslutning eller stigende innflytelse. LO klarer det nå, i motsetning til fagbevegelsen i de andre nordiske landene. Selv om det er forskjeller på fagbevegelsen i Sverige, Norge og Danmark, er noe av forklaringen likevel at vi har klart å øke følelsen av medlemskap og innflytelse hos medlemmene. Dermed øker også interessen og engasjementet. Aktive diskusjoner, motstand mot sosial dumping, EUs tjenestedirektiv og flere andre politiske tema har styrket det regionale aktiviteten i LO. Kampen mot sosial dumping av gjestearbeidere fra Øst-Europa er typisk. I statsministerens 1.mai-tale på Youngstorget varslet Stoltenberg at regjeringen vil innføre solidaransvar. Pedersen er ikke helt fornøyd med detaljene. Lønnskrav skal meldes innen tre måneder, og dokumenteres grundig. Regjeringen lytter til fagbevegelsen. Det er vi glad for, men de som blir berørt trenger lenger frist. Kravene til dokumentasjon er for høye. Han viser til Langemyhr-saken: En frist på fire måneder for å fremme krav ville ha gitt solidaransvar for bare 40 prosent av lønnskravet. Vi må ta hensyn til kulturforskjeller og terskelen mange må over før de tør å kreve i et land og på et språk de ikke kjenner. Vi snakker om en operativ tilpasning her, ikke om fundamental uenighet. Ikke politi Høsten 2004 vedtok Oslo Bygningsarbeiderforening å «ta initiativ mot sosial dumping, samt informere og, om mulig, organisere ikke-nordisk arbeidskraft». Da EU tok opp nye medlemsland, blant dem åtte land fra Øst-Europa (EU8-gruppa), førte det til kraftig arbeidsinnvandring. Først kom polske handverkere, ofte importert av norske utleieselskaper som tilbød skamlønn og elendig losji. En kort helg etter LOkongressen takker Kleiv Fiskvik av. Han gir LO- Oslos klubbe over til en ny bas, Roy Pedersen, til nå leder for Oslo Bygningsarbeiderforening. Han brenner særlig for solidaransvar og kampen mot sosial dumping. Vi var forberedt. Da Muren falt, valgte det tyske bygningsarbeideforbundet å forsøke å holde polakkene ute. Det ble et fagforeningsmareritt. Stemningen ble amper mellom arbeidsløse tyske bygningarbeidere og polakkene. Forbundet ble oppfattet som kontrollør og politi. Andelen av svart og uregistrert bygningsarbeid økte kraftig. Slik ville vi i hvert fall ikke ha det, sier Pedersen, og legger til: Slik har vi heller ikke fått det. Resultatene i kampen for allmenngjøring og solidaransvar har kommet i oppgangstider. Kan hende vil det knipe når arbeidsløsheten øker, men så langt har fagbevegelsen ingen etniske konfrontasjoner. Når folk må gå, fungerer fagbevegelsens ansiennitetsprinsipp langt på vei. Sist inn, først ut, uansett nasjonalitet. Ikke bare for rotnorske Første bud i kampen mot sosial dumping: Å komme på talefot med de som blir berørt. I dag snakker Oslo bygningsarbeiderforbund med gjestearbeidere fra Polen, Litauen, Latvia, Russland og Ukraina på deres eget språk. Straks informasjonen er mottatt og forstått, spør de: Hvem hjelper oss med å få det vi har krav på? Vi, hvis dere organiserer dere, svarer Oslo Bygningsarbeiderforening. Fagforeningene er til for å organisere interessekamp. Sosial dumping drar ned lønnsnivået, også for alle i fast jobb. Vi måtte avklare for oss selv at vi var en norsk fagforening for alle bygningsarbeidere i Norge, ikke bare for rotnorske. Da vi kom på talefot, kom også resultatene, sier Pedersen. I dag er 40 prosent av de yrkesaktive medlemmene i Oslo polakker. Addeco, med nesten bare polske ansatte, har både tariffavtale og polsk klubbstyre. To klubbmedlemmer fra Polen og Latvia overbrakte Roar Flåthen resultatet av en undeskriftsaksjon - 70 underskrifter fra folk som ville ha fast i stedet for midlertidig jobb. Begivenheten trakk LO-lederen fram i talen til kongressdeltakerne. Et nytt informasjonshefte fra LO sentralt, rikelig med stoff i flere av fagbladene fra LO Media, og en pamflett fra Forlaget Manifest med tittelen «Bruk og kast - misbruk av midlertidige ansettelser» hjelper norske LO-medlemmer, som ikke er i faresonen for sosial dumping på samme måte, å komme ajour. Fra Komnes til Komsomol-skole Han er språkmektig selv, og snakker litt tysk, engelsk, og fransk. Han ble politisk tent under EU-kampen på 1970-tallet, meldte seg inn i AUF og Folkebevegelsen, og brukte mer tid på EU-kamp enn artium. Etter oppvekst på Komnes ved Hvittingfoss fikk han etter artium et par måneder på Komsomolskole i Moskva. Førstepremien var fransk medelev som ble kjæreste, og var villig til å bli med tilbake til Norge. De giftet seg, og holdt sammen til hun døde av kreft i Fra ungdommen har mye tid blitt brukt til faglig og politisk arbeid. EF-kampen førte han inn i NKP, Sovjets innmarsj i Afghanistan ut igjen. Så ble han anleggsarbeider, organisert i Stein og Jord og etter hvert med fagbrev som forskalingssnekker. Valgt til leder i foreningen i SV ble neste partistasjon, der han ble valgt til sentralstyret og faglig leder til Nå er han igjen partiløs. I dag er Roy Pedersen samboer med den første polske tolken som ble engasjert av foreningen. Tatt på hælen Etter hva bekjente har sladret om, er han en teambygger og inspirator av klasse, en generøs gluping. Program som ny LO-Oslo-leder? LO-Oslo har gjort en utmerket jobb med Kleiv som leder. Oslo Bygning er med, og godt fornøyd med hvordan LO-Oslo tar opp og fører videre de viktgste sakene fagforeningene engasjerer seg i, sier han. Han ser ikke så store behov for endringer. Likevel vil nok kampen mot sosial dumping, allmenngjøring av tariffavtaler og solidaransvar få en framtredende plass på lista. For et års tid siden tok Oslo Bygning og 18 andre foreninger initiativ til en nasjonal kampanje for solidaransvar. Derfra er linja rak til statsministerens 1. maiavtale og vektlegging av solidaransvaret på LO-kongressen. Vi pleier å si at vi skal organisere, ikke administrere. At vi skal aktivisere i stedet for å styre. At det gjelder å lede, ikke kontrollere. Det er bra at folk aksjonerer, sier han, og forteller om de danske anleggsarbeiderne i København som måtte stille på jobb i egne klær. De stilte på jobb med stillettshæler og lange kjoler. Arbeidsgiveren sendte sporenstreks nye arbeidsklær i drosje. En aksjon etter mitt hjerte, sier Roy Pedersen

7 Gryende optimisme i bilbransjen Tekst og foto: TERJE HANSTEEN Nybilsalget stuper, mens bruktbilsalget bare øker. Er det slik virkeligheten er for bilbransjen i 2009? Ja, sier folk i bransjen. Men samtidig viser de siste salgstallene at det tross alt er lys i enden av tunnelen. Lav rente og en gryende optimisme setter igjen fart på nybilsalget. -Nybilsalget er nesten helt dødt, mens bruktbilsalget og ettermarkedet går jevnt bra. På verkstedet har vi nok å gjøre, sånn har det vært hele tiden, forteller verksmester Jan Robert Kragfoss ved Toyota Alnabru i Oslo. Bør øke vrakpanten Selv om mange har bedre råd enn tidligere, så er det også mange som blir påvirket av alt det negative fokuset i media. Dermed er det få som satser på kjøp av ny bil, tror Kragfoss, som synes at Norge bør følge Tysklands eksempel. Der har man satt opp vrakpanten betydelig, det gjør at nybilsalget tar seg opp igjen. I forhold til i fjor økte bilsalget første kvartal med 18 prosent. I mars måned var det hele 35 prosent høyere enn i fjor. Med en vrakpant på 2500 euro for biler eldre enn ni år, går også tyskerne lengst i å stimulere til nysalg gjennom vrakpanten. England går også kraftig til verks og betaler fra og med mai måned 2000 pund for vrak eldre enn 10 år når det kombineres med kjøp av ny bil. For Norge hadde økt vrakpant vært et skritt i riktig retning, kanskje man kunne bli kvitt verkstedbilene, det vil si de som er eldre enn 2000-modeller. Alle biler uten katalysator burde fjernes, det hadde vært en god start, mener Kragfoss som er ett av ti FLT-medlemmer hos Toyota på Alnabru. Bygger nytt anlegg Det er selgerne hos Toyota som merker at det er dødt for tiden, mange av dem har også bonusrelatert lønn, sier Kragfoss. Men det har aldri vært snakk om permitteringer eller oppsigelser hos Toyota. Men så ansetter de heller ikke noen nye før de absolutt må. Det holdes også igjen på nyinvesteringer. Men vi bygger nå nytt toyota-anlegg på Økern som kommer til å bli landets største, med åpning i oktober. Der er jeg selv prosjektansvarlig. Dette anlegget har lenge vært planlagt og det er et spennende anlegg. Vi må jo tro at situasjonen retter på seg etter hvert. Sier Kragfoss som ikke har merket noen negativ stemning på jobben til tross for finanskrisa som rir oss. Samme som før Nybilsalget har på ingen måte stupt. Men det vi merker, er at kundene har blitt mer opptatt av å få rabatt og de er mer prisbevisste. Det vi også ser er at bruktbilmarkedet har tatt seg opp og at vi har fått et bra ettermarkedet, forteller Arild Elverud, som er daglig leder ved Toyota Hadeland. Og FLT-medlem. Når vi sammenligner med fjorårets nybilsalg, ser vi at vi kun ligger to biler bak fjoråret så langt. Og det er ikke noe voldsomt. Vi merket mer til finanskrisa i november og desember, da var det mye negativ fokus. Men her på Hadeland har det tatt seg opp igjen, flere forhandlere er veldig fornøyd med nybilsalget så langt. Og det er få som har mistet jobbene her oppe. Toyota Hadeland selger mellom 80 og 100 nybiler i året, mens bruksbilsalget har ligget på omtrent 80 biler. Elverud har et håp om at årets salg vil bli på samme nivå som fjoråret. Han har inntrykk av at toyotaforhandlere i Norge i det store og hele er fornøyde med salget, tatt i betraktning finanskrisa vi er inne i. Mindre dramatisk enn fryktet Direktør Erik Andresen i Bilimportørenes Landsforening (BIL) ser fremdeles alvorlig på den sviktende omsetningen i bilmarkedet. De siste tallene fra Opplysningsrådet for Veitrafikken viser også at antallet registreringer i første tertial har vært lavere enn på mange år. Pr april er det totalt registrert færre biler enn samme periode i Dette er en nedgang på 37,0%. Dette er dårlige tall, men heldigvis viser både registreringsstatistikken og prognosene fra bilimportørene at nedgangen ser ut til å ha stagnert. Totalmarkedet for personbiler i år er derfor oppjustert til ca biler. Dette er prosent lavere enn et normalår, men hvis prognosene holder stikk, er det likevel mindre dramatisk enn mange fryktet, sier Erik Andresen i BIL. Lave renter Det er lave renter og en gryende økonomisk optimisme blant folk flest som først og fremst gir positive utslag i privatmarkedet, sier Andresen. I firmamarkedet er det fremdeles nøkternhet som råder og i omsetningen av lastebiler og store varebiler kan vi ennå snakke om et kritisk lavt nivå. Lette varebiler og busser har en nedgang fra 2008 på 42,5% pr april. Dessverre ser ikke de norske myndighetene de samme mulighetene som politikere i andre land for gjennom enkle tiltak å hjelpe bransjen, trygge arbeidsplasser og samtidig få en betydelig gevinst for både sikkerhet og miljø. Ved å øke vrakpanten betydelig på 20 år gamle biler ser vi nå fra Tyskland, England, Frankrike og andre land at mange bytter ut sine gamle trafikkfarlige og forurensende biler med nye småbiler. I Tyskland har privatbilsalget økt med 18 prosent i første kvartal og en overveiende del av dette er små privatbiler. Fakta Toyota Motor Corp. (TMC) er verdens største bilprodusent med hovedkontor i Toyota, Aichi i Japan. Det skjedde i 2006, da konsernet hadde et salg på totalt 8.8 millioner biler på alle fem kontinenter. Opprinnelsen til Toyota-selskapet er virksomheten i selskapet Toyoda Automatic Loom, et familieselskap som produserte automatiske vevstoler. En egen bilavdeling ble startet i september 1933, og den første motoren, kalt Type A, ble laget i Den kommersielle produksjonen av personbiler startet i 1947 med modellen SA. I tillegg til merket Toyota, produserer og markedsfører selskapet småbiler under navnet Daihatsu, tyngre kjøretøyer under Hino-merket, luksusbiler med navnet Lexus samt Scion som skal appellere til unge kjøpere. Som en av få har Toyota valgt å satse på å utvikle kommersielle hybridbiler frem til biler med brenselsceller blir en realitet og kan selges med volum. Satsingen har vært svært vellykket. Av verdens beholdning på omlag hybridbiler, er hele 70 % merket Toyota

