MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: kl STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Gruppemøter: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Se eget program for befaring for kommunestyrets medlemmer med avreise kl fra Rådhuset. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 104/15 105/15 106/15 107/15 108/15 109/15 110/15 111/15 112/15 ORIENTERING REFERATER SØKNAD FRA VEST-TORPA UNGDOMSLAG OM KOMMUNAL LÅNEGARANTI I FORBINDELSE MED KJØP AV NY LØYPEMASKIN TRAFIKKSIKKERHETSPLAN NORDRE LAND KOMMUNE SAKSBEHANDLING FERDIG PLAN, ETTER HØRINGSRUNDE BOSETTING AV FLYKTNINGER KONTROLLUTVALGETS BUDSJETT FOR 2016 DESIGNHÅNDBOK FOR NORDRE LAND KOMMUNE ENDRING AV RETNINGSLINJER FOR KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I NORDRE LAND KOMMUNE ADMINISTRASJONSSTED FOR INNLANDET POLITIDISTRIKT - HØRING

2 113/15 114/15 115/15 116/15 117/15 118/15 119/15 120/15 VALG AV MEDLEMMER TIL NASJONALPARKSTYRE FOR LANGSUA VALG AV REPRESENTANTER TIL RÅDET I FJELLNETTVERKET ORDFØRERS GODTGJØRING 2016 REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES ARBEISVILKÅR - JUSTERING EIERSKAPSMELDINGEN 2014 FOR NORDRE LAND KOMMUNE KOMMUNEREFORMEN - VIDERE PROSESS 3. KVARTALSRAPPORT 2015 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL MED STYRINGSKORT TIL OFFENTLIG ETTERSYN NORDRE LAND KOMMUNE, den 10. november Ola Tore Dokken ordfører

3 Lnr.: 15929/15 Arkivsaksnr.: 15/3719 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: ORIENTERING 1. Økonomiopplæring kl Eierskapsopplæring - kl NORDRE LAND KOMMUNE, den 9. november 2015 Jarle Snekkestad rådmann Liv Furuseth

4 Lnr.: 14028/15 Arkivsaksnr.: 15/3414 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: REFERATER 1. Møteprotokoll fra møte i kontrollutvalget i Nordre Land kommune den 24. september Møtereferat fra telefonmøte ang. flyktningetilstrøm til landet Fylkesmannen i Oppland dat NORDRE LAND KOMMUNE, den 28. september 2015 Jarle Snekkestad rådmann Liv Furuseth

5 MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE Torsdag 24. september 2015 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl Som medlemmer møtte: Birgit Felde Sevaldrud, leder Linn Haugseth Kind, nestleder Elin Rosenberg Følgende medlem hadde meldt forfall: Kjartan Th. Stensvold Hans Moon Følgende varamedlemmer møtte: Ingen Følgende varamedlemmer hadde meldt forfall: Ottar Rønningen, 1. vara Ellen Sogn, 2. vara Ellers møtte: Fra Innlandet Revisjon IKS: Oppdragsansvarlig revisor Heidi Holm Olafasen (sak 23). Sekretær: Kjetil Solbrækken. Møteprotokollen er sendt til: Ordfører, kontrollutvalgets medlemmer/varamedlemmer, rådmann, Innlandet Revisjon IKS og Oppland Arbeiderblad. Utvalgsmøtet ble satt kl med Birgit Felde Sevaldrud som møteleder. Innkalling og saksliste ble enstemmig godkjent. Til behandling: SAK NR. 22/2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE Vedtak, enstemmig: Protokoll fra kontrollutvalgets møte den godkjennes. SAK NR. 23/2015 REGNSKAPSREVISJON: PRESENTASJON AV STRATEGI FOR REVISJON AV KOMMUNEREGNSKAPET FOR 2015 Fra behandlingen: Innlandet Revisjon IKS v/oppdragsansvarlig revisor Heidi Holm Olafsen orienterte. 1

6 Vedtak, enstemmig: 1. Revisors presentasjon av hovedtrekkene i overordnet revisjonsstrategi for revisjon av kommuneregnskapet for 2015 tas til orientering. 2. Oppdragsansvarlig revisors vurdering av egen uavhengighet tas til orientering. SAK NR. 24/2015 Vedtak, enstemmig: JUSTERT PROSJEKTPLAN: SELSKAPSKONTROLL VOKKS AS Justert prosjektplan tas til orientering. SAK NR. 25/2015 SAMMENLINGING AV REVISJONSKOSTNADER 2014 MED ANDRE KOMMUNER («BENCHMARKING») Vedtak, enstemmig: 1. Sammenligning av kommunens revisjonskostnad for 2014 med andre kommuner tas til orientering. 2. Kontrollutvalget har merket seg at kommunens kostnader til revisjon av kommuneregnskapet (regnskapsrevisjon) ligger omkring samme nivå som for andre kommuner på samme størrelse. SAK NR. 26/2015 Vedtak, enstemmig: TERTIALRAPPORT 2/2015 FRA INNLANDET REVISJON IKS 1. Tertialrapport 2/2015 fra Innlandet Revisjon IKS tas til orientering. 2. Kontrollutvalget registrerer at tertialrapporten anslår et merforbruk i forhold til budsjett på 83 timer for Det vises til kontrollutvalgets vedtak i sak 17/15 om å tilpasse gjennomføring av den bestilte selskapskontrollen av VOKKS AS til oppdragsavtalen. Dette medfører at kontrollutvalgets aktivitet vil ligge innenfor budsjett i SAK NR. 27/2015 Vedtak, enstemmig: OPPDRAGSAVTALE MED INNLANDET REVISJON IKS FOR 2016 Oppdragsavtale med Innlandet Revisjon IKS for 2016, med en økonomisk ramme på kr , godkjennes under forutsetning av kommunestyrets godkjenning av kontrollutvalgets budsjett for

7 SAK NR. 28/2015 KONTROLLUTVALGETS BUDSJETT FOR 2016 Fra behandlingen: Forslag til budsjett for 2016 ble gjennomgått. Det ble foretatt følgende endringer: Opplæring/kurs økes fra til Begrunnelse: Alle fem medlemmer tilbys deltakelse på to-dagers konferanse i regi av Norges Kommunerevisorforbund i februar 2016 som ledd i folkevalgtopplæringen. Vedtak, enstemmig: INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: Budsjett for kontroll og revisjon (ansvar 11121, tjeneste 1100), fastsettes med en økonomisk ramme på kr med følgende fordeling: Konto Beløp Fast godtgjørelse Møtegodtgjørelse Tapt arb.fortjeneste Arb.giveravgift Aviser/tidsskrifter/faglitteratur Bevertning møter Opplæring/kurs Kjøregodtgjørelse Konsulenttjenester ordinær drift (sekretærtjenester) Kjøp av tjenester fra interkommunalt selskap (Innlandet Revisjon IKS) Momskompensasjon (utgift) Momskompensasjon (inntekt) Totalt SAK NR. 29/2015 REFERATSAKER Følgende saker ble referert: 1. Behandling av saker fra kontrollutvalget i kommunestyrets møte den 23/ Særutskrift sak 48/15: Revisjonsrapporten «Innkjøp etterlevelse av lov om offentlige anskaffelser» 2. Kontrollutvalgets rett til å være til stede i og eventuelt referere fra møter som holdes for lukkede dører (tolkningsuttalelse fra Kommunal- og Moderniseringsdepartementet) 3. Diverse avisartikler 4. Neste møte: Tidspunkt/saksliste Vedtak, enstemmig: Referatsakene tas til orientering. 3

8 SAK NR. 30/2015 RAPPORT: EVALUERING AV KONTROLLUTVALG OG KONTROLLUTVALGSSEKRETARIATER Fra behandlingen: Utvalgssekretær presenterte hovedtrekkene i rapporten. Vedtak, enstemmig: Rapporten «Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariater», utarbeidet av Deloitte på oppdrag fra Kommunal og moderniseringsdepartementet i 2014, tas til orientering. SAK NR. 31/2015 Vedtak, enstemmig: EGENEVALUERING AV KONTROLLUTVALGETS VIRKSOMHET Med bakgrunn i gjennomført egenevaluering av valgperioden har kontrollutvalget følgende innspill til drøfting i nytt kontrollutvalg/neste valgperiode: Første året i valgperioden: Det oppfordres til å starte arbeidet med kontrollsaker parallelt med det mer langsiktige arbeidet med overordnet analyse og utviklingen av ny plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Dette kan skape større engasjement i en tidlig fase av utvalgsarbeidet. Aktive utvalgsmedlemmer/utvalgsleder rask oppfølging av tidsaktuelle saker: Som supplement til den langsiktige planleggingen av forvaltningsrevisjonsprosjekter oppfordres utvalgets medlemmer generelt, og utvalgsleder spesielt, å være aktive og raskt løfte frem saker/tema til drøfting i kontrollutvalget som synes å ha høy aktualitet i befolkningen og/eller har høy politisk interesse. Raske samtaler med administrasjonen, evt. igangsetting av undersøkelser omkring aktuelle saker, antas å styrke kontrollutvalgets rolle som kommunestyrets kontrollorgan. SAK NR. 32/2015 Vedtak, enstemmig: PLANLEGGING AV FØRSTE MØTE I NY VALGPERIODE Med bakgrunn i erfaringer fra inneværende valgperiode vil kontrollutvalget gi følgende innspill i forbindelse med planlegging og gjennomføring av første møte i ny valgperiode: Første møte tilrettelegges som et informasjons- og opplæringsmøte der det overordnede målet er å etablere en god rolleforståelse og å gi økt interesse for å engasjere seg i arbeidet med tilsyn og kontroll med kommunen. 4

9 Utvalgssekretær lager et opplegg for første møte med fokus på: Rammevilkår og praktisk utvalgsarbeid. Roller, ansvar og oppgaver. Samarbeid og kommunikasjon. Erfaringer fra forrige valgperiode. Administrative rutiner, informasjon om møtegodtgjørelse mv. Ved eventuelt skifte av utvalgsleder inviteres tidligere leder til å orientere om sine erfaringer. Leder og nestleder får hvert sitt eksemplar av Kontrollutvalgsboken (veileder utgitt av departementet i 2011) Varamedlemmer inviteres til første møte (minimum 1. vara). Dokka, 24. september RETT UTSKRIFT: Dokka, 24. september Birgit Felde Sevaldrud leder Kjetil Solbrækken utvalgssekretær NESTE MØTE Dato: MANDAG 30. NOVEMBER 2015 Tidspunkt: KL Aktuelle saker: Opplæring nytt kontrollutvalg Møteplan for 2016 Saker til oppfølging senere: Samhandlingsreformen presentasjon v/rådmannen (ku-sak 43/13) Eiendomsforvaltning (ku-sak 43/13) Oppfølging av revisjonsrapporten «Oppfølging av politiske vedtak» (ku-sak 16/14) Bestilte undersøkelser og revisjonsprosjekter (Innlandet Revisjon IKS): (ingen) Møteplan 2015: o Mandag kl o Mandag kl o Mandag kl endret til fredag kl o Mandag kl o Mandag kl

10

11

12

13

14 Behandling i Formannskapet: Innstilling/Vedtak: Nordre Land kommunestyre gir garanti i form av simpel kausjon for banklån på inntil kr ,-, som Vest-Torpa Løypelag SA tar opp i forbindelse med kjøp av løypemaskin.

15 Lnr.: 13180/15 Arkivsaksnr.: 15/2363 Arkivnøkkel.: 256 C85 Saksbehandler: SVL Utskrift til: Vest-Torpa Ungdomslag Økonomiavdelingen, her SØKNAD FRA VEST-TORPA UNGDOMSLAG OM KOMMUNAL LÅNEGARANTI I FORBINDELSE MED KJØP AV NY LØYPEMASKIN Sammendrag: Vest-Torpa Ungdomslag søker, på vegne av Vest-Torpa Løypelag SA (selskapet stiftet 9. september 2015), om kommunal garanti for kr ,- av et lån på opp til kr ,- til kjøp av Prinoth Husky løypemaskin, som koster kr ,- + mva. Rådmannen konkluderer med at formålet med virksomheten er å drifte skiløyper for allmenn bruk, noe som gir kommunen anledning til å gi garanti i forbindelse med opptak av lån. Løypelagets budsjett for kjøp og drift av løypemaskin ansees som realistisk, og rådmannen vurderer det som overveiende sannsynlig at løypelaget vil være i stand til å overholde sine forpliktelser. Rådmannen anbefaler at søknaden imøtekommes og at Torpa Løypelag SA gis garanti i form av simpel kausjon i forbindelse med kjøp av løypemaskin. Vedlegg: Søknad inkl. foreløpig finansieringsplan/budsjett fra Vest-Torpa Ungdomslag, datert 25. juni 2015, om kommunal lånegaranti i forbindelse med kjøp av løypemaskin. Vedtekter for Vest-Torpa Løypelag SA (utkast vedtatt med endringer som beskrevet under saksopplysninger). Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): E-post fra Vest-Torpa UL v/ingar Finstuen, datert 10. august 2015, med tilleggsopplysninger. E-post fra Vest-Torpa UL v/ingar Finstuen, datert 10. september 2015, med tilleggsopplysninger. E-post fra Vest-Torpa UL v/ingar Finstuen, datert 11. september 2015, med tilleggsopplysninger. Protokoll fra stiftelsesmøte i Vest-Torpa Løypelag SA 9. september Saksopplysninger:

16 I søknaden fra juni 2015 framgår det at Vest-Torpa Løypelag SA er under stifting. Det er derfor Vest-Torpa UL som søker om kommunal garanti på vegne av samvirkeforetaket. 11. september mottok kommunen stiftelsesdokumenter og vedtekter som viser at Vest-Torpa Løypelag SA ble stiftet 9. september De vedlagte vedtektene er et utkast som ble vedtatt med følgende tillegg i pkt. 7 «Styre og daglig leder»: Leder velges for 1. år og øvrige styremedlemmer velges for 2. år. Vest-Torpa Løypelag SA er, i flg. vedtektene, opprettet for å sikre en god organisering av løypekjøringen på Vest-Torpa. Sesongen 2016 skal Vest-Torpa Løypelag brøyte et løypenett på ca. 40 km. Løypene Torpa Løypelag SA nå skal brøyte ble tidligere brøytet av Vest-Torpa UL. I søknaden framgår det at løypelaget i hovedsak ble stiftet for å oppnå full mva refusjon. Vest- Torpa UL ønsker å bytte ut eksisterende løypemaskin før det påløper store vedlikeholdskostnader og fordi de nå får en akseptabel innbyttepris. I flg. søknaden planlegger Vest-Torpa Løypelag SA å kjøpe en løypemaksin av typen Prinoth Husky fra Owren AS, som koster kr ,- + mva (Løypelaget har budsjettert med refusjon av mva). Vest-Torpa UL har vedtatt å støtte prosjektet med kr ,-. I tillegg har laget fått kr ,- i tilskudd fra Sparebanken Hedmark. Resten av kjøpesummen, kr ,- finansieres i utgangspunktet ved opptak av lån. Det er imidlertid søkt om tilskudd fra bl.a. Sparebankstiftelsen, Skiforbundet og Gjensidigestiftelsen, og det er realistiske forventninger om at disse vil gi uttelling - noe som vil øke egenkapitalen og redusere låneopptaket. I søknaden fra juni 2015 ble det opprinnelig søkt om kommunal garanti for låneopptak på kr ,- 10. september mottok kommunen en e-post der søker reduser garantibeløpet til kr ,- Nedbetalingstiden på lånet vil avhenge av hvor stort det endelige låneopptaket blir. I flg. løypelagets budsjett vil løypebrøytingen medføre følgende årlige inntekter og utgifter: Utgifter: Inntekter: Drivstoff kr ,- Gaver/løypebidrag kr ,- Vedlikehold kr ,- Kommunale bidrag kr ,- Regnskapshonorar kr ,- Fakturert til VTUL ski kr ,- Forsikring kr ,- Reklame kr ,- Avskrivninger/nedbet. lån kr ,- Renteutgifter kr ,- Årlig overskudd kr ,- Sum kr ,- Sum kr ,- Vest-Torpa UL mottar årlig opp mot kr ,- i løypebidrag, dette overføres løypelaget f.o.m. sesongen I tillegg vil løypelaget fakturere ungdomslaget for kr ,- for å skape en årlig omsetning som sikrer refusjon av mva. Lånet det nå søkes garanti for, avløser gammelt lån til eksisterende løypemaskin med kommunal garanti på kr ,- fra Det gamle lånet slettes i forbindelse med kjøp av ny løypemaskin. Vurdering:

17 Kommunal garanti kan gis i to forskjellige former; som selvskyldnerkausjon eller ved simpel kausjon. Forskjellen består i forfallstidspunktet for et eventuelt inntrådt garantiansvar. En selvskyldnerkausjon forfaller samtidig for skylder og garantist, mens en simpel kausjon forfaller for garantist først når det er konstatert at skyldner ikke kan innfri hele eller deler av lånet. Etter gjeldende forskrifter skal kommunal garanti som hovedregel gis i form av simpel kausjon/garanti. Nordre Land kommune har tidligere imøtekommet tilsvarende søknader om kommunal garanti i forbindelse med kjøp av løypemaskiner. I flg. søknaden fra Vest-Torpa UL planlegges det et låneopptak på opp til kr ,- i forbindelse med innkjøp av løypemaskin. Det søkes om kommunal garanti på kr ,-. I finansieringsplanene fremgår det at Ungdomslaget bidrar med kr ,- og at prosjektet støttes med kr ,- av Sparebanken Hedmark. Det budsjetteres med full mva-refusjon. Det er i tillegg søkt om støtte fra Sparebankstiftelsen, Skiforbundet og Gjensidigestiftelsen. Disse søknadene avgjøres i løpet av høsten, og søkeren har god tro på at de kan bidra til økt egenkapital og tilsvarende lavere låneopptak. Vest-Torpa UL skal bidra med et engangstilskudd på kr ,-. I tillegg skal ungdomslaget kjøpe brøytetjenester fra løypelaget for kr ,- pr. år. Vest-Torpa UL mottar årlig opp mot kr ,- i løypebidrag fra bl.a. innbyggere og hytteeiere, dette overføres løypelaget f.o.m. sesongen Torpa Løypelag budsjetterer med et kommunalt tilskudd på kr ,- pr. år. Dette synes noe lavt, da tilskuddet øker betydelig for sesongen Løypelaget kan også søke kommunen om kr ,- i tilskudd til innkjøp av løypemaskin (j.fr. Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til kjøp av materiell for løypebrøyting Formannskapet sak 83/07). Budsjettets utgiftsside inneholder foruten renter og avdrag på lån, drivstoff, service/vedlikehold, forsikring og regnskapsføring. De ulike postene kan vanskelig etterprøves i detalj, men rådmannen fester lit til at løypelaget baserer utgiftene på korrekt informasjon og erfaringstall. Opplysningene ovenfor, erfaringene fra ungdomslagets drift de siste fem år, samt regnskap for 2014, tilsier at det nystartede løypelaget etter all sannsynlighet vil kunne overholde sine økonomiske forpliktelser. I Kommuneloven 51-2, heter det: «Det kan ikke stilles kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv». Som samvirkeforetak er Vest-Torpa Løypelag i utgangspunktet definert som næringsvirksomhet, men det synes åpenbart at formålet med virksomheten er å drifte skiløyper for allmenn bruk og ikke er ment å skulle gi økonomisk gevinst. I forbindelse med behandlingen av en tilsvarende sak i desember 2014, rådførte rådmannen seg med Fylkesmannen i Oppland. Med utgangspunkt i avklaringen fra 2014, konkluderer rådmannen med at Vest-Torpa Løypelag i praksis ikke driver næringsvirksomhet, og at kommunen derfor kan gi garanti ved låneopptak. I Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier 5, fremgår det at garantier der maksimumsansvaret er lavere eller lik kr ,- ikke trenger statlig godkjenning.

18 Et samvirkeforetak kan ikke registreres i frivillighetsregisteret og kan derfor heller ikke søke om mva-kompensasjon til frivillig virksomhet (jf.r. Lov om register for frivillig virksomhet 3). I forhold til spørsmål om merverdiavgift er løypelaget å regne som næringsvriksomhet og må være registrert i merverdiavgiftsregisteret for å oppnå refusjon av mva. Slik registrering kan foretas, enten ved at avgiftspliktig omsetning overstiger kr ,- eller etter søknad om forhåndsregistrering. Det kan søkes om forhåndsregistrering dersom foretaket har en utgift på kr ,- inkl. mva og det samtidig er over 4 måneder til grensen på kr ,- i avgiftspliktig omsetning nås, men det kan ikke søkes om forhåndsregistrering før faktura foreligger. Hvis løypelaget skal få maksimalt utbytte av en kommunal garanti i forbindelse med opptak av lån, må garantien naturlig nok foreligge før det inngås endelig avtale om kjøp. Kommunen kan derfor ikke vente med å ta stilling til søknaden om garanti til en med 100% sikkerhet vet at løypelaget får refundert merverdiavgiften. Vest-Torpa UL oppgir at inntektene fra løypelagets salg av brøytetjenester og reklame vil generere en avgiftspliktig omsetning på over kr ,- Det er derfor overveiende sannsynlig at merverdiavgiften refunderes. Rådmannen vurderer brøyting av skiløyper som et positivt og allmennyttig tiltak med bl.a. stor betydning for folkehelsen. Skiløyper brøytet med løypemaskin gir utvilsomt løyper med høy kvalitet. Det er grunn til å tro at gode skiløyper gir økt bruk, noe som påvirker folkehelsen positivt. På vegne av kommunens innbyggere, hytteeiere og tilreisende er det derfor i kommunens interesse at det brøytes gode skiløyper og derved også at det investeres i løypemaskiner. Rådmannen vil med bakgrunn i vurderingene ovenfor anbefale at Vest-Torpa Løypelag SA gis garanti i form av simpel kausjon i forbindelse kjøp av løypemaskin. Rådmannen legger til grunn at kommunens risiko samlet sett er innenfor et akseptabelt nivå, både isolert og sammenlignet med tidligere gitte garantier. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken frem for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: Nordre Land kommunestyre gir garanti i form av simpel kausjon for banklån på inntil kr ,-, som Vest-Torpa Løypelag SA tar opp i forbindelse med kjøp av løypemaskin. NORDRE LAND KOMMUNE, den 11. september Jarle Snekkestad Rådmann Svein Ladehaug

19 1\1,.»il. 111r. Nordre Land kommune Postboks Dokka Vest-Torpa Ungdomslag CO/Ingar Finstuen Feldvegen Dokka (5 2 2 Sb_J Vest-Torpa, den 25. juni 2015 Søknad om kommunal låneciaranti til kjøp av ny løypemaskin Vest-Torpa Ungdomslag (VTUL) søker på vegne av Vest-Torpa Løypelag SA (selskap under stiftelse) herved Nordre Land kommune om en lånegaranti i forbindelse med innkjøp av ny løypemaskin. Laget ønsker å bytte ut sin nåværende maskin med en ny av typen Prinoth Husky fra Trygve Owren AS til en kostpris av kr ,- + mva. Litt om Vest-Torpa Ungdomslag Vest-Torpa Ungdomslag har som formål å gi barn og unge tilbud om aktiviteter i bygda. En hver aktivitet i laget blir utført på dugnad og det er et betydelig antall frivillige arbeidstimer som legges ned hvert år fra mange forskjellige bidragsytere. VTUL består i dag av hovedlaget med undergruppene skigruppa, fotballgruppa og skyttergruppa. De senere års medlemskap i VTUL har ligget på mellom 400 til 500, siste året på 446 medlemmer. Denne søknaden gjelder søknad om kommunal lånegaranti til anskaffelse av ny løypemaskin og vi velger derfor å legge vekt på skigruppas årlige aktiviteter. Skigruppa avvikler ukentlige lysløyperenn fra nyttår til påske. Både for små og store med og uten tidtaking. De siste årene har disse samlet mellom 100 og 150 personer i løpet av vinteren. Ulsjøløpet er et turrenn på ski, 11 km langt. Avvikles gjerne skjærtorsdag hvis snøforholdene tillater det. Første rennet ble arrangert i Fire ganger er det blitt avlyst, men ble i år arrangert for 56. gang!! Her er det snakk om tradisjonsrenn! Deltagelsen har gjerne vært fra 200 til 300 deltagere, og masse gode løpere besøker bygda denne dagen. Skisportens daq: Dette er en tradisjon i bygda fra 60-tallet. Laget samler gjerne over 100 deltagere denne søndagen til ulike skiaktiviteter. Dette er en deltagelse som vi selv mener er svært bra etter antall beboere i bygda vår. Måneskinnstur: Mangeunge har fått flotte skiopplevelser med disse turene som avvikles i februar/mars måned. Dette er også blitt en god tradisjon i skigruppa. Skiløyper: Brøytingav skiløyper er en viktig del i skigruppa og vi drifter ca 40 km med løyper herav en 2 km lang lysløype. Løypene er svært viktig for folkehelsa i befolkningen. Løypene blir for øvrig veldig mye brukt av innbyggerne ellers i kommunen, spesielt fra Dokka. Hvorfor kjøpe ny løypemaskin Vår nåværende løypemaskin har gjort en god tjeneste for VTUL gjennom flere år, men skigruppa ser det som hensiktsmessig å bytte ut denne før det oppstår store vedlikeholdskostnader og reparasjoner. I tillegg mener vi det nå er et gunstig tidspunkt å selge maskina på mens den fortsatt har en fornuftig verdi. Vi ønsker en sunn og forutsigbar økonomi, samtidig kunne legge til rette for høy aktivitet i flotte skispor. Derfor ønsker vi å selge løypemaskinen og investere i ny før skisesongen starter på nytt. Hvordan skal kjøpet finansieres oq organiseres Kjøpet er tenkt skal skje gjennom et nystiftet løypelag som vi har valgt å kalle Vest-Torpa Løypelag SA. Grunnen til denne stiftelsen er ene og alene fordi denne selskapsformen gir rett til refundert merverdiavgift av investeringer. I dette tilfellet vil det si ca ,- i refundert merverdiavgift som kommer Vest-Torpa løypelag SA (us) og Vest Torpa ungdomslag til gode. Løypelaget vil kun ha et styre og det er ingen krav til medlemsavgift eller lignende, noe som betyr at for folk i bygda blir alt som før. De betaler sine medlemskontingenter til VTUL og gaver gis som vanlig til skigruppa via årlig utsendte giroer. Forskjellen blir at mesteparten av skigruppas inntekter og kostnader blir overført til løypelaget.

