Samfunnsviteren. Organ for Samfunnsviternes fagforening Enighet og debatt preget Samfunnsviternes landsmøte!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnsviteren. Organ for Samfunnsviternes fagforening 6 2003. Enighet og debatt preget Samfunnsviternes landsmøte!"

Transkript

1 Samfunnsviteren Organ for Samfunnsviternes fagforening Enighet og debatt preget Samfunnsviternes landsmøte! 1

2 Gunn Kvalsvik, redaktør Ei vanleg reklameoverskrift i desse juletider er: Gåveidé til dei som har alt. Etter overskrifta fyljer gjerne glossy annonser som presenterer lekkert undertøy «fordi du fortener det», løkvaskesåpe i stål, slumreteppe i imitert skin, uteklede med dei mest fantastiske kvalitetar eller kva med antirynkeprodukt som lover resultat. Ja, kvifor ikkje utvide serviset med eit eige julesortiment. Søte nissekoppar av billig eller ekstremt dyr kvalitet. Valet er ditt alt finnast i butikkane. Som så mange andre let eg blikket gli over annonser på jakt etter ei eller anna gåve som eg kan gje foreldra mine, eller systera mi eller kva med tanteborne mitt på 15? Kvart år skal nemlig tretti gåver kjøpast inn, pakkast og leverast. Eit forferdeleg stress. Og alle kjem i kategorien «har alt», «treng ingenting» - men skal ha gåve. For eindel år attende budde eg i Kairo, i samband med feltarbeidet mitt. Ei gruppe menneske som eg aldri kom i kontakt med, men som fascinerte meg - var dei arabiske turistane. Til ei kvar tid var der nemleg mange arabarar frå dei oljerike nabolanda i Gulfen som vitja Egypt. Saman med venane mine brukte eg å smugkike på dei når dei vandra i dei dyraste områda av Egypt med eit stadig aukande tall av plastposar under armane. Det desse menneska dreiv med var ja, shopping. I stor målestokk. For egyptarane var desse menneska skildra som vulgære og kulturlause. Ein merkelapp eg trur til dels botna i misunning. Men det var noko anna også. Som mi venninne Sahar brukte seie (fritt etter husken):.mens vi har levd i sivilisasjon i tusenvis av år har desse arabarane fyrst gått ned frå kamelryggen dei siste tiåra. Vulgære og utan kultur.. Når eg spring rundt meg sjølv eller let meg rive med av annonser i blad og aviser tenkjer eg av og til på Sahar og Kairo og Egypt og arabarane. Då kjenner eg ein ekkel klump i magen, ei kjensla av at det eigentleg er ganske sjukt dette prosjektet. Eg ser meg sjølv utanfrå og då ser eg at vi liknar på kvarandre. Eg og desse rikingane som shoppa i Kairo. Hastande rundt med mange plastposar. Lett fikserte i augo og med bestemte steg. Det er ikkje tvil i at innbyggjarar i eit av verdas rikaste land (eller var vi igjen det rikaste?) shoppar. Mykje shoppar vi til vanleg. Og endå meir shoppar vi når det er jul. Kvar er bremseklossane! Dei kjem iallfall ikkje frå finansminister som oppmoder oss til å bruke meir: «det hjelper på norsk økonomi får i gang sysselsetjing, produksjon, infrastruktur». Sjølv kjenner eg at det er noko ekkelt der. Noko vulgært over menneske som jaktar på «noko til dei som har alt». God jul! 2 Redaktør: GUNN KVALSVIK Redaksjonsråd: GUNN KVALSVIK, SYNNØVE K. BØEN, ODD JENVIN og SILJE OPHEIM. Grafisk utforming: GUNN KVALSVIK Utkommer 6 ganger i året. Opplag Styret for 2003: SYNNØVE K. BØEN (leder), ODD JENVIN (nestleder), MONA HALSBAKK, SØLVI LERFALD, ARNT-EINAR LITSHEIM, FAMARA SANYANG, TERJE THUSETH og STEIN ELIASSEN. Ansvarlig utgiver: SAMFUNNSVITERNES FAGFORENING. Trykk: HAGEN OFFSET AS For annonser, ta kontakt med vårt sekretariat, tlf E-post: Forsidebilde:GUNN KVALSVIK

3 innhold les m side inoritet = funksjonshemmet side 5 Finansministeren er glad for at vi i år skal handle mer enn noensinne til jul. At vi går amok med visakortet og gir hverandre gjenstander vi er lei av allerede før pakkene er åpnet sees på som en velsignelse. Hvorfor? spør Erling Dokk Holm. 6 Ung, nesten ferdig utdannet statsviter, klar for arbeidslivet...og handikappet. Dette er hovedessensen i Henrik Mæland sin CV. Vi har snakket med han om utfordringene han møter som student og tankene han har om fremtiden og arbeidsmarkedet. R amadan er jul hver dag Makt og arbeidsliv side 9 År 2003 var de handikappedes år. Et sentralt punkt har vært integrering i arbeidslivet. Men selv etter et år med klart fokus og velmenende politiske utsagn har lite eller ingenting skjedd. Snarere tvert imot. side 12 En av foredragsholderne på fagdagen, som ble arrangert i forbindelse med landsmøte, var forsker Inger Marie Hagen fra FAFO. Temaet for hennes foredrag var «Samspillet mellom organisasjon, institusjonelle rammer og ideologi». Hagen er medforfatter i boken Makt og demokrati i arbeidslivet, som kom ut i høst. Les utdrag fra foredraget. side16 Under Ramadan, muslimenes fastemåned, blir det dekket bord på gater og i smug i hele den muslimske delen av verden. De fattige får gratis mat og de rike spanderer. Les Amal Wahabs beretning fra årets Ramadan. side 19 Oslo/Akershus lokalavdeling hadde temaet Kvinner og makt under en fagkveld i november. Dette temaet fenget mange og særlig kvinner. Jannicke Hjelmervik var en av tilhørerne - les hennes oppsummering. kvinner og makt side 20 Ryddighet, mye debatt og stor grad av enighet samt gode innspill til hovedstyret, er stikkord som oppsummerer Samfunnsviternes landsmøte som ble avholdt siste helgen i oktober. Odd Jenvin oppsummerer landsmøtet. side 22 Under landsmøtet ble det valgt nytt styre som tiltrer over nyttår. Her finner du navn og arbeidsplass til de som skal styre fagforeningen i perioden

4 styret Landsmøte i Samfunnsviternes fagforening Samfunnsviternes fjerde ordinære landsmøte ble avholdt i Oslo 31. oktober til 2. november. Hovedstyrets forslag fikk i stor grad landsmøtets støtte og det kom mange konstruktive innspill til arbeidet med å videreutvikle foreningen. Landsmøtet reviderte foreningens retningslinjer for honorering av tillitsverv. Retningslinjene vil nå gi større forutsigbarhet og likhet med hensyn til honorar og refundering av utgifter til tillitsvalgte. Fylkesavdelingene vil allikevel ha et visst rom for egne prioriteringer. Hovedstyret la også frem nye retningslinjer for Samfunnsviternes arbeid med internasjonal solidaritet som landsmøtet vedtok. Hovedstyret vil nedsette en egen prosjektgruppe som vil være rådgivende for hovedstyret og blant annet foreslå prosjekter og finansiering innenfor området. Landsmøtet vedtok å arbeide videre mot diskriminering av minoriteter i arbeidslivet. Arbeidet har i første omgang vært avgrenset til tillitsvalgtopplæring om integrasjon av etniske minoriteter. Videre ble det også vedtatt at Samfunnsviterne skal ha et helhetlig diskrimineringsperspektiv i sitt arbeid framover. Synnøve Bøen leder Hovedstyret har det siste året arbeidet systematisk med foreningens organisering og ressursbruk, og ønsket en samlet behandling av forslag til tiltak. Dette resulterte i følgende vedtak; videreføring av ordningen med frikjøp av leder, profesjonalisering av økonomifunksjonen og styrking av interne rutiner i foreningen, styrking av sekretariatet når dette er økonomisk forsvarlig. Fylkesavdelingene og lokalt tillitsvalgtapparat vil bli videreutviklet. Landsmøtet fattet et prinsippvedtak om en pris- og kostnadsregulering av kontingenten. Delegatsystemet til landsmøtet ble endret i tråd med hovedstyrets anbefalinger. Sist, men ikke minst, vedtok landsmøtet å nedsette et utvalg som skal vurdere organiseringen av Samfunnsviternes fagforening, et utvalg verd nærmere omtale. 4 Synnøve K. Bøen kan nåes via e-post: eller på tlf: , mobil: Organisasjonsutvalg Siden dagens organisering ble vedtatt har Samfunnsviterne mer enn fordoblet medlemsmassen. Kraftig vekst i foreningen stiller krav til økt profesjonalisering på alle nivåer. Ønsket utvikling i retning lokal lønnsdannelse, har medført at betydningen av lokale forhandlinger har økt vesentlig. Endring i rammebetingelser får betydning for partsforhold og medlemsgrunnlag. Organisasjonsutvalget skal definere Samfunnsviternes kjerneoppgaver, definere problemområdene, samt utrede ulike organisasjonsløsninger og drøfte konsekvensene av disse. Utvalget skal ha et langsiktig perspektiv og knyttes opp til arbeidet med ny strategisk plan for foreningen. Utvalget vil bli ledet av Samfunnsviternes leder og skal søke bred forankring for sitt arbeid. Arbeidslivlovutvalget og midlertidige tilsettinger Akademikerne har nå besluttet å gå inn igjen i Arbeidslivslovutvalget. Som de fleste vel er kjent med, trakk Akademikerne seg fra utvalget i protest mot at regjeringen løftet et sentralt område lovgivningen rundt midlertidige tilsettinger ut av utvalget. Den varslede Ot.prp. om endringer i Arbeidsmiljølovens 58 A er stilt i bero som en følge av regjeringens budsjettforlik med Arbeiderpartiet. Dette innebærer at prosessen er reversert. Arbeidslivlovutvalget vil avgi innstilling med en total lovgjennomgang i januar/februar. Akademikerne vil legge til rette for en høring av utvalgets innstilling. Med dette ønsker jeg alle medlemmer en riktig god jul!

