Møterommet på Troms Kraft

Transkript

1 Lyngen kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Levekårsutvalget Dato: Tidspunkt: 10:00 Møterommet på Troms Kraft Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. Forfall meldes slik det framgår av vedlagte egenmelding. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn i helsehusets ekspedisjon. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til Inger-Helene Brekke Isaksen. Saksnr Innhold PS 017/05 DELEGERTE VEDTAK DS 004/05 SØKNAD OM SKOLEBYTTE FOR ELEV FRA HØSTEN UNNTATT OFFENTLIGHET PS 018/05 TILTAK FOR Å REDUSERE KOSTNADER I PLEIE- OG OMSORG PS 019/05 INNSPARINGSTILTAK I OPPVEKSTSEKTOREN PS 020/05 VEDR. KORPSSITUASJON I LYNGEN KOMMUNE PS 021/05 KUNNSKAPSLØFTET - 2. FREMMEDSPRÅK I GRUNNOPPLÆRINGEN Lyngen kommune, den Sølvi Jensen leder Birger Hellan administrasjonssjef Postadresse: Saksbehandlers besøksadresse: Telefon: Bankgiro: Telefaks: Org.nr: post@lyngen.kommune.no

2 2 VEDLEGG: Egenmeldingsskjema vedr. forfall/inhabilitet til de faste medlemmene. Saksutredningene (unntatt enkelte som er unntatt offentlighet). Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: 1. og 2. vararepresentant for hver liste Administrasjonssjef, her. Ordfører, her Sendes på til: Kontrollutvalgets leder Eilif Simonsen, 9068 Nord-Lenangen Kontrollutvalgsmedlem Aud Iversen, 9064 Svensby Kontrollutvalgsmedlem Odd Solberg, 9064 Svensby Eldrerådets leder Albrigt Albrigtsen, 9068 Nord-Lenangen (Ikke saker unntatt offentlighet). Ungdomsrådet v/inga Lillevoll, 9060 Lyngseidet Helle Sigvaldsen, 9068 Nord-Lenangen (Ikke saker unntatt offentlighet) Fagforbundet, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt offentlighet) Utdanningsforbundet v/tone Magelsen, Kvartsveien 183, 9022 Krokelvdalen (Ikke saker unnt.off) Pressen legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: Distriktsrevisjonen v/rolf Kristoffersen, her. Kommunekassereren, her. NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4).

3 3 PS 017/05 Delegerte vedtak DS 004/05 SØKNAD OM SKOLEBYTTE FOR ELEV FRA HØSTEN UNNTATT OFFENTLIGHET vedtak: Administrasjonssjefen innvilger søknaden om at ditt barn får begynne på skole i en annen krets enn den hun sokner til. Søknaden innvilges under forutsetning av at du selv utfører skoleskyssen uten kostnader for kommunen, og at avtale om midlertidig skoleskyssordning underskrives av deg og rektor ved mottakerskolen. Dersom du selv ikke lenger kan utføre skoleskyssen, må det sendes ny søknad om skolebytte. Hvis du for kortere perioder, for eksempel ved sykdom, er forhindret fra å forestå skoleskyssen, kan andre forsvarlige skyssordninger anvendes. Avtale om midlertidig skoleskyssordning sendes til mottakerskolen som sørger for at den blir underskrevet av mor og rektor ved skolen. Vedtaket om skolebytte gjelder så lenge du selv kan utføre skoleskyssen uten kostnader for kommunen, eller til du eventuelt søker om at eleven skal overføres til den skolen hun egentlig sokner til.

