Som motiv for russernes oppmarsj nordpå foreligger følgende muligheter: SNO

Transkript

1 FOLI( OG LAND Nr.' årgang Abonnementspris: Kr. 16,- pr. år, kr. 8,- pr. halvår, kr. 4.,- pr. kvartal. Lørdag 31. januar 1953 Annonsepris: 32 Øre pr. mm.. Utkommer i Oslo hver lørdag ~ ~ ~d ~ ~ P> Sovjetoppmarsj I nord Større styrker sendes til polar-kysten Den vestlige verdens hemmelige efterretningstj eneste har - ifølge «Der Spiegeh, bragt på det rene at Sovjet siden sommeren har Øket sine troppestyrker nordpå med 50 prosent. Oppgavene gjelder området 'mellem Petsamo, KolahalvØya og Kandalaksja ved KvitsjØen. I dette område har russerne nå stasjonert minst to arktiske jegerdivisjoner, en fallskjermdivisjon, en arktisk arlilleridivisjon, en panserdivisjon og en intanteridivis~oo. _ "'I... o>. c._-'~_.~_~._ Flyvåpnet er likeledes :(0; sterket, og det samme gj elder troppene i området ved Arkangelsk, på Østsiden av Kvitsjøen. Til gjengjeld har russerne redusert sine styrker i De baltiske land, Ukraina og Øst-Tyskland. I NATO's hovedkvart:er er det holdt spesialkonferanser om disse efterretninger, som har fremkalt uro. På grunn av sovjet-russiske advarsler til Norge hadde man på forhånd annullert planer om å opprette amerikanske flybaser i Norge. Som motiv for russernes oppmarsj nordpå foreligger følgende muligheter: 1. Moskva kan ha en!plan om å, sette i gang eventuelle krigshandlinger ved et overraskende overfall på Skandinavia. Den kjente militærskribent Liddel Hart har i en militæranalyse fremsatt den teori at de russiske fallskjermavdelinger bl. a. kan brukes til en invasjon i Danmark. og på Norges sørkyst, idet: Moskva er interessert i å ha herredømme over disse områder for å holde veien åpen for sine u-båter fra østersjøen til Atlanterhavet. 2. Det kan dreie seg om for SØk på å skremme de nordiske lands regjeringer i forbindelsei med deres forsvars- og NATO-planer. 3. Det kan være store feltmanøvrer. 4. Det kan muligens være tiltak for å venne st-ørre troppestyrker til klimaet i arktiske egne. Oradour-prosessen To fremstillinger av I den norske presse har det siden nyttår stadig vært telegrammer og artikler om den st'ore prosessen som er gått av stabelen i Bordeaux, og grunnlaget for tiltalen er fremstillt på en slik måte at en kritisk leser måtte spørre seg selv om det lå en mening bak, samtidig som man :fikk inntrykk av at her var dommen allerede falt. Hendelsene har foregått så langt borte at vi ikke har anledning til å kontrollere hvor meg,et som er sant og hvor meget som er hets. «Die deutsche Soldatenzeit: ung", en meget ansett avis i. Tyskland, skriver den 15. januar om saken og vi mener at det har sin store interesse for våre lesere å få anledning til å danne seg et bilde av he-"delsene. 19 tidligere SS-folk, derav 12 fra Elsass, er anklagede i en prosess som begynte i Bordeaux den 12. jan. :i år. Fra fransk side blir hendelsene som ligger til grunn for prosessen fremstillet slik: Den 10. juni 1944 omringet 3. kompani av SS-r'øgiment «Der Fuhrer» landsbyen Oradaur. Befolkningen blev gjort kjent med at det skulle være skjult våpen på stedet. Mennene blev drevet sammen i flere grupper og skut(t ned. Landsbyens kvinner og barn blev stengt inne i kirken og der brent inne eller skutt ned. Landsbyen blev stukket i brand. Tallet på dødsofre var Partisaner skulle det ikke ha vært, hverken i Oradour eller i omegnen. Hendelsene i Oradour blev i sin tid; fra tysk side, overgitt til den kompetente krigsrett :Eor undersjøkeise. Det kom ikke til rettsforhandlinger fordi den ansvarlige bataljonskommandør falt i kamp 14 dager senere. De amerikanske tropper tok avdelingens krigsdagbøker som bytte. I disse er følgende hendelsesforløp opptegnet :.... Ved divisjon «Da:s Reich»'s fremmarsj til invasjons kysten l... (D ('() Cl Et nytt øy-rike ~ ~ III ~ det I{aribiske ha~ Englands vestindiske kolonier skal samles i en ny statsdannelse. N år Churchill efter besøket i USA og da særlig hos sin venn, «verdenskeiseren» Baruch, skulle tilbringe noen tid på Jamaica, er dette ikke bare en alminnelig ferietripp. Det ligger også politiske planer bak, og vi skal her se litt nærmere på dem. England har efter atskillige års forberedelser innkaldt til ten konferanse i London om dannelsen aven ny stat: med utstrakt selvstyre, et vestindisk forbund av de kadbis:ke kolonier med en samlet' bekanske. Det kosmopolitiske Trinidad er spansk av opprinnelse, fransk av tradisjon og har store ostindiske og kinesiske mindretall i Den overveiende del av befolkningen er efterkommere av vestafrikanske negerslaver som kom til Amerika i det 17. og 18. århundrede. DessuJ:en finnes det et betydelig element: av hvite og halvblods foruten efterkommere~ av den opprinnelige befolkning,awawakerne og kariberne, og indianere fra Nordamerika. folkil;ing på tre millioner. Det De europeiske makter har er tanken å samle de hittil mange ganger kjempet om de engelske kolonier Jamaica, karibiske øyer, og området WindwardØyene, Leeward- har i dag en stor strategisk øyene, Trinidad, Barbados, Forts. side 8.. I :~ i.oiifu.1_~~!nre:~~o!~,. h,endelsene falt den 8. juni 1944 en bata l jonskommandør i hendene på partisanene. Fra tysk side ble det tilbudt utveksling av fanger og løsepenger. Dette gav intet resultat. Rykter blant befolkningen 'om den fullbyrdede eller nær foreståe'nde henrettelse av fangen hadde tilfølge at 1. bataljon fikk ordre om å befri fangen og å ta så mange fanger som mulig for derigjennem å kunne utveksle disse med tilfangetatt personell fra regim.entet. Kompaniet som blev satt inn på Oreadour blev be :;;kutt. Ved inntagelsen av landsbyen finner tropper drepte tyske soldater, våpen og ammunisjon. Mot ordre gi?" bataljons kommandøren ordre om nedskytning av de tilfangetatte menn og nedbrenning av de hus hvor det var funnet våpen. Kirken gikk også opp i flammer på grunn av at ilden antendte den. Det er kjent at stedets kvinner og barn oppholdt seg (Forts. ~ist'e :1ide) bien, som efter planen skal inngå i det engelske Commonwealth med selvstyre i innen ;rikspolitiske saker. England har i over 20 år søkt å få disse kolonier til å gå sammen i et forbund, fordi de hver for seg er små og fattige og ofte i innbyrdes konflikt. Det er ingen lett sak å. få dette til, da fll2re av koloniene innt:ar en kjølig holdning overfor forbun~sbestrebeisene, dels fordi de frykter at deres relativt høye levestandard vil bli forringet ved at de sluttes sammen med fattige naboer og får fenes. økonomi, valuta og t:oll-lov.- og dels fordi de ligger langt fra hverandre. Hittil har fire av de fem Øysamfund erklært seg villig, men Barbados stiller seg avventende, og de to kolonier på fastlandet, Britisk Guyana og Honduras er avvisende. De vil dog sende observatører til kongressen, som skal holdes i London til våren under ledels~ av koloniministeren Oliver Lyttelton. Det er en meget blandet befolkning i disse kolonier og deres sosiale bakgrunn er også forskjellig..jamaica, Barbados og LeewardØyene hllr sterke engelske tradisjoner, mens' Windwardøyene er franskpregede og, Guyana og Honduras sterkt latinameri- '?,"ii&' 'h~;7'~c'~~'"""~" Løgnen om overfa'llet på Norge Fra en utsending i den sveitsiske kringkasting anledning dr. Derrys bok «Selv den store offent:lighet fikk nu erfare, hvad de uinnviede allei,",ede lenge hadde visst, at England og Frankrike under skinn av å komme Finnland til hjelp hadde :corberedt en besettelse av Norge og Nord-Sverige, særlig for å avskjære Tyskland adgangen til den svenske jernmalm. Nå - som bekjent kom tyskerne tilfeldigvis en dag tidligere. Den skånselsløse engelske avsløring, grunnet på offisielle dokumenter, har gjort et: dypt inntrykk i Skandinavia, særlig i Danmark. Ingen kan tvile lenger på at en stormakt ikke vil eller kan ta hensyn til rettighetene og nøytral'itetien ti~ så små stater...:- Tanken på et «nøytralt skandinavisk forsvarsforbund» er en drøm».

