Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Ventilasjon

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Ventilasjon"

Transkript

1 Kurs i prosjektering og bygging av passivhus Tema: Ventilasjon

2 Kurs i prosjektering og bygging av passivhus Tema: Ventilasjon Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 2

3 Innhold Krav til ventilasjonsanlegget Norske passivhus standarder Varmegjenvinner SFP-faktor Ventilasjon av boliger Varmegjenvinner typer Balansert ventilasjon og kjøkkenventilator Forvarming av inntaksluft Behovsstyring av ventilasjon Sentral eller desentral ventilasjon i leilighetsbygg Litteratur Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 3

4 Krav til ventilasjonsanlegget Ventilasjonsanlegget skal sørge for at nødvendig friskluftmengde tilføres bygget uten at luftkvaliteten reduseres som en følge av at bygningskroppen blir mere lufttett. Kravene til energieffektivitet for passivhus vil lettest tilfredsstilles med balansert ventilasjon. Dette kurset vil hovedsakelig basere seg på problemstillinger knyttet til balansert ventilasjon. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 4

5 Komponenter Passivhus standardene NS 3700 og NS 3701 stiller strengere krav enn Byggteknisk forskrift (TEK10), når det gjelder ventilasjonsanleggets komponenter Dette gjelder både virkningsgrad for varmegjenvinner og viftenes effektivitet (SFP-faktor). Byggforskserien Byggdetaljer Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 5

6 Luftmengde Det stilles ikke strengere krav til luftmengde for passivhus enn for boliger bygget etter dagens regelverk. Kravene til spesifikk luftmengde er de samme i teknisk forskrift (TEK10) som i passivhus etter standardene NS3700 og NS3701. Byggforskserien Balansert ventilasjon i småhus Byggteknisk forskrift, TEK10 angir minste gjennomsnittlige luftmengde til å være 1,2 m 3 /(h m 2 ) når boligen er i bruk, men med muligheter for reduksjon av luftmengdene ned til 0,7 m 3 /(h m 2 ) når boligen eller rommene ikke er i bruk. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 6

7 Norske passivhus standarder: NS 3700:2013 Kriterier for passivhus og lavenergibygning, bolighus Krav: Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad skal være minst 80 %. Denne virkningsgraden skal beregnes etter normativt tillegg H i NS3031. SFP-faktoren under normal drift skal ikke være større enn 1,5 kw/(m 3 /h) Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 7

8 NS3701: 2012 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger Yrkesbygninger Kravene til varmegjenvinner virkningsgrad og SFP-faktor gitt i NS3702 er de samme som kravene gitt i NS3701 Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 8

9 Varmegjenvinner : Temperaturvirkningsgraden for varmegjenvinner skal ta hensyn til eventuelt energibehov for frostsikring Dersom temperaturvirkningsgraden måles for hele aggregatet og ikke for varmeveksleren alene, skal en korrigere for tilført varme fra ventilasjonsviftene Effektiv varmegjenvinning fra ventilasjonsluften en viktig forutsetning for å klare de strenge kravene til romoppvarming for passivhus De fleste leverandørene av boligventilasjon oppgir temperaturvirkningsgraden for selve varmeveksleren, i henhold til Norsk Standard NS-EN 308 Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 9

10 SFP - faktor Passivhus, Vessøya ved Grimstad Balansert ventilasjon (P. Child, Sintef) Effekt og energibehov for drift av vifter er også en viktig post på energibudsjettet, spesielt for yrkesbygninger. Lavt energi og effektbehov til vifter kan oppnås blant annet ved riktig utforming av kanalnett og riktig valg av komponenter. Aggregat og kanaler bør dessuten plasseres innenfor klimaskjermen fordi dette reduserer varmetapene og minsker utfordringen med vindtetting. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 10

11 SFP - faktoren SFP faktoren er en funksjon av det totale trykkfallet gjennom aggregat og kanalnett, samt effektiviteten til vifter og viftemotorer. Komponenter som genererer trykktap og derved energitap: ventiler lydfelle/lyddemper varmegjenvinner, varmebatteri og filtre Kanalbend rette kanalstrekk avgreininger Etc Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 11

12 Ventilasjon i boliger Behovsstyring av ventilasjon kan gjøres enkelt også for boliger, Enkle løsninger kan spare mye energi Krav til varmegjenvinning fra ventilasjonsluften betyr i praksis at passivhus må ha en form for mekanisk ventilasjon. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 12

13 Ventilasjon av boliger Kontrollert luftutskiftning ved hjelp av mekanisk ventilasjon er en forutsetning for å sikre godt inneklima. Dette er spesielt viktig for passivhus, siden et PH har minimalt med utilsiktet lufttilførsel gjennom utettheter i klimaskallet. En god fagmessig utførelse er viktig og må også vektlegges. Blant annet et lekkasjefritt kanalnett med riktig termisk isolering Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 13

14 Varmegjenvinner typer Gjenvinning av varme fra avtrekksluften, samt lufttett klimaskall, er de mest kostnadseffektive tiltakene for å redusere oppvarmingsbehovet i bygg. Med mekanisk ventilasjon ligger forholdene godt til rette for effektiv varmegjenvinning. Det finnes flere ulike typer varmegjenvinnere, de mest aktuelle passivhus er: 1. Roterende varmegjenvinner 2. Motstrømsvarmeveksler 3. Kammergjenvinner 4. (Avtrekksvarmepumpe) Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 14

15 Roterende varmegjenvinner Motstrøms varmeveksler Kammer gjenvinner Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 15

16 Roterende varmegjenvinner Arbeidsprinsipp: Rotoren varmes opp og kjøles av vekselvis av henholdsvis avtrekksluften og den kalde inntaksluften (friskluften). På denne måten overføres varme fra den ene luftstrømmen til den andre. Rotasjonshastigheten kan reguleres og derved påvirkes også virkningsgraden. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 16

