Aktuelt. Strømprisene truer drivhusnæringen. Framtidig organisering av avløserlaga tilsier at alle bør bli medlem av LA. Nr. 1 mars 2003 Årg.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aktuelt. Strømprisene truer drivhusnæringen. Framtidig organisering av avløserlaga tilsier at alle bør bli medlem av LA. Nr. 1 mars 2003 Årg."

Transkript

1 Strømprisene truer drivhusnæringen Vinterens strømpriser har ført til permitteringer i flere gartnerier. LA-Aktuelt har besøkt Narve Huseby Wiker som driver drivhusproduksjon av agurker. Sammenlignet med fjoråret har strømregningen hans denne vinteren økt med kroner pr uke. Dette gjorde det økonomisk uforsvarlig å igangsette utplanting av nye agurkkulturer i januar. Følgelig måtte han gå til permittering av to av sine fire fast ansatte. Narve Huseby Wiker mener norsk næringsliv må subsidieres med billig energi, og viser til at konkurrenter i Holland benytter subsidiert norsk naturgass og har mye billigere energi enn norske produsenter. Se side 8. Trygve Fredheim I Norske Landbrukstjenester: Framtidig organisering av avløserlaga tilsier at alle bør bli medlem av LA LA-Aktuelt har intervjuet Trygve Fredheim, daglig leder i Norske Landbrukstjenester ( tidligere Norske Avløysarlag og Maskinringar). Han viser til at administrasjonstilskuddet til avløserlaga er mer enn halvert de siste åra og at dette gjør det nødvendig for avløserlagene å tenke nytt både hva angår organisering og tjenestetilbud. En framtidig organisering i større enheter tilsier at alle avløserlag bør bli medlem i LA sier Fredheim. Se side 15. Medlemsblad for Landbrukets Arbeidsgiverforening Ansvarlig: Trond W. Nygren Redaktør: Petter Nilsen Innhold Aktuelt Nr. 1 mars 2003 Årg. 9 Hvorfor LA-medlemskap? Styreportrett, Amund Spangen 3 Mellomoppgjøret Rådyr strøm truer drivhusnæringen Oddbjørn Kleppen, Selvdegradert leder Trygve Fredheim i Norske Landbruksyjenester Utenlandsk arbeidskraft Endringer i LAs sekretariat Div. notiser m.v

2 Hvorfor LA medlemskap? Personalpolitikk er en bevisst oppfatning av hvordan en virksomhet ønsker å behandle sine ansatte slik at det blir et viktig bidrag til å nå de forretnings messige mål som er satt. Dette må skje innenfor de rammer som følger av de mange lover og forskrifter som regu lerer for holdet mellom arbeids giver og arbeidstaker. Dersom en også har organi serte arbeidstakere og overenskomst gjelder, vil også den bli en del av rammeverket. Det er som rådgiver innenfor denne materie LA har sin misjo n. Vi har tatt mål av oss til å bli den naturlige rådgiver i personalpolitiske spørsmål for alle landbruksrelaterte virksomheter. Dette mål skal nås gjennom enda sterkere satsning på kompetanseutvikling av egne ansatte og videreutvikling av allerede eksisterende nettverk. Rådgivning, konflikthåndtering og skolering av ansatte ledere og eiere er noen sentrale elementer i vår aktivitet. Inngåelse av tariffavtaler og bistand i rettssaker er andre. Et samfunn i stadig endring, medfører behov for rask e endringer i den enkelte virksomhet. Fusjon, fisj o n, omstilling, nedbemanning og behov for ny kompetanse er bare noen stikkord i den sammenheng. Hvordan takler den enkelte virksomhet disse utfordringer? Mange trenger råd og veiledning fra andre. LA bør være det naturlige valg når bistand er nødvendig og ønskelig. AFP (LO/NHOordningene) Etter det LA kjenner til er det en del virksomheter som har valgt å stå utenfor LA fordi man tror LAmedlemskap medfører at man må betale premie til AFP og de øvrige LO/NHO-ordningene. Dette er en misforståelse. LO/NHO-ordningene er en del av de fleste tariffavtalene som gjelder i arbeidslivet. Premie til LO/ NHO-ordninge ne bestemmes derfor av om tariffavtalen er gjort gjelde nde i virksomheten eller ikke. Medlemskap i LA medfører i seg selv ikke at noen tariffavtale gjøres gjeldende. Dette skjer først etter krav fra èn av partene som har inngått tariffavtalen i all hovedsak etter krav fra arbeidstakerorganisasjonen. Hvis en virksomhet har organiserte arbeidstakere uten å være medlem i LA, kan imidlertid arbeidstakerorganisasjonen like fullt kreve at overenskomsten skal gjøres gjeldende da som en direkteavtale mellom virksom heten og arbeidstakerorganisasjonen. Medlemskap i LA betyr med andre ord ikke at man auto matisk blir bundet av LO/NHO-ordningene. På samme måte er det å stå utenfor LA heller ingen garan ti mot å pådra seg premeie til LO/NHOordningene. TWN PN 2 LA-Aktuelt Nr. 1/2003

3 Styreportrettet Amund Spangen mye om bonden og litt om de edle dråper fra Løten Av Lillebil Larsen Nedover bakken kommer en krokrygget kar, skjeggete og fillette med snadden hengende i munnviken. Foran seg dytter han en vindskeiv trillebår fylt opp med loslitte sekker. Forsamlingen foran inngangen, som venter på guiden sin, ser med litt undring og avventende interesse på skapningen som mumler og prater med seg selv. Ikke helt go han der, visker de seg imellom. Raringen får ikke kontakt med noen, enda han banker og roper ved inngangen. Han vender seg til det avventende selskapet - Hjelp han komme r hitover! Dette var mitt første møte med Løiten Brenneri og en akevisitt, introdusert og fremført av Gotmar Rustad. En fantastisk morsom og fantasifull forestilling som i korte trekk forteller oss historien bak Løiten Akevitt og starten på samvirke blant norske bønder. Blant disse bøndene på Løten hadde Kristoffer Jørgensen slått seg ned på gården Spangen i I dag nesten 170 år etter sitter jeg med femte generasjon på det romslige kjøkkenet på Spangen. Det er lenge siden kjøkkenet var fylt opp med husmor og kjøkkenpiker. I dag er det bonden sjøl som har dekket opp til formiddagsmat ikke noe mangler. Jeg kjenner igjen både ost fra TINE, skinke fra Gilde og eggene er sikkert fra PRIOR. Jeg aner ingen bortskjemt odelsgutt i Amund Spangen. Nei faktisk har ikke tanken streifet meg engang, for han er en aldeles trivelig kar som det er lett å få kontakt med. Praten går løst og vi kommer fort inn på Amunds lange fartstid i LA sitt styre. Nærmere 8 år har det blitt. Hva som har vært viktig for han? Amund mener at muligheten til å LA-Aktuelt Nr. 1/2003 3

4 være med på å påvirke lønnsforholdene i landbruket er viktig. Gode systemer og lønnsnivå som er konkurransedyktig må til for å få, og beholde, de medarbeiderne som næringen trenger. Han synes det i noen sammenhenger er vanskelig med en mellom barken og veden rolle. Lave kostnader på den ene siden og konkurransedyktige lønnsbetingelser på den andre siden lar seg ikke alltid harmonere. Men et arbeidsforhold er jo så mye mer enn lønn. Arbeid skal være meningsfylt og det skal være trivelig å være på jobben. For en arbeidsgiver er dette utfordringer som gir god avkastning dersom man tar det seriøst. Amund er seriøs. Han bryr seg om sine ansattes utvikling, og derfor er han også opptatt av kompetanse og forskning i næringen. Han har mange meninger om Kvalitet og Sikkerhet i Landbruket. KSL kom til riktig tid, og er helt avgjørende for at norsk landbruk skal bli førstevalget for forbrukerne i framtiden mener han. Et annet verv som sier noe om hvor denne mannens engasjement ligger, er hans plass i Forskningsutvalget. Hva slags kunnskaper er nødvendig om fem år? Utvalget bevilger penger til fremtidsforskning, og håpet er at man kan ane noe i glasskulen gjennom dette arbeidet. Telefonen ringer jevnt og trutt. Vi er midt i januar og avslutning av regnskaper og lønns- og trekkopp gaver. Dette tar han selv. Skolegangen er variert men landbruksrelatert. Yrkeskarrieren startet som regnskapsfører. Det har han mye glede av den dag i dag. Det skjer noe på Spangen hele tiden. 120 purker skal ha førsteklasses stell, for ut av de purkene kommer det smågris i året! Mye god ribbe kommer fra Løten. Grisehuset er online på bredbånd. Rutiner og gjøremål legges fortløpende inn på Outlook og de ansatte er like drevne på inn- og utboksen, som på møkkadrev og fôrfordeling. Teknologien er kommet for å bli. Utfordringen er å utnytte den maksimalt. Det gir oss rom til å bruke tiden på andre ting. Amund ser at fremtiden vil kreve større bruk for å kunne forsvare de teknologiske investeringene. Igjen ser han mulighetene og ikke ulempene. Mobilen ringen igjen. Kaffen er klar og svigermors fyrstekake kommer på bordet. Rikelig med makronfyll ikke noe Remaprodukt dette nei. Amund bretter ut siste store investering. Ny korntørke ligger klar på tegnebrettet og skal stå klar til neste sesong mål med korn skal innom i løpet av noen korte hektiske uker. I tillegg kjører han inn kg med gress, hvor hestemarkedet tar unna det meste. Forståelig nok tar gården mye av tiden til Amund, i tillegg til et aktivt liv som tillitsvalgt. Trenger han tid til avkobling tar han med seg familien til mer eksotiske steder - med 24 grader i vannet og høye glass med parasoller eller lar bilen krype oppover svingene langs Per Gynt vegen mot storslåtte norske fjell og lune hyttevegger. Vi lar pennen ligge der, og takker Amund av. Det er tid for veksling han ønsker nye utfordrere inn i LAs styre. Vi tviler ikke på at Amund finner seg andre meningsfylte oppgaver å bruke tid og krefter på, i felleskap med andre i samvirket. Bak meg ligger Spangen badet i den klare vintersolen solstrålene sloss om de hundretusener av snøkrystaller som trærne har fanget. Poteten til han Anders Bakken fra 1870 er forlengst fortært. De edle dråper blir i dag hedret verden over og lever i beste velgående Utvalget bevilger penger til fremtidsforskning. Brænderiet på Løten bærer historien videre med sin ettervert svært så etterspurte forestilling. 4 LA-Aktuelt Nr. 1/2003