8 RYDDER VEI FOR FJORBYEN Trafikkøkonomisk sett har ikke senketunnelen livets rett, påpeker Svein Røed, prosjektleder for den gigantiske utbyggingen i Bjørvika. Den gir knapt noen ekstra kapasitet til å hindre kø. Så legger han entusiastisk ut om alle fordelene ved utbyggingen. 4 pipeliknende tårn over tunnelen blir stående og ruve. De renser ikke luften som kommer opp bare flytter den fra tunnelen og opp over byen! Effektive filtere som kan fjerne eksosen finnes ikke. Fjordbyen er et politisk prosjekt, det er et byutviklingsprosjekt. Og svært mange i Oslo-området vil si at det er på tide. I tiår etter tiår har byens indrefilet, områdene ved Bjørvika ligget der ubrukelig for folk flest. Ikke minst fordi trafikken har dundret forbi, og den gjør det enda. Nesten oppe i det nye operahuset. Enda verre var det for noen tiår siden, den gangen E 18 dundret tvers over Rådhusplassen. Men nå skal det altså bli en slutt på alle bilene oppe i dagen. Senketunnelen løser problemet. Prosjektet dreier seg ikke bare om tunnelen som vil binde sammen Oslo øst og vest. Det bygges også et nytt veinett i området, 8000 meter vei totalt. Det bygges også gang- og sykkelstier i stor skala. Kollektivfelt blir prioritert. Men tunnelen er selvsagt det viktigste enkeltelementet. Med tunnelen vil 7 av 10 biler gå under bakken. Tunnelen vil bety mindre støv, mindre spredning av avgasser og dermed bedre luftkvalitet. Støyen vil bli kraftig redusert. Dessuten minsker ulykkesrisikoen. Det sikreste av alt er å kjøre i tunnel. Husk, sier Røed til Ledelse og Teknikk, i dag har Bjørvika den dårligste luftkvaliteten i hele Oslo. Det viser alle målinger som Statens vegvesen har gjort. Operaen Det nye og flotte operahuset ligger i dag midt inne i trafikkaoset i Oslo. Og flere praktbygg skal komme, Munch-museet skal til området. Den skal plasseres der Statens vegvesen i dag har sin brakkeby i forbindelse med utbyggingen. Bilene suser forbi og det å komme til operaen eller resten av området i dag om det er med bil eller til fots er ikke en fryd for øyet. Alt dette vil om kort tid være helt forandret. Men i mellomtiden har Statens vegevesen en vanskelig jobb å utføre. Utfordringen er, forteller Røed, utfordringen er at hele den store utbyggingen skal gjøres mens trafikken går. Mens togene skal gå, det er et enormt puslespill, det er mildest talt vanskelig. Opprydding Det er en vanskelig jobb oppe i dagen å bygge ut området. Men også under bakken har Statens vegvesen hatt sine problemer. Vi graver oss gjennom 700 års historie, sier Røed. Vi har funnet funn av historisk verdi. Mye av dette kan fortelle om livet i Oslo eller Christiania på 1600 tallet og et par hundre framover. Det er funnet 11 båter og den største er på 36 fot. Det har jobbet 16 arkeologer i dette prosjektet på det meste. Det har også betydd at vi har måttet midlertidig stoppe arbeidet i kortere perioder for å Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE ta vare på funnene. Husk at Statens vegvesen bruker 50 millioner kroner i året på arkeologi. Røed påpeker også at prosjektet har økt prestisjen til å dukke ned i vår nære historie for arkeologenes del. Det er ikke lenger sånn at alt skal handle om vikingtida for at det er interessant. Fjerning av masser Aldri før har det blitt fjernet så mye masse som ved utbyggingen av Bjørvika. Statens vegvesen har gravd bort om lag tonn. Mye av dette inneholder tungmetaller, olje og organiske forbindelser. 500 kilo tungmetaller er fjernet, PCB, bly kobber krom, nikkel og sink. Mesteparten av dette er fraktet til Langøya noe det ikke har stått strid om. Men rundt 15 prosent av den forurensede massen er dumpet på ny i indre Oslofjord og det har det stått strid om tonn forurenset masse er det snakk om. Deponeringa utenfor Malmøykalven har vakt en rekke protester. Men det er ikke Statens vegvesen sitt ansvar at denne deponeringen har funnet sted i fjorden. Deponiet er godkjent av myndighetene. Dessverre sier de fleste. Operaen slik den fremkommer fra østsiden. Kanskje ikke så imponerende fra den vinkelen

9 DEN FØRSTE SENKETUNNELEN Senketunnelen i Bjørvika er den første av dette slaget i Norge. Men teknologien er vel kjent og er helt ufarlig sikkerhetsmessig sett. Den er konstruert for å tåle et jordskjelv. FAKTA OM SENKETUNNELEN Lengde: 675 meter Bredde: meter Vekt: tonn per element. Betongsforbruk: kubikkmeter per element Tykkelse på vegger, tak, gulv: meter Prosjektleder Svein Røed forklarer hvor Statens vegvesen gikk for en senketunnel og ikke en konvensjonell utgravd en: I virkeligheten hadde vi ikke noe valg, det vi si vi hadde vel det, vi kunne bygd en bru i stedet. Men en konvensjonell tunnel var uaktuell. En undersjøisk tunnel ville fått en altfor bratt oppstigning til Mosseveien. Sjøbunnen i Bjørvika består hovedsakelig av leire. Enkelte steder er det 50 meter ned til fast fjell. Politikerne ville ikke ha en bro kanskje ikke så rart. Enketunnelen består av seks elementer. Hvert element er meter langt, meter bredt og 10 meter høyt. For å si noe om dimensjonene: Lengden på hvert av de seks elementene er omtrent høyden på Hotel Plaza. Tunnelen blir liggende åtte til elleve meter under havoverflaten. Elementene ble bygget på Hanøytangen i Askøy kommune og ble slept til Oslo. Det var en dristig operasjon. Møtet med åpen sjø er den største belastningen i elementenes levetid. Ved varsel om bølgehøyde over 2.5 meter måtte slepet søke havn. Betong Elementene er bygd utelukkende av betong. Er den hundre prosent vanntett? Ja, kan Røed fortelle. I fjelltunneler derimot vil det alltid renne vann, men ikke her. Vanligvis er det lagt en stålplate rundt betongen, men ikke her, vi har videreutviklet en teknologi fra Nordsjøen, utviklet en spesialbetong. Norge er langt fremme på dette området? Ja, det er vi. Når det gjelder anleggsbransjen er det for øvrig mye tradisjon ute å går. USA bygger fortrinnsvis i stål, Norge derimot i betong. Sånn er det bare blitt. En trygg tunnel For at tunnelen skal bli så trygg som mulig blir den utstyrt med det nye av overvåkingskameraer og andre sikkerhetssystemer. Hele tunnelen vil bli overvåket av Vegtrafikksentralen i Oslo. Sentralen kan fjernstyre signaler og bommer, kan stenge av kjørefelt og omdirigere trafikk om nødvendig enten det er snakk m vedlikehold eller ulykker. Det er også tenkt på brannsikkerhet. Et brannhemmende materiale monteres på innsiden av betongelementene for å sikre at tunnelen tåler ekstrem varmepåvirkning. I 2013 er hele prosjektet i boks. Det har kostet den nette sum av 5.5 milliarder kroner (2008-verdi). Byggingen av tunnelen står for rundt 80 prosent av kostnadene, resten av veinettet for 20 prosent. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE SENKETUNNELER I VERDEN The Michigan Central railraod tunnel åpnet i juli 1910 og var verdens første senketunnel for passasjertransport. I Sør-Korea fins verden dypeste senketunnel. Den ligger 50 meter under havoverflaten. Den sto klar i Under Bosporosstredet arbeides det med en senketunnel som vil bli 1.4 kilometer lang og som vil ligge 51 meter under havet. Det fins til sammen 108 senketunneler i verden. 20 av dem ligger i Japan. I Europa fins det 48 stykker. Den mest kjente senketunnelen i Norden er Øresundsforbindelsen mellom Malmø og København

