Plannja Planplater. Håndbok for båndtekking med Plannja planplater i stål og aluminium.

Transkript

1 Plannja Planplater Håndbok for båndtekking med Plannja planplater i stål og aluminium.

2

3 Denne tekniske informasjonen omhandler båndtekking med Plannja planplater i stål og aluminium på to ulike typer underlag, dels på trepanel og dels på underlag av varmeisolasjon på bærende profilerte plater. Anvisningene i dette dokumentet er allmenngyldige. Konstruksjonstegningene er imidlertid bare ment som typeløsninger og de bør modifiseres og tilpasses til de aktuelle forutsetningene i hvert enkelt tilfelle. I N N H O L D 4 Falset tynnplate som materiale på tak og vegger 5 Når velger man bånd- eller skivetekking? 6 Materiale for platetekking 9 Tynnplater i kontakt med andre materialer 10 Temperaturbevegelser 11 Båndtekking på underlag av trepanel 12 Underlag Innfesting med klammer 13 Vind belastning 14 Dimensjonering av klammeravstand 15 Båndtekking på underlag av varmeisolasjon 16 Funksjonskrav til inngående materiale 18 Dimensjonering av klammeravstand 19 Forankring av platen i takfallsretningen på mineralull 21 Typedetaljer på underlag av trepanel 22 Takfot 25 Møne Gavl med henge skive 26 Ventilerende møne 27 Gesims 28 Vinkelrenne 29 Sammenføyning mot høyere bygningsdel 30 Forsenket rennedal 31 Beslag på takoppbygg 33 Typedetaljer på underlag av varmeisolasjon 34 Takfot 37 Gavl 39 Møne 41 Tekking av takoppbygg 42 Høypunkt fasade 43 Sammenføyning mot høyere bygningsdel 45 Forsenket rennedal 46 Branngassventilator 47 Arbeidsutførelse

4 Falset tynnplate som materiale på tak og vegger Tynnplater i stål som taktekkingsmateriale har lang tradisjon. Platematerialet har imidlertid forandret seg med årene. På slutten av 1800-tallet begynte man å bruke forsinkete plater som deretter ble malt på stedet. I dag brukes det nesten utelukkende malingsbelagte tynnplater i stål. På 1800-tallet benyttet man skivetekking ved taktekkinger med plater. Skivetekking innebærer at man tar utgangspunkt i skiveformat og falser sammen platen med stående falser og tverrfalser. Skivetekking brukes i dag mest på bygninger der man vil fremheve utseende og kvalitet, men også for å ta vare på gammel taktekkingstradisjon. I dag dominerer imidlertid båndtekking som metode for planplatetekking. Ved båndtekking finnes det ikke tverrfalser annet enn ved hindringer e.l. Det er mange faktorer som taler for tynnplater som taktekkingsmateriale. Enten det gjelder tak på industri-, forretnings- eller boligbygg er motivene utseende, sikkerhet mot brann, bestandighet mot mekanisk påvirkning og levetid. Malingsbelagte stålplater er dessuten 100 % gjenvinningsbar, noe som gjør at platene i høyeste grad er et miljøtilpasset produkt. Liten takhelling taler i mange tilfeller for plater som taktekkingsmateriale. Båndtekking er også egnet for renovering av tak og kan kombineres med ekstra varmeisolasjon. FALSEDE PLATER på vegger Bånd- eller skivekledninger på vegger gir mange muligheter til stilfulle og dristige utforminger. Vanligvis utføres veggkledninger med hele bånd som sammenfalses med forhåndsfalset stående fals til såkalt stående vinkelfals, se figuren nedenfor. Båndene kan plasseres horisontalt, skrått eller vertikalt. Med den stående vinkelfalsen får man en sterkere markering av platens skjøter. Det er dessuten lettere å oppnå god planhet og unngå slagmerker på plateoverflaten ved montering. Ved horisontal eller skrå båndplassering, skal falsen alltid vendes som vist på figuren med hensyn til tetthetskrav. På steder som er utsatt for vind, kan det være aktuelt å minske falsavstanden til mm for å forhindre utmattingsskader og støy fra platens bevegelser mot underliggende områder. Som underlag til en veggtekking bruker man vanligvis kryssfiner med underlagspapp. Ved veggkledninger der man av estetiske grunner vil fremheve fasaden, kan man også bruke plater i skiveformat som sammenføyes med ulike typer falser. Ettersom man ved montering vil unngå slagskader osv. velger man ofte sluseskjøt eller overlappsskjøt som skjøtemetode. Videre kan tynnplatene også utformes med horisontal vinkelfals. Metoden innebærer som regel at sammenfalsingen utføres som enkel liggende hakefals. Skivekledning på fasader bør utformes i samråd med en fagmann. 4 Falset tynnplate i stål som materiale på tak og vegger

5 Når velger man båndeller skivetekking? I prinsippet kan alle bygninger tekkes med planplater. En av de begrensningene som forekommer, er takets helling. Den må være minst 1:10 eller 5,7. Ved hellange bånd der taket har ytre takrenner og der det ikke finnes hindringer i form av takluker eller lignende, kan man akseptere en helling på ned til 3,6 (eller ca. 1:16). Den normale avstanden mellom platens falser er 600 mm, noe som innebærer en platebredde på 670 mm. Iblant oppstår det bulker på platen, noe som er en naturlig egenskap hos materialet. Hvis man vil unngå dette, kan falsavstanden minskes til 400 eller 500 mm. På høye bygninger i utsatte områder kan det også være grunn til å bruke smalere bånd ved kantene for å redusere påkjenningene eller faren for utmatting i materialet. I tilfeller der man ytterligere vil fremheve platetaket og følge gammel taktekkingstradisjon, velger man skivetekking. Den gir ikke bare taket et mønster, men også en avstivende funksjon som kan utnyttes på tak på vindutsatte steder. Når velger man bånd- eller skivetekking? 5

