Kosthold til barn og unge Klinisk dietist Ulla Uhrskov

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kosthold til barn og unge Klinisk dietist Ulla Uhrskov"

Arvid Knutsen
6 år siden
Visninger:

1 Kosthold til barn og unge Klinisk dietist Ulla Uhrskov

2 Klinisk dietist ved Finnmarkssykehuset Kirkenes, Nikolaj Christensen Hammerfest og Alta, Ulla Uhrskov Kostveiledning inneliggende pasienter Kostveiledning polikliniske pasienter Lærings og mestringskurs Kompetanseheving overfor personale på sykehuset Samhandling med helsepersonell i kommune

3 Klinisk dietist i Norden Danmark 24 år Grønland 15 år Island 7 år Finnmark 9 år Kostøkonom Autoriseret Klinisk dietist Bachelor i Islandsk sprog og litteratur Mastergradsstudie i Helse pedagogikk, UIN

Finnmark siden 2009 Diabetesteam for barn på besøk hos kommunehelsetjenesten i Honningsvåg Finnmarkssykehuset i Hammerfest Spesialistpoliklinikk i Alta Aktivitetsskolen 2009-2013 et

4 Finnmark siden 2009 Diabetesteam for barn på besøk hos kommunehelsetjenesten i Honningsvåg Finnmarkssykehuset i Hammerfest Spesialistpoliklinikk i Alta Aktivitetsskolen et forskningsprosjekt for 97 familier med overvektige barn i Finnmark og Troms Overvektteam for barn og voksne Diabetesteam for barn og voksne Spiseteam for barn, barnehabilitering Opptreningssenteret i Finnmark, livsstilsgrupper

5 Overvekt hos barn og ungdom

6 Behov for tverrfaglig tilgang: Lokalt: fastlege, helsesøster støttekontakt, treningskompis, fysioterapeut, frisklivssentral, idrettsklubb, treningssenter familieinvolvering, mor, far, pappforeldre, søsken, besteforeldre, venner omgivelser, skole, kiosk, kantine, butikker... Sentralt: -Overvekts team på sykehus, -Livsstilsopphold på Opptreningssenteret i Finnmark, Valnesfjord med flere..

7 Sunne matvaner - og ikke restriktive dietter Rett valg av drikk Redusert mengde godteri/snacks/kaker Regelmessige måltider, Reduksjon av porsjonsstørrelsene, Økt inntak av frukt og grønnsaker

8 Sukkerholdig drikk har sammenheng med overvekt En oversiktsstudie fra 2006 hevder, at det er sterke bevis for at inntak av sukkerholdig drikke har direkte sammenheng med vektoppgang og fedme hos barn og ungdom Årsaken kan være at sukkeret i søte drikker gir rask blodsukkerstigning, høyere insulinreaksjon og dermed økt fettdeponering (insulineffekt) kilde: Nasjonale faglige retningslinjer

9 Sult og metthetsregulering Klinisk erfaring viser at mange overvektige barn har en dårlig indre sult/metthetsregulering, og derfor trenger hjelp i form av ytre regulering (begrense mengde) før de er i stand til å regulere mengde selv. Kilde: Nasjonale faglige retningslinjer

Appetitt og metthet En del overvektige barn har kraftig indre sult som er vanskelig å kontrollere, den krever hjelp, fra foreldre som må trene barnet i at merke efter om man er mett / sulten / blot

10 Appetitt og metthet En del overvektige barn har kraftig indre sult som er vanskelig å kontrollere, den krever hjelp, fra foreldre som må trene barnet i at merke efter om man er mett / sulten / blot har lyst på noet / er lei se / ensom eller.. Hvis barnet porsjonere alt for mye mat og primært velger energitette matvarer, må foreldre overta porsjonering av mat For å utvikle en god indre regulering av sult og metthet er det vesentlig at barn med tiden får ta ansvar for eget matinntak.

11 Kresenhet En del barn spiser mye ensidig og de får lov til det. Barnet må smake på maten, hver eneste gang Lag avtaler med barn om at øve seg i at spise en ny matvarer, prøv gjerne 20 gange for at oppnå aksept. Øvelses i at spise grønsaker kostverktøyet Støtte foreldre og besteforeldre i, ikke at lage spesielle retter til kresne barn. Hele familien spiser samme mat. Hvis barnet ikke spiser eller spiser lite, må det vente til neste måltid og det er ikke farlig å føle seg sulten Det er ikke OK kun at ha Nugatti med i matpakken, sett grenser.

12 Metode: Foreldre forbilde Aktivitetsskolen Den stille kjøkkenrevolusjon (Brit T. Bechensteen, masteroppgave) Foreldre veiledning Foreldre som forbilde, foreldre velger matvarer ved innkjøp, bestemmer måltidsmønster og porsjonsstørrelser. Tar utgangspunkt i foreldrenes forståelse og erfaring, for å mobilisere deres egen ressurs til forandring Familieregler for hyppighet og mengde av snop/snacks Foreldre behøver ikke nødvendigvis å snakke så mye om sunne matvarer til barna «den stille kjøkkenrevolusjon»

13 Foreldre forbilde, fra Nasjonal faglige retningslinjer Foreldre fungerer som rollemodeller for barna sine og har avgjørende innflytelse på barnas valg av mat. Unormalt spisemønster (overspising, diett m.m.) hos en forelder kan være forbundet med høyere kroppsvekt hos barnet Familien er den viktigste ressursen for barnet. Foreldre som gode rollemodeller er viktig for barns utvikling og oppvekst. I helsestasjons og skolehelsetjenesten gjennomføres foreldreveiledning som kan bidra til å styrke foreldrenes kompetanse på kosthold og fysisk aktivitet.

14 Foreldre fokus ved oppstart av aktivitetsskolen Mye forskjellige kostvaner, noen har startet med sundere kostvaner, hos andre er det helt nytt Det settes ingen eller få grenser for hvor mye mat Tørstedrikk juice, saft, brus og melk En del barn spiser ensidig kost og får lov til det Foreldre ønsker å få en kostplan Hvor mye kalorier skal vores barn ha? Foreldre vil ha oppskrifter Usikkerhet omkring å snakke sunt kosthold og kcal. begrensing med barna, risiko for spiseforstyrrelse?

15 Foreldre fokus etter 3 mdr. Aktivitetesskolen Foreldre har nå større bevisthett om hva som er i kjøleskapet og i kjøkkenskapene Familien har blitt flinke til å lese varedeklarasjoner Familierne planlegger mer omkring mat/kostholdet Mer fokus på fornuftige innkjøp Kostvanene er nok de samme, men innholdet er sundere valg I perioder går det ikke bra, men det er lettere at komme tilbake til den sunne livsstil, da basisviten er der, den er lettere å gripe fatt i. Vanskelig med bursdage / overnattinger Mindre frustrasjoner om hva som er bra mat

16 Foreldre fokus etter 1 år, Aktivitetesskolen Det er mye lettere at styre maten, ved primært å handle inn sunne matvarer Der er mye mindre krangel med barn i butikken Vi handler mer magert, mer grovt og mer frukt Godteri / snack skal ikke være i hjemmet, det kjøpes inn i den mengde som skal spises Der spises sunt hjemmefra før bursdagsfest og der lages avtaler om, hvor mye som kan spises, og der gis ros for det som lykkes. Foreldre er gode til at bruke/støtte hverandre i gruppen Det vanskelige har flyttet seg fra mat, til fysisk aktivitet

17 Metode valg :

18 Metode: Små skritt! Små skritt

19 Metode: Store skritt! The childrens obesity clinic s treatment TCOCTprotokollen, Holm et al. 2011, Generation XL, en utsendelsesrekke (7) på dansk tv, hvor man følger 5 overvektige barn og deres familier i et år, unner behandling med «Holbækmodellen»

Metode: Overvektsteam for barn Finnmarkssykehuset Der finnes ingen «one-size-fits-all» Avdekke og støtte familiens ressurs og motivasjon Der er behov for individuelle løsninger, hvor der er fokus på

20 Metode: Overvektsteam for barn Finnmarkssykehuset Der finnes ingen «one-size-fits-all» Avdekke og støtte familiens ressurs og motivasjon Der er behov for individuelle løsninger, hvor der er fokus på kost og kostsammensetning tilpasset den enkelte families muligheter, preferanse og verdier Kostanamnese, for å kartlegge familiens kostvaner Kostregistrering? Sette mål for endringer av kosthold, få eller mange, små eller store? Det avhenger av den enkelte familie Måltidsplan? Middagsplan?

Grunnleggende kost fokus Overvektsteam for barn, Finnmarkssykehuset Drikk uten kcal Reduksjon av sukker, snop/snack/kake Måltidsrytme Mengder av mat

21 Grunnleggende kost fokus Overvektsteam for barn, Finnmarkssykehuset Drikk uten kcal Reduksjon av sukker, snop/snack/kake Måltidsrytme Mengder av mat til hvert måltid / appetitt Reduksjon av simple/hvite karbohydrater Øke på mengde av kostfiber Spise flere grønsaker Velge magert, hvor det er mulig

Motivering for sunne kostvaner Alle faggrupper kan veilede for endring til sunnere kostvaner Lytt til familien, ros det de får til «små skritt» og støtt dem i deres beslutninger /

22 Motivering for sunne kostvaner Alle faggrupper kan veilede for endring til sunnere kostvaner Lytt til familien, ros det de får til «små skritt» og støtt dem i deres beslutninger / prioriteringer for at komme nærmere deres mål Avdekke barnets hverdag og sosialsfære, forsøk å få støttespillere med i barnets nærmiljø Bruk kostverktøyet /dele av kostverktøyet, hvis du finner det nyttig

23 Kilde: Helsedirektoratets livsstilsråd Det største potensialet for normalisering av vekten hos barn med overvekt ligger i kostholdsendringer! Kilde: Nasjonale faglige retningslinjer.

24 Såee, det er bare å stå på!!

25 «Kostverktøyet» utviklet ved St. Olavs Hospital Elektronisk kostveilednings verktøy for helsepersonell og for personer som har behandlingstrengende fedme Kunnskap om kostbehandling er gjort lett tilgjengelig, med fokus på visuell og konkret formidling Utviklet for behandlere av barnefedme i førstelinjetjenesten, som for eksempel; helsesøstre og fastleger. I tillegg kan familie med barn med fedme bruke verktøyet til å forberede seg til behandlingen. Gir pasienten mulighet for lik behandling uansett bosted og tilgjengelighet til spesialisthelsetjenesten.

Like dokumenter

OVERVEKT HOS BARN OG UNGE I FINNMARK KIRKENES 11. OKTOBER 2017 FINNMARKSSYKEHUSET, KLINIKK KIRKENES KLINISK DIETIST NIKOLAJ CHRISTENSEN

OVERVEKT HOS BARN OG UNGE I FINNMARK KIRKENES 11. OKTOBER 2017 FINNMARKSSYKEHUSET, KLINIKK KIRKENES KLINISK DIETIST NIKOLAJ CHRISTENSEN KOSTHOLD TIL BARN/UNGE KOSTANBEFALINGER KOSTVERKTØYET HVORDAN JOBBE