2 FOLK OG LAND Ansv. utgiver og redaktør Finn Brun Knudsen. Telefon Postboks 1407 Treffes hver onsdag kl Forretningsavd. :' Kierschowsgt. 5 - Oslo - Postgiro Telefon Sambandstrykkeriet AfS Nye, politiske signaler? Det er ikke vanskelig å merke at det ør val.går i år. Men sant å si skulle vi tiltross for de forlengede valgperioder ha ønsket, at det var ennu et år igjen, for det s k j. e r noe i norsk politikk i dag uten at det er trolig at vi kan få full avklaring til høstens valg. For det første skulle vi ha ønsket at Arbeiderpartiet hadde fått anledning til å vise sine evner og krefter under en begynrwnde depresjon efter å ha lekt politikk på høykonjunkturens bølgetopper. Og for det annet ville det ha vært formålstjenlig, at det blev en avklaring innen venstre, hvor uenigheten i dag er mere enn et oppgjør i barnekamret. Under stortingsdebatten om venstres smålighet og overgrep mot Universitetet i 1804 lot Christian Michelsen sine partifeller få denne salve: «Jeg har en levende følelse av at hvis dette drives for vidt, da kan den tid komme at en stor del av nasjonen vil få det inntrykk at det er små menn som med små midler søker å trekke venstrepolitik~en ned til smått stell her i landet». Han fikk rett, og årene som fulgte gav ham fortsatt rett - gjennem konsesjonspolitikke1l" forbudspolitikken, målpolitikken og alt dette som kunne ha vært samlingsmerker, menso'ln blev små menns forskusling av store ideer. Og slik er det også i dag. Denne gang gjeld~r det de. Thagaardske tvangslover,. som med all ønskelig tydelighet har vi~~(lt. det er to ~~~syn som bryj.. es.i1l,.ne!l!:.'lj~~nst!<e ~~ ~p.. kon,... solidering - dvs. en spaltning - er i emning. Det uavgjorte spørsmål er om venstre skal følge «Dagbladet» og Thagaard på veien inn i diktaturet gjennem tvangslovene for næringslivet, eller om det i siste liten skal kunne finnes en modus vivendi. Advokat Stray i Arendal har våget seg frempa og hengt bjehenpå katten og nå har han fått godt følge av den gamle venstremann advokat Andreas Claussen i Trondheim, som skriver: Jeg er overbevist om - at det innen venstre utover det ganske land vil bli en stor skuffelse om det vi.ser seg at det er «Dagbladets» politikk - bonde hatet oser ut av dets artikler. som er blitt venstres tillitsmenns politikk. I Trøndelag blir ikke den 11, e 'politikk representert efter høstens valg, og' knapt noe annet sted. Hvis venstres tiaitsmenn følger «Dag:" bladet»'s linje i dagens store og uhyre viktige politiske spørsmål, ila er det ikke vanskelig å forutse at det kommer et liberau nasjonalt parti som går i broc;lden for det fri menneske, for frihet for Loke såvel som for Tor. Et parti som vil klippe klørne på samfundets rovdyr, i hvilken leir de enn befinner seg. De er nemlig ikke å finne bare i en leir. De, likesom skattesnyterne». Dette minner ikke så lite om Christian Michelsen og hans gode venstremenns opprør i årene, fra 1890 frem til 1909, det som førte til dannelsen av Det frisinnede venstre, det liberalnasjonale parti som dessverre fikk så altfor kort levetid i sin selvhevdelseskamp mellem to store og tradisjonsbundne partier. Og dette er ikke bare et spontant opprør innen et enkelt parti - de'y/-ne gang venstre - men en stigende lengsel efter virkeliggjørelsen av parolen: Retning midtad! Vi har lenge efterlyst de kvinner og menn, som har evnen Og den personlige politiske styrke til å gå. foran i denne dyst. Høyre har dem ikke, bondepartiet heller ikke under de nuværende forhold; og det sekteriske Kristelige Folkeparti er. uten politisk enhetssyn. Skal det derfor ennu en gang bli venstre som skal avgi sine beste krefter til en' ny samling? Vi spør, fordi det har interesse for alle dem, som vi representerer i dag og som er på vei inn i samfundslivet igjen efter mange irsutlegd. Det er synd, at tiden er så knapp til stortingsvalget i år. Ti måneder er for lite til å sette ut i livet et nasjonaltliberalt parti, som kan feie over ende de gamle, morkne poli- 1Jiske kasteller. Derfor må det arbeides på lang sikt. / :FOLK og LAND «Som kjent blev det i sin tid truffet en hemm~lig overenskomst' mellem Det norske arbeiderparti og Sovjetsamveldet, som bl. a. gikk ut på at partiet var forpliktet til å utføre hvilken som helst ordre fra Moskva, uansett om spørsmålet gjaldt norske eller utenlandske anliggender og at' det i Nord-Norge skulle dannes en rådrepublikk. (Stortingsdok. nr fra Spesialkomiteen, mappe 3, dok. 121). da ikke være 'blinde for såvel det komiske som det: tragiske i denne leken». Under "trontaledebatten foreslo Arbeiderpartiets formann, forsvarsminister Oscar Torp, at det norske m.ilitærvesen skulle omdannes til et vaktvern.?' 'et ",'.M'., ~.~ Vi har en '1Jiss klokkerkjærlighet til Frelsesarmeen. - Dens forky~rtende og spillende kvinner og. menn oppsøkte oss i fangeleirene og bragte glede med seg. Vi forsøkte å takke dem på vår egen måte. At det føtie,'til at, Frelsesarmeens besøk! blev' stanset, er en sak for seg. Det hører til 'Den stridende kirkes' mange dårskaper og er ført på konto. Nå leser vi fra Fre lsesar- Den 20. februar 1943 sendte meens fengselsmisjons fore- Oscar Torp, som Norges for- nings årsfest i Oslo, at fengsvarsminister, følgende tele- selsmisjonærene i årets løp gram fra London: har forsøkt å dra omsorg for Den 6. juni 1924 blev Oscar Til Hans Excellense, over 600 fanger i deres celler Torp, formann i Det norske. hr..josef Stalin, og at kontoret for fengselsfolkekommissær for for- hjelp har ytet, hjelp til ca. 900 arbeiderparti, dømt til 5 måneders fengsel av Oslo lagmannsrett for oppfordring til På vegne av alle norske Fengselshjemmet «Elevator» svaret! fanger og deres pårørende. militærstreik. vepnede styrker har jeg den har tatt imot 25 løslatte ære å sende Deres excellense fanger. de oppriktigste gratulasjoner ' Den 19. august' 1933 heter og de beste Ønsker i anled- Vi vet ikke hva a n cl.r e det i en leder i. Arbeiderbla-, ning av Den røde armes 25- har gjort og tar et forbehold J ustism i nister Fra dir. Arne Bergsvik har vi mottatt følgende: Herr RedaktØr! På egne vegiie og foranlediget ved en rekke henvendelser fra tidligere medlemmer av NS, beklager jeg å måtte påtale Deres artikkel i nr , om tidligere justisminister Gundersen, - idet denne artikkel inneholder et uberettiget angrep på den nye justisminister..jeg leste med forferdelse: - Den nye justisminister - Kai Knudsen, var i 1945 sorenskriver i Tinn og Heddal og var som sådan landssvikdommer. - Dermed er vel alting sagt også om ham. Hvordan vet' De det, herr redaktør? Vil De. tvinge det hittil ubeskrevne blad in punkto rettsoppgjøret, Kai Knudsen, inn på Gundersens programforpliktede linje? - Det turde stride mot Forbundets og ansvarlige NS-folks interesser i kravet om opplysning om rettsoppgjøret og gransking av dets legale fundament. Ennu i januar 1952 Kai Knudsen sa man i Stortinget at Forbundets opplysningslinje «truet Stortinget». Og Gundersen sluttet. med at hvis vi «fører kampen videre» vil det ansees som videreføring av «kamp mot rettsstaten og demokratiet». Lite demokratiske ord.. Kan det ikke tenkes at ansvarlige myndigheter nu forstår at denne linje overfor kanskje hundretusener rammede ikke kan føres videre, og at nettopp dette er grunnen til at en ny, ikke programforpliktet justisminister tar roret?.. Meg bekjent, og jeg burde vite det, har Kai Knudsen ikk'e vært landssvikdommer. - Han var i kortere tid kst. 80-.renskriver i Notodden og l:ådmann d~r; men kom snart "ttl Riksmeglingsmannen og senere som 'sekretær til stats 'hiinisteren.hans venner be- '')';.1...'tegner ham som en vel avhal- 'l~nsert mann, hans uttalelser ~som justismlnister tyder hit. Hl også på "det. ; t " ",Vi får håpe at Forbundet -!'som vår representant - får det Under overskriften «Der årsdag. De norske vepnede her. Men vi' tenker på, hvor:" lekes krig»: styrker ser med dyp beund- ledes detgi'k~ mange, som «Den militaristiske presse ring på de seirer som er vun- blev sluppet ut av de politibringer hver dag utførlige net av den heltemodige røde ske fangeleirer og gikk for meldinger om det narrespill arme i den kamp mot den fel- lut og kalt vann. De var parisom drives oppe på Garder- les fiende, et mot som har aer, som til' å begynne med moen. Der lekes krig. Det skal fyldt de norske vepnede siyr- blev skydd,"på, arbeidsplasvære voksne folk som driver k~r med begeistring og er et sen o~ so~ ~,,~e hadde andre denne lek og sport i fedrelan- eksmpel for oss». enn sme egnea henvende s(!g dets og for::;var~ts~avn.. At <le I 'i ,.,,,..., """,f~l.de ~j~fl,ve,ikke, til.~~~n "...ikke føler~:fla~~'k~~,,-'vi mihri~'sf>d ""'_~-:-~":::Jt~'It!Itt"8fl;~ ~.jii -~de stille givere. De hadde ba-,re seg selv og sine. egne å stole på. Men,,'Så var de riktignok ikk'e forbrytere. bet er mange skampletter som må vaskes av, før det blir borgfred her i landet. Og de, som sier seg å leve efter (og av) skriftens ord 'om barmhjertighet, er de, som vi så minst til å de hårde år. Derfor er de heher ikke velkommen blant oss i dag. Men - som sagt - Frelse.sarmeen tar vi hatten av for. Dens kvinner og menn sang seg inn i 'lfdtfi hjerter så lenge som de fikk lov til det. Og dem skal vi ikke glemme. De gav oss bevis" for kristendom i handling.,', høve til å møte ham på saklig grunn, den 'vi hittil har savnet meget.' Kapp, 19. ja.t1uar Arne Bersgvik. "~\r:,.. T-::' Til ovenstående vil vi bemerke at vhhar våre opplysninger fra i mtrbeiderbladet», lørdag 20) desemb hvor justisministerens vita er utførlig' gjengl.~t. Bl.a. står det ordrett: cl 1945 ble han sorenskriv~r i Titl)ll og Heddal, og landssvikdommer Telemark». Red.

