Kjære publikum, Dear audience. God Ibsenfestival. Hanne Tømta

Transkript

1

2

3 Kjære publikum, Nationaltheatrets Ibsenfestival har stått fadder til en rekke internasjonale Ibsenfestivaler. Den har gjennom sine tyve år, tolv festivaler og nærmere to hundre oppsetninger fra inn- og utland vist oss hvor evig aktuell Ibsen er, både som nådeløst skarp portrettør av våre liv og lengsler, og som premissleverandør for utviklingen av moderne scenekunst. Ibsenfestivalen har vært arena for regiteatrets gjennombrudd i Norge. Ibsenfestivalen er en hyllest til Norges største dramatiker og hans banebrytende arbeid med teaterkonvensjonene i sin samtid. De senere årene har Ibsenfestivalen åpnet for internasjonale scenekunstnere som arbeider fritt med utgangspunkt i Ibsens dramatikk. Ibsenfestivalen 2012 fortsetter i dette sporet. I år er Rimini Protokoll, Theater Oberhausen, Anders Paulin, Oskaras Korsunovas og Heiner Goebbels bare noen av de som beviser at det fremdeles er mulig å bryte med konvensjoner. Ibsenfestivalen byr på teater i verdensklasse og opplevelser av de sjeldne. God Ibsenfestival Dear audience The National Theatre s International Ibsen Festival has given rise to a number of Ibsen festivals in other countries. Over twenty years, twelve festivals, and almost two hundred productions at home and abroad, the Festival has proven the continued relevance of Ibsen, both as a razor-sharp portrayer of our lives and desires, and as a master builder of modern stagecraft. The International Ibsen Festival has been a principal arena for the breakthrough of director s theatre in Norway. The Ibsen Festival is a celebration of Norway s most successful playwright and his work in revolutionising the theatre of his time. In recent years the International Ibsen Festival has also been open to international artists whose work is inspired by Ibsen s drama. The 2012 Festival continues this theme. This year, Rimini Protokoll, Theater Oberhausen, Anders Paulin, Oskaras Korsunovas and Heiner Goebbels are but a few of the contributors to prove it s still possible to challenge conventional theatre. The Festival is proud to bring you world class theatre and experiences you ll never forget. Enjoy the Ibsen Festival! Innhold Hele folket i teatret... 6 En folkefiende i Oslo... 8 Jeg forsvinner Peer Gynt Peer på en pall Villanden Nora The Wild Duck Nora oder ein Puppenhaus Beyond the fourth wall Tilbakekomstene Om Peer Archiv 1,336-1, Stifters Dinge Eraritjaritjaka Ibsen-stunt Disabled Peer Det andre øyet Skeez TV Battles: Ibsen edition Ibsen quiz Artikler / Articles Tysk teater German theatre Den internasjonale Ibsenprisen The International Ibsen Award Ibsen festival fringe Praktisk informasjon Hanne Tømta

4 hele folket i teatret åpningsseremoni Teaterplassen foran Nationaltheatret, 23. august kl intro & barsnakk Nationaltheatret, festivalbaren hver dag Ibsenfestivalen er så mye mer enn forestillinger. Rød løper og snor som skal klippes den offisielle åpningen av Ibsenfestivalen 2012 finner sted utenfor hovedinngangen til Nationaltheatret. Kronprinsen åpner festivalen, Ibsen blir hyllet og det blir musikalske og kunstneriske innslag. Få med deg begynnelsen på Norges beste teaterfestival. festivalbaren på Nationaltheatret er åpen fra klokken til midnatt hver dag. En halvtime før hver forestilling er det en intro til forestillingen. Bli igjen etterpå for å møte skuespillerne på premierefesten eller høre dem og regissøren snakke om produksjonen. Møt gjester som Eindride Eidsvold, Amy Arbus, Henrik Mestad, Victoria Meirik og Erland Bakker. Søndag 26. august blir det vorspiel til Villanden fra klokken Gratis og åpent for alle. Dette gir garantert festivalstemning! Opening Ceremony Intros & barchat Red carpet and cutting of the ribbon The official opening of the Ibsen Festival 2012 will take place outside the main entrance to the National Theatre, where a member of The Royal family will cut the ribbon. You`ll be able to see the wreath on Ibsen`s statue, enjoy musical and theatrical contributions as well as a surprise or two. Don t miss the opening of Norway s best theatre festival. The Festival is so much more than just performances. The Festival bar is open every night from 6pm till midnight. Half an hour before the performance starts, come to the Festivalbar to hear an informal introduction from the people working behind the scenes. Make sure you schedule in time to stay behind afterwords to meet the actors at the premiere party or listen to the director. Confirmed guests include Eindride Eidsvold, Amy Arbus, Henrik Mestad, Victoria Meirik and Erland Bakker. Sunday 26th August there is an opening party for Villanden starting at 6pm. Free and open to all, this is where you really get that "festival feeling".

5 EN FOLKEFIENDE I OSLO 8 9 Urpremiere på Nationaltheatret, Hovedscenen 23., 24., 25. august kl og 26. august kl en folkefiende i oslo av rimini protokoll det er du som spiller et høyt spill Iscenesettelsen av en by Hvordan stiller vi oss til spørsmålene Ibsen reiser i En folkefiende? Hva om du oppdaget råttenskap i byen din, og visste at sannheten kunne være skadelig ville du spredd den? Ville du risikert din egen posisjon? Stemmer det at den sterkeste er den som står mest alene? Rimini Protokoll inviterer 100 av Oslos borgere til å ta beslutninger på vegne av oss alle, live på scenen. De er et kollektiv som spiller rollen som by, et kor som aldri har øvd før, en sjø av individuelle stemmer i en geometrisk form, på hundre kvadratmeter scene. Spilles på norsk. An Enemy of the People in Oslo you re the one playing a risky game. The staging of a city How do we feel about the questions Ibsen asks in An Enemy of the People? What if you discovered something rotten in your city and knew that to share the truth would be to contaminate society? Would you risk your own life? Is the strongest man in the world the man who stands most alone? Rimini Protokoll invites 100 people on to the stage creating a representative assembly of citizens to make decisions on behalf of all of Oslo s inhabitants. They are a collective that play the role of a city: a chorus who have never rehearsed before, a sea of voices in a geometric body on one hundred square metres of stage. In Norwegian. Med 100 representanter fra Oslos befolkning. Regi Helgard Haug, Daniel Wetzel. Design Marc Jungreithmeier.

