Oslo kommune Bydel Grorud Møteinnkalling. Ungdomsrådet

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Grorud Møteinnkalling Ungdomsrådet

2 Oslo kommune Bydel Grorud Møteinnkalling 5/12 Møte: Ungdomsrådet Grorud Møtested: Ammerudvn. 22 møterom 3.etj Møtetid: tirsdag 18. september 2012 kl Sekretariat: SAKSKART Saker til behandling Sak 30/12 Godkjenning av innkalling og dagsorden...1 Sak 31/12 Godkjenning av protokoll for Ungdomsrådet...2 Sak 32/12 Forslag til tiltak, Groruddalssastingen, PG1,2 og 4, Sak 33/12 Levekårsstrategi - Statusrapport per september Sak 34/12 Tertialrapport per Sak 35/12 Prosjekt Ung kompetanse og UngMed...10 Sak 36/12 Valg av representanter til styringsgruppe ung kompetanse...11 Sak 37/12 Nytt fra ungdomsmiljøet...12 Sak 38/12 Tilskudd til ungdomsprosjekter...13 Sak 39/12 Referat og orienteringssaker...14 Bydel Grorud Christoffer Wiik leder Habib Tahir sekretær

3 Sak 30/12 Godkjenning av innkalling og dagsorden Arkivsak: Arkivkode: 0 Saksbehandler: Habib R. Tahir Saksgang Møtedato Saknr Ungdomsrådet Grorud /12 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN Bydelsdirektørens forslag til vedtak Innkallingen godkjennes 1

4 Sak 31/12 Godkjenning av protokoll for Ungdomsrådet Arkivsak: Arkivkode: 0 Saksbehandler: Habib R. Tahir Saksgang Møtedato Saknr Ungdomsrådet Grorud /12 GODKJENNING AV PROTOKOLL FOR UNGDOMSRÅDET Bydelsdirektørens forslag til vedtak Ungdomsrådets vedtar protokoll fra møtet 5.juni 2

5 Sak 32/12 Forslag til tiltak, Groruddalssastingen, PG1,2 og 4, 2013 Arkivsak: Arkivkode: 26 Saksbehandler: Ole Jørgen Pettersen Saksgang Møtedato Saknr Ungdomsrådet Grorud /12 Eldrerådet /12 Rådet for funksjonshemmede /12 Helse- og sosialkomiteen /12 Byutvikling- og miljøkomiteen /12 Mangfold-, oppvekst og kulturkomiteen Bydelsutvalget /12 FORSLAG TIL TILTAK, GRORUDDALSSASTINGEN, PG1,2 OG 4, 2013 Innledning: Groruddalssatsingen er et samarbeid mellom Staten og Oslo kommune for å forbedre miljø- og leveforholdene i Groruddalen. Bystyret vedtok i 1998 gjennom Byøkologisk program å prioritere miljøinnsatser i Groruddalen i form av Miljøpakke Groruddalen. Intensjonene herfra ble fulgt opp i Kommuneplan 2000, der det ble vedtatt at det skulle utarbeides en helhetlig plan for Groruddalen. For å koordinere kommunens videre innsatser og lede arbeidet med en helhetlig utviklingsplan ble Plankontoret for Groruddalen opprettet i Plankontoret lå frem til under Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, men ble fra denne datoen lagt direkte under Byrådsavdeling for byutvikling. Byrådets forslag til helhetlig utviklingsplan for Groruddalen (HUG) ble vedtatt i bystyret i juni Saksframstilling: Groruddalssatsingen er inndelt i fire programmer : Programområde 1: Miljøvennlig transport i Groruddalen Programområde 2: Alnaelva, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø Programområde 3: Bolig-, by og stedsutvikling Programområde 4: Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering. I denne saken behandles bydel Groruds forslag til tiltak innefor programområdene 1, 2 og 4. for Programområde 3 behandles som egen sak i desember Oslo kommune bevilger årlig 50 mill kr til denne satsingen. Staten bevilger det samme pr år. Føringene fra politisk møte er at påbegynte tiltak skal prioriteres og fullføres før nye tiltak vurderes. Det er særlig innenfor PG1 og 2 at det er snakk om fysiske investeringer med påfølgende driftsfølgevirkninger. De fire bydelsparkene ligger inne i PG2, sammen med bygninger som Grorudveien 3 og 5, Bånkall gård, idrettsanlegg og turveier. Alle disse tiltakene binder opp store midler som gjør det vanskelig å få gjennomslag for nye tiltak i dette programområdet. Innenfor PG4 er det særlig gratis kjernetid i barnehagene og skolesatsingen som binder opp midlene. Disse tiltakene blir videreført ut hele perioden for satsingen (2017). Bydelsadministrasjonen viser for øvrig til årsmeldingene for hver av de fire programområdene som gir en god oversikt over de ulike tiltakenes status. Programområde 1: 3

6 Dette programområde har de trangeste rammevilkårene av samtlige programområder. For Bydel Grorud er det særlig ferdigstillelsen av fortau i Hukenveien, krysset Kalbakkveien Nordtvetveien og støyskjerming langs nedre Kalbakkvei som har vært de store tiltakene i dette programområde. Bydel Grorud mener fortsatt at det er ugjorte trafikksikringstiltak langs skoleveiene som må prioriteres. Bydel Grorud ber derfor Bymiljøetaten å prioritere dette inn i sine ordinære årsbudsjetter. Forslag til prioriterte tiltak 2013: 1. Prosjektering og oppgradering av Romsås T-banestasjon har i flere år vært på tiltakslisten til Kollektivtransportproduksjon AS uten å ha blitt prioritert. Dette er et viktig tiltak for å fullføre innføring av metrostandard lang T- banelinje 5. Kostnad: Ukjent Ansvar: KTP as. 2. Gjenninnføring av bussrute 59 Tveita Tonsenhagen m.fl Kostnad: Kr 2 mill. Ansvar: Ruter 3. Utrede Trafikksikringstiltak i Ammerudveien. For gående og syklende er Ammerudveien en uoversiktig kommunal vei grunnet hyppig tungtrafikk til og fra Huken pukk og asfaltverk. Bydel Grorud ber Bymiljøetaten utrede muligheter for bedring av myke trafikanters sikkerhet langs denne veistrekningen. Kostnad: Ukjent Ansvar: BYM 4. Grorud T-banestasjon og Grorud bussterminal er et trafikk-knutepunkt. For å bedre informasjonen til kollektivreisende bør det settes opp en elektronisk tavle ved bussterminalen og T-banestasjonen som gir informasjon om avganger / ankomst for buss og T-bane. Kostnad: Ukjent Ansvar: KTP as. Programområde 2: Det vil ikke være rom for å prioritere nye, kostnadskrevende tiltak innenfor dette programområde. Som tidligere vist ligger Grorudparken, idrettsanlegg mv innenfor dette programområdet. Grorudparken vil kunne stå ferdig i 2013 når vi ser bort fra etappe 4, som omhandler friområdet på Ammerud. Dette området er ikke utredet og finansiert så langt. Dette forventes å komme i siste del av satsingen Forslag til prioriterte tiltak 2013: 1. Ridehall Nordtvet gård Dette tiltaket lå inne med kr 2 mill frem til Pengene ble omdisponert til Grorudparken grunnet en uoversiktlig reguleringssituasjon. Reguleringsplanen er i mai oversendt Byrådet for politisk behandling. Reguleringsplanen innholder både ridehall og barnehage. Verken planmyndigheten eller Bydel Grorud har ingen grunn til å tro at reguleringsplanen ikke vil bli vedtatt som forutsatt. Kostnad: Kr 4.mill Søknad GDS: Kr 2.mill Ansvar: Oslo kommunale foretak, Omsorgsbygg 4

