Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Sted: Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Sted: Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 76/16 FT 16/11144 Innspill til melding til Stortinget om politikk for bærekraftige byer og sterke distrikter

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Espen Køhn SAK 76/16 Innspill til melding til Stortinget om politikk for bærekraftige byer og sterke distrikter Saksnr.: Utvalg Møtedato 76/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: Hedmark og Oppland fylker trenger en politikk for bærekraftige byer og sterke distrikter som gjør at regionen kan ta tak i sine egne utfordringer og bidra til regional utvikling. Fylkeskommunens rolle som samfunns- og næringsutvikler må prioriteres, tydeliggjøres og samordnes. I tillegg vil Hedmark og Oppland fylkeskommuner peke på disse områdene som det er knyttet forventninger til at statlig politikk skal bidra til å utvikle: 1.Hedmark og Oppland fylkeskommune mener det må utarbeides forpliktende utviklingsplaner mellom regionale partnerskap og statlig nivå for å sikre et konkurransedyktig næringsliv og tilgang på kompetent arbeidskraft. Virkemiddelbruken må forvaltes av regionalt nivå og knyttes opp mot regionale satsninger og fortrinn. 2. Fylkeskommunene bør ha en sentral rolle i forbindelse med prosess rundt utvikling av areal- og boligplanlegging som sikrer lokal og regional utvikling. 3. En ny distriktspolitikk må opprettholde en differensiert arbeidsgiveravgift, bidra til innovasjon basert på regionale forutsetninger og en godt utbygd infrastruktur i hele regionen. Den nasjonale fordelingsnøkkelen for regionale utviklingsmidler må gjenspeile fylkenes utfordringer framover. 4. Det er behov for å avklare statens bidrag i oppfølgingen av regionale planer som er vedtatt med basis i nasjonale vernehensyn. Verneforskrifter / verneområder legger begrensninger i kommersiell bruk av natur som kunne gitt utvikling av nye arbeidsplasser.

4 Sak 76/16 5. Hedmark og Oppland ønsker og har mulighet til å ta en nasjonalt ledende rolle innenfor utviklingen av bioøkonomi. Staten må tilrettelegge for et sterkt landbruk og utvikling av arbeidsplasser. Samtidig må det legges til rette for økt kommersiell bruk av kultur- og naturområder. 6. Innvandrere er en nødvendig ressurs for distriktene som preges av eldrebølge og til dels fraflytting. God integrering og inkludering av innvandrere er helt essensielt for å få folk til å ville bosette seg, og bli boende. Kommunene bør stimuleres til å jobbe med strategisk boligplanlegging. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

5 Sak 76/16 Saksutredning Innspill til melding til Stortinget om politikk for bærekraftige byer og sterke distrikter Innledning og bakgrunn Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har informert om at regjeringen vil legge frem en melding for Stortinget tidlig i 2017 som vil omhandle distrikts- og by-politikk. Gjennom et diskusjonsnotat har KMD bedt om innspill til arbeidet med denne meldingen. Det er spesielt bedt om innspill på definerte temaer med spesifikke spørsmål Temaer og innspill 1) Vekstkraftige bo- og arbeidsmarkeder i hele landet a) Hvordan kan stat, kommuner og fylkeskommuner legge til rette for et konkurransedyktig næringsliv og tilgang på kompetent arbeidskraft i lokale arbeidsmarkeder med ulike utfordringer? Innspill fra Hedmark og Oppland Et konkurransedyktig næringsliv forutsetter en konkurransesituasjon på relativt like premisser. På den ene siden må en ha en økonomisk politikk på nasjonalt nivå som sikrer likhet, forutsigbarhet og vekst. Regionalt må en ha virkemidler som er langsiktige, risikoavlastende og som benyttes på områder hvor en region har komparative fortrinn. Hovedfunksjonen for det offentlige (stat,fylkeskommune og kommune) må være av tilretteleggende karakter. En velfungerende og tidsriktig infrastruktur er vesentlig for næringsliv og bosetting. Transport på vei og bane gir muligheter/ulemper som er avgjørende for distriktene, mellom distrikt og bynære områder. Svak, eller dårlig infrastruktur kan medføre konkurranseulemper/fordeler, enten det gjelder tilgang til markeder eller tilgang på råvarer. Det offentliges rolle i denne sammenheng vil være å sikre flyt av vare, tjenester og kompetent arbeidskraft. God infrastruktur sammenkobler markeder og arbeidsmarkedsregioner og vil bidra til økt verdiskaping. Regionforstørring og sammenkobling stimulerer til økonomisk aktivitet og øker attraktiviteten for personer og bedrifter i de regioner som utvides eller sammenkobles. Enkelte distrikter/regioner vil ikke ha ha mulighet til vekst gjennom regionforstørring p.g.a. avstand. Det offentliges rolle i denne sammenheng vil da være å stimulere til til vekst på regionens egne premisser og fortrinn. Dette vil medføre en annen politikk enn for regioner som ligger i nærheten av regioner i vekst. For Innlandets del vil det si at en må utvikle en politikk for arbeidsmarkeder nær Stor-Oslo og en politikk for regioner som må basere vekst på egne premisser. Deler av Østerdalen og Gudbrandsdalen er i denne situasjonen. Felles for både isolerte regioner og områder som kan få vekst gjennom regionforstørring er god infrastruktur og tilgang på kompetent arbeidskraft. Sistnevnte er en av de viktigste rollene det offentlige kan ha m.h.t økt verdiskaping. Kompetent arbeidskraft er et resultat av at grunnskole, videregående skole og høyere utdanning leverer utdanningstjenester som til en hver tid