4 4 LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK BEHANDLINGSORGAN MØTE DATO SAKNR. levekårsutvalget /05 DATO: ARKIV NR. SAKSMAPPENR. SAKSBEHANDLER : H31 04/ Synnøve Nyaas OVERSKRIFT PÅ SAKEN: TILTAK FOR Å REDUSERE KOSTNADER I PLEIE- OG OMSORG SÆRLOVSHJEMMEL : Sakens dokumenter: Vedlegg: Oversiktsskjema innsparingspotensiale pr Saksopplysninger: Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i 2001 bygging av nytt omsorgssenter i Lyngen. Byggeprosjektet går etter planen og senteret beregnes innflyttingsklart i september startet et prosjekt for å utvikle og etablere tjenestetilbudet i det nye omsorgssenteret, med en reduksjon på 3 mill. kroner i årseffekt. Hensikt: Hensikten med dette notatet er å gjøre rede for prosjektgruppens vurdering av hvilke tiltak som kan gjennomføres for å oppnå en reduksjon på 3 mill. kroner i pleie- og omsorgstjenesten. Mål for prosjektet Resultatmål Lyngstunet er et helse- og omsorgstilbud der den samlede kompetansen nyttes slik at brukeren opplever en enhetlig, individuelt tilrettelagt og fleksibel tjeneste. Lokalene er praktiske og godt tilpasset tjenesteytingen, slik at det ligger til rette for å skape et godt arbeidsmiljø. Effektmål Myndiggjorte medarbeidere Brukerne føler seg ivaretatt Godt arbeidsmiljø og redusert sykefravær Effektiv ressursutnyttelse Fleksibilitet og i tjenestetilbudet Ansatte i deltjenestene føler ansvar for å finne felles løsninger for brukerne

5 5 Effektivitet i pleie- og omsorgstjenesten For å oppnå en effektiv og fleksibel pleie- og omsorgstjeneste er det nødvendig å fokusere på flere aspekter ved effektivitet. Prioritering: Tjenestespekteret i omsorgstrappa (LEON-prinsippet) skal være riktig sammensatt og ressursene riktig fordelt mellom tjenestene, i forhold til brukernes pleiebehov. Formål: God ressursutnyttelse gir rett bruker rett tjeneste, til rett tid og på rett nivå. Kostnad: Lavest mulig kostnad til definert kvalitet. Resultat: Målet med pleie- og omsorgstjenestene er at brukerne føler seg ivaretatt, får bruke sine ressurser og opplever livskvalitet. Kvalitet skapes i møtet mellom utøver og bruker. Å bli møtt med respekt og omtanke, i kombinasjon med faglig god behandling, vil for de fleste være et uttrykk for god kvalitet. For å oppnå gode resultater må nødvendig kompetanse være tilgjengelig og utnyttes på riktig måte. Kompetansen må være der brukeren er. Dersom ressursene blir nyttet på en slik måte at brukeren og samfunnet får mest mulig gevinst, blir god kvalitet effektivt. Metode Alle fire aspekter ved effektivitet er lagt til grunn i arbeidet for å finne realistiske tiltak som kan redusere kostnader i pleie og omsorg. Kostra Det er benyttet nøkkeltall i Kostra for å vurdere prioritering og kostnader pr. tjeneste og tjenestemottaker. Nøkkeltall fra Lyngen kommune er sammenliknet med: Gruppe 5 : (43 sammenliknbare kommuner i Norge), Troms fylke, Kommunegruppe Nettverk Nord 5 (5 nærliggende og sammenlignbare kommuner), og gj.snitt på landsbasis. Iplos Prioritering og formål er vurdert gjennom kartlegging av brukernes funksjonsnivå og behov for pleie- og omsorgstjenester ( IPLOS). I tillegg er oppbygning og ressursbruk i bemanningsplanene vurdert, for å finne potensiale for bedre utnyttelse av kompetanse og redusere kostnader. Befolkningsutvikling Lyngen kommune står foran store utfordringer i årene framover. Framskrivning av befolkningsutviklingen viser at innbyggertallet i kommunen vil synke, mens antall innbyggere over 67 år øker.

