Tilsynsinstruks Deltakerne får et introduksjonsprogram som er helårlig og på fulltid

Transkript

1 Tilsynsinstruks Deltakerne får et introduksjonsprogram som er helårlig og på fulltid 0

2 Innhold 1. Innledning... 3 Formålet med tilsynet... 3 Fylkesmannens tilsynshjemmel... 3 Forholdet til kommuneloven... 3 Forholdet til forvaltningsloven Tema for tilsynet Gjennomføring av tilsynet Generelt Lovkrav og kontrollspørsmål Tidsperioden for gjennomføring av tilsyn Innretning av tilsynet Faser i tilsynet Utvelgelse av kommuner Varsel om åpning av tilsyn Innhenting av dokumentasjon Gjennomgang av dokumentasjon Eventuelt møte med kommunen Foreløpig rapport Endelig tilsynsrapport Avdekking av lovbrudd på områder som ikke er en del av tilsynet Aktuell dokumentasjon og informasjonsverdi Skole- og ferieplan for opplæring Timeplaner Timelister Individuell plan (IP) Språktrening og arbeidspraksis Journalnotater Deltakermapper Vedlegg 1: Lovgrunnlaget for tilsynet Tilsynsansvaret Tilsynstema Forholdet til forvaltningsloven

3 4. Avgrensing av tilsynet Forholdet til kommuneloven kapittel 10A - Statlig tilsyn med kommunesektoren Hvem det føres tilsyn med - Kommunens ansvar for introduksjonsordningen Tilsynstema Introduksjonsprogrammet skal være helårlig og på fulltid Kontrollspørsmål: Programmet skal være helårlig og på fulltid Kilder Vedlegg 2: Mal for tilsynsvarsel Vedlegg 3: Skjema for dokumentasjon og utvikling av spørsmål Vedlegg 4: Opplysninger om den enkelte programdeltaker

4 1. Innledning Tilsynsinstruksen gir føringer for tilsynet i perioden innenfor temaet «Deltakerne får et introduksjonsprogram som er helårlig og på fulltid». I embetsoppdrag 47.5 fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet går det fram at tilsynstema bestemmes av IMDi, som har bestemt at det skal føres tilsyn med om introduksjonsprogrammet er helårlig og på fulltid i perioden Tilsynsinstruksen brukes sammen med de generelle føringene som gis i Metodehåndboken. Formålet med tilsynet Introduksjonslovens formål er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og deres økonomiske selvstendighet, jf. lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) 1. Det følger av rundskriv Q- 20/2012 at hovedformålet med loven er å legge til rette for at deltakerne i introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap kommer seg raskt i arbeid eller utdanning. Det er videre ett av lovens formål at de som deltar i programmet aktivt yter noe for å gjøre seg berettiget til introduksjonsstønad først og fremst til beste for seg selv, men også for samfunnet. Hensikten med tilsyn er å sikre at kommunene har en praksis som er i samsvar med lov og forskrift som et bidrag til økt kvalitet i den kommunale tjenesteproduksjonen. Brudd på introduksjonsloven kan ha rettssikkerhetsmessige konsekvenser for deltakerne. Det kan også ha samfunnsøkonomiske konsekvenser gjennom forsinkelser i den enkeltes overgang til utdanning og arbeid. Forsinkelser kan føre til at det tar lengre tid før deltakeren blir økonomisk selvstendig. Fylkesmannens tilsynshjemmel Introduksjonsloven 23 gir Fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn med kapitlene 2 til 4 og 25 tredje og fjerde ledd. Det betyr at det kan føres tilsyn med Introduksjonsprogram ( 2-7) Introduksjonsstønad ( 8-16) Opplæring i norsk og samfunnskunnskap ( 17-20) Nasjonalt introduksjonsregister - NIR ( 25 tredje og fjerde ledd) Tilsynet omfatter også forskrifter knyttet til disse lovbestemmelsene Forholdet til kommuneloven Fylkesmannens tilsyn skal utføres etter reglene i Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) kapittel 10A, jf. introduksjonsloven 23 annet ledd. Kommuneloven gir Fylkesmannen rett til å be om opplysninger, rett til innsyn i saksdokumenter og adgang til kommunale institusjoner eller andre som utfører oppgaver på vegne av kommunen. Videre kan Fylkesmannen gi pålegg om å rette forhold som er i strid med lov og/eller forskrift, men før det gis pålegg, skal kommunen få en rimelig frist til å rette forholdet. Når tjenester utføres av andre enn kommunen, skal krav om retting og eventuelle pålegg rettes til kommunen som er ansvarlig for introduksjonsprogrammet. Kommunen plikter å sørge for at tjenesten utføres i samsvar med lov og forskrift. 3

5 Fylkesmannens tilsyn er et lovlighetstilsyn, jf. kommuneloven 60b. Forholdet til forvaltningsloven Det følger av introduksjonsloven 21 at forvaltningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i loven. I tillegg gjelder de ikke-lovfestede saksbehandlingsreglene her som ellers i forvaltningen, som for eksempel normen for god forvaltningsskikk, forsvarlig saksbehandling og veiledning og informasjon til deltakerne. Det er viktig å vite om en avgjørelse som tas etter introduksjonsloven er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven eller ikke. Grunnen er at mange av forvaltningslovens bestemmelser kun får anvendelse i saker om enkeltvedtak. Introduksjonsloven 21 annet ledd presiserer hvilke avgjørelser som skal regnes som enkeltvedtak etter denne loven. Det fremgår imidlertid av rundskriv Q-20/2012 at opplistingen i 21 annet ledd ikke er uttømmende. Et enkeltvedtak er etter legaldefinisjonen i forvaltningsloven 2 en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. Andre vedtak som må anses som enkeltvedtak og derfor kan påklages, kan for eksempel være avgjørelser om fravær og permisjon eller en avgjørelse om forlengelse av programmet ut over to år. Fylkesmannen skal ved tilsyn undersøke om de materielle reglene i introduksjonsloven blir oppfylt. Ved Fylkesmannens tilsyn vil det være nødvendig å se nærmere på enkeltvedtak som er fattet, for å se om deltakerne har fått de rettigheter de har krav på. IMDi er kjent med at flere kommuner ikke fatter vedtak i form av avslag. Dette ved at de avslår muntlig, noe som medfører at vedkommende heller ikke fremmer en søknad. Veiledningsplikten i form av å bidra til og opplyse om retten til å søke på det man ønsker, og kommunens plikt til å behandle slike søknader med skriftlige avslag/innvilgelser overholdes således ikke. Når det gjelder kommunens avgjørelse vedrørende den såkalte «kan-gruppen», det vil si avgjørelser truffet i medhold av 3 tredje ledd, er det på det rene at personer som omfattes av 3 tredje ledd verken har rett eller plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. Denne gruppen er derfor avskåret fra retten til å klage over at de ikke er tilbudt deltakelse i introduksjonsprogrammet. Imidlertid vil denne gruppen dersom de innvilges introduksjonsprogram, ha adgang til å klage på ordningens innhold etter forvaltningslovens bestemmelse. 4