17 Roterende varmegjenvinner har flere gode egenskaper: Den har høy og stabil temperaturvirkningsgrad, selv i de kaldeste periodene av året Det er ikke behov for avriming eller kondensavløp til sluk Den har høy virkningsgrad som gjør det mulig å sløyfe varmebatteri Tillufttemperatur kan reguleres ved å endre rotasjonshastigheten. Ved sommerdrift stanses varmegjenvinner helt Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 17

18 Roterende varmegjenvinner og fuktegenskaper varmegjenvinner med hygroskopisk rotor, dvs. av materiale som tar opp fuktighet i damp- og væskeform, vanligvis med overflate av porøs aluminiumoksid varmegjenvinner med ikkehygroskopisk rotor. Denne typen kan bare overføre fuktighet og kondenseringsvarme dersom vanndampen i avtrekksluften kondenserer. Hygroskopisk rotor benyttes for å spare befuktning i bygninger der det er fare for tørr luft om vinteren eller der det er viktig å holde høy relativ fuktighet, som i trykkerier, spesiell industri osv. Normalt er det liten fare for gjenfrysing om vinteren. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 18

19 Roterende varmegjenvinner Det er viktig å plassere viftene slik at eventuell lekkasjeluft går fra tilluft til avtrekksluft. Uten renblåsingssone vil minst 2 4 % av avtrekksluften bli overført. Bruk av renblåsingssone kan redusere overføringen til under 1 %. Overføring av lukt og helsefarlige stoffer avhenger av stoffets diffusjonskoeffisient og overflatens absorberingsevne. Renblåsing av rotoren. skjer ved at rotoren utsettes for luftstrømmer i vekselvis to retninger. For ytterligere å hindre at smuss og forurensinger legger seg på rotoren kan varmegjenvinneren utstyres med renblåsingssone (vanlig for større anlegg/) Faren for at rotoren blir tilsmusset ved stillstand medfører at varmegjenvinneren bør være periodisk i drift også sommerstid. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 19

20 Boligventilasjon Roterende varmegjenvinner har også mindre gunstige egenskaper : Ventilasjonsanlegget kan overføre lukt fra avtrekk til tilluft. Nødvendig Luftmengde for renblåsing av rotor kan utgjøre 1 4 % av tilluften, dette reduserer virkningsgraden. De små kanalene i varmevekslerrotoren kan være utsatt for gjengroing og tiltetting dersom ikke luften filtreres godt nok, eller hvis renhold og vedlikehold er for dårlig. Av samme årsak kan en ikke ha kjøkkenavtrekk via varmegjenvinner. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 20

21 Motstrømsvarmeveksler Motstrømsvarmeveksler fører luftstrømmene fra avtrekk og tilluft gjennom parallelle kanaler, fysisk adskilt med metallplater. Derfor er det ingen fare for lekkasje fra avtrekk til tilluft. Temperaturvirkningsgraden (øyeblikksverdien) kan bli opp mot 90 %. Årsvirkningsgraden vil i praksis være betydelig lavere, gjerne ned mot %, fordi varmeveksleren må avrimes i kalde perioder. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 21

22 Ulemper med motstrømsvarmeveksler: I kalde perioder og med stor fuktproduksjon i bygget, kan det dannes rim på varmevekslerflaten. Derfor må denne type varmeveksler utstyres med automatisk avriming. Avriming reduserer virkningsgraden med %. Motstrømsvarmeveksler vil kunne gi uønsket høy tillufttemperatur ved sommerdrift og må derfor utstyres med bypass arrangement, eller lignende. Fordeler med motstrømsvarmeveksler: Den har høy virkningsgrad under normale driftsforhold. Det overføres ikke lukt mellom luftstrømmene. Konstruksjonen er robust og enkel (det er ingen bevegelige komponenter). Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 22

23 Kammergjenvinner Kammervarmegjenvinnere består av to separate kassetter og et spjeldhus (se figur). Hver kassett består av mange små kanaler som luften strømmer gjennom. Kanalveggene vil da vekselvis avgi varme til tilluften og oppta varme fra avtrekksluften. Vekslingen skjer ved hjelp av et spjeld som styres av et koblingsur. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 23

24 Fordeler med kammergjenvinner: høy temperaturvirkningsgrad. trenger ikke å avrimes. høy virkningsgrad gjør at en kan greie seg uten varmebatteri, men ved særlig lave utetemperaturer kan det allikevel bli nødvendig med tiltak (som for roterende varmegjenvinner). noen kammergjenvinnere består av hygroskopisk materiale og kan derfor overføre fuktighet mellom avtrekksluft og tilluft. Ulemper med kammergjenvinner: de kan overføre lukt fra avtrekk til tilluft. det er få leverandører og mangelfull dokumentasjon. Kammergjenvinner er lite brukt i Norge, trolig på grunn av bevegelige deler og slitasje På grunn av veksling av luftretning er rimdannelse i friskluftkanalen vanligvis ikke noe stort problem. Kammervarmegjenvinner kan være egnet til passivhus siden den den kan oppnå temperaturvirkningsgrad opp mot 85 %. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 24

25 Varmepumpegjenvinner Avtrekksvarmepumpe, Nibe Varmepumpegjenvinner skiller seg noe fra de andre typer varmegjenvinnere. Varmepumpen henter varme fra avtrekksluften og overføre denne varmen alternativt til varmebatteri i tilluftkanalen, til romoppvarming eller til oppvarming av varmtvann. I henhold til NS-EN ISO er det kun varmen som tilføres tilluften, som kan betraktes som ventilasjonsvarmegjenvinning. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 25

