HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 17:10<... Page 2 of 12

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HR-2000-01214 - Rt-2001-640 (120-2001) - UTV-2001-740 <noscript>ncit: 17:10<... Page 2 of 12"

Transkript

1 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 17:10<... Page 1 of 12 HR Rt ( ) - UTV INSTANS: Høgsterett - Dom. DATO: PUBLISERT: HR Rt ( ) - UTV STIKKORD: Skatterett. Selskapsrett. Ligning. SAMMENDRAG: Saken gjaldt spørsmålet om et ligningsvedtak om verdien på goodwill i en virksomhet som et aksjeselskap har tatt over fra eneaksjeeieren, og der denne, en kjeveortoped, følger med, er gyldig. Høyesterett sluttet seg til flertallet i Paulsendommen, Rt på side 777 og side 785 om at det ved fastlegging av goodwill i slike tilfeller må det spørres hva markedet ville være villig til å betale, der innehaveren ikke selv skal følge med. Goodwillbegrepet defineres negativt, jf skatteloven 44 punkt c første ledd annet punkt og aksjeloven av tredje ledd. Skattyterens grunnlag for verdisetting av goodwill ble funnet så mangelfull at ligningsmyndigheten ble ansett å ha hjemmel i ligningsloven 8-1 nr. 1 tredje ledd til å fastsette verdien av goodwill. Høyesterett fant at det ikke heftet faktiske feil ved fylkesskattenemndas utøving av skjønnet, eller at det var grovt urimelig eller vilkårlig SAKSGANG: Salten herredsrett nr A - Hålogaland lagmannsrett LH Høgsterett HR , sivil sak, anke. PARTER: Kjell Fr. Alst AS (advokat Petter Hartz-Hanssen) mot Staten v/ Nordland fylkesskattekontor (advokat John Steen Holm). FORFATTER: Utgård, Rieber-Mohn, Aarbakke, Flock og Smith. Dommar Utgård: Saka gjeld spørsmålet om eit likningsvedtak om verdien på goodwill i ei verksemd som eit aksjeselskap har teke over frå eineaksjeeigaren, er gyldig. Kjell Fr. Alst - frå no av Alst - er utdanna tannlege med spesialutdanning i kjeveortopedi. Han hadde i mange år vore tilsett som kjeveortoped i Nordland fylkeskommune, då han i mai 1991 starta personleg verksemd som kjeveortoped i Bodø. Med verknad frå 1. januar 1994 overdrog han verksemda til det nystifta føretaket Kjell Fr. Alst AS - frå no av Alst AS - som han sjølv hadde stifta og hadde alle aksjane i. Det vart ikkje ved overdraginga oppretta nokon skriftleg avtale eller laga anna dokumentasjon på avtaletilhøvet. Før overdraginga hadde Alst to tilsette tannlegesekretærar, og både desse og Alst sjølv følgde med som tilsette til Alst AS. Av sjølvmeldingane for Alst og Alst AS for 1994, sende inn 2. april 1995, gjekk det fram at Alst skulle ha eit vederlag for verksemda på kroner. Av denne summen gjaldt kroner goodwill. Resten kroner - gjaldt maskinar, inventar og innreiing som vart overdrege til bokført verdi. Som vederlag fekk Alst eit pengekrav på Alst AS med forfall seinare. Partane i saka har lagt til grunn at opplysningane i sjølvmeldingane bygde på ein munnleg avtale mellom Alst og Alst AS. Vederlaget for goodwill vart i likningsoppgåvene avskrive hos Alst AS etter skattelova 18. august 1911 nr A-2 første ledd bokstav b jf. 44 A-5 bokstav b. Dette innebar ei årleg avskriving på 30 prosent av saldo. Hos Alst vart vederlaget ført til inntekt etter skattelova 44 A-7 med 20 prosent årleg av saldoen på vinst- og tapskontoen. Postane hadde i tillegg følgjer for den personinntekta som skulle fastsetjast for selskapet i medhald av skattelova 55 nr. 5. Der eg omtalar skattelova, er det skattelova av 1911 når ikkje anna er sagt. Bodø likningskontor bad i brev av 28. august 1995 opplyst korleis vederlaget for goodwill var fastsett og kva moment det var lagt vekt på ved verdsetjinga. NorRevisjon AS ved statsautorisert revisor Reidar Andersen - frå no av NorRevisjon - svara på vegner av Alst AS. NorRevisjon la ved svaret ei verdsetjing av goodwillen ved overdraginga som dei hadde gjort 27. mars Det var der sagt innleiingsvis: Side 641

2 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 17:10<... Page 2 of 12 «Virksomheten har gjennom flere års drift opparbeidet seg en kundekrets, og det ligger store verdier i det kartotek som er opparbeidet. Det betyr at aksjeselskapet også overtar en goodwill ved kjøp av virksomheten. Denne goodwillen skal reflektere framtidig inntjening i selskapet.» I oppsettet var det vidare lagt til grunn at resultatet for Alst sitt personlege føretak i 1991 var kroner, i 1992 var kroner og i 1993 var kroner. Eigenkapitalen i dei same åra var sett til kroner, kroner og kroner. Prisstiginga i 1991 var oppgitt til 3,4 prosent og i 1992 til 2,3 prosent. Som avkastingsrente var nytta 12 prosent årleg. Med desse utgangspunkta var det så gjort ei verdsetjing av goodwillen i to alternativ i 1993-verdiar. I det eine alternativet var det teke utgangspunkt i alle dei tre åra Alst hadde drive personleg verksemd, med vekt 1 på 1993, 0,75 på 1992 og 0,5 på Inntekta var inflasjonsjustert og i snitt kroner. Med «(n)ormal lønn inkl. feriepenger og arbeidsgiveravgift» på kroner og avkasting på innskoten kapital på kroner, kom revisor til ein årleg meirverdi på «(a) vkastning utover normalavkastning» på kroner. Ut frå rentekravet på 12 prosent vart noverdien av goodwillen etter dette rekna ut til kroner. Det var vidare uttala: «I følge beregningen kan goodwillen settes til ca kr Vi har satt goodwillen til kr som er langt under grensen for hva den kan beregnes til i følge vår nåverdiberegning av virksomhetens avkastning utover normalavkastning. Goodwill utgjør ca 2 2/3 års meravkastning med en verdsetting til 2 mill. kr. hvis man tar hensyn til de tre siste års resultat og vektleggingen skjer som ovenfor.» I det andre alternativet var verdien vurdert berre på grunnlag av dei to siste åra, med 2/3 vekt på 1993 og 1/3 vekt på Med dei same føresetnadene elles som i det første alternativet, viste reknestykket ein noverdi av goodwillen på kroner. Revisor hadde følgjande oppsummering på dette alternativet: «Etter denne beregningen kan goodwillen settes til kr , dvs. ennå høyere enn i den første beregningen. Dette er 2,2 års meravkastning med en verdsetting til kr Begge beregningene underbygger at man kan sette en goodwill på kr » I brev av 20. desember 1996 til Alst AS varsla likningskontoret om at det vurderte forslag om endringslikning for åra 1994 og 1995 der det ville bli lagt til grunn at det ikkje knytte seg goodwill til overdraginga. I svarbrevet datert 8. januar 1997 søkte NorRevisjon å underbyggje verdsetjinga av goodwillen til kroner. I brevet vart det godteke at det var ein stor etterspurnad etter kjeveortopedtenester i området, og at det særleg i Bodø var få kjeveortopedar i høve til folketalet. Likevel ville det ta tid for andre å byggje opp kundegrunnlag som svara til det Alst hadde bygd opp. I denne situasjonen var det ikkje «usannsynlig at Alst ville oppnådd en betydelig salgssum for pasientarkiv/kundeportefølje dersom han hadde gått ut med tilbud om salg av praksisen Side 642 til kjeveortopeder i andre deler av landet». Vidare heitte det mellom anna: «Andre elementer som kan inngå i den skattemessige goodwillen vil kunne være verdien av ansvarsfulle og dyktige ansatte, en innarbeidet og effektiv organisasjon, en god beliggenhet samt sparte etableringskostnader. Det nevnes i denne forbindelse at man har utviklet en organisering av arbeidet hvor Alst tilnærmet utelukkende utfører arbeid som krever spesialistkompetanse som kjeveortoped. Andre funksjoner vedrørende administrasjon, logistikk mv. ivaretas av øvrige medarbeidere. Dette gjør det mulig for Alst å oppnå en inntekt som ligger høyere enn mange andre kjeveortopeder. Goodwill knyttet til en innarbeidet og effektiv

