[Oversettelse] [Originaltekst] QUESTI IN MERITO AD UNA LEGGE MATRIMONIALE TRA PERSONE DELLO STESSO SESSO IN NORVEGIA

Transkript

1 21 III. Lovrådets studienotat (Notat fra Det pavelige råd for lovtekster [Pontificio Consiglio per i Testi Legislativi] etter gjennomført studium av stilte spørsmål, oversendt som vedlegg til prot. nr /2008) [Originaltekst] QUESTI IN MERITO AD UNA LEGGE MATRIMONIALE TRA PERSONE DELLO STESSO SESSO IN NORVEGIA PREMESSA La struttura ontologica del matrimonio, individuata nel totius vitae consortium inter virum et mulierem (cfr. can CIC) e nel consortium permanens inter virum et mulierem ordinatum ad prolem (can CIC), esclude che quando si tratti di unione tra due persone dello stesso sesso si possa parlare di actus naturaliter et iuridice validus. La dottrina classica e recente assume, nel caso di specie, le categorie di nullità o meglio di inesistenza. Pertanto, l unione tra omosessuali è insussistente per la sua intrinseca struttura metafisica, e non certo perché vi sia una legge propriamente inabilitante che lo vieti. In ragione di ciò, sembra opportune non utilizzare mai il termine matrimonio per indicare l unione tra due persone dello stesso sesso anche se legalmente riconosciuta. Il Codice di Diritto Canonico ha recepito l insegnamento biblico, quello della Tradizione e del perenne Magistero della Chiesa, secondo cui il matrimonio è un patto naturale tra l uomo e la donna. Pertanto, ogniqualvolta si opera una disnaturalità semantica e sostanziale si adopera una fin- [Oversettelse] SPØRSMÅL ANGÅENDE EN LOV OM EKTESKAP MELLOM PERSONER AV SAMME KJØNN I NORGE PREMISS Ekteskapets ontologiske struktur, spesifisert som totius vitae consortium inter virum et mulierem [et livsfellesskap for hele livet mellom en mann og en kvinne] (jfr. kan CIC) og som consortium permanens inter virum et mulierem ordinatum ad prolem [et permanent livsfellesskap mellom en mann og en kvinne, innrettet på avkom] (kan. 1096, 1 CIC), ekskluderer at man når det handler om en forbindelse mellom to personer av samme kjønn, vil kunne tale om actus naturaliter et iuridice validus [en ved inngåelsen naturlig og juridisk gyldig handling]. Den klassiske og aktuelle lære overtar i et tilfelle av denne art kategoriene nullitet eller bedre ikkeeksistens. Forbindelsen mellom homoseksuelle er dog ikke-bestående ut fra sin indre metafysiske struktur, og det klart ikke fordi der finnes en særskilt inhabiliserende lov som forbyr det. Med hensyn til dette synes det hensiktsmessig ikke noensinne å bruke uttrykket «ekteskap» for å angi forbindelsen mellom to personer av samme kjønn, selv ikke dersom det er legalt anerkjent. Den kanoniske lovbok har opptatt i seg den bibelske lære denne ut fra tradisjonen og ut fra Kirkens vedblivende læreembete om at ekteskapet er en naturlig pakt mellom mann og kvinne. Dog hver gang man opererer med en «unaturlig» semantikk, både adopterer man substansielt en

2 22 zione giuridica e si misconosce la dignità della persona nella sua dimensione sessuata, la connaturale attrazione tra l uomo e la donna, la complementarietà tra maschio e femmina, la necessità naturale dei figli di costruire la loro identità personale e sessuale, che si apprende anche dalle differenze di genere tra l uomo e la donna, e la necessità di avere un padre maschio e una madre femmina perché la prole possa indentificarsi con la persona del suo stesso genere e possa esprimere la complementarietà che la diversità di genere contiene. juridisk fiksjon og miskjenner man personens verdighet i dens seksuelle dimensjon, den naturlige tiltrekning mellom mann og kvinne, komplementariteten mellom det mannlige og det kvinnelige, barnas naturlige behov for å bygge opp deres personlige og seksuelle identitet som viser seg også i kjønnsforskjellene mellom mann og kvinne og behovet for å ha en mannlig far og en kvinnelig mor slik at avkommet kan identifisere seg med en person av sitt eget kjønn og kan uttrykke komplementariteten som inneholdes i kjønnsforskjellen. OSSERVAZIONI PARTICOLARI Quesito n. 1 «Se la nullità di un matrimonio omosessuale deve essere dichiarata tramite un processo di nullità eventualmente tramite un processo documentale oppure se è sufficiente che il sacerdote che assiste esamina gli impedimenti e dichiara la nullità o la non-esistenza del matrimonio? La problematica corrisponderebbe in un certo senso all interpretazione data il 26 giugno 1984, n. II, cf. AAS 76 (1984) ed all Istruzione Dignitas Connubii, Art. 5, 3.» Risposta Dalla celebrazione dei riti matrimoniali, siano essi civili o religiosi, fra persone dello stesso sesso, secondo la dottrina e la legge della Chiesa cattolica, non si ha nessun tipo di matrimonio e, di conseguenza, non si ha un matrimonio nullo, ma un atto