10 Historien om byggingen av landet Tekst: ASTOR LARSEN Foto: SAMFOTO Pål Hermansen, som har ansvaret for tekst og bilder i boka, skriver blant annet følgende i forordet: Ideer blåser ofte gjennom hodet uten å slå rot. Men noen vil ikke helt slippe taket, selv etter inngående realitetsanalyse. Slik var det med ideen som er materialisert gjennom denne boka. Ved tilfeldighetenes spill havnet jeg i Sauda, et sted jeg bare lang tid tilbake hadde betraktet fra bilvinduet. Da kom tanken: Hvorfor ikke lage en skildring av dette tilsynelatende helt vanlige stedet på den norske regnkysten (som Fløgstad betegner den), en skildring som griper fatt i en norsk hverdag i endring, helt fri for den dramatikk og elendighet som ofte preger dagens dokumentarfotografi? Etter en rekke besøk over fem års tid er inntrykkene nå samlet mellom to permer; boka foreligger og venter på sine lesere. Når historien om byggingen av landet, en blanding av spennende natur og industri og et bredt utvalg av høyst levende, positivt innstilte mennesker blir satt i sammenheng med Kjartan Fløgstads unike litterære stemme, er grunnlaget lagt for en type bok som på mange vis pløyer ny mark. Her er bildematerialet i dialog med tekstbrokker hentet fra Fløgstads verker. Selv om boka tilsynelatende handler om et konkret sted, er den likevel ingen lokalbok. Ved siden av det allmennmenneskelige, tar den for seg vårt lands industrihistorie og samfunnsutvikling og er samtidig en glimrende inngangsport til en av våre desidert viktigste samtidsforfattere. Trodde du at Fløgstad var for intellektuell og vanskelig tilgjengelig? Da vil du her oppdage at tekstene kan være til dels hylende morsomme og at de i stor grad består av gode aforismer og historier, som i seg selv gjør dem ytterst leserverdige

11 ILD OG VANN Er du interessert i historie, industrihistorie og skjønnlitteratur og fotodokumentasjon på en og samme tid? I så fall er dette boka for deg. Eld og vatn er tittelen på sam fotograf Pål Hermansens kommende bok. Der presenteres industristedet Sauda, sett i lys av Kjartan Fløgstads diktning. Stedet framstår som protoype på 100 års samfunnsomvandling, fra agrarsamfunnet via industrisamfunnet til dagens mer postindustrielle virkelighet. Boka blir tredelt: Først litt konsentrert historie, så tekster av Fløgstad med bilder, så en seksjon med frittstående bildeoppslag. Utgivelsen er planlagt til høsten 2009, og boka kommer på Orion Forlag

12 Gjennom ADDISCO tilbyr FLT følgende utdanninger: Addisco samarbeider med anerkjente nasjonale og inter nasjonale utdanningsinstitusjoner om å tilby etter- og videreutdanning av meget høy kvalitet. Vi bruker de beste lærekreftene, og kursene bygger på internettbasert fjernundervisning kombinert med helgesamlinger. Som medlem av FLT med godkjent tariffavtale kan du søke FLTs støtteordning for etter- og videreutdanning om finansiering av kursene. Foto: TOR BERGLIE Bedriftsøkonomisk analyse 15 studiepoeng Kurset skal gi grunnleggende kunnskaper i bedriftsøkonomisk teori og metode. Kurset starter med en innføring i registrering av de vanligste regnskapsmessige transaksjonene. Det skal gis innsikt i registreringsprinsipper, registreringsrutiner og kontoplan. Kursdeltakerne skal også lære å avslutte og presentere et årsregnskap. Deretter gjennomgås hvordan regnskapsdata videre bearbeides gjennom driftsregnskap for bruk i ulike beslutningssammenhenger. Kalkylemetoder og teknikker for økonomiske beslutninger på kort og lang sikt vil stå sentralt. Kurset skal gi innsikt i prinsipielle og praktiske problemstillinger i tilknytning til anskaffelse og anvendelse av kapital, med spesiell vekt på ulike modeller for prosjektvurdering. IKT Driftsfag VKI IKT Driftsfag gir en forståelse av viktigheten og rollen til IKT Driftsoperatøren. Studiet består av fire ulike moduler, som gir basis for å bli IKT Driftsoperatør. Dette er IT-utdanning over internett som gir formell kompetanse. Studiet gir innsikt i hvordan man løser arbeidsplassrelaterte problemer i forhold til nettverk, programvare, kommunikasjon og maskinvare. IKT Driftsfag er et ettårig studium som gir fagbrev som IKT driftsoperatør. Innføring i juridiske emner 15 studiepoeng Kurset Innføring i juridiske emner gir en innføring i ulike privatrettslige emner. Intensjonen er å vise hvordan jussen påvirker et vidt spekter av forretningslivet. Man skal få en innsikt i hvilke juridiske problemer som kan oppstå innenfor utvalgte områder. Innføring i juridiske emner inngår som en norsk modul i det australske MBA (Technology Management) programmet og erstatter den australske modulen 202 Legal studies. MBA- studentene skal ta dette studiet istedet for den australske modulen. De som gjennomfører kurset utenfor MBA-systemet får etter endt kurs og bestått eksamen en karakterutskrift fra Universitetet i Bergen. Kursets omfang er 15 studiepoeng og gjennom føres som deltidsstudium i løpet av ett semester. Management for prosjektledere 60 studiepoeng Gjennom managementprogrammet vil du styrke din kompetanse innen fagområder som ledelse, prosjektorganisering, organisasjonsteori, personalledelse, arbeidsrett, bedriftsøkonomi, prosjektledelse og prosjektøkonomi og end ringsledelse. Studiet Management for prosjektledere består av til sammen 8 selvstendige studiemoduler innen ledelse og prosjektledelse, hvor hver modul i ledelse utgjør 6 studiepoeng og de 3 modulene i prosjektledelse utgjør 10 studie poeng. Studiemodulene kan tas enkeltvis eller settes sammen til 30 studiepoeng Ledelse og 30 studiepoeng Prosjektledelse. Studieprogrammet er egnet for deg som ønsker å heve din kompetanse innen ledelse generelt, og prosjektledelse spesielt. Master of Business Administration MBA Technology Management ADDISCO og Nettverk Videreutdanning Bergen garanterer for at utdanningen ligger på et pedagogisk og faglig meget høyt nivå. Studie opplegget har mottatt utmerkelsen «Engineering Excellence Award», og har i en OECD-rapport blitt fremhevet som det mest signifikante og innovative voksenopplæringsprogrammet i Australia. Utdanningen er lagt opp med tanke på de som ønsker å skaffe seg kompetanse og vil studere samtidig som de er i fullt arbeid. Studiets varighet Mastergraden er delt inn i 12 kurs. Ved å ta to i semesteret er du ferdig på tre år. Det anbefales imidlertid å bruke noe lenger tid. I starten bør du begynne med bare ett kurs for å få føling med hva du har gitt deg ut på. Som vanlig er det et vår- og et høstsemester som hver er på 20 uker. Det er også mulig å ta et tredje «semester» på 10 uker i november, desember og januar, for de som ønsker å fullføre studiene på kortere tid. Studiet er lagt opp etappevis for at alle skal følge lettere med, og det finnes to «avstigningsplattformer» underveis. Ved å gjennomføre to kurs i semesteret, vil man fullføre Graduate Certificate of Management (Technology Management) i løpet av 1 år. Graduate Diploma of Management (Technology Management) kan fullføres på to år, og MBA (Technology Management) på ytterligere 1 år.. Personalpsykologi studiepoeng: Personalpsykologi er et sentralt emneområde innen det arbeidspsykologiske feltet, der fokus er på individet i organisasjonen. Faget består av a) individet sine forutsetninger for rollen som medarbeider, og b) organisasjonen sin håndtering av den enkelte som medarbeider. Studentene får en grunnleggende innføring i sentrale personalpsykologiske emner, inkludert individuelle faktorer som påvirker individet sin opplevelse, sin atferd og sine prestasjoner i en gitt organisasjon, og på tvers av organisasjoner. Videre får studentene en innføring i aktuelle utfordringer som organisasjoner står overfor i forhold til rekruttering, utvelgelse, evalurering, ivaretakelse, utvikling og oppsigelser. Teknologiledelse 15 studiepoeng Teknologiledelse gir en forståelse av viktigheten og rollen til ledere. Studiet gir innsikt i hvordan man løser arbeidsplassrelaterte problemer i forhold til motivasjon, arbeide med team, kundeservice, kvalitetskontroll, budsjettarbeid og å administrere informasjonssystemer. Studiets opprinnelse Teknologiledelse er basert på et studium utviklet av Association of Professional Engineers, Scientists and Managers, Australia (APESMA) og Deakin University. Gjennom samarbeid med Nettverk Videreutdanning Bergen som består av de tre utdanningsinstitusjonene; Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Norges Handelshøyskole, har Teknologiledelse blitt godkjent som et 15 studiepoeng studium innen det norske utdanningssystemet. Materialet er skrevet om til norske forhold og supplert med tilleggslitteratur. Studiets omfang Teknologiledelse består av 5 ulike fagmoduler med tilsammen 32 temaer. Studiet er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og tre helgesamlinger, samt en eksamenssamling. I modulene 1 til 4 er alle temaer obligatoriske. Modul 5 er selvstudium. Modulene omfatter emner som; å lede ansatte, administrasjon av ressurser og informasjon og en valgfri diplommodul. Teknologiledelse er et deltidsstudium på ett semester. Total KvalitetsLedelse 15 studiepoeng Formålet etter fullføringen av kurset er at deltagerne skal kunne bidra til å øke effektiviteten og konkurranseevnen, spesielt i små og mellomstore bedrifter, ved å utnytte bedriftens ressurser på en bedre måte samt skape en medvirkende holdning til bedriftens virksomhet. Deltagerne vil gjennom faglig læring i kurset og løsning av øvingsoppgaver basert på egenerfaring fra bedriften, kunne delta ved etablering av en nettbasert modell (TKL-system) for kvalitetssikring og kontinuerlig forbedring av virksomheten i bedriften. Studiets omfang Total KvalitetsLedelse består av 14 ulike temaer. TKL er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og tre helgesamlinger, samt en eksamenssamling. TKL er et deltidsstudium på ett semester. Logistikk 6 studiepoeng I dette kurset vil vi se på logistikken i et totalperspektiv, og vi diskuterer sentrale problemstillinger som verdiskapning, strategivalg og internasjonalisering. Logistikk blir tolket som en prosess, og vi ser videre på hvordan anvendelse av IT kan effektivisere logistikkprosessene. Jobbsøk I et uoversiktig arbeidsmarked kan det være vanskelig å velge rett arbeidsgiver i forhold til sin egen kompetanse og ambisjonsnivå. Samtidig stiller de fleste bransjer stadig nye krav til kompetanse hos arbeidstakeren. Derfor har vi utviklet et annerledes jobbsøkerkurs rettet mot deg som skal inn på arbeidsmarkedet eller deg som ønsker nye utfordringer. Diploma in project management - Studieprogram i ledelse, organisering og styring av prosjekter Dette er et utdanningsprogram på 15 studiepoeng i Prosjektledelse i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Hensikten er å gi deltakerne grundig kjennskap til sentrale kunnskapsområder innen det moderne prosjektfaget og å utvikle deres kompetanse som prosjektledere i å håndtere prosjektomfang, tidsplaner, kostnader, kvalitet, kommunikasjon, kontrakter og usikkerhet. Kursopplegget er modulbasert. Studieaktiviteter, case og oppgaver i hver modul gir mulighet til å anvende kunnskap, metoder og verktøy og å utvikle ferdigheter som er avgjørende for å organisere, planlegge, følge opp, avslutte og evaluere et prosjekt på en forsvarlig måte. Studiets omfang Studieprogrammet i Prosjektledelse består av 10 forskjellige moduler. Studiet er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og fire helgesamlinger. Det er tilrettelagt som et deltidsstudium på ett semester. Våren 2009 vil oppstart være 23. januar og med eksamen mai/ juni Struktur og fremdrift Alle modulene og temaene er bygget over samme pedagogiske struktur; introduksjon inkludert læringsmål, presentasjon av teori, praktiske eksempler og case med påfølgende sammendrag, læringsaktiviteter, referanser, anbefalt litteratur og til slutt oppsummerende oppgaver.

