MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Leirfjord kommune. Utvalg: PLAN- OG NÆRINGSUTVALGET Møtested: Finnkona Møtedato: Tid: 10:00-13:00

Transkript

1 Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: PLAN- OG NÆRINGSUTVALGET Møtested: Finnkona Møtedato: Tid: 10:00-13:00 Det innkalles med dette til møte i PLAN- OG NÆRINGSUTVALGET. Innkallingen sendes alle faste representanter og 1. vararepresentant på hver valgliste. Lovlige forfall meldes til servicetorget på telefon Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 25/17 17/31 Gbnr 058/249 - Boligbygg SAKSLISTE 26/17 17/1263 Høring av søknad om dumping av tunnelmasser i Hansfinnvatnet i Leirfjord kommune - Helgeland Kraft AS 27/17 17/1271 Søknad om godkjenning av rådyrvald - Sund 28/17 17/1279 Søknad om godkjenning av rådyrvald i Fagervika 29/17 17/1361 Tildeling elg /17 17/1362 Tildeling rådyr /17 17/1374 Møteplan 2. halvår 2017 Leirfjord, Kay Rune Nersund Leder

2

3 Sak 25/17 Gbnr 058/249 - Boligbygg Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 058/249 Arkivsaksnr.: 17/31-7 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/17 Plan- og næringsutvalget Innstilling: 1. Med henvisning til Pbl avslås søknad om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Hensynene bak bestemmelsen som det søkes dispensasjon fra vil bli «vesentlig tilsidesatt» om tillatelse innvilges. Saksutredning: Saken omhandler søknad om rammetillatelse for oppføring av boligbygg på regulert tomt. Søknad er gjort med ansvarsrett. Eiendommen ligger på Leland, på sørsiden av FV17. Området er regulert i plan «Leland Øst», hvor eiendommen er regulert til «Bolig». Sakens gang: Plan- og næringsutvalget fattet vedtak i saken. Vedtaket ble påklaget og klagen ble ikke tatt til følge da denne kom opp på møte Fylkesmannen opphevet kommunens vedtak og sendte saken tilbake til kommunen for ny behandling. Fylkesmannen kom i sin vurdering fram til at saken må behandles som en dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan, både hva gjelder boligtype og grad av utnytting. Nabo protesterte mot planene den Det ble anført følgende: Adkomstvei på GBNR 058/280 må omsøkes. Den er ikke i tråd med reguleringsplanen. Skissert vei er ikke akseptabel, da den vil ha stor negativ påvirkning på GBNR 058/056. Den vil også forringe kvaliteten på grøntområde på GBNR 058/280. Område merket «14p» på GBNR 058/280 er ikke nevnt i nabovarsel. Omsøkt bygning vil være vesentlig større enn det som er inntegnet i reguleringsplanen. Bygningen vil være veldig dominerende i terrenget og passer ikke inn med eksisterende bebyggelse. Det er ikke framlagt skisse som viser bygningens plassering i terrenget. Estetikk har ikke vært vurdert. Det er ikke laget plan for overvann. Det er fare for avrenning til omkringliggende bebygde eiendommer. Side 3 av 30

4 Sak 25/17 Nabovarsel har generelt lav kvalitet. Flere dokumenter er mangelfulle og enkelte mangler. Søker kommenterte nabos protest Det ble anført følgende: Reguleringsplanen ble endret Da ble veiløsning til GBNR 058/249 flyttet til å gå over GBNR 058/280. Intern veg- og parkering er beskrevet i nabovarsel. Grøntområde på GBNR 058/280 vil ikke forringes, da adkomst til dette er fra andre siden av bygning som blir liggende langs vei. Bygningen er tilpasset omkringliggende bygninger og overstiger ikke tillatt byggehøyde. Estetikk er ivaretatt. Kommunen har påtatt seg ansvar med å anlegge nye grøfter og drenering. Nabo kommenterte planene igjen Det ble anført følgende: Nabo har ikke blitt gjort kjent med endring av reguleringsplan når de har etterspurt gjeldende regulering. Når adkomst skal legges over GBNR 058/280 vil det være en bedre løsning å legge den på nordsiden av bygning, da dette vil begrense de negative effektene på naboeiendom og bygning på GBNR 058/280. Søkers påstand om at bygningen er tilpasset omkringliggende bygninger er vanskelig å forstå. Bygningen er å anse som visuell forsøpling. Skisse som viser tilpasning til terrenget er fortsatt ikke framlagt. Nabo kan ikke se at kommunen har påtatt seg ansvaret for å håndtere overvannsproblematikken. Etter Fylkesmannens oppheving av kommunens vedtak, har tiltakshaver søkt på nytt, denne gang om dispensasjon. Det anføres følgende: GBNR 058/249 er ved vedtak i 1998 innlemmet i bofelleskap på GBNR 058/280. Naboers innspill vil hensyntas i forbindelse med arkitektonisk utforming og terrengtilpasning. Leirfjord kommune har inngått avtale om å leie leilighetene. Kommunalsjef for Helse og Omsorg har vært delaktig i prosess for valg av tomt og utforming av boliger. I avtale har kommunen uttalt følgende: o «Kommunen anser størrelse, beliggenhet og utforming av leilighetene som adekvate i forhold til kommunens behov.» Det bes om fortgang i saken, da det offentliges behandling av denne nå har tatt nærmere 1 år. Kommunen anser alle innkomne innspill tidligere i prosessen som relevante og anser det som hensiktsmessig både for å dekke Forvaltningslovens krav til utredning og for å sikre framgang i saken at de framføres slik de foreligger til ny behandling av saken. Lenke til kart: Vurderinger Side 4 av 30