7 2. Dr. Londons park. Det er gjennomført et mulighetsstudie for etablering av en parkløsning i Dr. Londonsvei. Mulighetsstudiet viser en etappevis gjennomføring med en totalkostnad på ca kr 7 mill. I samarbeid med BYM er det avklart at en realisering av hele bydelsparken, som skissert i mulighetsstudiet er uaktuelt. Kostnad: Kr 3,5 mill Ansvar: Bydel Grorud 3. Lillomarka arena Dette er en idrettspark i det nedlagte steinbruddet i Ammerudveien 300 beliggende rett øst for Huken pukk og asfaltverk. Bydel Grorud er tiltakshaver i reguleringsplanarbeidet og BYM er forvalter. Reguleringsplanen forventes oversendt fra planmyndigheten til politisk beslutning andre halvår Det søkes om kr ,- innenfor programområde 2 i Ca kr er avgifter som skal betales til planmyndigheten. De resterende kr går til konsulentbistand for planarbeidet. Kostnad: kr ,- Ansvar: Bydel Grorud / Bymiljøetaten (BYM) Programområde 4: Som nevnt innledningsvis vil mesteparten av midlene i dette programområdet være bundet opp i gratis kjernetid i barnehagene og i skolesatsingen. Disse tiltakene vil bli videreført. Bydel Grorud foreslår ingen nye tiltak for dette programområdet, men vil videreføre tiltakene innenfor sysselsetting i samarbeid med NAV(jobbsjansen) og tiltak innefor forebyggende helse i samarbeid med bydelsoverlegen (friskvern) Bydelsdirektørens forslag til vedtak Grorud Bydelsutvalg vedtar følgende prioriterte tiltak for programområde 1 og 2 innenfor Groruddalssatsingen 2013: Forslag til prioriterte tiltak 2013, PG1: 1. Prosjektering og oppgradering av Romsås T-banestasjon har i flere år vært på tiltakslisten til Kollektivtransportproduksjon AS uten å ha blitt prioritert. Dette er et viktig tiltak for å fullføre innføring av metrostandard lang T- banelinje 5. Kostnad: Ukjent Ansvar: KTP as. 2. Gjenninnføring av bussrute 59 Tveita Tonsenhagen m.fl Kostnad: Kr 2 mill. Ansvar: Ruter 3. Utrede Trafikksikringstiltak i Ammerudveien. For gående og syklende er Ammerudveien en uoversiktig kommunal vei grunnet hyppig tungtrafikk til og fra Huken pukk og asfaltverk. Bydel Grorud ber Bymiljøetaten utrede, i samarbeid med bydel Grorud, muligheter for bedring av myke trafikanters sikkerhet langs denne veistrekningen. Kostnad: Ukjent Ansvar: BYM 5

8 4. Grorud T-banestasjon og Grorud bussterminal er et trafikk-knutepunkt. For å bedre informasjonen til kollektivreisende bør det settes opp en elektronisk tavle ved bussterminalen og T-banestasjonen som gir informasjon om avganger / ankomst for buss og T-bane. Kostnad: Ukjent Ansvar: KTP as. Forslag til prioriterte tiltak 2013, PG2: 1. Ridehall Nordtvet gård Dette tiltaket lå inne med kr 2 mill frem til Pengene ble omdisponert til Grorudparken grunnet en uoversiktlig reguleringssituasjon. Reguleringsplanen er i mai oversendt Byrådet for politisk behandling. Reguleringsplanen innholder både ridehall og barnehage. Verken planmyndigheten eller Bydel Grorud har ingen grunn til å tro at reguleringsplanen ikke vil bli vedtatt som forutsatt. Kostnad: Kr 4.mill Søknad GDS: Kr 2.mill Ansvar: Oslo kommunale foretak, Omsorgsbygg 2. Dr. Londons park. Det er gjennomført et mulighetsstudie for etablering av en parkløsning i Dr. Londonsvei. Mulighetsstudiet viser en etappevis gjennomføring med en totalkostnad på ca kr 7 mill. I samarbeid med BYM er det avklart at en realisering av hele bydelsparken, som skissert i mulighetsstudiet er uaktuelt. Kostnad: Kr 3,5 mill Ansvar: Bydel Grorud 2. Lillomarka arena Dette er en idrettspark i det nedlagte steinbruddet i Ammerudveien 300 beliggende rett øst for Huken pukk og asfaltverk. Bydel Grorud er tiltakshaver i reguleringsplanarbeidet og BYM er forvalter. Kostnadene så langt er så langt finansiert av Bydel Grorud. Reguleringsplanen forventes oversendt fra planmyndigheten til politisk beslutning andre halvår Det søkes om kr ,- innenfor programområde 2 i Ca kr er avgifter som skal betales til planmyndigheten. De resterende kr går til konsulentbistand for planarbeidet. Kostnad: kr ,- Ansvar: Bydel Grorud / Bymiljøetaten (BYM) Helge Jagmann bydelsdirektør Ole-Jørgen Pettersen avdelingssjef 6

9 Sak 33/12 Levekårsstrategi - Statusrapport per september 2012 Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Henrik Christian Karlson Saksgang Møtedato Saknr Ungdomsrådet Grorud /12 Eldrerådet /12 Rådet for funksjonshemmede /12 Helse- og sosialkomiteen /12 Mangfold-, oppvekst og kulturkomiteen Byutvikling- og miljøkomiteen /12 Bydelsutvalget /12 LEVEKÅRSSTRATEGI - STATUSRAPPORT PER SEPTEMBER 2012 Saksframstilling: Levekårsstrategien ble vedtatt i Bydelsutvalget i Bydel Grorud i mars Strategien er viktig fordi den legger føringer for bydelens arbeid for å styrke levekårene i den delen av befolkningen som har spesielle utfordringer og behov. Strategien inneholder 11 strategier innen områdene arbeid, utdanning, helse og levekår i utsatte områder. Det er vedtatt at strategiene skal evalueres, og at levekårsutviklingen skal måles underveis. Vedlagt følger statusrapport for arbeidet per september Del A inneholder en kort vurdering av levekårsutviklingen i bydelen. Vurderingen tar utgangspunkt i indikatorene for måloppnåelse som er satt opp i strategien. Rapporten gir ikke grunnlag for å konkludere når det gjelder resultater og utvikling på de fire områdene. Et unntak er deltakelse i arbeidslivet (delmål 1) hvor utviklingen med nedgang i sysselsettingen ser ut til å ha stoppet, samtidig som arbeidsledigheten blant unge er på vei ned. Det bør gjøres en mer helhetlig analyse av levekårsutviklingen senere i planperioden for å få mer kunnskap om hvordan utviklingen er i forhold til målene for arbeidet. Del B oppsummerer resultatene fra en elektronisk spørreundersøkelse blant et utvalg av de ansatte i bydelen. Resultatene tyder på at ansatte generelt har for dårlig kjennskap til bydelens planer og strategier. Blant dem som svarer at de har kjennskap til Levekårsstrategien mener de fleste at den inneholder viktig kunnskap, og at det kommer tydelig frem hvordan bydelen skal arbeide med levekår. Nær 8 av 10 av dem som svarte på undersøkelsen mener de har god kunnskap om befolkningens levekår. Samtidig mener bare 2 av 10 at de har kunnskap om hele spekteret av tiltak og virkemidler som påvirker levekårene. 7

10 Del C gir en kort statusbeskrivelse for hver av de 11 strategiene. Fokus er på endringer i arbeidsmåter/organisering, og nye tiltak som er iverksatt etter a strategien ble vedtatt. I del C kommer det frem at det er mye aktivitet i ulike deler av organisasjonen knyttet til oppfølgingen av strategiene, og at det på flere områder er utviklet nye tiltak. På enkelte områder er det imidlertid lav aktivitet og få nye tiltak. Konklusjon Statusrapporten inneholder viktig informasjon om bydelens levekårsarbeid, men inkluderer ikke tiltak eller anbefalinger for det videre arbeidet. Bydelsadministrasjonen er i ferd med å vurdere behovet for tiltak, og kommer tilbake til områder som må følges opp i budsjett for Bydelsdirektørens forslag til vedtak Statusrapport per september 2012 for Strategi for levekårsforbedring tas til orientering. Bydelsadministrasjonen vurderer behovet for tiltak, og kommer tilbake til områder som må følges opp i budsjett for