6 Sak 76/16 tilfredsstiller næringslivets behov. Dette vil kreve økt samarbeide mellom kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå, samt regional tilpasning og fleksibilitet i utdanningssystemet. Et virkemiddel i denne sammenheng er at det legges til rette for forpliktende regionalt partnerskap og forhandlingsplanlegging (etablere utviklingsavtaler mellom region og stat, jmf. Østlandssamarbeidets forslag). I tillegg må en utnytte det prosessansvaret som ligger nedfelt i plan- og bygningsloven med hensyn til samordning og implementering av strategiske satsninger. Tilretteleggelse for et konkurransedyktig næringsliv forutsetter at spesifikke virkemidlene er: Mobiliserende Utløsende Risikoavlastende Forankret i næringen(e) Langsiktige Forutsigbare Fleksible og tilpasset regionale fortrinn og regionale satsninger Innspill fra Hedmark og Oppland: Landbruket i Hedmark og Oppland er viktig for utviklingen i regionen med en høy andel direkte og indirekte avledede arbeidsplasser. Samtidig er landbruket en svært sentral ressurs i forbindelse med utvikling av bioøkonomien og det grønne skiftet. Innlandsregionen har et stort potensiale i denne sammenheng, både når det gjelder råvarer og mht. FoU kompetanse. Det må legges til rette for at Innlandet blir en sterk bidragsyter til vekst i denne bærekraftige næringen. I tillegg er det f.eks. viktig å stimulere til samhandling mellom reiseliv og landbruk for å tilby lokalprodusert mat, genuine kulturopplevelser, jakt og fiske. Synliggjøring av det opprinnelige ved vår kultur og historie etterspørres i større grad av dagens turister. Innlandet har natur, opplevelser og tradisjoner som kan videreutvikles til å ta imot flere turister. Reiselivet er en næring der flertallet av bedriftene er små og det som tilbys er natur-, kultur- og opplevelser. Fritidsboliger f.eks. representerer et stadig viktigere grunnlag for verdiskaping og arbeidsplassvekst i distriktene. Fellesgodefinansiering og visuell opprustning av reisemål, digital informasjon, transport og felles markedsføringstiltak er viktige tiltak. Det er viktig at virkemidler for reiselivet og opplevelsesnæringene er langsiktig, kunnskapsbasert og stimulerer til samhandling. Næringene har stort behov for omstilling, internasjonalisering og digitalisering. Både bioøkonomi og et innovativt reiseliv har vært satsningsområder i VRI II og VRIII for Innlandet. I tillegg vært satsningsområder knyttet til utlysninger i Regionale forskningsfond. Ved siden av disse satsningene bør en framtidig by- og distriktspolitikk mht utvikling av et konkurransedyktig næringsliv bidra til videre klyngeutvikling, både funksjonelle og geografiske. For Innlandet gjelder dette (jfr.innlandsutvalgets innstilling): Informasjons- og sikkerhetsmiljøet på Gjøvik Vareproduserende industri Spill og audiovisuelle miljøer i Innlandet Bioøkonomi

7 Sak 76/16 Et bidrag for økt konkurranse kraft i næringslivet er målrettet kompetanseheving. Utvikling av kompetanseprogram sammen med næringslivet er sentralt i denne sammenheng. I Oppland er det utviklet en arbeidsform i samarbeid med det lokale Innovasjon Norge kontoret, som gjennomføres som et 3-årig prosjekt som er under sluttevaluering. Næringsprogrammet "Bedriften i fokus" har som mål å mobilisere bedrifter til vekst. Bedriftene som deltar får direkte oppfølging av Innovasjon Norge, og det er så langt i prosjektet vært gode tilbakemeldinger og ny giv i de deltagende bedriftene. I Hedmark vil det også bli iverksatt et liknende program fra Det pågår nå prosess mellom Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark. Det er positivt for å etablere en sterk regional høgskole i Innlandet. Høgskolen i Gjøvik fusjonerte høsten 2015 med NTNU og er dermed blitt en del av Norges største universitet. Konklusjon: Hva er viktig for Innlandet mht. tilrettelegging for et konkurransedyktig næringsliv og tilgang på kompetent arbeidskraft for bærekraftige byer og distrikter? Hedmark og Oppland fylkeskommune mener det må utarbeides forpliktende utviklingsplaner mellom regionale partnerskap og statlig nivå for å sikre et konkurransedyktig næringsliv og tilgang på kompetent arbeidskraft. Virkemiddelbruken må forvaltes av regionalt nivå og knyttes opp mot regionale satsninger og fortrinn. b) Hva kan gjøres for at boligmarkedet skal fungere bedre, i byene og i distriktene? Innspill fra Hedmark og Oppland: Det offentliges rolle mht. boligmarked er i hovedsak knyttet til tilrettelegging og arealplanlegging. Rollen er forskjellig i byer og distrikter. Virkemidler som bør vurderes i forhold til boligmarkedet: Et bolig-politisk samarbeid over kommunegrensene En aktiv tomtepolitikk der kommunen erverver tomtegrunn og selger til utbyggere med klausuler om f.eks. salgspriser på boligene og kjøpegrupper. Kommunen kan selv stå som byggherre for ikke-kommersielle utleieboliger for ungdom eller til andre grupper som det er ønskelig å bosette. Kommunen kan bygge boliger for førstegangskjøpere med gunstige lånebetingelser og med klausul om tilbakebetaling av denne støtten ved videresalg. Stille krav til boligstørrelser, særlig i områdereguleringsplaner med boligprosjekter. Legge til rette for at leiligheter også kan ha en utleie-del. Kommunen bør være proaktiv og koordinere grunneiere og utbyggere SMAT planer (Samordna miljø, areal, transport plan) Kommunene bør stimuleres til å jobbe med strategisk boligplanlegging og utvikling av offentlig/privat samarbeid for å sikre nødvendig differensiering av type, pris og lokalisering av boliger.