6 JEG FORSVINNER «medopplevelse finnes ikke» Lygres internasjonale gjennombruddsstykke JEG FORSVINNER hadde urpremiere i Paris i oktober Franske kritikere konstaterte at det lille annerledes-landet Norge har fostret nok en stor, ny dramatiker, og at Arne Lygre representerer noe helt nytt innenfor internasjonal samtidsdramatikk. I Jeg forsvinner møter du to venninner samt den enes mann og den andres datter. I disappear De befinner seg i en krisesituasjon en unntakstilstand. Jeg forsvinner er skremmende og tankevekkende og har et thrilleraktig sug. Et sentralt tema er medopplevelse. Er det mulig å dele den andres opplevelse av virkeligheten? Og er det mulig å være reelt medfølende? Spilles på norsk, engelsk oversettelse. Spilles høsten 2012 to live the same experience is impossible. Lygre s international breakthrough I disappear was first shown in Paris, October 2011, at Thèâtre de la Colline, one of France s five national theatres. French reviewers claimed that not only had Norway, that strange, little country in the north, come up with a new playwright to match Ibsen and Fosse, but that his play represented something new entirely. In I disappear, you meet two women who are friends, one of the women s husbands, and the other woman s daughter. They re living in a time of a major crisis. På Nationaltheatret, Torshovteatret 1., 2., 3., 4., 7., 8., 9., 10., 11./ 9 Norgespremiere på Nationaltheatret, Malersalen 24., 25., 27., 28., 29. august, 3., 4., 5., 6., 7., 8. september Av Arne Lygre Hverdager kl og lørdager kl jeg forsvinner I disappear is a frightening and thought provoking play with a hint of thriller. A central theme is shared experience. Is it possible to share another person s experience of reality? Is it possible to feel true sympathy? In Norwegian, English translation. Med Gisken Armand, Laila Goody, Stine Mari Fyrileiv, Eindride Eidsvold. Regi Eirik Stubø. Scenografi og kostymedesign Kari Gravklev. Lysdesign Ellen Ruge. Lyddesign Sven Erga. Maskør Ruth Haraldsdottir. Videodesign Klaus Kottmann. Dramaturg Cecilia Ölveczky.

7 peer gynt «du er ingen keiser. du er en løk!» Lever du det livet du ønsker å leve? Regissør Oskaras Korsunovas er tilbake i Norge for å riste liv i Peer Gyntsjelen i vårt indre. Peer Gynt har noe ustabilt ved seg, en galskap og en risikovilje som har blitt fremmed for oss som lever velregulerte og komfortable liv. Har tryggheten blitt en tvangstrøye? Med Øystein Røger og Frøydis Armand i rollene som Peer og mor Åse er det duket for skuespillerprestasjoner av ypperste klasse. Spilles på norsk, engelsk oversettelse. Spilles høsten 2012 Peer gynt you re no emperor! why, you re simply an onion Premiere på Nationaltheatret, Torshov Spilles 25., 28., 29., 30., 31. august, 1., 4., 5., 6., 7., 8. september kl / peer gynt av henrik ibsen Are you living the life you want? Korsunovas returns to Norway to breathe life into our inner Peer Gynt. Peer Gynt has something unstable about him, a madness and a propensity for risk that is alien to us and our regulated, structured lives. But has security become a straitjacket? In Norwegian, English translation. Foto: Chorus Repertory Theatre, Imphal Med Øystein Røger, Frøydis Armand, Lasse Lindtner, Kjersti Elvik, Heidi Goldmann, Håkon Ramstad, Kjersti Botn Sandal, Hermann Sabado, Erik Hivju. Regi Oskaras Korsunovas. Scenograf /kostymer Vytautas Narbutas. Lysdesign Øyvind Wangensteen. Lyddesign Nils Wingerei. Komponist Antanas Jasenka. Maskør Greta Bremseth. Dramaturg Hege Randi Tørressen.

8 Peer Gynt-parken, Løren 31. august kl Premiere på Nationaltheatret, Amfiscenen 6. og 7. september kl og 8. september kl peer på en pall teater joker «hvor har peer gynt vært siden sist?» Peer Gynt på 60 minutter, 1 x 2 meter, en halsbrekkende reise, som en film på scenen peer on a pallet «say where peer gynt has been all these years!» Peer Gynt in 60 minutes and 2 square metres: a breakneck journey; a film on stage Glemt er den skrønete og masete mora, den forfylla faren og alle som var i nærheten av ham. Peer vil opp og han vil fram, og han flykter av gårde for å være seg selv og for å leve sitt eget eventyr. Forgotten is the lying and fussy mother, the drunken father and all those who surround him. Peer wants up and out, so he flees the farm to be by himself and to live out his own fairy tale. For over 20 years Teater Joker has staged a great variety of productions. They are best known for their very particular and captivating formats, specifically bande mimée, which takes film as its starting point and uses cinematographic techniques in the theatre. Free entry at Løren. In Norwegian. I over 20 år har Teater Joker satt opp mange og ulike forestillinger. De er særlig kjent for sin helt spesielle og underholdende form, nemlig tegneseriemime (bande mimée), som tar utgangspunkt i film og bruker filmatiske virkemidler i teatret. Festfore-stillingen på Løren er gratis. Spilles på norsk. Tekst Henrik Ibsen. Med Kari Ramnefjell, Guri Glans, Haakon Strøm, Stig Zeiner-Gundersen, Seda Witt, Sindre Strand Offerdal. Regi Niels Peter Underland, Yngve Marcussen. Musikk Geirmund Simonsen, Raymond Enoksen. Kostymer Truls Karlsen. Masker Ida Holthe Lid, Fredrik Floen. Dramaturg Hege Randi Tørressen, Yngve Marcussen. Samproduksjon Teater Joker / Nationaltheatret.