13 Arbeidsløse kvinner har helseproblemer Tekst og foto: TURID BØRTNES EM-bronse til Eikanger-Bjørsvik Tekst: KJETIL HOLM KLAVENES Foto: TOR BERGLIE Arbeidsløse kvinner i Skandinavia har langt større helseproblemer enn medsøstre som er i arbeid. Ingen andre steder i Europa er forskjellene større når det gjelder helse enn mellom kvinner med og uten jobb i de nordiske landene. Dette gjelder også når man sammenligner arbeidsløse menn med menn som er i arbeid. Overraskende Det overraskende funnet ble gjort av forsker Terje Andreas Eikemo ved SINTEF Teknologi og samfunn og forsker Clare Bambra ved Durham University i England. De to har forsket på opplevelse av egen helse hos arbeidsløse og yrkesaktive kvinner og menn i ulike deler av Europa. En rekke tidligere undersøkelser har for lengst dokumentert at arbeidsløse har dårligere helse enn personer i jobb. Men fordi de skandinaviske landene har de mest sjenerøse støtteordningene for arbeidsløse i hele Europa, var det uventet at ledighet skulle slå så sterkt ut for helsa i Norden og særlig når det gjelder kvinner. - Vær klar over at undersøkelsen sammenligner arbeidsløse kvinners helseopplevelse med hva kvinner i jobb mener om helsa si og det samme for menn. Vi sammenligner altså ikke hvordan ledighet påvirker kvinners helse i forhold til menns helse, men forskjellene innad i gruppene, presiserer Eikemo. Større forventninger Forskerne har to teorier som peker i hver sin retning, om årsaken til dette. - Det kan skyldes at kvinner i Skandinavia lettere får helseproblemer ved å gå ledige enn kvinner og menn i andre europeiske land. Og det kan være at i Skandinavia mister kvinner med dårlig helse jobben sin lettere enn kvinner i andre land, og lettere enn menn gjør. - Men hvorfor skulle dette spesielt gjelde kvinner i Skandinavia i forhold til andre europeiske land? - Det er en langt større andel kvinner i arbeidslivet i Skandinavia sammenlignet med resten av Europa. Derfor er det trolig langt større forventninger om at kvinner skal være i arbeid her. Det er sikkert mindre stigmatiserende å være kvinne og arbeidsløs i et land med færre kvinner i yrkeslivet. Forskeren nevner også økonomi som en aktuell faktor. Kvinner jobber mer deltid enn menn og de har lengre fravær knyttet til svangerskap og permisjon, noe som gjør at de får lavere ytelser ved ledighet. Det er velkjent at dårlig økonomi kan føre til stress og dårlig helse. Dette kan være en forklaring på at det er langt større forskjeller mellom kvinner med og uten arbeid enn tilsvarende for menn. Oppgangstider Eikemo nevner også at datamaterialet som forskningsprosjektet bygger på, stammer fra år med oppgangstider, det vil si perioder hvor flere med helseproblemer klarer å skaffe seg arbeid. I land med høy yrkesdeltakelse blant kvinner, som i Skandinavia, vil det som oftest være kvinner med store helseproblemer som ikke får arbeid. De to forskerne har tatt utgangspunkt i selvopplevd helse fordi det er kjent for å være et svært godt og stabilt mål på helse. - Andre studier har vist at selvrapportert helse forutsier dødelighet bedre enn for eksempel selvrapportert diabetes og hjerteinfarkt. Vi ser på helseforskjeller innad i hvert land og hver gruppe og senere trekker vi sammenligninger mellom land og grupper, sier Eikemo. Undersøkelsen byggere på data fra den store europeiske befolkningsundersøkelsen European Social Survey for årene 2002, 2004 og Undersøkelsen omfatter 21 land, og rundt personer i yrkesaktiv alder har deltatt. Maestro Bjarte Engeset var med Eikanger-Bjørsvik for å kjempe for seier under EM. Eikanger-Bjørsvik og maestro Bjarte Engeset startet å jobbe sammen for 4 år siden med en konsertproduksjon i Johanneskirken i Bergen. EBML ble EM mester alt i 1988 og vant igjen i Siden EBML ble norgesmester for år 2009, som de ble i 2008 skal de delta i EM også neste år som er i Linz, Østerrike. Da får FLT en ny sjanse til å ta revansj. Muligheter overalt Som en av LOs medlemmer, nyter du godt av et omfattende fordelsprogram. Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordan du kan spare penger på alt fra forsikring til bensin. Strøm Kollektiv hjemforsikring EM for Brassband ble arrangert i Oostende, Belgia, mai. Cory frå Wales vant andre året på rad. 13 Etoiles frå Sveits tok andreplassen. EBML fikk 97 poeng på pliktnummeret og 90 poeng på selvvalgt. Støtten EBML får fra FLT og dugnad som gjøres av frivillige gjør at brassbandet klarer å hevde seg i helt i toppen. Til FLT fortalte Bjarte Engeset at det viktige for EBML i tiden fremover var at en tenkte langsiktig og at kvalitet var viktig på alle ledd. Det ble fremhevet at EBML har en organisering som gjør at en har kompetanse til å hevde seg helt i toppen. For å hevde seg fremover må en bygge opp de unge og lovende og samtidig ivareta EBMLs identitet, fortalte Engeset. - En må skape en klar samlet klang, sa Engeset til FLT før EBML skulle opptre på det selvvalgte nummeret 2. mai. EBML tok publikum med storm og fikk langvarig trampeklapp under både pliktnummeret og det selvvalgte. Hadde publikum bestemt vinner ville nok EBML tatt EM seieren. Dugnad Hadde det ikke vært for dugnaden ville ikke Eikanger-Bjørsvik kunne hevde seg i toppen år etter år. Ivar Nordland født i 1945 og spilt i korpset fra Selv spilte han som utøvende frem til Siden den gang har han bidratt i styret og fulgt opp med å selge lodd og annet dugnadsarbeid. Han møtte sin kone Inger Marie Nordland gjennom musikken. Hun var med i Seim Musikklag. Hun deltar også aktivt i dugnadsarbeidet for EBML. - Det er ikke bare dugnaden som gjør at EBML lykkes. Hadde det ikke vært for FLT ville ikke EBML ha klart å satse på så høyt nivå, sier Nordland. Husforsikring Bensin Billån Bilforsikring dette og mange flere tilbud finner du på lofavor.no Internett Feriereiser Reiseforsikring Barneforsikring 24 LOfavør_Profil_224x135_FLT.indd :49:10 25