6 Materiale for platetekking MATERIALE Plannja planplater i EMK-kvalitet har en kjerne som er lett å bearbeide og som dermed er tilpasset for håndverksmessig bearbeiding og maskinfalsing. Mykheten gjør at tilbakefjæringen praktisk talt er ikke-eksisterende og dette er av stor betydning for at man skal kunne oppnå tette falser. I Plannjas sortiment for platetekking inngår følgende fire varianter: Malingsbelagte stålplater med Hard Coat 50 Malingsbelagte aluminiumsplater med Hard Coat 25 Ulakkerte stålplater med Aluzink 185 Ulakkerte aluminiumsplater Når det gjelder stålplater, er den normale avstanden mellom båndenes falser 600 mm, noe som innebærer en platebredde på 670 mm. For aluminiumsplater er platebredden 610 mm. SINKBELEGG Stålmaterialet i malingsbelagte Plannja planplater har en varmforsinket overflate Z 350, altså 350 g/m² på begge sider med sinkbelegg som deretter overflatebelegges med Hard Coat. ALUMINIUMS- OG SINKBELEGG Stålmaterialet i Plannja Aluzink har et belegg som består av 55 % aluminium, 43,4 % sink og 1,6 % kisel. Aluminiums- og sinkbelegget er ca. 25 µm tykt for AZ 185, dvs. 185 g/m 2 på begge sider. Aluzink leveres i dag med Easy-film som forhindrer fingeravtrykk ved håndtering. MALINGSBELEGG Stålplatens malingsbelegg har en tykkelse på 50 µm og aluminiumsplatens en tykkelse på 25 µm. På platens underside brukes det en tynn baksidelakk av epoksytypen. Baksiden er merket med Plannja samt produksjonsår og -dato. Dekkfarge Dekkfarge Primer Dekkfarge Primer Passiviseringssjikt Passiviseringssjikt Primer Metalliseringssjikt Passiviseringssjikt Aluminium Stål Metalliseringssjikt Passiviseringssjikt Aluminium Passiviseringssjikt Passiviseringssjikt Beskyttelseslakk Primer Beskyttelseslakk Beskyttelseslakk Dekkfarge Primer Passiviseringssjikt Aluminium Aluminium Passiviseringssjikt 6 Materiale for platetekking Beskyttelseslakk Dekkfarge Dekkfarge Primer Passiviseringssjikt Primer Metalliseringssjikt Passiviseringssjikt Metalliseringssjikt Stål Metalliseringssjikt Stål Metalliseringssjikt Passiviseringssjikt Passiviseringssjikt Primer Beskyttelseslakk Primer Beskyttelseslakk Stål Hard Coat Stål Hard Coat Stål Aluminium Hard Coat Aluminium BEARBEIDINGSTEMPERATUR Den laveste anbefalte bearbeidingstemperaturen ved falsing er 10 C. Temperaturen gjelder platens temperatur. Når platerullene oppbevares utendørs om natten, kan temperaturen i platen være lavere enn luftens temperatur. Et godt råd er da at man ikke starter arbeidet tidlig på dagen med krevende håndverksmessige Easy-film bearbeidinger, men venter Metalliseringssjikt med Easy-film disse til temperaturen har steget. En Metalliseringssjikt annen mulighet Stål er å varme materialet Aluzink som Stål Stål skal bearbeides. Metalliseringssjikt Stål Aluzink Metalliseringssjikt Easy-film Easy-film Easy-film Metalliseringssjikt Stål Metalliseringssjikt Easy-film Stål Aluzink

7 Basismateriale stål Standard Data EMK malingsbelagt tynnplate Myk kvalitet, Rel ca. 180 N/mm 2 NDX56D, Aluzink Nominell tykkelse EN ,6 mm Zinkbelegg, malingsbelagt tynnplate EN Z350 Aluminiums- og sinkbelegg, Aluzink AZ Easy-film Basismateriale aluminium AA8111 H12 R p0,2 ca 105 N/mm 2 Nominell tykkelse EN ,8 mm Malingsbelegg Testmetode Data Malingstykkelse stål ISO µm Malingstykkelse aluminium ISO µm Glans EN Minste indre bøyningsradius EN T 2T egnet for falsing Heftfasthet EN uten anmerkning Ripebestandighet 2 4 H Maksimal brukstemperatur C Brannreaksjon EN Klasse A1 Utvendige brannegenskaper EN 14783:2006 B ROOF(t1), B ROOF(t2), B ROOF(t3), B ROOF(t1), Lengdeforandring av temperatur Lengdeforandring stål 0,012 mm/m C Lengdeforandring aluminium 0,023 mm/m C Utendørsegenskaper Standard Data Korrosjonsmotstand stål EN RC4 1) Utendørs UV-eksponering EN R uv3 2) 1) Oppfyller korrosivitetsklasse RC4, noe som innebærer at materialet kan anvendes i stort sett alle forekommende utendørsmiljøer. 2) Oppfyller UV-motstandsklasse R uv3, noe som innebærer at materialet kan anvendes nord for 45 N og mellom breddegrad 37 N og 45 N med en maks. høyde over havet på 900 m. Viktig å tenke på ved transport og lagring Ved transport og lagring skal materialet beskyttes mot fukt. Hvis materialet skal lagres lengre tid enn en måned, bør det skje innendørs i et lokale med lav luftfuktighet og jevn temperatur. Spaltekorrosjon kan gi opphav til hvit- eller svartrust. Det påvirker imidlertid ikke levetiden. Godt miljøvalg Det er mange fordeler med stål og aluminium. De er trolig de mest miljøtilpassede materialene du kan bruke. Spesielt hvis du vil være sparsom med ressursene i din bedrift og samtidig forsikre deg om at produktet skal ha lang levetid. Hvis du anvender Plannja, kan du være sikker på at miljøkravene følges. Vi er et miljøsertifisert foretak i henhold til SS-EN ISO 14001:1996. Her følger noen av de unike fordelene ved å bruke stål og aluminium: Stål inneholder alltid gjenvunnet materiale. Andelen gjenvunnet aluminium varierer mellom 0 og 100 % avhengig av produkt. Stål og aluminium kan, uten å miste sin kvalitet, bli til nøyaktig samme produkt igjen. Både stål og aluminium er alltid 100 % gjenvinnbart. Vedlikehold av malte tynnplater Når det gjelder Plannjas plateprodukter, pleier man å bruke to ulike mål på levetiden; den estetiske og den tekniske. Materiale for planplatetekking 7

8 Estetisk levetid er et mål på tiden frem til malingssjiktet er så forandret at utseendet ikke lenger lever opp til de kravene man stiller. Hvor stor farge- og glansforandring som regnes akseptabelt for en platekledning, avhenger av hvem som bedømmer den og på hvilken bygning platematerialet finnes. Teknisk levetid er tiden frem til platen ikke lenger kan beskytte bygningens bærende konstruksjon eller bakenforliggende materiale og konstruksjoner. Den tekniske levetiden er vanligvis betydelig lengre enn den estetiske. Slik kan du påvirke platens levetid med ditt produktvalg Allerede selve produktvalget påvirker levetiden. Aluminiumsplater gir, i de fleste miljøer, lengre levetid, men til en høyere kostnad enn stålplater. Det finnes også forskjeller mellom ulike beleggsystemer og mellom ulike farger innenfor samme system. Lyse farger blir mindre oppvarmet av solen. De holder derfor generelt lengre enn mørke farger som kan bli svært varme. Levetiden avhenger også av om materialet brukes på vegg eller tak. Tak på sørsiden av bygningen, der takhellingen er liten, påvirkes mer av solen enn overflater som vender mot nord. Ytre faktorer påvirker levetiden Miljøet rundt en bygning betyr mye for hvordan malingen aldres. Sterkt trafikkerte veier, forurensende industri osv. påvirker i lengden platens beskyttende malings- og sinksjikt. Solstråling påvirker malingssjiktets aldring på to måter, gjennom ultrafiolett stråling og gjennom oppvarming. Begge bidrar i det lange løp til malingens nedbrytning. Visse værforhold og nærhet til saltvannsmiljøer påvirker også malingens aldring. Platens levetid er i tillegg avhengig av hvor stor del av platens klippekanter som er eksponerte. Falset planplate med innbøyde klippekanter tåler hardere miljøer enn en profilert plate med eksponerte kanter. Når det gjelder Plannja Aluzink, bør følgende kombinasjoner unngås: Plannja Aluzink i kombinasjon med kobber, messing eller bly kan gi opphav til galvanisk korrosjon. Unngå avrenning fra konstruksjoner og tak som inneholder disse metallene. I spesielt aggressive miljøer kan også rustfritt stål og nikkel gi økt korrosjon. Plannja Aluzink i kontakt med edle tresorter, fuktig tre eller tre med impregnering som inneholder kobber, kan gi opphav til svartrust eller korrosjon. Plannja Aluzink i kombinasjon med våt betong, sement og puss som er sterkt basiske materialer, kan gi opphav til korrosjon som svartrust og misfarging. Skader ved montering og bruk Skader i malingsbelegget, som kan oppstå både ved montering og senere, kan føre til at platene får dårligere beskyttelse mot miljøpåkjenninger. Aluminiumsplater er mindre følsomme enn stålplater for skader i malingssjiktet. Dette er det spesielt viktig å passe på når produktene skal brukes i marine miljøer og i miljøer med aggressive forurensninger. Aluminiumsplater samt metallicmaling på både stål- og aluminiumsplater er imidlertid følsomme for kalkforurensninger, så det bør man være oppmerksom på ved f.eks. pussing av fasader. Konkrete tips: Den estetiske levetiden bestemmes i stor grad ved at man tilpasser produktvalg og konstruksjoner. Her er noen slike faktorer man bør ta hensyn til: Velg aluminiumsplater eller båndtekking av stål i kystområder og i miljøer med mye industri. Velg rett beleggsystem for det aktuelle miljøet. Velg materiale på festeanordninger og installasjoner slik at galvanisk korrosjon ikke blir mulig. Bygg slik at du unngår vann som blir stående igjen. Utfør en grundig montasje og unngå å få riper på platen. Gjennomfør regelmessige besiktigelser av platen og mal over skader i overflatesjiktet omgående. Spyl av platematerialet som ikke skylles av regnvann. Rengjør takrenner regelmessig. Hvis du følger disse rådene, kan du normalt forvente en estetisk levetid på år eller mer. 8 Materiale for platetekking

9 Korrosivitetsklasse Miljøeksempel C1 Svært lav Oppvarmede rom med tørr luft og ubetydelige mengder luftforurensninger, f.eks. kontorer, butikker, skoler og hoteller. C2 Lav Atmosfærer med lavt innhold av luftforurensninger. Ikke-oppvarmede rom med vekslende temperatur og fuktighet. Lav frekvens av fuktkondensasjon og lavt innhold av luftforurensninger, f.eks. idrettshaller, lagerlokaler. C3 Moderat Atmosfærer med en viss mengde salt eller moderate mengder luftforurensninger. Byområder og lett industrialiserte områder. Områder med en viss påvirkning fra kysten. Rom med moderat fuktighet og en viss mengde luftforurensninger fra produksjonsprosesser, f.eks. bryggerier, meierier, vaskerier. C4 Høy Atmosfærer med en moderat mengde salt eller påtagelige mengder luftforurensninger. Industri- og kystområder. Rom med høy fuktighet og stor mengde luftforurensninger fra produksjonsprosesser, f.eks. kjemiske industrier, svømmehaller, skipsverft. C5-I C5-M Svært høy (Industriell) Svært høy (Marine) Industrielle områder med høy luftfuktighet og aggressiv atmosfære. Rom med nesten permanent fuktkondensasjon og stor mengde luftforurensninger. Kyst- og offshoreområder med stor mengde salt. Rom med nesten permanent fuktkondensasjon og stor mengde luftforurensninger. Miljøets korrosivitet Egnet malingssystem ved Stålplate Aluminiumsplate Alle Alle Alle Plannja Hard Coat 50 Ikke egnet Ikke egnet Alle Alle Alle Alle Alle (Al. ikke egnet i basisk miljø) Ikke standard. Omfattes ikke av garantien. Plater i kontakt med andre materialer Andre byggematerialer enn tynnplater kan inneholde stoffer som påvirker metall. For å unngå materialkombinasjoner som gir opphav til uønskede effekter, kan tabellen nedenfor være til hjelp. Rustfritt stål Kobber Metall Metall Rustfritt stål ) Kobber + + Bly Aluminium + 1) Aluzink Forsinket stål Sink Bly Aluminium Aluzink Forsinket stål Sink Metall annet materiale Bitumen (finnes i bl.a. papp og asfalt) + + Jernvitriol (finnes i f.eks. visse typer rødmaling) + Kalk (sement) Kobbervitriol (finnes i f.eks. visse typer rødmaling) Trykkimpregnert tre (inneholder bl.a. kobbersalter) + betyr at man ikke kjenner til negative effekter betyr at kombinasjonen kan være uegnet i visse konstruksjoner og miljøer Rustfrie klammer kan anvendes uten problem til tak- og veggtekking 1) med aluminiumsplater under forutsetning at kondens forebygges. Dette ettersom det i tørre miljøer knapt forekommer jonvandring selv om materialene er i direkte kontakt med hverandre. Tabellen over gjelder metaller uten beskyttet malingsbelegg. Aluminiumsplater, Aluzink og forsinkede tynnplater kan fås fabrikklakkerte. Dette beskytter naturligvis det underliggende metallet så lenge malingen er inntakt. Tenk på at en ripe i malingen gjør at det underliggende metallet kan blottlegges. Plater i kontakt med andre materialer 9

10 Temperaturbevegelser For platetekkinger og -kledninger er det viktig å ta hensyn til de bevegelsene i båndet som oppstår ved temperaturforandringer. Hvis det ikke finnes bevegelsesmuligheter ved utspring, mot oppbygninger eller mot en vegg, kan det oppstå skader i platen. Alle materialer utvider seg eller krymper når temperaturen endres. Aluminiumsplater har en lengdeforandring som er omtrent dobbelt så stor som stålplater. Om sommeren øker platen sin lengde, mens den forkortes om vinteren. Om sommeren kan temperaturen nå +75 C på et tak, mens man om vinteren bør regne med 35 C. Også underlaget lengdeforandres, og derfor er beregningene nedenfor på den sikre siden. Temperaturen på platen ved det aktuelle tidspunktet for montering avgjør hvordan den forandres fra utgangsposisjonen ved henholdsvis sommer og vinter. I tabellen nedenfor kan man se hvilken lengdeforandring per lengdemeter plate man kan forvente seg ved ulike leggingstemperaturer. L er avstanden i meter fra fast punkt til plateenden. Tabell 1. Lengdeforandring ved ulike leggingstemperaturer, for stål og aluminium. Leggingstemperatur Lengdeforandring i mm/m Sommer Vinter C (+75 C) ( 35 C) Stål Alu Stål Alu 10 +1,0 L 1,9 L 0,3 L 0,6 L 0 +0,9 L 1,7 L 0,4 L 0,8 L ,8 L 1,5 L 0,5 L 1,0 L ,7 L 1,3 L 0,7 L 1,3 L ,5 L 1,0 L 0,8 L 1,5 L Eksempel stål: Temperatur ved legging: Avstand L fra fast punkt til utspring: +10 C. 15 meter. Gir lengdeforandring ved utspring: Lengdeutvidelse sommer: +0,8 15 = ca. +12 mm Sammentrekning vinter: 0,5 15 = ca. 7 mm Det er viktig at man tar hensyn til temperaturbevegelsene slik at man ikke får skader på platen eller dens innfestinger. Lengre båndlengder skal festes med både faste og bevegelige klammer. I skjøter og sammenføyninger må det være plass nok til utvidelse og sammentrekning. 10 Temperaturbevegelser

11 Båndtekking på underlag av trepanel Hvor lange båndlengder man kan tillate, avgjøres av temperaturbevegelsene og muligheten til å ta opp disse. Ifølge anbefalinger kan et platebånd i stål utføres med en ubrutt lengde på 15 meter fra den faste sonens sentrum, i aluminium gjelder 10 meter. Som fast sone betraktes fast klammerinnfesting, eller et annet fast punkt der ingen bevegelser kan eller skal tas opp. Faste klammer tillater ingen bevegelse av båndet i båndets lengderetning, mens glideklammer kan oppta en viss bevegelse hos båndet. Se også avsnittet Innfesting med klammer. Av avgjørende betydning for hvor lange båndlengder som kan tillates, er hvordan den oppståtte temperaturbevegelsen kan tas hånd om ved sammenføyninger. Sentrum fast sone Fast sone Figur 1. Faste og bevegelige soner. Den faste sonen skal plasseres på samme høydenivå i takfallet og plasseres ved ulike hellinger som vist i figur 2. Fast sone ca. 2 m L L L L/3 L L/4 L < Figur 2. Den faste sonens plassering. Sonens posisjon skal redegjøres for i dokumenter, og båndlengden angis i forhold til dens sentrum. Tekkingen skal altså ha en fast sone som er ca. 2 meter lang der det brukes faste klammer, mens øvrige innfestinger gjøres med glideklammer. Båndtekking på underlag av trepanel 11

12 Underlag Platetekking kan utføres på ulike typer faste underlag. Passende tykkelse på rupanel er 23 mm ved en oppleggsavstand mellom åsene på 0,6 meter. Hvis det brukes kryssfiner, må tykkelsen tilpasses slik at underlaget får samme stivhet som trevirket. Minste tykkelse bør være 19 mm på 0,6 m oppleggsavstand for at klammer skal få en god innfesting. Mellom det innkledde taket og båndtekkingen skal det alltid finnes en underlagstekking av papp. Ifølge Byggdetaljer blad punkt 3/33 betyr det "asfalt takbelegg med armering eller stamme av polyesterfilt, eller kombistamme av polyesterfilt laminert med aluminioumsfolie". Ved omtekking av tak der gammelt, ujevnt panel utgjør underlaget, kan man i stedet behøve en tykkere kvalitet. Figur 3 Innfesting med klammer Klammerets oppgave er å forankre platebåndene til underlaget. De hektes på den kanten som vil danne den indre platen i den ferdige falsen. Klammer for innfesting skal være produsert av metallisert stålplate, eventuelt rustfri plate, og ha en bruddstyrke på minst 1 kn. Klammer for innfesting av aluminiumsplater skal alltid være av rustfrie plater. Klammer skal ha rett høyde i forhold til falsens utforming. Innenfor den faste sonen (se Temperaturbevegelser og båndlengder) skal det monteres faste klammer, mens det brukes glideklammer på øvrige flater. Ved montering må man sørge for at glidedelen er midtsentrert slik at bevegelsen hos båndene tas opp i begge retninger. Klammer skal monteres til treunderlag med rustfrie skruer. Det finnes flere bedrifter som leverer klammer for treunderlag for bruk til de falsene som formes i moderne falsformingsmaskiner. Klammer kan også fås med fastmontert skrue slik at monteringen blir raskere og enklere. På markedet finnes det et spesielt verktøy som man kan bruke til å utføre montering og fastskruing i en operasjon, og som gjør at man kan utføre arbeidet i stående stilling. Dette er særlig godt egnet ved tak med lav helling. Figur 4 Eksempel på fast klammer. Figur 5 Eksempel på glideklammer med formontert skrue. 12 Båndtekking på underlag av trepanel

13 Vind belastning Taket på en bygning påvirkes av sugekrefter som oppstår av vinden. I randsonene langs takets ytterkanter kan vindsuget være 2 3 ganger så høyt som på innerflaten. Den dimensjonerende vindbelastningen for en aktuell bygning bestemmes ut fra bygningens høyde, utforming og geografiske beliggenhet. I Norsk Standard NS finnes det regler for beregning av vindbelastningen. I figuren nedenfor angis det verst tenkelige tilfellet for sadel- og pulttak. For buetak gjelder høyere verdier. Sadeltak, helling 15 Pulttak, helling 15 x = min. av (l og 2h) y = min. av (b og 2h) Figur 6. y = min. av (l og 2h) I den respektive taksonen beregnes den dimensjonerende sugebelastningen som: q d = µ γ d 1,5 q k (kn/m 2 ) der q d er dimensjoneringsverdi for vindbelastningen µ er formfaktor ifølge figur 6 γ d er partialkoeffisient for variabel last 0,83 for sikkerhetsklasse 1 0,91 for sikkerhetsklasse 2 1,00 for sikkerhetsklasse 3 q k er karakteristisk vindbelastning Ut fra den dimensjonerende sugebelastningen beregnes uttrekkskraften F t på klammerets innfesting som F t = q d c klammer c fals (kn) der c klammer er klammeravstand langs falsen (se figur 3) c fals er falsavstand mellom falser (se figur 3) Båndtekking på underlag av trepanel 13

14 Dimensjonering av klammeravstand Innfesting av klammer skal skje med skrue. I følge NBI kreves minimum to rustfrie skruer i hvert klammer. Når det gjelder beregninger av utrekkskrefter i treunderlag, bør skrueleverandørens anbefalinger følges. I tabell 2 vises dimen sjonerende uttrekksverdier for 4,0 mm skrue i treunderlag. DimensJoneringsvilkår Uttrekkskraften F t skal være mindre enn eller lik den dimensjonerende uttrekksverdien Rd for klammerets innfesting (F t < Rd). KlammeravstAnd Vi anbefaler at klammeravstanden kan være 600 mm, men i randsoner i vindutsatte områder må det gjøres en beregningskontroll. Tegningsunderlaget skal inneholde opplysninger om klammeravstand på takets ulike flater. Det er alltid økonomisk og teknisk fornuftig å tilpasse klammeravstanden til aktuelle vindbelastninger, festeanordninger og underlag. Med forutsetningene gitt ovenfor angis det i tabell 3 passende klammeravstand med 1 stk. skrue per klammer. Trepaneltykkelse mm Rd kn 19 0, , ,76 Tabell 2 Dimensjonerende uttrekksverdier per skrue. Trepanel eller kryssfiner En skrue min. Ø 4,0 mm Klimaklasse 2 iht. BKR kap. 5:21 Belastningstype C iht. kap. 5:22 Dimensjoneringsverdi Rd iht. BKR kap. 5:3121 (Kontakt din skrueleverandør for beregning av skruens uttrekksverdi til ditt aktuelle prosjekt.) Vindbelastning Sadel- og pulttak q k kn/m 2 Klammeravstand i mm. Innerflate Randsone Hjørne 1) µ = 2,5 0, , , , , , , , , Tabell 3 Klammeravstand for sadel- og pulttak. Underlag av 23 mm trepanel 1 skrue per klammer Formfaktorer for vind ifølge Norsk Standard Falsavstand 600 mm. Øvrige forutsetninger iht. tabell 2 1) Gjelder for takets hjørne ihht. figur Båndtekking på underlag av trepanel

15 Båndtekking på underlag av varmeisolasjon Dette avsnittet viser hvordan isolerte takkonstruksjoner kan utføres med båndtekking på mineralullisolasjon. Man har erfaring med denne konstruksjonstypen siden begynnelsen av 1970-tallet og den har vist seg å fungere bra. Som alternativ kan det brukes EPS-plast (ekstrudert polystyren) som varmeisolasjon. Denne typen tak er egnet for bruk på bygninger for f.eks. handel, industri og idrett. Tak som utføres som beskrevet nedenfor, er pene, energibesparende og gir lave vedlikeholdskostnader. Falset båndtekking Stiv mineralull av boardtypen Mineralull min. 80 kg/m 3 Luft- og fuktsperre av plastfolie Nedre mineralull 80 kg/m 3 Bærende trapesplate Klammer med skrueinnfesting EPS celleplast Luft- og fuktsperre av plastfolie Nedre mineralull 80 kg/m 3 Bærende trapesplate Klammer med skrueinnfesting Figur 7. Takhellinger Takets helling bør normalt ikke understige 1:10 (5,7 ). I gunstige tilfeller kan 1:16 (3,6 ) aksepteres. Som slike tilfeller betraktes tak med ubrutte bånd- lengder, altså ingen hindringer i takfallets lengde. Oppbygninger i tilknytning til høypunkt kan aksepteres. Båndtekking på underlag av varmeisolasjon 15

16 Funksjonskrav til inngående materiale VaRMEISOLasjon AV MINERALULL ELLER EPS CELLePLAST Båndtekkingen for denne konstruksjonen skal hvile på et isolerende sjikt av stiv mineralull. Som alternativ til mineralullisolasjon kan man bruke en kombinasjon der det nederste sjiktet består av mineralull og øvrige sjikt av EPS celleplast. EPS celleplast kan medføre høyere forsikringspremier for bygningen. Isolasjonen fører snøbelastning og andre trykkbelastninger ned til bærende underlag av trapesprofilerte plater. Innfestingen for båndtekkingen skjer i det bærende underlaget av profilerte plater. Det kan brukes andre bærende underlag som gir god forankring, noe det ikke er redegjort for i denne trykksaken. Isolasjonen som brukes som underlag for båndtekking, skal ha en densitet og stivhet som er tilstrekkelig for maskinfalsing. Lufttettheten i taket sikres ved at fukttetningen av polyetenfolie plasseres på det nedre isoleringssjiktet som skal ha en tykkelse på mm. Mineralull Varmeisolasjon av mineralull legges i tre sjikt med ulike hardheter. De to nedre sjiktene skal ha en densitet på minst 80 kg/m³, mens den øvre skal være 20 mm tykk av boardkvalitet. Mineralullen skal ikke komprimeres mer enn 10 mm ved en belastning på 15 kpa. EPS celleplast Varmeisolasjon av EPS celleplast legges bare som øvre sjikt i minst to lag. EPS celleplast er et brennbart materiale. Det betyr at det bør brukes seksjoneringer med ubrennbart materiale (mineralull) for store takflater. I forbindelse med branngassventilatorer er det ikke tillatt å plassere EPS celleplast nærmere enn 600 mm fra ventilatorens kant. LUFT- Og FUKTTeTNING MED PLASTFOLIE Taket skal alltid ha en bestandig typegodkjent plastfolie som hindrer at fuktig luft trenger opp mot den ytre platen. På den måten hindrer man skadelig kondensdannelse mot båndtekkingsplaten. En grundig skjøting av plastfolien utføres ved at en remse av uvulkanisert butylgummi plasseres i foliens overlappingsskjøt. Hvis foliens skjøter krysser platens profilering, bør det plasseres en board eller plateremse under skjøten for å muliggjøre sammenpressing. Folien skjøtes på lignende måte til veggens fuktsperre. BÆRENDE TRAPESPLATE Den bærende trapesplaten dimensjoneres for egentyngde og snøbelastning. Nedbøyningen må ikke overstige L/200 for bruksbelastning, der L = spennvidden. Den bærende platen monteres langs bygningen og er derfor orientert vinkelrett mot platebåndene. AVRENNING Takets avrenning kan skje med utvendige takrenner eller renner som er innbygde og forsenket i taket. Avrenning med innvendig renne kan utføres i to alternativer, enten med 2 mm korrosjonsbeskyttet tynnplate eller med 1,0 1,5 mm rustfri stålplate. Rennen utføres i seksjoner. Hver renneseksjon skal utstyres med breddeavløp. Breddeavløpet kan også utføres med tilkobling til nærmeste avløp. Rennen varmes nedenfra gjennom lokal tynn isolasjon som forhindrer at den fryser. Tabell 4. I tabellen nedenfor vises Up-verdiene. Isolasjonstykkelse Up w/m 2 C Egentyngde *) Egentyngde *) H mm Mineralull EPS celleplast kn/m 2 kn/m ,26 0,19 0, ,22 0,22 0, ,19 0,24 0, ,17 0,26 0,11 Figur 8. *) I den angitte egentyngden er ikke bærende plate medregnet. 16 Båndtekking på underlag av varmeisolasjon

17 KLAMMERINnFeSTING Klammerets oppgave er å forankre platen mot vindussug. Det finnes bevegelige og faste klammer for innfesting, der de bevegelige tillater at platebåndet kan bevege seg i sin lengderetning i forhold til innfestingen. Faste klammer har den motsatte oppgaven, nemlig å låse båndet i valgt punkt. Klammeret hektes på den kanten som danner den indre platen i den ferdige falsen. Klammer skal være produsert av en metallisert stålplate eller en rustfri plate og ha en bruddstyrke på minst 1 kn. Klammeret skal ha rett høyde i forhold til falsens utforming. Forankringen av båndene til den nedre platen gjennom isolasjonen, utføres ved at klammeret festes via en plasthylse som tilpasses til isolasjonens tykkelse. Hylsen skrus fast til den nedre platen med en selvborende skrue. Hylsen skal være ca. 20 mm kortere enn isolasjonens tykkelse, noe som gir en teleskopeffekt og tillater at isolasjonsmaterialet komprimeres. Uttrekksprøver har vist at innfestingen klarer dimensjonerende vindbelastninger mer enn godt nok, og skruens forankring i den nedre platen blir dimensjonerende. I den faste sonen velges det faste klammer, mens det velges bevegelige i den bevegelige sonen. Se avsnittet om forankring av platen i takfallsretningen. Et innfestingssystem som er utformet ifølge dette prinsippet, er utviklet av Bjarnes system AB i Södertälje, Sverige. Systemet består av klammer, plasthylse og selvborende skrue som er tilpasset for hverandre. Dette systemet har vært brukt i mer enn 10 år og det har vist seg å fungere godt. Fast klammer Bevegelig klammer Båndtekking på underlag av varmeisolasjon 17

18 Dimensjonering av klammeravstand Ettersom det bærende underlaget består av profilerte plater, er den bærende platen normalt orientert på tvers av båndtekkingens lengderetning. Klammeravstanden tilpasses i forhold til avstanden mellom platens profiltopper. Klammeravstanden skal normalt settes til maks. 600 mm, men i randsoner på vindutsatte steder må man iblant minske avstanden. Ved svært høye vindbelastninger kan det være påkrevd med smalere bånd i gavlrandsoner. Prosjekteringsdokumentene skal inneholde opplysninger om klammeravstand på takets ulike flater. Det er alltid økonomisk og teknisk fornuftig å tilpasse klammeravstanden til aktuelle vindbelastninger, festeanordninger og underlag. Ut fra den dimensjonerende sugebelastningen beregnes uttrekkskraften F t på klammerets innfesting som: F t = q d c klammer c fals (kn) der c klammer er klammeravstand langs falsen (se figur 9) c fals er falsavstanden mellom falser (se figur 9) Figur 3 q d er dimensjonerende vindbelastning i respektive taksone, se side 13 I tabellen nedenfor vises de dimensjonerende uttrekksverdiene Rd for Ø 4,8 mm skrue i profilert stålplate. Disse verdiene er beregnet ifølge den svenske tynnplatenormen StBK N5 og gjelder for sikkerhetsklasse 1. Høyere verdier kan oppnås gjennom prøving. Tabell 5. Dimensjonerende uttrekkslast Rd for Ø 4,8 mm skrue i trapesplate. Platetykkelse, mm Dimensjoneringsverdi for uttrekkslast Rd kn 0,65 0,49 0,72 0,58 0,85 0,75 1,00 0,98 1,25 1,25 For den profilerte platen har man antatt en nedre strekkgrense ReL = 350 N/mm Båndtekking på underlag av varmeisolasjon

19 Forankring av platen i takfallsretningen på mineralull For et hellende tak gir snøbelastningen og platens egentyngde en belastningskomponent i takfallets retning som det må tas hensyn til slik at plate og isolasjon ikke endrer posisjon. Det forhindres at platebåndene glir, dels ved friksjon mellom materialene og dels ved at det monteres spesielle faste klammer slik at det dannes en fast sone. Se side 11. Takfallslengde < 15 meter og takhelling < 7 En fast sone legges til midten av takfallet. Der plasseres det 5 stk. faste klammer i hver fals innenfor en strekning på 3 meter, se figur 2 på side 11. Takfallslengde > 15 meter eller takhelling > 7 For større takhellinger enn 10 plasseres den faste sonen som vist i figur 2 på side 11. Det foretas en beregning der behovet for antall faste klammer bestemmes. Det kan trenges flere enn det minste antallet som er 5. Båndlengder Hvor lange båndlengder man kan tillate, avgjøres av temperaturbevegelsene og muligheten til å ta opp disse. Skyvekraften S som forankringen skal dimensjoneres for, beregnes som: S = 0,6 L q sin α cos α (kn) der L = takfallets lengde i meter q = snøbelastning og platens egentyngde (kn/m²) α = takets helling Tester har vist at et fast klammer opptar en forankringskraft på 0,6 kn. Antallet påkrevde faste klammer per fals blir da: n = S / 0,6 (stk.) I respektive taksone beregnes den dimensjonerende sugelasten som: q d = µ γ q k (kn/m 2 ) der µ er formfaktor ifølge figur 1 γ er partialkoeffisient for variabel last q k er karakteristisk hastighetstrykk Et båndtekket tak på isolasjon og profilert plate bør ikke utføres med sammenhengende båndlengder på mer enn 30 meter ved en helling på maks. ca. 7. Båndtekking på underlag av varmeisolasjon 19

20 20 Typedetaljer på underlag av trepanel

21 Typedetaljer på underlag av trepanel Falser Det skal påføres falstetningsmiddel på alle flater på plater som har kontakt med hverandre. Overflødig falstetningsmiddel skal fjernes på den utvendige plateoverflaten. Falstetningsmiddelet skal gi falsen vanntetthet og ha god bestandighet samt være av en slik art at det ikke angriper malingsbelegget , Maks Rupanel min. 23 mm 2. Underlagstekking 3. Klammer c/c maks. 600 mm med skrueinnfesting. Dim. fra fall til fall i randsoner 4. Fals 5. Falstetningsmiddel 6. Plannja planplate Typedetaljer på underlag av trepanel 21

22 Takfot med utvendig takrenne Ved båndtekking skal båndene forbindes til bevegelsesfuge og utspring med enkel utspringsfals. Bevegelsestoleransen skal være så stor at båndtekkingen griper om utspringet også ved største lengdeøkning av båndet og ikke være så liten at det oppstår sprekker i båndet ved sammentrek- king. Se avsnittet Temperaturbevegelser og båndlengder. Utspringet skal ikke knekkes nedover slik at bevegelsesmuligheten forhindres. Ved utspring kan taktekkingen avsluttes enten med knyttet stående fals som vist nedenfor eller ved at falsen kullslås Bevegelsestoleranse Min Høypunkt Lavpunkt Rupanel min. 23 mm 2. Rennekrok c/c 600 mm 3. Skrue med forsenket hode 4. Takrenne 5. Beskyttelsesbeslag 0,6 mm 6. Underlagstekking 7. Utspringsbeslag 0,6 mm 8. Skrue c/c 150 i sikksakk 9. Plannja planplate Figur 10. Utbrettingsfigur for falssammenføyning 22 Typedetaljer på underlag av trepanel

23 Takfot med fotrenne Ved båndtekking må sammenføyningen mellom taktekkingen og fot rennen utføres slik at bevegelser i båndet ikke hindres. Dette kan gjøres ved at man lager en bevegelsesfuge med en enkel forstørret hakefals Bevegelsestoleranse For takhelling minst 30 Min Høypunkt 5 6 Min. 450 Helling min. 1:75 Lavpunkt Rupanel min. 23 mm 2. Underlagstekking 3. Utspringsbeslag 0,6 mm 4. Skrue c/c 150 i sikksakk 5. Fotplate, 0,6 mm (trekkes opp 450 mm under renneplate) 6. 2 mm EPDM gummi som tetning mellom konsollkrok og fotplate 7. Konsollkrok c/c maks. 400 mm 8. Innfesting av konsollkrok dim. fra fall til fall 9. Ytterkledning 10. Enkel forstørret hakefals med bevegelsestoleranse Typedetaljer på underlag av trepanel 23

24 Når det skal brukes fotrenne ved tak med helling under 30, må sammenføyningen gjøres med en bevegelsesfuge som hindrer at vannet trenger inn. Denne utførelsen kan anvendes ned til 14. Det skal ikke brukes fotrenne ved lavere takhellinger. Ved takhellinger mellom 14 og 30 bør man være nøye med å ta hensyn til kravet om nivåforskjell mellom rennekanten og rennefalsen/ sammenføyningen til taktekkingen. I stedet for oppbygning for bevegelsesfuge kan man senke rennen i tilsvarende grad. Lavpunkt Høypunkt Min. helling 1:16 Min. 100 Min Min. 150 Min. 450 Se figur nedenfor For takhelling Min Bevegelsestoleranse Min Min Rupanel min. 23 mm 2. Underlagstekking 3. Utspringsbeslag 0,6 mm 4. Skrue c/c 150 i sikksakk 5. Fotplate, 0,6 mm (trekkes opp 450 mm under renneplate) 6. 2 mm EPDM gummi som tetning mellom konsollkrok og fotplate 7. Konsollkrok c/c maks. 400 mm 8. Innfesting av konsollkrok dim. fra fall til fall 9. Ytterkledning 10. Renneplate 11. Plannja planplate 24 Typedetaljer på underlag av trepanel

25 Møne Høyden på mønefalsen bør tilpasses etter kravet om bevegelsestoleranse for ulike båndlengder. 3 Falset møne Rupanel min. 23 mm 2. Underlagstekking 3. Plannja planplate Min. 5 Gavl med henge skive Hengeskive skal utføres i skiveformat med en maks. lengde på 1950 mm og skjøtes med enkle hakefalser eller sluseskjøter. Ved pussede fasader skal det imidlertid brukes bare enkle hakefalser Rupanel min. 23 mm 2. Underlagstekking 3. Plannja planplate 4. Kontinuerlig festebeslag 5. Skrue c/c 300 i sikksakk 6. Beslag 0,6 mm Typedetaljer på underlag av trepanel 25

26 Ventilerende møne Konstruksjonen gir et teoretisk ventilasjonsareal på ca. 600 cm 2 /meter møne Avlederhake Trereisverk c maks Rupanel/kryssfiner min. 23 mm 3. Rupanel/kryssfiner min. 23 mm 4. Underlagstekking 5. Plannja planplate EMK 6. Perforert plate φ Skrue c Mønebeslag 0,6 mm 9. Blindnagle φ 4,0 c Rustfri selvborende skrue c maks Typedetaljer på underlag av trepanel

27 Gesims 5 4 Helling min. 1: Min Underlagstekking 2. Stående skive maks uskjøtet lengde 6 m. Hvis den ligger parallelt med taktekkingen, kan den ha samme lengde som båndet. 3. Hakeklammer c Sidebeslag 0,6 mm 5. Murbeslag, tverrfalser doble hakefalser Typedetaljer på underlag av trepanel 27

28 Vinkelrenne Vinkelrennene kan utføres i skiveformat med en største falsavstand på 1200 mm og forbindes til skivetekkingen med stående vinkelrennefals og skrå sidestykker. Dette for å ta hensyn til materialets bevegelsesbehov. Takmøne 900 Takfot Takmøne Vinkelrenne Skrått sidestykke Forsenket vinkelrenne Vinkelrenne utført som vist nedenfor takler bevegelsesbehovet hos båndene på en god måte. Det kreves ikke skrå sidestykker ved denne utførelsen Bevegelsestoleranse Seksjon A A Bevegelsestoleranse Min. 200 Min. 100 Min. 375 Takmøne A A Takfot 1. Rupanel min. 23 mm 2. Underlagstekking 3. Renne. Maks. uskjøtet lengde 6 m. 4. Utspringsbeslag 0,6 mm 5. Skrue c/c 150 i sikksakk 6. Plannja planplate Takmøne 28 Typedetaljer på underlag av trepanel

29 6 Sammenføyning mot høyere bygningsdel 5 Høypunkt 1. Rupanel min. 23 mm 2. Underlagstekking 3. Plannja planplate 4. Plannja planplate 5. Beslag 0,6 mm 6. Fugemasse Min. 250 Bevegelsestoleranse Side 1. Rupanel min. 23 mm 2. Underlagstekking 3. Plannja planplate 4. Festebeslag 0,6 mm 5. Kontinuerlig festebeslag 0,6 mm, festes i støtfuger 6. Beslag 0,6 mm 7. Fugemasse Min Typedetaljer på underlag av trepanel 29

30 Forsenket rennedal Forsenket renne ved båndtekking kan utføres med to alternativer. Dels i dobbelfalset tynnplate i skiveformat eller dels med tykkere plater med sveisede gavler. I det sistnevnte tilfellet er rennen utført i 2 mm godt korrosjonsbeskyttet plate eller rustfri plate. Brønnen sveises til rennen. Rennen utføres i seksjoner. Hver renneseksjon skal utstyres med breddeavløp. Breddeavløpet kan også utføres ifølge skisse med tilkobling til nærmeste avløp. 6 7 Bevegelsestoleranse Bevegelsestoleranse Høypunkt 3 2 Lavpunkt Helling min. 1:75 1 Min Rupanel min. 23 mm 2. Underlagstekking I rennens bunn og på sidene helsveiset gummiduk eller tilsvarende. 3. Tettsveiset renne av 2 mm plate ev. 1,0 1,25 mm rustfri plate, seksjoner i maks. 12 m 4. Utspringsbeslag 1,25 mm Sømsveises til renne i rustfri plate 5. Skrue c 150 i sikksakk 6. Underlagstekking 7. Plannja planplate 30 Typedetaljer på underlag av trepanel

31 Beslag på takoppbygg Rundttekkingen skal utføres med samme materiale som taktekkingen. Stående skiver skal trekkes opp minst 250 mm på takoppbygget samt sammenfalses med sidebeslagene. I hjørner skal det benyttes buede falser. Det må tas hensyn til bevegelsestoleranser. Sammenføyningsfalsen skal ikke klamres til underlaget. Seksjon B B 6 5 Seksjon A A Min Min Bevegelsestoleranse Bevegelsestoleranse Rupanel min. 23 mm 2. Oppbygning av skorsteinsrenne med konisk trekantlist av tre 3. Underlagstekking 4. Stående skive 0,6 mm 5. Hakeklammer c Beslag 0,6 mm 7. Plannja planplate Typedetaljer på underlag av trepanel 31

32 Åpningsbredde mindre enn ca mm Ved oppbygning innenfor to båndbredder lages skorsteinsrenne med helling til den ene siden. Åpningsbredde større enn ca mm Ved større oppbygninger bør skorsteinsrennen utføres med helling til begge sider. 32 Typedetaljer på underlag av trepanel

33 Typedetaljer på underlag av varmeisolasjon Falser Det skal påføres falstetningsmiddel på alle flater av plater som har kontakt med hverandre. Overflødig falstetningsmiddel skal fjernes på den utvendige plateoverflaten. Falstetningsmiddelet skal gi falsen vanntetthet og ha god bestandighet samt være av en slik art at det ikke angriper malingsbelegget. 7 Før sluttfalsing Maks Profilert plate, tykkelse minst 0,65 mm 2. Mineralull min. 80 kg/m ,2 mm PE-folie 4. Mineralull min. 80 kg/m 3 eller EPS celleplast 5. Mineralull min. 200 kg/m 3 (utgår ved EPS celleplast) 6. Plasthylse med skrue og klammer 7. Falstetningsmiddel 8. Plannja planplate Typedetaljer på underlag av varmeisolasjon 33

34 Takfot med utvendig takrenne Ved båndtekking skal båndene forbindes til bevegelsesfuge og utspring med enkel utspringsfals. Bevegelsestoleransen skal være så stor at båndtekkingen griper om utspringet også ved største lengdeøkning av båndet og ikke være så liten at det oppstår sprekker i båndet ved sammentrekking. Se avsnittet Temperaturbevegelser og båndlengder. Utspringet skal ikke knekkes nedover slik at bevegelsesmuligheten forhindres Bevegelsestoleranse Profil 1,25 mm 2. Mineralull min. 80 kg/m 3 eller EPS celleplast 3. 0,2 mm PE-folie 4. Mineralull min. 80 kg/m 3 eller EPS celleplast 5. Rennekrok c/c Takrenne 7. Løs mineralull eller PU-skum 8. Mineralull min. 200 kg/m 3 (utgår ved EPS celleplast) 9. Utspringsbeslag 0,6 mm 10. Plannja planplate Sammenføyning av falser kan skje på ulike måter. Her vises den vanligste utførelsen uten nedknekt utspring Typedetaljer på underlag av varmeisolasjon