3 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 17:10<... Page 3 of 12 organisering, dyktige ansatte samt sentral beliggenhet i hensiktsmessige lokaler vil utvilsomt ha verdi også for en utenforstående kjeveortoped som ønsker å etablere seg i Bodø.» Likningsnemnda gjorde 12. mai 1997 vedtak om endring av likninga der verdien av goodwillen vart sett til kroner. NorRevisjon klaga vedtaket inn for overlikningsnemnda og viste i klagen mellom anna til at i vedtaket «...hevder ligningsnemnda at siden Alst brukte kort tid på å bygge opp sin praksis, er det naturlig å anta at en ny kjeveortoped med samme kompetanse etter en tid ville kunne oppnådd samme resultater. Alst hadde arbeidet mange år som kjeveortoped i Bodø før han startet opp sin egen praksis. Det er naturlig at han ved etableringen av egen praksis, hadde fordel av de personlige bekjennskaper/kundekontakten som han over tid har opparbeidet både privat og gjennom sitt arbeid som kjeveortoped. Det er derfor tvilsomt om en ny kjeveortoped vil være i stand til å etablere seg i Bodø like raskt og med like høy inntekt som Alst. Vi finner det derfor sannsynlig at en ny kjeveortoped ville være villig til å betale for en innarbeidet kundekrets/pasientarkiv for på denne måten å få en «flying start» for sin praksis.» Om eigarlønna uttala revisor i klagen: «Eierlønnen må måles ut fra hva det lønnsmessig ville koste å ansette en kjeveortoped i full stilling. Den eierlønn ligningsnemnda anvender, er etter vårt skjønn, vesentlig høyere enn den lønn det ville være aktuelt å tilby en kjeveortoped for å tiltre i et ordinært ansettelsesforhold.» I sitt vedtak 22. mai 1998 kom overlikningsnemnda til at den omhandla meirverdien berre knytte seg til «eiers person og ikke til virksomheten generelt» og at tilhøvet då fall utanfor goodwilldefinisjonen. Avgjerda vart av Alst AS påklaga til Nordland fylkesskattenemnd. Argumenta frå tidlegare, mellom anna om interesse frå kjeveortopedar frå andre delar av landet og om vanskar med pasientgrunnlaget i ein overgangsperiode, vart tekne oppatt. Det vart i klagen dessutan uttala at røynsler ved «... overdragelse av liberale praksiser viser... at kundelojaliteten til praksisen som sådan, er stor også i de tilfeller hvor tidligere eier slutter i virksomheten. Dette gjelder særlig når den nye eier anbefales av den gamle eier og Side 643 samtidig overtar pasientjournaler/pasientarkiv mv. Vi viser her til de eksempler som er nevnt nedenfor fra revisjonsbransjen. Den nye eier vil også ha fordel av å kunne bygge det videre arbeid med pasientene, på opptegnelser som den gamle eier har gjort i journaler mv....» Fylkesskattenemnda gjorde vedtak i klagesaka 22. mars I vedtaket vart det uttala at fylkesskattenemnda måtte vurdere dei momenta skattytaren hadde kome med og dei andre opplysningane i saka, og leggje til grunn det faktum som var det mest sannsynlege, jf. likningslova 8-1. Vidare vart det sagt at likningsstyremaktene kan «endre skjønnsmessige beløp når de finner grunn til det, jf. 3. punktum». I vedtaket viste fylkesskattenemnda til fleire moment som nemnda meinte det måtte takast omsyn til. I høve til kundekartoteket/porteføljen uttala nemnda at ho ikkje kunne «... se at skattyter har sannsynliggjort at det er noen forretningsmessig verdi i porteføljen, utover påstanden om stor kundelojalitet, til tross for at han er oppfordret til å gi det. Fylkesskattenemnda mener at en uavhengig kjøper ville ha sett at det påviselig ligger en verdi i porteføljen før man ga noe for den. Videre mener nemnda at et kundekartotek vil inneholde mange klienter som man ikke vil ha fremtidig inntjening på, klienter som er ferdigbehandlet. Videre vil det være naturlig å se på

4 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 17:10<... Page 4 of 12 hvilket inntektspotensiale man har på de øvrige klientene som er under behandling/oppfølging. Selv de klientene som var under behandling ville ikke være sikkert inntektspotensiale, ettersom man ville ha risiko for at de fant seg en annen kjeveortoped når Alst sluttet. Andre igjen vil kanskje ha byttet kjeveortoped etter første behandling av «den nye eieren», fordi de var mindre tilfreds med den nye kjeveortopeden. Slike risikoer ville også en ekstern kjøper ha vurdert.» Nemnda viste vidare til at porteføljen var bygd opp over kort tid. Sjølv om nemnda ikkje fann det sannsynleggjort at det var verdi på kundeporteføljen sett bort frå Alst som person, fann ho det rimeleg at det var ein viss, avgrensa, verdi på porteføljen. I vedtaket vart det dessutan sagt at «(s)elv om skattyter ikke har underbygget sin påstand om at kjeveortopedkompetansen utnyttes fullt ut ved at andre gjør det øvrige arbeidet, og at dette er en så god organisering at noen vil betale for den, finner fylkesskattenemnda at dette momentet kan tillegges noe vekt. Vekten vil dog være begrenset ettersom praksisen har vært drevet i så kort tid. De øvrige momentene er for generelle, og fylkesskattenemnda kan ikke se at det er sannsynliggjort at disse momentene har verdi i dette tilfellet.» Fylkesskattenemnda la etter dette til grunn at det truleg var «noen merverdier i virksomheten, sett bort fra Alst som person». Det vart vist til kundeporteføljen og til organiseringa. Nemnda gjekk deretter inn på sjølve verdsetjinga og uttala skepsis til matematiske utrekningar åleine då desse ofte førte til heilt urimelege resultat. Om dette sa nemnda vidare: «Fylkesskattenemnda mener at skattyters avkastningsverdiberegning illustrerer Side 644 dette bra. Her har man beregnet seg frem til goodwillverdier på kr ,- og kr ,-. Ut fra disse beregningene har man skjønnsmessig satt verdien til kr ,-. Man er videre ikke bevisst på hvilke forhold som er lagt til grunn i denne verdien, relevansen av metodevalg, grunnlaget for avkastningskrav mv. Fylkesskattenemnda mener skattyters verdsettelse ikke kan sies å bygge på en konkret vurdering av de enkelte verdiene. Beregningene får heller ingen betydning når de ikke underbygger den endelige verdifastsettelsen i større grad enn hva de har gjort her.» Deretter søkte nemnda «å krysspeile seg frem til en fornuftig verdsettelse». Nemnda viste til at ein legepraksis i Bodø var overdregen til ein uavhengig part, og at goodwillen der var sett til kroner. Likeins var det selt ein tannlegepraksis med omsetning kroner i året til ein uavhengig part, og der var det betalt kroner for goodwill. Fylkesskattenemnda uttala at desse overdragingane kunne gi ein viss peikepinn på verdsetjinga for Alst AS, sjølv om situasjonane ikkje heilt ut kunne samanliknast. Fylkesskattenemnda gjekk deretter over til å sjå på verdsetjinga ut frå ei superprofittvurdering. Nemnda uttala at det var semje om gjennomsnittsinntekt og normalavkasting på innskoten kapital. Derimot var nemnda ikkje samd i ei eigarlønn på kroner i året, slik NorRevisjon hadde bygd på. I vedtaket vart det sagt: «Videre mener fylkesskattenemnda at det er fire forhold som gjør at denne lønna vil være høyere i Alsts tilfelle etter at han sluttet i det offentlige helsevesenet. Dette er hans spesialkompetanse og utnyttelsen av den, hans rolle og ansvar som daglig leder og det at arbeidsinnsatsen ligger over vanlig arbeidstakernivå. I tillegg er lønnsnivået høyere i det private næringsliv enn i det offentlige. Ut fra vurderingene over mener fylkesskattenemnda at det er sannsynlig at «eierlønna» til Alst må settes relativt høyt. Videre er det viktig å påpeke at man i rent kompetansebaserte

5 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 17:10<... Page 5 of 12 virksomheter, hvor personen med kompetanse står for mesteparten av inntjeningen, vil være rimelig at det er denne personen som får mesteparten av overskuddet. Dette spesielt i de tilfellene hvor eiers investering (aksjekapitalen) er liten. Alle disse momentene tatt i betraktning finner fylkesskattenemnda at eierlønna bør settes til mellom kr ,- og kr ,-.» Med dette utgangspunktet sette nemnda opp følgjande reknestykke: «Gjennomsnittlig inntekt i 92 og 93: kr ,- - Normal avkastning på innskutt kapital ( ):2*12% kr ,- - Eierlønn kr ,- = Beregnet superprofitt før skatt kr ,- - 28% skatt kr ,- = Beregnet superprofitt etter skatt kr ,-» Det vart lagt til grunn at denne superprofitten ville vare i eitt år, med følgjande grunngiving: Side 645 «Hvis man i tillegg ser på den risikoen som knytter seg til disse verdiene, og den store betydning et evt. bortfall av personlig kompetanse får for utnyttelsen av disse, må verdien begrenses i tid. I tillegg vil det i løpet av kort tid være den nye eieren som evt. knytter seg til kunden, og kunden blir værende som følge av den nye kjeveortopedens kompetanse og personlighet. Omorganiseringen vil også på denne tiden være tilpasset den nye eieren.» Nemnda viste i vedtaket også til risikoen ved kjøp av goodwill. Det vart her uttala at dette var moment som også var dregne fram av skattytaren sjølv. I vedtaket står det om dette mellom anna: «Er det mulig å bygge opp en så bra praksis på så kort tid, og er det evt da lett for andre å gjøre det samme? Reelle hensyn tilsier at en som starter ny virksomhet ikke vil ha startet med en stor minus, uten å være sikker på at han får noe igjen for det på relativt kort sikt. Kanskje er risikomomentet så stort at ingen er villige til å ta den. Da vil man med andre ord stå igjen med en markedsverdi på kr 0,-, selv om momentene faktisk kan ha en verdi.» Etter dette fann nemnda at verdsetjinga til skattytaren var feil. Etter ei heilskapsvurdering sette fylkesskattenemnda goodwillen etter skjønn til kroner. Alt før fylkesskattenemnda gjorde dette vedtaket hadde Alst AS teke ut stemning mot staten v/ Nordland fylkesskattekontor ved Salten heradsrett, med påstand om at vedtaket i overlikningsnemnda var ugyldig. Saka vart stansa og påstanden seinare endra til å gjelde vedtaket til Nordland fylkesskattenemnd. Heradsretten sa 21. oktober 1999 dom med slik domsslutning: «1. Staten v/ Nordland fylkesskattekontor frifinnes. 2. Kjell Fr. Alst AS tilpliktes å betale saksomkostninger med kr tjueåttetusen-. Oppfyllelsesfrist er 14 dager fra dommens forkynnelse.» Etter anke sa Hålogaland lagmannsrett 12. juli 2000 dom med slik domsslutning: «1. Herredsrettens dom stadfestes.