3 MORIO - Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 FRONll'EN~' HJEMME... ' GestapistenMorio.,og hans flukt er noe. som ligger utenfor våre interesser, men jeg har festet meg ved en uttalelse i Trondheimsbladet «Ac4"t!l!seavisen» om at.morio opererte'med et 'angivernett og sitter' ike med kontakter og lokalirunnskaper som sikkert gjør at han ville bli mottatt med åpne armer av dem ljom leder efterretnirigstjtmesten bak jernteppet. Det kari.godt være - men da må man 'også være oppmerksom på at. d~n selvsarrune Morio, efter hvac;l :det er opplyst, var den egentlige leder av hjemmefronten i; Telemark i okkupasjonstiden.,er det sant, kunne. det vel være på tide ~or vår overvåkningstjeneste,å" ~~.litt nærmere. på hjerrunefrdiiten og de mange underlig'e\:' krefter som opererte i den.', Jeg bare spør -;.,. for min oppgave er -ikke å sy~re; MM. I sjoi},ale. Vel er det ;.nnleid eit nætt sa:rruli-b,eid med tilsv;;trande organisasjon i 'Da:f;J.mark.; men"i\\ må likevel. verta,sparde forfif språkleg samkjøyring av den' grunnen. Ingen vil tvinga innsendarar eller artikkelfotfattarar til 'å nytta ei språkform som byd dei imot. Men det redaksjonelle må vera på eit mål som fylgjer den godkjende rettskrivinga, om da ikkje redaksjonen vi nytta den rettskrivinga som var i bruk under krigen. r ei slik sak må ein og tenkja litt på alle vi som nyttar nynorsk" eller radikalt bokmål. For oss verkar språket som vert. nytta i Folk og Land som eit. slag i andletet. Personleg vil eg ha vanskeleg for å nya oppatt~inginga på bladet, om det skal halda fram på dette viset.. Nordmann, BLADETS REDAKTION Tak for Der~s «8. Mai» som desværre har faaet andet Navn. Jeg foreslaar Bladets Navn Øvrig beflitt~.o$s på å bruke norsk i skrift o~ tale. hvor mis-. handlet enn vårt sprog er' blitt Under den sproglige borgerkrig som vi er midt oppe i. Lasse. avisen og liker å,ha mye il Gjøl'.~ man;jår t1\ n.att~h ti,l hjelp!.. Hilsen. Settere~. NYE SIGNALER I en liten artikkel av J. G. J. Ræder i ««Aftenposten» om den TIL REDAKTØREN! amerikanske sjømannskontroll.. slår han fast at USA selvsagt Det er ting som jeg alltid har har såvel juridisk som moralsk tenkt å spørre om, det har alltid rett til suverent li besterrune' siden krigen blitt talt og skrevet hvem de vil slippe inn i landet.: om at tyskerne overfalt Norge. Men kan det kalles for overfall Han mener også vi kunne gjønår de ville forhandle med' de re den amerikanske kontrollen norske myndigheter om å holde overflødig ved å overta den :;elv; NORGE seg rolig, mens besettelsen varte passe på at kommunister ikke får (Det norske Flaget) og krigen stod på? Var det ikke ansettelse på skip som anløper nord-amerikanske havner.. Med venlig hilsen { bare et kappløp om å korrune Og så skriver han videre: K O først? Dette landssvikernavnet.. «Naturligvis reiser der r,eg HelsingØr. synes jeg er latterlig. Vi rømte sta-aks et ramaskrik: Dette ville da ikke! Jeg lurer på forresten da være udemokratisk! Men hva SKAL VI ANGLOMANI hvad en ville si om en familiefar så? Er det ikke udemokratisk når med kone og mange barn 'skulle SERES? rømme i et kritisk øyeblikk og for eksempel drosjesjåfører :J.ek~ lot familien tilbake alene? Det ter å arbeide fordi en forhenvæ~ Mens det utkj"empes en drabe-... de g h It t ffr',~ må da bli det sarrune med våres CL en o e s ra l «naz=.» VI' akter l'kke ao rel'se strid lig kamp mellemtiks.mal og l dl' SØker sitt levebrød i deres reklandsmål med den såkalte sam- al es far, et blev da ve ikke l våre spalter om det norske familien som svek? ker? Og er det ikke SPR A KET l FO~K '.. OG LAND sprog. Enhver som skriver, i norsk i ingenmannsland, er vårt u demok ra t' IS k" nar en h e d er l' 19 ar_ For ei tid sidarl; vart det fast- Folk og Land får bruke den :sprog nesten umerkelig i ferd Vi må ikke tape motet og vi må beider settes på gaten fordi han slegiat Forbundet:"skulle vera rettskrivn.ing. som' vedkom- med å angolmaniseres. Se pare ALLTID strø sandhets korn, jeg ikke vil gå inn \ en politisk fagmende ellers" bruker, og. "'i på sproget i forsvaret, i flyvese- er kun husmor i satt alder, men' forening?» politisknøytralt,\!~lik at det ikkje 'v net, i tobakks-annonser, i manu- å legge merke tl'l den tl'dsaond S d l' dett. l' skulle verta fundamentet i' eit endrer intet på en innsenders an elg,. e er nye SIgna er. fakturannonsene og i bilforret- som hersker i dag og den som VI E " ø o. nytt parti. Ei h.::e.,.. i.. lt igjennom ortografi. Likedan mdeed o:~ n. ingene, for bare å nevne noen. kj' empet for un. dm- krigen det blir l'knt. gm1r sm de yne, enttardeen Asefr rett avgjerd..: selv og våre medarbei re, VI s l l se ve en ensr e il. - 'h:r'''d d mao ha lov tl'l ao bruke de'n. Alt er blitt engelsk, og i daglig som natt og dag; ja det føles som tenposten». Begynner folk å Like sjølvsagt: "'t"'" e et vera l. f k d t t di kk å 11. _1 l'k all organet for For-bun d et,. F o l k rettsk"';;vnl'ng u,og' det sproø'- q ta e ore ommer esa li g ve fa e. fra Hmlm=en og l ei. tvile på derriokr. atiet her i 1an~ L cc'., l d bruk V'l behersker og som VI' engelske ord i ~n e er annen helvete. - det?.,. o~. and,.s. t()d:. ryø. vtra t i en rf b d' d t til k'd,. "l.. d kan uttrykke obc! klart og ty- ove ørt et y mng - og e Med freidig mot og godt håp. Det bærer galt avsted - til'- spra: strl en som. VI l ag er Jo> l 'tross for at vi har nok av gode l t k., f Ik k "1 rriidt oppe i takk vereden fana- delig på; At «Nordmanh»,!,i k d d kk.. M. Y. B.'. s ut an JO o '. omme ;;1,a., ". d ha vanskelig for,ao fo rnye ~.>itt. nors e or,som e er menm- mene at det måtte være menings- ~::ll!ruio~:l~~~:~~:.r~:e abonnement er jo beklagelig, gen. Det verste er at disse ord frihet også under krigen _ at det. m' en for oss' sta" 'r' det slik ja' gruppa har ing!l<.\v(\)n om å vinna t fornorskes t. i k' skriftsproget l' sl'k til det d' GODTFOLK' måtte være lov th å tro at en NS., ", d'et e'r" no'e annet vi har\å n~ en ugjen Jenne 1ge, l at e.. bevegelse ville være til beste fqr fram,. trass i. de~ ~Q.rmekapita- so skal kr' irkerg gelsk La oss slå et slag. fo. ravisen len som står b~h6:'., kjempe,for og 'da, blir rett- m SIve v l en det norskefolk.ja. at eiet bent Eg k.ariikkje'\;f&riltå kwlorvilskrivning ~yunderordnet l;ie- har sin største møye med å stave vår, alle mann til pers, ikke.noe frem var galt å straffe dem for ikkje kanverta'lme for å sjå tydning. - 'riktig. unnaluring. ~st 2 ab~~e~ter at de had,de elll.annen nie:ning.,. I.. hver setter VI oss som mal a.eg- Det er' nu korrunet noe ~om slike.heilt. igjj:l\'wom unorske La oss samles om vår kamp Skal VI Ikke være emg om at ne innen nr 6 kommer ut', JO.....,. _. ~~ FREM.~q~}fVAD i.,eit og våre mål. alle frerrunedord skal skrives.'..'. '.. heter menneskerettigheter... ØtOØ1&fti ii(wr~i.~ll' '._' Bra;". iit.ii ''--' " ;Oi.I.+_"'~-' ~ ~~Æ~~tq~ l,.. _. " _, _Læ!.~r.. _..., 'S, '. JY. AF Jt:MWl/97}F ijliizwymij'-"i\k..ifjt,uff,h_,;'-:uflajjw1v;;;py(y/5q2~,_hw;a' SA~~!ij'iii#j~~l"""B5"'i::~;~~iif~~'~!~l':;;i "";;;",,,;;,("}1f~~W~~-;'fl~? McCiirthy. Martin Dies,. dem,~:kratenesroosevelt ' o~. kommunis~ene Et. blikk bak kulissene i ; amerikansk politikk :, \: '\. \ Det vakte b~~rtelse i demokratiske kretser i USA, da koriununistæteren McCarthy ble gjenvalgt som senator ved.primærvalgen~, t Wisconsin for 4 år siden med over 70,I,. pd. av de a'vgitte stemmer og det tiltross for dl~ hl,m hadde hele pressen", Trumandemokratene og mange av r~publikanerne mot seg på grunn av sine tildels bru'liale metoder. Men under det'.te glemmer man så lett Martin Dies,. det demokratiske medlem av kongressen,. som ogs>å i( sin tid gjorde et forsøk på å rense ut.. kommunistene i Washington. Som ordfører i den daværende komite for undersøkelse av uamerikansk virksomhet hadde han i 1938 blitt oppmerksom på en viss herre, Sam Carp, en svoger av Molctiov. Carp, som tilsynelatende ernærte seg ved noen ~ sinstasjoner i New Jersey, hadde i sin bankboks deponert 450 mill. dollars. Der fant man desuten et akkredit:iv fra Molotov. t~l Amtdrg, den russiske handelsrepresentasjon, ifølge. hvilket Amtorg skulle gi Carp kreditt på 200 mill. dollars som, skulle anvendes «til innkjøp og!tyveri av militære og marine informasjoner og bestikkelse av embedsmenn». Carp 'erkjente under f,orhør at han hadde ut:betalt~5 000 dollars til et medlem av_ det demokratiske partis riksorganisasj,on,preston McGoodwin; og at denpe herre hadde anvendt sin innflyt'else for å lette Carps virksomhet. Tross dette ble hverken Carp eller McGoodwin tiltalt: - den sistnevnte fikk i stedet en høyere stilling i det demokratiske partis tjeneste! Disse avsløringer kom Martin: Dies med i en tale i San Antonio, men den store amerikans~e presse 'nevnte ikke I et ord om det og det ble først: kjent gjennom det antikommunistiske blad «The Cross and the Flag» som forteller at Martin Dies i 1938 hadde satt igang en rassia mot kommunistpartiet: i USA og beslagla partiets papirer. Dies forteller om dette: Det: er forunderlig at det. amerikanske folk ikke engang i dag får vite at den kommunistiske sammensvergelse og det: kommunistiske forræderi ble avslørt i detalj allerede så langt tilbake som i Blant annet hadde vi den korrespondanse som hadde funnet st:ed mellom agenter i USA og Kreml. Vi hadde protokoller fra kommunistmøtene, vi hadde medl~msregis tre. Vi hadde høyst hemmelige direktiver fra Moskva. -Vi v.isste at tusenvis av såkaldte amerikanere hadde reist til Moskva på Sovjets bekostning for å bli utdannet i Leningrad og Moskva. De hadde fått lære å bruke sprengstoff, å gjøre sabotasje og hadde senere vendt: tilbake til Amerika med særlige in,struksjoner. for å infiltre fagforeningene og erobre leder., postene. Vi oppdag.et at 21 fagforbund i CIO, majoriteten av de tilsluttede, stod under kommunistisk ledelse og at nesten halvparten av ledelsen var kommunister. Dies kaie' så til seg fagforeningslederen J ohnl. Lewis, som tok med seg sin advokat:, \ Lee Pressman, som senere blevmediem av kommunistpartiet. Lewis ergret seg for å gjøre, noe mot kommunistene. l stedet blev Dies dagen efter innkaldt til Det hvite hus for å stå tilrette overfor Franklin D. Roosevelt. Senator Shepperd var til stede ved dette møte. Henvendt til denne sa Roosevelt: De vet, senator, at Martin Dies har en lysende fremtid i det demokratiske pa~ti. Han kan drive det langt innen partiet'., om han vil spille vårt spill. Dies spurte da: Hva mener De med å spille Deres spill? Presiden:' ten forklarte ham da, at han ikke måtte fortsette sineun- dersøkeiser mot kommunist!?; ne. :avis De gjør det'., sa han. kan De tirre CIO, og vi er av:" hengig av CIO i usikre valg-. kretser, hvor det er av betydning å.ha deres støtte ved neste valg. - Dies svarte indignert at han satte plikten mot sitt land foran omsorgf..ll for sitt partis valgutsikter. - Presidenten avferdiget ham da med følgende: Hvis det er Deres innstilling, vil det gå Dem.meget ille. De kommer til å stemple Dem selv som en arbeiderfiende, som en fiende av det: demokratiske parti, og tilsist.kommer De til å bli forvist fra partiet og Ødelegge det som ellers kunne bli. en lysende karriere. - Dies traff sitt valg. Og si~ <,len har han vært bannlyst i alle gode demokratiske kretser - en like suspekt: person. som Joe McCarthy er i dag.. ' Resultatet av Roosevelts inngripen lot ikke vente på seg. Da presidenten kort før sin død for siste gang ringte opp til.sin venn Jimmy Byrnes, sa han med brusten røst: - Jimmy, vi er blit:t lurt av