35 Takfot med takutspring Ved båndtekking skal båndene forbindes til bevegelsesfuge og utspring med enkel utspringsfals. Bevegelsestoleransen skal være så stor at båndtekkingen griper om utspringet også ved største lengdeøkning av båndet og ikke være så liten at det oppstår sprekker i båndet ved sammentrekking. Se avsnittet Temperaturbevegelser og båndlengder. Utspringet skal ikke knekkes nedover slik at bevegelsesmuligheten forhindres Bevegelsestoleranse Min Varmforsinket profil 1,25 mm fra støtte til støtte 2. Profilert plate 3. Mineralull min. 80 kg/m 3 eller EPS celleplast 4. 0,2 mm PE-folie 5. Trebjelke 45 x h, c Festevinkler 1+1 stk. 7. Mineralull min. 80 kg/m 3 eller EPS celleplast 8. Kryssfiner 19 mm. Innsnitt ved rennekroker 9. Mineralull 200 kg/m 3 (utgår ved EPS celleplast) 10. Rennekrok c Takrenne 12. Utspringsbeslag 0,6 mm 13. Underlagspapp 14. Plannja planplate 15. Løs mineralull 16. Beslag Typedetaljer på underlag av varmeisolasjon 35

36 Takfot med innvendig renne Profilert plate 2. Varmforsinket plate 1,00 mm 3. Mineralull min. 80 kg/m 3 eller EPS celleplast 4. 0,2 mm PE-folie 5. Renne i rustfri tynnplate, min. 1,0 1,5 mm 6. Dekkplate over renneskjøt 7. Mineralull min. 80 kg/m 3 eller EPS celleplast 8. Mineralull min. 200 kg/m 3 (utgår ved EPS celleplast) 9. Utspringsbeslag forsinket 1,0 mm 10. Plannja planplate 11. Profil 1,25 mm 12. Beslag 0,6 mm Seksjon A A Bevegelsestoleranse minst 20 mm 6 Rennegavl Rennegavl 36 Typedetaljer på underlag av varmeisolasjon

37 Gavl Profil varmforsinket 2,0 mm 2. Mineralull min. 80 kg/m 3 eller EPS celleplast 3. 0,2 mm PE-folie 4. Mineralull min. 80 kg/m 3 eller EPS celleplast 5. Mineralull min. 200 kg/m 3 (utgår ved EPS celleplast) 6. Klammer med hylse 7. Plannja planplate 8. Løs mineralull eller PU-skum 9. Beslag varmforsinket 1,0 mm 10. Beslag 0,6 mm Typedetaljer på underlag av varmeisolasjon 37

38 Gavl med utspring Maks. 600 mm Profil varmforsinket 1,5 mm 2. Trebjelke 45xh 3. Festevinkel, c maks Mineralull min. 80 kg/m 3 eller EPS celleplast 5. 0,2 mm PE-folie 6. Mineralull min. 80 kg/m 3 eller EPS celleplast 7. Konstruksjonskryssfiner, t = 19 mm 8. Mineralull min. 200 kg/m 3 (utgår ved EPS celleplast) 9. Underlagspapp 10. Plannja planplate 11. Løs mineralull eller PU-skum 12. Kontinuerlig festebeslag 13. Beslag 0,6 mm Typedetaljer på underlag av varmeisolasjon

39 Møne alt Mineralull min. 80 kg/m ,2 mm PE-folie 3. Mineralull min. 80 kg/m 3 eller EPS celleplast 4. Kryssfiner 5. Mineralull min. 200 kg/m 3 (utgår ved EPS celleplast) 6. Klammerinnfesting, bevegelig 7. Plannja planplate Hjelpetabell for høyden H Bevegelsestoleranse Høyde H mm Møne alt Mineralull min. 80 kg/m 3 eller EPS celleplast 2. 0,2 mm PE-folie 3. Mineralull min. 80 kg/m 3 eller EPS celleplast 4. Mineralull min. 200 kg/m 3 (utgår ved EPS celleplast) 5. Varmforsinket plate 2,0 mm 6. Klammerinnfesting 7. Plannja planplate 8. Varmforsinket plate 1,0 mm 9. Varmforsinket plate 1,0 mm 10. Mønebeslag Typedetaljer på underlag av varmeisolasjon 39

40 40 Typedetaljer på underlag av trepanel

41 Rundtekking av takoppbygg Min. 275 Min Seksjon A A Seksjon B B 1. Varmforsinket plate 1,0 mm 2. Mineralull min. 80 kg/m 3 eller EPS celleplast 3. 0,2 mm PE-folie 4. Mineralull min. 80 kg/m 3 eller EPS celleplast 5. Konstruksjonskryssfiner 19 mm 6. Kile av stiv mineralull eller tre 7. Underlagspapp 8. Mineralull min. 200 kg/m 3 (utgår ved EPS celleplast) 9. Stående skive 10. Plannja planplate Typedetaljer på underlag av varmeisolasjon 41

42 Fasadetopp Bevegelsestoleranse Profil varmforsinket 2,0 mm 2. Mineralull min. 80 kg/m 3 eller EPS celleplast 3. 0,2 mm PE-folie 4. Mineralull min. 80 kg/m 3 eller EPS celleplast 5. Mineralull min. 200 kg/m 3 (utgår ved EPS celleplast) 6. Plannja planplate 7. Løs mineralull eller PU-skum 8. Varmforsinket festebeslag 9. Hengeskive 0,6 mm 42 Typedetaljer på underlag av varmeisolasjon

43 Sammenføyning mot høyere bygningsdel Sammenføyning høypunkt Min Bevegelsestoleranse Tynnplate varmforsinket 1,5 mm 2. Mineralull min. 80 kg/m 3 eller EPS celleplast 3. 0,2 mm PE-folie 4. Mineralull min. 80 kg/m 3 eller EPS celleplast 5. Konstruksjonskryssfiner 19 mm 6. Mineralull min. 200 kg/m 3 (utgår ved EPS celleplast) 7. Underlagspapp 8. Plannja planplate 9. Stående skive Typedetaljer på underlag av varmeisolasjon 43

44 Sammenføyning side Min 250 mm Varmforsinket plate 1,5 mm 2. Mineralull min. 80 kg/m 3 eller EPS celleplast 3. 0,2 mm PE-folie 4. Mineralull min. 80 kg/m 3 eller EPS celleplast 5. Kryssfiner 19 mm 6. Mineralull min. 200 kg/m 3 (utgår ved EPS celleplast) 7. Underlagspapp 8. Plannja planplate 44 Typedetaljer på underlag av varmeisolasjon

45 Nedsenket renne Bevegelsestoleranse Min. 250 mm Bevegelsestoleranse Sammenføyninger Bevegelsestoleranse min. 20 mm 6 Rennegavl Rennegavl 1. Varmforsinket plate 1,0 mm 2. Mineralull min. 80 kg/m 3 eller EPS celleplast 3. 0,2 mm PE-folie 4. Mineralull min. 200 kg/m 3 5. Renne i rustfri tynnplate, min. 1,0 1,5 mm 6. Dekkplate over renneskjøt 7. Løs mineralull 8. Mineralull min. 80 kg/m 3 eller EPS celleplast 9. Mineralull min. 200 kg/m 3 (utgår ved EPS celleplast) 10. Varmforsinket beslag 0,6 mm 11. Plannja planplate Seksjon A A Typedetaljer på underlag av varmeisolasjon 45