38/1 - Skjenstad - Søknad om nydyrking av 70 dekar

Transkript

1 Arkiv: 38/1 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Johan Forbord Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging Kommunestyret 38/1 - Skjenstad - Søknad om nydyrking av 70 dekar Vedlegg: 38/1 - Notat vedrørende beregninger av fangdammer og oppholdstid Grovplan nydyrking 38/3 - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking Særutskrift - 38/1 - Skjenstad - nydyrking 38/3 - Grøfteplan Saksdokumenter (ikke vedlagt) Forskrift om nydyrking Opprinnelig søknad om nydyrking av 105 dekar i 2014 Klage Saksopplysninger Tor Glørstad søker om tillatelse til nydyrking av 75 dekar på Skjenstad, gnr. 38 bnr. 1. I følge tilleggsopplysninger mottatt er nydyrkingsplanen redusert med 5 dekar av hensyn til endret plassering av økologisk rensesystem. Bakgrunn I februar 2014 ble det søkt om tillatelse til nydyrking av et område på 105 dekar. Nydyrkingsfeltet lå bare 40 meter fra Sagelva og elvemuslingforekomst og delvis inntil og oppstrøms dyrkajorda på naboeiendommen Haseth 36/1. Planen inneholdt imidlertid ingen plan for videreføring av vatn fra nydyrkingsfeltet til Sagelva og heller ikke plan for økologiske rensetiltak. Ved innhenting av høringsuttalelse fra regionale instanser understreket kommunen at nydyrking er viktig og at det ville bli satt vilkår om økologiske rensetiltak spesielt av hensyn til elvemuslingbestanden i Sagelva. Kommunen mente for øvrig at tiltaket ikke faller inn i konsekvensutredningsforskriften.

2 Sør-Trøndelag fylkeskommune har ingen spesielle merknader til saken i sin høringsuttalelse dat Dersom det under opparbeidingen skulle komme fram noe som kan være et fredet kulturminne, bes det om at arbeidet stanses og at fylkeskommunen varsles. Denne anmodningen bes gitt til de som skal foreta de konkrete arbeidene i marka. Fylkesmannen avga høringsuttalelse i april 2014 og uttalte blant annet: «Det er viktig at det ikke tillates inngrep i eller langs elva som kan forringe den sårbare bestanden av elvemusling. Det omsøkte nydyrkingsområdet skal dreneres mot Sagelva. Dette er problematisk fordi det vil føre til tilslamming og tilførsel av finsediment og næringssalter til elva. På grunn av at elva er liten så har den ikke kapasitet til å ta i mot mye forurensning og slam før vannmiljøet endres. Elva er allerede påvirket av eksisterende virksomhet som gjør at elvemuslingen sliter sterkt med å reprodusere seg. Ved behandling av søknaden skal det legges vekt på prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12, både i saksforberedelsen og i den konkrete avveiningen. Hvordan prinsippene er vurdert skal synliggjøres i vedtaket. Jo mer truet og verdifullt naturmangfold som berøres, eller jo mer tiltaket vil påvirke forvaltningsmålene for naturtyper, økosystemer og arter, desto grundigere må saken dokumenteres og vurderes etter loven. Når det gjelder kunnskapsgrunnlaget bemerker Fylkesmannen at det ser ut til at det aktuelle området ikke er undersøkt for viktige naturtyper eller truede arter inne på nydyrkingsområdet... Fylkesmannen er uenig i kommunens vurdering om at tiltaket ikke faller inn under konsekvensutredningsforskriften. Det er sannsynlig at nydyrkingen vil være en trussel for elvemusling, og tiltaket burde derfor blitt konsekvensutredet. Konklusjon: Det foreligger ingen kunnskap om hvilken påvirkning nydyrkingen vil ha på Sagelva og elvemuslingbestanden. Rapport over bestandssituasjonen i elva slår fast at elvemuslingen sliter med å reprodusere seg. Dette tyder på at elva allerede er påvirket i for stor grad av eksisterende virksomhet. Så lenge det ikke foreligger mer kunnskap om konsekvensene av nydyrkingen, fraråder Fylkesmannen nydyrking i det aktuelle området. Vi mener at det enten må hentes inn mer kunnskap, eller så bør kommunen avslå søknaden med grunnlag i føre-var-prinsippet (jf. naturmangfoldlovens 9). Dersom kommunen til tross for vår sterke fraråding ønsker å gi tillatelse til søknaden, bør det først innhentes mer kunnskap om hvilke verdier som finnes i området, og hvordan tiltaket vil påvirke elvemuslingbestanden i Sagelva. En nydyrking bør kun tillates dersom en konsekvensanalyse utført av fagpersoner kan slå fast at nydyrkingen, med eventuelle avbøtende tiltak, ikke vil påvirke elvemuslingbestanden i elva.. Fylkesmannen ber om å få tilsendt kopi av kommunens vedtak, for eventuell videre oppfølging av saken.» Kommunen ba derfor om følgende opplysninger innen for at kommunen skulle ha tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å vurdere saken videre: 1. Dokumentasjon fra foretak med spesiell kompetanse på vannøkologi (herunder

3 elvemusling) og om nydyrkingen er forsvarlig å gjennomføre med eller uten avbøtende tiltak. Det må eventuelt fremlegges plan for avbøtende tiltak. 2. Dokumentasjon fra foretak med spesiell kompetanse på naturtypekartlegging på selve nydyrkingsfeltet for videre vurdering av konsekvensene av nydyrkingen med tanke på arter og naturtyper. 3. Plan i samråd med naboeiendommen som viser avløp av drensvatn og overflatevatn fra nydyrkingsfeltet og ned til Sagelva. Kommunen mottok imidlertid ingen tilbakemelding fra søkeren, slik det var bedt om, og følgende administrative vedtak ble fattet : «Det gis ikke samtykke til nydyrking av 105 dekar på Skjenstad, gnr. 38 bnr. 1, slik det søkes om. Foreliggende kunnskapsgrunnlag tilsier at ingen ytterligere påvirkning kan tillates i Sagelva med tanke på elvemuslingbestanden, jf. Naturmangfoldloven 8. I søknaden foreligger det ingen tiltak for å begrense forurensning til Sagelva eller faglig dokumentasjon på den påvirkning nydyrkingen vil ha for elvemuslingbestanden der. Det mangler naturtypekartlegging på selve nydyrkingsfeltet og avtale med naboeiendommen Haseth 36/1 om avløp, jf. punkt 2 og 3 i vårt brev datert Søknaden avslås derfor med grunnlag i føre-var-prinsippet (jf. naturmangfoldlovens 9).» Avgjørelsen er tatt i medhold av Forskrift om nydyrking, FOR , fastsatt av Landbruks- og matdepartementet.» Søkeren påklaget vedtaket og klager opplyste at det ville komme nye opplysninger i saken. Avgjørelsesmyndighet i nydyrkingssaker er delegert fra kommunestyret til rådmannen. Saken ble derfor fremlagt som referatsak for formannskapet, som tok tak i saken fattet følgende vedtak: «Referatsaken oversendes ARESAM for saksbehandling i utvalget» Delegasjonsspørsmålet ble derfor behandlet i kommunestyret , som fattet følgende vedtak: «1. Saken oversendes utvalg ARESAM til behandling. 2. En forutsetning for delegering til utvalg ARESAM er at saken sluttbehandles i kommunestyret.» For å forsøke å komme frem til en løsning i saken tok administrasjonen kontakt med seniorrådgiver Atle Hauge i Bioforsk for vurdering av påvirkning og avbøtende tiltak. Atle Hauge deltok på befaring på nydyrkingsfeltet 31. oktober 2014 sammen med søker og representanter fra kommunen (landbruk v/forbord og miljø v/slettom). Kommunen innvilget også smil-midler til seniorrådgiver Atle Hauge sitt engasjement. Ny søknad Det foreligger nå ny søknad med plan for nydyrking av 70 dekar, utarbeidet av Bioforsk i samarbeid med Norsk landbruksrådgivning Sør-Trøndelag. I den opprinnelige planen (105 dekar) var det forslått oppdyrking av en god del myrarealer med utslipp direkte til bekken sør for arealet. Dette ville i følge Bioforsk vært uheldig for elvemusling. I den reviderte planen er derfor alle myrarealer tatt ut av dyrkingsplanen, og en har også trukket dyrkingsgrensen vekk fra Raumyra, slik at denne ikke påvirkes. Det uttales blant annet at myrdyrking er uheldig av hensyn til utslipp av klimagasser, og myra virker også godt når det gjelder flomtopper. Det er

4 derfor gunstig å beholde myrarealene. Planen er også redusert med 5 dekar av hensyn til plassering av økologiske rensesystemer. Det er plan for avskjæring av overflatevann for å hindre at dette flommer utover nydyrkingsfeltet og dermed øker faren for partikkelavrenning. Videre foreligger det nå konkret plan for de to fangdammene, som skal anlegges før nydyrkingsarbeidet starter opp. I begge de naturlige søkkene nederst på nydyrkingsfeltet skal det anlegges fangdammer, nordre og søndre dam. Begge er 30 meter lang og er inndelt i flere kammer med 0,5 1 meter dybde. Søndre dam har en overflate på 216 m 2 og har et volum på 166 m 3, og derfra fordeles vatnet fra gjennom en overrislingssone før det renner ut i Sagelva. Nordre dam har en overflate på 175 m 3 og et volum på 228 m 3. Derfra ledes vatnet direkte til dyrkajorda på Haseth 36/1, og av plantegninga er det uklart om dette er lukket rørsystem eller ikke. Bioforsk uttaler også følgende: «Elvemusling vil normalt bli negativt berørt ved oppdyrking av arealer, både under anleggsarbeidet, og etter oppdyrkingen. De viktigste faktorene vil være: 1. Partikkelforurensing 2. Eutrofiering utslipp av fosfor og nitrogen 3. Organiske syrer 4. Fjerning av kantvegetasjon og skygge 5. Andre hensyn, miljøgifter, hensyn til ørret, flomtopper o.l. Det er flere forhold som tilsier at dyrkingen på dette stedet vil ha forholdsvis liten betydning for vannkvaliteten og elvemuslingen. Store deler av området har tidligere vært dyrka, og var grodd igjen med ca. 50 år gammel skog. Skogen er nå fjernet. Et tidligere dyrka område vil vanligvis ha mindre humuslag enn tidligere urørt område. Området som skal dyrkes grenser ikke til elva, og får sånn sett ikke betydning når det gjelder kantvegetasjon og elvebredde. I tillegg skal området drives med varig eng, noe som vil være den minst belastende driftsformen.» Vurdering Søknaden om nydyrking behandles etter Forskrift om nydyrking. Naturmangfoldloven kommer til anvendelse ved behandling av søknad om nydyrking, da det er et krav at alle beslutninger skal bygge på kunnskap om naturmangfoldet og det skal vurderes hvordan et planlagt tiltak vil påvirke naturmangfoldet ( 7). Ved vurderingen av om et tiltak skal tillates eller ikke, skal prinsippene ( 8 12) legges til grunn som retningslinjer etter skjønnsutøvingen, jf. 7. Det skal gjøres en vurdering av den samlede belastningen som naturmangfoldet blir, eller vil bli, utsatt for ( 10). Kostnadene ved miljøforringelse som vedtaket innebærer, skal bæres av tiltakshaver ( 11). Det skal legges vekt på miljøforsvarlige driftsmetoder, teknikker og lokalisering ( 12). Vet man for lite om virkningen av tiltaket, skal føre-var-prinsippet tillegges stor vekt i saken ( 9). Et viktig spørsmål i denne saken er om nydyrkinga lar seg forene med spesielt hensynet til den nærliggende elvemuslingbestanden i Sagelva, som sliter med reproduksjon. I 2014 var det helt klart ikke grunnlag for å gi samtykke til nydyrking av de omsøkte 105 dekar, da det i søknaden ikke forelå opplysninger om hvilken påvirkning nydyrkingen vil ha på Sagelva og

5 elvemuslingbestanden. Først nå foreligger det tilstrekkelig plan og grunnlag til å fatte vedtak om tillatelse til nydyrking med et redusert omfang på 70 dekar. Bioforsk innehar god kompetanse på dette fagområdet og det er betryggende at de har utarbeidet en revidert nydyrkingsplan. Det legges vekt på uttalelsen fra Bioforsk om at det er flere forhold som tilsier at dyrkingen på dette stedet vil ha forholdsvis liten betydning for vannkvaliteten og elvemuslingen. For å redusere påvirkningen på elvemuslingbestanden i Sagelva er myrarealer trukket ut av nydyrkingsplanen og det er en god plan for økologisk renseanlegg. Nydyrkingsgrensa er trukket lengre vekk fra Raumyra for å ivareta denne som naturtype. Dette er et hogstfelt som tidligere delvis har vært oppdyrket. Nydyrkingsfeltet er sjekket ut i Naturbasen, Artsdatabanken og MIS registreringer og andre tilgjengelige opplysninger. Det foreligger flere rapporter og god kunnskap om Sagelva og elvemuslingbestanden der, blant annet bacheloroppgave om rene elver i Malvik (2006), rapport om sjøørretbekker i Malvik (2007), kartlegging av elvemusling i Sør-Trøndelag (2010) og pågående prosjekt med vannovervåking og oppfølging av elvemuslingbestanden i Sagelva. Kunnskapsgrunnlaget etter Naturmangfoldloven (NML) 8 anses dermed å være tilstrekkelig i denne saken. I følge Bioforsk er det flere forhold som tilsier at den samlede belastningen av nydyrkingen etter NML 10 vil ha forholdsvis liten betydning for vannkvaliteten og elvemuslingen i Sagelva. Kostnadene ved miljøforringelse som vedtaket innebærer, skal bæres av tiltakshaver ( 11). Det er lagt vekt på miljøforsvarlige driftsmetoder, teknikker og lokalisering (NML 12). Nydyrkinga anses å være et godt bidrag for å styrke ressursene på bruket og som et konkret tiltak i målet om å øke matproduksjonen i landet med 20 % innen 2030 i henhold til landbruksmeldinga. Feltet har også god adkomst med tanke på drifta og vil være en meget viktig ressurs i jordbruksdrifta. Dersom nydyrkinga avslås er det all grunn til å regne med at det aktuelle feltet blir tatt i bruk til beite, da dette består av gammel kulturmark og utgjør et godt potensial for beiting. Det er meget positivt at bruket nylig har etablert storfekjøttproduksjon og utnytter ressursgrunnlaget godt og dermed bidrar i det nasjonale målet om økt matproduksjon. Det er viktig at det drives med varig eng på nydyrkingsfeltet med tanke på faren for partikkelavrenning. Nydyrkingsfeltet er for øvrig den jorda på gården som er mest egnet til grasproduksjon og naturlig del i forgrunnlaget for 40 ammekyr. Regionale høringsuttalelser skal tillegges særlig vekt. Fylkesmannen har i sin høringsuttalelse sterkt frarådet den opprinnelige nydyrkingsplanen på 105 dekar, ettersom det ikke forelå tilstrekkelig kunnskap om hvilken påvirkning nydyrkingen vil ha på Sagelva og elvemuslingbestanden. Rådmannen anbefaler at nydyrking kan tillates, ettersom Bioforsk som fagkyndig har foretatt en konsekvensvurdering og etter en samlet vurdering mener at nydyrkinga er forsvarlig. Kopi av kommunens vedtak vil bli oversendt Fylkesmannen for eventuell videre oppfølging av saken, slik det er bedt om i høringsuttalelsen. Det er nødvendig å sette vilkår om vannføring over dyrkajorda på Haseth 36/1, grasdyrking i minst 10 år fremover og at økologisk rensesystem etableres og godkjennes av kommunen før nydyrkinga starter. Rådmannens innstilling Det gis samtykke til nydyrking av 70 dekar i henhold til søknad med plan. Samtykket er gitt på følgende vilkår:

6 1. Vannføring fra nordre fangdam og drensgrøfter over dyrkajord på Haseth 36/1 må avklares med dennes eier. 2. Økologiske rensesystem i henhold til planen må være etablert og godkjent av kommunen før arbeidet starter. 3. Det skal drives grasproduksjon på arealet i minst 10 år fremover. 4. Dersom det under opparbeidingen skulle komme fram noe som kan være et fredet kulturminne, bes det om at arbeidet stanses og at fylkeskommunen varsles. Denne anmodningen bes gitt til de som skal foreta de konkrete arbeidene i marka. Avgjørelsen er gjort i medhold av Forskrift om nydyrking.