14 F 1 T I L L I T S V A L G T S E K S J O N E N Redaksjonen er avsluttet 29. mai Landsmøte 31.oktober 3. november 2009 Tillitsvalgtseksjonen er ment både å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Har du tips til oss om ting vi bør skrive om, eller er det noe du savner informasjon om ikke nøl med å ta kontakt med informasjons- og utredningsavdelingen som er ansvarlig for tillitsvalgtseksjonen. Har du spørsmål til forbundet svarer spalten kan du sende e-post til God lesning! Sommertid for administrasjonen Fra 15. mai til 15. september er den ordinære kontortid i FLT fra til Resten av året er den fra til Fra - Tydeliggjør hvilke LO-kongressen 2009 stillinger som kan unntas arbeidstidsreglene FLT har i flere høringer påpekt at bestemmelsen i arbeidsmiljøloven om unntak fra arbeidstidsreglene er uklar, og praktiseres svært uheldig ved at mange unntas fra arbeidstidskapittelet uten tilstrekkelig grunn. Merete Øiestad Jonas holdt innlegg om dette temaet på LO-kongressen. Etter FLTs mening må det legges inn og tydeliggjøres ytterligere skranker for hvilke stillinger som kan unntas. Når det gjelder arbeidsledere er det i tillegg slik at det var klart formulert i 1977-loven at unntak fra arbeidstidsreglene ikke gjelder arbeidsledere og andre i lignende stilling. Dette er fortsatt gjeldende rett, men står nå bare i forarbeidene til loven. FLT mener det må stå klart i lovteksten at arbeidsledere og de som følger dem de er satt til å lede skal omfattes av arbeidstidskapittelet. Aktivitetskalender Sommeren står foran oss, og det er få aktiviteter og arrangementer lokalt og sentralt de to neste månedene. Vi minner om: Frist for påmelding Ny i FLT : Kurset Ny i FLT 20. juni august Vi anbefaler tillitsvalgte og medlemmer å se på aktivitetskalenderen på som vil bli oppdatert fortløpende. God sommer! Fra LO-kongressen Norge må ha langsiktige kraftavtaler Både Trond Rødsjø og Bjørn Nedreaas var oppe på talerstolen og argumenterte for langsiktige og forutsigbare kraftavtaler under debatten til handlingsprogram 12. mai. Bjørn Nedreaas var også oppe og stilte spørsmål til Jens Stoltenberg om industrikraft etter statsministerens politiske innledning onsdag 13. mai. Trond Rødsjø sa blant annet dette: Langsiktige, stabile og forutsigbare rammebetingelser gjør at bedrifter kan fortsette å satse, eller starte og satse for fremtidig produksjon og arbeidsplasser her i Norge. Derfor er langsiktige vilkår på tilgang til kraft en nødvendighet. Derfor må vi i LO kreve at regjeringen sørger for at de muligheter vi har innenfor EØS-avtalen blir realisert for å etablere industrikraftløsninger. Bjørn Nedreaas sa dette fra talerstolen: Regjeringen kunne ved å være mer tydelig i kraftpolitikken bidratt til at en i Karmøy kunne fått til et flunkende nytt aluminiumskraftverk til 10 milliarder kroner. Her ville anleggsarbeidere kunne vært godt i gang noe som ville betydd mye både for ledigheten vi opplever nå og for verdiskapning på sikt. Faktisk er aluminiumsindustrien, metallindustrien og kjemisk industri gode for rundt 120 milliarder kroner i årlige eksportinntekter til Norge og bidrar nest mest, bare slått av verdiskapningen av olje. Vi snakker om store verdier og titusener av arbeidsplasser. Arbeidsplasser med ringvirkninger til annen industri. Ung FLTer valgt som nestleder i LO i Tromsø Sikre rød-grønt flertall i Tromsø Siren Storli (26) er ung men har alt gjort seg bemerket i LO i Troms, og er nestleder i ungdoms- utvalget i fylket. Styremedlem i LO i Tromsø har hun vært i to år før hun nå har rykket opp som nestleder. - Dette blir spennende. Det er en bratt læringskurve og vi har en dyktig ledelse her i LO i Tromsø, sier Siren Storli. - Nå skal vi ta fatt på den lange valgkampen og sikre et solid rød-grønt flertall i Tromsø slik vi klarte ved kommune- og fylkesvalget, forteller Storli. Hun er også varamedlem i kommunestyret for Arbeiderpartiet og er engasjert i alt fra å sikre en god offentlig pensjon til å ha en bærekraftig energipolitikk. Hindre at kommunale foretak blir aksjeselskaper Lokalt vil hun og LO i Tromsø jobbe for at kommunale foretak ikke ender opp som aksjeselskaper. Vi må stille krav til de rød-grønne politikerne også, slår Siren Storli fast. 1. mai ga et stort oppmøte i Tromsø forteller Storli. Selv om været var surt var det hele 2000 som møtte opp. Hun meldte seg inn i FLT i februar i fjor etter å ha blitt husøkonom i hotellbransjen. Da hadde hun fra før vært medlem i Fellesforbundet. - Delta på sommerpatruljen Hun var passivt medlem i AUF selv om selveste AUF-lederen Martin Henriksen vervet henne. Men gjennom sin posisjon i LOs ungdomsutvalg har hun bidratt til tett samarbeid med blant annet AUF. - Jeg synes flere i FLT burde stille opp på sommerpatruljen sier Storli. Dette er ofte det første møte unge får med LO og her må vi være synlige. Særlig i hotellbransjen som jeg kjenner til er det mye opplysning som må til, forteller Siren Storli. «Hvis det er størrelsen som teller, er det LO som gjelder» Merete Øiestad Jonas i organisasjonsdebatten på LO-kongressen. Ferieloven endret Sentrale bestemmelser i ferieloven er endret. Endringene gjelder fra 1. januar i år. Målsettingen med endringene er å sikre at arbeidsgiver sørger for at arbeidstakerne får ferie i løpet av ferieåret. Dersom ferie i strid med ferielovens bestemmelser likevel ikke er avviklet, fastslår de nye bestemmelsene at all ikke avviklet ferie skal overføres til neste år. Før kunne arbeidstaker kreve kompensasjon for ikke avviklet ferie ved første lønnsutbetaling etter ferieårets slutt det vil si i januar. Etter de nye reglene vil det kun være anledning til økonomisk kompensasjon for ikke avviklet ferie når ferien ikke er avviklet på grunn av permisjon eller sykdom. Før var det ingen begrensning i anledningen til å ta ut ferie på forskudd. Etter lovendringen er den begrenset til at det kun kan avtales to ukers forskuddsferie. Begrensningene gjelder bare lovbestemt ferie, ikke ferie som følger av avtale/tariffavtale. Tidligere måtte man fylle 60 år innen 1. september for å ha rett på en ekstra ferieuke. Etter loveendringen vil alle som fyller 60 år i løpet av ferieåret ha krav på en ekstra ferieuke. Fra LO-kongressen AOF Norge er et studieforbund som bygger på kollektivt medlemskap av organisasjoner med individuelle medlemmer. Forbundet er sammensatt av faglige, politiske, sosiale og kulturelle organisasjoner innen norsk arbeiderbevegelse og samfunnsliv. AOF skal: Organisasjonsretten følger avtaleretten LOs nye vedtak til egen organisasjon slår fast at: «Hovedregelen i LO er at organisasjonsretten følger avtaleretten. Det samme overordnede prinsipp gjelder også for andre arbeidsgiverorganisasjoner utenfor NHO.» Simmenes er svært fornøyd med forbundets innsats på kongressen. Delegatene og administrasjonen har gjort en utmerket jobb, sier Jonny Simmenes. FLT fikk gjennomslag for de fleste av sine forslag. - Vi fikk markert forbundets syn i flere saker. Dette i saker som etter- og videreutdanning, arbeidstidsregler, vekst- og attføringsbedrifter og næringspolitikk. En viktig og prinsipiell sak for FLT var hvorvidt LOs kongress ville stå fast på prinsipp om forhold til avtale- og organisasjonsrett, samt vertikalisering av tariffavtaler. Bakgrunnen for at FLT har brukt mye tid på denne saken er blant annet at Organisasjon for Administrative, Ledende og Tekniske Funksjonærer (ALT) har slått seg sammen med LO-forbundet Industri Energi (IE). skolere medlemsorganisasjonenes medlemmer og tillitsvalgte være arbeidslivets naturlige samarbeidspartner for kompetanseutvikling og læring imøtekomme enkeltmenneskets behov for kompetanse og gjennom sin virksomhet fremme likestilling i adgang til kunnskap være arbeiderbevegelsens kulturorganisasjon være et landsdekkende studieforbund med fokus på nærhet, kvalitet og fleksibilitet Besøk AOFs nettsted og les mer om bl.a. medlems- og tillitsvalgtskolering (MoTo) og Toppskoleringen. AOF tilbyr kurs over hele landet og oversikt over AOFs lokalkontor finnes også på - LO må være pådrivere på etter- og videreutdanning 2. Nestleder i FLT, Eva Nordås var oppe på talerstolen og understreket viktigheten av å satse på etter- og videreutdanning. LO må være pådriver på etter- og videreutdanning, sa Eva Nordås. Vi i LO må være pådrivere for at det systematisk blir lagt til rette for livslang læring. Dette er jo noe som arbeidsgivere også vil være tjent med. Det å ha ansatte som er ledende på kunnskap gjør at verdiskapningen blir større og resultatet blir bedre. Høy kompetanse skal rett og slett være et av Norges konkurransefortrinn. Vi krever at etter- og videreutdanning blir løftet inn i trepartssamarbeidet. Men vi i fagbevegelsen må også gå foran, og ikke vente på at myndighetene og arbeidsgiverne får ut fingeren. Derfor tilbyr vi i FLT og utdanningsselskapet vårt Addisco relevante og skreddersydde utdanninger slik at medlemmene til enhver tid kan tilegne seg den kompetansen som arbeidslivet krever. - Ikke sett de svakeste gruppene ut på anbud Fra LO-kongressen Nestleder i FLT Jonny Simmenes, sa dette da han holdt innlegg under debatten om handlingsprogram på LO-kongressen 12. mai. Vi må motarbeide en nedbygging av den kompetansen som Vekst- og Attføringsbedriftene har brukt lang tid og mye ressurser på å bygge opp. Vi må avvise å sette de svakeste gruppene ut på anbud og vi merker oss de ulike partiers syn også i denne saken, og ser frem til høstens valg! En annen utfordring for disse virksomhetene er å sikre stabile rammebetingelser slik at antall tiltaksplasser minst opprettholdes, og virksomhetene sikres fortsatt drift. Statsbudsjettet setter klare føringer for disse virksomhetenes framtid. LO må arbeide aktivt for å sikre fortsatt forsvarlig drift av Vekst- og Attføringsbedrifter. Fra LO-kongressen

15 Branner er en viktig årsak til klimaendringer, mener ei gruppe forskere. De er bekymret fordi dagens klimamodeller ikke tar nok hensyn til ild. Det er veldig tydelig at brann er en grunnleggende katalysator for globale klimaendringer, sier Thomas W. Swetnam fra University of Arizona, en av 20 forskerne bak en ny rapport som nå er publisert i Science. - Vi har beregnet at avskoging på grunn av menneskerelaterte branner bidrar med rundt en femdel av den menneskeskapte drivhuseffekten, og denne andelen kan bli større. Utregningene antyder også at verdens branner til sammen slipper ut like mye CO2 som halvparten av utslippene som stammer fra fossilt brensel. - Det som er skremmende er at vi, på grunn av feedbackmekanismer og andre usikkerhetsmomenter, kanskje totalt undervurderer Brennbar klimafaktor brannenes rolle som pådriver av framtidige klimaendringer, sier han. Brann ikke er innlemmet på en tilfredsstillende måte i klimamodellene, mener forskerne. - Det er påfallende at en så vesentlig del av landskapet er satt slik på sidelinjen, sier David Bowman fra University of Tasmania. Nå håper han og de andre forskerne å skape diskusjon rundt temaet. - Denne artikkelen er et kamprop til verdens forskere, om å undersøke og evaluere rollen til brann i jordas systemer, sier Swetnam. Siden tidenes morgen Jorda er en brannklode, mener forskerne. Det har den vært siden plantene erobret landjorda, for 420 millioner år siden. Fra da av begynte det å samle seg brennbart materiale på land, og når atmosfære samtidig inneholdt minst 13 prosent oksygen, måtte det bare skje: ting tok fyr. Og det har de altså gjort med jevne mellomrom siden. Lynnedslag og vulkansk aktivitet har satt i gang utallige skogbranner, gressbranner og buskbranner og torvbranner opp igjennom historien. De stadige brannene må ha vært med på å forme kloden og klimaet, mener forskerne. Og etter hvert lærte også en av planetens arter menneskene å bruke ilden. Selv om de første pålitelige bevisene for kontrollert bruk av ild ikke går lenger tilbake enn år, finnes det indikasjoner på at tidlige mennesker kan ha kokt maten sin allerede for 1,9 millioner år siden. Vår praksis med bål og svibruk og medfølgende uhell kom i tillegg til brannene som naturen selv fyrer opp. Blir oversett Tekst: INGRID SPILDE I løpet av de siste tiåra har det vært en markant økning av store, ukontrollerte branner på alle kontinenter med planter, skriver forskerne. Men siden branner kom til kloden lenge før mennesket, blir ilden automatisk akseptert og oversett. Nå er det på tide å anerkjenne og undersøke den rollen som brannenes spiller i endringene av klimaet på kloden, mener forskerne. - Brann er åpenbart en av de viktigste responsene til klimaendringer, men brannene er ikke bare en respons de virker også inn på oppvarming, sier Swetnam. Brannene frigjør ikke bare store mengder CO2, de fyller også atmosfæren med ørsmå flygende kullpartikler. Aerosoler Slike partikler påvirker blant annet nedbørsmønster og temperaturen i atmosfæren, og kan være den viktigste faktoren som påvirker global oppvarming, nest etter CO2-gass, skriver forskerne. Odd Helge Otterå ved Nansensenteret i Bergen jobber nettopp med å beregne effektene av slike partikler eller aerosoler i atmosfæren. - Jeg er absolutt åpen for at de kan ha en større betydning for klimaet enn vi har antatt, sier han til forskning.no. - Jeg forsker på effekten av aerosoler fra vulkaner, og det ser ut til at de har hatt stor betydning for temperaturutvikling de siste 600 åra. Så det er ikke overraskende om partikler fra branner også kan spille en viktig rolle. Otterå mener en av grunnene til at mange av klimamodellene ennå ikke tar hensyn til dette, er at det tar tid å inkludere alle faktorene som kan virke inn på klimaet. - Mange klimamodeller har for eksempel sett på effekten av sotpartikler og endringer i vegetasjon, men det er mye usikkerhet knytta til dette og alle modeller har ikke fått implementert det ennå. - I den neste generasjonen av klimamodeller vil imidlertid både vegetasjon og aerosoler inngå som viktige komponenter, sier han. Mangler kunnskap I tillegg til å lage aerosoler, endrer brannene også jordoverflata, og dermed evnen den har til å absorbere eller reflektere energien fra sola. Mørke, sotete overflater suger for eksempel til seg mer av solenergien. Men dersom mørke skoger erstattes med lysere gressmarker, reflekteres mer av lyset og overflata blir kjøligere. Og avsvidde trær i nord gir færre mørke flekker i snødekket om vinteren slik at mer av solenergien blir reflektert og temperaturen blir lavere. Hvordan regnestykket ser ut når alle faktorene er med, vet vi faktisk ikke, mener gruppa av forskere, som er bekymret fordi Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) ikke tar høyde for effektene av brann i modellene sine. I rapporten står det: - Det er fortsatt en alvorlig mangel på kunnskap om ildens fundamentale rolle i jordas prosesser, samt utilstrekkelig anerkjennelse av branners samspill med menneskeskapte globale miljøforandringer. Forskerne konkluderer med at IPCC bør ha med egne analyser av klimaeffektene av brann i framtidige rapporter