11 Sak 34/12 Tertialrapport per Arkivsak: Arkivkode: 101 Saksbehandler: Odd Arne Fagerheim Saksgang Møtedato Saknr Ungdomsrådet Grorud /12 Eldrerådet /12 Helse- og sosialkomiteen /12 Byutvikling- og miljøkomiteen /12 Mangfold-, oppvekst og kulturkomiteen Bydelsutvalget /12 Rådet for funksjonshemmede /12 TERTIALRAPPORT PER Dokumentet er ikke ferdigbehandlet. Ettersendes/omdeles i møtet. 9

12 Sak 35/12 Prosjekt Ung kompetanse og UngMed Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Habib R. Tahir Saksgang Møtedato Saknr Ungdomsrådet Grorud /12 PROSJEKT UNG KOMPETANSE OG UNGMED Prosjektleder Ane Bergset Mandal kommer og forteller om prosjektet. 10

13 Sak 36/12 Valg av representanter til styringsgruppe ung kompetanse Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Habib R. Tahir Saksgang Møtedato Saknr Ungdomsrådet Grorud /12 VALG AV REPRESENTANTER TIL STYRINGSGRUPPE UNG KOMPETANSE 3 representanter velges til styringsgruppa. 11

14 Sak 37/12 Nytt fra ungdomsmiljøet Arkivsak: Arkivkode: 0 Saksbehandler: Habib R. Tahir Saksgang Møtedato Saknr Ungdomsrådet Grorud /12 NYTT FRA UNGDOMSMILJØET Nytt fra ungdomsmiljøet 12

15 Sak 38/12 Tilskudd til ungdomsprosjekter Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Habib R. Tahir Saksgang Møtedato Saknr Ungdomsrådet Grorud /12 TILSKUDD TIL UNGDOMSPROSJEKTER Sakspapirer blir utlevert på møte! 13

16 Sak 39/12 Referat og orienteringssaker Arkivsak: Arkivkode: 0 Saksbehandler: Habib R. Tahir Saksgang Møtedato Saknr Ungdomsrådet Grorud /12 REFERAT OG ORIENTERINGSSAKER 14

17 Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen Vedleggshefte Møte: Ungdomsrådet Grorud Møtested: Ammerudvn. 22 møterom 3.etj Møtetid: tirsdag 18. september 2012 kl Sekretariat: Saksnr Sakstittel- Dokumentbeskrivelse Dokumentnr Sak 31 /12 Godkjenning av protokoll for Ungdomsrådet Protokoll fra URG Sak 33 /12 Levekårsstrategi - Statusrapport per september statusrapport-levekår_2012

18 Oslo kommune Bydel Grorud Protokoll 4/12 Møte: Ungdomsrådet Grorud Møtested: Ammerudvn. 22 møterom 3.etj Møtetid: tirsdag 05. juni 2012 kl Sekretariat: Møteleder: Tilstede: Christopher B. Wiik (The Raven) Jaturshan Pulendran (Ammerud aktivitetssenter), Fatima Rafique (Groruddalen skole), Sharik Ahmad (Apalløkka skole), Rukiya Omar Daher (Bjøråsen skole), Daniel Nystadnes (Fyrhuset), Vy-Vy Tran (The Raven), Natasa Stevanovic (Ammerud aktivitetssenter), Kristiane Jøkling Solvang (Kalbakken fritidssenter), Lars Digerud (Groruddalen skole), Martine Simonsen (Apalløkka skole), Carina Andrea Johanson (Bjøråsen skole), Balla Rasool (Apalløkka skole). Forfall: I tillegg møtte: Møtesekretær: Glenn Korshaugen (politisk observatør, AP), Anne Kristine Bjørnstad (politisk observatør, V) Habib Tahir og Tonje Brustuen Saker behandlet under møte Sak 24 /12 Godkjenning av innkalling og dagsorden... 1 Sak 25 /12 Godkjenning av protokoll fra ungdomsrådet... 1 Sak 26 /12 Nytt fra ungdomsmiljøet... 1 Sak 27 /12 Referat og orienteringssaker... 2 Sak 28 /12 Revidert programplan for områdeløft Ammerud - Groruddalssatsingen... 2 Sak 29 /12 Møteplan høsten 2012 for Ungdomsrådet... 2

19 Sak 24 /12 Godkjenning av innkalling og dagsorden Bydelsdirektørens forslag til vedtak Innkallingen godkjennes Vedtak: Innkallingen og dagsorden godkjennes. Sak 25 /12 Godkjenning av protokoll fra ungdomsrådet Bydelsdirektørens forslag til vedtak Ungdomsrådets protokoll fra møtet 02.mai Vedtak: Ungdomsrådets protokoll fra 2. mai godkjennes Sak 26 /12 Nytt fra ungdomsmiljøet I juni arrangeres barne- og ungdomsfestivalen i bydel Grorud, med mange ulike arrangementer og aktiviteter på ulike steder i bydelen. Program ble utdelt på møtet. Ungdomsrådet stilte i åpen halvtime, som var veldig positivt. Flere i URG burde få muligheten til å prøve seg i åpen halvtime, da det er lærerikt. Ammerud: Ammerud aktivitetssenter arrangerer skumparty og familiedag 16. juni. Romsås: Bjøråsen skole har innført en pris etter Thomas som døde på Utøya, prisen dreier seg om mobbefritt miljø på skolen. Romsås har hatt nattfotballcup som gikk veldig fint. Kalbakken: Fyrhuset er med og arrangerer Granittrock i september, med ansvar for ungdomsscenen. Fyrhuset har også snart konsert på Nordtvet gård med utdeling av gratis CD med talenter fra Groruddalen. Klubbkasse/medlemsbetaling på Fyrhuset er avviklet, og det skal kjøpes utstyr for resterende midler. Groruddalen skole skal pusses opp og det kommer nå forhåpentligvis kantine om noen år. Rektor på Groruddalen går snart av. Sak 27 /12 Referat og orienteringssaker a) Utetrening på Ammerud Mange ønsker seg utetreningsmuligheter på Ammerud mange eldre ungdommer ønsker seg dette som et positivt tiltak. Balla har vært i møte med ISU, som også var positive til dette 1

20 tiltaket fremfor at ungdom trener på treningsstudio. Sats og Elixia er positive til samarbeid om et ungdomsmedlemsskap, men ønsker midler. For å jobbe videre med saken om utetrening bør URG opprette en komite. Sharik, Balla og Lars danner denne komiteen. b) Sentralt ungdomsråd (SUR) Natasa tar over etter Ryukia som URG sin representant i SUR, med Sharik som vara. Begge stiller på møter i Oslo rådhus. SUR tar opp saker for ungdom i hele Oslo. c) Team KOS komiteen for sosiale aktiviteter URG har opprettet en komite for sosiale aktiviteter. Komiteen jobber for å få til en tur til Kinsbakken i september, med overnatting med sosialt (paintball) og faglig innhold. Sak 28 /12 Revidert programplan for områdeløft Ammerud - Groruddalssatsingen Ungdomsrådet har følgende kommentarer til programplan for områdeløft Ammerud: Programleder for områdeløftet inviteres til URG-møte i september for å orientere om programmet, sammen med områdeløft Romsås. Sak 29 /12 Møteplan høsten 2012 for Ungdomsrådet Ungdomsrådet har følgende møter til høsten: , , og