5 Sak 25/17 Gjeldende reguleringsplans 2 sier blant annet følgende: Området for frittliggende boliger: I området kan oppføres bolighus i inntil 2 etasjer med tilhørende garasjer. Der terrenget etter bygningsrådets skjønn ligger til rette for det, kan det for 1. etasjes hus tillates innredet underetasje i samsvar med bestemmelsene i byggeforskriftene. Formannskapet fattet i vedtak i møte i forbindelse med omregulering av Leland Øst, i sak 96/13 blant annet følgende: «Grad av utnytting for boligområder i endres fra 0,15 BYA til 0,25 BYA i hele planen.» Angående boligtyper En bygning med 12 boenheter er ikke å regne som en frittliggende bolig. Med andre ord er tiltakshaver avhengig av at det innvilges dispensasjon fra denne bestemmelsen for å kunne gjennomføre omsøkt tiltak. Angående grad av utnytting Det har innkommet kommentar om at omsøkt bygning vil være vesentlig større enn det som er inntegnet i reguleringsplanen. Til dette vil kommunen kommentere at bygningsskisser i reguleringsplaner ikke er å anse som annet enn et forsøk på å synliggjøre at tomteplanen vil la seg realisere og at tomtene vil være store nok for bebyggelse. Tiltakshaver oppgir grad av utnytting til BYA=26%. Tilstøtende eiendommer har en grad av utnytting på ca BYA=20% og det er tidligere gitt tillatelse til bebyggelse innenfor planområdet på BYA=27,5%. En utnyttingsgrad på BYA=26% medfører med andre ord at tiltakshaver er avhengig av en dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelse om en grad av utnytting på BYA=25%. Angående adkomstvei Plan- og bygningsloven 20-1 sier blant annet følgende: «Følgende tiltak omfattes av byggesaksbestemmelsene i denne lov: l) anlegg av veg, parkeringsplass og landingsplass.» Med andre ord er også adkomstveien over og parkeringsplassen på GBNR 058/280 søknadspliktige. Angående terrengtilpasning Gjeldende reguleringsplanbestemmelser 3 sier blant annet følgende: «Gesims- og mønehøyden for enetasjes hus skal ikke overstige henholdsvis 4 og 7 m og for toetasjes hus 7 og 10 m. Høyden skal måles fra ferdig planert terreng.» Plan- og bygningsloven 29-4, 1. ledd sier følgende: Side 5 av 30

6 Sak 25/17 «Byggverkets plassering, herunder høydeplassering, og byggverkets høyde skal godkjennes av kommunen. Kommunen skal påse at veglovas bestemmelser om byggegrense og frisikt blir fulgt. Bygning med gesimshøyde over 8 meter og mønehøyde over 9 meter kan bare føres opp hvor det har hjemmel i plan etter kapittel 11 eller 12.» Paragraf 3 omhandler i utgangspunktet «Område for forretninger, kontor, mv:», men da planen ikke har andre retningslinjer for byggehøyde og området som eiendommen er tilknyttet tidligere var regulert til dette formålet, så kan disse tallene være hensiktsmessige å benytte som et utgangspunkt. Utover dette har som man ser også Plan- og Bygningsloven en bestemmelse som kan komme til anvendelse for å sikre at tiltaket ikke blir for høyt i forhold til terrenget. Derimot er det ikke mulig for kommunen å vurdere byggehøyden før skisse som viser terrengtilpasning foreligger. Før igangsettingstillatelse kan gis må derfor slik skisse framlegges. Angående estetikk Gjeldende reguleringsplans 8 blant annet sier følgende: «Bygningsrådet skal ved behandling av byggemeldinger påse at bebyggelsen får en god form og materialbehandling og at bygninger i samme byggefelt får en enhetlig og harmonisk utførelse med hensyn til takvinkel og materiale. Farge på hus skal godkjennes av bygningsrådet. Det har kommet inn kommentarer om at omsøkt tiltak har en utforming som bryter for mye med omkringliggende bebyggelse. Foreliggende fasadetegninger viser et fargevalg som tydelig skiller seg fra omkringliggende bebyggelse og det er eksempelvis usikkert hvordan materialvalg på tak vil slå visuelt ut. Før igangsettingstillatelse kan gis, vil man derfor kreve at det legges fram en endelig fasadetegning som viser materialvalg og fargevalg for Plan- og næringsutvalgets godkjennelse. Dette har tiltakshaver slått fast i søknad at de kommer til å gjøre. Overvannsproblematikk Det er korrekt at kommunen skal håndtere drenering på GBNR 058/249, men omfanget er begrenset. I dag er det et dreneringsrør som munner ut på eiendommen. Dette røret vil kommunen koble videre på et overvannsrør i tomtegrensen. Kommunen finner det i den sammenheng også formålstjenelig å pålegge tiltakshaver å lede takvann fra eventuelle nybygg ned i dette røret. Til sammen vil disse grepene gjøre at avrenning fra GBNR 058/249 vil reduseres betraktelig i forhold til dagens situasjon. Utover dette er selvsagt lovens tekniske krav til prosjektering og utførelse av grunnarbeid gjeldende og noe tiltakshaver må forholde seg til. Angående forhold til Leirfjord kommune Tiltakshaver har inngått leieavtale med Leirfjord kommune og representant for kommunen har vært delaktig i prosess som har ledet til søknad. Side 6 av 30

