- Det gjelder å tenke positivt. Snart selvstendige. Nordbosetteren. Det er her jeg hører til. Tjener på å bosette flyktninger. Integrering i fisk

Transkript

1 Det er i kommunene de skal bo målet er at de raskest mulig skal klare seg selv Statsråd Dag Terje Andersen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Bilag til Kommunal Rapport oktober 2008 Det er her jeg hører til Raho Moussa (22) fra Hammerfest mener at det negative fokuset på somaliere i Norge går verst ut over dem som har minst med det å gjøre. Side 4 - Det gjelder å tenke positivt 291 kommuner er spurt om å ta i mot til sammen 8000 nye innbyggere i Familien Ashgari/ Moradi flyttet inn i nye leilighet i Skedsmo kommune for tre måneder siden. Ashgari ønsker å jobbe i barnehage, mens Moradi vil starte eget byggefirma. Side 5 Tjener på å bosette flyktninger Kommunene har svært mye å vinne på å bosette flere flyktninger, mener Skedsmo-ordfører Anita Orlund. Side 2 Snart selvstendige Abdishakur Yusuf, 19 (t.v.) og Abdi Ali, 19 bor i bofellesskap for enslige mindreårige i Bærum kommune. Yusuf er snart ferdig på skolen og ønsker å flytte for seg selv, mens Ali vil ta fagbrev som maler. Side 4 Nordbosetteren Den dagen du har fått opphold er den første dagen i ditt nye liv. Du er full av pågangsmot og vilje til å satse, sier Dulo Dizdarevic, leder av IMDi Nord. Side 5 Integrering i fisk Av totalt 70 ansatte ved fiskebedriften Nordfish i Hadsel kommune har 20 minoritetsbakgrunn. Side 6

2 2 Bilag til Kommunal Rapport Oktober 2008 Samarbeid lokalt gir resultater Kommunene gjør en god jobb med integrering. Hele 7 av 10 klarer seg selv økonomisk etter avsluttet introduksjonsprogram på inntil 2 år. Noen trenger mer tid, men stadig flere kommer i jobb. Det er bra for den enkelte, for kommunen og for samfunnet. Grunnlaget er lagt for å ta i mot flere nye innbyggere og skape gode resultater. Kommunene har svært mye å vinne på å bosette flere flyktninger, mener Skedsmo-ordfører Anita Orlund. Samarbeid nasjonalt og lokalt er nødvendig for å lykkes med integrering. KS og staten samarbeider om bosetting, fastsetter behovet på nasjonalt nivå og fordeler antall hver kommune forespørres om å ta i mot. IMDi samarbeider med hver enkelt kommune (og bydel) om antall, tidspunkt og praktiske forhold rundt flytting til kommunen. Kommunene har bygget opp tiltakskjeder som sikrer god mottakelse, bolig, norskopplæring og kvalifisering og overgang til arbeid. Inntrykket er at kommuner som får til godt samarbeid mellom ulike kommunale tjenester, NAV, voksen opplæring, lokalt næringsliv og frivillige organisasjoner, oppnår de beste resultatene. Hadsel kommune i Nordland som du kan lese om i denne avisen kan vise til svært gode resultater som følge av samarbeid mellom norskopplæringssenteret og det lokale næringsliv. Bedriften får arbeidskraft, samtidig som flyktningene lærer fortere norsk og blir bedre integrert i lokalsamfunnet. Ressurs Mennesker er vår viktigste ressurs. Før var fokus på samfunnets evne til å hjelpe. Nå legger vi mer vekt på hjelp til selvhjelp rettigheter og plikter. Vi må mobilisere ressursene hver enkelt har, stille krav, gi ansvar og vise tillit. Aldri før har så mange innvandrere vært i jobb. Hele er sysselsatt. Av disse kommer ca fra såkalt ikke-vestlige land. Statistikken taler sitt tydelige språk: det er mange som lykkes og som skaper verdier for fellesskapet. I denne avisen møter du noen av dem. Raho Moussa fra Hammerfest jobber som assistent på Hammerfest Pensjonærhjem og ved den kommunale hjemmetjenesten. Neste høst begynner hun på sykepleierutdanningen. Familien Ashgari/Moradi har nettopp flyttet inn i ny leilighet, nå drømmer hun om en jobb i barnehage, mens mannen ønsker å starte sitt eget byggefirma. Flere