9 Premiere på Nationaltheatret, Hovedscenen 4. og 5. september kl villanden av henrik ibsen «hvorfor skal alltid jeg stå for underholdningen, når jeg en sjelden gang er ute?» the wild duck i don t see why i should be expected to provide the entertainment when i happen to have an evening out. You think you know what it s about; right up to the moment that the opposite is revealed Du tror du vet hva det handler om, helt til det motsatte er bevist familien Ekdal lever av å produsere bilder. Da Vildanden ble skrevet, var dette nokså uvanlig. I dag produserer vi hele tiden bilder av våre liv. Et barn er ikke født før det postes på Facebook, og skillet mellom kopi og original viskes stadig ut. Regissør Anders Paulin setter like gjerne opp teater blant flyktninger på Vestbredden som ved Det Kongelige Teater i København. Han liker å overraske med popkulturelle og filosofiske referanser i sine oppsetninger. Denne gang møter Ibsen tekstutdrag fra The Matrix, Derrida, Escape from New York, Kafka med flere. Spilles på norsk, engelsk teksting. Spilles høsten 2012 The Ekdal family make their living producing photographs. At the end of the 1800s, when The Wild Duck was written, this was unusual. Today we constantly produce images of our lives. And promote them. A child is not born until it has been posted on Facebook. Director Anders Paulin is a trained dramaturge and journalist. He has set up theatres all around the world and is as happy working with refugees in the West Bank as with The Royal Danish Theatre in Copenhagen. He is known for surprising his audiences with both pop-culture and philosophical references in his productions. So Ibsen will be in the company of The Matrix, Kafka and Derrida. In Norwegian, English surtitles. Av Henrik Ibsen. Med Trine Wiggen, Bjørn Floberg, Tone Danielsen, Tor Ivar Hagen, Finn Schau, Kai Remlov, Andrea K. Bræin Hovig, Mattis Herman Nyquist, Mariann Hole. Regi Anders Paulin. Scenografi og kostymer Olav Myrtvedt. Lysdesign Sutoda. Maskør Eva Sharp. Dramaturg Gerd Stahl.

10 Foto: Gisle Bjørneby I Erik Berg I SXC STOLT SPONSOR AV MANGFOLDET DNB er Nationaltheatrets hovedsamarbeidspartner og bidrar til gjennomføring av den årlige festivalen. Vi ser det som en viktig oppgave å samarbeide med norsk kulturliv, idrett og utvalgte organisasjoner, både lokalt og nasjonalt. DNB sponser levende kultur. dnb.no

11 Foto: Arno Declair Norgespremiere på Black Box, Store Scene 24., 25., 26. august kl nora tg stan (belgia) Norgespremiere på Nationaltheatret, Amfiscenen 27., 28., 29. august kl / / the wild duck belvoir street theatre (australia) Har kvinners posisjon endret seg vesentlig siden 1879? Et bittersøtt portrett av en dysfunksjonell familie i Et dukkehjem følger vi Nora Helmers oppvåkning fra sin komfortable rolle som husmor og ektefrue. Etter å ha blitt regjert over av menn hele livet begynner hun å sette spørsmålstegn ved hele det fundamentet hun har trodd på. Stykket ble ansett som skandaløst og fullstendig uakseptabelt av mange europeere da det kom ut. tg STAN iscenesetter Et dukkehjem som en fortelling om samfunnsmessig hykleri og med kritisk blikk på forbrukersamfunnet og de potensielle fallgruvene i velmøblerte hjem i Europa i DEnne stramme og kompromissløse gjengivelsen av en moderne klassiker ble i hjemlandet Australia tildelt en lang rekke priser. Regissør Simon Stone har gått fra å være et vidunderbarn innenfor det uavhengige teatermiljøet til å bli en etablert skikkelse på hovedscenene i Australia. Her overfører han Ibsens skikkelser til vår moderne verden i et nytt skuespill som er skreddersydd for et førsteklasses ensemble. Spilles på engelsk. nora The Wild Duck Has the role of women really changed since 1879? We follow Nora Helmer s awakening from her comfortable role as housewife and spouse in A Doll s House. After being ruled by men her whole life, Nora begins to question the entire foundation of her beliefs. The play was seen as scandalous and completely unacceptable by many Europeans when it was first published. tg STAN presents A Doll s House as a tale of social hypocrisy, with a critical take on consumer culture and the potential pitfalls lying in wait in a well-furnished home in Europe in A bittersweet portrait of family dysfunction, deception and denial Winner of three Helpmann Awards (2011) and four Sydney Theatre Awards (2011), this taut, stripped-back rendition of a modern classic never lets up. Director Simon Stone has developed from a wunderkind of Melbourne s indie theatre to an established force on Australia s main stages. Here he brings Ibsen s characters into the contemporary world in a new play tailor-made for an astonishing cast led by Ewen Leslie. In English. Tekst Et Dukkehjem av Henrik Ibsen. Av og med Wine Dierickx, Jolente De Keersmaeker, Tiago Rodrigues, Frank Vercruyssen. Lys Thomas Walgrave. Kostymer An d Huys. Produksjon og teknikk tg STAN. Co-produksjon Teatro Maria Matos, Lisboa (PT), Festival de Almada (PT) og BIT Teatergarasjen. Av Simon Stone. Etter Henrik Ibsen. Med Blazey Best, Ewen Leslie, Robert Menzies, Eloise Mignon, Anthony Phelan, Toby Schmitz. Regi Simon Stone. Scenografi Ralph Myers. Kostymedesign Tess Schofield. Lysdesign Niklas Pajanti. Komponist og lyddesign Stefan Gregory. Dramaturg Eamon Flack.

12 22 22 hovedscenen Brødrene karamasov Nora oder ein puppenhaus En fargesprakende blanding av avantgardetegnefilm og horrorkomedie et dukkehjem fra Oberhausen er en forestilling full av morsomme og fantasifulle scener med en gjennomgående burlesk spillestil. Teksten ligger svært nær Ibsens original, men oppsetningen utfordrer vår lesning av Ibsen på en måte vi ikke har sett tidligere. Den henter ut det komiske potensialet, leken og fantasien hos Ibsen. Komedie- og katastrofespesialist Herbert Fritsch har regien. Med impulser fra Alfred Hitchcock og Rainer Werner Fassbinder har han laget en grotesk horrorkomedie. Politikken bobler under overflaten sammen med humoristisk samfunnskritikk. Fritsch har iscenesatt en verden der penger, overflate, jåleri, utseende og sex er det som betyr noe. Spilles på tysk, engelsk teksting. Nora oder ein Puppenhaus An avant-garde animated film and horror-comedy, bursting with colour A Doll s House from Theatre Oberhausen is a production full of humorous and fantastical scenes, acted in burlesque style throughout. The text remains close to Ibsen s original, but the staging challenges our reading of Ibsen in a previously unseen way, drawing out the comedic potential, fun and fantasy from Ibsen s work. Norgespremiere på Nationaltheatret, Hovedscenen 28. og 29. august kl nora oder ein puppenhaus theater oberhausen (germany) Comedy and horror specialist Herbert Fritsch is at the helm again. Influenced by Hitchcock and Rainer Werner Fassbinder, he has created a grotesque horror-comedy where politics bubble just under the surface. With wry sociological criticism, Fritsch captures a world where money, superficiality, jewellery, appearance and sex are all that matters. In German, English surtitles. Tekst Et Dukkehjem av Henrik Ibsen. Med Nora Buzalka, Manja Kuhl, Torsten Bauer, Henry Meyer, Jürgen Sarkiss. Regi Herbert Fritsch. Kostyme Victoria Behr. Musikk Otto Beatus. Dramaturg Tilman Raabke.