5 SKRÅTT BLIKK Et samfunn uten Gud, et forbruk med mening? AV ERLING DOKK HOLM Finansministeren er glad for at vi i år skal handle mer enn noensinne til jul. At vi går amok med visakortet og gir hverandre gjenstander vi er lei av allerede før pakkene er åpnet sees på som en velsignelse. Hvorfor? Jula er et ritual som årlig forsterker sin karakter av å være en forbruksorgie. De summene vi bruker på å gi hverandre gaver øker år for år, samtidig som det reelle behovet for de samme gavene er blitt mindre. Det kan virke som et paradoks at i et samfunn der stadig flere lever i overflod ser det ut til at mer overflod er det eneste saliggjørende. Forbruk har alltid vært en essensiell del av markedsøkonomien, men de siste to tiårene har vi i alle de utviklede økonomiene sett et sterkere fokus på det private forbruket, og da gjerne på bekostning av det offentlige forbruket. OECDs anbefalinger har nå i over 20 år vært at det private forbruket bør økes mer enn det offentlige, med den begrunnelsen at det øker effektiviteten i økonomiene. En bieffekt av denne satsningen er at vår innenlandske sysselsetting og velferd blir mer nådeløst knyttet sammen med det private forbrukets utvikling. I USA der denne utviklingen er kommet lengst er logisk nok forbrukernes tillit altså til at de kan fortsette å øke konsumet en av de viktigste makroøkonomiske indikatorene. De ideologiske dreiningen en slik politikk artikulerer er tydelig, men den er heller ikke som mange later til å tro noe som bare høyreregjeringen praktiserer. Det var under Gro Harlem Brundtlands styre at instruksen med en større vekst i det private enn det offentlige forbruket virkelig ble toneangivende, bare logg inn på ssb.no og se på nasjonalregnskapet. Da Kjell Magne Bondevik ledet sin første regjering satt han ned en verdikommisjon, bakgrunnen var at han fornemmet at samfunnet opplevde en verdikrise. Sannsynligvis hadde og har han rett, i det minste på enkelte felter. Veksten i psykiske lidelser, i ensomhet, i visse former for kriminalitet, i antall selmord etc. indikerer at det norske samfunnet på en rekke felter svikter avgjørende. Mange av de tragediene som utspiller seg har sin årsak i at ulike former for fellesskap rakner og forvitrer. Når eldre mennesker dør i sin leilighet og først blir funnet når liket lukter så ille at naboene sjeneres, når unge mennesker går til grunne fordi sosiale nettverk ikke finnes, når arbeidsløse tar livet sitt fordi de føler at de ikke lenger har noen verdi, er det ganske mye som er veldig galt. Hva er så løsningen? Å øke forbruket? Det er jo det regjeringen vil. Kunne vi imidlertid tenke oss at det er forbruksveksten i seg selv som forklarer mye av den forvitringen som foregår? Denne hypotesen kan selvsagt avskrives som moralisme noe som er en etikett nesten all kritisk tenkning gies -, men den kan også styrkes gjennom å se på hvordan dynamikken i konsumsamfunnet artet seg. Forbruket har mange roller, en kan være å gi det sekulariserte mennesket tilstander av tilnærmet religiøs ekstase. Men ekstasen er ikke knyttet an til en kollektiv erfaring slik som religiøse ritualer er, men foregår tvert i mot innenfor det enkelte individs egne vegger. Opplevelsen av at lykken ved konsumhandlingen raskt avtar er noe alle shoppere kan fortelle om. Derved blir jakten på et nytt objekt som kan begjæres raskt igangsatt. Sirkelen er uendelig, og jakten på mening forblir på et privat nivå. Der vi tidligere hadde Gud har vi nå en ting av ett eller annet forgjengelig slag. Er det lengselen etter et fellesskap vi ser når nye omsettningsrekorder rapporteres? Hvis Kjell Magne Bondevik virkelig tok verdikrisen på alvor burde han heller gjort noe med forbruket. Han kunne for eksempel ha senket det private og økt det offentlige forbruket, slik at offentlige arenaer ble bedre. Da kunne han kanskje ha gjort noe med litt av all elendigheten. Det folk tørster etter er ikke materielle goder, men immaterielle. Det vi på godt norsk kaller sosiale og åndelig verdier. De finnes de også. 5

6 6

7 MINORITETER TEKST OG FOTO: GUNN KVALSVIK HODET MITT ER LIKEVEL DET SAMME.. Ung, nesten ferdig utdannet statsviter, klar for arbeidslivet...og handikappet. Dette er hovedessensen i Henrik Mæland sin CV. Vi har snakket med han om utfordringene han møter som student og tankene han har om fremtiden og arbeids-markedet som møter han om to år når han er ferdig utdannet. enrik Mæland har valgt å bruke fritiden til å kjempe mot diskriminering og for like rettigheter. - Jeg valgte statsvitenskap fordi jeg alltid har vært opptatt av samfunnet og politiske prosesser. Med historie grunnfag, og mellomfag i statsvitenskap har jeg endelig startet på mastergraden. Vi sitter på et rom i første etasje på det samfunnsvitenskaplige fakultet på Universitetet i Oslo. Etter å ha prøvd oss på kaffibaren der bordene var altfor høye for en rullestolbruker, har vi funnet et rom med lave bord og flyttbare stoler. Engasjement Henrik Mæland er nestleder i Norges Handikapforbunds Ungdom. Der har han vært aktiv lenge, hvor lenge husker han ikke, men nestledervervet har han hatt de siste to årene: - Det er naturlig for meg å engasjere med i saker som angår vår gruppe. Min fanesak er et tilgjengelig samfunn for alle. Et begrep som selvsagt er vidt, men som jeg mener er konkret nok. Jeg misliker sterkt å være sykeliggjort og en måte å unngå dette på er å alltid være i forkant slik at vi slipper å klage i ettertid. Vi ønsker ikke særbehandling. -Hvordan er livet som bevegelseshemmet på UiO? - Jeg tror eller vet at det er bedre her enn andre plasser. Men det er klart at brostein, trange lesesaler uten plass til rullestoler, et uttilgjengelig datarom gjør at jeg hele tiden blir gjort oppmerksom på min annerledeshet. Mye kan selvsagt forklares med at Blindern består av relativt gamle bygg og at en ikke visste bedre da, men når nye 7

