Under Dusken. Tema: Ut i verden s. 21. studentavisa i Trondheim 03/2001

Transkript

1 Under Dusken studentavisa i Trondheim 03/2001 Tema: Ut i verden s. 21 Brannfelle i Realfagbygget Fikk ikke hjelp for angst Kanskje kommer Clinton Forelesere med futt Anarkisme til salgs

2 INNHOLD 03/2001 ansvarlig redaktør kulturredaktør Reidar Mide Solberg Hedda Fredly Under Dusken studentavisen i Trondheim siden 1914 ansvarlig redaktør: Reidar Mide Solberg Misforstått psykiatri Leder for Samskipnadens psykososiale tjeneste, Lisen Lie, må ha misforstått sitt mandat. I denne utgaven av Under Dusken fastslår Lie at terskelen for å oppsøke psykologisk hjelp er høy. Det har hun dessverre rett i. Men langt verre er det at Lisen Lie sier at hun heller ikke vil gjøre noe med dette. «I dag arbeider vi ikke aktivt med å senke denne terskelen, ettersom vi ikke har kapasitet til å ta imot flere pasienter enn vi gjør i dag«sier Lie. Signalet hun da sender ut er følgende: «Psykososial tjeneste har mer enn nok å gjøre, vennligst ikke bry oss med dine problemer». Når vi vet at én av fem studenter sliter med psykiske problemer, er dette en svært uheldig holdning. At Norges psykiske helsetjeneste er skakkjørt er ikke noe nytt. Pasienter må gjerne vente i opptil et år før de får konsultasjon hos psykolog. Adresseavisen kunne nylig avsløre at Trondheim ligger på bunnivå når det gjelder psykiatrisk behandlingstilbud. På bakgrunn av dette har Lisen Lie helt rett i at Samskipnadens tilbud er relativt godt. Her må studentene «bare» vente i fire til åtte uker før de får hjelp. Men åtte uker er altfor lenge å vente for et menneske som sliter med daglige psykiske problemer. Det vet også Lisen Lie. Det paradoksale er imidlertid at hun ser ut til å være fornøyd med tilbudet. Vi tviler på at studentene er like tilfreds med å måtte vente i opptil to måneder på å få profesjonell hjelp. Det er ikke Lisen Lie sin skyld at Psykososial tjeneste ikke har god nok kapasitet til å gi et fullverdig tilbud til studentene. Det offentlige må ta sin del av ansvaret. Det samme gjelder Velferdstinget, som bevilger pengene til Samskipnadens helsetjenester. V.I.P. Bill Clinton får om lag årlige henvendelser fra organisasjoner og firmaer som vil høre hans foredrag. Når superpolitikeren nå vurderer å komme til ISFiT, er det ikke overraskende at hele byen logrer med halen.ordfører Anne Kathrine Slungård ble kanskje litt for ivrig. Hun gikk ut i Adresseavisen og oppfordret næringslivet til å komme på banen. Ordføreren ville selvfølgelig ha penger, for selv om Clinton har opparbeidet et idealistisk ry, er han ikke gratis. Men det Slungård hadde glemt, er at Clintons agenter ikke synes det er like gøy å få fokus rettet mot de økonomiske sidene ved eks-presidentens virksomhet. Og når Clinton er så populær at han kan velge og vrake slik det passer ham, koster det ikke så mye å si nei til en studentfestival i lille Norge. NYHETER 6 HiST-bråk fortsetter 7 Studenter er miljøsvin 8 Slungård ble for ivrig 8 Exit Studentbrygga 9 Advarer NTNU 11 Hussein Ali nektes studier 13 Må lære rettskriving Psykiske problemer 9Suzanne Larsen var en vanlig 22-årig student. Men en dag våknet hun - og alt var annerledes. Hun hadde pådratt seg en psykisk sykdom. Undersøkelser viser at én av fem studener sliter med psykiske problemer. Likevel må man stå lenge i kø hvis man trenger hjelp. 15 Med kritt og krutt Vekk med trøtte tryner, kaffe og avislesning. Vi har vært med i timene til forelesere som har oppdaget det pedagogiske kruttet. KULTUR 34 Kulturleder: Kulturdust 34 Trøndelag Teater i forandring 36 Student stiller ut 38 [bai:]heaven 39 Ivar Matlaus 41 Anmeldelser REPORTASJE 15 Aktuelt: Friske forelesere 21 Tema: Ut i verden 24 Tema: Australia øker mest 26 Tema: Borte bra, hjemme best 27 Tema: Misbruk av penger 28 Ghetto Moholt 30 Portrett: Alexandra Beverfjord 44 Hva kommer nå? - Barne-tv! Hvorfor blir vi så entusiastiske bare noen nynner en halv strofe av Albert Åberg-sangen, og hvorfor forbinder vi Bachs Toccata & Fuge i d-moll bare med menn med langt, hvitt skjegg? Under Dusken har svaret. featureredaktør fotoansvarlig grafisk ansvarlig sivilarbeidere økonomi maskinansvarlig annonser Kjersti Nipen Kristin Ellefsen Jostein Syvertsen Ole Kristian Bakkene Mathias Molden Anders Hanevik Johannes Daleng Ole Kristian Bakkene Anita Skagnæs JOURNALISTER Stian Arnesen, André Larsen Avelin, Sæba Bajoghli, Morten Bertelsen, Eirik Bjørsnøs, Kjetil Fallan, Gøril Forbord, Preben Fonahn, Simen V. Gonsholt, Eivind S. Gransæther, Hans Jørgen Gåsemyr, Jan-Are Hansen, Tommy Halvorsen, Sigrun Haugen, Erlend Langeland Haugen, Gunn Kari Hegvik, Anne Kristine Stokkenes Johansen, Karen Moe Møllerop, Alf Isak Nordli, Henning Wisth Pedersen, Julie Kleppen Rafn, Beate Solberg, Magne-Petter Sollid, Ove Stapnes, Hege Kristin Ulvin, Hans Ørnes FOTOGRAFER Siv Dolmen, Kristin Ellefsen, Anders Hanevik, Halldor Gjernes, Fride Haram Klykken, Hans Martin Momyr, Rikard Nilsen, Carl André Nørstebø og Sara Odén GRAFISKE MEDARBEIDERE Jørn Haabeth, Ola Huseth, Katrine Johansen, Camilla Meier, Helge Magnus Opsahl, Jostein Syvertsen TEGNERE Christian Gilhuus, Christian Hartmann, Ingvill Stensheim EDB Ole Kristian Bakkene, Jørgen Binningsbø, Eirik Bjørsnøs, Johannes Daleng, Petter Eide, Øystein Handegard, Christian Waale Hansen, Ove Stapnes og Håvard Wigtil OMSLAG Kristin Ellefsen og Katrine Johansen (Foto), Jostein Syvertsen og Helge Magnus Opsahl (Grafisk utforming) KORREKTUR Sæba Bajoghli, Erlend Langeland Haugen, Morten Volan telefon telefax e-post nettadresse adresse kontortid trykk (fax) ud@underdusken.no Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim Hverdager Wennberg Trykkeri AS Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter, så sant han gidder, å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. En pappeske til begjær! OPPGITT: Da brannalarmen gikk før jul, fikk foreleseren hetta. Det endte med at Tormod Omholt-Jensen ble sittende inne til det hele var over. Hva skjer den dagen det virkelig brenner, spør datastudenten. (Foto: Hans Martin Momyr) Studerer i brannfelle Når brannalarmen går må rullestolbruker Tormod Omholt-Jensen sitte og vente på hjelp. Alle heiser i Realfagbygget blir nemlig automatisk låst. AV STIAN ARNESEN stianarn@underdusken.no Bevegelseshemmede Tormod Omholt- Jensen studerer data på Gløshaugen. I hverdagen er det meste godt tilrettelagt, men på ett kritisk punkt svikter rutinene: Når brannalarmen går er Tormod avhengig av bærere for å komme seg ut. Grunnen er at heisene i Realfagbygget automatisk låses ved evakuering. I de øvrige byggene er det heller ikke lov til å bruke heis når brannalarmen går. I høstsemesteret gikk brannalarmen mens jeg hadde forelesning i andre etasje i Realfagbygget. Foreleseren fikk helt hetta da han oppdaget at jeg ikke kunne komme meg ut på egen hånd, sier Omholt-Jensen. Løsningen ble at han måtte vente inne i bygget til alarmen var over. Rullestolbruker Kjell Jostein Olsøybakk hadde også problemer da han arbeidet i tredje etasje ved Institutt for Fysikk sommeren I hans tilfelle ble det, som en nødløsning, oppnevnt fire faste bærere. Daværende verneombud ved Institutt for fysikk, Rolf Dahl, omtalte imidlertid dette som en midlertidig løsning som ikke var holdbar i lengden. Da Olsøybakk sluttet hos oss forsvant problemet, sier Dahl til Under Dusken. Varig nødløsning I et møte i «Rådet for studenter med funksjonshemninger» 20.desember i fjor påpekte Randi Tiller ved Teknisk Avdeling den alvorlige situasjonen for funksjonshemmede ved brann. Det ble blant annet understreket at bevegelseshemmede kan bli «fanget inne i lommer i bygningene uten gode nok rømningsveier». Fakultetene og Teknisk Avdeling ble pålagt å umiddelbart komme med konkrete forslag til løsninger. Nå foreligger svaret. 6. februar mottok Tormod Omhold-Jensen et brev fra brannvernleder Geir Lunde. Nok en gang tilbyr NTNU studenter med bevegelseshemninger et fast team av hjelpere. Dette er ment som en varig løsning, opplyser Lunde til Under Dusken. Men Tormod Omholt-Jensen er ikke særlig tilfreds. Det blir ikke gitt noen spesiell opplæring til hjelperne. Hvis brannalarmen går vil det være svært vanskelig for hjelperne å vite hvor Omholt-Jensen oppholder seg. Ordningen kan nok fungere ved øvelser, men jeg tviler på at det fungerer ved en reell brann, sier Omholt-Jensen. Bare én rådgiver Marte O. Vale representerer funksjonshemmede studenter ved NTNU. Hun påpeker at det ikke finnes noen rutiner som fungerer når brannalarmen går. NTNU har én rådgiver ansatt til å betjene 1140 studenter med spesielle behov, og én person som jobber deltid med fysisk tilrettelegging for bevegelseshemmede. Disse to gjør så godt de kan, men siden NTNU har gjennomført ansettelsesstopp får vi ingen flere til å jobbe for vår sak, sier Vale. Tormod Omholt-Jensen medgir også at han er oppgitt over NTNU. En skulle tro at når en bygger nytt, så skulle det la seg gjøre å å komme fram til gode løsninger, sier Tormod Omholt-Jensen.UD Nyheter 3

3 * En av tre opplever å få psykiske problemer en periode i livet. «Ingen spørsmål er for små eller uvesentlige» forteller hjemmesiden til Samskipnadens psykososiale tjeneste. Vi regner med at vi vil få hjelp hvis vi trenger det. Men tør du ringe hvis alt føles svart? Og er det riktig at du må vente i åtte uker for å få snakke med psykolog? * Flere studenter sliter med psykiske problemer enn den øvrige delen av befolkningen. Dette viser en undersøkelse utført av førsteamanuensis ved Institutt for sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo, Ingela Lundin Kvalem. 19 prosent av studentene har psykiske problemer, mens tallet for ikke-studerende i samme aldersgruppe er 15 prosent. * De mest vanlige symptomene på psykiske problemer er at en bekymrer seg for mye over småting, at en føler seg slapp, eller at en føler konstant rastløshet og ikke klarer å slappe av. Hvis du har vedvarende hodepine, trøbbel med magen eller søvnproblemer, kan også dette ha psykiske årsaker. Alene i mørket Det kom snikende. Jeg forstod ikke hva det var, men det skremte meg. ANNE KRISTINE S. JOHANSEN annekrj@underdusken.no En dag våknet Suzanne Larson med en ekkel magefølelse. En stor, svart skygge fulgte henne resten av dagen. Og neste dag. Og dagen etter det. Dette er historien om en ressurssterk jente som var vant med at ting gikk hennes vei i livet. Uvant situasjon Dagens hjelpeorganer Vi har et godt tilbud til studenter, hevder Lisen Lie, sosionom ved psykososial helsetjeneste på Moholt. AV ANNE KRISTINE S. JOHANSEN annekrj@underdusken.no På Moholt må man ikke vente lenger enn fire til åtte uker for få time. På offentlige poliklinikker kan ventetiden være opp til et helt år, sier Lisen Lie. Førsteamanuensis ved Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø, Ingunn Skre, synes imidlertid situasjonen er ille. Hun mener åtte uker er alt for lang ventetid for et menneske i en krisesituasjon. Du må ha det virkelig fælt for å få hjelp med psykiske problemer i dag, mener førsteamanuensen. Ingunn Skre påpeker at mangel på kvalifiserte psykologer og psykiatere er grunnen til de lange ventekøene. I seksti- og syttiårene fant en ut at det ikke var bra for folk å være innlagt på psykiske avdelinger. Halvparten av sykehusplassene ble nedlagt i løpet av tjue år, uten at man har lyktes med å bygge ut distriktsklinikkene i tilstrekkelig grad, forteller hun. Dette er trist i et velferdssamfunn som Norge, påpeker Skre. Høy terskel Lisen Lie tror at terskelen for å oppsøke psykologisk hjelp er høy. I dag arbeider vi likevel ikke aktivt 4 Nyheter med å senke denne terskelen, ettersom vi ikke har kapasitet til å ta imot flere pasienter enn vi gjør i dag, sier Lie. Velferdstinget er det organet som fordeler pengene som kommer inn gjennom studentavgifter. I dag går 54 av 315 kroner til de psykososiale tjenestene gjennom Samskipnaden. Leder for Velferdstinget, Roger Færestrand Beite, understreker at Samskipnadens psykososiale tjeneste skal være et supplement til det staten kan tilby. Han er enig med Lie om at helsetjenesten gjennom Samskipnaden fungerer bra. Det er klart en må prioritere de pasientene som har det verst. Det kan nok være et vanskelig valg, men jeg stoler på de beslutningene som fagpersonene på Moholt tar, sier Færestrand Beite.UD GODT TILBUD: Lisen Lie i psykososial helsetjeneste. (Arkivfoto: Eivind M. Paulsen) Etter hvert ble jeg så likegyldig til ting rundt meg. Jeg klarte ikke glede meg over hverdagen lenger, men engstet meg for absolutt alt, husker Suzanne. Høsten 1999 beskriver hun som et helvete. De destruktive tankene begynte å styre livet hennes fullstendig. Hver dag var en kamp hun måtte utkjempe med seg selv. Hun utviklet tvangstanker. Hver minste kommentar fra andre ble analysert til det falt helt ut av sammenhengen. For Suzanne var alle andre så vellykkede, og hun var sikker på at folk så ned på henne. Det ga meg sosial angst at alle rundt meg virket så lykkelige, forklarer hun. Enten hun så på TV, leste en bok, eller snakket med venner, så hadde hun den vonde klumpen i halsen. Hun følte seg utilstrekkelig, men ble bare mer og mer tiltaksløs. Suzanne klarte ikke å slappe av, selv om det eneste hun egentlig ønsket var ro. Selvbildet var lavt, samtidig som hun hadde dårlig samvittighet for å tenke så mye på seg selv. Jeg sa hele tiden til meg selv at jeg måtte skjerpe meg. Jeg hadde jo egentlig ingen problemer, forteller Suzanne. I løpet av denne perioden gikk hun ned åtte kilo. Hun klarte nesten ikke å spise, og kastet opp den maten hun fikk ned. Mislykket psykologbesøk Etter et halvt år med vedvarende problemer tok hun mot til seg og oppsøkte psykolog gjennom Samskipnaden. Hun måtte vente i to måneder før hun fikk time. Vel benket foran psykologen ble hun spurt om hun slet med selvmordstanker. Da svaret var nei, fikk hun beskjed om at alle hennes problemer ville bli løst i løpet av en time. De kunne ikke sette av mer tid til Suzanne ettersom det var så mange som slet med mye større problemer enn henne. Psykologen snakket mer enn meg, og da timen var slutt ble jeg rådet til å slå opp med kjæresten min, forteller Suzanne. Kjæresten hadde vært en god venn og støttespiller gjennom hele den vanskelige perioden, og hun ønsket ikke å gjøre det slutt med ham. Suzanne følte seg misforstått. Livet etter denne opplevelsen beskriver hun som enda vanskeligere enn tidligere. Hun hadde nå fått bekreftet at de problemene hun slet med virkelig ikke var viktige. Det gikk nok et halvår. Frustrasjonen over ikke å vite hva som feilte henne vokste. Jeg ønsket så mange ganger at jeg heller hadde fått kreft. Da hadde jeg Visste du dette? En av tre opplever å få psykiske problemer en periode av livet. 500 studenter oppsøker Psykososial tjeneste på Moholt hvert år. Om lag 19 prosent av studentmassen sliter med psykiske problemer - De fleste psykiske lidelser er delvis arvelige. Dette gjelder både psykoser, manisk depressivitet og angst. Angstlidelser og depresjoner rammer kvinner dobbelt så ofte som menn. Forskning viser at menn takler ulykker og dramatiske episoder bedre enn kvinner. Menn døyver oftere angst og psykiske hatt noe mer konkret å forholde meg til, understreker Suzanne. Det nærmet seg sommerferien i fjor da problemene tårnet seg opp igjen. Eksamenslesing var umulig da konsentrasjonsevnen var på bunn. Vel hjemme i Drammen raste alt sammen for Suzanne. På restaurant med familien fikk tårene og fortvilelsen fritt utløp. lidelser med alkohol. Menn føler oftere ensomhet enn kvinner. Byene har et bedre utbygd psykososialt hjelpeorgan enn bygdene. I Finnmark er det ikke en eneste fastboende psykiater. I 1971 var det 14 selvmord blant menn i alderen 20 til 29 år. I 1996 var tallet 23. Melatonin er et stoff i hjernen. Mangel på dette stoffet fører til søvnløshet, som igjen kan føre til depresjoner. Serotonin er et stoff som fører til depresjoner. Lykkepiller hemmer de depressive virkningene av dette stoffet. Lys i enden av tunnelen Mamma forstod endelig at problemene var alvorlige, forteller Suzanne. Hun tror det er vanskelig å sette seg inn i situasjonen for dem som ikke har opplevd noe lignende selv, noe moren ikke hadde. Der og da tok mamma affære og fikk meg til lege, ettersom det var umulig å få psykologtime hjemme også. Legen sa jeg slet med depresjoner og angst og at det var helt vanlig. Det var en sånn lettelse, sukker Suzanne. Legen ga henne antidepressive piller, med streng beskjed om ikke å ta dem uten å gå til psykolog samtidig. Pillene løser nemlig ikke problemet i seg selv. Det er fremdeles umulig å få en psykolog i Trondheim, så nå går hun på tross av hans anbefaling kun på pillene. Pillene gjør humøret stabilt. De hindrer de helt store nedturene, men også oppturene uteblir. Det er uansett deilig å være over de vanskeligste periodene. Nå føler jeg meg frisk, og mye sterkere enn jeg var før. Redselen for å bli syk igjen en gang i fremtiden ligger selvfølgelig og lurer, jeg har jo smertelig fått erfare hvor vanskelig det er å få hjelp, sukker hun. I dag synes Suzanne det er merkelig hvordan livet så plutselig kunne bli snudd opp ned på den måten. Håp Jeg var en tilsynelatende sterk 22åring, men jeg gråt hver eneste dag i et helt år, erindrer Suzanne. Hun håper at folk kan bli litt mer bevisst hvor stort dette problemet er for mange mennesker i dag. Angst og depresjoner er sykdommer som andre sykdommer. Jeg tror bare det er så farlig at folk ikke tør å snakke om denne form for problemer. Særlig viktig er dette når de psykososiale tjenestene svikter så fullstendig som de gjorde i mitt tilfelle. Derfor håper jeg at åpenhet rundt dette temaet kan bidra til å forbedre situasjonen til de menneskene som sliter med disse tankene i dag, avslutter Suzanne Larson.UD GRÅT: Suzanne Larson var en tilsynelatende sterk og normal kjemistudent. Men ingen visste at hun gråt hver eneste dag. (Foto: Halldor Gjernes) Nyheter 5

