Tjenesteanalyse for Enhet for psykisk helse og rusomsorg i Kongsvinger kommune desember 2011

Transkript

1 Tjenesteanalyse for Enhet for psykisk helse og rusomsorg i Kongsvinger kommune desember 2011

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn for analysen Presentasjon av tjenestetilbud Ressursanalyse Prioritering Dekningsgrad Ressursbruk Oppsummering av ressursanalysen Kvalitetsanalyse Resultater fra brukerundersøkelsen Andre kvalitetsindikatorer Oppsummering av kvalitetsanalysen Vurdering av resultateffektivitet Mål og forbedringstiltak Tjenesteanalyse for Enhet for Psykisk helse og rusomsorg

3 1. Innledning Kongsvinger er en by og en kommune i Hedmark fylke og regionsenter for Glåmdalen. Befolkningen var i 2010 på mennesker fordelt på 4003 i aldersgruppe 0-19 år, 5198 i aldersgruppe år, 5473 i aldersgruppe år, 1858 i aldersgruppe år, og 845 i aldersgruppe 80 år og eldre. Enhet for psykisk helse og rusomsorg i Kongsvinger kommune yter tjenester til voksne mennesker med psykiske lidelser og personer med rusproblematikk. I tillegg yter enheten tjenester til personer med dobbeltdiagnoser (psykisk helseproblem/rus). Vi er en stor og sammensatt virksomhet med et bredt nedslagsfelt og med mange ulike faggrupper. Enheten består av 22.6 årsverk fordelt på psykiatriske sykepleiere, vernepleiere, sosionom og miljøarbeidere (hjelpepleiere, helse-og omsorgsarbeidere, - de fleste med utdanning innen psykiatri). Vi har to fulle stillinger (prosjektstillinger) som kun arbeider med rusproblematikk, men øvrige ansatte arbeider også med brukere med denne problematikken. Mht asylmottaket brukes 40 % stilling psykiatrisk sykepleier der. Vårt felles mål er å bidra til at personer innenfor målgruppene får redusert omfanget av sine problemer, og blir i stand til bedre å mestre egne liv. I arbeidet har vi stort fokus på forebygging, behandling og rehabilitering. 1.1 Bakgrunn for analysen Høsten 2010 ble Kongsvinger kommune med i KS effektiviseringsnettverk 2011 Psykisk helse og rus sammen med de fem nabokommunene: Åsnes, Grue, Eidskog, Sør-Odal og Nord-Odal. Nettverket fikk betegnelsen K6. Mål er blant annet: - bedre innsikt i egne tjenester og grunnlag for endring i ressursprioriteringer - bedre grunnlag for mål, styring og ledelse og beslutninger - bedre bruk av KOSTRA som styringsdata - øke brukerfokus og brukermedvirkning for å utvikle bedre tjenester - styrke grunnlag for politiske prioriteringer og mål lokalt I februar måned 2011 gjennomførte Kongsvinger kommune en brukerundersøkelse etter mal fra KS. Målgruppa var brukere av psykisk helsetjeneste i kommunen. På grunnlag av dette framstilles en kvalitetsanalyse. Det er også rapportert tall på ressursbruk som gir en ressursanalyse. Tilsammen gir dette en helhetlig tjenesteanalyse. Formålet med tjenesteanalysen er å gi en systematisk og balansert vurdering av enkeltdeler i tjenesten, men også helheten, der styrker, svakheter og forbedringspotensiale kommer fram. Dette vil igjen gi grunnlag for videre arbeidsoppgaver i framtiden og danne en plattform for nødvendige prioriteringer og endringer. Tjenesteanalyse for Enhet for Psykisk helse og rusomsorg

4 1.2 Presentasjon av tjenestetilbud Psykisk helseteam Psykisk helseteam gir tilbud til brukere over 18 år som har en psykisk lidelse. Tjenesten tilbyr oppfølging i form av målrettede samtaler, råd- og veiledning, bistand til praktiske gjøremål i hjemmet med målsetting om å bedre eller å vedlikeholde funksjonsevnen. Det er godt samarbeide mellom psykisk helseteam og de andre tilbudene innen enheten, ressursene utnyttes på en god måte. Tiltakene er både forebyggende og med tanke på ettervern. Vi jobber også med målrettede miljøtiltak i fellesskap, dette fungerer bra. Teamet har et ønske om å arbeide mer forebyggende, bl a i form av informasjon om psykiske lidelser og rusmiddelmisbruk, gjerne i samarbeid med andre enheter. Lavterskel rus I 2010 var det to prosjektarbeidere som kun arbeidet med personer med rusmiddelproblematikk. Disse brukerne hadde ikke vedtak på tjenesten, og er dermed ikke registrert i vårt system. Men fast personale i enheten gir også tjenester til denne gruppa. Vi har inngått et samarbeid med Frelsesarmeen: JOBBEN og LINKEN, da vi har et ønske om å skape et langt bedre tilbud til denne gruppa. Dvs. lavterskeltilbud som tilbyr aktivitet på dagtid (meningsfylt hverdag). I tillegg kommer de planlagte boligene (10 stk) som vi er i ferd med å etablere januar Det er langt færre rusmiddelmisbrukere registrert i psykisk helse enn hos NAV. Forklaringen på dette er at de tjenester NAV gir, er tiltak som økonomi, bolig og kvalifiseringsprogram. Psykiatrisk dagsenter i Tommelstadgate Dagsenteret er et lavterskeltilbud. Det er ikke vedtak på tjenesten. Tilbudet er for innbyggere i Kongsvinger kommune over 18 år som har en psykisk lidelse. Brukere kan henvende seg direkte, eller henvises fra spesialisthelsetjenesten og fra allmennhelsetjenesten. Dagsenteret er åpent mandag, tirsdag, onsdag og fredag kl Gruppedag torsdag: frokostgruppe/sosial trening for menn og trilletreff for nybakte mødre (allment), som også er et forebyggende tiltak. I tillegg er det en ungdomsgruppe på kveldstid, 3 4 timer hver 14 dag. Dagsenteret er basert på stor grad av brukermedvirkning. Det er også et flerkulturelt møtested. Tilbudet er et viktig sekundært forebyggende tiltak. Tjenestebehovet for lovpålagte tjenester reduseres ved et velfungerende dagsenter. Barn og unge Barn og unge-enheten består av tre fagområder; barneverntjenesten, helsesøstertjenesten og tiltakstjeneste for pedagogikk og psykologi. Den skal være et lavterskeltilbud og skal være der barn og unge er: hjemme, i barnehager og i skoler. Enheten skal ta i bruk og videreutvikle tverrfaglig kompetanse og arbeidsmetoder og gi et helhetlig tilbud for brukerne hvor de selv spiller en aktiv rolle. Tverrfagligheten er en bevisst strategi for å øke kvaliteten på tjenestene. Enheten er en egen enhet som samarbeider med Enhet for psykisk helse og rusomsorg. Tjenesteanalyse for Enhet for Psykisk helse og rusomsorg

5 2 Ressursanalyse Dette er en analyse over ressursbruken i Enhet for psykisk helse og rusomsorg i Kongsvinger kommune. Analysen er delt inn i tre dimensjoner; Prioritering av psykisk helse, dekningsgrad og ressursbruk (produktivitet). Som leser er det viktig å huske på at dette er såkalte førstegenerasjonstall, selv om de er kvalitetssikret, kan det allikevel være knyttet usikkerhet om den eksakte verdien av de enkelte tall. Tallene har framkommet etter at K6 har innrapportert data vi ble enige om til KS da de ikke finnes nasjonale styringsdata (Kostratall) på dette tjenesteområdet. Uansett vil de kunne gi et bilde av ressursbruken og de ulike prioriteringene generelt innen de forskjellige kommunene og spesielt for Kongsvinger kommune. Dette gir en mulighet til å se om egen kommune skiller seg ut fra andre kommuner når det gjelder ressursbruken innen psykisk helse. Har egen kommune for eksempel en særlig avvikende kostnad på et område, er dette en indikasjon på at området bør undersøkes nærmere. 2.1 Prioritering Figur 1 Prioritering psykisk helse viser hvordan kommunen, gjennom politiske vedtak, velger å disponere sine midler. Dette beregnes ved å fordele utgiftene til en tjeneste på antall innbyggere som er i målgruppa for tjenesten. Den forteller ikke hvor mange som mottar tjeneste, eller hvor mye hver enkelt bruker mottar. Den er et gjennomsnitt for kostnader pr innbygger da alle innbyggere er potensielle brukere av tjenesten og derfor målgruppe for denne. Figur 1: Prioritering psykisk helse Prioritering 0,0080 0,0070 0,0060 0,0050 0,0040 0,0030 0,0020 0,0010 0,0000 0,0020 0,0016 0,0056 0,0076 0,0020 0,0034 0,0030 0,0023 0,0023 0,0022 0,0043 0,0031 Eidskog Grue Kongsvinger Nord-Odal Sør-Odal Åsnes Årsverk per innbygger år Årsverk per innbygger 0-17 år Tjenesteanalyse for Enhet for Psykisk helse og rusomsorg

6 I diagrammet ser vi årsverk som er benyttet, henholdsvis på barn/unge og på voksne. Kommunen prioriterer barn/unge nest høyest i nettverket. Dette er en bevisst satsning da forebygging er lønnsomt både når det gjelder økonomi og ressurser hos enkeltindividet. Vi har to videregående skoler i kommunen, samt høyskoletilbud. Helsestasjon for ungdom yter tjenester til alle unge under 25 år. Når det gjelder voksne er Kongsvinger blant de kommunene i nettverket med lavest prioritering. Dette fører til en høy terskel for å få tjeneste, noe som gir oss mange brukere med stort behov. På tross av dette har vi ikke ventelister på tjenestene. 2.2 Dekningsgrad Dekningsgrad er en angivelse av hvor stor andel av målgruppa som mottar tjenester. Den beregnes ved å ta antall brukere av tjenesten og dele på antall personer i målgruppa. Den sier imidlertid ikke noe om omfanget eller kvaliteten på tjenesten. Figur 2: Dekningsgrader 50,0 Dekningsgrader Bruker pr 1000 innb år 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 3,9 3,1 33,4 0,0 9,7 24,0 9,4 7,5 11,7 23,8 28,3 0,0 5,2 23,9 19,3 7,6 22,0 4,5 Eidskog Grue Kongsvinger Nord-Odal Sør-Odal Åsnes Dagtilbud/dagsenter: Hjelpetilbud fra kommunalt psykisk helseteam Lavterskeltilbud for rus Diagrammet i figur 2 Dekningsgrader viser at Kongsvinger kommune har bra dekning på lavterskeltilbud for rusmisbrukere. Det er høyest i nettverket. Dekningsgraden viser til tjenester gitt av både NAV og kommunen. Antall brukere med tjenester fra enheten i 2010 var 122. Vi har 15 boliger for mennesker med psykiske lidelser/rus og et dagsenter som er oppe de fleste ukedagene. Antall besøkende på dagsenteret 2010 var 84 personer, da er ikke deltakere på aktiviteter som blir arrangert av dagsenteret på andre arenaer iberegnet. Pga manglende ressurser kjøper enheten tjenester fra spesialinstitusjon og fra andre kommuner. I tillegg har vi en bruker som har kontinuerlig 1:1 kontakt dag/kveld. Dette krever svært mye økonomiske ressurser. Dekningsgraden på dagsenteret ligger i øvre sjikt i nettverket og det anser vi som akseptabelt. Dette fordi mange av disse brukerne også kan benytte seg av øvrige tilbud i kommunen. Tjenesteanalyse for Enhet for Psykisk helse og rusomsorg

7 Dekningsgraden på kommunalt psykisk helseteam er det laveste i nettverket. Som vist i punkt 2.1 har vi mange brukere med stort omsorgsbehov og brukere som har 1:1 bemanning. Vi har også en bruker som krever flere årsverk alene. Dette forklarer hvorfor det er lav dekningsgrad på psykisk helseteam. 2.3 Ressursbruk Ressursbruk (produktivitet) beregnes ved å fordele utgiftene til en tjeneste på antall brukere. I dette nettverket brukes årsverk som mål på ressursbruk.. Figur 3: Ressursbruk 0,200 Ressursbruk (produktivitet) Årsverk pr bruker 0,175 0,150 0,125 0,100 0,075 0,050 0,025 0,000 0,067 0, ,027 0,054 0,039 0,036 0,175 0,035 0,040 0, ,081 0,037 0,045 0,054 0,047 0,107 Eidskog Grue Kongsvinger Nord-Odal Sør-Odal Åsnes Dagtilbud/dagsenter: Hjelpetilbud fra kommunalt psykisk helseteam Lavterskeltilbud for rus Når det gjelder hjelpetilbud fra psykisk helseteam, har vi desidert høyest ressursbruk. Ser vi dette i sammenheng med den lave dekningsgraden er dette et uttrykk for at få brukere får mye tjeneste. Dette utdypes i punkt 2.4. Resultatet på lavterskel rus og dagsenter kan peke i retning av at vi bruker forholdsvis lite ressurser på akseptabel dekningsgrad her. Det er lavest i nettverket på lavterskel rus, - og nest lavest i nettverket på dagsenter. Dekningsgraden for dagsenter og lavterskel rus er høy, mens ressursbruken er lav. Det betyr at kommunen hjelper mange for relativt lite ressurser på disse tjenesteområdene. Tjenesteanalyse for Enhet for Psykisk helse og rusomsorg

8 2.4 Oppsummering av ressursanalysen Kongsvinger kommune har valgt å prioritere barn og unge. Dvs. kommunen prioriterer voksne lavt, men unge høyt, som den lave dekningsgraden på hjelpetilbud fra psykisk helseteam viser. Denne tjenesten gjelder bare brukere over 18 år. Med en bevisst satsning på unge, kan det se ut som om voksne kommer litt for dårlig ut. Ressursbruken av psykisk helseteam er den mest kostbare tjenesten med høyest ressursbruk i nettverket, - få mennesker får mye hjelp. Dette skyldes i hovedsak brukere med 1:1 behov samt at en bruker har behov for flere årsverk alene. Kommunen har også høy dekningsgrad på dagsenter og lavterskel rus, samtidig som de har lav ressursbruk pr bruker innen disse tilbudene. Det vil si at på disse områdene hjelper kommunen mange, men de får mindre. Det er en mer kostnadseffektiv tjeneste. En del av voksne ivaretas av tjenestetilbudet lavterskel rus. Kanskje kunne noen av brukerne under rus ha mer nytte av tjenesten til psykisk helseteam om deres kapasitet tilsier dette. 3 Kvalitetsanalyse Kommunen har gjennomført en brukerundersøkelse innenfor psykiske helsetjenester og rusomsorg for å vurdere kvaliteten på tjenestene. Selve undersøkelsen er utarbeidet av KS alle kommunene i nettverket har brukt samme spørreskjema. Vi gjennomførte undersøkelsen avdelingsvis og fikk resultat på tre ulike avdelinger; brukere i omsorgsboliger, brukere av dagsenter og brukere av omsorgstilbud for rusmiddelmisbrukere. Undersøkelsen rettet seg direkte mot brukere over 18 år. Skjema ble sendt ut til de aller fleste brukere av tjenesten. I tillegg ble det holdt et brukerdialogmøte i begynnelsen av april Det er samlet inn tall og objektive indikatorer for tjenesten. Ved en misforståelse kom ikke NAV sine brukere med dobbeltdiagnose (psykiske lidelser/rusproblematikk) med i brukerundersøkelsen. Dermed er ikke tallene i undersøkelsen mht rus valide. Skjema ble sendt ut til 129 brukere, vi fikk tilbake 102 svar. Det er en svarprosent på 79 % - det høyeste i hele nettverket. Den gode svarprosenten er bl a et resultat av godt samarbeid mellom brukerepresentanter og representanten for psykisk helse enheten. Tjenesteanalyse for Enhet for Psykisk helse og rusomsorg

9 Figur 4 Resultat for brukerundersøkelse 4,0 3,5 3,0 3,3 3,0 Profil. Gjennomsnittlig brukertilfredshet 3,8 3,3 3,1 3,7 3,7 3,1 3,4 3,6 2,5 2,0 3,2 3,0 3,1 3,6 3,0 3,2 3,5 3,0 1,5 1,0 Gjennomsnitt Resultat for brukerne Brukermedvirkning Respektfull behandling Informasjon Fysisk miljø Personalets kompetanse Samordning mot andre tjenester Generelt Kongsvinger Snitt nettverk Høyest nettverk 3.1 Resultater fra brukerundersøkelsen Resultatene som kommer fram i brukerundersøkelsen har jevnt over høy score. Det kan tolkes som at kvaliteten på tjenesten er tilfredsstillende i forhold til den gjennomførte spørreundersøkelsen. Vi vet ikke om vi skal si oss fornøyd med disse resultatene, da flere av spørsmålene var uklare. Hvis vi ser bort fra dette, er resultatene gode. Vi scorer høyest i nettverket på Resultat for brukerne. Det kan faktisk være at brukeren er så fornøyd. Men svarene gjenspeiler brukerens totale situasjon i svar-øyeblikket. Vi scorer høyt på Respektfull behandling, Personalets kompetanse og Generelt. Enheten har ansatte som har lang erfaring, høy kompetanse og som har samarbeidet gjennom mange år. Vi er organisert i team som arbeider spesifikt med brukergrupper og har godt tverrfaglig samarbeid. Vi har et variert tjenestetilbud på individ- og gruppenivå. Det som utpeker seg er Fysisk miljø hvor differansen er relativ stor mellom høyest i nettverket og i kommunen. Dette kan ha sammenheng med at enheten flyttet til nye lokaler. Lokalene er i tillegg utenfor sentrum, noe som kan medføre ulempe for en del av brukerne. Mht fysisk miljø kan det sterile inntrykket i samtalerommene reduseres ved å henge opp bilder og plassere pynt i rommet. Dette kan gjøre rommene mer innbydende. Det kan kanskje redusere romklang og gjøre at det blir mindre lytt i og mellom samtalerommene. Utfordringene ligger i Brukermedvirkning, Fysisk miljø, Informasjon, og Samordning mot andre tjenester. Det ble holdt en temadag om brukermedvirkning. Vi må være mer bevisste mht dette og få til økt brukermedvirkning på individ- og systemnivå. Informasjon er ikke lett å formidle godt nok, her er et forbedringspotensiale. Det kan skje ved at vi kan markedsføre tjenesten mer, f eks tilbudet om dagsenter. Mht Samordning mot andre tjenester er det en gruppe innen enheten som arbeider nettopp med dette: Samhandling mellom kommunene og Sykehuset Innlandet Psykisk Helsevern, Kongsvinger. Tjenesteanalyse for Enhet for Psykisk helse og rusomsorg

10 Med en svarprosent på 79 % har vi tilstrekkelige valide data. I hovedsak fikk alle registrerte brukere av tjenester fra enheten tilbud om å svare på brukerundersøkelsen. Vi kan ikke se noen systematiske skjevheter i hvem som har svart. 3.2 Andre kvalitetsindikatorer Andel årsverk med høyskoleutdanning i psykisk helsearbeid med voksne Andel årsverk med høyskoleutdanning i psykisk helsearbeid med barn og unge Sykefravær psykisk helsetjeneste Åpningstid dagsenter/dagtilbud, timer pr uke Åpningstid lavterskeltilbud rus, timer pr uke Har kommunen formalisert brukermedvirkning med bruker- /pårørendeorganisasjoner innen psykisk helse og rus? Eidskog Grue Kongsvinger Nord- Odal Sør- Odal Åsnes 87,4 67,2 65,9 46,8 42,2 45, , ,6 13,4 12,5 7,2 6 9,7 15,7 9 24, , , Sporadisk Sporadisk Ja Nei Ja Nei Enheten for psykiske helse og rusomsorg har stor andel av personale med høy kompetanse i forhold til å arbeide med mennesker med psykiske lidelser. Ved ansettelser har vi prioritert fagfolk med utdanning og videreutdanning innen psykisk helsearbeid. Et fåtall av personalet har kun grunnutdanning, flere av disse tar videreutdanning. I tillegg tar noen av de med videreutdanning påbygging innen diverse fagfelt. Miljøarbeidere og enkelte av de høgskoleutdannede arbeider i turnus kveld og helg i tillegg til dag. Sykefraværet er det nest laveste i nettverket, vi er med andre ord tilgjengelige for brukeren. Dette gjenspeiler et godt arbeidsmiljø. Vi har også satt av rom for faglige diskusjoner og veiledning for hverandre, i tillegg har vi faglig veiledning eksternt fra DPS. 50 brukere har individuell plan, sett i sammenheng med 122 brukere av tjenesten er dette tallet for lavt. Det er mulig mange har takket nei til IP, men er informasjonen om denne tilstrekkelig? Uansett er en IP et godt arbeidsverktøy i forhold til å definere brukerens behov, og å fordele arbeidsansvaret i forhold til målsettingen. Åpningstid på dagsenteret og lavterskel rusomsorg ligger i høyeste sjikt i nettverket. Vi har en målsetting om at vi skal få til utvidet åpningstid på dagsenteret. Med dette mener vi å holde åpent en eller flere kvelder i uka, da vi tror det er et behov på ettermiddag/kveldstid. Det skal nevnes at vi har bestrebet oss på å holde dagsenteret oppe i ferieavviklingen sommerstid, med god hjelp av brukere. I tillegg har brukere tatt ansvar for å ha åpent enkelte helger og helligdager. Tjenesteanalyse for Enhet for Psykisk helse og rusomsorg

11 3.3 Oppsummering av kvalitetsanalysen Kvaliteten på tjenestene synes å være tilfredsstillende, sett i lys av brukerundersøkelsen. Vi må tolke resultatet med forsiktighet og det kan være feilkilder. Mulige feilkilder i forhold til brukerundersøkelsen kan være: - den lojaliteten brukerne kan ha overfor tjenesteutøverne (personalet) og at de kan være redde for sanksjoner som f. eks å få tjenestetilbudet redusert eller å miste det helt. - brukernes forberedthet og forståelse/oppfattelse av spørsmålene i skjemaet. Det ble invitert til dialogmøte med brukerne for å diskutere resultatene. Dialogmøtet fant sted 06. april 2011 i kommunestyresalen i Rådhuset, 15 stykker møtte. Vi scorer høyt på Respektfull behandling, Personalets kompetanse og Generelt. Det som peker seg ut i lavere score, er Brukermedvirkning, Informasjon, Fysisk miljø og Samordning mot andre tjenester. Tiltakene kommer vi tilbake til under punkt 4. Vi har dessverre ikke noen annen brukerundersøkelse å sammenligne med. Det ble riktignok foretatt en spørreundersøkelse i kommunen medio februar 2010, men den undersøkelsen har for få parametere både mht antall deltakere og spørsmål/svar. Den kan dermed ikke brukes som reelt grunnlag for sammenligning, men også her ble det lav score på Samordning av tjenester. En interessant tanke her er om bruker kan spørre bruker, i den hensikt å fram mer riktige data. Det kan forekomme usikkerhet i forhold til spørsmålenes utforming og svaralternativene. Tjenesteanalyse for Enhet for Psykisk helse og rusomsorg

