Innlegg på Næringsmiddelbedriftenes Landsforening s temadag 22. mars 2006

Transkript

1 Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen Innlegg på Næringsmiddelbedriftenes Landsforening s temadag 22. mars 2006 Kjære deltagere Jeg vil få takke for invitasjonen til å holde innlegg på NBLs temadag. Dette arrangementet er nå innarbeidet som en fast årlig møteplass for folk med tilknytning til næringsmiddelindustrien. NBL skal ha all ære av å ha skapt denne møteplassen. Det er bare noen uker siden sist jeg møtte mange av dere på en konferanse om næringsmiddelindustrien i regi av Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Jeg ble da utfordret til å holde et spesielt øye med næringsmiddelindustrien og bidra til en god dialog mellom myndighetene og denne industrien. Dette var en utfordring jeg satte pris på å få og som jeg tar på alvor. Jeg vil bruke mitt innlegg til å komme med synspunkter på enkelte problemstillinger jeg vet industrien er opptatt av. Landbruks- og matdepartementet er ett av flere departementer som næringsmiddel-industrien forholder seg til. Mange viktige saksområder for industrien hører inn under mitt ansvarsområde. Det er nok å nevne å nevne mat og mattrygghet og handelspolitikk. Og dette er områder der utfordringene står i kø både for meg og dere. Mine første uker som statsråd falt sammen med oppkjøringen til WTO-

2 ministermøtet i Hong Kong. De siste dagene har fugleinfluensa og e-coli hatt konstant oppmerksomhet.

3 Næringsmiddelindustrien Før jeg kommer nærmere inn på disse dagsaktuelle spørsmålene har jeg imidlertid lyst til å presentere viktige elementer av den rød-grønne regjeringens politikk som har betydning for landbruket og næringsmiddelindustrien. Når jeg her nevner landbruk og næringsmiddelindustri i samme åndedrag er det fordi jeg mener det er et skjebnefellesskap i stor grad mellom disse to sektorene. Norsk landbruk er helt avhengig av en levedyktig næringsmiddelindustri over hele landet for å få avsetning for sine varer. Mitt utgangspunkt er at råvarene skal foredles i nærheten av der de blir produsert. Og så er jeg like sikker på at vi ikke ville hatt en norsk næringsmiddelindustri av samme omfang som i dag dersom denne i stor grad hadde basert seg på import av råvarer fra utlandet. Næringsmiddelindustrien er en stor og viktig næring, ikke minst for distriktene. Hele verdikjeden for mat har en produksjonsverdi på godt over 130 milliarder kroner og sysselsetter over årsverk rundt om i hele landet. Næringsmiddelindustrien alene sysselsetter over årsverk og er nest størst i Norge etter verkstedsindustrien.

4 Norge har klart å bevare en stor næringsmiddelindustri sammenlignet med utviklingen i andre industrisektorer. Dette skyldes først og fremst dyktighet i industrien. Næringsmiddelindustrien må også kunne sies å ha tjent på at Norge har en nasjonal landbrukspolitikk som også har kommet industrien til gode. Dette gjelder også RÅK-industrien som er konkurranseutsatt gjennom EØSavtalen. Denne industrien har klart å beholde et godt fotfeste i Norge selv om det er en økende import av bearbeidede landbruksvarer. Bakervarer er ett eksempel. Gjennom nasjonale ordninger har myndighetene kompensert for ulike råvarepriser mellom Norge og EU. Dette har gitt levelige vilkår for denne industrien.

5 Distrikts- og regionalpolitikken Regjeringa har gjennom Soria Moria-erklæringen mål om å gjennomføre et skikkelig distrikspolitisk løft. For oss er det viktig å få vekst og optimisme i bygdene. Vi vil legge forholdene til rette og lage rammevilkår som gjør at næringsliv og lokalsamfunn kan utvikle seg til levedyktige samfunn for framtiden. Vi ønsker å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i hele landet. Regjeringen skal legge fram en regional- og distriktsmelding til våren og jeg har ambisjoner om å sette landbrukets og således også næringsmiddelindustriens interesser på kartet i den sammenheng. For det er ingen tvil om at hvis regjeringen skal lykkes med å nå de distrikts- og regionalpolitiske målene, må virkemidlene på landbruks- og matområdet brukes aktivt for å skape arbeidsplasser og verdiskaping over hele landet.