4 Judojentesamling NTNUI Judo skal arrangere jentesamling for hele Norges judojenter februar. Samlingen vil foregå på idrettsbygget på Dragvoll, og 120 jenter fra 8 til 46 år fra 26 forskjellige klubber er påmeldt. Målet med samlingen er å gi jentene en morsom judohelg, der det foruten trening også blir lagt vekt på sosiale aktiviteter. Big Jump i Duedalen NTNUI-gruppene Telemark og Snowboard skal sammen med Norges Skiforbund og Trondheim kommune arrangere big jump-konkurranse i Duedalen på Singsaker lørdag 17. februar. I forbindelse med konkurransen blir det konsert med blant annet den norske rap-gruppa Tungtvann, og dessuten show med MP3s Howard. Bråket fortsetter på HiST HiST-dekanus Roar Berge svarer på kritikken og går til frontalangrep mot logistikkstudentene. De interne problemene fortsetter på Avdeling for teknologi. AV ERLEND LANGELAND HAUGEN erlenhau@underdusken.no I et leserinnlegg i dette nummeret angriper Roar Berge studenter ved Institutt for logistikk. Dekanen ved Avdeling for teknologi (AFT) tilbakeviser kritikken fremsatt i forrige nummer av Under Dusken. Da gikk fem studenter hardt ut mot avdelingen, og det de kalte «en markedspolitikk som ikke fungerer» og en nedlatende holdning fra administrasjonens side overfor studentene så vel som studiet. I etterkant av utspillet har det vært interne stridigheter blant både ansatte og studenter ved avdelingen. Dekanus Berge hevder på sin side at AFTs markedsføring blir lagt merke til på landsbasis blant teknologi-høgskoler, og mener markedsføringen av logistikkstudiet fremheves minst like godt som de andre studiene. Han avslutter med å skrive at «en besk kritikk av administrasjonen ved Avdeling for teknologi når det gjelder manglende markedsføring av logistikkstudiet er både forbausende og urettferdig!». Solveig Engan, Maren Fosheid og Siv Haukø er enige i mange av punktene som Berge kommenterer, Master of Science Financial Economics Information Technology Management Strategy & International Business Marketing Vårt Master of Science program er en spesialisert utdanning på høyere grads nivå for deg som har fullført en Bachelorgrad (treårig høyskoleutdanning, cand. mag. eller tilsvarende). Tittelen du oppnår er internasjonalt anerkjent og vil styrke dine fremtidige nasjonale og internasjonale karrieremuligheter. Fordypningsstudium over to år, interaktivt læringsmiljø Utvekslingsprogrammer Grunnlag for opptak til doktorgradsstudier Studenter fra hele verden, all undervisning på engelsk Ring for mer informasjon eller se Faksimile fra Under Dusken nr. 2/2001 men vil igjen presisere at utspillet i forrige nummer ikke var ment som ren kritikk av administrasjonens arbeid. Det vi håper på er en holdningsendring. Potensialet her er stort, og nå håper vi administrasjonen kan sørge for at linja utvikler seg i takt med logistikkbehovet i næringslivet, sier studentene. Det vi først og fremst ville var å skape en debatt rundt situasjonen, og det har vi jo klart. Vi regner med at det vil komme noe positivt ut av dette, bedyrer Engan, Fosheid og Haukø.UD Studenter synder mot miljøet Kildesortering av søppel er innført i hele Trondheim. Nå er det opp til studentene om ordningen skal fungere. AV HANS JØRGEN GÅSEMYR gasemyr@underdusken.no I fjor fikk byens beboere tre nye beholdere for å skille mellom matrester, papir og annen type avfall. Dette vil øke andelen avfall som resirkuleres, samt at miljøfarlig avfall blir skilt ut og behandlet spesielt. Miljøtiltaket har møtt liten motstand og folk flest har lært seg å bruke systemet. Med ett unntak; områder bebodd av studenter skiller seg ut som spesielt vanskelige. Studenter er rett og slett for dårlige til å sortere. Jeg har stor tro på forbedringspotensialet, men hva skal til for at også studenter skal legge om vanene? spør Kari Engen. Hun har ledet informasjonskampanjen i Kommunens arbeid mot et mer miljøvennlig avfallssystem og er frustert over problemene knyttet til studenter. UTFORDRING: Hilde Myklebust sorterer, men altfor mange rundt henne tar ikke utfordringen. (Foto: Sara Odén) Det å ikke sortere avfallet vil føre til mye høyere avgift som igjen vil kunne gi høyere husleie. Dette kan da umulig studentene ønske, sier Engen. Informasjonsrådgiveren innrømmer at kommunen har problemer med å nå fram til studentmassen med informasjon. Trøbbel på Møllenberg Møllenberg er et populært boområde blant studenter. Hilde Myklebust, student ved Energi og miljø på Gløshaugen, har selv hybel i bydelen og opplever ofte at poser og kartonger flyter rundt avfallsbeholderne. Jeg tror det er litt styr for studentene å sortere, og så blir det et tiltak å bære det med seg til de felles dunkene, sier Myklebust. Selv prøver hun å kaste miljøvennlig og oppfordrer hybelbeboere til å skjerpe seg. Det er pinlig at studentene skiller seg ut på denne måten og det er vel i grunnen mest snakk om latskap, mener Myklebust som tror det vil ta tid å lære studentene god miljøskikk. GRISESTI: Møllenberg er et av studentenes mest populære boomoråder. Det synes på søppelmengden. (Foto: Sara Odén) Ansvarsfraskrivelse Verst er det med alle pizzaeskene. Studenter må ha verdensrekord i grandiosaspising, og all pappen er et problem for oss når den ikke blir kastet der den skal, sier Børge Raaness, leder for sorteringsprosjektet. Dette kommer i tillegg til tomflasker, sykler og annet skrot som studentene etterlater i bakgårder og rundt containere. Raaness har i mange år jobbet med renovasjon, og er ikke overrasket over at studenter svikter i overgangen til kildesortering. Det har nok mye med bevissthet å gjøre, men det virker som studenter tror alle andre enn dem selv har ansvaret. Mange tenker nok at søppel er det kommunen som skal ta seg av, sier Raaness. Selv i de mest bebodde områdene er det nå satt ut ekstra beholdere, og det lengste du skal være nødt til gå for å kvitte deg med pizzaeskene dine er 200 meter.ud FAKTAKILDESORTERING Trondheim by har innført kildesortering for alle husstander. Søppel skal kastes i fire ulike beholdere. Blå er til papp og papir, gul til miljøavfall, grønn til restavfall og rød plastboks til spesialavfall. I sentrumsområdet må du selv bære papp og papir og miljøavfall til større fellesbeholdere. Den gamle søppeldunken får sentrumsbeboerne beholde, men den skal nå kun anvendes til restavfall. Restavfallet er det dyreste å renovere, så jo mer du sorterer, desto billigere blir avgiften. Nyheter 7

5 Advarer NTNU BRYGGE TIL SALGS Ved å involvere seg oljesektoren i Angola blir NTNU stilt overfor de samme moralske dilemma som norske oljeselskaper, sier Afrikaekspert Tor Monsen. SKREMTE CLINTON: Ordfører Anne Katrine Slungård. (Arkivfoto: Bernt Gran) Slungård skremte Clinton En av verdenspolitikkens virkelige supertungvektere, Bill Clinton, kommer muligens til ISFiT. Hvis ikke ordfører Anne Kathrine Slungård allerede har skremt ham bort. AV OVE STAPNES stapnes@underdusken.no Det skal bare være de økonomiske garantiene som gjenstår før det er duket for nok et Clintonbesøk til Norge. Trondheims ordfører Anne Kathrine Slungård er en av dem som lobber for harde livet med å få ordnet finansieringen. Sist uke gikk hun optimistisk ut i Adresseavisa med oppfordring til byens næringsliv om å støtte opp om et mulig besøk. «Hvis Clinton kommer, ser jeg for meg at arrangementet holdes i Olavshallen eller Nidarøhallen. Dette kan bli årets happening» sa hun til avisen. Men Bill Clinton får over tilbud om foredrag årlig, og han liker slett ikke at det fokuseres på de finansielle sidene av virksomheten hans. Clintons agenter er opptatt av at pressedekningen rundt besøkene hans skal fokusere på hans engasjement og interesser, og er derfor lynsnare med å kansellere dersom det skrives for mye om honorar og finansiering Etter noen medieoppslag om dette rundt et arrangement i Italia for en tid tilbake, trakk han seg umiddelbart. Med sist ukes oppslag i Adresseavisen kan ordføreren derfor ha gjort ISFiT en skikkelig bjørnetjeneste. På Samfundet? ISFiT-leder Marte Lerberg Kopstad sier det fortsatt er meget usikkert om Clinton kommer, men at de håper på en avklaring ganske snart. Vi synes det er veldig positivt at ordføreren og Trondheim kommune støtter ISFiT og hjelper til med finansieringen. Hvis Clinton kommer, er vi likevel først og fremst opptatt av at deltakerene skal få mulighet til å møte ham og stille spørsmål, sier Lerberg Kopstad, som vil ha Clinton til Samfundet. Det kommer uansett en rekke nasjonale og internasjonale størrelser til festivalen. En direktør i Verdensbanken, en tidligere finansminister fra Ghana og høyst sannsynligvis lederen for FNs miljøprogram og tidligere tysk miljøminister, Klaus Töpfer, har meldt sin ankomst. Trond Giske skal åpne festivalen, og Kjell Magne Bondevik skal dele ut studentenes fredspris. FLYTTESJAU: Jan Wickstrøm fra NTNU Transport har tatt mange, tunge løft de siste to ukene. (Foto: Kristin Ellefsen) Over og ut Studentbrygga er tømt, vasket og lagt ut for salg. Tilbake står et innholdsrikt aktivitetshus som i framtiden kan brukes som alt annet enn tilholdssted for studenter. AV HANS JØRGEN GÅSEMYR gasemyr@underdusken.no En enorm tragedie, en tragisk komedie, kategoriserer Gyrd Steen salget av bryggeeiendommen. Steen var initiativtaker og leder av styret som åpnet studentsenteret i Han flyttet fra byen i 1995, men har fortsatt sterke meninger om betydningen av å opprettholde den type tilbud som var å finne på Brygga. I dag sitter han som generalsekretær i Bedriftsforbundet. Det vitner om mangel på strategi og planlegging når ledelsen ser salg som den eneste løsningen. En stygg ripe i lakken for NTNU, er hans kommentar til det endelig utfallet i bryggesaken. Innholdsrik historie For det har vært en føljetong med mange vendinger. Historier om øl tømt rett ut i elva, økonomisk underslag, rot og forvirring har blitt avløst av avisartikler om nye prosjekter og visjonære styreledere. Mange øynet håp om en løsning da et interimstyre i februar 2000 begynte planleggingen av et internasjonalt studentsenter i lokalene. Vi jobbet mye med prosjektet og hadde tro på samarbeidsviljen til NTNU, sier styremedlem Håkon Jordet. Overraskelsen og skuffelsen var stor da NTNUs administrasjon noen måneder etter la frem forslag om endelig salg av eiendommen. Endelig vedtak ble fattet på kollegiemøtet i desember Studentene føler seg ført bak lyset, og tror ledelsen holder tilbake informasjon. Sprik i tilstandsrapport I Kollegiets møteprotokoll står det om bakgrunnen for salgsvedtaket at «...Universitetet har hatt årlige vedlikeholdskostnader på opp til kroner», at brannforskriftene er brutt på flere punkter og «hvis drifta skal fortsette innenfor de krav som gjelder, vil dette gi en dyr drift.» Eiendomsmeglerne som håndterer salget for NTNU gir brygga en annen karakteristikk: Bygget er i meget god teknisk stand og er påkostet dyre installasjoner som brannslukkingsanlegg, brannalarm, sprinkleranlegg, rømningsveier, heis, vann og avløp, opplyser administrerende direktør i Nylander Næringsmegling, Knut Esskin. Første visning har vært holdt selv om om endelig prisantydning ennå ikke er satt. Markedspotensialet er enormt og bygget har naturlig konstruksjon som restaurant og utested. Jeg ser ikke bort fra at kjøper kan åpne med samme kundegruppe som Studentbrygga. Kanskje er det mulig å drive lønnsomt, selv med rimelige ølpriser, sier Esskin. Teknisk sjef ved NTNU, Kjell Næsje, har få kommentarer ut over det som står i vedtaksskrivet. Jeg tviler på at vi relativt sett kommer til å tjene stort på salget. Uansett er det driften av bygget som ville blitt for dyr for NTNU, poengterer Næsje. At NTNU ikke ser at Brygga kan bli drevet som et populært senter for og av studenter på en lønnsom måte, er utrolig. Ledelsen burde ha tatt en tur på Samfundet, på UKA eller ISFiT og sett hvilke ressurser studentene har, sier Gyrd Steen. Midlene fra salget skal ifølge vedtaket settes inn i andre bygg som kan komme studentene til gode. Sannsynligvis vil dette komme byggeprosjektet på Fengselstomta bak Samfundet til gode. Studenter i Trondheim trenger et supplement til Samfundet nå. Huset på Fengselstomta vil aldri kunne gi rom til alle aktiviteter, og uansett er det flere år til bygget står ferdig. Vi er lurt og ført bak lyset i denne saken, gjentar medlem i det siste interimstyret på Brygga, Håkon Jordet.UD Adresse: Beliggenhet: Teknisk stand: Næringspotensiale: Fasiliteter: Prisklasse:. Eier: Salgsgrunn: Mer enn et hus Riper i gulvet og slitt malingstapet på veggene er alt som vitner om tidligere aktivitet på Studentbrygga. I flere år var Brygga mitt andre hjem, forteller Camilla Rusten. Blant andre ansvarsverv på senteret har hun vært kulturansvarlig i styret. Studentbrygga fylte mange funksjoner, ikke minst som en sosial og alternativ tumleplass for studenter som ikke fikk plass på Samfundet. Foruten kafé, bar og scene rommet Brygga lesesal, auditorium og grupperom. Teatergruppen LÅT, studentavisa Zenter, Student- TV, Bryggekoret, Kafé Valka og flere festivaler har hatt tilhold i lokalene. Høydepunktene er mange, men det som betydde mest var den fine, sosiale atmosfæren i huset. Trist at så mye bra engasjement nå er borte, sukker Rusten som selv har avsluttet sine studier Kjøpmannsgata 19 Svært sentral Meget god Lovende Kafé i to etasjer, scene, to barer, kjøkken, grupperom, lesesal, kjeller, heis m.m. Høy. Legg inn bud NTNU Dårlig planlegging Aktivitetshus for studenter siden I flere år kjent for sitt kulturelle mangfold, engasjement og sosiale atmosfære. Har i perioder vært stengt grunnet økonomiske problemer og sviktende rekruttering til ansvarsverv. Permanent stengt siden 1998 etter tap av skjenkebevilling og senere underslag. Flere planer om gjenåpning lagt i grus, større prosjekter skrinlagt. Vedtak om salg av bygningen fattet på kollegiemøtet i desember og jobber ved Studentservice på Gløshaugen. Kort prosess Teknisk avdeling ved NTNU tok jobben med å tømme lokalene. Det er en vemodig oppgave, men det må gjøres, sier Randi Tiller og dirigerer et piano inn i flyttebilen. I løpet av to uker er alt utstyr blitt demontert og transportert ut til avdelinger ved NTNU, HiST og Samskipnaden. Med få unntak vil alt utstyr herfra gå til gjenbruk. Lesesalpultene går til fysikk og Samskipnaden får interiøret fra kafeen. Her må vi gjøre klart for visning og salg, poengterer Tiller. Om ikke annet, beholder den tidligere Studenbrygga den karakteristiske rødfargen. Inntil videre.ud AV GØRIL FORBORD gorilf@underdusken.nono Bakgrunnen for uttalelsen er at Institutt for petroleumsteknologi vil opprette et masterstudium i Angola. Tor Monsen er medlem i fellesrådet for Afrika og var en av innlederne på Café Nordsørs møte om Norsk oljevirksomhet og menneske-rettigheter i Angola. Han er skeptisk til at NTNU nå vil involvere seg i det krigsherjede landet. Store deler av oljeinntektene til Angola går til å finansiere borgerkrigen eller rett i lomma på korrupte ledere og kommer ikke lokalbefolkningen til gode. De fleste vet ikke om de enorme inntektene landet får fra oljen. Skal man involvere seg i oljeindustrien i et av verdens mest korrupte land? Spør Monsen. Korrupt land Angola har vært i borgerkrig nesten sammenhengende de siste 25 årene og sliter med en forventet levealder på 43 år, analfabetisme og høy barnedødelighet. Utgiftene som de utenlandske selskapene må betale for å få drive oljeutvinning utgjør store deler av inntektene til landet, til tross for at mye forsvinner i korrupsjon. 36 prosent av statsbudsjettet går til militære aktiviteter. Vil hjelpe Instituttleder Jon Klepp synes ikke at NTNUs engasjement og oljeselskapenes virksomhet kan sidestilles. Angolerne er i dag i samme situasjon som Norge på 70-tallet, de mangler utdannede mennesker som kan drive landets egen oljeindustri. Opprettelsen av masterstudiet er i følge Klepp et forsøk på å hjelpe angolerne med å bedre kompetansenivået innen petroleumsteknologi. Forverret situasjon Statoil, som er en av aktørene, legger ikke skjul på at de i første rekke vil tjene penger. De forsvarer virksomheten med at den bidrar til å øke behovet for arbeidskraft, høyne kompetansenivået og øke skatteinntektene slik at forholdene for lokalbefolkningen bedrer seg. Tilstanden har imidlertid forverret seg selv om oljeinntektene er blitt større. Oljeselskapene snakker hele tiden om positive ringvirkninger for lokalbefolkningen. Det eneste som har skjedd er at regjeringen i Angola har fått mer penger til å fortsette krigen. Man bør stille spørsmål om NTNU også skal være med på dette racet, sier Monsen. Jon Klepp mener at det ikke blir riktig å sammenligne NTNU og oljeselskapene. Det er en grunnleggende forskjell på vårt prosjekt og oljeselskapenes virksomhet i Angola, vi ønsker ikke å tjene penger på dette, forklarer Klepp. VIKTIG MED DISKUSJON: Oljeinntekter i Angola går til krig og korrupsjon. Vil NTNU involvere seg i dette? Spør Tor Monsen fra Fellesrådet for Afrika. (Foto: Sara Odèn)