6 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 17:10<... Page 6 of I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Kjell Fr. Alst AS til staten v/ fylkesskattesjefen i Nordland innen to uker fra forkynnelsen av dommen kr ,-.» Lagmannsretten fann ingen haldepunkt for at armlengdeprinsippet - kva ein uavhengig kjøpar ville betale - hadde vore inne i biletet då skattytarane fastsette goodwillverdien. Sjølv om det ikkje kan påleggjast skattytar positivt å dokumentere verdien, måtte skattytar i denne situasjonen i atskillig grad kunne påleggjast å gjere sannsynlege dei enkelte faktorane som førte til ein goodwillverdi på kroner. Lagmannsretten kom til at det var heimel for å nytte skjønn, og at det ikkje var grunnlag for å underkjenne sjølve skjønnet. Alst AS har anka dommen i lagmannsretten til Høgsterett. Anken gjeld bevisvurdering og rettsbruk. Som nye bevis for Høgsterett er lagt fram fråsegner frå overtannlege Rolf H. Mensen i Nordland fylkeskommune Side 646 om tenestetilbodet for kjeveortopedi i Bodø. Ut over dette står saka i det hovudsaklege i same stilling som for lagmannsretten. Ankeparten, Kjell Fr. Alst AS, har særleg halde fram: Det er feil når lagmannsretten har lagt til grunn at likningsstyresmaktene kunne fastsetje verdien av goodwillen ved skjønn. Prinsipalt blir det gjort gjeldande at det ikkje er gjort sannsynleg at verdsetjinga til skattytaren er feil, og at det då ikkje er heimel for skjønn etter likningslova 8-1 nr. 1. Det er her ikkje avgjerande om likningsstyresmaktene viser til første eller tredje punktum i 8-1 nr. 1, i det terskelen er den same etter desse reglane. Likningsstyresmaktene har ved si vurdering av goodwill-verdien brukt ein annan metode med andre føresetnader enn det skattytar hadde gjort i si vurdering. Dette er mykje av forklaringa på at likningsstyresmaktene har kome fram til eit anna resultat enn skattytar, men det er ikkje tilstrekkeleg til å vise at vurderinga til skattytar var feil. I tillegg kjem at fylkesskattenemnda, og lagmannsretten, i realiteten har lagt til grunn ein positiv goodwilldefinisjon. Dette er i strid med høgsterettsdommen i Paulsen-saka Rt , som bygde på at goodwill er definert negativt. Skjønnet har på dette viset kome feil ut. Verdivurderinga til NorRevisjon er i samsvar med vanlege måtar å rekne goodwill på. Det er dessutan brukt ein mindre sum enn det vurderinga førte til, og dette fangar opp tvil som måtte vere om verdsetjinga. Ut frå overskotet i verksemda ville det vere sannsynleg at ein utanforståande ville ha kjøpt praksisen for kroner. Ein kjøpar ville då fått tilgang på ei igangverande verksemd som kasta godt av seg. Ankeparten har dessutan påvist verdiar i form av ein opparbeidd, effektiv organisasjon, god kontorlokalisering og sparte etableringskostnader. Verdsetjinga på kroner er også underbygd med revisors verdivurdering av 27. mars Eigarlønna må setjast til vanleg lønn til ein kjeveortoped, som ville vere kroner i året i 1993/94. Det er feil når fylkesskattenemnda sette til side denne vurderinga. Verdsetjinga til NorRevisjon innebar at goodwillen var rekna å vare i 2-3 år. Det er rimeleg at verdien av overtakinga ville vare minst så lenge, og det vart her gjort eit forsiktig skjønn av skattytar når ikkje lengre tid vart nytta. Verdsetjinga har i tillegg støtte i normer for verdsetjing av praksisar for legar og tannlegar. Dessutan kan det visast til to konkrete døme frå Bodø, og det kan ikkje ha noko å seie at det ikkje var tale om kjeveortopedar men om ein lege og ein tannlege i vanleg praksis. Subsidiært gjer ankeparten gjeldande at skjønnet må opphevast som ugyldig. Også etter likningslova 8-1 nr. 1 tredje punktum har likningsstyresmaktene plikt til å søkje å kome så nær det faktisk riktige som mogeleg. Det er ikkje noko vanleg «fritt skjønn» for likningsverdsetjingar. Dei momenta som talar for at det ikkje er heimel for skjønn, må under alle omstende føre til at sjølve skjønnsutøvinga til fylkesskattenemnda må underkjennast, som følgje av feil faktiske føresetnader. Særskilt i høve utøvinga av skjønnet må det dessutan nemnast at det ikkje var rett berre å ta omsyn til dei siste åra før omdanninga, i det likningsstyresmaktene også sat med resultata for åra etter omdanninga i

7 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 17:10<... Page 7 of 12 Side 647 sjølvmeldingane med vedlegg. På eitt punkt er vedtaket i fylkesskattenemnda klart uriktig, nemleg med omsyn til avkasting før eller etter skatt. I og med at kjøp av aktiva, medrekna goodwill, gir rett til skattefrådrag, skulle det vore teke omsyn til dette også i ei superprofittvurdering. Under alle omstende må skjønnet kjennast ugyldig fordi det er grovt urimeleg eller vilkårleg. Ankeparten har sett fram slik påstand: «Prinsipalt 1. Ligningen for Kjell Fr. Alst AS for 1994, 1995 og 1996 oppheves som ugyldig. Ved ny ligning legges til grunn at det forelå en goodwillverdi på kr 2 mill ved ervervet av kjeveortopedivirksomheten i Kjell Fr. Alst AS tilkjennes saksomkostninger for alle retter, med tillegg av 12% morarente fra 2 uker fra Høyesterettsdommens forkynnelse og avsavnsrente fastsatt etter rettens skjønn for omkostningene for byretten og lagmannsretten. Subsidiært 1. Ligningen for Kjell Fr. Alst AS for 1994, 1995 og 1996 oppheves som ugyldig og henvises til ny behandling for så vidt gjelder skjønnsutøvelsen. 2. Kjell Fr. Alst AS tilkjennes saksomkostninger for alle retter, med tillegg av 12% morarente fra 2 uker fra Høyesterettsdommens forkynnelse og avsavnsrente fastsatt etter rettens skjønn for omkostningene for byretten og lagmannsretten.» Ankemotparten, Staten v/ Nordland fylkesskattekontor, har særleg halde fram: Etter likningslova 8-1 nr. 1 tredje punktum kan likningsstyresmaktene setje ei verdsetjing gjort av skattytar etter skjønn til side «når de finner grunn til det». Dette kan likevel ikkje oppfattast bokstaveleg, og i teorien har det vore sagt at terskelen er den same for å setje til side ei vurdering frå skattytar etter tredje punktum som for å setje til side ei oppgåve frå skattytar med heimel i første punktum. Vår sak representerer likevel ikkje eit normaltilfelle. Det er her eit klart interessefellesskap mellom partane, med den mangel på sperrer som dette vil kunne føre med seg. I ein slik situasjon må det ved bruk av 8-1 nr. 1 tredje punktum også kunne skjelast til det prinsippet som er lovfesta i skattelova 54 første ledd. I realiteten er det då ikkje anna plikt til påvising enn at skattytars skjønn mest sannsynleg ikkje er rett. I spørsmålet om det var heimel for skjønn, er det grunn til å leggje vekt på ein del hovudpunkt. Skattytar fastsette ikkje verdien ved overdraginga ved årsskiftet 1993/1994, men først då sjølvmeldinga for 1994 skulle skrivast ved månadsskiftet mars/april Det er ikkje noko som tyder på at vurderinga som då vart gjort, tok omsyn til at verdsetjinga skulle vere armlengdebasert. Kundeporteføljen var bygd opp gjennom tilførsel av klientar frå fylkeskommunen, og ho representerte ikkje nokon slik verdi som ankeparten har gitt uttrykk for. Fylkesskattenemnda la til grunn at det låg ein viss meirverdi i opplegget med organiseringa av arbeidet i praksisen. Sidan skattytar her berre hadde gitt sparsame og lite konkrete opplysningar, kunne det ikkje forventast at dette momentet skulle ha større vekt. Eigarlønna er sentral i vurderinga. Det Side 648 må reknast med at Alst låg på topp bonus då han slutta i fylkeskommunen i 1991, og det ville i tilfelle gitt ei lønn der i 1994 på kroner som fastlønn med kroner i bonus på toppen. I privat praksis, med eit administrativt ansvar og med kostnader til eigen pensjon, må det leggjast til grunn ei vesentleg høgare lønn enn det Alst totalt ville hatt i fylkeskommunen om han hadde vore der i Det er ikkje unaturleg at ein tilsett kjeveortoped med leiaransvar ville ha kravd kroner i året. Det er i dette tilfellet ikkje mogeleg å finne samanlikningsgrunnlag i tilsvarande omsetningar i Bodø eller andre stader i landet.