8 MINORITETER studiesteder faktisk ikke er bedre da gjelder det å rope varsku. Praktisk tilrettelegging - Jeg vet at flytting og praktisk tilrettelegging er en utfordring for flere handikappede som ønsker å studere hvordan har dette vært for deg? - Jeg er heldigvis fra Oslo. Dermed har jeg sluppet å skifte kommune og alle prosesser med å flytte tjenester. Før bodde jeg på Grefsen, mens nå bor jeg på Mortensrud sammen med kjæresten min. - Hva med tilrettelegging i studiet? - Det eneste jeg har hatt behov for er en assistent som skriver notater under forelesninger. Dette tilbudet har jeg imidlertid takket nei til i år. Både fordi jeg føler det ikke er nødvendig, men også fordi mange forelesere er blitt flinke til å legge ut foiler og notater slik at jeg kan laste dem ned fra nettet. Søknadsprosessen Et evig dilemma for minoriteter er hva en skal skrive og hva en skal utelate på søknaden. Det kan bli feil uansett, sier Mæland. - Heldigvis er jeg fremdeles student og trenger ikke å tenke så konkret enda. Men det er klart dette er et evig dilemma som vi stadig diskuterer i forbundet. Skriver jeg at jeg har et handikapp vet jeg at mange arbeidsgivere legger meg i ikke bunken, skriver jeg det ikke vil mange få sjokk når jeg kommer trillende på intervjuet. Og et sjokk er kanskje ikke det beste utgangspunktet i et intervju. - Er ikke det diskriminering? - Selvsagt er det diskriminering! Mitt viktigste arbeidsredskap, hodet mitt, er det jeg kan jobbe med - og det er det ikke noe feil på. Jeg håper derfor at vi om to år har en anti-diskrimineringslov på plass og at denne vil gjøre det litt lettere for meg når jeg skal ut å slåss om jobber. LIKEVERD OG LIKESTILLING SAMFUNNSVITERNE OG DISKRIMINERING STOPP DISKRIMINERINGEN AV FUNKSJONSHEMMEDE! 2003 er EUs år for funksjonshemmede. Over hele Europa markeres året med møter og demonstrasjoner for å belyse funksjonshemmedes situasjon. NHF har valgt 2003 som sitt kampanjeår og vil gjennom fire aksjoner synliggjøre noe av den diskrimineringen funksjonshemmede utsettes for. Funksjonshemning blir fortsatt oppfattet som en tilstand hos individet. Gjennom hele historien har den medisinske forståelsen av kroppslige egenskaper dannet grunnlag for samfunnets holdninger til oss som individer og gruppe. Det har styrket oppfatningen om at det er kroppene våre som er problemet - og ikke samfunnet som omgir oss. Kroppene våre får skylden for at vi stenges ute og ikke får delta på lik linje med andre. Følgende vedtak ble fattet av landsmøte 2003 vedrørende foreningens arbeid mot diskriminering av minoriteter i arbeidslivet: «Landsmøtet vedtar at foreningen skal arbeide videre med de foreslåtte tiltakene mot diskriminering av minoriteter i arbeidslivet, og ha et helhetlig diskrimineringsperspektiv i sitt arbeid framover. I første omgang vil det bli utarbeidet en egen opplæringsmodul om mangfoldskompetanse med et helhetlig diskrimineringsperspektiv som vil inngå i foreningens tillitsvalgtopplæring. Det settes av nødvendige personalressurser fra leder og sekretariatet til å følge opp arbeidet.» NHF mener at diskrimineringen vi utsettes for, verken kan forklares med utgangspunkt i kjønn, hudfarge eller andre kroppslige egenskaper. Diskrimineringen er samfunnsskapte barrierer! Vår situasjon er et resultat av fordommer og politiske nedprioriteringer - funksjonshemming er politikk! Medlemmene våre opplever daglig diskriminering. Samfunnets tiltak for å integrere oss har i stor grad blitt iverksatt i form av særløsninger som virker ekskluderende. Det fremmer ikke målet om full samfunnsmessig deltakelse og likestilling. For å oppnå tilgjengelighet for alle må prinsippet om universell utforming legges til grunn bygninger, uteområder, transportmidler, og produkter må utformes slik at de kan brukes av alle. 8

9 MINORITETER Usynlig minoritet i norsk arbeidsliv: FUNKSJONSHEMMEDE År 2003 var de handikappedes år. Det betyr at det har vært et år da EU og Norge har valgt å sette ekstra fokus på handikappedes situasjon. Et sentralt punkt har vært integrering i arbeidslivet. Men selv etter et år med klart fokus og velmenende politiske utsagn har lite eller ingenting skjedd. Snarere tvert imot. TEKST OG FOTO: GUNN KVALSVIK - Det er faktisk verre enn noen gang, sier Gunnar Buvik som er leder i Norges Handikapforbund (NHF). - I følge de siste tallene fra Statistisk Sentralbyrå er færre funksjonshemmede i arbeid enn for bare ett år tilbake. Når så få i utgangspunktet var i arbeid er dette graverende tall. Buvik understreker likevel at det er mye positivt med et år der funksjonshemmede har stått i fokus, og at han helst vil unngå å bli stemplet som surmaget. På sikt både håper og tror forbundet at kommunikasjon og læring over grenser, samt gode dialoger med politikere skal gi resultat. Tapere ved stigende arbeidsledighet Ifølge NHFs leder er forklaringen bak de negative tallene at handikappede ryker først ut, når arbeidsmarkedet strammes til. I tillegg peker han på et mer kontinuerlig problem den manglende politiske viljen til å faktisk gjøre nok. - Trass mange år med såkalt politisk vilje, godord og visjoner er fakta nedslående. Det skjer lite eller ingenting fra det holdet. Under halvparten av funksjonshemmede er i arbeid mens de samme tallene for den resterende befolkningen er rundt 80 %. Utdanning hjelper En undersøkelse fra nordlandsforskning viser at den positive effekten av høyere utdanning i forhold til sysselsetting er dobbelt så stor for funksjonshemmede som befolkningen for øvrig. Fakta som Buvik nikker anerkjennende til: - Dette er selvsagt ikke overraskende! Høyere utdanning gir oftest mindre fysisk arbeid og/eller spesialisering, og er dermed mer tilpasset funksjonshemmede. Utfordringen er å få funksjonshemmede til å velge høyere utdanning. Problemet i dag er nemlig at funksjonshemmede har langt lavere utdanning enn resten av befolkningen. - Hvorfor? - Det er nok mange grunner til det. For det første krever høyere utdanning at en må flytte, altså en geografisk utfordring. Skal en bo på hybel, er det få boenheter som er tilrettelagt funksjonshemmede. Tilrettelegging på studiestedet skjer heller ikke automatisk. Så er det spørsmålet om tilleggstjenester som mange er helt avhengige av. Hjemmehjelp, transportordninger osv. Der er ingen dynamikk i at tilbudene flytter med og å få ordne dette i en annen kommune enn den du bor i er ofte en stor jobb. Særlig fordi studenter ikke får lov å melde om flytting! He,he.. det er altså ikke bare å slenge tannkosten i bagen og satse på at ting ordner seg. En annen utfordring som NHF peker på er å få de ulike studiene tilrettelagt for funksjonshemmede studenter. Ofte tar det lang tid før for eksempel elektronisk studiemateriell for synshemmede studenter kommer og det har faktisk hendt at hele semester har 9

10 MINORITETER gått med før alt er klart. Tross det store apparatet er Buviks råd til politikerne klare og entydige: - Tilrettelegging for utdanning er en av de positive og sikre veiene å gå - og dermed det beste stalltipset jeg kan gi politikerne dersom de mener alvor med å inkludere funksjonshemmede i arbeidslivet. Prøv det - det virker!! Arbeid og verdighet - Inkludering i arbeidslivet er viktig i vårt samfunn. Så viktig at en utstenging betyr isolering av det meste i samfunnet. I en kronikk i Dagens Næringsliv datert 27. september er dette utgangspunket til arbeidsminister Victor Norman, når han drøfter funksjonshemmedes vilkår. Essensen hans er at alle parter i arbeidslivet, både offentlige og private må ta dette på alvor. Ikke minst fordi samfunnet går glipp av verdifulle ressurser. Dette er da positivt? - Det er godviljen og moteordene som er utfordringen til NHF, sier Buvik. Det er uklanderlig retorikk. Ser en nøyere på det som står der, forteller Norman om alt det som de andre må gjøre. Noe som også er typisk. Vi gjør det som skal til men alle de andre. Han tenker seg litt om før han fortsetter: - Det er selvsagt ikke politisk korrekt å si noe annet enn at en vil ha funksjonshemmede inn i arbeidslivet. Men indirekte er de negative tallene konsekvenser av politikk. Den sittende regjeringens nyeste budsjettforslag fortsetter denne tradisjonen med for eksempel kutt i attføringstid og rehabilitering, noe som igjen fører til at en tidligere plasseres på trygd eller pensjon. For mange funksjonshemmede betyr dette at de tradisjonelle ventestasjonene forsvinner og en føres rett i ikke arbeidsboksen. Inkluderende arbeidsliv Et av punktene i avtalene om inkluderende arbeidsliv er å inkludere flere funksjonshemmede i arbeidslivet. Så langt ser det imidlertid ikke ut til å gå den rette vegen. - Avtalen om inkluderende arbeidsliv er et annet godt eksempel på god vilje, men lite konkrete resultater. Faktum er at problemet er mangesidig. Når en funksjonshemmet skal i arbeid, er det mange ledd som skal fungere. Hjemmehjelp, transport osv. Mange, både arbeidsgivere og arbeidstakere gir opp på veien. overordnet lov som forbyr diskriminering av funksjonshemmede i Norge, slik vi har det for kjønnsdiskriminering med likestillingsloven. Det er det få som vet noe som vi kjørere sterkt på i en landsdekkende kampanje som gikk de to første ukene i november. Men en forutsetning for at en slik antidiskrimineringslov skal bli effektiv, er at den har gode sanksjonsmuligheter og at det opprettes et tilsynsorgan. Det pågår en viktig diskrimineringsdebatt i Norge for tiden, der alle diskriminerte grupper sees i sammenheng. Som ledd i arbeidslivslovutvalgets arbeid med ny arbeidsmiljølov har regjeringen fremmet et lovforslag for Stortinget om likebehandling i arbeidslivet. Hvis lovforslaget blir vedtatt, blir det forbudt å diskriminere på grunnlag av kjønn, religion, livssyn, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, funksjonshemming eller alder. Et annet viktig spørsmål er om det skal opprettes et felles diskrimineringstilsyn som blant annet vil inneholde dagens likestillingsombud. «TILRETTELEGGING FOR UTDANNING ER EN AV V DE POSITIVE OG SIKRE VEIENE Å GÅ - OG DERMED DET BESTE STALL ALLTIPSET JEG KAN GI POLITIKERNE DERSOM DE MENER ALVOR MED Å INKLUDERE FUNKSJONSHEMMEDE I ARBEIDSLIVET!» Gunnar Buvik leder i Norges Handikapforbund (NHF) Fremtiden Ifølge NHF har de lært mye av dialogene på tvers av de europeiske grensene. De flinkeste til å gjøre samfunnet tilgjengelig, som transport, bygninger og produkter, er likevel USA. Metodene de bruker er derimot brutale. Der går en nemlig til sak dersom en føler seg diskriminert. Andre land, slik som Tyskland og Frankrike, har valgt kvotering som middel. - Kvotering står ikke på vår agenda. Det som står øverst på vår ønskeliste er imidlertid en lov mot diskriminering av funksjonshemmede. Der finnes nemlig ingen 10