20 Type organisasjonsform er etter anbefaling av Nordre Land Regnskap SA, samtidig som dette er en kjent driftsmodell som mange lignende foreninger benytter. Styremedlemmene i løypelaget vil kun bestå av medlemmer av Vest-Torpa Ungdomslag. Vi har startet prosessen med å skaffe økonomiske midler gjennom forskjellige søkeportaler. Vi kan i skrivende stund gledelig fortelle at vi har fått gavetilsagn på kr ,- fra Sparebanken Hedmark som utelukkende skal gå til investering av ny løypemaskin. Foreløpig finansieringsplan er som følger: Kostpris ny maskin Egenkapital fra skigruppakr ,- Gave Sparebanken HedmarkKr ,- LåneopptakKr ,- Kr ,- + mva Sum: Kr ,- Kr ,- Låneopptaket vil være noe større (ca 2-3 måneder) frem til vi får refundert merverdiavgiften. Flere søknader skal avgjøres i løpet av høsten og vi har stor tro på at dette kan bidra til enda høyere egenkapital foran investeringen. Vi kan her nevne Sparebankstiftelsen, Skiforbundet og Gjensidigestiftelsen. Løypene vil bli kjørt opp på samme måte som tidligere, på frivillig basis og med samme hyppighet. Altså, alt blir i praksis som tidligere, men vi styrker økonomien ved å opprette et løypelag som drifter løypene til skigruppa. Drifts- og vedlikeholdskostnader Vi har driftet løypenettet på Vest-Torpa med løypemaskin siden 2010 og har i hele perioden hatt god økonomistyring. Vi har således god erfaring med hva det koster å drifte en løypemaskin. Drifts- og vedlikeholdskostnader dekkes av kommunalt løypetilskudd og inntekter fra lagets årlige aktiviteter og dugnadsarbeid. Årsregnskapet 2014 for VTUL skigruppa følger av vedlegg 1 og budsjettet for det nystiftede løypelaget følger av vedlegg 2. Vi håper på et positivt svar vedrørende vår søknad om kommunal lånegaranti. Eventuelle spørsmål kan rettes til Ingar Finstuen på telefon eller epost; ingar.finstuendnb.no Med vennlig hilsen for Vest-Torpa Ungdomslag Ingar Finstuen Styremedlem Vest-Torpa UL Skigruppa f Sigbjcirn N)ydahl Leder for Vest-Torpa UL Hovedlaget Vedlegg 1: Vedlegg 2: Årsregnskap 2014 VTUL Ski Budsjett Vest-Torpa Løypelag SA

21 Årsregnskap for Vest Torpa Ungdomslag Skigruppa 2014 Balanse pr Aktiva Passiva Kasse kr Lån DnB NOR; Løypemaskin kr ,00 Andelsbrev kr 1 100,00 kr Avanse Pengemarked kr 8 858,00 Gavekonto: 9.222,- Lager av premier kr ,00 Inntektsføring: 9.222,- kr Lager av luer kr 2 900,00 Solvold Eiendomsselskap Startnummer nye i kr. - avskr kr ,00 Løypemaskin: ,- rentefritt lån - avdrag ,- kr Avskr.: ,- kr ,00 DnB NOR kr ,00 Egenkap.2013: ,- Overskudd 2014: ,- kr ,00 kr ,00 kr ,00 Resultat pr Utqifter Inntekter Løypekjøring kr Startkontingent kr ,00 Bensin scooter kr 5 698,00 Gaver/ løypebidrag kr ,00 Diesel loypemaskin kr ,00 Reklame på løypemaskin kr Leie av løypemaskin kr Reklame startnummer kr ,00 Vedlikeh.snøscooter kr 2 465,00 Kiosk og kjøkken kr 9 788,00 Vedlikeh. løypennaskin kr ,00 Kulturmidler kr ,00 Lys kr 9 234,00 Komm.midler kr ,00 Vedlikehold anlegg m.m. kr 312,00 Loddsalg - elglotteri kr Leie av lokaler / grunn kr 250,00 UtIoddning/basar kr 3 632,00 Premier kr ,00 Parkering kr 5 520,00 Kurs/ seminar kr 4 690,00 Utleie av løypemaskin kr Kontorrekv. kr 1 459,00 Renteinntekter kr 126,00 Porto kr Salg av luer kr *Div. utgifter kr ,00 Bingoprovisjon kr 5 400,00 Tono og annonse kr 1 451,00 Salg av julekalendere kr ,00 Kontingenter kr ,00 Fester kr ,00 Gaver kr Aktivitetsmidler kr ,00 Musikk til fester kr Grasrotandel kr ,00 Forsikringspremie kr ,00 Forsikringsoppgjør skade kr ,00 Avskrivninger kr ,00 Andre inntekter kr 2 500,00 Gebyrer kr Rekvisita og verktøy kr 9 346,00 Rentekostnader banklån Rentekostnad leverandør kr kr ,00 Overskudd 2014 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Avsluttet Nordre Land Regnskap SA Jan Oluf Kjeldsrud

22 *Spesifisering av diverse utgifter er: Kostnader til webside - Skisporet.no: 9.500,- Regnskapshonorar: 1.547,- Faktura på utarbeidelse av reklame og startlister til Ulsjøløpet samt dataansvarlig på renndagen: 800,-. Vakthold Ulsjøløpet Nordre Land Røde Kors: 1.200,-. Spesifisering av andre inntekter er arrangementsbetaling for Tour de Synnfjell på 2.500,-. Prostektreonskap for Ulsjøløpet 2014: Startkontingent kr ,00 Kiosk kr 6 103,00 Omsetning Reklameinntekter kr ,00 Parkeringsinntekter kr 5 520,00 Omsetning kr ,00 Blokker fra Land Ttykkeri kr 2 481,00 Annonse kr 1 451,00 Deltakeravg, Oppl. Skikr. kr 3 360,00 Arra ngørlisens kr 7 970,00 Utarbeidelse av reklame og startlister kr 800,00 Vakthold N.L. Røde Kors kr 1 200,00 Kostnader kr ,00 tillegg kommer kostnader til premier til løpet.

23 Forslagtil budsjettforvest-torpaløypelagsa(understiftelse). Utgifter Inntekter Drivstoff kr 35000,00 Gaver/Løypebidrag kr ,00 Vedlikehold kr 10000,00 Kommunalebidrag kr 60000,00 Regnskapshonorar kr 10000,00 Fakturertil VTULski kr 65000,00 Forsikring kr 20000,00 Reklame kr 20000,00 Avskrivninger/nedbet.lån kr ,00 Renteutgifter kr 60000,00, Årligoverskudd kr 10000,00 kr ,00 kr ,00 Forslageter gjennomgåttpåmøte sammenmeddetvalgtestyret. Dokka IngveigSæteren kasserervest-torpaløypelagsa

24

25

26 jhlnr.: 15804/15 Arkivsaksnr.: 15/3364 Arkivnøkkel.: 009 Saksbehandler: JHV Utskrift til: TRAFIKKSIKKERHETSPLAN NORDRE LAND KOMMUNE SAKSBEHANDLING FERDIG PLAN, ETTER HØRINGSRUNDE Sammendrag: Det er behov for å vedta en ny Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land. For å komme i rute med planene til Oppland Fylkeskommune vil ny plan vil være gjeldene fra Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land kommune skal være forankret i fylkets trafikksikkerhetsplan og Handlingsprogram. Innspill innkommet i perioden vurderes, samt tiltak som skal utføres i perioden prioriteres. Rådmannen anbefaler at Nordre Land kommunestyre godkjenner Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land kommune , justert for høringsinnspillet fra Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg i oktober Revidert plan legges fram for HU LMT til orientering i desember Vedlegg: Trafikksikkerhetsplan Nordre Land Kommune Høringsinnspill fra FTU-utvalget. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Veileder Trafikksikker Kommune Samleoversikt ulykker Nordre Land NLK rutiner for Trafikksikker Barnehage Trafikksikkerhet i nærmiljø Dokka Barneskole Gateplan Nordre Land Retningslinjer for tjenestereiser Nordre Land Saksopplysninger: Gjeldende trafikksikkerhetsplan for Nordre Land kommune er på overtid i forhold til rullering. Dette ble løst for 2014 ved at det kun var tiltaksdelen som ble rullert. For 2015 skal Trafikksikkerhetsplanen rulleres og følge kriterier fastlagt i prosjektet Trafikksikker Kommune.

27 Prosjektet Trafikksikker Kommune er et samarbeidsprosjekt mellom KS, Oppland fylkeskommune, Trygg Trafikk og Statens vegvesen hvor kommunene er invitert inn i prosjektet for å forsterke og systematisere arbeidet med holdningsskapende trafikksikkerhet. Ved å oppfylle kriteriene vil det gi Nordre Land kommune et godt omdømme i form av et kvalitetsstempel for godt, målbevisst og helhetlig arbeid med trafikksikkerhet. Det viktigeste er allikevel at vi nå får et verktøy som skal være med å bevisstgjøre kommunens ansatte og innbyggere for hvordan ferdes hensynsfullt i trafikken. Vurdering: Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land kommune skal være forankret i fylkets trafikksikkerhetsplan og Handlingsprogram. Det betyr at vår nye trafikksikkerhetsplan skal rulleres etter tre år for å tilpasse seg Oppland fylkeskommune sin trafikksikkerhetsplan. Det følger også med forslag til en egen disposisjon for kommunale trafikksikkerhetsplaner som skal vurderes tatt i bruk for vår nye plan. Arbeidet med rullering av trafikksikkerhetsplanen ble gjennomført ved å etablere en prosjektgruppe som utarbeidet forslag til ny plan. Denne gruppen var tverrfaglig og hadde en bred kontaktflate inn mot innbyggerne. Vurdering av innkommende innspill til trafikksikkerhetsplan. Nr Kort beskrivelse Innsender Type veg 1. Ønske om fartsreduserende tiltak i Holtelia. Vurdering: Ingen gjennomgangstrafikk, godt regulert boligfelt med flere gangveger ut fra feltet. 30 km/t sone. Vurderes til at det ikke er aktuelt med tiltak per nå. 2. Ønske og krav om at fartsgrense i Landmovegen reduseres fra 40 km/t til 30 km/t. Stor trafikkmengde og farlige situasjoner. Vurdering: Samleveg med mye trafikk, område med høy tetthet av hus. En del bilister holder for høy hastighet. Fortau bygges i høst mellom Gamlevegen og Øygardsvegen, tiltak vil bidra med at bredden redusere ved at det bygges fortau. Bredde 5,5 meter til kantstein. Eventuelle tiltak vurderes etter at virkning av dette tiltaket er evaluert. Holtelia Vel Beboerer langs Landmovegen v/h Jensvold Kommunal Kommunal 3. - Ønske om fartsreduserende tiltak ved fv Knut Solbakken Fylkesveg/