6 Får ikke studere Nytt fra provinsen Dyrt i Tromsø Både kantinene og studentidretten må øke prisene kraftig som følge av den nye tjenestemomsen. Dette er dramatisk, understreker Vidar Bakken, direktør i Studentsamskipnaden i Tromsø (SiTø). Prisene i den nye idrettshallen vil mest sannsynlig stige med godt over 20 prosent. Kanskje så mye som 24 prosent, forteller Bakken og legger til at det er mest realistisk at kantineprisene på universitetet og høgskolen vil lande på et nivå som er prosent over dagens. Utropia Bærbart i Bergen Antallet pc-plasser for hovedfagsstudenter på SV-fakultetet i Bergen skal reduseres. Fakultetsstyret legger i stedet opp til at studentene skal kjøpe egne, bærbare pc-er. Fakultetet har en visjon om at alle studentene om få år skal ha bærbare pc-er som de skal kunne jobbe med overalt. Dette høres vakkert ut, men er helt utopisk, sier Charlotte Hallberg. Hun er studentrepresentant i Fakultetsstyret på SV. Studvest Stenger bibliotek Hvis ikke Kulturdepartementet bevilger 20 millioner kroner stenges Nasjonalbiblioteket. Skandaløst, sier professor Knut Stene Johansen. Nasjonalbibliotekets avdeling i Oslo må stenges fra 1. januar 2002 til høsten Det skriver avdelingsdirektør for Nasjonalbiblioteket i Oslo Sissel Nilsen i et brev til nasjonalbibliotekar Bendik Rugaas. Universitas Uhygienisk studentbutikk Dagligvarebutikken på Sogn studentby i Oslo kan bli stengt av Næringsmiddeltilsynet på grunn av dårlig hygiene. Ferskvarer ligger over datostemplingen. Temperaturen i kjøleskapet er for høy og oppvaskvannet i fast food avdelingen er for kaldt. Renholdet er ikke godt nok, særlig er enkelte kjøleskap ikke vasket skikkelig. Butikken har heller ikke god nok internkontroll, konstaterer Næringsmiddeltilsynet i Oslo etter en inspeksjon mandag 5. februar. Universitas Hussein Ali har havnet i en lite ønskelig studiesituasjon. Han får bare lov til å ta ett vekttall sine neste tre semestere. AV HANS ØRNES ornes@underdusken.no Hussein Ali begynte på profesjonstudiet i psykologi våren Fordi han allerede hadde hovedfag psykologi ble han fritatt for flere emner. Men da han i januar ville begynne med praksis på klinikken, kunne han ikke finne sitt navn blant de oppmeldte studentene. Jeg fikk beskjed av instituttet at jeg manglet elleve vekttall for å fortsette. Dette er ikke tilfelle. For det første var jeg sykemeldt da eksamen i PSYPRO 400 ble avholdt, men tok vanlig konteeksamen. Resultatet fra denne eksamen er ikke klart ennå, men likevel regner de faget som ikke bestått. Vitsen med konteeksamen er jo at man skal slippe å få avbrudd i studiet. Hvorfor har man konte hvis reglene skal tolkes på denne måten, påpeker Ali. Instituttleder Tore C. Stiles ser på sin side saken på en helt annen måte. Dagens situasjon Han hevder at instituttene har ulike måter å tolke disse reglene på. Han påpeker også at dette ikke er hovedgrunnen til at Hussein fikk avslag på søknaden sin, og sier at Hussein Ali likevel ikke har fullført faget PSYPRO 100. Dette faget går over fem semestre der man får ett vekttall hvert semester. Dette skal fungere som kvalitetssikring gjennom studiet og danner grunnlaget for profesjonelt psykologarbeid. Hussein Ali har hatt to semestre av dette faget. Nå får jeg ikke fortsette før jeg har fullført hele kurset. Siden jeg har alle fagene som leder opp mot de kliniske fagene, har jeg heller ingen andre fag jeg kan ta. Slik situasjonen er i dag, må han derfor ta det tilmålte vekttallet hvert semester de neste tre semestre. Fritak Ali mener han at han burde vært fritatt for hele faget. De resterende tre vektallene de mener jeg mangler, har jeg blant annet dekket gjennom frivillig arbeid i regi av SOS Rasisme. Jeg har samtaler og psykologiske vurderinger av flyktninger i samarbeid med Psykososialteam for flyktninger. Dette mener jeg er tilstrekkelig for å få fritak for faget. Dessuten står det ikke noe sted at faget er nødvendig for å begynne på klinikken, opplyser han. Tore C. Stiles mener at verken dette eller Hussein Alis hovedfag i psykologi gjør at han kan fritas for de tre vekttallene. Når det gjelder Hussein Alis frivillige arbeid, mener jeg at det er uheldig at han leker hobbypsykolog ved siden av studiene. Men vi ser det uholdbare i situasjonen, og vi vil i løpet av våren vurdere et spesialopplegg som gjør at han skal slippe å få utsatt psykologgraden tre semestre. Men dette semesteret må han belage seg på å bare ta sitt ene vekttall, sier instituttlederen. Han kan ikke vise til noe sted der det står at faget er obligatorisk for å begynne på klinikken, men hevder at dette vil bli en del av studieplanen til høsten. Hussein Ali mener uansett at han burde fritas, siden flere studenter har blitt fritatt før. Blant annet ble 20 studenter i det såkalte kull X fritatt for dette i 1998, et kull Hussein Ali også søkte om opptak i. Ironisk nok var det også den gangen noen fattige vekttall som gjorde at han FORTVILET: Jeg blir tvunget til å ta ett vekttall dette semesteret, sier student ved Profesjonstudiet for Psykologi Hussein Ali. (Foto: Hans Martin Momyr) ikke ble ikke tatt opp. Dette er også grunnen til at han fulgte vanlig opptak våren Mangler i regelverket Hussein Ali gleder seg ikke mye til dette semesteret, for det vil bli mye hjemmesitting med bare to timer i uka. Instituttet innrømmer at dette er en uvanlig situasjon og at det er mangler i regelverket. På spørsmål om det går an å bruke skjønn i en slik sak, er svaret unnvikende. Vi har valgt å være firkantede i dette tilfellet. Vi vil nødig at andre skal tro at de kan få fritak fra alle slags fag bare fordi andre har fått det. Da vil vi sikkert oppleve et ras av søknader i fremtida, frykter Tore C. Stiles. Ikke mye trøst for Hussein Ali, som dette semesteret må belage seg på en studieprogresjon på ett vekttall.ud Faksimilie fra UD# Bakgrunn Høsten 1998 ble det organisert et ekstraordinært opptak på profesjonsstudiet i psykologi grunnet overgangen fra 4,5-årig til 5-årig studium. Opptaket rettet seg mot søkere som kunne få fritak for de fire første semestrene grunnet tidligere studier Hussein Ali ble gitt avslag på søknaden til profesjonsstudiet fordi Psykologisk institutt mente han manglet faglig bakgrunn Han klaget til Psykologisk institutt, men de godkjente ikke hans tidligere utdannelse Saken ble oversendt til klagenemnda, men heller ikke de tok klagen til følge Hussein Ali ga opp og begynte ordinært profesjonsstudie våren 2000 Vårsemesteret 2001 melder problemene seg igjen. Hussein Ali må foreløpig utsette psykologgraden et og et halvt år, nok en gang på grunn av at instituttet mener hans faglige bakgrunn ikke er god nok. Vil fjerne fem fakultet Dekanene ved NTNU håper å spare millioner ved å krympe organisasjonen i toppen. Omorganiseringene rammer Vitenskapsmuseet spesielt, og arkeologistudentene fortviler. AV MORTEN BERTELSEN mortenb@underdusken.no Det omstridte forslaget til ny fakultetsstruktur ble lagt frem under et seminar på Røros i forrige uke. Forslaget, som inneholder to alternative modeller, tar sikte på å redusere antallet fakultet fra dagens elleve til seks eller syv. Saken skal opp i Kollegiet først til sommeren, men ett synes sikkert: Vitenskapsmuseet vil bli ofret. Arkeologistudent ved Vitenskapsmuseet, Hulda Brastad Bernhardt, tror forslaget kan svekke studiets egenart. Vi er bekymret. Flyttes arkeologiutdanningen til Dragvoll vil det forringe undervisningen. Det er jo nettopp mangfoldet og nærheten til kildematerialet her på museet som gjør studiet så unikt. Å skille forskning og undervising er sjelden lønnsomt, hevder Brastad Bernhardt. Nær 100 arkeologistudenter har tilknytting til museet, men Brastad Bernhardt understreker at hun uttaler seg som privatperson i saken. Størst forandring på Gløs Dagens 11 fakultet er for mye, mener altså NTNU-dekanene. Universitetet i Oslo har til sammenligning åtte fakultet - og dobbelt så mange studenter. Det er særlig gløshaugenmiljøet som vil merke forandringene. Mens den ene modellen legger opp til en kobling mellom Arkitektur, plan og billedkunst og Bygg og miljø, foreslår den andre at det opprettes et eget storfakultet for teknologifag. Sistnevnte vil omfatte Elektronikk og telekommunikasjon, Marin teknikk, Maskinteknikk, og Geofag og petroleumsteknikk. Begge modellene vil beholde dagens organiseringen av Medisin, HF og SVT-fakultetene. Med dette regner BLIR OFRET: Hulda Brastad Bernhardt er en av nærmere 100 arkeologistudenter som må flytte når Vitenskapsmuseet legges ned. (Foto: Sara Odén) NTNU å spare én million kroner årlig per fakultet som legges ned. Janne Pedersen, studentrepresentant i Kollegiet, understreker at det kun er et høringsforslag som er lagt frem. Nå må vi la ideene myldre først. Vi er i utgangspunktet positive til tiltak som gjør NTNU mer fleksibelt og effektivt for studentene, sier Pedersen. Hun håper forslaget kan bidra til nye fagtilbud tilpasset dagens samfunnsbehov, men understreker samtidig at siv.ing.-graden må forvaltes på en «vettug» måte. Hva mener studentpolitikerne om planene for Vitenskapsmuseet? Vi vil ikke mene noe som helst ennå. Ingenting skal vedtas i denne omgangen, sier Pedersen. Professoral helslakt Direktør for museumsstyret ved Vitenskapsmuseet, professor Arne B. Johansen, mener forslaget kommer på et uheldig tidspunkt. Slike endringer koster mye. De sliter oss ut samtidig som de faglige utfordringene står i kø. Vi må videreutvikle faget vårt først, deretter organisasjonen - hvis det trengs, sier Johansen. Kollegiet vil i sommer ta stilling til forslaget.ud Nyheter 11

7 16% Eldre historie, % Ex.phil modui I & II, % Etikk, % Fonetikk og språkvitenskap, % Generell psykologi, % Individ og samfunn, % Internasjonal og komparativ politikk, % Kjønnsperspektiv på vår tid, % Kognitiv og biologisk psykologi, % Kulturforståelse, % Medienes publikum, % Mediesosiologi, % Offentlig politikk og administrasjon, % Personalpsykologi, % Pykologiens historie og metodologi, % Psykologisk antropologi, % Samfunnsvitenskapens historie og tenkemåte, % Sosialisering og oppdragelse, % Spesialpedagogikk I, % Spesialpedagogikk II, % Utviklings-, personlighets- og sosialpsykologi, % Vitenskapsteori og forskningsmetode, Eksamensstatistikken kommer fra instituttene på Dragvoll. Strykprosenten er regnet ut fra antallet studenter som gikk opp til eksamen, mens gjennomsnittskarakteren kun baserer seg på besvarelsene som fikk bestått. (Grafikk: Jostein Syvertsen) Dragvoll fortsatt til stryk Dragvollstudenter stryker like ofte og snittkarakteren holder det samme, labre nivået. Men høstens sensur rommer også noen overraskelser. AV ERLEND LANGELAND HAUGEN erlenhau@underdusken.no Laud er fortsatt langt unna flertallet. Faktisk har ikke noen av de litt større fagene et snitt som er bedre enn 2,5 denne høsten, og det samme så vi i sensuren for ett år siden. Strykprosentene har lagt seg godt til rette på det som er blitt det «normale» nivået, mellom 10 og 25 prosent, men noen avstikkere har vi. På både godt og vondt. «Eldre historie» sleit med heftige strykprosenter for ett år siden. Nå går alt meget bedre, og 56 prosent stryk har i løpet av en håndfull måneder sunket til fattige 16 prosent for de bortimot 200 studentene som avla eksamen. «Mediesosiologi» har derimot snudd andre veien. Fjorårets akseptable 16 prosent stryk og 2,84 i snitt har nå blitt til henholdsvis 35 prosent og 2,97 - høstens nest dårligste resultatet. Kun «Personalpsykologi» sliter mer, som med sine vanvittige 57 prosent stryk (!) stiller i en særegen vektklasse - slik «Eldre historie» gjorde i fjor. Examen philosophicum har på sin side oppnådd en imponerende forbedring i forhold til de siste års tendens. I fjor viste statistikken et snitt på 2,89 og 20 prosent stryk, etter å ha forverret seg merkbart i forhold til året før det igjen. Årets sensur overrasker, ex.phil.-kurven har bråsnudd, og med 11 prosent stryk og 2,79 i snitt ser det lysere ut enn på lenge.ud Lærer å skrive Det er for mye dårlig norsk på hovedfagsbesvarelsene på Musikkvitenskap, sier amanuensis Irene Bergheim. Nå får hovedfagsstudentene kurs i rettskriving. AV SÆBA BAJOGHLI bajoghli@underdusken.no For tredje år på rad arrangerer Musikkvitenskapelig institutt skrivekurs for sine hovedfagsstudenter. I tillegg til å ta for seg disposisjon til hovedfagsoppgaver, blir studentene nå kurset i å skrive godt norsk. Det er mye rar norsk på noen av hovedfagsbesvarelsene. Både skrivefeil og dårlige norske uttrykk, sier amanuensis ved Musikkvitenskapelig institutt, Irene Bergheim. Ifølge Bergheim kommer studentenes dårlige norskkunnskaper best frem ved hjemmeeksamener. Skrivekurset tar primært for seg oppbygningen av en hovedfagsoppgave, men også rettskriving og riktig bruk av skriftlig norsk språk. Noen studenter mangler kunnskap i å bruke det norske språket, sier Bergheim. Pussig, men greit Hovedfagsstudenten Rune Melvær synes det er rart at han må lære seg å skrive godt norsk. Tanken er sikkert god, men jeg mener slikt burde sitte når man har kommet så langt som til hovedfagsstudiet. Opplegget er litt pussig, men sikkert greit for de som mener de trenger det, sier Melvær. Hans medstudent Bjarne Iestra mener derimot det er greit med et slikt skrivekurs. Det hjelper oss å komme igang med skrivinga. Det er litt rart at vi får rettskrivingskurs, men personlig synes jeg det er greit ettersom jeg har dysleksi, sier Iestra.UD DÅRLIG NORSK: Hovedfagsstudentene i musikk er så ustø i morsmålet at de får kurs i rettskriving. (Illustrasjon: Ingvill Stenshei) Får ny eksamen Under Dusken skrev i nummer 01/01 at fjerdeklassestudentene på marin hydrodynamikk og konstruksjonsteknikk sleit med eksamensoppgaver bare på nynorsk. Tillitsvalgt i klassen, Are Magnussen, leverte en klage til eksamenskontoret. Denne er nå ferdigbehandlet, med det resultat at samtlige får tilbud om å gå opp til eksamen på ny - på bokmål denne gang. ISFiT trenger verter ISFiT trenger verter til de 450 deltakerne som besøker Trondheim mars. Som vert stiller du med overnattingsplass og frokost under festivalen. Til gjengeld får du kontakter i eksotiske strøk. De som stiller som verter får aktivt være med på festivalen, gratis inngang på diverse arrangementer og et sosialt miljø. Interesserte kan ta kontakt med ISFiT på mailadressen isfit@isfit.- ntnu.no. Bønn mot rasisme Trondheim Kristelige Studentforbund vil sammen med studentprestene og Metodistkirken rette temaet for den internasjonale bønnedagen 18. februar mot rasisme og fremmedfrykt. De kristne ønsker at dette skal bli en lokal lansering av Kirkens Verdensråds tiår for å overvinne volden. Arrangementet finner sted 18. februar klokken 18 i Metodistkirken i Krambugata 6. Nyheter 13

8 Aktivistkalenderen Politisk ukorrekt og lite opplyst? Under Dusken hjelper deg til de riktige stedene: Fakkeltog mot ulvejakt Biologistudentene ved NTNU arrangerer fakkeltog mot ulvejakta. Toget starter fra Hovedbygget/Gløshaugen kl 1900 Møte i Velferdstinget Forvalterne av semesteravgiften møtes for å diskutere hvordan du kan få det bedre som student i Trondheim. Sangerhallen/Samfundet kl 1800 FAKTAATTAC (the Association for a Taxation of Financial Transactions and for Assistance to Citizens) ATTAC er et forsøk på å samordne alternativer til dagens globale markedsliberalisme. Målet er å demokratisere de sterke finansinstitusjonene og gi mer makt tilbake til menigmann. Norge er ett av få europeiske land hvor Attac ennå ikke er stiftet. Nettresursser: DEMONSTRERTE: I Praha var motstandsbevegelsene mange. Nå kan protesorganisasjonen Attac bli stiftet også i Norge. (Arkivfoto: Henning Wisth Pedersen) Lørdagsmøte om monarkiet Blir Harald Norges siste konge? Er Mette-Marit spikeren i monarkikista? Jon Michelet og tidligere kabinettsekretær Carl-Erik Grimstad kommer til Samfundet for å diskutere kongehusets fremtid. Storsalen kl 1900 Internasjonal bønnedag Trondheim kristelige studentforbund bruker den internasjonale bønnedagen til å rette fokus mot rasisme og fremmedfrykt. Metodistkirken/Krambugt. 6 kl 1800 Kjør debatt! Kollegiemedlem Trond Andresen kaster stadige brannfakler ut i NTNU-samfunnet. Klikk deg inn på Andresens hjemmeside og ta del i NTNU-debatt «Trondheim som regionalt senter» Har vi industri i Trondheim om 20 år? Trondheim Polytekniske Forening inviterer til temamøte på HiST/Arkitekt Christies gt. 2 kl 1900 Deadline for leserbrev I dag er siste sjanse for å få frustrasjonen din på trykk i leserbrevform i Under Dusken #4 Teknologicafe «Informa$jon for enhver pris?», spør arrangørene av denne teknologikafeen, som skal handle om informasjonsprising på nettet. Klubben/Samfundet kl 1900 Valg av Samfundet-leder Lederen av Samfundet utformer husets politiske profil og representerer Samfundet utad. Denne kvelden skal Anne Grete Haugans etterfølger velges. Storsalen kl 1900, avstemning cirka kl 2230 Bruk Aktivistkalenderen aktivist@underdusken.no til å spre informasjon om spennende foredrag, møter, seminarer, utstillinger, aksjoner eller andre aktuelle aktiviteter. PROTESTORGANISASJON Veien kloden dreier Neoliberalisme. Globaliseringsprosesser. Verdensbanken, WTO, IMF og OECD. Henger du fremdeles med? AV ANDRÉ LARSEN AVELIN avelin@stud.ntnu.no Fremtidens verdier står igjen på agendaen. Hvordan skal menigmann måle krefter mot kjempene i verdenssamfunnet? Slik spurte en rekke akademikere og statsmenn da de satt samlet i Paris noen desemberdager ved slutten av forrige århundre. Og slik spørres det i Storsalen på Samfundet torsdag 15. februar. Nå gjelder det å samordne alternativt tenkende, men hvordan gjøre det i en tid der ideologi er et skjellsord og sneversyn en politisk dyd? Attac lød svaret fra Paris. Tre år etter har denne transnasjonale bevegelsen fått fotfeste på alle kontinent og i alle vesteuropeiske land. Med unntak av Norge. Sterkere sammen. Attac er et forsøk på å skape en fleksibel plattform for initiativer som retter seg mot globaliseringsprosessen slik den tar til i dag. Dette høres i utgangspunktet så kraftløst ut at det grenser opp mot total impotens. Selv hevder bevegelsen at en slik vag plattform er styrken - og forklaringen - på hvorfor mer enn organisasjoner og privatpersoner knytter seg til Attac i Frankrike alene. Attac samler krefter fra tidvis motstridende politiske og kulturelle grupperinger. Attacs rolle er ideelt sett å være «et kontaktnettverk mellom selvstendige organisasjoner, uten hierarkiske strukturer eller geografisk senter». Kjernen av bevegelsens selvforståelse er illustrerende nok hentet inn fra deres internettsider. Organisasjonsmåten minner da heller ikke så rent lite om konseptet world wide web, og det er liten tvil om at Attacs suksess er betinget av dette mediet. Større publikasjoner som avisene Le Monde og danske Information tilrettelegger åpne debatter rundt bevegelsen på sine nettutgaver. I flere land har nettopp dette vært startskuddet for nasjonale Attac-dannelser. Her i Norge er det bare Morgenbladet som har vist interesse for opprettelsen av et slikt forum, og avisen har tatt initiativ til debattmøte i Oslo 1. mars. Møtet på Samfundet kan ifølge initiativtaker Odd Aril Viste oppfattes som forberedende samtaler før møtet i hovedstaden. Håpet er å fremdrive en norsk stiftelse i løpet av vinteren. Demokratisk ambivalens Protestene mot frihandel og global markedsliberalisme har de siste årene fått voldsom medieoppmerksomhet. Flere analytikere peker på at finansgigantene tvinges til å ta protestene alvorlig og utvikle et mer sosialt image. Her spiller Attac utvilsomt en viktig koordinerende rolle. Men i beruselsen av relativt vellykkede protester som Seattle, Praha, Davos og nå sist Nice, finner en likevel edruelige og kritiske røster. Mangelen på demokratisk legitimitet, en av protestbevegelsens hovedparoler i kampen mot frihandelsorganisasjonene, rammer trolig også dem selv. Imidlertid skriver blant andre analytikeren Peter Wahl at organisasjoner med røtter i brede og inkluderende sosiale bevegelser kan være et demokratisk supplement til det representative demokrati. Og tross alt, fortsetter Wahl, er ikke slike protestbevegelser demokratiets største utfordring. Det er det nemlig deres opponenter i finansinstitusjonene som er.ud AKTUELT Med kritt og krutt Full av frustrasjon sitter du og ergrer deg grønn over foreleserens monotone stemme og fikling med overhead. Kjenner du deg igjen? Eller er foreleseren din mer spennende? Noen har nemlig kommet litt nærmere oppfinnelsen av det pedagogiske kruttet. Dersom de ikke har praktiskpedagogisk utdanning fra før, skal alle forelesere ved NTNU gjennomføre et kurs i universitetspedagogikk en viss tid etter ansettelsen, opplyser førstekonsulent Torill Ryghaug ved Program for Lærerutdanning på NTNU Dragvoll. Pedagogikken skal altså i teorien være på plass. Å omsette den til praksis ser ut til å være mer problematisk. Hvordan øker man spenningsfaktoren i en forelesning? Med dette spørsmålet 14 Nyheter