16 FLTs KRYSSORD Vinneren av forrige nummers kryssord er: Sture Reinholdtsen Bustien Mo i Rana PEER GYNT HORN INDU- STRI- STED PARTI USÅR- BAR SKUM- MEL BIB. NAVN BREV BRUN- STIG MANDAT PERI- ODER LIKE SIDE SELSK. TALL SVIR UKJENT ØDE- LEGGE PREG- ER 2009 FRØ BAS- SENG NOMA- DE OVER- FALL EN SPANIA STOKK HAUG FRUKT KJÆLE- LYS- NAVN KILDER FUGL FUGL ROMER- TALL FOTB.- LAG DRAFT TAK DYR ORDNE MIDT I BRED TOK LYD SMYK- KER BAND TYPE PØS- ENDE FOR- FATTER PASS- ENDE KØENE IKKE MED ATLET- ENE GRUNN- STOFF ENER FISK ODDE FRO- DIG BÅT- TYPE ART. BANK- ANVIS- NING GLO VOKAL- ENE PARTI IKLE PELSEN BEVER TIL- SKUER VEKT ØRKEN FLÅTE DRIKK TIDS- ANGIV. STEMME FURENE BILDE- HUGGER ASIAT HALER UT OPP- GAVENE SEL- SKAP FORST. TRAM FØLES SILE YTRET LIKE PÅ MOTEN PRINS- ESSE TÆRER HA FARGE UTLØP PASS LIK BAND RYKE ATALE MÅL TALL KORN DELTA GJØN AVTALE ELEN- DIG PLUSS LØFTE ELV RETN. ORGIER SMYGE GUDS- TJEN- ESTE F M E Å U M V T F L A D I R E K T Ø R E N E F Å L T O R A D E R A N V E N D E R E G I Ø M L E E T R S N U R A F J E K S E L T E R S T I L E O M G R U P P E R E K A R T E L L G R O P M Å L T I D E T V A R O R M A P P E E S E T E T U A P E K A N O L Y R K L A P R E R S P A N L A K S S E G A U F S E G L S N I L L T A K R A R E G T J S U L T E I R A N G R A V Ø R Å S E N Ø S T Ø N S K E O G R A E Å F E N R E T I L S G O M A V L E F T A T R Ø S T E E D M J E V N E K N E T E L I T E N E T E M A E N E E S E G R E S R A S Løsning fra nr Send løsningen sammen med denne kupongen til: Forbundet for Ledelse og Teknikk Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo BRUK BLOKKBOKSTAVER Navn: Adresse: Postnr: E-post: Sted: 30 31

17 Organisert kriminalitet og norsk lov Lovens definisjon av organisert kriminalitet passer ikke på norske forhold. Den organiserte kriminaliteten i Norge er tradisjonelt mer nettverksbasert enn i andre land, mener forskere bak den nye boken Organised Crime. - Måten vi oppfatter organisert kriminalitet på får konsekvenser for hvordan vi regulerer den i straffeloven, forteller forsker og kriminolog Karsten Olaf F Ingvaldsen. Han mener organisert kriminalitet er noe vi lenge har forstått som noe som foregår innen velstrukturerte kriminelle organisasjoner på en systematisk måte, over lang tid. Dette har vist seg å være en forståelse som stemmer dårlig overens med den norske virkeligheten vi kjenner. I Norge foregår den organiserte kriminaliteten i større grad innefor uformelle og løse nettverk. Da det ble avdekket metanol i smuglerspriten tidlig på 2000-tallet, kastet de kriminelle seg rundt og fortsatte handelen med vin og øl. Markedet for sprit hadde sunket betraktelig, og de visste å vende seg mot nye forbindelser. Ingvaldsen mener virksomheten er strengere oppbygd i andre land, som i Italia i Europa, eller i Asia og Latin-Amerika. Her drives kriminaliteten mer systematisk, gjennom blant annet store narkokarteller. Organisert kriminalitet ble regulert i straffeloven 162c og 60a i Dette innbærer at straffen kan forlenges ytterligere fem år, dersom handlingen er utført som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe. Ingvaldsen og Vanja Lundgren Sørli har gått gjennom 996 tiltaler hvor 407 av disse var saker som gjaldt omsetning av narkotika i henhold til straffelovens Likevel ble kun fem av disse 407 sakene dømt som organisert kriminalitet. Dette viser at den organiserte kriminalitetsmodellen som jussen legger til grunn, har lite med den norske virkeligheten å gjøre, sier Ingvaldsen. Ifølge forskeren tenker myndighetene fortsatt at kriminaliteten må være fast organisert, fremfor nettverksbasert. - Vårt syn på aktiviteten er lånt fra utlandet, hvor forholdene er annerledes. 32 Trygg barnefotball Skaderisikoen i barnefotball er lav, og de yngste spillerne rammes nesten aldri av alvorlige skader som gir langt fravær fra fotballen. Over en hel sesong var det kun fire tilfeller av alvorlig skade blant 1192 spillere under 12 år, viser ny norsk studie. Den absolutte risikoen, der man ser på det faktiske timetallet de spiller, viser at jentene på 6-12 år har så lite som 0,03 skader per spiller per sesong. Tenåringsjentene på år har kun 0,09. Forsvinnende lite, med andre ord. For hele laget blir det 0,5 skader per sesong for de yngste, og 1,5 skader i laget for tenåringene, når utgangspunktet er 16 spillere i troppen. Kvinner i toppdivisjonen opplever til sammenligning 1,02 skader per spiller. Det er oppsiktsvekkende at de yngste spillerne i alderen 6-12 år, kun hadde rundt halvparten så stor skaderisiko sammenlignet med de i alderen år. Sannsynligheten for skader øker i forbindelse med kamper - og ikke minst når spillere blir eldre, sterkere, raskere og at tempoet øker. Tøff elitefotball i tv-ruta, med susende taklinger og harde sammenstøt i hodedueller, kan ha skapt et inntrykk av at fotball jevnt over er farlig. Konklusjonen er at barnefotball er en trygg idrett. Det man ser på tv av stygge skader i eksempelvis Champions League, VM, EM og Tippeligaen, er en helt annen verden. Resultatene viser tydelig at skadeforebyggende arbeid bør fokuseres rundt de eldre gruppene. De legger til at det er viktig med gode vaner tidlig, for eksempel ved å bruke oppvarmingsprogrammer, riktige spilleteknikker og fokusere på fair-play-holdninger. Men skaderisikoen er like lav for de yngste guttespillerne som for jentene. På det nivået løper spillerne stort sett etter en ball, de har ikke begynt å takle nevneverdig eller gå opp i hodedueller. Kan kroppen kurere kreft? I teorien skal kreftvaksiner kalle ut kroppens egne forsvarstropper i kampen mot løpske kreftceller. Men hvor lovende er slik behandling og hvor langt er forskerne kommet? Dagens viktigste våpen mot kreft er kirurgi som fjerner kreftvev, og stråling og cellegift som tar knekken på celler som deler seg raskt. Men metodene er langt fra perfekte. Det forskes stadig på nye alternativer. Ett av dem er terapeutiske altså behandlende kreftvaksiner. Etter år med forskning foregår nå en rekke tester av ulike typer vaksiner som kanskje kan hjelpe oss i kampen mot kreft. Vaksinene har få bivirkninger, mange studier viser at de får immunsystemet til å reagere, og vi ser en generell sammenheng mellom styrken på immunreaksjonen og hvor lenge pasientene overlever, sier lege Jon Amund Kyte. Han har selv forsket nettopp på kreftvaksiner. Kroppen vår er utstyrt med et fryktinngytende forsvarsverk som knuser virus, bakterier og andre inntrengere med forbløffende presisjon. T-cellene, som jobber med å uskadeliggjøre inntrengere, kan lære seg å kjenne igjen et utall fremmede elementer. Immunsystemet kan også oppdage kreftceller, og celler som har fått endringer som gjør at de kan bli til kreftceller. Antageligvis rensker T-cellene unna mange farlige celler i årenes løp. Det finnes også helt klare eksempler på at immunforsvaret kan ha sitt å si selv når kreften har etablert seg. Usunn luft gir betente lunger Du puster liter luft i døgnet. Inneholder luften mye svevestøv, fra for eksempel vedfyring eller trafikk, kan du i verste fall utvikle eller forverre kroniske lungesykdommer. Til tross for økt fokus på luftkvalitet, er luften mange steder i Norge fortsatt problematisk på grunn av forurensning. Spesielt gjelder dette i noen av byene, hvor luften til tider er så full av svevestøv at det kan utgjøre en helserisiko. I de siste årene har det vært en økt satsing for å finne nye behandlingsmetoder for betennelsestilstander i lungene. Slike betennelser er ofte involvert i utviklingen av forskjellige lungesykdommer, som for eksempel astma og kronisk obstruktive lungesykdommer (KOLS). Dagens behandlingsmetoder har liten effekt på 5 10 prosent av astmapasientene, samtidig som denne gruppen står for omtrent 50 prosent av den totale ressursbruken forbundet med disse behandlingsmetodene. I tillegg er det ofte problemer med at behandlingen virker dårligere på eldre, og at selve behandlingen kan gi negative effekter over tid. Rølp og russeminner I 1905 var russen politisk, patriotisk ungdom fra samfunnets øvre sjikt. 100 år senere er russetiden blitt demokratisk masserølp, men motivasjonene har kanskje ikke forandret seg så mye, tror forsker. Våren 1905 hadde russen ved et av Oslosgymnasene, sammen med en hattemaker Holm, kommet fram til at de ville ha en russelue, på samme måte som studentene ved universitetet hadde sin svarte studenterlue. - Før 1905 hadde de også hatt sporadiske russetog, men det var først da russelua kom at russen ble et fast innslag i 17.maitoget, sier Anne Sofie Hjemdahl til forskning.no. Jeg har prøvd å spekulere i hvorfor russelua kom, men tyske studenter bar røde studenterluer under et besøk i Norge De norske gymnasiastene var politisk bevisste. Lua de kom opp med i 1905 var mer uniformspreget enn dem vi har sett senere. Jeg mener dette kan sees i forhold til at det var en nasjonal mobilisering i forkant av unionsoppløsningen, sier Hjemdahl. - Fram til 1883 lå eksamen artium ved universitetet, og man snakket om det første året på universitetet som russeåret, sier hun. De pleide å feste på Tivoli - et forlystelsessted i nærheten av Nationalteateret i Oslo. Om tabuene nok var sterkere på 50-tallet enn i dag, hadde sine ting; - De dro på de såkalte dansketurene med Holger Danske, om sommeren med obligatoriske stopp innom Carlsberg bryggeri. Men selv langt ut på 1900-tallet var ikke russetiden forbeholdt alle. Det var et borgerlig overgangsrituale fram til etter krigen. Russens syn på seg selv får vi et innblikk i gjennom en russesang fra 1910, som Hjemdahl har gjengitt i en av sine artikler. En snedig og en tanke freidig ung mann later til å være typen: Russen er schtilig kar / han går og røker lang cigar / Hoppla hoppla tralala / Russelue, russebaand Og russestokk i høire haand. / Hoppla hoppla tralala / Gjennem byen arm i arm Tralala la la / Det er saa vidt konstablene lar` vær `at bruke sablene / Paa slikt et farlig kompani / Aa gudskjelov vi slap forbi / Vi hadde nær faat losji / Hoppla, hoppla tralala / Snakkar seg til spesialist Personar med høg sosioøkonomisk status har betre helse enn andre. Likevel oppsøkjer dei oftare spesialisthelsetenesta. Sidan det er dokumentert at personar med låg sosioøkonomisk status har dårlegare helse, skulle ein tru at dei bruker tenestene oftare. Men somme av funna i undersøkjinga går på tvers av forventningane. I og med at vi har rett på gratis helseteneste i Noreg, hadde vi ikkje forventa at inntekt skulle ha samanheng med bruk av spesialisthelsetenesta. I land der betalingsevne har noko å seie, viser studier at faktorar som eigenandelar verkar inn på bruken av spesialisthelsetenesta. Analysen ho og Monstad har gjort tek omsyn til kva kjønn, alder, etnisitet, utdanningsnivå og arbeidsmarknadstilknyting intervjuobjekta har. Dette er faktorar som typisk heng saman med inntekt. Gifte med utdanning blir eldre De fleste av oss ønsker å bli gamle og kunne nyte vårt otium. I følge statistikk over sosidemografiske og regionale forskjeller øker du sannsynligheten for dette hvis du gifter deg og tar høyere utdanning. I 2007 registrerte man de høyeste tallene for forventet levealder ved fødselen; nesten 83 år for kvinner og vel 78 år for menn. Men det er store variasjoner i forventet levealder knyttet til ulike demografiske og sosioøkonomiske forhold. Det gjelder for eksempel ekteskapelig status og utdanning. Man undersøkt effekten av ekteskapelig status, utdanning og landsdel på nettopp dødelighet. Det har hun gjort ved hjelp av registerdata for hele Norges befolkning i alderen år for perioden Tallene viser store variasjoner i dødelighet mellom personer med ulik ekteskapelig status og utdanningsnivå. I var sannsynligheten for å dø i løpet av et år dobbelt så stor i gruppen «aldri gifte menn» som blant «gifte menn», mens den var omtrent 1,7 ganger så stor blant aldri gifte kvinner som blant gifte kvinner. Tilsvarende var sannsynligheten for å dø i løpet av et år for menn og kvinner med lang, høyere utdanning omtrent halvparten av sannsynligheten for å dø i løpet av et år for personer som kun hadde grunnskole. Omskjæring forebygger hiv Ny studie bekrefter at omskjæring av menn reduserer hivsmitte med 50 prosent og har få bivirkninger. Studiene er utført i Sør-Afrika, Kenya og Uganda og inkluderer deltagere. Ved omskjæring av tusen menn vil det bli 17 færre som får hiv i løpet av en toårsperiode. Anslaget har et konfidensintervall fra 11 til 24. Det betyr at det kan være nødvendig å omskjære tusen for å oppnå mellom 11 og 24 færre tilfeller av hiv. Det ble rapportert at 1,5 prosent av mennene som var omskåret fikk ereksjonsproblemer versus 1,0 prosent i kontrollgruppen. Tallet var ikke statistisk signifikant. Omskjæring gjør menn mindre smittbare, men beskytter ikke kvinner direkte, forklarer Myrberg. Reken som klimamåler Dypvannsreken, den lille rosa du spiser på loff med majones og sitron, kan vise seg å være en av de mest følsomme målere for klimaendringer. Du tenker kanskje ikke på det mens du sitter på verandaen en varm vårdag og nyter de små delikatessene fra havet sammen med et duggfriskt glass med hvitvin. Men hvis reken forsvinner fra våre lunsjbord kan vi trygt ta hintet om at de nordatlantiske hav har blitt varmere. 33