13 beyond the fourth wall beyond the fourth wall amy arbus Nationaltheatret, festivalbaren fra 30. august kl til 17. oktober Verdenskjent fotokunstner fra New York portretterer skuespillere fra Nationaltheatret DE siste årene har Amy Arbus tatt portretter av skuespillere on- og off-broadway, i kostyme og sminke, men utenfor sin opprinnelige kontekst. Portrettene er gjengitt i boken The Fourth Wall, som har blitt omtalt som «hennes mesterverk» (The New Yorker). I august kommer hun til Nationaltheatret for å portrettere våre skuespillere, ikke når de er på scenen, men i anonyme, offentlige rom. Fotografiene stilles ut i forbindelse med Ibsenfestivalen. Beyond the Fourth Wall World-famous New York photographer exhibits portraits of The National Theatre`s actors Photographer Amy Arbus has photographed actors on and off Broadway for the past few years. She shoots them in costume and full make-up, but away from the stage. The portraits can be found in the book The Fourth Wall, which has been called her masterpiece (The New Yorker). This August, she visits The National Theatre to photograph our actors - not on stage, but in anonymous, public spaces. The photographs will be exhibited as part of the Ibsen Festival.

14 26 26 hovedscenen Brødrene karamasov tilbakekomstene Sorg til å le av tilbakekomstene av stjerneskuddet Fredrik Brattberg (f. 1978) handler om en mor og far i dyp sorg over tapet av sin eneste sønn. Sørger de for tidlig? Begravelsen er gripende og storslått, flere hundre mennesker er møtt opp for å ta et siste farvel. Etterpå anstrenger foreldrene seg for å finne tilbake til livet, til en hverdag. En dag får de besøk Da oppsetningen hadde premiere under Dramatikkfestivalen i fjor, høstet den store lattersalver. Temaet er gravalvorlig, men det behandles på en måte som gir lov til å le. Spilles på norsk, engelsk oversettelse. The Returns Grief and laughter The Returns by rising star Fredrik Brattberg is about a mother and father consumed by grief for the loss of their only son. But have they begun to grieve too soon? The burial is poignant and spectacular; many hundreds of people gather to pay their final respects. Afterwards the parents struggle to return to their everyday lives. Until one day they receive a visit Nypremiere på Nationaltheatret, Malersalen 30. og 31. august kl , 1. september kl tilbakekomstene av fredrik brattberg When The Returns premiered at the Drama Festival last year, it evoked huge bursts of laughter. The play is full of dark humour and whilst the theme is deadly serious, it s handled in such a way that the audience has permission to laugh. In Norwegian, English translation. Av Fredrik Brattberg. Med Nils Johnson, Liv Bernhoft Osa og Eivin Nilsen Salthe. Regi Tyra Tønnessen. I sammarbeid med Norsk Dramatikkfestival.

15 Opplev Peer Gynt på Løren Spilles på Nationaltheatret, Amfiscenen 3. september kl om peer norwegian ibsen company bli med på Kåre Conradis enmanns forestilling, som kommer rett fra Edinburgh Festival Fringe. Dette er et fabulerende spill om en av Ibsens mest kjente og fargerike rollefigurer. Conradi veksler mellom å være forteller og Peer Gynt. Den beste introduksjonen du kan få til Peer Gynt slik du skulle ønske alle norsktimer hadde vært. Spilles på engelsk. About Peer Peer Gynt-parken på Løren i Oslo er en unik skulpturpark som lar deg følge Ibsens berømte drama akt for akt. Parken er en hyllest til Ibsen og er etablert av Selvaag, selskapet som står bak boligutbyggingen i området. Selvaag er et familieeid selskap som i mer enn 50 år har utplassert skulpturer i bomiljøer, til glede og inspirasjon for beboere og besøkende. Les mer på peergynt.selvaag.no One of Norway s leading actors, Kåre Conradi, comes straight from the Edinburgh Festival Fringe with this one-man show about one of Ibsen s most famous and colourful characters: Peer Gynt. Conradi moves swiftly between playing Peer and telling the story of who Peer really was. This is the only introduction you ll ever need and you ll wish you d have seen it before you ever watched a version of Peer Gynt. In English. Hold deg oppdatert på våre Facebook-sider: Tekst Henrik Ibsen og Kåre Conradi. Med Kåre Conradi. Regi Robert J. Williamson. Last ned gratis iphone App om Peer Gynt-parken fra App Store.

16 30 30 hovedscenen Brødrene karamasov archiv 1,336-1, Spilles på Nationaltheatret, Bakscenen 3. september kl archiv 1,336-1,337 Av "Hika&Valborg" Hva slags makt har tårer og gråt over oss? personlige følelser, intimitet og privatliv vies stadig større oppmerksomhet i offentligheten. «Hika&Valborg» stiller spørsmål ved gråtens og tårenes plass i det offentlige rom og ved hvordan dette påvirker oss, om det så er på scenen, på tv, i aviser eller i det politiske liv. Med de evinnelige talentkonkurransene og realityseriene flyter det over av tårer og gråt. Skal dette oppleves som det ekte? Oppleves en politiker som har gått på trynet, som mer oppriktig og troverdig hvis vedkommende feller en tåre i sin beklagelsestale? Hvordan anvender og iscenesetter vi gråten? Et kritisk og humoristisk blikk på samtidsteater, institusjonsteatret og den norske ibsentradisjonen. Spilles på engelsk og norsk. Archiv 1,336-1,337 What kind of power do tears and crying hold over us? Examining personal feelings, intimacy and the sharing of private lives is more and more common. "Hika&Valborg" questions the role of tears and crying in public and how it affects us, whether it is on stage, on TV, in the newspapers or in politics. With never-ending talent shows and reality-tv series, there are tears all over the place. Are they supposed to represent something real? Is a politician who has completely messed up seen as more trustworthy if he or she cries publicly during an apology? How do we use and stage our crying? A critical and humorous look at contemporary theatre, national theatres and traditional Ibsen performances. In Norwegian and English. Med Hika Fekede Dugassa, Valborg Frøysnes og María Fernández Aragón. Dramaturg María Fernández Aragón. Video Mariana Brzostowski. I samarbeid med Hessische Theaterakademie, Erasmus Mundus, FONCA, CONACYT.