11 KJEKT Å VITE BARN OG FORSKNING For mer enn ti år siden bestemte Norges forskningsråd seg for å lage et Nysgjerrigper-tiltak i barne-skolen for å vise barn og unge at det er gøy å forske. Nysgjerrigper vil at du skal ta vare på din nysgjerrighet, forskertrang og fantasi. I tillegg til hjemmeside: gis det ut et eget magasin 4-6 ganger per år. Her kan du lese om store oppdagere, arkeologi, verdensrommet, rare dyr, kupromp og mye mer. Du kan lære hvordan du kan lage din egen soft-is, eller gjennomføre andre spennende eksperimenter. En kan tegne enkeltmedlemsskap eller klassemedlemsskap. Mer informasjon finner du på hjemmesiden. Endring Flyt Forankring ÅRSKONFERANSE NORSK ANTROPOLOGISK FORENING Oslo mai 2004 Golden Tulip Vika Atrium Hotel ÆRESFORELESNING VED FREDRIK BARTH Regionale Akademikerkonferanser i januar 2004 I løpet av januar arrangeres regionale konferanser for tillitsvalgte i sektorene Stat, Kommune og NAVO- Helse. Konferanseprogrammet dreier seg i hovedsak om hovedoppgjøret i Hovedsesjon I: Bevegelse, flyt, forankring Hovedsesjon II: Historie, generasjon, endring Arrangører: Sosialantropologisk institutt, UiO Norsk institutt for forskning om Oppvekst, Velferd og Aldring (NOVA) Institutt for samfunnsforskning Les mer om konferansene på Akademikernes nettsider: For program og påmelding se J U L E G A V E T I P S Hvor kommer alle disse dyktige jentene fra? Og hvordan kan man forstå og håndtere den sykelige dyktigheten? I boken Diagnose: Dyktig kan du lese om de strukturelle årsakene til unge kvinners kravfylte liv.. Her finner både de sykelige dyktige jentene og personene i deres omgivelser tips, råd og inspirasjon. Vi er velutdannede, men forgår av tvil på oss selv. Vi er fremgangsrike, men jages av redselen for å bli avslørt. Vi er ambisiøse, pliktoppfyllende, målbevisste... og en raskt voksende gruppe i statistikken over sykemeldte med psykisk relaterte diagnoser. God jul og godt nytt år ønskes fra sekretariatet i Samfunnsviternes fagforening Mange unge kvinner i dag bryter sammen allerede i begynnelsen av sitt yrkesaktive liv. Jenter som rimeligvis burde være friske og sterke jobber seg trette og leie fortere enn de rekker å si overtidsbetaling. Hva kommer det av at «dyktige jenter» oppfører seg som de gjør? Hva gjør man med sin dyktighet? Må man slutte å være dyktig? Hva kan sjefen gjøre? Hvilke krav kan man stille til sin arbeidsplass? Og hvordan kan familie og venner hjelpe til? 11

12 FORSKNING En av foredragsholderne på fagdagen, som ble arrangert i forbindelse med landsmøte, var forsker Inger Marie Hagen fra FAFO. Temaet for hennes foredrag var «Samspillet mellom organisasjon, institusjonelle rammer og ideologi». Hagen er medforfatter og aktuell med boken Makt og demokrati i arbeidslivet, som kom ut i høst. Les utdrag av foredraget nedenfor. TEKST: INGER MARIE HAGEN (FORKORTET NED AV GUNN KVALSVIK) Makt og demokrati Hovedkonklusjonen og stikkordene til Maktutredningen når det gjelder endringene i det norske demokratiet er globalisering og internasjonalisering. Vi snakker om de store endringstrekkene i vårt samfunn og stikkordene nedenfor er sikkert i stor grad kjent for dere den store endringen i det norske samfunn siden forrige maktutredning henger sammen med en mer internasjonalisert og globalisert verden. Norge veves i sterkere og større grad inn i den internasjonale økonomien og Anderledeslandet blir mindre og mindre annerledes. De store folkelige reformbevegelsene er svekket, at medlemstallene synker er kanskje stikkord nok her er vi rett inne i organisasjonsdemokratiet. I NOU-en fra Maktutredningene sies det dessuten rett ut at folkestyret som regjerningsform er i forvitring snarere enn i omforming. Politikerne har fått mindre makt, mindretallsparlamentisme er ett stikkord, mindre handlingsrom knyttet til internasjonale reguleringer er et annet. Som man sier: Privatisering og globalisering flytter makt fra regjeringer og folkevalgte organer til produsentforetak og internasjonale konserner. Tilleggsdemokrati, rettighetsorientering og rettsliggjøring Tilleggsdemokrati er et annet viktig stikkord til maktutredningen. Begrepet referer til at den politiske interessen er ikke blitt mindre, men den nye organiseringsformen er øyeblikksorganisering individuelt engasjement i enkeltsaker snarere enn en mer ideologisk tilslutning. Øyeblikksorganisering er et vanskelig utgangspunkt for fagorganisering og ikke minst en utfordring når det gjelder fagforeningenes legitimitet overfor både arbeidsgiver og det politiske miljøet. Media, lobbyister osv er andre stikkord for tilleggsdemokratiet. Rettighetsorientering og rettsliggjøring er de siste stikkordene jeg har henta fra hovedkonklusjonene. Den enkeltes individuelle rettigheter er blitt viktigere, enten det dreier seg om retten til barnehageplass, tilrettelegging for funksjonshemmende, saksbehandlingstid på trygdekontoret, pasientrettigheter osv ikke minst retten til å velge tilbyder og behandlingsform når vi blir gamle. Rettighetsorienteringen begrenser politikernes handlingsrom og kan dermed tolkes som et problem for det politiske systemet. Mye av dissensen i maktutredningens forskergruppe knyttes jo nettopp til dette punktet. Bevegelsen i arbeidslivet fra til I en analyse av makt og demokrat i arbeidslivet kan vi påstå at vi har gått fra - fra samarbeidsforsøk til ledelsesinitiativer - fra rettighet til produktivitetsfaktor - fra kollektiv organisering til individuell forhandlingsstyrke - fra innflytelse til ansvar - fra interessekonflikt til skjebnefellesskap - fra solidaritet til bedriftsegoisme - fra produksjonsutvalg til empowerment - Fra IR til management (denne er til oss samfunnsvitere ser vi litt rundt i verden ser vi at det som før het Industrial Relations Units ved universitetene, nå heter business eller management units, altså fra en vektlegging på partsforhold til en vektlegging av god styring uavhengig av relasjonen mellom partene) For å forstå dette må vi gå nøyere inn i årsakene bak, eller som Maktutredningen legger vekt på, at en mer globalisert verden skaper nye maktforhold også i Norge og i norsk arbeidsliv. Nye eierstrukturer og styringsmodeller Jeg er noe kritisk til globalisering som altomfattende 12

13 forklaringsvariabel. Globalisering må defineres eller oversettes dersom det skal ha mening som forklaring. Nedenfor har jeg valgt å begrense meg ved å se på globaliserings virkninger gjennom nye eierstrukturer og styringsmodeller. Fri kapitalbevegelse og økt konserndannelse er ett av de viktigste, og mest vektlagte. Eiernes revolusjon er slagordet som ofte brukes for å karakterisere 1980 og 90-årene. Dette slagordet kan dekke flere endringstrekk. Eierskap blir viktigere, administrasjonsstyrte bedrifter er blitt en negativ karakteristikk og idealet går i retning av aktivt eierskap og økt vekt på aksjeeiernes utbytte på litt bedre norsk. Aktiviteten i aksjemarkedet har økt kraftig, samtidig som vi har hatt en fremvekst av upersonlig eierskap, i den forstand at institusjonelle eiere nå spiller en langt større rolle enn før. Også innslaget av utenlandsk eierskap på børsen har steget kraftig og ligger nå særlig høyt i Norge dersom vi sammenligner med resten av Europa. Utviklingen i norsk økonomi kan studeres ved å trekke frem Francis Sejersteds begrep om den demokratiske kapitalismen. Et grunntrekk i norsk næringslivshistorie er forholdet mellom stat og privat kapital. I den viktigste industribyggingsperioden i Norge spilte staten en viktig rolle, landet hadde et svakt borgerskap og små bedrifter med begrenset finansiell bærekraft. Norsk næringsliv var dermed dominert av små eiere uten noen store dominerende enkeltgrupperinger som eksempel Wallenbergene i Sverige. Slik fikk vi en moderne økonomi med et mer demokratisk preg, med større oversiktlighet og mindre sosial avstand enn i andre sammenlignbare land. En slik modell - med sterkt innslag av statlig styring, eierskap og regulering ble videreført i det vi kaller den sosialdemokratiske epoken etter krigen. Maktutredningens sluttbok hevder at dette systemet i stor grad ble godtatt også av næringslivet frem til ca Statlig medvirkning var en forutsetning for nødvendig modernisering av norsk næringsliv. Men som det heter, mye tyder på endringer i internasjonal kapitalisme setter en slik modell ut av spill. Den internasjonale økonomien presser ulike land mot et felles mønster FORSKNING «Det er gode dager for arbeidslivsforskere for tiden. Victor Norman gjør forskerhverdagen interessant, men han gjør den også vanskelig». Slik startet Inger Marie Hagen sitt foredrag under fagdagen. Illustrasjon: Hanne Stenli. homogenisering av rammebetingelser er et viktig stikkord. For et lite land med tradisjonelt stor utenrikshandel er Norge særlig påvirkelig for slike endringer. En ting er imidlertid endringer og påvirkning vi på sett og vis kan ta og føle på som EU/EØS-avtalens fri flyt av arbeid og kapital, eller forbud mot selektive støttetiltak i industrien. Noe annet er det jeg mener med det naturlige og det selvsagte. Det er selvsagt at markedsprinsippene skal styre, det er selvsagt at vi må forholde oss til internasjonale endringer og det er også selvsagt hvordan vi skal gjøre det. Politisk styring virker ikke er en selvsagt og i dag ikke 13