21 Strategier for levekårsforbedring ( ) - statusrapport per september 2012 SAMMENDRAG: Levekårsstrategien ble vedtatt i Bydelsutvalget i Bydel Grorud i mars Strategien er viktig fordi den legger føringer for bydelens arbeid for å styrke levekårene i den delen av befolkningen som har spesielle utfordringer og behov. Strategien inneholder 11 strategier innen områdene arbeid, utdanning, helse og levekår i utsatte områder. Det er vedtatt at strategiene skal evalueres, og at levekårsutviklingen skal måles underveis. Del A inneholder en kort vurdering av levekårsutviklingen i bydelen. Vurderingen tar utgangspunkt i indikatorene for måloppnåelse som er satt opp i strategien. Rapporten gir ikke grunnlag for å konkludere når det gjelder resultater og utvikling på de fire områdene. Et unntak er deltakelse i arbeidslivet (delmål 1) hvor utviklingen med nedgang i sysselsettingen ser ut til å ha stoppet, samtidig som arbeidsledigheten blant unge er på vei ned. Det bør gjøres en mer helhetlig analyse av levekårsutviklingen senere i planperioden for å få mer kunnskap om hvordan utviklingen er i forhold til målene for arbeidet. Del B oppsummerer resultatene fra en elektronisk spørreundersøkelse blant et utvalg av de ansatte i bydelen. Resultatene tyder på at ansatte generelt har for dårlig kjennskap til bydelens planer og strategier. Blant dem som svarer at de har kjennskap til Levekårsstrategien mener de fleste at den inneholder viktig kunnskap, og at det kommer tydelig frem hvordan bydelen skal arbeide med levekår. Nær 8 av 10 av dem som svarte på undersøkelsen mener de har god kunnskap om befolkningens levekår. Samtidig mener bare 2 av 10 at de har kunnskap om hele spekteret av tiltak og virkemidler som påvirker levekårene. Del C gir en kort statusbeskrivelse for hver av de 11 strategiene. Fokus er på endringer i arbeidsmåter/organisering, og nye tiltak som er iverksatt etter a strategien ble vedtatt. I del C kommer det frem at det er mye aktivitet i ulike deler av organisasjonen knyttet til oppfølgingen av strategiene, og at det på flere områder er utviklet nye tiltak. På enkelte områder er det imidlertid lav aktivitet og få nye tiltak. Konklusjon Statusrapporten inneholder viktig informasjon om bydelens levekårsarbeid, men inkluderer ikke tiltak eller anbefalinger for det videre arbeidet. Bydelen er i ferd med å vurdere behovet for tiltak, og kommer tilbake til områder som må følges opp i budsjett for

22 DEL A: Kort vurdering av levekårsutviklingen I denne delen av rapporten gjennomgås status på måleindikatorene i Levekårsstrategien. Formålet er å følge med på levekårene, og dokumentere eventuelle endringer i levekår. Fordi levekårene endres over tid er det viktig at bydelen følger med på levekårene også i tiden fremover. Det er vanskelig å påvise eventuelle sammenhenger mellom bydelens innsats, og utviklingen på de områdene vi måler. Når vi likevel følger med på levekårene er det derfor ikke primært for å måle resultatene av arbeidet, men fordi fokus på endringer i levekår er nødvendig for å kunne arbeide målrettet og kunnskapsbasert på feltet. Delmål 1: Flere skal være i arbeid Å være i arbeid er viktig blant annet for å kunne ha en god inntekt, god helse og ha et faglig og sosialt netteverk. I Bydel Grorud er andelen som står utenfor arbeidslivet høyere enn i de fleste andre bydeler/kommuner. Utfordringene knyttet til lav arbeidsdeltakelse har også forsterket seg de siste årene, blant annet som følge av et strammere arbeidsmarked etter finanskrisen. Inkludering i arbeidslivet er viktig for levekårene. Bydelens fire strategier knyttet til arbeid er 1) tydelige krav om arbeid eller aktivitet 2) rett person i rett tiltak 3) fokus på norskopplæring og 4) utvikling av partnerskapet med lokalt næringsliv. Bydelen utarbeidet seks måleindikatorer knyttet til arbeid. Vedlegg 1 inneholder data som viser utviklingen på indikatorene. Tallene viser at andelen som er i arbeid sank med 0,3 prosentpoeng i 2011, men at nedgangen var mindre enn gjennomsnittet for Oslo. Altså har andelen som er i arbeid nærmet seg nivået i Oslo samlet. I forhold til de øvrige måleindikatorene viser tallene at andelen i befolkningen som har en inntekt under fattigdomsgrensen går noe ned antallet deltakere i kvalifiseringsprogrammene (Intro og KVP) er relativt stabilt antallet unge under 18 år som er arbeidsledige og som mottar sosialhjelp går noe ned antallet som ikke tar ut de obligatoriske timene norskopplæring øker noe Samlet er det altså tegn til positiv utvikling på området. Blant annet ser arbeidsmarkedet ut til å ha stabilisert. Fremover vil den økonomiske utviklingen internasjonalt, og utvikingen på arbeidsmarkedet ha stor betydning for levekårene i bydelen. Andre viktige faktorer er effekten av bydelens kvalifiserings- og sysselsettingsarbeid, og hvordan bydelen/kommunen lykkes i arbeidet med å styrke tilbudet til innvandrere med svake norskferdigheter. Delmål 2: Utdanningsnivået skal heves I Bydel Grorud har 4 av 10 lav eller ingen utdanning, noe som er flere enn i de fleste andre bydeler og kommuner. At flere tar utdanning er viktig for levekårsutviklingen i bydelen, blant annet fordi personer med lav utdanning oftere enn andre er uten arbeid, og har dårligere helse og lavere inntekt. 2

23 Bydelens strategier på området er 1) utvikling av barnehagetilbudet 2) veiledning av voksne om utdanningsmuligheter og 3) styrking av foreldre i foreldrerollen. Bydelen har utarbeidet 3 måleindikatorer på området. Vedlegg 2 viser at andelen med lav eller ingen utdanning i Bydel Grorud har økt med cirka 0,5 prosentpoeng siden forrige måling. Videre har andelen barn som går i barnehage (1-5 år) i Bydel Grorud gått noe ned. Den siste indikatoren måler barns norskferdigheter ved skolestart. Tallene viser at flere barn enn tidligere har dårlige norskferdigheter ved skolestart når vi beregner et gjennomsnitt for skolene i bydelen. Tallene er imidlertid usikre, blant annet fordi praksis i forbindelse med kartleggingen kan variere mellom ulike lærere/skoler og over tid. Mange ulike forhold er med på å påvirke utdanningsnivået i befolkningen. Blant annet i hvilken grad unge fullfører et utdanningsløp, og hvilken utdanningsbakgrunn de som flytter til bydelen har. At skolen gir et likeverdig tilbud til elever med ulike ressurser er viktig for at barn og unge i bydelen skal ha like muligheter. Delmål 3: Sosiale ulikheter i helse skal reduseres Forventet levealder har økt i Norge de siste årene. Det gjelder også i Bydel Grorud, noe som tyder på at helsen er bedre enn tidligere for de fleste. Samtidig er det store forskjeller i helsetilstand mellom ulike befolkningsgrupper, blant annet mellom grupper med ulik utdanning, inntekt og arbeidstilknytning. Bydel Groruds strategier for redusere de store helseforskjellene mellom ulike befolkningsgrupper er 1) å forebygge diabetes, hjerte-karsykdom og kreft og 2) å redusere andelen med psykiske plager og lidelser. Vedlegg 3 viser at dødeligheten (antall døde per 1000 innbyggere) i Bydel Grorud er uendret det siste året. At det ikke er noen endring i dødeligheten er ikke uventet ettersom endringer i befolkningens helse skjer over lang tid. Andelen overvektige barn i bydelen har økt noe i Tallene på dette området er imidlertid usikre, blant annet fordi ikke alle elevene ønsket å veie seg. Ellers er Frisklivssentralen etablert på Romsås som et nytt tilbud til personer med behov for livsstilsendring. Forebyggende helsearbeid med fokus på kosthold, fysisk aktivitet og utvikling av gode sosiale møteplasser rettet mot dem som har størst utfordringer og behov er viktig for å lykkes med det forebyggende arbeidet. Folkehelsestrategien slår fast at alle tjenester har et ansvar for å vurdere hvordan egne tjenester kan støtte opp under folkehelsearbeidet. Delmål 4: Levekårene i de mest utsatte geografiske områdene skal styrkes I Bydel Grorud er personer med levekårsutfordringer overrepresentert i bestemte geografiske områder. Felles for områdene er lav yrkesdeltakelse, høy innvandrerandel, høy andel med lav eller ingen utdanning og høy tetthet av kommunale boliger. Dette er bakgrunnen at bydelen har en særskilt innsats i noen geografiske områder. Bydelens strategier er 1) å prioritere områdene med de største levekårsutfordringene, og 2) å endre feilaktige oppfatninger om bomiljøene gjennom et aktivt informasjonsarbeid. 3