6 6 Befolkningsutvikling Lyngen over 67 år Antall innbyggere år år over 90 år Det er først og fremst aldergruppa år som vil øke fram mot Denne aldersgruppen representerer et satsningsområde for forebyggende arbeid og aktivitetstilbud. Det opprettes 0,5 årsverk for aktivitetsarbeider ved Lyngstunet helse og omsorgssenter. Aktivitetsarbeideren skal være drivkraft for å skape møteplasser og aktiviteter på senteret, både når det gjelder hjemmeboende og beboere på Lyngstunet. Et annet satsningsområde er å øke kompetansen i forebyggende arbeid, særlig hos ansatte i hjemmetjenesten som kommer tidlig i kontakt med brukerne. Denne kompetansen er allerede tilgjengelig i de forskjellige deltjenestene som flytter sammen i senteret. Utfordringen ligger i å nytte den samlede kompetansen til hele personalgruppen. Etter 2020 vil aldersgruppen over 80 år også øke. Det er særlig aldersgruppen over 80 år som har behov for tjenester som krever mye ressurser, som sykehjemsplass, omsorgsbolig og omfattende hjemmetjenester. Inntil denne økningen starter for alvor har Lyngen kommune en tilstrekkelig dekningsgrad på pleie- og omsorgstjenester til denne gruppen, som i første rekke er heldøgnsomsorg ( sykehjemsplasser og omsorgsbolig). Plasser i institusjon pr. innbygger over 80 år i % Lyngen Gr.5 Troms Komm.gr Landet Sykehjemsdekningen, pr. innbygger over 80 år, ligger lavt i forhold til sammenliknbare kommuner, men gir ikke et fullstendig bilde av dekningsgraden for heldøgnsomsorg så lenge omsorgsboligene ikke tas med. En høy andel sykehjemsplasser i heldøgnsomsorgen gir høyere kostnad pr. bruker. Sammensetningen av sykehjemsplasser og omsorgsboliger i Lyngen kommune legger til rette for en kostnadseffektiv heldøgnsomsorg.

7 7 Dekningsgrad heldøgnsomsorg pr. innbyggere over 80 år % 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 17,86 22,62 16,67 17,86 Før Etter Omsorgsboliger Sykehjem Etter innflytting ved Lyngstunet helse- og omsorgssenter vil dekningsgraden for heldøgnsomsorgen ligge på ca. 40%. Handlingsplan for eldreomsorgen anbefaler en minimumsdekning på 25%. Kapasiteten for heldøgnsomsorgen vurderes som tilstrekkelig fram mot år Basert på kartlegging av brukernes behov for tjenester, har Lyngen en riktig dimensjonering, både av heldøgnsomsorgen ( sykehjemsplasser og omsorgsboliger) og ordinære hjemmetjenester. De tre viktigste omsorgsnivåene i LEON-trappa: Funksjonsoversikt brukere De tre hovednivåene i omsorgstrappa Lyngen kommune 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0, ORDINÆR BOLIG OMSORGSBOLIG SYKEHJEM Kartleggingen viser at pleie og omsorgstjenesten i Lyngen i stor grad gir de rette tjenestene til de rette brukerne og har lykkes godt i å etablere omsorgsboligene som et omsorgsnivå mellom ordinær hjemmetjeneste og sykehjem. Dette krever at kommunen har en robust og fleksibel hjemmetjeneste. Hovedårsaken til innleggelse i sykehjem er redusert hukommelse (se fig. pkt15) og demens.

8 8 Forslag til tiltak Økning i hjemmetjenesten Indre 2,7 årsverk Andel innbyggere som mottar hjemmetjenester - aldersgrupper Under 67 år år år Over 90 år 0 Lyngen Gr.5 Troms Komm.gr Landet En lav sykehjemsdekning fører til at de over 80 år i større grad mottar hjemmetjenester i omsorgsbolig eller ordinær bolig. Det er mest naturlig å sammenligne seg med gruppe 5, og Lyngen ligger litt over denne gruppen. Dette viser at hjemmetjenesten i Lyngen gjør gode vurderinger i tildeling av tjenester. Behov for pleie- og omsorgstjenester Brukere som mottar hjemmesykepleie og praktisk bistand Funksjonsscore 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Mental / kognitiv Bevegelse Sanser Praktisk bistand INDRE YTRE Kartlegging av brukernes behov for tjenester viser at det er behov for å styrke hjemmesykepleien Indre. Det tilføres 2,7 årsverk. Av disse vil 1,8 årsverk bli prioritert til å etablere nattjeneste for hjemmeboende. Dette vurderes sammen med behovet for nattbemanning på Solhov, for om mulig å etablere en fellesløsning. Hjemmetjenesten får ansvaret for å drifte alle tjenester til hjemmeboende, også plasser for tidsbegrenset opphold i sykehjemmet (korttid/avlastning/rehabilitering). Dette for å skape mer kontinuitet for den enkelte bruker og en mer stabil ressurssituasjon i hjemmetjenesten, når brukere flytter mellom ordinær hjemmetjeneste og korttidsopphold i sykehjemmet.