14 FORSKNING særlig kontroversiell uttalelse. Sluttboka oppsummerer slik: Forskyvningen av makt mellom staten og næringslivet kan sammenfattes i følgende hovedpunkter: De store selskapene har økt sin makt fordi de er blitt forholdsmessig mye større og er sterkere forankret i internasjonal kapitalisme. Statens muligheter for styring er svekket av økningen i internasjonale kapitalbevegelser. Næringslivet utøver makt ved å true med å flytte bedrifter ut av landet. Selve styringsinstrumentene er omdannet og er til dels blitt mindre virksomme. Og staten er blitt trengt bakover av næringslivet i kampen om hegemoniet. Det nye arbeidslivet Homogenisering av rammebetingelser og homogenisering av styringsformer som viktige stikkord viser hvordan det vi har definert som de globaliseringens to ansikter henger nøye sammen. Markedsprinsipper hører ikke lenger bare hjemme på markedet, men i organisering av arbeidslivet som sådan. Økt kompetanse blant arbeidstakere, utdanningsrevolusjon er stikkord nok, og økte kompetansekrav gir arbeidstakere med nye krav og individuelle målsettinger. Forventningene til hva arbeidslivet skal gi oss har helt klart endret seg. Livslang ansettelse er et mål for de minst ambisiøse av oss. Marx er død. Bedriften er ikke lenger arena for kollektive interessemotsetninger, den er et skjebnefellesskap. Den individuelle arbeidstaker praktiserer sin medvirkning som individ, ikke som en del av et kollektiv. Empowerment eller på norsk bemyndigelse er et viktig stikkord, definert som den enkeltes ansvar og engasjement for egen og bedriftens utvikling. Den organiserte relasjonen har beveget seg fra samarbeid til partnerskap. Premissmakten har endret seg de siste tiårene, fra et sosialdemokratisk kunnskapsregime til et nyliberalt hegemoni. Med den enkelte arbeidstaker som utgangspunkt er dette den konklusjonen vi i arbeidslivsdelen av maktutredningen kom frem til: 1. Den enkeltes innflytelse over egen arbeidssituasjon er blitt større, men 2. presset utenfra er blitt sterkere og muligheten til å motstå/ håndtere presset mindre. 3. Representativ deltakelse i besluttende organer holder seg oppe eller er styrket, men 4. disse organene har fått mindre å si, partenes handlingsrom er blitt mindre. Datagrunnlaget for denne konklusjonen finnes i boka, vi har særlig brukt SSBs levekårsundersøkelser, men også noen nye data samlet inn spesielt for maktutredningen. Utgangspunktet for vårt arbeid har vært den enkelte arbeidstaker, jeg vil derfor bruke noe tid på å fremstille hvordan de den moderne arbeidstaker har det. Den moderne arbeidstakeren Styring etter markedsprinsipper er det naturlige og dersom man ikke er en markedseksponert bedrift i tradisjonell forstand, brukes markedsprinsipper som hjelp i styringen av virksomheten. Eksempelvis dersom man ikke har «Arbeidslivsforskning er i stor grad en utfordring når det gjelder å sortere mellom det bestandige i den norske arbeidslivsmodellen og det nye, høyrøsta som skjer. Vi ser det i beskrivelsene av en typisk norsk arbeidstaker, på den ene siden er forholdene for den enkelte preget av stabilitet, vekt på verdier som fast jobb og sikre betingelser, på den andre siden har vi en rekke spennende arbeider som beskriver trendene generasjon x, honningfella, moderne arbeidstakere som ikke vil ha fast ansettelse, som vil reise og oppleve og som ser på livs-tidsansettelse virksomhet som noe av det mest kjedelig man kan tenke seg». Inger Marie Hagen holdt et interessant og tankevekkende foredrag under fagdagen den 31. oktober Foto: Gunn Kvalsvik naturlige kunder etableres interne kunderelasjoner, kunder er ikke lenger bare kjøpere av produktene, det er også neste ledd i produksjonskjeden eller kollegaen på neste kontor. Kostnader er ikke lenger bare penger til lønn eller andre innsatsfaktorer, internfakturering er en selvfølge. Hvilket prosjekt skal denne boka settes på, hvem skal faktureres for denne portoen, er timelista ferdig, hvordan slår dette ut på budsjettet til enheten osv er spørsmål som stilles overalt i norsk arbeidsliv. Resultatenhet er et nytt ord med enorm gjennomslagskraft. Vi har ikke lenger en formann som kan fortelle oss hvordan vi skal styre vår egen arbeidsdag eller prioritere kreftene, vi har individuelle resultatkrav og tidsfrister å holde oss innenfor. Og ikke minst vi skal være bevisst kundene krav, eiernes krav og bedriftens rammebetingelser. Eller sagt på en annen måte brukernes krav, myndighetens krav og virksomhetens rammebetingelser. Oversetterne er borte, den enkelte skal selv håndtere kravene. Den enkelte arbeidstaker skal bevisstgjøres. Den kompetente arbeidstaker Men, som maktutredningens ledelse har sagt, det er ikke slik at før var bra og nå er dårlig. Dette gjelder ikke minst når vi ser på den enkeltes muligheter for innflytelse på sin 14