17 stifters dinge Skandinaviapremiere i Kanonhallen 7. september kl og 8. og 9. september kl stifters dinge théâtre vidy-lausanne, sveits Teater som du aldri har sett det før glem alt du vet om teater du finner ikke noe av det i dette fascinerende spillet fra vinneren av den internasjonale Ibsenprisen. Stifters Dinge er en forestilling full av overraskelser og paradokser. Heiner Goebbels skaper kunst som utfordrer publikum. Ta plass på tribunen og la inntrykkene strømme mot deg. Pianoer på høykant som spiller av seg selv, bobler, vann, skygger, røyk, musikk og bilder er noe av det Heiner Goebbels byr på. Det menneskelige innslaget er ikke skuespillere på scenen, men stemmer som leser tekster om en verden som passerer. Spilles på engelsk. Stifters Dinge Theatre like you ve never seen it before Forget everything you know about theatre you won t find any of it in this fascinating play from the winner of the International Ibsen Award. Stifters Dinge is a performance full of surprises and paradoxes. Heiner Goebbels creates art that challenges. Take a seat and let the impressions wash over you. Upright pianos that play themselves, bubbles, water, shadows, smoke, music and images are just some of what is on offer in Stifters Dinge. There are no actors on stage, just disembodied voices reading texts that tell of a passing world. In English. Av Heiner Goebbels.

18 Norgespremiere på Nationaltheatret, Hovedscenen 8. og 9. september kl eraritjaritjaka théâtre vidy-lausanne (sveits) Eraritjaritjaka Vinneren av verdens største teaterpris Heiner Goebbels er vinneren av den internasjonale Ibsenprisen. Nå gjester han Norge for første gang. Eraritjaritjaka viser Goebbels banebrytende scenekunst. André Wilms leker seg med tekster fra forfatteren Elias Canettis dagbøker, mens Mondriaan Quartet svarer med blant annet Sjostakovitsj, Bach og Bryars. Musikk, tekst, lys og bilde flørter i en produksjon som viser at teater ikke alltid kan tilordnes en kategori. På lørdagens forestilling er Heiner Goebbels til stede og blir tildelt den internasjonale Ibsenprisen. Søndag blir det dybdeintervju med Heiner Goebbels på scenekanten etter forestillingen. Spilles på fransk, engelsk teksting. The winner of the world s biggest theatre award A unique performance that demonstrates why Heiner Goebbels won this year s International Ibsen Award, Eraritjaritjaka shows Goebbels pioneering stagecraft. André Wilms explores texts from author Elias Canetti s diaries and the Mondriaan Quartet respond with Shostakovich, Bach and Bryars, among others. Music, texts, lighting and images flirt with each other in a production that shows that theatre can t always be confined to a particular category. Goebbels receives the award Saturday night and is interviewed on stage after the performance Sunday night. In French, English surtitles. Av Heiner Goebbels. Med André Wilms og Mondriaan Quartet.

19 ibsen-stunt I festivalbaren Nationaltheatrets skuespillere viser deg Ibsen med sin egen vri. Kom innom for overraskende og uformelle møter med Ibsen i festivalbaren på Nationaltheatret. 25. august kl Liv Bernhoft Osa og musiker Gjermund Larsen 26. august kl Anne Marit Jacobsen, Wolfgang Plagge og Christiania Mannskor ved dirigent Marius Skjølaas 26. august kl (Ibsenmuseet) Jan Hårstad og musiker Aage Kvalbein 2. september kl Anne Krigsvoll, Kjersti Sandal og Ågot Sendstad 6. september kl Per Christian Ellefsen og musiker Ole Jørn Myklebust ibsen stunts The National Theatre s actors show you a different side to Ibsen. Come in for an Ibsen Stunt with words and music by Jan Hårstad and Aage Kvalbein (at the Ibsen Museum). Witness a meeting between Bull and Ibsen, with Liv Osa and Gjermund Larsen; hear Anne Marit Jacobsen read unknown texts by Ibsen accompanied by new music by Wolfgang Plagge, sung by a male voice choir; to find out why Anne Krigsvoll, Ågot Sendstad, Kjersti Botn Sandal and Per Christian Ellefsen had some surprising meetings with Ibsen.

20 38 38 hovedscenen Brødrene karamasov Det andre øyet Åpen prøve på Nationaltheatret, Amfiscenen 7. og 8. september kl disabled peer the peer gynt project (usa, uk og norge) det andre øyet (åpent seminar) Nationaltheatret, festivalbaren 25. august Tyskland vs. Norge: om utveksling av teatrale strategier Tysk teater er tungt representert på årets Ibsenfestival. Samtidig er Ibsen tungt representert i tysk teater. Vi spør vårt ekspertpanel om dynamikken mellom norsk og tysk teater. Møt blant annet Shannon Jackson, Rimini Protokoll, Herbert Fritsch, Therese Bjørneboe mfl. Å leve livet som best man kan Et internasjonalt samarbeid som forteller Peer Gynts historie og skuespillernes historier opp mot hverandre. Kompaniet er ledet av Neil Hancock, en britisk skuespiller som sitter i rullestol. De bruker egne Disabled Peer dilemmaer for å kaste lys over Peer Gynt. Oppdag Peer som han er: en sjel som lever med drømmer og demoner mens han prøver å leve livet som best han kan. Arbeidsdemonstrasjon og samtale med publikum. Spilles på engelsk. The other eye Germany v. Norway: exchanging theatrical strategies German theatre features heavily at this year's festival. At the same time, Ibsen is heavily represented in the German theatre. We ask our panel of experts about the dynamics between German and Norwegian theatre. Live life to the best of your ability An international collaboration telling the stories of Peer Gynt and the members of the theatre company side by side. The company is headed up by Neil Hancock, who is in a wheelchair and suffers from cerebral palsy. He uses difficult situations from his own life to throw light on Peer Gynt. Discover the real Peer: a battling living with dreams and demons while trying to live life to the best of his ability. Open rehearsal. Work in progress and open discussion. In English. Med Shannon Jackson, Eirik Stubø, Tore Vagn Lid, Rimini Protokoll, Herbert Fritsch, Therese Bjørneboe, Thomas Irmer mfl. I sammarbeid med Den norske ambassaden i Berlin, Danse-og teatersentrum, BIT- Teatergarasjen, den tyske NordWindfestivalen. Seminaret er det første av fire seminarer som skal foregå vekselvis i Norge og Tyskland i 2012 og Med Neil Hancock, Anna Gutto, Hermann Sabado, Heidi Goldmann, Kjersti Botn Sandal, Per Frisch. Regi John Gould Rubin. Bearbeiding Jennifer Gibbs. Dramaturg Caroline von Kuhn.