9 9 Reduksjon av 1 årsverk hjemmehjelp Behov for pleie- og omsorgstjenester Brukere som mottar praktisk bistand hjemmehjelp 2,50 Funksjonsscore 2,00 1,50 1,00 0,50 INDRE YTRE 0,00 Mental / kognitiv Bevegelse Sanser Praktisk bistand Kartlegging av brukere som kun har hjemmehjelp viser at brukerne i stor utstrekning er selvhjulpne både når det gjelder det fysiske og psykiske. For denne gruppen vil det være riktig å revurdere vedtak om hjemmehjelp for å se om tilbudet bør endres, for eksempel ved å tilby aktivitetstilbud på helse- og omsorgssenteret. Et annet eksempel er ordninger hvor forretningene leverer matvarer til brukerne, noe som også vil frigjøre kapasitet i hjemmesykepleien. Ut fra hver enkelt brukers totale tjenestetilbud, vurderes hvor ofte det er nødvendig å gi hjemmehjelpstjenester/rengjøring i hjemmet. Dette vil gi mulighet for å redusere 1 årsverk, fordelt på hjemmetjenesten Indre og Ytre. Reduksjon av 8,4 årsverk sykehjemsdrift Brutto kostnader pr. sykehjemsplass Kr Sykehjemmet (bygning) Pleie Lyngen Gr.5 Troms Komm.gr Landet Kostnadene for en sykehjemsplass består i hovedsak av pleie- og omsorgstilbudet som ytes. Kostnaden for en sykehjemsplass i Lyngen ligger noe høyere enn sammenliknbare kommuner og har først og fremst sammenheng med at antall plasser i skjermet enhet for demente utgjør 1/3 av det totale antall plasser. Plassene i skjermet enhet for demente er dyrere fordi bemanningen er vesentlig høyere.

10 10 Behov for pleie- og omsorgstjenester - sykehjem Funksjonsscore 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Mental / kognitiv Bevegelse Sanser Praktisk bistand Demens Pleie/rehab Kartlegging av brukernes behov for pleie- og omsorgstjenester på Lyngen sykehjem viser at det er liten forskjell mellom brukerne i skjermet enhet og ordinær avdeling når det gjelder behov for pleie- og omsorgstjenester p.g.a. kognitiv svikt / demens. Den største forskjellen ligger i at brukerne i ordinær avdeling i tillegg har større behov for pleie- og omsorgstjenester p.g.a. sterkt nedsatt mobilitet. I det nye helse- og omsorgssenteret er to enheter bygningsmessig tilrettelagt for demente. Enhetene vil gi nye muligheter for demensomsorgen og tilrettelegging av bomiljøet både inne og ute. Det bygges en sansehage, noe som vil medføre at brukerne får større areal å bevege seg på. Noen demente kan ha behov for skjerming i perioder, men det legges ikke opp til at hele botilbudet er skjermet, slik som i dag. Erfaring fra andre kommuner viser at økt fokus på tilrettelegging av bomiljøet for demente kan gi en bedre livskvalitet. Med bakgrunn i dette vil det være riktig å utjevne bemanningsfaktoren til alle brukerne på langtidsplass. Ny turnus bygges opp etter prinsipper som skaper mulighet til samhandling. Økt samhandling skaper økt fleksibilitet slik at det raskt kan settes inn mer ressurser hos brukere som har behov for det. Utjevning i bemanningsfaktoren gir en reduksjon i kostnadene tilsvarende 8,4 årsverk. Dette inkluderer 2 årsverk enhetsledere og i tillegg 0,5 årsverk i kjøkkendrift. Økning i egenbetaling trygghetsalarm Andel egenbetaling av brutto driftsutgifter - praktisk bistand % Lyngen Gr.5 Troms Komm.gr Landet Lyngen kommune ligger noe lavere i andel egenbetaling enn de kommunene det er naturlig å sammenligne seg med. Det vurderes riktig å øke egenandel på trygghetsalarm fra kr til kr pr. mnd. Det vurderes også riktig å øke egenandel pr. porsjon middag til hjemmeboende fra kr til kr Reduksjon overtid Turnusen i Lyngstunet helse- og omsorgssenter bygges nå opp etter prinsipper som vil redusere bruk av ekstravakter og overtid.