26 NS3031, tillegg N skiller mellom varmegjenvinning og energiforsyning. Senkes avkasttemperaturen under utetemperaturen, kan denne varmen renes som energiforsyning i følge NS 3700 og TEK Varmepumpegjenvinner og avtrekksventilasjon NS 3700 stiller minstekrav til årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner. Rene avtrekksvarmepumper for boligoppvarming overfører ikke varme til tilluften og vil derfor ikke tilfredsstille det formelle minstekravet til temperaturvirkningsgrad i henhold til NS Uten varmegjenvinning kan en oppleve tilluften som kald trekk ved lav utetemperatur. Dette vil igjen bidra til dårligere dårligere termisk komfort. Løsningen med avtrekksventilasjon gjør det også vanskelig å styre friskluftmengden til det ulike rom på en tilfredsstillende måte. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 26

27 Balansert ventilasjon og kjøkkenventilator. Verken NS 3031 eller NS 3700 stiller krav om at energiberegningene skal ta hensyn til kjøkkenventilator og den ekstra luftmengde som trekkes ut over komfyr. Virkningen av komfyravtrekk inngår ikke i det normerte energibehovet. Å tilføre tilstrekkelig tilluft for å balansere luftmengden som trekkes gjennom avtrekkshetta over komfyren, er en stor utfordring for et passivhus Hensikten med avtrekkshetta er å fjerne damp og lukt fra matlaging. Med gunstig utforming vil det kreves minst 250 m 3 /h for å oppnå en tilfredsstillende funksjon (fjerning av matos, lukt, damp, etc.) En dårlig utformet avtrekkshette krever betydelig større luftmengder. For at komfyravtrekk skal fungere i passivhus uten at en må åpne vinduer og dører, må en velge velfungerende kjøkkenventilator som effektivt fanger opp damp fra komfyr og samtidig kunne regulere ventilasjonsanlegget i forhold til kjøkkenventilatoren. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 27

28 Balansert ventilasjon og kjøkkenventilator, forts. Når kjøkkenventilatoren startes, reduseres hastigheten på avtrekkavtrekksviften i ventilasjonsaggregatet automatisk, samtidig som hastigheten på tilluftsviften økes. Ubalanse mellom tilluft og avtrekk i ventilasjonsanlegget vil kunne kompenserer for avtrekket over komfyren. De fleste ventilasjonsleverandørene tilbyr slike løsninger. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 28

29 Forvarming av inntaksluft Passiv forvarming av friskluften før denne tilføres ventilasjonsanlegget, vil redusere varmebehovet på grunn av ventilasjon Passiv forvarming av friskluft kan for eksempel skje ved at uteluft forvarmes i et atrium eller i en rørkollektor i bakken før luften tilføres bygget. Såkalte «earth tube collectors» varmeveksler friskluften mot grunnen/bakken. Kollektoren plasseres gjerne under eller rundt bygget. Denne løsningen er mye brukt for passivhus i Tyskland og Østerrike. En rørkollektor vil også gi lavere tillufttemperatur ved sommerforhold. og derved være gunstig for inneklima. En utfordring er naturlig nok kondens og mulig muggvekst i kollektor rørene Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 29

30 Earth tube collector Hans Bøck, Eimshorn, Tyskland Foto: M.Våge Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 30

31 Behovsstyring av ventilasjon Behovsstyring av ventilasjonen kan være en effektivt metode for å redusere energibruken, dette gjelder også for boliger. Men det er viktig å være oppmerksom på at rikelig med luft er en forutsetning for godt innemiljø. Ved behovsstyring kan en styre luftmengden der det er behov Aktiv tilluftsventil Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 31

32 Behovsstyring av ventilasjon Teknisk forskrift ( 13 2) angir at en boenhet skal ha ventilasjon som sikrer en gjennomsnittlig tilførsel av frisk luft på minimum 1,2 m³ per m² BRA når rommene eller boenheten er i bruk. Når boenheten ikke er i bruk, er kravet en gjennomsnittlig luftmengde på 0,7 m³ per m² BRA. Dette betyr at vi kan senke luftmengden når rommene eller huset ikke er i bruk. En enkel og kostnadseffektiv løsning for å redusere energibruken kan være en enkel bryter som sette boligen i hvilemodus når huset forlates. Sentral eller desentral ventilasjon i leilighetsbygg I leilighetsbygg har vi som regel valget mellom: sentralt plassert ventilasjonsanlegg med tilluft- og avtrekkskanaler til hver enkel leilighet separat ventilasjonsanlegg for hver leilighet Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 32

33 Passivhusleiligheter, Løvåshagen, Bergen Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 33

34 Sentralt ventilasjonsanlegg Sentralt plassert ventilasjonsanlegg er egnet for bygg der det er vanskelig å arrangere friskluftinntak og avkast via fasaden. Sentralt ventilasjonsaggregat plasseres vanligvis på tak eller i kjeller og kanalene blir føres i vertikal sjakt til de ulike etasjene. Fordeler med sentralt ventilasjonsanlegg Det er kun ett luftinntak, noe som betyr at det er lettere å finne en optimal plassering for ventilasjonsaggregatet. Det er også enklere å legge til rette for vedlikehold og etablere serviceavtaler Kjøkkenavtrekk har alltid separat kanalstrekk Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 34

35 Fordeler med sentralt ventilasjonsanlegg Aggregatet er bedre tilgjengelig for vedlikehold, noe som er spesielt gunstig i bygg med utleieleiligheter. Aggregatet kan vedlikeholdes uten at det må koordineres med beboerne. Denne løsningen gjør det mulig å ventilere fellesareal som trappeoppganger, kjeller og boder fra samme aggregat Ulemper med sentrale anlegg : Behovet for teknisk rom og plass til kanalsjakter. Fare for sjenerende støy selv om anlegget tilfredsstiller aktuelle standarder Fare for overføring av lyd og lukt mellom leilighetene (luktoverføring avhenger av varmeveksler type) Enklere å etablere til fjernovervåkning Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 35