7 Sak 25/17 Plan og bygningsloven 1-1, 3. ledd (Formålsparagrafen) sier følgende: «Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig.» Plan og bygningsloven 1-4, 1. ledd sier følgende: «Plan- og bygningsmyndighetene skal utføre de oppgaver som de har etter denne lov med tilhørende forskrifter, herunder påse at plan- og bygningslovgivningen overholdes i kommunen.» Plan- og bygningsloven 21-6, sier følgende: «Med mindre annet følger av loven her, skal bygningsmyndighetene ikke ta stilling til privatrettslige forhold ved behandling av byggesøknader. Dersom det fremstår som åpenbart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter, skal søknaden avvises. Tillatelse etter denne lov innebærer ingen avgjørelse av privatrettslige forhold. Kommunen kan fastsette frist for supplering av søknaden.» Som det framkommer av lovtekstene over, så er privatrettslige forhold ikke relevante for saksbehandlingen og noe bygningsmyndigheten ikke har mandat til å ta stilling til. At kommunen har inngått avtale med tiltakshaver er med andre ord ikke relevant for hvorvidt tiltaket kan tillates oppført eller ikke. Angående realisering av plan Det er de siste årene vært relativt stor byggeaktivitet i planområdet som ikke har vært i tråd med opprinnelig plan. En opptelling viser følgende for eksisterende boliger, samt boliger under oppføring: 44 Eneboliger = 44 Boliger 4 Tomannsboliger = 8 Boliger 4 Firemannsboliger = 16 Boliger 4 Seksmannsboliger = 24 Boliger 1 Leilighetsbygg = 11 Boliger SUM = 103 Boliger Det er utover dette også 5 fritidsboliger i området. 12 av boligene har blitt oppført de siste 4 årene og 18 er under oppføring. Leland havn ble detaljregulert i 2013 og er tilstøtende plan til Leland Øst. Boligene i Leland Havn vil benytte seg av infrastrukturen som er planlagt i Leland Øst. Om boligområdene i Leland Havn, samt resterende boligtomter i planområdet for «Leland Øst» bebygges, vil man, avhengig av hvilke boligtyper som oppføres, kunne regne med et sted mellom ytterligere boliger. Med andre ord er 30% av boligene i området oppført i nyere tid eller under oppføring og vi Side 7 av 30

8 Sak 25/17 kan forvente opptil ytterligere 40% økning fra dagens situasjon. Presset på infrastrukturen i planområdet øker naturlig som en følge av dette. Utfra den originale Leland Øst, kan man anslå at planlegger da regnet med at det ville oppføres ca boliger i området. Nå kom næringsaktivitet i Leland Havn riktignok i tillegg til dette, men det er vesensforskjell på planlagte 60 boliger og de potensielle 150 som kan bli resultatet om dagens dispensasjonslinje forlenges ytterligere. Dispensasjon etter 19-2 Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Planog bygningsloven er hjemlet i Pbl Pbl sier blant annet følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Hensyn bak bestemmelsene Det framkommer kun i overskriften til paragrafen ( 2) som omhandler bygging i områdene som er regulert til bolig at disse skal benyttes til frittliggende boliger. I selve bestemmelsene framkommer det ingen formuleringer som direkte enten fastslår at det kun er denne typen boliger som tillates eller at andre boligtyper ikke skal tillates. Med henvisning til nevnte 8 i gjeldende reguleringsplanbestemmelser, så vil de primære hensyn bak en bestemmelse om frittliggende boliger vanligvis være å sikre at bebyggelsen får en form og størrelse som framstår som enhetlig i planområdet. Hensynene bak å fastsette en grad av utnytting for et område er relativt lik, men her vil også størrelse på og bevaring av grøntdrag og andre åpne områder være et moment. Omsøkt tiltak vil, hva gjelder form og størrelse, skille seg vesentlig fra omkringliggende bebyggelse og den klare majoritet av andre bygninger i planområdet som sådann. Tiltaket vil med andre ord motvirke en enhetlig utbygging av planområdet. Det framstår dermed som klart at de nevnte primære hensyn bli «vesentlig tilsidesatt» om dispensasjon innvilges. Utover dette er det videre slik at valg av boligtyper kan sies å ha som et sekundært hensyn å sikre at området bebygges hensiktsmessig i forhold til tilgjengelig og framtidig planlagt infrastruktur. Siden 150 boliger er betydelig høyere enn 60, er det relativt klart at vi nå har nådd det punktet hvor dette sekundære hensynet blir vesentlig tilsidesatt om dispensasjon innvilges. Med andre ord er det grunnlag for å hevde at lovens forutsetninger for å kunne gi dispensasjon ikke oppfylles, og følgelig kan ikke dispensasjon innvilges. Behov for ny planlegging av området De siste års utbygging i planområde «Leland Øst» har synliggjort at dagens reguleringsplan er utdatert. En ny planlegging av området burde derfor prioriteres høyt, og innen dette foreligger Side 8 av 30