24 Vedlegg 4 viser at sysselsettingen i områdene Ammerud rode og på Romås har gått noe ned, mens sysselsettingen økte i Ammerudkollen rode. Andelen med lav eller ingen/uoppgitt utdanning økte i alle de tre områdene. Samlet viser indikatorene få tegn til at levekårene i de mest utsatte områdene har bedret seg i perioden. Konklusjon Hovedmålet for bydelens levekårsarbeid er at flere i Bydel Grorud skal ha gode levekår. Denne korte statusrapporten gir ikke grunnlag for å trekke konklusjoner når det gjelder levekårsutviklingen i bydelen. Imidlertid er det enkelte tegn til positiv utvikling innen delområde 1 (arbeid). På dette området har bydelen høy aktivitet og mange tiltak. Høy tiltaksaktivitet og fortsatt positiv utvikling på arbeidsmarkedet tilsier at flere vil kunne delta i arbeidslivet fremover. Fordi endringer skjer over tid må vurderingen av levekårsutviklingen ta utgangspunkt i en bred analyse mot slutten av planperioden. 4

25 DEL B: Undersøkelse blant bydelens ansatte Om undersøkelsen Det er gjennomført en elektronisk spørreundersøkelse blant cirka 200 ansatte i bydelen. Formålet var a) å innhente informasjon om hvordan ansatte opplever og vurderer levekårsutfordringene og b) å innhente informasjon om hva bydelens ledelse kan gjøre for å legge til rette for at målene i Levekårsstrategien nås. Undersøkelsen ble sendt til samtlige ansatte i følgende avdelinger/enheter: NAV kommune Barnevernet Helsestasjonen Seksjon for psykisk helse Avdeling for samfunn og nærmiljø I tillegg ble undersøkelsen sendt til utvalgte personer i: Administrasjonsavdelingen (Servicetorget, mv) Avdelig for barn og unge (utenom Helsestasjonen) Til sammen svarte 88 personer på undersøkelsen (44 prosent) i løpet av de to ukene undersøkelsen var aktiv i juni Resultatene gir viktig informasjon om hvordan ansatte vurderer utfordringene på området, og om mulige oppfølgingsområder. Under gjengis hovedfunnene i undersøkelsen. Bydelens plan- og strategiarbeid 98 prosent av dem som svarte på undersøkelsen mener det er viktig at bydelen har gode strategier/planer på de ulike fagområdene. Selv om de fleste synes det er viktig med gode planer viser undersøkelsen at mange har dårlig kjennskap til planene/strategiene bydelen har vedtatt. Strategisk plan og Budsjett- og økonomiplanen er dokumentene flest har kjennskap til. 5 av 10 svarte at de kjenner innholdet i de to planene. Levekårsstrategien er best kjent av de øvrige 4 planene det ble spurt om i undersøkelsen. Blant dem som svarer at de har kjennskap til innholdet i Levekårstrategien mener 9 av 10 at strategien inneholder kunnskap som er viktig for deres arbeid. Et klart flertall (85 prosent) mener også at det kommer tydelig frem hvordan bydelen skal arbeide med levekår. 6 av 10 av dem som svarer at de har kjennskap til innholdet i Levekårsstrategien mener at den har innvirkning på hvordan deres enhet/avdeling arbeider. Det er altså stor enighet blant ansatte om at gode planer/strategier er viktig. Kjennskapen til bydelens plandokumenter er imidlertid lavere enn ønskelig, noe som viser at det er behov for bedre forankring av de ulike planene i organisasjonen. Ansattes vurderinger av levekårsutfordringene I undersøkelsen ble ansatte bedt om å ta stilling til påstanden Levekårsutfordringene i Bydel Grorud er i hovedsak knyttet til innvandrere. Bare 12 prosent er helt enig eller helt uenig i 5

26 påstanden (vedlegg 5, figur 1). Resultatet tyder på at bydelens ansatte møter personer med dårlige levekår med ulik etnisk bakgrunn, og at innvandrere ikke er vesentlig overrepresentert som tjenestemottakere. Over halvparten (55 prosent) av dem som svarte er helt eller delvis enige i påstanden Levekårsutfordringene er i hovedsak avgrenset til bestemte geografiske områder (vedlegg 5, figur 2). Bydelens oppfølging av brukerne Brukere av bydelens tjenester kan ha behov for flere tjenester på samme tid. Da er det nødvendig med god koordinering og godt samarbeid på tvers i organisasjonen. For å sikre at brukerne får tjenester som er godt koordinert er det bestemt at tjenestene skal ta utgangspunkt i brukernes behov, og ikke organiseringen av tjenestene (Bydel Grorud, Strategisk Plan ). I undersøkelsen ble de ansatte bedt om å ta stilling til påstanden Brukere med dårlige levekår mottar godt koordinerte tjenester fra bydelen. Respondentene skulle plassere seg på en skala fra 1 til 6 (1 er i svært liten grad og 6 er i svært stor grad ). Bare 8 prosent indikerte at de var enig i at tjenestene er godt koordinert ved å svare 5 eller 6 (vedlegg 5, figur 3). 65 prosent valgte et av de to midterste svaralternativene (3 og 4). Bedre samarbeid mellom tjenestene innad i bydelen ville ha vært bra. Til tider kan man sitte på hver sin side og diskutere/krangle om hvem som skal ta ansvaret for klientene. Kommentar fra en ansatt skrevet i fritekstfeltet i undersøkelsen Får vanskeligstilte innbyggere hjelpen de har behov for? For å undersøke dette ba vi respondentene ta stilling til påstanden Vanskeligstilte innbyggere i Bydel Grorud får som regel den hjelpen de har behov for. Bare 4 av 10 var helt eller delvis enig i påstanden, mens 24 prosent var uenig i påstanden (vedlegg 5, figur 4). Undersøkelsen tyder altså på at mange ansatte mener brukere ikke alltid får hjelpen de trenger. Kunnskap og kompetanse Nær 8 av 10 er helt eller delvis enig i påstanden Jeg har god kunnskap om levekårene i Bydel Grorud (vedlegg 5, figur 5). De fleste opplever altså at de selv har kunnskap om levekårene i bydelen. Bare 2 av 10 plasserte seg i den positive enden av skalaen (svaralternativ 4, 5 og 6) da de ble bedt om å ta stilling til påstanden Ansatte i bydelen har kunnskap om hele spekteret av levekårsforbedrende tiltak/virkemidler (vedlegg 5, figur 6). Det er altså færre som mener at ansatte i bydelen generelt har god kunnskap om hele spekteret av virkemidler på feltet, enn som mener at de selv har kunnskap om levekårene i bydelen. Undersøkelsen inneholder også spørsmål om hvilke typer virkemidler de ansatte mener at de selv har behov for mer kunnskap om. Resultatene viser at kompetansebehovet er størst om virkemidler som ligger utenfor egen avdelings primære ansvarsområde. Samlet var behovet for mer kompetanse størst på områdene tiltak rettet mot hele befolkningen i utsatte områder, 6