18 Vi svarer på spørsmål om Send en e-post til eller skriv til: Sparebank 1 Gruppen, v/magne Gundersen Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo. Alle skader skal meldes til Ringer du fra utlandet er skadetelefonen Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet. Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: (faks ) Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: (direkte til Falck) Forskudd på dagpenger Jeg blir ganske urolig når jeg hører at mange som blir arbeidsledige må vente i mange uker, ja måneder, før de får ledighetstrygden de har krav på. Regningene kommer akkurat som før, og da blir det fort krise i økonomien. Har du noen råd? Trygve, Sykkylven Hei! Behandlingstiden i NAV varierer noe Pass på sykkelen! Sønnen min opplevde nettopp at sykkelen ble stjålet. Den sto på bussholdeplassen og han hadde dessverre glemt å låse den. Vi har lett over alt og meldt tyveriet til politiet. Er det noe å hente på innboforsikringen vår? Hei! Far til Johann Dette var uheldig, for ulåst sykkel dekkes ikke av den kollektive hjemforsikringen du har i LOfavør. Det står utrykkelig skrevet i vilkårene. For å få erstatning må sykkelen være låst. I erstatningsbeløpet er det fratrukket en egenandel på kroner. Har du meldt inn sykkelen i Falck sykkelregister er egenandelen bare kroner. Magne Gundersen Husforsikring Hei, jeg skal kjøpe meg et nytt hus, og trenger i den forbindelse en husforsikring. Hva er forskjellen på LOfavør Standard og Topp Husforsikring, og hva trenger jeg? Hei! Standard husforsikring er en god og Per solid forsikring som dekker det vesentligste hvis uhellet er ute. Det vil si skader som oppstår ved brann, lynnedslag og elektriske fenomen. Den dekker også vannskader på grunn av rørbrudd og annen tilfeldig skade på huset, for å nevne det viktigste. I tillegg er ansvarsforsikring og rettshjelp inkludert. Topp husforsikring er mer omfattende og dekker i tillegg skader ved vann som trenger inn gjennom utett yttertak eller utettheter i bygning. Den dekker også blant annet skader ved sviktende fundamentering. De maksimale erstatningsbeløpene er også utvidet i forhold til standardforsikringen. Selv har jeg Topp forsikring, men det er opp til deg å vurdere hvor god dekning du vil ha. Nærmere opplysninger om dekning og vilkår finner du på www. lofavor.no. Prisen på forsikringen avhenger av flere forhold, som byggeår, boligens størrelse og valg av egenandel. Ta kontakt med ditt nærmeste SpareBank 1- bank, så beregner de prisen for deg. Rabatt på bank og forsikring Magne Gundersen På et medlemsmøte i klubben sa de at vi kunne få store rabatter på forsikringene våre i Sparebank 1. Hvor mye kan jeg spare på å ha forsikringene mine der? Hei! Ja, du kan faktisk få ganske store rabatter og spare betydelige beløp. Hvis du er både forsikrings- og bankkunde i SpareBank 1 kan du få opptil Evy 25 prosent rabatt på forsikringene dine. Systemet er ganske enkelt: Ved tre skadeforsikringer får du 10 prosent rabatt, ved fire forsikringer blir rabatten 15 prosent og ved 5 forsikringer samt ekunde-avtale får du 20 prosent rabatt. Er du også bankkunde, får du fem prosent rabatt i tillegg til disse satsene. LOfavør Kollektiv Hjemforsikring teller som en forsikring. Magne Gundersen fra kontor til kontor, men jeg vet at de jobber hardt for å nå målet om å utbetale dagpenger innen tre uker etter at søknaden er registrert. Selv om behandlingstiden skulle vise seg å bli lang, finnes det en god løsning mot akutte økonomiske problemer. Som LO-medlem kan du søke Spare- Bank 1 om forskudd på dagpenger. Dette er en ny og meget gunstig ordning med lån til laveste boliglånsrente, uten etableringsgebyr. Lånet skal dekke perioden fra lønn opphører til du får første utbetaling fra NAV. Forutsetningen for dette tilbudet er LO-medlemskap, godkjent kredittvurdering og lønnskonto i SpareBank 1. Medlemmer som ikke har kontoforhold i SpareBank 1 kan også søke, men da forutsettes det at du blir kunde. Når du søker om forskudd må du ta med skriftlig dokumentasjon på oppsigelse/ permittering og kopi av søknad om dagpenger. Og husk å ta med LOfavørkortet. Magne Gundersen Lederen for de rød-grønne Jens Stoltenberg andre regjering (også kalt Den rød-grønne regjeringen) er den sittende regjeringen i Norge og ble dannet 17. oktober Den er en koalisjonsregjering som utgår av Det norske Arbeiderparti (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Senterpartiet (Sp), som sammen fikk flertall ved stortingsvalget Dette var første gang siden samlingsregjeringen etter krigen at Ap gikk til valg med et regjeringsalternativ som innebar samarbeid med andre partier. Dette var også første gang Sp inngikk et regjeringssamarbeid med partier som befant seg til venstre for seg på den politiske høyre venstre-aksen. Tidligere hadde partiet sittet i regjering en rekke ganger, men da i ulike konstellasjoner med partiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. For SV var dette første gang i partiets 30 år lange historie at det tok sete i en regjering. Bakgrunnen for valgseieren i 2005 kom i stor grad fordi Landsorganisasjonen (LO) støttet aktivt opp om det rød-grønne alternativet. Entusiasmen for å skifte ut den høyredominerte Bondvik-regjeringa var stor fordi den på flere områder var fiendtlig innstilt til FOTO: TOR BERGLIE fagbevegelsen, ikke minst gjaldt det i forhold til arbeidsmiljøloven. Det er kort tid igjen til valget. Straks sommerferien er over nærmer det seg med stormskritt. Vil Stoltenberg igjen klare å mobilisere fagbevegelsen, eller har regjeringen på viktige områder gått i feil retning for eksempel i forhold til den kraftkrevende industrien? En sak er sikker: Skal de rød-grønne få flertall ved neste korsvei trenger den LOs støtte, ikke bare økonomisk, men også at fotsoldatene går inn i valgkampen med entusiasme. På LO-kongressen gjorde Stoltenberg sitt beste for å tenne entusiasmen. men. 34