9 Sak 25/17 vil det være vanskelig å finne grunnlag for videre fravikning av dagens bestemmelser. Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) I henhold til naturmangfoldslovens 7 er søknad vurdert etter lovens Det er saksbehandlers vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Konklusjon Hensynene bak bestemmelsene som det søkes dispensasjon fra vil bli «vesentlig tilsidesatt» om tiltaket gjennomføres. Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon er med andre ord ikke oppfylte, og tillatelse kan ikke innvilges. Vedlegg: - Brev fra Fylkesmannen, datert Søknad om dispensasjon, datert Kommentar fra nabo, datert Svar på nabo kommentar, datert Ny kommentar fra nabo, datert Klage på vedtak, datert (Tatt med som kommentar til søknad) - Situasjonskart, datert Plan-, fasade- og snittegninger, datert Reguleringsplankart - Reguleringsbestemmelser - Saksframlegg Kommunestyret, datert Saksframlegg Formannskapet, datert Side 9 av 30

10 Sak 26/17 Høring av søknad om dumping av tunnelmasser i Hansfinnvatnet i Leirfjord kommune - Helgeland Kraft AS Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K53 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 26/17 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Leirfjord kommune har ingen merknader til Sweco sine vurderinger angående naturmiljø i tilknytning til endringssøknad fra Helgeland Kraft. Leirfjord kommune mener at søknaden bør innvilges. Saksutredning: Helgeland Kraft AS har fått konsesjon til å bygge Vassenden kraftverk. Tidligere i planleggingsfasen var det planlagt deponering av masser på dypt vann i Hansfinnvatnet. Deponering på dypt vann har etter hvert vist seg praktisk vanskelig å gjennomføre, og medfører også økt risiko for utførende personell. Helgeland Kraft ønsker derfor i stede å etablere overskuddsmassene på grunt vann ved det planlagte tunnelpåhugget. Massedeponiet etableres under vannoverflaten, med en naturlig formet overflate. Sweco Norge AS gjennomførte konsekvensutredningen for Helgeland Kraft i forbindelse med konsesjonssøknaden. I denne ble det konkludert med at deponering på dypt vann ville ha liten påvirkning på fisk og ferskvannsmiljø i Hansfinnvatnet, og ubetydelig til liten negativ konsekvens. Sweco har i forbindelse med endringen som Helgeland Kraft nå ønsker, gjennomført en ny vurdering av tiltaket og konkludert med at deponering på grunt vann vil ha større negativ påvirkning på ørret enn deponering av masser på dypt vann. Den negative effekten er midlertidig og gjelder selve anleggsfasen og starten av driftsperioden. På lang sikt er det ikke ventet større effekt av deponering på grunt vann enn på dypt vann. Sweco konkluderer med at konsekvensen fortsatt vil være ubetydelig til liten ved deponering a på grunt vann. Leirfjord kommune har ingen grunn til å stille spørsmål ved Sweco sine vurderinger i saken, og mener derfor at endringssøknad bør godkjennes. Vedlegg: Høring av søknad om dumping av tunnelmasser i Hansfinnvatnet i Leirfjord kommune - Helgeland Kraft AS Sweco sin miljøfaglige vurdering av konsekvenser ved dumping på grunt vann.pdf Notat datert om miljøeffekter av dumping i Hansfinnvatn.pdf Side 10 av 30

11 Sak 26/17 Søknadsskjema Hansfinnvatnet.pdf Endelig utforming av dumpeområdene.pdf Supplerende notat datert ang. deponering av masser i Hansfinnvatnet.pdf Kanalisering.pdf Side 11 av 30

12 Sak 27/17 Søknad om godkjenning av rådyrvald - Sund Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/17 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt 11 samt naturmangfoldlovens bestemmelser innvilger Leirfjord kommune søknad om godkjenning av vald for jakt etter rådyr på Sund. Valdet godkjennes med totalareal 1013 dekar og tellende areal 1000 dekar. Svein Gunnar Sund er valdansvarlig, og det tildeles dyr fra og med jaktåret 2017/2018. Valdet registreres i hjorteviltregisteret og gis valdnavn og nummer. Saksutredning: Svein Gunnar Sund søker om godkjenning av vald for jakt etter rådyr på egne eiendommer gnr 77 bnr 1 og 6. Vedlagt søknad er kart som viser avgrensing av valdet. Valdet er totalt 1013 dekar. Søknaden oppfyller de formelle kravene satt i forskrift om forvaltning av hjortevilt. Svein Gunnar Sund skal være valdansvarlig ved en eventuell godkjenning av valdet. Leirfjord kommune har gjort en vurdering av arealene innenfor valdets yttergrenser og funnet at det kan godkjennes dekar som tellende areal (se kart utsnitt under). Dette vil ved dagens minsteareal gi en årlig tildeling på 1 dyr. Side 12 av 30

