Fartøyvernets ABC. Organisering og organisasjonsarbeid

Transkript

1 Fartøyvernets ABC Organisering og organisasjonsarbeid

2 ORGANISASJONSFORMER Det er fartøyene som er medlemmer i NFF. Rundt hvert fartøy er det en gruppering mennesker som er organisert på forskjellige måter. Noen fartøyer er eid av familier/privatpersoner. Andre fartøyer er offentlig/halvoffentlig eid av f.eks et museum eller en samling. Øvrige fartøyer eies i felleskap gjennom en sammenslutning som kan være enten kommersiell eller ideell. Noen organisasjoner har som eneformål å ta vare på sitt fartøy, mens andre organisasjoner har fartøyvern som en sekundær interesse. Mange av fartøyene har to organisasjoner bak seg. De eies f.eks av en kommune eller et museum, og driftes av en venneforening. Valget av organisasjonsform bør ikke være tilfeldig. Det kan for eksempel ha noe å si for hvor man kan søke støtte.

3 FORENING En forening er en selveiende sammenslutning som skal fremme ett eller flere bestemte formål av ideell, humanitær, sosial eller lignende art. Foreninger kan være både åpne og lukkede for allmennheten. At foreningen er selveiende betyr at det er ingen eiere. FOLKVANG Astafjord Kystlag En forening kan være selvstendig, eller et lokallag av en større forening. Forbundet Kysten og deres 124 Kystlag er et godt eksempel. CHRISTIANE 5. Drammen Sjø (speidere)

4 STIFTELSE En stiftelse dannes ved at en formuesverdi (fartøyet) ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon blir stil til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art. Stiftelser arbeider under oppsyn av Lotteri og Stiftelsestilsynet. THOROLF Stiftelsen DS Thorolfs Venner Stiftelser er nok den organisasjonsformen som er mest formålsrettet. Om stiftelsen må gi opp sitt virke, er fartøyet fremdeles bundet til formålet. Stiftelse er den hyppigst forekommende organisasjonsformen innen fartøyvernet. TYSSO Stiftelsen Norsk Vasskraft og Industristadmuseum

5 AKSJESELSKAP Et aksjeselskap er et selskap hvor ingen av eierne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Derfor fins det en rekke regler som begrenser eiernes adgang til å ta penger ut av selskapet. Et aksjeselskap er en foretrukket organisasjonsform når formålet er å drive næringsvirksomhet, men det kan også ha et non-profit formål. TAFJORD MB Tafjord AS VESTGAR Øygardsbåtane AS

6 ANDELSLAG - SAMEIE Et andelslag består av en gruppe likeverdige eiere som sammen eier en verdi (fartøyet). Hver person eier en eller flere andeler, og har demokratiske rettigheter i henhold til sine andeler. Andelslag og sameier kan både ha næringsinteresser og ideelle interesser. SØRHAVN Skipsandelslaget Sørhavn JØSENFJORD Andelslaget MS Jøsenfjord

7 VEDTEKTER Uansett organisasjonsform må det ligge noen vedtekter til grunn. Vedtektene skal sikre at organisasjonen er demokratisk, og beskriver hvordan organisasjonen skal styres. Vedtektene utarbeides på forhånd og besluttes i et stiftelsesmøte. Det finnes mange maler og forslag på nettet. I noen av tilfellene er det helt bestemte krav til vedtektene, som f.eks for en Stiftelse hvor vedtektene skal godkjennes av Lotteri og Stiftelsestilsynet før de blir gjeldende. Også senere endringer må godkjennes. Maler fins på deres hjemmeside.

8 VEDTEKTER 1. Foreningens navn 2. Formål 3. Juridisk person 4. Medlemmer 5. Stemmerett 6. Kontingent 7. Årsmøte 8. Styret 9. Vedtektsendringer 10. Oppløsning

9 VEDTEKTER Vedtektene kan godt starte som enkle standardparagrafer. Senere får man kanskje behov for å endre de i takt med en utvikling. Det skal være litt vanskelig å endre vedtekter, så krav om kvalifisert flertall på et årsmøte er ofte et vanlig krav. I tillegg til vedtekter er det mange organisasjoner som vedtar en forretningsorden som skal være styrende under et årsmøte.

10 STYRET Vedtektene bestemmer styrets sammensetning. Det kan være lurt å ikke ha for mange styreposter. Det er ikke uvanlig å la styreposter velges for 2 eller 3 år slik at det hele tiden er en kontinuitet i styrets arbeide. Styrets medlemmer har fått et tillitsverv; de representerer de øvrige medlemmene, og må være lydhøre for folkemeningen og foreningens beste. Styret kan bestå av: Styreleder Nestleder Sekretær referent Kasserer økonomiansvarlig Styremedlem(-mer) Varamedlem(-mer)

11 ORGANISASJONSARBEIDE Vedtektene spesifiserer at det må være et styre som har ansvaret i en organisasjon. Men ofte kan det være mer praktisk å gjennomføre spesifikke prosjekter ved hjelp av arbeidsgrupper. Det kan f.eks være: -Økonomigruppe som skaffer penger -Verftsgruppe som har all kontakt med verftet -Frivilliggruppe som koordinerer all egeninnsats -Mediagruppe som synliggjør prosjektet Alle grupper må få klare mandater fra styret, og rapportere tilbake til styret. Når mandatene ligger fast, bør underliggende beslutninger kunne gjøres raskt av f.eks verftsgruppen. Alle tillitsvalgte må være tro mot de linjene som er trukket opp av styret og av felleskapet. Det er ikke rom for selvtekt.

12 DISKUSJON: Hvordan er dere organisert? Fordeler? Ulemper?