giuridicamente inesistente (cfr. CONGREGA- ZIONE PER LA DOTTRINA DELLA FEDE, Considerazioni circa i progetti di riconoscimento legale delle unioni tra persone omosessuali, 3 giugno 2003 in AAS 96 [2004], 41-49). Il matrimonio tra persone dello stesso sesso non può sussistere nell ordine delle cose create in quanto il matrimonio è il patto con cui l uomo e la donna stabiliscono tra loro la comunità di tutta la vita, per sua natura ordinata al bene dei coniugi e alla procreazione e educazione della prole (cfr. can. SÆRSKILTE OBSERVASJONER Spørsmål nr. 1 «Om nulliteten for et homoseksuelt ekteskap må bli erklært gjennom en nullitetsprosess eventuelt gjennom en rent dokumentbasert prosess, eller er det tilstrekkelig om presten som assisterer, undersøker hindringene og erklærer nulliteten ved eller ikke-eksistensen av ekteskapet? Problematikken vil i en viss forstand korrespondere med tolkningen avgitt 26. juni 1984, nr. II, jf. AAS 76 (1984) , og instruksjonen Dignitas connubii, art. 5, 3.» Svar Ut fra en ektevigsel det være seg ved borgerlig eller ved religiøs ritus mellom personer av samme kjønn vil man ifølge Den katolske kirkes lære og lovgivning ikke få noen type ekteskap, og som konsekvens av dette vil man ikke få et kirkerettslig null verd ekteskap, men ha en juridisk sett ikkeeksisterende handling (jfr. KONGREGASJONEN FOR TROSLÆREN, Betraktninger vedrørende prosjektene med legal anerkjennelse av forbindelsene mellom homoseksuelle personer, 3. juni 2003 i AAS 96 [2004], 41-49). Ekteskapet kan ikke bestå mellom personer av samme kjønn innenfor de skapte tings orden for så vidt som ekteskapet er en pakt hvorved mann og kvinne mellom seg etablerer et fellesskap for hele livet som etter sin natur er innrettet til beste for ektefellene og på avl og oppdragelse av avkom (jfr.

3 CIC). kan CIC). I contraenti del patto matrimoniale non possono essere altri che l uomo e la donna; la materia del contractus è la comunione di tutta la vita che l uomo e la donna stabiliscono, per sua natura ordinata al bene dei coniugi e alla procreazione e educazione della prole; questo patto, e non altri, è stato elevato da Cristo Signore alla dignità di sacramento (cfr. can CIC). Per tale motivo, trattandosi di un atto giuridico inesistente, non è necassario alcun tipo di processo giudiziale per dichiararne la nullità perché per la Chiesa cattolica quel matrimonio non sussiste. Per simili casi, non è applicabile neppure l interpretazione autentica della Pontificia Commissione per l Interpretazione autentica del CIC del 26 giugno 1984 (cfr. AAS 76 (1984), 747) e l art. 5, 3 della Dignitas Connubii. Detto articolo si riferisce esclusivamente ai matrimoni che, sebbene attentati, sono matrimoni in senso proprio e specifico, anche solo per diritto naturale. Nel caso in esame mancando le parti, manca la substantia matrimonii, oggetto formale specifico del consenso naturale e canonico. Il parroco che conduce l istruttoria matrimoniale, rilevato il fatto che uno dei nubendi proviene dalla unione omosessuale, deve considerare inesistente la predetta unione e, allo stesso tempo, tenere presente la risposta data nel quesito n. 2. Nel caso in cui si ponesse il caso di una effettiva simulazione di cerimonia religiosa alla presenza di un parroco o di un ministro sacro, non occorre inviare al Tribunale ecclesiastico il giudizio sulla rilevanza dell atto in quanto tale perché si tratta di un atto inesistente, che andrebbe direttamente corretto ex officio sui libri parrocchiali mantenendo informati i Superiori per gli eventuali risvolti di natura penale. Quesito n. 2 «Se si può imporre ad una persona, che ha De stiftende av en ekteskapspakt kan ikke være andre enn mann og kvinne; contractus-materien [avtalematerien] er det fellesskap for hele livet som mannen og kvinnen etablerer, ut fra sin natur innrettet til beste for ektefellene og på avl og oppdragelse av avkom; denne pakt og intet annet er av Herren Kristus opphøyet til verdighet av sakrament (jfr. kan CIC). Ut fra denne forståelse der det handler om en ikke-eksisterende juridisk handling, er det ikke nødvendig med noen type rettslig prosess for å erklære den for nullitet fordi det for Den katolske kirke her ikke består noe «ekteskap». For lignende tilfeller er heller ikke den autentiske CIC-tolkning av 26. juni 1984 (jfr. AAS 76 [1984], 747) og art. 5, 3 i «Dignitas Connubii» anvendbar. Omtalte artikkel refererer eksklusivt til de ekteskap som om enn bare ved forsøk er ekteskap i egen og spesifikk forstand, også alene etter naturretten. I tilfelle der partene mangler, mangler substantia matrimonii [ekteskapets substans], det spesifikke formelle objekt for den naturlige og kanoniske konsensus. Når sognepresten som gjennomfører ekteskapsforberedelse, [har] oppdaget