6 Landbruks- og matpolitikken Landbruket har en kontrakt med samfunnet og skal levere: - trygg mat - levende bygder - kulturlandskap Samfunnet gir landbruket rammer gjennom budsjettoverføringer, lovverk, tollvern og andre virkemidler som bidrar til stabilitet. Norsk landbruk er helt avhengig av å ha sterk legitimitet i samfunnet. Måten maten produseres og foredles på, samt at det opprettholdes et landbruk i hele landet, gir landbruket legitimitet og støtte i befolkningen. Jeg ønsker å utvikle landbruket på en måte som sikrer denne legitimiteten for norsk matproduksjon også i framtida. Hele verdikjeden i matproduksjonen har et stort ansvar når det gjelder å produsere og foredle matvarer på en måte som bygger opp om denne legitimiteten. De siste dagers oppmerksomhet om mattryggheten i Norge aktualiserer dette spørsmålet.

7 Mattrygghet Vi er i en situasjon hvor vi virkelig er blitt satt på prøve. Saken med E.coli bakterien er meget alvorlig. Den er først og fremst alvorlig for de familiene som har fått alvorlig syke barn og dette berører meg sterkt. Jeg er derfor veldig lettet over at vi nå endelig ser ut til å stå overfor et gjennombrudd. Mattilsynet meldte på pressekonferanse klokka 4 i dag at to analyser av Sognemorr har testet positivt på bakterien. Dette innebærer at vi for første gang siden denne saken starta, har en kobling mellom sykdom hos barna og funn i et produkt. Det har vært nedlagt et betydelig arbeid over lang tid Vi vet at Mattilsynets folk har jobbet under et betydelig press både dag og natt og dette har nå gitt resultater. Det gjenstår fortsatt et omfattende arbeid for å finne selve kilden og tilsynet vil fortsatt sette store ressurser inn for denne krevende oppgaven. Saken er alvorlig for alle aktører i norsk matproduksjon fra bonden til dagligvarebutikken. Og den er alvorlig for forbrukeren. Maten som tilbys i Norge skal være trygg dette er hovedprioritet nummer en, jfr. legitimiteten. Vi vet at vi aldri opererer med null risiko. Men dersom mattryggheten svekkes på grunn av svikt, så er dette alvorlig og må ryddes opp i. Vi er godt vant i Norge. Vi har en mattrygghetssituasjon som er meget god i forhold til resten av Europa. Dette henger blant annet sammen med at vi har en meget god dyrehelse. Slik skal det også være i fremtiden. Norske forbrukere må kunne stole på og ha tillit til at det er sånn.

8 Men kampen for mattryggheten er en kamp som må kjempes hver dag. Ansvaret ligger hos virksomhetene, enten det er bonden, slakteriet, industrien eller butikken. Det er gjennom regelverk, internkontrollsystemer, bransjestandarder og tilsyn at mattryggheten sikres. Enten det dreier seg om svakheter i regelverk, svikt i rutiner, svikt hos virksomheten eller ved tilsynet, så må det gripes fatt i med en gang Hvert tilfelle av alvorlig matsmitte, er ett tilfelle for mye. Situasjonen med e-coli har vært en alvorlig prøvelse for alle innen norsk landbruk og næringsmiddelindustri. Høy tillit til norskproduserte varer er et av våre største konkurransefortrinn. Og i et åpnere marked, vil dette være desto viktigere. Grunnlaget for denne tillitten legges allerede på gårdsbruket. Norsk landbruk og norsk næringsmiddelindustri har ikke råd til å kompromisse her. Høy tillit hos forbruker er avhengig av høy tillit til de etater som har tilsynsansvar for matproduksjonskjeden. Trygg mat undersøkelsen som ble gjennomført i fjor viste at befolkningen har høy tillit til Mattilsynet. Det er i krevende situasjoner som denne, at denne tilliten testes. Det har vært åpenhet i saken fra dag en. Åpenhet kan bidra til usikkerhet, men her er det intet alternativ. Matlovens system og Mattilsynets tilsynsansvar tilsier at en skal handle på mistanke. Samtidig skal de tiltak og vedtak som iverksettes stå i et rimelig forhold til målet. Det skal foreligge forholdsmessighet mellom mål og middel. Jo større fare det er snakk om, jo større grunn til å gripe inn. Det er dette som er rammene for Mattilsynets arbeid. Mattilsynet er uavhengige og skal ikke instrueres i sine faglige vurderinger og tiltak.

9 Dette er matlovens system, og det bygger på prinsipper for tilsynsvirksomhet generelt som det er bred politisk enighet om. Et mål ved etableringen av tilsynet og matloven var nettopp å skape et klarere skille mellom fag, forvaltning og politikk. Jeg som politiker skal ikke og bør ikke gå inn å overprøve tilsynets faglige vurderinger. Og hvorfor er dette viktig jo for det handler om tillit. Tillit til at det ikke tas utenforliggende hensyn, tillit til at det ikke kompromisses med mattryggheten når fare for liv og helse står på spill. Dette er viktig å holde fast ved. Når det er sagt, så innebærer ikke dette at det kan være ting som kunne vært gjort annerledes underveis i prosessen. Jeg har lagt til grunn fra dag èn at den nødvendige kompetanse og tilgjengelige ressurser er satt inn for dette formål. Helse- og omsorgsministeren og jeg har seinest i dag hatt et møte med bransjen og med Forbrukerrådet. Møtet med bransjen var preget av klar tale og konstruktive innspill. Et tema som var oppe, var kommunikasjon. Det må være bedre kommunikasjon mellom tilsyn og bransjeaktører underveis i prosessen. Dette tas det tak i umiddelbart. Som jeg har varslet tidligere, vil vi også ha en bred en bred ekstern evaluering av alle sidene av saken. Evalueringen bør omfatte alle involverte parter Folkehelseinstituttet, Mattilsynet og alle bransjeaktørene. Jeg lover at her skal hver stein snus. For vi må lære av denne saken

10 Fugleinfluensa Den andre store saken på dagsordenen nå er fugleinfluensaen. Både helseministeren og jeg har hatt behov for å forsikre oss om at beredskapen og systemene er på plass. Episoden med mistanke om smitte av ville ender på Jæren ga oss en verdifull og realistisk øvelse. Jeg er imidlertid glad for at mistanken ble avkreftet denne gangen. Fugleinfluensa er en dyresjukdom på fugl og det overordnede ansvaret ligger i mitt departement. Mattilsynet er ansvarlig myndighet og må håndtere den konkrete situasjonen ved et utbrudd. Vi vet at risiko for at sjukdommen skal nå Norge er høy. Da er det først og fremst smitte med villfugl jeg tenker på. Dette er vi godt forberedt på fra ansvarlige myndigheters side. Vi vil gjøre alt som er mulig for at smitten ikke skal bre seg til fjørfeholdet. Mattilsynet har en detaljert plan og regelverk er på plass i tilfelle sjukdommen blir påvist i Norge. Den gode fjørfehelsa, sammen med strukturen og kvaliteten i norsk husdyrhold, gir oss et bedre utgangspunkt for å mestre et utbrudd av fugleinfluensa enn de fleste andre land. Det er derfor så viktig å gjøre det som overhodet er mulig for å beskytte det kommersielle fjørfeholdet fra smitte med en så tapsbringende sjukdom som fugleinfluensa.

11 WTO Så til handelspolitikken: Vi står oppe i en svært krevende fase av WTO-forhandlingene. Resultatet i disse forhandlingene, vil sjølsagt ha en helt avgjørende rolle i forhold til vårt handlingsrom i landbrukspolitikken framover og som sikrer rammevilkår for fortsatt levedyktige verdikjeder i hele matvaresektoren i Norge. WTO har avgjørende betydning for landbruket som råvareleverandør og næringsmiddelindustrien som produsent av ferdigvarer. Uten et handlingsrom innenfor et tollvern til å bruke tilstrekkelige og målrettede virkemidler i landbrukspolitikken, vil det ikke være mulig å nå de ambisiøse målsettingene i Soria Moria-erklæringen. Vi har brukt mye tid på WTO siden vi overtok regjeringsansvaret og det er en høyt prioritert sak for regjeringa. Vår linje er tydelighet og fasthet. Ambisjonen om å fullføre forhandlingene i løpet av 2006 står fast. I Hong Kong ble det enighet om en tidsplan som innebærer : o 30. april: Enige om såkalte modaliteter, dvs. konkrete forpliktelser, på landbruk o Innen 30. juni: Alle land legger fram tilbudslister o Høsten: Forhandlinger om tilbudslistene + alle andre forhandlingsområder o : Ferdig avtale o Deretter: Avtalen må godkjennes i alle lands parlamenter Status i forhandlingene nå, er at det skjer mange tekniske møter, både på landbruk og andre sektorer. Men, det er langt fram. For Norge er markedsadgang det absolutt viktigste. Avgjørende her vil være: o Unngå tolltak

12 o Antall sensitive produkter o Reduksjonsforpliktelser og kvotekrav sensitive produkter Vi setter nå all vår kraft inn på å skape et handlingsrom som gir muligheter for en aktiv, nasjonal landbrukspolitikk i framtida. Vi vil deretter utnytte det handlingsrommet med målretta, effektive virkemidler. For myndighetene blir det her viktig å sikre parallellitet i tollsatsene slik at importvernet gir beskyttelse langs hele verdikjeden. Beskyttelse på råvarenivået vil ha begrenset virkning dersom ikke ferdigvarene også gis beskyttelse. Det vil naturligvis ikke være en løsning å beskytte råvarene, men å legge markedet åpent for bearbeidede produkter. Jeg ønsker ikke å spekulere noe nærmere nå på hvilke konsekvenser ulike resultater kan få for landbrukspolitikken. Vi vil sjølsagt gå nøye gjennom dette når en eventuell ny avtale er på plass. Konklusjon: Jeg er urolig og bekymra. Vår jobb er skadebegrensning. Men, vi er operative og bruker de mulighetene som finnes aktivt.

13 Lønnsomhet og kostnader Som sagt, gir det ingen mening å skissere framtidas landbrukspolitikk innenfor et eventuelt nytt WTO-regime nå. Men jeg vil trekke fram noen grunnleggende viktige sider av politikkutformingen framover som er uavhengig av en WTO-avtale. For det første blir det helt sentralt å sikre lønnsomhet og konkurransekraft i hele verdikjeden i framtida. Lønnsomhet er avgjørende for å opprettholde volumene i produksjonen - og motsatt. Situasjonen med et eventuelt bortfall av eksportsubsidiene i en WTO-avtale synliggjør nettopp dilemmaet knyttet til oppgaven med å opprettholde volumet i norsk landbruksproduksjon og foredling. Hvis en i betydelig grad må redusere norsk melkeproduksjon på grunn av redusert osteeksport, er det negativt både for primærproduksjonen og industrien. Jeg vil se nærmere på hvilke muligheter vi har på dette området. Derfor: Å opprettholde volumet på produksjonen er et mål i seg selv når vi ser framover. Volum i seg selv gir konkurransekraft, og det legger også et grunnlag for bruk av jordbruksarealer og vedlikehold av kulturlandskapet. Dette betyr sjølvsagt også at vi ikke kan løfte oss ut av den evige kostnadskampen som all næringsvirksomhet opplever. Effektiv drift vil alltid måtte ha fokus. Og dette krever smarte, effektive og innovative bønder på samme måte som det krever smarte, effektive og innovative eiere og ansatte i foredlingsindustrien.

14 LMDs økonomiske virkemidler overfor næringsmiddelindustrien Myndighetene vil på sin side ha stor oppmerksomhet omkring rammebetingelsene for næringsmiddelindustrien. LMD har i dag ansvar for enkelte økonomiske virkemidler som er rettet direkte mot næringsmiddelindustrien. Jeg tenker da i første rekke på RÅK-ordningen som omfatter bearbeidede landbruksvarer. Det er i prinsippet frihandel for disse varene med EU. Dagens prisnedskrivningstilskudd innenfor RÅK-ordningen sikrer like råvarepriser innen EØS-området, og gjør det således mulig for den norske RÅKindustrien å konkurrere med importvarer fra EU. Regjeringen vil videreføre denne ordningen slik at RÅK-industrien sikres like konkurransevilkår som til konkurrenter innen EØS-området. Mine møter med NBL-bedrifter har vist at det er stor oppmerksomhet om råvareprisene og forskjellen i forhold til andre land. NBL er opptatt av at industriens konkurranseevne ikke svekkes gjennom forskjellig utvikling i råvareprisene. Råvarepriser vil som alltid også være et tema under det kommende jordbruksoppgjøret. Jeg vil ikke forskottere jordbruksoppgjøret på noen måte, men vil nøye meg med å si at dette er krevende avveininger der hensynet til industrien og forbrukerpriser skal balanseres mot behovet for målprisøkninger. Her vil jeg igjen minne om skjebnefellesskapet mellom bonden og industrien. Som nevnt vil eksportsubsidiene bli faset ut innen 2013 ved en eventuell WTOavtale. Ved denne utfasingen vil vi ta spesielt hensyn til ost og bearbeidede landbruksvarer ved utforming av overgangsordninger. Vi vil også se nærmere på for eksempel ordningen med innenlands bearbeiding som industrien kan være tjent med i gitte tilfeller.

15 Utenlands bearbeiding Jeg har tidligere sagt at mitt utgangspunkt er at foredling av norske råvarer skal skje i Norge, og at det landbrukspolitisk sett er en umulig situasjon på sikt, dersom en vesentlig del av foredlingen skjer i utlandet. Jeg er bekymret for tegnene vi ser til at handelsbedrifter setter i system storstilt eksport av norske råvarer for videreforedling i utlandet. I klartekst betyr dette at jeg følger utviklingen i omfanget av bruk av ordningen med utenlands bearbeiding nøye. Det kom som kjent et nytt regelverk på plass 1. juli Dette regelverket tettet smutthullet i det gamle regelverket som for eksempel gjorde det mulig å eksportere salt, foredle saltet til salami i utlandet og ta det tilbake til Norge med nesten ingen toll. Dette var en klar omgåelse av intensjonene i importvernet. I det nye regelverket er det ingen bearbeidingstoll eller krav til nasjonal egenproduksjon. Norske varer som foredles i utlandet tas inn til Norge tollfritt. Det betales bare toll på råvaren som tilsettes i utlandet. Jeg har registrert i media og i kontakt med næringa at det er bekymring bl.a. i kjøttindustrien for at det nye regelverket på sikt vil medføre at mye av norsk foredling flyttes til utlandet. Regjeringen vil derfor se på endringer i ordningen for utenlands bearbeiding. Dette vil blant annet gjelde betingelsene knyttet til utenlands foredling av basis landbruksvarer som kjøtt og meierivarer.

16 Avgifter Industrien har lenge påpekt at norsk avgiftsnivå innebærer en ekstra ryggsekk som andre land ikke har. Kjøttkontrollavgiften er trukket fram som et eksempel. Dette er midler som brukes til finansieringen av Mattilsynet i tillegg til offentlige bevilgninger. Mattilsynet er et resultat av sammenslåingen av fire statlige tilsyn og mer enn 80 kommunale tilsyn og dette skal føre til effektivisering. Dette skal igjen komme næringen og forbrukerne til gode i form av lavere gebyrer og avgifter på Mattilsynets arbeid. Allerede nå ser vi effektiviseringsgevinster. I 2005 ble de avgiftene næringen må betale for Mattilsynets kontroll redusert med 10 %, og for 2006 er det lagt opp til en ytterligere reduksjon på 6 %. I Soria Moria erklæringen har Regjeringen som målsetting at en større andel av Mattilsynets virksomhet skal finansieres med offentlige midler. Effektiviseringsarbeidet fortsetter, og vi vil se nye reduksjoner i brukerbetalingen fremover. Men å tro at Mattilsynets oppgaver vil bli færre er utopi. Det er og klart at avgiftsnivået er noe som må ses på ved økende importkonkurranse. Dette er ett av aspektene som må tenkes gjennom ved en videre utforming av den samlede landbrukspolitikken i lys av WTO. En tilpasning til en ny WTO-avtale vil sette søkelys på næringens kostnader, herunder avgifter. I henhold til WTO-regelverket er budsjettstøtte til kontrolltiltak grønn og lovlig støtte.

17 Rammebetingelser EØS Globaliseringen har endret rammevilkårene for næringslivet de siste årene. Dette gjelder også produksjon og omsetning av mat. Kravene til produksjon og omsetning av mat er essensielle for mattryggheten og blir i stor grad utformet innenfor rammene av EØS-avtalen. Dette medfører at sentrale deler av rammebetingelser for matindustrien fastsettes i EU og tas over av Norge som følge av EØS-avtalen. Norge deltar fullt ut i EUs indre ( mat )marked og EØS-avtalen gjør at norske bedrifter har de samme vilkår som sine europeiske partnere og konkurrenter. Som nevnt i Soria Moria-erklæringen vil regjeringen føre en aktiv europapolitikk som ivaretar norske interesser overfor EU. Det er igangsatt et arbeid for å lage en handlingsplan for regjeringens EU/EØSarbeid, også kalt EØS-pluss. Hovedmålet er å revitalisere de mulighetene som EØS-avtalen åpner for, både ved å bruke de formelle kanalene vi har og ved å være dyktige og gi gode innspill. Et viktig element i den aktive europapolitikken er åpenhet, informasjon og dialog om aktuelle europaspørsmål med eksterne norske aktører, herunder næringsaktører/arbeidslivets parter. Nettverksbyggingen skal styrkes på alle plan både ute og hjemme og det skal også legges vekt på en god dialog med arbeidslivets parter. Både LO- og NHO- familien har gode kontakter både i Brussel og i EUlandenes hovedsteder, som kan benyttes både for informasjonsinnhenting og påvirkning. En bedre involvering av næringsaktørene i EU/EØS-arbeidet vil skape et større eierskap til sluttproduktet. Dialogen med næringsaktørene bør finne sted på flere plan, både på politisk og faglig plan. Det er imidlertid en utfordring å finne praktiske og hensiktsmessige metoder/prosesser for hvordan dialogen skal foregå i en hektisk hverdag.

18 Innovasjon og forskning Alle har meninger om mat og det er bra, for krevende kunder gir impulser til forbedringer og krevende kunder ønsker nye produkter. Forbrukerne driver matprodusentene videre til nyskapende og markedsorientert produktutvikling - selve fundamentet for verdiskaping. Vi har mange brukerundersøkelser som viser at den norske forbrukeren har stor interesse for norske matspesialiteter av god kvalitet. Regjeringen ønsker å bidra til å styrke arbeidet med nyskaping og kommersialisering av matprodukter. De store næringsmiddelbedriftene har ressurser til dette arbeidet. Jeg mener det er nødvendig med en underskog av mindre matbedrifter, gjerne de som satser på regionale og lokale konkurransefortrinn. For å støtte deres arbeid med nyskaping og innovasjon har vi virkemidler som Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon og merkeordningen Beskyttede betegnelser. Verdiskapingsprogrammet for mat er et nasjonalt program med et overordet mål om å bidra til økt verdiskaping for matbedrifter og primærprodusenter gjennom innovasjon. Programmet har felles nasjonale satsingsområder, samtidig som de ulike fylkene kan utnytte virkemiddelet til å løse regionale utfordringer. Regjeringen vil arbeide for å videreutvikle Verdiskapingsprogrammet for mat. Dette vil vi gjøre sammen med Innovasjon Norge og aktørene i hele verdikjeden for matproduksjon. Merkeordningen Beskyttede betegnelser er identisk med EUs merkeordning for beskyttelse av produktbetegnelser på landbruksbaserte næringsmidler, fisk og fiskevarer med en spesiell opprinnelse, geografisk tilhørighet eller tradisjonelt særpreg. Erfaringene fra flere land i EU viser at opprinnelsesmerking fører til økt omsetning og økt lønnsomhet både hos primærprodusentene og næringsmiddelprodusentene.

19 Dette er et virkemiddel jeg mener vil få stor betydning i et stadig mer konkurranseutsatt matmarked og jeg vil gjøre det jeg kan for å gjøre merkeordningen mer betydningsfull og kjent det vil si få flere godkjente produkter og løfte frem disse. Avslutning Mitt innlegg har vært en preget av at vi akkurat idag står overfor et større antall utfordringer enn normalt for landbruket og næringsmiddelindustrien - og således også for meg som landbruks- og matminister. Dette må imidlertid ikke skygge for de mer langsiktige perspektivene knyttet til norsk matproduksjon. Jeg har stor tro på norsk landbruk og norsk næringsmiddelindustri også i framtiden, selv om den er både: krevandes, spennandes og utfordrandes. Og så lover jeg at jeg som landbruks- og matminister skal gjøre det jeg kan for å skape rammebetingelser for hele verdikjeden som legger grunnlag for den positive utviklingen som vi alle har et felles ønske om. Takk for oppmerksomheten.