5 Tariffoppgjøret 2003 et mellomoppgjør Av Nikolai Astrup Westlie Alle, og da mener jeg alle, synes at det er så greit med mellomoppgjøret. Mellomoppgjøret, altså det oppgjøret som finner sted mellom to hovedoppgjør. Forskjellen mellom de to oppgjørsformene er at det ene er hoved og det andre mellom. Og mellom finner det kun sted et oppgjør om penger. I hovedoppgjørene er det ikke bare penger, men også tekstmessige endringer sågar av prinsipiell karakter. Min erfaring fra hovedoppgjørene er at man uansett blir enige om tekst, eller så blir man det ikke, og lar således være å endre den teksten man ikke er enige om for så å sitte igjen mot slutten å slåss om kroner og øre. Mao. er det kroner og øre som blir utfordringen stor sett, uansett om vi har et hovedoppgjør eller et mellomoppgjør. Det skal imidlertid innrømmes at kravene, beløpene vi snakker om, eller størrelsen på tillegget, som regel er mindre under et mellomoppgjør enn under et hovedoppgjør. Tradisjonen tro har forpostfektningene startet allerede. De var for så vidt i gang allerede før jul, men når det nyåret har gjort sitt inntog, og julestasen er pakket bort, så er aktørene i ringen så godt som daglig. Strømprisen Dette er årets slager, og blir brukt i den grad det er mulig. LO og YS viser til at den høye strømprisen påvirker kjøpekraften, og at regjeringen og politikerne må ta ansvar. I hvilken grad lønnskravene vil påvirkes av dette får vi nok når LO skal utforme sine krav 25. februar. Det som også er klart er at en rekke arbeidsgivere, ikke minst hos LA, har fått sin lønnsevne svekket på grunn av økte strømpriser. På bakgrunn av den usikkerhet som finnes mht strømprisens utvikling, så har spåmennene som skal se inn i den sosialøkonomiske glasskula fått det litt vanskeligere i år en ellers - noe som igjen resulterer i sprikende anslag for hvorledes økonomien vil utvikle seg. Renten Til tross for en nylig reduksjon på 0,5 % poeng, er norsk rentenivå høyt sammenlignet med andre land. Alle forventer ytterligere nedsettelse, men dette avhenger ikke minst av hva oppgjøret medfører. Finansministeren gir fjorårets lønnsoppgjør, dvs. deltakerne i dette, skylden for rentenivået vi har hatt siden da. Han mener at partene i arbeidslivet like godt først som sist bør innse at et moderat oppgjør er den beste medisinen mot et høyt rentenivå. Forøvrig er det interessant at Longva i SSB er uenig i med Norges Bank og Svein Gjedrem hva gjelder inflasjonsmålet, og mener renten kan settes ytterligere ned. Et moderat oppgjør? All den tid regjeringen og partene, dvs NHO, LO, utdanningsgruppene og KS, klarer å være enige om et lønnssamarbeid, bør dette bety lavere tillegg for de fleste og kanskje null for noen. En liten stund så det ut til at de ovennevnte samarbeidspartene var enige. Pakken var så godt som postlagt, helt til Kristin Clemet - sånn på tampen - fant ut at hun også had- LA-Aktuelt Nr. 1/2003 5

6 de et kort å spille ut. Ikke alle vil nok betrakte det som et trumf-kort. At det skulle være nødvendig på dette tidspunkt å banke igjennom at lærerne mot lærernes vilje ikke lenger skal ha staten som forhandlingsmotpart, men i stedet landets kommuner, og deres mildt sagt forskjellige økonomi, er ikke like åpenbart for alle. Slett ikke for utdanningsgruppene, som nå ikke lenger vil være med å leke. På den annen side har partene i denne saken hatt 21 år på seg for å finne en løsning, så når Clemet sier at ytterligere saksbehandling ikke ville medført at lærerne hadde endret standpunkt, så kan det hende at det er riktig. Det regjeringen og partene var enige om, eller fremdeles er enige om - det er bare en av partene som ikke lenger vil være med - var følgende: å arbeide for å få lønnsveksten mer på linje med våre handelspartnere (3,5-4%) konkurranseutsatt industri skal være frontfag den samlede lønnsvekst for frontfaget, sentralt og lokalt, skal være normgivende private og offentlige arbeidsgivere skal arbeide aktivt for å holde lederlønningene innenfor rammene av hva oppgjøret ellers gir Regjeringen som sådan vil: opprette et arbeidslivsforum hvor kontaktutvalget, Aetat og Arbeidstilsynet skal delta. Forumet skal drøfte aktuelle spørsmål innenfor arbeidslivet vurdere tiltak mot ufrivillig deltidsarbeid vurdere en økning i skattefradraget for fagforeningskontingent styrke Aetat, jobbklubber og arbeidsmarkedstiltak følge kraftprisen nøye og holde nær kontakt med partene i arbeidslivet om saken Noe som kan synes problematisk, er at partene særlig de tunge aktørene på arbeidstakersiden - ikke vil forplikte seg utover årets oppgjør. Dette har som regel pleid å resultere i at neste hovedoppgjør preges av et ønske om å ta igjen det man ofret året før, og så er man like langt, eller faktisk kortere. Videre er det slik at en rekke arbeidstakere i fjor fikk betydelige tillegg sent på året. Dette resulterer i et meget høyt overheng. Andre grupper avtalte i fjor hvor høye tillegg de skulle ha i år. Dette betyr at disse gruppene kan være sikret tillegg på opp mot 4,5% årslønnsvekst før det i det hele tatt har vært forhandlet. Det er spesielt sykehusansatte og ansatte i kommunal sektor som allerede har en slik garantert lønnsvekst inne. Skal målsettingen om en lønnsvekst på linje med våre handelspartnere være innen rekkevidde, vil det medføre at mange går et null-oppgjør i møte. Det kan også være verdt å kommentere at Norman, som jo har ansvaret for å styrke Aetat som lovet ovenfor, er den samme Norman som sørger for at opp mot 1000 statlige ansatte blir uten arbeid i forbindelse med at en rekke statlige tilsyn nå er foreslått flyttet ut av Oslo. Kontaktutvalgets økonomiske rapport Denne rapporten er på ca 10 sider, og beskriver kort hvordan ståa har vært de siste årene, og hvordan det mest sannsynlig vil bli fremover. Det konkluderes, ikke uventet, med at lønnsveksten må ned på nivå med resten av våre handelspartnere dersom vi skal unngå fortsatt sterk krone, høy rente og ubalanse mellom skjermet og konkurranseutsatte næringer. Videre sier rapporten at det både i USA, Europa og Japan går tregere enn man hadde forventet, og at dette kan få konsekvenser for oss i Norge. Om fjoråret vises det til at den lave prisstigningen, ca 1,3%, og den store lønnsveksten, ca 5,5%, medførte en historisk høy reallønnsvekst. Det var spesielt den skjermede sektor som dro i land et godt lønnsoppgjør. Lærerne havnet på ca 8%. Det pekes også her på at overhenget inn i 2003 blir stort for offentlig sektor. Dette som sagt fordi tilleggene ble gitt så sent på året. Det antas at overhenget vil ligge på ca 3%. Når det gjelder anslagene for utviklingen fremover, så spriker disse ganske mye, noe som antas å skyldes en betydelig usikkerhet for hva som kommer til å skje. Eksempelvis anslår Norges Bank, SSB og Finansdepartementet lønnsveksten til å bli hhv. 5,5%, 4,4% og 5%. Reaksjonene Nylig kom Fellesforbundets leder Kjell Bjørndalen med et interessant utspill: Han ønsker et sentralt null-oppgjør i bytte med skattelette til de lavtlønnede. Noen definisjon av lavtlønnede har han imidlertid ikke villet gi. Hans motpart i TBL er helt enig. Bortsett fra dette med skatten da. Sist man forsøkte seg med noe slikt resulterte det i en kjempeinflasjon. Et lite poeng er forøvrig at da FRP i fjor foreslo å gi redusert skatt i sted e t for økt lønn, så sa Bjørndalen tvert nei til dette. LO sentralt, dvs. Gerd-Liv Valla, er av den oppfatning at samarbeidet er 6 LA-Aktuelt Nr. 1/2003