27 forebyggende helsearbeid og tiltak for personer med rusproblemer og/eller dårlig psykisk helse. Konklusjon De fleste som deltok i undersøkelsen mener det er viktig med gode planer/strategier på de ulike fagområdene. Samtidig er kunnskapen om bydelens planer og strategier relativt dårlig hos mange. Blant de som har god kunnskap om innholdet i Levekårsstrategien mener et klart flertall at den bidrar med viktig kunnskap, og at det kommer tydelig frem hvordan bydelen skal arbeide med levekår. Undersøkelsen viser at ansatte har god kunnskap om levekår, men at det kan være behov for grunnleggende opplæring som sikrer at alle med behov for det har basiskunnskap om tiltak og virkemidler som ikke forvaltes av egen enhet/avdeling. Det kommer ellers frem at ikke alle mener koordineringen av tjenestene fungerer godt nok, og at ikke alle brukere får den hjelpen de har behov for. 7

28 DEL C: Arbeidet med strategiene I denne delen beskrives bydelens oppfølging av hver enkelt av de 11 strategiene. Fokus er på nye tiltak, og endringer i arbeidsmåter/organisering. Formålet er å beskrive hvordan bydelen følger opp strategiene, og synliggjøre aktivitet på områdene. Det er stor tilslutning til de valgte enkeltstrategiene blant ansatte i bydelen. Alle de 11 strategiene fikk en score mellom 4,9 og 5,5 med hensyn til viktighet i undersøkelsen (1 er svært uviktig - 6 er svært viktig). Strategi 1: Tydelige krav om arbeid eller aktivitet Strategien går ut på at ansatte i bydelen, i situasjoner og sammenhenger hvor det er naturlig, skal signalisere tydelig overfor brukerne at det forventes at de er i arbeid eller annen aktivitet. Tjenestene tilbakemelder om at dette følges opp når de har kontakt med brukere. NAV melder om at de ofte stiller vilkår om arbeid eller aktivitet i forbindelse med at de fatter vedtak om tjenester eller økonomisk støtte. Også andre enheter/avdelinger formulerer krav om arbeid eller aktivitet når det er naturlig. Eksempelvis fokuserer Barnevernet på arbeid og aktivitet i dialogen med foreldre, og mener et slikt fokus er viktig for at foreldrene skal fungere godt som omsorgspersoner. Strategi 2: Rett person i rett tiltak Strategien går ut på at rett person skal være i rett tiltak, og at personer med gode forutsetninger og ferdigheter skal prioriteres for arbeidsrettede tiltak. NAV melder om tettere dialog mellom den kommunale og statlige delen av NAV enn tidligere, blant annet om hvilke type tiltak det er behov for i forbindelse med at staten kjøper tiltaksplasser. NAV har ellers styrket satsingen på formidling av deltagere i Introduksjonsprogram til arbeidsgivere, og ansetter nå en markedskoordinator som skal arbeide for å øke antallet praksisplasser i bedriftene. Et nytt tiltak er Somalia-prosjektet, som blant annet skal bidra til at bydelen får økt kunnskap om barrierer for arbeidsdeltakelse blant somaliere, og bidra til at bydelen på sikt kan tilby mer treffsikre tiltak til denne gruppen. Strategi 3: Fokus på norskopplæring Strategien går ut på å systematisere og styrke norskopplæringen for å sikre at innvandrere med manglende språkferdighet lærer norsk. Bydel Grorud har vært en pådriver for økt satsing på norskopplæring i Oslo kommune, blant annet gjennom å synliggjøre udekkede behov for norskopplæring og ved å etterlyse tiltak fra kommunen sentralt for å styrke opplæringen. Bydelen har ledet en arbeidsgruppe med deltakere fra de fire bydelene i Groruddalen som har vurdert behovet for lokale norsktilbud. Etter at rapporten ble skrevet er norskopplæringen i 8

29 bydelene tilført friske midler, slik at det i løpet av høsten kan ansettes fire norsklærere og en koordinator for å styrke den yrkesrettede norskopplæringen i Groruddalen. Norskopplæringen i Ammerudhellinga 47 fortsetter med nye målgrupper og nye prosedyrer for inntak. Prioriterte grupper er innvandrere med gode forutsetninger for å komme videre i et utdannings- eller kvalifiseringsløp eller direkte over i arbeid. Organiseringen av arbeidet med norskopplæring i bydelen er endret. Ansvaret for tiltak innen sysselsetting, integrering og språk er nå samlet i én enhet i NAV, blant annet for at norskopplæringen og ulike arbeidsrettede tiltak skal sees mer i sammenheng. Strategi 4: Utvikle partnerskapet med lokalt næringsliv Strategien går ut på at styrke samarbeidet med lokale bedrifter, blant annet om kvalifisering og rekruttering. NAV Oslo har ansatt en person i full stilling som skal styrke samarbeid med næringslivet og fremskaffe flere praksisplasser i Groruddalen. Videre er bydelen i dialog med flere bedrifter, blant annet IKEA, om et konkret samarbeid. I 2012 har bydelen mottatt tilskudd fra IMDi til et prosjekt som skal stimulere innvandrere til å etablere egen bedrift. I det første året skal prosjektet utvikles faglig og pedagogisk, og det skal etableres kontakt med relevante aktører blant annet i næringslivet. De første deltakerne begynner etter planen våren Strategi 5: Utvikling av barnehagetilbudet Strategien går ut på å rekruttere barn med språklige eller sosiale utfordringer til barnehage, og at bydelen skal ha et godt faglig tilbud og fagutdannet personale i barnehagene. En kartlegging ved skolene som ble utført i desember 2011 viste at kun 4 skolestartere ikke hadde hatt et pedagogisk tilbud før skolestart. Selv om de aller fleste 4- og 5-åringer har et pedagogisk tilbud er det fremdeles barn i barnehagealder som ikke går i barnehage, og andelen barn som går i barnehage (1 til 5 år) i bydelen går ned. Flere av tjenestene melder om at de har stort fokus på rekruttering til barnehagene. Blant annet har Barnevernet bidratt økonomisk for at barn skal kunne gå i barnehage. Også Helsestasjonen rekrutterer barn til barnehagene. Likevel er det trolig potensial for at flere barn med spesielle utfordringer og behov kan gå i barnehage dersom alle tjenester har høy bevissthet om viktigheten av at denne gruppen barn går i barnehage, og er aktive pådrivere for dette. Bydelen ønsker at personalet i barnehagene skal ha gode norskferdigheter, og at det rekrutteres fagutdannet personale til pedagogiske stillinger. Per juni 2012 var 77 prosent av hjemlene for pedagogiske ledere i de kommunale barnehagene besatt av personer med førskoleutdanning. Flere nye førskolelærere er ansatt våren 2012, og tolv ansatte har tatt eller tar arbeidsbasert førskoleutdanning. I tillegg har tolv ansatte i barnehagene mottatt norskundervisning i regi av bydelen, og det planlegges å gi tilsvarende tilbud til et tilsvarende antall ansatte. 9