8 Sak 76/16 Konklusjon: Hva er viktig for Innlandet? Fylkeskommunen bør ha en sentral rolle i forbindelse med prosess rundt utvikling av areal- og boligplanlegging som sikrer lokal og regional utvikling 2) Nye forutsetninger for distriktspolitikken En ny distriktspolitikken for Innlandet må løse utfordringer som: En næringsstruktur som er overrepresentert med næringer i nasjonal og internasjonal tilbakegang og underrepresentasjon av næringer i vekst Lav verdiskaping Lavest utdanningsnivå Eldste befolkning Færrest andel som bor i tettbygd strøk Store regionale forskjeller i fylket Minst FoU intensive næringslivet a)hvordan kan den lokale verdiskapingen styrkes? Innspill fra Hedmark og Oppland Distriktsretta virkemidler er nødvendig for å opprettholde og utvikle næringslivet. Det er imidlertid grunn til å evaluere den nasjonale fordelingsnøkkelen for regionale utviklingsmidler for å vurdere om den faktisk gjenspeiler fylkenes utfordringer i dag og framover. Særlig viktig er differensiert arbeidsgiveravgift, som har vist seg å være det viktigste virkemidlet som gir direkte effekt for bedriftene. I tillegg er det et næringsnøytralt virkemiddel og svært effektiv mht. administrasjon. Ved eventuelle kommunesammenslåinger må ikke dette virkemidlet svekkes, må en sikre at laveste mulige arbeidsgiveravgift opprettholdes for næringslivet. Større vekt på innovasjon gjennom økt fokus på utvikling og ikke bare forskning. Virkemidlene må forvaltes av regionalt nivå og bygge på regionale fortrinn. Programmer som er basert på regionenes utfordringer og muligheter vil ha bedre effekt enn generelle nasjonale programmer. Pr. i dag går over 90 prosent av midlene som Forskningsrådet forvalter til de store universitetsbyene. Økt verdiskaping, spesielt i distriktene, forutsetter godt utbygd infrastruktur. Spesielt gjelder det vei, kollektivtransport og bredbånd. Dette er vesentlige konkurransefaktorer i en globalisert kunnskapsøkonomi. Konklusjon vedr. hvordan den lokale verdiskapingen styrkes? En ny distriktspolitikk må opprettholde en differensiert arbeidsgiveravgift, bidra til innovasjon basert på regionale forutsetninger og en godt utbygd infrastruktur i hele regionen. Den nasjonale fordelingsnøkkelen for regionale utviklingsmidler må gjenspeile fylkets utfordringer framover. c) Er det områder hvor lovgivning eller nasjonal politikk er til hinder for en forsvarlig utnytting av ressursgrunnlaget i lokalsamfunnet?

9 Sak 76/16 Innspill fra Hedmark og Oppland Rovdyrsituasjonen legger begrensninger for landbruket og bruk av utmarka i Hedmark og Oppland. I Hedmark spesielt er rovdyrsituasjonen, med forvaltning og bruk av rovdyrssoner, svært begrensende for beitebruk. Tillitsforholdet mellom rovdyrforvaltningen og landbruksnæringen er et sentralt tema i den lokale ressursforvaltningen. Konflikten rammer også lokal jaktutøvelse og jakt som tilleggsnæring. Nedlegging av gardsbruk påvirker mulighet til å opprettholde kulturlandskapet. Verneforskrifter / verneområder legger begrensninger i kommersiell bruk av natur som kunne gitt utvikling av nye arbeidsplasser. Det er behov for å avklare statens rolle og ressursbidrag i den konkrete oppfølgingen av de regionale planene som er vedtatt med basis i nasjonale vernehensyn. I tillegg er disse områdene etter Innlandets mening til hinder for forsvarlig utnytting av ressursgrunnlaget: -Et inntektssystem for kommunene som ivaretar utviklingsmulighetene kommunene har. -Større grad av samordning av statlige politikk. -Mer fokus på kommersiell bruk av utmarka fremfor stadig økt vern. -Hvordan skal "distriktspolitikken" tilrettelegge for bosetting? Konklusjon hvor lovgivning eller nasjonal politikk er til hinder for en forsvarlig utnytting av ressursgrunnlaget i lokalsamfunnet Det er behov for å avklare statens rolle bidrag i oppfølgingen av regionale planer som er vedtatt med basis i nasjonale vernehensyn. Verneforskrifter / verneområder legger begrensninger i kommersiell bruk av natur som kunne gitt utvikling av nye arbeidsplasser. Rovdyrsituasjonen i Innlandet hindrer utnyttelse av viktige beiteområder og lokal utvikling. d) Hvilke nasjonale interesser er det viktig å ivareta når det åpnes for økt utnytting og verdiskaping basert på lokale ressurser? Innspill fra Hedmark og Oppland Fylkene er med sin geografi avhengig av utvikling av verdier og livskvalitet basert på lokale naturog kulturressurser. Hedmark og Oppland er de største skogfylkene i Norge, og har enorme ressurser i skog og utmark. I tillegg har vi sterke kompetanse- og FoU-miljøer i klyngen rundt Arena Heidner. På bakgrunn av dette utarbeides det en bioøkonomistrategi for Hedmark og Oppland. Dette bygger oppunder Innlands utvalgets rapport. Strategien støtter nasjonal satsing på området og vil være et sentral element mht. det grønne skiftet. Matvaresikkerhet og forsyning er viktige nasjonale interesser. Fylkene er viktige leverandører av landbruksprodukter til hele Norge. Det finnes også internasjonale ledende miljøer innen husdyravl. Innlandet har også nasjonalt viktige kulturminneverdier og store sammenhengende naturområder som det har vært tradisjon for å ta vare på. Samtidig bør det legges til rette for økt kommersiell