8 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 17:10<... Page 8 of 12 NorRevisjon bygde i sitt overslag på at goodwillen ville vare i 2-3 år, medan fylkesskattenemnda har lagt til grunn 1 år. På dette punktet reflekterer vedtaket i fylkesskattenemnda at det er effektivitet og arbeidsopplegg hos den nye drivaren som vil vere avgjerande for lønsemda. Det må her også peikast på at kjøp ville innebere ein stor risiko, og at ein kjøpar også måtte ta omsyn til at han ikkje ville vere skjerma for konkurranse. Det må ut frå dette vere heimel for å fastsetje verdien av goodwillen ved skjønn. Spørsmålet blir då om det er grunnlag for å setje til side sjølve utøvinga av skjønnet. Det er ikkje grunnlag for å seie at vedtaket i fylkesskattenemnda er bygd på feil faktum. Fylkesskattenemnda har i si oppstilling rett nok funne ein årleg netto etter skatt. Det er mogeleg at det skulle ha vore teke omsyn til at ein uavhengig kjøpar ville sett på eventuelle skattefordelar ved å overta goodwill samanlikna med til dømes å kjøpe ein part i eit ansvarleg selskap. Dette er likevel berre eit element i ei totalvurdering, og det kan ikkje vere grunn til å leggje avgjerande vekt på dette tilhøvet. Ut over dette har fylkesskattenemnda vurdert saka ut frå dei opplysningane skattytaren gav. I dette tilfelle hadde skattytaren dessutan profesjonell hjelp, og det må då kunne leggjast til grunn at han har gitt dei opplysningane som frå hans side vart oppfatta som relevante. Skjønnet er ikkje vilkårleg eller grovt urimeleg. Ankemotparten har sett fram slik påstand: «1. Lagmannsrettens dom stadfestes. 2. Kjell Fr. Alst AS tilpliktes å betale saksomkostninger til Staten for Høyesterett.» Eg går så over til å gjere greie for mitt syn på saka. Innleiingsvis peikar eg på at det i dette tilfellet ikkje ligg føre nokon skriftleg avtale mellom Alst og Alst AS om overdraginga. Begge desse skattytarane la likevel i sjølvmeldingane for 1994, skrivne 2. april 1995, til grunn at det hadde skjedd ei overdraging av verksemda, der vederlaget for goodwill var sett til kroner. Likningsstyresmaktene har i samsvar med skattytarane sitt standpunkt sett dette som uttrykk for eit avtaletilhøve mellom dei, ut frå ein underliggjande munnleg avtale. Talfestinga av storleiken på vederlaget skjedde elles på grunnlag av notatet frå NorRevisjon, datert 27. mars 1995, som eg tidlegare har omtala. Det er ikkje på noko tidspunkt under forvaltingsbehandlinga, og heller ikkje seinare for domstolane, av ankeparten gjort gjeldande at denne summen var fastlagt tidlegare. Side 649 I vedtaket i fylkesskattenemnda er det innleiingsvis synt til likningslova 8-1 nr.1 tredje punktum som heimel for prøvinga av verdsetjinga av goodwillen. Det inneber at det oppgitte vederlaget for goodwill i sjølvmeldingane frå Alst og Alst AS, er oppfatta som sett etter skattytarane sitt skjønn, jf. likningslova 4-3 nr. 1 andre punktum. Partane har også bygd på dette for Høgsterett. Bruk av tredje punktum har også gode grunnar for seg i dette tilfellet, der likningsoppgåvene manglar alt som har karakter av å vere opplysningar. Rett nok låg det føre eit notat frå NorRevisjon, men talet der stod fram som eit tal sett på slump ut frå dei utrekningane revisjonsfirmaet hadde gjort. Det er nok så at eit avtaletilhøve mellom to partar til vanleg må vurderast etter 8-1 nr. 1 første punktum. I dette tilfellet er det likevel slik at det må vere rett å seie at skattytaren hadde ført opp «skjønnsmessige beløp», og at det då er tredje punktum i 8-1 nr. 1 som gir grunnlaget for prøving av likningsoppgåvene. Det er elles tale om verdsetjing av ein post sett etter skjønn, og det er då etter mitt syn også meir naturleg å vurdere verdsetjinga etter 8-1 nr. 1 tredje punktum enn etter 8-2 nr. 1. Skattelova av første ledd - som er vidareført i skattelova av inneheldt reglar om prøving av likningsoppgåver der det ligg føre interessefellesskap mellom partane. Likningsstyresmaktene har ikkje bygd på desse reglane, og det har heller ikkje partane for Høgsterett gjort. For min del ser eg då ikkje grunn til å gå inn på 54. Ankeparten har gjort gjeldande at fylkesskattenemnda har lagt til grunn feil rettsbruk, ved at nemnda i strid med fleirtalsvotumet i Paulsen-dommen i Rt har nytta eit goodwillomgrep

9 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 17:10<... Page 9 of 12 som langt på veg er positivt bestemt. Dette gjer det nødvendig for meg å seie litt om forståinga av goodwill-omgrepet og om tilhøvet til Paulsen-dommen. I denne dommen slutta to av dommarane seg til andrevoterande, som såleis gav uttrykk for fleirtalssynet. Ved fastlegginga av goodwillen ved sal av eit personleg eigd føretak må det spørjast kva marknaden ville vere viljug til å betale for verksemda i ein situasjon der innehavaren ikkje sjølv skal følgje med, og der han heller ikkje skal etablere ny verksemd i konkurranse med den gamle verksemda si, jf. Paulsen-dommen på side 777 og side 785. Som det går fram av desse tilvisingane, slutta heile Høgsterett seg til dette utgangspunktet. Andrevoterande tok elles - med tilvising til skattelova 44 punkt c første ledd andre punktum og den tidlegare aksjelova tredje ledd - utgangspunkt i at goodwillomgrepet skal definerast negativt, noko partane for Høgsterett også hadde vore einige om. Dette er då utgangspunkta for vurderinga, også i vår sak. Samstundes finn eg grunn til å minne om at andrevoterande - og med det fleirtalet - i Paulsen-dommen, bygde si avgjerd på at det finst ein særleg marknad for revisjonsføretak, og at det i saka låg føre tilstrekkeleg med opplysningar til at likningsnemnda skulle ha teke omsyn til ei særleg bransjenorm for verdsetjing av goodwill for føretak av dette slaget. I vår sak er det, som eg skal kome attende til seinare, ikkje opplysningar som gjer at det er mogeleg å finne ein marknadspris på denne måten. Førstvoterande i Paulsen-saka bygde på at det ikkje let seg gjere å finne ein verdi for sal til uavhengige kjøparar med støtte i ei bransjenorm, og for han var det då sentralt kva alternativ som låg føre. Side 650 Han uttala i dommen på side 781 om dette ut frå det som i den saka var sentralt: «I vårt tilfelle krevet ligningsmyndighetene ytterligere opplysninger om kundemassen for å kunne vurdere den goodwillverdi som var uavhengig av eierens fortsatte arbeide i virksomheten. Et slikt krav om opplysninger eller dokumentasjon innebærer ikke noe prinsipielt brudd med den alminnelige definisjon av goodwillbegrepet.» Eg er einig i dette med tanke på tilhøva der det ikkje er mogeleg å ta utgangspunkt i bransjenormer eller andre uavhengige uttrykk for ein marknadspris. Der det skjer eit sal i eit interessefellesskap må skattytaren då påvise at det ligg føre ein goodwill-verdi, og at prisinga er basert på eit armlengdeprinsipp, jf. Ole Gjems-Onstad, Norsk Bedriftsskatterett (2000) side Heimelen for dette kravet må nok ofte søkjast i skattelova av , som svarar til skattelova av første ledd, men dette vil gjelde på same måten der det på anna grunnlag ligg føre heimel for likningsstyremaktene til å setje oppgåver til side. Eg peikar då på at det her må prøvast om det som er sagt å vere vederlag for goodwill, i realiteten er vederlag for andre aktiva eller for framtidig arbeidsvederlag. Det kan vere ulik skattlegging av goodwill og til dømes bygningar. Men det kan også vere at det som i realiteten er framtidig arbeidsinntekt for ein eigar, blir sagt å gjelde goodwill, med dei verknadene dette får for skatten. Der verdsetjinga ikkje då kan skje med støtte i vanleg verdsetjing i ein marknad av ei konkret verksemd, vil det ikkje vere mogeleg å ta utgangspunkt i ein marknadspris, slik fleirtalet i Høgsterett fann å kunne gjere i Paulsen-saka. Der ei omsetning då ikkje har skjedd mellom uavhengige partar, vil ein stå overfor ein hypotetisk situasjon der det ikkje er noko alternativ til at skattytar gjer sannsynleg at det finst ein goodwill-verdi. Eg understrekar likevel at det heller ikkje i slike tilfelle er tale om ei summering av konkrete postar, men at det må gjerast sannsynleg at verksemda har ein marknadsverdi ved sal til uavhengige kjøparar, slik utgangspunktet er omtala i Paulsen-dommen. Sjølve sluttresultatet må også ha støtte i den dokumentasjonen skattytar legg fram. Det inneber - sagt med andre ord - at goodwill då ikkje kan kome fram som ein negativ storleik. Etter dette går eg over til spørsmålet om fylkesskattenemnda hadde «grunn til» å endre den oppgitte summen for vederlaget for goodwillen, jf. likningslova 8-1 nr. 1 tredje punktum. Grunnlaget for ankeparten til å setje vederlaget til kroner var notatet frå NorRevisjon. I dette notatet var det gjort ei vurdering særleg av tre moment som likningsstyresmaktene seinare har reist tvil om: storleiken på eigarlønna, verdien av kundeporteføljen og kor lenge kjøpt goodwill