36 Ulemper med sentrale anlegg : Det er behov for samlet innregulering av alle leiligheter som er tilkoblet samme aggregat Både luftmengde og tillufttemperatur styres sentralt (mindre fleksibelt enn en desentral løsning der det er mulighet for individuell justering) En god løsning med felles ventilasjonsanlegg for flere leiligheter vil innebære: Gunstig plassert luftinntak i forhold til solbelastning og luftkvalitet Plass til installasjon av ekstra filter i friskluftinntak Varmeisolasjon for deler av kanalstrekket Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 36

37 En god løsning med felles ventilasjonsanlegg for flere leiligheter vil innebære: Lyddemper ut fra aggregat og lydfelle mellom leilighetene Trykkstyrt regulering av luftmengder Nok kapasitet til å dekke maksimal samtidig forsert luftmengde for flere leiligheter Tilgjengelige reguleringsspjeld for hver leilighet Individuelle anlegg for hver leilighet har disse fordeler: De krever mindre sjaktareal enn sentralt anlegg Det er ikke nødvendig med felles teknisk rom. Luftmengde for hver enkelt leilighet påvirkes ikke av de andre leilighetene. Separat avtrekk fra kjøkkenhette for hver leilighet Spiro kanalsystem med god tetthetsklasse og lite trykktap Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 37

38 Individuelle anlegg for hver leilighet har disse fordeler: Luftmengden kan reguleres individuelt. Ingen overføring av lukt eller lyd mellom leiligheter. Innregulering kan gjøres for hver leilighet separat. Tillufttemperatur kan styres individuelt for hver leilighet Ulemper med desentrale ventilasjonsanlegg: Dersom gode løsninger for luftinntak i fasaden ikke er mulig, krevers det lange føringsveier for avkast- og tilluftkanaler De krever plass til kanalføringer for luftinntak, tilluft og avtrekk til selve aggregatet for hver enkelt leilighet Aggregatet kan medføre støy og vibrasjoner Aggregatet kan være vanskelig tilgjengelig, spesielt om eksterne firma skal utføre service De kan oppstå kondens-problem i luftinntakskanaler Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 38

39 Forenkling av vedlikehold Riktig tilrettelagt for vedlikehold innebærer eksempelvis at beboerne selv kan bytte filter og utføre enklere vedlikehold Både aggregat og kanalføringer må plasseres innenfor klimaskjermen, da dette gir mindre varmetap og forenkler inspeksjon og rengjøring av kanalsystem Planlegging av kanalsystem Godt planlagte kanalsystemer kan ha mindre enn 0,1 meter kanal per kvadratmeter oppvarmet gulvflate (0,1 m/m²), mens konvensjonelle anlegg typisk har 0,3 m/m². For passivhus bør vi etterstrebe å komme under 0,2 m/m², og helst ned mot 0,1 m/m². Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 39

40 Litteratur: SINTEF/Rambøll på oppdrag fra Lavenergiprogrammet (2013). Prosjektering av passivhus. Kompendium Michael Klinski et. Al (2012) Systematisering av erfaringer med passivhus SINTEF Prosjektrapport 90 NS 3700: 2013 Kriterier for passivhus og lavenergihus, Boligbygninger NS 3701: 2012 Kriterier for passivhus og lavenergihus, Yrkesbygninger Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 40

Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon.

Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon. Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon. Balansert ventilasjon i boliger Ventilasjon er viktig og nødvendig for å sikre godt inneklima i boliger.

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,

Detaljer

VENTILASJON VENTILASJON

VENTILASJON VENTILASJON 32 VENTILASJON VENTILASJON Stikkordregister Blås opp en plastpose og legg den i fryseren. Etter en kort stund er posen full av dugg og vanndråper. Vannet kommer ikke ut fordi det ikke finnes ventilasjon.

Detaljer

Boligventilasjon praktiske problemer Kristoffer Polak Standard Norge

Boligventilasjon praktiske problemer Kristoffer Polak Standard Norge praktiske problemer Kristoffer Polak Standard Norge Presentasjon på NiO fagmøte, 8. februar. 2012, Kristoffer Polak Standard Norge 2 Å lage boligventilasjon er Ikke en enkel oppgave Det er en vanskeligere

Detaljer

Optimalt innemiljø med Ensy aggregater for balansert ventilasjon

Optimalt innemiljø med Ensy aggregater for balansert ventilasjon Optimalt innemiljø med Ensy aggregater for balansert ventilasjon Tenker du på hvorfor du skal ventilere din boenhet? Det er i hovedsak to grunner til at vi må ventilere: 1. Tilføre ren frisk luft som

Detaljer

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte 08.02.2012. Får vi nok frisk luft i boligene våre?

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte 08.02.2012. Får vi nok frisk luft i boligene våre? Norsk Innemiljøorganisasjon Fagmøte 08.02.2012 Får vi nok frisk luft i boligene våre? v/ Siv.ing. Kjell Ivar Moe Multiconsult AS Tema Hva er ideelle luftmengder i boliger? Utfordringer for bruker Sentralt

Detaljer

SLIK FÅR DU GODT INNEKLIMA ETTER OPPUSSING DEL 3: ETTERMONTERING AV VENTILASJON I SMÅHUS

SLIK FÅR DU GODT INNEKLIMA ETTER OPPUSSING DEL 3: ETTERMONTERING AV VENTILASJON I SMÅHUS SLIK FÅR DU GODT INNEKLIMA ETTER OPPUSSING DEL 3: ETTERMONTERING AV VENTILASJON I SMÅHUS Hvorfor skal et hus ha ventilasjon Prosessen der luft byttes ut Mindre fukt CO2 Lukt Illustrasjon: Flexit 2 23.11.2017

Detaljer

Kjøpsveileder avtrekksvarmepumpe. Hjelp til deg som skal kjøpe avtrekksvarmepumpe.