10 Sak 76/16 tilgjengelighet for næringsmessig utnyttelse. Oppland og Hedmark har tatt en stor del av ansvaret for å verne viktige naturområder. Flere kommuner har vernerestriksjoner på over halvparten av arealene sine. Innenfor disse områdene er det flere eksempler på utfordringer med å kunne tilrettelegge for nødvendig utvikling av arbeidsplasser. Det er en sterk identitet knyttet til natur og kultur, og balansen mellom å ta vare på verdier samtidig som det åpnes for at dette kan skape næring er viktig. Det er i nasjonal interesse at flere kan ta del i de verdiene Innlandet har, og at dette kan gi flere arbeidsplasser. Konklusjon: Hva er viktig for Innlandet omkring nasjonale interesser for økt utnytting og verdiskaping basert på lokale ressurser Hedmark og Oppland ønsker og har mulighet til å ta en nasjonalt ledende rolle innenfor utviklingen av bioøkonomi. Staten må tilrettelegge for et sterkt landbruk og utvikling av arbeidsplasser. Samtidig må det legges til rette for økt kommersiell bruk av kultur- og naturområder. e) På hvilken måte kan distriktskommunenes arbeid med lokal samfunnsutvikling, herunder inkludering av innvandrere, næringsutvikling og bærekraftig ressursutnytting, styrkes? Innspill; Innvandrere har betydning for distriktskommunene med tanke på den demografiske utviklingen mange opplever med økende andel eldre og lave barnetall. Vi trenger et mer fleksibelt virkemiddelapparat, også hos sentrale myndigheter. Det er også viktig med raskere avklaring for bosetting av flyktninger. Dette dreier seg blant annet om språkopplæring, og godt samarbeid med næringslivet. Attraktive byer og tettsteder vil være en vesentlig faktor for å skape vekst, holde på befolkning og tiltrekke seg nye innbyggere. God lokal samfunnsutvikling krever at kommunene bør stimuleres til å jobbe med strategisk boligplanlegging. Inkludert utvikling av offentlig/privat samarbeid for å sikre nødvendig differensiering av type, pris og lokalisering av boliger. Konklusjon: Hva er viktig for Innlandet når det gjelder distriktskommunenes arbeid med lokal samfunnsutvikling? Innvandrere er en nødvendig ressurs for distriktene som preges av eldrebølge og til dels fraflytting. God integrering og inkludering av innvandrere er helt essensielt for å få folk til å ville bosette seg, og bli boende. Lokal samfunnsutvikling krever fokus på strategisk boligplanlegging. Vurdering: Samfunnet er i endring. Omstillingsbehovene er store, og Innlandet har utfordringer med arbeidsplassvekst og lav verdiskaping. Dette er spesielt sårbart i distriktene. Offentlig sektor står overfor store omstillinger basert på de endrede samfunnsstrukturene. Dette må tas på alvor, men innebærer også en mulighet til positive endringer.

11 Sak 76/16 Innlandet har naturgitte forutsetninger som ligger til rette for utvikling av næringsliv i flere sektorer. Spesielt har Innlandsutvalget pekt på satsing på bioøkonomi som en viktig ny næring. Dette har både Hedmark og Oppland pekt på i sine planstrategier og gjennom utvikling av den nye bioøkonomistrategien for Innlandet. Samtidig jobbes det med utvikling av en ny FoUI-strategi for Innlandet, som har mål om økt aktivitet. Bærekraftige byer og sterke distrikter er en viktig målsetning som Innlandet har behov for å utvikle. Oppland og Hedmark er fylker med utfordrende geografi og næringssammensetning. For å utvikle nærings- og samfunnslivet i fylkene mener vi at det er behov for ulike virkemidler for å imøtekomme ulike behov. Hedmark og Oppland er Norges største spiskammer. Dette området må gis statlig tilrettelegging som gjør at dette området fortsatt kan utnytte de naturgitte forutsetningene for grovforbasert matproduksjon og bærekraftig bruk av utmark. For flere distriktskommuner er landbruket en vesentlig faktor for opprettholdelse av bosetting og næringsutvikling. Reiselivsnæringen har hatt stor betydning i innlandsfylkene, og er i stor grad koblet mot landbruket. Hyttemarkedet er i stor utvikling og gir reiselivet og landbruket utviklingsmuligheter. Det må legges til rette for mer kommersiell bruk av utmark, samtidig som det må utvikles løsninger som gir mulighet til å få større samarbeid om fellestiltak. Innlandet kan gjennom å knytte Mjøsbyene tettere sammen oppnå en sterk bo- og arbeidsmarkedsregion basert på sterke innovative næringsklynger. For å kunne oppnå dette har Innlandet sterke forventninger til at statlig politikk bygger opp under denne muligheten. Dette betyr i første rekke gode infrastrukturløsninger mellom mjøsbyene på vei, bane og kollektivt. Det er også viktig at nødvendig infrastruktur i distriktene ivaretas på en god måte. Innlandet har i tillegg et stort potensiale i sin nærhet til hovedstadsregionen. Innlandet kan bidra til å minke presset i hovedstadsregionen gjennom en helhetlig regionforstørring og satsing på næringsutvikling. Det er forventninger om at den statlige politikken bidrar gjennom satsing på infrastruktur. Fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler må styrkes og samordnes bedre med øvrige regionale aktører for en helhetlig politikk og virkemiddelbruk innenfor satsingsområdene. Dagens virkemiddelapparat er fragmentert og til dels lite hensiktsmessig i forhold til behovene. Statlige virkemidler følger opp nasjonal sektorpolitikk, og er ikke i tilstrekkelig grad forankret i utfordringene i den enkelte region. For å bli en tydelig og sterk utviklingsaktør er det avgjørende at det regional nivået får et styrket mandat og en tydeligere posisjon. Fylkesmannen og fylkeskommunenes ansvarsområder må avklares slik at fylkeskommunen i større grad kan innta en ledende, og politisk forankret rolle i den regionale samfunnsutviklingen. Konklusjon Innlandet må i større grad utvikle sine muligheter og gjøre en tydeligere satsing innenfor sine fortrinn. Utvikling av mulighetene må støttes av statlige virkemidler til er tilpasset behovet og regionen. Dette er nødvendig for at næringsutvikling, arbeidsplasser og bosetting naturlig kan utvikles etter samme takt som landet for øvrig. Det er samtidig nødvendig å tilrettelegge for en differensiert statlig politikk for å kunne øke den generelle verdiskapingen i næringslivet, styrke distriktene og utvikle bærekraftige byer. En statlig

12 Sak 76/16 differensiert politikk betyr at ulike områder trenger ulike virkemidler, eller virkemidler brukt på en annen måte. Fylkeskommunene er opptatt av å målrette bruk av midler med en regional styring og prioritering. Et tiltak kan være en sterkere fylkeskommunal styring over FoU-midler og SIVAmidler, for å ivareta lokale initiativ og satsinger. Innenfor FoUI-området er det behov for økte rammer til Innlandet. Denne landsdelen har liten andel av dagens totale tildeling, og har behov for en satsing på FoUI for å kunne øke konkurransekraften og verdiskapingen. Det er mange sterke og nasjonalt ledende næringsklynger i Innlandet som har behov for midler til økt satsing på FoUI. Innlandet må gis muligheter gjennom statlig tilrettelegging.

13 Fylkesrådet Protokoll Dato: Sted: Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

14 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 76/16 FT 16/11144 Innspill til melding til Stortinget om politikk for bærekraftige byer og sterke distrikter

15 SAK 76/16 Innspill til melding til Stortinget om politikk for bærekraftige byer og sterke distrikter Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: Hedmark og Oppland fylker trenger en politikk for bærekraftige byer og sterke distrikter som gjør at regionen kan ta tak i sine egne utfordringer og bidra til regional utvikling. Fylkeskommunens rolle som samfunns- og næringsutvikler må prioriteres, tydeliggjøres og samordnes. I tillegg vil Hedmark og Oppland fylkeskommuner peke på disse områdene som det er knyttet forventninger til at statlig politikk skal bidra til å utvikle: 1.Hedmark og Oppland fylkeskommune mener det må utarbeides forpliktende utviklingsplaner mellom regionale partnerskap og statlig nivå for å sikre et konkurransedyktig næringsliv og tilgang på kompetent arbeidskraft. Virkemiddelbruken må forvaltes av regionalt nivå og knyttes opp mot regionale satsninger og fortrinn. 2. Fylkeskommunene bør ha en sentral rolle i forbindelse med prosess rundt utvikling av areal- og boligplanlegging som sikrer lokal og regional utvikling. 3. En ny distriktspolitikk må opprettholde en differensiert arbeidsgiveravgift, bidra til innovasjon basert på regionale forutsetninger og en godt utbygd infrastruktur i hele regionen. Den nasjonale fordelingsnøkkelen for regionale utviklingsmidler må gjenspeile fylkenes utfordringer framover. 4. Det er behov for å avklare statens bidrag i oppfølgingen av regionale planer som er vedtatt med basis i nasjonale vernehensyn. Verneforskrifter / verneområder legger begrensninger i kommersiell bruk av natur som kunne gitt utvikling av nye arbeidsplasser. 5. Hedmark og Oppland ønsker og har mulighet til å ta en nasjonalt ledende rolle innenfor utviklingen av bioøkonomi. Staten må tilrettelegge for et sterkt landbruk og utvikling av arbeidsplasser. Samtidig må det legges til rette for økt kommersiell bruk av kultur- og naturområder. 6. Innvandrere er en nødvendig ressurs for distriktene som preges av eldrebølge og til dels fraflytting. God integrering og inkludering av innvandrere er helt essensielt for å få folk til å ville bosette seg, og bli boende. Kommunene bør stimuleres til å jobbe med strategisk boligplanlegging. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak:

16 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: Hedmark og Oppland fylker trenger en politikk for bærekraftige byer og sterke distrikter som gjør at regionen kan ta tak i sine egne utfordringer og bidra til regional utvikling. Fylkeskommunens rolle som samfunns- og næringsutvikler må prioriteres, tydeliggjøres og samordnes. I tillegg vil Hedmark og Oppland fylkeskommuner peke på disse områdene som det er knyttet forventninger til at statlig politikk skal bidra til å utvikle: 1.Hedmark og Oppland fylkeskommune mener det må utarbeides forpliktende utviklingsplaner mellom regionale partnerskap og statlig nivå for å sikre et konkurransedyktig næringsliv og tilgang på kompetent arbeidskraft. Virkemiddelbruken må forvaltes av regionalt nivå og knyttes opp mot regionale satsninger og fortrinn. 2. Fylkeskommunene bør ha en sentral rolle i forbindelse med prosess rundt utvikling av areal- og boligplanlegging som sikrer lokal og regional utvikling. 3. En ny distriktspolitikk må opprettholde en differensiert arbeidsgiveravgift, bidra til innovasjon basert på regionale forutsetninger og en godt utbygd infrastruktur i hele regionen. Den nasjonale fordelingsnøkkelen for regionale utviklingsmidler må gjenspeile fylkenes utfordringer framover. 4. Det er behov for å avklare statens bidrag i oppfølgingen av regionale planer som er vedtatt med basis i nasjonale vernehensyn. Verneforskrifter / verneområder legger begrensninger i kommersiell bruk av natur som kunne gitt utvikling av nye arbeidsplasser. 5. Hedmark og Oppland ønsker og har mulighet til å ta en nasjonalt ledende rolle innenfor utviklingen av bioøkonomi. Staten må tilrettelegge for et sterkt landbruk og utvikling av arbeidsplasser. Samtidig må det legges til rette for økt kommersiell bruk av kultur- og naturområder. 6. Innvandrere er en nødvendig ressurs for distriktene som preges av eldrebølge og til dels fraflytting. God integrering og inkludering av innvandrere er helt essensielt for å få folk til å ville bosette seg, og bli boende. Kommunene bør stimuleres til å jobbe med strategisk boligplanlegging. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

17 Fylkesrådet Protokoll Dato: Sted: Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

18 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 61/16 FT 15/4075 Yrkeshøyskolen Øst - Etablering av aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS 62/16 FT 16/6826 Årsmelding 2015 for Hedmark fylkes eldreråd 63/16 FT 16/2202 Hedmark fylkeskommune - Råd for likestilling for funksjonshemmede - Årsmelding /16 FT 16/806 Endring av 6.1 i TT-forskriften. Fastsetting av T-beløpet 65/16 FT 15/10532 Styrehonorar i Hedmark Trafikk FKF 66/16 FT 12/1281 Regional plan for Dovrefjellområdet - Status mht. høring av planprogram 67/16 FT 15/4161 Innlandet universelt utformet 2025 Felles strategi for Hedmark og Oppland 68/16 FT 16/458 Skyssreglement for elever i grunnskolen i Hedmark

19 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte /16 FT 16/1605 Skyssreglement for elever i videregående skole i Hedmark 70/16 FT 15/8014 Reglement for delegert myndighet i Hedmark fylkeskommune /16 FT 16/5975 Endringer i aksjonæravtalen og forlengelse av avtale om ansvarlig lån - Eidsiva Energi AS 72/16 FT 16/1634 Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan 73/16 FT 16/3965 Samarbeid mellom Hedmark og Oppland Mandat 74/16 FT 16/10825 Festspillene i Elverum - valg av representanter og vararepresentanter til styret 75/16 FT 16/10828 Hedmark fylkeskommune Blæstad AS - valg av styremedlem for 2 år fra

20 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 61/16 Yrkeshøyskolen Øst - Etablering av aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS Fylkesrådet innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slik innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune vil ikke gå inn på eiersiden i aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning A/S på nåværende tidspunkt. Hedmark fylkeskommune vil avvente eierskap til Regjeringen har lagt fram stortingsmeldingen om fagskoleutdanning høsten Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slik innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune vil ikke gå inn på eiersiden i aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning A/S på nåværende tidspunkt. Hedmark fylkeskommune vil avvente eierskap til Regjeringen har lagt fram stortingsmeldingen om fagskoleutdanning høsten 2016.

21 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 62/16 Årsmelding 2015 for Hedmark fylkes eldreråd Fylkesrådet innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2015 for Hedmark fylkes eldreråd tas til orientering. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2015 for Hedmark fylkes eldreråd tas til orientering.

22 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 63/16 Hedmark fylkeskommune - Råd for likestilling for funksjonshemmede - Årsmelding 2015 Fylkesrådet innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Vedtak: Årsmelding 2015 for Hedmark fylkeskommune Råd for likestilling for funksjonshemmede tas til orientering. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Vedtak: Årsmelding 2015 for Hedmark fylkeskommune Råd for likestilling for funksjonshemmede tas til orientering.

23 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 64/16 Endring av 6.1 i TT-forskriften. Fastsetting av T-beløpet Fylkesrådet innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar å endre 6.1 i TT-forskriften til å lyde slik: «6.1 TT-rammen og fastsettelse av T Den årlige TT-rammen vedtas av fylkestinget. Tildeling til hver enkelt TT-bruker baseres på et beløp som defineres som T. Med bakgrunn i TT-rammen fastsettes T av administrator. T fastsettes ut fra en vurdering på grunnlag av følgende kriterier: antall godkjente brukere ved inngangen til et nytt år sannsynlig totalforbruk basert på erfaringstall Administrasjonskostnader dekkes innenfor TT-rammen og trekkes fra i beregningen av T.» Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar å endre 6.1 i TT-forskriften til å lyde slik: «6.1 TT-rammen og fastsettelse av T Den årlige TT-rammen vedtas av fylkestinget. Tildeling til hver enkelt TT-bruker baseres på et beløp som defineres som T. Med bakgrunn i TT-rammen fastsettes T av administrator. T fastsettes ut fra en vurdering på grunnlag av følgende kriterier: antall godkjente brukere ved inngangen til et nytt år sannsynlig totalforbruk basert på erfaringstall

24 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Administrasjonskostnader dekkes innenfor TT-rammen og trekkes fra i beregningen av T.»

25 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 65/16 Styrehonorar i Hedmark Trafikk FKF Fylkesrådet innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: 1. På bakgrunn av FT sak 94/11 foreslås vedtektene til Hedmark Trafikk FKF 8 bokstav e) endret og erstattet med følgende tekst: «Eier har hvert år: e) ansvar for å fastsette årlig styrehonorar for styrets formann og de øvrige medlemmene. I tillegg kan eier fastsette møtegodtgjøring som kommer i tillegg til årlig styrehonorar. Varamedlemmer mottar møtehonorar når de innkalles til styremøter» 2. Styre- og møtehonorar i Hedmark Trafikk FKF økes fra og med 2016 til: Styreformann Kr ,- pr. år. Styremedlem Kr ,- pr. år. Møtehonorar Kr ,- pr. møte. 3. Styre- og møtehonoraret skal prosentvis følge den ordinære lønnsveksten fra og med Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: 1. På bakgrunn av FT sak 94/11 foreslås vedtektene til Hedmark Trafikk FKF 8 bokstav e) endret og erstattet med følgende tekst: «Eier har hvert år: e) ansvar for å fastsette årlig styrehonorar for styrets formann og de øvrige medlemmene. I tillegg kan eier fastsette møtegodtgjøring som kommer i tillegg til

26 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte årlig styrehonorar. Varamedlemmer mottar møtehonorar når de innkalles til styremøter» 2. Styre- og møtehonorar i Hedmark Trafikk FKF økes fra og med 2016 til: Styreformann Kr ,- pr. år. Styremedlem Kr ,- pr. år. Møtehonorar Kr ,- pr. møte. 3. Styre- og møtehonoraret skal prosentvis følge den ordinære lønnsveksten fra og med 2017.

27 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 66/16 Regional plan for Dovrefjellområdet - Status mht. høring av planprogram Fylkesrådet innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: -Fylkestinget i Hedmark vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 8-4, 1. ledd Regional plan for Dovrefjellområdet. -Fylkestinget forutsetter at følgende trykkfeil blir rettet opp i "Mål og retningsliner": - kap midt på side 5: her står det Buffersoner Dette skal være kap. 2.3 side 9: liste over BS der felles retningslinjer gjelder; BS 15 Fjellgardene mangler og må føyes til. -Fylkestinget legger til grunn at saken fremmes med likelydende forslag til vedtak i de øvrige berørte fylkeskommunene. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: -Fylkestinget i Hedmark vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 8-4, 1. ledd Regional plan for Dovrefjellområdet. -Fylkestinget forutsetter at følgende trykkfeil blir rettet opp i "Mål og retningsliner": - kap midt på side 5: her står det Buffersoner Dette skal være kap. 2.3 side 9: liste over BS der felles retningslinjer gjelder; BS 15 Fjellgardene mangler og må føyes til. -Fylkestinget legger til grunn at saken fremmes med likelydende forslag til vedtak i de øvrige berørte fylkeskommunene.

28 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 67/16 Innlandet universelt utformet 2025 Felles strategi for Hedmark og Oppland Fylkesrådet innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar forslag til felles strategi for universell utforming for Hedmark og Oppland: Innlandet universelt utformet Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar forslag til felles strategi for universell utforming for Hedmark og Oppland: Innlandet universelt utformet 2025.

29 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 68/16 Skyssreglement for elever i grunnskolen i Hedmark Fylkesrådet innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: «Fylkestinget vedtar vedlagte forslag til skyssreglement for elever i grunnskolen i Hedmark. Reglementet gjelder fra og med skoleåret 2016/2017.» Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: «Fylkestinget vedtar vedlagte forslag til skyssreglement for elever i grunnskolen i Hedmark. Reglementet gjelder fra og med skoleåret 2016/2017.»

30 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 69/16 Skyssreglement for elever i videregående skole i Hedmark Fylkesrådet innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: «Fylkestinget vedtar vedlagte forslag til skyssreglement for elever i videregående skole i Hedmark. Reglementet gjelder fra og med skoleåret 2016/2017.» Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: «Fylkestinget vedtar vedlagte forslag til skyssreglement for elever i videregående skole i Hedmark. Reglementet gjelder fra og med skoleåret 2016/2017.»

31 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 70/16 Reglement for delegert myndighet i Hedmark fylkeskommune Fylkesrådet innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar Reglement for delegert myndighet i Hedmark fylkeskommune slik det følger vedlagt saken. 2. Fylkestinget vedtar å delegere myndighet til Statens vegvesen region øst slik det følger av tabelloversikt vedlagt saken. 3. Saker av overordnet og politisk prinsipiell betydning, og for øvrig saker av særlig viktighet for den fylkeskommunale virksomheten, skal behandles i fylkestinget. 4. Delegert myndighet skal utøves innenfor rammene av vedtatt budsjett og økonomiplan, og i samsvar med til enhver tid gjeldende regelverk for øvrig. 5. Fylkesrådet gis fullmakt til å foreta mindre justeringer og tilpasninger av reglementet og delegasjonen til Statens vegvesen dersom endringer i nasjonalt regelverk gjør det nødvendig. 6. På de områder fylkesrådet er delegert myndighet uten fastsatt begrensning for videredelegasjon, vil det være opp til fylkesrådet selv å delegere myndighet videre til fylkesdirektøren. Fylkesrådet står uansett ansvarlig overfor fylkestinget. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar Reglement for delegert myndighet i Hedmark fylkeskommune slik det følger vedlagt saken. 2. Fylkestinget vedtar å delegere myndighet til Statens vegvesen region øst slik det følger av tabelloversikt vedlagt saken. 3. Saker av overordnet og politisk prinsipiell betydning, og for øvrig saker av særlig viktighet for den fylkeskommunale virksomheten, skal behandles i fylkestinget. 4. Delegert myndighet skal utøves innenfor rammene av vedtatt budsjett og økonomiplan, og i samsvar med til enhver tid gjeldende regelverk for øvrig.

32 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet gis fullmakt til å foreta mindre justeringer og tilpasninger av reglementet og delegasjonen til Statens vegvesen dersom endringer i nasjonalt regelverk gjør det nødvendig. 6. På de områder fylkesrådet er delegert myndighet uten fastsatt begrensning for videredelegasjon, vil det være opp til fylkesrådet selv å delegere myndighet videre til fylkesdirektøren. Fylkesrådet står uansett ansvarlig overfor fylkestinget.

33 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 71/16 Endringer i aksjonæravtalen og forlengelse av avtale om ansvarlig lån - Eidsiva Energi AS Fylkesrådet innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Hedmark fylkeskommune slutter seg til ny aksjonæravtale for Eidsiva Energi AS slik den fremgår av vedlegg til saken. 2. Hedmark fylkeskommune slutter seg til Tilleggsavtale til ansvarlig lån i Eidsiva Energi AS slik den fremgår av vedlegg til saken. 3. Hedmark fylkeskommune slutter seg til de foreslåtte endringer i vedtektene i Eidsiva Energi AS slik de fremgår av vedlegg til saken. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Hedmark fylkeskommune slutter seg til ny aksjonæravtale for Eidsiva Energi AS slik den fremgår av vedlegg til saken. 2. Hedmark fylkeskommune slutter seg til Tilleggsavtale til ansvarlig lån i Eidsiva Energi AS slik den fremgår av vedlegg til saken. 3. Hedmark fylkeskommune slutter seg til de foreslåtte endringer i vedtektene i Eidsiva Energi AS slik de fremgår av vedlegg til saken.

34 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 72/16 Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan Fylkesrådet innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar revidert handlingsdel til gjeldende energi- og klimaplan for Hedmark. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar revidert handlingsdel til gjeldende energi- og klimaplan for Hedmark.

35 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 73/16 Samarbeid mellom Hedmark og Oppland Mandat Fylkesrådet innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar mandat for samarbeidet mellom Hedmark og Oppland Herunder oppfølging av innlandsutvalgets rapport. 2. Det rapporteres om foreløpig resultatoppnåelse på felles fylkesting i Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkestinget vedtar mandat for samarbeidet mellom Hedmark og Oppland Herunder oppfølging av innlandsutvalgets rapport. 2. Det rapporteres om foreløpig resultatoppnåelse på felles fylkesting i 2017.

36 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 74/16 Festspillene i Elverum - valg av representanter og vararepresentanter til styret Fylkesrådet innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Saken oversendes fylkestingets valgnemnd. Følgende personer velges som representanter og vararepresentanter til styret for Festspillene i Elverum på vegne av Kulturdepartementet: Rolle Navn Adresse E-postadr. Repr. Repr. 1. vararepr. 2. vararepr. Som styreleder velges: Valgperiode Følgende personer velges som Hedmark fylkeskommunes representant og personlig vararepresentant til styret for Festspillene i Elverum: Rolle Navn Adresse E-postadr. Repr. Personlig vararepr. Valgperiode Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak:

37 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Saken oversendes fylkestingets valgnemnd. Følgende personer velges som representanter og vararepresentanter til styret for Festspillene i Elverum på vegne av Kulturdepartementet: Rolle Navn Adresse E-postadr. Repr. Repr. 1. vararepr. 2. vararepr. Som styreleder velges: Valgperiode Følgende personer velges som Hedmark fylkeskommunes representant og personlig vararepresentant til styret for Festspillene i Elverum: Rolle Navn Adresse E-postadr. Repr. Personlig vararepr. Valgperiode