21 skeez tv battles: ibsen edition Nationaltheatret, Amfiscenen 6. september kl ibsen quiz med steffen johanssen og anne gaathaug Nationaltheatret, festivalbaren 7. september kl Battling er som en boksekamp der ordene er slagene. Noen av de beste fra Oslo-ligaen Skeez TV Battles konkurrerer om å fornærme hverandre som best de kan gjennom tre runder på under ett minutt. Forberedt a cappella som dette er en intens opplevelse og utenom det vanlige på Nationaltheatret. På norsk. Skeez TV Battles: Ibsen Edition Hvem sa: «Den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene»? kan du din Ibsen? Bli med på Ibsen Quiz og kjemp om tittelen «byens beste ibsenkjenner». Vi løsner på snippen og ruller opp ermene, mens Steffen Johanssen, forfatter av Ibsen-quizboken, har svarene og det siste ordet i denne uhøytidelige konkurransen. Quizmaster er Anne Gaathaug, forlegger hos Kagge og quizmaster for den kjente litteraturquizen i Oslo. Skeez battles are like boxing matches where the contestants hit with words rather than fists. Some of the best battlers from the Skeez TV Battles Oslo league compete to insult each other through three rounds of one minute. Pre-prepared, rhyming insults; a must-see if you want a different experience from the usual programme at The National Theatre. In Norwegian. Ibsen Quiz Who said: "The strongest man in the world, is the man who stands most alone."? Med Nils m/skils med flere. Do you know your Ibsen? Take part in the quiz to become Oslo s Ibsen Expert. This is a laid-back and fun, but fiercely competitive quiz where Steffen Johanssen, author of the Ibsen Quiz Book, has got the answers and the final say. The quizmaster is Anne Gaathaug, publisher at Kagge and quizmaster at the famous Oslo literature quiz. In Norwegian.

22 Selvaag støtter Nationaltheatrets Ibsenfestival 2012 Selvaag Gruppen består av flere selskaper innen boligbygging, eiendomsutvikling og investeringsvirksomhet. Felles for alle er grunnverdiene omtanke og skaperkraft. Selvaag har plassert ut flere hundre skulpturer i Oslo-området, og åpnet i Ibsen-året 2006 Peer Gynt-parken på Løren i Oslo. Her tar en samling på 20 skulpturer deg gjennom Ibsens dramatiske dikt, akt for akt. Selvaag Gruppen og Nationaltheatret har et felles ønske om å synliggjøre Ibsens skaperkraft, betydning og aktualitet, både i Norge og i utlandet. Selvaag har valgt å formidle et av hans hovedverk gjennom skulpturer i Peer Gynt-parken, mens Nationaltheatret synliggjør en rekke av Ibsens verk gjennom scenekunst. selvaag Selvaag supports the National Theatre s Ibsen Festival 2012 Selvaag is a group of companies focusing on building homes, property development and investment. Behind all are the core values of consideration and creative force. Selvaag has funded hundreds of sculptures in and around Oslo, and established the Peer Gynt-park at Løren in Here, 20 sculptures take you through Ibsen s epic poem. Selvaag and the National Theatre share the ambition to help make Ibsen s creative force, importance and relevance visible, both in Norway and abroad. Selvaag has chosen to share one of Ibsen s most famous works through the Peer Gynt-park, while the National Theatre show a number of Ibsen s work through various expressive forms of art.

23 tysk eller postdramatisk vending? - provinsen som mulighet av tore vagn lid Symptomene det skjedde noe vesentlig i norsk teater utover 2000-tallet. Det som hadde vært selvfølgelig i 1998, gjaldt ikke lenger i Endringene skjedde gradvis, men var markante. Noen symptomer er spesielt framtredende: En (ny)politisk bevissthet fortrengte 90-tallsironien. Murene mellom «fri» og «ufri», mellom ut(enfor) og inn(enfor) slo sprekker både blant utøvere og ledere/kuratorer. Begreper som «postdramatisk», «devising» og «performativitet» ble ikke lenger latterliggjort som intellektuelle hersketeknikker, men kom fullt på høyde med uttrykk som «prosesspauser», «karakterkjerne», «den gode historien» og «sterke kvinneskikkelser». Utdannelsesmonopolet ble brutt og rekrutteringen til teatret utfordret så vel fra norske som fra utenlandske teaterskoler og universiteter. Tidligere «smale» uttrykk vant større gehør i media og blant publikum. Ideen om ett «riktig» «skuespillerfag» kom under press også blant skuespillerne selv. Dokumentariske «strategier» gjorde seg på ny gjeldende. Scenekunstens visualitet og musikalitet ble viet større oppmerksomhet, med tildelingen av Ibsenprisen til komponisten Heiner Goebbels som foreløpig høydepunkt. Og sist, men ikke minst: Norsk teater vendte blikket fra England mot Tyskland og det tyskspråklige teatret. Diagnosen(e) I lys av kommende festival, av seminarer og media-vinklinger, melder spørsmålet seg: På hvilken måte henger «symptomene» ovenfor sammen med dette signifikante skiftet mot

24 46 Tysk teater Tysk teater 47 det tyske? Skyldes endringsprosessene slik det har blitt hevdet at norsk teater overtok (adapterte) det såkalte «tyske regiteatret»? At «sentrum» (Tyskland) skylte innover «periferien» (Norge)? Jeg tror årsaksforholdet er langt mer komplekst; en kompleksitet som på lengre sikt kan vise seg å komme både norsk «periferi» og tysk «sentrum» til gode. Et blikk tilbake kan kanskje ha framtiden i seg: Ibsen i Tyskland & Ibsen i Norge: revolusjon & reaksjon? Det kan med rette hevdes at Ibsen er det prismet som norsk teater ser seg selv gjennom. Spørsmålet om det tyske (regi)teatrets betydning for norsk teater finner interessant nok sitt tilsvar i Ibsens betydning for utviklingen av det tyske regiteatret. Ibsens rolle som katalysator for en ny generasjon tyske dramatikere og regissører utover og 90-tallet kan knapt overvurderes. Få navn figurerer oftere i de dramaturgiske kampskriftene som til sammen utgjør spenningsflaten mellom tyske «realister» og «naturalister». Men nordmannens progressive betydning for tysk teater skyldes i langt større grad ambivalens og kritisk dialog enn beundring og passiv adapsjon. Arno Holz og Gerhart Hauptmann to toneangivende «naturalister» innså det tidlig: I Ibsens teater lurer hele tiden reaksjonen sammen med revolusjonen. For de radikale tyske naturalistene gikk nordmannen bare halve veien. Han siktet så å si mot venstre, men endte like fullt i sentrum og kunne derfra enkelt og medgjørlig trekkes til høyre av et konservativt borgerskap med makt over samtiden. Og selv om Hauptmanns naturalistiske gjennombrudd, Før Soloppgang (1889), er utenkelig uten Gjengangere, er det altså i brytningen med like mye som i inspirasjonen fra Ibsen at Hauptmann skaper teaterhistorie. For den unge Bertolt Brecht en halv generasjon senere er det langt mer som rendyrket motstander av Ibsen at han vinner sin produktive kraft: Der August Strindberg ennå viste lynglimt av ekte revolusjon, ble Ibsen til en vokter av tradisjon og stagnasjon for Brecht. Den ibsenske illusjons-dramaturgien, i effektiv flyt mellom realisme og naturalisme, ble tryllespeilet som holdt mennesket i den «borgerlige individualismens» jerngrep. For et politisk teater i en ny (mellomkrigs)tid gjaldt det dermed å komme løs ikke minst fra den sterke Ibsen-tradisjonen i tysk drama. 70 år før Hans-Thies Lehmanns bok Det postdramatiske teater (1998) formulerer Brecht et program som i seg selv kunne gitt overskriften for et seminar om «tysk regiteaters» opprinnelse. Målet må være, skriver han, «å behandle de gamle verkene til det gamle teatret utelukkende som material. Ignorere stilen, glemme forfatteren». Hvis vi nå vender blikket mot norsk teater og spør kritisk om Ibsens rolle, åpnes et mulig perspektiv: Når Ibsen forandrer det tyske teatret, er det først som fornyer og deretter som produktiv gjenstand (katalysator) for kritikk fra likeverdige aktører (eksempelvis Bertolt Brecht). Men der den «tyske Ibsen» bare utgjør ett av flere sentrale bidrag, tildeles han i norsk teatersammenheng rollen som enestående nasjonal gründer. Det som ennå er estetikk i Tyskland, blir fort til nasjonal kulturpolitikk i Norge. Slik inngår måten å tenke og bygge teater på i en større nasjonsbyggingsprosess (side om side med polfarermentalitet, idrett og barnetog). Dermed går det ibsenske bidraget fra å være en av mange mulige «estetiske veivalg» til å bli standardisert grunnmur i det som etter krigen ble institusjonaliseringen av norsk teater. Estetikk ble nediset kulturpolitikk; kunstform ble organisasjonsform hinsides Ibsens egen agenda. Det tyske regiteatrets forutsetninger Å snakke om estetikk uten å snakke om sosiologi er problematisk. Faren ved motebølger er at de kun forblir flyktige overflatefenomen uten jording i det systemet de overføres til. Det er enkelt å la seg inspirere av et gjestespill, langt mer krevende er det å spørre etter forutsetningene som muliggjør forestillingen man ser. I vårt tilfelle: Hva er forutsetningene for utviklingen av et tysk regiteater? Svaret krever en artikkel i seg selv, men noen «variabler» lar seg likevel trekke opp: Sterke tyske bykulturer med et tallrikt og kulturelt potent borgerskap har ikke bare sikret teatret et tallrikt publikum og en langsiktig finansiering, men har også katalysert klassemotsetninger (adel vs. borgerstand / borgerstand vs. arbeiderklasse), konflikter som igjen har vist seg viktige for teaterkunsten. Den produktive spenningen mellom langt på vei likestilte byer har motvirket standardisering/ensretting og stimulert til motsetninger og meningsbrytninger i teatret. Et stort språkområde som innbefatter Sveits og Østerrike, har gitt grobunn for pluralitet og dialektikk. Landets geografi og godt utbygde infrastruktur har gjort forflytting, og dermed også kritisk perspektivering og utveksling, enklere. Et sterkt utviklet dannelsesideal nært knyttet til det humboldtske universitetsidealet har over flere hundre år etablert en kultur for refleksjon og kritisk ettertanke som i sin tur har kommet teatret til gode. En bred fauna av potente aviser med klar regional forankring og godt skolerte kritikere har sikret en flerstemt og dynamisk offentlighet. Sentrale og potente teaterpersonligheter som selv har virket i spenningsfeltet mellom teori og praksis, har skapt presedens for intellektuell diskusjon og refleksjon. (Jeg tenker særlig på navn som Lessing, Schiller, Piscator og Brecht, men også på nyere stemmer som Müller, Jelinek, Schleef og Goebbels.)

25 48 Tysk teater tysk teater 49 Tysk «vending» eller postdramatisk «vending»? Jeg tror at det man nå kaller «den tyske vendingen» i norsk teater, ikke har så mye å gjøre med Tyskland og «det tyske» i og for seg som med det faktum at det tyskspråklige teatret over flere tiår har åpnet seg opp for postdramatiske tenke- og arbeidsformer. «Postdramatisk» betyr her oppgjøret med et teater hvor hele kunstproduksjonen teaterrommet som helhet stilltiende er organisert som et ordnet hierarki under den dramatiske teksten, og hvor alt og alle måles opp mot sitt forhold til denne eneveldige fyrsten. Når dette teatrale eneveldet faller, som det langt på vei gjorde i Tyskland, forvandles det som før var «instruktøren» dvs. den som bare skulle sikre at alle teatrets avdelinger og virkemidler lydig underordnet seg tekstens «diktat» til regissør. Hun blir da ikke lenger bare en instruktør av andres tanker, men rykker fram som ansvarlig medprodusent for teaterkunstverket som helhet. Proaktivt postludium: Om å skille provins fra provinsialisme Så til slutt: Det går et avgjørende skille mellom å være provins og å være provinsiell: Mens provins er et gitt geografisk utgangspunkt, skapes provinsialismen i det øyeblikket et sted eller et miljø ikke lenger stoler på seg selv. Det provinsielle bunner ikke i geografi, i innbyggertall og i dialekt, men i graden av fetisjering av et sentrum. Dvs. i forestillingen om et sentrum som (alltid og allerede) er bedre enn en selv. Dikteren Georg Johannesen så de konstruktive mulighetene i dette når han hevdet at «ingenting kan være internasjonalt uten først å være lokalt». Det samme gjelder i dag som en gang gjaldt for en gutt fra Skien med usedvanlig godt utviklet skjeggvekst. Brechts begrep om Verfremdung eller «underliggjøring» dyrket nettopp det produktive i å se ting utenfra fra en viss distanse. Så derfor, slik tilfellet en gang var med Ibsen og det tyske: Ta vare på provinsen. Der ligger vår mulighet. Framover! Og nettopp fordi oppgjøret med dramateksten nødvendigvis også vil bety et opprør mot toneangivende dramaturger som Henrik Ibsen, ligger det her en viktig forutsetning for opphevelsen av Ibsens og ibsendramaturgiens «trylleformel» slik den så lenge kunne diktere premissene for norsk teatermentalitet. Her ligger kanskje også årsaken til at vi om og om igjen må til «det tyske» for å forløse de radikale impulsene i det ibsenske materialet: ikke Ibsen som diktat, men som det Brecht (som den første) kalte material eller utgangspunkt. Det er denne «postdramatiske friheten» eller holdningsendringen som har fått særprege det tyskspråklige i forhold til det langt mer tekst- og forfattertro angloamerikanske teatret. Og det er denne prosessen som her har vart tilstrekkelig lenge til at det er blitt en regel snarere enn et «avantgarde»-unntak. Visst kjempes det i Tyskland fremdeles blodige kamper om regiteater vs. tekstteater, men kampen er ikke asymmetrisk; postdramatiske tenke- og arbeidsformer har for lengst inntatt de store og toneangivende institusjonene. Og kobles denne prosessen med Tysklands forkjærlighet for egne og andres dramatiske klassikere (i langt større grad enn tilfellet er for eksempel i flamsk teater), tror jeg vi kan nærme oss en forståelse av det tyske nettopp som produktiv døråpner for norsk teater generelt og norsk Ibsen-fortolkning spesielt. Jeg har troen på et teater med (selv)bevissthet nok til å se seg selv i en større sammenheng enn prisutdelingens, teatersightseeingens, leseprøvens eller skandalens; et teater som tar inn over seg at det ikke er mulig å forklare (ei heller å skape) dyptgående endringer i norsk teaterfauna ut fra inspirasjon, impulsivitet og kreativitet alene; som ikke glemmer at det bak mang en kunstnerisk «dom» om godt og dårlig gjemmer seg fordekte næringsinteresser. Man kan ikke stikke foten ned i den samme elven to ganger, sa Heraklit. Det gjelder geografisk så vel som historisk! Oslo var og er fortsatt ikke Berlin, like lite som året 1992 er identisk med året 2012.

26 50 GERMAN THEATRE GERMAN THEATRE 51 a german or post-dramatic vein of expression? the provincial as an opportunity by tore vagn lid Symptoms Something very significant happened to Norwegian theatre in the 2000s. What was considered obvious in 1998 no longer applied in These changes occurred gradually, but were quite pronounced. Some of the most noticeable symptoms were: A (new) political awareness displaced the irony of the '90s. The border between independent and institutional theatre, between out(side) and in(side), was dissolving among actors and managers/directors/curators. Concepts such as post-dramatic, devising and performativity were no longer ridiculed as intellectual domination techniques, but found their place on a par with expressions like process pauses, character cores, the good story and strong female characters. The educational monopoly was broken, and recruitment into theatre was challenged by Norwegian and foreign theatre-schools and universities. Expressions that were previously considered avant-garde were finding their place in the media and being accepted by audiences. The idea of "correct acting techniques" was being challenged even among the actors themselves. Documentary strategies once again became current. The visuality and musicality of the dramatic arts were highlighted to a larger extent, with composer Heiner Goebbels winning the International Ibsen Award as a prime example. And last but not least: How Norwegian theatre began to look to Germany (that is, away from England) and toward German-language theatre. Diagnosis In view of the approaching festival, future seminars and depictions in the media, the question arises: In what ways do the symptoms described above relate to a significant change towards a more German style? Is this process of change such as has been asserted happening because Norwegian theatre is now accepting the so-called German director's theatre? Because Germany (the centre) has inundated Norway (the periphery)? I believe that the real cause of this process is far more complex; a complexity that in the long run may come to benefit both Norway and Germany. A look at history may help us predict the future: Ibsen in Germany and Ibsen in Norway: revolution and reaction? It may be true that Ibsen is the prism through which Norwegian theatre is destined to see itself. The question of how German director's theatre has influenced Norwegian theatre finds an interesting parallel in the question of what importance Ibsen had for the development of German director's theatre at the outset. Ibsen's role as a catalyst for the new generation of German dramatists and directors in the s can hardly be overestimated. Few if any names appear more often than Ibsen's in dramaturgic dialectics when the disputed field between German realists and naturalists is being discussed. But this Norwegian's progressive significance for German theatre is due far more to ambivalence and critical dialogue than to admiration and passive adaptation. Arno Holz and Gerhart Hauptmann, two major proponents of the naturalists, discovered quite early on that in Ibsen's theatre, reaction is always hiding behind revolution. For radical German naturalists, Ibsen only did half the job. He was aiming to the left, so to speak, but he ended up in the middle. From there he could simply and easily be absorbed by a conservative middle class who were making the rules. And even if Hauptmann's naturalistic breakthrough Before Dawn (1889) would have been impossible without Ibsen's Ghosts, we see how Hauptmann created theatre history by not only being inspired by Ibsen but also essentially by deviating from him as well. For young Bertolt Brecht half a generation later it is in Ibsen as adversary that he finds his true productive force. Where August Strindberg was still able to appear revolutionary, for Brecht Ibsen became a guardian of tradition and stagnation. Brecht saw Ibsen's illusionistic dramaturgy (essentially a mutation of Realism and Naturalism) as the magic mirror that held humans captive in their bourgeois individualism. Political theatre in the new inter-war period focused on escaping from the overbearing tradition of Ibsen that existed in German drama at the time. Seventy years before Hans-Thies Lehmann's book Postdramatic Theatre (1998), Brecht created a programme that in itself could have been a seminar entitled the origins of German director's theatre. He writes that the goal should be to utilize the old works from the old theatre exclusively as material to be processed. Ignore the style, forget the writer.