15 FORSKNING egen arbeidssituasjon. Den nye arbeidssituasjon kan analyseres på flere måter og ikke bare som en ren markedstilpasning av store deler av arbeidslivet. For det første den er en tilpasning til en mer kompetent og selvstendig arbeidstaker. Høyt utdannede arbeidstakere tar ikke instruksjon, dersom de skal yte maksimalt må de selv kunne bestemme hvordan de skal gjøre det. For det andre er rommet for individuell innflytelse på egen arbeidssituasjon er blitt større, men vi må spørre om hvorledes forholdet mellom ansvar og myndighet ser ut. Et tredje svært sentralt spørsmål er hvorledes det går med muligheten for kollektiv organisering i en slik situasjon. Resultatet er at det øverste og det nederste nivået i en virksomhet er blitt viktigere. Med dette mener vi at eierne har fått mer makt og at sentralisering av beslutninger målsettinger og strategiske avgjørelser som kjøp og salg av bedrifter, utflagging, nedlegging, store investeringer osv spiller en viktig rolle. På den andre siden det aller nederste nivået den enkelte arbeidstaker er blitt viktigere fordi hans innflytelse over egen situasjon er større og fordi bedriftenes avhengighet av den enkeltes innsats og kompetanse har økt. Og dermed sitter vi igjen med det midterste nivået det vi definerer som lokalt partssamarbeid. Organisasjonene. Her har det som tidligere nevnt - gjennom årene vært mange spådommer om systemets fall. Økt vekt på det øverste og nederste nivå vil føre til en funksjonstømming, dagsorden i organene blir mindre viktig. En ting er systemet i seg selv, sånn som det er utformet i den norske modellen i dag - et annet er spørsmålet om mulighet for å koble, å skape den trygghet som er nødvendig og samtidig sørge for at arbeidstakerne jobber effektivt. Organisasjonenes store utfordring Organisasjonene står overfor et viktig valg. Skal man fortsatt satse kollektivt eller skal man ta inn på den 3. vei (et bilde på Blairs Storbritannia - Giddens tese om den tredje vei handler om at det moderne sosialdemokratiet ikke lenger skal ta vare på folk gjennom universelle eller kollektive ordninger, derimot skal den enkelte borger settes i stand til å ta vare på seg selv). Mellom anna er det fagforeningenes jobb å sørge for at den enkelte arbeidstaker beskyttes gjennom kollektive ordninger eller buffere eller skal fagforeningen være et støtteapparat for det enkelte medlem slik at vedkommende kan utnytte og bruke sin egen forhandlingsstyrke, sin egen posisjon. Her er det jo fristende å bruke lønnforhandlinger i kommunene og Akademikernes nye strategi som eksempel igjen. All lønn skal forhandles individuelt, organisasjonene skal støtte opp om den enkelte, det skal ikke lenger gis generelle tillegg. Dette handler ikke minst om hvordan maktbasen skal bygges individuelt ansvar for egne arbeidsoppgaver slik de nye organisasjonsformene legger stor vekt på gir den enkelte arbeidstaker innflytelse, men er et vanskelig grunnlag for kollektiv makt. I en situasjon hvor individuelle rettigheter til innflytelse i stor grad tolkes som individuelt ansvar for bedriftens fremtid, kommer den kollektive innretningen til kort. Den enkeltes betingelser for å gjøre en god jobb er i stor grad de samme som er nødvendige for å sikre den enkeltes selvbestemmelse eller autonomi. Slik blir det vanskelig å kollektivt sikre at disse betingelsene ikke blir til tvangstrøyer og øver et usunt press på den enkelte. Koblingen mellom muligheten til utfoldelse i arbeidssituasjonen og ansvaret for driften gjør at kollektive begrensinger også kan tolkes som et inngrep i den enkeltes frihet. Dermed havner vi i en situasjon hvor det blir vanskelig å demme opp for nye måter å organiseres arbeidet på (altså organisasjonsformer med økt vekt empowerment og grunnet i den enkeltes som bedriftens viktigste ressurs) av hensyn til den enkeltes innflytelse. Fra kollektiv trygghet til individuell forhandlingsposisjon - eller fra kollektive bindinger til individuell frihet. Det samme utsagnet kan tolkes på svært forskjellig avhengig av politikk og ideologi. Her handler det altså om ideologiske valg om hvilken vei man skal gå. Uansett gir den moderne arbeidstaker eller det moderne medlem store utfordringer for strategivalg i en moderne fagforening. Organisasjonens nye rolle - som støtteapparat Helt til slutt skal jeg forsøke å sette opp de store skillelinjene. Faktum er at både den sosialdemokratiske og den liberaldemokratiske tradisjonen har økt innflytelse til den enkelte arbeidstaker som det grunnleggende målet. Hvorvidt maktfordeling og representasjon eller individuelle rettigheter settes i sentrum blir på mange måter et spørsmål om hvilken definisjon av demokratiet man setter opp. En mann en stemme gir et annet bilde enn demokratiet som garantist mot overgrep mot enkeltindividet. Men legitimeringsgrunnlaget - rettferdighet eller effektivitet - blir viktigere dersom vi igjen kobler det politiske demokratiet sammen med bedriftsdemokratiet, eller fordelingen av makt og innflytelse innenfor det enkelte konsern eller virksomhet. Det politiske demokratiet handler i stor grad om fordeling av statens eller samfunnets ressurser. Bedriftsdemokrati må dersom det skal beholde sin verdi som et viktig mål også handle om fordeling av verdier og ikke bare om prosedyrer, lov- og avtaleverk og rettigheter knyttet til beslutningsprosesser. Internt i bedriften fordeles verdier som overskudd, muligheten til fortsatt arbeid, muligheten for personlig og faglig utvikling. De færreste av oss vil vel i en slik definisjon av bedriftsdemokrati - gi effektivitetskriterier absolutt forrang som fordelingsprinsipp. Engelstad, F., A.E. Storvik, J. Svalund og I.M. Hagen (2003), Makt og demokrati i arbeidslivet. Oslo: G y l d e n d a l Akademiske (Makt- og demokratiutredningen) 15

16 AKTUELT Am Ahmed rører i den store kjelen med ris. Han er sjefen, kokken som jobber rutinert på det utradisjonelle kjøkkenet. Om et par timer skal over 500 gjester serves mat i det solen går ned helt gratis! Ikke bare i dag, men hver eneste dag i muslimenes fastemåned Ramadan. Velkommen til barmhjertighetsbordet! Ramadan er julaften hver dag! Bestilling rettes til Samfunnsviternes sekretariat: Faks , Tel TEKST OG FOTO: AMAL WAHAB, KAIRO 16

17 Slike bord er en uunngåelig del av Ramadan. Du finner dem overalt i hovedstaden, mindre byer og i landsbyer på tvers av Egypts flate land. I hovedgater, sidegater og smale smug. Tradisjonen går tilbake til profeten Mohamed. Han forkynte at Gud ville belønne alle som gir fastende mat, både i denne verdenen og i den neste. Gratis mat hver dag For mange i vesten kan Ramadan fortone seg som en eneste lang pine dag ut og dag inn, men for muslimene er dette en vakker måned med julaften hver dag. Am Ahmed jobber for redusert lønn. Han ønsker nemlig å ta del i veldedigheten. Hag Mohamed er møbelforhandler, og har holdt slike barmhjertighetsbord i over 15 år - for egen regning. Han er en middelaldrende mann, kortvokst og med lite hår på hode. Han vil ikke bli avbildet. Dette er ingen reklame, sier han og understreker at navnet til hans forretning heller ikke skal nevnes i artikkelen. Han hilser vennelig før han går inn på kontoret sitt til ventende kunder. Ute på fortauet jobbes det for fullt. Teltet ble satt opp et par dager før Ramadan startet. Fotgjengere er henvist til gaten, men forbigående viser ingen harme av den grunn. Teltets vakre tradisjonelle muslimske mønstre i rødt, gult og blått lyser opp nabolaget. Den ene delen av teltet er gjort om til et kjøkken med det aller mest nødvendige. Gedigne kjeler står oppstablet i et hjørne., Den minste har en diameter på over 80 cm. Gamle planker er flittig gjort om til bord der tallerkener, kopper og bestikk står oppstablet. To store komfyrer og en stor gammeldags ovn fyller det som er igjen av plass, og vips så er kjøkkenet klart til bruk. I den andre delen av teltet, står langbord klare til å dekkes på for kvinnelige gjester. De skal få slippe å sitte ute på gata, sier Am Ahmed. Gaten utenfor tas flittig i bruk for å servere gjestene. To rekker med langbord legges ut en halv time før servering. Hva som skjer med trafikken da? Nei, den henvises til andre gater, uten så mye som et skilt engang. Ferske råvarer Hver dag kjøper Am Ahmed inn over 90 kilo kjøtt, 60 kilo grønnsaker, over 30 kilo tomater og 10 kilo løk. Hag Mohamed insisterer på at vi må kjøpe inn ferske råvarer hver dag, forteller han. I tillegg tilberedes drikke til gjestene. I dag skal det serveres kald Hibiskus te. Am Ahmed er 45 år. Den lange tradisjonelle manne-kjolen (galabian) han har på seg, er pent strøket. Barten ligger nøye frisert over leppene. På forhånd har han på anmodning fra Hag Mohamed kjøpt inn sekker av ris og mange bokser med margarin. Hver dag forberedes rundt 100 kilo ris. Am Ahmed har seks andre på full tid for å hjelpe til. Risen skal renses, før den skal vaskes og kokes sammen med stekte nudler. Grønnsakene skal vaskes og skjæres opp. Løk skal skrelles og hakkes. I det hele tatt, flittige hender trengs! Portvakten i naboblokka stiller frivillig opp som ekstrahjelp. Men de andre jobber mot betaling, forteller Am Ahmed, og legger til at slike barmhjertighetsbord skaper muligheter for sesongarbeid for mange i et land der arbeidsledigheten er skyhøy. Klokken nærmer seg null Trafikken i hovedgaten noen meter unna stopper opp. Klokken er litt over fire på ettermiddagen. Klokken går solen ned, og gatetilstanden er preget av at klokken nærmer seg null. Om barmhjertighetsbord kjennetegner Ramadan fra profeten tid, så er trafikken et av dagens moderne uunnværlige trekk ved muslimenes hellige måned i denne kolossale byen, med mer enn 16 millioner innbyggere Alle skal hjem i tide, og tutingen øker i takt med at klokken tikker av gårde mot solnedgangen. Egypternes kjøreferdigheter kommer frem. Og imponerer! Ingen smutthull er for lite til å presse seg inn i. Skal man til venstre og andre bilister ikke er villig til å slippe en forbi? Da er det bare å rulle ned vinduet, strekke ut armen og holde en advarende pekefinger frem. Og det virker hver gang. Mohamed, Amr, og Omar nikker lydige til Am Ahmeds ordre. De tre mennene bærer ned den kjempestore kjelen med grønnsaksretten, før de raskt plasserer en ny gryte på de rødblå propanflammene. Nå begynner det å haste! Langbordene i gaten settes ut og dekkes på. Den stengte gaten letter ikke akkurat på trafikknuten lenger unna, men det bryr ingen i teltet seg noe om. - Mohamed, begynn å gjøre klar maten som skal sendes ut, roper Am Ahmed høyt. SPINATGR TGRYTE (typisk egyptisk rett som bl.a. blir laget under Ramadan - kan anbefales som et alternativ til fet norsk julemat) Ingredienser 1 kg. Spinat ½ kg kjøttdeig 1 stor løk 6 hvitløksbåter 2 ss tomatpuré 1 ss smør eller margarin ½ bunt med fersk koriander vann AKTUELT Fremgangsmåte Hakk løken og stek den mør i smør. Tilsett kvernet hvitløk og rør til alt er gyllen. Tilsett deretter kjøttdeig og rør godt om til kjøttet er gjennomstekt. Ikke overkok kjøttdeigen. Den skal være saftig. Tilsett tomatpuré og ¾ glass med vann. La det surre i ca. 10 minutter.vask spinaten og skjær det opp i tynne strimler. Stilken kan også brukes. Vask godt, og tilsett spinaten til kjøttblandingen. Tilsett salt og pepper etter smak. La det putre i 15 minutter ved middels svak varme. Tilsett ½ - 1 glass med vann og oppskjært koriander. La det stå ved svak varme i ytterligere 10 minutter.serveres til kokt ris og fersk grønn salt.restmiddag: Restene kan brukes dagen etter til en annen variant. Plasser spinaten i en sil til slik at spinaten blir fastere.plasser den silte spinaten i en ildfast form. Lag tykk hvitsaus, og dekk formen. Stekes på 250 grader til hvitsausen er gyllen. 17