7 et nasjonalt løft i solidaritet med de arbeidsledige. Enkelte LO-forbund, enkeltmedlemmer og lokale klubber i LO er dog ikke av samme oppfatning som Bjørndalen og Valla. Det har vært rettet til dels hard skyts mot det som av enkelte kalles Billigsalg. Det pekes på at mange både forventer og fortjener et økonomisk løft, og at det regjeringen har lagt på bordet ikke er verdt fem sure sild, og at lederne nok får de tilleggene de vil ha - uansett. NHO er selvsagt fornøyde, og håper og tror at den kollektive fornuften også vil bli videreført inn i neste års hovedoppgjør. Det sies også klart at et oppgjør på mellom 4 og 4,5% er altfor høyt dersom vi skal mer på linje med handelspartnerne. LA LA har ingenting i mot det lønnspolitiske samarbeidet som nå er spikret. Vi avventer imidlertid, som de fleste, i spenning hvordan dette egentlig vil utvikle seg. Vår målsetting er at vi skal ha et oppgjør på linje med privat sektor for øvrig og forhåpentligvis vil dette ende et sted på veien mot det nivået våre handelspartnere befinner seg på. Nordmenn elsker jobben I forrige nummer av LA-Aktuelt refererte vi en undersøkelse som viste at svært mange arbeidstakere mistrives på jobb på grunn av stort arbeidspress, mobbing med mer. En ny undersøkelse tyder imidlertid på at det ikke er så galt allikevel. Vi refererer Fellesforbundets medlemsblad Magasinet nummer 5 i fjor hvor det het: Nordmenn elsker jobbene sine. De får overskudd, god selvfølelse, bedre helse og stor trivsel av å arbeide viser en stor undersøkelse fra Sintef. Rapporten tar livet av en rekke myter om at det norske arbeidslivet blir stadig mer brutalt og ekskluderende for arbeidstakerne. Hovedbildet er at ni av ti nordmenn er godt fornøyd med jobben. De ville valgt sine jobber på nytt og mener jobben bidrar til overskudd. Sintefs forskningssjef Tore Nilssen mener i tillegg at undersøkelsen viser at flere kan planlegge eget arbeid nå enn hva tilfellet var for bare ti år siden. Utviklingen går også i retning av klart færre konflikter mellom ledelse og ansatte enn før. Det store spørsmålet er hvorfor sykefraværet likevel stiger. Dette kan ikke forskningssjefen ved Sintef svare på. Han sier det må fokuseres sterkere på det positive for å få til enda mer helsefremmende arbeidsliv. Helsegevinsten ved å være i arbeid er mye større enn ikke å være i det. Arbeid er identitetsskapende, gir tilhørighet, stolthet og selvrespekt presiserer Tore Nilssen. PN Vi jobber minst i Norden Ifølge Dagsavisen jobber nordmenn langt mindre enn våre nordiske naboer. Årsaken til at Norge ligger lavere enn mange andre land er imidlertid ikke å finne i arbeidstidsbestemmelsene både normalarbeidsuken og lengden på ferien er ifølge Dagsavisen nokså like andre vesteuropeiske land. Ifølge forskningsleder Helge Torp ved Institutt for samfunnsforskning ligger forklaringen i at mange nordmenn jobber deltid. Dessuten mener han at terskelen for å jobbe overtid er høyere i Norge enn i mange andre land. PN LA-Aktuelt Nr. 1/2003 7

8 Rådyr strøm truer drivhusnæringen Av Petter Nilsen Med et ukentlig strømforbruk større enn for en gjennomsnittlig eneboligs årsforbruk får økte strømpriser enorme virkninger. For gartnerieier Narve Huseby Wiker har strømprisene økte med kroner pr uke sammenlignet med i fjor. Før jul var han nødt til å gå til permittering av to av sine fire fast ansatte. I drivhusbygda Lier produserer Narve Huseby Wiker agurk hele året, blomkål, isbergsalat og kinakål i sommerhalvåret. I tillegg dyrker han ulike grønnsakplanter for videresalg. Tidligere drev han med et bredere utvalg grønnsaker, men for å bedre lønnsomheten har han måttet spesialisere seg på noen få kulturer. Narve Huseby Wiker, som er formann i Buskerud og Omegn Gartnerforening og medlem av LAs valgkomite, har fire fast ansatte, men gjennom året sysselsetter han totalt rundt 20 arbeidstakere. Han har totalt fem da under tak, hvorav to da med intensiv lysproduksjon, noe som betyr at han har et strømforbruk på kwt. i uka mer enn årlig forbruk for en gjennomsnittlig norsk enebolig. Når man kjøper elektrisitet til spottpris noe Narve i likhet med mange andre innenfor bransjen gjør bety r dagens strømpriser en voldsom økning av utgiftene. Narves merkostnader for desember og janua r utgjorde kroner mer pr uke sammenlignet med samme period e i fjor. Narve Huseby Wiker angrer likevel ikke på at han ikke har inngått avtale om fastpris. Det er kun et fåtall innen drivhusbransjen som har inngått slik avtale, fordi vi over tid har tjent på spottprisene forteller Narve. Måtte permittere Like fullt: Rett før jul måtte Narve iverksette permittering av to av sine ansatte, og disse to er fortsatt permittert. Mange drivhusprodusenter har vært nødt til å gå til et slikt skritt. For egen del måtte han utsette plantingen av agurkkulturen som skule vært planta i januar. De økte strømprisene gjorde det ikke økonomisk forsvarlig å plante ut nye kulturer i den mest lyskrevende perioden. Følgelig var permittering eneste mulighet. For en utenforstående er det nærliggende å spørre om han ikke kan ta igjen noe av de økte utgiftene ved å legge på prisene på produktene. Men ifølge Narve går ikke dette innenfor grøntnæringen. Narve forteller at prisfastsettelsen på grønnsaker er svært innfløkt. For det første er det i vinterhalvåret i utgangspunktet fri import, hvilket vil si at det er prisene på verdensmarkedet som bestemmer prisene på de norske produktene. Hver uke registrerer Statens Landbruksforvaltning (SLF) prisene på produktene. Fra 10. mars til 31. oktober er det ilagt tollvern på norske agurker og hvis vi som produsenter i denne perioden to uker på rad - overskrider det som er satt som øvre prisgrense 8 LA-Aktuelt Nr. 1/2003

9 utløses fri import, og det er tross alt grenser for hvor mye mer en norsk forbruker vil betale for en norsk agurk sammenlignet med en som er dyrka i Spania, sier Narve. Han mener imidlertid at økte energipriser er et argument for at den øvre prisgrensa bør heves, slik at produsentene kan ta en høyere pris uten å utløse import. I fjor fikk Narve i gjennomsnitt krone r 5,50 pr. agurk. Så langt denne sesongen (fra primo des.) er prisen under fem kroner, men skulle prisene ha fulgt de økte produksjonskostnadene mener han at han egentlig skulle hatt 12 kroner pr. agurk. Han innser imidlertid at dette er fullstendig urealistisk. Med omsetningsleddenes prosentavanse ville i så fall agurken ha kostet kr 35 i butikk. Selv om forbrukerne nok foretrekker norske produkter er det klart det går en grense, sier Narve og legger til at pris på norskproduserte varer nødvendigvis må ligge i nærheten av prisen på importerte varer. Frukt- og grøntbransjen er mye mer markedsorientert enn landbruket for øvrig, sier han. Når LA-Aktuelt treffer Narve Huseby Wiker har han nettopp avsluttet 2002-sesongen. De siste partiene med kinakål er ferdigpakket og lagt på kjølelager. Han har avtale med grossist om faste leveringstidspunkt hele vinteren, men problemet er at når man kommer til leveringstidspunktet, er det ofte ikke salg på dette produktet. Dermed blir vi som produsenter sittende igjen med lageret uten å få solgt, forteller Narve. Han forklarer dette på følgende måte: Kinakål er et produkt som naturli g konkurrerer med isbergsalat. Isbergsalat er ferskvare og egne r seg ikke for langtidslagring. Følgelig er den isbergsalaten man finner i butikkene i vinterhalvåret, utelukkende et importert produkt, og billig importert isbergsalat gjør at det ofte ikke er marked for kinakål. Aksjonerte for høyere pris Han har selv engang brent inne med hele stk kinakål, noe som resulterte i at han iverksatte sin egen aksjon for å oppnå høyere pris på agurk. Narve forteller: I dag er det tre store grossister som styrer markedet. Dette er Coop, Bama og Norges Frukt, sistnevnte er eid av Hakon-gruppen og selv har jeg leveringsavtale med den. En gang brøt jeg imidlertid avtalen og leverte agurker til en annen grossist. Bakgrunnen for dette var at vi ofte ikke får levert produktene som avtalt. Leveringsavtalen vi har inngått er med andre ord, ifølge grossistene, null verdt om markedet ikke er til stede. Vel, når de kan hevde dette, så valgte jeg å levere agurker til en annen grossist som betalte bedre. Når Norges Frukt senere ringte og ønsket levering av agurker fortalte jeg som sant var. Innkjøpssjefen i Norges Frukt ble mildt sagt forbanna og lurte på om jeg visste hva jeg hadde gjort, at jeg hadde brutt leveringsavtalen. Hadde vi fått kjennskap til dette tidligere kunne vi ha økt importen, men nå er det for seint. Det du har gjort betyr at det ikke vil være agurker å få kjøpt hos Rimi eller ICA denne helgen sa han. Men da ville jo heller ikke min aksjonsform hatt noen verdi repliserte Narve, og viste til hva Norges Frukt selv hadde uttalt, at leveringsavtalen egentlig var null verdt. Poenget var at de tre store grossistene opererer med til dels store prisforskjeller. Jeg ønsket å oppnå markedspris for mine produkter, det vil si prisen som anbefales av prismøtet ved Økern Torg i Oslo. I etterkant ringte direktøren for Norges Frukt og tilbød den prisen jeg forlangte. En kollega av meg tjente kroner mer i uka på grunn av min aksjon. Jeg satte makt bak kravet og oppnådde samme pris som de som leverte til Coop og Bama. Egentlig satset jeg en leveringsavtale verdt 5 mill. kroner forteller Narve. Han legger dessuten til at for enkelte kjeder for eksempel Rimi, er ikke kvalitet det primære. Rimi har et uttalt mål om å være billigst på VGs matbørs sier Narve og viser til at han fikk et tilbud om å levere dårligere kvalitet, men til samme pris. Om samarbeidet med grossistene tidvis kan være noe vanskelig, så mener Narve at det fungerer godt i perioder hvor det ikke er fri import. Med andre produsenter er samarbeidet godt. Selv om vi er konkurrenter samarbeider vi nært for å fa fastsatt riktig pris sier Narve, og tror at blomsterprodusentene ikke prater LA-Aktuelt Nr. 1/2003 9