4 "trolig, men sandt. Sovjets redskaper, l tyske fangeleire Uhyggelige avsløringer om russisk organisasjon Sltapi OHobiev heter en bondesønn fra Dagestanområdet, som var soldat i sovjethæren under den annen "V"erdenskrig. Han blev tatt tilfange av tyskerne i 1942 og kom omsider til Norge som krigsfange. Da de allierte efter krigens slutt skjendig overlot alle russiske krigsfanger til. sovjetmyndighetene, vel vitende om deres grufulle fremtid, lykkedes det ham å rømme og skjule seg blandt vennligsinnede nordmenn, og senere har han fått oppholdstillatelse her i landet. Han }lar utgitt: en bok om Gine opplevelser under titelen: «Det hendte hos oss» og derfra henter vi disse opplysninger:... Stalintilhengernes virksomhet i de tyske krigsfange ~eirer tror jeg nok slår rekorden for alt hvad bolsjevismen tidligere har prestert. Eftersom tyskerne rykket Stalin! (Byrnes: Speaking Frankly» ). Men det fortsatte også efte Roosevelt, endog under Truman, fortsetter Dies, som sammenfat:ter resultatet av W ashingtonactministrasj onens valgsttategiske flirt med den kommunistiske femtekolonne slik: Hver eneste hemmelighet -: ikke bare atombomben, den er bare en av dem og ikke angang den mest betydningsfulle - hver eneste militær og d,lplomatislk hemmelighet blev levert til Joe Stalin. - Hans handelsde1egasjoner reiste landet rundt for å be SØke enhver industri av betydning. Og industriene var instruert om å utlevere til russerne sine blåkopier. Men det rakk ikke med v~re industrihemmeligheter, våre m.i1itære hemmeligheter og våre diplomatiske hemmeligheter. Vi lot dem få mill. dollars av våre penger så de kun :Jle utnytte de hemmeligheter 50m de hadde fått del i. Og <!let var ikke nok med det. <!la vi senere begav oss til.i al 'b'a, til Teheran og til Potsdam for med Alger Hiss som vår :bemste ekspert å undertegne FOLK og LAND tvert om et faktum at tyskerne ofte lot henrette kommissærer og NKVD-folk hvis identitet de tilfeldigvis :Zikk bragt på det rene. Men de kjente ikke Stalin tyranniets hemmeligheter, de allerfleste av dem var skrøpelige psykologer, og de failt lett for en utvortes anstendighet og schwung. Ved sin behendighet og list fikk sovjetstyrets særlige redskaper innyndet seg hos de tyske leirkommandanter. De vandt tillit hos dem, de kunne for det meste snakke litt tysk i motsetning' Winston Churchill Winston Churchhlll er en av de største personligheter på denne jord. Han fik~ ikke ærestitelen «seirens arkitekt» for ikke noe. Men som mange pnd'r!e dynamiske skiikkelser hai; han hatt en usalig trang til å blande seg opp i ting hans underordnede :Zorstod bedre, og med det resultat a( skandalen var der i all sin herlighet. I første verdenskrig 'var_ frem, måtte de opprette leirer til de andre fangene, og de han den hovedansvarlige :::or for det stadig voksende antall skilte seg fordelaktig ut :cra Gallipoli-feltoget som kostet russiske krigsfanger. Prinsip- dpn grå masse av primitive og de: allierte svette, blod og Jeg tror, sa dr. Derry til Aft enpos1,ens London-korre pet for disse leirene var et forkue de bønder og arbeideslags selvstyre, - for så vidt re, de var siviliserte menne.. tårer. Særlig kanskje tårer. Og mer forteller dr. phil. T. spondent" at vi allerede hadde vært ute av Narvik 'vinte som de tyske militære myn- sker - nesten som de skulle K. Derry, som skriver den ren Tyskernes overlegenhet var for stor. digheter overlot til fangene være representanter for en store britiske krigshistorie selv å opprettholde disiplinen høyere rase! Selv utga de seg for Verdenskrig 1I - om i leirene. De utnevnte et eget for å være alminnelige soldaleirpoliti blandt fangene og te~- hvilket overbeviste ty statsmann blandet seg :inn i ordre til noe den ikke hadde hvorledes den store britiske Altså: Ved å gi marinen her var det l sovjetmaktens skerne enda mer om at her marineledelsens disposisj oner lyst til i de første april-dager redskaper så sin sjanse. Både var det godt blod. i april 1940 og derved 'var 1940, gav mr. W tyskerne, anledning til å overfalle Norge. eventualitetene krigsfangen- De tyske befalingsmenn i skyld i at tyskernes angrep skap og sjansen leirpoliti var sin almindelighet var ikke på Norge lykkedes. «Aftenposten» for onsdag morgen le Hitlers dumdristige plan Hadde marinen fått rådd, vil- \ forutsett på høyeste hold i bare naive, de var også borsovjetstyret, og disse hemme- nerte og brutale. I den første 10. desember 1952 ;,kriver endt som en kjempeskandale. lige agenter og kommissærer tiden hendte det ofte at en nemlig: - Man kan lett tenke seg til utførte sine ordrer med stor fange meldte fra til leirkom- «Han (Derry) gir en meget hvad de britiske admiraler dyktighet da de nu forstbd å mandanten når han kjente interessant: skildring av den sa da de fikk marineministerens ordre om å holde seg i tilrive seg disse betrodde stil- igjen en slik kommissær eller første planlagte N.orges-ekspedisjon og kommer i den det sydlige NordsjØen. Sjøfolk står jo aldrig i beknip linger. NKVD-agent. Det var ikke forbindelse med den viktige Jeg antar leseren vi! stusse lett å inngi en slik anmeldel- opplysning at marineminister når det gjelder å sverge og og si: Kan det virkelig være se til en arrogant tysk offi- Churchill pers.onlig, uten li mulig at tyskerne slapp disse ser når man ikke kunne spro- forelegge ~ken for s~~tsro. banne. t o t:.. t. Chamberlam-,- omdingersine farli~te politi~ke~iendt:r.,g~.. J:~!t.ll?-.,;:t:lg..JJ.å.J:)U5...roel!$_.teen-tuUt aksjons1'etdlg :nåinn i leirpolitiet? Det hadde den anmeldte kunne forsvare test yrke som skulle gått til "Nordens Gibraltar». Stak Mr~I?erry.er o,gså ut~;lx}.~d_..,,,... de sikkert ikke gjort, hadde seg på tysk og virket både Narvik.' Dette skjedde fordi kars Gibraltar hvis det ikke de visst hvem de var. Det er sikker og tillitsvekkende. Al- Chu~chlU Ønsket å sette f}å-' er likere utstyrt :med :corsvarsmidler enn Narvik var. le tilfeller jeg kjenner til av ten mn n;ot ~en tyske :~late.. som var gatt til havs som ledd slike anmeldelser ble betrak- i den t:yske Norges-ekspeditet som forsøk på oppvigleri sjon. På denne måten, skriver cm kanon på en jernbane For der var det 1 - en - 7,6 overenskomstene, utleverte vi.verden i Stalins hender. Vi.og det endte ofte med at an- dr. Derry, berøvet forholdsmelderen rett og slett blev r~glene for o vogn og 2 bldkkhus, hvert gikk med på å la Stalin demontere alle industri i de ok å sikfe de~ tradi- med en besetning på 8 mann, o M. sjonelle mal, et avgjørende 1 mitraljøse og 1 lett maskingevær. - Dette var «Nordens skutt l alles pasyn bl,~krekk sjøslag, som det forøvrig ikke kuperte områder. Vi overlot og advarsel for andre fanger blev noe av, oss for vår beste alt dette til den tyran, som som ville drive denslags tra- sjanse til å gjenopprette vår 'Gibraltar» med hvis fall jo vår nåværende president har fikk med å forstyrre den ty- posisjon i land. Norges skjebne blev avgjort. beskrevet som gamle gode ske «Ordnung». Det: ville ha Senere tok Churchill som En flott Einar Tamberskjelves bue som brast..- onkel Joe. vært komisk hvis det ikke kjent igjen det forsømt:e. 'Tyhadde vært så bunnløst tra- Martin Dies ofret en lysende karriere for retten til å si gisk. sannheten. I dag' er denne Men dermed blev fangene mer til å redusere deres allnødt til å holde munn, hvis de tall. hadde fritt spill. Selvom ty legen avstand, så bødlene sannheten blitt så åpenbar. at lenator McCarthy - noe ville beholde livet." Og slik Kommissærene og de hemmelige politiagenter l:l1tførte for krigsfangenes behandling, skerne var rettslig ansvarlig ufortjent - har kunnet utnytte det amerikanske folks sti fortsatt kommando av Stalins ordrene med alle til rådighet lå den moralske skyld for kom de i alle leirer under gende indignasjon mot det bødler som utførte sine plikter med en merkelig energisk og gummikøller SID de sine eget leirpoliti, sovjetmaktens stående midler. Med stdkker fangenes lidelser hos deres partipolitiske system som satte valgtaktiske hensyn foran umenneskelighet. medfanger til krøplinger eller hemmelige redskaper.... landets vel og som kjøpte seg ihjel, alltid under påskudd av Foruten mishandlinger anvendte støtte fra de radikale elementer at vedkommende hadde iorske de også sult s'om mid mot å utlevere amerikanbrudt seg mot leirdisiplinen. del til å decimere fangeantal forsvarshemmeligheter. Overfor tyskerne snakket de let. De greide å få myndig Folket, har reagert tross, all mørklegging, og det kan være en lærepenge ikke bare :Zor amerikanerne, men også :cor oss som lever under mere gjennemslktige :forhold. - Vi kunne vel også trenge en tr.ofasthet som Martin Dies'. Så skal vi efter evne gjøre som bladet «The Cross and the Flag», å si sannheten selvom den svir på høyere steder. Sovjetmaktens ordre til disse trofaste redskaper. var ganske enkel: gjør så mange som mulig av krigsfangene arbeidsudyktige, slik at tyskerne ikke kan bruke dem til sine milit'ære formål, ( lasting av ammunisjon o.l.). De soldater som har latt seg ta til fange er allikevel hjemfalne til straff, da de har brutt sin ed, og under ingen omstendigheter må de noen gang få an-,lednip.g til å motarbeide den sosialistiske opplysningsvir k somhet blandt folkene innenfor USSR. Dette er en grunn nedsettende om sine lands~ menn, «de må være under hård hånd" osv., noe som tyskerne var hjertens enig i - og de var både forbauset og fornøyd med at dette leirpoliti viste slik nidkjærhet i tjenesten. De gikk gjerne med på at politiet skulle anvende vold for å opprettholde disiplinen i leiren. Tyskerne holdt!eg på overskerne måtte gi opp Narvik og deres posisjon i Narvikavsnittet var takket være både de allierte og general Fleishers 6.\ divisjon, som :i'år mange lovord av dr. Derry, så desperat, at hvis ikke utviklingen på vest~ronten hadde gjort det nødvendig å evakuere Norge helt, ville Narvik i lang tid vært en alliert posisjon av stor betydning for sjø- og luftkrigen i :Nord Atlanteren, men dr. Derry sier i boken at slik som krigen vendte' seg mot de allierte i vest, ville de aldri ha kunnet holde Narvik, «Nordens Gibraltar» for lang tid. het:en~ til efter forgodtbefinnende å minske fangenes matrasjoner som disiplinærstraff. I leiren i Rovno hvor jeg var fra juli 1942 til våren 1943, døde det i dette tidsrom krigsfanger, hovedsakelig på grunn av leirpolitiets virksomhet. De neste blev slått: ihjel,mens en masse døde også av sult efterat de1"9l5 eget ordenspoliti hadde tatt fra dem rasjonene.