30 Strategi 6: Veilede voksne med lav utdanning om utdanningsmuligheter Strategien går ut på å styrke de ansattes kunnskap om utdanningsmuligheter for voksne, og sikre at flere vokse tar i bruk utdanningsrettighetene sine. I spørreundersøkelsen som ble sendt ut ble de ansatte bedt om å vurdere hvilke typer av tiltak det er størst behov for å prioritere fremover for å styrke levekårene i bydelen. Av de syv tiltaksområdene som ble satt opp var ordinær utdanning det området færrest mente at det var viktig å prioritere (vedlegg 5, figur 7), og som færrest mente de hadde behov for mer kompetanse om. At veiledning av voksne om utdanningsmuligheter er lavt prioritert i bydelen bekreftes av flere ledere. Dette må sees i sammenheng med at bydelen ikke har ansvar for utdanningstilbudene, og at ansatte i bydelen har liten kunnskap om hvilke muligheter og rettigheter voksne har i utdanningssystemet. Strategi 7: Styrke foreldrene i foreldrerollen Strategien innebærer at bydelen skal styrke barn og unges oppvekstvilkår gjennom å ha systematisk fokus på å mobilisere foreldrenes ressurser. Et nytt tiltak i 2012 er ICDP for fedre. I gruppene for fedre legges det til rette for møter mellom fedre, for å etablere arenaer for erfaringsdeling om gleder og utfordringer i forholdet mellom barn og fedre. Familie- og læringssenteret arrangerte våren 2011 temaettermiddager for mødre med barn, og høsten 2011 ble det igangsatt et prosjekt i familielæring som er en metodisk tilnærming til foreldre og barns samhandling. Ellers har bydelen i 2011 opprettet et tverrfaglig familieteam med deltakere fra blant annet Familie- og læringssenteret, Barnevernet og Helsestasjonen. Utgangspunktet er at hver familie har ressurser til å løse sine egne utfordringer, og at disse ressursene kan mobiliseres. Utover tilbudene som er nevnt over er styrking av foreldrene en ordinær del av flere av tjenestenes arbeid. Barnvernet og Helsestasjonen har for eksempel som en hovedoppgave å sikre at barn og unge har gode oppvekstvilkår, og en god omsorgssituasjon. Arbeid rettet mot foreldrene er en viktig del av dette arbeidet. Strategi 8: Forebygge diabetes, hjerte-karsykdom og kreft Strategien innebærer blant annet at alle bydelens tjenester skal vurdere hvordan de kan tilrettelegge sine tjenester for å fremme fysisk aktivitet og sunt kosthold. Bydelen har i 2012 fått tilskudd fra Helsedirektoratet til å etablere Frisklivsentralen på Romsås. Dette er et tilbud for personer som har behov for mer fysisk aktivitet og et sunt kosthold. Bydelen har ansatt en Samhandlingskoordinator som blant annet skal utvikle modeller for god samhandling og helhetlig organisering av helsetilbudene, og etablere rutiner og arbeidsmåter 10

31 som bidrar til bedre pasientforløp og styrking av det forebyggende arbeidet. Dette arbeidet er utfordrende i mange henseender, men svært viktig i et forebyggende helseperspektiv. Flere tjenester melder om større fokus på fysisk helse enn tidligere. For eksempel har Seksjon for psykisk helse opprettet ulike aktivitetstilbud for brukere av Løkta og beboerne i boligen på Romås. Skolehelsetjenesten har etablert spesielle tilbud til overvektige. Det er likevel behov for mer forebyggende helsearbeid. NAV melder om at dårlig helse er en stor utfordring blant deres brukere, og at de har behov for mer kunnskap om hvilke tilbud som finnes innen helse i bydelen. Strategi 9: Redusere andelen med psykiske lidelser Strategien innebærer at bydelen skal drive et godt forebyggende arbeid med brede tilbud som favner vidt. Oppfølging etter 22. juli har vært viktig det siste året. Fra bydelen var det seks personer på Utøya, hvorav en ungdom omkom. De berørte og deres pårørende har fått oppfølging fra bydelen. Tre av de som ble rammet av bomben i Oslo har fått tilsvarende oppfølging. Seksjon for psykisk helse har mange tilbud til personer med psykiske plager og lidelser, blant annet Løkta og 2. etasje. Bydelens psykiske helsearbeidere gir tilbud til et økende antall brukere. Skolehelsetjenesten har stor pågang fra enkeltelever som har behov for støttesamtale. Samtidig opplever bydelen at Spesialisthelsetjenestens tilbud til barn og unge med behov for hjelp har for dårlig kapasitet. Barnevernet, Helsestasjonen og Seksjon for psykisk helse samarbeider derfor med BUP om å utvikle modeller som kan bidra til at flere barn og unge kan få hjelpen de trenger. For at flest mulig skal kunne opprettholde god psykisk helse vil bydelen fortsette satsingen på forebyggende arbeid som favner vidt hvor alle kan delta. Det er en kontinuerlig utfordring å sikre at de som har størst behov deltar. Strategi 10: Generell prioritering av områdene med størst levekårsproblemer Strategien innebærer at bydelen skal ha et geografisk perspektiv i sitt arbeid som sikrer at områdene med størst levekårsutfordringer prioriteres. Bydelen har frem til 2011 hatt spesielt fokus på Romsås gjennom områdeløftet. Fra 2011 har bydelen utvidet den områderettede innsatsen til også å inkludere Ammerud og andre utsatte bomiljø gjennom Boligsosialt Utviklingsprogram. Dette gir til sammen en betydelig styrking av innsatsen i områdene med størst utfordringer. Målet for det nye områdeløftet er at Ammerud skal være kjent som et lokalsamfunn hvor det er godt å bo for alle, med en raus, stolt, trygg og aktiv befolkning. Flere tiltak er allerede i gang. Blant annet har mer enn 1200 unge deltatt i prosjektet ungdom og medvirkning. Andre prosjekter som skal sette i gang er blant annet Lillomarka Arena, Utvikling av Ammerudhellinga 47 og Opprustning av underganger. 11

32 Utover programmene/satsingene er det et mål at alle bydelens tjenester skal målrette sitt arbeid inn mot de mest utsatte områdene. Etableringen av Frisklivssentralen på Romsås er et konkret eksempel på hvordan bydelen prioriterer områdene med de største utfordringene. Et annet eksempel er Barnevernets utvidede samarbeid med skolene på Romsås og Ammerud. Strategi 11: Endre feilaktige oppfatninger om bomiljøene gjennom et aktivt informasjonsarbeid Strategien innebærer at bydelen samarbeider med befolkningen om å informere om de mange positive sidene ved bomiljøene. I bydelens budsjett for 2012 konkluderes det med at bydelen ikke har fått arbeidet så mye med omdømmearbeid som det var skissert. At arbeidet ikke er fulgt opp i så stor grad som planlagt må sees i sammenheng med manglende ressurser til arbeidet. I rapporten Vi her på Ammerud kommer det frem at befolkningen på Ammerud møter fortellinger om Ammerud som ikke stemmer overens med virkeligheten. Rapporten konkluderer med at Ammerud har et negativt omdømme, eller i beste fall et omdømme som er lite kjent. Bydelen ansetter nå en informasjonsmedarbeider i full stilling med ansvar for de to områdeløftene og Boligsosialt Utviklingsprogram for å styrke stedsidentiteten blant beboerne og forbedre omdømme eksternt. Konklusjon I del C av statusrapporten beskrives bydelens oppfølging av hver enkelt av de 11 strategiene. Fokus er primært på nye tiltak og endringer i arbeidsmåter/organisering. Den gir således ikke et komplett bilde av bydelens arbeid på områdene. Oversikten gir eksempler på nye aktiviteter og tiltak knyttet til levekårsstrategiene. Når det gjelder strategi 6 og 11 er vurderingen at aktiviteten så langt har vært lav. 12

