Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Transkript

1 Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Studieplan kompetanse for kvalitet kjemi 1

2 Studieplan kompetanse for kvalitet kjemi 2

3 Studieplan - varig videreutdanning i kjemi 30 studiepoeng, del 1 Innledning 4 Formål 5 Målgruppe.. 5 Organisering 5 Opptakskrav 5 Målområder. 5 Fagkompetanse.. 5 Arbeidsmåter 6 Fagdidaktisk kompetanse i kjemi.. 6 Organisering av studiet.. 7 Beskrivelse av emnene som inngår i varig videreutdanning i kjemi, del 1. 7 Generell kjemi VU-KJM 100 (10 studiepoeng).. 7 Organisk kjemi VU-KJM 110 (10 studiepoeng). 8 Uorganisk kjemi VU-KJM 120 (10 studiepoeng).. 8 Generell kjemididaktikk integrert i studiet (tilsvarer 5 studiepoeng) 8 Litteratur 9 Studieplan kompetanse for kvalitet kjemi 3

4 Studieplan varig etterutdanning i kjemi 30 studiepoeng, del 1 Innledning Kjemifaget i skolen står overfor en utfordring, både når det gjelder å få tak i kompetente lærere som forstår fagets egenart og evner å formidle denne, og når det gjelder å tiltrekke seg elever. Kjemi er et fag der en veksler mellom observasjoner på makronivå og forklaringer på mikronivå. Til hjelp i sine forklaringer bruker en kjemiker modeller og kjemiske ligninger, som begge har en abstrakt karakter. Mange har opplevd at kjemifaget blir teoretisk og abstrakt og klarer ikke å se sammenhengen mellom forklaringsmodellene og det de erfaringer (observerer, måler etc), da blir kjemifaget et fag som lever sitt liv innefor skolens fire vegger fjernt fra virkeligheten. Dagens samfunn har stort behov for gode kjemikere for å løse mange miljøproblemer. Skolen og samfunnet trenger lærere som har solid kjemifaglig kompetanse og forståelse for fagets egenart slik at en kan utvikle elever som har de grunnleggende teoretiske og praktiske ferdighetene og som kan inspirere elevene til å knytte sammen teori og praksis. Grunnmuren i kjemifaget er kunnskap om atomets oppbygning og hvordan de ulike grunnstoffene er arrangert i periodsystemet. Ut fra denne kunnskapen bygges faget videre i ulike grener som gjerne er flettet inn i hverandre skal man ha et godt faglig grunnlag i kjemi må en ha både bredde og tyngde. Kjemi som fag har, ved siden av menneskets iboende trang til å forklare verden rundt seg, alltid hatt et nyttepersektiv tidligere tiders kjemikere kunne utvinne metaller og lage såpe begge deler til nytte for menneskeheten. I dag har kjemikeren andre utfordringer der bærekraftig utvikling kan stå som fellesnevner. En forståelse for sammenhengen mellom den teknologiske utviklingen og muligheten for å finne nye svar er essensiell i kjemifaget og bør gjenspeiles i skolefaget kjemi. Skolen trenger lærere som kan bidra til at elever undrer seg over og prøver å forklare kjemiske fenomener, og på den måten være med på å skape nysgjerrighet og forskertrang, og ikke minst begeistring for faget. Studiet ved UMB gir solid kjemifaglig kompetanse innenfor disse delene av kjemien: generell kjemi, organisk og uorganisk kjemi i tillegg til laboratoriekurs i de ulike delene. Dette tilbudet blir gitt som del av det eksisterende fagtilbudet i kjemi. I tillegg gir programmet en innføring i skolekjemi, med vekt på kjemididaktikk og eksperimentelt arbeid knyttet til kjemi i skolen. Programmet danner også grunnlaget for neste års videre studier i kjemi, og gir sammen med dette undervisningskompetanse i programfagene kjemi 1 og kjemi 2. Studieprogrammet gir den kombinasjon av kjemifaglig og didaktisk kompetanse som samfunnet trenger i forbindelse med utvikling av kjemifaget i skolen. Studieprogrammet legger vekt på å legge til rette for at studentene skal oppdage kjemifagets egenart og kunne utnytte dette i sin undervisning av faget. UMBs varige videreutdanning i fysikk 60 studiepoeng vil med ytterligere 20 studiepoeng i fysikk, danner grunnlag for opptak til videre studier på mastergradsnivå innen fysikk eller i fagdidaktikk i realfag ved UMB. Studieplan kompetanse for kvalitet kjemi 4

5 Målområder Formål Studiet skal bidra til å gi lærere en solid kompetanse innen kjerneemnene i kjemi og en fagdidaktisk kompetanse med vekt på å formidle de ulike sidene ved kjemifagets natur. I studiet skal studenten: Oppnå faglig kompetanse innen kjemiens kjerneområder. Forstå fagets arbeidsmåter, egenart og historie. Utvikle en fagdidaktisk kompetanse, spesielt med tanke på å formidle faget. Målgruppe Lærere i videregående skole eller ungdomskolen som ønsker å undervise i programfagene kjemi 1 og kjemi 2 og fortrinnsvis kjemidelen av naturfag i videregående skole. Organisering Studiet foregår gjennom hele skoleåret. Eksamen kommer i tillegg, se også vurderingsform beskrevet under hvert emne. Undervisningen foregår som 2 dagssamlinger pr. uke (mandag og fredag) med forelesninger, laboratorieøvelser, regneøvelser, gruppearbeid og selvstudium. Studiet er supplert med nettbaserte kollokvier og veiledning. UMB arbeider med å videreutvikle nettbaserte løsninger for studiet. Oversikt over obligatoriske aktiviteter blir lagt fram ved studiestart. For ytterligere opplysninger kontakt Gudveig Åmdal. Studentene skal gjennomføre praksistimer i kjemi i skolen. Praksisopplæringen fordeles utover hele skoleåret og knytter studiet direkte til reelle undervisningssituasjoner i faget i skolen. Opptakskrav Minimum 30 studiepoeng matematikk Målområder Deltakernes kompetanse omfatter Fagkompetanse innen kjerneområdene i kjemi generell kjemi organisk kjemi uorganisk kjemi fysikalsk kjemi biokjemi Studieplan kompetanse for kvalitet kjemi 5

6 Arbeidsmåter og metodikk i kjemi Eksperimenter er en stor og viktig del av kjemifaget all kjemikunnskap bygger på eksperimentell erfaring. Det er derfor viktig at studentene utvikler en eksperimentell kompetanse som er rettet mot å observere og utforske kjemifaget læring og forståelse av kjemifaget gjennom eksperimenter i fagets kjerneområder. å arrangere og legge til rette for læring gjennom eksperimentering i skolefaget kjemi Fagdidaktisk kompetanse i kjemi Kjemifaget Kjemifaget er preget av den hierarkiske oppbygningen av kunnskapen og de små detaljene som danner den store helheten. I studiet belyses: Kjemikunnskapens oppbygning knyttet til kjemifagets vitenskapshistorie Modeller og bruk av modeller for å vise fenomener på mikronivå. Kjemispråk, kjemibegreper og hva det uttrykker Molbegrepet, støkiometri og matematikk i kjemifaget. Makronivå mikronivå: å kunne veksle mellom disse nivåene i faget Bruk av IKT i kjemi Bruk av dataloggere, i datainnhentning og bearbeiding Digitale ressurser til buk i undervisningen Eksperimenter I kjemi Ulike hensikter med demonstrasjoner, praktisk arbeid og eksperimenter, organisering og rammer, åpne vs lukkede forsøk; etablere sammenheng mellom erfaring og teori og gjennom mundlig og skriftlig aktivitet. Representasjonsformer spiller en viktig rolle både som faglige verktøy og som pedagogisk verktøy i elevenes læring og som modeller, eksperimenter og simuleringer Kjemi i media. Hvordan bringe inn dagsaktuelle temaer og problemstillinger i undervisningen? Disse er ofte knyttet til kontroverser og interessekonflikter i skjæringspunktet mellom fag, etikk og politikk. Kjemi i natur og samfunnet. Kjemi er viktig i alle sider av samfunnet og aktuelle temaer vil være knyttet opp mot kompetansemål i læreplanen. Studieplan kompetanse for kvalitet kjemi 6

7 Organisering av studiet Studiet er et deltidsstudium og innbefatter 30 studiepoeng fordelt over ett skoleår. Studiet inkluderer generell kjemi, organiske og uorganisk kjemi, skolekjemi og kjemididaktikk. Til de ulike delene av studiet vil det være knyttet obligatoriske laboratoriekurs. Studiet legger grunnlaget for neste års videre oppbygging av undervisningskompetanse i kjemi, der emnene analytisk og fysikalsk kjemi og biokjemi. Integrert i studiet vil studentene gjennomføre generell kjemididaktikk med praksisopplæring i kjemi i skolen. Ved UMB er det estimerte timetallet for 30 studiepoeng totalt 900 timer. Studiet er bygd opp av følgende emner: Semester Navn St.p. H09 Organisk kjemi (VU-KJM110) 10 Mandag og fredag uke Generell kjemi (VU-KJM120) Mandag og fredag, oppstart i høstsemesteret, avsluttes I vårsemesteret I emnene over inngår Mandag og fredag kjemididaktikk og kjemi knyttet til skole og undervisning Kjemididaktikk og praksisopplæring I skole V10 Uorganisk kjemi (VU-KJM120) 10 Mandag og fredag Generell kjemi (VU-KJM100) 10 Mandag og fredag I emnene over inngår kjemididaktikk og kjemi knyttet til skole og undervisning Beskrivelse av emnene som inngår ved varig videreutdanning av kjemi 30 studiepoeng, del 1. Generell kjemi VU-KJM100 (10 studiepoeng) ( Innhold: Studentene skal forstå grunnleggende kjemiske prinsipper og reaksjoner. De skal kunne navngi enkle kjemiske forbindelser og vurdere stoffenes fysikalske og kjemiske egenskaper ut fra deres struktur. Studentene skal være i stand til å utføre enkle laboratorieforsøk og rapprotere og vurdere resultatene. Emnet skal gi grunnlag for videre studier i kjemi og andre naturvitenskapelige fag. Arbeidsformer: Undervisningen er lagt opp som forelesninger, laboratorieøvelser, regneøvelser, gruppearbeid og selvstudium. Studieplan kompetanse for kvalitet kjemi 7

8 Vurdering: Prøvene (flervalgstester) er satt sammen som følger: delprøve 1, 1 time, teller 10 % av totalkarakteren delprøve 2, 1 timer, teller 20 % av totalkarakteren delprøve 3, 1 time, teller 20 % av totalkarakteren delprøve 4, 2 timer, teller 50 % av totalkarakteren Organisk kjemi VU-KJM110 (10 studiepoeng) ( ) Innhold: Få oversikt over de vanligste stoffgruppene inne organisk kjemi og deres nomenklatur (navnsetting). FÅ en forståelse for organiske stoffers egenskaper og reaksjonsmønstre. Sette organisk kjemi inn i en større sammenheng. Arbeidsformer: Undervisningen er lagt opp som forelesninger, laboratorieøvelser, regneøvelser, gruppearbeid og selvstudium. Vurdering: Vurderingsgrunnlaget er satt sammen som følger: godkjent laboratoriekurs, teller 10 % av totalkarakteren deleksamen 1, 1 time, teller 15 % av totalkarakteren deleksamen 2, 1 time, teller 25 % av totalkarakteren Slutteksamen, 2 timer, teller 50 % av totalkarakteren. Denne prøven gis i siste del av november. Uorganisk kjemi VU-KJM100 (10 studiepoeng) ( ) Innhold: oversikt over den uorganiske kjemien slik at en termodynamisk betraktningsmåte i størst mulig grad legges til grunn for forståelsen av stabilitets- og reaksjonsforhold. Emnet vinkles mot naturlig forekommende prosesser i det biologiske kretsløpet. Arbeidsformer: Undervisningen er lagt opp som forelesninger, Laboratorieøvelser, journalskriving, gruppearbeid og selvstudium Vurdering: Skriftlig slutteksamen Generell kjemididaktikk integrert i studiet (tilsvarer 5 studiepoeng) Innhold: I kjemididaktikken blir det lagt vekt på aktivt bruk av kjennskap til elevenes misoppfatninger, herunder typer faglig dialog og hvordan en møter innspill fra elevene, og didaktisk refleksjon omkring praktisk arbeid. Utforskende arbeidsformer (eksperimenter, gester, visuell, verbalspråklig (muntlig og skriftlig), illustrasjoner og ligninger) er både sentrale verktøy i faget og utgjør ulike grader av hverdagsrealisme og abstraksjon. Studieplan kompetanse for kvalitet kjemi 8

9 Kjemi er både produkt (en samling av etablert kunnskap i form at teorier, modeller og begreper), prosess og virksomhet i samfunnet. Disse dimensjonene ved faget blir konkretisert når kjemi inngår i nyhetsoppslag. Bruk av nyheter i media gir en mulighet til å aktualisere og problematisere faget og ta opp spørsmål som er viktig for elevene. Emnet vil ta opp konkrete måter å gjøre dette på. Arbeidsformer: Emnet er en integrert del av hele studiet. I tillegg inkluderer emnet praksis i en kjemiklasse. Til sentrale deler av kjemifaget må studentene observere og prøve ut hvordan kjemifaget blir lagt til rette for læring i skolen, i tråd med læreplanene, sentrale læremiddel og skolens rammer. Studentene skal legge ut 10 praksisrapporter á 1 til 3 sider bestående av observasjoner eller skisser av gjennomførte undervisningsopplegg med tilhørende refleksjoner over undervisning og læringsprosesser i timen. De 10 rapportene skal fortløpende legges ut i læringsplattformen. Praksisrapportene er en obligatorisk aktivitet der alle rapportene må være godkjent før avslutning av studiet. Vurdering. Underveisvurdering skjer gjennom praksisrapportene. I forbindelse med praksisopplæringen skal det leveres inn en fagdidaktisk oppgave i kjemi. Denne danner grunnlaget for sluttvurderingen i faget. (*For studenter som skal ta 60 studiepoeng fordypning i kjemi vil emnet avsluttes etter to år.) Litteratur: Kjemidiaktikk: Vivi Ringnes og Merete Hannisdal (2006) Kjemi fagdidaktikk, Kjemi i skolen, Høgskoleforlaget Organisk kjemi: VU-KJM110 Hart, Craine, Hart og Hadad, Organic Chemistry, A SHORT COURSE, (2007) Houghton Mifflin Company (Textbook and Study guide) En mer utfyllende litteraturliste vil foreligge ved studiestart. Studieplan kompetanse for kvalitet kjemi 9