5 FOLK og LAND 5 Nytt lys over tragedien i Katynskogen De hemmeligstemplede folkemord skal avsløres Fra Washington er det kommet melding om at fem kongressmenn har anmodet Representantenes lins om å ta skritt til li anlegge sak 'V~d Haagdomstolen mot Sovje1samveldet for mord på polske offiserer i Katynskogen under den annen 'Verdenskrig. Vi ~r i den anledning blitt oppford Tet til å gjøre rede for denne ~r:agedie. HAFR: Den amerikanske kongress.oppnevnte for to år siden et utvalg, som fikk i oppdrag å foreta undersøkelser i anledning påstanden om at :cusserne i 1940 hadde myrdet om lag polske ofiiserer OR intellektuelle i Katynskogen i nærheten av Smolensk. Utvalget har efter omhyggelige undersøkelser og forhør i USA og Vest-Europa kommet til det resultat~ at dette folkemord har funnet sted og foreslår at Representantenes Hus skal foranledige at FN og den mellemfolkelige domstol i Haag tar «passende skritt» overfor Sovjetsamveldet. Dette er det foreløpige re- sammen med general Anders for å kjempe videre mot Hitler fra Italia. Resten hørte man int:et fra. Da så russerne og tyskerne kom i krig, henvendte den polske exilregjeringen i London seg til Kreml og spurte sultat av de anstrengelser hvor det var blitt av de polsom den polske exilregjering ske offiserer og, intellektuelle, og fremtredende representan- som var blitt tatt: tilfange. ter for den gamle og nye pol- Den russiske regjering svarte ske emigrasjon i Frankrike at de nu var løslatt og var på og USA har gjort for å få vei hjem fot å kjempe samgjenopptatt undersøkelsene men med sine landsmenn. av massemordene i. Kat:yn- Både Stalin og Molotov gav skogen. det samme svar til den polske Forhistorien er denne i exil-regjerings sendemann i korte trekk: Da sovjettroppe- Moskva. Så gikk tyskerne inn ne i september 1939 trengte i Russland i juni 1941 og i inn i Øst-Polen samtidig' med slutten av juli erobret de at Hitler erobret de vest'lige Smolensktraktene, hvor Kadeler, tok russerne mi- tynskogen ligger. I april 1943 litære fanger, deriblandt ea. kunngjorde tyskerne, at de offiserer og 12 genera- _ hadde funnet de store masseler. Menige og underoffiserer graver med likene av blev straks sendt østover - polske offiserer og intellektumens offiserene ble samlet i elle. De anklaget russerne focr tre _ spesialleirer, hvor NKDV å ha myrdet dem. men menforetok en nøyaktig undersø- nene i Kreml benektet dette kelse av fangenes mentalitet og hevdet at det var tyskerne og grupperte dem efter poli- selv som hadde foretatt masatiske avskygninger. l.slutten krene. Og, dette blev selvsagt av april 1940 ble 280 offiserer trodd av de allierte, som over utvalgt og overført til en an- hele verden drev sin propahen leir hvorfra de blev fri- ganda mot tyskerne. Disse var gitt høsten 1941 efter avtale imidlertid med en gang vilmed den polske general A,n- lig til å la det internasjonale ders for å gå inn i den polske Røde Kors foreta undersøkelfrihetshær. De fleste av disse ser. Den polske exilregjering forlot senere Sovjetsamveldet i London støttet dette og fikk C. f. - -?I, 3 Reo.tul1e 09 historiens l.~.tommer General Rendulie's bok: har vakt oppsikt i Norge. Evakueringen og brenningen av Finnmark var en militær nødvendighet~ sier generalen tørt. Militært sett var det riktig gjort, hevder han, og stort sett et. vellykket foretagende.. Mange nordmenn opprøres over den kyni~ke tale. Flere norske aviser har deltatt i klagene: vi skulle fått ham utlevert, så skulle nok vi fått' «råtassen» dømt. Disse følelsesutbrudd røper at liten lærdom er høstet av våre trengsler i siste krig. Niirnberg-domstolen kunne ikke dømme Rendulie :~or hans handlinger i ~orge. Denne domstol anerkjennes :id ellers som den høyeste rett :ferdighet i alle spørsmål om ~i.ste krigs midler og metoder. Hva Rendulie selv hevder em den militære nødvendighet og om den strategiske bakgrunn er nok riktig. Hendulie er en meget klok mann og ikke bare yrkessoldat. :I:"oruten å være generaloberst er han doktor juris og hadde viktige oppdrag som diplomat i det gamle Østerrike. At vi føler sterkt mot dem som la et av våre fylker øde er naturlig. Men når den internasjonale rettferdighet: ikke kan ramme dem som bren ~e hus og førte folket vekk, spiller vi tid og tårer v -"d å jamre. Det er uklart efter hvilke lover Rendulic skulle vært dømt i Norge. I disse spørsmål er det vel over enhver tvil at internasjonal lov må gjelde. Den som ikke. blir klok av skade er ute på et farlig skråplan. Erfaringer, særlig da de bitre, må utnyttes til bedre.orientering i den verden vi lever i. Dette er vanskelig hvis man ikke er istand til å sjalte følelsene ut. Det' var krigens lover :;om rådde i Norge den gang Finnmark blev brent. Hvis vi engang til skulle oppleve det samme jernharde rettsgrunnlag i vårt land, - da kunne vi lett oppleve det samme, gjerne i langt sterkere grad. Også uten Hitler og Rendulie. Vi bør orientere oss efter dette og ta det med når vi legger opp vår utenrikspolitikk og vurdere vår militære stilling. A sutre over at verden engang har vært hard mot.oss fører til så lite. Krig er-krig. Krigens lover er harde og umenneskelige, enten de praktiseres av Rendulie eller' aven annen general. Hensynet til sivilbefolkningen vil alltid komme sterkt i bakgrunnen når det går om store militære avgjørelser. Dresden og Hirosjima bør minne om at dette ikke gjelder bare den krig som blev ført av Rendulie og hans kdlleger. I Finnmark stod det om eksistensen aven tysk arme. Det er.også mulig at det stod Dm hvorvidt jernteppet skulle skyves frem til Lyngen eller bli holdt tilbake ved Pet:Samo. N år spillet er så høyt har de sivile hensyn små sjanser. I dette tilfelle var det hentilslutning av andre regjeringer, men Kreml nektet å delta, ja gikk endog til det' skritt å bryte den diplomatiske forbindelse med den polske exilregjering fordi den maste slik. Tidligere hadde russerne påståitt at de polske offiserer var blitt satt på frifot, men nu hevdet de hårdnakket at det var tyskerne som hadde myrdet dem. De tyske myndigheter fikk imidlertid en kommisjon på 12 vit:enskapsmenn fra 12 forskjellige land til å undersøke gravene i Katyn, og de kom enstemmig til det resultat at alle bevis. som ble funnet på likene viste at de var blitt myrdet: i mars eller april Og her stod man så inntil krigen var endt. - Den internasjonale domstol i Niirnberg nektet å oppta Katynmordene i anklageskriftet og den russiske hovedanklager lot det rolig skje. Men i januar 1947 ville den kommunistkontrollerte polske regjering forsøke å befri russerne for mistanken Dm å ha begått mordene. Den ville ha en ny rettssak og oppnevnte Kraekov-advokaten Roman Martine som hovedanklager. Det fortelles at han strevet efter en objektiv bedømmelse, og de bevisene som han efterhvert skaffet tilveie gjorde det klart at russerne var de sky Idige. Han kom endog så synet til en gammel tre-bebyggeise' og noen ti-tusener mennesker langt: nord for Polarsirkelen et sted. - At de ulykkelige som blir rammet beklager seg og protesterer vil sjelden gjøre noe fra eller til. Vårt naboland Finnland blev omtrent like hardt ram~et som Norge: Hele N ord-finnland, nord for Oulu, blev evakuert samtidig med eller like før Finnmark. Dette blev gjort av finnene selv. De visste hvad som var i vente hvis stor-krigen skulle feie over landet. Praktisk talt all bebyggelse i det evakuerte område blev Ødelagt under de påfølgende krigshandlinger. Vi har ikke hørt: finnene beklage seg nevneverdig over dette. De vet hvad krig er og kjenner dens lover. Det kan synes unø.dig dramatisk og unødig brutalt å brenne byer med koldt blod, før,krigshandlingene ennu har nådd dem. Var Finnmark blitt spart i første omgang er det overveiende sannsynlig at: storkrigen hadde fdrtsatt vestover. Resultatet var nok da blitt det samme som i Finnland. I polarstrøk vinters tid har solide hus, kvarterer, altfor stor miltær verdi. Den mi- langt at han fant frem til NK DV -folkene som hadde ledet' skytningen. To dager efterat han hadde fremlagt sine beviser for den polske justisminisier Swiatkowski, blev han myrdet i sitt hjem og senere har ikke de polske kommunister gjort flere forsøk på å ta saken opp. Og russerne vil i det hele t:att ikke høre noe mere om det. Det polske forbund av po}litiske fanger i Sovjetunionen, som har sitt sete i London gav seg imidlertid ikke. I et opprop, som forøvrig ikke fikk synderlig publisitet i den allierte presse, anklaget det Sovjet-Samveldet for mordene og sa: «Vi anklager denne regjering for å ha forøvet en forbrytelse mot menneskerettighetene av et så enormt omfang og slik uten motstykke at det bare kan betegnes som folkemord. Vi appellerer til den kollektive verdenssamvittighet og til folkenes domstol». Dette førte så til at amerikanerne omsider tok saken opp med den følge at anklagen nå kan underbygges med ugjendrivelige beviser. Men om det blir nde mere av det, vet vi ennå ikke i dag. Vi skal imidlertid i en senere artikkel. se litt på det som skjedde bak kulissene før disse undersøkelser tok til. litære sjef fins ikke, som under slike forhold godvillig lar kvarterer falle i fiendens 'hender. Disse linjer er ikke ment som et forsvar for krigen og for dens umenneskelige lover. Hensikten er bare å peke på at et folk, som har sluttet seg til en mektig og aktiv militærorganisasjon, ikke har noe å vinne ved å lukke øynene for disse lover. En ny krig vil neppe bli ført mer humant enn den siste - selv uten Hitler.og eventuelt uten Rendulie. Vi sikrer oss ikke mot ulykker SIOm Finnmarks-brannen ved å skjenne på Rendulie eller å kreve ham dømt. Andre krigsherrer vil i en lignende situasjon efter all sannsynlighet begå lignende handlinger. Et lite land kan SØke relativ sikkerhet ved å velge en politikk, som tar sikte på å holde landet utenfor krigens brennpunkter. Norge har ikke valgt denne vei.. Det: besie er nok da å se virkeligheten i øynene, - å ha fullt på det rene hvilken risiko vi løper. Vi begår en skjebnesvanger feil, hvis vi ikke tar verden som den er og lærer av historien og. av de ulykker vi l'lar måttet gjennomleve.