10 sammen på samme måten som grønnsakprodusentene. Innenfor denne bransjen er det mer priskrig produsentene imellom mener Narve. Frykter næringas framtid Tidligere i vinter har det vært uttalt fra LO at arbeidstakerne skal ha kompensert for de økte strømprisene ved årets lønnsforhandlinger. Trolig innser imidlertid LO nå hvordan næringslivet sliter på grunn av en rekke uheldige faktorer. Samme dag som LA-Aktuelt besøkte Narve Huseby Wiker kunne man i Aftenposten lese at Fellesforbundets leder Kjell Bjørndalen nå foreslår skattelette for de lavest lønnede i bytte mot null i sentralt tillegg. Narve Huseby Wiker, formannen i Buskerud og omegn gartnerforening, er glad for at Fellesforbundets leder har skjønt at store lønnstillegg ved årets oppgjør vil kunne få uante negative konsekvenser for norsk næringsliv. For gartnerinæringen vil økte lønnsutgifter i tillegg til økte strømutgifter og en rekke andre negative faktorer kunne slå veldig negativt ut. Jeg frykter imidlertid ikke framtiden for frilandsproduksjonen av grønnsaker i Norge, men norsk drivhusproduksjon kan komme til å slite tungt i framtida, sier han. Han mener at et åpnere Europa vil gjøre konkurransen mot importerte varer ennå hardere. Skal vi møte konkurransen fra utlandet må norsk næringsliv få tilgang på subsidiert energi mener Narve og viser til at for eksempel Holland, som er en stormakt innenfor drivhusnæringen, benytter subsidiert norsk naturgass og har mye billigere energi enn norske produsenter. Elektrisitet er èn av flere energikilder som benyttes i veksthusnæringen. Et virkemiddel fra myndighetenes side for å bedre norske produsenters konkurranseevne kan være å fjerne dagens CO2 avgift på olje. I Narve Huseby Wikers arbeidsstokk finner man en gartnerformann med høyere landbruksutdanning enn han selv har. Dette var et bevisst valg sier Narve. Han ønsket noen å dele ansvaret med, og han ville bygge opp kompetansen i sitt eget gartneri. Dessuten ønsket han mulighet til ferie og fritid når resten av familien har fri. Gi de ansatte tillit, så gir de i mangfold tilbake sier Narve. Han mener det er viktig å heve gartnerens status, dersom det skal være mulig å rekruttere arbeidstakere til næringen i framtida. Han er klar over at norsk grønt produksjon ikke hadde klart seg uten utenlandsk sesongarbeidskraft, men advarer samtidig mot et næringen skal bli altfor avhengig av denne typen arbeidskraft kroner mer i måneden Ved Osmund Espedal Handelsgartneri regner de med at den totale strømregningen stiger med rundt kroner i måneden denne vinteren. Einar Svinningen, som er leder av LAs forhandlingsutvalg Seksjon Primær, har denne vinteren på det verste hatt om lag kroner mer i ukentlige energikostnader. Ifølge Svinningen utgjør dette om lag halvannen krone mer for hver rose som produseres. Han mener det kan være aktuelt å øke prisene, men viser til at Norge ikke har toll på blomster i tidsrommet november april. Med den norske kronas styrke vil importerte blomster være billigere enn norske, noe som vanskeliggjør prisøkningen. 10 LA-Aktuelt Nr. 1/2003

11 Oddbjørn Kleppen Selvdegradert leder i gammel organisasjon med nytt navn Av Petter Nilsen I 1988 to år etter at Oddbjørn Kleppen var blitt ansatt som sekretariatsleder i Landslaget for Regnskapskonsulenter (LRK) ba han styret om en avtale hvor han forpliktet seg til å fratre som leder ved fylte 60 år. Den gang han gikk til dette uvanlige skrittet var han 47 år gammel, men som han sier i dag: - Jeg ville ikke bli den som bremset utviklingen, og jeg ønsket å forplikte meg på dette mens jeg var i stand til å se at organisasjonen ville være tjent med ny leder når jeg nådde en slik alder. For to år siden fylte Kleppen 60 år, gikk av som sekretariatsleder i LRK og over i stilling som organisasjonskonsulent i samme organisasjon. Noen bremsekloss var han imidlertid ikke blitt, og det er ikke lett å se at han har slakket på tempoet etter overgangen heller. Oddbjørn Kleppen beholdt blant annet ansvaret for tarifforhandlingene med LA, et ansvar han ikke bare har hatt som sekretariatsleder i LRK, men også som tidligere tillitsvalgt. Viktig avtale Han har tidligere vært nestleder i LRK foruten fylkesleder og leder av LRK sitt lønnsutvalg den gang han selv var ansatt som daglig leder ved Løten Regnskapskontor ( ). Valgt til leder av LRK sitt lønnsutvalg ble han i 1977, på samme tid som LRK gikk inn i NOFU med det formål å få opprettet en tariffavtale med LA. I 1978 var den første avtalen på plass. Oddbjørn Kleppen har med andre ord vært med på snart 25 tariffoppgjør med LA. Med sin ståpåiver, grundighet og sine regneferdigheter er det følgelig ikke få personer i LA sitt forhandlingssystem Kleppen har irritert på seg gjennom disse årene. Ikke desto mindre, Oddbjørn Kleppen nyter stor respekt hos LA. Når vi ber om hans vurdering av LA som forhandlingsmotpart velger han spesielt å trekke fram de positive erfaringene han har fra ulike utvalgsarbeid han har deltatt i: LA-Aktuelt Nr. 1/

12 - Gjennom de 24 årene jeg har vært med i arbeidet med vår LA-avtale har jeg udelt positive erfaringer med arbeid i slike engere utvalg. Føler at vi da kommuniserer godt og at vi ved å gi og ta i en konstruktiv dialog, har fått til mye bra. Det tror jeg at vi kan være i ferd med å få til nå også, sier Kleppen. Med det siste sikter han til det pågående utvalgsarbeidet som skal fremme forslag til endringer i overenskomstens lønnssystem. Ønsker seg flere LAmedlemmer Blant regnskapskontorene er det i dag om lag 120 kontorer som er medlem i LA og hvor overenskomsten er gjort gjeldende. I tillegg har LRK tiltredelsesavtale med rundt 80 kontorer. Totalt er det altså om lag 200 regnskapskontorer som er bundet av overenskomsten. På landsbasis snakker vi imidlertid om rundt 600 regnskapskontorer som fører landbruksregnskap. I følge Kleppen er der følgelig fortsatt en altfor stor andel av kontorene som ikke er regulert av noen sentral avtale. Kleppen er glad for hvert kontor som har inngått tiltredelsesavtale. Like fullt - og selv om han representerer LAs motpart - skulle han ønske at disse også hadde inngått LA-medlemskap. - Konflikter som kan oppstå på arbeidsplassen løses helt klart best når man har et organisasjonsforhold på begge sider, sier Kleppen og legger til at det er en stor fordel å kunne løfte konflikten ut av kontorene og over på organisasjonene. Ikke desto mindre mener han at organisasjonene i fellesskap har en viktig oppgave å gjøre når det gjelder å skolere tillitsvalgte og ledelse, slik at partene lokalt blir i stand til både å forebygge og å løse konflikter. Kleppen har merket seg at antall henvendelser med utgangspunkt i konkrete problemer, har økt betydelig over flere år. Han tror ikke at dette skyldes at problemsakene har blitt flere, men at bevisstheten rundt avtalen har økt, blant annet på grunn av den opplæringen partene alene og i fellesskap har tilbudt sine medlemmer. - Vi har gode erfaringer når det gjelder de siste åras Rolle for delingskurs sier Kleppen. Dette har vært kurs som LA og LRK har gått sammen om. Deltagerne på kursene har vært både styreledere, daglige ledere og tillitsvalgte. Han tror dessverre at mange ikke ser behovet verken for slike kurs, eller for å ha et organisasjonsapparat i ryggen fordi de tror at en konflikt på arbeidsplassen ikke kan ramme dem selv. Han viser til et eksempel hvor han den ene uka var i kontakt med et regnskapskontor, hvor man ga uttrykk for slik holdning. Neste uke fikk han telefon fra samme kontor som hadde fått et kjempeproblem som de ikke klarte å løse. Arbeidsgiver trenger sin egen organisasjon - Dessverre sliter vi ennå med for mange problemsaker ute, sier Kleppen, og legger til at en stor del av dette, etter hans syn, skyldes for dårlig kompetanse om personalpolitikk og om lov- og avtaleverk. For LA ligger det en stor utfordring i å skolere både styrene og de daglige lederne i avtaleforståelse, mener Kleppen. Mye positivt har skjedd de siste årene, men mange gammeldagse, nesten arbeidstakerfiendtlige holdninger, gjør seg fortsatt gjeldene enkelte steder. Hadde partene bare kommet i dialog om disse spørsmål, kunne store forbedringer skje, og mange framtidige konflikter blitt unngått, mener Kleppen. Kleppen tror at det må være frykt for eventuell streik som må være grunnen til at enkelte kontorer har valgt tiltredelsesavtale direkte med LRK, i stedet for avtale gjennom LA-medlemskap. LAs kontingent kan i hvert fall ikke være skremmende, mener han. - Det er klart at det partene gjør i fellesskap, for eksempel felles kurs, vil også komme kontorer som kun har tiltredelsesavtale til gode, men ikke det LA gjør alene for sine medlemmer. Disse kontorene mister jo dessuten personalkontoreffekten, sier Kleppen. Med det mener han at både arbeidsgiver og arbeidstaker kan trenge en organisasjon de kan ringe til når de er usikre eller når det oppstår problemer. På kontorer uten LA-medlemskap har ikke arbeidsgiver, det vil si styret og den daglige lederen denne muligheten. Noen henvender seg nok til LRK i stedet, men de kan ikke forvente at vi skal sitte med arbeidsgivers kompetanse. Dessuten betyr jo en slik framgangsmåte at man går til motparten for å få riktig fortolkning - selv om jeg håper at jeg gir riktige svar, blir det feil framgangsmåte, mener Kleppen. Morgendagens regnskapskontor Da Oddbjørn Kleppen startet som daglig leder ved Løten Regnskapskontor i 1972, benyttet regnskapskontorene utelukkende manuell bokføring, men allerede året etter tok hans eget kontor som et av de første i landet - i bruk dataverktøy i regnskapsarbeidet. Siden da har det funnet sted en enorm utvikling ikke bare på det teknologiske området. Ved alle kontorene har kundetilfanget økt, blant annet som følge av momsinnførselen. Selv om antall gårdsbruk har gått 12 LA-Aktuelt Nr. 1/2003