18 AKTUELT Langbordene i gaten settes ut og dekkes på. Den stengte gaten letter ikke akkurat på trafikknuten lenger unna, men det bryr ingen seg noe om. - Foregår ikke serveringen her da? spør jeg forvirret - Ikke alle. Enkelte er syke og eldre, andre er familier som ikke vil at naboer skal se dem spise ut i gaten. Disse får maten levert hjem, forklarer Am Ahmed. Han forteller at enkelte av gjestene som møter opp til gateserveringen, skammer seg over å spise i veldedighet. Det er folk som er utdannet, men som for eksempel er uten arbeid og inntekt. Mat for alle og hvermann Når klokken nærmer seg fem på ettermiddagen, er stolene allerede opptatt. De fleste av gjestene ser fattige ut. Mange av dem er dagsarbeidere, men også bedre stilte som tilfeldigvis er ute i det sola går ned, benytter anledningen til å få seg en matbit etter en hel dags faste. Allahuakbar Allahuakbar ropes det ut fra et titalls moskeer i kvartalet. Det er noen sekunders mellomrom mellom bønnekallene hver av minaretene. Plutselig lytter jeg til et ujevnt kor av bønnekall. Alle kjemper om å formidle at sola nå har gått ned, og at alle kan spise og drikke så mye de orker - for mange bare så mye de har muligheten til. etter at maten blir servert forsvinner de fleste ut i de foreløpige folketomme gatene. Men i morgen kommer de fleste igjen det er det som så flott med barmhjertighetsbord: Ingen behøver invitasjon for å slippe inn. Fakta om Ramadan - Ramadan er måneden Gud fullbyrdet sin åpenbaringen til profeten Mohamed. - Muslimene faster hver dag i Ramadan. De verken spiser eller drikker fra soloppgang til solnedgang - Muslimenes tidsregning har profetens flykt (Hijra) fra Mekka til Medina som år null. - I år er det 1424 i den muslimske tidsregningen. - Det muslimske året er et måne-år. Ramadan vil derfor ikke komme på samme årstid hvert år. - Muslimene faster fordi det er pålagt i Koranen. - Målet med fastingen er blant annet å føle hvordan fattige har det. - I løpet av Ramadan må muslimer dele ut almisser av egen inntekt og formue til trengende. Mat er bare mat De fem hundre gjestene fortærer maten på ekte arabisk vis. Maten er til for å spises, og det så fort en kan. Ti minutter 18

19 AV JANNICKE HJELMERVIK, OSLO/ AKERSHUS LOKALAVDLING Kvinner og makt DEBATT Oslo/Akershus lokalavdeling hadde temaet Kvinner og makt under en fagkveld i november Foto: Trude Thingelstad Rommet på Håndverkeren var fullt av kvinner da klokken nærmet seg fem den 3.nov. Det var to menn tilstede foruten de to i panelet. Stort oppmøte og engasjement både blandt panel og tilhørere. Diskusjonen som fulgte var interessant og gikk utover den tilmålte tidsrammen vi hadde. Mari Teigen startet med å snakke om boken Menn imellom, som hun og Hege Skeie har utgitt. - Det handler om å knekke stereotypen om at Norge er et likestillingssamfunn, sa hun. I boken er 1725 toppledere i næringslivet intervjuet. Jo nærmere det politiske liv, jo mer likestilt er bilde, men i næringslivet og forsvaret er det ingen kvinner. Mari viste oss en del likestillingsmateriale på overhead som de hadde benyttet seg av i forbindelse med research til boken, og det var ganske markante forskjeller mht mannlig dominans i yrkesgrupper vi gjerne tenker på som inflytelsesrike og godt lønnet. Prosentandelen av kvinner var tilnærmet lik 0. Skremmende! Tilbakeskritt Selv om det er en stor andel kvinner i det politiske liv, utgjør de ingen majoritet. Prosentandelen har faktisk gått tilbake fra 40 til 37 på bare noen få år, og det vil sannsynligvis være lenge til vi passerer 40% andel kvinner i politikken, for ikke å snakke om 50%. Teigen stilte spørsmål om hvorfor ikke innføre kjønnskvotering. Endringsviljen er relativt stor fant de ut gjennom arbeidet sitt til boken. De viktigste områdene som ble påpekt er næringslivet, justis og akademia. Kvinnene i disse områdene brenner for likestillingsroblematikken og ønsker tiltak rettet mot dette. Så viser det seg også at 2/ 3 av den allmenne befolkningen er interessert i at det skal blant annet være lik lønn mellom kjønnene og at lønnen i omsorgsyrker skal heves. Det finnes selvsagt skeptikkere og motstandere, og som politiker var Ine Marie mer tilbakeholden i å fremme kvotering som et virkemiddel for å fremme likestilling mellom kjønnene i arbeidslivet. Hennes argument var at blant sine venner og i hennes omgangskrets var kvotering blitt et skjellsord. Dette var fordi kvotering var ensbetydende med at du egentlig ikke var så god som andre. Om en ble ansatt uten kvotering måtte en derfor gå rundt og si at en for all del ikke ble ansatt gjennom kvotering. Det var rett og slett flaut mente Ine Marie og hennes venner å bli ansatt via kvotering. Hun representerer de unge under 30 sa hun, og refererte mye til seg selv og sin omgangskrets når hun uttrykket hva hun mente om saken. Dette henger kanskje sammen med noe av det Beret snakket om, nemlig at dagens ungdom ikke er politisk på sammen måte som på 70- og 80-tallet. Det er ikke fordi ungdom ikke er engasjerte i samfunnet de lever i, som noen tror, men de ønsker ikke å puttes i båser og måtte forsvare alt det som et politisk parti har på agendaen. Istedet finner de andre måter å markere sine standpunkter, slik som gjennom ulike interesseorganisasjoner. Debatten I diskusjonen som fulgte var det mange som kom med synspunkter og meninger. En av mennene lurte på om det var så lurt med kvotering for hva da med jordmoryrket (!). Han sa han hadde hørt at kvinner ikke ønsket mannlige jordmødre. En kvinne som var akademisk ansatt på en høyskole hadde erfaringer med at professor to stillinger var nærmest uoppnåelig for kvinner. Hun ageterte for kvotering innenfor akademia fordi hun mente at det ellers var lite sannsynlig at det ble noe særlig kvinner i ledende stillinger i det hele tatt. Det ble også diskutert hvilken form for kvotering som det er snakk om å praktisere. Det må skilles mellom liberal og moderat. Kvinner i Norge bør gjøres oppmerksom på at det er den moderate formen som brukes i Norge, og at det derfor ikke bør være flaut/belastende for kvinner å takke ja til en kvotert stilling. At kvinner blir ansatt gjenom kvotering til å bekle lederposisjoner hvor det gjerne aldri før har vært en kvinne, vil kanskje føre til at flere kvinner ansettes i fagområder med liten kvinnerepresentasjon. Dette er basert på den formening om at menn ansetter menn. Å omtale likestilling som på vei henviser til at det er en prosess og ikke et standpunkt. 19