6 6 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Kvar skal dei røma av neste gong? «Dagbladet:», vårt mest h~tefulle blad når det gjeld «rettsoppgjerd» og NS-folk, har fått n:ytt vatn på mylna ved dei tvo tyslkarane som kom seg vekk. 'Samstundes har det t:eke opp sin trafikk frå før krigen med å skjella ut og kritisera befalet når noko gjeng galt. FØr krigen kappast det med «Arbeiderbladet» i å rakka ned på offiserane og arbeidet deira. Nå har arbeiderpartipolitikarane vorte tvungne til å halda opp med det - og istaden rutta med milliardar til forsvaret.' Dei er v:ortne dei «rette» forsvarsvener, dei som før gjekk med det avbrotne gevær på jakke-kragen! Men «Dagbladet» driv på. Ingen skribent vert nekta plass der i garden når det gjeld kritikk av friviljugt: forsvarsarbeid, lotte arbeid osb. Nål' eiri. nå tenkjar på. dette undergravingsarbeid og hatet mot NS-folk kunne ein kanskje koma på den tanken at dei hadde gjort nokon reint storvegjes innsats. i krigen mot tyskarane. Var det likt seg! Skavlan og journalistane hans rømde ut av landet til Sverige. Var dei for. veike til å lyfta eit Krag Jørgensens gevær, og koma seg ut or Oslo og vera med i kamp ane på Aust:Iandet? I staden liv de dei urasjonert i Sverige og pusla med sine eigne hobbiar. Og kanskje tenkjer dei på å gjera slik neste~ong og. Då treng dei sjølvsagt ikkje forsvar. Men det er heilt ulogisk at dess'e rømlingane skal opptre som patriotar andsynes NSfolk som for størsteparten var med i krigen, eller andsynes.ns-bønder som. produsera mat for eit okkupert folk. Dei bør snarast putta pipa i sekk! Ein landsens mann.. DYRE GJESTER Vest-Tysklands årsbudsj ett: for var på 19,167 mil Honer mark. De enkelte hovedposter Var. Omkostninger i forbindelse med besettelsestroppene 7,658 millioner mark, eller 40 pst. av budsjettet. Sosialbudsjett': 7,468 millioner mark - 39 pst. Pengetilskudd til Berlin 550 mill. Subvensjoner 852, Bolig -bygging 341, Skolevesen 603,. Landbruk, industri, vitenskap40fr" jej;nbane~; :veier 414, Justisutgiftene 543, LØnninger 402 og Pensjoner 78 miuion~r mark. Som man ser gikk 40 ~ pst. av budsjettårets utgifter til underhold av de utenlandske allierte tropper på tysk jord, - og når 39 pst'. går til 80'sial-utgifter, blir det ikke så mye igjen til resten. Tyskland er hjørnestenen Europas forsvar Krigsforbryterproblemet må løses Iver Tore Svennevighar i tre kronikker i «Vårt Land» behandlej; det tyske problem og slutter med følgende: «Det er mange tyskere, også av dem som protesterte mot ham (general Ramcke), som i sitt indre er enig med ham: De allierte er de virkelige krigsforbrytere. Dette 'viser mer enn noe annet ønskeligheten aven gang å få hele krigsforbryterproblemet ordentlig og upartisk undersøkt aven nøytral kommisjon. Niirnbergdommene blir i dag neppe respektert av andre enn 'dem som avsa dem. - A begrave dem i stillhet vil imidlertid være som å lukke et sår som ikke er læget. ]'ørst en objektiv undersøkelse, som skifter vær og vind mellem partene, kan gi arbedsro i Europas centrum og skape. grunnlag for en større politisk trygghet. - Tyskland er hjørnestenen i Europas forsvar. Faller den vekk, faller byggverket: den. I FOLK og LAND '" Hva gjør vesten med 'dette? =-~~'7:r~ijjr Demokrati, med klem «Kald krig» har det nu vært' i årrekker mellem blokken øst og Vest, mellem FN og Sovjet-Unionen, og det: er Sovjet som hittil har hatt overtaket:. Den har opptrådt som kvelerslangen: «Først er godbiten blitt: knust, senere gjort fordøyelig ved en passe innsmurning med salven «demokrati», og så slukt:. Bare legg merke til hvorledes det er gått østersjøst:atene, Polen, Ungarn, Rumenien, Bulgaria. Slangen har hele tiden fulgt' sin natur og med et strålende'godt resultat. Blokken FN har bare sett' på, men' dog gjort oppmuntrende energisk innsats ved knurring og bjef", fing.- Nu er det: Tsjekkoslovakiets tur. Snart vil en russer overta ledelsen av det tsjekkiske folk og dermed vil omkla~ringen av Vest-Tyskland også fra syd være i full gang. Tsjekkoslavakiet vil bli 9~"'. dannet:. til ru-ssisk opproam;:-" ooil"ådesom"på.'ø'lle' kante!' ~i dekket av fjellpartier som vil vanskeliggjøre en eventu~li fremt:rengen av de onde vestkapitalister. Og TsjekkosLovakiet vil som flanketrusel. mot: FN's divisjoner i Tyskland være alle tiders nyttårsgave for Sovjets generaj::;t'ab, D'herrer generalstabsoffiserer vii gni seg i hendene, glise og si: «Dette er for godt til å væresandt. Vi kan jo nu på ett døgn nå frem til til Frankrike med våre pansere og alle FN's forsvarslinjer langs de st:ore tyske elvene kan vi o:r:n, gå fra syd. F.orsynet - hvis. det er. noe slikt - har atter hjulpet: vår kjære far Stalin». Hvad gjør så Vesten til alt' dette? Den skrives i aviser og ;-;ier at deue er dog for galt: Prosstøtter med det samme. Vi kan ikke leve uten Tyskland, og vi må avfinne oss med det på.en måte som vekker respekt hos begge parter. Det nye Tyskland er vår storeal~ lierte i den neste krig. Det mest: uventede kan altså fremdel-es skje - og det kan skje fremdeles». - essen i Praha var jo bare svindel, sier Vesten. Slikt kan ikke hende hos oss. - Men hvad vil FNgjØre med at Tsjekkoslovakiet nu blir en russisk militærbasis og derfor en dødelig trusel mot FN's oppmarsjområde i Tyskland? vil noen spørre. - Det ordner seg nok, sier FN. - I 1953 har vi kanskje 90 divisjoner til disposisjon - og de vil stanse all rød aggresjon fra Nordkapp til Middelhavet. - Når man ser utviklingen i verden i dag, må en vestorientert sitte med en beklemmende følelse av skrekk, mens den Østorienterte vil te~de gledesbluss. Vesten synes å være maktesløs. Det har øyensynlig ikke falt Vesten inn å gjøre det' samme som Sovjet: Rykke inn i Tsjekkoslovakiet og gjøre dette område til en våben' plass for FN.,-:"' En slik tanke er ikke! engang tenkt i FN -,- men derfor gårogsa FN ad undas!hvisikk~'4i}iæ~0\'ve:t" sørger for å få en annen sving på sakene og far forklart demokratiene hvor skapet står. Bare tenk på en slik ting som at USA har 1 stemme i forsamlingen, altså det samme som Norge, Libanon, Syria og Burma. Sovjet har også - teoretisk - 1 stemme, men i praksis en hel haug idet alle dets drabantstater stemmer slik som lille far Stalin vil. Det er dette som er demokrati med klem i. Vestens demokrati derimot tillater at: et demokratisk medlem stikker en kniv i ryggen på et annet, at USA blir hindret i sitt arbeide av venner som Mexico og 'Thailand. FN er i det hele tatt et skoleeksempel på hvor vanskelig det er å få folk, endog med samme interesser, til å hale i takt. - Og dette vil i det lange løp bli FN's ulykke - idet organisasjonen ikke står overfor en rød FN's aggresjon, men ovel:for staten Sovjet-Unionen som uten nåde og barmhjertighet tvinger sine drabanter inn i sine rekker og,gi~ dem ordre til å tale og gjøre så og så: FN er i dag en flokk. Sovjet er i dag en gjennemtrenet hær. Overveldende Redaktøren for det danske. motstandsorgan, Information,.Erik Seidenfaden, har vært på reise i Tyskland og inn- leder ert korrespondanse derfra slik: «Det mest slaaende indtryk efter nogle korte strejftog i V esttysk~ilpd er bekræftelsen paa de mange frasagn om den almindelige opblomstring,' de mange tegn paa, at tyskerne forlængsthar faaet mod paa tilværelsen igen. Det kan vist endda: siges stærkere: man møder hos vesttyskerne et mere elementært: gaa-paamod, en mere umiddelbar livs -appetit 'end i maaske nogen anden vesteuropæisk nation' j dag. Naat-man sidst har oplevet Tyskland paa bunden efter det' mest totale sammenbrud, en moderne nation har været ude for, nedsunket: i et mismod, der syntes uden udsigter, er dette indtryk ganske overvældende». DE21~- H vorf9t anser verdens mest fremskredne demokratier det for en given sak, at mennesket når det er fylt 21 år - dets kvalifikasjoner forøvrig ufortalt...,.. gjennem sin stem-. meretts~al.ha del i Sitatells styre?,j~, sier en amerikansk forsker, 'det er kort og godt fol' li'ai ~et helli~ tall, ~t produkt av de magiske størrelser 3 og 7. "..." Mere ~kal det altså ikke til, helt bortsett da fra de radikale partiers spekulasjon i at den ubefestede ungdom er mest mqttagelig. for deres ideer. Magi altså! Ja, vi har hatt nok av den i norsk politikk. SPANIA OG FN Ni latinamerikanske stater har formelt oppfordret Spania til å SØke opptagelse i FN. Målsmenn for det amerikanske utenriksdepartement sier at' USA vil være meget glad over å kunne overveie en spansk SØknad om medlemskap i FN, men det amerikanske stan,?punkt vil ikke bli klart føl" Eisenhower har overtatt som president..- Det' blir sikkert: ingen som spør hvad de norske tomatpolitikere mener om denne sak. - Det gjelder noe mere ~nn norsk amatørpolitikk - det gjeld-er,den hvite verdens. frelse. --c- Det er dette som er den store forskjell på de 2 blokker som i dag- står steilt: opp mot hverandre. Obs-o ABOf'tf'tEf\