13 ned, så har antall ansatte på regnskapskontor innenfor landbruksbransjen økt. Kundene har i mye større grad tatt i bruk regnskapene som styringsverktøy. Kleppen mener at regnskapskontorene har en stor utfordring i å kunne tilby bedre tjenester på dette området, og at morgendagens regnskapskontorer i langt større grad må kunne tilby andre typer tjenester enn det man i dag gjør. Han legger også til at landbruket i altfor lang tid har snakket om behovet for en samordnet rådgivningstjeneste. Her har det blitt mye snakk og lite konkret. På spørsmål om hvordan han ser for seg morgendagens regnskapskontorer viser Kleppen til en undersøkelse som LA og LRK i fellesskap utførte for få år siden. - På spørsmål om kontorene hadde tilstrekkelig kompetanse og teknologi til å møte morgendagens utfordringer, var det altfor mange som tydeligvis aldri hadde tenkt gjennom problemstillingen. Mange svarte at de hadde det som skulle til av teknologi og kompetanse, men jeg er ikke sikker på om dette i alle tilfeller var riktig. Både LA og LRK har en utfordring i å bistå kontorene til å stå rustet for framtida ei framtid der kanskje både kunden og teknologien tar over mye av grunnarbeidet (tenk e-faktura o.s.v.), og der regnskapsføreren i mye større grad blir rådgiver. - Hva tror du om størrelsen på morgendagens regnskapskontorer? - Jeg er ikke altfor glad i elefantsyke, og grisgrendte strøk gjør at mange kontorer vil forbli små. Like fullt vil vi måtte se sammenslåinger mot større kontorer. Ett regnskapskontor med bare èn ansatt kan ikke fungere, de mangler fagmiljø og de er sårbare og kan vanskelig gi et utvidet tjenestetilbud. Her må det følgelig skje noe i form av etablering av større enheter. Måten landbruket organiserer kontorene på er nok moden for revisjon, uten at LRK som organisasjon skal engasjere seg sterkt i dette. Mellom LA og LRK har det vært noe ulik oppfatning av regnskapskontorenes daglige leder. LA har hevdet at daglige leder er arbeidsgivers representant. LRK er enig i at daglig leder har en arbeidsgiverrolle, men har like fullt hevdet at daglig leder, spesielt ved små kontorer, mest må anses som arbeidstaker på linje med de øvrige ansatte. Kleppen er imidlertid enig i at større kontorer vil stille større krav til daglig leders rolle som arbeidsgiver, og at dette bør gjøre det ytterligere aktuelt å vurdere medlemskap i LA, for de kontorene som ikke alt er medlem. Viktig om overenskomstens pensjonsordning! Overenskomsten for regnskapskontorene inneholder bestemmelser om pensjonsordning for de ansatte. Kontorer som melder seg inn i LA (alternativt tiltrer overenskomsten) har ved avtaleinngåelsen mulighet til å reservere seg mot denne. Benyttes derimot ikke reservasjonsmuligheten, vil kontoret være bundet av overenskomstens pensjonsordning. LA er imidlertid kjent med at enkelte kontorer som er bundet av overenskomsten uten å ha reservert seg mot pensjonsordningen - likevel ikke har tegnet den. Disse kan komme til å få et stort problem dersom en ansatt skulle dø eller bli ufør. Hva om den ansattes etterlatte gjør regresskrav ovenfor kontoret for den forsikringen de skulle hatt utbetalt? Vi kan følgelig bare oppfordre til enten å benytte reservasjonsmuligheten ved avtaleinngåelse, eller snarest tegne pensjonsforsikring dersom man alt er bundet av overenskomsten, uten å ha tegnet slik forsikring. Enten det gjelder reservasjon eller tegning av forsikring oppfordres til å ta kontakt med LA. PN LA-Aktuelt Nr. 1/

14 Gammel organisasjon med nytt navn Foruten tarifforhandlingene med LA har Oddbjørn Kleppen ansvar for organisasjonens opplæring av tillitsvalgte. Han har dessuten redaktøransvar for bladet Din økonomi. Hans selvdegradering fra sekretariatsleder til organisasjonskonsulent, har med andre ord ikke medført at mannen er arbeidsledig. Han synes fortsatt det er moro å gå på jobb hver dag, og tar sikte på å kunne stå i jobb fram til ordinær pensjonsalder. LRK, som har sekretariat med fem ansatte på Hamar, er for øvrig landets eldste organisasjon for alle som arbeider med regnskapsføring og/ eller økonomisk rådgivning, og har nå også tilbud om medlemsskap for studenter. Ved starten i 1967 hadde organisasjonen 26 medlemmer. I 2002 var medlemstallet vokst til 1370, hvorav 230 er selvstendige næringsdrivende. Resten fordeler seg på alle stillingskategorier innenfor regnskapskontorene. Organisasjonen ønsker imidlertid å synliggjøre at den fra 2002 ikke bare er en organisasjon for eksterne regnskapsførere, og skifter derfor navn til Økonomiforbundet fra LAs Kurskatalog under arbeid LAs sekretariat arbeider for tiden med revidering av foreningens kurstilbud. Kurskatalogen som vil bli sendt alle våre medlemmer forventes å foreligge ferdig trykt inneværende halvår. Verneombudskurs for gartneriene LA har inngått en intensjonsavtale med Fellesforbundet med tanke på i fellesskap å arrangere verneombudskurs for gartneriene. Partene tar sikte på å avholde kurs i september Våre medlemmer vil få tilsendt nærmere informasjon. Kurs for regnskapskontorene Tariffpartene LA og NOFU/ LRK har etter tariffoppgjøret 2002 hatt gående et utvalgsarbeid for å definere kriterier for individuelle lønnstillegg. I denne forbindelse vil partene høsten 2003 avholde kurs for kontorenes styreledere, daglige ledere og de kontortillitsvalgte. Partene anser kursene for å være obligatoriske. Våre medlemmer vil få tilsendt nærmere informasjon. 14 LA-Aktuelt Nr. 1/2003

15 Trygve Fredheim i Norske landbrukstjenester: Framtidig organisering av avløserlaga tilsier at alle bør bli medlem i LA Av Petter Nilsen - For avløserlagene vil det å kunne tilby bonden avløser være et for snevert tilbud i framtida, sier Trygve Fredheim som har vært daglig leder i Norske Avløysarlag og Maskinringar (NAM) siden starten i 1991, og som fortsatt er daglig leder i organisasjonen med nytt navn: Norske Landbrukstjenester (NLT). Navneskiftet, som ble gjort for om lag ett år siden, er resultat av en intern debatt med ønske om å kunne favne bredere. NLT har sitt sekretariat i Mauranger, Kvinnherad Kommune, Hordaland og har fire ansatt (3 årsverk). NLT har i dag 199 lag i sin medlemsrekke. Disse spenner fra små lag på rundt 20 medlemmer til store lag på over 1000 medlemmer. Enkelte avløserlag har faktisk over 1000 tilsette på lønningslistene sine forteller Fredheim og legger til at i 2001 var det hele personer som ble utlønna gjennom avløserlagene. Totalt tilsvarte dette rundt årsverk. Fjorårets jordbruksoppgjør resulterte i at posten refusjon av avløserutgifter til ferie og fritid ble redusert med 20 millioner kroner. Tilskuddet til den enkelte bonde ble likevel på kr pr år. Fredheim hadde ønsket seg en økning av tilskuddet i tråd med prisstigningen. Slik det har vert de siste åra dekker tilskuddet en mindre og mindre del av bonden sine faktiske kostnader til leid arbeidskraft, med mindre fritid som resultat. - Det er likevel mer bekymringsfullt at administrasjonstilskuddet til avløserlagene er mer enn halvert de siste årene. Vi vet at tilskudd i enkelte tilfelle kan være et hinder for utvikling, men måten reduksjonen har skjedd på er en form for snillis- LA-Aktuelt Nr. 1/

16 me som ikke løser problemet, men tar alle over en kam. Dersom målet er at tilskuddet skal bort så still krav til lagene og sett en dato, gi lagene forutsigbarhet og tid til nødvendig omstilling og strukturendring. Men i en tid der det totale behovet for arbeidskraft i landbruket øker, og vi har vansker med rekrutteringen, får nok avløserlagene en tøff oppgave å løse, sier Fredheim. Kvalitet og pris på den jobben avløserlagene gjør er, og vil bli viktig for landbruket fremover. De årsverkene innleid arbeidskraft i landbruket utgjør er en rimelig og effektiv form for bygdeutvikling, derfor mener vi at et målrettet administrasjonstilskudd bør videreføres sier Trygve Fredheim. Avløserlag startet vikarbyrå Daglig leder i avløserlaget Landbrukstjenester Sør-Østerdal, Vebjørn Grambo, mener det er viktig for avløserlagene å tenke nytt. Han viser til at avløserlagene har 20 års erfaring med å drive vikartjenester, og at denne kompetansen er noe lagene må benytte seg av. I september i fjor ble Vikartjenester Sør-Østerdal etablert som en egen underavdeling av Landbrukstjenester Sør-Østerdal. Samtidig ble det opprettet en egen stilling (50%) hvor vedkommende har ansvaret for å administrere vikartjenestene. Skal kunne dekke alt Vebjørn Grambo forteller at de i utgangspunktet ikke har noen begrensninger i hvilke tjenester de skal tilby. Vi skal kunne dekke alt, men vi har selvsagt hatt som utgangspunkt at vi er dyktige på landbruk, og på lønn- og personalsaker, sier Grambo. Han forteller at i Trysil hvor avløserlaget og nå også vikarbyrået har sin administrasjon, har det ikke vært tradisjon for å benytte seg av vikarbyråer. De har imidlertid drevet en aktiv markedsføring og merker at etterspørselen øker. Grambo forteller at de etter hvert har bygd opp en bank med vikarer. Avløserne er ikke en del av dette bankinnskuddet de er ansatt på tradisjonelt vis i avløserlaget. Derimot er mange gårdbrukere knyttet til banken og kan, gjennom Vikartjenester Sør-Østerdal, tilby en rekke ulike tjenester i kommunene Trysil, Engerdal, Åmot og Elverum. Behov for skolering De siste åra har flere avløserlag slått seg sammen til større enheter. Fredheim tror at større lag vil stille nye og utvida krav både til daglige ledere og til styrene i lagene, og at styrene vil måtte ta et større ansvar blant annet for å videreutvikle tjenesten som avløserlaget skal tilby sine medlemmer. - I alt for små lag hvor daglig leder ofte er ansatt i en liten stillingsbrøk, blir det ikke tid til annet enn å skaffe bonden avløser og til å foreta utlønning av avløserne. Innenfor et slikt system blir det ikke rom for vider eutvikling og styrene blir passivisert, mener Fredheim. Han er derfor opptatt av at LA og NLT må få til et bedre samarbeid om opplæring av tillitsvalgte og mener at dette er nødvendig dersom lagene skal utvikle seg og kunne tilby de tjenestene som bonden etterspør. Fjorårets jordbruksoppgjør medførte for øvrig også at Bygdefolkets Studieforbund (BSF) mista midler som var øremerka opplæring av avløsere, daglige ledere og tillitsvalde i avløserlagene. Opplæring er en helt nødvendig og viktig del av personalforvaltningen, dersom BSF ikke får tilført mer midler oppfordrer Fredheim avløserlagene til å sette av midler til dette formålet. Fredheim tror også at organiseringen av avløserlagene i større enheter vil stille større krav til daglig leder og til lagenes personalpolitikk. I denne sammenheng mener han det vil være naturlig at flere lag går inn i LA. - Dette vil være en naturlig konsekvens av de endringene som vil skje i laga framover, mener Fredheim. Alle avløserlag skal bli medlem av LA - Har du formeninger om hvorfor en del avløserlag har valgt å stå utenfor LA? - Jeg tror det kan være flere grunner til dette: For det første er det nok slik at man i flere lag har fryktet å pådra seg utgifter til AFP og de øvrige LO/NHO-ordningene, - dagens ordning blir svært kostbar for avløserlagene, den må endres. Selv om dette ikke er noe som følger av LAmedlemskap, har det nok av enkelte vært oppfattet slik. Her har nok LA fortsatt en oppgave å gjøre når det gjelder å forklare sammenhengen. For det andre er det nok flere som ikke har sett behovet for å kunne ha en arbeidsgiverorganisasjon i ryggen. Enten fordi de ikke er seg sitt arbeidsgiveransvar tilstrekkelig bevisst, fordi de ikke ser at det kan oppstå konflikter, eller fordi de vel- 16 LA-Aktuelt Nr. 1/2003

17 ger å kontakte NLT dersom det oppstår problemer i tilknytning til ansettelsesforhold, tariffavtale eller liknende. Hva angår det siste, er det klart at NLT vil forsøke å bistå egne medlemmer, men det er LA og ikke NLT som er part i tariffavtalen og det er LA som skal besitte kompetansen om arbeidsgiverrollen, sier Fredheim. Han mener dessuten at avløser lagene ikke har vært sikret god nok representasjon i LAs organer, og viser til et forslag NLT har fremmet for å bedre på dette. - Dersom forslaget går igjennom, hvilket vi tror, vil avløserlagene være sikret en mer rettferdig representasjon for framtida, sier Fredheim. Han har et mål, - alle avløserlag skal bli medlem i LA. Behov for begge organisasjoner -Tidligere hendte det nok at LA og NAM kunne rote i hverandres bed, men dette har blitt mye bedre, sier Fredheim. Han mener at det i dagens situasjon er et absolutt behov både for LA og NLT. Hans egen organisasjon har for øvrig vært gjennom en grundig strukturdebatt de siste årene, og han håper denne etter hvert vil smitte over på lagene. NLT sin styrke har vært at vi har en fleksibel organisasjon hvor det har vært kort vei fra vedtak til handling, sier Fredheim. En organisasjon innen landbruket som ikke stiller krav til seg selv, vil om kort tid bli hermetisert. Det er hele tiden bonden sin situasjon og behov som skal stå i fokus. Det er de som står som eiere og skal styre utviklingen, - selv om de av og til trenger et lite puff i baken. Utenlandsk arbeidskraft Regjeringen har tidligere signalisert at det kan være aktuelt å utvide perioden for utenlandske sesongarbeidere fa tre til seks måneder. Ifølge Jon Haske i Kommunaldepartementet vil forslaget bli sendt ut på høring i løpet av våren. Siden forslaget ennå ikke er sendt ut på høring, er det ifølge Haske ikke mulig å stadfeste nærmere når en forskriftsendring vil kunne tre i kraft. Hva angår Departementets høring om arbeidsinnvandring og ufaglært arbeidskraft, sier Haske til LA-Aktuelt at Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil legge fram en Stortingsmelding om arbeidsmarkedet generelt. I denne meldingen, som trolig blir framlagt inneværende sesjon, har Kommunaldepartementet med noen kommentarer vedrørende utenlandsk arbeidskraft. Om det vil komme en forskriftsendring og hvilke grupper som i så fall vil få tilgang til det norske arbeidsmarkedet er det imidlertid for tidlig å si noe om. Hva angår EUs østutvidelse viser Haske til at norske myndigheter har ønsket fri flyt av arbeidskraft fra dag èn, men det er satt ned en nordisk arbeidsgruppe som skal vurdere om det bør kunne anvendes sikkerhetsmekanismer ved en eventuell sterk ubalanse i arbeidsmarkedet. PN LA-Aktuelt Nr. 1/

18 Endringer i LAs sekretariat Administrasjonssekretær Mette Gunnari fratrådte sin stilling i januar og tiltrådte ny stilling i Norges Vel. Rådgiver Lillebil Larssen har f.o.m. 1. mars fått innvilget permisjon til mai 2004 for å arbeide med kompetansekartlegging for Felleskjøpet Øst/ Vest. Trine Hansen tiltrådte stillingen som Administrasjons sekretær i LAs sekretariat f.o.m. 1. februar. Camilla Berhoftsen tiltrådte i midten av januar stillingen som advokatfullmektig i LAs sekretariat. Risiko for særlig stort sykefravær eller svangerskapsrelatert sykefravær Dersom en arbeidstaker har langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær, kan arbeidstakeren selv eller arbeidsgiveren søke om at trygden dekker utgiftene til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Det samme gjelder for en arbeidstaker som har en sykdom som medfører risiko for gjentatte sykefravær i en begrenset periode, og for en arbeidstaker som har sykefravær på grunn av svangerskap og som ikke kan omplasseres til annet arbeid i virksomheten. Blir søknaden innvilget, får avgjørelsen virkning fra den dag trygdekontoret mottok søknaden. Arbeidsgiveren utbetaler sykepengene i arbeidsgiverperioden og får refusjon fra trygden. 18 LA-Aktuelt Nr. 1/2003

19 Dette får du igjen som LA-medlem: Nye medlemmer Vi ønsker følgende velkommen som nye medlemmer av LA: Norsk Sau og Geitealslag, Elverum Regnskapsservice (Seksjon Service Rådgivning), Laurits Stokkeland, Midt-Troms Avløserlag og Landbrukstjenester Nordmøre og Romsdal (Seksjon Primær). - Vi inngår tariffavtaler på medlemmenes vegn e. - Vi gir råd/støtte i enkeltsaker innenfor hele det personalpolitiske området. Det være seg bemanningsspørsmål (ansettelser, oppsigelser, avskjed), lønnsspørsmål, arbeidstid, permisjoner, fravær, kompetanseutvikling elle r arbeidsmiljø/hms-arbeid. - Vi bistår medlemmene i omstillingsprosesser og ved utarbeidelse av personalpolitiske retnings linjer. - Vi representerer medlemmene ovenfor myndig hetene i saker vedrørende lønns- og arbeids vilkår. - Vi holder medlemmene orientert om ut viklingen innen vårt fagfelt gjennom LA-Aktue lt, nyhetsbrev og Web-side. LAs årsmøte 2003 avholdes 6. mars. - Vi avholder kurs/konferanser innenfor det personalfaglige området. MEDLEMSKAP VIL GI STØRRE TRYGGHET MED HENSYN TIL Å TAKLE DET PERSONALPOLITISKE ARBEID LA-Aktuelt Nr. 1/

20 B PORTO BETALT VED INNLEVERINGA P.P. NORGE/NOREG Telefonnr og E-post adresser i LA Navn Tittel E-post Tlf. direkte Tlf. mobil Landbrukets Arbeidsgiverforening Trond W. Nygren Direktør Trine Hansen Administrasjonssekretær Nikolai Westlie Forhandlingssjef Ola Arnstad Spesialrådgiver Stein Opsand Advokat Petter Nilsen Rådgiver Camilla Bernhoftsen Advokatfullmektig Hjørdis Berg Økonomisekretær Jorunn Syversen Økonomisekretær Telefaks: Internett: Returadresse LA Postboks 9327, Grønland 0135 Oslo Postboks 9327, Grønland 0135 Oslo Besøksadresse: Schweigaardsgate 34C Telefon: Telefaks: E-post: Internett:

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år.

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Tariffordboken Avtalefestet pensjon (AFP) Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Datotillegg Brukes for å markere at et lønnstillegg

Detaljer

Tariffinformasjon. Til våre medlemmer omfattet av Industrioverenskomsten Oslo, 29. mars 2016

Tariffinformasjon. Til våre medlemmer omfattet av Industrioverenskomsten Oslo, 29. mars 2016 Tariffinformasjon Til våre medlemmer omfattet av Industrioverenskomsten Oslo, 29. mars 2016 Mekling og mulig streik Parat og Norsk Industri ble ikke enige i årets revisjon av Industrioverenskomsten. Det

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

GRUNNHOLDNING OG OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR PERSONALPOLITIKKEN I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune

GRUNNHOLDNING OG OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR PERSONALPOLITIKKEN I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune GRUNNHOLDNING OG OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR PERSONALPOLITIKKEN I LEBESBY KOMMUNE Lebesby kommune Vedtatt i Kommunestyret i sak 35/09 Den 15.juni 2009 Ansvarlig for dokument: Kontorleder Visjon ( som overordnet

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2014. Oslo kommune

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2014. Oslo kommune HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2014 Oslo kommune KRAV NR. 2 23. april 2014 kl. 10.00 2 Dette kravet erstatter Akademikernes krav nr. 1 Innledning Regjeringen har fornyelse og effektivisering av offentlig

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Kort og godt: En klubb er som arbeidsgiver underlagt de samme forpliktelser etter arbeidsmiljøloven som alle andre arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven gjelder for

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Viktige endringer som trådte i kraft 1. juli 2015: Heving av aldersgrensen

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

STREIKEBROSJYRE. Rettigheter og plikter i en streikesituasjon. Statlig tariffområde

STREIKEBROSJYRE. Rettigheter og plikter i en streikesituasjon. Statlig tariffområde STREIKEBROSJYRE Rettigheter og plikter i en streikesituasjon Statlig tariffområde Rettigheter og plikter i en streikesituasjon Statlig tariffområde Hva er en streik: Streik er arbeidsnedleggelse, og innebærer

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen År 2012, den 12. september ble det gjennomført tariffrevisjon av Overenskomst for Kraftlinjefirmaene mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Til stede: Fra Norsk Arbeidsmandsforbund:

Detaljer

Landbrukstjenester Sør. Til tjeneste for kunden og bygda

Landbrukstjenester Sør. Til tjeneste for kunden og bygda Landbrukstjenester Sør Til tjeneste for kunden og bygda Landbruksvikarordningen gir deg trygghet ved sykdom Alle husdyrbrukere med rett til avløsertilskudd, har rett på landbruksvikarvikar ved sykdom og

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14.

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Høringsforslag SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJERFOR ALSTAHAUG KOMMUNE Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Innholdsfortegnelse Formål... 3 Omfang... 3 Aktivitet.... 4 SENIORPOLITIKK

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Kapittel 4 Arbeidsmarkedet

Kapittel 4 Arbeidsmarkedet Kapittel 4 Arbeidsmarkedet 5 4.1 Arbeidsledige (AKU), registrerte arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak Antall i tusen. Sesongjustert 1) 5 1 Registrerte ledige og arbeidsmarkedstiltak AKU-ledighet

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

Retningslinjer for konflikthåndtering

Retningslinjer for konflikthåndtering Retningslinjer for konflikthåndtering Søgne kommune Vedtatt ADM.UTV.16.04.2013 PS 22/13 Innhold 1. Formål... 3 2. Lov- og avtaleverk og retningslinjer... 3 2. Omfang... 3 3. Definisjoner... 3 4. Roller

Detaljer

- FORSLAG SOM ER FELLES FOR OVERENSKOMSTENE

- FORSLAG SOM ER FELLES FOR OVERENSKOMSTENE DALANE FAGFORENING. - FORSLAG SOM ER FELLES FOR OVERENSKOMSTENE (generelt tillegg/kjøpekraft, generelle krav vedr. arbeidstid, velferdspermisjoner, helligdagsbetaling, betaling for 1. og 17. mai, sluttvederlag,

Detaljer

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan 1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan Begrepet seniorpolitikk dukket for første gang opp i en stortingsmelding i 1992; Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Her ble det pekt på at

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser. Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO

Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser. Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO SAMFO er arbeidsgivernes organisasjon organiserer samvirkeforetak innen Coop Boligsamvirket

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2006 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 200900242-/AVDH Oslo, 13.12.2010 Vår ref: Ketil Sundbotten/ 10-15808 VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Vi viser til Arbeidsdepartementets høringsbrev

Detaljer

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING Quality Hotel Olavsgaard torsdag 12.04.2012. Advokat Gudbrand Østbye, Langseth Advokatforma DA. 1. Innledning 1.1 Kort om Langseth Advokatfirma

Detaljer

AVTALE. mellom NORGES REDERIFORBUND DET NORSKE MASKINISTFORBUND. vedrørende VILKÅR FOR NORSKE MASKINISTASPIRANTER UNDER

AVTALE. mellom NORGES REDERIFORBUND DET NORSKE MASKINISTFORBUND. vedrørende VILKÅR FOR NORSKE MASKINISTASPIRANTER UNDER Gjelder fra 1. november 2012 til 31. oktober 2014 AVTALE mellom NORGES REDERIFORBUND og DET NORSKE MASKINISTFORBUND vedrørende VILKÅR FOR NORSKE MASKINISTASPIRANTER UNDER FARTSTIDSOPPTJENING/OPPLÆRING

Detaljer

Lokale forhandlinger. Abelia 5. mai 2011

Lokale forhandlinger. Abelia 5. mai 2011 Lokale forhandlinger Abelia 5. mai 2011 Før forhandlingene Lønnssystem/lønnsfastsettelse Lønnspolitikk Retningslinjer og vurderingskriterier De fire kriterier felles forståelse Informasjon Lønnsdata for

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 Kommunestyret behandlet saken den 10.02.2015, saksnr. 11/15 Behandling: Vedtak: Hansen (SV) stilte følgende spørsmål til ordfører: «Karmøy støtter sine

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Lederen. Med hilsen Tore Eugen Kvalheim.

Lederen. Med hilsen Tore Eugen Kvalheim. Tariffhefte- til inntekstoppgjøret 2008 1 Lederen Lønnsveksten i Norge påvirkes av mange faktorer. Som del av en global økonomi, blir vi stadig mer sårbar for svingninger i internasjonal økonomi og merker

Detaljer

Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen.

Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen. Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen. Solidaritet er ikke en utgift. Det er en lønnsom investering i egen framtid. Medlemskap i Industri Energi lønner seg. Industri Energi er det største

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet.

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet. ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Arbeidsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Oslo, 08.02.2013 Vår ref. 44466/HS50 Deres ref. 1274229 Høringssvar - Tiltak mot ufrivillig deltid Det vises til brev av

Detaljer

PROGNOSER 2016 Tariffkonferansen 2016

PROGNOSER 2016 Tariffkonferansen 2016 PROGNOSER 2016 Tariffkonferansen 2016 Spesialrådgiver Roger Matberg Norsk økonomi Hvor peker pilene? Norsk økonomi Norge har store utfordringer knyttet kostnadsnivået i industrien. Lønnskostnadene i Norge

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014

VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014 VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014 KS i I Revisjon av Hovedavtalen pr. 1.1.2014 Ny og/eller endret tekst er merket med understrek. Utelatt tekst er merket med gjcnnomstrck. Kommentarer

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE

INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE 1 Definisjoner Med kommune menes i dette reglement Levanger

Detaljer

Saksnummer Utvalg Møtedato 11/2 Organisasjonsutvalget 22.11.2011 11/164 Bystyret 08.12.2011 11/5 Organisasjonsutvalget 22.11.2011

Saksnummer Utvalg Møtedato 11/2 Organisasjonsutvalget 22.11.2011 11/164 Bystyret 08.12.2011 11/5 Organisasjonsutvalget 22.11.2011 Personal- og organisasjonskontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 07.11.2011 65842/2011 2011/9311 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/2 Organisasjonsutvalget 22.11.2011 11/164 Bystyret

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Til deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert!

Til deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert! Til deg som er Lærling - det lønner seg å være organisert! Litt om oss selv Fellesforbundet er det største LO-forbundet i privat sektor, med over 140.000 medlemmer over hele landet. En av våre viktigste

Detaljer

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11 0181 OSLO Høring - Forslag om effektivisering av allmenngjøringsordningen

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

Ved advokat Caroline L. Weedon Heide - 31. mars 2011

Ved advokat Caroline L. Weedon Heide - 31. mars 2011 Ved advokat Caroline L. Weedon Heide - 31. mars 2011 Kurstilbud - Norkorn Advokat Caroline Weedon Heide og Forhandlingssjef Camilla Schrader Roander. NHO Mat og Bio Foto: Jo Michael 01.04.20111 Mest relevante

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

Virker NAV, hva virker og hvorfor virker ikke NAV bedre (for innvandrere)? Anne Britt Djuve Fafo 30.10.2013

Virker NAV, hva virker og hvorfor virker ikke NAV bedre (for innvandrere)? Anne Britt Djuve Fafo 30.10.2013 Virker NAV, hva virker og hvorfor virker ikke NAV bedre (for innvandrere)? Anne Britt Djuve Fafo 30.10.2013 Effekter av tiltak Norge Øst Europa Asia Afrika -10-5 0 5 10 15 20 25 30 Prosentpoeng Lønnstilskudd

Detaljer

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Endelig mandag langtidsfrisk på jobb 3. februar 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Dagens Næringsliv 23. februar2011:

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4

Detaljer

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015 Undersøkelse blant utmeldte medlemmer Fellesforbundet, mai 05 Prosjektinformasjon På oppdrag fra Fellesforbundet har Ipsos MMI gjennomført denne undersøkelsen blant tidligere medlemmer som er utmeldt eller

Detaljer

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN 1 Du er selv det beste argumentet! Du kjenner arbeidsplassen. Du kjenner kolleger og arbeidskamerater.

Detaljer

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN For Balsfjord kommune Revideres k-styre 11.12.13 Virkning fra 1.1.14 1. Innledning Med tanke på en sterk økning i antall eldre og framtidige arbeidskraftbehov, er det fra svært

Detaljer

Du er fremtiden. Hjelp når du trenger det. Flere fordeler med medlemskap. Hva det koster IT -FORUM. Innmelding

Du er fremtiden. Hjelp når du trenger det. Flere fordeler med medlemskap. Hva det koster IT -FORUM. Innmelding Vi er framtiden Du er fremtiden Hjelp når du trenger det Flere fordeler med medlemskap Hva det koster IT -FORUM Som ansatt i IT-bransjen tilhører vi en sektor som hele tiden er i forandring. Det som er

Detaljer

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Tove Istad Rådgiver Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA-avtalen Bygger på en tradisjon for samarbeid og tillit mellom myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere.

Detaljer

INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014

INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014 INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014 Innledning YS anser at det er rom for reallønnsøkning i 2012. Norsk økonomi går fremdeles godt, men krisen i internasjonal økonomi gjør situasjonen usikker. Konkurranseutsatt

Detaljer

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger Forhandlingsøkonomi 2015 Temakurs B-delsforhandlinger Gardermoen, 11. mars 2015 Henrik Leinonen-Skomedal Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Dagens temaer Lønnsforhandlinger

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Godkjent av kommunestyret 19.12.2007 Arkivsaksnr. : 05/2455-3 Arkivkode: 400 Innledning Retningslinjene for seniorpolitikk er en del av Vefsn Kommunes personalpolitikk,

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002)

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering m.m. Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 5. oktober 2001, godkjent i statsråd

Detaljer

Intensjonsavtale om lønns- og arbeidsvilkår. mellom. Fagforbundet. Landbrukets Arbeidsgiverforening. for. dyrepleiere og klinikkassistenter

Intensjonsavtale om lønns- og arbeidsvilkår. mellom. Fagforbundet. Landbrukets Arbeidsgiverforening. for. dyrepleiere og klinikkassistenter 2010-2012 Intensjonsavtale om lønns- og arbeidsvilkår mellom Fagforbundet og Landbrukets Arbeidsgiverforening for dyrepleiere og klinikkassistenter 1 1 Omfang Bestemmelser i avtalen skal gjelde for dyrepleiere

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Tariffinformasjon. Til tillitsvalgte i Apotek 1 og Boots Vennligst informer deres medlemmer om innholdet Oslo, 9.mai 2014. Innhold

Tariffinformasjon. Til tillitsvalgte i Apotek 1 og Boots Vennligst informer deres medlemmer om innholdet Oslo, 9.mai 2014. Innhold Tariffinformasjon Til tillitsvalgte i Apotek 1 og Boots Vennligst informer deres medlemmer om innholdet Oslo, 9.mai 2014 Innhold Mekling og mulig streik... 2 Våre krav 2 Hvem blir omfattet av en eventuell

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Debattnotat. Hovedtariffoppgjøret 2016. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Debattnotat KA 2016

Debattnotat. Hovedtariffoppgjøret 2016. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Debattnotat KA 2016 Debattnotat Hovedtariffoppgjøret 2016 KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter Forord Gjeldende hovedtariffavtale (HTA) på KA-området utløper 30.04.2016. Det vil si at våren 2016 er det som

Detaljer

(for eksempel for å kvalifisere til spesialist). Å motta faglig veiledning er en rettighet dersom du tilbys psykologstilling i helseforetakene.

(for eksempel for å kvalifisere til spesialist). Å motta faglig veiledning er en rettighet dersom du tilbys psykologstilling i helseforetakene. Ny jobb ny lønn Å bytte jobb er en av de viktigste beslutningene du tar. Ikke bare skal du leve med jobben, og kollegaene, du skal også leve av lønnen den gir. Forhandling av lønn (og andre vilkår) når

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN. Forhandlinger. Introduksjon til forhandlinger i privat sektor og Spekter

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN. Forhandlinger. Introduksjon til forhandlinger i privat sektor og Spekter START INTRO GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN Forhandlinger Introduksjon til forhandlinger i privat sektor og Spekter Hovedtemaer 1. Forhandlinger eller drøftinger 2. Forhandlinger

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011.

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. Vår ref.: Dato: - 16- CAS 03.05.2012 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. A var ansatt i E og ble innleid for

Detaljer

TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK

TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK ARBEIDSTVISTLOVEN OG TJENESTETVISTLOVEN Arbeidstvistloven (lov om arbeidstvister) gjelder for kommunesektoren, Spekterområdet og privat sektor, og Tjenestetvistloven (lov om offentlige

Detaljer

Fellesforbundets krav til revisjon av Pakkerioverenskomsten

Fellesforbundets krav til revisjon av Pakkerioverenskomsten Tariffrevisjonen 2014 Fellesforbundets krav til revisjon av Pakkerioverenskomsten Fellesforbundets forhandlingsutvalg Knut Øygard forhandlingsleder, Fellesforbundet Anne Rønningsbakk klubbleder, Nr 1 Trykk

Detaljer

Forord 3. Fritid i forbindelse med helg og høytid 4. Søndagsarbeid, Aml 10-10 5. Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5

Forord 3. Fritid i forbindelse med helg og høytid 4. Søndagsarbeid, Aml 10-10 5. Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5 1 Innholdsfortegnelse side Forord 3 Fritid i forbindelse med helg og høytid 4 Søndagsarbeid, Aml 10-10 5 Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5 F1, F2, F3, F4 og F5 markering 7 Ulike måter å utarbeide

Detaljer

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner 1 Endringer i AML Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner Regjeringen ønsker et trygt, fleksibelt, familievennlig og inkluderende arbeidsliv som skal være preget av trygge og anstendige arbeidsvilkår

Detaljer

Ot.prp. nr. 59 (1999-2000)

Ot.prp. nr. 59 (1999-2000) Ot.prp. nr. 59 (1999-2000) Om midlertidig lov om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 2. juni 2000, godkjent i statsråd

Detaljer

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger TEMASKRIV Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger Sist oppdatert januar 2011 For de fleste av NITOs medlemmer avtales lønnen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker individuelt ved ansettelse. Den

Detaljer

Arbeidstakerorganisasjonenes kommentarer til KS B- rundskriv 12/2009: Arbeid på søn- og helgedager (røde dager)

Arbeidstakerorganisasjonenes kommentarer til KS B- rundskriv 12/2009: Arbeid på søn- og helgedager (røde dager) Arbeidstakerorganisasjonenes kommentarer til KS B- rundskriv 12/2009: Arbeid på søn- og helgedager (røde dager) KS har i B-rundskriv 12/2009 gitt anbefaling om hvordan arbeidsmiljølovens regler om arbeid

Detaljer

Veiledning til risikovurdering

Veiledning til risikovurdering Veiledning til risikovurdering 1. Innledning På bakgrunn av henvendelse fra NLT, har NHO Mat og Landbruk utarbeidet en veiledning for gjennomføring av risikovurdering. Veiledningen tar utgangspunkt i Arbeidstilsynets

Detaljer