12 4 Vurdering av resultateffektivitet Med resultateffektivitet menes om tjenestens resultater står i forhold til de ressurser som er satt inn i form av budsjettmidler og årsverk. 200 Status tjeneste - Psykisk helse og rus. Snitt nettverk = Ressursinn Årsverk per innbygger år Årsverk per innbygger 0-17 år Kongsvinger 49 Dekningsgrader Dagtilbud Komm psyk helseteam 70 Rus Dagtilbud Komm psyk helseteam Snitt nettverk Ressursbruk 61 Rus Tilfredshet brukere Kvalitet Åpningstid dagsenter Åpningstid rus Medarbeid ere Andel årsverk høyskoleutd arb m voksne Nærvær Om vi ser tilbake på ressursbruken og det vi har fått til, er vi fornøyd. Vi har skrevet psykiatriplan i kommunen, og har stort sett fulgt tiltakene i planen. Vi har også fulgt opptrappingsplanen for psykisk helse. Vi har brukt de øremerkede midlene på en god måte. Vi ser at vi har fått mange fagfolk i enheten, og at vi har bygd opp tjenestetilbudet med dagsenter og boliger. Alt dette har kommet brukerne til gode. Undersøkelsen viser at få brukere får mye tjeneste på psykisk helseteam. Dette kan forklares ved at vi har en del langtidsbrukere, samt brukere med 1:1 bemanning. Når det gjelder lavterskel rus og dagsenteret, er det mange brukere som får tjenester til en lav kostnad samtidig som kvaliteten er ivaretatt. Brukerne er tilfredse i følge brukerundersøkelsen. Vi har, som før nevnt, mange brukere med stort omsorgsbehov pga lavt funksjonsnivå. Konklusjonen er at resultateffektiviteten i psykisk helsetjeneste og rusomsorg i Kongsvinger er bra. Vi mener vi må få til bedre samordning og koordinering mellom tjenesteområdene internt i kommunen og eksternt. Aktuelle tiltak her er at brukere med behov for tjenester fra andre enheter, må få disse dekket fra rette enheten, som f eks hjemmesykepleie, hjemmehjelp. Brukere som har behov for flere og tettere tjenester, f eks heldøgnsomsorg, må kunne flyttes over til mer riktig omsorgsnivå. Gjennom mer aktiv bruk av IP vil dette kunne forbedres. Vi må få til bedre gjennomstrømming av brukere, enkelte brukere blir hos oss lenge, de blir en propp i systemet og vi får dem ikke videre. Vi må forhindre at Enhet for psykisk helse og rusomsorg blir en særomsorg som skal dekke alle behov hos brukeren. Det er uhensiktsmessig bruk av ressurser at f eks. psykiatrisk sykepleier skal bruke tid på å legge dosetter, eller miljøarbeider skal foreta rengjøring, handling mv uten at bruker er med. Tjenesteanalyse for Enhet for Psykisk helse og rusomsorg

13 Gråsonebrukere (f eks psykisk lidende/utviklingshemmede) er et komplisert tema. Brukerens hovedproblem er styrende for hvilken enhet som skal ha hovedansvaret for denne, men andre enheter må også gi tjenester. Det blir lett en diskusjon om hvem som skal bistå brukeren. Vi må få til et langt bedre samarbeid rundt brukere, også for denne gruppa. Enheten merker også en viss skepsis/usikkerhet mot brukergruppa fra andre enheter, dette kan føre til vanskeligheter for et godt samarbeid rundt brukerne. Resultateffektiviteten kan bli bedre med mer effektiv utnyttelse av ressursene, bl a kompetanse. Vi får ikke gode nok resultater i forhold til ressursbruken, da det ikke er klart nok definert hvem som skal ivareta de ulike oppgavene. 5 Mål og forbedringstiltak Internt i enheten må vi ha en gjennomgang av brukerne og kartlegge om tjenestene er riktig differensiert mht omsorgsnivå. Kanskje kunne noen i rusomsorgen ha mer nytte av tjenesten til psykisk helseteam? Vi har mange som har stort behov for mye tjeneste over lengre tid. Vi må få til rullering av brukere i større grad enn tilfelle er pr i dag, - eliminere muligheten for å bli blind på egne brukeres behov. Det blir gjort fortløpende vurderinger bl a om det er behov for kjøp av omsorgsplasser pga manglende tilbud innad i kommunen. Vi må styrke formalisert brukermedvirkning innad i enheten både på individ- og systemnivå. Det er et mål å få til faste møter med bruker og pårørendeorganisasjoner i tillegg til å danne et forum for brukere av enhetens tjenester. Det er ønskelig at kommunalsjef for virksomhetsområde Helse kan se på strukturen innad i virksomheten. Dette med tanke på å arbeide mer målrettet mot brukergrupper og fordele arbeidet på flere enheter slik at kompetansen kommer brukere mer til gode. I dette ligger også veiledning og kompetanseheving. Det bør arbeides enda mer forebyggende mot brukere av f eks hjemmebasert omsorg og Barn og unge- enheten, som skolebesøk og oppsøkende virksomhet. Mht informasjon vil vi informere om de forskjellige psykiske lidelsene individuelt og generelt. Tilbudet om dagsenteret, JOBBEN og LINKEN bør gjøres mer kjent for innbyggerne. Med tanke på samhandlingsreformen og de utfordringer den vil gi for Kongsvinger kommune, er det vesentlig at tjenestetilbudene opprettholdes og utvides. Tjenesteanalyse for Enhet for Psykisk helse og rusomsorg

14 5.1 MÅL: Kartlegge om tjenesten er riktig differensiert mht omsorgsnivå ved å ha en gjennomgang av brukere. Husk brukere i tjenesten lavterskel rusomsorg. HVORDAN: Gjennom mer aktiv bruk av IP. ANSVAR: Enhetsleder for psykisk helse og rusomsorg i samarbeid med enhetens ansatte. FRIST: Vinteren - våren MÅL: Styrke formalisert brukermedvirkning innad i enheten både på individ- og systemnivå. 5.3 MÅL: Vurdere strukturen innad i virksomheten med tanke på mer målrettet arbeid mot brukergrupper. Arbeidet må fordeles på flere enheter slik at kompetansen kommer brukere mer til gode. 5.4 MÅL: Gjøre samtalerommene mer innbydende og redusere romklang. 5.5 MÅL: Informere om psykiske lidelser/rusmisbruk og om tjenestene rettet mot dette. HVORDAN: Få til faste møter med brukere og danne et brukerråd. HVORDAN: Ved å ha en gjennomgang av enhetene innen Helse og omsorg. HVORDAN: Dekorere med bilder, planter, lysestaker mv. HVORDAN: Muntlig og skriftlig informasjon, f eks brosjyrer. ANSVAR: Enhetsleder for psykisk helse og rusomsorg og enhetens ansatte i samarbeid med brukerorganisasjoner som f eks Mental Helse lokallag, Kongsvinger. ANSVAR: Kommunalsjef for virksomhetsområde Helse i samarbeid med enhetslederne innen Helse og omsorg. ANSVAR: Ansatte i enhet for psykisk helse og rusomsorg. ANSVAR: Ansatte i enhet for psykisk helse og rusomsorg. FRIST: Vinteren - våren FRIST: Vinteren - våren FRIST: Høsten vinteren FRIST: Vinteren 2012 med fortløpende evalueringer. Tjenesteanalyse for Enhet for Psykisk helse og rusomsorg