7 Medlemskap i Norsk Jord kan tegnes ved henvendelse til foreningen, adr. Kierschowsgt. 5, Oslo. Kontingenten for 1953 er fastsatt således: Grunnkontingent kr. 20,-. Hertil kommer 1 % av siste års statsskatt. For familiemedlemmer kun kr. 5,-. Innsendt medlemskontingent besvares m~d kvittert medlemsbok, samt et eksemplar av foreningens lover. Forbundets fo;rmannog forbundssekretæren ha):" i sist forløpne uke hatt samtalemøter med interesserte i Våle Ramnes og i Lardal (Vestfold). Det vil i nær' framtid, bli sammenkalt til et større «almannamøte» i TØnsberg til nærmere orientering for våre Vi kan glede alle dem s'om ide seneste ukene,har sendt sin k'ontingent' til vårt blad, ~ed at'oppslutniij.gerl~r sterk.. ' og Økende, slik at' vi nå må kunne gå ut fra at avisens -fr.'i"j'.,' Det er imidlertid,ikke nok bare å holde en avis gående. Den skal helst også være god -c-, så god som det over hodet er mulig å lage den. Og til det kreves det Øk,onomisk støtte. Jo bedre Økonomisk utkomme vi kan gi avisen, - dest'o bedre blir 'Også mulighetene for redaksjdneh til å kunne hdlde det nivå som vi alle kan være tjent med. 'Interessen for def nye foretagendet er som sagt stor, - Vi har med interesse fulgt diskusjonen om pris":'bg rasjonaliseringslovene ogkj enn er oss forsåvidt igjen. En av dem ::ibm bringes i marmh 'mot de bebudede overgrep:' er forfatteren Sigurd Hoel: iean sa i Studentersamfundet' i Trondheim i fjor: «Det er ikke lenger en prinsippforskjell mellem vår egen situasjcjhog diktaturet, det er bare en gradsforskjell selv 'om den er st'or. Den enkeltes frihet! er livsnerven i Vestens kultur. -,.,..- AVISEN meningsfeller i Vestfold fylke 'Og til fastlegging av organisasjonsformene i dette fylke. Møtet vil senere bli kunngjort i «Folk og Land». Vi ber vestfoldingene holde seg a jour og gå «mann av huse» når kallelsen lyder. men den kan godt bli enda meget større. Nøy Dem.ikke med selv å få avisen på bordet hver lørdag, men sørg f'or at også Deres nab'oer og bekjentskapskrets får det sambetyr flere meningsfeller. Derfor er et aktivt arbeid for avisens utbredelse det samme s'om et aktivt og betydningsfullt arbeid for vår felles sak. Og derfor blir 'Også ukens parole: Hver gammel abonnent tegner en ny - helst fler! La avisens abonnent-tall bli et mål for vårt samhold og vår felles vilje! Forbundssekretæren.."",.. Mister vi s'ansen for de;ne frihet, er kampen mot diktaturet' tapt før den er begynt». - Ja, vi er så enig så enig. - Men den~rihet, som gikk tapt under okkupasjonen, har vi 'ennå ikke fått igjen og den beskjæres fra dag t'il dag, fordi de som sa at de kjempet for friheten og demokratiet - praktiserte disse g'oder som «frihet bare for meg og ikke for deg»,. Og dermed så dumpet vi midt opp i politistaten med dens uhumske politiske."r" ~,'l "r" r:,"',:,',:,.',. u;< ORP forfølgelse mot alle som, ikke 4J,lrteparolenira' dem. som tøthtefr~ landet og,overlot oss her hjemme til å handle efter den sunde fornuft~. Det er slikt som nå hevner seg i de maktsykes flokk. Hvis en almindelig borger gjør som staten, vil han hurtig ende i statens fengsel; for statens motto er det gamle romerske: «Hvad som er tillattfor Jupiter, behøver ikke å være tillatt for en okse». ~ Dette får vi be~iser for hvet dag, og rett betenkt e'r hovedårsaken den, at de som styrer og føler seg som STATEN, ikke har vært vant til å styre.man kan være fristet til å si med den franske' forfatter Anatole Leroy-BeauLieeu ( ): «Jo lenger nede i samfunctet rekrutteringen av politikere Joregår, ~less mere skamløs blir utbytningen». Det er kanskje ikke god tone i dag å minne om slike para.dokser, men vi er kommet dithen, at med stemmesedlen i hånden er vitenskapsmannen i statskunst ikke mere verd enn la'(jronen. Og for ennu en gang å sitere, denne gang Gustave le Bon, ' som også er franskmann: «Massenes stemmerett er i beste fall middelmådighetens herredømme - staten blir gua. Og da er alt tillatt. Det '8: i'pæ p/?'isen,'fbfdi vf ikke lenger ledes aven åndelig elite. På et bedriftslederkurs i Oslo fbrleden talte svensken Axel Iveroth, som er formann i den svenskenasjonalkomite' fbr rasjoneu organisasjon om nø~vendigheten av et program for næringslivet.. Han ariklaget næringslivets menn for at de deltok for lite i samfundsdebatten. De må gå over på offensiven, sa han, og orientere sine landsmerin 'Om næringslivets "virksomhet' og mål. Det må legges mere vekt på fremtidsplaner enn på f'ortidens bragder. Og han la til: «Hvis næringslivet gjør krav på frihet i gode tider og virkelig får denne frihet, må det også klare seg selv i nedgangen og ikke be staten om hjelp. - Dette innebærer et p:nogram, som vi alle bør legge' oss på sinne, hvis \;i virkeligvil fremgang for vårt land efter den sosialiser~ngssyke, som: har smittet like inn i det ptivate næringslivs innerste kontor. Skal vi komme frem tibnormale forhold, hvor det el!"plass for tiltak og virkelyst så må vi også begynne i Hjertens takk til alle SQm husket Gard Holts,kog med julehilsen: Hans mor. vårt eget: lønnkammer. Vi har alle o~vendelse behov og komme~ ingen vei med bare veklager. Omsetningsskatten er et problem ikke bare hos oss, men like meget i det hjemsøkte England, som kjemper sin ensomme kamp på ruinene av sitt århundre der lange verdenshegemoni. Da den ble innført av Labourregjeringen var bladkongen, lord Beaverbrook en av dens mest fanatiskt motstandere. Han markerte dagen med å la den St. Georgesskikkelse, som pryder hans ledende blads hode, legge i lenker. Under siste valg forsøkte han å få denne fattigmannsskatt gjort til et hovedspørsmål, men det lykkedes ikke. Man hadde allerede rodd seg for langt ut med statens forpliktelser, og efter valget lot han til det konservativt partis store ergrelse lenkene forbli på sin St. George. Han krever fortsatt en øyeblikkelig opphevelse av denne upopulære skatt skjønt finansminister Butler har erklært at han ikke kan finne erstatning for de 400 mill. pund - ca. 8 milliarder nor- 'gerld~g:dette skål vi merke oss. Det er lett nok å in.nføre nye skatter 'Og avgifter, men et nesten håpløst kunststykke å bli kvitt dem igjen..... HOTELLDIREKTØRER! SPANIA - GIBRALTAR «Den eneste mulighet.for å løse GibraLtarspørsmålet er at området blir gitt tilbake til Spania», sa den spanske uten~' riksminister Martin Artaj'O r et nyttårsintervju. Spørsmålet bekymrer spanierne, men vi vet: at det begynner å gå opp for englenderne at det ikke har noen annen løsning enn at' Gibraltar blir gitt tilbake til oss og at folk begynner å innse det rettferdige i vårt krav. RULLEGARDINER i prima mønstret og ensfarvet duk kjøpes fordelaktig hos A. E. NUMMEDAL, MUnkerekken, TØnsberg' Selgere ansettes på provisjonsbasis. OverrettssakfØrer SOLVEIG STANG Selvangivelser, konferanser etter avtale. Tlf Oslo. TANNLEGE MAAMOEN Hansteensgt. 2. Tlf Bøker til innbinding formidles. HEURECA T/W Maridalsvelen 205, Oslo Telefon Forlovet par med års,e~faring i 'matlagning til større husholdning, søker ansettelse ved høgfjellshdtell el. restaurant. Behersker fransk, tysk og engelsk.. Eksp. anv. Kommisjonærer søkes over hele landet FOLK, OG LAND PPRIMA, NYSALTA '" TORSKEFILET, leveres i nye tønner innveiet netto 110 kg. PRIMA NYSALTA UER, leveres i tønner a 90 kg. PPRIMA SKINN & BENFRI KLEPPFISK leveres i kasser a 50 kilopakker. PRIMA HEL KLEPPFISK i baller a 50 kilo, fin underordnet sortement av kleppfisk billig; anbefales hapdlende og forbrukere, til rimelige priser. OTTO OTTESEN - HAVNERAAS NS, Telegr.adr. Havneraas, Kristiansund N.