flyktninger trenger en kommune i Flere kommuner trenger nye innbyggere. Kommunen bestemmer hvor mange nye innbyggere kommunen vil ta i mot i løpet av Bedre service til kommunene IMDi arbeider hardt for å bistå kommunene bedre. Vi vil gi flyktninger og kommunene mer og bedre informasjon før flytting til kommunen. Kommuner som ønsker inviteres til tettere samarbeid om hvordan skaffe flere boliger. Ansatte i introprogram og voksenopplæring får tilbud om etterutdanning. Økonomiske konsekvenser av å bosette flere kan lett beregnes ved bruk av bosettingskalkulatoren på Frivillige organisasjoner får støtte sentralt til å yte bedre bistand lokalt. Kommuner som vil prøve ut nye arbeidsmetoder inviteres til samarbeid og kan få økonomisk støtte. Vi kommer gjerne på besøk for å diskutere praktiske løsninger med din kommune. Osmund Kaldheim, direktør i IMDi EN VINN-VINN-SITUASJON: Ordfører Anita Orlund i Skedsmo kommune ønsker flere flyktninger velkommen til kommunen. Tjener på å bosette Det er ikke Skedsmo kommunes utsikter til gull og grønne skoger som fikk ordfører Anita Orlund til å gå ut i media og oppfordre kommunene til nasjonal dugnad for å bosette flere flyktninger, en oppfordring som skapte debatt over hele landet for noen uker siden. Hovedargumentet hennes er at dette er et ansvar for medmennesker vi alle må ta. Men ordføreren er ikke i tvil om at det er gevinster å hente ved å bosette flere flyktninger. Evalueringer viser at kommunene rundt om i landet er fornøyd med tilskuddsordningene, som er viktige virkemidler i integreringsarbeidet. Orlund er av samme oppfatning. Nå er tilskuddene av en slik størrelse at det setter oss i stand til å gjøre jobben vår. Asker har forholdsvis nylig laget regnskap. De oppdaget at de gikk i pluss. Det samme gjorde vi for et par år siden. Det viste seg at det økonomiske argumentet for å la være å bosette flyktninger ikke er til stede i det hele tatt, sier ordføreren. Orlund forteller om en overveldende stor positiv respons fra hele landet etter utspillet i media, og hun erfarte raskt at det er viktig å tydeliggjøre hva man snakker om. Og her snakker vi altså om mennesker som har fått opphold i landet. Ett sted må de bo. Det verste som kan skje, er at de blir værende i mottak, sier hun. Spørsmålene har vært mange. Blant annet lurer folk på om vi har råd til det. Noen tenker at det vil gå på bekostning av sykehjemsplasser i kommunen. Det vil det ikke. Vi får integreringsstilskudd i fem år, i tillegg til andre tilskudd. Hvis vi gjør jobben vår de fem første årene, greier flyktningene seg selv, sier Orlund. Kommune-Norge trenger folk Undersøkelser viser at sju av ti bosatte er selvhjulpne etter avsluttet introduksjonsprogram. Skedsmo kommune tjener altså på å bosette flyktninger? Ja. I kroner og øre går vi i pluss, selv om det varierer fra år til år. Men overskuddet gjelder også arbeidskraft på litt lengre sikt, og her kan også vi i Skedsmo bli flinkere. Vi må bli mer bevisste på å bruke introduk sjonsprogrammet til å kvalifisere folk til yrker vi trenger. Det er mange eksempler på flyktninger som står på, jobber og tar fagbrev. Denne driven må vi få inn i systemet. Kommune-Norge trenger folk. Dette er en unik mulighet til å kvalifisere med penger vi har fått. Sånn sett slår vi to fluer i ett smekk det er en vinn-vinnsituasjon både for dem som bosettes, og for kommunen. Utfordringer Orlund er ikke ute etter å male bildet rosenrødt. Kommuner har ulikt utgangspunkt. Alt går ikke smertefritt i Skedsmo heller. Der er utfordringene å finne nok boliger, og sånn vil det også være i Men setter vi oss et mål, får vi det til, sier ordføreren, som ikke kjøper argumentet om at vi først må sørge for å ta vare på dem som allerede er her. Det er tull, sier jeg. Å ta vare på dem som bor her, er jo jobben vår, det! Det kan dessuten ikke være sånn at vi skal ha perfekte løsninger for oss som bor her fra før, før vi skal kunne hjelpe andre. IMDi Nord IMDi Nord har bedt 40 kommunar i Nordland, Troms og Finnmark om å busetja til saman 1185 personar i Nordland Bodø 90 Narvik 45 Brønnøy 15 Alstahaug 25 Vefsn 30 Nesna 30 Hemnes 20 Rana 60 Saltdal 15 Fauske 20 Vestvågøy 20 Hadsel 60 Sortland 30 Andøy 20 Vågan 30 Steigen 10 Ballangen 10 Leirfjord 15 Hamarøy 10 Meløy 10 Bindal 10 Troms Harstad 80 Tromsø 80 Kvæfjord 30 Bardu 10 Salangen 20 Lenvik 30 Gratangen 10 Skjervøy 10 Nordreisa 50 Tranøy 20 Berg 20 Finnmark Vadsø 120 Hammerfest 25 Alta 30 Sør-Varanger 25 Nordkapp 10 Kvalsund 10 Porsanger 10 Båtsfjord 20 Leiar i IMDi Nord: Dulo Dizdarevic, tlf: / Temabilag fra IMDi Utgiver: IMDi, Hausmannsgt , Pb 8059 Dep 0031 Oslo Ansvarlig redaktør: Maria Brit Espinoza Tlf Epost: presse@imdi.no Layout/ombrekking: 07- Gruppen AS Distribusjon: Kommunal Rapport, oktober 2008 Trykk: Nr 1 Trykk AS Tekst/Foto: Britt Arnøy, Kamran Karimi, Dino Prohic, Alexandra R. Tufteland

3 Bilag til Kommunal Rapport Oktober Mennesker er vår viktigste ressurs No ventar 1152 personar på busetting i ein kommune. I 2009 treng enda fleire bustad. 15. september sendte IMDi brev til 291 kommunar der dei vart bedt om å ta imot til saman 8000 nye innbyggjarar i Flyktningar er ein ressurs som gir eit verdifullt bidrag til lokalsamfunn i heile Noreg, seier direktør i IMDi, Osmund Kaldheim. Namn: Abdi Ali Bustad: Bærum Yrke: Vil bli maler Namn: Raho Moussa Bustad: Hammerfest Yrke: Assistent, vil bli sjukepleiar 107 Andre land Dette tyder søylene Einslege menn Einslege kvinner Familiar Norge Dei 10 største nasjonalitetane som ventar på busetting. 14 Syria E U R O P A Serbia, Montenegro 17 A F R I K A Serbia, Montenegro 27 Iran Syria Russland Eritrea Etiopia 41 Etiopia Iran Somalia 112 Irak A S I A Statslaus Afghanistan Somalia Bosettings kalkulatoren hjelper deg I høst har kommunene fått et nytt verktøy: bosettingskalkulatoren. Den skal hjelpe kommunene til å se de økonomiske konsekvensene av å bosette flere flyktninger, sier Jone Håland ved IMDis kontor i Bergen. Namn: Buraale Jaylwani Bustad: Hammerfest Yrke: Reinhaldar Ved å plotte inn antall ekstra flyktninger som vurderes bosatt, kan du se hvordan dette vil påvirke inntekter og utgifter. Dersom en kommune eksempelvis vurderer å øke antallet fra 30 til 50, setter de inn tallet 20. Resultatene i kalkulatoren vil 475 einslege menn da vise de økonomiske konsekvensene av å bosette disse 20 ekstra, sier Håland. Bruken av kalkulatoren forutsetter at kommunen allerede har et mottaksapparat, og viser at det kan være økonomisk gunstig for kommunene å bosette flere. Totalt 1152 Afghanistan i familiar 146 einslege kvinner 253 Russland Eritrea Irak * Tall per 31. august 2008 Du finner bosettingskalkulatoren på IMDis hjemmesider: bosettingskalkulator Integreringstilskudd Kommunen mottar et integreringstilskudd over fem år fra IMDi per flyktning de bosetter. Tilskuddet skal dekke de gjennomsnittlige utgiftene kommunen har ved bosetting og integrering av flyktningen. Det gis et ekstra engangstilskudd for bosetting av personer som har fylt 60 år ved bosetting. Etter begrunnet søknad kan kommuner tildeles et engangstilskudd ved bosetting av personer med kjente funksjonshemninger. Ved særlig alvorlige funksjonshemninger kan det tildeles tilskudd i inntil fem år. Siden forslag til statsbudsjett ble offentliggjort etter at avisen gikk i trykken, finnes oppdaterte tal for de ulike tilskuddene på Tilskudd for opplæring i norsk og samfunnskunnskap: Kommunen mottar et tilskudd over fem år fra IMDi per flyktning med rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. For personer fra vestlige land med plikt til opplæring mottar kommunen et mindre beløp over fem år. Resultattilskudd: Utbetales til kommuner per beståtte muntlig og skriftlig del av Norskprøve 2 og 3. Skjønnstilskudd: Gis til kommuner som har tre eller færre personer med rett og plikt til opplæring og der interkommunalt samarbeid er vanskelig. Basistilskudd: Kommuner med mellom 4 og 150 personer i personkretsen for rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap får basisstøtte. Siden forslag til statsbudsjett ble offentliggjort etter at avisen gikk i trykken, finnes oppdaterte tal for de ulike tilskuddene på IMDi Midt-Noreg IMDi Midt-Noreg har bedt 38 kommunar i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag om å busetja til saman 1260 personar i Leiar i IMDi Midt-Noreg: Kari Laupstad, tlf: / Møre og Romsdal Molde 50 Kristiansund 50 Ålesund 60 Herøy 20 Ulstein 20 Hareid 20 Volda 35 Ørsta 35 Sykkylven 20 Haram 15 Sunndal 20 Aukra 15 Giske 15 Eide 15 Fræna 15 Skodje 15 Aure 15 Tingvoll 15 Sør-Trøndelag Trondheim 300 Oppdal 25 Orkdal 35 Melhus 25 Skaun 20 Malvik 20 Klæbu 20 Hemne 20 Midtre Gauldal 20 Røros 15 Frøya 10 Hitra 10 Nord-Trøndelag Steinkjer 50 Namsos 50 Stjørdal 50 Levanger 50 Verdal 35 Meråker 20 Grong 20 Vikna 15

4 4 Bilag til Kommunal Rapport Oktober 2008 Einslege mindreårige: Omsorg og oppfølging I august vart det busett 23 einslege mindreårige. Det er busett 109 hittil i år. 88 vart busett frå mottak og 21 kom som overføringsflyktningar. Per sit 99 barn og unge i mottak og ventar på å verta busette. 16 av desse er under 15 år. 6 har venta meir enn tre månader på busetting. 83 er over 15 år. 40 av desse har venta i meir enn tre månader. Per er gjennomsnittleg ventetid i mottak for busettingsklare tre månader. Ei auke på to månader frå I 2008 har 26 kommunar gjort vedtak om busetting av 130 einslege mindreårige. Behovet for busetting er no oppjustert til 228 grunna auka tilstrøyming av einslege mindreårige i Tilskot Kommunar får eit særskilt tilskot per einsleg mindreårig dei buset. Tilskotet vert utbetalt kvart år til og med det året ungdommen fyller 20 år. Tilskotet er meint for å gi ungdommane eit godt omsorgstilbod, og for at dei unge skal verta sitjande kortast mogeleg på asylmottak. Abdishakur Yusuf (19), t.v. og Abdi Ali (19) er snart klare for å flytte ut av bofellesskapet i Bærum. Bofellesskap er et av Bærum kommunes tilbud til enslige mindreårige flyktninger. Lurt, synes Abdishakur Yusuf og Abdi Ali, som deler leilighet med tre andre somaliere. Leiligheten på Kolsås har en stor stue, kjøkken med åpen løsning, vaskerom, bad og toalett og ett rom til hver av de fem beboerne. I tillegg er det et rom for dem som arbeider her en såkalt medlever. Her har Abdi Ali (19) bodd i fire år og Abdishakur Yusuf (19) i to år, mens Aser Bahir Mahmoud (22) er for veteran å regne med hele seks års botid. Tiden flyr! slår han fast med et smil. En familie Målet med denne boformen er å kunne gi et bo- og omsorgstilbud til flyktninger som har behov for bistand på vei mot å bli selvstendige, forteller Zeljko Bosnjak som er leder for botiltaksavdelingen i kommunens barnevern. Guttene lever sine hverdagsliv med små og store gjøremål. Når Yusuf kommer fra skolen i Sandvika ved tida, slapper han litt av og lager mat hvis det er hans tur. Noen dager trener jeg på treningssenteret, og så gjør jeg lekser og ser litt på tv. Vi føler oss som en familie, sier Mahmoud. Ja, som brødre, bekrefter Ali. Blir sett Sju av ti ansatte i bofellesskapene har fremmedspråklig bakgrunn. Det er absolutt en fordel fordi ansatte kan bruke språk, kulturforståelse og egne erfaringer i situasjoner som kan være utfordrende for de unge beboerne, forteller Sissel Olsen som er bofellesskapskoordinator for enslige mindreårige flyktninger i kommunen. For å knekke sosiale koder har de ansatte erfart at kreative løsninger, som for eksempel rollespill, fungerer bedre enn å snakke og snakke. Og om det er mange utfordringer med denne boformen, er fordelene flere, mener Bosnjak og Olsen. Man slipper å føle ensomhet, som mange hybelboere kan gjøre. Bor du sammen med andre, er det noen som ser deg, sier Olsen. Denne måten å bo på gir rom for omsorg og oppfølging med hensyn til individuelle behov. Poenget er å skape gode forutsetninger for integrering og selvstendighet videre i livet, understreker Bosnjak. Planer for framtiden Guttene har mange planer for fremtiden. Mahmoud skal snart flytte på hybel. Han skal fortsette å jobbe, men er bestemt på å ta videre utdanning. Ali vil ta fagbrev som maler, komme seg ut i jobb og flytte for seg selv. Yusuf ser fram til å bli ferdig på skolen i denne omgang, og vet ikke helt hva han vil videre. Men målet er å flytte ut, og gifte meg hvis det blir mulig! sier han. - Jeg er finnmarking, jeg Raho Moussa (22) fra Hammerfest mener at det negative fokuset på somaliere i Norge går verst ut over dem som har minst med det å gjøre. Raho Moussa kom til Norge 11 år gammel. I dag jobber hun som assistent på Hammerfest Pensjonærhjem og ved den kommunale hjemmetjenesten. Neste høst skal hun etter planen begynne på sykepleierutdanningen. Jeg er finnmarking, jeg. Jeg forstår ikke hvorfor folk i det hele tatt vil bo på Østlandet, sier Moussa. Alle er individer På lik linje med andre somaliere som bor i Hammerfest, mener Moussa at det er ubehagelig at media fokuserer utelukkende på negative ting som skjer i det somaliske miljøet. Når vi hører på nyhetene at noe kriminelt er blitt begått av mennesker med afrikansk bakgrunn, håper vi at det ikke er en somalier. Men at det er trøbbel med alle somaliere er ganske langt fra virkeligheten. Å sette alle i en bås er feil. Alle folk er individer og bør betraktes slik, sier Moussa. Best i nord Hun ble sammen med familien sin bosatt i Hammerfest kommune, og har bodd der siden. Her er det godt å bo. Jeg liker å ha en jobb som jeg kan gå til og føler at det er her jeg hører til. Det gjør meg ingenting at det til tider kan være en ganske ensformig levemåte. Det enkle livet i nord kan på et vis være en grei måte å forebygge negative ting på. Her er det litt kjedelig, og det er bra. Utvalget av dumme ting som folk kan finne på å gjøre, er noe mindre, sier Moussa. IMDi Vest IMDi Vest har bedt 51 kommunar i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane om busetja til saman 1680 personar i Rogaland Eigersund 25 Gjesdal 25 Haugesund 60 Hå 30 Karmøy 50 Klepp 30 Lund 15 Randaberg 15 Sandnes 75 Sola 25 Stavanger 140 Time 30 Tysvær 30 Strand 20 Hjelmeland 25 Vindafjord 25 Sauda 25 Suldal 25 Rennesøy 25 Finnøy 20 Hordaland Askøy 35 Bergen 300 Bømlo 25 Fjell 35 Kvam 25 Kvinnherad 20 Lindås 25 Os 20 Stord 25 Sund 25 Sveio 20 Voss 35 Ullensvang 15 Etne 20 Radøy 20 Samnanger 15 Vaksdal 20 Odda 30 Meland 20 Sogn og Fjordane Eid 15 Flora 35 Jølster 15 Førde 25 Gloppen 20 Sogndal 20 Leikanger 15 Stryn 25 Vik 15 Årdal 15 Høyanger 15 Vågsøy 20 Leiar i IMDi Vest: Ohene Aboagye, tlf: /

5 Bilag til Kommunal Rapport Oktober NORDBOsetteren Den dagen du har fått opp hold er den første dagen i ditt nye liv. Du er full av pågangsmot og vilje til å satse, sier Dulo Dizdarevic, leder av IMDi Nord. - Viktig å greie seg selv Ingen stor overgang men likevel en milepæl. Åtte år etter at familien Ashgari/ Moradi måtte flykte fra Iran, kan de ta fatt på sitt nye liv i Norge. Da Mojgan Ashgari (44), Said Moradi (47) og sønnen Aidin Moradi (18) for tre måneder siden kunne flytte inn i egen leilighet, ble ikke overgangen så stor. Etter fem år i Norge er familien for lengst fortrolig med det norske samfunnet. Grunnlaget er lagt gjennom fire år i desentralisert mottak, en ordning Ashgari og Said Moradi priser seg lykkelig over. Godt å bo I en fireroms leilighet på Strømmen i Skedsmo kommune har de levd vanlige dager mens de ventet på avgjørelsen om opphold. I leiligheten på Strømmen var det veldig godt å bo. Vi brukte tiden på å lære, og ledelsen var alltid klar til å hjelpe oss. Vi hadde veldig god kontakt med naboen også; vi snakket ofte over gjerdet, sier Ashgari. Selv har hun i hele perioden engasjert seg ved mottakskontoret. Hun har fungert som tolk, vært med på å arrangere utflukter, og vært aktiv i kvinnegruppe. Said Moradi er nevenyttig og har trådt til med reparasjoner av lokalet. Vil jobbe Ni måneder etter oppholdstillatelsen fant de endelig en passende leilighet via en venn. I gleden over den nye starten har ekteparet og sønnen fått en ekstra opptur. Datteren Isoda Moradi (22), hennes ektemann og vesle Adrian på seks måneder har valgt å flytte til Strømmen fra Florø. Isoda Moradi er i full gang med jobben som assistent ved Stalsberg sykehjem på Strømmen, og mannen på bilverksted i Oslo. Det er kjempeviktig å komme ut i jobb og greie seg selv. Jeg er veldig glad i barn, så jobb i barnehage hadde vært fint, sier Ashgari. Said Moradi jobbet som teppedesigner i Iran. Nordmenn har ikke samme kultur for tepper som iranere, slår de fast med en god latter. Så han ønsker jobb i bygningsbransjen. Målet er eget firma, men først må han bli bedre i norsk. Samler på gode erfaringer Familien har bevisst valgt å samle på positive opplevelser de har hatt i Norge. Denne holdningen mener de det er viktig å ta vare på. Det er mange utfordringer ved å etablere seg, men sånn er det når en skal skape seg et nytt liv. Da gjelder det å tenke positivt, sier Isoda Moradi. Dulo Dizdarevic kom til Norge i 1993, da han halvannet år etter krigens utbrudd måtte flykte fra Bosnia. 1. september i år begynte han i stillingen som leder av IMDi Nord. Mens litt over 5000 skal bosettes over hele landet i år, vil 8000 flyktninger trenge bolig neste år. Nærmere 1200 av dem er planlagt bosatt i nord. Alle er mennesker som har fått opphold og venter på å komme i gang med sitt nye liv. Det haster. - De aller fleste er opptatt av å gi noe tilbake, men man er avhengig av en mulighet til å starte. Den første tiden er ekstremt viktig. Når du har fått ja til opphold, er du full av pågangsmot og klar til å satse. Hvis du da blir værende i mottak et år til, blir du satt tilbake fem år. Det å ikke få begynne på det nye livet kan slite mer enn tiden du venter på oppholdstillatelse. Derfor er bosetting fra dag én det optimale, sier Dizdarevic. Raushet i nord Statistikken viser at kommuner i landets tre nordligste fylker utmerker seg i arbeidet med å bosette flyktninger. Før IMDi i midten av september sendte brev til alle landets kommuner og ba dem å bosette flere, ringte de kommunene i samme ærend. IMDi Nord ringte 41 kommuner. Ingen sa nei! forteller Dulo Dizdarevic. Han tror ikke kommunene er dumsnille eller lukker øynene for utfordringene det medfører. Kommuner lurer på hvor de skal finne husvære nok, og noen vurderer antallet de blir bedt om å bosette. Men det stopper dem ikke fra å gi et positivt svar. Hvorfor er Nord-Norge så gode på å bosette? Jeg tror det har med den nordnorske rausheten å gjøre. På mange måter har folk der et mer sør-europeisk lynne. Holdningen nordpå er: «Vi står han av». Kommunene i nord tenker sånn: «Utfordring? Ja. Men vi står han av.» Er flyktningene som skal bosettes en ressurs? Hvis lokalmiljøet er interessert i å benytte dem, er de en ressurs. Hvis lokalmiljøet ikke er interessert, blir de det ikke. Hvordan bør kommunene tenke når de nå blir bedt om å bosette flere flyktninger? Det står ikke på økonomien, sier Imdi Nord-lederen med ettertrykk. Og når det ikke står på økonomien, står det på viljen. Kommunene skal tenke: «Ja, vi stilles overfor en utfordring. Det er ikke alltid enkelt. Men drar vi i samme retning og er genuint interessert, greier vi det nok.» Familiar Per ventar 531 personar i familiar på bustad. 251 personar i familiar har venta over 6 månader. Dei fleste av desse har IMDi bedt kommunane om å busetja. Per er 238 personar i familiar busettingsklare, men IMDi har framleis ikkje bedt kommunane å busetja desse. Dei tre største nasjonalitetane er Russland, Eritrea og Irak. Per var gjennomsnittleg ventetid frå vedtak til busetting for familiar 5,8 månader. Dette er marginalt høgare enn det totale gjennomsnittet som er på 5,7 månader. IMDi Sør IMDi Sør har bedt 44 kommunar i Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder om å busetja til saman 1175 personar i Telemark Porsgrunn 80 Skien 120 Notodden 30 Siljan 15 Bamble 40 Kragerø 35 Drangedal 15 Nome 25 Bø 20 Sauherad 20 Tinn 20 Seljord 15 Fyresdal 10 Vinje 10 Aust-Agder Risør 20 Grimstad 35 Arendal 75 Gjerstad 15 Vegårshei 15 Tvedestrand 15 Froland 15 Lillesand 20 Birkenes 15 Åmli 15 Iveland 15 Evje og Hornnes 15 Bygland 10 Valle 15 Bykle 15 Vest-Agder Kristiansand 150 Mandal 30 Farsund 25 Flekkefjord 20 Vennesla 30 Songdalen 20 Søgne 30 Marnardal 15 Åseral 10 Audnedal 10 Lindesnes 15 Lyngdal 20 Hægebostad 10 Kvinesdal 15 Sirdal 10 Leiar i IMDi Sør: Tormod Fidje, tlf: /

6 6 Bilag til Kommunal Rapport Oktober 2008 Hadsel kommune Kommune i Nordland fylke. Ordfører: Kjell Børge Freiberg (FrP). Positiv folkevekst i Lang tradisjon med bosetting av flyktninger. Kommunen har bosatt over 100 flyktninger siden Hadsel er anmodet om å bosette 60 personer i Norskprøve Det finnes to avsluttande nasjonale prøvar i norsk, Norskprøve 2 og 3. Norskprøve 3 testar språkkunnskapen på eit høgare nivå enn Norskprøve 2. Av dei som gjekk opp til eksamen i Norskprøve 2 fyrste halvår av 2008, bestod 93 prosent den munnlege delen og 54 prosent den skriftlege delen. Av dei som gjekk opp til Norskprøve 3, bestod 81 prosent den munnlege og 47 prosent den skriftlege delen. Fisker etter flyktninger Den lokale fiskeribedriften Nordfish og norskopplæringssenteret Ibos samarbeider tett med integrering av flykt ninger i det lokale samfunnet i Hadsel kommune i Nordland. Av totalt 70 ansatte ved Nordfish har 20 minoritetsbakgrunn. Dette er ifølge personalsjefen Jonny Karoliussen ingen tilfeldighet. Vi har valgt å kjøre et tett samarbeid med Ibos og det har så langt vist gode resultater. Vi føler at vi får noe på kjøpet, sier Karoliussen. Nordfishskole: Ved opplæringssenteret Ibos i Hadsel lærer man mye mer enn bare språket. Nordfish-skole Norskopplæringen og Nordfish har samarbeidet om et treningsprosjekt for folk som ønsker å arbeide ved fiskeribedriften. Ibos har i samarbeid med Nordfish og Sortland kommune arrangert et kurs der folk som går på norskkurs, også får mulighet til å gjennomføre en Nordfish-skole. Der får de innføring i HMS-rutiner, kvalitetssikring og andre praktiske ting de må vite når de skal jobbe ved en fiskeribedrift. Samtidig lærer de norsk. Dette er et viktig ledd i bosettings arbeidet, sier leder ved Ibos Grethe Andreassen. Positiv folkevekst Hadsel kommune har en lang tradisjon med å bosette flyktninger. På lik linje med andre kommuner i Nord-Norge har også Hadsel vært utsatt for utflytting. Men i 2007 hadde kommune en positiv folkevekst. Ting endrer seg her. De senere år har vi merket en stadig større etterspørsel etter arbeids kraft i de store bedriftene i kommunen. Så langt har vi hatt positive erfaringer med å bosette flyktninger, mye takket være dyktige ansatte i kommunen som lykkes med å integrere disse personene i lokalsamfunnet, sier ordfører i Hadsel kommune Kjell Børge Freiberg. Tette bånd Både kommunene og Nordfish føler at samarbeidet har gitt gode resultater. Det kravet vi stiller, er at de skal kunne en del norsk før de får arbeid her, seier Karoliussen. Bosettingsarbeidet i Hadsel kommune har så langt gitt gode resultater. Folk som blir bosatt i kommunen, er selvhjulpne etter kort tid. Det som er spesielt gunstig for både kommunen og flyktninger, er å ha samarbeid med en stor arbeidsgiverbedrift, slik som Nordfish, sier Grethe Andreassen. Somaliere rett i ARBEID Hammerfest kommune har høyeste sysselsetting blant somaliere i Norge, rundt 78 prosent. Somaliere fra byen mener selv at statistikken er helt feil. Det kan ikke stemme. Tallet må være høyere. Her er vi alle i arbeid, sier Buraale Jaylwani. Jacob Yousuf Osman og Bashir Ali Handule nikker samtykkende. Alle tre er ansatt ved Snøhvitanlegget og jobber med renhold. For egen maskin Jaylwani har bodd i Norge i fire år. De siste tre årene har han vært i arbeid. Jeg skaffet meg en jobb så snart jeg kunne. Man kan si at jeg var litt heldig med stedet jeg kom til, sier han. Bashir Ali Handule sier, ikke helt uten stolthet, at han selv har funnet det arbeidet han er i nå. Denne jobben fikk jeg uten hjelp fra kommunen eller staten, sier Handule. Både han og Jaylwani er blant dem som ble bosatt i Finnmark. Jacob Yousuf Osman har blant annet vært bosatt i Oslo. Jeg har bosatt meg her selv, sier han smilende. Osman sier at somaliere som bor i østlandsområdet, har vanskelig for å skaffe seg arbeid. Jeg kjenner flere som har vært arbeidsledige i lang tid, og som måtte flytte hit for å få jobb, sier Handule. Skepsisen Det er ikke til å legge skjul på at det er en relativt utbredt skepsis blant arbeidsgivere når det gjelder ansettelse av somaliere. Jeg har aldri hørt om en arbeidsgiver som klager over somaliere her eller andre steder i Finnmark. Folk vil jo jobbe hele tiden, sier Jaylwani. Alle tre påpeker at ingen av dem har gått glipp av en arbeidsdag siden de startet å jobbe på Snøhvit. Jacob har jobbet her i to og et halvt år, og jeg og Bashir har jobbet her i tre år. Ingen av oss har vært sykmeldt en eneste dag. Det viser hva slags forhold vi har til jobben, sier Jaylwani. Frå introduksjonsprogram til jobb og utdanning 24 kommunar hadde 100% overgang til jobb eller utdanning for deltakarane som avslutta introduksjonsprogrammet i Best i klassen var Rana kommune. Av 11 deltakarar fekk 7 jobb, medan 4 byrja i utdanning. Einslege Per ventar 621 einslege på å busetjast. Av desse er 146 kvinner og 475 menn. Av 621 som IMDi framleis ikkje har bedt kommunane om å busetja, er 383 einslege. 291 av desse er menn og 92 kvinner. 203 busettingsklare einslege har venta i over 6 månader. IMDi Indre Aust IMDi Indre Aust har bedt 64 kommunar i Buskerud, Hedmark og Oppland om å busetja til saman 1320 personar i Buskerud Drammen 120 Lier 40 Hurum 20 Røyken 35 N. Eiker 35 Ø. Eiker 35 Kongsberg 40 Flesberg 10 Ringerike 40 Hole 15 Modum 30 Sigdal 10 Krødsherad 10 Flå 10 Nes 10 Gol 15 Ål 15 Hemsedal 10 Hol 10 Hedmark Folldal 15 Alvdal 10 Os 10 Tolga 10 Tynset 15 Rendalen 10 Stor-Elvdal 10 Engerdal 10 Trysil 20 Åmot 10 Elverum 45 Hamar 50 Ringsaker 40 Stange 30 Løten 15 Grue 10 Kongsvinger 25 Våler 10 Åsnes 10 Sør-Odal 10 Nord-Odal 10 Eidskog 10 Oppland Gran 30 Lunner 25 Jevnaker 15 Gjøvik 70 Vestre Toten 20 Østre Toten 20 Nordre Land 15 Søndre Land 10 Lillehammer 50 Gausel 10 Øyer 15 Ringebu 10 Nord-Fron 15 Sør-Fron 10 Sel 10 Vågå 15 Lom 15 Øystre Slidre 10 Etnedal 10 Sør-Aurdal 10 Nord-Aurdal 15 Vestre Slidre 15 Vang 10 Leiar i IMDi Indre Aust Geir Halmrast, tlf: /