det faktum at en av giftermålskandidatene kommer fra en homoseksuell forbindelse, må han betrakte den føromtalte forbindelse som ikke-eksisterende og samtidig holde seg til svaret gitt i spørsmål nr. 2. I en situasjon der det vil kunne være tilfellet av en effektiv simulering av en religiøs seremoni under nærvær av en sogneprest eller av en geistlig forrettende, er det ikke nødvendig å bringe inn for en kirkelig domstol bedømmelsen for så vidt som det går på relevansen ved en slik handling fordi det handler om en ikke-eksisterende handling som vil måtte bli korrigert direkte ex officio [i embets medfør] i kirkebøkene samtidig som man holder superiorene informert for eventuelle konsekvenser av straffemessig natur. Spørsmål nr. 2 «Om man kan pålegge en person som har inngått

4 24 contratto un matrimonio omosessuale, un divieto di matrimonio per disposizione del giudice o dell Ordinario, (cf. cann og )?». Risposta Premesso che ci si voglia riferire all unione omosessuale riconosciuta civilmente, questo avrà rilevanza canonica, quando una delle due parti intenda contrarre matrimonio canonico eterosessuale. In tal caso, l Ordinario del luogo e mai un giudice potrà vietare il matrimonio a tali soggetti fintantoché un perito medico, nominato dall Ordinario, non li giudichi capaci di prestare valido consenso matrimoniale (cfr. 1077; CIC). Quindi, se l Ordinario viene a conoscenza dell esistenza di una precedente unione omosessuale, celebrata civilmente dal soggetto che chiede di contrarre regolare matrimonio canonico eterosessuale, potrà vietarlo soltanto ad casum e senza alcun effetto dirimente. Infatti, soltanto il Supremo Legislatore può stabilire nuovi impedimenti o aggiungere ad un divieto una clausola dirimente (cfr. cann. 1075; 1077, 2 CIC). Quest ultimo fatto configura un dubbio positivo e probabile che il successivo matrimonio canonico che si intende celebrare sarebbe nullo per incapacità di assumere gli oneri coniugali essenziali, poiché l inclinazione omosessuale radicata (manifestata chiaramente e pubblicamente nella convivenza di persone dello stesso sesso ratificata dall ordinamento civile) è ritenuta dalla giurisprudenza incapacitante al dono reciproco fra persone di sesso diverso nel matrimonio (cfr. can. 1095, n. 3 CIC). Sembra, perciò, conveniente analogamente a quanto accade per la rimozione del vetitum apposto ad una sentenza di nullità del matrimonio (cfr. art. 251 Dignitas Conubii [!]) che in tali casi l Ordinario del luogo, dopo attenta valutazione della capacità della persona a celebrare il matrimonio, emetta un proprio parere pro rei veritate circa l effettiva capacità della persona alla celebrazione del matrimonio. et homoseksuelt ekteskap, ekteskapsforbud ved dommerens eller ordinarius bestemmelse, (jf. kann og 1684, 1)?». Svar Forutsatt at man her vil referere til en borgerlig anerkjent homoseksuell forbindelse, vil dette ha kanonisk relevans når en av de to «parter» har som intensjon å stifte et heteroseksuelt kanonisk ekteskap. I et slikt tilfelle vil stedets ordinarius men aldri en dommer kunne forby ekteskap for slike subjekter så lenge som en medisinsk sakkyndig, utnevnt av ordinarius, her ikke vurderer at det foreligger kapasitet til å avgi gyldig ekteskapelig konsensus (jfr. kann. 1077; 1684, 1 CIC). Dersom ordinarius således får kjennskap til eksistensen av en forutgående homoseksuell forbindelse, vigslet borgerlig for et subjekts vedkommende som ber om å få stifte et regulært kanonisk heteroseksuelt ekteskap, vil han bare kunne forby det ad casum [overfor enkelttilfellet] og uten noe gyldighetsvirkning. Faktisk kan alene Den øverste lovgiver stille opp nye hindringer eller tilføye en gyldighetsklausul til et forbud (jfr. kann. 1075; 1077, 2 CIC). Dette siste forhold tegner opp en positiv og sannsynlig tvil om det etterfølgende kanoniske ekteskap som man har som intensjon å få vigslet, vil være kirkerettslig null verd som følge av inkapasitet til å ta på seg de essensielle ekteskapelige forpliktelser fordi den rotfestede homoseksuelle tilbøyelighet (klart og offentlig manifestert gjennom et samliv mellom personer av samme kjønn, ratifisert ved den borgerlige rettsordning) er ansett ut fra rettsforståelsen som inkapasitet til den gjensidige givelse mellom personer av forskjellig kjønn i ekteskapet (jfr. kan. 1095, nr. 3 CIC). Derfor synes det passende i analogi med det som hender ved fjerningen av et vetitum [forbud] tilføyd en nullitetsdom over et ekteskap (jfr. art. 251 «Dignitas Connubii») at stedets ordinarius i slike tilfeller etter å ha sett på avveiningen av en persons kapasitet til ektevigsel utsteder en særegen betenkning pro rei veritate [om den objektive sannhet i sakens anledning] vedrørende personens effektive kapasitet til ektevigsel.