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Videreutdanning for HK-medlemmer

Videreutdanning for HK-medlemmer Videreutdanning for HK-medlemmer Side 2 I dette heftet Etter- og videreutdanning i særklasse Teknologiledelse Bedriftsøkonomisk Analyse Personalpsykologi Diploma in Project Management Praktisk informasjon

Detaljer

Videreutdanning for HK-medlemmer

Videreutdanning for HK-medlemmer Videreutdanning for HK-medlemmer Side 2 Etter- og videreutdanning i særklasse gjennom utdanningsselskapet Addisco I dette heftet Etter- og videreutdanning i særklasse Teknologiledelse Bedriftsøkonomisk

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

GULL & GRÅSTEIN. - en synligere bergindustri

GULL & GRÅSTEIN. - en synligere bergindustri GULL & GRÅSTEIN - en synligere bergindustri En synligere bergindustri > Bergindustrien leverer viktige og verdifulle bidrag til det norske samfunnet hver eneste dag men altfor få hører om det > En synligere

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft (LO- synlig -nær og stolt) mæ Først noen retoriske spørsmål: Hvor

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM MOSS OG OMEGN Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra

Detaljer

SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA

SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA Innlegg på konferansen 20. april 2010 Norge satser på selvhjelp III Selvhjelp i arbeidslivet Problemet som ressurs Roy Pedersen, leder SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA Gode venner Dere

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

til minne om Magnus Midtbø

til minne om Magnus Midtbø til minne om Magnus Midtbø For å forstå fremtiden må man lære av fortiden. Magnus Midtbø Fagbevegelsen har gjennom hele sin historie lagt stor vekt på at kunnskap og kompetanse fra arbeidserfaring, opplæring

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Vi kalte det å gå baklengs inn i framtida.

Vi kalte det å gå baklengs inn i framtida. Hans-Christian Gabrielsen: Kampen om arbeidsmiljøloven LOs student- og ungdomskonferanse 2015 1 2 Kjære venner! Onsdag 28. januar gikk flere hundre tusen fagorganiserte i Norge ut i en to timer politisk

Detaljer

Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen.

Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen. Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen. Solidaritet er ikke en utgift. Det er en lønnsom investering i egen framtid. Medlemskap i Industri Energi lønner seg. Industri Energi er det største

Detaljer

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Uføretrygd 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Fra leger til NAV I dag spiller legens vurdering en sentral rolle

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2009 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015)

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015) Kompetanseutvikling i forbundet Kom-i-gang-brosjyrer Dette er en serie av hjelpemidler for arbeidet med etterutdanning lokalt i distriktene og klubbene. Oversikt over alle dokumentene finner du på forbundets

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Nord Trøndelag. Krav/spørsmål til listekandidater til Stortingsvalget 2009. Kortversjon av spørsmål til listetoppene og svarene vi fikk tilbake.

Nord Trøndelag. Krav/spørsmål til listekandidater til Stortingsvalget 2009. Kortversjon av spørsmål til listetoppene og svarene vi fikk tilbake. Nord Trøndelag Avdelingslederforumet er et samarbeid mellom Fellesforbundets avdelinger i Nord-Trøndelag som til sammen har 6000 yrkesaktive medlemmer. Krav/spørsmål til listekandidater til Stortingsvalget

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg

Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg Ida Langdalen Kristiansen Yrkestrafikkforbundet 1 Innhold Forord... 3 Feilkilder... 4 Analyser... 5 Generell informasjon... 5 Arbeidsforhold:...

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2008 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela.

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela. 1 Gerd Kristiansen: 1. mai på Youngstorget Kamerater! Venner! 4 6 6 6 4. Dette fangenummeret var Nelson Mandela sin identitet gjennom 27 år på Robben Island! Gang på gang fikk han sjansen til å slippe

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Juss - Forvaltningsrett og Arbeidsrett

Juss - Forvaltningsrett og Arbeidsrett Kommunal Kompetanse inviterer til studiet Juss - Forvaltningsrett og Arbeidsrett Dette er modul 2 i studiet Offentlig saksbehandling. Offentlig saksbehandling består av 3 moduler med til sammen 30 studiepoeng.

Detaljer

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Hvordan møter fagbevegelsen stormen? 1 Forsvant feminismen i LO med Gerd Liv Valla? 2 FO-KONGRESSEN: Ifølge prinsipprogrammet er FO en feministisk organisasjon. Hvor

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre?

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Arbeidsmiljø nr. 1-10 Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Et åpent og demokratisk samfunn bygger på tillit til enkeltmennesket. Vern av personlig

Detaljer

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall 2015 Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall INDUSTRI ENERGI WINTERSHALL Bransjeavtale i Wintershall Industri Energi inngikk i oktober 2013 avtale med Wintershall som gjelder for de landansatte.

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Trondheim Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av avdelingsstyret 14/05-2009 1 1.

Detaljer

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

vern under OMSTILLING Det lønner seg...

vern under OMSTILLING Det lønner seg... vern under OMSTILLING Det lønner seg... IKKE GODT NOK NÅ LENGER...? Det du gjorde i går, er ikke nødvendigvis godt nok i morgen. Og samme hvor mye erfaring og kunnskap du har, kan bedriften likevel bestemme

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013 ITS-rådet Ivar Christiansen/Børre Skiaker ITS Konferansen 2013 Bakgrunn for etablering av ITS Rådet: ITS-direktiv ITS Action Plan 24 aksjoner - 6 prioriterte områder Optimal bruk av veg-, trafikk- og reisedata

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring

Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Resultater fra survey i Oslo-området Line Eldring Fafo Østforum 26. juni 2007 Organisasjonsgraden i EU og Norge Frankrike Spania Tyskland Nederland Portugal Storbritannia

Detaljer

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011.

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. Vår ref.: Dato: - 16- CAS 03.05.2012 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. A var ansatt i E og ble innleid for

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE?

HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE? Tilflyttingskonferansen i Nordland 2014 HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE? Rita Lekang, distriktssekretær LO Nordland Arbeidsinnvandring Arbeidsinnvandring i Norge har en lang historie.

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Tor-Arne Solbakken: Grensetvister, kampkraft og tariffpolitisk styrke

Tor-Arne Solbakken: Grensetvister, kampkraft og tariffpolitisk styrke 1 LOs 33. ordinære kongress Kontrolleres ved framføring Tor-Arne Solbakken: Grensetvister, kampkraft og tariffpolitisk styrke Sekretariatet vedtok i januar 2011 å sette ned en arbeidsgruppe som fikk i

Detaljer

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE ERASMUS - også for faglig ansatte! Erasmus er først og fremst kjent som et utvekslingsprogram for studenter. Litt mindre kjent er det kanskje

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Plan for innlegget 1. Kort om medarbeiderdrevet innovasjon 2. Om jakten på beste praksis 3. Jaktens resultater 4. Seks råd for å lykkes med MDI 5. Medarbeiderdrevet

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet LOs nestleder Tor-Arne Solbakken Midlertidig tilsetting i arbeidslivet Dette sier TML om bruk av midlertidige tilsatte Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi Undersøkelse om arbeid Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot økonomi Innhold Bakgrunn s. 3 Bruk av anbudstjenester s. 5 Kjøp av arbeid s. 7 Hvem kjøper arbeid s. 18 Type arbeid og kjøpskanal s.

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM FREDRIKSTAD Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Endringer i AML. SAFE mener at midlertidige ansettelser innebærer en usikkerhet og uforutsigbarhet, for både arbeidstakeren selv og dennes kolleger.

Endringer i AML. SAFE mener at midlertidige ansettelser innebærer en usikkerhet og uforutsigbarhet, for både arbeidstakeren selv og dennes kolleger. Endringer i AML De foreslåtte endringene av arbeidsmiljøloven (aml) ble 1.gangs behandlet i Stortinger tirsdag 24. mars 2015. Det er ingen grunn til å tro at det vil skje annet enn eventuelt små formalendringer

Detaljer

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet HANDLINGSPLAN FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet INNHOLD Innledning... 3 Hovedmålsetning... 4 Satsingsområder... 4 Organisatorisk... 4 Politisk... 4 Faglig... 4 Målsetning for den organisatoriske

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Hovedavtalen privat sektor

Hovedavtalen privat sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN Hovedavtalen privat sektor Introduksjon til de viktigste bestemmelsene i hovedavtalen(e) Hovedtemaer 1. Generelt om hovedavtalene 2. Valg av

Detaljer

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Lederutdanning for styrere er viktig for videre utvikling av barnehagene! Svært varierte lederoppgaver, en mengde ulike krav og lite lederutdanning er ofte

Detaljer

Høringssvar utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for godstransport på vei

Høringssvar utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for godstransport på vei Fra: Ken Roger Bratteng (YTF) [mailto:ken.roger@ytf.no] Sendt: 12. mars 2015 11:09 Til: Stueflaten Bodil; Finsland Ingrid Kopi: Svein Furoy (YTF) Emne: Høringssvar - gods Høringssvar utkast til forskrift

Detaljer

Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no

Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Vi skal alle dø en gang...... Men i tiden fram til det uunngåelige er det DU som bestemmer hvordan livet ditt skal være! Om du har vært

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT FAGBEVEGELSEN OG KOMMUNEVALGET 2011 - BRUK STEMMERETTEN! FREDRIKSTAD STEM RØD GRØNT FREDRIKSTAD Prosjekt Rød - grønt Fredrikstad 2011 - Prosjektet skal samle, engasjere og styrke den lokale fagbeveglsen

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer