INNHOLDFORTEGNELSE. 1 INNLEDNING Utforming av plandokumenter Delegasjon Fylkeskommunens styringssystem BMS...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLDFORTEGNELSE. 1 INNLEDNING... 3 1.1 Utforming av plandokumenter... 3 1.2 Delegasjon... 5 1.3 Fylkeskommunens styringssystem BMS..."

Transkript

1 INNHOLDFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Utforming av plandokumenter Delegasjon Fylkeskommunens styringssystem BMS UTVIKLINGSSTRATEGIER Regional utvikling og planprosesser Regionalt samarbeid og planlegging Styringsutfordringer med fylkesrådmannens salderingsforslag Eiendomsstrategi Arbeidsgiverpolitikk Finansiell strategi ØKONOMI Generelt om fylkeskommunens økonomi Rammer og forutsetninger for strategiplanen Inntekter, finansutgifter, til fordeling drift Fordeling til tjenesteområder Hovedoversikt investeringer med finansiering TJENESTEOMRÅDER Politisk styring og kontrollorganer Administrasjon og støttetjenester Opplæring Innledning Faktiske opplysninger Fagopplæring Statistikk De videregående skolene Fagopplæring Skolebruksplan Opplæring og regional utvikling Kvalitetssystemet Økonomi Digital kompetanse Kompetanseheving i Kunnskapsløftet Rekruttering i undervisningsstillinger Vurderinger og oppfølging av FT-sak 50/ Tallbudsjett Tannhelsetjenesten Regional utvikling Generelt Verdiskaping og innovasjon Utdanning og forskning Mat og matproduksjon Energi Infrastruktur Bolyst Tallbudsjett INVESTERINGER Administrasjonsbygg IKT Skolebygg Tannhelse Fylkesveier Kulturbygg Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag i

2 VEDLEGG: 1. Tabell vedr. inntekter, finansutgifter, til fordeling drift. 2. Bruttotall regnskap Oversikt over utvikling i garantiansvar. 4. Forslag til strategiplan med budsjett 2008 for kontrollutvalget inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester. 5. Lånefondet. VEDLEGG I EGET HEFTE: I. Oversikt over enhetene med tallbudsjett Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag ii

3 Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 1

4 Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 2

5 1 INNLEDNING 1.1 Utforming av plandokumenter Plandokumentet Strategiplandokumentet omfatter i hovedsak 2 deler: Samlet utviklingsstrategi som søker å tydeliggjøre fylkeskommunenes rolle og oppgave i samfunnet, og gir en gjennomgang av de strategiske verktøy som står til rådighet. Når det gjelder utviklingen spesielt for Trøndelag bør denne delen sees i nær sammenheng med avsnitt 4.5. Tjenesteområder som omfatter individuelle velferdstjenester som opplæring og tannhelse, kollektive velferdstjenester som kollektivtransport, fylkesveier og kultur, samt nærings- og bostedsutvikling. Strategiplanen er en integrert del av det helhetlige styringssystemet Balansert Målstyring (BMS). Hovedsiktemålet med strategiplanen er å gi informasjon/grunnlag for politisk styring. Styringssystemet som helhet er et verktøy som skal gi både administrativ og politisk ledelse kunnskap i forhold til om organisasjonen er på rett vei, og muligheter for eventuelt å justere kursen. Det skal bl a synliggjøre fylkeskommunens resultater på de viktigste områdene og gi grunnlag for dialog, beslutninger og operative handlingsplaner for videre arbeid. Systemet er bygget opp med et felles styringskort for hver av de 4 tjenestegruppene; Administrasjon og intern service Opplæring Tannhelse Regionalutvikling Disse felles styringskortene danner utgangspunkt for enhetenes styringskort. Nærmere opplysninger og styringskort (BMS) knyttet til de enkelte ansvarsenheter er samlet i et eget vedleggshefte. Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 3

6 Planprosessen Strategiplanen er som kjent en integrert del av det helhetlige styringssystemet Balansert Målstyring (BMS), og vi har nå 4 års erfaring med bl a årshjulet som grunnlag for fastlegging av hovedaktivitetene knyttet til planprosessen: Budsjett og detaljplaner Fylkestinget vedtar event endringer i budsjett for neste. år Innhenting avkunnskap Fylkestinget vedtar strategiplan budsjett. Fjerde kvartal Tredje kvartal Første kvartal Andre kvartal Fylkesting behandler regnskap og årsrapport. Rammer og strategier Fylkestinget vedtar Utfordringsdokument Rammer og prioriteringer Dialogmøter Med bakgrunn i fylkesutvalgets vedtak i tilknytning til saken om rammer og forutsetninger for strategiplanen for (FU 127/2006, jfr pkt 7) og videre oppfølging ble den politiske behandlingen av utfordringsdokumentet for forskjøvet fra april til juni, som en del av saken om rammer og forutsetninger for strategiplanen. Denne endringen har, slik det har blitt oppfattet, primært bakgrunn i at det i sammenheng med det politiske arbeidet rundt utfordringsdokumentet ikke har vært tilstrekkelig mulighet/tid til å sette seg inn i og utnytte informasjon knyttet til resultatrapportene og regnskapene fra foregående år. Det er prosessen og samhandlingsaktiviteten fram mot behandlingen av saken om rammer/hovedprioriteringer og utfordringsdokumentet i juni som er den viktigste delen av selve prosessen. Denne saken representerer det endelige politiske grunnlaget for det avsluttende administrative arbeidet med strategiplanen som gjennomføres på høsten. Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 4

7 Strategiplanprosessen slik den er lagt opp i dag kan kort beskrives slik: Planprosessen starter i administrasjonen i februar/mars med vurdering av rapporter/ erfaringstall/regnskap og klarlegging av det foreløpige plangrunnlaget. I april starter arbeidet med utfordringsdokumentet, som skal beskrive hvilket handlingsrom fylkeskommunen har og hvilke utfordringer og muligheter for valg fylkestinget har for den kommende planperioden. I den innledende del av den administrative prosessen har det bl a vært lagt opp til en dialog med kommuner og andre viktige samarbeidspartnere. Det politiske arbeidet i komiteene og fylkestinget med dette dokumentet fører fram til vedtak (i juni) om rammer og forutsetninger. Fylkestingets vedtak danner så grunnlag og føringer for det avsluttende administrative arbeidet fram mot fylkestingets endelige strategiplanvedtak i desember. 1.2 Delegasjon Det forutsettes at strategiplanen, med det som vil ligge i det endelige budsjettvedtaket, skal utgjøre fylkeskommunenes økonomiske delegasjonsreglement. Det vises i denne sammenheng spesielt til inndelingen i tjenesteområder. Det innebærer at fylkestinget fatter vedtak på netto driftsutgift for hvert tjenesteområde, og med de føringer som ligger i den tilhørende tekst i dokumentet. Dette innebærer at fylkesrådmannen har omdisponeringsadgang innenfor tjenesteområdet for å kunne se til at fylkestingets intensjoner og fylkeskommunens interesser ivaretas. Dersom han er i tvil om hva fylkestinget kan ha ment, forelegges saken fylkesutvalget. Når dette er lagt til strategiplanen er det for at fylkestinget i realiteten tar standpunkt til delegasjonsreglene gjennom den spesifikasjon som foretas i strategiplanen, og at fylkestinget er inneforstått med det. Fylkesutvalget har et ansvar for å føre tilsyn med at fylkesrådmannen handler innenfor de bestemmelser og intensjoner som fylkestinget har lagt. Regelen for 2008 er da slik: Omdisponering mellom tjenesteområder og disponering av endringer i frie inntekter ligger til fylkestinget hvis ikke annet fastlegges i vedtaket. Fylkesrådmannen har omdisponering innenfor tjenesteområdene når det skjer for å oppfylle fylkestingets vedtatte mål og intensjoner. Mindre avvik fra dette kan godkjennes av fylkesutvalget. Omdisponering av investeringstiltak (slik de er spesifisert i kap. 3.5 i strategiplanen) og endringer i investeringstilskudd behandles av fylkestinget. Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 5

8 1.3 Fylkeskommunens styringssystem BMS Fylkeskommunen benytter Balansert MålStyring (BMS) som system for strategi og styring (ledelses/virksomhetsstyringssystem). Balansert målstyring ble innført for hele organisasjonen fra Systemet skal rapportere på resultat i forhold til mål innenfor ulike styringsperspektiv. STFK har i dette et vurderings- og kvalitetssystem innbakt i styringssystemet. BMS bidrar til: Systematikk Rydder og forenkler ved at all rapportering, tilbakemelding, vurdering skal gjennomføres i henhold til årshjulet. Utarbeidelse av handlingsplaner og strategier skal også inngå i det helhetlige styringssystemet Fokus og Helhet Felles styringsperspektiv og strategiske mål - binder sammen organisasjonen Fleksibilitet - Felles og tilpasset den enkelte enhet Brukerorientert styrings- og lederfokus Som verktøy for kvalitetsvurdering kan BMS bidra til å: holde fokus over tid gi konkrete data/indikasjoner som grunnlag for refleksjon gi grunnlag for vurdering av resultater over tid gi grunnlag for sammenligning (best practice) Styringskortene består av følgende elementer: Ambisjon Verdigrunnlag Styringsperspektiv Strategiske mål Kritiske suksessfaktorer Måleindikatorer Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon er: Å utvikle regionen til Europas mest kreative region. Vårt verdigrunnlag er: Vi skal gjøre hverandre gode. Vi skal være grensesprengende Det måles på følgende 5 områder (kalt styringsperspektiver): Brukere Regional utvikling Interne prosesser Økonomi Medarbeidere læring og fornyelse Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 6

9 Innenfor hvert styringsperspektiv er det utarbeidet strategiske mål for virksomheten. De fleste strategiske mål er felles for alle tjenesteområdene. Tjenestegruppe Opplæring har imidlertid noen unntak der de strategiske målene er spisset for gruppen, se under. Brukere STFK skal gi brukertilpassede og framtidsrettede tjenester av høy kvalitet til folk i fylket. Brukere Opplæring, vedtatt FT 4/07 Opplæring skal ha fokus på elevens lærelyst, mestring og dannelse som basis for livslang læring. Regional utvikling STFK skal aktivt skape samspill om utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket, og aktivt synliggjøre gode prestasjoner. Interne prosesser Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på kvalitet og samspill og service i alle ledd. Interne prosesser Opplæring, vedtatt FT 4/07 Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på god opplæring i samspill med kollegaer Økonomi I STFK skal vi utnytte tilgjengelige ressurser effektivt og kreativt etter prioriteringer basert på mål og verdier. Medarbeidere læring og fornyelse STFK skal være en nytenkende, dynamisk organisasjon med medarbeidere som har vilje og lyst til å møte - og evne til å mestre dagens og morgendagens utfordringer. Medarbeidere læring og fornyelse Opplæring vedtatt FT 4/07 Den videregående skolen skal være en utviklende og inspirerende arbeidsplass for alle ansatte. Ambisjon, verdigrunnlag, styringsperspektiv og strategiske mål gjelder for alle enheter og beskriver strategien for Sør-Trøndelag fylkeskommune, og skal kun endres i forbindelse med fylkestingets strategiplanvedtak, evt. revidering av strategiplanen. Med utgangspunkt i strategiske mål er det utviklet styringskort for hver enkelt tjenestegruppe. Dvs. egne styringskort for: - Opplæring - Tannhelse - Regional utvikling - Administrasjon og støttetjenester Det betyr blant annet at alle skoler måles på samme suksessfaktorer og måleindikatorer. Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 7

10 For at systemet skal sikre fokus på de viktige tingene, måles bare det som er avgjørende (kritisk) for å nå målet. Dette kaller vi en kritisk suksessfaktor. For å kunne foreta konkrete målinger er det utarbeidet måleindikatorer. De fleste målinger i BMS forholder seg til to størrelser, mål og nedre grense. Målet angir ønsket nivå. Nedre grense angir et nivå som ubetinget må utløse handling. Ved intervjuundersøkelser, som utgjør hoveddelen av målingene, tar vi utgangspunkt i en skala fra 1 til 6, der 1 er dårligst og 6 er best. Noen indikatorer måles i %-andel. For andre måleindikatorer rapporterer enhetene antall gjennomførte tiltak. De fleste enhetene har valgt å ta med egne kritiske suksessfaktorer i tillegg til de som alle skal måle på. Parallelt med utviklingen av Balansert Målstyring og egne målemetoder og undersøkelser har vi fått nasjonale undersøkelser og tester (Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen, nasjonale prøver, offentliggjøring av karakterer og andre data på skoleporten.no). I styringskort for videregående skoler bruker vi tema og spørsmål fra de nasjonale undersøkelsene til å måle resultater i brukerperspektivet.. Oppfølgingsarbeid: målemetoder (spørreundersøkelser, statistikk, annen datainnsamling) tolking/vurdering av og refleksjon omkring data tiltak. Det er viktig å understreke at de målinger som gjøres i BMS, ikke gir et sant bilde, men er indikasjoner som må vurderes nærmere. Refleksjons- og tiltaksdelen er en vanskelig og viktig del av BMS. Kartlegging og måling på ulike områder vil ha liten verdi om ikke resultatene blir gjenstand for drøfting og kritisk refleksjon. Ved høyt score må vurderingen bidra til å finne ut hva som gir høy score for å kunne overføre suksess fra et område til andre områder. Ved lav score vil arbeidet med å finne fram til gode tiltak være det viktigste. Så langt har utvikling av styringskortet og spørreskjema vært mest sentrale. Etter hvert har vi også fått et godt system for datainnhenting. I perioden vil det meste av fokuset ligge på vurdering og refleksjon over resultater og på tiltaksplaner. Fra årsrapport 2008 rapporterer alle enheter for første gang på måleindikatoren: Tiltak for å styrke STFKs omdømme. Jfr ny Info- og kommunikasjonsstrategi, vedtak FU 209/07 Det er i 2005 og 2006 ikke rapportert på måleindikatoren: Tiltak for å forbedre enhetens påvirkning på det ytre miljø. Det arbeides imidlertid med å finne fornuftig målemetode. Det arbeides med å utvikle nye og forbedrede måleindikatorer for det reviderte styringskortet for Opplæring. Samtidig gjøres en gjennomgang av gamle indikatorer. Nye måleindikatorer legges fram sammen med behandlingen av strategiplanen. Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 8

11 2 UTVIKLINGSSTRATEGIER Regional utvikling og planprosesser Styringsutfordringer i planperioden Mye av fylkeskommunens virksomhet er fastlagt gjennom sentrale økonomiske rammer og føringer, vedtak fra egne politiske organ og forpliktende samarbeidsavtaler i partnerskap. Forvaltningsreformen gir stor usikkerhet om oppgaver, organisasjon og økonomi for fylkeskommunen. Dette vil bli avklart midt i planperioden.. Fylkestingets ambisjon om at reformen skal gi regionen et utvidet oppgaveansvar med nye muligheter til å drive en samordnet regionalpolitikk vil avhenge av stortingets vedtak som vil foreligge våren Det vil være en stor utfordring å opprettholde energi og entusiasme innenfor nåværende samarbeidsstrukturer i perioden fram til Fylkesrådmannen vil anbefale at organisasjonen holder blikket festet på nåværende oppgaver og regionens utfordringer uavhengig av mulige endringer i forvaltningen. Evnen til å samarbeide i nettverk med ulike partnere bli uansett avgjørende for om vi lykkes med å skape resultater i framtida. Hovedutfordringen miljøhensyn og bærekraft Fylkesrådmannen mener at vår visjon om Kreative Trøndelag kan danne et grunnlag for hvordan vi går videre med miljø- og bærekraftutfordringene i fylket og i regionen. Selv om vår tidligere planer har hatt elementer av miljøpolitikk, bærekraft og kreativitet i seg, må vi foreta en bevisst dreining mer i den retning. Våre aktiviteter må i høyere grad sees i lys av de globale utfordringene og en tro på at vi kan finne løsninger på egne utfordringer og Trøndelags bidrag. Den økte bevisstheten generelt om globale klimaendringer, og sammenhengen mellom lokale og regionale handlinger og globale effekter, er et godt grunnlag for politisk handling. Der vi tidligere kunne la tvil og mangel på kunnskap lede til nøling og utsettelse, har vi nå gjennom bla. FNs klimapanels konklusjoner, et klarere grunnlag for å handle. Det er samtidig klart at vi bare så vidt har begynt på en helt nødvendig prosess som vil kreve dyptgripende nytenkning, hvor det vil bli begått feil og hvor det er et skrikende behov for ny kunnskap for å skape alternativer til dagens løsninger. Det påpekes at når erkjennelsen av at så mye av fundamental art må endres, er det lett å overveldes og ende i en kollektiv apati. Da er det viktig å peke på at offentlige myndigheter og fylkeskommunen har arbeidet med miljøpolitikk og bærekraftig utvikling i mange år. Et arbeid som fører utviklingen i riktig retning. Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 9

12 Stikkordsmessig kan bl.a nevnes: Fredrikstad-erklæringen 1998 som alle fylkeskommuner er tilsluttet. STFK har eget planskisse for Lokal Agenda 21 (LA 21) med fokus på lokalsamfunnets innsats for bærekraftig utvikling. Sentraladministrasjonen i STFK ble miljøsertifisert som Miljøfyrtårn sommeren STFK deltar i prosjektet Nordens Grønne belte hvor en blant annet vil innføre miljøledelse i privat og offentlig sektor. STFK har tatt initiativ til arbeidet med etablering av et norsk senter for miljøteknologi og fornybar energi i Trondheim. Et interimstyre er i arbeid. Trøndesk næringsliv jobber med et arenaprogram innen miljøteknologi Arena Clean Tech. STFK deltar i foreningen Technoport der miljøteknologi er en grønn tråd gjennom teknologifestivalen i STFK er også medarragør i Klimateknologikonferansen som arrangeres under Technport, og vi har tatt initiativ til Technoports pris for innovativ miljøteknologi som første gang ble utdelt i Trøndelag kan ligge an til å bli landets tyngdepunkt når det gjelder utbygging av vindkraft. Det arbeides med en plan for energi fra mikro- og minikraftverk. På driftsområdet har fylkeskommunen gjennomført fortløpende en rekke energibesparende tiltak : vannbåren varme i bygg, etc. Det tas sikte på åinngå avtaler som sikrer fornybar elektrisk kraft. Gassdrevne busser, redusksjon av NOX i dieseldrevne båter og busser Fylkesrådmannen mener det i perioden vil bli aktuelt med en lang rekke endringer og nye tiltak for å ta større miljøhensyn og for å bidra til en bærekraftig utvikling. Dette vil sette fylkeskommunens driftsområder på nye prøver og det vil utfordre fylkeskommunens 6 felles satsingsområder (verdiskaping og innovasjon, utdanning og forskning, mat og matproduksjon, energi, infrastruktur og bolyst) på fundamentale måter. Hvorfor en bærekraftig utviklingsstrategi? Når fylkesrådmannen ønsker å sette miljøhensyn og bærekraft som en overordnet utfordring i dette dokumentet, er det nødvendig å minne litt om hva vi vanligvis legger i bærekraftig utvikling. En bærekraftig utvikling krever at vi må se våre handlinger i et generasjonsperspektiv og være nøye når vi treffer valg som setter varige spor og påvirker våre etterkommeres handlefrihet og mulighet til å dekke egne behov. Et grunnleggende prinsipp er derfor at vi må respektere naturens tålegrense og basere politikken på føre-var-prinsippet. Alle er på forskjellig vis med på å forme det landet og den verden deres etterkommere skal bo i. For at handlingene til den enkelte, til bedriftene, til kommunesektoren og til staten skal trekke i retning av målet om bærekraftig utvikling, må vi vite hvor vi vil, og bli enige om hvordan vi skal komme dit. Vi må legge strategi, men en slik samlet strategi tilpasset oppdatert kunnskap om konsekvensene av forventede klimaendringer, finnes ennå ikke nasjonalt. Det finnes imidlertid en lang, lang rekke av dokumentasjoner, meldinger - en mosaikk av planer og utredninger, avtaler og vedtak som danner grunnlag for den. STFK har ambisjon om å utvikle Trøndelag til å bli Europas mest kreative region. I lys av det forsterkede fokus vi har fått på miljøhensyn, biologisk mangfold, klima og bærekraft, vil det verdigrunnlag vi har i Kreative Trøndelag passe svært godt for de forsterkede utfordringene. Intensjonen om å gjøre hverandre gode og være grensesprengende vil være svært verdifulle verdier og føringer for hvordan vi bør arbeide og tenke når utfordringene blir mer og mer globale i perioden Et område som opplagt roper på kreativitet, er den lange rad av konsekvenser vi må ta inn over oss når vi skal finne teknologiløsninger på presserende miljøproblemer. Selv om det for eksempel er enighet om at bærekraftig utvikling er et ønsket og nødvendig mål, har vi kommet kort med å utvikle et økonomibegrep som kan sette samfunnsutviklere i stand til avgjøre om målet ivaretas eller ikke. Når for eksempel Enhet for regional utvikling i fylkeskommunen sammen med Innovasjon Norge anvender rundt 100 millioner i regionale utviklingsmidler, disponerer en ikke i dag noe effektiv verktøy for å anlegge et bærekraftig perspektiv på bruken av midlene. I kriteriene fra departementet, for virkemiddelbruken, er ikke bærekraft et førende element. Hvis bærekraft skal brukes i en total miljømessig og Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 10

13 samfunnsmessig sammenheng, vil en antakelig måtte utforme et helt annerledes syn på sunn utvikling og sunne bedrifter. I dag forstår man det helst som evne til å skape et overskudd gjennom driften i løpet av en viss periode. Det er derfor reist spørsmål om sentrale begrep som verdiskaping og innovasjon er utilstrekkelige i sin nåværende bruk. Det er gjort forsøk på å lage maler for miljøregnskap dette er foreløpig mest utviklet for utbyggere hvor en skal ta hensyn til gjenbruk, avfallshåndtering osv. Det kan være en utfordring for oss å initiere en annen vinkling på verdiskaping, sunn vekst, og innovasjon. I Trondheim har vi forskning i tet på flere miljøområder. STFK kan gjennom å spille på lag med forskningen om utvikling av rapporteringssystem og strategier for bærekraftig utvikling legge viktige premisser for at fylkeskommunene kan ta et større miljøansvar og bidra til mer bærekraftig utvikling. Samtidig bør vi samhandle med andre fylkeskommuner om rapportering etter bærekraftige prinsipper. Dette vil være satsinger i samsvar med vår visjon om Kreative Trøndelag. Fylkeskommunen vil: sette bærekraftig utvikling i fokus på all sin virksomhet og sette samme krav til samarbeidspartnere ta initiativ til at forskningsmiljøer setter i gang et eget utviklingsarbeid når det gjelder anvendelse av økonomiske modeller hvor hensynet til miljø og bærekraft integreres. initiere kartlegging av regionens verdiskaping som er i pakt med et bærekraftig verdiskapingsbegrep. I samarbeid med regionale partnere utarbeide en klimastatus for landsdelen Kreative Trøndelag; forankring, informasjonsarbeid og omdømmebygging Vår ambisjon om å bli Europas mest kreative region har utvilsomt bidratt til engasjement og sterkere fokus på samarbeid i det regionale partnerskapet. Ambisjonen har også bidratt til økt motivasjon hos fylkeskommunens ansatte, vi har blitt en mer attraktiv arbeidsplass og vi har blitt en mer interessant samarbeidspartner for eksterne aktører. Etter mer enn tre års arbeid i kjølvannet av fylkestingets vedtak av ambisjonen kreative Trøndelag, er det en utfordring at mange ansatte fremdeles ikke kjenner ambisjon og verdigrunnlag godt nok til å integrere det i sin praksis. Fylkesrådmannen mener derfor at det bør legges inn en sterkere innsats for å sikre at alle ansatte i fylkeskommunen er kjent med ambisjonen Kreative Trøndelag, våre verdier og hvordan fylkeskommunen kan bidra til å realisere ambisjonen. Kreative Trøndelag som utviklingsstrategi krever også en kontinuerlig innsats i form av forankring. Flere byer og regioner i Europa, og verden forøvrig, har liknende ambisjon. OECD påpeker i sin rapport om Trøndelag at vi må videreføre strategiske diskusjoner og utvikle forståelsen av hva kreativitet innebærer. Det har vært en utfordring å skape en bred forankring der Kreative Trøndelag spres fra hovedsakelig å tilhøre deler av det offentlige Trøndelag, og deler av vårt partnerskap, til å bli en ambisjon som store deler av regionen ser seg tjent med å knytte seg til. Ønsker vi å få en større del av regionen til å samle seg om en felles ambisjon om å bli Europas mest kreative region kreves en mer målrettet og større informasjonssatsing fra fylkeskommunen. Både gjennom annonsering lokalt, nasjonalt og Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 11

14 også internasjonalt, synliggjøring av den aktivitet som leder fram mot en mer kreativ region og brosjyremateriell m.m. For å sikre en bedre forankring av ambisjonen internt i fylkeskommunen, og i resten av regionen, ønsker Fylkesrådmannen å styrke informasjonsarbeidet i fylkeskommunen gjennom å styrke informasjonsbudsjettet og gjenopprette informasjonsenheten. Informasjonsenhetens ledelse vil inngå i fylkesrådmannens ledergruppe. Sør-Trøndelag fylkeskommune er en organisasjon i utvikling. Dette stiller ekstra krav til kommunikasjonsarbeidet i fylkeskommunen, og gjør vår kommunikasjon ekstra viktig og utfordrende. Fylkesrådmannen vil i planperioden forsterke satsingen på kommunikasjon og informasjon for å forankre ambisjonen Kreative Trøndelag både internt og i hele regionen. Fylkeskommunen vil: Arbeide for å få en større del av regionen til å samle seg om en felles ambisjon om å bli Europas mest kreative region Ambisjonen kreative Trøndelag skal være en integrert del i alle fylkeskommunens satsinger. Trøndelag skal synliggjøres (profileres) som en kreativ region. Alle ansatte i Sør-Trøndelag fylkeskommune skal være kjent med fylkeskommunens ambisjon og verdier, og skal etterstrebe å utføre sin jobb i henhold til disse. Informasjonsarbeidet i Sør-Trøndelag Fylkeskommune skal styrkes. Samhandling om Trøndelags utvikling regionaliseringsprosessen De siste årene har fylkeskommunen fått, og tatt, et tydeligere eierskap i forhold til utviklingen av regionen. Fylkeskommunen har også jobbet for en sterkere samhandling i Trøndelag, med mål om regionalisering på sikt. Sterkere samhandling i Trøndelag har ført til at Trøndelagsrådet har blitt et mye viktigere politisk organ, som ansvarlig for Trøndelagsplanprosess, de årlige samhandlingsprogrammene og som et rådgivende organ for fylkestingene i Trøndelag og Trondheim kommune. Dette har ført til at Trøndelagsrådets status har økt de siste årene og at stadig flere aktører i regionen forholder seg til Trødelagsrådet som organ. Samtidig har diskusjonen rundt forvaltningsreformen (regionreformen) gått, om hvilke oppgaver og grenser de nye regionene skulle ha. Det har etter hvert utviklet seg til å bli en lengre politisk avklaringsprosess enn tidligere antatt. Prosessen er enda ikke i mål. Dette gir utfordringer i egen organisasjon og for partnerskapet vårt, og skaper utålmodighet og ønske om avklaring av framtid og rolle. Trøndelag har kommet langt i sin samhandling. Trøndelagsplanen og de årlige samhandlingsprogrammene, som har blitt stadig mer tydelige politiske dokument, har hatt stor gjennomføringsgrad, og har fokusert på de viktigste utviklingsspørsmålene i regionen. Nå nærmer vi oss et veiskille, der manglende avklaring rundt forvaltningsreformen og regionalisering gjør at nye skritt på veien mot tettere samhandling kan bli vanskeligere å gå. Samarbeid gjennom Trøndelagsrådet er basert på konsensus. Det har som konsekvens at saker det er uenighet om ikke behandles, og at saksgangen blir svært krevende. Alle saker til Trøndelagsrådet må først behandles i egne organisasjoner, før de også vedtas på hjemmebane Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 12

15 etter at Trøndelagsrådet har avgitt sin uttalelse. Dette gjør saksprosessene lange og tunge. Det er viktig at det snart konkluderes i forhold til retningen på det videre samarbeidet i Trøndelag. Det ser ut for at samhandlingen gjennom Trøndelagsrådet har kommet så langt det er mulig innenfor de gjeldende rammebetingelsene. En av de fire viktigste tiltakene i samhandlingsprogrammet i 2007 er å etablere forpliktende samarbeid mellom næringsliv, FoU institusjoner og offentlige myndigheter for en helhetlig og strategisk utvikling av det regionale utviklingsarbeidet. Arbeidet har kommet i gang, under den foreløpige tittelen Mid-Norway Science Region. Det å utvikle gode modeller for samspillet mellom næringsliv, FoU og offentlig forvaltning er noe av det viktigste vi kan gjøre for å styrke vekstkraften i regionen. Sør-Trøndelag fylkeskommune leder arbeidet med å etablere et sterkere tre-parts-samarbeid i regionen. Sør-Trøndelag fylkeskommune har partnerskapsavtaler med flere regionale aktører. Hensikten med avtalene er å sikre en god samhandling om Trøndelags utvikling. Dette er viktige avtaler. Likevel opplever fylkesrådmannen at det er en krevende øvelse å følge opp avtalene med blant annet enkeltvise oppfølgingsmøter flere ganger årlig med alle våre partnere. Gjennom å opprette Mid-Norway Science Region vil god samhandling med flere av våre partnere sikres, og behovet for særskilte partnerskapsavtaler avta. Før vi kan hente inn denne effektiviseringsgevinsten vil fylkesrådmannen også framover satse på levende partnerskapsavtaler med våre mest sentrale samarbeidspartnere. Fylkesplanprosessen, for Trøndelagsplanen , er godt i gang med NTFK, STFK og Trondheim kommune som kjernepartnerskap. I tillegg er flere aktører fra FoU, Næringsliv og regional stat også inkludert i det nære partnerskap. En planstrategi vil vedtas nå i desember Arbeidet med å utarbeide den nye Trøndelagsplanen tar deretter til og vil være intensivt i 1.halvår Fylkesrådmannen vil vurdere å styrke de administrative ressursene knyttet til arbeidet med Trøndelagsplanen. For å styrke samhandlingen i regionen er det viktig med et godt samspill med Stortingspolitikerne fra Trøndelag. Pr i dag fungerer det for dårlig. Forskjellige modeller har vært prøvd ut uten at den endelige formen ennå er funnet. En modell som nå prøves er å samle hele Trøndelagsbenken samtidig, i Trøndelag. Fylkeskommunen vil: Prioritere og lede arbeidet med å opprette et trøndersk treparts-samarbeid i Mid- NorwayScience Region. Styrke de administrative ressursene knyttet til arbeidet med Trøndelagsplanen. Sikre og styrke dialogen med stortingspolikerne fra Trøndelag. Regionale utviklingsprogram Sør-Trøndelag fylkeskommune har god erfaring med å jobbe på tvers over fagområder i organisasjonen, og i samhandling med andre eksterne aktører i regionale utviklingsprogram. Blilyst- programmet har vist gode resultat for innlandskommunene og er fra 2007 over i sin andre periode. Fylkeskommunen er i ferd med å sluttføre arbeidet med utarbeidelsen av et utviklingsprogram også for kystregionen i fylket. Kystprogrammet bygger på de positive erfaringene fra blilyst:-) programmet. Når kystprogrammet er etablert står byregionen tilbake som den regionen i fylket der vi ikke har et eget utviklingsprogram. I planperioden må koordinering av næring- og samfunnsutvikling i Trondheimsregionen prioriteres sterkere. Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 13

16 Blilyst- programmet er et bredt program som favner om flere fagområder og ser samfunnsutviklingen i innlandet samlet. Utviklingsprogrammer av typen blilyst kan ikke gå i dybden på samme måte som smalere og mer tematiske regionale fagprogrammer kan. Det er viktig at fylkeskommunen supplerer de brede utviklingsprogrammene, med tematiske program innenfor noen områder som blant annet etrøndelag og Aqua Reg. Internasjonal strategi for Trøndelag har næringsliv og ungdom som prioriterte målgrupper. De tyngste satsingene for internasjonalisering av næringslivet er Eksportsatsing Trøndelag, Trøndelags Europakontor og Innflaggingskontoret (Access Mid-Norway). Et langsiktig perspektiv må legges til grunn for arbeidet med internasjonalisering av næringslivet. Det er en utfordring å legge til rette for at virkemiddelaktørene tar ut mulige gevinster av strategisk og operativt samarbeid og samordning. Når det gjelder arbeid for ungdom har utplasseringen av elever fra andre år allmennfag ved Upper Secondary Schols i Norfolk vært en suksess. I tillegg utøves en imponerende internasjonal aktivitet ved de enkelte skoler. Aktiviteten er likevel ujevnt fordelt mellom skolene og det er en utfordring å få opp engasjementet også ved de skolene som i dag er relativt passive. EU-programmet Aktiv Ungdom (tidligere Ung i Europa), gir norsk ungdom mulighet for å jobbe i europeiske land som voluntører, eller drive gruppeutveksling med ungdomsmiljøer i andre europeiske land. Det er en utfordring å bidra til at fylkests ungdom blir oppmerksomme på mulighetene i Aktiv Ungdom. Fylkestinget har bedt om at det utvikles en strategi med spesifiserte tiltak for internasjonale studenter og innvanderere, og at en slik stategi også skal innbefatte hvordan vi kan bidra til at innvandrere lettere kan få kompetansevurdering og godkjenning av utdanning fra tidligere hjemland. STFK har en rekke samarbeidsavtaler med regioner i andre land. Det er utfordring å sikre at disse fylles med konkret innhold som bidrar positivt til utviklingen av Trøndelag. Gode eksempler på dette er det marine samarbeidet med Galicia og Irland, elevutplassering i Norfolk og det brede Interreg-samarbeidet med Jämtland. Nye aktuelle muligheter som det jobbes med er miljøteknologisamarbeid med Chongqing og skolesamarbeid med Trencin. Det er også en utfordring å sikre nødvendig profesjonalitet i våre kontakter mot utlandet. Fylkesrådmannen har på den bakgrunn opprettet et vertskapsteam i STFK. Det er viktig at man ikke er låst på hvordan et program skal organiseres, men er fleksibel avhenging av ønsker og behov i partnerskapet, og tilpasset oppgavene som skal løses. Utviklingsprogrammene bør i utgangspunktet gjennomføres som partnerskap med næringsliv, FoU og forvaltningsorganer, og/ eller andre utviklingsaktører i regionen. Styrings- og beslutningsstrukturen bør speile dette partnerskapet, og det kan derfor være riktig å etablere egne styrer for det enkelte program sammensatt ut fra kompetansebehov. Styrene bør utnyttes som strategisk ressurs i programmene. Fylkeskommunen vil: stimulere til regionale/ interkommunale program som skal bidra til regionens utvikling. Blilyst og kystprogrammet prioriteres. Drøfte interessen for et regionalt utviklingsprogram for byregionen. Der samarbeid om lokalisering av bedrifter og næringsareal står sentralt. Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 14

17 2.2 Regionalt samarbeid og planlegging Samarbeid i Trøndelag Kreative Trøndelag her alt e mulig uansett er Trøndelags felles plan for perioden Dette var første gang det ble laget en fylkesplan som er felles for to fylker og en storby. Samarbeidet har fortsatt i gjennomføringsfasen, og Trøndelagsrådet har fungert som styringsgruppe. Ved oppstarten av arbeidet med ny fylkesplan, for perioden , ble det gjort vedtak i Sør-Trøndelag fylkesting, Nord-Trøndelag fylkesting og Trondheim bystyre om å videreføre samarbeidet. Gjeldende Trøndelagsplan har vært fundamentet for mye av det utviklingsrettede samarbeidet i Trøndelag de siste årene. Verdien av å ha et omforent strategidokument ligger blant annet i at det signaliserer vilje til felles innsats for oppgaver som tjener regionen. Også tiltak som ikke direkte springer ut fra innholdet i fylkesplanen tjener på det brede samarbeidet og de mange nettverkene som er etablert. Samarbeidet om felles fylkeplan mellom to fylker og en storby er unikt i Norge, og KS igangsatte en evaluering (utført av NIBR Norut) som fulgte fylkesplanprosessen over en periode på drøyt et og et halvt år. Evalueringen omfattet også starten på iverksettingsfasen, gjennom utarbeidelse og gjennomføring av Samhandlingsprogram 2005 og utarbeidelse av Samhandlingsprogram Det ble utgitt to delrapporter og en sluttrapport, disse er tilgjengelige på Trøndelagsrådets hjemmeside. Konklusjonen i sluttrapporten er at samarbeidet har styrket den regionale samhandlingsevnen. De tre partnerne har fått økt tillit til hverandre, og felles innsats har gitt tyngde overfor sentrale myndigheter. Regionale utviklingsspørsmål har fått en mer markert plass på dagsordenen i politiske organer gjennom samarbeidet om Trøndelagsplanen, og virksomheten har i større grad fått et landsdelsformat. Forskerne peker også på en del områder som må videreutvikles: o Innsatsen må konsentreres mer om ambisjonene skal nås. o En sterkere og mer strategisk satsing på partnerskapene. De store kunnskapsinstitusjonene, enkeltbedrifter, kommuner og statlige sektormyndigheter er for lite involvert. o Prosessen i Trøndelag er lagt opp som innovasjonsorientert planlegging; dvs. planlegging som et mobiliserings- og utviklingsredskap, mer enn offentlig samordning på tvers av sektorer og nivåer. Dette reiser behov for en diskusjon om demokratidimensjonene i prosessen. Felles fylkesplan i Trøndelag Arbeidet med ny Trøndelagsplan, for perioden , startet i 2007 med utarbeidelse av scenariene Trøndelag 2020, som beskriver tre ulike framtidsbilder for Trøndelag. Som grunnlag for arbeidet med scenariene og planstrategien ble det også laget en oversikt over internasjonale og lokale trender som påvirker utviklingen. Ut fra dette grunnlaget har det vært en bred dialog om utviklingsretninger for regionen, og hvilke utfordringer og muligheter regionens felles strategier må ta tak i. Prioritering av strategier og satsinger baseres på det felles utgangspunkt at planen skal bidra til balansert utvikling i hele regionen. Hoveddialogen med kommunene er gjennomført ved regionale møter hvor både offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner og næringsliv har deltatt. Trøndelagsrådet har arrangert miniseminar med deltakelse fra sentrale aktører i regionen. Scenariene og fylkesplanprosessen Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 15

18 har ellers vært tatt opp i flere ulike fora for å få bredest mulig engasjement i Trøndelags utvikling. En administrativ arbeidsgruppe med deltakelse fra regional stat, FoU- og næringslivsorganisasjoner, oppnevnt av Trøndelagsrådet, har deltatt aktivt gjennom hele prosessen. En planstrategi Formålet med planstrategien er å avklare hva som er Trøndelags viktigste utfordringer og muligheter framover, samt å prioritere hva det regionale samarbeidet skal behandle i felles fylkesplan for neste fireårsperiode. Valg av tema må samtidig ha et langsiktig siktemål, slik at Trøndelag er best mulig rustet til å møte framtiden. Planstrategien avgrenser også tema og problemstillinger som anbefales håndtert i andre prosesser og på andre arenaer. I tillegg skal det anvises hvordan den videre planprosess skal gå og hvem som skal delta (planprogram). Denne framgangsmåten i planprosessen er basert på forslag til ny Plan- og bygningslov, som lenge har vært forberedt. Den ventes nå vedtatt i løpet av 2008, med gyldighet fra Prioriterte planområder Forslag til planstrategien skal vedtas av fylkestingene i desmber Dette forslaget inneholder 7 prioriterte planområder for Trøndelag. Strategier for å møte utfordringene og utnytte mulighetene innenfor disse områdene skal utvikles gjennom neste fase i planprosessen. 1. Klima som utfordring og mulighet produksjon og anvendelse 2. Arbeidskraft demografiske og samfunssmessige utfordringer 3. Forskning og utvikling (FoU) utvikle fortrinn 4. Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv 5. Attraktivitet, livskvalitet og helse i bygd og by 6. Kommunikasjoner interne og eksterne forbindelser Planprogrammet Planprogrammet angir videre prosess. Trøndelagsrådet fortsetter som styringsgruppe. Tidsplanen er lagt opp med oppstart av arbeidet i temagruppene i januar Det legges opp til møter for fylkestingene og Trondheim formannskap i april Til dette møtet vil det foreligge et 1.utkast som kan danne grunnlag for felles drøfting og vedtak kan gjøres i desember Loven krever at selve fylkesplandokumentet skal sendes på høring, selv om det har vært gjennomført omfattende runder tidligere i prosessen. Arbeidet med utvikling av strategier og tiltak i fylkesplanen vil koordineres med strategiplanprosessen i fylkestinget. 2.3 Styringsutfordringer med fylkesrådmannens salderingsforslag Fylkeskommunens økonomiske situasjon Den økonomiske situasjonen er betydelig forbedret de siste årene, og de siste års regnskap fom 2003 viser stabile og positive netto driftresultat. Inntektsveksten den senere tid har gitt muligheter for en viss styrking både av driften i tjenesteområdene og den langsiktige økonomien bl a gjennom økt driftsfinansiering av investeringer og avsetninger til vedlikehold. Det har også vært mulig å gjøre noen mindre avsetninger til disposisjonsfond, slik at dette ved utgangen av 2006 utgjør 3,2% av sum driftsinntekter. Samlet sett synes fylkeskommunens økonomi å være under rimelig god kontroll. Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 16

19 Rapportene for 1. halvår 2007 viser at situasjonen innenfor noen av tjenesteområdene fremdeles i en viss grad er presset, noe som også må sees i lys av av de store utfordringene videre framover. Dette gjelder først og fremst de store tjenesteområdene som opplæring, tannhelse og samferdsel (kollektivtransport). Videre må følgende områder trekkes fram som spesielt viktige: Vedlikehold/Oppgradering av vei og bygninger Fylkeskommunen har et etterslep innenfor vedlikehold/oppgradering på bygninger anslått til 910 mill kr inkludert 425 mill kr for å få alle skolene godkjent i hht forskrift om miljørettet helsevern Også når det gjelder vei er etterslepet betydelig, anslått til 480 mill kr. Gjeldssituasjonen Sør-Trøndelag fylkeskommune har fortsatt den klart høyeste gjeldsbelastning (langsiktig gjeld i forhold til driftsinntekter) i landet. Dette innebærer at vi fortsatt vil ha høye kostnader knyttet til betjening av gjelden. Skal fylkeskommunen klare å redusere gjeldsbyrden må årlige nye innlån bli mindre enn betalte avdrag. Nærmere om inntektene Generelt om inntektsutsiktene videre framover i kommunesektoren Statsbudsjettet for 2008 indikerer at regjeringen vil opprettholde det inntektsnivået som er etablert, men at inntektene bare vil øke som følge av demografiske endringer og oppgaveendringer. Det er grunn til å regne med en slik inntektsutvikling for kommunene i resten av stortingsperioden. Momsinntekt I tabellen er lagt til grunn fortsatt et flatt nivå for momsrefusjon på 67 mill kr også for Fra 2009 er det lagt inn en prisjustering på 5,7 mill kr. For 2006 ga momsinntekten et overskudd på 7,9 mill kr, og det er opparbeidet et momsfond på 46 mill kr som evt buffer for svingninger i momsinntektene. I kommuneproposisjonen foreslås at momsrefusjonen for investeringer fra 2009 skal inntektsføres på investeringsbudsjettet. Dette vil føre til at driftsbudsjettet svekkes tilsvarende, (for fylkeskommunen ville det betydd 31 mill kr i 2006!). Det antydes at kommunene skal få en 5-års periode til å tilpasse seg denne endringen. Det vil derfor være kjærkomment å ha momsfondet til å kunne utjevne dette inntektsbortfallet. Konsesjonskraft Med bakgrunn i økte energipriser ble budsjettet for konsesjonskraftinntekt økt betydelig fom 2007, til 13 mill kr. Kraftprisene har gått noe ned i 2007 og kan svinge sterkt. For 2008 budsjetteres det med en inntekt på 12 mill kr. Fylkestinget har vedtatt at disse inntektene skal prioriteres til regionale utviklingstiltak. Salg av eiendom I hovedsak gjenstår nå følgende inntektsmuligheter når det gjelder salg av eiendom: Fylkeskommunens Fellesvaskeri Noen eiendomsprosjekter, Brøseth m.v. I 2007 er det solgt eiendommer med en netto inntekt til fylkeskommunen på om lag 75 mill kr. Slike inntekter skal normalt benyttes til egenkapital for investeringer, men den del som eventuelt representerer verdistigning/avkastning kan benyttes til drift. Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 17

20 Nytt inntektsystem På lengre sikt kan også endringer i inntektsystemet påvirke inntektsutviklingen. Nytt inntektsystem utsatt til Utgiftene Langsiktig økonomisk styrking I gjeldende strategiplan er innarbeidet årlige netto avsetninger (herav det meste til vedlikehold) og overføringer fra driften til finansiering av investeringer. Disposisjonsfondet vil pr være på er på 77 mill kr etter disposisjoner gjort i juni. Det er ytterligere forhåndsdisponert 12 mill kr i Tilgjengelige midler på disposisjonsfondet er dermed 65 mill kr ved utgangen av Fylkesrådmannen har i tidligere strategiplaner anbefalt at disposisjonsfondet bør være på om lag 3% av samlede driftsinntekter som buffer for svingninger i inntektene og ukontrollerbare merutgifter. Dette synet opprettholdes, og det anbefales derfor at fondet på sikt søkes opprettholdt på om lag mill kr på. Opplæring Blant de største utfordringene innenfor Opplæring er gjennomføringen av kunnskapsløftet. Antallet læreplasser er for lavt i forhold til søkningen til lærefag. Dette gir økte utgifter til opplæring i skole. Ellers må situasjonen innen skoledriften sees på bakgrunn av effektiviseringskravene i omstillingsprogrammet, som bl a berører pedagogisk bemanning. Behovet for investeringer i utstyr og inventar, herunder oppdatering av IKT-utstyr, er meget stort. Tannhelsetjenesten Når det gjelder Tannhelsetjenesten bør bl a nevnes at ventetiden for behandlig i narkose må reduseres ytterligere for å nå målet. Etterspørselen etter tannbehandlig til rusmisbrukere må forventes å øke ettersom tilbudet blir mer kjent, og bevilgningene er blitt ytterligere styrket i statsbudsjettet for Det ligger fortsatt en betydelig utfordring i å rekruttere og beholde tannleger, og vedlikeholdsnivået på utstyr er for lavt. Kollektivtransporten Utfordringene i kollektivtrafikken er todelte. 1. Sikre nye avtaler med kollektivselskapene på et nivå som er lavere enn gjeldende avtaler. 2. Merutgifter knyttet til overtakelse av kollektivtrafikken i Trondheim. Pkt 1 er et usikkert punkt pga at forhandlingene ikke er fullført, mens pkt 2 vil føre til merutgifter i 2008 i forhold til Vedlikehold I gjeldende strategiplan for er det tatt ytterligere skritt i riktig retning i forhold til forrige strategiplan ved at det er gjort nye bevilgninger til ekstraordinært vedlikehold på 17,5 mill kr i 2007 og det er også i resten av planperioden forutsatt at nivået opprettholdes. Bevilgningen for 2007 skal i hht til vedtak FT 25/2007 i sin helhet benyttes til ekstraordinære vedlikeholdstiltak inkl inneklima i skolebygg (investeringer). Investeringer Det gjenstår som nevnt fortsatt store utfordringer når det gjelder å øke investeringene for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet, samtidig som det er et løpende investeringsbehov i skolene for tilpasning til endrede opplæringsprinsipper og endret etterspørsel. Det vil parallellt med Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 18

21 utfordringsdokumentet legges fram en sak om prioritering av tiltak for å løse investeringsutfordringene i skolen (skolebruksplan 3) Konklusjonene i denne saken må sees i sammenheng med med tiltak som prioriteres i strategiplanen. Også fylkesveiene har et stort etterslep på vedlikeholdet, samtidig som økende trafikk og økte krav og forventninger til standard øker. Økte IKT-investeringer krever et løft, bl.a. for å heve skolene opp på dagens standard. Finansutgiftene Pga av det betydelige lånevolumet vil finansutgiftene fortsatt være høye. Rentene har økt sterkt den siste tiden, og det legges nå til grunn at fylkeskommunenes renteutgifter ikke kan justeres ytterligere ned. Mindreutgiftene på renter har de siste årene vært brukt til å redusere avdragstiden. Får en økning ut over 5-6% vil renteutgiftene øke. Prognosene for renteutviklingen så langt indikerer likevel at renteveksten vil flate ut på dette nivået. Usikkerheten er imidlertid betydelig. Hovedgrunnlag for økonomisk prioritering En sunn langsiktig økonomi kjennetegnes bl a ved at det i en viss grad er mulig å avsette driftsinntekter til investeringer, og at reserven til å møte framtidig usikkerhet er tilstrekkelig. Hovedspørsmålet for fylkeskommunen i en overordnet økonomisk sammenheng er å finne den riktige avveiningen mellom tiltak som direkte angår det løpende tjenestetilbudet til befolkningen, rollen som regional utviklingsaktør, og tiltak som angår den langsiktige styrken i økonomien. Rollen som regional utviklingsaktør utøves både gjennom bruken av driftsmidlene, men også av hvordan vi bruker investeringsmidlene. På driftssida er en stor del av midlene øremerket fra staten, men fylkeskommunen bruker selv vel 20 mill kr pr år direkte gjennom generelle midler, avkastning fra næringsfondet samt konsesjonskraftmidler. I tillegg kommer innretning på øvrig drift både innenfor opplæring, tannhelse, samferdsel, kultur m.v. Usikkerheter og bindinger I samband med FT-behandling av utfordringsdokumentet ligger følgende føringer på bruk av merinntekter: Gjennomføring av investeringsplan for inneklimatiltak i skolen (miljøgodkjenning) og styrking av ekstraordinært vedlikehold, skole og vei med 125 mill kr i 2008 (+102 i fohold til 2007), hvorav 12 mill kr dekkes ved bruk av disposisjonsfondet. Avkorting av omstillingsprogrammet vgs med 5 mill.kr. Kompensasjon for utgiftsveksten pga økt elevtall fra høsten 2007 og 2008 Det er mange usikkerheter i forhold til , bl.a.: Konsekvensene av tilbakeføring av transportforsøket Gjennomføring av avtaleforhandlinger med ruteselskapene Renteutviklingen Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 19

22 Nærmere om merutgifter knyttet til tilbakeføringen av transportforsøket i Trondheim. Fylkeskommunen har kun fått en styrking av inntektsrammene som tilsvarer det uttrekket som ble gjort i 2004, prisjustert. Dette til tross for at kostnadene til kollektivtrafikken har økt betydelig mer enn vanlig kostnadsstigning i perioden. Dette skyldes dels at kollektivtaksten ble redusert og holdt uendret i perioden, og dels at prisene har økt vesentlig mer enn gjennomsnittlig prisvekst i perioden, både som følge av lønnsvekst, men også sterk oljeprisvekst. Avtalen med trafikkselskapet har også vært slik at selskapet har fått beholde store deler av den inntektsvekst som har oppstått i perioden pga trafikkveksten. Trondheim kommune måtte altså kompensere selskapet for takstreduksjonene, mens selskapet selv beholdt størstedelen av inntektsøkningen som følge av mer trafikk. De øvrige elementer i transportforsøket forutsetter en å kunne dekke opp innenfor de tilbakeførte midlene, herunder vei, skoleskyss og transport av bevegelseshemmede. Avtaler med transportselskapene fra Pr. d.d står en uten inngåtte avtaler med transportselskapene. Fylkesutvalget vedtok i møte ikke å gå videre på den strategien som var lagt opp til i fjor og ba om at det ble forhandlet frem kortsiktige avtaler med selskapene i påvente av alternative vurderinger av kollektivstrategien. Dette betinger nye forhandlingsrunder med selskapene, og disse vil ikke være avsluttet før fylkesrådmannen må framlegge strategiplanen. Det må påregnes at kostnadene kan komme til å øke også for selskapene utenfor Trondheim, både som følge av kortsiktige avtaler, og fordi selskapene kan komme til å utnytte sin monopolsituasjon på kort sikt. Situasjonen er tilsvarende for trafikkselskapet i Trondheim, men her er spennet i vurdering av tilskuddsbehovet vesentlig større og usikkerheten tilsvarende. Fastsetting av takstnivået er en vesentlig forutsetning for tilskuddsbehovet i Trondheim, men selv med takster på nivå med trafikken utenfor Trondheim vil usikkerheten være stor og det må påregnes betydlig høyere kostnader enn det som blir tilbakeført fra staten ved opphør av transportforsøket. Økte investeringer i skolebygg Fylkestingets vedtak i sommer, tidligere vedtak som Fosen vgs og resultatene fra skolebruksplan 3 vil medføre en betydelig merutgift i årene framover, spesielt fra 2010 og utover. I 2008 får ikke dette særlig virkning pga av nødvendig planleggingstid. Usikkerheten er også betydelig, spesielt for 2011 hvor en primært må avvente skolebruksplan 3. Fylkesrådmannen har lagt til grunn en økning i kapitalkostnadene i forhold til vedtatt strategiplan med 7 mill kr i 2009 og 18 mill kr i 2010 og forutsatt en ytterligere økning i kapitalkostnadene som følge av økte investeringer på 48 mill kr Andre behov for utgiftsøkninger Det er fremmet en rekke behov for utgiftsøkninger både innenfor administrasjon, skole, regut og tannhelse. Fylkesrådmannen finner ikke grunn til å gjenta disse her, men viser til sektorkapitlene. Forslag til tilpasningstiltak Med utgangspunkt i vedtatt strategiplan, justert for de endringene som ble lagt inn i juni 2007 og korrigert for opplysningene i statsbudsjettet for 2008 har en følgende inntekter til disposisjon for merutgifter i : Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 20

: info STFK. Strategiplan 2008-2011. Sør Trøndelag fylkeskommune. : utfordringsdokument. gode ideér

: info STFK. Strategiplan 2008-2011. Sør Trøndelag fylkeskommune. : utfordringsdokument. gode ideér : utfordringsdokument : info STFK Strategiplan 2008-2011 Sør Trøndelag fylkeskommune gode ideér STRATEGIPLAN 2008-2011 UTFORDRINGSDOKUMENT INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FYLKESKOMMUNENS ROLLE I UTFORMINGEN AV

Detaljer

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Strategiplan for STFK 4 hovedsatsingsområder: 1. Klima- og

Detaljer

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Møte med Trondheimsregionen 15.12. 2017 Direktør for Plan og næring Trude Marian Nøst Samfunnsutviklerrollen Tre dimensjoner ved samfunnsutvikling

Detaljer

Regionale planer. Status og videre prosess. Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid

Regionale planer. Status og videre prosess. Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid Regionale planer Status og videre prosess Hva er viktigst for langsiktig og bærekraftig utvikling fram mot 2050? Helhetlig blikk Samarbeid og enighet om mål Klima og miljø Teknologi Befolkningsvekst Inkludering

Detaljer

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg Regionale utviklingsmidler Regional samling for kontrollutvalg Bakgrunn Bedt om å se på følgende 1. Samhandling og samordning av statlige virkemidler 2. Måloppnåelse 3. Styring og kontroll 2 Budsjett 3

Detaljer

Trøndelagsplanen

Trøndelagsplanen Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Regionalt planforum Leif Harald Hanssen trondelagfylke.no fb.com/trondelagfylke To faser 2017 2019 2020 Fase 1 Omstillingsfase Fokus på samordning,

Detaljer

Fra: Avd. kommuneøkonomi

Fra: Avd. kommuneøkonomi Fra: Avd. kommuneøkonomi 5.12.2017 Budsjettforslag for 2018 - fylkeskommunene 1. Innledning Budsjettundersøkelsen til fylkeskommunene er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til økonomisjefene

Detaljer

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål

Detaljer

Fra: Avd. kommuneøkonomi

Fra: Avd. kommuneøkonomi Fra: Avd. kommuneøkonomi 7.12.2016 Budsjettforslag for 2017 - fylkeskommunene 1. Innledning Budsjettundersøkelsen til fylkeskommunene er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til økonomisjefene

Detaljer

Fylkesplan for Trøndelag

Fylkesplan for Trøndelag Fylkesplan for Trøndelag 2018-2030 Utkast til planprogram Vedtatt i fylkestinget i Nord-Trøndelag.. Vedtatt i fylkestinget i Sør Trøndelag 0 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og rammer for planarbeidet...

Detaljer

Fra: Avd. kommuneøkonomi

Fra: Avd. kommuneøkonomi Fra: Avd. kommuneøkonomi 04.12.2018 Budsjettundersøkelse for 2019 - fylkeskommunene 1. Innledning Budsjettundersøkelsen til fylkeskommunene er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til økonomisjefene

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg Hadsel kommune Saksutskrift Arkivsak-dok. 18/01551-1 Arkivkode Saksbehandler Øyvind Bjerke Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 14.06.2018 69/18 2 Hovedutvalg Oppvekst 13.06.2018 9/18 3 Hovedutvalg

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE KS-konferanse Brekstad 9.juni 2016 Karen Havdal Plan- og bygningsloven (Pbl.) (Lov om planlegging og byggesaksbehandling) (plandelen) Lovens formål (i 1): Fremme

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR AREALBRUK. Planforum

REGIONAL PLAN FOR AREALBRUK. Planforum REGIONAL PLAN FOR AREALBRUK Planforum 17.01.18 STRUKTUREN I DET REGIONALE PLANSYSTEMET FYLKESPLAN - retningsmål - strategier Perspektiv 2018-2030 TEMAPLANER - (utviklings)mål - strategier 4 år+ HANDLINGSPROGRAM

Detaljer

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Saknr. 12/443-10 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

OPPSTART AV REGIONAL PLANSTRATEGI FOR FINNMARK

OPPSTART AV REGIONAL PLANSTRATEGI FOR FINNMARK 7 11/2 Oppstart av Regional planstrategi for Finnmark 2012-2015 Behandlinger Fylkesutvalget (FU) - 15. februar 2011 Saksfremlegg: Oppstart av Regional planstrategi for Finnmark 2012-2015 2 (Hoveddokument)

Detaljer

Fylkestinget vedtar Samarbeidsprogrammet for Hedmark (13) med årlig rullering av programmet. Hamar,

Fylkestinget vedtar Samarbeidsprogrammet for Hedmark (13) med årlig rullering av programmet. Hamar, Saknr. 5574/09 Ark.nr. 130. Saksbehandler: Ingrid Lauvdal SAMARBEIDSPROGRAMMET FOR HEDMARK 2010-2011(13) Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Saksframlegg. FELLES FYLKESPLAN - SAMHANDLINGSPROGRAM FORSLAG ETTER BEHANDLING I TRØNDELAGSRÅDET Arkivsaksnr.

Saksframlegg. FELLES FYLKESPLAN - SAMHANDLINGSPROGRAM FORSLAG ETTER BEHANDLING I TRØNDELAGSRÅDET Arkivsaksnr. Saksframlegg FELLES FYLKESPLAN - SAMHANDLINGSPROGRAM 2006 - FORSLAG ETTER BEHANDLING I TRØNDELAGSRÅDET 30.11.2005 Arkivsaksnr.: 03/16487 Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til forslag til Samhandlingsprogram

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

INTERNASJONALT HANDLINGSPROGRAM VEDTATT IGANGSATT AV FU

INTERNASJONALT HANDLINGSPROGRAM VEDTATT IGANGSATT AV FU INTERNASJONALT HANDLINGSPROGRAM VEDTATT IGANGSATT AV FU 20.03.18 PROSESS OG FRAMDRIFT Bestilling: Vedtak i FU 20.03.18: Fylkesrådmannen bes utarbeide et handlingsprogram for fylkeskommunens internasjonale

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925

Saksframlegg. Trondheim kommune. REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925 Saksframlegg REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925 Forslag til vedtak: Formannskapet i Trondheim kommune har behandlet Norges forskningsråds utredning om opprettelse

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr Underutvalg budsjett og økonomiplan /19

Saksgang Møtedato Saknr Underutvalg budsjett og økonomiplan /19 Arkivsak-dok. 19/00008-5 Saksbehandler Ole Stian Søyseth Saksgang Møtedato Saknr Underutvalg budsjett og økonomiplan 18.03.2019 5/19 UTTALELSE OM BUDSJETTVEDTAK I TFK OG FFK Forslag til vedtak/innstilling:

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR RINGERIKSREGIONEN. Orientering for kommunestyret i Hole kommune 17.Juni 2019

REGIONAL PLAN FOR RINGERIKSREGIONEN. Orientering for kommunestyret i Hole kommune 17.Juni 2019 REGIONAL PLAN FOR RINGERIKSREGIONEN Orientering for kommunestyret i Hole kommune 17.Juni 2019 Bakgrunn for planarbeidet Vedtatt i Regional planstrategi for Buskerud 2017-2020 De store statlige infrastrukturprosjektene

Detaljer

Regional planlegging mellom barken og veden? Karen Espelund Sør-Trøndelag Fylkeskommune Bårdshaug

Regional planlegging mellom barken og veden? Karen Espelund Sør-Trøndelag Fylkeskommune Bårdshaug Regional planlegging mellom barken og veden? Karen Espelund Sør-Trøndelag Fylkeskommune Bårdshaug 05.01.12 Fylkeskommunens ulike roller Tjenesteyter Lovforvalter Regional utviklingsaktør Regionalt folkevalgt

Detaljer

Fylkesplan for Trøndelag

Fylkesplan for Trøndelag Fylkesplan for Trøndelag 2018-2030 Planprogram Fastatt i Fellesnemnda 15.12. 2016, sak 24/16 0 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og rammer for planarbeidet... 2 Bakgrunn... 2 Formål med planarbeidet... 2

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 04/ Dato:

Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 04/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 04/04983-010 Dato: 10.11.04 FRAMTIDAS KOMMUNESTRUKTUR - DRØFTINGSSAK INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET: Ordførers innstilling: Saken

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

ERFARINGER MED PLANVIRKEMIDLENE VI HAR

ERFARINGER MED PLANVIRKEMIDLENE VI HAR ERFARINGER MED PLANVIRKEMIDLENE VI HAR Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging Oslo 6. 7. desember 2017 Seksjonsleder for Plan i Trøndelag Fylkeskommune Vigdis Espnes Landheim FORSTERKET

Detaljer

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE 2013-2023 VEDTATT 23.05.2013 Hans Tollef Solberg 26.02.2013 Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Kommuneplan... 2 1.1 Formål

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

fb.com/trondelagfylke

fb.com/trondelagfylke Hvorfor? Livskraft, bærekraft og konkurransekraft Nytt fylke og ny folkevalgt region Muligheter for en balansert utvikling i Trøndelag Trøndersk innflytelse nasjonalt Kvalitet i regionens tjenester til

Detaljer

RNB 2019 Kommuneproposisjonen 2020 avdelingsdirektør Rune Bye KS. 16. mai 2019

RNB 2019 Kommuneproposisjonen 2020 avdelingsdirektør Rune Bye KS. 16. mai 2019 RNB 2019 Kommuneproposisjonen 2020 avdelingsdirektør Rune Bye KS 16. mai 2019 Moderat konjunkturoppgang ikke alle fylker følger hovedmønsteret Arbeidsledigheten i april ned 0,3 prosentpoeng på 12 måneder

Detaljer

Regionalt utviklingsprogram

Regionalt utviklingsprogram Regionalt utviklingsprogram Samkommunen 30. oktober 2008 Rådgiver Ragnhild Vist Lindberg Nord-Trøndelag fylkeskommune Hva er RUP? Prosessen, dokumentet, politisk grunnlag, innsatsområder Virkemiddelbruken

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune Arbeidsgiverpolitikk Indre Østfold kommune 2020-2030 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Visjon og verdigrunnlag... 2 2.1 Visjon... 3 2.2 Verdier... 3 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer... 3 3.1

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Innherred samkommune Administrasjonssjefen

Innherred samkommune Administrasjonssjefen Innherred samkommune Administrasjonssjefen Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for kultur og regional utvikling Postboks 2560 7735 STEINKJER Deres ref: Vår ref: BEHA 2012/4489 Dato: 14.12.2015 Regional

Detaljer

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

Kommunal planstrategi høringsutkast

Kommunal planstrategi høringsutkast Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2016/836-5 Saksbehandler: Ole Petter Rundhaug Kommunal planstrategi 2016-2019 - høringsutkast Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 30.08.2016 Rådmannens innstilling 1. Formannskapet

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Saknr. 16/369-32 Saksbehandler: Tove Krattebøl Lisa Moan Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak:

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM 2016-2019 Innledning Plan- og bygningsloven har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi skal sette fokus på

Detaljer

Høringsseminar Regional planstrategi

Høringsseminar Regional planstrategi Høringsseminar Regional planstrategi Hvor går Sør-Trøndelag? Har vi felles strategier? 16. Desember 2012 Karen Espelund Fylkeskommunens ulike roller Tjenesteyter Lovforvalter Regional utviklingsaktør Regionalt

Detaljer

Har vi fått ryddet i planjungelen og får vi bedre effekt av arbeidet?

Har vi fått ryddet i planjungelen og får vi bedre effekt av arbeidet? Betraktninger fra en rådmann om kommunale planstrategier Har vi fått ryddet i planjungelen og får vi bedre effekt av arbeidet? Skaun kommune Katrine Lereggen Rådmann i Skaun kommune Noen fakta om Skaun

Detaljer

Regional planlegging og regional utvikling to sider av samme sak? Gerd Slinning, avdelingsdirektør Regionalpolitisk avdeling

Regional planlegging og regional utvikling to sider av samme sak? Gerd Slinning, avdelingsdirektør Regionalpolitisk avdeling Regional planlegging og regional utvikling to sider av samme sak? Gerd Slinning, avdelingsdirektør Regionalpolitisk avdeling Nasjonal nettverksamling for regional planlegging og stedsutvikling - Ålesund

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesordfører - Det nasjonale fagskoleutvalget leverte sin utredning «Fagskolen et attraktivt

Detaljer

2. Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd

2. Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref 17/4572-10 Dato 16. januar Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2018 1. Innledning Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gir

Detaljer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Planprogram REGUT 30.04.2012 Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Utkast til planprogram.

Detaljer

Årsrapport 2016 med årsberetning og regnskap

Årsrapport 2016 med årsberetning og regnskap Arkivsak-dok. 201705368-36 Saksbehandler Berit Johnsen Gausdal Saksgang Møtedato Komite for infrastruktur 2015-2019 05.04.2017 Komite for kollektivtrafikk og regional utvikling 2015-05.04.2017 2019 Komite

Detaljer

Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre

Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre Rogaland er et godt fylke å bo i, og det skal det fortsette å være. Fylkesrådmannen har lagt frem en meget god, gjennomarbeidet

Detaljer

Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning

Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning Til: Departementsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Fra: Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Dato: 17 juni 2016 Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. NY REGIONAL PLANSTRATEGI - FORELØPIG BEHANDLING Arkivsaksnr.: 10/32161

Saksframlegg. Trondheim kommune. NY REGIONAL PLANSTRATEGI - FORELØPIG BEHANDLING Arkivsaksnr.: 10/32161 Saksframlegg NY REGIONAL PLANSTRATEGI - FORELØPIG BEHANDLING Arkivsaksnr.: 10/32161 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til beskrivelsen av regionens

Detaljer

Budsjett 2008. Regnskap 2007

Budsjett 2008. Regnskap 2007 Budsjett 2008 Utfordringsdokument Regnskap 2007 Budsjettprosessen 2008 Gjennomfører: - Eksterne brukerundersøkelser - Medarbeiderundersøkelse. Det utarbeides detaljert budsjett og evnt. spesifikke styringskort

Detaljer

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker

Detaljer

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional

Detaljer

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder Saknr. 1898/09 Ark.nr. 243 U01. Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINÀNSIERING 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN Arkivsak-dok. 09/03385-30 Saksbehandler Kenneth Andresen Saksgang Fylkesutvalget Fylkestinget Møtedato 8.02.2011 22.02.2011 REGIONPLAN AGDER 2020. ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN Fylkesrådmannens

Detaljer

Høring og offentlig ettersyn, Kommuneplanens samfunnsdel

Høring og offentlig ettersyn, Kommuneplanens samfunnsdel Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2016/3028-19 Saksbehandler: Gro Sæten Høring og offentlig ettersyn, Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2027 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 29.08.2017 Rådmannens innstilling

Detaljer

NÆRINGSRETTEDE UTVIKLINGSTILTAK KAP. 551.61 (RDA) - RDA- PROSESSEN I TROMSØ

NÆRINGSRETTEDE UTVIKLINGSTILTAK KAP. 551.61 (RDA) - RDA- PROSESSEN I TROMSØ TROMS FYLKESKOMMUNE FYLKESRÅDSNOTAT FYLKESRÅDSAK NR.: 168/06 Løpenr.: 23658/06 Saknr.: 06/2774-141 Ark.nr.: PRO Dato: 25.09.2006 Til: Fylkesrådet Fra: Fylkesråden for næring NÆRINGSRETTEDE UTVIKLINGSTILTAK

Detaljer

PLANPROGRAM Høringsutkast datert 27. august 2012 (revidert 19. sept. 2012)

PLANPROGRAM Høringsutkast datert 27. august 2012 (revidert 19. sept. 2012) TRANSPORTPLAN SØR- TRØNDELAG 2014-2023 Utarbeides som regional plan etter plan- og bygningsloven PLANPROGRAM Høringsutkast datert 27. august 2012 (revidert 19. sept. 2012) Transportplan Sør-Trøndelag 2014-23

Detaljer

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN.

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN. Dato: Arkivref: 25.11.2010 2009/7528-29197/2010 / 120 Saksframlegg Saksbehandler: Ola Olsbu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 08.02.2011 Fylkestinget REGIONPLAN AGDER 2020. ORGANISERING AV ARBEIDET

Detaljer

REGIONAL PLANLEGGING. Klekken

REGIONAL PLANLEGGING. Klekken REGIONAL PLANLEGGING Klekken 03.11.2015 Rollen som regional planmyndighet Fylkeskommunen har ansvar for det regionale plansystemet som omfatter: regional planstrategi regionale planer regional planbestemmelse

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 9039/08 Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar plan for innovasjonsstruktur

Detaljer

Gjelder fra: Godkjent av: FYR 117/08

Gjelder fra: Godkjent av: FYR 117/08 Dok.id.: 1.2.1.1.5.1 Økonomiplanen Utgave: 2.00 Skrevet av: Økonomisenteret Gjelder fra: 16.12.2016 Godkjent av: FYR 117/08 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 Fylkestinget skal en gang i året

Detaljer

FOSEN REGIONRÅD. Langsiktig plan for Fosen

FOSEN REGIONRÅD.  Langsiktig plan for Fosen FOSEN REGIONRÅD www.fosen.net Langsiktig plan for Fosen 2009 2012 Vedtatt av styret i Fosen Regionråd 12. juni 2008 1 FORORD: Dette er den første felles regionplan for Fosen. Intensjonen er at plana skal

Detaljer

Partnerskapsavtale. mellom. Buskerud fylkeskommune. Region Vestviken

Partnerskapsavtale. mellom. Buskerud fylkeskommune. Region Vestviken Partnerskapsavtale 2015 2016 mellom og Region Vestviken Region Vestviken Dato: Morten Eriksrød Fylkesordfører Dato: Helene Justad Ordfører Lier kommune Monica Vee Bratlie Ordfører Hurum kommune Rune Kjølstad

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst?

Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst? Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst? Styrke regionenes vekstkraft Lokalt forankrete strategier og tiltak -- Tiltak skal være basert på helhetlig samfunnsanalyse Programmet er initiert av

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Nye Kristiansand kommune Stillingsbeskrivelser nivå 2 og 3. Oppvekst og læring

Nye Kristiansand kommune Stillingsbeskrivelser nivå 2 og 3. Oppvekst og læring Nye Kristiansand kommune Stillingsbeskrivelser nivå 2 og 3 Oppvekst og læring Oppvekst og læring 3 ledernivåer 1 Direktør 3 kommunalsjefer og 2 stabsledere 87 enhetsledere Totalt = 93 Oppvekst og læring

Detaljer

ByR STEINKJERREGIONEN SØKNAD TIL FASE 2

ByR STEINKJERREGIONEN SØKNAD TIL FASE 2 ByR STEINKJERREGIONEN SØKNAD TIL FASE 2 Landbruk 21 Skog 22 Midt i biomassen med blikket rettet framover ByREGIONS PROGRAMMET _ FASE1 Prosjektet har som mål å stimulere til samskapt merverdi i alle deler

Detaljer

Strategi for Osloregionens Europakontor OSLOREGIONENS EUROPAKONTOR. Vedtatt av årsmøtet 2. juni 2017

Strategi for Osloregionens Europakontor OSLOREGIONENS EUROPAKONTOR. Vedtatt av årsmøtet 2. juni 2017 Strategi for Osloregionens Europakontor 2017-2021 Vedtatt av årsmøtet 2. juni 2017 Osloregionens Europakontor ble etablert som forening 1. januar 2004 og har i dag 21 medlemmer: Kommuner: Oslo, Bærum,

Detaljer

Strategi for FN-sambandet

Strategi for FN-sambandet Strategi for FN-sambandet 2020-2023 Vedtatt på landsmøtet 21.05.2019. Visjon: Med FN for en bærekraftig verden. Formål: Formidle kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som skaper engasjement for globale,

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Fylkestinget 7. desember 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Nasjonale forventninger 1. Gode og effektive planprosesser; 1. Enklere regelverk og bedre samarbeid

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Strategiplan Budsjett Det går (litt ) likar no!

Strategiplan Budsjett Det går (litt ) likar no! Strategiplan 2006 2009 Budsjett 2006 Det går (litt ) likar no! Grundig beslutningsprosess - gir få overraskelser April utfordringsnotat Juni strateginotat rammer 6 sept strategiplanpresentasjon 14-15.sept:

Detaljer

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016 Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. NY FELLES FYLKESPLAN - TRØNDELAG SCENARIER Arkivsaksnr.: 06/22808

Saksframlegg. Trondheim kommune. NY FELLES FYLKESPLAN - TRØNDELAG SCENARIER Arkivsaksnr.: 06/22808 Saksframlegg NY FELLES FYLKESPLAN - TRØNDELAG 2020 - SCENARIER Arkivsaksnr.: 06/22808 Forslag til vedtak: Formannskapet legger scenariene til grunn for deltakelse i dialogen om Trøndelags framtid. Formannskapet

Detaljer

MANDAT A13 HELHETLIG KVALITETSSYSTEM

MANDAT A13 HELHETLIG KVALITETSSYSTEM MANDAT A13 HELHETLIG KVALITETSSYSTEM 1 Innhold 1. Innledning...4 1.1. Bakgrunn...4 1.1.1. Administrative arbeidsgrupper...4 1.2. Mål for de administrative arbeidsgruppene i hovedprosjektet...4 1.2.1. Prioritering

Detaljer