8 s Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Har Du fornyet abonnementet? Oradour (Forts. fra side 1) der. I kirken hørtes eksplosjoner, så det blir antatt at det befant seg et ammunisjonslager for partisanene der. I Disse to fremstillinger avviker så meget fra hverandre som bare mulig. Ut fra denne kjensgjerning er det: nært å anta at den ene fremstilling er preget av hat og den andre av forsøket på å pynte på det. Om det nu, mer enn 8 år efter, er mulig å finne frem til sjtndheten, må betviles. Det betviles også fordi Oreadour blev opphøyet til å være symbol og en spesiell lov «Lex Oradour» hadde til følge at hele enheter kunne hefte koll.ektivt. At helle affæren i,oradour må bli ansett som en affekthandling, endrer intet på at det her har fu~net sted en forbrytelse. Helter ikke endres dette ved at man ut fra tallrikt for håndenværende materiale kunne stille opp en motregning mot' den, franske maquis. Det er å av ~ise. Det som kan forlanges er imidlertid å finne frem til de anklagedes individuelle skyld. Vi befatter oss ikke med denne sak for å forsvare de antklagede, men fordi vi dessverre har foranledning til å tro at denne prosess skal tjene til å innpiske en antitysk innstilling. Med stor lidenskap blir det allerede forlangt at de 12 anklagede elsassere (franske statsborgere) skal frifinnes, eller i det minste bli stillet for domstolenl for seg selv. En franskmann skriver i anledning Oradour: Hvad som hendte i Oradoursur-Glane er ikke lett å skidre - selv for den som på det omhandlede tidspunkt oppholdt seg i det samme departement, ikke i «'Wehrmacht», men utregnet i den franske undergrunnsbevegelse. Det var ikke mulig å fastslå hvad som var sandhet i det rot som hersket den gang. Men samme hvordan det er, har en straffeaksjon mot vergeløse kvinner og barn intet å gjøre med soldatdyder,-' og det er så barbarisk at ingen soldat vil godta det eller forsvare det:. Atte tyske soldater skal nu erklæres sky Idige som mordere som «full av mordlyst ilte til Oradour, mens de tolv elsassere bare var stakkars «tvangsmobililiserte» som måtte delta. Den franske militærjustis 08 SÅ VAr IIet slutt på jula Et lite smil av Mina Øvstelie. Det var grytile den fyrs'te da'en etter jul. En skulle jussom ta fatt på striskjorta og havrelefsa, som det heter. ~ Men en er itt:e fri for å væra litt tufs når en har gått så lenge utas å bestelle noe :cealt ærbe. Ja, d~tta gjelder itte kvinnfolka da, veit du, for på en gard har dom hendene :Eulle anten det nå er søkten hell helg. Men mannfolka, dom blir så ampre og grettne og utor lage av å gå slik og slenge. Og det heter jo i skrefta at lediggang er rota tel alt vondt. Det: var kanskje det som gjorde at det gikk så gæli som det gjorde den mårran. Je sto fæli med mjølkekjørreia og skulle i fjøset da n'even kom ut tor kammerset for å få kaffidråpa'n ;,in 5'om n' plar..ja, du veit kanskje itte at n'even, det er mann min det, ser du. Og je kan trygt seie at bedre :nann finns itte på lang lei og je er så gla ti'n så det er jussom atte sola skinner støtt..ja, itte støtt natlevis, vi akkede.rer og småkj ekler slik som skikkeli - ge parfolk plar gjæra. Da siern' atte je er obsternasig og legger nasan min bort i. ting je itte har noe med og ~tte forstår, såsom poletfikk. Og je på mi sie syns atte n'even er jussom litt støl uti tankegangen og sein tel å få detta masineriet oppe i hue igang. Den mårra'n så je atte'n var litt amper. Je sa bare: - Me je er sta og mj,ø1ker får du lye etter onga, hølle værme i omnen og 8ettai stann seprator'n. Han bare brumma, men je befinner seg, sikkert i en kat: tepine nu. Samme hvordan militærdommerne i Bordeaux vil dømme, hadde det vært bedre for Frankrike hvis denne prosess ikke hadde funnet sted. Et nytt. (Forts. fra side l) betydning idet det behersker innseilingen til Atlanteren til Panama. Noen vil kanskje erindre at England i begynnelsen av den annen verdenskrig -- da alt så mørkt ut - hårdt presset av amerikanerne ga USA rett til å anlegge baser på en rekke av Øyene. Denne rett gj elder i 99 år og blev ~itt i bytte for 50 gamle amerikanske destroyere, noe' som englenderne ikke glemmer så lett tross det såkaldte brorskap i kortspill. England har også to andre kolonier der vest, Bermudaøyene og Bahamaøyene, men de er ikke med i forslaget om den vestindiske forbundsstat, idet de betraktes som atlantiske og ikke karibiske. Det har vært lite snakk om disse samling,sbesirebelser - men de har som sagt fått fornyet aktualitet ved Churchills besøk på Jamaica. Og så får vi da se.... skjønte på'n og hørte på låt a at'n itte var rekti bli. - Ja og så får du slenge over kælvedrekke så det blir,værmt t:el je kommer att. - Var det itte mere, sa'n så giftig at det reint svei. - Nei, greier du det er je fornøgd. Og så gjekk je. Men je stufte rett oppi ei snøfane. Det hadde rekti børi ner den natta og snøen hadde føki sammen au..j e telbars. - Du lytt sta og måke vei åt fjøset, Even. - Ja visst ja.,j e skal passe anger, værme kælvedrekke, setta opp seprator'n og måke vei på ein gong. Ska je itte stå på hue, gå på henda, hoppe, bokk og stupekråke på samre tia au? - Tullbokk, svarte je. - Er je tullbokk så er du ei tullhøne. Og slike tullhøner dom forlanger å få ;væra som oss mannfolk og ha.samre rett tel æll slags ærbe og tel å drive poletikk som vi. Dom er store i kjeften slik. Men såsnart det~ ligger ei Ørlita snøfanel ivegen for dom, da står dom der så inderlig hjøl- Utenrikspo'litisk kjetteri Vil A-pakten sprekke? Den norske diplomat, Einar Maseng, som var sendemann i-moskva, da Stalin i mai 1941 avbi'iøt den diplomatiske forbindelse med. Norge, har skrevet en bok: «Det: kløvde Norden mellem de store stater». Han sier i denne boken bl. a.: «A-pakten er noe som verden aldrig før har sett. - ih vor god tilhenger man enn er av den, kan man ikke verge seg for kjenslen av at den en dag må sprekke eller komme ut for en ulykke». «Vil A-pakten få en lengere levealder enn andre stormaktskombinasj oner» spør.:forfatteren og skriver: «Når en allianse hvori småstater er forent med stormakter, er kommet i stand vil det for de små være praktisk,ugjørlig å trekke seg ut av den. Men de store vil kunne bringe den til opphør så snart den ikke lenger svarer til de.res interesser. - - Men om pakten forsvarspolitisk var en selvmotsigelse \- idet den var egnet til å fremkalle det man ville unngå, må man tro at den var dikt'ert av politiske motiver. peslause att det er ei gru og da skal dom ha oss mannfolka til å rødde vei forl dom. Da blei je sinna. - Je er itte veikere enn aue je kan gjøra det sjøl au, je, sa je. - Så kan du rusle på kjøkkenet. Det blir ju5'som mann' som skulle stelle heime - det. J e ska nok få snø'n tor vegen og så får je bare håpe atte du gjør sakene litt bedre enn mann' i eventyret. Men kanskje finner jeg deg på hue i kælvedrekke når je kommer inn att. Dermed rauk je på dør, " greip snøskuffa og for laus på snø'n. Of, hu Mina. er itte noen småjente i ærbesvegen, hu har fått Øvd opp kreftene den tia hu har vøri i Øvsteli, ja. Det gjekk unda så snø'n gauv. Men så kom n'even. - TrØllete kvinnfolk skal en akte seg for, sa'n og ville ta skuffa, men je var så vill på' n at je høllt att. - Gi meg skuffa! skreik'n. _- Nei om je gjær! Da greip'n fatt i 5'kaftet, men je høllt att og slik sto vi' og reiv og sleit alt vi orka. Paktens egentlige formål,kan ha vært å impregnere den «frie» verden mot den revolusjonære smitten, å bygge opp et europeisk system under USA's beskyttelse og kontroll. Man får da en sammenheng i det hele: Forseringen av Vest-Europas' opprustning, i dollarområdets råvarepriser drives i været, gir underskudd for Vest-Europa overfor dollarområdet. - Dette nødvendiggjør amerikansk finansiell assistanse, som gir USA et politisk tak på Vest Europa». PER KROGH fikk en bunke blomster i vår hjemlige presse for sitt kjempemaleri, som den norske stat av sin overflod skjenket til FN's skyskraper i New York. Men - med litt blandet glede vil den hederkronede kunstmaler erfare at den jevne newyorker har døpt hans fresko «Scrambled Eggs», dvs. eggerøre. - Og den beundrede Eisenhowet";-- c,som '~er litt aven maler, sa da han ble presentert for billedet under sitt besøk: - For å være en modernekunster må man åpenbart Være sprøytende gal.. Men trur du it te atte skuffa rauk tvert at og dermed gjekk je på hue ut i ei diger snøfane og n'even høll på å gå på baken. I det samre tro'n på rampa tel katta, stakkars uskuldige krek, som hadde fø11t etter meg for å :Eå mjølkedråpa'n sin i fjøset~. Katta. slo kloa i leggen på n'even og høllt godt fast, mens hu jamra og skreik. - N'Even brukte kjeft og så kom natlevis n'passopp, som bestandig, er telstees når noe går løsti for seg, og'n ga seg tel å hoppe og gjø og det var et fali leven. Jo, det: var jussom :cekti traffikk ei stønn. Drengen kom tur stallen i det samre momanget. Han :nira godt da'n fekk se sirkuset qg så sa'n: Det er visst itte slutt med juleturinga ennå, later det tel. Men je har nå ældrig sett atte dom har dansa 5pringdans i snøhaugen før med katter og bikkjer. Men du skal se det er nymotens detta. Ja, er det itte ille å en kan komma ut for når sinnet og vettlaus!heta tar makta over en? Mina Øvsteli.