ARSBERETNING 2OL4. Alta - starnnefthôvn i nord. Alta Havn KF. Vedtatt i. kommunestyret. xx.xx Foto: Hans Roar Christiansen - Mein Schiff I

Transkript

1 Alta Havn KF o ARSBERETNING 2OL4 t l1; t" Foto: Hans Roar Christiansen - Mein Schiff I Vedtatt i Alta - starnnefthôvn i nord kommunestyret xx.xx.2015

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Styrets beretning 1.0 Organisering 1.1 Havnestyret 1.2 Administrasjon 1.3 Formål og ansvarsområde 1.4 Strategier 1.5 Resultat 1.6 Saker behandlet i Havnestyret 1.7 Andre saker 1.8 Regnskap Styretsoppsummering Årsregnskap2014 (vedlagt) Foto: Hans Roar Christiansen - Alta Havneterminal 2

3 1.0 Styrets beretning 1.0 Organisering Alta kommunestyre er havnas øverste organ. Alta Havn KF ledes av Alta havnestyre. Den daglige drift av havnen forestås av havneadministrasjonen med havnesjefen som daglig leder 1.1 Havnestyret Havnestyret for Vedtatt Leder: Einar Aleksandersen Nestleder: Odd Eilert Persen Styremedlemmer: Monica Nielsen Harder Småvik Ketil Iki Varamedlemmer: Bjørne Kvernmo Oddveig Hammari Lars Hapalahti Åshild Karlstrøm Rundhaug Solveig Jensen Tabell 1. Styrets sammensetning i Pol. parti Bru.rep. H Frp AP BR ANS KP H AP H AP 1.2 Administrasjon Alta havnevesen hadde pr faste stillinger. Havnesjef Havnekapte inlhavnebetj ent Havnekonsulent 100% stilling 100% stilling 100% stilling Renhold av oppholdsrom og havnekontorer utføres etter avtale (ingen ansatte). Ekstratrjelp har vært engasjert til vedlikeholdsoppgaver etter behov. 1.3 FormåI og ansvarsområde I vedtektene for Alta Havn KF, er følgende formål og ansvarsområde definert: o Alta Havn skal ivareta administrative og forvaltningsmessige oppgaver tillagt kommunen i eller i medhold av havne- og fbrvannsloven. o Alta Havn skal sørge for en rasjonell og effektiv havnedrift, føre tilsyn med trafikken i Alta kommunes havnedistrikt og forvalte havnekassens eiendommer, innretninger, andre aktiva samt realkapiøl stilt til havnekassens disposisjon med sikte på en best mulig ressursutn rttelse for havnens brukere og kommune. 1.4 Strategier Styret har som målsetning å videreutvikle havnevesenet til en effektiv og moderne bedrift som skal yte service til brukere av Alta Havn. a J

4 Med utgangspunkt i denne målsetningen, har det i2014 vært arbeidet på flere nivå i Alta kommune for å videreutvikle Alta Havn til en kostnadseffektiv og attraktiv havn for dagens og nye brukere. 1.5 Resultat Havneplan prioritering av tiltak: Havnestyret har i planperioden følgende tiltak som prioriterte oppgaver, jf. Havneplan - Handlingsdel Pri. Tiltak Kostnader/ Tiltak Merknader 1 Utvidelse av Terminalkaia Forprosjekt Områdeplan 2 Sikringstiltak - molo Forprosjekt Områdeplan J Utvikling av Bukta flytekai Forprosjekt Områdeplan 4 Ledig industriareal i Bukta avsettes til havneformål Områdeplan 5 Utvidelse av Marinekaia Forprosjekt Områdeplan 6 Bidra til etablering av Løpende tidsmessig infrastruktur i uþekte havner 7 Flytting av landfeste - Urnesbukta flytekai 8 Utvidelse av Storekorsnes marma 9 Sikre sau- og reindriftsnæringer gode Forprosjekt Forlenges med ca 100 meter. Sikring av Terminalkaia - ny molo. Forlenges med en seksjon/ fergekai. I sammenheng med nytt kollektivtilbud (FFK). Sikre vekst på person- og godstrafikk, med inngjerding og sikring av verdier Behov for liggekai øker Knutepunkt: Bukta flytekai, Mikkelsby, Kongshus, Storekorsnes Altneset, Kvalfi ord. Nytt kollektivtilbud sjø, gods og person (FFK) Sikringstiltak mot været, og bedre utviklingsmuligheter 0,4 mill * Fra Kystverket tilskudd Forprosjekt tiltak i Fiskerihavn Aslakheimen og Skillefiordnes utskipningsområder tilrettelegges l0 Etablere marina i Kåfiord 0,60 mill Ny marina ll Sikre turistfliske gode rammevilkår Forprosjekt Turistfiske som næring er i vekst. 12 Etablere marina i Kvalfiord 0,40 mill * Fra Sametinget tilskudd kr l3 Etablere ny flytekai i Pollen 0,60 mill Søkt FFK om tilskudd/ ** BRA-midler t4 Forlengelse av Bia flytekai 0,08 mill Bia flytekai forlenges med en seksjon. l5 Sj ørettede industriområder Forprosjekt Langsiktig perspektiv t6 Tilby og utvikle Områdeplan t7 Supplytjenester ved terminalkaia Etablere dimensjonert tilbud for vann og septik for cruisetrafikk og støne fartøy Områdeplan 4 Nærhet til septikanlegg ved våre kaianlegg.

5 Tabell 2. Havneplan - Handlingsdel I henhold til handlingsdelen i Havneplanen for er følgende tiltak iverksatt eller avsluttet:. Utvidelse av Terminalkaia (1) - skisseprosjekt er gjennomført, og kommunestyret har bevilget inntil kr ,- til gj ennomføring av forprosj ekt. o SikringstiltaVmolo - Utfulling for forlengelse av rullebane iverksatt høsten o Utvikling av Bukta flytekai (3) - Innledende arbeid og planlegging er påbegynt. o Bidra til etablering av tidsmessig infrastruktur i utpekte havner (6) - Innledende arbeid og planlegging med er påbegynt. Et samarbeid med fulkeskommunen om oppgradering av kaianlegg på Storekorsnes, Altneset og Kvalfiord. Søknad om BRA midler ble sendt, men ingen tildeling ble gjort fordi bevilgningen ble inndratt i statsbudsjettet for o Flytting av landfeste for Urnesbukta marina (7) o Utvidelse av Storekorsnes marina (8) - innvilget. Planlagt gj ennomført i igangsatt. Planlagt gjennomført i søknad om tilskudd fra Kystverket er o Sikre sau- og reindrifts-næringer gode utskipningsområder - tilrettelagt med betongrampe i Bukta. o Etablere marina i Kvalfiord (12) - o sluttført. Etablere ny flyekai i Pollen (14) - o Sluttført. Forlengelse av Bia fl ekai - Etablert flytekai ved det gamle landfeste, sluttført. o Utlagt flytebrygge på Seiland - Sluttført o Områdeplan for Bukta - Alta havns deltakelse arbeidsgruppen er avsluttet. Planen skal nå sluttbehandles av Alta kommune.. Tilby og utvikle suppl ienester ved Terminalkaia - det er jobbet på flere plan gjennom 2014 med tilrettelegging for leverandører av offshoretjenester ved Alta havn. 1.6 Saker behandlet i Havnestyret-20l42 H-sak 04/14Etablering av parkeringsplass for Sibelco. Båten som Sibelco AS bruker for persontransport og mindre gods (Nefelin 5) måtte flytte fra Bossekop iløpet av 2014.I den forbindelse tok ledelsen i Sibelco kontakt med Alta Havn om mulighet for å bruke Bukta flytekai som fast base for Nefelin 5. Alta Havn og Sibelco avholdt møte 3. februar 2014 hvor Sibelco fremsatte sine krav og ønsker ved bruk av Alta Havn sine fasiliteter i Bukta som base for Nefelin 5. Havneplan for har som en av sine strategier å opprettholde og utvikle Bukta som et naturlig knutepunkt for person- og godstransport. For å ffi til det må Alta Havn legge til rette områder og infrastruktur som kunden etterspør. Sibelcos transport av personell og gods til og fra sitt anlegg på Stjernøya, samt etablering av drivstoffanlegg og parkering er innenfor det tjenestetilbudet Alta Havn kan og bør tilby. Alta Havn KF tilbyr Sibelco AS en totalløsning for kai- og logistikktjenester. Alta Havn KF inkluderer i dette fast plass ved Bukta fl ekai fra og med 1. juli 2014, samt etablering av parkeringsplass og fremføring av helårsvann til kai. 5

6 H-sak 08/14 Bia flytekai. Beboerne i Bia er ikke fomøyd med dagens kailøsning, og mener at flytekaien ikke kan brukes annet enn ved svært gunstige værforhold. Alta havn har mottatt tre skiftelige henvendelser i denne saken i tillegg til noen samtaler på telefon. Hovedankepunktene mot dagens kailøsning er at det er vanskelig å komme opp og ned på landgangen, at flytekaia er svært ustabil, og at den ligger værutsatt til slik at det ofte er store bølger som treffer den. Beboerne i Bia har kommet med et forslag til Alta havn der de ønsker tillatelse til å sette ut egeninnkjøpte flytebrygge der den sto før i tiden. De ønsker videre at Alta havn fl ter landgangen som nå er på den kommunale flytebrygga slik at den kan benyttes på den nye fl ebrygga. Havnesjefen forslår at Alta havn reparerer den eksisterende landdelen der fl ebrygga lå tidligere, til en akseptabel og funksjonell standard. Deretter flyttes landgangen fra den kommunale kaia over til den reparerte landdelen. Dette forutsetter at beboerne i Bia anskaffer flytebrygga selv, og står for alle kostnader med denne inklusive transport og forankring. Alta havn påtar seg vedlikeholdsansvaret for kai, landgang og fl ebrygge. Med vedlikeholdsansvar menes her at man opprettholder enkel men funksjonell standard på anlegget. H-sak Sikring og utvidelse av Urnesbukta marina. I havneplanen er fl ting av landfeste for Urnesbukta flytekai prioritert som tiltak for I H-sak vedtok havnestyret å gjennomføre et forprosjekt for sikring og utvidelse av Urnesbukta marina. Det er gjennomført et forprosjekt som inneholder en enkel økonomisk analyse, utrede ulike alternativer og tiltak, og plan for gjennomføring. I rapporten er det skissert to alternativer for sikring og utvidelse av Urnesbukta Marina. Altemativ I gir best besk telse og gir flest nye båtplasser. Det skaper også en mulighet for liggeplass for litt større båter og en anvendelig gjestehavn. Ising er et stort problem om vinteren og gir unødvendig stør slitasje på anlegget. En bølger demper som beskrevet i rapporten vil g øre at dette problemet sterkt avtar eller forsvinner. Ferdig utbygd vil løsningen totalt sett skape en indre havn og et attraktivt tilbud for fritidsbåter. Alternativ 2 gir færre nye plasser enn alternativ 1. Dette fordi det ikke er mulig å legge utriggere på utsiden av hovedkaia på grunn av ising. En flytting vil ikke gi noe sikring eller vern mot vær og klimaforhold. Alternativ 2 er noe billigere, men gir mindre inntekter, mer vedlikehold og generelt et dårligere tilbud til brukerne. I henhold til havneplan for Urnesbukta som beskrevet i Alternativ vedtar Havnestyret å sikre og utvide Tiltaket hnansieres gjennom låneopptak og innskudd fra brukere. 6

7 H-sak 16/14 Utvidelse av Terminalkaia I henhold til Havneplan for vedtok Havnestyret i H-sak ä iverksette første fase av prosjektet <Utvidelse av Terminalkaia>. En utvidelse av Terminalkaia er en stor investering som i tillegg til å dekke kortsiktige behov også skal være fremtidsrettet. Hvilke aktiviteter som skal drives i Bukta bestemmes av det tilbudet som gis og hva kunden etterspør. Behovene hos kunden varierer, men særlig er det tre behov som peker seg ut: o Behov for mer fl ekai o Ro-Ro kai o Bedre løsning for cruiseskip I tillegg er det enkelte henvendelser om kai og bakområder for offshoreindustri. I tillegg til forlengelse av dagens Terminalkai med 100 m, skisseres 4 andre altemativer. Totalt vil det presenteres fem ulike alternativer for utvidelse av Terminalkaia. Tegning og kostnadsestimat er gjennomførtav Rambøll. Skissene representerer ikke endelige forslag, men konsepter for å jobbe videre med. Forutsetningene for alternativene er at de skal kunne betjene store modeme cruiseskip Hensikten med en ny kai er:. Unngå at cruiseskip bryter høydebegrensningene fra Lufthavna o Frigiøre Terminalkaia til annet bruk mens cruiseskip ligger til kai o Skape en effektiv utnyttelse av havneområdet o Bidra til en generell økning i kaikapasitet. Havneplanen for skal i perioden ha stort fokus på å løse utfordringer knyttet til økende begrensninger på grunn av flyrafikk, behov for mer kaiplass og tidsriktige løsninger i Bukta. For å oppnå dette er det i Havneplanen foreslått en forlengelse av dagens Terminalkai med 100m. Underveis i dette arbeidet har man sett behov for andre, og mer fleksible løsninger. Havnesjefen skal derfor utarbeide en prosjektbeskrivelse for et forprosjekt som skal utrede ny kailøsning i Bukta for større faftøy. Forprosjektet vil ha et omfang og kostnad som gjør det nødvendig med ekstern finansiering. Prosjektbeskrivelsen ferdigstilles innen 30. september H-sak 18/14 Fremtidig havnestruktur Denne saken er en oppfølging av gjeldende Havneplan, pkt. 4. Strategier og kjemesaker. I St. meld. nr. 16 (Nasjonal transportplart2}i} -2019) ble Alta Havn gitt status som stamnetthavn fordi man fra myndighetens side i større grad ønsker å se sammenhengen mellom havn og tilknytningsveier på land og til sjøs. Med sin sentrale plassering i forhold til vei-, luft- og sjøtransport er Bukta et sentralt knutepunkt for person- og godstransport ut og inn av Finnmark. Bukta er den viktigste havna for Alta i dag og vil være sentral også i den fremtidige utviklingen av Alta havn. Det er imidlertid en erkjennelse at tilgangen på bakområder til havneformål (industri og næring) er begrenset. I tillegg har området noen 7

8 begrensninger i forhold til hvilken aktivitet man kan etablere med tanke på nærhet til lufthavna og bebyggelse. Havnestyret mener det er viktig for utviklingen av Alta og kunne ta del i den industrielle veksten innenfor petroleum, bergverk og energi. Generelt bør det legges bedre til rette for industriell virksomhet innenfor et havneområde. Slik aktivitet er plasskrevende og krever andre kailøsninger enn de man i dag har i Bukta. Havnestyret mener derfor at Alta kommune så raskt som mulig må settes i gang regulering av områder som er avsatt til sjøretta industri. Havnestyret anmoder Alta kommune om å iverksette regulering av avsatt område på Kvenvikneset jf. kommuneplanens arealdel, og innarbeide dette i sine planer og budsjett for Området bør reguleres til havneformåi, og organisatorisk forvaltes av Alta havn KF. H-sak 23/14 Bytte av revisor I møte med kontrollutvalget for Alta kommune 12. mai 2014 ble det påpekt at det ikke er blitt gjennomført noen forvaltningsrevisjon i Alta havn KF. Alta havn KF må derfor finne en revisor som kan påta seg forvaltningsrevisjon av havnen. Av både kostnadsmessige og administrative hensyn vil det være hensiktsmessig at Alta havn KF benytter samme revisor til både regnskaps- og forvaltningsrevisjon. Enter revisjon, som Alta havn KF benytter i dag,leverer ikke forvaltningsrevisjon til kommunale foretak. Vest-Finnmark kommunerevisjon eies av ti kommuner (blant annet Alta kommune) og er en totalleverandør av revisjonstjenester til sine eierkommuner og kommunale foretak. VEFIK vil derfor dekke Kontrollutvalgets krav om både regnskaps- og forvaltningsrevisjon til Alta havn KF. Med hjemmel i vedtektene for Alta havn KF $ 19 bytter Alta havn KF revisor. Ny revisor for Alta havn KF er Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS. H-sak 26/14 Cruisekai - Havnestyret vedtok i sak at det skulle utarbeides en prosjektbeskrivelse for et forprosjekt som skal utrede en ny kailøsning i Bukta for større fartøy. En slik kai vil bli hovedkai for cruiseskip. søknad om prosjektmidler Alta havn har utarbeidet en prosjektbeskrivelse for et forprosjekt som har som formål å utarbeide et beslutningsgrunnlag for å iverksette og gjennomføre utbygging av ny cruisekai i Bukta. Alta havn har vurdert flere altemativer for ny cruisekai i Bukta. Det er laget skisser til ulike løsninger og vurdert fordeler og ulemper ved disse løsningene, jf. H-sak t6/20r4. For å komme videre i arbeidet med realisering av ny cruisekai er det nødvendig å igangsette arbeidet med grunnundersøkelser, plassering og detaljtegninger av kailøsning. Dette arbeidet bør gjennomføres som et forprosjekt iløpet av 2015.

9 Alta kommune er havnas eiere, og oppdragsgiver giennom vedtatt havneplan. Havnesjefen anbefaler derfor at det søkes om 1.1. mil kroner i støtte fra Alta kommune til finansiering av forprosjekt Ny cruisekai i Bukta. Havnestyret godkjenner prosjektbeskrivelse Ny cruisekai i Bukta, datert 12. september 2014, som et ledd i oppfølging av tiltak i Havneplan for perioden2}l Havnestyret ber om at Alta havn søker om tilskudd på 1.1 mil. kroner fra Alta kommune til finansiering av forprosjektet Ny cruisekøi i BuHa. 1.7 Andre saker: Foto: Hans Roar Christiansen-fra Kvalfiord Prosjekter I forbindelse med Sibelco sin flytting av Nefelin 5 fra Bossekop til Bukta har Alta havn opparbeidet parkeringsplass til 60 biler. I tillegg er det gjort tilpasninger på kai spesifikt for Nefelin 5. Sibelco sin aktivitet i havna er et viktig bidrag for å styrke Bukta som et kommunikasj ons- og logistikksenter. Høsten 2014 sluttførte Alta havn arbeidet med marina i Kvalfiord. Anlegget er viktig for fritidsbåter, men betjener også fiskebåter og oppdreffsbåter. Anlegget kan ta l2-l4bäfer. Forlengelse av rullebane Alta lufthavn. I januar 2014 vedtok Alta kommunestyre, jf. sak 03/14 å bruke massene fra tunellarbeidet på E6 Alta vest til forlengelse av rullebanen på Alta lufthavn. Utt llingen startet i begynnelsen av oktober, og lektere frakter massene som dumpes på nordenden av dagens rullebane. Havneplanens tiltaksdel pkt. 2 beskriver molo som sikringstiltak for Terminalkaia. Forlengelsen av rullebanen vil fungere som molo for Terminalkaia og dermed innfri pkt. 2 i Havneplanen. 9

10 I første fase av utfullingen skal det dumpes ca kubikkmeter stein. Fyllingen vil da være på mellom 15 til20 meter under havoverflaten. Det er behov for ytterligere ca kubikk for å ferdigstille utfyllingen. Alta Industribygg AS Kommunestyret delegerte i2004, vederlagsfritt til Alta Havn KF forvaltningsretten av kommunens aksjer i Alta Industribygg AS. Selskapets styre har i2014 bestått av: Einar Aleksandersen, leder, Lena Nielsen, nestleder og Arvid N. Pedersen, styremedlem. Regnskapet for 2014 viser at selskapet har en positiv utvikling. Helse, miljø og sikkerhet Alta Havn har ikke hatt skader eller ulykker for noen av sine ansatte i2014. Det er ingen ansatte som har vært sykemeldt i denne periode. Alta Havn KF forurenser ikke det ytre miljø. Økonomi og administrasjon Altahavn byttet regnskapsfører i fra og med regnskapsåret 2014 har Ekstern Regnskap AS i Båtsfiord vært regnskapsfører for Alta havn. Samtidig tok Alta havn i bruk regnskapssystemet Xledger. Xledger støffer kommunal regnskapsføring og krav gitt fra KOSTRA. I tillegg gir systemet en god innsynsløsning, rapportering og budsjettstøtte, og har funksjoner for elektronisk faktura behandling, og muligheter for håndtering av reiseregninger og timeføring. Alta havn har i2014 satt i drift elektroniske systemer for drift og vedlikehold FDV Famac) og post og arkivsystem (Public 360 online, Software Innovation). 1.8 Regnskap 2014: Regnskapet for 2014 er ført etter kommunelovens prinsipper. Ekstern Regnskap AS har ført regnskapet for Alta Havn KF. Årets resultat: Regnskapet for 2014 er avsluttet med et mindreforbruk på kr ,-. Styret bestemmer at midlene er i sin helhet overføres til disposisjonsfondet. På grunn av uforutsette investeringer i2014 ble det gjort en budsjettregulering (H-sak32ll4) hvor man avsatte kr ,- over drift, og inntil kr fra disposisjonsfondet for å dekke investeringsbehovet. Totalt ble det brukt over drift, og ,- fra disposisjonsfondet. Netto økning av disposisjonsfondet er derfor kr ,- l0

11 8mo ! s0o DRIFTREGNSKAP ô (1l$Ð(9l\(þOtOFl(lrrtsf AAAO()AOOF{F{F{F{Fl ooo(f,(f,oooooooo N ô ô (I (\ (\ T{ ñ (\ N ô '\ I\ Ar r lnnt. r Utg. Fig. l. B r utt o/n etto drifts in nt e kter/ utg ifter I 4 Vedlikehold og drift av kommunale kai- og marinaanlegg: Konto Navn Regnskap pr Sum TERMINALKAIA t2 825 Sum BUKTA FLYTEKÁ.I Sum MARINE-KAIA SUM URNESBUKTA MARINA Sum STOREKORSNES KAI Sum STOREKORSNES MOLOKAI I 531 Sum STOREKORSNES MARINA 8 ó16 Sum NYVOLL KAI Sum NYVOLL FLYTEBRYGGE Sum KORSFJORD MARINA Sum STORE LERRESFJORD KAI SuM STORE LERRESFJORD FLYTEBRYGGE Sum ALTNESET KAI Sum KVALFJORD MARINA SUM BIA FLYTEKAI Sum POLLEN KAI t2 479 Sum Tabell3. Drift- og vedlikeholdskostnader av kommunale kai- og marinaanlegg. Merhtader: Det er spesielt de store kaianleggene Marinekaia, Urnesbuha marina og Buhaflytekni som har hatt størst vedlikeholdskostnader i I tillegg er det påløpt kostnader til elxtrahjelp i størrelsesorden kr ,- dedikert til vedlikehold oppdrag på havnas anlegg. Kostnader til þrsilving, lån og leasing er ikke tatt med i tabell 3. 11

12 Investerin gsprosj ekter Navn Regnskap pr SIBELCO PARKERING STOREKORSNES MARINA KVALFJORD MARINA Sum I Tabell 4. Investeringskostnader i infrastruktur og kommunale kaianlegg. Merlmader: Sibelco parkering og Kvalfiord marina er sluttført i Unidelse av Storekorsnes marina sluttføres i løpet av Styrets oppsummering: Styremøter: Styret har i2014 avholdt 5 styremøter og behandlet 35 saker. Styret har som målsetning å videreutvikle havnevesenet til en effektiv og moderne bedrift som skal yte service til brukere av Alta Havn. Sentralt i utviklingen har vært gjennomføring av tiltak i Havneplanen, som ble vedtatt Cruise: Alta havn hadde det høyeste antallet cruiseanløp noensinne med 29 anløp i Altahar utviklet produkter tilpasset cruisenæringen, og Alta skårer høyere enn gjennomsnittet på kundetilfredshet hos cruise passasjerer. For å kunne ta i mot en betydelig økning av cruiseturister, er det viktig med nye kaifasiliteter for anløp av cruiseskip. Dette er viktig både for å øke kapasiteten i havna, men også for å minimere de sikkerhetsmessige utfordringene i skjæringspunktet mellom Terminalkaia og lufthavna. Alta havn fikk tildelt kr i prosjektmidler fra Alta kommune for å gjennomføre et forprosjekt for etablering av mer cruisekai. Prosjektet skal gjennomføres i løpet av Gods: Ãret20l4 sett under ett, viser at Altahavn fortsatt er en av Finnmarks viktigste godshavner. Godsvolumet som håndteres på Alta havn er stabilt men foregår i stadig større grad fra bil til bil. Selv om godset flyttes fra sjø til vei er det strategisk viktig for Alta havn å tilby gode løsninger for bil til bil transport, fordi de samme transportørene i mange tilfeller er tilrettele gger og utgangspunktet for sj øtransport. Kommunikasjon: Finnmark frlkeskommune iverksetter nytt seilingsmønster for hurtigbåter fra og med 1. januar 2016 som blant annet innebærer daglige avganger med hurtigbåt mellom Alta og Hammerfest. Inntil nytt seilingsmønster er i gang vil eneste passasjertrafikk med båt i Alta kommune være mellom Storekorsnes og Rognsundstedene. I tillegg er det skolerute i Rognsund. Sibelco etablerte base for Nefelin 5 i Alta i mai De transporterer personell til sitt anlegg på Stjernøya, og tar med annet personell ved behov. Oppgraderingen og tilpasningen av Storekorsnes havn som knutepunkt for hurtigbåtene i Altafiorden er ikke gjennomført. Det skyldes i hovedsak at det ikke foreligger noen avklaring rundt utbedring av molo, og at prosjektet ikke fikk BRA midler som forutsatt. Inntil det treffes l2

13 beslutning om utbedring av molo og det tilføres eksteme midler til kai og infrastrukturmidler vil hurtigbåtene gå til eksisterende kai. Reguleringsplanen for Storekorsnes har vært ute til offentlig ettersyn og det er gjennomført dialogmøte med brukergruppene. Etter dette er det gjort noen mindre justeringer, men hovedtrekkene i planen er uendret. Det forventes at planen vedtas iløpet av våren Alta Industribygg AS: Kommunens aksjer i Alta Industribygg AS ble i2004 overført vederlagsfritt til Alta Havn KF. Regnskapet for Alta Industribygg AS viser i 2014 en positiv utvikling. Alta Industribygg AS har på generalforsamling l3 valgt følgende styremedlemmer; Einar Aleksandersen, styreleder, Lena Nielsen, nestleder og Arvid N. Pedersen, styremedlem. Havnesjefen er daglig leder av selskapet. Generelt: Alta havn er stamnetthavn og et naturlig knutepunkt for gods- og persontransport i Finnmark. Forutsetningene for å lykkes med dette også i fremtiden er at rammevilkårene for havna er på plass og at det gis handlingsrom for utvikling. Overordnete planer må følges opp aktiw med konkrete planer og investeringer i havna. Slike tilt k vil giøre Alta havn attraktiv for eksisterende og nye kunder, tilføre ny kapital og næringsaktivitet. Det er derfor viktig at ny områdeplan vedtas og at havna tilføres nødvendige arealer. Regjeringens Nasjonale havnestrategi som ble presentert ijanuar 2015 signaliserer en sterkere satsning på stamnetthavnene, og stamnetthavner som kan vise frem planer om havneutvikling vil bli prioritert. Både områdeplan, arbeidet med ny cruisekai og planer om utvidet terminalkapasitet er sentrale elementer i arbeidet med å utvikle og styrke Bukta som logistikkkommunikasj onsknutepunkt. Gjennom den nye områdeplanen for Bukta vil Alta havn disponere omlag kvm areal i Bukta. Dette er et areal av en vesentlig størrelse og i fremtiden må Alta havn bedre sin dokumentasjon av aktivitet og bruk av arealene. Alta havn vil derfor bedre sine systemer for innsamling og presentasjon av aktivitet og verdiskaping på havnas arealer og anlegg. Dette arbeidet er satt i gang i2014 og fortsetter i2015. Ny reguleringsplan for Storekorsnes vil være på plass i løpet av Det foreligger imidlertid ingen avklaring om utbedring av molo, og derfor er planene om tilrettelegging av ny kai for hurtigbåter på Storekorsnes satt på vent. Alta havn har imidlertid løpende kontakt med både Fylkeskommunen og Kystverket, og vil følge dette opp i I mellomtiden vil Hurtigbåtene anløpe Storekorsnes så lenge forholdene tillater det. Cruisetrafikken er økende i Alta og det er stort behov for ny cruisekai, både av praktiske og sikkerhetsmessige årsaker. Skal Alta fortsette den gode utviklingen innen cruisetrafikk og være forberedt på nye krav og ønsker fra rederier og passasjerer må det gjøres investeringer i Alta havn. De største muligheter som Finnmark og Alta kommune står overfor, er utbygging og drift innen olje/gassutbygging i Barentshavet. Havnestyret er opptatt av å tilrettelegge for gode sjørettede industriområder i tilknytning til Sentral-Alta. Særlig gjelder dette for framtidig logistikk og havneutvikling innen olje- og gassindustri og fiskeri og oppdrett, mv. Det er derfor svært positivt at prosessen med utvikling av nye sjøretta industriområder på Kvenvikneset er startet. 13

14 Ã[ta, rta, & rr'ø*- $lo*no ú'ø,(.".u Einar Aleksandersen Monica Nielsen Styreleder Styremedlem Styremedlem Èo*o^ Lars Styremedlem Ketil lki Ansattes repr Havnesjef l4