38 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 75/16 Hedmark fylkeskommune Blæstad AS - valg av styremedlem for 2 år fra Fylkesrådet innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Saken oversendes fylkestingets valgnemnd. Som medlem i styret for Hedmark fylkeskommune Blæstad AS velges: Rolle Navn Adresse E-postadr. Medlem Valgperiode: Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Saken oversendes fylkestingets valgnemnd. Som medlem i styret for Hedmark fylkeskommune Blæstad AS velges: Rolle Navn Adresse E-postadr. Medlem Valgperiode: Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

39 Saknr. 16/ Saksbehandler: Sigurd Skage Innspill til melding til Stortinget om politikk for bærekraftige byer og sterke distrikter Fylkesrådets Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: Hedmark og Oppland fylker trenger en politikk for bærekraftige byer og sterke distrikter som gjør at regionen kan ta tak i sine egne utfordringer og bidra til regional utvikling. Fylkeskommunens rolle som samfunns- og næringsutvikler må prioriteres, tydeliggjøres og samordnes. I tillegg vil Hedmark og Oppland fylkeskommuner peke på disse områdene som det er knyttet forventninger til at statlig politikk skal bidra til å utvikle: 1.Hedmark og Oppland fylkeskommune mener det må utarbeides forpliktende utviklingsplaner mellom regionale partnerskap og statlig nivå for å sikre et konkurransedyktig næringsliv og tilgang på kompetent arbeidskraft. Virkemiddelbruken må forvaltes av regionalt nivå og knyttes opp mot regionale satsninger og fortrinn. 2. Fylkeskommunene bør ha en sentral rolle i forbindelse med prosess rundt utvikling av areal- og boligplanlegging som sikrer lokal og regional utvikling. 3. En ny distriktspolitikk må opprettholde en differensiert arbeidsgiveravgift, bidra til innovasjon basert på regionale forutsetninger og en godt utbygd infrastruktur i hele regionen. Den nasjonale fordelingsnøkkelen for regionale utviklingsmidler må gjenspeile fylkenes utfordringer framover. 4. Det er behov for å avklare statens bidrag i oppfølgingen av regionale planer som er vedtatt med basis i nasjonale vernehensyn. Verneforskrifter / verneområder legger begrensninger i kommersiell bruk av natur som kunne gitt utvikling av nye arbeidsplasser. 5. Hedmark og Oppland ønsker og har mulighet til å ta en nasjonalt ledende rolle innenfor utviklingen av bioøkonomi. Staten må tilrettelegge for et sterkt landbruk og utvikling av arbeidsplasser. Samtidig må det legges til rette for økt kommersiell bruk av kultur- og naturområder.

40 6. Innvandrere er en nødvendig ressurs for distriktene som preges av eldrebølge og til dels fraflytting. God integrering og inkludering av innvandrere er helt essensielt for å få folk til å ville bosette seg, og bli boende. Kommunene bør stimuleres til å jobbe med strategisk boligplanlegging. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

41 Saksutredning Innspill til melding til Stortinget om politikk for bærekraftige byer og sterke distrikter Innledning og bakgrunn Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har informert om at regjeringen vil legge frem en melding for Stortinget tidlig i 2017 som vil omhandle distrikts- og by-politikk. Gjennom et diskusjonsnotat har KMD bedt om innspill til arbeidet med denne meldingen. Det er spesielt bedt om innspill på definerte temaer med spesifikke spørsmål Temaer og innspill 1) Vekstkraftige bo- og arbeidsmarkeder i hele landet a) Hvordan kan stat, kommuner og fylkeskommuner legge til rette for et konkurransedyktig næringsliv og tilgang på kompetent arbeidskraft i lokale arbeidsmarkeder med ulike utfordringer? Innspill fra Hedmark og Oppland Et konkurransedyktig næringsliv forutsetter en konkurransesituasjon på relativt like premisser. På den ene siden må en ha en økonomisk politikk på nasjonalt nivå som sikrer likhet, forutsigbarhet og vekst. Regionalt må en ha virkemidler som er langsiktige, risikoavlastende og som benyttes på områder hvor en region har komparative fortrinn. Hovedfunksjonen for det offentlige (stat,fylkeskommune og kommune) må være av tilretteleggende karakter. En velfungerende og tidsriktig infrastruktur er vesentlig for næringsliv og bosetting. Transport på vei og bane gir muligheter/ulemper som er avgjørende for distriktene, mellom distrikt og bynære områder. Svak, eller dårlig infrastruktur kan medføre konkurranseulemper/fordeler, enten det gjelder tilgang til markeder eller tilgang på råvarer. Det offentliges rolle i denne sammenheng vil være å sikre flyt av vare, tjenester og kompetent arbeidskraft. God infrastruktur sammenkobler markeder og arbeidsmarkedsregioner og vil bidra til økt verdiskaping. Regionforstørring og sammenkobling stimulerer til økonomisk aktivitet og øker attraktiviteten for personer og bedrifter i de regioner som utvides eller sammenkobles. Enkelte distrikter/regioner vil ikke ha ha mulighet til vekst gjennom regionforstørring p.g.a. avstand. Det offentliges rolle i denne sammenheng vil da være å stimulere til til vekst på regionens egne premisser og fortrinn. Dette vil medføre en annen politikk enn for regioner som ligger i nærheten av regioner i vekst. For Innlandets del vil det si at en må utvikle en politikk for arbeidsmarkeder nær Stor-Oslo og en politikk for regioner som må basere vekst på egne premisser. Deler av Østerdalen og Gudbrandsdalen er i denne situasjonen. Felles for både isolerte regioner og områder som kan få vekst gjennom regionforstørring er god infrastruktur og tilgang på kompetent arbeidskraft. Sistnevnte er en av de viktigste rollene det offentlige kan ha m.h.t økt verdiskaping. Kompetent arbeidskraft er et resultat av at grunnskole, videregående skole og høyere utdanning leverer utdanningstjenester som til en hver tid tilfredsstiller