33 VEDLEGG VEDLEGG 1 Flere skal være i arbeid (delmål 1) Indikator Oppstart (2011) 2012 Andelen sysselsatte skal nærme seg gjennomsnittet for Oslo (Oslostatistikken) Oslo: 70,0 % (2011) Grorud: 63,1 (2011) (differanse 6,9 prosentpoeng) Oslo: 69,4 % (2012) Grorud: 62,8 (2012) (differanse 6,6 prosentpoeng) Andelen i befolkningen som bor i en 10,4 % (2008) 9,3 % (2010) husholdning hvor den samlede inntekten er under fattigdomsgrensen skal reduseres (SSB) Antallet personer som deltar i de kommunale kvalifiseringsprogrammene (lavterskeltilbudene) skal øke (Bydelsstatistikken) 146 deltakere (2010) (KVP + Intro) 141 deltakere (2011) (KVP+ Intro) Andelen av deltagerne som kommer over i arbeid eller utdanning etter å ha fullført kvalifiseringsprogrammet, introduksjonsprogrammet og andre kvalifiseringsordninger i regi av kommunen skal øke (Bydelsstatistikken) Antallet unge arbeidsledige og unge sosialhjelpsklienter (under 24 år) skal reduseres (NAV Grorud og Kostra) Intro: 46 prosent (2010) KVP: 23 prosent (2010) (Bydelsstatistikken) Antall unge sosialhjelpsmottakere: 187 (2010) Antall unge arbeidsledige: 143 (2010) Intro: 29 prosent (2011) KVP: 37 prosent (2011) Antall unge sosialhjelpsmottakere: 177 (2011) Antall unge arbeidsledige: 127 (2011) Andelen i befolkningen som ikke fullfører de obligatoriske timene i norsk i henhold til introduksjonsloven skal reduseres (NIR) 26 personer (februar 2010) Antall personer som ikke har tatt ut de 300 obligatoriske timene og som har mindre enn 6 måneder igjen til fristen utløper 39 personer (juni 2012) Antall personer som ikke har tatt ut de 300 obligatoriske timene og som har mindre enn 6 måneder igjen til fristen utløper VEDLEGG 2 Delmål 2 Utdanningsnivået skal heves Indikator Oppstart (2011) 2012 Andelen i befolkningen som har lav 42,12 prosent (2011) 42,58 prosent (2012) eller ingen utdanning skal reduseres (Oslostatistikken) Andelen barn 1-5 år som går i 73,2 (2011) 72,2 (2012) barnehage skal øke (Kostra) Andelen barn som møter til skolestart uten tilstrekklige norskferdigheter skal reduseres (test på 1. trinn) (Utdanningsetaten) Andel under/på bekymringsgrensen på delprøve 8 (2010): Ammerud: 23,1 % Tiurleiken: 0 % Nordtvet: 9,8 % Rødtvet: 8,6 % Grorud: 21,3 % Gjennomsnitt: 12,56 Andel under/på bekymringsgrensen på delprøve 8 (2011): Ammerud: 6,1 % Tiurleiken: under 5 % Nordtvet: 32,4 % Rødtvet 36,8 % Grorud: 10 % Gjennomsnitt: 18,06 13

34 VEDLEGG 3 Delmål 3 Sosiale ulikheter i helse skal reduseres Indikator Oppstart (2011) 2012 Dødelighet/forventet levealder 9,8 døde per 1000 (2010) 9,8 døde per 1000 (2011) (Kostra) Andel overvektige i 3. og 8. klasse Helsestasjonen 15,3 prosent overvekt/fedme på 3. og 8 trinn (2011) 17,5 prosent overvekt/fedme på 3. og 8. trinn (2012) Døgnopphold i psykiatrisk sykehus, alternativt antall liggedager. Helst fordelt på aldersgrupper. N/A N/A Lavterskeltilbud som fremmer fysisk aktivitet og deltagelse Frisklivssentralen ble etablert i 2011 som et lavterkseltilbud for personer og grupper med dårlig helse. VEDLEGG 4 Delmål 4 Styrke levekårene i utsatte områder Indikator Oppstart (2011) 2012 Andel sysselsatte (rode/delbydel) Ammerud rode: 61 % (2010) Ammerudkollen rode: 58 % (2010) Romsås delbydel: 62 % (2008) Andel med lav eller ingen/uoppgitt utdanning år (rode/dlbydel) Art og omfang av levekårsutfordringer og boligsosiale utfordringer i de mest utsatte områdene I hvilken grad fysiske og/eller miljørettede tiltak legger grunnlag for økt trivsel og aktivitet Ammerud rode: 44,4 % (2011) Ammerudkollen rode: 45,4 %(2011) Romsås delbydel: 40,7 % (2011) Opphopning av levekårsutfordringer på Romsås og noen områder på Ammerud, men også i enkelte andre områder i bydelen. Felles for områdene er lav yrkesdeltakelse, høy innvandrerandel, mange med lav eller ingen utdanning og mange kommunale boliger. Bydelen har mange fri- og grøntarealer både i boområdene, langs elven og i tilknytning til marka. Det er god tilgjenglighet til dette også for beboere i levekårsutsatte områder. Ammerud rode: 59,7 (2011) Ammerudkollen rode 58,6 (2011) Romsås delbydel 57,1 (2011) Ammerud rode 46 % (2012) Ammerudkollen rode 47 % (2012) Romsås delbydel 40,9 % (2012) Bydelens vurdering er at art og omfang av levekårsutfordringer i de mest levekårsutsatte områdene i liten grad er endret. Frisklivssentralen ble etablert i 2011 som et lavterkseltilbud for personer og grupper med dårlig helse. Rehabiliteringen av Grorudveien 3 ble ferdig i Reguleringen av Grorud idrettspark ble vedtatt av Bystyret i Arbeidet med Grorudparken fortsetter for å gi beboere, blant annet på Ammerud og Grorud et enda bedre nærmiljø. VEDLEGG 5 14

35 Fig 1. Levekårsutfordringene i Bydel Grorud er i stor grad knyttet til innvandrere 1 Helt enig 2 Delvis enig 3 Verken enig eller uenig 4 Delvis uenig 5 Helt uenig 6 Vet ikke Denne undersøkelsen 87 N :54 Undersøkelse om levekår i Bydel Grorud 33 Fig 2. Levekårsutfordringene i Bydel Grorud er i hovedsak avgrenset til bestemte geografiske områder 1 Helt enig 2 Delvis enig 3 Verken enig eller uenig 4 Delvis uenig 5 Helt uenig 6 Vet ikke Denne undersøkelsen 87 N :54 Undersøkelse om levekår i Bydel Grorud 34 15

36 Fig. 3 Brukere med dårlige levekår mottar godt koordinerte tjenester fra bydelen 1 1. Svært liten grad Svært stor grad 7 Vet ikke Denne undersøkelsen 87 N :54 Undersøkelse om levekår i Bydel Grorud 46 Fig. 4 Vanskeligstilte innbyggere i Bydel Grorud får som regel den hjelpen de har behov for 1 Helt enig 2 Delvis enig 3 Verken enig eller uenig 4 Delvis uenig 5 Helt uenig 6 Vet ikke Denne undersøkelsen 86 N :54 Undersøkelse om levekår i Bydel Grorud 35 16

37 Fig. 5 Jeg har god kunnskap om levekårene i Bydel Grorud 1 Helt enig 2 Delvis enig 3 Verken enig eller uenig 4 Delvis uenig 5 Helt uenig 6 Vet ikke Denne undersøkelsen 87 N :54 Undersøkelse om levekår i Bydel Grorud 32 Figur 6. Ansatte i bydelen har kunnskap om hele spekteret av levekårsforbedrende tiltak/virkemidler 1 1. Svært liten grad Svært stor grad 7 Vet ikke Denne undersøkelsen 87 N :54 Undersøkelse om levekår i Bydel Grorud 47 17

38 Fig 7 Basert på dine inntrykk og erfaringer, hvilke typer tiltak mener du det er størst behov for å prioritere fremover for å styrke levekårene i bydelen? (maks 3 valg er mulig) 1 Boligtiltak (kommunal bolig, bostøtte, booppfølging, osv) 2 Arbeidsrettet kvalifisering 3 Ordinær utdanning 4 Norskopplæring 5 Forebyggende helsearbeid 6 Tiltak for personer med rusproblemer og/eller dårlig psykisk helse 7 Tiltak rettet mot hele befolkningen i levekårsutsatte områder 8 Vet ikke Denne undersøkelsen 87 N :54 Undersøkelse om levekår i Bydel Grorud 36 18