Kjøpsveileder avtrekksvarmepumpe. Hjelp til deg som skal kjøpe avtrekksvarmepumpe. Kjøpsveileder avtrekksvarmepumpe Hjelp til deg som skal kjøpe avtrekksvarmepumpe. 1 Hva er en avtrekksvarmepumpe? Rundt oss finnes det energi over alt. Selv om luften, bakken og sjøen føles kald så er

Detaljer

SLIK FÅR DU GODT INNEKLIMA ETTER OPPUSSING DEL 3: ETTERMONTERING AV VENTILASJON I SMÅHUS

SLIK FÅR DU GODT INNEKLIMA ETTER OPPUSSING DEL 3: ETTERMONTERING AV VENTILASJON I SMÅHUS SLIK FÅR DU GODT INNEKLIMA ETTER OPPUSSING DEL 3: ETTERMONTERING AV VENTILASJON I SMÅHUS Ventilasjon er ingen ny oppfinnelse Hus har sin egen lukt Forventninger til luftkvalitet St. George s Hall 1854.

Detaljer

Opitmalt innemiljø med Ensy aggregater for balansert ventilasjon

Opitmalt innemiljø med Ensy aggregater for balansert ventilasjon Opitmalt innemiljø med Ensy aggregater for balansert ventilasjon Energieffektiv ventilasjon Ensyro AHU 300 400, høyre, venstre variant AHU 300 og 400 er nye modeller ventilasjonsaggregat i Ensyro sin AHU

Detaljer

Piccolo - det lille energisparende aggregatet

Piccolo - det lille energisparende aggregatet VENTILASJON PÅ NATURENS VILK ÅR SIDEN 1983 0-220 m³/h Piccolo - det lille energisparende aggregatet Piccolo ON -modeller I en leilighet eller en liten bolig er det ofte vanskelig å plassere et ventilasjonsaggregat.

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon FOR ET SUNT INNEMILJØ Flexit K2R Luftbehandlingsaggregat med høyeffektiv roterende varmegjenvinner og integrert kjøkkenhette. For plassering i kjøkken over komfyr. Passer til leiligheter,

Detaljer

Ventilasjonsanlegg luftmengder og varmegjenvinning

Ventilasjonsanlegg luftmengder og varmegjenvinning Ventilasjonsanlegg luftmengder og varmegjenvinning Arnkell Jónas Petersen Erichsen & Horgen AS M 1 Oversikt Krav til luftmengder Dimensjonerende luftmengder DCV-systemer Varmegjenvinnere og deres virkningsgrad

Detaljer

Flexit romventilator. Balansert ventilasjon med varmegjenvinning til enkeltrom. Ren og frisk luft for et sunt innemiljø

Flexit romventilator. Balansert ventilasjon med varmegjenvinning til enkeltrom. Ren og frisk luft for et sunt innemiljø Flexit romventilator Balansert ventilasjon med varmegjenvinning til enkeltrom Ren og frisk luft for et sunt innemiljø DET FINNES BEDRE KILDER TIL FRISK LUFT FÅ ØKT KOMFORT De gammeldagse klaffventilene

Detaljer

Kjøkkenhetter i små leiligheter kan vi anbefale resirkulering av matos? Bård Bertheussen, Erichsen & Horgen AS

Kjøkkenhetter i små leiligheter kan vi anbefale resirkulering av matos? Bård Bertheussen, Erichsen & Horgen AS Kjøkkenhetter i små leiligheter kan vi anbefale resirkulering av matos? Bård Bertheussen, Erichsen & Horgen AS Hvorfor trenger vi kjøkkenavtrekk? Fjerne matos ved kilden Damp Ulike flyktige organiske forbindelser

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Boligventilasjon. Nå får du opp til kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon!

Boligventilasjon. Nå får du opp til kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! Boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser, men hva med luften de puster inn?

Detaljer

:1 Luftkvalitet og ventilasjonsanlegg. :10 Innledning

:1 Luftkvalitet og ventilasjonsanlegg. :10 Innledning :1 Luftkvalitet og ventilasjonsanlegg :10 Innledning Kravene til luftkvalitet og ventilasjonsanlegg har til hensikt å skape et godt inneklima og bidra til god energiøkonomi. :11 Definisjoner Avtrekksluft

Detaljer

Falcon S3. Falcon S3 Kryss Falcon Energy S3 TT. med elektronisk automatikk og patentert termovakt* VENTILASJONSAGGREGATER MED VARMEGJENVINNING

Falcon S3. Falcon S3 Kryss Falcon Energy S3 TT. med elektronisk automatikk og patentert termovakt* VENTILASJONSAGGREGATER MED VARMEGJENVINNING Falcon S3 Kryss Falcon Energy S3 TT med elektronisk automatikk og patentert termovakt* Falcon S3 Kryss L venstremodell: Art. nr. 14350 Nobb nr. 23376429 Falcon S3 Kryss R høyremodell: Art. nr. 14351 Nobb

Detaljer

Liggende ventilasjonsaggregater

Liggende ventilasjonsaggregater VENTILASJON PÅ NATURENS VILK ÅR SIDEN 1983-1 400 m³/h Liggende ventilasjonsaggregater Når du har kontroll over inneluften har du også kontroll over din helse I vårt nordiske klima tilbringer vi en stor

Detaljer

Ventilasjon i avløpsrenseanlegg

Ventilasjon i avløpsrenseanlegg Ventilasjon i avløpsrenseanlegg Prosjekteringskrav og dimensjoneringsprinsipper Systeminndeling Eksempler på løsninger og prosjekterfaring Vidar Olsen Asplan Viak Prosjekteringskrav og dimensjoneringsprinsipper

Detaljer

Flexit romventilator. Balansert ventilasjon med varmegjenvinning i enkeltrom. Ren og frisk luft for et sunt innemiljø

Flexit romventilator. Balansert ventilasjon med varmegjenvinning i enkeltrom. Ren og frisk luft for et sunt innemiljø Flexit romventilator Balansert ventilasjon med varmegjenvinning i enkeltrom Ren og frisk luft for et sunt innemiljø DET FINNES BEDRE KILDER TIL FRISK LUFT FÅ ØKT KOMFORT De gammeldagse klaffventilene gir