5 25 Questa attuale posizione della giurisprudenza è sufficiente a giustificare un divieto formale e reale alle nuove nozze per causa grave, finché non si provi la capacità di colui che intende accedere al matrimonio canonico. Si tratterebbe, pertanto, dell applicazione combinata dei cann e 1071, 1 CIC. Quesito n. 3 «La medesima legislazione civile richiede la separazione ed il divorzio anche dopo un matrimonio omosessuale e di conseguenza impedisce temporaneamente un pastoralmente reale e non sospetto matrimonio. È quindi possibile usare questa legislazione civile come base per dispensare dalla norma del can. 1071, 1, n. 2, cf. cann. 219 og 1058?» Risposta Premesso che come non è giusto parlare di matrimonio tra persone dello stesso sesso, così non è esatto definire divorzio l interruzione di una unione sia pure riconosciuta dalla legge civile, ma di interruzione o scioglimento si deve riconoscere che anche per questo quesito ci si muove nelle ipotesi prospettate dai quesiti precedenti e che anche a questo possa essere data risposta affermativa, fatto sempre salvo quanto già evidenziato nella risposta al quesito n. 2 circa la prudente valutazione da parte dell Ordinario del luogo in ordine alla capacità del soggetto a prestare valido consenso (psicopatologie, perversioni psicosessuali, dipendenza da sostanze, quali droghe, farmaci, ecc... possono rendere il soggetto incapace a prestare valido consenso). Valutate tutte le circostanze del caso e verificato che si può superare la proibizione di assistere al matrimonio canonico di chi ha già contratto una precedente unione omosessuale, ma persistendo l ipotesi del can. 1071, 1 n. 2 CIC, non è da escludere la possibilità della sola celebrazione canonica senza la trascrizione civile. Denne aktuelle posisjon innen rettsforståelsen er tilstrekkelig for å rettferdiggjøre et formelt og reelt forbud mot nye bryllup av en alvorlig grunn så lenge som man ikke beviser kapasiteten hos den som har som intensjon å skride til et kanonisk ekteskap. Derfor vil det handle om en kombinert anvendelse av kann og 1071, 1 [1077, 2?] CIC. Spørsmål nr. 3 «Den samme borgerlige lovgivning krever separasjon og skilsmisse også etter et «homoseksuelt ekteskap», og som konsekvens hindrer den midlertidig et pastoralt sett reelt og ikke betenkelig ekteskap. Er det derfor mulig å bruke denne borgelige lovgivning som basis for å dispensere fra bestemmelsen i kan. 1071, 1, nr. 2, jf. kann. 219 og 1058?» Svar Likesom det ikke er rett å tale om «ekteskap» mellom personer av samme kjønn, således er det heller ikke korrekt å definere avbrytelsen av en slik forbindelse gjerne anerkjent ved borgerlig lov som «skilsmisse», men som «avbrytelse» eller «oppløsning». Man må godta at også ved dette spørsmål beveger vi oss inn i tenkte eksempler stilt i utsikt ved de foregående spørsmål, og at det også til dette vil kunne bli gitt positivt svar. Under denne forutsetning og når det alltid står urokket det som alt er tydeliggjort i svaret på spørsmål nr. 2 vedrørende den kloke avveining fra stedets ordinarius side med henblikk på kapasitet for subjektet til å avgi gyldig konsensus [gjelder at] (psykopatologisk, psykoseksuelle perversiteter, avhengighet av stoffer så som rusmidler, medikamenter osv., kan gjøre et subjekt inkapabelt til å avgi gyldig konsensus). Etter å ha avveid alle disse omstendigheter i det aktuelle tilfelle og etter å ha verifisert at man kan gå utenom forbudet mot å assistere ved [inngåelsen av] et kanonisk ekteskap for en som alt har stiftet en tilbakelagt homoseksuell forbindelse, men idet det tenkte eksempel i kan. 1071, 1 nr. 2 CIC står ved lag, er muligheten ikke å utelukke for en alene kanoniske vigsel uten borgerlig registrering.

6 26 Quesito n. 4 «Se le norme circa l adozione (cf. cann. 535, 2 e 1094) mantengoneo la loro validità anche se i due genitori adottivi sone rispettivamente uomini o donne? Tali norme sono eventualmente rilevanti anche per una cosiddetta Mitmutter (donna che gestisce la gravidanza) quale una forma di adoptio (illegittima) de lege?» Risposta Il quesito è molto complesso e delicato e le conclusioni devono considerarsi con molta cautela. Alcune situazioni concrete richiedono ulteriori approfondimenti, anche dottrinali. Nell ipotesi più generale, il quesito posto potrebbe prospettare due fattispecie: l adozione fatta dalla coppia omosessuale oppure l adozione operata da una sola delle persone che costruiscono la coppia omosessuale. Il punto di partenza per la soluzione del quesito parrebbe essere il prescritto del can. 110 CIC: Filii, qui ad normam legis civilis adoptati sint, habentur ut filii eius vel eorum qui eos adoptaverint. Secondo la dottrina comune, il can. 110 CIC ha canonizzato l atto di adozione, che avviene secondo la legge civile. Ora, qui si pone il problema: se la legge civile consente l adozione da parte di/in una convivenza de persone dello stesso sesso ratificata dall ordinamento civile, questa adozione non sarà forse contro il diritto divino (positivo e naturale) e pertanto inassumibile dall ordinamento canonico (cfr. can. 22 CIC) nelle sue svariate conseguenze? La risposta a tale quesito si presenta più complessa, atteso che la domanda in sé prevede situazioni nuove, non prospettate dal Codice e che Spørsmål nr. 4 «Om bestemmelsene vedrørende adopsjon (jf. kann. 535, 2 og 1094) beholder deres gyldighet også der begge foreldrene er respektivt menn eller kvinner? Er slike bestemmelser eventuelt relevante også for en såkalt «Mitmutter» [«medmor», her heller: «surrogatmor»] (kvinne som surrogerer svangerskapet) som en form for adoptio (illegitima) de lege [lovetablert/automatisk (men i virkeligheten rettsstridig) adopsjon]?» Svar Spørsmålet er svært komplekst og delikat, og konklusjonene må betraktes med stor forsiktighet. En del konkrete situasjoner gjør krav på ytterligere fordypning, også læremessig. Som del av mer generelt tenkte eksempler vil det fremsatte spørsmål kunne åpne opp for to forekommende tilfeller: adopsjon gjort av den ene av et homoseksuelt «par» og adopsjon foretatt av alene en av de personer som danner det homoseksuelle par. Utgangspunktet for løsning på spørsmålsstillingen vil kunne være forskriften i kan. 110 CIC: «Filii, qui ad normam legis civilis adoptati sint, habentur ut filii eius vel eorum qui eos adoptaverint» [Barn som er adoptert i samsvar med det som er bestemt i borgerlig lov, regnes som barn av den eller dem som har adoptert dem.] Ifølge den alminnelige dokrine har kan. 110 CIC kanonisert adopsjonshandling som har skjedd ifølge borgerlig lov. Nå gir problemstillingen seg: Dersom borgerlig lov samtykker i adopsjon ved part fra/i et samliv ratifisert av den borgerlige rettsordning mellom personer av samme kjønn, vil da denne adopsjon ikke ha kraft [som stridende] mot guddommelig rett (positiv rett eller naturrett) og derfor være uantagbar for den kanoniske rettsordning (jfr. CIC kan. 22 CIC) i dens forskjelligartede konsekvenser? Svaret på et slikt spørsmål viser seg heller komplekst, tatt i betraktning at spørsmålet i seg selv forutsetter nye situasjoner som i lovboken ikke er

7 27 comunque chiamano in causa anche argomentazioni di ordine meta-giuridico. Si tenga, anzitutto, presente che la natura giuridica della parentela che scaturisce dalla adozione da parte di coloro che perpetrano una unione omosessuale riconosciuta dalla legge è essenzialmente viziata dalla sua origine contraria al diritto naturale. Si deve tenere conto anche della ratio legis dell impedimento di parentela legale ex adoptione orta (cfr CIC). Infatti, la parentela legale, come l istituto dell affinità di cui ai cann. 109 e 1092 CIC, impedisce la possibilità di matrimonio per creare un contesto protettivo della correttezza dei rapporti all interno della propria famiglia, quando viene a mancare la protezione naturale che scaturisce dalla consanguineità. In una ipotesi più specifica, se cioè ci si volesse riferire al solo fatto di una adozione legittimamente perfezionata secondo la legge civile, in una o in entrambe le fattispecie sopra adombrate, bisognerebbe considerare se e fino a che punto il Legislatore canonico può canonizzare ogni forma di legitima adoptio civilis. Premesso che la legge canonica rimane sempre libera di recepire o meno quanto stabilito per legge civile, giusto i criteri indicati nel can. 22 CIC, sembra che il quesito si voglia riferire ad ogni ipotesi di legittima adozione a norma della legge civile, perché solo questa entrerebbe nel caso di canonizzazione e purché il Legislatore intenda effettivamente canonizzarla. In tal caso dovrebbe sempre sussistere l impedimento di parentela legale. Pertanto, anche per quanto riguarda la parentela legale nella linea retta o nel secondo grado della linea collaterale sorta dall adozione operata dalla coppia omosessuale secondo la legislazione civile e presupposta, ovviamente, la disparità di sesso, a maggior ragione sussiste impedimento dirimente, forutsatte, og at de hvordan det nå enn forholder seg i saken også fordrer argumenter på det metajuridiske plan. Man må fremfor alt huske at den juridiske natur ved «slektskap» som stammer fra «adopsjon» fra en part blant dem som har begått [etableringen av] en ved lov anerkjent homoseksuell forbindelse, essensielt sett er avleggerskap fra sitt opphav i strid med naturretten. Man skal også respektere ratio legis [lovens hensikt] mht. hindring ut fra legalt [lovetablert/automatisk] slektskap «ex adoptione orta» [oppstått ut fra adopsjon] (jfr CIC). I virkeligheten forhindrer legalt slektskap likesom svogerskapsinstituttet i kann. 109 og 1092 CIC muligheten til ekteskap for å skape en sammenvevd beskyttelse av det riktige mht. de indre relasjoner i egen familie for så vidt som noen er sluppet opp for den naturlige beskyttelse som stammer fra blodsbånd. I et mer spesifikt tenkt eksempel, nemlig dersom man vil referere til alene faktumet av en på legitimert vis ifølge borgerlig lov gjennomført adopsjon i det ene eller i begge de ut fra det ovenfor antydede forekommende tilfeller, vil det være nødvendig å ta i betraktning om man er kommet frem til det punkt der den kanoniske lovgiver kan kanonisere enhver form for legitima adoptio civilis [rettmessig borgerlig adopsjon]. Forutsatt at den kanoniske lov alltid forblir fri til å oppta i seg eller ikke noe når det er etablert ved borgerlig lov, nøyaktig etter i kriteriene anført i kan. 22 CIC, synes det som om man ved spørsmålsstillingen ønsker å referere til ethvert tenkelig eksempel om rettmessig adopsjon ut fra det som er bestemt i borgelig lov fordi alene det vil gå inn under tilfellet av kanonisering der lovgiveren har hatt som intensjon effektivt å kanonisere det. I slikt tilfelle vil man alltid måtte bevare hindringe ut fra legalt slektskap. Dog også i den utstrekning man ser på legalt slektskap i den rett opp- og nedstigende linje eller i annen grad i sidelinjen ut fra adopsjon oppnådd av et homoseksuelt par ifølge borgerlig lovgivning, og imidlertid forutsatt

8 28 sia a tutela dell adottato sia per ragioni pastorali e per evitare scandalo o meraviglia nel caso in cui il genitore omosessuale che avesse adottato il figlio, volesse un giorno sposare coram Ecclesia il figlio stesso, oppure volessero farlo i fratelli tra loro. Per quanto concerne le norme circa l adozione nel caso della donna che gestisce la gravidanza ( Mitmutter ), la questione coinvolge risvolti non esclusivamente canonici e non si intendono indicare al momento criteri definitivi senza i necessari approfondimenti. Tuttavia, come cautela di tipo generale, prima che possano essere date norme più precise, pare necessario che, nell eventualità che si presentino concrete ipotesi, l Ordinario del luogo dovrà agire con estrema prudenza adottando un criterio protettivo che tenda a garantire la validità della celebrazione. Infatti, la ratio legis che è alla base del divieto espresso dal can CIC, sembra ugualmente applicabile alle diverse situazioni sorte a proposito dell intervento di una Mitmutter. Ci si limita, per adesso, solamente ad alcune considerazioni in merito. Vi è anzitutto da chiedersi se una Mitmutter si possa considerare vera madre. Nel caso affermativo vi sarebbe qui un vero e proprio impedimento di consanguineità, impedimento che però nella pratica sarebbe difficile da appurare, a meno che la legge civile non preveda che la Mitmutter e il nascituro possano conoscere effettivamente di essere in rapporto di parentela. Nel caso invece la Mitmutter non si consideri vera madre e si dovesse prevedere e realizzare l adozione legale tra la Mitmutter e il frutto dell embrione che ella ha accolto nell utero, si incorrerebbe lo stesso nella situazione giuridica di parentela legale e quindi di impedimento per un eventuale matrimonio canonico. kjønnsforskjell bør man av gode grunner holde fast ved ugyldiggjørende hindring, det være seg for å verne den adopterte, det være seg av pastorale grunner, for å hindre en skandale eller i det nok snåle tilfelle der en homoseksuell foreldre som har adoptert barnet, en dag vil gifte seg coram Ecclesia [innfor Kirken] med selve barnet, eller bare gjøre det med en av dets søsken. Når man betrakter bestemmelsene vedrørende adopsjon i tilfelle av en kvinne som surrogerer svangerskapet («Mitmutter» [medmor, eg. surrogatmor]), trekker spørsmålet med seg ikke eksklusivt kanoniske konsekvenser. Intensjonen er for øyeblikket ikke å avgi definitive kriterier uten nødvendig utdypning. Hvorom nå alt er, og slik man må opptre med forsiktighet på det generelle plan før mer presise bestemmelser kan bli gitt, synes det nå nødvendig under den eventualitet at det blir lagt frem konkrete tenkte eksempler, at stedets ordinarius vil måtte handle med ekstrem klokskap tilføyd et beskyttende kriterium som kan gi garanti for vigselens gyldighet. I virkeligheten synes ratio legis [lovens hensikt] som befinner seg på forbudsnivået uttrykt av kan CIC, å være like mye anvendbar på forskjellige situasjoner utgått fra formålet ved talen om «Mitmutter» [medmor, eg. surrogatmor]. Her begrenser vi oss for anledningen til alene noen betraktninger mht. sakens utkomme. Man må fremfor alt spørre seg om man kan regne en «Mitmutter» [medmor, eg. surrogatmor] for ekte mor. I tilfellet ja vil det her være en ekte og egen hindring ut fra blodsbånd, en hindring som det dog i praksis vil være vanskelig å bringe på det rene medmindre den borgerlige lov ikke ser for seg at «Mitmutter»-en og det kommende barn kan være kjent ved å virkelig stå i noe slektskapsforhold til hverandre. I tilfelle hvor imidlertid «Mitmutter»-en [medmoren, eg. surrogatmoren] ikke blir å regne for ekte mor og man vil måtte forutsette og realisere en legal [lovetablert/automatisk] adopsjon mellom «Mitmutter»-en og embryoet som hun har mottatt i livmoren, vil man komme i samme juridiske situasjon som ved legalt slektskap og således ha en

9 29 hindring for et eventuelt kanonisk ekteskap. Se la legge civile considera gli adottati figli di colui o di coloro che li ha o li hanno adottati, e il Legislatore ecclesiastico ha canonizzato tale legge, pare che senz altro sussista l impedimento di adozione legale. Dal punto di vista canonico, trattandosi di impedimento di diritto ecclesiastico, da esso si potrà dispensare se l Ordinario, tutto valutato prudentemente, lo riterrà opportuno. Città del Vaticano, 17 gennaio 2009 Dersom borgerlig lov betrakter adopterte som barna til den eller dem som har adoptert dem, og den kirkelige lovgiver har kanonisert en slik lov, synes det uten videre å bestå hindring ut fra legal adopsjon. Sett fra en kanonisk synsvinkel handler det om hindring ut fra kirkelig rett fra hvilket man vil kunne dispensere dersom ordinarius etter med klokskap å ha avveid alt er kommet frem til det som opportunt. Vatikanet, 17. januar 2009 IV. Lovrådets svarbrev (Brev fra Det pavelige råd for lovtekster [Ponitificium Consilium de Legum Textibus] til hans ærede eksellense, msgr. Emil P. Tscherrig, ap. nuntius til Norge) [Originaltekst] N /2008 Città del Vaticano, 17 gennaio 2009 Nr /2008 [Oversettelse] Vatikanet, 17. januar 2009 Eccellenza Reverendissima, Con la lettera del 15 luglio 2008, Vostra Eccellenza, ha trasmesso a questo Pontificio Consiglio due lettere, dal contenuto simile, nelle quali sono stati posti 4 quesiti circa le conseguenze di una legge varata in Norvegia che è entrata in vigore il 1 gennaio scorso; con tale legge si autorizzano le nozze tra persone dello stesso sesso, l adozione dei figli da parte delle coppi omosessuali e la possibilità di annotare nei documenti civili l avvenuto scioglimento di tali unioni seza specificare se si tratta di un matrimonio eterosessuale o omosessuale. Considerata l estrema delicatezza della materia in oggetto e i risvolti pratici anche fuori dalla Norvegia, la questione ha richiesto un approfondito studio. Ærede eksellense, Ved brev av 15. juli 2008 har Deres eksellense oversendt til dette pavelige råd to brev av likt innhold der 4 spørsmål er blitt fremsatt vedrørende konsekvensene av en ny lov sjøsatt i Norge som trådte i kraft fra siste 1. januar; ved en slik lov har man autorisert giftermål mellom personer av samme kjønn, adopsjon av barn ved homoseksuelle par og muligheten til å notere i de borgerligere dokumenter skjedd skilsmisse etter slike forbindelser, uten å spesifisere om det dreier seg om et heteroseksuelt eller homoseksuelt ekteskap. Tatt i betraktning det ekstremt delikate ved objektmaterien og de praktiske konsekvenser også utenfor Norge har spørsmålsstillingen krevd et fordypet studium.

10 30 Trasmetto ora all Eccellenza Vostra le risposte ai quesiti posti e la sintesi dello studio condotto da questo Dicastero per eventuali approfondimenti (cfr. Nota allegata). È necessario tener presente, però, che nella formulazione delle risposte ai quesiti, questo Pontificio Consiglio non ha potuto tenere presente il testo della legge civile a cui si fa riferimento e, allo stesso tempo, si ritiene necessario attendere le eventuali interpretazioni della stessa legge da parte degli Organi giurisdizionali dello Stato ed, eventualmente, di ulteriori osservazioni da parte dell Episcopato Norvegese, di cui cortesemente Le chiedo di tenerci informati. Tenendo conto dell urgenza di rispondere alla Sua richiesta di norme operative, da un lato, e della novità e delicatezza del problema, dall altro, si ritiene opportuno di rispondere tempestivamente alle domande trasmesse, mentre da parte di questo Pontificio Consiglio continua lo studio della questione e, pertanto, si assicura piena disponibilità per qualsiasi ulteriore chiarimento. Quanto ai quesiti: Al primo quesito si risponde: il sacerdote competente all istruttoria matrimoniale deve constatare, mediante documenti civili e canonici, lo stato civile dei nubendi e, qualora vi sia stata una unione omosessuale precedente civilmente riconosciuta, per ammetterli al matrimonio religioso è necessario chiedere l autorizzazione all Ordinario del luogo il quale, a sua volta, dovrà sottoporre la persona proveniente da una unione omosessuale ad una indagine medico-psicologica, che si ispiri ai principi dell antropologia cristiana (cfr. Dignitas connubii, art. 205, 2), che attesti la reale capacità della stessa a celebrare un valido matrimonio così come lo intende la Chiesa cattolica. Il parroco dovrà, poi, attenersi alla decisione dell Ordinario del luogo. Al secondo si risponde: l Ordinario del luogo può vietare la celebrazione del matrimonio. Jeg oversender herved til Deres eksellense svarene på de fremsatte spørsmål og en syntese av studiet utført av dette dikasterium for eventuell fordypning (jfr. vedlagte notat). Det er dog nødvendig å holde frem at i formuleringen av svarene på spørsmålene har dette pavelige råd ikke kunnet gå inn på teksten i den borgerlige lov som det er referert til, og samtidig holder man fast på nødvendigheten av å være oppmerksom på eventuelle tolkninger av samme lov fra statens jurisdiksjonelle organer og eventuelt ytterligere observasjoner fra det norske episkopats side, noe som jeg i all vennlighet vil be Dem holde oss informert om. I respekt for det påtrengende behov for å svare på Deres spørsmål om operative bestemmelser på den ene side, og for det nye og delikate i problemet på den andre side, har man funnet det hensiktsmessig å svare passende på de oversendte spørsmål samtidig som man fra dette pavelige råds side fortsetter studiet av denne spørsmålsstilling, og derfor vil man forsikre om stor åpenhet for enhver ytterligere avklaring. Så til spørsmålene: Til det først spørsmål er det å svare: presten som er kompetent til ekteskapsforberedelsen, må på grunnlag av borgerlige og kanoniske dokumenter bringe på det rene sivilstanden for giftermålskandidatene, og der det har vært en forutgående borgerlig anerkjent homoseksuell forbindelse, er det nødvendig at han for å gi dem adgang til religiøs [inngåelse av] ekteskapet å be om autorisasjon fra stedets ordinarius som på sin side vil måtte underkaste personen som kommer fra en homoseksuell forbindelse, en medisinsk-psykologisk undersøkelse som må inspireres av prinsippene i den kristne antropologi (jfr. Dignitas connubii, art. 205, 2), som må bevitne den reelle kapasitet for den samme for vigsling av et gyldig ekteskap således som Den katolske kirke har dette som intensjon. Sognepresten vil så måtte holde seg til avgjørelsene fra stedets ordinarius. Til det annet er det å svare: stedets ordinarius kan forby ektevigsel.

11 31 Al terzo si risponde: Valutate tutte le circostanze del caso e verificato che si può superare la proibizione di assistere al matrimonio canonico di chi ha già contratto una precedente unione omosessuale, ma persistendo l ipotesi del can. 1071, 1 n. 2 CIC, non è da escludere la possibilità della sola celebrazione canonica senza la trascrizione civile. Al quarto si risponde: la legge canonica non può canonizzare una legge civile contraria al diritto divino naturale e/o positivo (cfr. can. 22). Tutto considerato, le disposizioni dei cann. 535, 2 e 1094 mantengono la loro validità. Nella speranza di essere stato di qualche Sua utilità, mi valgo della circostanza per confermami con sensi di distinto ossequio dell Ecclenza Vostra Reverendissima dev.mo FRANCESCO COCCOPALMERIO pres. Juan Ignacio Chinchetru secr. Til det tredje er det å svare: Etter å ha avveid alle disse omstendigheter i det aktuelle tilfelle og etter å ha verifisert at man kan gå utenom forbudet mot å assistere ved [inngåelsen av] et kanonisk ekteskap for en som alt har stiftet en forgangen homoseksuell forbindelse, men idet det tenkte eksempel i kan. 1071, 1 nr. 2 CIC står ved lag, er muligheten ikke å utelukke for en alene kanoniske vigsel uten borgerlig registrering. Til det fjerde er det å svare: den kanoniske lov kan ikke kanonisere en borgerlig lov i strid med guddommelig naturrett og/eller positiv rett (jfr. kan. 22). Alt tatt i betraktning beholder disposisjonene i kann. 535, 2 og 1094 deres gyldighet. I håp om å ha vært til noe nytte for Dem vil jeg under omstendighetene med dypt følte respekt gjerne forbli Deres ærede eksellenses hengivne FRANCESCO COCCOPALMERIO Formann Juan Ignacio Chinchetru Sekretær