11 11 Reduksjon sykefravær Sykefraværet i pleie- og omsorgstjenestene viser en positiv utvikling 1. halvår i Det blir viktig å forsterke dette gjennom myndiggjorte medarbeidere og arbeidsmiljøet i det nye senteret, samt tettere oppfølging av sykemeldte. Samordnede innkjøpsavtaler Med deltjenestene under samme tak, ligger det til rette for felles og mer gunstige innkjøpsavtaler av sykepleierartikler, medisinske forbruksvarer og medisiner. Dette vil medføre en reduksjon i driftskostnader. Oppsummering Gjennom tiltakene, som er basert på analyser av brukernes behov, er det mulig å redusere 3 mill. kroner (helårseffekt) i pleie- og omsorg. Reduksjonen tas ut på en slik måte at det samtidig legger til rette for en mer enhetlig, individuelt tilrettelagt og fleksibel tjeneste. Tjeneste Årsverk Helårseffekt Reduksjon årsverk pleie - samordnet turnus -8, Reduksjon kjøkken -0, Reduksjon hjemmehjelp -1, Legevakt -0, Aktivitetsarbeider 0, Støttefunksjon drift 0, Enhetsleder 1, Styrkning av hjemmesykepleien 2, Redusert overtid Redusert sykefravær Økning i egenbetaling trygghetsalarm og matombringing 12 Ny innkjøpsavtale/fellesinnkjøp Totalt -6, Eldrerådet behandlet i møte Organisasjons- og ledelsesmodell for Lyngstunet helse- og omsorgssenter. Reduksjonene ble ikke direkte behandlet der og Eldrerådet må involveres i det videre arbeid. Administrasjonens vurderinger: Hoveddelen av innparingen gjøres gjennom en omfattende driftsendring når Lyngstunet tas i bruk. Gjennom samordnet turnus og ressursfordeling basert på omfattende kartlegging av brukernes funksjonsnivå og behov for pleie- og omsorgstjenester (IPLOS) reduseres det med årsverk i pleien på institusjonen. Nåværende stillinger som avdelingsledere fjernes samt 0,5 stilling på kjøkkenet. IPLOS-kartlegging ligger også til grunn for forslaget om å redusere med 1 hjemmehjelpsstilling. Samtidig styrkes hjemmesykepleien og aktivitetsdelen. Forslaget er en oppfølging av tidligere føringer om omlegging av omsorgstjenesten ved innflytting i Lyngstunet og dette gjør det også mulig å redusere uten omfattende negative konsekvenser for brukerne.

12 12 I prosjekt Lyngstunet er det omfattende involvering av ansatte og tillitsvalgte. Administrasjonssjefen mener omleggingen kan gjennomføres uten oppsigelser og vellykket gjennomføring avhenger av fortsatt gode prosesser med ansatte og tillitsvalgte. Ny, samordnet turnus må gjelde fra oppstart, men med full effekt gjennom en gradvis gjennomføring som reduserer ulemper både for brukere og ansatte. Framdriftsplan vil i samarbeid med tillitsvalgte bli utarbeidet for alle tiltak. Gjennom arbeidet i Prosjekt Lyngstunet er det lagt et meget godt grunnlag for de omstillinger av helse- og omsorgssektoren som er nødvendig og hvor fokus på mer helhetlige og bedre samordnede tjenester gjør gjennomføring mulig uten store negative konsekvenser. Samtidig er modellen også fleksibel og gjør det mulig underveis å korrigere hvis sterkt uønskede konsekvenser oppstår. Administrasjonssjefen vil gi stor honnør til de ansatte, tillitsvalgte og ledere som har vært involvert i prosjektet. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: 1. Levekårsutvalget vedtar de framlagte innsparingstiltak og ber administrasjonssjefen gjennomføre tiltakene i nært samarbeid med tillitsvalgte og berørte ansatte. 2. Levekårsutvalget ber om løpende informasjon om gjennomføringen av tiltakene og de konsekvenser dette måtte innebære. 3. Nye betalingssatser innarbeides i økonomiplan med virkning fra 1. januar 2006.