Detaljer

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning. VEDLEGG 1.10 KONGSBERG KOMMUNALE EIENDOM KF PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no

Detaljer

Stående ventilasjonsaggregater

Stående ventilasjonsaggregater VENTILASJON PÅ NATURENS VILK ÅR SIDEN 1983-1 4 m³/h Stående ventilasjonsaggregater Når du har kontroll over inneluften har du også kontroll over din helse I vårt nordiske klima tilbringer vi en stor del

Detaljer

Villavent God luftkvalitet -energieffektiv ventilasjon

Villavent God luftkvalitet -energieffektiv ventilasjon Vifter Ventilasjonsaggregater Luftfordelingsutstyr Brann- og sikkerhetsventilasjon Boligventilasjon Villavent God luftkvalitet -energieffektiv ventilasjon 2 Forskrift Boliger ventileres først og fremst

Detaljer

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka. VVS-dagene 2010 Lillestrøm, 21. oktober 2010 Michael Klinski, Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Myhrerenga borettslag rehabiliterer etter passivhus- konseptet t SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger i Norge

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Ventilasjons- og varmesentral, Nilan Compact P.

Ventilasjons- og varmesentral, Nilan Compact P. Ventilasjons- og varmesentral, Nilan Compact P. Funksjonsbeskrivelse Luft inn/ut Filterkassett Generelt. Ventilasjon, oppvarming og tappevannsproduksjon består av: En ventilasjons- og varmesentral bestående

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

LUNOS boligventilasjon med varmegjenvinning. Innovativt system for nybygg og rehabilitering. e² + e go

LUNOS boligventilasjon med varmegjenvinning. Innovativt system for nybygg og rehabilitering. e² + e go LUNOS boligventilasjon med varmegjenvinning Innovativt system for nybygg og rehabilitering e² + e go Boligventilasjon med og e go i desentralt system varmegjenvinning 2 3 Prinsipp og System Ventilasjon

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

Prosjekteringsanvisning

Prosjekteringsanvisning Prosjekteringsanvisning Swegon CASA, boligventilasjon PROSJEKTERINGSANVISNING FOR VENTILASJON Swegon Casa-ventilasjonsaggregater som er utstyrt med varmegjenvinning, er beregnet for boligventilasjon. Luftmengdene

Detaljer

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as.

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as. Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres /? Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no http://www.moe as.no Lover og forskrifter Grunnlaget og utgangspunktet for planlegging, prosjektering

Detaljer

LUNOS boligventilasjon med varmegjenvinning. Innovativt system for nybygg og rehabilitering. e² + e go

LUNOS boligventilasjon med varmegjenvinning. Innovativt system for nybygg og rehabilitering. e² + e go LUNOS boligventilasjon med varmegjenvinning Innovativt system for nybygg og rehabilitering e² + e go Boligventilasjon med og e go i desentralt system varmegjenvinning 2 3 Prinsipp og System Ventilasjon

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Passivhus Framtidas byggestandard?

Passivhus Framtidas byggestandard? Passivhus Framtidas byggestandard? Forum Fornybar Molde, 8. desember 2011 Arkitekt og forsker Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Forhåndsannonsert trinnvis skjerpelse Fra KRDs arbeidsgruppe

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem

Detaljer

RIV-DOK-004. Grindbakken skole 1b Sjekkliste for dokumentasjon av inneklima, skjema 444

RIV-DOK-004. Grindbakken skole 1b Sjekkliste for dokumentasjon av inneklima, skjema 444 511990-RIV-DOK-004 Grindbakken skole 1b Sjekkliste for dokumentasjon av inneklima, skjema 444 Grindbakken skole Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen Denne redegjørelse omhandler dokumentasjon av inneklima

Detaljer

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Bakgrunn Mange liker å ha soveromsvinduet åpent om natta: opplevelse av kjølig,

Detaljer

Energieffektive kanalnett - utføring og utfordringer

Energieffektive kanalnett - utføring og utfordringer Energieffektive kanalnett - utføring og utfordringer INNLEDNING ØKTE KRAV TIL ENERGIØKONOMISKE VENTILASJONSANLEGG ØKER KRAV TIL KOMPETANSE. HVORDAN BØR ET KANLNETT UTFØRES FOR Å BIDRA TIL LAVT ENERGIBRUK

Detaljer

Disposisjon. Hvorfor ventilasjon? Myndighetskrav. Ventilasjon Grunnleggende prinsipper og vurderinger

Disposisjon. Hvorfor ventilasjon? Myndighetskrav. Ventilasjon Grunnleggende prinsipper og vurderinger Ventilasjon Grunnleggende prinsipper og vurderinger Solveig Føreland Yrkeshygieniker Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hosptial Disposisjon Hvorfor ventilasjon Myndighetskrav Generell ventilasjon Fortrening

Detaljer

Tilstandsanalyse av inneklima

Tilstandsanalyse av inneklima Tilstandsanalyse av inneklima Sverre Holøs 1 Hvilke krav stilles til inneklilma? Bolig TEK ulike utgaver Strålevernforskriften Yrkesbygg TEK Arbeidsmiljøloven Veiledning 444: Inneklima og luftkvalitet

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Sivert Uvsløkk 1 Viktige mål ved bygging av hus: God inneluft Lav fuktrisiko Lavt energibehov Det oppnår vi

Detaljer

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

Nordlåna Røstad målinger og dokumentasjon

Nordlåna Røstad målinger og dokumentasjon Nordlåna Røstad målinger og dokumentasjon Hans Martin Mathisen Avdeling Energiprosesser 2004-12-03 1 Kontorbygg med hybrid ventilasjon som case 2 Ventilasjon, prinsipp Tilluftskasse med perforert front.