13 Sak 27/17 Lovgrunnlag Forskrift om forvaltning av hjortevilt Side 13 av 30

14 Side 14 av 30 Sak 27/17

15 Sak 27/17 Naturmangfoldloven Vurdering av søknad Leirfjord kommune har mange rådyrvald og det tildeles ca. 140 dyr årlig. Det skytes mellom 5 og 20 dyr årlig. Dette kommer delvis av at det i perioder er lite dyr, men mest på grunn av at mange av valdene ikke er i aktiv bruk. Revidering av plan for forvaltning av hjortevilt vil trolig resultere i at det vil bli endringer i forvaltning, valdstruktur og minstearealet i kommunen. Dette kan medføre at en del vald må slå seg sammen for å oppnå minsteareal for tildeling. Godkjenning av vald og tildeling av dyr skal baseres på kommunens egen plan for forvaltning av hjortevilt. Vedtatt plan for forvaltning av hjortevilt tar ikke for seg forvaltning av rådyr. Plan for forvaltning av hjortevilt er under revidering, og rådyr vil bli tatt inn i planen i løpet av sommeren/høsten. Eventuell godkjenning av vald, og tildeling blir derfor kun basert på vedtatt minsteareal og generelle vurderinger ut fra den kunnskapen vi sitter med hva angår tetthet av dyr. Valdet er stort nok til at det kan godkjennes som egen enhet. Kravet her er at det minst har en størrelse tilsvarende minstearealet, som i Leirfjord kommune per dags dato er 1000 dekar. Hva gjelder valdets avgrensing og form, så er kravet at valdet skal ha en avgrensing som gjør det egnet til jakt på vedkommende art. Foreslått vald og valdavgrensning er ugunstig med tanke på størrelse og form. Dette kompliserer og begrenser de jaktmulighetene man, spesielt i nordre del av valdet. Denne delen er smal og delvis begrenset på grunn av bebyggelse. Det hadde her vært hensiktsmessig å søke samarbeid med naboeiendommer for å få en bedre arrondering på valdets yttergrenser. Grunneier har også flere teiger og eiendommer som ikke grenser til det omsøkte arealet, og får ikke utnyttet disse da kravet til at vald skal være sammenhengende er absolutt. Eiendommene er per dags dato del av Sundøy rådyrvald som dekker mesteparten av Sundøya. Både jakt- og forvaltningsmessig hadde det vært en fordel om eiendommene fortsatt var en del av et større vald. Svein Gunnar Sund opplyser på telefon at resterende deler av eiendommene hans fortsatt kan benyttes av Sundøy rådyrvald om det er ønskelig. Grunneier ønsker å trekke deler av eiendommene ut av Sundøy rådyrvald på grunn av uenigheter med resten av valdet om organisering av rådyrjakta. Dette er helt legitimt i forhold til lovverket. Side 15 av 30

16 Sak 27/17 Til tross for lite areal og dårlig arrondering er det ingen tvil om at valdavgrensingen er slik at valdet er egnet til jakt på vedkommende art, og bør derfor godkjennes. I Leirfjord kommune sett under ett er det ingen tvil om at rådyrstammen produserer et høstningsverdig overskutt som kan og bør utnyttes. Bestanden varierer mye og tunge snøvintre reduserer stammen kraftig. Det samme gjelder i perioder med mye gaupe. De siste to-tre årene har det vært relativt snille vintre, og stammen har vokst kraftig i deler av kommune, også i området Tverlandet krets og Sundøya. Godkjenningen vil ikke være i strid med naturmangfoldlovens bestemmelser om høsting av vilt og fisk. Den vil heller ikke være i strid med forvaltningsprinsippene i lovens 7 jf Vedlegg: Søknad om godkjenning av rådyrvald - Sund Kart vedlagt søknad Side 16 av 30

17 Sak 28/17 Søknad om godkjenning av rådyrvald i Fagervika Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/17 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt 11 samt naturmangfoldlovens bestemmelser innvilger Leirfjord kommune søknad om godkjenning av vald for jakt etter rådyr i Fagervika. Valdet godkjennes med totalareal 3300 dekar og tellende areal 2300 dekar. Åsfrid Ann Fagervik er valdansvarlig, og det tildeles dyr fra og med jaktåret 2017/2018. Valdet registreres i hjorteviltregisteret og gis valdnavn og nummer. Saksutredning: Åsfrid Ann Fagervik søker på vegne av grunneierne på gbnr. 106/03, 106/07, 107/02 og 107/01 om godkjenning av vald for jakt etter rådyr. Grunneierne har signert på skjema for godkjenning av vald og vedlagt søknad er kart som viser avgrensing av valdet. Valdet er totalt dekar. Søknaden oppfyller de formelle kravene satt i forskrift om forvaltning av hjortevilt. Åsfrid Ann Fagervik skal være valdansvarlig ved en eventuell godkjenning av valdet. Leirfjord kommune har gjort en vurdering av arealene innenfor valdets yttergrenser og funnet at det kan godkjennes dekar som tellende areal (se kart utsnitt under). Dette vil ved dagens minsteareal gi en årlig tildeling på 2 dyr. Side 17 av 30