10 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 17:1... Page 10 of 12 kunne ventast å vare. Eg ser først på eigarlønna. NorRevisjon hadde i notatet sett eigarlønna til kroner, som også omfatta feriepengar og arbeidsgivaravgift. Som lønnstakar i fylkeskommunen ville Alst i 1994 hatt ei fast lønn på kroner, med tillegg av ein produktivitetsbonus som kunne bli opp til om lag kroner. Ved overgang til privat verksemd ville Side 651 Alst i tillegg sjølv få ansvar for mellom anna sikring av pensjon. Ei lønn på kroner ville såleis ikkje eingong kunne gi ein eigar den same nettoen etter forhøgd arbeidsgivaravgift og utgifter til pensjon som han ville hatt som offentleg tilsett. Med ei gjennomsnittleg næringsinntekt i 1992 og 1993 på kroner - før frådrag for avkasting på innskoten eigenkapital på kroner - kan det ikkje i utgangspunktet leggjast til grunn at ein annan kjeveortoped skulle vere viljug til å flytte til Bodø for å få ei inntekt på kroner i året i eit slikt privat føretak. Eg kan ikkje sjå at Alst AS har underbygd eit slikt val av lønnsnivå for likningsstyresmaktene. I notatet - og i seinare brevskifte med likningsstyresmaktene - la NorRevisjon stor vekt på verdien av kundeporteføljen. Det er her avklara at det i 1994 var ei felles venteliste for kjeveortopedar i Bodø. Lista vart ført av fylkeskommunen som overførte pasientane til ortopedane etter som det var ledig kapasitet. I 1994 var det ein kjeveortoped i offentleg praksis og to, medrekna Alst, i privat praksis. Fylkeskommunen dekte pasientane sin eigendel ved den første undersøkinga hos kjeveortoped. Det var etter det som er opplyst frå fylkeskommunen, «tilgang på pasienter i overflod», slik at også ein nystarta praksis ville ha tilstrekkeleg tilgang på pasientar. Ut frå dette er det vanskeleg å sjå at det var dekning for synsmåten frå ankeparten om at det låg store verdiar i kundeporteføljen / kartoteket. Det er opplyst at den aktive delen av behandlinga hos kjeveortoped tek 1 1/2 til 2 år. Det medfører at det tek ei tid før det i ein ny praksis vil vere pasientar som er på ulike trin i behandlinga. Det vart ikkje av ankeparten under likningsbehandlinga gjort nærare greie i kva grad dette er ei føremon i ein startfase. I notatet frå 27. mars 1995 la NorRevisjon til grunn at goodwillen ville vare fullt ut i 2 til 3 år. Fylkesskattenemnda la her til grunn at goodwillen ville vere avgrensa i tid og sette perioden til 1 år. Det vart lagt vekt på risikoen ved etableringa, og at det etter ei tid ville vere den nye kjeveortopeden som var avgjerande for praksisen. Det vil her vere tale om eit sterkare skjønnsspørsmål enn for dei to førre spørsmåla eg har vore inne på. Eg kan likevel ikkje sjå at det er gjort sannsynleg at ein ny kjeveortoped ville betalt for goodwill i ein så lang periode som 2-3 år. Dette siste punktet peikar på at vurderinga til NorRevisjon ikkje tek opp det sentrale spørsmålet om det ville finnast ein uavhengig kjøpar som ville betale kroner for å ta over praksisen til Alst. Av grunnar som eg har vore inne på, kan det då heller ikkje leggjast til grunn at dette var sannsynleg. Dei summane som skattytar har vist til - og som gjeld sal til uavhengige kjøparar - av ein legepraksis og ein tannlegepraksis i Bodø, viser langt lågare tal enn det Alst AS har nytta. Normtal for legar og tannlegar vil heller ikkje kunne gi rettleiing, ut frå det eg tidlegare har vore inne på om pasienttilgangen til kjeveortopedane i Bodø. Vilkåret for å setje til side skattytar si verdsetjing av ein post med heimel i 8-1 nr. 1 tredje ledd, er at det er «grunn til det». I dette tilfellet var skattytar sitt eige grunnlag for verdsetjinga så mangelfullt at det ikkje er tvil om at likningsstyresmaktene hadde heimel for fastsetjing av summen. Side 652 Eg går så over til prøvinga av sjølve skjønnet. Utgangspunktet er då at det er heimel for skjønn, og at det vil kunne vere fleire måtar å byggje opp skjønnet på. Det er ikkje for meg grunn til å gå inn på ulike variantar av avkastingsmetoden. Dei sentrale elementa i fylkesskattenemnda si fastsetjing er at eigarlønna er sett til kroner og at det er rekna at goodwillen ville ha verdi i eitt år. Som nemnt oppnådde Alst i etter oppstart i mai - ei næringsinntekt på kroner. For 1992 og 1993 var tala kroner og kroner. Alst sjølv hadde såleis ei svært høg inntening etter at han starta eigen praksis. Som eg har vore inne på, må det også leggjast til grunn at andre som ville starte eigen verksemd som kjeveortoped i Bodø, ville hatt tilstrekkeleg pasienttilgang frå starten av. Eg kan ikkje sjå at det då er feil faktum når fylkesskattenemnda har bygd på ei

11 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 17:1... Page 11 of 12 eigarlønn på kroner. Eit slikt skjønn er på den bakgrunnen eg har skissert, heller ikkje grovt urimeleg eller vilkårleg sjølv om beløpet kan verke høgt. I denne situasjonen vil det også vere eit skjønnsspørsmål kor lang tid goodwillen skulle reknast å vare. Fylkesskattenemnda har lagt til grunn at det etter kort tid ville vere den nye kjeveortopeden som ville vere avgjerande for verdien av praksisen. Også organiseringa ville då vere tilpassa den nye eigaren. Eg kan heller ikkje sjå at det heftar feil ved fylkesskattenemnda si avgjerd på dette punktet. Fylkesskattenemnda har lagt til grunn dei to første heile driftsåra til Alst for vurderinga av næringsinntekta til Alst AS. Skattytaren har gjort gjeldande at det skulle vore teke omsyn også til seinare driftsår for Alst AS, i og med at resultata for desse var kjende då fylkesskattenemnda gjorde vedtaket sitt. Fylkesskattenemnda har rett bygd si avgjerd på at det var verdien ved overdraginga til ein uavhengig kjøpar ved årsskiftet 1993/94 som skulle fastleggjast. Eg kan ikkje sjå at det er gjort nokon feil ved at det i dette tilfellet ikkje vart teke omsyn til resultat som gjeld tida etter overdraginga. Ankeparten har også på dette punktet synt til verdsetjinga av ein tannlegepraksis og ein legepraksis i Bodø, og til normtal ved overdraging av tannlege- og legepraksisar. Fylkesskattenemnda har lagt ei viss vekt på sala i Bodø, som grunnlag for si verdsetjing til kroner. Eg kan ikkje sjå at normtal for legar og tannlegar, der føresetnadene og bruken i praksis ikkje er særleg godt klarlagt, kunne krevjast lagt vekt på i vår sak. Her nøyer eg meg med å vise til det eg har sagt tidlegare om måten kjeveortopedane i Bodø fekk pasientar på. Ankeparten har vist til at fylkesskattenemnda i sitt vedtak har funne verdien etter skatt. Som påpeika i Paulsen-dommen på side 787, må det i ein situasjon der kjøpar får skattefordelar, takast omsyn til desse ved skjønnet over kva kjøpesummen måtte reknast å bli. Sjølv om det her isolert sett er ein feil i vedtaket, er det tale om ei så samansett og brei vurdering at denne feilen etter mitt syn ikkje gir grunn til å oppheve vedtaket. Eg kan ikkje sjå at det er grunnlag for å seie at skjønnsresultatet er grovt urimeleg eller vilkårleg. Eg er såleis komen til at lagmannsrettens dom må stadfestast. Anken har ikkje ført fram, og ankeparten bør etter mitt syn tilpliktast å dekkje sakskostnadene til motparten også for Høgsterett etter hovudregelen i Side 653 tvistemålslova 180 første ledd. Sakskostnadene blir fastsette i samsvar med oppgåve til kroner, av dette er kroner utlegg og resten salær. Eg røystar etter dette for slik dom: 1. Lagmannsrettens dom blir stadfesta. 2. I sakskostnader for Høgsterett betaler Kjell Fr. Alst AS til Staten v/ Nordland fylkesskattekontor eitthundreogellevetusenfemhundre - kroner innan 14 - fjorten - dagar frå forkynninga av denne dommen. Dommer Rieber-Mohn: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommer Aarbakke: Likeså. Dommer Flock: Likeså. Justitiarius Smith: Likeså. Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom: 1. Lagmannsrettens dom blir stadfesta. 2. I sakskostnader for Høgsterett betaler Kjell Fr. Alst AS til Staten v/ Nordland fylkesskattekontor

12 HR Rt ( ) - UTV <noscript>ncit: 17:1... Page 12 of eitthundreogellevetusenfemhundre - kroner innan 14 - fjorten - dagar frå forkynninga av denne dommen.

NOREGS HØGSTERETT. Den 27. januar 2015 vart det av Høgsteretts ankeutval med dommarane Utgård, Stabel og Indreberg i

NOREGS HØGSTERETT. Den 27. januar 2015 vart det av Høgsteretts ankeutval med dommarane Utgård, Stabel og Indreberg i NOREGS HØGSTERETT Den 27. januar 2015 vart det av Høgsteretts ankeutval med dommarane Utgård, Stabel og Indreberg i HR-2015-00184-U, (sak nr. 2014/2192), sivil sak, anke over orskurd: Oslo Vei AS, konkursbuet

Detaljer

NOREGS HØGSTERETT. Den 16. august 2011 vart det av Høgsteretts ankeutval med dommarane Gjølstad, Matningsdal og Utgård i

NOREGS HØGSTERETT. Den 16. august 2011 vart det av Høgsteretts ankeutval med dommarane Gjølstad, Matningsdal og Utgård i NOREGS HØGSTERETT Den 16. august 2011 vart det av Høgsteretts ankeutval med dommarane Gjølstad, Matningsdal og Utgård i HR-2011-01550-U, (sak nr. 2011/974), sivil sak, anke over orskurd: I. Wilfred Rohde

Detaljer

LOV nr 44: Lov om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane

LOV nr 44: Lov om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane LOV 2012-06-22 nr 44: Lov om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane DATO: LOV-2012-06-22-44 DEPARTEMENT: FIN (Finansdepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 8 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

NOREGS HØGSTERETT. HR-2012-00743-A, (sak nr. 2011/1697), sivil sak, anke over overskjønn, R Ø Y S T I N G :

NOREGS HØGSTERETT. HR-2012-00743-A, (sak nr. 2011/1697), sivil sak, anke over overskjønn, R Ø Y S T I N G : NOREGS HØGSTERETT Den 13. april 2012 sa Høgsterett dom i HR-2012-00743-A, (sak nr. 2011/1697), sivil sak, anke over overskjønn, Inge Kristian Kristoffersen (advokat Børje L. Hoff til prøve) mot Bergen

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

Rt-2000-1981 (486-2000) - UTV-2001-11

Rt-2000-1981 (486-2000) - UTV-2001-11 Page 1 of 9 Rt-2000-1981 (486-2000) - UTV-2001-11 INSTANS: Høgsterett - Dom. DATO: 2000-12-05 PUBLISERT: Rt-2000-1981 (486-2000) - UTV-2001-11 STIKKORD: (Fabcon-dommen) Trygderett. Spørsmål om arbeidsgiveravgift

Detaljer

NOREGS HØGSTERETT. Den 25. januar 2013 vart det av Høgsteretts ankeutvalg med dommarane Utgård, Stabel og Normann i

NOREGS HØGSTERETT. Den 25. januar 2013 vart det av Høgsteretts ankeutvalg med dommarane Utgård, Stabel og Normann i NOREGS HØGSTERETT Den 25. januar 2013 vart det av Høgsteretts ankeutvalg med dommarane Utgård, Stabel og Normann i HR-2013-00169-U, (sak nr. 2013/116), straffesak, anke over orskurd: A B AS C Inc. D Inc.

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

NOREGS HØGSTERETT. HR-2009-02190-A, (sak nr. 2009/657), sivil sak, anke over dom, R Ø Y S T I N G :

NOREGS HØGSTERETT. HR-2009-02190-A, (sak nr. 2009/657), sivil sak, anke over dom, R Ø Y S T I N G : NOREGS HØGSTERETT Den 20. november 2009 sa Høgsterett dom i HR-2009-02190-A, (sak nr. 2009/657), sivil sak, anke over dom, Svein Tore Samdal (advokat Tone Lillestøl til prøve) mot Staten v/skatt Midt-Norge

Detaljer

NOREGS HØGSTERETT. Den 4. februar 2011 vart det av Høgsteretts ankeutval bestående av dommarane Utgård, Stabel og Matheson i

NOREGS HØGSTERETT. Den 4. februar 2011 vart det av Høgsteretts ankeutval bestående av dommarane Utgård, Stabel og Matheson i NOREGS HØGSTERETT Den 4. februar 2011 vart det av Høgsteretts ankeutval bestående av dommarane Utgård, Stabel og Matheson i HR-2011-00269-U, (sak nr. 2010/2076), sivil sak, anke over orskurd: Howard Browman

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-00945-U, (sak nr. 2011/619), sivil sak, anke over kjennelse: Abderrazek

Detaljer

Verja skal bruke skjemaet når det skal søkjast om godtgjering og dekning av nødvendige utgifter knytte til utøvinga av verjeoppdraget.

Verja skal bruke skjemaet når det skal søkjast om godtgjering og dekning av nødvendige utgifter knytte til utøvinga av verjeoppdraget. Søknad om verjegodtgjering Send skjemaet til fylkesmannen i det fylket der personen med verje er folkeregistrert. Verja skal bruke skjemaet når det skal søkjast om godtgjering og dekning av nødvendige

Detaljer

Forskrift om bustøtte

Forskrift om bustøtte Forskrift om bustøtte DATO: FOR-2012-11-29-1283 DEPARTEMENT: KRD (Kommunal- og regionaldepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 14 s 2412 IKRAFTTREDELSE: 2013-01-01 ENDRER: FOR-2009-06-19-699 GJELDER FOR:

Detaljer

NOREGS HØGSTERETT. (advokat Bjørnar Eilertsen til prøve) R Ø Y S T I N G :

NOREGS HØGSTERETT. (advokat Bjørnar Eilertsen til prøve) R Ø Y S T I N G : NOREGS HØGSTERETT Den 18. juni 2008 sa Høgsterett dom i HR-2008-01090-A, (sak nr. 2007/934), sivil sak, anke, Schenker AS Logistikk- og transportindustriens landsforening (hjelpeintervenient) (advokat

Detaljer

NOREGS HØGSTERETT. Den 16. oktober 2015 vart det av Høgsteretts ankeutval med dommarane Utgård, Webster og Bull i

NOREGS HØGSTERETT. Den 16. oktober 2015 vart det av Høgsteretts ankeutval med dommarane Utgård, Webster og Bull i NOREGS HØGSTERETT Den 16. oktober 2015 vart det av Høgsteretts ankeutval med dommarane Utgård, Webster og Bull i HR-2015-02084-U, (sak nr. 2015/1721), sivil sak, anke over orskurd: A (advokat Thomas Andersen)

Detaljer

Overdraging av fallrettane i Huldefossen, Førde kommune, til Sogn og Fjordane Energi AS

Overdraging av fallrettane i Huldefossen, Førde kommune, til Sogn og Fjordane Energi AS Fylkestinget Side 1 av 5 Overdraging av fallrettane i Huldefossen, Førde kommune, til Sogn og Fjordane Energi AS Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget

Detaljer

NOREGS HØGSTERETT. HR P, (sak nr. 2009/202 og sak nr. 2009/397), straffesaker, ankar over dom, (advokat Steinar Thomassen)

NOREGS HØGSTERETT. HR P, (sak nr. 2009/202 og sak nr. 2009/397), straffesaker, ankar over dom, (advokat Steinar Thomassen) NOREGS HØGSTERETT Den 2. april 2009 sa Høgsterett orskurd i HR-2009-00752-P, (sak nr. 2009/202 og sak nr. 2009/397), straffesaker, ankar over dom, sak nr. 2009/202, straffesak, anke over dom A (advokat

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND Utdanningsavdelinga

FYLKESMANNEN I ROGALAND Utdanningsavdelinga FYLKESMANNEN I ROGALAND Utdanningsavdelinga Espira Ree barnehage Postboks 353 4291 KOPERVIK Vår ref.: 2010/6453 Dykkar ref.: Arkivnr.: 611 Vår dato: 16.06.2011 Vedtak i klagesak om avkorting av kommunalt

Detaljer

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Faktaark Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Tomtefesteloven fra 1996 trådte i kraft 1. januar 2002. Loven ble også endret på viktige punkter i 2004 og 2006. I det følgende gjør vi rede

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Etablering og drift av kraftselskap

Etablering og drift av kraftselskap Etablering og drift av kraftselskap Småkraftseminar i Målselv 02.06.2010 Målselv 02.06.2010 1 Vi får Norge til å gro! Kva for selskapstypar er aktuelle? Aksjeselskap er den vanlegaste selskapstypen Nesten

Detaljer

Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738

Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 Page 1 of 6 Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1997-05-06 PUBLISERT: Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 STIKKORD: Skatterett. Endring. Periodisering av gevinst ved overdragelse

Detaljer

Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103

Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 Page 1 of 5 Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1992-02-22 PUBLISERT: Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 STIKKORD: Selskapsrett. Skatterett. Foreldelse. SAMMENDRAG: Et

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

NOREGS HØGSTERETT. Den 6. desember 2012 vart det av Høgsteretts ankeutval med dommarane Utgård, Øie og Bergsjø i

NOREGS HØGSTERETT. Den 6. desember 2012 vart det av Høgsteretts ankeutval med dommarane Utgård, Øie og Bergsjø i NOREGS HØGSTERETT Den 6. desember 2012 vart det av Høgsteretts ankeutval med dommarane Utgård, Øie og Bergsjø i HR-2012-02314-U, (sak nr. 2012/1827), sivil sak, anke over kjennelse: A mot Norges Tennisforbund

Detaljer

NOREGS HØGSTERETT. Den 29. januar 2008 ble det av Høgsterett, med dommarane Lund, Coward, Oftedal Broch, Utgård og Øie, i skriftleg sak

NOREGS HØGSTERETT. Den 29. januar 2008 ble det av Høgsterett, med dommarane Lund, Coward, Oftedal Broch, Utgård og Øie, i skriftleg sak NOREGS HØGSTERETT Den 29. januar 2008 ble det av Høgsterett, med dommarane Lund, Coward, Oftedal Broch, Utgård og Øie, i skriftleg sak HR-2008-00183-A, (sak nr. 2007/863), sivil sak, anke, Barlindhaug

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 06.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Høyring - Stønad til helsetenester mottatt i eit anna EØS-land- Gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen)

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen) NORGES HØYESTERETT Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i HR-2013-00475-U, (sak nr. 2013/250), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat Janne

Detaljer

Møtet blei halde som fjernmøte over telefon / som fjernmøte med videooverføring / i retten sine lokale.