20 LANDSMØTE Ryddighet, mye debatt og stor grad av enighet, samt gode innspill til hovedstyret, er stikkord som oppsummerer Samfunnsviternes landsmøte som ble avholdt siste helgen i oktober. Odd Jenvin oppsummerer landsmøtet. Nestleder Odd Jenvin sammen med leder Synnøve Bøen. Bildet er fra landsmøtet. landsmøte fokus:organisasjonsutvikling TEKST OG FOTO: GUNN KVALSVIK - Vil du ha en nyhet, sier Odd Jenvin stolt, - så må det være at vi ikke lenger tilhører de små fagorganisasjonene. Vi er større ikke store, men større. - Hva mener du med det? - Det betyr at vi snart er 5000 medlemmer. Et respektabelt tall. Enda mer respektabelt blir det når vi vet at det så tidlig som på begynnelsen på -90tallet var under 1000 samfunnsvitere i fagforeningen. Vi snakker altså om en økning på hele 500 %. Ingen andre organisasjoner jeg vet om kan skilte med en så stor vekst! - Hva gjør det med fagforeningen? - Det betyr selvsagt at vi får mer tyngde i forhandlingssituasjoner. At vi får mer ressurser til å jobbe med politiske og fagrelaterte saker, og at vi har mulighet til å ha et større og spisskompetent sekretariat som kan serve medlemmene i spesifikke saker. Senest under landsmøte kom dette frem under innlegget fra generalsekretær i Akademikerne Tove Storrødvann. Hun pekte på at vi ikke var av de største men at vi etter hvert hadde relativt stor innflytelse også i Akademikerne. Organisasjon og organisasjonsutvikling Tradisjonen tro, startet årets landsmøte med en fagdag. Årets tema var organisasjon og organisasjonsutvikling. Ifølge vår nestleder er dette et særdeles viktig tema: - Dette er tema som en organisasjon alltid må ha i fokus og som med jamne mellomrom må få ekstra fokus. Ved å starte med en fagdag der vi kalte inn ulike faglige krefter, alt fra FAFO til vår revisor, ble det skapt et klima og en diskurs som varte gjennom hele landsmøtet. Personlig synes jeg det ble særdeles vellykket. - Hva kan sies om Samfunnsviterne som organisasjon? - Mye! Men der er noen sentrale prinsipp som bør gjennomsyre oss. Organisasjonsdemokrati er et slikt prinsipp. Et annet er hvordan vi kan få til en mest mulig hensiktsmessig organisering slik at ressursene våre brukes effektivt til å styrke medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. - Hvilke store utfordringer har dere? - Jeg tror at den største utfordringen fagforeninger står overfor, i tillegg til medlemsøkningen, er endringene som har skjedd og skjer i arbeidslivet. Individualiseringen og nye krav til innhold av en fagorganisasjon. Ekstremt spennende, men også krevende prosesser som krever at vi endrer og tilpasser oss. Jenvin tenker seg litt om før han forsetter: - Under landsmøte ble det bestemt at vi skal nedsette et eget utvalg som skal jobbe kun med dette området. Noe som jeg mener ikke bare er viktig, men også nødvendig for at vi skal møte fremtiden forberedt. Du må få med at vårt mantra er profesjonalisering. Et 20

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1)

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Høringssvar Juni 2010 Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Slik det framkommer i kapittel 1 i utredningen, har utvalget bak NOU 2010:1 Medvirkning og medbestemmelse hatt som oppgave å beskrive utviklingen

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 NHF avholdt Landsmøte 17. 19. juni. Foruten tradisjonelle landsmøtesaker, besto programmet av et politisk seminar der spørsmålet om likestillingen

Detaljer

Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis. Claus Jervell

Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis. Claus Jervell Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis Claus Jervell Likestilling- og diskrimineringsombudet Håndhever av diskrimineringslovverket Håndhever av aktivitets- og redegjørelsesplikten for

Detaljer

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet LM-sak 10-11 Innledning Internasjonal solidaritetsarbeid ble foreslått som et innsatsområde på Samfunnsviternes landsmøte 2001. Siden da har internasjonal solidaritet vært et eget område innenfor foreningens

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet

Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet Pez Octavio Nobels Fredspris i 1990 Toril Heggen Munk Paz Octavio Nobels litteraturpris 1990

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

LM-sak 11-11 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet

LM-sak 11-11 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet LM-sak 11-11 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet Innledning Samfunnsviternes hovedstyre oppnevnte i forbindelse med sak 34-08 Likestillings- og diskrimineringspolitikk

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900 1 Innlegg på konferansen Du skal få en dag i mårå Universell utforming erfaringer utfordringer og løsninger. 24.10.13, kl 09.40, Scandic Hotell, Vangsveien 121, Hamar Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD.

Detaljer

8.4 Ansettelser tillegg

8.4 Ansettelser tillegg 8.4 Ansettelser tillegg De ansatte er i de fleste tilfeller den viktigste ressursen i bedriften. Derfor er det en svært viktig oppgave å finne de rette menneskene til de ulike stillingene i bedriften.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Kan du være synlig på jobben?

Kan du være synlig på jobben? Kan du være synlig på jobben? om arbeidslivets møte med lesbiske og homofile www.utdanningsforbundet.no Hvis jeg skulle la være å fortelle elevene at jeg er homofil, ville jeg gitt dem et signal om at

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming. Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14.

Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming. Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14. Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14.11 2013 Oversikt Tilbakeblikk Begrunnelser Retningslinjer Trender

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Byrådsavdeling for helse og omsorg har følgende merknader til forslaget/utkastet:

Byrådsavdeling for helse og omsorg har følgende merknader til forslaget/utkastet: Fra: Jacobsen, Christine Barth Sendt: 14. juni 2013 14:32 Til: Postmottak HR-seksjonen Kopi: Henriksen, Sissel; Kårbø, Bjørg; Schei, Albert; Stoutland, Jan-Petter Emne: VS: Uttalelse til Forslag til nye

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan.

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan. 1 FORORD Bakgrunnen for likestillingsplanen er en uttalt målsetting i den første strategiplanen om å få konkretisert og synliggjort likestillingsarbeidet i FeFo. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Rapport prekonferansen

Rapport prekonferansen Vedlegg 1 Rapport prekonferansen ARR Åpen arena, Lillehammer 11. januar 2010 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Januar 2010 Rapport prekonferansen 2010 ARR 3 Prekonferansen

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

LM-sak 12.2-11 Delegatordning, 4, 7 og 8

LM-sak 12.2-11 Delegatordning, 4, 7 og 8 LM-sak 12.2-11 Delegatordning, 4, 7 og 8 Innledning forutsetninger og bakgrunn for saken Landsmøtet skal i henhold til foreningens vedtekter 4 landsmøtets arbeidsoppgaver pkt. h vedta vedtektsendringer.

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne?

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Anne Solheim (hovedstyret) Irene Brønlund Opseth (hovedstyret) Torun Høgvold Enstad (sekr.) Arbeidsgruppe fra hovedstyret

Detaljer

Ulobas visjon. Uloba arbeider for en verden der funksjonshemmede har frihet til livsutfoldelse og deltar på alle samfunnets arenaer.

Ulobas visjon. Uloba arbeider for en verden der funksjonshemmede har frihet til livsutfoldelse og deltar på alle samfunnets arenaer. Ulobas visjon Uloba arbeider for en verden der funksjonshemmede har frihet til livsutfoldelse og deltar på alle samfunnets arenaer. FN KONVENSJONEN FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE. Artikkel 24

Detaljer

30.10.2014. Dagens tema. Ombudet som lovhåndhever. Likestillings- og diskrimineringsrett

30.10.2014. Dagens tema. Ombudet som lovhåndhever. Likestillings- og diskrimineringsrett Likestillings- og diskrimineringsrett Legeforeningen 4. november 2014 Cathrine Sørlie og Emma Caroline Hermanrud Dagens tema Diskriminering graviditet etnisitet/språk individuell tilrettelegging på grunn

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Innholdsfortegnelse Innledning...3 FOKUSOMRÅDER...3 2. OPPLÆRING OG FAGLIG UTVIKLING...4 3. LØNN...4 4. LIVSFASER...4 5. REKRUTTERING...4

Detaljer

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Om fagforeningenes rolle og betydning Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Målsetting Få innblikk i hvordan det norske arbeidslivssystemet fungerer og Hvordan det har utviklet seg over tid Viktige

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Religion på arbeidsplassen. Ronald Craig. Likestillings- og diskrimineringsombudet

Religion på arbeidsplassen. Ronald Craig. Likestillings- og diskrimineringsombudet Religion på arbeidsplassen Ronald Craig Likestillings- og diskrimineringsombudet Spørreforbud i ansettelse Diskrimineringsloven 7 Religiøse eller kulturelle spørsmål Likestillingsloven 4 graviditet, adopsjon

Detaljer

Kristoffer Berg 21. juli. En kjærlighetshistorie fra Utøya

Kristoffer Berg 21. juli. En kjærlighetshistorie fra Utøya Kristoffer Berg 21. juli En kjærlighetshistorie fra Utøya 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-29368-9 Bibliotekutgave

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Behandling Dette dokumentet skal regulere linjene for det politiske og organisatoriske arbeidet i perioden som kommer. Styret nedsatte en arbeidsprogramkomité,

Detaljer

Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013

Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013 Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013 1 FORMÅL OG VERDIGRUNNLAG Samfunnsviterne har til formål å arbeide for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, og å fremme

Detaljer

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Islam.notebook. November 19, 2013 ISLAM الا سلام

Islam.notebook. November 19, 2013 ISLAM الا سلام ISLAM الا سلام 1 Islam 2 Bilde eller avbildningsforbudet i islam har sitt grunnlag i tekster i Koranen og er et forbud mot å avbilde Allah og hans skaperverk. Moskéer er derfor praktisk talt helt uten

Detaljer

Fra rettighet til lønnsomhet - Medvirkning som undervisningstema. Henrik Kvadsheim IRIS/UiS

Fra rettighet til lønnsomhet - Medvirkning som undervisningstema. Henrik Kvadsheim IRIS/UiS Fra rettighet til lønnsomhet - Medvirkning som undervisningstema Henrik Kvadsheim IRIS/UiS Hvorfor medvirkning? 1. Medvirkning som middel i demokratiseringen av samfunnet. Arbeidslivet som læringsarena

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014

Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014 Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014 Teknas interesseforening ved skoleverket har som formål å ivareta medlemmenes interesser i saker som angår lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk FELLESORGANISASJONEN Hovedoppgjøret 2014 Hovedoppgjøret 2014 Høsten 2013 - Avdelingenes representantskap behandler innspill jf. debattheftet. 31. oktober - Frist for innspill fra avdelingene 9. desember

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM MOSS OG OMEGN Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer