Utviklingsplan Skule: Rosseland

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utviklingsplan Skule: Rosseland"

Transkript

1 Utviklingsplan Skule: Rosseland

2 Time kommune sin visjon er: «Trygg og framtidsretta.» På Rosseland skule vil me arbeida mot denne visjonen gjennom følgjande ordlyd: Omsorg, ansvar, læring - lyst på livet og evne til å meistra det! PEDAGOGISK GRUNNSYN Alle barn er unike og blir møtt med likeverd, respekt og positive forventningar Elevsynet vårt: Alle er gode til noko Alle kan læra og utvikla seg fagleg, kreativt og sosialt Alle kan bidra til eit positivt fellesskap Alle skal ha tru på seg sjølv Alle blir sett, høyrde og tatt på alvor Læringssynet vårt: Eleven opplever meistring og utfordring kvar dag Me tar utgangspunkt i det eleven kan Me nyttar varierte metodar Me gir rom for at eleven kan utfalda og utvikla seg på alle område teoretisk, praktisk, fysisk, sosialt og kreativt Dette grunnsynet er arbeidd fram i personalgruppa for nokre år sidan, men er revidert og «revitalisert» våren Dette vil me stå for saman!

3 Innhald 1. Innleiing 2. Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø 3. Prioriterte utviklingsområde Framdriftsplan 1. Innleiing Tidlegare har Time kommune i større grad vedteke eit eller fleire av utviklingsområda for skulane. Frå og med skuleåret var det skulane sjølv som skulle prioritera desse ut frå analyse og behov. Dette nye handlingsrommet vil kunne gje relevante og presise tiltak, og skapa eit godt grunnlag for gode medskapingsprosessar på skulenivå. Med omgrepet utviklingsområde meiner me skulen sine prioriterte område for utvikling av ny praksis og ny kompetanse. Forsking har vist at det er betre med få utviklingsområde, der ein får gå i djupna, enn fleire, som då lett kan bli overflatisk behandla. I tillegg til arbeidet med utviklingsområda, vil det vera viktig å arbeida med vedlikehald og vidareutvikling av praksis og kompetanse på andre område. Dette blir ikkje omtalt i dette dokumentet, men blir ivareteke gjennom skulen sine interne driftsrutinar Det som er styrande for arbeidet på Rosseland skule og Jærskulen, er dei nasjonale måla i K-06, og måla i mål- og prinsippdokumentet for Jærskulen. Her er det lagt vekt på å styrka elevane sitt læringsmiljø og læringsutbyte. Me har no fått eit større lokalt handlingsrom på skulen vår, og då er det avgjerande at me har gode analyser som grunnlag for prioriteringane våre. Ståstadsanalysen er eit godt hjelpemiddel i denne samanhengen, og den blei gjennomført i personalet våren Andre sentrale kjelder for analysearbeidet er elevundersøkinga, kartleggingsprøvar på 1.-4.trinn, og nasjonale prøvar på 5.trinn. Me har òg gjennomført Multi halvårsprøve på 5.-7.trinn, og dette er ein god indikator på rekneferdigheitene til dei eldste elevane våre. Resultata blir samla i Conexus Engage, og skuleleiarane brukar analyseverktøyet Conexus Insight som eit viktig hjelpemiddel for å gjera gode analyser. Utviklingsplanen er eit viktig dokument i skulen sitt arbeid med kontinuerleg utvikling. For Rosseland skule vil det vera naturleg å utvikla planen i eit langsiktig perspektiv, ettersom forsking viser at det tek 5-7 år frå initiering til institusjonalisering av eit utviklingsområde. Skuleåret har me hatt tre utviklingsområde; «Vurdering for læring», «Lesing som grunnleggjande ferdigheit» og «Ny organisering av spesialundervisninga». Desse områda har skulen hatt fokus på i den pedagogiske utviklingstida kvar månad. Me har arbeidd på følgjande måtar: Lesa teori om aktuelle problemstillingar Drøfta det me har lese i grupper med ulik samansetning Utprøving i klasserommet Delt erfaringar med kvarandre

4 Arbeid med læreven eller i grupper med drøftingar kring teori og praksis, med fokus på kor me er, kor me skal og korleis me skal koma dit. Personalet utarbeidde i 2016 ei kvalitetsbeskriving i 4 nivå på utviklingsområdet «Vurdering for læring». Målet med dette er å prøva å laga oss eit «måleinstrument» for arbeidet med eit utviklingsområde, for å skaffa oss eit best mogleg kvalifisert grunnlag for å avgjera når eit utviklingsområde kan gå over til ordinær drift. I alt for mange tilfelle har dette skjedd for tidleg, fordi området endå ikkje er blitt institusjonalisert. 2. Heilskapleg status Me har valt å leggja dette med som eit eige vedlegg til utviklingsplanen 3. Prioriterte utviklingsområde: Arbeidet med utforminga av utviklingsplanen er basert på evalueringane og drøftingane me har hatt, og analysane knytt til læringsmiljø og læringsresultata for elevane. Erfaringane etter tre år med utviklingsplanar, er at det er avgjerande å spissa planane mest mogleg. Både for å kunna følgja opp og for å kunna evaluera. Dette har ført til at me no berre har eit utviklingsområde: "Framgang i læring". Me har gjort eit val om å ta utviklingsområdet "Digitalt leiarskap" inn i dette felles utviklingsområdet. Forsking viser at det er interaksjonen mellom pedagogikk, teknologi og fag som er viktig for å auka elevane si læring. Ut frå oppdatert forsking og litteratur på området, ser me at skulen er inne i eit paradigmeskifte i forhold til læring. Boka «Blended learning», 2015 av Michael B. Horn og Heather Staker, beskriv den store endringa den digitale utviklinga vil føra til innan utdanningssektoren. Michael Fullan & Maria Langworty beskriv i boka "A rich seam" i 2014 korleis me kan "sy" saman pedagogikk, fag og digitale verktøy på ein best mogleg måte. Koehler & Mishra har utvikla eit rammeverk, TPACK, for korleis dette kan gjerast. Leiarskap på alle nivå er utruleg viktig for å gjera dei rette vala både i forhold til dei digitale verktøya, men ikkje minst i forhold til klasseleiing og eit endå sterkare fokus på læring og utvikling for den enkelte eleven. I alt me gjer, må me stilla oss desse tre spørsmåla: Korleis skapar me ein best mogleg relasjon til den enkelte eleven? Kva er det som fremmar eleven si læring? Korleis kan me bruka dei tilgjengelege digitale verktøya me har for at eleven skal ha framgang i læringa? I Strategiplan for oppvekst står det følgjande under kapittel 5 "Oppvekst i informasjonssamfunnet." " "21.century skills" er eit sentralt begrep innan forskingsfeltet. Dette omhandlar kva ferdigheiter barn som veks opp i informasjonsalderen må utvikla som grunnlag for framtidig liv og virke. Den teknologiske utviklinga har endra mønsteret for korleis me samhandlar, møter kvarandre og tileignar oss informasjon og kunnskap. Viktige ferdigheter barn og unge treng, er mellom anna evne til samarbeid, omstilling, kritisk tenking, sjølvregulering, problemløysing og kreativitet. Digital kompetanse vert trekt fram som ein førestnad for å kunna delta i ulike former for læring og utdanning, og for å delta i arbeids- og samfunnsliv."

5 I figuren under er det lista opp kva som dei viktigaste kompetansar (skills) for det 21.århundre. Korleis planlegg me undervisning for at elevane utviklar desse kompetansane - slik at dei kan leva og arbeida i dette samfunnet. Dei fem grunnlegjande ferdigheitene i K-06, lesing, skriving, rekning, munnlege ferdigheiter og digitale ferdigheiter, blir viktigare og viktigare, medan faga som "fag" kjem meir i bakgrunnen. Barn som veks opp i dag lever i eit samfunn der "verda blir stadig mindre" på grunn av den teknologiske utviklinga. Dette betyr at språkferdigheiter blir viktigare og viktigare. Det vil vera nødvendig for alle å ha gode engelskkunnskaper, og ein stor fordel å kunna fleire språk. På bakgrunn av resultata på nasjonale prøvar på 5.trinn dei 2 siste åra, ser me at elevane Rosseland har hatt ein markant nedgang i engelsk. Me har alt for få elevar på nivå 3. Dette må me gjera noko med. Me vil difor ha særleg fokus på engelskundervisninga innanfor utviklingsområdet vårt, "Framgang i læring", dette skuleåret. Me har tidlegare hatt gode resultat i engelsk, og trur difor at me skal kunna koma på rett kurs gjennom ein prosess i personalet, der me blir einige om kva som er ei god og framtidretta engelskundervisning. Korleis designer me ei språkøkt som best mogleg fremmar læring? Utviklingsområdet "lesing - literacy" som me har arbeid mykje med dei siste åra, går no delvis inn i ordinær drift. Me vil sjølvsagt ta nokre element som me må utvikla vidare med oss inn i "Framgang i læring". Utviklingsarbeid er kvardagsinnovasjon Me vil arbeida med utviklingsområdet som eit innovasjonsprosjekt gjennom å bruka Time kommune sin innovasjonsstrategi "BLT". (Behov - Løysing -Test). Behovet - er definert som eit ønske om "Framgang i læring" for kvar enkelt elev. Løysinga - er å ta i bruk eit nytt rammeverk for planlegging og gjennomføring av undervisning; TPACK Test å testa ut om aktiv bruk av dette rammeverket gir "Framgang i læring" for elevane.

6 Utviklingsområde: Framgang i læring. Status: Det har vore varierande korleis eleven si framgang i læring har blitt kartlagt og fulgt opp. Skulebruksindikatoren viser at elevane på Rosseland har større potensiale for framgang i læring enn det me har klart å ta ut til no. Effektmål:. Auka læringsutbytte for alle elevar i alle fag.. Ein skule med "blikk for læring".. Ein skule med kunnskap om interaksjonen mellom teknologi, pedagogikk og fag. Resultatmål: Kva konkret vil ein oppnå? Skulen skal ha ei oppdatert og god oversikt over kvar elev si læring.. Skulen får eit system for å justera undervisninga i tråd med resultata.. Auka lærarane sin kompetanse i forhold til kva som fremmer læring.. Formålstenleg bruk av teknologi som fremmer læring. Delmål på vegen: System for trinnsamtalar med fokus på kvar elev si faglege utvikling. Sett i gang i frå skulestart Alle lærarar må sjå på seg sjølv som lese-, skrive og reknelærarar.. Rammeverket TPACK er tatt i bruk i planlegginga frå skulestart (Technological Pedagogical and Content Knowledge) På norsk vil me førebels omsetja dette til Pedagogisk bruk av læringsteknologi. Tiltak i forhold til delmål. Leiinga utviklar eit system (namn?) der trinna kvar tredje veke har eit møte, med elevane si framgang i læring på agendaen.. Leiinga føl opp elevane si læring gjennom trinnsamtalar i eit årshjul.. Bruka resultat i frå mellom anna kartleggingsprøvar, sol og nasjonale prøvar aktivt for å justera undervisninga på alle trinn.. Bruka deling og modellering i personalet for å auke kompetansen om grunnleggande ferdigheiter. Lærarane brukar «Språkløyper» utarbeidd av Lesesenteret, UIS som ein viktig del av arbeidet med lesing og skriving Lærarane lagar omgrepsbankar i dei ulike faga, gjerne i samarbeid med elevane.. Leiinga har gjennomgang og set av tid til arbeid med TPACK i PU-tida. - Opprette faggrupper på tvers av trinna. - Modellering, refleksjon, deling, oppdrag. 1-4 trinn brukar Showbie. 5-7 trinn brukar OneNote (class NoteBook) som kommunikasjonskanal mot elevane. Skulen brukar OneNote (staff NoteBook) som intern kommunikasjonskanal. Alle lærarane på 1. og 5. trinn, samt nye lærarar på trinn, skal vera med på grunnleggande kurs i lærebrett via Rikt. Suksesskriterium At kvar lærar sikrar at den enkelte elev opplever framgang i si læring. At elevane opplever auka læring, motivasjon, meistring og motivasjon. Evaluering: Gjennom trinnsamtalar fire gonger i året. Resultata på elevundersøkinga. Resultata på kartleggingsprøvar, Nasjonale prøvar, m.m. Undervegsvurdering av systemet (namn?) til jul 2017 og sommar Evaluering av fagsamarbeidet og bruk av rammeverket (TPACK) mai 2018.

7

8 4. Frå utviklingsområde til drift: Vurdering for læring (VFL) nivåbeskrivingar Pr Nivå Vald Kriterier for å oppnådd nivå Nivåbeskriving: Leiinga legg systematisk til rette for erfaringsdeling og refleksjon om VFL i fellestida. Det er vanleg å snakka om VFL på arbeidsrommet og i klassane, og lærarane reflekterer ofte over eigen praksis. Det er naturleg å dela god praksis. Personalet ser vurdering som ein del av undervisninga. Det er tydelege og konkrete mål for læringsøktene. Måla er delte med elevane, og læraren let elevane reflektera over måla. Læraren brukar dei verba som står i K-06. Elevane skal ikkje berre læra, eller kunna dei skal òg drøfta, diskutera, reflektera, samanlikna m.m. Det blir ofte utarbeidd klare kriterium for måloppnåing, og elevane er i stor grad med og utarbeider kriteria. Alle trinn og klassar bruker «læreven» dagleg, og ein skiftar læreven kvar/annakvar veke, slik at alle kan vera lærevener med kvarandre. Det styrker det sosiale fellesskapet i klassen, og gir eit betre læringsmiljø. Lærevenene diskuterer og reflekterer saman om gitte problemstillingar, og hjelper kvarandre. Læraren er bevisst på å stilla spørsmål som utfordrar elevane til å diskutera og reflektera, og bruker ulike metodar for å sikra at alle får svara (t.d. ispinnar, fotballkort). Nivå 4 Læraren har fokus på å skapa gode læringssamtalar individuelt/ i gruppe/ i klassen jamleg. Det er sett av tid til planlagde elevsamtalar. Alle elevar får vita kva dei har fått til, og får råd om korleis dei kan utvikla seg vidare. Elevane nyttar tilbakemeldingane og framovermeldingane på ein måte som betrar dei faglege prestasjonane deira. Elevane blir gradvis lærte opp til å setja seg eigne mål, og får trening i å finna bevis for læring i eige arbeid. Eigavurdering og kameratvurdering blir nytta gradvis aukande oppover i trinna, mest på for å bevisstgjera elevane på eiga læring. Elevane blir trena til å stilla seg desse 3 spørsmåla, og gjer seg aktivt nytte av dei i eige læringsarbeid: Kva kan eg? Kva er neste steg? Korleis skal eg få det til? Elevane svarar på grønt nivå på elevundersøkinga på 5.-7.trinn Lærarane analyserer undervegsvurderingane for å regulera den vidare undervisninga. Den «omvende planlegginga», der vurderingsforma bestemmer læringsløpet, er innarbeidd som prinsipp. Me brukar digitale verktøy i den grad det er føremålstenleg i forhold til kartlegging og dokumentasjon. Me brukar «VOKAL» og «PULS»,

9 som verktøy for registrering, for analyse av resultat, og som grunnlag for å planleggja «neste steg». Utdjuping: Nivåbeskriving: Leiinga legg frå tid til annan til rette for erfaringsdeling og refleksjon om VFL i fellestida. Det er vanleg å snakka om VFL på arbeidsrommet og i klassane. Døme på god praksis blir delt i personalet. Læraren klargjer kva som er målet for læringsøktene. Måla er delte med elevane, og står synleg på vekeplanen og i klasserommet. Læraren brukar dei verba som står i K-06. Elevane skal ikkje berre læra, eller kunna dei skal og drøfta, reflektera, samanlikna m.m. Det blir utarbeidd klare kriterium for måloppnåing, og elevane er ofte med og utarbeider kriteria. Alle trinn og klassar bruker «læreven» kvar veke, og ein skiftar læreven jamleg, slik at alle kan vera lærevener med kvarandre. Det styrker det sosiale fellesskapet i klassen, og gir eit betre læringsmiljø. Lærevenene diskuterer og reflekterer saman om gitte problemstillingar, og hjelper kvarandre. Læraren er bevisst på å stilla spørsmål som utfordrar elevane til å diskutera, og bruker ulike metodar for å sikra at alle får svara (t.d. ispinnar, fotballkort) Nivå 3 Læraren har fokus på å skapa gode læringssamtalar individuelt/ i gruppe/ i klassen. Elevane får munnleg tilbakemelding og framovermelding på eige arbeid. Elevane blir gradvis lærte opp til å setja seg eigne mål, og får trening i å vurdera eige arbeid. Kameratvurdering blir òg nytta for at elevane skal få tilbakemeldingar, og for å bevisstgjera dei på eiga læring. Elevane svarar på grønt nivå på elevundersøkinga på 5.-7.trinn Elevane blir trena til å stilla seg desse 3 spørsmåla, og nyttar seg av dei i det vidare læringsarbeidet : Kva kan eg? Kva er neste steg? Korleis skal eg få det til? Me brukar digitale verktøy i den grad det er føremålstenleg i forhold til kartlegging og dokumentasjon. Me brukar «VOKAL» og «PULS», som verktøy for registrering, for analyse av resultat og som grunnlag for å planleggja «neste steg». Utdjuping:

10 Nivåbeskriving: Leiinga legg frå tid til annan til rette for erfaringsdeling og refleksjon om VFL i fellestida. Det blir snakka om VFL på arbeidsrommet og i klassane. Døme på god praksis blir delt i personalet. Læraren klargjer kva som er målet for læringsøktene. Måla står på vekeplane og er oppslått i klasserommet. Lærarane utarbeider kriterium for måloppnåing. Det er vanleg å bruka «læreven» i dei fleste klassane. I over halvparten av klassane bruker ein «læreven» fleire gonger kvar veke, medan andre brukar det sjeldnare. Ein skiftar læreven jamleg, slik at mange kan vera lærevener med kvarandre. Dei fleste elevane fungerer godt som lærevener. Lærevenene diskuterer og reflekterer saman om ulike spørsmål frå læraren, som bruker ulike metodar for å sikra at det varierer kven som får svara (t.d. ispinnar, fotballkort) Nivå 2 Læraren trener på å skapa læringssamtalar i klassen jamleg. Elevane får av og til munnleg tilbakemelding og framovermelding på eige arbeid. Elevane får noko erfaring med å setja eigne mål. Dei får skriftlege tilbakemeldingar på innleveringar og prøvar. Eigavurdering blir av og til brukt, og ein sjeldan gong kameratvurdering. Elevane svarar på gult nivå på elevundersøkinga på 5.-7.trinn Elevane blir trena til å stilla seg desse spørsmåla: Kva kan eg? Kva er neste steg? Korleis skal eg få det til? Dei treng mykje rettleiing for å kunne gjera seg nytte av dei i eige læringsarbeid. Me brukar digitale verktøy som «VOKAL» og «PULS», som verktøy for registrering, og for analyse av resultat. Utdjuping: Nivåbeskriving: Leiinga har i liten grad sett fokus VFL. Lærarane kjenner til forskriftene for vurdering, og prøver å følgja dei så godt dei kan. Lærarane diskuterer frå tid til annan korleis dei arbeider med VFL på trinnet, men det blir som regel ikkje tid til dette. Nivå 1 Måla for undervisninga står på vekeplanen og er oppslått i klasserommet. Lærarane utarbeider nokre gonger kriterium for måloppnåing, Det er vanleg å bruka «læreven» i nokre klassar, men det er òg fleire som ikkje har ikkje fått dette til i sin klasse. I over ein tredjedel av klassane bruker ein «læreven» fleire gonger kvar veke, medan andre brukar det sjeldnare. Frå tid til annan byter ein læreven. Det er ein del elevar som me ikkje har fått til å fungera som læreven. Dei hender dei øydelegg for andre, eller har lite å bidra med. Lærevenene diskuterer ulike spørsmål frå læraren, og svarer med handsopprekking.

11 Elevane får av og til munnleg tilbakemelding og framovermelding på eige arbeid. Elevane set seg i liten grad eigne mål. Dei får nokre gonger skriftlege tilbakemeldingar på innleveringar og prøvar. Eigavurdering blir av og til brukt, men ikkje kameratvurdering. Elevane svarar på raudt eller gult minus nivå på elevundersøkinga på 5.-7.trinn Me brukar digitale verktøy som «VOKAL» og «PULS» for registrering av resultat, og for å finna noko me bør jobba meir med. Utdjuping: Opprettet Nivåbeskriving: Vurdering for læring eit utviklingsområde for Rosseland skule , og er tenkt å gå over i ordinær drift skuleåret dimensjonar i oppbygginga av beskrivinga av dei ulike nivåa: Kva må gjerast på organisasjonsnivå, som leiinga har ansvaret for. Kva må lærarane saman og enkeltvis gjera? Kva ser elevane av dette, på kva måte er undervisninga prega av dette?

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Orstad skule Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Utviklingsplan 2015 Meling skule. Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare. Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.

Detaljer

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule

Detaljer

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule Utviklingsplan 17-18 Frøyland Ungdomskule Innhald INNHALD... INNLEIING... 3 RESULTAT 1-17... LÆRINGSRESULTAT... SKRIFTLEG EKSAMEN... NASJONALE PRØVAR... 5 LÆRINGSMILJØ... 8 ELEVUNDERSØKINGA... 8 OLWEUSUNDERSØKINGA...

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder

Detaljer

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Utviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse»

Utviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse» Utviklingsplan 2016 Meling skule «Elevarbeid 6. klasse» GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me vil dette skuleåret føre vidare Samarbeid sett i system og Elevinvolvering som satsingsområder. Gjennomført

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Klepp ungdomsskule Bli den beste du kan bli 1. Kort analyse av status a) Læringsmiljø I tillegg til vår eigen mobbelogg som ikkje er anonym og som vi gjennomfører to gonger

Detaljer

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva som

Detaljer

Utviklingsplan. Horpestad skule

Utviklingsplan. Horpestad skule Utviklingsplan Horpestad skule 2015-2016 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Oppsummering... 4 2.1 Utviklingsområda 2014/2015... 4 2.1.1 LESING... 4 2.1.2 REKNING... 4 2.2 Trendutvikling for Horpestad skule sitt

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule «Me vil gje elevane lyst på livet og evne til å meistra det» 11 Innhald: - Innleiing side 3 - Læringsresultat side 3 Skulebidragsindikatorane side 4 Nasjonale

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Side 2 av 15 Innhald Innleiing... 4 Analyse og kommentarar av resultat... 5 Olweusundersøkinga... 5 Elevundersøkinga Fordelt på periode 2012-2017... 6 1. Motivasjon... 6 2. Trivsel...

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Undheim skule med oppsummering av læringsresultat og læringsmiljø: Undheim skule har i skuleåret

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane Strategisk plan Riple skule 2012-2016 1. Skulen sitt verdigrunnlag 2. Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane 3. Skulen sin strategi for utvikling av eigen organisasjon 4.

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Prinsipp 1. Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei.

Prinsipp 1. Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei. Prinsipp 1 Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei. Elevundersøkinga 2012 Slåtten skule med kunnskap, forståing og samarbeid inn i framtida. Kjerneverdiane våre er omsorg,

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Engelsvoll skule

Utviklingsplan skuleåret Engelsvoll skule Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Engelsvoll skule Status Engelsvoll skule har eit langsiktig fokus på å halde oppe og vidareutvikla eit godt læringsmiljø for elevane, med vekt på relasjonsbygging og

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

VFL på Rommetveit skule.

VFL på Rommetveit skule. VFL på Rommetveit skule. Rommetveit skule starta systematisk arbeid med VFL hausten 2012. Skuleåret 2012-2013 vart det gjenomført opplæring i lover og forskrifter knytta til VFL, oversikt over praksis

Detaljer

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument 2013-2015. Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Namn på skulen: Tal elevar skuleåret 2015/16: 1 Hovudmål: Auka

Detaljer

Utviklingsplan. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus

Utviklingsplan. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus Utviklingsplan Horpestad skule 2017-2018 Med blikk for den enkelte og læring i fokus Innhald 1. Oppsummering av 2016/2017... 3 1.1 Utviklingsområda 2016/2017... 3 1.2 Trendutvikling for Horpestad skule

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor

Detaljer

Utviklingsplan. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus

Utviklingsplan. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus Utviklingsplan Horpestad skule 2016-2017 Med blikk for den enkelte og læring i fokus Innhald 1. Oppsummering av 2015/2016... 3 1.1 Utviklingsområda 2015/2016... 3 1.1.1 Skriving i alle fag... 3 1.1.2 IKT

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.

Detaljer

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle

Detaljer

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurdering på barnesteget. No gjeld det Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5

S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5 S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5 1. SKULENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjn g verdiar Fr å nå visjnen m LÆRING FOR ALLE, legg vi til grunn følgjande

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15. Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven

Detaljer

«Mestringsforventningar»

«Mestringsforventningar» Presentasjon av korleis lærararar og leiar på Førde barneskule har opplevd gjennomføringa av forskingsprosjektet: «Mestringsforventningar» Therese Helland- rektor Førde barneskule Mestringsforventningar

Detaljer

Utviklingsplan

Utviklingsplan 1 Utviklingsplan 2016 2017 2 Skulen sin visjon og pedagogisk plattform Visjon «Framtidsyrke med fagleg styrke» Pedagogisk plattform mangfald og meistring omsorg for alle yrkesfag og framtid verdifulle

Detaljer

STRATEGIPLAN Straumen skule

STRATEGIPLAN Straumen skule STRATEGIPLAN Straumen skule Elevvurdering Læringsmiljø OPPDRAGSGIVAR: Tysvær kommune PROSJEKTNAMN: Elevvurdering og læringsmiljø PROSJEKTEIAR: PROSJEKTLEIING: Rektor Jeanette Heiberg Synne Pedersen, Jan

Detaljer

Årsmelding Tellnes skule 2017

Årsmelding Tellnes skule 2017 Årsmelding Tellnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande

Detaljer

Ungdomstrinnsatsinga

Ungdomstrinnsatsinga Ungdomstrinnsatsinga 2012-2016 Stortinget behandla stortingsmeldinga om ungdomstrinnet Meld. St. 22 (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter i januar 2012. Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og

Detaljer

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig

Detaljer

Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.

Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Anne Randi Fagerlid Festøy Stipendiat ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Innlandet Forskningsspørsmål Kva funksjon

Detaljer

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgt fagleg nivå b. Utvikling

Detaljer

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret 2016/2017 Bryne skule

Utviklingsplan skuleåret 2016/2017 Bryne skule Utviklingsplan skuleåret 2016/2017 Bryne skule «Me vil gje elevane lyst på livet og evne til å meistra det» 11 Innhald: Status Bryne skule - Læringsresultat side 3 - Læringsmiljø side 4 Satsingsområde

Detaljer

Utdanningsdirektoratet

Utdanningsdirektoratet Ståstadsanalysen t for skular Kva - kvifor korleis kven kva så? Ingrid Sørensen Ingrid Sørensen Utdanningsdirektoratet 09.09.2010 Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering

Detaljer

Velkommen til felles foreldremøte - intro. Hovudtema: Saman for kvalitet - læring i skule og SFO

Velkommen til felles foreldremøte - intro. Hovudtema: Saman for kvalitet - læring i skule og SFO Velkommen til felles foreldremøte - intro Hovudtema: Saman for kvalitet - læring i skule og SFO Saman for kvalitet - læring Kva er det og kva tyder det? Plan for dei 4 neste åra i Bergensskulen godkjent

Detaljer

Påstandar i ståstedanalysen for skoler (nynorsk)

Påstandar i ståstedanalysen for skoler (nynorsk) Side1 av 15 Påstandar i ståstedanalysen for skoler (nynorsk) ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess

Detaljer

Språkløyper som lokal kompetanseutvikling. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Språkløyper som lokal kompetanseutvikling. Unni Fuglestad, Lesesenteret Språkløyper som lokal kompetanseutvikling Unni Fuglestad, Lesesenteret Formål med Språkløyper Styrka alle barn og elevar sin språk- og tekstkompetanse - og dermed også delar av deira faglege kompetanse

Detaljer

Barneskule 1-7 305 elevar 35 lærarar eks leiing (Ca 70 barn i SFO) 50 tilsette i alt Utbygging / renovering 2000-2004

Barneskule 1-7 305 elevar 35 lærarar eks leiing (Ca 70 barn i SFO) 50 tilsette i alt Utbygging / renovering 2000-2004 Deltek i PROGRAM FOR SKOLEUTVIKLING 2006-2008 Mappemetodikk som reiskap for tilpassa opplæring Delprosjekt av eit større Nordfjordprosjekt ( 3 kommunar) Ekstern rettleiar: Olga Dysthe Barneskule 1-7 305

Detaljer

Tiltaksplan (med utgangspunkt i Kvalitetsplan og tilhøyrande prioriteringar) VOLDA VIDAREGÅANDE SKULE

Tiltaksplan (med utgangspunkt i Kvalitetsplan og tilhøyrande prioriteringar) VOLDA VIDAREGÅANDE SKULE Tiltaksplan 2011-2012 (med utgangspunkt i Kvalitetsplan 2011-2015 og tilhøyrande prioriteringar) VOLDA VIDAREGÅANDE SKULE Kvalitetsområde: Tilpassa opplæring som grunnlag for meistring Overordna mål: godt

Detaljer

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 10.09.2013 Tid: 16.30 Kl. 1630-1700: Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang Varamedlemmer

Detaljer

Elevundersøkinga 2016

Elevundersøkinga 2016 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer

Detaljer

VERKSEMDSBASERT VURDERING OG OPPFØLGING AV DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE

VERKSEMDSBASERT VURDERING OG OPPFØLGING AV DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201102938-1 Arkivnr. 520 Saksh. Wanvik, Torill Iversen Saksgang Y- nemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 29.03.2011 05.04.2011-06.04.2011

Detaljer

Plan for godt skulemiljø - skal sikra eit godt psykososialt læringsmiljø på skulen.

Plan for godt skulemiljø - skal sikra eit godt psykososialt læringsmiljø på skulen. Plan for godt skulemiljø - skal sikra eit godt psykososialt læringsmiljø på skulen. Innhald 1. Formål 2. Innleiing 3. Opplæringslova 9a 4. Definisjonar 5. Førebygging 6. Avdekking av negativ åtferd 7.

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Trygg og framtidsretta

Trygg og framtidsretta Trygg og framtidsretta Innovasjonsstrategi Vedtatt av kommunestyret 9. desember 2014 Innhald 1 Innleiing 4 2 Kvifor innovasjon 5 3 Innovasjonsmetoden vår 5 4 Radikal innovasjon - prosjekt for innovasjon

Detaljer

System for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane

System for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane System for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane Forord Skuleeigar skal ha oversyn over tilstanden i dei vidaregåande skulane, ha kapasitet til å gjere nødvendige endringar

Detaljer

BARNEOMBODET. Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/ Morten Hendis 11. oktober 2015

BARNEOMBODET. Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/ Morten Hendis 11. oktober 2015 BARNEOMBODET Kunnskapsdepartementet E-post: postmottak@kd.dep.no Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00875-2 Morten Hendis 11. oktober 2015 Svar på høyring av NOU 2015: 8 «Fremtidens skole - fornyelse

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret 2015-2016. Vasshus skule a

Utviklingsplan skuleåret 2015-2016. Vasshus skule a Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Vasshus skule a Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 4 Prioriterte utviklingsområder for skulen s. 5 Mål, milepælar, kompetanse og

Detaljer

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss VURDERING fordi vi stiller krav og vi bryr oss 3 Helsing frå rektor INNHALD Helsing frå rektor Side 3 Skulen sin visjon Side 4 Kva handler vurdering om Side 5 Dette har du som elev plikt til Side 6 Dette

Detaljer

Informasjon frå Bore skule skuleåret Nr 2 - Oktober

Informasjon frå Bore skule skuleåret Nr 2 - Oktober Bore Nytt Informasjon frå Bore skule skuleåret 2016 2017 Nr 2 - Oktober Hausten blei finare enn sommaren! Sjølv om ikkje turdagen til Synesvarden var den finaste dagen, så blei det ein gild tur med alle

Detaljer

VOLDA KOMMUNE Opplæring og oppvekst

VOLDA KOMMUNE Opplæring og oppvekst Kompetanseheving i Voldaskulen, august 2016 Vi vil med dette ynskje velkomen til fagdag med tema: Vurdering for læring Denne dagen er startskotet for Voldaskulen si deltaking i den nasjonale satsinga;

Detaljer

Vurdering for læring v/ Gunn Lindseth Lech. Midsund skule

Vurdering for læring v/ Gunn Lindseth Lech. Midsund skule Midsund skule Kartlegging lokale mål Midsund skule kom med i satsinga VFL våren 2013 Kartlegging av skulen sin evalueringspraksis Utarbeiding av lokale mål SMARTE-mål ( spesifikke, målbare, akseptable

Detaljer

Leiarsamtale utvikling og oppfølging

Leiarsamtale utvikling og oppfølging Leiarsamtale utvikling og oppfølging Kva type samtale er det? Leiarsamtalen er ein styringsdialog med vekt på utvikling og oppfølging. Hovudmålet er auka læringsutbytte og auka fullføring. Som styringsdialog

Detaljer

SKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule

SKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule SKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule 2015-2017 Visjon: «På Rubbestadneset skule skal alle oppleve respekt, tillit og klare forventningar i eit trygt og motiverande miljø»

Detaljer

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. 1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja

Detaljer

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Eigenvurdering som undervegsvurdering Fylkesnettverket VFL Molde, 3.des Siv M. Gamlem

Eigenvurdering som undervegsvurdering Fylkesnettverket VFL Molde, 3.des Siv M. Gamlem Eigenvurdering som undervegsvurdering Fylkesnettverket VFL Molde, 3.des 2015 Siv M. Gamlem Sivmg@hivolda.no Vår (for)forståing? Egenvurdering er (skriv ein definisjon ut frå di forståing om kva eigenvurdering

Detaljer

Det finst ei rettleiing til gjennomføring av Ståstadsanalysen på: D Tilsette vurderer barnehagen opp mot teikn på god praksis

Det finst ei rettleiing til gjennomføring av Ståstadsanalysen på:  D Tilsette vurderer barnehagen opp mot teikn på god praksis Ståstadsanalyse for Innleiing Ståstadsanalysen for kan nyttast av barnehagar og oppvekstsenter som ønskjer å drøfte og vurdere eigen praksis som eit grunnlag for felles forbetringsarbeid. Ståstadsanalysen

Detaljer

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Rettleiar Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Til elevar og lærarar Føremålet med rettleiaren er å medverke til at elevane og læraren saman kan vurdere og forbetre opplæringa i fag.

Detaljer

Høle Barne- og Ungdomsskule Skulebasert praksisplan for Høle Barne- og Ungdomsskule 2016

Høle Barne- og Ungdomsskule Skulebasert praksisplan for Høle Barne- og Ungdomsskule 2016 SANDNES KOMMUNE Høle Barne- og Ungdomsskule Skulebasert praksisplan for Høle Barne- og Ungdomsskule 2016 1 Innhald Velkomen til Høle skule som student!... 2 Fakta om Høle Barne- og Ungdomsskule... 3 Kva

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Sogn og Fjordane Prosjektleiarane Sissel Espe og Inger Marie Evjestad Frå Ny GIV til Gnist Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring Prosjektkoordinator Ny GIV Sissel Espe

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2016

Årsmelding Bjorøy skule 2016 Årsmelding Bjorøy skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt

Detaljer

Strategiar i sidemålsundervisinga

Strategiar i sidemålsundervisinga Strategiar i sidemålsundervisinga Nye vegar til betre nynorsk Torstad ungddomsskole 2012-2016 Arbeidet med Nye vegar til betre nynorsk Torstad ungdomsskole og prosjektet Nye vegar til betre nynorsk Strategiar

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst PLAN- OG VURDERINGSARBEID I FYRESDAL BARNEHAGE 2017-2018 Vedlegg til årsplanen. August 2017 Formål "ehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta

Detaljer

Øystese barneskule April - 08

Øystese barneskule April - 08 Øystese barneskule April - 08 1 Innleiing: 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja helsa,

Detaljer

Årsmelding for Urhei barnehage

Årsmelding for Urhei barnehage Årsmelding for Urhei barnehage 2014 15 Målekartet byggjer på Prinsippa i «Balansen» og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og vaksenopplæring: Alle barn/elevar opplever kvar dag læring

Detaljer

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.

Detaljer

Verksemdsplan for Flatdal skule

Verksemdsplan for Flatdal skule Verksemdsplan for Flatdal skule 2015-2016 1. Overordna mål/pedagogisk plattform Tanken om det meiningssøkande, skapande, arbeidande, allmenndannande, samarbeidande, miljømedvitne og integrerte menneske

Detaljer

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE 2013-2014 VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET Målekartet bygger på prinsippa i Balansen og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og

Detaljer

Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering

Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 Eit femårig samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og dei mest sentrale partane innan skulesektoren om auka status for lærarane auka kvalitet

Detaljer

Felles nasjonalt tilsyn Tema: Skulemiljø

Felles nasjonalt tilsyn Tema: Skulemiljø Felles nasjonalt tilsyn 2018-2021 Tema: Skulemiljø Om tilsynet Tilsynet har 2 hovudtema: 1. Skulens aktivitetsplikt for å sikre at elevane har eit trygt og godt skulemiljø 2. Skulens plikt til å arbeide

Detaljer