28 250, fra jernbaneovergang til kryss fv 33. Vurdering: Spilles inn inn ovenfor Statens Vegvesen. - Ønske om økt fokus på «sømløse» overganger ved fotgjengeroverganger for å lette bruk av rullestoler og rullatorer Vurdering: Kommunen følger opp universell utforming på gang-sykkelveg. - Økt fokus på vintervedlikehold på veger. Vurdering: Videreføre god dialog med de som utfører vintervedlikehold. 4. Ønske om terrenginngrep for å bedre sikt ved kryss langs fylkesveg 250, og utkjøring fra fylkesveg 249 Snertingdalsvegen Vurdering: Har tidligere ligget inne i handlingsprogram for fylkesveger. Har ikke blitt gjennomført enda. Godt tiltak, og legges på lista over tiltak på fylkesveg Fokus på løsning for myke trafikanter langs med Sollisvingen. Ønske om prioritert tiltak. Vurdering: Tre løsninger prosjektert, store kostnader, ikke prioritert i budsjettmøte i vår. Tiltak utsatt til Valdresbane frigjort, eller spilles inn igjen i Tonvegen sikring langs vegkant. Vurdering: Beholde tiltak, ingen større fare for myke trafikanter. -Bredding vegbane fv 250. Vurdering: Er spilt inn til Statens Vegvesen tidligere, og videreføres. -Reguleringsplan for kryss fv 250 Lillehammerkrysset. Vurdering: Foreligger ingen planer om dette på nåværende tidspunkt. Gubber på gubbetreff Pådriverklubben Kommunal Fylkesveg Kommunal Kommunal Fylkesveg Fylkesveg

29 -Full stopp skilt på kryss Storgata fv 33 «nord» og «sør» Vurdering: Full stopp er et midlertidig tiltak. Statens vegvesen har vurdert disse kryssene for et år siden og anser trafikkmengden og ulykkesfrekvensen som for lav. -Moskauglinna gjøres om til forkjørsveg. Storgata gjøres om til forkjørsveg. Vurdering: Vil medføre økt fart og større fare for ulykker med alvorlige skader. Høyreregel medfører at alle må følge bedre med og farten går ned. Fylkesveg Kommunal 6. Forlengelse av 50km/t fartsgrense langs fv 193. Vurdering: Spilles ovenfor Statens Vegvesen at fartgrense forlenges til ovenfor kryss Bårlivegen. Margit Røhne Fylkesveg 7. Undergang fv 33 ved veg til Dokka Ra. Vurdering: For dyrt tiltak og undergang ved jernbane kan benyttes. Konklusjon se på forlengelse av Dokkastien opp langs elva for å kunne benytte eksisterende undergang ved FV-250 og under bru ved Døhlsveita. Spilles inn i reguleringsplan Dokka. Berit Flaget Kommunal 8. Ønske om fartsreduserende tiltak Snertinnvegen. Vurdering: Fartsdumper i Torpavegen medfører økt belastning på Snertinnvegen. Fartsdempende tiltak vurderes. 9. -Fortsatt klager på støy døgnet rundt på Bergfoss. Vurdering: Dette er en stor åpen privat plass. Eventuelle tiltak bør utredes i andre kommuneplaner. Alf Harald Rosenberg Roar Ødegård Kommunal Kommunal Kommunal

30 -Belysning Skredder Enghs gate/park gata i området Parken U-klubb. Ikke tilstrekkelig nok lys der. Vurdering: Ha dialog med Vokks om det kan gjøres noen tiltak, eventuelt tilbud på oppgradering. Større tiltak må inn i reguleringsplan. -Vikeplikt på fv som hovedregel. Vurdering: Se vurdering tidligere. -Opphøyd gangfelt og innsnevring v/dokka bru. Vurdering: Fotgjengerovergang i krapp kurve. Tas opp som tiltak med Statens Vegvesen. -Uoversiktlig fotgjengerfelt v/furuseth og inn i tannlegebakken. Vurdering: Ses på i sammenheng med en eventuell omregulering av Skredder Engs gate. -Fotgjengerfelt i Idretts vegen fra Museet og opp til Nedre Smeby veg. Vurdering: Dette ligger inne i investeringsbudsjettet for Fylkesveg Kommunal Kommunal Kommunal Forkjørsveg på fylkesveg - Forlengelse av 70 km/t fartsgrense langs fv 33. Se på sammenheng fra forbi Dokka og forbi kryss Dæhli (fv 191) Vurdering: At fylkesveg bør være forkjørsveg, er noe som har blitt spilt inn tidligere. Statens vegvesen har dette til vurdering. For å skape et mest mulig forutsigbart trafikkbilde, bør det jobbes videre mot at fylkesveg er forkjørsveg i forhold til mindre veger, som kommunale veger. -En fartsgrense forbi Dokka vil gi trafikken en mer jevn flyt, og være sikrere. Spilles inn ovenfor Statens Vegvesen. Geir Steinar Loeng Fylkesveg Fylkesveg 11. Stor trafikkmengde ned Skolegata i forbindelse med skolestart/slutt. Vurdering: En problemstilling som flere har kommet med. Mye fotgjengere, og en del bilkjøring. Vurdere skilting og Tor Erik Øyhus Kommunal

31 informasjon gjennom skolen til foreldrene. Fortau for å skille myke trafikanter og biler Planen har ligget ute til høring siden sist hovedutvalgsmøte. Det har kommet 1 innspill siden sist fra FTU-utvalget. (Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg) Det består av Statens vegvesen, Trygg Trafikk og Oppland fylkeskommune. Høringsuttalelse til trafikksikkerhetsplan, Nordre Land kommune Vi viser til høring om kommunal trafikksikkerhetsplan for Nordre Land kommune, med høringsfrist Ifølge Vegtrafikklovens 40 a har fylkeskommunen et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. I Oppland ivaretas dette arbeidet av Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU). FTU består av fem fylkestingsrepresentanter, i tillegg til konsultative medlemmer fra fylkeskommunen sin administrasjon, fylkesmannen, KS, politiet, Trygg Trafikk og Statens vegvesen. Statens vegvesen er også sekretariat for utvalget. FTU gir tilråding overfor fylkesutvalg/fylkesting i alle saker som gjelder trafikksikkerhet. FTU gir videre uttalelser på vegne av fylkeskommunen om kommunale trafikksikkerhetsplaner som er på høring fra den enkelte kommune. Nedenfor følger uttalelse fra FTU. Trygg Trafikk har fått planen til høring, der innspillene inngår i denne uttalelsen. Generelt Kommunen har utarbeidet en kortfattet og ryddig plan med mange gode mål og tiltak. Delmål nr. 1 kunne gjerne vært spesifisert med et mål om 80 % gående og syklende. Planen er en temaplan. Vi anbefaler på generelt grunnlag at kommunale trafikksikkerhetsplaner utarbeides som kommunedelplaner etter Plan- og bygningsloven, blant annet for å sikre medvirkning fra ulike aktører i samfunnet. Planen bør likevel beskrive hvordan medvirkning er ivaretatt i planprosessen. 2 Planen som helhet vil styrkes ved å bruke riktige benevnelser/skrivemåter på etater som er involvert. Oppland fylkeskommune skrives med liten «f» i fylkeskommune. Tilsvarende gjelder for Statens vegvesen, som skrives med liten «v» i vegvesen. Ulykkessituasjonen registrering og problemanalyse Ulykkessituasjonen er kort beskrevet med en tabell som viser ulykker og drepte/skadde i kommunen i årene Oppdaterte tall t.o.m finnes på Oppland fylkeskommune sine nettsider under Samferdsel/Trafikksikkerhet/Trafikksikkerhetsutvalget. Overskriften tilsier at kapittelet skal inneholde en problemanalyse. Vi foreslår at ulykkestabellen følges av et kort avsnitt som beskriver hovedutfordringene knyttet til trafikksikkerhet i kommunen. Tiltak holdningsskapende Det fremstår som ryddig og oversiktlig at holdningsskapende tiltak er samlet under hver sektor. Under tiltaket Kulturkontoret har kontakt mot lag og foreninger kunne det med fordel vært beskrevet hva denne kontakten skal bestå i, og formålet med kontakten.

32 Under tiltaket Nordre Land kommune legger til rette for kurs med tema trafikksikkerhet for de ansatte bør det presiseres om dette innebærer at kommunen selv skal arrangere kurs for de ansatte eller om kommunen skal legge til rette for at ansatte kan delta på kurs. Hvis kommunen selv skal arrangere kurs, bør det stå at kommunen skal arrangere fremfor å legge til rette for kurs. I et slik tilfelle bør det i så fall vurderes om dette kan bli for ambisiøst å gjennomføre. Kommunen bør uansett legge til rette for at ansatte kan delta på kurs jfr. kriteriene i Trafikksikker kommune. Under tiltaket Informerer og legger til rette for trafikkopplæring og oppfriskning for eldre bør det konkretiseres hva dette innebærer. Kapittelet inneholder også tiltak i regi av Teknisk drift. Disse tiltakene bør stå under et eget kapittel om fysiske tiltak. Tiltak på kommunal (og fylkeskommunal) veg Tiltakene på kommunal veg fremstår som gode, konkrete og realistiske. Prioritet 1 og 2 bør imidlertid ha en beskrivelse av hva slags skilting og hva slags fartsreduserende tiltak som er tenkt. Det er også positivt at tiltakene på fylkesveg er konkrete og i prioritert rekkefølge. 3 Skoleskyss Planen bør si noe om skoleskyssen. Vi anbefaler at det blir etablert et samarbeid mellom transportør og skolene, enten det er snakk om buss eller drosje. Det kan for eksempel organiseres prøveturer med buss der elevene lærer å bruke setebelte, og hvor det blir etablert et tillitsforhold mellom sjåfør og elever. Vi vil også orientere om at foreldrene har anledning til å være med bussen gratis den første uken som et bidrag til å få elevene til å føle seg trygge. Andre tiltak kan være å etablere en fadderordning der de eldre elevene får ansvaret for å se til de yngste, tiltak knyttet til adferd i bussen, bruk av skysskort og trygghet på vegen mellom hjem og holdeplass. Det er også viktig at elevene får opplæring i hvordan en oppholder seg på selve holdeplassen, herunder også knyttet til på- og avstigning på bussen. Ved bruk av drosje, må en se til at det blir brukt riktig sikringsutstyr. Ved bestilling av transport til skoleturer, må det stilles krav om setebelter i alle seter og alkolås i bussen. I tillegg bør det være et krav om serviceinnstilte sjåfører. Kommunen bør definere hvilke veier som er trafikkfarlige, der det vil bli gitt skoleskyss uten nærmere søknad, jfr. Opplæringsloven 7-1. FTU-sekretariat i Oppland. Rådmannen foreslår at disse innspillene følges opp i sin helhet og innarbeides i den endelige planen. Administrasjonens innstilling:

33 Rådmannen vil råde Hovedutvalg Landbruk, Miljø og Teknisk til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Nordre Land kommune tar FTU-utvalgets høringsinnspill til etterretning, og innarbeider dem i Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land kommune Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land kommune godkjennes. 3. Revidert versjon av Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land kommune , jfr. pkt. 1, legges fram for HU LMT til referat/orientering i desember NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad rådmann Jørn Håvard Øversveen

34 Statens vegvesen Nordre Land kommune Postboks DOKKA Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Bjørn Ivar Vasaasen / 15/ Høringsuttalelse til trafikksikkerhetsplan, Nordre Land kommune Vi viser til høring om kommunal trafikksikkerhetsplan for Nordre Land kommune, med høringsfrist Ifølge Vegtrafikklovens 40 a har fylkeskommunen et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. I Oppland ivaretas dette arbeidet av Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU). FTU består av fem fylkestingsrepresentanter, i tillegg til konsultative medlemmer fra fylkeskommunen sin administrasjon, fylkesmannen, KS, politiet, Trygg Trafikk og Statens vegvesen. Statens vegvesen er også sekretariat for utvalget. FTU gir tilråding overfor fylkesutvalg/fylkesting i alle saker som gjelder trafikksikkerhet. FTU gir videre uttalelser på vegne av fylkeskommunen om kommunale trafikksikkerhetsplaner som er på høring fra den enkelte kommune. Nedenfor følger uttalelse fra FTU. Trygg Trafikk har fått planen til høring, der innspillene inngår i denne uttalelsen. Generelt Kommunen har utarbeidet en kortfattet og ryddig plan med mange gode mål og tiltak. Delmål nr. 1 kunne gjerne vært spesifisert med et mål om 80 % gående og syklende. Planen er en temaplan. Vi anbefaler på generelt grunnlag at kommunale trafikksikkerhetsplaner utarbeides som kommunedelplaner etter Plan- og bygningsloven, blant annet for å sikre medvirkning fra ulike aktører i samfunnet. Planen bør likevel beskrive hvordan medvirkning er ivaretatt i planprosessen. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Industrigata 17 Statens vegvesen Region øst firmapost@vegvesen.no 2619 LILLEHAMMER Landsdekkende regnskap Postboks LILLEHAMMER Org.nr: Vadsø

35 2 Planen som helhet vil styrkes ved å bruke riktige benevnelser/skrivemåter på etater som er involvert. Oppland fylkeskommune skrives med liten «f» i fylkeskommune. Tilsvarende gjelder for Statens vegvesen, som skrives med liten «v» i vegvesen. Ulykkessituasjonen registrering og problemanalyse Ulykkessituasjonen er kort beskrevet med en tabell som viser ulykker og drepte/skadde i kommunen i årene Oppdaterte tall t.o.m finnes på Oppland fylkeskommune sine nettsider under Samferdsel/Trafikksikkerhet/Trafikksikkerhetsutvalget. Overskriften tilsier at kapittelet skal inneholde en problemanalyse. Vi foreslår at ulykkestabellen følges av et kort avsnitt som beskriver hovedutfordringene knyttet til trafikksikkerhet i kommunen. Tiltak holdningsskapende Det fremstår som ryddig og oversiktlig at holdningsskapende tiltak er samlet under hver sektor. Under tiltaket Kulturkontoret har kontakt mot lag og foreninger kunne det med fordel vært beskrevet hva denne kontakten skal bestå i, og formålet med kontakten. Under tiltaket Nordre Land kommune legger til rette for kurs med tema trafikksikkerhet for de ansatte bør det presiseres om dette innebærer at kommunen selv skal arrangere kurs for de ansatte eller om kommunen skal legge til rette for at ansatte kan delta på kurs. Hvis kommunen selv skal arrangere kurs, bør det stå at kommunen skal arrangere fremfor å legge til rette for kurs. I et slik tilfelle bør det i så fall vurderes om dette kan bli for ambisiøst å gjennomføre. Kommunen bør uansett legge til rette for at ansatte kan delta på kurs jfr. kriteriene i Trafikksikker kommune. Under tiltaket Informerer og legger til rette for trafikkopplæring og oppfriskning for eldre bør det konkretiseres hva dette innebærer. Kapittelet inneholder også tiltak i regi av Teknisk drift. Disse tiltakene bør stå under et eget kapittel om fysiske tiltak. Tiltak på kommunal (og fylkeskommunal) veg Tiltakene på kommunal veg fremstår som gode, konkrete og realistiske. Prioritet 1 og 2 bør imidlertid ha en beskrivelse av hva slags skilting og hva slags fartsreduserende tiltak som er tenkt. Det er også positivt at tiltakene på fylkesveg er konkrete og i prioritert rekkefølge.

36 3 Skoleskyss Planen bør si noe om skoleskyssen. Vi anbefaler at det blir etablert et samarbeid mellom transportør og skolene, enten det er snakk om buss eller drosje. Det kan for eksempel organiseres prøveturer med buss der elevene lærer å bruke setebelte, og hvor det blir etablert et tillitsforhold mellom sjåfør og elever. Vi vil også orientere om at foreldrene har anledning til å være med bussen gratis den første uken som et bidrag til å få elevene til å føle seg trygge. Andre tiltak kan være å etablere en fadderordning der de eldre elevene får ansvaret for å se til de yngste, tiltak knyttet til adferd i bussen, bruk av skysskort og trygghet på vegen mellom hjem og holdeplass. Det er også viktig at elevene får opplæring i hvordan en oppholder seg på selve holdeplassen, herunder også knyttet til på- og avstigning på bussen. Ved bruk av drosje, må en se til at det blir brukt riktig sikringsutstyr. Ved bestilling av transport til skoleturer, må det stilles krav om setebelter i alle seter og alkolås i bussen. I tillegg bør det være et krav om serviceinnstilte sjåfører. Kommunen bør definere hvilke veier som er trafikkfarlige, der det vil bli gitt skoleskyss uten nærmere søknad, jfr. Opplæringsloven 7-1. FTU- sekretariatet i Oppland Vegavdeling Oppland Med hilsen Lars Eide Seksjonssjef Vasaasen Bjørn Ivar Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer.

37 Behandling i Formannskapet: Mieke Punie ønsket en vurdering av egen habilitet som ansatt ved Nordre Land Lærlingssenter. Punie ble av formannskapet vurdert som habil til å delta i behandlingen. Arnfinn Eng (BL) fremmet følgende forslag: Nordre Land kommune finner ikke rom for å bosette flere flyktninger fra og med 2016/17. Avstemning: 1. Arnfinn Engs forslag satt opp mot rådmannens innstilling. Rådmannens innstilling vedtatt med 6 mot 1 stemme. Innstilling/Vedtak: 1. Nordre Land kommunestyre vedtar å bosette 21 flyktninger i 2017, 18 flyktninger i 2018 og 18 flyktninger i Eventuelle familiegjenforeninger kommer i tillegg. 2. For årene bosettes det fra tre til seks enslige mindreårige hvert år avhengige av kapasitet ved bofellesskapet eller i andre løsninger der enslige mindreårige kan bosettes. Det delegeres til administrasjonen å vurdere antallet som kan bosettes de ulike årene. 3. Bosettingen forutsetter tilgang på egnede boliger.

38 Lnr.: 15687/15 Arkivsaksnr.: 15/3061 Arkivnøkkel.: F30 Saksbehandler: JSN Utskrift til: BOSETTING AV FLYKTNINGER Sammendrag: Nordre Land kommune er av Integrerings-og mangfoldsdirektoratet (IMDi) bedt om å bosette følgende for : Plantall for kommunen Herav enslige mindreårige I tillegg er kommunen bedt om å holde av seks av plassene for 2016 til enslige mindreårige. Kommunens vedtak for bosetting er på 21 for Det anbefales å svare på anmodningen fra IIMDi og bosette, 21 for 2017, 18 for 2018 og 18 for Av disse bosettingene settes det av fra tre til seks plasser hvert år til enslige mindreårige. Vedlegg: Anmodningsbrev fra IMDi Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Verden opplever en stor flyktningkrise. Norge har siste tiden opplevd stor tilstrømning av flyktninger til landet. Største andelen flyktninger kommer fra Eritrea, Syria og Afghanistan. Det er anslått at så mange som opptil 65-70% kan få oppholdstillatelse. Kommunen vil med stor sikkerhet få tilleggsanmodning om bosetting av flere enn de som er vedtatt for 2016, og behovet for bosetting vil være stort for de neste tre årene etter det. Bosetting av flyktninger har til nå vært frivillig for kommunene. Dette har medført at noen kommuner bosetter mange og noen ingen. Hva som vil komme av føringer fra sentralt hold er usikkert, men det kan komme en endring i frivilligheten av bosetting. Nordre Land har de siste årene bosatt det kommunen er anmodet å bosette, og for 2014, 2015 og 2016 er tilleggsanmodningen også svart opp, slik at kommunen bosetter mange i forhold

39 til sammenlignbare kommuner. For 2014 ble det bosatt 34 inklusive familiegjenforeninger og i 2015 ligger vi an til å bosette 35 inklusive familiegjenforente. De største utfordringene ligger i å skaffe egnede boliger og å få flyktninger over i arbeid etter avsluttet introduksjonsprogram. Kommunen har til tross for disse utfordringene klart å finne boliger og har fått mange av flyktningene over i videre utdanning eller arbeid. Største gruppen som nå venter på bosetting er enslige voksne, hovedsakelig menn. Familier får raskt bosetting i kommunene, og er ønsket ute i kommunene. Det er også kommet mange enslige mindreårige som vil ha behov for bosetting. Nordre Land har bosatt enslige mindreårige i alderen siden De har blitt bosatt ved Fagertun bofelleskap. Mange av de enslige (både voksne og barn) har søkt/søker om familiegjenforening. Kommunen får tilført integreringstilskudd over 5 år for hver person som bosettes. For familiegjenforente gis det tilskudd over tre år (kan være enkelte unntak slik at det gis tilskudd over 5 år). Tilskuddet er høyest de tre første årene. Vurdering: Nordre Land har over flere år hatt vedtak om bosetting av 15 flyktninger. I tillegg kommer familiegjenforeninger. I 2014 ble det etter ekstraanmodning bosatt 20 flyktninger og i 2015 er vedtaket på 24, familiegjenforeninger kommer i tillegg. Anmodningen som nå har kommet fra IMDi var basert på tall fra juni/juli der behovet for bosetting i Norge var anslått til ca13000 pr år de neste tre årene. Siden den gang har flyktningekrisen nådd Norge for fullt og det anslås at det i 2015 vil komme vel flyktninger til Norge. Anslått antall flyktninger som kan komme til Norge i 2016 er nå oppe i Som beskrevet anslås det at en stor andel vil få oppholdstillatelse. Dette igjen kan føre til endringer om hvordan bosetting skal skje og hvordan det skal jobbes med bosetting. Nordre Land vil med sikkerhet få en tilleggsanmodning om bosetting for de neste årene, noe som vil tilsi et enda høyere bosettingstall enn vi hittil har hatt. Økt bosetting av flyktninger i Nordre Land fører til utfordringer på flere områder. Å skaffe boliger er for tiden den største utfordringen. I tillegg vil det ved økt bosetting være utfordringer med å skaffe praksisplasser for deltakere i introduksjonsprogrammet og, etter endt program, muligheten for arbeidsplasser. Flyktningene som kommer har vært utsatt for store belastninger. En del som bosettes kan være traumatiserte. Dette kan føre til utfordringer med å gi god og riktig helsehjelp. Det er i dag helsesøster i 40% stilling som arbeider mot flyktningene i vår kommune. I tillegg er det et godt samarbeid med avdeling for psykisk helsearbeid. I familier med barn under skolealder vil det være behov for barnehageplasser. Barn i skolealder har behov for god opplæring. Utfordringer med barnehageplass og opplæring i skole kan løses ved at skole og barnehage styrkes med de overførte midlene som kommunen mottar. Flere deltakere i introduksjonsprogrammet ved læringssenteret, vil føre til kapasitetsproblemer ved senteret, slik at det kan bli behov for flere rom til undervisning og

40 dette må det ses på løsninger for. Det ses allerede denne høsten at det er fullt på læringssenteret, og vanskelig å få plass til nye deltakere. I anmodningsbrevet er kommunen bedt om å avsette 6 av 21 plasser i 2016 for enslige mindreårige flyktninger. For årene er det anmodet om bosetting av samme antall enslige mindreårige. Fagertun bofellesskap har vært et trygt og godt sted for de som har vært bosatt der. Det ses imidlertid at det må til en endring i arbeidet rundt de enslige mindreårige for å få større grad av rullering av de som bor i fellesskapet om det skal bosettes flere. Dette kan eksempelvis la seg gjøre ved at man har leilighet(er) tilgjengelig der de som er eldst/vurdering til å klare seg mer på egenhånd, kunne bo med noe tilsyn. Praksisen på hvordan bosetting av enslige mindreårige i alderen foregår er ulik i kommunene. Noen kommuner gjør det som beskrevet over. Det betyr ikke at tilbudet til disse skal bli dårligere, men at man bruker de ressursene disse ungdommene har til å bli selvstendige og klare seg bra i samfunnet. For å få til større grad av rullering på Fagertun er det nødvendig med flere boliger. Det kan derfor være vanskelig på nåværende tidspunkt å svare opp IMDis anmodning om bosetting av seks enslige mindreårige pr.år. Det anbefales derfor at det bosettes tre enslige mindreårige pr.år, men at ved nye løsninger kan bosette inntil seks pr.år. Det må da gjøres en vurdering hvert år for å se på muligheten for å bosette inntil seks. Nordre Land kommune er i anmodningsbrevet bedt om å bosette 21 i 2017, 18 i 2018 og 18 i Utfra de signaler som nå gis med at kommunene må bosette atskillig flere årene er det naturlig at kommunen svarer opp denne anmodningen. Av de som bosettes settes det av fra tre til seks plasser til enslige mindreårige, avhengig av videre arbeid rundt de enslige mindreårige. «Kommunal plan for tverrfaglig innsats ved bosetting av flyktninger» avventes revidert til det kommer flere signaler om forventet bosettingstall ut til kommunene og om det kommer flere føringer på hvordan bosetting skal skje med bakgrunn i det store antallet flyktninger som nå vil ha behov for bosetting. Det ses at det er viktig å ha et noenlunde stabilt tall på bosettinger grunnet overføringer av midler. Ujevnt bosettingstall der man noen år går ned på bosettinger vil på sikt føre til uforutsigbarhet ift økonomi. Det er i anmodningsbrevet bedt om at det fattes vedtak uten forbehold. Enslige voksne eller mindreårige som søker om familiegjenforeninger fører til utfordringer med flere bosatte, men samtidig er behandlingstiden for søknader om familiegjenforeninger så lang nå, at det vil ta tid før en bosatt får avgjort sin søknad. Det kan derfor ta opptil to-tre år før en får familien sin til landet etter at eget bosettingsvedtak er avgjort. Å f.eks ikke bosette enslige voksne, kan også føre til at man «mister» ressurssterke voksne som har mye å bidra med. Det er derfor å anbefale et vedtak som er uten forbehold, men der administrasjonen får fullmakt til å disponere plassene det enkelte år i samråd med IMDi. Det er viktig i videre arbeid med bosetting at Nordre Land kommune står samlet om bosetting av flyktninger. Det kreves samarbeid mellom mange aktører. Det er også viktig å se på hvilke muligheter som finnes for å løse boligutfordringen. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet å legge saken fram kommunestyret med slikt forslag til vedtak:

41 1. Nordre Land kommunestyre vedtar å bosette 21 flyktninger i 2017, 18 flyktninger i 2018 og 18 flyktninger i Eventuelle familiegjenforeninger kommer i tillegg. 2. For årene bosettes det fra tre til seks enslige mindreårige hvert år avhengige av kapasitet ved bofellesskapet eller i andre løsninger der enslige mindreårige kan bosettes. Det delegeres til administrasjonen å vurdere antallet som kan bosettes de ulike årene. 3. Bosettingen forutsetter tilgang på egnede boliger. NORDRE LAND KOMMUNE, den 2. november 2015 Jarle Snekkestad rådmann Laila Gladbakke

42

43

44

45

46

47

48

49 Lnr.: 14376/15 Arkivsaksnr.: 15/3464 Arkivnøkkel.: 150 Saksbehandler: JSN Utskrift til: Kontrollutvalget KONTROLLUTVALGETS BUDSJETT FOR 2016 Vedlegg: Saksprotokoll med kommentar til de ulike budsjett postene Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Kontrollutvalget i Nordre Land kommune behandlet saken i møte den 24. september 2015 som sak 28/2015. Det vises til forskrift om kontrollutvalg som sier følgende om behandlingen av kontrollutvalgets budsjett ( 18): Kontrollutvalget utarbeider forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen eller fylkeskommunen. Kontrollutvalgets forlag til budsjettramme for kontrollog revisjonsarbeidet skal følge formannskapets innstilling til kommunestyret eller fylkestinget. Med bakgrunn i ovenstående bes det om at budsjettforslaget fra kontrollutvalget innarbeides i budsjettforslaget som fremlegges for formannskap og kommunestyret. God praksis tilsier at kommunestyret får kontrollutvalgets budsjett til særskilt behandling dersom det er avvik mellom det fremlagte forslaget i kommunestyret og kontrollutvalgets innstilling. Det ble fattet følgende enstemmige vedtak: Budsjett for kontroll og revisjon (ansvar 11121, tjeneste 1100), fastsettes med en økonomisk ramme på kr med følgende fordeling: Konto Beløp Fast godtgjørelse Møtegodtgjørelse Tapt arb.fortjeneste Arb.giveravgift Aviser/tidsskrifter/faglitteratur Bevertning møter Opplæring/kurs Kjøregodtgjørelse 2 000

50 12700 Konsulenttjenseter ordinær drift (sekretærtjenester) Kjøp av tjenester fra interkommunalt selskap (Innlandet Revisjon IKS) Momskompensasjon (utgift) Momskompensasjon (inntekt) Total Administrasjonens innstilling: Kontrollutvalget vil råde Kommunestyret til å fatte slikt vedtak: Budsjett for kontroll og revisjon (ansvar 11121, tjeneste 1100), fastsettes med en økonomisk ramme på kr med følgende fordeling: Konto Beløp Fast godtgjørelse Møtegodtgjørelse Tapt arb.fortjeneste Arb.giveravgift Aviser/tidsskrifter/faglitteratur Bevertning møter Opplæring/kurs Kjøregodtgjørelse Konsulenttjenseter ordinær drift (sekretærtjenester) Kjøp av tjenester fra interkommunalt selskap (Innlandet Revisjon IKS) Momskompensasjon (utgift) Momskompensasjon (inntekt) Total NORDRE LAND KOMMUNE, den 28. september 2015 Birgit Felde Sevaldrud Leder kontrollutvalget

51 SAK NR. 28/2015 Nordre Land kommune SAKSPROTOKOLL KONTROLLUTVALGETS BUDSJETT FOR 2016 Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter: 1. Oppdragsavtale med Innlandet Revisjon IKS for Forskrift om kontrollutvalg Vedlagt: Ja (se vedlegg egen sak) Nei FORSLAG TIL VEDTAK: INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: Budsjett for kontroll og revisjon (ansvar 11121, tjeneste 1100), fastsettes med en økonomisk ramme på kr med følgende fordeling: Konto Beløp Fast godtgjørelse Møtegodtgjørelse Tapt arb.fortjeneste Arb.giveravgift Aviser/tidsskrifter/faglitteratur Bevertning møter Opplæring/kurs Kjøregodtgjørelse Konsulenttjenester ordinær drift (sekretærtjenester) Kjøp av tjenester fra interkommunalt selskap (Innlandet Revisjon IKS) Momskompensasjon (utgift) Momskompensasjon (inntekt) Totalt

52 SAKSOPPLYSNINGER: Spesielle regler om budsjettbehandlingen i kontrollutvalget: Bakgrunn for saken er særbestemmelser om behandlingen av kontrollutvalgets budsjett, jf. 18 i forskrift om kontrollutvalg: Kontrollutvalget utarbeider forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen eller fylkeskommunen. Kontrollutvalgets forlag til budsjettramme for kontroll- og revisjonsarbeidet skal følge formannskapets innstilling til kommunestyret eller fylkestinget. Med bakgrunn i lovverket utformes kontrollutvalgets vedtak som en innstilling til kommunestyret. I praksis oversendes innstillingen til rådmannen som innarbeider dette i sitt forslag til samlet budsjett for kommunen som legges frem for formannskapet senere i høst. Kontrollutvalgets budsjettforslag blir da en del av formannskapets innstilling til kommunestyret. Informasjon om kontrollutvalgets forslag til egen budsjettramme skal videre legges ved formannskapets innstilling til kommunestyret, jf. forskrift om kontrollutvalg. God praksis tilsier at kommunestyret får kontrollutvalgets budsjett til særskilt behandling dersom formannskapet foreslår en lavere budsjettramme for kontrollutvalget enn kontrollutvalgets eget forslag. Bakgrunnen for dette er at en eventuell reduksjon av kontrollutvalgets budsjett, foretatt av rådmannen og/eller formannskapet (som begge er underlagt tilsyn av kontrollutvalget), skal bli realitetsbehandlet av kommunestyret. Budsjettforslag: Nedenfor følger budsjettforslag for neste år. For sammenligningens skyld er årets budsjett og regnskapstall fra de foregående årene tatt med i oppstillingen. Konto FORSLAG TIL BUDSJETT Budsjett 2015 Regnskap 2014 Budsjett 2014 Regnskap Trekkpliktig godtgjørelse Fast godtgjørelse Møtegodtgjørelse Tapt arb.fortjeneste Arb.giveravgift Kontormateriell og rekvisita Aviser/tidsskrifter/faglitteratur Bevertning møter Tjenestefrikjøp Opplæring/kurs Kjøregodtgjørelse Ikke oppg.pl. reiseutgifter IT, programmer, utstyr Konsulenttjenester ordinær drift (sekretærtjenester) Kjøp av andre tjenester Kjøp av tjenester fra interkommunalt selskap (Innlandet Revisjon IKS) Momskompensasjon (utgift) Momskompensasjon (inntekt) Totalt

53 Kommentarer til budsjettpostene: Fast godtgjørelse: Kontrollutvalgets leder gis en godtgjøring på 3 % av ordførerens godtgjøring.,- i tillegg til vanlig møtegodtgjøring. Dette utgjør ca Godtgjørelse folkevalgte: Medlemmene har kr. 350 i møtegodtgjørelse pr. møte, mens møteleder har kr Normalt møteaktivitet er 5-6 møter i året. Det budsjetteres med 7 møter slik at man har litt handlingsrom. 5 medlemmer gir kr pr møte, dvs. ca. kr totalt. Det budsjetteres med en liten økning i satsene for neste valgperiode og budsjettposten avrundes til kr Tapt arb.fortjeneste: Regnskapstall fra tidligere år er lagt til grunn. Posten er særlig vanskelig å budsjettere første året etter valget. Arbeidsgiveravgift: 10,6 % av møtegodtgjørelse. Faglitteratur / abonnement: Abonnement på fagtidsskriftet Kommunerevisoren ( 5* 350,-) til alle + abonnement på Kommunal Rapport (2 000 pr. abonnement). Samlet ca kroner. Bevertning: Enkel møteservering på hvert møte. Regnskapsført utgift tidligere år er lagt til grunn for budsjetteringen. Tjenestefrikjøp: Refusjon til arbeidsgivere i f.m. arbeidstakeres deltakelse i kontrollutvalgsmøter. Føres enten som tapt arbeidsfortjeneste eller tjenestefrikjøp, avhengig av hvilke type krav som fremmes. Kurs: Det er budsjettert med at alle fem medlemmene kan delta på den årlige Kontrollutvalgskonferansen i regi av Norges Kommunerevisorforbund (to-dagers seminar med overnatting). Pris pr. person er ca 6500, dvs. ca totalt. Dette må ses i sammenheng med første året etter valget, og må ses på som en del av folkevalgtopplæringen. Skyssgodtgjøring: Dette gjelder kjøregodtgjørelse til/fra møter for kontrollutvalgets medlemmer. I tillegg kommer kjøregodtgjørelse i forbindelse med eventuelle kurs. Kjøp av tjenster fra andre (sekretærtjenester): Kommunene i Gjøvik- og Hadelandsregionen (8 kommuner) har inngått en felles avtale om kjøp av skretærtjenester for perioden (med opsjon 1+1 år). Kostnader til sekretær er i stor grad knyttet opp til utvalgets aktivitet (antall møter, antall saker) og behov for saksbehandling. Budsjettert beløp er basert på erfaringer tidligere år. Kjøp av tjenster fra interkommunalt selskap (Innlandet Revisjon IKS): Kontrollutvalget er delegert myndighet fra kommunestyret til å inngå avtale om kjøp av tjenester fra Innlandet Revisjon IKS. Det vises til inngått oppdragsavtale for neste år der det er stipulert bruk av 960 timer. Samlet utgjør dette ca kroner. Dette er en økning på 5 % sammenlignet med fjoråret og skyldes økning i timepris. Merverdiavgift: Merverdiavgift regnskapsføres både som en utgift og en inntekt og får derfor ingen virkning. Mva-pliktig tjeneste (kjøp av sekretærtjenester) er derfor budsjettert ekslusiv mva. Fakturering fra Innlandet Revisjon IKS utløser ikke beregning av mva. 3

54 FRA KONTROLLUTVALGETS BEHANDLING: Forslag til budsjett for 2016 ble gjennomgått. Det ble foretatt følgende endringer: Opplæring/kurs økes fra til Begrunnelse: Alle fem medlemmer tilbys deltakelse på to-dagers konferanse i regi av Norges Kommunerevisorforbund i februar 2016 som ledd i folkevalgtopplæringen. VEDTAK: INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: Budsjett for kontroll og revisjon (ansvar 11121, tjeneste 1100), fastsettes med en økonomisk ramme på kr med følgende fordeling: Konto Beløp Fast godtgjørelse Møtegodtgjørelse Tapt arb.fortjeneste Arb.giveravgift Aviser/tidsskrifter/faglitteratur Bevertning møter Opplæring/kurs Kjøregodtgjørelse Konsulenttjenester ordinær drift (sekretærtjenester) Kjøp av tjenester fra interkommunalt selskap (Innlandet Revisjon IKS) Momskompensasjon (utgift) Momskompensasjon (inntekt) Totalt

55 Behandling i Formannskapet: Innstilling/Vedtak: Kommunestyret vedtar Designhåndbok for Nordre Land kommune.

56 Lnr.: 14993/15 Arkivsaksnr.: 15/3573 Arkivnøkkel.: 060 Saksbehandler: IBO Utskrift til: økonomiavdelingen, her DESIGNHÅNDBOK FOR NORDRE LAND KOMMUNE Plan for strategisk kommunikasjon angir visjoner og mål for kommunikasjonsarbeidet i Nordre Land kommune, og skal brukes til å tydeliggjøre ansvarsforhold og gjøre ansatte i stand til å løse kommunikasjonsoppgaver på best mulig måte. I den forbindelse er det vedtatt å utarbeide og innføre en designhåndbok. Kommunikasjonsteamet har i løpet av våren 2015 jobbet fram et forslag og rådmannen anbefaler at designhåndboka vedtas. Vedlegg: Designhåndbok forslag vedlegg 1. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Plan for strategisk kommunikasjon for Nordre Land kommune , vedtatt av kommunestyret i sak 57/13. 19/ Saksopplysninger: Strategisk kommunikasjon vil si at kommunen i alle faglige, politiske, økonomiske og praktiske valg også tar hensyn til at beslutninger og handlinger skal kommuniseres. Nordre Land kommune ønsker å bruke kommunikasjon som et strategisk verktøy for å nå kommunens mål og løse oppgaver på en effektiv og god måte. Kommunelovens 4 pålegger kommunen å drive aktiv informasjon om sin virksomhet, og legge forholdene best mulig til rette for offentlig innsyn i forvaltningen. I følge plan for strategisk kommunikasjon skal det utarbeides og innføres en designhåndbok. Utarbeidelsen av designhåndbok har vært gjennomført av kommunikasjonsteamet ved Anne Marit Tangen Eng, Jon Nybakke, Stine Røen og Ingrid Bondlid. Designer har vært Anne Hilde Taraldstad. I løpet av prosessen har det blitt holdt orientering i Formannskapet, Ungdomsrådet, Eldrerådet, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Arbeidsmiljøutvalget, Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk og Hovedutvalg for levekår. Innspillene i prosessen har vært entydige og det er gitt en klar anbefaling om å bruke kommuneblomsten; skjeggklokka som designelement.

57 Kommunikasjonsteamet har hatt fokus på å utarbeide et verktøy som er brukervennlig og dekker kommunikasjonsbehovet til Nordre Land kommune. Det er hentet inspirasjon fra designhåndboka til Oppland fylkeskommune. Designhåndboka vil bli gjort tilgengelig for alle ansatte på kommunens hjemmeside. Vurdering: Rådmannen mener at en designhåndbok vil gjøre kommunikasjonen fra Nordre Land kommune mer enhetlig og tydeliggjøre avsender. Rådmannen anbefaler derfor at designhåndboken vedtas og innføres i hele organisasjonen. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet å legge saken fra for kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret vedtar Designhåndbok for Nordre Land kommune. NORDRE LAND KOMMUNE, den 15. oktober Jarle Snekkestad rådmann Ingrid Bondlid rådgiver

58 VISUELL KOMMUNIKASJON

59 POWERPOINT MALER PowerPoint malene kommer i kun 3 forskjellige typer for å kunne på en enkel måte få et gjenkjennelig og helhetlig uttrykk når kommunens ansikt utad presenteres digitalt. Forside/mellomside med designelement høyrestilt. Forside/mellomside med designelement venstrestiltstilt. Enkeltside med toppstripe med dekor og logo.

60 Logoen er pusset opp og satt med nytt skriftsnitt; Helvetica. LOGO Det er kun lov å bruke disse versjonene. INGEN annen skrifttype må brukes sammen med kommunevåpenet. Det finnes stående og liggende format, både i farge og gråtoner.

61 CMYK CMYK FARGER Kun denne ene blåfargen skal brukes i kommunens visuelle profil. Det vil finnes fargekoder til de forskjellige fargerommene i designmanualen. Fargene blå og gul skal i hovedsak brukes i alle kommunens trykksaker og visuelle profil. En sort 80% erstatter den blå og en 20% sort erstatter den gule. CMYK CMYK

62 Ola Normann Storgata Dokka næring plan miljø BREVARK Kommunens brevark vil ligge som mal i Word hos alle kommunens ansatte. Alle malene vil være like, med unntak av navn på avdeling øverst til høyre på arket. Avdelingen det gjelder står i blå, de andre i grå. Saksbehandler: Stine Røen Vår ref: STR/5823/07/U01 Deres ref: Dato: MØTEINNKALLING - UTVIKLINGSFORUM - STRATEGISK NÆRINGS- OG UTVIKLINGSPLAN (SNU) Skriftsnittet Georgia i pkt str 11 skal brukes på alle kommunens brev. Georgia er et mer lesbart alternativ til Times New Roman pga. bl.a. høyere x-høyde. Tidspunkt: Torsdag 23. august kl Sted: Ankaltrud gård Dagsorden: Presentasjon av nåsituasjon for Nordre Land kommune rådgiver Stine Røen Presentasjon av avgresninger og rammer for SNU rådgiver Stine Røen Gruppearbeid Informasjon om DA-midler Saksbehandler: Stine Røen Vår ref: STR/5823/07/U01 Deres ref: Dato: Ola Normann Storgata Dokka næring plan miljø Hvis noen ikke har anledning til å møte er det fint om det kan meldes til Stine Røen, tlf.: eller stine.roen@nordre-land.kommune.no. MØTEINNKALLING - UTVIKLINGSFORUM - STRATEGISK NÆRINGS- OG UTVIKLINGSPLAN (SNU) Vi ønsker alle velkommen til møte. Med hilsen Stine Røen rådgiver Tidspunkt: Torsdag 23. august kl Sted: Ankaltrud gård Dagsorden: Presentasjon av nåsituasjon for Nordre Land kommune rådgiver Stine Røen Presentasjon av avgresninger og rammer for SNU rådgiver Stine Røen Gruppearbeid Informasjon om DA-midler Hvis noen ikke har anledning til å møte er det fint om det kan meldes til Stine Røen, tlf.: eller stine.roen@nordre-land.kommune.no. Vi ønsker alle velkommen til møte. Med hilsen Stine Røen rådgiver Saksbehandler: Stine Røen Vår ref: STR/5823/07/U01 Deres ref: Dato: MØTEINNKALLING - UTVIKLINGSFORUM - STRATEGISK NÆRINGS- OG UTVIKLINGSPLAN (SNU) Tidspunkt: Torsdag 23. august kl Sted: Ankaltrud gård Dagsorden: Presentasjon av nåsituasjon for Nordre Land kommune rådgiver Stine Røen Presentasjon av avgresninger og rammer for SNU rådgiver Stine Røen Gruppearbeid Informasjon om DA-midler Hvis noen ikke har anledning til å møte er det fint om det kan meldes til Stine Røen, tlf.: eller stine.roen@nordre-land.kommune.no. Vi ønsker alle velkommen til møte. Med hilsen Stine Røen rådgiver Storgt. 28, 2970 Dokka l postadresse - NLK, postboks 173, 2882 Dokka l e-post - postmottak@nordre-land.kommune.no Storgt. 28, 2970 Dokka l postadresse - NLK, postboks 173, 2882 Dokka l e-post - postmottak@nordre-land.kommune.no Storgt. 28, 2970 Dokka l postadresse - NLK, postboks 173, 2882 Dokka l e-post - postmottak@nordre-land.kommune.no

63 Stine Røen rådgiver Storgata 28 telefon: Dokka mobil: næring plan miljø VISITTKORT Alle kommunens ansatte bør ha visittkort, og disse skal utformes universielt med unntak av avdelingsnavn satt på samme måte som brevark.

64 DEKORELEMENT Et dekorelement er utformet til bruk på f.eks plakater, foto og andre flater der det er behov for å vise tydelig tilhørighet til kommunens visuelle profil. Dette kan brukes i alle hjørner, men i kun ett hjørne av gangen. Dekorelementet kan brukes på ulike måter, dvs. plasseres på foto, kan speilvendes og snus ettersom hva passer best til flaten osv.

65 Lnr.: 15503/15 Arkivsaksnr.: 15/3648 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: MSH Utskrift til: ENDRING AV RETNINGSLINJER FOR KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I NORDRE LAND KOMMUNE Sammendrag: I Retningslinjer for kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land kommune 2 punkt 2.2 skal ett av medlemmene med personlig vara velges av kommunestyret, blant kommunestyrets medlemmer. I rundskriv Q-21/2012 utgitt av barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2012 går det fram at Kommunestyret/fylkestinget bør legge stor vekt på å sikre god representasjon. Det er stor forskjell i de utfordringer og vansker mennesker med ulike typer og grader av sansetap, motoriske vansker, psykiske lidelser, utviklingshemming og andre slag nedsatt funksjonsevne møter i samfunnet. Brukerrepresentantene i rådet bør så langt som mulig være representativ for kommunen sine innbyggere med nedsatt funksjonsevne. Til sammenligning bør det også ses på Reglement for Nordre Land eldrerådet 1. Her velges medlemmer med personlige varamedlemmer blant kommunestyrets representanter/vararepresentanter. Rådmannen ser det som hensiktsmessig at reglementene for disse to rådene er harmonisert så langt regelverket åpner for det. Rådmannen har også registrert at flere kommuner har valgt å ivareta funksjonene til begge disse rådene i ett utvalg. Rådmannen legger derfor saken frem for Kommunestyret med forslag om å endre Retningslinjer for kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land kommune 2 punkt 2.2, slik at det medlemmet med personlig vara som velges av kommunestyret velges blant kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Retningslinjer for kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land kommune Rundskriv Q-21/2012 Saksopplysninger: Retningslinjer for kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land kommune 2 punkt 2.2 lyder som følgende:

66 Rådet skal ha 7 medlemmer, med personlige varamedlemmer. Ett av medlemmene, med personlig vara, skal velges av kommunestyret, blant kommunestyrets medlemmer. De øvrige medlemmene i rådet skal representeres av de diagnosegruppene kommunestyret vedtar. Leder og nestleder av rådet oppnevnes av kommunestyret, jf. 6 i lov om råd eller representasjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Ordfører og rådmann kan ta del i rådets forhandlinger. Ordføreren kan la seg representere av et annet medlem av formannskapet. Rådmannen kan la seg representere av en annen fra sin ledergruppe. I rundskriv Q-21/2012 utgitt av barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2012 går det fram at Kommunestyret/fylkestinget bør legge stor vekt på å sikre god representasjon. Det er stor forskjell i de utfordringer og vansker mennesker med ulike typer og grader av sansetap, motoriske vansker, psykiske lidelser, utviklingshemming og andre slag nedsatt funksjonsevne møter i samfunnet. Brukerrepresentantene i rådet bør så langt som mulig være representativ for kommunen sine innbyggere med nedsatt funksjonsevne. Til sammenligning bør det også ses på Reglement for Nordre Land eldrerådet 1. Her velges medlemmer med personlige varamedlemmer blant kommunestyrets representanter/vararepresentanter. Rådmannen foreslår derfor at retningslinjene utvides til at medlemmet med personlig vara som skal velges av kommunestyret, blant kommunestyrets medlemmer også kan velges fra kommunestyrets varamedlemmer. Dette for å samsvare med eldrerådets regler om valg og sammensetning og for å sikre enda bedre representasjon i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådmannen foreslår at Retningslinjer for kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land kommune 2 punkt 2.2 endres til følgende: Rådet skal ha 7 medlemmer, med personlige varamedlemmer. Ett av medlemmene, med personlig vara, skal velges av kommunestyret, blant kommunestyrets medlemmer/varamedlemmer. De øvrige medlemmene i rådet skal representeres av de diagnosegruppene kommunestyret vedtar. Leder og nestleder av rådet oppnevnes av kommunestyret, jf. 6 i lov om råd eller representasjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Ordfører og rådmann kan ta del i rådets forhandlinger. Ordføreren kan la seg representere av et annet medlem av formannskapet. Rådmannen kan la seg representere av en annen fra sin ledergruppe. Vurdering: Rådmannen mener det er viktig at Retningslinjer for kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land kommune endres, bl.a for å samsvare med eldrerådets regler om valg og sammensetning og for å sikre en enda bedre representasjonsordning noe gjeldende lover og regler vektlegger.

67 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Kommunestyret til å fatte slikt vedtak: 1. Retningslinjer for kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land kommune 2 punkt 2.2 gis slik ordlyd: Rådet skal ha 7 medlemmer, med personlige varamedlemmer. Ett av medlemmene, med personlig vara, skal velges av kommunestyret, blant kommunestyrets medlemmer/varamedlemmer. De øvrige medlemmene i rådet skal representeres av de diagnosegruppene kommunestyret vedtar. Leder og nestleder av rådet oppnevnes av kommunestyret, jf. 6 i lov om råd eller representasjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Ordfører og rådmann kan ta del i rådets forhandlinger. Ordføreren kan la seg representere av et annet medlem av formannskapet. Rådmannen kan la seg representere av en annen fra sin ledergruppe. 2. Valg av representant fra kommunestyret til råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne valgt i kommunestyrets konstituerende møte den 20. oktober 2015 stadfestes. NORDRE LAND KOMMUNE, den 29. oktober Jarle Snekkestad rådmann Mona Sæther Harefallet

68 Behandling i Formannskapet: Mieke Punie (SV) fremmet følgende forslag: Tillegg til punkt 1: «.. og Nordre Land Politiråds behandling. Avstemning: 1. Rådmannens innstilling med Mieke Punies tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Innstilling/Vedtak: 1. Nordre Land kommunestyre ber om at Politidirektoratet utpeker Gjøvik som administrasjonssted for Innlandet politidistrikt og slutter seg i sin helhet til argumentasjonen og konklusjonen i Gjøvik kommunes høringsuttalelse til plassering av administrasjonssted for Innlandet politidistrikt, datert og Nordre Land Politiråds behandling. 2. Nordre Land kommunestyre viser til uttalelse i Regionrådssak 13/15 der det også ble argumentert for Gjøvik som administrasjonssted, jfr. pkt. 1 over. 3. Nordre Land kommunestyre ser det som viktig å poengtere avstander til administrasjonsstedet. Gjøvik ligger 42 km fra administrasjonsstedet, Dokka, i Nordre Land. Hamar ligger 82 km fra Dokka. Muligheten for rekruttering til Gjøvik er større pga. reiseavstand kontra Hamar for tjenestemenn fra Nordre Land.

69 Lnr.: 15708/15 Arkivsaksnr.: 15/3684 Arkivnøkkel.: X31 Saksbehandler: GSL Utskrift til: ADMINISTRASJONSSTED FOR INNLANDET POLITIDISTRIKT - HØRING Sammendrag: Politidirektoratet har i brev av bedt om høring på forslaget om lokalisering av nye administrasjonssteder i de nye politidistriktene. Forslaget innebærer at Hamar blir valgt som sted for Innlandet politidistrikt. I tråd med regional behandling for øvrig anbefales det at Nordre Land kommunestyre ber om at Politidirektoratet utpeker Gjøvik som administrasjonssted for Innlandet politidistrikt. Vedlegg: Politidirektoratets brev av Høring av forslag om lokalisering av administrasjonssteder i de nye politidistriktene, med høringsnotat. * Brev fra ordføreren i Gjøvik kommune til Politidirektoratet, datert , vedr. plassering av administrasjonssted for Innlandet politidistrikt. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Det vises til Politidirektoratets brev av Høring av forslag om lokalisering av administrasjonssteder i de nye politidistriktene, med tilhørende høringsnotat som er vedlagt saken. I brevet heter det bl.a.: «Politidirektoratet sender med dette på høring forslag om lokalisering av administrasjonssteder i de nye politidistriktene. Politidirektoratet inviterer også til en høringskonferanse om forslaget til administrasjonssteder. Med administrasjonssted menes sted i politidistriktet der politimesteren har sitt kontor og sin lederstøtte. Det er besluttet at operasjonssentralen skal være plassert på samme geografiske sted som administrasjonsstedet1. Øvrige fellesfunksjoner og fagmiljøer skal kunne lokaliseres på flere steder i de nye distriktene. Politiets operasjonssentraler skal samlokaliseres med brann- og redningsvesenets nødmeldesentraler, og det skal legges til rette for samlokalisering med helsetjenestens AMK-sentraler. Valg av administrasjonssted vil i liten grad påvirke polititjenesten ovenfor befolkningen direkte, men skal gi det nye politidistriktet best mulig rammebetingelser for å levere gode

70 polititjenester der folk er. Oppgavene som skal utføres ved administrasjonsstedet er i stor grad stedsuavhengige, og vil derfor i liten grad kreve fysisk nærhet til brukerne av politiets tjenester. I politidistriktene skal fortsatt det meste av tjenesteproduksjonen og publikumskontakten skje i de geografiske driftsenhetene, som består av dagens politistasjoner og lensmannskontor. Spørsmålet om fremtidig organisering av tjenestestedsstrukturen i politiet, og eventuell sammenslåing av lensmannskontorer, berøres ikke ved beslutning om administrasjonssted i distriktene. Endringer i tjenestestedsstrukturen vil kreve lokale prosesser under ledelse av ny politimester. Dette er prosesser som skal foregå i samarbeid med berørte kommuner, og som tidligst forventes å starte opp i 2016.» Politidirektoratets foreløpige konklusjoner om administrasjonssted i de nye politidistriktene er som følger: Høringsnotatet omfatter som vist ovenfor foreløpige konklusjoner om administrasjonssteder i 10 nye politidistrikter. Justis- og beredskapsdepartementet har bedt om at spørsmålet om vurderinger av konsekvenser for statlige arbeidsplasser overlates til høringsrunden, spesielt i departementene, og at dette ønskes drøftet i høringsinnspillene. Departementet har også bedt Politidirektoratet om å redegjøre for antall arbeidsplasser som flyttes som direkte følge av valg av administrasjonssted. Ettersom dette i stor grad omfatter politiets operative ressurser, er disse opplysningene underlagt taushetsplikt jfr. politiloven 24. Opplysningene om antall

71 arbeidsplasser som flyttes vil meddeles Justis- og beredskapsdepartementet i egen ekspedisjon. Høringsinstansene bes om å vurdere, og drøfte: konsekvensene for statlige arbeidsplasser (distriktspolitiske konsekvenser) hensynet med formålet med lokaliseringspolitikken Politidirektoratet trakk i sitt høringsnotat sin konklusjon basert på følgende grunnlag: «Oppsummert er Hamar etter en samlet vurdering best egnet som administrasjonssted i nye Innlandet politidistrikt. Hamars største fortrinn er et bredere rekrutteringsgrunnlag og nærhet til samarbeidsaktører. Hamar har også en noe bedre kommunikasjonsmessig beliggenhet enn øvrige alternativ. På øvrige kriterier vurderes Hamar på høyde med, eller tett bak de øvrige alternativene. Gjøvik kommer bedre ut enn Hamar i vurderingen av hensynet til lokaliseringspolitikken.» Politirådet i Nordre Land diskuterte på bakgrunn av drøftingskriteriene saken i sitt møte 7.oktober Politirådet gjorde følgende vurdering av punktene i høringsbrevet: 1) For Nordre Land sin del er det viktig å poengtere avstander til administrasjonsstedet. Gjøvik ligger 42 km fra administrasjonsstedet, Dokka, i Nordre Land. Hamar ligger 82 km fra Dokka. Muligheten for rekrutering til Gjøvik er større pga. reiseavstand kontra Hamar for tjenestemenn fra Nordre Land. 2) For Nordre Land sin del er arbeidet som skal starte opp i 2016 med organisering av tjenestestedsstrukturen i politiet, med eventuelt sammenslåing av lensmannskontorer er av større viktighet for Nordre land en lokalisering av administrasjonssted for innlandet politidistrikt. Gjøvik kommune har i brev av , jfr. vedlegg, avgitt en uttalelse som konkluderer med følgende: «Gjøvik kommune ber Politidirektoratet utpeke Gjøvik som administrasjonssted for Innlandet politidistrikt.» Høringsfristen er satt til 17. november Vurdering: Rådmannen viser til den behandling som ble gjort i Nordre Land Politiråd, samt forutgående behandling i Regionrådet og Gjøvik kommune. Rådmannen slutter seg fullt ut til og viser til disse, men vil med utg.pkt. i en beredskapsmessige vurdering understreke potensialet Gjøvik har med en samlokalisering der både brann- og redningsvesen samt helsevesenets AMKsentral kan etableres vegg i vegg i samme etasje. Rådmannen viser til at direktoratet selv konkluderer med at «Gjøvik kommer bedre ut enn Hamar i vurderingen av hensynet til lokaliserings-politikken.» Administrasjonens innstilling:

72 Rådmannen vil anbefale at formannskapet legger saken fram for Nordre Land kommunestyre med slikt forslag til vedtak: 1. Nordre Land kommunestyre ber om at Politidirektoratet utpeker Gjøvik som administrasjonssted for Innlandet politidistrikt og slutter seg i sin helhet til argumentasjonen og konklusjonen i Gjøvik kommunes høringsuttalelse til plassering av administrasjonssted for Innlandet politidistrikt, datert Nordre Land kommunestyre viser til uttalelse i Regionrådssak 13/15 der det også ble argumentert for Gjøvik som administrasjonssted, jfr. pkt. 1 over. 3. Nordre Land kommunestyre ser det som viktig å poengtere avstander til administrasjonsstedet. Gjøvik ligger 42 km fra administrasjonsstedet, Dokka, i Nordre Land. Hamar ligger 82 km fra Dokka. Muligheten for rekruttering til Gjøvik er større pga. reiseavstand kontra Hamar for tjenestemenn fra Nordre Land. NORDRE LAND KOMMUNE, den 2. november Jarle Snekkestad rådmann Geir Steinar Loeng

73 Se adresseliste Deres referanse Vår referanse Dato 2015/ Høring forslag om administrasjonssted i de nye politidistriktene Innledning Stortinget vedtok i juni 2015 at det skal gjennomføres en politireform. Målet med reformen er et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske, og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet. Som en del av politireformens første fase, skal det etableres 12 nye politidistrikter. Politidirektoratet sender med dette på høring forslag om lokalisering av administrasjonssteder i de nye politidistriktene. Politidirektoratet inviterer også til en høringskonferanse om forslaget til administrasjonssteder. Med administrasjonssted menes sted i politidistriktet der politimesteren har sitt kontor og sin lederstøtte. Det er besluttet at operasjonssentralen skal være plassert på samme geografiske sted som administrasjonsstedet 1. Øvrige fellesfunksjoner og fagmiljøer skal kunne lokaliseres på flere steder i de nye distriktene. Politiets operasjonssentraler skal samlokaliseres med brann- og redningsvesenets nødmeldesentraler, og det skal legges til rette for samlokalisering med helsetjenestens AMK-sentraler 2. Valg av administrasjonssted vil i liten grad påvirke polititjenesten ovenfor befolkningen direkte, men skal gi det nye politidistriktet best mulig rammebetingelser for å levere gode polititjenester der folk er. Oppgavene som skal utføres ved administrasjonsstedet er i stor grad stedsuavhengige, og vil derfor i liten grad kreve fysisk nærhet til brukerne av politiets tjenester. I politidistriktene skal fortsatt det meste av tjenesteproduksjonen og publikumskontakten skje i de geografiske driftsenhetene, som består av dagens politistasjoner og lensmannskontor. Spørsmålet om fremtidig organisering av tjenestestedsstrukturen i politiet, og eventuell sammenslåing av lensmannskontorer, berøres ikke ved beslutning om administrasjonssted i distriktene. Endringer i tjenestestedsstrukturen vil kreve lokale prosesser under ledelse av ny politimester. Dette er prosesser som skal foregå i samarbeid med berørte kommuner, og som tidligst forventes å starte opp i Jfr. Innst. 306 S ( ). 2 Jfr. Prop 61 LS ( ) og oppdragsbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet av Politidirektoratet