Detaljer

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Arkitekt Michael Klinski Sintef Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 15 km nordøst for Oslo SINTEF Byggforsk 2 Slik var det.. Bygget i 19681970

Detaljer

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10 KNUT HELGE SANDLI 09.11.2016 Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Færre og enklere krav Gamle energikrav 14-1 Generelle krav om energi 14-2 Energieffektivitet

Detaljer

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang TITTEL Gjerderudvegen 10 Energiberegning TEK 10 og lavenergi etter NS 3701 REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00

Detaljer

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Michael Klinski, Peter G. Schild, Karine Denizou 1 Nordre Gran BRL 7 blokker fra 1977-79

Detaljer

2 Artikkel 1: Hybrid ventilasjon; muligheter og barrierer

2 Artikkel 1: Hybrid ventilasjon; muligheter og barrierer 3 1 Innledning Denne rapporten er basert på fire artikler om hybrid ventilasjon, publisert i tidsskriftet NORSK VVS. Disse artiklene er igjen basert på State of the art rapporten utarbeidet i IEA 1 Annex

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

Resultater av evalueringen

Resultater av evalueringen Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard 30. januar 2012, 08.30 09.10 prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON VENTILASJON OG LUFTKVALITET I HENHOLD TIL ARBEIDSTILSYNETS VEILEDNING 444: "Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen" 4-avd barnehage

KRAVSPESIFIKASJON VENTILASJON OG LUFTKVALITET I HENHOLD TIL ARBEIDSTILSYNETS VEILEDNING 444: Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen 4-avd barnehage KRAVSPESIFIKASJON VENTILASJON OG LUFTKVALITET I HENHOLD TIL ARBEIDSTILSYNETS VEILEDNING 444: "Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen" 4-avd barnehage 1. Grunnleggende forutsetninger for beregninger og

Detaljer

Løsning til eksamen i Side 1 av 8 FV (FV) Figur 1: Systemskisse

Løsning til eksamen i Side 1 av 8 FV (FV) Figur 1: Systemskisse Løsning til eksamen i Side 1 av 8 Fag 607 VVS-teknikk Eksamen 7. mai 1999 Oppgave A (40%) Løsningsforslag a) Systemskisse S Viftevakt Frostvakt 9 Filtervakt Avtrekk Rist F LF Rom 8 Filtervakt Viftevakt

Detaljer

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav 8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav En bygning må tilføres tilstrekkelig, ren uteluft for å tynne ut de forurensningene som tilføres inneluften. Ventilasjonsanlegg må dimensjoneres og utføres slik at god

Detaljer

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles. Veiledningstekst sist endret 01.01.16 KAPITTEL 14 ENERGI (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles. a) Tabell:

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger Hybrid ventilasjon Vår visjon: BSI As skal være en ledende systemintegrator og bistå markedet med de beste løsninger for å oppnå bærekraftige bygg med de mest energieffektive løsninger og dokumentert godt

Detaljer

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Lavenergiløsninger Tema boliger Bergen, 23. februar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Med bidrag fra Ingvild Røsholt og Louise Halkjær Pedersen, Arkitektskap

Detaljer

Rapport. Nordre Gran borettslag: Energisystemer. Energikonsept for Nordre Gran borettslag: Delrapport installasjoner for ventilasjon og varme

Rapport. Nordre Gran borettslag: Energisystemer. Energikonsept for Nordre Gran borettslag: Delrapport installasjoner for ventilasjon og varme - Åpen Rapport Nordre Gran borettslag: Energisystemer Energikonsept for Nordre Gran borettslag: Delrapport installasjoner for ventilasjon og varme Forfatter(e) Peter G. Schild SINTEF Byggforsk Energi og

Detaljer

8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger

8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger 8-34 Ventilasjon 1. Generelle krav En bygning må tilføres tilstrekkelig mengde ren uteluft for å tynne ut de forurens-ningene som finnes i inneluften. Ventilasjonsanlegg må dimensjoneres og utføres slik

Detaljer

Muligheter for støysvak ventilasjon i nybygg og ved rehabilitering av bygg.

Muligheter for støysvak ventilasjon i nybygg og ved rehabilitering av bygg. Muligheter for støysvak ventilasjon i nybygg og ved rehabilitering av bygg. Ida Bryn Partner Erichsen & Horgen AS Professor II Høgskolen I Oslo og Akershus ihb@erichsen-horgen.no Tel: 91137649 STØYSVAK

Detaljer

Varmepumpe og kjøleaggregat i ett

Varmepumpe og kjøleaggregat i ett + + Varmepumpe og kjøle i ett Den reversible varmepumpen ThermoCooler HP kan integreres i våre Envistar Flex-er. Alle delene til den reversible varmepumpen er innebygd i en moduldel som plasseres i ventilasjonset.

Detaljer

SIMIEN Evaluering lavenergihus

SIMIEN Evaluering lavenergihus Resultater av evalueringen Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Energiytelse Bygningen tilfredsstiller krav til energiytelse Minstekrav Bygningen

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen

Detaljer

Villavent God luftkvalitet -energieffektiv ventilasjon

Villavent God luftkvalitet -energieffektiv ventilasjon Vifter Ventilasjonsaggregater Luftfordelingsutstyr Røyk- og brannventilasjon Punktavsug oligventilasjon Villavent God luftkvalitet -energieffektiv ventilasjon 2 orskrift oliger ventileres først og fremst

Detaljer

Lønnsom rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga borettslag, Skedsmo

Lønnsom rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga borettslag, Skedsmo Frokostmøte Bærum, 20. januar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Lønnsom rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga borettslag, Skedsmo 1 Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Komfortabelt

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Miljøhuset GK Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Espen Aronsen, fagsjef GK Norge AS 09.10.2013 TL Agenda Bakgrunn,

Detaljer

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway PEP Norway Introduksjon Hva er PEP? PEP, som står for Promotion of European Passive Houses er et Europeisk samarbeidsprosjekt støttet av EU-kommisjonen - Directorate General for Energy and Transport. Hvorfor

Detaljer

DOMEKT. Luftbehandlingsaggregater

DOMEKT. Luftbehandlingsaggregater Luftbehandlingsaggregater OMEKT Luftbehandlingsaggregater OMEKT 1 KOMFOVENT OMEKT luftbehandlingsaggregat Komfovent luftbehandlingsaggregat er laget for å skape godt inneklima og sikre effektiv energisparing.