9 i bakhodet har Under Dusken oppsøkt timene til tre populære forelesere på Dragvoll, Gløshaugen og HiST for å sjekke ut hvordan de engasjerer sine studenter i forelesningssituasjonen. AKTUELT: MED KRITT OG KRUTT INTERESSERT: Studentene følger med når Anne Gjelsvik holder forelesning i filmvitenskap på Dragvoll. Moderlig filmforeleser I auditorium II på Dragvoll har rundt førti studenter benket seg til grunnfagsforelesning i filmvitenskap. Universitetslektor Anne Gjelsvik drikker kaffe, fikser litt på papirene sine og ser ut som hun gleder seg til forelesningen. Så sender hun et moderlig smil til studentene sine og showet kan begynne. I dag skal vi snakke om fjernsyn, innleder Anne og skriver opp dagens tema på tavla. Så skisserer hun opp planen for forelesningen. Den studerende forsamling er lydhør og oppmerksom. Det er ingen blikk i taket eller lesing av gårsdagens avis når Anne Gjelsvik forteller om fjernsynsmediets særpreg. Anne bruker omtrent ikke notater. Hun går frem og tilbake, skriver stikkord på tavla og snakker direkte til studentene. I pausen skryter filmstudent Wilhelm Andersen uhemmet av foreleseren sin. Anne Gjelsvik er utrolig engasjert. Jeg har tatt andre fag tidligere, men for første gang GLIMT I ØYET: John Birger Stav forteller engasjert om Fourierrekker og andre matematiske finessser til studentene på HiST. opplever jeg en foreleser som viser ekte engasjement og interesse. Hun veiver og fekter og er veldig livlig. Og så er hun flink til å variere, sier Wilhelm fornøyd. Anne bryter opp forelesningen med tegneseriestriper, gamle leserbrev til NRK og filmsnutter for å forsterke budskapet sitt. Haugene med plastikkark uteblir. Og det hele når uante høyder da en sekvens fra Siv Stubsveens legendariske «Tilgi meg» brukes for å illustrere lydens funksjon på TV. Jeg bare må ha med sangen, utbryter Anne idet Jahn Teigen synger kjenningsmelodien så sårt og inderlig at man nesten blir litt redd. Etter forelesningen er det fristende å spørre om hun bruker humor bevisst. Ja, humor gjør det lettere for studentene å huske. Jeg bruker også meg selv mye som eksempel for å personliggjøre det jeg snakker om. Anne Gjelsvik bedyrer at det ikke er noe hokus pokus bak hennes forelesninger. Hun liker rett og slett å forelese. Jeg er glad i den muntlige formen, og det er viktig å inspirere og trekke linjer. En god forelesning skal gi studentene knagger å henge pensum på, mener Anne. Hun er litt lei seg for at hun ikke har klart å lære seg navnene på studentene dette året. Før var det bare tretti studenter på grunnfaget, og det gikk greit. Men femti navn blir for mange å huske, sier Anne med en oppriktig og beklagende mine. Hundejakt på Gløs Roger Midtstraum er førsteamanuensis ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap på Gløshaugen. Rundt tre hundre studenter er tilstede POPULÆR: Det er ikke noe hokus pokus ved forelesningene mine. Jeg liker rett og slett å forelese, sier Anne Gjelsvik. når han foreleser i faget «Datamodellering og databasesystemer». Pensum i dag er relasjonsmodellen, starter Roger og tegner et skjema med ulike fakta om puddelen Tarzan på tavla. Studentene noterer og forstår tydeligvis hva Roger snakker om. Roger vandrer omkring og fortsetter å snakke om hunder og ulike måter å sette opp en relasjonsmodell på. Tavla blir stadig mer full av kritt og blant studentene høres bare lyden av skrapende pennespisser. Her gjelder det å henge med. Plutselig henvender Roger seg direkte til studentene: Hvor mange her har tatt diskré matematikk? De fleste rekker freidig opp hånden. OK, da kan vel alle fortelle hva et kartesisk produkt er? Den eplekjekke holdningen blant studentene forsvinner. Roger rister på hodet og humrer litt, og så forklarer han lett bekymrede studenter hva et kartesisk produkt er. Ved hjelp av litt flere hunder. Bruker man eksempler som er litt spesielle, vil det være lettere å huske dem etterpå, forteller Roger etter forelesningen. Studenten Elisabeth Klaveness har sansen for forelesningene til Roger Midtstraum. Han snakker et språk vi forstår. Og det er flott at han bruker humor, mener hun. Selv synes ikke Roger at han er spesielt morsom. Men humor er et bra virkemiddel. Det er lett å bli for bundet til forelesningsformen. Det dummeste som finnes er å innta en ovenfra-og-ned-holdning til studentene. Vi skal være likeverdige. Spør studentene om noe jeg ikke vet, er det bedre å være ærlig enn å ljuge fram et svar, synes nordlendingen Roger. Han mener det er nødvendig å vise engasjement i forelesningen. Logikken er klar. Hvis ikke den som skal lære bort viser interesse for faget sitt, kan det jo rett og slett bli vanskelig for studentene å skjønne hvorfor de skal studere det i det hele tatt, understreker den populære foreleseren. Egeninnsats fra studentene må til Klokka er åtte om morgenen ved teknologisk avdeling på HiST, og førsteamanuensis John Birger Stav skal ha fore- 16 Reportasje M lesning i «Matematiske metoder III». Han legger på en transparent, men studentene slipper å stresse med avskrift. John Birger har nemlig kopiert opp notatene sine på forhånd, og deler dem ut til studentene. Dessuten har han lagt ut mye relevant materiale på internett. Nå setter han igang med Stokes setning og Fourier-rekker. Har dere drevet med Fourier-rekker før? Noen nikker gjenkjennende og John Birger smiler lurt. Da kan jeg vel ta dette litt raskt, da! Det kommer ville protester fra studentene. Og John Birger skuffer ikke. Etterhvert får han alle til å skjønne hvor viktig det er med Fourier-rekker og hva de kan brukes til. Med PC, tavlenotater og overhead illustrerer han hvordan dette blant annet kan brukes til å finne hvilke frekvenser øret kan oppfatte. Studenten Mai Staw har hatt John Birger Stav i tre år, og er strålende fornøyd. Han er kjempeflink! Han bruker lettfattelige eksempler, er detaljert og forstår studentene, sier hun. John Birger synes selv at en god forelesning skal virke motiverende og visualiserende. Jeg prøver å dra teoriene ned på gulvet, og vise eksempler på mulige anvendelsesfelter. Men studentene står ikke på eksamen bare ved å høre på meg. Det kreves mye egeninnsats også. Bidraget fra foreleser er nok litt overdrevet, tror John Birger. Av Hege Kristin Ulvin og Halldor Gjernes (Foto) Reportasje 17

10 18 Kronikk KRONIKK IKKE SIDEN AIDS-EPIDEMIEN begynte på første halvdel av 1980-tallet har en sykdom blitt gjenstand for så stor oppmerksomhet og frykt som kugalskap. I over et decennium har denne sykdommen skapt store overskrifter i dagspressen. Statsråder har falt og enorme ressurser er blitt satt inn for å forsøke å oppnå kontroll over situasjonen. Det er mange fellestrekk ved folks emosjonelle opplevelser av slike alvorlige epidemier. I startfasen domineres inntrykkene av generell frykt og usikkerhet med tanke på omfang og grad av smittsomhet. AIDS-epidemien har vi etter hvert fått en viss følelse av kontroll over. Det er langt mer enn det som kan sies om kugalskap, en sykdom skapt av det moderne samfunn. Vi famler fremdeles rundt i startgropen og vi er usikre på om vi vil la barna våre spise sine pølser. DET FØRSTE TILFELLET AV KUGALSKAP hos storfe i Storbritannia ble registret i Utviklingen gikk raskt mot en stor epidemi som i løpet av en tiårsperiode rammet over dyr. Ut fra karakteristiske mikroskopifunn i hjernevev ble sykdommen klassifisert som en ny variant av tidligere kjente sykdommer som skrapesyke hos sau og klassisk Creutzfeld Jakobs sykdom hos mennesket. Disse sykdommene går i dag inn under fellesbetegnelsen prionsykdommer. Det dreier seg om tilstander som rammer sentralnervesystemet og som uten unntak progredierer mot en dødelig utgang. Årsaken til epidemien i Storbritannia tilskrives kritiske endringer i produksjonen av fôr som fant sted fra Her ble det åpnet for utstrakt bruk av oppmalte dyreskrotter i storfefôr som ledd i effektiviseringsprosessen. Det var ingen restriksjoner mot å inkludere hjernevev i prosesseringen. Alle indisier tyder på at smittestoffet ble spredd på grunn av dette. FOR BEDRE Å KUNNE FORSTÅ hvilke fundamentale feil som ble begått av britiske landbruksmyndigheter i sin iver etter effektivisering, er det nødvendig å foreta et historisk tilbakeblikk på utviklingen av prionsykdommene: Inntil begynnelsen av 1900-tallet var det stort sett skrapesyke hos sau som var kjent av disse lidelsene. I Journal of House of Commons fra tallet finner man artikler som omtaler problemet: «What to do with the mad sheep», der skrapesyke hos sau allerede den gang medførte store økonomiske «Historien om opprinnelsen til den menneskelige form for kugalskap kan brukes som et godt eksempel på hvor galt det kan gå ved manglende innsikt i og respekt for generell biologi hos beslutningstakerne i et samfunn», skriver Tom Christian Martinsen, stipendiat ved Det medisinske fakultet, og Helge L. Waldum, professor ved Det medisinske fakultet, NTNU. Menneskegalskap eller kugalskap? «Motivert av profitt lot man planteetere spise animalsk føde, sogar oppmalte hjerner fra sine artsfrender!» bekymringer. Det var tidlig klart at man sto overfor en meget smittsom sykdom, men det var ingen holdepunkter for overføring av smitte til andre arter. DEN FØRSTE HUMANE variant av disse lidelsene ble beskrevet på 1920-tallet av Creutzfeld og Jakob, som gav navnet til den mest kjente av prionsykdommene som rammer mennesker. Neste milepel var Gajduseks oppdagelse av kuru, en dødelig nevrologisk sykdom hos innfødte på New Guinea på 1950-tallet. Undersøkelsene viste strukturelle forandringer i hjernen som liknet de man tidligere hadde sett ved Creutzfeldt Jakobs sykdom. Etter et langvarig tverrfaglig samarbeid mellom biologer og antropologer ble det avdekket at de innfødte foretok rituell kannibalisme ved å spise sine døde slektninger. Det var en klar overhyppighet av sykdommen hos kvinner. Forklaringen på denne kjønnsforskjellen var at det var kvinnene som ble tildelt hjernevev under de aktuelle seremoniene. Teorien om smitte mellom individer ble verifisert da man i kjølvannet av dette eksperimentelt kunne overføre kuru til aper og etterhvert også til mange andre dyrearter. DET BLE KLART at man her sto overfor et meget uvanlig smittestoff. Inkubasjonstiden kunne være svært lang og smittestoffet var særdeles resistent mot varmebehandling og kjemisk nedbrytning. I 1997 fikk Stanley B. Prusiner nobelprisen i medisin for sitt mangeårige arbeide med disse smittestoffene. Han lanserte i 1982 «prion-only hypotesen» der han forklarte smittestoffets eiendommelige egenskaper med at det kun besto av et protein og at det heller ikke inneholdt DNAmateriale. Proteinet ble døpt prion, et akronym som fremkom ved ombytting av vokalene i forstavelsene i proteinøs infeksiøs partikkel. De universelle nukleinsyrene (DNA og RNA), som til da var sett på som grunnlaget for alle smittestoffer, er fraværende. Dette representerer noe fundamentalt nytt innen biologien. Proteinet finnes i en normal og en sykdomsfremkallende variant der forskjellen kun består i ulik folding av proteinet. Den sykdomsfremkallende varianten lar seg ikke bryte ned i kroppen og ansamlinger medfører dermed karakteristiske strukturelle og etterhvert dødelige lesjoner i sentralnervesystemet. Formeringen av det sykdomsfremkallende proteinet foregår ved at det induserer en foldingsendring av normale prion-proteiner som GALSKAP: Et mer treffende ord på den humane form for kugalskap kunne kanskje være menneskegalskap? skriver Tom Christian Martinsen og Helge L. Waldum. (Foto: Halldor Gjernes) dermed transformeres til å bli sykdomsfremkallende. Priusiners prionlære er fremdeles kontroversiell og mange eksperter mener at mangelen på påviste nukleinsyrer i smittestoffet kun er uttrykk for lite følsomme detekteringsmetoder. I 1994 DØDE EN 16 ÅR GAMMEL JENTE i England ved navn Victoria Rimmer, av en ny variant av Creutzfeld Jakobs sykdom. Dette er det første av en rekke tilfeller i årene som kommer. I motsetning til den klassiske varianten rammes først og fremst unge mennesker og symptomene domineres i større grad enn tidligere av personlighetsforandringer. Det er i dag bred enighet blant fagfolk om at den nye varianten av Creutzfeld Jakobs sykdom hos mennesket er et direkte resultat av smitte fra samme sykdom hos storfe. Grunnlaget for dette er at likheten i smitte- stoffenes egenskaper ved disse tilstandene er påfallende. Videre er sammenfallet i tid og sted for epidemien av kugalskap hos storfe og den nye varianten av Creutzfeld Jakobs sykdom hos mennesker slående. Millioner av mennesker i Europa har åpenbart vært eksponert for kjøtt fra dyr som har vært smittet. Det er i dag likevel ikke mulig å kunne forutsi hvor mange som vil bli rammet av denne sykdommen da inkubasjonstiden for kugalskap hos «De 100 tilfellene av kugalskap hos mennesker er kun topper av mange isfjell» mennesket ikke er kjent. HISTORIEN OM OPPRINNELSEN til den menneskelige form for kugalskap kan brukes som et godt eksempel på hvor galt det kan gå ved manglende innsikt i og respekt for generell biologi hos beslutningstakerne i et samfunn. Motivert av profitt lot man altså planteetere spise animalsk føde. Dette er i seg selv sterkt naturstridig. Og ikke nok med det, de ble også servert oppmalte hjerner fra sine artsfrender! Det hevdes at «retrospektoskopet» ofte urettmessig stiller fortidens beslutningstakere i et dårlig lys. Men i dette tilfellet hadde man jo svaret på hva denne form for menneskeskapt dyrekannibalisme kunne medføre på forhånd. De innfødte på New Guinea hadde jo utført eksprimentet bare noen tiår tidligere. I Storbritannia gjorde man eksperimentet en gang til, men da i en noe større målestokk og med hittil uante følger for menneskeheten. Vi vet at kuru hadde en inkubasjonstid på opptil 20 år. Samtidig vet vi fra dyremodeller at smitte mellom arter øker inkubasjonstiden betydelig. Det er derfor naturlig å forestille seg at de knapt 100 tilfellene av dødelig kugalskap hos mennesker som hittil har manifistert seg kun er topper av mange isfjell. Antall tilfeller per år er klart stigende. Klassisk Creutztfeld Jakobs sykdom har også blitt overført mellom mennesker ved kirurgiske inngrep og organtransplantasjoner. Det finnes ingen holdepunkter for at dagens metoder for rengjøring av kirurgiske instrumenter er tilstrekkelig for inaktivering av disse smittestoffene som altså nå kan være å finne overalt. MED UNDRING REGISTRERES det fremdeles pågående debatter om tryggheten av bruk av beinmel til fôr til andre husdyr. Det katastrofale som skjedde ved kugalskapepidemien burde være mer enn nok til å legge den ballen død. Det kan være bare et tidsspørsmål før vi blir konfrontert med prioninduserte hjernesykdommer fra andre husdyr. Et mer treffende ord på den humane form for kugalskap kunne kanskje være menneskegalskap? MENINGER Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til meninger@underdusken.no. Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. Gi kollegierepresentantene mer å gjøre! I forrige nummer av Under Dusken rettes søkelyset mot det faktum at de fleste studentrepresentanter i Kollegiet tar vekttall mens de representerer deg og meg i universitetets styre, til tross for at vervet er lønnet på heltid. Et annet sted i samme utgave av Under Dusken kan vi lese at andre organer i studentdemokratiet, som Studenttinget og Velferdstinget, ikke har fått oppdatert sine nettsider på lenge. Lederne i disse organene forklarer dette med manglende arbeidskapasitet og bringer oss med det til mitt hovedpoeng: Arbeidsbyrden i studentdemokratiet er for skjevt fordelt. Ledelsen i Studenttinget og Velferdstinget har ikke mulighet til å gjøre alt det de skal gjøre, mens studentrepresentantene i Kollegiet faktisk har mulighet til å studere litt ved siden av sitt verv. For studentene og studentdemokratiets beste burde derfor kollegierepresentantene pålegges å gjøre en del arbeid for de andre organene i studentdemokratiet. Disse arbeidsoppgavene kan være alt fra oppdatering av nettsider og saksforberedelser til arbeid mot Stortinget og departementene. Hovedpoenget er at en arbeidsinstruks for kollegierepresentantene vil bidra til at de totale ressursene studentdemokratiet rår over, blir bedre utnyttet! Våre interesser på universitetet og på nasjonalt plan skal ivaretas og vår studentvelferd skal sikres. Da kan vi ikke akseptere at de som skal gjøre jobben organiserer seg på en slik måte at noen av dem har mulighet til å studere på si. Jeg har selv sittet i Kollegiet, og legger ikke skjul på at også jeg falt for fristelsen til å ta noen vekttall det året. Jeg forventer derfor ikke at dagens kollegierepresentanter alene tar ansvar for å bedre ressursutnyttelsen, men studentdemokratiet som helhet har ingen unnskyldning for ikke å ta tak i denne problemstillingen. Erling Paulsen studentrepresentant i Kollegiet i 1999 Negative Dragvoll I artikkelen «Dragvoll fortsetter til stryk» på Under Duskens nettsider nevnes det etter en lang oppramsing av labre resultater at ingen av de 8500 innleverte besvarelsene ved NTNU Dragvoll oppnådde karakteren 1,0. Det er sant at resultatene ved de forskjellige fagene på Dragvoll ikke akkurat vitner om et brennende faglig engasjement hos gjennomsnittsstudenten, men når man skal presentere fakta om prestasjonene fra denne delen av universitetet, er det visse omstendigheter som bør være med på å bestemme hvordan statistikken betraktes. For det første er fagtilbudet på Dragvoll stort sett åpent for hvem som helst. Dette betyr at studentmassen består av mennesker med vidt forskjellige resultater og ambisjoner. Noen går der for å samle vekttallspoeng til å komme inn på et annet studium, andre vet kanskje ikke hva de skal bli og tar like godt et grunnfag så lenge, mens andre igjen har allerede vært ute i arbeidslivet noen år og har kommet tilbake til forelesningssalen for å ta et interessefag. Prosentandelen som faktisk har tenkt å gå videre til hovedfagsnivå på et Til lederen av Samfundet Hvorfor gikk ingen frem på gulvet og takket for det utmerkede møtet på Samfundet lørdag 10. februar? Pinlig stillhet i salen, lederen lusket seg beskjedent tilbake til sitt styre. Det var ufortjent. Arrangementet var meget interessant. Jo Nesbø, både som kriminalforfatter og ikke minst suveren musiker (i fortellende form). Aldri har jeg gledet meg slik over hver time til Gløshaugen Ruteinfo: eller tlf 177 grunnfag er kanskje ikke så høy, og dette vil selvfølgelig synes på karakterene, det er vel få som vil bruke et «tenkeår» til å pugge 8 timer om dagen? Om man ser på karakterene hos de som virkelig jobber med faget sitt, ligger i hvert fall de beste kandidatene på historisk-filosofiske fag rundt 1,8 til 2,2. Dragvoll er en del av NTNU som stort sett befatter seg med «vitenskaper» hvor det ikke er om å gjøre og komme frem til det riktige svaret, hvor heller drøftning og selvstendig tenkning står i fokus. Dermed er det naturlig at karakterene vil se annerledes ut i slike fag enn i for eksempel matematikk eller digital teknikk. Når eksamen består i å analysere en roman, kan ikke sensor gi 1,0. Det finnes ingen «korrekt» analyse. De som sliter stolene på Dragvoll har det «hardt nok» fra før: det er kaldt, forelesningene er få og avdelingen har en utrolig tungvint beliggenhet - vær så snill skriv noe positivt om stedet eller studentene der en gang i blant også! Ta TrønderBanen Nina Marie Haugen mesterlig behandling av musikkinstrumenter sammen med interessante fortellinger fra Jo Nesbøs barndom. Det var et festmøte i ordets rette forstand. Stormende applaus, men hvorfor ingen takk til Styret? Herved takker jeg for en stor kveld. Reidun Aune

11 Tema: Ut i verden MENINGER Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til meninger@underdusken.no. Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. Om logistikkstudiet ved HiST I siste nummer av Under Dusken ble det påstått at logistikkstudentene ved HiST, Avdeling for teknologi (AFT), er i harnisk, at næringslivet ikke vet om dem, at markedsføringspolitikken ikke fungerer og at administrasjonen er lite behjelpelig. Da artikkelen i følge avdelingens syn er ganske ubalansert, ber jeg om spalteplass for å komme med noen faktaopplysninger: Logistikkingeniørstudiet ved HiST, AFT er unikt. AFT er alene om å tilby et treårig høgskoleingeniørstudium på linjen transportteknikk og logistikk. Men AFT er også de eneste som tilbyr næringsmiddelteknologutdanning, den eneste høgskolen som tilbyr studieretningene, berg-, anlegg-, husbygg, metallurgi- og materialteknikk, samt en av to-tre høgskoler som tilbyr elkraft-, marin- og VVS-teknikk og så videre. Vi har mange unike studier. AFTs markedsføring av sine studier blir lagt merke til på landsbasis av høgskoler som driver teknologiutdanning: Årlige invitasjoner til rådgivere fra ungdomsskoler og videregående skoler, jevnlig arrangerte jentedager for å få jenter til å velge realfag og søke ingeniørutdanning, hyppige skolebesøk, deltakelse med store stands på utdanningsmesser, meget attraktivt brosjyremateriell, annonsering i presse, i TTs busser og på kino (våren 1999 fikk AFT pris for beste kinoreklame i Trondheim). I tillegg til omfattende rekrutteringskampanjer for å få søkere fra videregående skole med spesiell studiekompetanse i matematikk og fysikk, utdanner avdelingen årlig rundt 200 kandidater fra forkurs/realfagskurs for å bøte på mangelen på kandidater med realfagsbakgrunn fra videregående skole. Halvparten av de som starter på våre ingeniørutdanninger (eksklusiv data) kommer nå fra egne forkurs. Dette gjelder også til logistikkstudiet. Denne rekrutteringsinnsatsen har satt HiST er i en særstilling blant landets høgskoler når det gjelder søkertall til ingeniørutdanning. Skolen har fylt opptakstallet på 425 ingeniørutdanningsplasser tre år på rad. I den generelle delen av markedsføringen framheves logistikkingeniørstudiet minst på lik linje med de andre studiene. Det vies vel så stor plass på alle presentasjoner. For eksempel er alle studier gitt to sider hver i studiebrosjyren, selv om det til elektroog datastudiene tas det opp fem-seks ganger så mange studenter som til logistikk. Per student er logistikkstudiet det av våre studier som vies mest oppmerksomhet i vår generelle rekruttering. Institutt for logistikk har flere år fått økonomisk og praktisk støtte fra administrasjonen ved AFT for å være til stede på utdanningsmessene i Bergen og Oslo, også når AFT som helhet ikke har vært til stede på disse messene. Administrasjonen har i alle år ønsket velkommen markedsføringsinitiativ fra studentene, men ønsker naturlig nok en viss samordning av tiltakene. Både høgskolen og dem vi henvender oss til ønsker en mer enhetlig HiST-profil i markedsføringen. På bakgrunn av det som her er nevnt, er en besk kritikk av administrasjonen ved AFT når det gjelder manglende markedsføring av logistikkstudiet både forbausende og urettferdig! Dekanus Roar Berge 20 Kronikk Nytt kalkulatorsystem til høsten De nye kalkulatorene kan lagre Illustrasjon: Christian Gilhuus enorme mengder data; opp mot en halv megabyte, noe som tilsvarer ei halv lærebok. Problemet med slike moderne og «store» kalkulatorer er svært lite på rene matte-eksamener, for avanserte matematiske funksjoner har lenge eksistert på «lovlige» kalkiser. Det er på alle de andre eksamenene at for eksempel TI-89 er problematisk. Hvis man ønsker, kan man skrive av gamle eksamenssett og gi dem til kompisen ved å koble kalkulatorene sammen. Skulle eksamensvaktene sjekke alle kalkulatorene måtte de «utdannes» til dette. Dessuten har ikke alle kalkulatorer samme måte å slette minnet på, og,det er lett å sette har fire koder: A: Alle trykte og håndskrevne «slette-funksjonen» ut av drift. Med andre ord kan hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt. Dette den som vil jukse gjøre det uten fare for å bli tatt, kalles åpen bok-eksamen. Her står studentene fritt mens studenter som derimot glemmer å tømme til å bruke de skriftlige kilder de måtte ønske og hva minnet på grunn av stress, vil bli tatt. Straffa for å slags kalkulatorer de selv vil. De eneste «glemme» å slette minnet, er annulering av eksamen begrensningene er at kalkulatoren ikke må kunne og mulig utestengelse fra alle utdanningskommunisere med andre dataenheter, ikke være institusjoner i et semester. tilknyttet strømnett, støye eller utgjøre mer enn en Våren 99 ble det klart at noe måtte gjøres. Enegjenstand. Som man kan se av dette er ryktene om ste logiske løsning var å endre regelverket. Det ene at for eksempel TI-89 snart blir ulovlig, sterkt alternativet var å forby de nye kalkulatorene overdrevne! inklusive TI-89, og. gå tilbake til å bruke kalkulatb: Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. orer som passer best på 70-tallsparty på Samfundet! Bestemt, enkel kalkulator tillatt. Med «bestemt kalkudet andre alternativet var å forandre hele kalkulatlator» mener man her en lett gjenkjennelig kalkulator orreglementet. Hensikten med dette var at eksammed enkle numeriske og trigono-metriske funksjonensoppgavene igjen vil bli laget slik at de nye kaler. Denne vil bli solgt til studentene via Tapir til en kulatorene skal fungere som verktøy, ikke juksesvært lav pris. Denne typen eksamener passer til lapper. SU-siv.ing. brukte utallige timer på å finne typiske datafag, slik at kalkulatorene ikke kan brukandre mulige løsninger. Men alle alternativene es til kompilering av kode. krevde for mye av eksamensvaktene eller ble for C: Spesifiserte trykte og håndskrevne kostbare. Vi kan ikke gjøre som på videregående hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt. hvor faglærer sjekker alle kalkulatorer og sørger for D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler at alt minne blir slettet! tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt. For siv.ing.-studiets 6000 studenter med fire eksamener per semester, blir det 1714 kalkulatorer som skal sjekkes hver eksamensdag. Og hvor Tomas Levin, nestleder i SU-siv.ing. våren 99 mange av dagens eksamensvakter er kompetente til denne jobben? Betal disse nye vaktene 100 kroner Innlegget er forkortet. for hver påbegynte time, så har vi kroner i ekstrautgifter hvert semester. Dessuten må du møte til eksamen klokka 0845, og du kan ikke komme inn i eksamenslokalet etter denne tiden. I dag kan du komme inn om du er der før klokka Altså er kontroll av kalkulkatorminne både økonomisk uansvarlig, og upraktisk. I februar 2000 var det nye kalkulatorreglementet ute på høring til fakultetene og allmøtene. 61 prosent stemte for nedenfor nevnte forslag. Det nye reglementet Både NTNU og Lånekassen ruger på fyldige pengepotter til den som vil ta deler av studiene i utlandet. Likevel må man nærmest dytte studentene over landegrensene. Ifjor reiste 763 studenter ut fra NTNU, langt mindre enn ambisjonene til Internasjonalt kontor. Under Dusken har hentet inn reisebrev fra noen av de som har pakket sekken, og sett om utveksling egentlig er så fett som man skal ha det til.

12 australia Navn: Nina Bache Alder:22 år Studerer: Engelsk i Adelaide, Australia Å reise til Australia er ikke gjort i en fei. Etter cirka 22 timer i forskjellige fly og cirka 22 timer på forskjellige flyplasser er du der. Og skal du attpåtil studere der, har du cirka et halvt år med godkjenninger og søknader å gjøre unna før du er der. Men det er vel verdt strevet! Australia er en kloning av Amerika og England. Er man sugen på amerikanske kjeder som Pizza Hut, KFC, Subway, K-mart eller Target blandet med et britisk styresett, dommere i hvite parykker og bilkjøring på venstre side er det absolutt et sted å være. Men Australia er også noe for seg selv. Folk opptrer mer avslappet og holdningene er mer liberale til det meste. At idrettsutøvere opptrer noe beruset etter en kamp er for eksempel hverdagskost. Adelaide er hovedstaden i South Australia. Det bor cirka en million innbyggere her, men atmosfæren er veldig avslappet og det er lite kriminalitet. Adelaide er en høyst studentvennlig by. Det mangler ikke på fritidsaktiviteter, verken når det gjelder uteliv eller mer sportslige tilbud. I forhold til i Norge kan man faktisk fylle opp kjøleskapet for pengene fra lånekassen. En halvliter kan kjøpes ute på byen for 20 kroner og husleia ligger generelt på 1500 kroner i måneden. Adelaide ligger ved kysten, så når gradestokken kryper mot 40 grader er det deilig å avkjøle seg i vannet. «University of Adelaide» er et av tre universiteter i byen og tilbyr alt fra ingeniørfag til litteraturfag. Klassene for humanistiske fag inneholder cirka 40 elever. Det er som regel et par undervisningstimer i uka, pluss cirka fire timer med gruppeundervisning. Og det er ikke bare bare å sluntre unna. All gruppeundervisning er obligatorisk, og legeerklæring kreves hvis man ikke møter opp. Til gjengjeld lærer foreleserne seg navnet ditt, og oppfølgingen deres er tettere enn ved NTNU. Årstidene er motsatt her i Australia, så vil man ha to sommerferier i løpet av ett år er det lurt å dra på høsten (norsk høst). Semestrene her varer i fjorten uker, og fra midten av november til slutten av februar er det sommerferie. Altså masse tid til å reise rundt i å oppleve Australia på! Nina Bache FAKTAUTVEKSLING studenter søkte Lånekassen om støtte til å ta hele utdanningen i utlandet. Det er dobbelt så mange som for ti år siden søkte om å ta deler av utdanningen i utlandet. 763 kom fra NTNU. Gjennomsnittlig støtte fra NTNU var cirka kroner per student. Fra Lånekassen mellom og , avhengig av reisemål. De mest populære reisemålene var USA, Australia, Spania, Tyskland og Frankrike, i den rekkefølgen. Fra Gløshaugen var flest studenter fra arkitekt, maskin og ind.øk. som reiste. Fra Dragvoll dro flest studenter ved psykologi og statsvitenskap (SVT) og språkfag (HF). Seil din egen sjø Frister hvite strender i Brasil? Eller lukten av våt asfalt i London? Det står ikke på penger hvis du vil ut og se verden. studenter hvert år. Er du blant de som planlegger hele utdanningen i utlandet, må du stort sett ordne opp selv. Lokker det derimot med deler av cand.mag. eller siv.ing. på andre breddegrader, blir det straks enklere. Snakk med Licata & Co, de fikser bortimot alt for deg. AV ERLEND LANGELAND HAUGEN OG JOAKIM THORESEN (FOTO) Lokk frem reisefeberen erlenhau@underdusken.no Har du råd til Norge, har du råd til utlandet. Det mener i alle fall de ansatte ved Internasjonal Seksjon på NTNU. Norske studenter får det uforskammet godt når de utdanner seg i utlandet! sier Dale Licata engasjert. Licatas hjertesak fremfor noen er nettopp å sende flere norske studenter ut i verden. Fra kontoret i hovedbygget fikser hun og de andre i Internasjonal Seksjon deltidsstudier for hundrevis av trondheims- Savner du reiselysten, ordner de opp der óg. En god start er rapportdatabasen vår. Der har over 500 norske utvekslingsstudenter anmeldt læresteder over hele verden, med nesten utelukkende positive erfaringer. Les disse og du får du lyst til å dra, smiler Licata. I fjor dro 763 NTNU-studenter ut i det ukjente altfor få, ifølge Licata. Seksjonen arrangerte nylig Internasjonal Dag i håp om å øke studenteksporten. De er ikke alene om å ønske det. Både NTNU og Lånekassen ruger på enorme pengepotter de ivrer etter å hive inn i et og annet utvekslingsstipend. Utsiktene er framifrå for en fattig student fra Norge. Reiser du til utlandet får du mer i støtte enn i Norge, og du reiser nesten alltid til land med langt lavere levekostnader. Er du norsk student i Valencia betaler du kroner for hybel og halv pris på andre levekostnader i forhold til i Norge. Da lever du som en konge på midlene du får! Du kan spørre deg hvem som har råd til å studere i Norge, ler Wolfgang Laschet, også fra Internasjonal Seksjon. Stipendjungelen venter Som utvekslingsstudent får du tilgang til et hav av stipender, både statlige og private. Lånekassen står for mesteparten, men med retningssans og litt flaks kan du fort finne tusenlappene som venter på akkurat deg. Lånekassen gir deg drøye kroner i stipend og lån, litt mer enn du får i Norge. Men reisestipendene varierer. Reiser du for eksempel til Japan, får du totalt over kroner. Over halvparten av dette er stipend, så lånet ditt blir ikke særlig større enn i Norge. Det kan altså lønne seg å reise langt når du først skal ut på tur. Lånekassen dekker dernest inntil kroner i skolepenger, såkalt gebyrstipend, og du får til et fireukers språkkurs hvis du reiser til et sted der undervisningen ikke er på engelsk. Snubler du over et gratis språkkurs får du likevel pengene. Så er det avtalene. En avtale er som en direkte anbefaling av studiet fra NTNUs side, forklarer Laschet. NTNU har over 200 læresteder på denne lista, og reiser du til et av disse, får du ekstra stipender og unngår ofte skolepengene. Erasmusprogrammet er et av de mest populære, der du får cirka kroner ekstra i måneden, slipper skolepenger og de aller fleste formaliteter blir tatt hånd om for deg. Og så må vi ikke glemme Legathåndboken. Denne er det lurt å sjekke. En student som skulle til Austin i Texas fikk dollar etter å ha søkt nærmest på måfå, beretter Licata begeistret på en sjarmerende blanding av norsk og amerikansk. storbritannia Navn: Kari Sund Alder: 22 år Studerer: PR i Leeds, Storbritannia Etter å ha studert to år i Norge, fristet det med noen år i utlandet. Jeg hadde studert informasjon og samfunnskontakt og hadde lyst til å fortsette med PR, men mulighetene er ikke så store hjemme i Norge. Derfor studerer jeg i dag Public Relations ved Leeds Metropolitan University. Grunnen til at jeg valgte akkurat Leeds var at jeg fikk anbefalt universitetet av noen norske som studerer ved LMU. Og i dag angrer jeg ikke. Leeds ligger i Nord-England, og er en koselig storby litt større enn Oslo. En forskjell på studiet her og det jeg var vant til hjemme i Norge, er at dette studiet er mer praktisk. Alt vi gjør er rettet mot det vi skal jobbe med etter at vi er ferdige på skolebenken. Læringsopplegget er også annerledes. Forelesningene er kun på en time, men etter det har vi «tutorials». Da er klassen delt inn i mindre grupper, og her har vi diskusjoner, oppgaveløsing og presentasjoner. Å holde en presentasjon på engelsk for første gang er ikke like morsomt, men man blir fort vant til det. Det sosiale her i Leeds er det ingenting å si på. Byen er kjent for sitt uteliv, og man kan finne noe for enhver smak. De engelske er også veldig hyggelige, selv om det kan være litt vanskelig å komme inn på dem. Det har jeg merket. Jeg begynte rett på andre året, og oppdaget fort at folk hadde fått sine venner og dannet gjenger. Men etter en stund blir man kjent med folk, og da åpner også engelskmennene seg. De er veldig hyggelige og nysgjerrige på hvordan det er i Norge. En annen ting er at de blir veldig ydmyke når du kommer og tar utdannelsen din på deres språk. Det er få engelskmenn som snakker noe annet språk enn engelsk. En ulempe ved å studere i England er at det begynner å bli ganske dyrt. Siden Norge ikke er medlem av EU må vi betale skolepenger. For kurset mitt betaler jeg i år 6950 (cirka kroner), og da lever man ikke fett når man mottar i underkant av kroner fra Lånekassen for å betale skolepenger. I tillegg begynner boligprisene i England å bli ganske høye. Til tross for dette vil jeg anbefale alle som går med en tanke om å studere i utlandet om å gjøre det til en realitet. Du lærer mye, ikke bare språk, men også endel om deg selv. Og husk at England har mer å tilby enn beaked beans, te og dårlig vær. Kari Sund

13 Bruksanvisning frankrike Sugen på et liv som utvekslingsstudent i høst? Du har fortsatt tid. Men ikke god tid. AV ERLEND LANGELAND HAUGEN erlenhau@underdusken.no polen Navn: Karoline Kolstad Heen Alder: 23 år Studerer: 4. år arkitekt ved Ecole d`architecture de Paris la Vilette Da jeg først bestemte meg for å ta et år av utdannelsen min i utlandet, trodde jeg det var det faglige utbyttet som kom til å bli viktigst. For hver dag som går, forstår jeg bedre og bedre at dette er vel så mye et år hvor man har sjansen til å bli bedre kjent med seg selv: Hva er det jeg takler, og når føler jeg meg usikker? Man kommer opp i de merkeligste situasjoner, møter så mange forskjellige mennesker, må ta viktige avgjørelser, og stole fullt og helt på at det man bestemmer seg for er det riktige. Det er deilig å kjenne at man vokser på det og lærer noe av det. Ikke minst at man både skal ta et fullt studieår og samtidig lære seg et nytt språk, det er en utfordring; det er som å studere to ting samtidig, og i blant blir man litt svimmel! Paris er en spennende by og bo i: Det er en smeltedigel av all verdens folk. Det vil ikke av den grunn si at de har likeverd; det er mye fattigdom, tigging og urettferdighet å se her. Det er mye ved det politiske systemet som ikke fungerer, som nordmenn kan irritere seg over og si «det der hadde aldri skjedd i Norge!». Kanskje er det sant, eller så ser man det bare tydeligere her enn hjemme fordi Paris virkelig er en stor by, og den blir mer gjennomsiktig fordi tilfellene er flere. I Paris syr ikke lærerne puter under studentenes armer. Kan du ikke språket, skal de f... ikke hjelpe deg heller! I begynnelsen var det tøft å føle seg utilstrekkelig, å ikke forstå noen ting, og ikke kunne utrykke det man ville si. Nå ser jeg at det har gjort meg tøffere, mer frampå. Jeg har fått en mer «hva har jeg vel å tape?»-holdning. Faglig klarer de fleste Erasmus-studenter seg bra på skolen vår, det er veldig gøy å se prosjektene til arkitektstudenter fra hele verden. Holdningen til og synet på arkitektur er vidt forskjellig, men vi er alle der for å skape; noe vi synes er viktig. Det binder oss sammen, og utvider forståelsen for andre og deres lands arkitektur. Nå har jeg vært her halvparten av studieåret. Språket går greit, studiet går greit og jeg har fått mange nye venner. Paris er helt herlig å bo i, det er vår i luften og om ti dager kommer kjæresten min på besøk fra Norge. Kan man ha det bedre? Karoline Kolstad Heen Søknadsfristene for å kunne suse ut av landet med statens penger i lomma nærmer seg med stormskritt. På den annen side er det ikke mye som skal ordnes fra din side. Du må vite hva du vil studere og hvor du vil dra. Deretter kommer det som kan ta litt tid: Å få fagplanen godkjent, forklarer Dale Licata. NTNU må nemlig forhåndsgodkjenne utdanningen. Først og fremst så du slipper å henge ett år etter i utdanningen her i Trondheim, men det er også et must om du håper på stipend fra Lånekassen eller NTNU. Ting tar tid Fakultetene beregner to til fire uker på denne godkjenningen. Når første stipendfrist er 5. mars tilsier enkel matematikk at det begynner å haste. Men marsfristen gjelder bare støtten fra universitetet, ikke Lånekassen og legater. Det populære Erasmusprogrammet og alle avtalesteder faller imidlertid inn. Rekker du fristen vil alt fra finansiering til integrering ved ditt nye bosted bli mye enklere, derfor velger de aller fleste å benytte seg av tilbudet. Det er fullt mulig å ta turen ut uten fordelene disse pakkeløsningene gir, men du må leve på litt mindre midler. Formalitetene blir straks mer komplisert. Du må ordne kontakt med lærestedet på egen hånd, og de opererer med sine egne søknadsfrister og opptakskriterier, sier Laschet, som påpeker at Internasjonal Seksjon ellers ville gjort denne jobben for deg. NTNUs stipend deles ut etter karaktersnitt, og kravene varierer for de ulike utdanningene. Men du får studieplass i utlandet selv om du ikke oppfyller kravene til stipend. Da må du leve på Lånekassen alene, fortsetter han. Trekker sørover Norske studenter velger vekk kulda for å nyte strandlivet på andre breddegrader. Søkningen til Australia har økt med over 700 prosent på fire år. AV KJERSTI NIPEN nipen@underdusken.no Skoleåret 1996/97 reiste 243 norske studenter til Australia med støtte fra Statens Lånekasse. Fire år senere er tallet 1975 personer, en økning på over 700 prosent ifølge rapporten Aktuell utdanningsstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Ungarn markerer seg også med økt antall norske studenter de siste årene, blant annet fordi de tilbyr utdanning til yrker det er høye opptakskrav til i Norge. Likevel troner Storbritannia fortsatt suverent på topp. I fjor reiste over dobbelt så mange norske studenter til de britiske øyene som til nummer to på lista, Australia. Boom på 1990-tallet Merkantile fag, medisin, teknologiske fag og kunstfag huser den største massen av norske studenter i utlandet. Men det er mediefag, psykologi og medisin som har økt mest de siste fire årene, med henholdsvis 96, 96 og 72 NYE LAND: Wolfgang Laschet kan legge et nytt land i bunken på Internasjon Seksjon, etter å ha skaffet en fersk avtale med universitetet i Praha. (Foto: Siv Dolmen) Lånekassen kan du søke stort sett når som helst, bare sørg for å være ute i litt god tid. Gjerne nå i mai hvis du vil ut til høsten, ifølge Laschet og Licata. Satser du på drahjelp fra NTNU bør du altså snarest ha en fagplan klar, med kurs, såkalte credits (tilsvarer vekttall), pensumlister og fagbeskrivelse. Velger du å styre sakene på egen hånd har du bedre tid, men mer arbeid og mindre stipend i vente. Etter godkjent fagplan, en svipptur innom Lånekassens pengeskap og ellers litt stipender her og der er du i hvert fall klar til å dra. Sommer, sol, sand og saltvann neste! God tur. prosent. Ifølge SSB er andelen norske kvinner stor, og økende, på mange av studiene i samme periode. Generelt har det gjennom hele 1990-tallet vært sterk økning i antall norske studenter som velger utlandet som lærested med støtte fra Lånekassen. Tall fra SSB viser at det var nærmere norske studenter i utlandet i 1999, noe som er en økning på 46 prosent på 10 år. Til sammenligning var det drøye 7000 utenlandsfarere i 1990/91, og cirka 3000 i 1960/61. KOS MED KOALA: Spennende dyreliv, hvite strender og lave priser lokker norske studenter til Australia. (Foto: Joakim Thoresen). OVERBEVIST: Line Berg er nå sikker på at studier i Australia vil gi henne mer enn tilsvarende utdanning her til lands. (Foto: Rikard Amodei Nilsen) Gir pluss i CVen Etter en ringerunde til norske konsulentselskaper reiser Line Berg til Australia for å fullføre sine studier i økonomi. Til fordel for prestisjetunge Handelshøyskolen i Bergen. AV HANS JØRGEN GÅSEMYR gasemyr@underdusken.no Etter en lang juleferie i Trondheim, vender økonomistudenten nå tilbake til varme og strandpromenade på Australias Gold Coast. Selv om utdanning der nede fint lar seg kombinere med spennende aktiviteter og avkobling på stranda, reiser jeg mest for å få bedre kvalitet på mine studier, sier Berg og understreker viktigheten av å lære mer enn å pugge til eksamen. Hun har tre semester bak seg på Norges Handelshøgskole (NHH). Det hun opprinnelig trodde skulle bli et semester med valgfag i utlandet, blir nå bachelorgrad i International business og trolig et tilsvarende mastergradstudium. Gode papirer Jeg var lenge i tvil. NHH er en anerkjent og god skole i Norge, og vitnemål derfra gir som regel innpass i attraktive bedrifter. Men etter å ha snakket med flere bedriftsledere og rekrutteringsansvarlige i ulike konsulentselskaper, vet jeg at det ikke er en tabbe å droppe studiene i Norge, sier Berg og legger til at hun på sin ringerunde også fikk én anbefaling om å bli i Bergen. Hun trekker fram mer trening i muntlig presentasjon, skriftlige innleveringer og en mer kontinuerlig læringsprosess som spesielt bra ved å studere i Australia. Rekrutteringsansvarlig ved Oslo-avdelingen til McKinsey, Hanne Tryggestad, bekrefter at studieopphold i utlandet som regel teller positivt. Vi ansetter naturligvis også mange uten utvekslingsbakgrunn, men kjennskap til internasjonale forhold og gode språkkunnskaper blir mer og mer verdsatt i arbeidslivet, sier hun. Tar du hele utdanningen din i utlandet og kommer hjem med vitnemål fra en god skole, kan det være vel så bra som en tilsvarende utdanning i Norge. Vi setter pris på personer som kan vise til andre erfaringer, sier hun videre. Norge holder høy kvalitet Jeg anbefaler ikke uten videre folk å ta hele utdanningen ute. Norske utdanningsinstitusjoner er bedre enn de fleste utenlandske, slår direktør og leder for konsulentvirksomheten til Cap Gemini i Trøndelag og Nord-Norge, Arne U. Hoff, fast. Et utvekslingsopphold som en del av utdanningen regnes derimot alltid som et pluss, og Hoff legger vekt på språkopplering, kulturforståelse og selvtillit som noe av det viktigste du kan lære utenlands. I konsulentbransjen og i eksportrettet virksomhet er det spesielt gunstig. I offentlig virksomhet har jeg inntrykk av at erfaring fra utlandet betyr veldig lite, påpeker Hoff. Navn: Astrid Marie Gulsvik Alder: 23 år Studerer: Medisin 4. år i Szczecin, Polen Det var flere grunner til at jeg dro til Polen for å studere. Men hovedsakelig var det fordi det var vanskelig å komme inn på legestudiet hjemme i Norge, og i tillegg hadde jeg lyst til å ta minst ett år av studiene i utlandet. Komisk nok var det en rekke tilfeldigheter som gjorde at valget falt på Polen. Jeg hadde ikke hørt så veldig mye om Polen som studieland, men agentene virket hyggelige. Jeg fant ut at jeg fikk ta sjansen ett år, og heller dra hjem igjen hvis det skar seg. Foreløpig har det ikke gjort det. Medisinstudiet her er seks år, med teoretiske fag de to første årene og kliniske de fire siste. Turnustjeneste i Polen måtte vi fraskrive oss før vi begynte på studiet, men heldigvis ordner staten turnus hjemme i Norge. Undervisningen er på engelsk, og vi har jevnlige prøver som må være bestått for at vi skal få ta eksamen ved slutten av semesteret. Lærerne er ikke alltid like gode i engelsk, men det faglige nivået er høyt, og vi får masse klinisk erfaring. Szczecin er en forholdsvis stor polsk studentby. Vi utgjør en liten gruppe på rundt 100 nordmenn, men vi setter likevel vårt preg på byen. Polakkene er et vennlig folkeslag som stort sett bare prøver å være behjelpelige, selv om vi fortsatt ser spor etter kommunistisk tenke- og væremåte. Men Polen søker snart om EU-medlemskap, og byen vår blir nå pusset opp til den store gullmedalje. I tillegg popper det opp nye supermarkeder, kinoer, bowlinghaller og utesteder. Baksiden av medaljen er at prisene går opp i takt med oppussingen, og visse varer er like dyre her som i Norge. Heldigvis holder ølprisene seg stabile. Alt i alt trives jeg godt her i Polen. Skolen kan være tøff, og noen ganger ønsker jeg nok at jeg var hjemme i Norge. Men mesteparten av tiden stortrives jeg, og jeg kan ikke tenke meg å komme hjem som noe annet enn ferdig utdannet lege. Astrid Marie Gulsvik

14 storbritannia Navn: Tarjei Wolstad Alder: 23 år Studerer: Marinteknikk i Newcastle, Storbritannia Jeg går i fjerde klasse ved Fakultet for Marin Teknikk ved NTNU. Dette året har jeg valgt å studere i Newcastle i England, ved University Of Newcastle Upon Tyne. Newcastle er en industriby med omtrent innbyggere. I dag er byen kjent for å være en av Europas store utestedsbyer, med en mengde av pub er og discoteker. Det er mange studenter her som er med på å sette sitt preg på byen. Hver eneste kveld i uka er studentkveld, så man finner alltid steder hvor det er liv. Sammenlignet med Norge er mat og drikke billigere, men prisene på klær, CDer og husleie ligger på samme nivå. Jeg bor i en seksmanns-leilighet i regi av universitetet, a la Moholt Studentby. Boligstandarden er tilsvarende som på studentbyer i Trondheim, men en del dyrere. Jeg deler kjøkken og bad med tre engelske, en fransk og en spansk student. Før jeg reiste ut, gledet jeg meg til å få nye venner og bli kjent med engelske studenter. Jeg har fått mange nye venner, men de fleste er andre internasjonale studenter. Interessen for marin teknikk i England er liten, og de fleste klassekameratene mine er fra Hellas. Jeg har valgt en fritidssyssel som ikke er videre utbredt i England, nemlig volleyball. På laget er det flere nordmenn enn engelskmenn. Kontakten med andre internasjonale studenter er derimot veldig bra. De første ukene av semesteret ble det arrangert flere bli-kjent-fester, noe som gjør at man fort får en ganske stor vennekrets. På sett og vis har også vi internasjonale studenter mye til felles. Vi er alle i England for å lære språket og oppleve mest mulig av landet mens vi er der. Engelske studenter på min alder har gjerne vært i byen noen år, de har en etablert vennekrets og er ikke alltid interessesert i å utvide denne. Jeg har vært i Newcastle siden september, og er så langt veldig fornøyd med oppholdet. Det er utfordrende både språklig, faglig og sosialt. Norge og England er forskjellige på mange måter. Man finner fordeler og ulemper ved begge landene, og lærer seg å sette pris på godene der man opp holder seg. Tarjei Wolstad TILBAKE FRA MADRID: Tonje Lønnebakke synes det er godt å studere i Trondheim igjen. (Foto: Rikard Amodei Nilsen) Hjemme best Utvekslingsåret i Spania ble ikke helt slik Tonje Lønnebakke hadde forestilt seg det. Hun reiste hjem etter et halvt år. AV SÆBA BAJOGHLI bajoghli@underdusken.no Det kan være fort gjort å få feil inntrykk av utveksling. Studenter bør være klar over at det ikke dreier seg om en timåneders ferie, men en helt vanlig skolehverdag i et annet land, sier Tonje Lønnebakke. I fjor høst reiste hun til Spania for å fortsette på arkitektstudiene sine. Etter fire ukers språkkurs i Valencia bar turen til Madrid, Tonjes nye hjemby. Nå i ettertid synes jeg ikke det var så lurt å ta spanskkurset i en annen by. Jeg brukte mye tid på å bli kjent med folk i Valencia, og måtte starte på nytt da jeg kom til Madrid. Da var jeg litt lei alt «bli-kjent»-opplegget, forteller Tonje. Hun mener språkkurset hun deltok i på universitetet i Madrid kunne vært betydelig bedre. Jeg tror det lønner seg å ta private språkkurs i stedet for det språkkurset jeg var med på. Vi var 35 Erasmusstudenter fra forskjellige land i klassen. Det var for mange, og vi fikk ikke praktisert språket så mye. Isolert Med ustø spansk og norsk romvenninne hadde ikke Tonje de beste forutsetningene for å gli inn i lokalmiljøet. Saken ble ikke bedre av at de var 5000 arkitektstudenter som fulgte forelesningene som gikk på spansk. Da var det lettere å bli kjent med andre Erasmus-studenter. Det var også vanskelig å få kontakt med lærerne. Siden vi var så mange studenter per lærer er det ikke rart, sier 23-åringen fra Porsgrunn. Ettersom det ikke fantes egne tegnesaler for arkitektstudenter i Madrid slik de har i Trondheim, ble det mange ensomme timer med skisser på hybelen. Jeg følte meg litt isolert til tider. Dessuten var det veldig få engelsktalende spanjoler. Men jeg tar selvkritikk for å ha lært meg språket for dårlig, jeg var jo der på spanjolenes premisser. Men selv på internasjonalt kontor snakket de ikke engelsk, og det er litt rart, sier Tonje. Lærerikt Etter juleferien i Norge valgte Tonje å ikke reise ned igjen. Studenthverdagen i Madrid fristet ikke lenger. Likevel angrer hun ikke på Spania-oppholdet. I tillegg til å lære et nytt språk til slutt, har jeg lært mye om meg selv. Men med tanke på arkitektstudiene synes jeg undervisningsopplegget ved NTNU er mye bedre. Hvis man er reiselysten er det best å jobbe opp litt penger for så å ta fri og reise ut for å oppleve nye ting. Studenter må huske at som utvekslingsstudent har man ikke ferie, man må komme gjennom samme pensum på et fremmed språk. Det er veldig krevende, men det lønner seg i lengden, sier Tonje Lønnebakke. Lever fett på statens regning Norske studenter har det ofte som plommen i egget i utlandet. Og Lånekassen punger ut. AV ERLEND LANGELAND HAUGEN erlenhau@underdusken.no I forrige studieår ga Lånekassen over 865 millioner kroner i stipend til nordmenn som tar hele graden i utlandet. Av dette var 397 millioner såkalt gebyrstipend, skolepenger som staten spytter rett inn i utenlandske universitet. Dette står i sterk kontrast til våre hjemlige universitet, der fag etter fag legges ned på grunn av pengemangel. Lånekassens støtte til utveksling har økt mer og mer de siste ti årene. Antallet studenter i utlandet har naturligvis også økt, men i langt mindre grad enn bevilgningene de mottar. Samtidig sliter studenter hjemme i Norge med vanvittige boligpriser og urimelige matbudsjett. Debatt om pengebruk Det finnes de som er uenige i Lånekassens prioriteringer. Per Lysvåg, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, inviterte 22. desember til debatt med kronikken «Studier i utlandet - ukritisk bruk av penger?» i Aftenposten. I innlegget konkluderer han med å skrive: «Vi internasjonaliserer høyere norsk utdannelse best dersom vi kan finne ordninger som gjør det mulig å ta deler av sitt fag i utlandet». Til Under Dusken sier han følgende: Det er ikke nødvendig å betale en halv milliard til utenlandske universiteter for å dekke hele utdannelser vi tilbyr i Norge. Særlig ikke nå som høyere utdanning er presset i Norge. Det kuttes overalt, mener Lysvåg. Hvis man derimot finansierer delstudier, slik at studenter får sjansen til et halvt eller ett år utenlands, blir det mye, mye billigere for Norge. Studentene kommer fortsatt hjem med nyttige fagimpulser, språkferdigheter og kontakter. Og tenk hva vi kan gjøre med høyere utdanning i Norge med de sparte midlene! fortsetter han. Foreslår endringer President i Samskipnaden for norske studenter i utlandet (ANSA), Eirik Bogsnes, svarte med et innlegg i samme avis 15. januar i år. Med tanke på at 80 prosent av gebyrstipendene går til engelskspråklige land, foreslår han å innføre en annen ordning med språkstipend for å redusere utgiftene til gebyrstipend. «Et slikt stipend kunne gi studentene en reell mulighet til å studere i ikkeengelskpråklige land, hvor det er lave eller ingen skolepenger.» Overfor Under Dusken kritiserer Bogsnes at staten vegrer seg mot å bruke av oljefondet av frykt for inflasjon. Han mener tvert imot oljepengene kan spyttes inn i utdanning i utlandet uten slike konsekvenser. Utvekslingsstudentene bruker pengene i andre land, som betyr at pengebruken vil få minimal innvirkning på økonomien i Norge. Staten må ikke tenke på utdanning som en utgift, men som en investering, påpeker Bogsnes. Det har ikke lyktes Under Dusken å få en kommentar fra Kirke-, Undervisnings- og Forskningsdepartementet. usa Navn: Anders T. Rød Alder: 23 Studerer: IT på Hawaii Pacific University Studiesystemet på Hawaii er ganske så annerledes fra gamlelandet. Her er det klasser på maks 25 stykker, vanlig antrekk er t-skjorte og shorts og du blir fort vant til innleveringer, lekser og oppmøteplikt igjen nesten som å være tilbake på gymnaset. Men jeg føler det som en taktisk genistrek å ha klart å ordne meg langhelg fra onsdag til mandag kveld, hver uke. Sosialt kreves det ikke så mye for å skli inn i «gjengen». Gjengen er mangfoldet av nasjonaliteter som samler seg på et utested kalt Fridays på torsdager (hehe), dette for å pønske ut helgens opplegg samt dele en billig øl blant gode venner. Det blir nok av sjøslag for den som er aktiv. Men det er dessverre litt for lett å bli kjent med mange nordmenn og svensker og litt vanskelig å komme i kontakt med de lokale innbyggerne. Det amerikanske hamburgersamfunnet er regjerende her borte, noe som fører til mange fastfoodbesøk. Da gjelder det å komme seg titt og ofte ut på surfebrettet! Bildet av Hawaii som et surfeparadis av dimensjoner er ikke oppskrytt, stedet byr på uendelige muligheter for bølgeridere. Da jeg kom her i høst prøvde jeg brettet for første gang, og har siden forsøkt å få litt innsikt i denne edle kunst. Det er ganske vanskelig, men etter uendelig mange padleturer og liter vann svelget unna, begynner det å komme seg. Ellers er alle strand - og vannaktiviter populære her borte. Jeg nevner i fleng dragesurfing, snorkling, vindsurfing, dykking og frisbeekasting. Selv bor jeg 50 meter fra en av verdens mest berømte strender, Waikiki Beach. Ellers er naturen på Hawaii frodig og mangfoldig. Her på Oahu har vi flotte vannfall, nydelige strender, litt regnskog og faktisk noen fjellkjeder. Ellers er det tonn av turistattraksjoner her i paradis, slike som Pearl Harbour, Polynesian Culture Center, the North Shore og mye, mye mer. Hvis det høres ut som jeg liker meg blant lokale skjønnheter, Budweiser og 30 grader jevnt er det helt riktig. Av og til kan det bli litt mye skole, men helgene prøver jeg å holde hellig. Ser fram til fire lekre måneder til i paradis. Anders Tønnessen Rød

15 portugal Kebebews verden Navn: David F. H. Rodrigues Alder: 23 år Studerer: Teleteknikk i Portugal Jeg befinner meg for tiden i Lisboa, der jeg har vært siden slutten av juli Her er jeg Erasmus-student ved universitetet «Instituto Superior Técnico». Ved NTNU studerer jeg ved fakultet for Elektronikk og Telekommunikasjon. Jeg tar mitt fjerde år her i Lisboa. Jeg bestemte meg for Portugal fordi jeg hadde lyst å lære meg språket. Faginformasjon fant jeg på nettet. Jeg søkte på bolig via universitetet, men jeg fikk ikke tilbud om boplass. I stedet leste jeg lapper på infotavler ved universitetet. I august kryr det av folk som vil leie ut boliger, og jeg mener det er bedre å bo privat enn i et bokollektiv med masser av studenter. Jeg deler en flott leilighet med to italienere som jeg traff på språkkurs, og vi betaler 1600 kroner hver i måneden. Portugal har i underkant av 11 millioner innbyggere. Det er stor forskjell på fattig og rik her. Det er daglig kost å se tiggere rundt omkring på gatehjørnene. Bruk av dyre merkevarer, dyre mobiltelefoner og lignende må jeg si jeg ble overrasket over her. Hvor enn du snur deg har folk mobiltelefoner. Selv om lønningene er mye lavere her, finnes det en annen mentalitet på materielle goder. Lisboa byr på et meget attraktivt uteliv, med meget attraktive priser sett med norske øyne. Er du av den sorten som liker å ta noen øl på byen, trenger du ikke bekymre deg over at lommeboka tømmes. Som Erasmus-student blir det en del fester her. Det kommer jo an på interesser, men de jeg har møtt har vært virkelig festglade folk. Noe du bør vite før du legger ut på en utfordring som denne, er at ikke alt går på skinner. Jeg er ikke akkurat fornøyd med «mottakelsen» ved universitetet. Det vil si, det var ingen mottakelse, du må nok bare stole på deg selv. Det beste du kan gjøre, er å gå på et språkkurs i begynnelsen. I tillegg til at du lærer litt språk, skaffer du deg mange venner som er i samme situasjon som deg selv, og det hjelper godt når du står der helt alene. Til slutt må jeg si at i dette landet må du være meget tålmodig. Her tar folk livet det med ro; busser, trikker og alt av offentlige instanser lever sitt eget liv. David F. H. Rodrigues INTERNASJONALT: Jeroen van der Veken, Belgia (fra venstre), Jan Skamanga, Frankrike, og Sean Solberg, USA, tilbringer mye tid sammen med andre utveklingsstudenter. (Foto: Carl Andre Nørstebø) Ghetto Moholt På Moholt får utvekslingsstudentene et sted å bo. Men de sliter med å komme inn i den norske varmen. AV HANS JØRGEN GÅSEMYR gasemyr@underdusken.no NTNU ønsker seg flere utenlandske studenter, men Norges mest populære studieby har lavest utenlandsprosent blant universitetsbyene. Hvordan oppleves det egentlig å komme til Trondheim for å studere og oppleve i ett år? På kjøkkenet til australske Helen Kienan på Moholt studentby sitter en gruppe vestlige studenter og konverserer på engelsk. De 20 utvekslingsstudentene har holdt sammen siden de kom til Norge i august. Integreringsproblemer Vi kunne gjort mye mer for å bli kjent med norske studenter, men det er så mye lettere å henge med de internasjonale, sier Saskia Tegtmeyer fra Tyskland. Andre utvekslingsstudenter er i samme situasjon som deg selv og er mer naturlig å identifisere seg med, forklarer finske Unna Toropainen. Jeroen van der Veken fra Belgia tror nordmenn er vanskelige å komme innpå. Det er ikke det at de er uhøflige. Er norske studenter kanskje litt sjenerte og skeptiske til fremmede? lurer han. Alle utvekslingsstudenter som kommer til NTNU får tilbud om hybel. De aller fleste flytter inn på tilbudt rom på Moholt Studentby. INTEGRERT: Helen Kienan har fått jobb i bar og blir gjerne lenger enn planlagt. (Foto: Carl Andre Nørstebø) SPRÅKPROBLEMER: Svenske Anna-Karin Gunberg har få problemer med norsken, men synes flere burde få mulighet til å lære språket. (Foto: Carl Andre Nørstebø) Som regel prøver Samskipnaden å plassere to utvekslingsstudenter sammen med to norske, forklarer Matthew Carper, USA. Vennskapsbånd blir imidlertid ikke automatisk knyttet av den grunn. Jeg har ikke blitt noe videre kjent med de jeg bor sammen med. Vi deler kjøkken og bad, men når folk kommer hjem lukker de seg ofte inn på rommet sitt. Så ser jeg de ikke før de er på vei ut døra neste morgen, smiler Carper ironisk. Mangelfull norskundervisning Tegtmeyer studerer Industriell økologi, en av linjene som har undervisning på engelsk i flere fag. I begynnelsen av høstsemesteret deltok hun på et kurs i norsk, men det er langt fra nok til å kunne følge med i de timene hvor alt foregår på norsk. Jeg er veldig skuffet over å ikke ha tilgang på mer norskopplæring. En av grunnene til at jeg kom til Norge, var nettopp for å lære språket, sier Tegtmeyer og slår ut med armene. Hun har følelsen av at det er mer eller mindre tilfeldig hvem som får plass på de videregående kursene. Sjef ved Internasjonal seksjon, Hilde Skeie, beklager at norkstilbudet ikke strekker til. Jeg forstår veldig godt at studenter som er motivert for å lære norsk er skuffet. Vi har kjempelange lister over folk som vil inn på kursene, men dessverre får vi ikke penger til å opprette flere klasser, sier Skeie. Hun innrømmer at rutinene for hvem som får delta i norskundervisningen ikke er gode nok. I løpet av året skal et nytt regelverk være på plass. Vil gjerne bli lenger Natur og vinter er det som trekker flest unge mennesker til Norge. Selv om Ola Nordmann er kjent for å være kjølig og tilbakeholden, er det flere av utvekslingsstudentene som har brutt isen og fått mange norske venner. Jeg omgås minst like mange nordmenn som internasjonale studenter, forteller Helen Kienan. Hovedfagsstudenten i psykologi har fått seg jobb på en bar i byen og kan dermed tenke seg å bli lenger enn planlagt. Trondheim er en flott by. Nå er planen å bli her ut mai. Det haster ikke med å komme hjem til Australia, sier hun med et snev av usikkerhet i stemmen. Men nå er det snart på tide at vi får oppleve den berømte snøen, ler australeren og får støtte av samtlige studenter på det overfylte kjøkkenet. Det er kaldt her. Jeg ble forkjølet med en gang jeg kom til Norge, hutrer Kebebew Negela Abeyu. AV SÆBA BAJOGHLI bajoghli@underdusken.no Se opp! For sent. Kebebew har blitt truffet av sin første snøball. Det ga visst mersmak, for snart er det full snøballkrig. For tre måneder siden visste han ikke hvordan snø så ut. Når flyet landet i Oslo var det snø overalt. Store områder dekket av snø. Helt fantastisk, sier utvekslingsstudenten fra Etiopia. Interessant kultur Etter å ha tatt noen slurker av teen inne på Café Ni Muser begynner varmen å innta kroppen igjen. Jeg forestilte meg at alt skulle være veldig komplisert i Norge, men det har gått mye greiere enn jeg trodde, sier Kebebew. Men noen forskjeller fra hjemstedet hans har skapt morsomme situasjoner. En gang skulle jeg inn i en butikk med elektrisk dør. Jeg visste verken at døren var elektrisk eller at jeg kom etter stengetid. Derfor stod jeg og dyttet på døren en stund før jeg skjønte hvordan den fungerte, ler 27- åringen. Om norske studenter sier han at de virker festglade, men også hardt arbeidende. Jeg tror nordmenn er veldig opptatt av å ha det moro. I helgene skal alle ut å drikke og danse. Slik er det ikke i Etiopia, men det er spennende å oppleve en annen kultur, sier Kebebew. Private nordmenn Kebebew har ingen norske venner. Språkproblemer gjør at gapet mellom han og nordmenn blir større enn det ellers ville vært. 27-åringen mener nordmenn generelt er veldig private og vanskelige å komme i kontakt med. Bare se på hvordan folk bor. Her er det vanlig at hver familie har sitt eget hus med hage, og gjerne et gjerde rundt. Det er ofte avstand mellom husene, i motsetning til andre land der folk bor veldig tett på hverandre, sier etiopieren. Han forteller om et par kamerater som er utvekslingsstudenter i Belgia. På telefon får Kebebew høre at de stadig blir invitert på middag til belgiske familier. Overalt åpner folk dørene for dem, og de blir godt kjent med både kulturen og innbyggerne. Det er ikke tilfelle for Kebebew. Kanskje det blir lettere å bli kjent med nordmenn når jeg lærer meg norsk, håper han. Geografi-studenten forteller om savnet etter familien og hjemlandet som kommer smygende en gang i blant når han sitter på hybelen sin på Moholt. I to år skal han studere i Trondheim. Det kan bli to lange år, men Kebebew tar det med et smil. Jeg vet at jeg er veldig heldig som har fått muligheten til å komme til Norge. Det er veldig interessant å være her, og de sier jo at de første månedene er de vanskeligste, smiler den hyggelige 27- åringen. KALDT, MEN SPENNENDE: Utvekslingsstudenten Kebebew Negela Abeyu skal de neste to årene studere geografi på NTNU. Det er spennende å være her, synes 27-åringen. (Foto: Sara Odén) norge Navn: Cristina Cordedda Alder: 23 år Studerer: 5. år kjemi ved NTNU, på utveksling fra Milano Det var sommeren 99 da jeg dro til Trondheim. Jeg fikk tilbud om å studere ved NTNU i to år; en stor mulighet jeg tok! Trondheim er en veldig fin by og jeg trives her. Første gang i midtbyen var jeg veldig overrasket, «Er det alt?!?», spesielt sammenlignet med Milano. Men du finner alt du trenger, og Studentersamfundet er et skikkelig sted for å more seg. Uka 99 var fantastisk! Studentmiljøet er ganske aktivt; hvis du har en vilkårlig interesse, finner du alltid en gruppe å ha det til felles med. Få minutter med bussen er nok for å være i naturen. Jeg forstår nå hvorfor nordmenn liker så mye å gå på tur. Landskapene er imponerende! Språket var et problem. Jeg visste bare «hei, jeg er Cristina og kommer fra Milano». Det var vanskelig, men det gikk bedre og bedre i løpet av måneder. Nordmenn prøver alltid å snakke sakte. Jeg ventet ikke av nordmenn å være interessert i italiensk og Italia. Jeg traff mange som studerer språket og som synes landet mitt er veldig spennende. Den norske «festkulturen» var noe nytt: Gutter drikker til de er fulle, mens vi tar to eller tre øl med venner. Det gir en positiv konsekvens, de prater mer og det er lettere å få kontakt Cristina Cordedda

16 PORTRETTET Alexandra Beverfjord 23 år Journalist Exit UT Hennes evner som karriereklatrer tilsier at hun burde vært ind.øk.-student eller AUF-medlem, men punkeren Alexandra Beverfjord droppet planene om å bli statsminister. Nå skal hun terge nordmenns fordommer på lørdager. I disse dager tar hun farvel med Adresseavisen og UTmagasinet, som har vært hennes arbeidsplass de siste fire årene, og flytter til Oslo og nyervervet jobb i Dagbladets Magasinet. Stort høyere på karrierestigen er det vanskelig å komme for en feature-journalist i dette landet. Men 23-åringen har alltid hatt det travelt, og lar seg ikke fjetre av sin egen lynkarriere. Man kan saktens lure på hvordan man bærer seg ad for å rundspille Tostrup-mafiaen på eget gress, men svaret er skuffende fritt for pikante detaljer og stalltips. Hardt arbeid og engasjement har vært den naturlige veien for meg. Jeg elsker jobben min. H un har alltid gjort seg bemerket, og ikke alle takler dét like bra. Da hun var fire år, ble hennes mor kalt inn på teppet til barnehagebestyreren, som mente lille Alexandra var så maskulin og frempå at hun hindret de andre barnas naturlige «Når jeg er sint, tegner jeg stygge, nakne damer.» utvikling. Den type kritikk er som å skvette vann på gåsa i tilfellet Beverfjord. Da hun gikk i sjette klasse startet hun avisen Skilpadda sammen men en venninne som hadde et trykkesett. Om publikasjonens ugivelseshyppighet var heller beskjeden derav navnet - var innholdet det ikke. Her proklamerte hun sterke meninger; blant annet kunne hun ikke for sitt bare liv forstå hvordan noen kunne være motstandere av EU-medlemskap! Akkurat dét har vel forandret seg med årene. Jeg skulle jo bli statsminister, og hadde en bok hvor jeg førte statistikk over de politiske partienes ståsted i de ulike sakene. revansjerte seg kraftig ved å ta steget over i journalistikken. Tegner gjør hun imidlertid fremdeles, selv om det kun er til hjemmebruk. Jeg tegner nakne damer! Og når jeg er sint, tegner jeg stygge, nakne damer. E tter et par år i Giljotin, ble hun headhuntet til Under Dusken. Det skapte litt brudulje da det kom for en dag at den nye fremdeles gikk på gymnaset, men hun fikk bli mot at hun i offisielle situasjoner var ex.phil.-student... Å søke journalisthøgskolen var aldri noe alternativ, men hun hadde fått smaken på skribentrollen. Skolelei og uredd som hun var, troppet 19-åringen opp sammen med sin bestevenninne på Adresseavisen og maste til seg oppdrag som freelancer. Den første saken hun gjorde var en ekspedisjon til Værnes som resulterte i en reportasje om jenter i militæret. Vi satt oppe halve natten og ventet på at avisen skulle komme fra trykkeriet. Kick et av å se saken på trykk var helt fantastisk. Med debuten på den profesjonelle arena ble det nødvendig å ta et valg. For å beholde sin journalistiske integritet måtte hun holde en lavere profil i saker hun tidligere hadde tonet flagg. For meg handler journalistikk om å presentere ting som gjør meg selv nysgjerrig på en ærlig og ydmyk måte, og målet er å dytte på lesernes fordommer. Derfor har hun tatt opp mange kontroversielle tema. Om det er homofilisaken, Svartla moen, eller Hells Angels som står på agendaen, er det alltid interessen for personer med ulike livsanskuelser som er drivkraften. Den samme fascinasjonen for annerledesmennesker tilsier at valget av kjæreste kanskje ikke var like oppsiktsvekkende som vennekretsen syntes. Han er nemlig eiendomsmegler, og står betraktelig lengre til høyre politisk enn radikaleren Beverfjord. Vi ble sammen da han gikk på befalsskolen, og holdt det skjult i ett år før vi torde offentliggjøre det. Alle mine kamerater var jo ihuga militærnektere! D 30 Portrett «Jeg har en tabloid sjel.» E tter to år som freelancer, fikk hun fast jobb i Adresseavisen. Samtidig kom lærelysten tilbake, og hun begynte å studere. Alexandra er hellig overbevist om at «begrensninger» er et gresk ord, så fullført cand.mag.-grad ved fylte 23 år parallelt med full jobb føles vel normalt i det Beverfjordske univers. Hun har til og med rukket å få med seg et par hovedfagsemner i sosialantropoloigi, og bestemt tema for oppgaven. Mens andre hovedfagstudenter i sosialantropologi benytter sjansen til å gjøre et politiske engasjementet slo ut i full blomst da hun begynte å vanke i UFFA-miljøet i tidlige tenår. Der var det ingen som forsøkte å dempe hennes tiltakslyst, heller ikke da hun engasjerte seg i Natur og ungdom. Slike selvstyrte ungdomsmiljøer er utrolig befriende og utviklende. Man lærer å ta ansvar, og det er ingen som stiller spørsmål ved hvilke idéer som lar seg gjennomføre. UFFA hadde aldri fungert hvis en eller annen sosialarbeider skulle kikket oss over skulderen i tide og utide. Det var her den 16 år gamle punkerjenta sammen med noen venner startet den radikale avisen Giljotin. Der skulle Alexandra tegne, men ble snart danket ut av en som var bedre. Slikt er naturligvis ikke lett å svelge for ambisiøse personer, men hun

17 feltarbeid på Goa eller Mauritius, skal Alexandra bo på behandlingsinstitusjon og skrive om adferdsendringer blant rusmisbrukere. Men det er mulig hun har begynt å lære seg gresk, for oppgaven er lagt på is inntil videre. Hennes valg av feltarbeidssted avslører nok et ukonvensjonelt trekk ved denne jenta. Spør en hvilken som helst 23-åring om hva de liker å gjøre, og «reise» vil havne høyt opp på lista. Men Alexandra er hjemmekjær som få, og liker ikke forandringer. Konfrontert med opplysninger om nylige turer til Cuba og Thailand, repliserer hun kontant: Det var ikke av egen fri vilje, jeg ble dratt med av en venninne... «Vi satt oppe halve natten og ventet på at avisen skulle komme fra trykkeriet.» J obben i Magasinet vil nok passe som hånd i hanske, ettersom det er featureformatet som står hennes hjerte nærmest. Jeg har en tabloid sjel. Mange tunge, alvorlige tema kan presenteres på en original måte gjennom featurereportasjen og nå et annet publikum. I forbindelse med et oppdrag for en stund tilbake ble hun aurafotografert. Den udiskutabelt dominerende fargen var oransje, med innslag av rødt. Det er etter sigende fargen for ego og karriere. Hun dementerer ikke sannhetsgehalten i denne personlighetstolkningen, og for ordens skyld; blå, fargen for reiselyst, var på det nærmeste fraværende. F oruroligende store mengder kaffe konsumeres i løpet av vår seanse. Etter et nesten totalt røykekutt for tre måneder siden, har kaffeforbruket gått fra svært moderat til astronomiske høyder. Forsøket på å vri samtalen over på fritid, er ikke utpreget vellykket. Årsaken er delvis at «fritid» er, om ikke gresk, så i alle fall et mindre familiært begrep for Alexandra enn for de fleste av oss andre. Fiskingen etter mulige aktiviteter begynner å dra ut, men et stykke ut i rekken av forslag avbryter hun: Ok, jeg trener! For tiden er det spinning (meningsløs sykling, red. anm.) fire ganger i uken. Men det går i perioder. Også spiller jeg PlayStation. Jeg låner spill som Spyro the dragon og Rayman av min elleve år gamle bror. Intervjuet nærmer seg slutten, vi kommer til det uunngåelige spørsmålet om hun ser på seg selv som broiler eller vidunderbarn. Uff! Æsj! Alexandra vrir seg i stolen, og reaksjonene levner ingen tvil om at hun trives mye bedre på andre siden av bordet. Jeg håper virkelig jeg ikke er noen av delene. Selv om jeg har relativt mye erfaring alderen tatt i betraktning, legger jeg stor vekt på å være ydmyk overfor yrket. Og jeg har lært veldig mye av velvillige og mer bevandrede kolleger. Ikke uventet blir hun stresset av tanken på å skulle flytte, men er overbevist om at hun vil like seg i hovedstaden når bare flyttehelvetet er overstått. Likevel blir det litt trist å reise fra gode venner og en flott arbeidsplass. Alexandra Beverfjords lekegrind utvides snart fra Trøndelag til å omfatte det ganske land. Så får tiden vise om det gir utfordringer nok. Det bør ikke tas for gitt. Men en journalist som offentlig innrømmer at hun hører på Hits for kids får neppe skrive om musikk i Magasinet heller. Av Kjetil Fallan og Carl André Nøstebø (Foto) Nyhetene våre oppdateres kontinuerlig, og du får et godt innblikk i det som foregår i studentverdene. Du finner igjen saker fra papirutgaven, samt egne saker produsert kun for nettutgaven. Cox kommunikasjon Ergo er den nært forestående flyttingen til Oslo en dyd av nødvendighet, og ikke et utslag av utferdstrang. NYHETER KULTUR Vi formidler interessante og inspirerende kultursaker fra et bredt spekter av kulturelle områder. Du vil også finne ferske anmeldelser på filmer, konserter, teaterstykker o.l. MENINGER Leder og kulturleder setter fingeren på det som engasjerer oss. Du kan også lese leserbrev, og er velkommen til å si din mening. UNDER DUSKEN Her finner du generell informasjon om studentavisa Under Dusken. Fra annonsepriser og medarbeiderliste til avisas 86-årige historie. ANNET Etter du har lest nyhets -og kulturstoff kan litt avkobling være på sin plass. Vi lokker med Tetriskonkurranse og for de som ikke har prøvd den verdensberømte kukalizeren er det bare en ting å si: GOD FORNØYELSE! UNDER DUSKENS KJØP & SALG Et av vårt nye satsningsområde er formidling av rubrikkannonser. På har du muligheten til å bli kvitt alle pensumbøkene fra Ex-phil som ligger og støver ned i hylla, eller skaffe deg et nytt HiFi-anlegg til en behagelig pris. Vi lokker også med kjøp og salg av sportsutstyr, datautstyr, hvitevarer, møbler, hybler, musikk, sykler og diverse annet. Med andre ord: Besøk Under Duskens kjøp & salg - og bli kvitt det du ikke trenger samtidig som du skaffer deg nye ting. KOMMER Internettsidene blir utviklet videre i løpet av våren. Vi kan blant love diskusjonsforum, spørreundersøkelser, spill og andre overraskelser. Har du forslag til nye elementer på Send dine ideer til web@underdusken.no ENHVER TRESKALLE KAN KOKE FLIS? Jada, å produsere fin papirmasse er like lett som å få til en god champagne ved å hoppe på noen druer. Vi for eksempel, har bare brukt et århundre på å perfeksjonere prosessen. Nå er vi verdens ledende uavhengige leverandør av papirmasse. Södrakonsernet: Papirmasse, trelast, skogsenergi, skogsdrift. I Norge: Södra Cell Tofte, 3482 Tofte. Södra Cell Folla, 7723 Follafoss. Mer på

18 kultur og reportasje Patetisk aften på Blæst Det handler om å forsvare det ærlige mennesket når Stian og Elvis med venner og uvenner entrer scenen på Blæst søndag førstkommende. Mellom band, stunts og gramofonplateprater treffer du en rekke kjente og ukjente mennesker i patetisk? samtale med teatermann Stian Hovland Pedersen. Litt patetisk, men med mye humor, garanterer Hovland. Kort, fort og høyt!!! Ultrapolitisk hardcorepunk står på dagsorden når svenske Totalt Jävla Mörker kommer på besøk til UFFA fredag 16. februar. Med sin siste innspilling Industri, betong och sålda själar viste de hvor skapet skulle stå med sin samspilte grind/thrash-aktige punk. Med seg har de også The Spectacle fra Bodø, med eks-medlemmer fra Nagasaki, som spiller metallisk hardcore ala amerikanske Catharsis. Eksperimentell Excenter Tirsdag 20. februar er det duket for nok en spennende Excenteraften. Innleder vil være Jan Henrik Wold fra Universitetet i Oslo, og temaet er «Kan vi tro våre egne øyne?». For å svare på dette og andre grunnleggende spørsmål vedrørende objektivitet og subjektivitet, vil Wold benytte seg av en rekke forsøk med blant annet lys, skygge og farge. Trøndelag Teater fornyer seg Typisk norsk å være kulturdust Konserten med jazzstjernen Chick Corea og Trondheim Jazzorkester lørdag 3. februar er et lite stykke jazzhistorie, i hvert fall i norsk målestokk. En representant fra Stortingets kulturkomité innledet arrangementet med å slå fast noe en del nordmenn allerede er ganske klare over; «Kultur er viktig for hele samfunnet». Videre uttrykte han også at «det er samfunnets ansvar å ta vare på kunstnerne våre». I kjølvannet av et musikalsk møte av dette kaliberet er det naturlig å tenke på hva kulturelle ressurser som jazzlinjeelevene i Trondheim Jazzorkester betyr for norsk kulturliv både på lokalt og nasjonalt plan. Med uttalelsen fra kulturkomitéen i mente så bør du spørre deg selv: Hvis det til og med fra høyeste hold erkjennes at kulturell konservering er en nasjonal oppgave, hvorfor må da jazzlinja ved Konservatoriet i Trondheim holde undervisningsfri i en hel uke på grunn av dårlig økonomi? Dette smaker utelukkende av dobbeltmoral. Hva er årsaken til at jazzlinjas elever ikke finner lokaler og utstyr tilfredsstillende i mange tilfeller? Hvorfor må lærerne tas ut av undervisningen en hel uke i strekk? Universitetet i Trondheim har vært gjennom en omfattende utviklingsprosess de siste årene. Som ledd i samlingen av NTNU ble det bestemt at Konservatoriet skulle underlegges NTNUs administrasjon og økonomi. I praksis betyr dette enkelt og greit at pengene som tidligere gikk direkte fra Kulturdepartementet til Konservatoriet i Trondheim, nå tar en liten omvei via NTNUs budsjett. Konsekvensen av dette har blant annet blitt større og større innhugg i Konservatoriets økonomi. Uheldig selvfølgelig, siden landets eneste senter for jazzutdannelse har måttet holde hele uker med undervisningsfri fordi de ikke har råd til å ha lærerne på jobb. Uheldig fordi en betydelig del av det norske jazzmiljøet har sitt utspring i Trondheims jazzlinje. Og uheldig fordi det må celebert besøk til for å sette søkelys på klare mangler i norsk kultursektor. Hvis dette er de bevilgende myndigheters måte å ta vare på norske kunstnere, er det ganske urovekkende. Skal vi bare invitere kunstnerne inn i varmen når de jobber sammen med store stjerner? Eller er de kanskje ressurser nok i seg selv? Er sistnevnte tilfelle så fortjener de ikke å gå glipp av verdifull undervisning bare fordi man har omorganisert et universitet. KOMMENTAR Karen Moe Mølleropp Catrine Telle trengte en dramaturg. Derfor gikk hun ut i Trondheims gater og hentet inn Kristian Seltun fra Avant Garden. Fra avantgarde til institusjon Rundt om i landet finnes det unge kreative mennesker som har et nytt syn på teater. En av dem, Kristian Seltun, ble i høst headhuntet til byens hovedscene. Etter at han besteg sjefsstolen ved Teaterhuset Avant Garden har populariteten rundt stedet steget. Men i omlag et år framover skal han klekke ut nye ideer og dele sin kunnskap ved byens hovedteater. Hvordan har overgangen vært? Å jobbe her kan nesten ikke sammenlignes med å jobbe på Avant Garden. Her er det hard core teater, hvis du skjønner. Det handler bare om iscenesetting av tekst. Mens på Avant Garden er det jo som kjent gjestespill med et mangfold av sjangre. Performancefestivalen Bastard som settes opp der borte denne våren er eksempel på det. Trøndelag Teater er så ulikt fra Avant Garden at det nesten ikke kan sammenlignes. De kan nesten ikke konkurrere i sammen gren engang, sier Kristian Seltun. Er det noe du vil reformere mens du er her? Nei, jeg er her bare for å gjøre en jobb.. Min kompetanse om teater er så oppdatert at jeg fint kan å tilpasse meg en annen situasjon. Jeg kan min Ibsen selv om jeg har vært opptatt av andre. Men det er flott å få muligheten til å jobbe med Catrine Telle. Hvordan går det med Avant Garden nå som du har tatt permisjon, da? Jeg er fremdeles tilknyttet teaterhuset som konsulent. Jeg har lagt vårprogrammet. Men vi har funnet en som har guts nok til å ta over jobben. For det er en slitsom jobb, sier Kristian Seltun med et smil. Av Beate Løwald Solberg og Sara Odèn (Foto) NY JOBB: Kristian Seltun er hentet inn som dramaurg ved Trøndelag Teater. TEATERSPORT: Studentteatret Livsnyternes Åpne Teater improviserer for første gang i Trøndelag Teaters lokaler disse dagene. Catrine Telle sitter med nesa tett inntil avisen i det vi kommer inn på kontoret hennes i tredje etasje på Trøndelag Teater. Etter en formidabel suksess tas Peer Gynt av plakaten denne uken. Ja ja. Det er godt det fremdeles er debatt om det stykket, utbryter hun og klipper ut dagens innlegg fra byens konservative presse. Men vi er ikke på Trøndelag Teater for å telle utklipp. Vi vil høre om teatersjefens tanker om framtiden. Det vil si vårens program. Og ikke minst hvordan hun vil friste hærskaren av unge voksne i byen til å bli slitere av husets fløyelseter. For som teatersjef i Trondheim har hun en unik mulighet, og et ansvar for å få studenter til å oppsøke teateret. Har hun ikke det da? Jo det er klart. Men jeg tror folk vil komme bare vi lager godt teater. Problemet ligger nok i at vi må konkurrere med en haug av andre tilbud. Når folk er mellom tjue og tretti år er det så mye som skal prøves. Kjærester, festing, reiser, musikk og alle tilbudene som henger på oppslagstavlene på Dragvoll og Gløshaugen og alle disse stedene. Og når unge mennsker skal disponere pengene sine velger de kanskje bort teater, sier Telle på inn- og utpust. Snur steiner Catrine Telle er viden kjent for sin kjærlighet for å rokke ved den lange tradisjonen av klassisk teater og historiske oppsetninger her til lands. Nå skal vi Hun har bakgrunn fra friteater og er derfor skeptisk til institusjonsteater. Et lite paradoks siden Catrine Telle sitter i sjefsstolen på Trøndelag Teater, synes hun selv. testes ut. Jeg vet ikke hvor konservative trønderne er. Men du vet at eldre mennsker er ikke eldre lengre. Sekstiåringer står på snøbrett i sykkelbukse. Verden er forandret. Så jeg tror og håper at stykkene vi setter opp blir tatt vel i mot. Dette teateret er så vel utstyrt at mulighetene til å lage spennende og rart teater er enorme. Jeg mener; man kan jo heise alt mulig opp og ned, og sette opp en videoskjerm her og der. Det er helt utrolig. Hadde jo vært ille om vi ikke utnytta det, sier Telle og lener seg over skrivebordet mens hun titter over brillekanten. Spennede teater florerer det av denne våren. Bønder i solnedgang blir satt opp igjen i april, Jon Fosses Draum om hausten og historien om mordet på Mozart, Amadeus, er noe av det som venter oss. I tillegg blir det gjestespill, teatersport med studentteateret LÅT og andre ulike arrangementer i Teaterkafeen. Hiver klassikerne Catrine Telle er kjent for å gjøre mye annerledes enn mange andre i det etablerte teatermiljøet. Vårens program er nærmest fritt for klassikere. Foruten et ungt ensemble fra Teatret Vårt i Molde som setter opp en moderne versjon av Hedda Gabler, da. Klassikerne består jo nettopp fordi de er gode. Men jeg liker ikke musealt teater. Hver generasjon STUDENTLOKKER: Teatersjef Catrine Telle ved Trøndelag Teater tror vårens program vil trekke studenter. Nytenkende vårslepp har et ansvar for å fornye dem, synes jeg. Men du vet at det vanskeligste med å sitte i denne stolen er å finne repertoar. Finne stykker som er relevante for folk her og nå. Der ute finnes det så mange unge mennesker som er dyktige og som vil kuppe scenene med nye og moderne stykker, sier teatersjefen i et heseblesende tempo. Det blir jævlig spennende framover, forsetter Telle og lener seg bakover i stolen mens hun vifter lett med armene. Anbefaling til en fattig student som har råd til en forestillig i vår? Hvis jeg var 23, ville jeg helt klart sett Amadeus. Det er en utrolig bra forestilling som handler om hvor fælt det er å jobbe hardt for noe, og så kommer det bare seilende opp noen ved siden av deg som bare kan det. Sånn var det for Antonio Salieri. Hoffkomponisten som var litt dårligere enn Mozart til å lage musikk. En historie om hat, sjalusi og konkurranse på høyt nivå. Men jeg må jo også nevne Jon Fosses stykke Draum om hausten. Det er første gang han settes opp i Trondheim. Han er jo tross alt Europas viktigste dramatiker for øyeblikket, avslutter Catrine Telle. Av Beate Løwald Solberg og Kristin Ellefsen (Foto) Kultur 35

19 ENGLER PÅ GULVET: Kjempepuslespillet «A puzzle» av Lene Væring er et av arbeidene som har sluppet gjennom Trøndelagsutstillingens nåløye Litt på siden Ungdom / Student som skal ut å reise?? Kontakt STA Travel`s agent i Trondheim. Verdens største reisebyrå for ungdom under 26 og studenter under 34. Noen priseksempler: Trondheim Oslo 992,- t/r Trondheim Tromsø 1200,- t/r Trondheim Amsterdam 3008,- t/r Trondheim London 2730,- t/r Trondheim Paris 3100,- t/r Trondheim Barcelona 3367,- t/r Oslo Bangkok 5.117,- t/r Oslo New York 4016,- t/r Eksempel på "jorden rundt reise": Oslo-Tahiti-Cook Island-Fiji-Auckland // Christchurch-Sydney-Darwin-Bali-Singapore // Bangkok-Oslo ,-( // = transport på egen hånd) Vi tar forbehold om prisendringer. Olavskvartalet Flybutikken@ticket.as Olavskvartalet flybutikken@sydenbutikken.no 30 tiåringer løper rundt i lokalene til Trøndelag Senter for Samtidskunst. Snart ligger de utover gulvene og tegner, snart spiser de boller og drikker brus. Det er tydelig at Trøndelagsutstillingen er helt all right. De fleste barna ser ut til å være inspirert av konstruktivismen, smiler utstillingsleder for Trøndelagsutstillingen, Ingebjørg Meland. Noen falt riktignok for en isbjørn, men de andre ser ut til å utfolde seg fritt. Trøndelagsutstillingen vises i Trøndelag Senter for Samtidskunst i perioden 28. januar til 18. februar før den sendes ut på turné til Rennebu, Holtålen, Selbu, Meråker og Steinkjer. I år er det 25. gang utstillingen arrangeres. En lokal Høstutstilling Trøndelagsutstillingen er en av fem regionale landsutstillinger - dette er Distrikt-Norges svar på Høstutstillingen. Bidragsyterne sender inn sine arbeider, maksimalt fire, og juryeres så. I år er det tatt ut 63 verk i ulike sjangere. Det er mye maleri og mye foto, noe videoinstallasjon og litt skulptur. Tekstil er ikke representert i det hele tatt. Det er helt og holdent juryens avgjørelse. Før de begynner vurderingen av de innsendte arbeidene, må de ta stilling til hvilket kunstnerisk nivå og uttrykk de vil legge seg på. Statuttene sier at de skal vise hva som foregår i Trøndelag - ut over det står de fritt. Ingebjørg Meland gjør det klart at utstillingen har høye kunstneriske krav. Det vi savner, er bidrag fra de virkelig etablerte kunstnerne med store navn. Bleken og Gullvåg har ikke sendt inn bidrag på mange år. Kanskje de er redde for å bli refusert? funderer hun. Meland presiserer at et navn ikke er nok til å garantere plass på utstillingen. Det er det kunstneriske nivået som vurderes, og holder ikke det innsendte arbeidet mål, så blir det ikke tatt med. Fotograferende debutant Blant flere hundre innsendte arbeider skal det altså noe til for å komme gjennom nåløyet. En av de utvalgte kunstnerne som juryen mener holder et slikt høyt nivå, er Kristin Ribe, som debuterer på Trøndelagsutstillingen med tre fotografiarbeider. Til vanlig tar hun hovedfag i nordisk ved DEBUTANT: Kristin Ribe debuterer med tre fotografiarbeider på årets utstilling Regional kunst til mønstring NTNU, men: Selv om jeg egentlig går på skole, kan jeg ikke la være å ta bilder! Hun er svært fornøyd med å ha blitt antatt til Trøndelagsutstillingen. Det er bra. Det er jo en bekreftelse på at jeg har noe å si - en oppvurdering av arbeidene mine. Det viser at jeg har like mye å si som de «profesjonelle», sier Ribe. Trondheimsdrosjer Det ene arbeidet hennes, Drosjer, er en samling fotografier av politibiler og ambulanser - såkalte «drosjer». Grunnen til at det ble disse to utrykningskjøretøyene og ikke for eksempel brannbiler, er nettopp drosjeaspektet - folk sitter i bilene og blir kjørt hit og dit. Jeg gikk rundt med kamera i Trondheim i et halvt års tid. Skøyt fra hofta når jeg så en «drosje» for at ingen skulle se at jeg tok bilde. Det ble noen kumlokk! smiler Ribe. Arbeidet er inspirert av den franske kunstneren Eugène Atget, som i 30 år fotograferte drosjer i Paris. Man må satse! Bildene kan bli så som så, men man kan ikke bli annet enn fascinert når en mann gjennomfører prosjektet sitt så til de grader, mener hun. Vandreutstilling med begrensninger Trøndelagsutstillingen er en vandreutstilling, og vil derfor bli vist i mange ulike lokaler. Siden Trøndelag ikke har overveldende mange kunstutstillingslokaler, gir dette visse begrensninger. Endel bidragsytere juryerer dermed seg selv ut ved å velge å sende inn store, plasskrevende installasjoner eller skulpturer, fastslår Meland. Tidligere ble utstillingen vist i så mange som 20 trøndelagskommuner, nå er de nede i fem. I Trondheim henger utstillingen i tre uker, på de andre stedene blir de avspist med en snau uke. Det viser seg å være lenge nok. Interessen dabber av etter et par ukers tid. I tillegg er økonomien begrensende. Det koster penger å sende en slik utstilling ut på veien, sukker Meland, som mener utstillingen har blitt svært god og ønsker at så mange som mulig skal få sett den. Trøndelagsutstillingen skal altså gjenspeile hva som foregår på kunstfronten i Trøndelag for tida. Tydeligvis skjer det mye på områdene maleri og foto og i skjæringen mellom disse. Ingebjørg Meland vil ikke spå om fremtiden, men uttrykker en viss bekymring for grafikken, som det blir stadig færre innsendte arbeider av. Hvordan det går, vil kommende Trøndelagsutstillinger vise. Kanskje vil våre 30 unge kunstnerspirer, med bollesmuler på genseren og tusjmerker i ansiktet, være utstillerne her om ti år? Men foreløpig kan vi bare se hva som rører seg i dag - i Trøndelag Senter for Samtidskunst. Av Sigrun Haugen og Fride Haram Klykke (Foto) UTSTILLER: Utstillingsleder Ingebjørg Meland er levende engasjert i trøndersk samtidskunst Baksnakking med rekyl Det er sikkert flere enn meg som har oppdaget en praktisk bivirkning ved å beherske et språk som er ukjent for de innfødte, det være seg norsk i et fremmed land eller et fremmed språk i Norge. Her regnes de skandinaviske språk som ett, og «verdensspråket» engelsk er diskvalifisert. Jeg synes forresten synd på folk fra engelsktalende land - de er som kjent fullstendig ute av stand til å lære seg fremmede språk, og må regne med å bli forstått i store deler av verden. Så til saken. Overnevnte bivirkning fungerer som følger: Forutsatt at man er to eller flere personer sammen, åpner det å snakke et språk de rundt en ikke forstår for uante muligheter. Man kan nemlig snakke om hva man vil uten å bekymre seg for hvem som er innen høreavstand. Denne fordelen kan naturligvis benyttes til å snakke om statshemmeligheter, problemer i sexlivet eller andre ømfintlige tema. Men mest fristende er det når man oppdager at man kan baksnakke hvem som helst, uten å vente til man er alene eller i det minste ute av auditiv rekkevidde. Ikke særlig etisk høyverdig, men det er utvilsomt underholdene å kunne kommentere at transvestitten på t-banen burde skjule adamseplet sitt bedre, vel vitende om at det bare er kameraten din som forstår deg. Det går som regel bra så lenge man unngår fremmedord og andre betegnelser som har en tendens til å være faretruende like på mange språk. Men denne noget snuskete forlystelsen kan fort vise seg å være et tveegget sverd. Det er nemlig lett å glemme, men like fullt en kjensgjerning - at det er flere mennesker enn du og din svirebror som beveger seg utenfor hjemmets lune hi eller av andre årsaker kan tyde deres kodede konversasjon, og dét kan få sjebnesvangre konsekvenser. Jeg har en venninne som bor i en stor by i nærheten av Middelhavet som med jevne mellomrom tiltrekker seg store horder katolske pilgrimmer. En solfylt vårdag satt hun på trikken, mens to polske pilgrimmer satt bak henne og diskuterte hennes tiltalende fysiske fremtoning på en svært så eksplisitt måte. Da min venninne reiste seg for å gå av, vendte hun seg til herrene og hilste pent god dag. På klingende polsk... De aldrende pilgrimmer hadde selvfølgelig ikke ventet at opphavet til deres begjær var oppvokst i Polen. kappa Kultur 37

20 Kunst der folk ferdes Kunst og kapital; den nærmest klassiske motsatsen. Studentene ved arkitektlinjen og Kunstakademiet i Trondheim tenker likevel i helt andre baner. Snart er det 20-årsjubileum for Ivar Matlaus bokkafe, Svartlamoens distributør av politisk litteratur, musikk og kaffe. Problemet er imidlertid at anarkistene bak skranken ikke vet nøyaktig når det hele startet, og dermed ikke er helt sikre på når det skal markeres. SAMARBEIDER: Utstillingen på Byhaven har fått navnet [bai:]heaven. Arkitektstudent Hagbart Hem Tingulstad og kunststudentene Michael Johanson og Marius Martinussen mener folk bør tolke navnet akkurat som de vil. [bai:]heaven er konseptet tyve skapende studenter skal snike inn i våre vanligste omgivelser. Som konsumenter er vi alle nødt til å bevege oss i visse offentlige rom, og denne tanken ligger under når et mangfold av performancer, skulpturer, lyd- og bildeinstallasjoner fyller kjøpesenteret Byhaven 15. til 21. februar. På egne premisser Det gjelder å legge seg i nye tankeganger. Vi innser at kunsten ikke bare hører hjemme på gallerier, og på denne måten når vi helt andre målgrupper. Jeg vil tro det er få utstillinger i Norge som har besøkende i løpet av en uke, sier kunststudent Marius Martinussen sittende sammenklemt i sofaen under tre visnede pyntepalmer i Byhaven. På flankene klemmer medstudent Michael Johanson og arkitektstudent Hagbart Hem Tingulstad. Sistnevnte kan fortelle at blant andre Johan Søderstrøm, reklamemann og tidligere KiT-elev, tok initiativ til utstillingen og ordnet avtale med kjøpesenteret. Alle offentlige rom, samt 300 kvadratmeter butikkflater står til studentenes disposisjon. Men samtidig er det lett å være kritisk til et prosjekt som binder seg så tett opp til næringslivet, innrømmer Tingulstad. Jeg utelukker ikke at denne problematikken reflekteres i flere av de individuelle prosjektene studentene står for. Det er viktig å få med at vi stiller ut på våre premisser, legger Johanson til med beroligende myndighet. Interaksjoner De tre studentene mener utstillingen kan åpne for et helt nytt samarbeid mellom de to kreative studiene ved akademiet og arkitektlinjen. Fagene er ordnet under samme fakultet, men mye av arkitektstudiet er nå lokalisert til Gløshaugen. Segregeringen får studentene til å reagere. Etter snakket om oppsplitting prøvde vi å finne frem til det vi hadde felles. Eksempelvis er arkitektur mer omfattende enn det å tegne bygninger. Kunst og filosofi spiller også en helt sentral rolle, og dette blir unike muligheter til å profilere disse sidene av studiet, sier Tingulstad entusiastisk. Et godt navn på samarbeidet mellom Kunstakademiet i Trondheim og arkitektlinjen er i følge de tre Kitark. Kjøpesenterprosjektet blir samarbeidets første konkrete tiltak. Denne utstillingen handler først og fremst om menneskelige interaksjoner. Derfor vil vi også legge vekt på invitasjon til deltagelse, avslutter Johanson. Ikke uten en oppfordrende tone. Av André Larsen Avelin og Siv Solberg Dolmen (Foto) Anarkisme til salgs På Ivar Matlaus bokkafe er det julestemning. En svær pakke, nærmere bestemt kartong, står på disken og fire av de ansatte står klare til å åpne herlighetene. Veggene i det lille lokalet er dekorert med politisk litteratur, hvor hovedvekten ligger på anarkisme. Vi har mange bra titler, sier Magnus Rinnan mens han peker på et stativ hvor bøkene Copkillers og How to Steel Food From the Supermarket utgjør en liten del av assortimentet. Hvordan man skal forfalske sertifikatet er det også muligheter for å lese seg til. Dårlig betalt arbeid Det ser kanskje ikke slik ut, men det er for det meste nye ting vi selger, sier Ove Eriksen. Kundene BANG: Det finnes pasifistiske former for anarkisme, men den svartkledde anarkisten representerer helt klart den militante fraksjonen. til bokkafeen er nemlig ikke forpliktet til å kjøpe, det er helt gratis å lese i bøkene så lenge man ikke tar dem med hjem. Dette har på den annen side resultert i at mange av bøkene har mistet glansen. Men det viktigste med en politisk bokkafé er ikke pengene, men å spre budskapet. Av de i alt åtte som jobber der, er det ingen som får betalt for innsatsen, det er tross alt begrenset hvor mye penger en anarkistisk bokkafé har å rutte med. Den svartkledde Det første man får øye på når man skal inn i bokkafeen er en svartkledd mann som er i full gang med å sprenge rådhuset. Han er malt over store deler av inngangspartiet, og henspiller på myten om den svartkledde anarkisten og de politiske terrorbølgene som herjet i 1870-årene. Inne i kafeen er det imidlertid rolig. Ingen kunder IDEALISME: Kay-Egil Hauan, May Linn Bang og Magnus Rinnan må jobbe på dugnad for at Ivar Matlaus bokcafé skal kunne holde åpent. og fire ansatte utgjør besetningen. Varmeovnen på gulvet klarer ikke å gjøre jobben sin, så det er kaldt i rommet. De fire er fullt opptatt med å pakke opp kartongen på disken. En leveranse med alternativ musikk. Vi selger for det meste punk og hardcore sier Ove. Men det er muligheter for å bestille andre ting også. Litt av nisjen vår er at vi kan tilby litteratur og musikk som det er vanskelig å få tak på andre steder, legger May Linn Bang til. Men midt blant det alternative, er det også plass til klassikere man kjenner igjen fra norskpensumet fra gymnaset, eksempelvis Jens Bjørneboe og Hans Jæger. Vi har også et stort arkiv med politiske magasiner og fanziner som vi har holdt siden bokkafeen startet. Det er riktignok litt anarkistiske tilstander der nå, men vi håper på å orden på arkivet snart, kanskje i forbindelse med 20-årsjubileet, sier Kay-Egil Hauan. Hvordan går det med planleggingen av jubileet? Ikke så bra. Vi har planlagt at vi skal planlegge, og det er stort sett alt. Av Preben N. Fonahn og Anders Hanevik (Foto) 38 Kultur Kultur 39