Møtet blei halde som fjernmøte over telefon / som fjernmøte med videooverføring / i retten sine lokale. FORSLAG FRÅ ARBEIDSGRUPPA LAGT FRAM 7. JANUAR 2019 NYNORSK Lagmannsrett Mal for rettsbok planmøte Møtedeltakarar: Dommaren og prosessfullmektigane Møtet blei halde som fjernmøte over telefon / som fjernmøte

Detaljer

VEDTAK NR 37/19 I TVISTELØYSNINGSNEMNDA

VEDTAK NR 37/19 I TVISTELØYSNINGSNEMNDA Vedtaksdato Vår referanse Saksbehandlar 25.03.2019 2018 /32946 Anders Reidar Holm VEDTAK NR 37/19 I TVISTELØYSNINGSNEMNDA Tvisteløysningsnemnda heldt møte torsdag 14. mars 2019. Ved behandling av saka

Detaljer

NOREGS HØGSTERETT. (advokat Gro Sandvold til prøve) Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet v/advokat Erlend Haaskjold) R Ø Y S T I N G :

NOREGS HØGSTERETT. (advokat Gro Sandvold til prøve) Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet v/advokat Erlend Haaskjold) R Ø Y S T I N G : NOREGS HØGSTERETT Den 20. mai 2008 sa Høgsterett dom i HR-2008-00897-A, (sak nr. 2007/1716), sivil sak, anke, A (advokat Gro Sandvold til prøve) mot Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området

Detaljer

FELLES RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV SIVILE SAKER I LAGMANNSRETTANE. Nynorsk

FELLES RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV SIVILE SAKER I LAGMANNSRETTANE. Nynorsk FELLES RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV SIVILE SAKER I LAGMANNSRETTANE Nynorsk FORSLAG FRÅ ARBEIDSGRUPPA Lagt fram 7. januar 2019 1 Innhald 1. SAKSFØREBUING... 3 Ankeerklæring og anketilsvar... 3 Tidfesting

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/28), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) R Ø Y S T I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/28), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) R Ø Y S T I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. april 2014 sa Høgsterett dom i HR-2014-00741-A, (sak nr. 2014/28), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlege påtalemakta (statsadvokat Thomas

Detaljer

Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn

Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn Strandgaten 229, Pb. 185, Sentrum, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-7-2009 (J-214-2008 UTGÅR) Bergen, 15.1.2009 JL/EW Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn

Detaljer

Lov om endringer i barnelova (farskap og morskap)

Lov om endringer i barnelova (farskap og morskap) Lov om endringer i barnelova (farskap og morskap) I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T Dato LOV 2013 06 21 64 Departement Barne, likestillings

Detaljer

VEDTEKT av februar 2007

VEDTEKT av februar 2007 IKS VEDTEKT av februar 2007 Vedteken i følgjande kommunar: Bokn Etne Haugesund Tysvær Vindafjord Vedtekt av februar 2007 Side 1 av 5 INNHALD Side 1. Heimel... 2 2. Deltakarar... 2 3. Føremål... 2 4. Hovudkontor...

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

NOREGS HØGSTERETT. Den 16. november 2018 sa Høgsterett med dommarane Matningsdal, Bårdsen, Webster, Normann og Høgetveit Berg orskurd i

NOREGS HØGSTERETT. Den 16. november 2018 sa Høgsterett med dommarane Matningsdal, Bårdsen, Webster, Normann og Høgetveit Berg orskurd i NOREGS HØGSTERETT Den 16. november 2018 sa Høgsterett med dommarane Matningsdal, Bårdsen, Webster, Normann og Høgetveit Berg orskurd i HR-2018-2191-A, (sak nr. 18-064988SIV-HRET), sivil sak, anke over

Detaljer

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Fornyings- og administrasjonsdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet Statsråd: Heidi Grande Røys KONGELEG RESOLUSJON Ref nr.: Saksnr.: 200600403 Dato: 08.02.2006 Vedtak etter konkurranselova 21 om å tillate Prior Norge BA si vert

Detaljer

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201208607-8 Arkivnr. 025 Saksh. Jon Rune Smørdal Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 25.09.2013-26.09.2013 15.10.2013-16.10.2013 NY PENSJONSORDNING

Detaljer

HR-2001-00035 - Rt-2002-56 (13-2002) - UTV-2002-365

HR-2001-00035 - Rt-2002-56 (13-2002) - UTV-2002-365 Page 1 of 7 HR-2001-00035 - Rt-2002-56 (13-2002) - UTV-2002-365 INSTANS: Høyesterett - Dom DATO: 2002-01-18 PUBLISERT: HR-2001-00035 - Rt-2002-56 (13-2002) - UTV-2002-365 STIKKORD: Skatterett. Selskapsrett.

Detaljer

Møtet blei halde som fjernmøte over telefon / som fjernmøte med videooverføring / i retten sine lokale.

Møtet blei halde som fjernmøte over telefon / som fjernmøte med videooverføring / i retten sine lokale. FORSLAG FRÅ ARBEIDSGRUPPA LAGT FRAM 7. JANUAR 2019 NYNORSK Tingrett Mal for rettsbok planmøte alminnelege tvistesaker Møtedeltakarar: Dommaren og prosessfullmektigane Møtet blei halde som fjernmøte over

Detaljer

HR-2005-01717-A - Rt-2005-1421 - UTV-2005-1253

HR-2005-01717-A - Rt-2005-1421 - UTV-2005-1253 Page 1 of 6 HR-2005-01717-A - Rt-2005-1421 - UTV-2005-1253 INSTANS: Norges Høyesterett - Dom. DATO: 2005-11-02 PUBLISERT: HR-2005-01717-A - Rt-2005-1421 - UTV-2005-1253 STIKKORD: Skatterett. Fusjon. Rederibeskatning.

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap 2012-2013

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap 2012-2013 NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap - Sentralforvaltningen Til denne saka ligg desse dokumenta føre: Årsregnskap for (resultatregnskap, balanse og noter) Revisjonsberetning

Detaljer

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-27 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 24.05.2013 11.06.2013-12.06.2013 FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL

Detaljer

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal. Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Reglane gjeld òg for personlege skattytarar som overfører aksjane o.a. til ein ektefelle busett i utlandet.

Reglane gjeld òg for personlege skattytarar som overfører aksjane o.a. til ein ektefelle busett i utlandet. Skatteetaten Rettleiing til RF-1141 Gevinst og tap på aksjar og partar ved utflytting og til RF-1314 Realisasjon av aksjar og partar etter opphøyr av skattemessig bustad i Noreg INNLEIING Etter skattelova

Detaljer

FINANSFORVALTNINGA I 2011

FINANSFORVALTNINGA I 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-13 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012 FINANSFORVALTNINGA

Detaljer

Aksjar og eigenkapitalbevis 2011 Forenkla (RF-1088F)

Aksjar og eigenkapitalbevis 2011 Forenkla (RF-1088F) Rettleiing til Aksjar og eigenkapitalbevis 2011 Forenkla (RF-1088F) 2009 2010 2008 2011 2007 2006 Innhold 2 Kven skal levere oppgåva 2 Når skal oppgåva leverast 2 Kva er Aksjar og eigenkapitalbevis 2011

Detaljer

HR-2002-00879a - Rt-2003-293 - UTV-2003-497

HR-2002-00879a - Rt-2003-293 - UTV-2003-497 Page 1 of 8 HR-2002-00879a - Rt-2003-293 - UTV-2003-497 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2003-03-04 PUBLISERT: HR-2002-00879a - Rt-2003-293 - UTV-2003-497 STIKKORD: Skatterett. Selskapsrett. Skattefradrag.

Detaljer

Rt ( ) - UTV

Rt ( ) - UTV Page 1 of 13 Rt-2000-772 (183-2000) - UTV-2000-722 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2000-05-16 PUBLISERT: Rt-2000-772 (183-2000) - UTV-2000-722 STIKKORD: Skatterett. Skjønnsligning. Goodwill. SAMMENDRAG:

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 16. september 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. september 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 16. september 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Noer i HR-2011-01735-U, (sak nr. 2011/1354), sivil sak, anke over kjennelse: Arild

Detaljer

Kl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere.

Kl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere. RINGSAKER KOMMUNE BRUMUNDDAL UNGDOMSSKOLE Mai 2014 Til elever og foreldre på 10. trinn Informasjon om eksamen og klagerett Dette skrivet inneholder følgende informasjon: om skriftlig eksamen våren 2014

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

NOREGS HØGSTERETT RØYSTING:

NOREGS HØGSTERETT RØYSTING: 23. JUN. 200616:49 HOYESTERETT II AVD, NO. 154 P. 2 NOREGS HØGSTERETT Den 21. juni 2006 sa Høgsterett dom i HR-2006-01097 A, (sak nr. 2005/1718), sivil sak, anke, Kommunesektorensinteresseog arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01293-A, (sak nr. 2014/598), sivil sak, anke over dom, A AS (advokat Tone Lillestøl til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01293-A, (sak nr. 2014/598), sivil sak, anke over dom, A AS (advokat Tone Lillestøl til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 18. juni 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-01293-A, (sak nr. 2014/598), sivil sak, anke over dom, A AS B (advokat Tone Lillestøl til prøve) mot Staten v/skatt Midt-Norge (advokat

Detaljer

Tvisteløysingsnemnda etter arbeidsmiljølova

Tvisteløysingsnemnda etter arbeidsmiljølova Tvisteløysingsnemnda etter arbeidsmiljølova Vedtaksdato: 09.09.2009 Ref. nr.: 09/10794 Saksbehandlar: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 60/09 I TVISTELØYSINGSNEMNDA Tvisteløysingsnemnda heldt møte tysdag den