6 2. Tema for tilsynet Oppdraget til Fylkesmannen går fram av embetsoppdrag 47.5 fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Gjennom tilsynet skal Fylkesmannen kontrollere om kommunen gir deltakerne et introduksjonsprogram som er helårlig og på fulltid. Tilsynet tar utgangspunkt i lovbestemmelser og tolkninger av disse. Vedlegg 1 beskriver de rettslige kravene. Tilsynet tar utgangspunkt i disse kontrollspørsmålene: - Tilbyr kommunen et introduksjonsprogram som er 47 uker i året? - Har deltakerne i introduksjonsprogrammet ferie opptil 25 virkedager / 5 uker ferie i året? - Er programmet på heltid, det vil si ikke på deltid? - Får deltakerne i tillegg fri alle årets bevegelige hellig- og fridager? - Får deltakere som ikke hører til Den norske kirke i tillegg fri opptil to virkedager hvert kalenderår i forbindelse med feiring eller markering av religiøse høytider? - Er programmet tilpasset deltakeren, slik at han eller hun får et kvalifiseringstilbud på fulltid? - Endres programmet ved behov for å ivareta kravet til fulltid? - Har programmet 37,5 timer per uke dersom programmet består av aktiviteter som ikke krever for og etterarbeid? - Består programmet av minimum 30 timer per uke? Dette gjelder hvor programmet hovedsakelig består av opplæringstiltak med betydelig krav til egenaktivitet og i tillegg krever for- og etterarbeid. - Tilfredsstiller programmet kravet til - fulltid når det består av både opplæringstiltak og aktiviteter som ikke innebærer krav til egenaktivitet, for- og etterarbeid? - Er egenaktiviteten i en ramme som sikrer kontroll og veiledning? - Har deltakeren medvirket til organisering av egenaktiviteten? 5

7 3. Gjennomføring av tilsynet 3.1 Generelt Lovkrav og kontrollspørsmål Fylkesmannens tilsyn er et lovlighetstilsyn og må ta utgangspunkt i hvilke krav man kan stille til kommunen på tilsynsområdet. Det er derfor foretatt en gjennomgang av lov og forskrift for å klarlegge hvilken standard kommunen skal vurderes i forhold til, se vedlegg 1. Med bakgrunn i de rettslige kravene er det utformet en liste med kontrollspørsmål (krav) som kommunens praksis skal vurderes opp mot. Se vedlegg 1. Spørsmålene er formulert slik at de kan besvares med ja eller nei, og svar på kontrollspørsmålene er grunnlaget for vurderingen av om kommunens praksis er i samsvar med lovkravene. Er svaret nei på et spørsmål, betyr det at det foreligger lovbrudd Tidsperioden for gjennomføring av tilsyn Kommunene opplever at Fylkesmannen gjennomfører tilsyn basert på ulike metoder, noe som skyldes at nasjonale tilsynsmyndigheter legger opp til ulik metodikk. Det er derfor viktig at Fylkesmannen planlegger nøye og beskriver gjennomføringen av tilsynet tydelig for kommunen gjennom tilsynsvarselet. Framdriftsplanen er sentral, og det er viktig at Fylkesmannen setter av tid til det interne arbeidet, slik at det går kortest mulig tid fra innsending av dokumentasjon til endelig tilsynsrapport foreligger Innretning av tilsynet Tilsynet gjennomføres som et skriftlig tilsyn, det vil si en gjennomgang av innsendt dokumentasjon fra kommunen og annet tilgjengelig materiale. Fylkesmannen definerer hvilken informasjon kommunen skal sende inn, noe som skal gå fram av tilsynsvarselet. Se vedlegg 2. Det er ikke obligatorisk, men etter at Fylkesmannen har gått gjennom dokumentasjonen, kan det være aktuelt å be om et møte med kommunen for ytterligere avklaringer. 3.2 Faser i tilsynet Fasene i tilsynet er Utvelgelse av tilsynskommuner (3.2.1) Utsending av skriftlig tilsynsvarsel (3.2.2 og 3.2.3) Vurdering av dokumentasjon (3.2.4) Eventuelt møte med kommunen (3.2.5) Utarbeiding av foreløpig tilsynsrapport (3.2.6) Utsending av foreløpig tilsynsrapport med frist for skriftlig tilbakemelding (3.2.6) Utarbeidelse av endelig tilsynsrapport (3.2.7) Utsending av endelig tilsynsrapport med frist for innsending av plan for retting (3.2.7) Fasene i punktene over, er nærmere beskrevet i de neste avsnittene. 6

8 3.2.1 Utvelgelse av kommuner Fylkesmannen velger hvilke kommuner det skal føres tilsyn med ut fra kunnskap om kommunene, hendelser, klager og sårbarhetsanalyse og behov for koordinering av tilsynene fra statlige etater Varsel om åpning av tilsyn Kommunen varsles skriftlig i god tid før tilsynet slik at kommunen får rimelig tid til å klargjøre og sende inn dokumentasjon. Lovkravene sendes til kommunen sammen med tilsynsvarselet. Det vil gi god informasjon til kommunen om hva tilsynet vil dreie seg om og hvilke standarder kommunen vil bli vurdert opp mot. Vedlegg 2: Mal for tilsynsvarsel Innhenting av dokumentasjon Fylkesmannen ber om å få sendt inn to typer dokumentasjon: Generell informasjon; kommunens redegjørelse, rutiner og lignende deltakermapper Hvilken dokumentasjon man ønsker tilsendt, skal gå fram i tilsynsvarselet. Se vedlegg Gjennomgang av dokumentasjon Det er utviklet to skjemaer, som er ment som hjelp til å sikre at man noterer viktig informasjon som grunnlag for å stille de spørsmålene som er nødvendig for å skaffe Fylkesmannen tilstrekkelig vurderingsgrunnlag: 1. Skjema for dokumentasjon og spørsmål med følgende kolonner: Spørsmål Kommunens dokumentasjon Notater Spørsmålene inndeles i bolker som samsvarer med kontrollspørsmålene. Skjemaet er ment som en hjelp i Fylkesmannens arbeid med å systematisere opplysningene som kommer fram av dokumentasjonen. Under hvert kontrollspørsmål kan man føye til underliggende spørsmål for å ha tilstrekkelig informasjon for å konkludere ift kontrollspørsmålet. Det er svaret på kontrollspørsmålet som skal føre til konklusjon om eventuelt lovbrudd. Spørsmålene under hvert kontrollspørsmål er ment som hjelpespørsmål for å kunne svare på kontrollspørsmålet. Hvis man ikke finner svar på vesentlige spørsmål, kan det tyde på at man må ha møte med kommunen eller annen form for kontakt. Feltet «Kommunens dokumentasjon» kan brukes til å vise til dokumentasjon som belyser spørsmålet. Vedlegg 3: Skjema for dokumentasjon og utvikling av spørsmål. 7

9 2. Skjema for opplysninger om den enkelte deltaker Erfaringsmessig er det ikke alltid lett ut fra dokumentasjonen å danne seg et helhetsbilde av tilbudet til den enkelte deltaker. Det er derfor nyttig å ha et skjema å notere i for hver deltaker. Vedlegg 4: Opplysninger om den enkelte programdeltaker Eventuelt møte med kommunen Etter at Fylkesmannen har gjennomgått dokumentasjonen og dannet seg et bilde av kommunens praksis, vurderer man om det er ønskelig med et møte med kommunen for å belyse kommunens praksis ytterligere. Det gjøres da ikke i form av intervjuer med enkeltmennesker, men som en møte med personer som er sentrale i forhold til tilsynstemaet. I en del fylker kan det av praktiske årsaker som for eksempel reisevei være aktuelt å finne en alternativ møteform, som for eksempel videokonferanse eller telefonmøte. Noen ganger vil det være tilstrekkelig med avklaring per telefon eller e-post. Tilsynsinstruksen legger ikke opp til at et møte med kommunen er obligatorisk, men det kan oppleves som viktig for en kommune å møte tilsynsmyndigheten og få anledning til å redegjøre for egen praksis. I vurderingen av om et møte er nødvendig, må Fylkesmannen ta stilling til om man har tilstrekkelig kunnskap og dokumentasjon om kommunens praksis til å kunne konkludere Foreløpig rapport Mal for tilsynsrapport foreligger som eget dokument. Det skal utarbeides en foreløpig tilsynsrapport til kommunen, uavhengig av om det avdekkes lovbrudd eller ikke. Kommunen skal gis en frist, vanligvis tre uker, til å uttale seg om den foreløpige rapporten. Kommunen kan uttale seg om alle forhold i rapporten, men Fylkesmannen bør understreke at det er viktig å få tilbakemelding på Fylkesmannens forståelse og beskrivelse av faktiske forhold. Det begrunnes med at det er Fylkesmannens forståelse av hvordan kommunen arbeider som danner grunnlaget for konklusjon om lovlighet eller ikke. Det er viktig å opplyse om at konklusjonen i rapporten er basert på det kildematerialet som har vært gjenstand for tilsynet og slik kildematerialet fremstod på tidspunktet for avslutning av tilsynet. Med avslutning av tilsynet menes tidspunktet for ferdigstilling av endelig rapport. Det betyr at dokumentert endring av praksis helt fram til ferdigstilling av endelig rapport, tas med i rapporten og er med i vurderingsgrunnlaget. Avvik fra de rettslige kravene som er fastsatt for tilsynstemaet, formuleres som lovbrudd. «Metodehåndbok for tilsyn med kommunenes forvaltning av introduksjonsordningen» sier mer om utforming av lovbrudd og bruk av merknad. Når Fylkesmannen konkluderer i forhold til lovbrudd eller ikke, må det vises til dokumentasjonsgrunnlaget som ligger til grunn for de vurderinger som er gjort. Det gjøres i form av korreksjonspunkter som i klartekst viser hva kommunen må rette for å få en praksis som er i samsvar med loven. 8

10 Eksempel på formulering av lovbrudd og korreksjonspunkter i tilsynsrapporten: Lovbrudd: Kommunen tilbyr ikke et introduksjonsprogram som er på fulltid. Konstatering av lovbruddet bygger på følgende punkter som må rettes før tilsynet lukkes: De som deltar i opplæring i norsk med samfunnsfag har et ukentlig program på 27,5 timer, noe som ikke tilfredsstiller minimumskravet på 30 timer når programmet hovedsakelig består av opplæring med betydelig krav til egenaktivitet, for- og etterarbeid. Kommunen må sørge for at programtiden for denne gruppen er minimum 30 timer. Opplegg i skolens ferier har en daglig programtid på 5 timer, som til sammen utgjør en ukentlig programtid på 25 timer og det foreligger ikke krav til for- og etterarbeid hjemme. Kommunen må sørge for at den ukentlige programtiden er 37,5 timer. Tilsynsrapporten skal være etterprøvbar. Med det menes at ved spørsmål om hva som ligger til grunn for Fylkesmannens konklusjon, skal Fylkesmannen kunne redegjøre for og dokumentere det. Etterprøvbarheten gjelder i forhold til kommunen det er ført tilsyn med, men også BLD, IMDi, mfl. Rapporten er sentral i tilsynsmyndighetens kommunikasjon med kommunen; administrativ ledelse og politiske beslutningstakere. Derfor skal den være utformet slik at den gir god anvisning for oppfølging fra kommunens side. Med det menes at den skal være tydelig på hvilke forhold ved kommunens praksis som har ført til at det er konkludert med lovbrudd. Det gjelder både i prosadelen og i korreksjonspunktene. Rapporten har også interesse for andre, og den leses dermed av personer med ulik forkunnskap om tilsynsområdet. Det er derfor viktig at rapporten kommuniserer godt, det vil si at det skal være mulig å forstå hva som er undersøkt, hvilke funn som er gjort og hva tilsynsmyndighetens vurdering og konklusjon betyr. Den skal altså være forståelig for flere enn de som har deltatt i tilsynet. Foreløpig rapport sendes til vanlig ut senest fire uker etter at dokumentasjonen er mottatt. Formuleringen av de rettslige kravene tas med som vedlegg til tilsynsrapporten for at kommunen skal være kjent med grunnlaget for Fylkesmannens vurdering og konklusjon Endelig tilsynsrapport Endelig rapport sendes til vanlig ut senest tre uker etter at kommunens tilbakemelding på foreløpig rapport er mottatt. Dersom det ikke avdekkes lovbrudd, avsluttes tilsynet gjennom oversendelsesbrevet. Ved konstatering av lovbrudd, gjelder egen prosedyre, jf. Introduksjonsloven 23 annet ledd som sier at kommunelovens bestemmelser i kapittel 10A skal følges: Sammen med utsending av endelig tilsynsrapport får kommunen en frist for å sende inn en plan som viser tiltak som settes i verk for å få en praksis som er i samsvar med lovverket. Planen må også angi når tiltak vil være gjennomført. Fristen for innsending av plan går fram av oversendelsesbrevet. På grunnlag av kommunens plan får kommunen en rimelig frist til å rette forholdene. Hva som er en rimelig frist vurderes ut fra hvor komplekst det er å rette forholdet og lovbruddets alvorlighetsgrad i forhold til å innfri enkeltpersoners rettigheter. 9

11 Når lovbruddet er rettet og senest innen den fastsatte fristen, sender kommunen en erklæring til Fylkesmannen om at lovbruddet er rettet. Sammen med erklæringen sendes dokumentasjon som viser retting. Dersom Fylkesmannen ut fra erklæringen og dokumentasjonen finner det sannsynliggjort at lovbruddet er rettet, avsluttes tilsynet gjennom brev til kommunen. Dersom kommunen ikke har rettet lovbrudd innen fristen, fatter Fylkesmannen enkeltvedtak om pålegg om retting, jf. Kommuneloven 60 d første ledd Hvis kommunen klager på vedtaket, kan ikke tilsynet avsluttes før klageinstansen (BLD) har fattet endelig vedtak. Hvis kommunen ikke får medhold, vurderes videre framdrift ut fra svaret fra klageinstansen. Avslutning av tilsyn gjøres gjennom brev til kommunen Avdekking av lovbrudd på områder som ikke er en del av tilsynet Hvis man gjennom tilsyn konstaterer lovbrudd på andre områder enn de som er gjenstand for tilsynet eller får indikasjoner på at det kan foreligge lovbrudd, skal det ikke tas med i tilsynsrapporten siden tilsynsvarselet ikke omfatter den delen av lovverket. Forholdet løftes ut av tilsynet og behandles som egen sak. Fylkesmannen må da vurdere hva som er den best egnede måten å gjøre det på. 10

12 4. Aktuell dokumentasjon og informasjonsverdi I 2012/2013 er det gjennomført pilottilsyn i regi av Fylkesmannen i flere fylker. Fylkesmannen i Vestfold var hovedpilot og ansvarlig for å utarbeide metodehåndbok, tilsynsinstruks, maler mv til bruk for samtlige fylkesmannsembeter f.o.m Erfaringene fra Vestfold og de andre pilotene ligger til grunn for det materiellet som er utarbeidet for dette tilsynet. Skole- og ferieplan for opplæring Det er viktig å vite om det er ulike virksomheter som bidrar til opplæring. Det kan være en virksomhet som gir norskopplæring med samfunnsfag, mens det kan være en annen som gir opplæring i grunnskolefag. I mange kommuner gjøres dette imidlertid på ett og samme sted. Dette er viktig å vite når man skal undersøke antall skoledager og antall ferie- og fridager. En deltaker har rett til 25 dager ferie i året. Forhold det er viktig å se nøye på med tanke på å kunne konkludere: Første skoledag om høsten Høstferie Planleggingsdager Fri i forbindelse med jul, som vil variere fra år til år. Derfor må kommunen kunne dokumentere hvordan man ivaretar dette når introduksjonsprogrammet utformes. Vinterferie Påskefri Inneklemte fridager markert som fri i ordinær skolerute Siste skoledag før sommeren Det er viktig å ha fokus på om kommunen legger opp til ordning med avspasering av inneklemte fridager i skoleruta. Det er ikke anledning til systematisk å legge opp til merarbeid i perioder for så å avspasere. Se nærmere om dette i vedlegg 1. Institusjoner som gir norskopplæring og opplæring i grunnskolefag, har mange ulike grupper de gir tilbud til. Derfor er det viktig at man ber om oversikt over skole- og feriedager for de som deltar i introduksjonsordningen og planer for opplegg i skoleferiene for disse. Timeplaner Også her er det viktig å være oppmerksom på at opplæring i forhold til norskopplæring og grunnskolefag kan bli gitt av ulike virksomheter, og at man i slike tilfeller må innhente timeplaner fra begge virksomheter. Med timeplaner menes både en plan som viser de ytre rammene for forpliktende ukentlig frammøte og individuelle timeplaner for et visst antall deltakere i bestemte uker. Fylkesmannen bestemmer hvilke deltakere man vil se timeplanen til og for hvilke uker. Timeplaner for aktiviteter i skolens ferier er også en viktig informasjonskilde i forhold til å sjekke om programmet er på fulltid. Erfaring viser at slike tiltak ofte ikke har krav til for- og etterarbeid. Når man vurderer fulltid med utgangspunkt i timeplaner, er det viktig å klarlegge om deltakerne i tillegg deltar i andre tiltak enn det som går fram av timeplanen for opplæringen. 11

13 Det er også viktig å ha et blikk for hva slags aktivitet som ligger i timeplanen, det vil si om det er et betydelig krav til egenaktivitet, for- og etterarbeid. Timelister Det føres timelister over frammøte for hver deltaker. De brukes blant annet som grunnlag for utbetaling av stønad. Slike lister er ikke standardisert, så det er ulik informasjonsverdi i slike lister fra kommune til kommune. Noen ganger er det krysset av for seks timer pr dag, mens listene ikke sier noe om total programtid pr dag. De seks timene kan være for eksempel undervisningsøkter a 45 minutter. Timelistene kan imidlertid gi nyttig informasjon når man skal undersøke om det er program i skolens ferier. Antall timer skal også registreres i NIR, men erfaring fra pilottilsynet er at NIR ikke alltid er oppdatert. Individuell plan (IP) Erfaring tilsier at de individuelle planene er varierende med hensyn til informasjonsverdi. Det er ikke alltid de er løpende ajourført etter møter og evaluering sammen med deltaker. Imidlertid vil IP som er oppdatert, kunne gi et bilde av den totale aktiviteten en deltaker er med på som grunnlag for å vurdere innholdet i og omfanget av programmet. Der IP ikke er løpende ajourført, vil journalnotater og eventuelt annen dokumentasjon bidra til å fylle ut bildet. Erfaring fra pilottilsynet er at IP i enkelte kommuner ikke er det mest sentrale dokumentet i forhold til å avklare om et program er helårlig og på fulltid. Men det kan gi nyttig informasjon dersom man vil undersøke om en deltaker har annen programaktivitet enn det som går fram av timeplan for opplæring. Språktrening og arbeidspraksis Hvem som har ansvar for de to aktivitetene vil variere. Noen steder har voksenopplæringen et slikt ansvar, men kommunen må likevel kunne dokumentere frammøtetid pr dag for disse aktivitetene. Kommunens system for å sikre fulltid bør etterspørres, slik at tilsynet kan kontrollere i forhold til helårlig og fulltid. Journalnotater Journalnotater har vist seg å være en viktig informasjonskilde siden de viser hva som for eksempel er drøftet i møte med deltakeren. Det kan være revidering av tiltak og framdrift, noe som i pilottilsynet ikke alltid var mulig å se i IP. Notatene kan være gode for å vise grad av deltakermedvirkning, blant annet med tanke på at programmet er tilpasset den enkeltes forutsetninger, behov og ønsker. Deltakermapper Når Fylkesmannen skal bestemme hvilke deltakermapper man vil be om å få tilsendt, kan dette være kriterier som legges til grunn for utvalget: Kjønn Nasjonalitet Alder Deltakere som er i ulike tidsfaser i programmet Deltakere som er i opplæring (både norsk og grunnskolefag) Deltakere som er i arbeidspraksis 12

14 Vedlegg 1: Lovgrunnlaget for tilsynet 1. Tilsynsansvaret Fylkesmannens hjemmel for å føre tilsyn med kommunenes oppfyllelse av plikter etter introduksjonsloven følger av introduksjonsloven 23. Bestemmelsen trådte i kraft 1. september Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet legger gjennom embetsoppdraget for 2013 opp til at Fylkesmannen skal gjennomføre tilsyn med to kommuner eller bydeler. Det sies videre at tilsynstemaet bestemmes av IMDI. For perioden 2013 til 2015 er tilsynstemaet hvorvidt introduksjonsprogrammet er helårlig og på fulltid. IMDi har besluttet at Fylkesmannen skal føre tilsyn med dette temaet i en treårsperiode for å sikre et så kvalitativt godt tilsyn som mulig. Dette slik at det vil føres tilsyn med utvalgte kommuner det første året, andre utvalgte kommuner det andre året, og deretter vil samtlige av de utvalgte kommunene bli fulgt opp det tredje året. 2. Tilsynstema Fylkesmannen skal i perioden gjennomføre tilsyn med kommunens forvaltning av introduksjonsloven når det gjelder om introduksjonsprogrammet er helårlig og på fulltid, jf. 4 annet ledd. Formålet med tilsynet er å undersøke om norske kommuner gjennom sitt arbeid sikrer at tilstand, aktiviteter og avgjørelser utføres i tråd med lovpålagte plikter, jf. introduksjonsloven (og forvaltningsloven). Det betyr at tilsynet ikke er avgrenset til å gjelde enkeltvedtak eller annen myndighetsutøvelse. Tilsynet gjelder også tjenesteproduksjon som ikke er nedfelt som individuelle vedtak om omfang og kvalitet. Brudd på introduksjonsloven har rettssikkerhetsmessige konsekvenser for deltakeren ved at deltakeren ikke får den behandling eller rettigheter deltakeren har krav på. I tillegg kan det ha samfunnsmessige konsekvenser ved forsinket overgang for den enkelte deltaker til arbeid og utdanning som igjen forsinker deltakerens selvstendighet. 3. Forholdet til forvaltningsloven Det følger av introduksjonsloven 21 at forvaltningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i loven. I tillegg gjelder de ikke-lovfestede saksbehandlingsreglene her som ellers i forvaltningen, som for eksempel normen for god forvaltningsskikk, forsvarlig saksbehandling og veiledning og informasjon til deltakerne. Det er viktig å vite om en avgjørelse som tas etter introduksjonsloven er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven eller ikke. Grunnen er at mange av forvaltningslovens bestemmelser kun får anvendelse i saker om enkeltvedtak. Introduksjonsloven 21 annet ledd presiserer hvilke avgjørelser som skal regnes som enkeltvedtak etter denne loven. Det fremgår imidlertid av rundskriv Q-20/2012 at opplistingen i 21 annet ledd ikke er uttømmende. Andre vedtak som må anses som enkeltvedtak og derfor kan påklages, kan for eksempel være avgjørelser om fravær og permisjon eller en avgjørelse om forlengelse av programmet ut over to år. Fylkesmannen skal ved tilsyn undersøke om de materielle reglene i 13

15 introduksjonsloven blir oppfylt. Ved Fylkesmannens tilsyn vil derfor undersøkelse av enkeltvedtak være nødvendig for å undersøke om deltakerne har fått de rettigheter de har krav på. Et enkeltvedtak er etter legaldefinisjonen i forvaltningsloven 2 en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. Når det gjelder kommunens avgjørelse som gjelder den såkalte «kan-gruppen», det vil si avgjørelser truffet i medhold av 3 tredje ledd, er det på det rene at personer som omfattes av 3 tredje ledd verken har rett eller plikt til å delta i introduksjonsprogrammet slik at denne gruppen er avskåret fra retten til å klage over at de ikke er tilbudt deltakelse i introduksjonsprogrammet. Imidlertid vil denne gruppen, dersom de innvilges introduksjonsordning, dvs. introstønad og introprogram, ha adgang til å klage på ordningens innhold etter forvaltningslovens bestemmelse. 4. Avgrensing av tilsynet Formålet med tilsynet er å se om kommunen oppfyller sine lovpålagte plikter. Tilsynet er avgrenset mot å overprøve kommunens frie skjønn, jf. Ot.prp. nr. 97 ( ) Om lov om endringar i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m. (statleg tilsyn med kommunesektoren). I henhold til introduksjonsloven 3 tredje ledd kan kommunen etter eget skjønn tilby introduksjonsprogram til en person som ikke faller innenfor gruppen av de som har rett og plikt til å delta i programmet. Kommunen har altså ikke plikt til å tilby introduksjonsprogram til denne gruppen, men dersom kommunen velger å gi denne gruppen et tilbud, skal de følge reglene i introduksjonsloven og vil da være en del av tilsynet. Kommunene plikter å registrere opplysninger om deltakelse i introduksjonsprogrammet i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR), jf. introduksjonsloven 25 tredje og fjerde ledd og forskrift 20. april 2005 nr. 342 om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (Nasjonalt introduksjonsregister). Kommunens registrering i NIR vil ikke vare en del av tilsynet, men registrering i NIR kan være viktig å sjekke ut for å avklare om introprogrammet er helårlig og på fulltid. 5. Forholdet til kommuneloven kapittel 10A - Statlig tilsyn med kommunesektoren Det følger av introduksjonsloven 23 at Fylkesmannen skal utføre tilsyn med kommunene i samsvar med reglene i kommuneloven kapittel 10A. Kommunal- og regionaldepartementet har gitt ut rundskriv H-03/07: «Nytt kapittel 10A i kommuneloven statlig tilsyn med kommunesektoren», som gir god veiledning. Det er Fylkesmannen som er tilsynsmyndighet etter kapittel 10A i kommuneloven og kan føre tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller i medhold av lov, jf. kommuneloven 60b. I forbindelse med tilsyn har Fylkesmannen hjemmel til innsyn i saksdokumenter, til å kreve opplysninger og har adgang til institusjoner og anlegg som omhandler tilsynet, jf. kommuneloven 60c. Fylkesmannen har en tilsvarende rett overfor private rettssubjekter som utfører kommunale oppgaver etter avtale med kommunene. 14

16 Manglende oppfyllelse av plikter pålagt i eller i medhold av lov defineres i dette tilsynet som et lovbrudd. Hvis tilsynet avdekker lovbrudd, skal kommunen gis en rimelig frist til å rette forholdet, jf. kommuneloven 60d annet ledd. Dersom forholdet ikke blir rettet, kan Fylkesmannen gi kommunen pålegg om retting av forhold som er i strid med loven, jf. kommuneloven 60d første ledd. Der tjenesten blir gitt av andre enn kommunen selv, vil kommunen ha plikt til å sørge for at den som står for det aktuelle tjenestetilbudet for kommunen, gjør det som er nødvendig for å oppfylle pålegget og om nødvendig trå til selv for å oppfylle lovens krav. Forvaltningsloven kapittel IV,V,VI om enkeltvedtak får anvendelse i forhold til pålegget. Pålegg om retting kan påklages, jf. kommuneloven 60d fjerde ledd. Klagen sendes til Fylkesmannen, som kan omgjøre vedtaket eller sende det videre til klageinstansen, som er Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, jf. forvaltningsloven 28. Rimelig frist for å rette lovbrudd er ikke nærmere definert. Den fristen som settes, må stå i forhold til lovbruddets art og omfang og hvilken konsekvens det har for deltakeren og samfunnet. 6. Hvem det føres tilsyn med - Kommunens ansvar for introduksjonsordningen Som tidligere nevnt er det kommunen som har ansvar for introduksjonsordningen, jf. introduksjonsloven 3. Det betyr at det er kommunen som skal sikre at introduksjonsprogram både er helårlig og på fulltid, jf. introduksjonsloven 4 annet ledd. Dersom tjenester til introduksjonsordningen leveres av andre enn kommunen selv, er det fortsatt kommunen som har ansvar for ordningen og det er kommunen vi fører tilsyn med. 7. Tilsynstema Introduksjonsprogrammet skal være helårlig og på fulltid Introduksjonsloven 4 annet ledd fastslår at deltakerens introduksjonsprogram skal være helårlig og på fulltid. Målsettingen er at deltakeren raskt skal tilpasses arbeidslivet og at ordningen skal være utformet slik at den oppmuntrer til en mest mulig effektiv kvalifisering. Programmet skal derfor speile arbeidslivet og ha en ramme som samsvarer med arbeidslivet. Introduksjonsprogrammet skal som en følge av det være et helhetlig tilbud i en avgrenset periode. Deltakelse i introduksjonsprogrammet skal skje på heltid. Det er derfor ikke adgang til å delta i programmet på deltid, og det er heller ikke adgang å opptrappe deltakelsen slik at programmet til slutt blir på fulltid. En deltidsdeltakelse i programmet bryter med forutsetningene om effektivt program og vil skape et behov for supplerende sosialhjelp. Fulltids deltakelse er i tillegg en forutsetning for å få introduksjonsstønad, jf. 8. For deltakere som ikke kan nyttiggjøre seg programmet på fulltid, gir loven adgang til at programmet kan tilpasses den enkeltes behov, forutsatt at innholdet i programmet er i samsvar med lovens krav om norskopplæring, samfunnskunnskap og forberedelse for deltakelse i yrkeslivet. Individuelle tilpasninger må ivareta kravet om at innholdet i programmet skal være arbeidsrettet. Det følger av rundskriv Q-20/2012 pkt. 4.3 at «Hvis en deltaker får problemer med å delta på fulltid, må kommunen vurdere å justere innholdet i vedkommende sin individuelle plan. Det kan også være aktuelt å justere de individuelle målene» Dersom ikke deltakerens situasjon eller behov kan tilstrekkelig ivaretas ved individuelt tilpasset program, kan deltakeren få permisjon fra programmet. Regler for fravær og permisjon reguleres i 15

17 forskrift av 18. juli 2003 nr. 973 om nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsprogrammet. Fylkesmannen skal i dette tilsynet ikke undersøke deltakernes rettigheter og plikter ved fravær og permisjoner. I tillegg til å tilby individuelt tilpasset program følger det av rundskriv Q-20/2012 at personer med rett og plikt til introduksjonsordning bør være en prioritert gruppe både for å få barnehageplass til sine barn og for å ha mulighet til redusert foreldrebetaling. Denne gruppen representerer en stor gruppe innvandrere som staten og kommunene har et særskilt integreringsansvar for. Dersom intensjonen med loven skal nås, forutsetter dette at kommunene sikrer barnehageplass og SFO-plass til barna i disse familiene. Begrepsforklaring Helårlig Det følger av introduksjonsloven 4 annet ledd at introduksjonsprogrammet skal være helårlig. I følge forarbeidene (Ot.prp.28 ( ) kapittel 12.4) betyr det at programmet skal følge arbeidslivets regler for ferie. I forskrift om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordningen av nr. 973 fremgår det at deltakerne skal ha opptil 25 virkedagers ferie. Det vil si at introduksjonsordningen skal ha et 47 ukers program med fradrag for bevegelige fri- og helligdager, for å være et helårlig program. Hvor norskopplæring er lagt til skolesektoren, har kommunen en aktivitetsplikt i skolens ferie. Kommunen kan i skolens ferier tilby et program som inneholder samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til arbeidslivet for å oppfylle krav til helårlig program, jf. Ot.prp.28 ( ) kapittel Sommerjobb kan være et eksempel på dette. Det følger av bestemmelsen i forskrift om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordningen 6-2 at kommunen bestemmer når ferien skal avvikles (fellesferie). Det er ikke gitt noen adgang til å ha aktivitet i planlagt ferietid og dermed opparbeide seg fleksible rettigheter som kan tas ut på et senere tidspunkt slik det i noen deler av arbeidslivet er gitt adgang til avspasering av fleksitid. Kommunen kan gi sammenhengende ferie i fem uker, eller de kan gi noen uker på sommeren og noen dager til høstferie, vinterferie, jul og påske. Kommunen kan fastsette regler om ferieavvikling for deltakerne i introduksjonsprogram i form av et feriereglement. Utgangspunktet er at kommunens organisering av ferien skal kommuniseres til den enkelte deltaker, og organiseringen skal være forutsigbar og lik for alle deltakerne. Forskrift om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordningen av nr første ledd oppregner fridager i løpet av året. Forskriften 6-1 annet ledd gir den som ikke hører til Den norske kirke, rett til fri fra deltakelse i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad i opp til to virkedager hvert kalenderår i forbindelse med feiring eller markering av religiøse høytider. Dette følger av lov om trossamfunn kapittel II a rett til fri ved religiøse høytider. 16

18 Fulltid Det følger av introduksjonsloven 4 annet ledd at introduksjonsprogrammet skal være på fulltid. I følge forarbeidene (Ot.prp.28 ( ) kapittel 12.4) betyr det at det skal være et heldagsprogram. Fulltid skal regnes som 30 til 37,5 timer. Spennet mellom 30 og 37,5 timer per uke gir kommunen et skjønn i tilpasningen av programmet, men dette må være planlagt (ikke vilkårlig fra uke til uke) og forutsigbart for deltaker og likt for alle. Av lovens forarbeider følger det at omfanget av fulltid skal avhenge av om innholdet krever forberedelser eller etterarbeid ut over det som er bundet i deltakerens program (i praksis er nedfelt i timeplanen). Når innholdet hovedsakelig består av opplæringstiltak med betydelig krav til egenaktivitet, samt forberedelser og etterarbeid (eller lekser), er 30 timer fulltid, jf. Ot.prp. nr. 28 ( ) kapittel For å sikre planmessighet, forutsigbarhet og likhet bør tidsrammen (eller timeplanen) fremgå eller legges ved den individuelle planen. 30 timer blir et minimum, og 37,5 timer per uke blir et maksimum. Det åpnes ikke for noen mulighet til å gå ut over maks-timetallet per uke som en type fleksitids-ordning eller for å gjøre unna programmet på veldig kort tid. Der kommunene har etablert en struktur med lenger programtid i en periode for å opparbeide tid til avspasering på inneklemte fridager, samt høstferie, juleferie og vinterferie, forutsetter dette at deltakerne samtykker i dette. Der en deltaker pga omsorgsansvar ikke har forutsetninger for å kunne følge opp dette, kan ikke kommunen pålegge vedkommende å følge dette, og trekke i stønaden dersom deltaker må gå etter avtalt programtid. I følge forarbeidene legges det til grunn at fulltidsprogram er fleksibelt, avhengig av i hvilken grad tiltaket krever tidsbruk utover det som er bundet av programmet. Kommunen bør legge til rette for et fleksibelt kvalifiseringstilbud, for eksempel at aktiviteter eller praksis (arbeidspraksis eller språkpraksis) også på kveldstid bør kunne regnes inn i programtiden hvis deltaker selv ønsker dette. Arbeid i helg og fritid er i utgangspunktet ikke en del av programmet. Det er rom for fleksibilitet når det gjelder lengden på den enkelte virkedag, men forarbeidene sier ikke uttrykkelig hvor lange dager deltakerne maks kan ha. Arbeidslivets regler ligger til grunn, og departementet vurderer at utgangspunktet for lengde pr dag bør være arbeidstidsbestemmelser i arbeidsmiljøloven (aml.). Se aml som fastslår at den alminnelige arbeidstid ikke må overstige ni timer i løpet av 24 timer, samt kommunens tariffavtale for deres ansatte mht normalarbeidstid. Det følger av forarbeidene at et heldagsprogram ikke nødvendigvis innebærer at opplæringsdelen skal vare hele dagen. Et heldagsprogram kan inneholde både norskopplæring, samfunnskunnskap, utdanning, arbeid eller annet som kan defineres som tiltak for forberedelse til arbeidslivet. Der programmet inneholder betydelig krav til egenaktivitet, som for eksempel egenfordypning eller studier, forutsettes det at egenaktiviteten er arbeidsrettet og i en ramme som kan kontrolleres og hvor det er anledning til å motta veiledning. Arbeid kan inngå som en del av programtiden hvis deltaker ønsker det og kommunen mener at arbeidet er relevant i forhold til deltakernes individuelle plan. Arbeid i helger og på fritid/kveldstid i tillegg til ordinær programtid må regnes som en aktivitet utenom programmet. Et sentralt spørsmål er hvordan begrepet «time» i introduksjonsprogrammet skal forstås. Er dette en klokketime eller en skoletime à 45 minutter? Dette er ikke definert i forarbeider eller rundskriv, og spørsmålet er aktuelt fordi programmet ofte består av både opplæring og andre tiltak. Voksenopplæringen har tradisjonelt praktisert en fordeling med 45 minutter opplæring. Man har da regnet en time som en skoletime, dvs. 45 minutter. I forskrift til 17

19 opplæringsloven sies det at opplæringen kan organiseres i bolker av ulik lengde slik kommunen finner det hensiktsmessig ( 1-6). Utdanningsdirektoratet har i rundskriv av 9. august 2012, jf. Rundskriv Udir , klart definert at timetallet er fastsatt som enheter på 60 minutter. For samordning i regelverket skal dette også utledes av introduksjonsloven. Departementet forutsetter at en ved beregning av tid i programmet bruker begrepet time i betydningen en klokketime og at dette gjøres i alle sammenhenger der begrepet benyttes i introduksjonsordningen. For den delen av programtiden som er undervisning, kan dette likevel innebære at pauser mellom opplæringsbolkene inngår i en time. Da må i så fall deltaker være tilstede i pausen, hun eller han kan ikke forlate opplæringen i pausene. En kommune som tilbyr et program på 30 ganger 45 minutter (30 skoletimer ) per uke oppfyller dermed ikke lovens krav om fulltid. Pauser som sådan er heller ikke beskrevet i forarbeidene. Her må kommunen dermed legge sin praksis til grunn som ellers i arbeidslivet, og dette kan medføre at det legges inn pauser i løpet av arbeidsdagen. Introduksjonsordningen bygger på prinsippet om full deltakelse og individuelt tilrettelagt program. Videre bygger introduksjonsordningen på prinsippet om at det er deltakelsen i introduksjonsprogrammet som gir rett til utbetaling av introduksjonsstønad. For deltakere uten andre midler til livsopphold enn introduksjonsstønad, vil en redusert stønad som følge av deltidsdeltakelse i programmet antagelig ikke gi tilstrekkelig grunnlag for å dekke utgifter til livsopphold eller bolig. Dette vil bryte med lovens forutsetning om at deltakelse i introduksjonsprogrammet skal være et alternativ til sosialhjelp. Kravet om full deltakelse underbygger formålet om at deltakelse i introduksjonsordningen kan sikre lettere overgang til arbeidslivet. Det er derfor ikke adgang til delvis deltakelse i introduksjonsprogrammet. Der en deltaker på grunn av sykdom eller skade synes å være hindret fra deltakelse på fulltid, skal man søke å tilpasse introduksjonsprogrammet slik at deltakeren likevel kan delta på fulltid. Et individuelt tilrettelagt program vil derfor kunne være mindre krevende enn arbeid. Kommunen kan tilpasse programmet til individets forutsetninger og behov og legge inn behandling eller andre typer sosialiserende tiltak innenfor programmets rammer, forutsatt at det ivaretar lovens formål, som er å legge til rette for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv. Selv om programmet er individuelt tilpasset den enkeltes behov, skal innholdet være arbeidsrettet. Det følger imidlertid av bestemmelsen i fraværsforskriften kapittel 2 og 3 at den enkelte deltaker har rett til å beholde introduksjonsstønaden selv om vedkommende har uteblitt fra deltakelse i introduksjonsprogrammet. Fraværet må i det tilfelle skyldes sykdom eller skade. Det er også adgang til permisjon både med og uten stønad, jf. forskrift av 18. juli 2003 om fravær og permisjoner ved nyankomne innvandres deltakelse i introduksjonsordning. 8. Kontrollspørsmål: Programmet skal være helårlig og på fulltid - Tilbyr kommunen et introduksjonsprogram som er 47 uker i året? - Har deltakerne i introduksjonsprogrammet ferie opptil 25 virkedager / 5 uker ferie i året? - Er programmet på heltid, det vil si ikke på deltid? - Får deltakerne i tillegg fri alle årets bevegelige hellig- og fridager? - Får deltakere som ikke hører til Den norske kirke i tillegg fri opptil to virkedager hvert kalenderår i forbindelse med feiring eller markering av religiøse høytider? - Er programmet tilpasset deltakeren, slik at han eller hun får et kvalifiseringstilbud på fulltid? - Endres programmet ved behov for å ivareta kravet til fulltid? 18

20 - Har programmet 37,5 timer per uke dersom programmet består av aktiviteter som ikke krever for- og etterarbeid? - Består programmet av minimum 30 timer per uke? Dette gjelder hvor programmet hovedsakelig består av opplæringstiltak med betydelig krav til egenaktivitet og i tillegg krever for- og etterarbeid. - Tilfredsstiller programmet kravet til fulltid når det består av både opplæringstiltak og aktiviteter som ikke innebærer krav til egenaktivitet, for- og etterarbeid? - Er egenaktiviteten i en ramme som sikrer kontroll og veiledning? - Har deltakeren medvirket til organisering av egenaktiviteten? 9. Kilder Lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Lov 13. juni 1969 nr. 25om trudomssamfunn og ymist anna Forskrift 18. juli 2003 nr. 973 om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordning Forskrift 20.april 2005 nr. 342 om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (Nasjonalt introduksjonsregister). Prop. 79 L ( ) Om endringer i introduksjonsloven og statsborgerloven Ot.prp. nr. 28 ( ) Om lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) Ot.prp. nr. 30 ( ) Om lov om endringer i introduksjonsloven og utlendingsloven Ot.prp. nr. 50 ( ) Om lov om endringer i introduksjonsloven mv. Ot.prp. nr. 2 ( ) Om lov om endringer i introduksjonsloven Ot.prp. nr. 23 ( ) Om lov om endringer i introduksjonsloven Ot.prp.nr. 97 ( ) Om lov om endringar i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m. (statleg tilsyn med kommunesektoren) Ot.prp. nr. 60 ( ) Om lov om endringer i introduksjonsloven Rundskriv Q-20/2012 Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) Rundskriv H-03/07 Nytt kapittel 10 A i kommuneloven - statlig tilsyn med kommunesektoren Rundskriv Udir Rundskriv Q-35/2011 Iverksetting av rett og plikt til 600 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Rundskriv Q-33/2011 Utvidelse av personkretsen som har rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram 19

21 Vedlegg 2: Mal for tilsynsvarsel Teksten må tilpasses forholdene i den enkelte kommune. [X] kommune Adresse Varsel om tilsyn Kommunens forvaltning av introduksjonsloven Om deltakerne får et introduksjonsprogram som er helårlig og på fulltid Fylkesmannen i X åpner med dette tilsyn med y kommune. Fylkesmannens hjemmel for å gjennomføre tilsyn Introduksjonsloven gir i 23 Fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn med kommunenes oppfyllelse av pliktene etter kapitlene 2 til 4 og 25 tredje og fjerde ledd. Tilsynshjemmelen omfatter også forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene. Formål med tilsynet Tilsynets formål er å bidra til økt etterlevelse av loven og kvalitet i den kommunale tjenesteproduksjonen. Brudd på introduksjonsloven kan ha rettssikkerhetsmessige konsekvenser for deltakerne. Det kan også ha samfunnsøkonomiske konsekvenser gjennom forsinkelser i den enkeltes overgang til utdanning og arbeid. Tema for tilsynet Fylkesmannen i XX skal i 201x gjennomføre tilsyn med kommunens forvaltning av introduksjonsloven, samt forvaltningslovens bestemmelser med relevans for tilsynstemaet. Tema for tilsynet er om deltakerne får et introduksjonsprogram som er helårlig og på fulltid, jf. 4. Hvem tilsynet omfatter Tilsynet retter seg mot kommunen som ansvarlig for å tilrettelegge og gjennomføre introduksjonsprogram, jf. introduksjonsloven 3. Dersom andre utfører tjenester på vegne av kommunen, vil disse kunne bli bedt om å gi informasjon, men Fylkesmannens konklusjon vil rette seg mot kommunen som ansvarlig for å tilrettelegge for introduksjonsprogram. Gjennomføring av tilsynet Tilsynet vil i hovedsak foregå som et skriftlig tilsyn. Med det menes at Kommunen sender inn dokumentasjon slik det går fram av dette tilsynsvarselet Fylkesmannen vurderer dokumentasjon og kan be om tilleggsopplysninger Hvis Fylkesmannen finner det nødvendig for å belyse situasjonen ytterligere, vil man gjøre avtale med kommunen om et møte, videokonferanse eller telefonmøte. Et slikt møte vil ha fokus på å klarlegge kommunens praksis gjennom at kommunen får anledning til å redegjøre for sin praksis. 20