Detaljer

Behovsstyrt ventilasjon - Erfaring fra ulike systemløsninger! Mads Mysen Seminar reduceventilation og ZEB

Behovsstyrt ventilasjon - Erfaring fra ulike systemløsninger! Mads Mysen Seminar reduceventilation og ZEB Behovsstyrt ventilasjon - Erfaring fra ulike systemløsninger! Mads Mysen Seminar reduceventilation og ZEB 26.10.11 1 Fremtiden er behovsstyrt! Behovsstyring: Stram behovsstyring av oppvarming, ventilasjon,

Detaljer

Vifter Ventilasjonsaggregater Luftfordelingsutstyr Brann- og sikkerhetsventilasjon Boligventilasjon. Villavent. Ditt viktigste valg!

Vifter Ventilasjonsaggregater Luftfordelingsutstyr Brann- og sikkerhetsventilasjon Boligventilasjon. Villavent. Ditt viktigste valg! Vifter Ventilasjonsaggregater Luftfordelingsutstyr Brann- og sikkerhetsventilasjon Boligventilasjon Villavent Ditt viktigste valg! God luftkvalitet - gir god livskvalitet Moderne boliger har ingen naturlig

Detaljer

Ventilasjons- og varmeløsninger i boliger med lavt energibehov

Ventilasjons- og varmeløsninger i boliger med lavt energibehov TORE WIGENSTAD, PETER G. SCHILD, MICHAEL KLINSKI OG INGEBORG SIMONSEN Ventilasjons- og varmeløsninger i boliger med lavt energibehov Prosjektrapport 110 2012 Tore Wigenstad, Peter G. Schild, Michael Klinski

Detaljer

www.exvent.no Exvent liggende ventilasjonsaggregat for småhus og eneboliger

www.exvent.no Exvent liggende ventilasjonsaggregat for småhus og eneboliger www.exvent.no Exvent liggende ventilasjonsaggregat for småhus og eneboliger I over 25år har Exvent utviklet ventilasjonsaggregater med varmegjenvinning av høy kvalitet. Vi har alltid fokusert på aggregater

Detaljer

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: TOBB Nye Boliger ENERGIBEREGNINGER PRAKTISKE EKSEMPLER Metoder Seksjoner, soning og bygningskategorier Arealberegninger Oppbygging energiberegning i simien

Detaljer

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi BYGG FREMTIDENS BOLIG Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi Fremtidens energiløsninger gode å leve med FREMTIDENS BOLIG Komfortabelt, miljøvennlig og lønnsomt Det

Detaljer

Innvirkning av energitiltak på inneklima. Magnar Berge, HiB og NTNU 2012-02-01

Innvirkning av energitiltak på inneklima. Magnar Berge, HiB og NTNU 2012-02-01 Innvirkning av energitiltak på inneklima Magnar Berge, HiB og NTNU 2012-02-01 Bakgrunn SINTEF-rapport om inneklima i passivhus Oppdrag fra ENOVA, publiseres snart Litteraturstudie for å få oversikt over

Detaljer

Brød og Miljø. prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger. forslag til ny Norsk Standard

Brød og Miljø. prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger. forslag til ny Norsk Standard Brød og Miljø 1. februar 2012, 08.40 09.05 prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard

Detaljer

www.exvent.no Exvent liggende ventilasjonsaggregat for småhus og eneboliger

www.exvent.no Exvent liggende ventilasjonsaggregat for småhus og eneboliger www.exvent.no Exvent liggende ventilasjonsaggregat for småhus og eneboliger Enkel styringsautomatikk sørger for at Exvent-aggregatet fungerer. Til alle modeller i Exvent-serien har du til rådighet en oversiktelig

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ. Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson

ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ. Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson 1 NYE ENERGIKRAV TEK10 Nye energikrav 2015 Passivhusnivå Nye energikrav

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

Perfect Heat Pump-serie. Ventilasjonsenheter med integrert luftvamepumpe

Perfect Heat Pump-serie. Ventilasjonsenheter med integrert luftvamepumpe Perfect Heat Pump-serie Ventilasjonsenheter med integrert luftvamepumpe Frisk inneluft ved hjelp av energieffektiv ventilasjon Perfect Heat Pump-serie Hjertet i denne serien ventilasjonsenhet er den integrerte

Detaljer

Villavent God luftkvalitet -energieffektiv ventilasjon

Villavent God luftkvalitet -energieffektiv ventilasjon Vifter Ventilasjonsaggregater Luftfordelingsutstyr Brann- og sikkerhetsventilasjon Boligventilasjon Villavent God luftkvalitet -energieffektiv ventilasjon 2 Forskrift Boliger ventileres først og fremst

Detaljer

(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.

(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus. TEK 10 - Engergi Byggteknisk forskrift eller TEK 10 som den vanligvis benevnes, inneholder de viktigste reglene for utførelse av bygning. Den gjelder for bygninger som er påbegynt etter 1.7.10. Det gjelder

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

VAV muligheter og begrensninger Mads Redigh Karlsen, Lindab. lindab vi förenklar byggandet

VAV muligheter og begrensninger Mads Redigh Karlsen, Lindab. lindab vi förenklar byggandet VAV muligheter og begrensninger Mads Redigh Karlsen, Lindab lindab vi förenklar byggandet Behovstyrt ventilasjon CAV constant airflow volume, konstant luftmengde VAV Variable airflow volume, variabel luftmengde

Detaljer