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Knut H. Strømme til prøve) (advokat Christian B. Hjort) R Ø Y S T I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Knut H. Strømme til prøve) (advokat Christian B. Hjort) R Ø Y S T I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mai 2009 sa Høgsterett dom i HR-2009-00965-A, (sak nr. 2009/46), sivil sak, anke over dom, X kommune (advokat Knut H. Strømme til prøve) mot A (advokat Christian B. Hjort) R Ø

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer

Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015

Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015 Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO Gjeld frå 1. januar 2015 1 Innhald Innleiing... 3 Del 1: Reglar om inhabilitet... 4 1.1. Automatisk

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2008. 2. Nærare om nemnda Klagenemnda har åtte medlemer. Frå 1. januar 2008 var følgjande personar medlem i nemnda:

ÅRSRAPPORT 2008. 2. Nærare om nemnda Klagenemnda har åtte medlemer. Frå 1. januar 2008 var følgjande personar medlem i nemnda: ÅRSRAPPORT 2008 1. Miljøinformasjonslova og klagenemnda for miljøinformasjon Miljøinformasjonslova 1 tok til å gjelde 1. januar 2004. Lova gjev alle rett til å få miljøinformasjon om tilhøve ved offentlege

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. februar 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. februar 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 12. februar 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i HR-2018-267-U, (sak nr. 2018/86), sivil sak, anke over kjennelse: I. LF

Detaljer

NOREGS HØGSTERETT. HR A, (sak nr. 2014/655), sivil sak, anke over dom, (advokat Jørund Lægland til prøve)

NOREGS HØGSTERETT. HR A, (sak nr. 2014/655), sivil sak, anke over dom, (advokat Jørund Lægland til prøve) NOREGS HØGSTERETT Den 25. september 2014 sa Høgsterett dom i HR-2014-01899-A, (sak nr. 2014/655), sivil sak, anke over dom, A (advokat Jørund Lægland til prøve) mot B C D E F G H I (advokat Per Ove Marthinsen

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2015 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571

Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571 Page 1 of 6 Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1999-09-23 PUBLISERT: Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571 STIKKORD: Skatterett. Utbyttebeskatning. Gjennomskjæring.

Detaljer

HR-2008-1090-A - Rt-2008-920

HR-2008-1090-A - Rt-2008-920 Page 1 of 8 HR-2008-1090-A - Rt-2008-920 INSTANS: Noregs Høgsterett - Dom. DATO: 2008-06-18 DOKNR/PUBLISERT: HR-2008-1090-A - Rt-2008-920 STIKKORD: Panterett. Vegfraktrett. Konkurs. Nordisk speditørforbunds

Detaljer

Høyringsnotat. 1 Hovudinnhaldet i høyringsnotatet. 2 Gjeldande rett og bakgrunnen for framlegget OREIGNINGSLOVA 4 SÆRSKILT TVANGSGRUNNLAG

Høyringsnotat. 1 Hovudinnhaldet i høyringsnotatet. 2 Gjeldande rett og bakgrunnen for framlegget OREIGNINGSLOVA 4 SÆRSKILT TVANGSGRUNNLAG Høyringsnotat Lovavdelinga Juni 2014 Snr. 14/3811 OREIGNINGSLOVA 4 SÆRSKILT TVANGSGRUNNLAG 1 Hovudinnhaldet i høyringsnotatet Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høyring eit utkast til

Detaljer

Nytt Gebyrregulativ for lokal forskrift for VA-gebyr

Nytt Gebyrregulativ for lokal forskrift for VA-gebyr Nytt Gebyrregulativ for lokal forskrift for VA-gebyr Ny lokal forskrift for VA-gebyr vart vedteken i Luster kommunestyre den 23.10.2008 sak 81/08. Forskrifta medfører, som det framkom av saksutgreiinga

Detaljer

MØTEBOK Tysnes kommune

MØTEBOK Tysnes kommune MØTEBOK Tysnes kommune Utval Møtedato KOMMUNESTYRET 16.12.08 Arkivsak : Arkivkode: 08/453 111 - Sakshandsamar: Audun Hovland/Helge Drange Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer FORMANNSKAPET 02.12.08

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem) NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, A (advokat Merete Bårdsen til prøve) mot X (advokat John Egil Bergem) S T E

Detaljer

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesrevisjonen Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Innhald 1. Innleiing... 1 1.1. Bakgrunn og formål med engasjementskontrollen... 1 2. Fakta, funn og vurderingar av eigarskapen...

Detaljer

FELLES RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV SIVILE SAKER I TINGRETTANE. Nynorsk

FELLES RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV SIVILE SAKER I TINGRETTANE. Nynorsk FELLES RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV SIVILE SAKER I TINGRETTANE Nynorsk FORSLAG FRÅ ARBEIDSGRUPPA Lagt fram 7. januar 2019 1 Innhald 1. SAKSFØREBUING... 3 Stemning og tilsvar... 3 Tid for hovudforhandling...

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje

Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje Vinje kommune Næringskontoret Ånund Åkre Granåsen 66 B 1362 HOSLE Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato THORCH 2011/2495 6636/2015 64/15 26.03.2015 Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist

Detaljer

NOREGS HØGSTERETT. HR A, (sak nr. 2009/508), straffesak, anke over dom, (advokat Trygve Staff) R Ø Y S T I N G :

NOREGS HØGSTERETT. HR A, (sak nr. 2009/508), straffesak, anke over dom, (advokat Trygve Staff) R Ø Y S T I N G : NOREGS HØGSTERETT Den 26. juni 2009 sa Høgsterett dom i HR-2009-01335-A, (sak nr. 2009/508), straffesak, anke over dom, A (advokat Trygve Staff) mot Den offentlege påtalemakta (statsadvokat Svein Holden)

Detaljer

Domstolsprøving av skjønn etter skatteloven 13-1 tredje ledd: Faktumskjønn vs. verdsettelsesskjønn

Domstolsprøving av skjønn etter skatteloven 13-1 tredje ledd: Faktumskjønn vs. verdsettelsesskjønn Domstolsprøving av skjønn etter skatteloven 13-1 tredje ledd: Faktumskjønn vs. verdsettelsesskjønn Norsk Olje og Gass Skatteseminar 2013 7. mai 2013 Advokat Andreas Bullen (Phd) Del A: Innledning Skatteloven

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646

Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 Page 1 of 5 Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1983-09-16 PUBLISERT: Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 STIKKORD: (Fossdommen) Skatterett - spørsmål om fradrag for avskrivning

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 30.09.2014 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 13.40 Tilstades: Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten gikk frå møte etter sak 28/14,

Detaljer

Tvangsfullbyrdelse. Utleggstrekk i lønn

Tvangsfullbyrdelse. Utleggstrekk i lønn Tvangsfullbyrdelse. Utleggstrekk i lønn Utskriftsdato: 5.12.2017 12:26:55 Status: Gjeldende Dato: 12.12.2006 Nummer: HR-2006-2086-U Utgiver: Høyesterett Dokumenttype: Kjennelse Innholdsfortegnelse Tvangsfullbyrdelse.

Detaljer

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT 1. Føremål Ordninga gjeld tiltak for sikring og istandsetting av verdsarvstaden Bryggen. Målsettinga er

Detaljer

Søknad om skilsmisse etter separasjon ved løyve (etter ekteskapslova 21)

Søknad om skilsmisse etter separasjon ved løyve (etter ekteskapslova 21) Søknad om skilsmisse etter separasjon ved løyve (etter ekteskapslova 21) Ektefellar som har vore separert ved bevilling i eitt år, kan søkje Fylkesmannen om løyve til skilsmisse ved å fylle ut dette skjemaet.

Detaljer

EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR EID KOMMUNE

EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR EID KOMMUNE EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR EID KOMMUNE KAP. I SAKKUNNIG NEMND 1-1 I medhald av eigedomsskattelova 8 A-3 (4) vel kommunestyret ei sakkunnig nemnd til å verdsetje eigedomar i Eid kommune på bakgrunn av

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508 1 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508 Eirik N. Walaker, eigar av gnr. 176, bnr. 4, i Solvorn. Klage frå advokat Johannes Hauge over avslag på søknad om

Detaljer

HØgsteretts kjæremålsutval - Orskurd.

HØgsteretts kjæremålsutval - Orskurd. Høgsteretts kjæremålsutval - Orskurd. Side 1 av 8 Hele clokornentetl Utskriftsvennliq versjon HØgsteretts kjæremålsutval - Orskurd. INSTANS : DATO : 2003-06-20 PUBLISERT : HR-2002-01680 Høgsteretts kjæremålsutval

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune I. INNLEIING Formål I Hordaland fylkeskommune er det ønskjeleg at tilsette seier frå dersom dei får kjennskap til kritikkverdige forhold i fylkeskommunen.

Detaljer

NOREGS HØGSTERETT. HR-2010-02139-A, (sak nr. 2010/952), sivil sak, anke over dom, (advokat Rolf Knudsen til prøve) (advokat Gunnar K.

NOREGS HØGSTERETT. HR-2010-02139-A, (sak nr. 2010/952), sivil sak, anke over dom, (advokat Rolf Knudsen til prøve) (advokat Gunnar K. NOREGS HØGSTERETT Den 14. desember 2010 sa Høgsterett dom i HR-2010-02139-A, (sak nr. 2010/952), sivil sak, anke over dom, A (advokat Rolf Knudsen til prøve) mot B (advokat Gunnar K. Hagen) R Ø Y S T I

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Saksbehandling kva er no det?

Saksbehandling kva er no det? Saksbehandling kva er no det? Rådgjevar Ole Knut Løstegaard Eforvaltningskonferansen 2012, Oslo, 16/2-2012 Innleiing «Saksbehandling»: ubestemt omgrep Brukt ei rekkje stader i lov- og forskriftsverket

Detaljer