18 Sak 28/17 Lovgrunnlag Forskrift om forvaltning av hjortevilt Side 18 av 30

19 Sak 28/17 Naturmangfoldloven Vurdering av søknad Leirfjord kommune har mange rådyrvald og det tildeles ca. 140 dyr årlig. Det skytes mellom 5 og 20 dyr årlig. Dette kommer delvis av at det i perioder er lite dyr, men mest på grunn av at mange av valdene ikke er i aktiv bruk. Revidering av plan for forvaltning av hjortevilt vil trolig resultere i at det vil bli endringer i forvaltning, valdstruktur og minstearealet i Side 19 av 30

20 Sak 28/17 kommunen. Dette kan medføre at en del vald må slå seg sammen for å oppnå minsteareal for tildeling. Godkjenning av vald og tildeling av dyr skal baseres på kommunens egen plan for forvaltning av hjortevilt. Vedtatt plan for forvaltning av hjortevilt tar ikke for seg forvaltning av rådyr. Plan for forvaltning av hjortevilt er under revidering, og rådyr vil bli tatt inn i planen i løpet av sommeren/høsten. Eventuell godkjenning av vald, og tildeling blir derfor kun basert på vedtatt minsteareal og generelle vurderinger ut fra den kunnskapen vi sitter med hva angår tetthet av dyr. Valdet er stort nok til at det kan godkjennes som egen enhet. Kravet her er at det minst har en størrelse tilsvarende minstearealet, som i Leirfjord kommune per dags dato er 1000 dekar. Hva gjelder valdets avgrensing og form, så er kravet at valdet skal ha en avgrensing som gjør det egnet til jakt på vedkommende art. I dette tilfellet synes Leirfjord kommune at valdet har en ugunstig avgrensing hvor den østligste teigen knyttes sammen med resterende areal med en felles grense på ca. 50 meter. Dette kompliserer og begrenser de jaktmulighetene man har på den østlige teigen. Det hadde her vært hensiktsmessig å søke samarbeid med naboeiendommer for å få en bedre arrondering på valdets yttergrenser. Til tross for dette ingen tvil om at valdavgrensingen er slik at valdet er egnet til jakt på vedkommende art, og bør derfor godkjennes. I Leirfjord kommune sett under ett er det ingen tvil om at rådyrstammen produserer et høstningsverdig overskutt som kan og bør utnyttes. Bestanden varierer mye og tunge snøvintre reduserer stammen kraftig. Det samme gjelder i perioder med mye gaupe. De siste to-tre årene har det vært relativt snille vintre, og stammen har vokst kraftig i deler av kommune, også i Fagervika. Godkjenningen vil ikke være i strid med naturmangfoldlovens bestemmelser om høsting av vilt og fisk. Den vil heller ikke være i strid med forvaltningsprinsippene i lovens 7 jf Vedlegg: Søknad om rådyrvald, Stor Fagervika - Remmen Side 20 av 30

21 Sak 29/17 Tildeling elg 2017 Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/17 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter elg i Leirfjord kommune 2017, jf. forskrift om forvaltning av hjortevilt 18 tredje ledd, jf. 3 og 6 i samme forskrift: Sundøy elgvald: 3 kalv, 3 voksne hunndyr, 3 voksne hanndyr Sørlia elgvald: 1 kalv og 1 voksent hanndyr Storfagervika-Remmen elgvald: 1 kalv, 1 voksent hunndyr, 1 voksent hanndyr Følgende antall dyr kan i tillegg felles i godkjente bestandsplaner: Leirfjord sør: 38 Leirfjord øst: 32 Leirfjord vest: 33 (32) Saksutredning: Definisjoner: Vald o Et areal som etter søknad er godkjent av kommunen for jakt etter hjortevilt. Jaktfelt o Et mindre geografisk område innenfor et vald som jaktrettshaverne har avgrenset av hensyn til jaktutøvelsen Tellende areal o Det areal som skal legges til grunn for beregning av antall fellingstillatelser Bestandsplan o Jaktrettshavernes offentlig godkjente, flerårige plan med mål for bestandsutviklingen, og beskrivelse av den årlige avskytingen For jakt etter elg er Leirfjord kommune delt inn i seks ulike vald. Tre av valdene har flerårige bestandsplaner hvor det tildeles dyr for hele planperioden (3-5 år). Leirfjord sør Leirfjord øst Leirfjord vest De tre andre valdene er for små til å ha bestandsplaner og får tildelt dyr årlig fra Leirfjord kommune. Sundøy elgvald Sørlia elgvald Storfagervika-Remmen elgvald Side 21 av 30

22 Sak 29/17 Lovgrunnlag Forvaltning av hjortevilt er regulert av forskrift om forvaltning av hjortevilt som er hjemlet i viltloven og naturmangfoldloven. Forskrift er delvis gjengitt under. Side 22 av 30

23 Sak 29/17 Kommunale føringer Vedtatt minsteareal for felling av elg i Leirfjord kommune er dekar. Leirfjord kommune vedtok vinteren 2012 plan for forvaltning av elg i Leirfjord kommune for perioden Kommunen satte følgende mål i planen: Kortsiktige mål: Fortsatt redusere tetthet av elg ved å følge vedtatte bestandsplaner Fortsatt ha god dialog og åpen kommunikasjon mellom kommunen og jaktrettshavere, vald og befolkning for øvrig Fortsatt ha høyt fokus på uttak av elg som oppholder seg i tilknytning til bebyggelse, og fortrinnsvis i forbindelse med ordinær jakt Ytterligere reduksjon i antall påkjørsler av elg Langsiktige mål: Redusere tetthet av elg slik at den forsvarer en tildeling på ca. 100 dyr årlig, med en fellingsprosent på ca 80 % Ingen henvendelser fra personer som er redd for elg i bebyggelsesområder og/eller i tilknytning til skolevei 0-visjon for påkjørsler av elg Kommentar til målene som er satt Siden målene ble vedtatt har elgstammen hatt den utviklingen vi satte som mål. Figuren under viser antall sette elg per jegerdag i perioden i Leirfjord kommune. Fig 1. Sett elg pr jegerdag i Leirfjord kommune i perioden Side 23 av 30

24 Sak 29/17 Som man ser av figuren observeres det mindre elg pr tidsenhet utover i perioden, noe som forteller oss at tettheten i stammen reduseres. Dette er den samme utviklingen som vi også ser for hele Nordland fylke samlet, og kommer nok av at det skytes mye elg, og at mange av fylkets kommuner har vedtatt å redusere tetthet av elg. Påkjørsler av elg siden planen ble vedtatt er gjengitt under Fig. 2. Påkjørte elg i Leirfjord kommune i perioden Antall Figuren viser at utvikling i antall påkjørsler går rett vei. Det de tre siste årene så godt som ikke vært henvendelser angående nærgående elg, eller elg i boligstrøk. Både utvikling i elgstammen og den reduserte graden av konflikter mellom elg og mennesker tilsier at vi når de målene vi satte oss i Dette tilsier at vedtatt minsteareal er riktig i forhold til de målene vi har satt oss, og at bestandsplanverktøyet fungerer for å nå kommunens mål om utvikling i tetthet av elg. Leirfjord kommune mottar en del henvendelser om at det skytes for mye elg, og at det begynner å bli lite elg i deler av kommunen. Dette spørsmålet vil bli adressert i forbindelse med utarbeidelse av ny plan for forvaltning av hjortevilt i Leirfjord kommune i løpet av sommeren. Valdene For vald med godkjent bestandsplan er den årlige tildelingen av fellingstillatelser fastsatt ved kommunens godkjenning av bestandsplanen. Følgende antall dyr skal felles i 2017 i de valdene som har godkjent bestandsplan: Leirfjord sør: 38 Leirfjord øst: 32 Leirfjord vest: 33 Leirfjord vest skjøt en elg for mye i 2016 og må rette opp denne feilen i løpet av planperioden ( ). For vald uten godkjent bestandsplan skal fellingstillatelsen vise hvor mange dyr som tillates felt av de ulike kjønns- og alderskategoriene. Antall dyr tillatt felt regnes ut ved å dele valdets tellende areal med gjeldende minsteareal. Det skal alltid rundes nedover til nærmeste hele tall. Kommunen skal tildele alle kategoriene dyr i paragrafens ( 18) tredje ledd hvert år. Når det gjelder den prosentvise fordelingen av de ulike kjønns- og alderskategoriene, må dette bestemmes ut fra kommunens mål med forvaltningen av de respektive artene og kunnskapen om bestandenes sammensetning Side 24 av 30

25 Sak 29/17 Unntak fra regelen om at alle kategorier dyr skal tildeles, kan gjøres i særlige tilfeller hvis det har oppstått en svært skjev kjønns- og aldersfordeling, for eksempel svært lav andel hanndyr. Slik vedtak må begrunnes særskilt. Dersom det viser seg at det over flere år er et systematisk skjevt forhold mellom kvote og avskyting, for eksempel ved at kalvekvotene utnyttes for lite, er det rimelig at dette kan rettes opp ved økte kalvekvoter i kommende år. Kommunen skal ut fra hensynet til likeverdig behandling av valdene, sørge for at alle vald også ettdyrsvald over tid får en rimelig tildeling av de ulike kategoriene på fellingstillatelsen. Ved store variasjoner i bestandssituasjonen i kommunen og/eller hvis kommunen har ulike mål for ulike områder, kan det likevel praktiseres ulik fordeling av kjønns- og alderskategorier. Dette må begrunnes særskilt. Følgende ble tildelt valdene i 2015: Sundøy elgvald: Sørlia elgvald Storfagervika-Remmen elgvald: 3 kalv, 3 voksne hunndyr, 2 voksne hanndyr 1 kalv 1 kalv, 1 voksent hunndyr, 1 voksent hanndyr Etter gjennomgang av tellende areal i Sundøy elgvald, og ny signering fra jaktrettshaverne har Sundøy elgvald fått økt sitt tellende areal slik at de skal ha tildelt 9 dyr årlig. Utviklingen i elgstammen i Leirfjord kommune viser at vi når de målene vi har satt oss. Utviklingen i hann-/hunndyr forholdet er også slik som vi ønsker, og som anbefalt av regionale myndigheter. Det er derfor ingen grunn til å fravike minstearealet i tildelingen, eller tildele skjevt hva angår alder eller kjønn. Følgende ble tildelt for valdene i 2016: Sundøy elgvald: Sørlia elgvald: Storfagervika-Remmen elgvald: 3 kalv, 3 voksne hunndyr, 3 voksne hanndyr 1 voksent hunndyr 1 kalv, 1 voksent hunndyr, 1 voksent hanndyr Etter at Sørlia elgvald har fått med seg flere eiendommer har valdet økt sitt tellende areal slik at de skal tildeles to dyr hvert år. Følgende tildeling anbefales for 2017: Sundøy elgvald: Sørlia elgvald: Storfagervika-Remmen elgvald: 3 kalv, 3 voksne hunndyr, 3 voksne hanndyr. 1 kalv, 1 voksent hanndyr. 1 kalv, 1 voksent hunndyr, 1 voksent hanndyr. Dette vil gi en mulig avskyting for kommunen samlet på 116 eller 117 dyr i 2017, avhengig av om Leirfjord vest skal rette opp feilen fra 2016 i år eller ikke. Side 25 av 30

26 Sak 30/17 Tildeling rådyr 2017 Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/17 Plan- og næringsutvalget Innstilling: I henhold til forskrift om forvaltning av hjortevilt 20, jf. 6 og 8 tildeles følgende antall rådyr, fordelt på vald i Leirfjord kommune for 2017: Saksutredning: Lovgrunnlag Forvaltning av hjortevilt, herunder rådyr reguleres av forskrift om forvaltning av hjortevilt 2016, delvis gjengitt under. Side 26 av 30

27 Sak 30/17 Årets tildeling Leirfjord kommune har ikke tatt rådyr inn i plan for forvaltning av elg , vedtatt av nærings- og forvaltningsutvalget , sak 25/12. Denne planen skal revideres i løpet av 2017 og vedtas i løpet av andre halvdel av Rådyr, og eventuelt hjort, vil da bli tatt med i planen slik at denne blir i tråd med forskriftens 3. I Leirfjord kommune er ikke jakt en begrensende faktor for bestanden av rådyr. Få jakter, og de fleste av valdene er ikke i aktiv bruk. Tabellen under viser hva som er tildelt og felt av rådyr siste fem år. Tabell 1: Tildelte og felte rådyr i Leirfjord kommune i perioden I tillegg til dette er det registrert følgende irregulær avgang (påkjørsel, døde dyr som er funnet, etc.) i samme periode. Tabell 2: Tabellen viser irregulær avgang av rådyr i Leirfjord kommune i perioden Antall Antall Side 27 av 30

28 Sak 30/17 Som man ser fra tabell 1 er uttaket av rådyr under jakt veldig lavt i forhold til det som faktisk tildeles. Dette skyldes delvis at det ikke er mye rådyr i Leirfjord, og delvis at det er veldig mange rådyrvald, lavt minsteareal og få som jakter. Dette er noe Leirfjord kommune må vurdere å endre på i forbindelse med utarbeiding av plan for forvaltning av hjortevilt (revidering av plan for forvaltning av elg). Rådyr er en art hvor produksjonspotensialet er enormt. Geita får to til fire kje i gode år, og bestanden kan mangedobles på kort tid. Samtidig er de veldig utsatt for predasjon fra rev og gaupe, samt at de takler harde vintre med mye snø, veldig dårlig. På lik linje med at bestandene kan dobles på kort tid, kan de også desimeres hurtig. I motsetning til elg, har vi ikke noe sett-rådyr, eller annen form for bestandskartlegging av rådyr. Dette gjør at det er vanskelig å si noe om bestandstetthet, og endringer i bestanden. Det vi vet, er at det er mere rådyr utover i kommune (Leland-Leines/Meisfjord-Angarsnes) enn det er i resten av kommunen. Det er også i disse områdene det tradisjonelt har blitt skutt mest rådyr, men trolig aldri så høyt uttak at det har vært bestandsdrivende. I følge 20 skal kommunen tildele rådyr til godkjente vald årlig. Vald som er minst 20 ganger minstearealet, eventuelt over dekar kan etter søknad få tildelt kvotefri jakt på rådyr. I Leirfjord kommune har ikke mottatt søknad om kvotefri jakt fra rådyrvald. For vald uten kvotefri jakt tildeles dyr etter minsteareal. Minstearealet for felling av rådyr i Leirfjord kommune er dekar. Vedlegg: Side 28 av 30

29 Sak 31/17 Møteplan 2. halvår 2017 Saksbehandler: Grete Nygård Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/17 Plan- og næringsutvalget / Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Vedlagte forslag til møteplan for 2. halvår 2017 godkjennes. Saksutredning: I henhold til kommuneloven 32 og vedtekter for utvalgene, skal møter i folkevalgte organer holdes på de tidspunkter som er vedtatt av organet selv, kommunestyret eller når organets leder finner det påkrevd eller minst 1/3 av medlemmene krever det. Vedlagt følger forslag til møteplan for formannskap, plan- og næringsutvalg og kommunestyre for 2. halvår Møter i andre styrer, råd og utvalg avholdes ved behov. I møteplanen er det så langt som mulig tatt hensyn til møter, konferanser og lignende utenfor kommunen der ordfører, administrasjonssjef og andre deltar. Vedlegg: Forslag til møteplan 2. halvår 2017 Side 29 av 30

30 Side 30 av 30 Sak 31/17