13 13 LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK BEHANDLINGSORGAN MØTE DATO SAKNR. levekårsutvalget /05 DATO: ARKIV NR. SAKSMAPPENR. SAKSBEHANDLER : / Inger Helene Isaksen OVERSKRIFT PÅ SAKEN: INNSPARINGSTILTAK I OPPVEKSTSEKTOREN SÆRLOVSHJEMMEL : Sakens dokumenter: S INNSPARING I OPPVEKSTSEKTOREN - PROSJEKTBESKRIVELSE S INNSPARING I OPPVEKSTSEKTOREN - FORELØPIG OPPSUMMERING I SPARETILTAK SVØMMESKYSS Lyngsdalen skole S INNSPARINGSTILTAK I OPPVEKSTSEKTOREN Vedlegg: Notat fra rektor Hans Ove Samuelsen vedr. endre skyssgrenser. Saksopplysninger: I møte 12. mai 2005 behandlet Levekårsutvalget sak 12/05 Innsparing i oppvekstsektoren foreløpig oppsummering og fattet følgende vedtak : Levekårsutvalget tar den forløpige rapporten til orientering. 1 Levekårsutvalget forutsetter forbedring av budsjettet i oppvekstsektoren gjennom økte rammeoverføringer. 2 Levekårsutvalget anbefaler administrasjonssjefen å arbeide videre med innsparing bl.a ved vurdering av antallet og størrelsen på administrative enheter. 3 Levekårsutvalget ber administrasjonssjefen prioritere planlegging av oppvekstsenter i Oksvik. I overnevnte sak var det foreslått endra skyssgrenser, jfr. vedlegg. Dette forslaget ble sendt skolene til høring med frist 8. juni. Det foreligger uttalelser fra Samarbeidsutvalget ved Oksvik skole, fra Lyngsdalen skole og Straumen skole. Ingen har innvendinger til forslaget. Dette forslaget gir en årlig innsparing på kr , for 2005 kr

14 14 Forslaget om innsparing på kontaktlærerordningen må det forhandles med organisasjonene om og administrasjonssjefen vil følge opp dette. Det er ikke utredet forslag til omfattende innsparinger som følge av kutt i årsverk i grunnskolen, men justeringer mellom skolene som følge av endrede elevtall vil som vanlig bli gjort og bl.a. er det i samsvar med tidligere forslag redusert med ½ lærerstilling på Lyngsdalen skole. Store refusjoner gjør at skolene i 2005 klarer likevel klarer pålagt budsjettreduksjon på kr De langsiktige innsparinger iht økonomiplan er imidlertid uløst. Administrasjonens vurderinger: Det har ikke framkommet motforestillinger til foreslått omlegging av skoleskyssgrenser og dette foreslås vedtatt. Det må arbeides videre med langsiktige innsparingsforslag og administrasjonssjefen vil foreslå en videre prosess i sammenheng med økonomiplanarbeidet til høsten. Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Levekårsutvalget vedtar vedlagte forslag til nye skyssgrenser med virkning fra skolestart 2005/2006.

15 15 LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK BEHANDLINGSORGAN MØTE DATO SAKNR. levekårsutvalget /05 DATO: ARKIV NR. SAKSMAPPENR. SAKSBEHANDLER : A30 05/ Bård Ringbakken OVERSKRIFT PÅ SAKEN: VEDR. KORPSSITUASJON I LYNGEN KOMMUNE SÆRLOVSHJEMMEL : Sakens dokumenter: I VEDR. KORPSSITUASJONEN I LYNGEN KOMMUNE Lyngseidet Musikkorps U SVAR ANG. VEDR. KORPSSITUASJONEN I LYNGEN Lyngseidet Musikkorps KOMMUNE I REAKSJON PÅ MUSIKKSKOLEREKTORS SVAR ANG. Gooi de Vries VÅRT BREV AV S VEDR. KORPSSITUASJON I LYNGEN KOMMUNE Vedlegg: - ingen Saksopplysninger: Korpset opplever dagens situasjon som vanskelig. To hovedproblem peker seg ut: stor slitasje på instruktørene, samt mangel på rekruttering. Korpsets leder Gooi de Vries peker på at disse momentene henger sammen. Korpsets leder ser meget alvorlig på denne situasjonen. For få år siden telte korpset mellom 40 og 50 medlemmer. I dag har korpset 12 faste medlemmer. Lyngen kommune støtter i dag korpset slik: instruktør ansatt i Musikkskolen i 25 % stilling. Korpsets dirigent lønnes over kommunens lønnssystem. Kommunen sender refusjonskrav 2 ganger i året. Korpset mener det er behov for profesjonelle instruktører, og at undervisningen må være i så stort omfang at korpset igjen kan få et aktivt barne og ungdomsmiljø.opplæring må foregå i Musikkskolens regi på dagtid. Styret i korpset ved Gooi de Vries ber i første omgang levekårsutvalget se på hva som kan gjøres for å avhjelpe situasjonen. Administrasjonens vurderinger: Å ha et aktivt og velfungerende korps er viktig for det frivillige musikklivet i kommunen. Det er ikke tvil om at korpset nå sliter med både rekruttering og motivasjon. Det er nødvendig å se på hvilke tiltak det er mulig å igangsette i dagens situasjon:

16 16 På musikkskolens budsjett finnes det i inneværende år ikke midler til å utvide stillingen på 25 % som korpset har. Musikkskolen har flere uløste oppgaver, blant annet må man få på plass kunstdelen, slik at man kan gå over til å være kulturskole. Ytre Lyngen har et svært begrenset tilbud som bør bli større. Musikkskolen vil derfor med dagens budsjett ikke kunne støtte korpset. Korpsundervisning på dagtid vil ifølge korpset være en fordel. Musikkskolen har et innarbeidet system på dette området, og vil derfor kunne være behjelpelig med å få dette på plass også for korpset. Når det gjelder interkommunalt samarbeid har musikkskoleleder i Lyngen gjort en henvendelse til Storfjord kommune. Her ble det foreslått å dele på utgiftene til en hel instruktørstilling. Dette for å få ansatt en profesjonell korpsinstruktør. Storfjord kommune v/musikkskoleleder anså dette som vanskelig. Muligens må dette løftes opp på et høyere nivå i diskusjonen om interkommunalt samarbeid. Er det nødvendig for korpset å gjennomgå egne rutiner? Musikkskolen har fått signaler om at noen synes aspiranttida er for lang. Det tar for lang tid å få slippe til i hovedkorpset. Andre signaler går ut på at elever syns innholdet i undervisningen blir kjedelig. Er det mulig å gjøre noe med dette? Kan man lage andre innfallsvinkler for aspirantene? Har korpset vurdert ytre Lyngen som arena for rekruttering? Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Korpsets situasjon vurderes under behandlingen av 2006 budsjettet. Musikkskoleleder bidrar i arbeidet med å få korpsundervisningen over på dagtid. Her må vi i dialog med grunnskolen. Situasjonen for korpsene bringes inn som sak i det interkommunale samarbeidet, med tanke på deling av en instruktørstilling med en av nabokommunene. Musikkskolen er interessert i en dialog med korpset når det gjelder momentene nevnt i siste avsnitt av Administrasjonens vurderinger

17 17 LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK BEHANDLINGSORGAN MØTE DATO SAKNR. levekårsutvalget /05 DATO: ARKIV NR. SAKSMAPPENR. SAKSBEHANDLER : / Sigrun Marthinsen OVERSKRIFT PÅ SAKEN: KUNNSKAPSLØFTET - FREMMEDSPRÅK 2 I GRUNNOPPLÆRINGEN SÆRLOVSHJEMMEL : Opplæringsloven Sakens dokumenter: I KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKOLEOPPLÆRINGEN Lyngen kommune 2005 I INVITASJON KURS NASJONALE PRØVER NORSK SKRIV Lyngen kommune I NORDREISA Ø 2. fremmedspråk - Notat og Registreringsskjema I VEDR. FRMMEDSPRÅK Lyngen kommune I BEHOVSREGISTRERING OG KOMPETANSEUTVIKLING 2. Lyngen kommune FRAMMEDSPRÅK I BEHOVSREGISTRERING OG KOMPETANSEUTVIKLING 2. Lyngen kommune FREMMEDSPRÅK - PÅMINNING U Søknad om midler til kompetanseutvikling i 2. fremmedspråk i Fylkesmannen i Troms, utdanningsavd. grunnopplæringa I FORKURS I SPANSK Lyngen kommune I SPANSKKURS Elin Sylte S KUNNSKAPSLØFTET - FREMMEDSPRÅK 2 I GRUNNOPPLÆRINGEN Vedlegg: Utdanningsdirektoratets forslag (pr. 7. juni 2005) til Læreplaner for Kunnskapsløftet - i fremmedspråk 2 og 3. Saksopplysninger: St.mld. nr. 30 ( ) Kultur for læring ble behandlet i Stortinget i juni 2004 og omfatter hele grunnopplæringen. I meldingen ble det fremmet forslag til endringer i grunnopplæringens innhold, og endringene skal realiseres gjennom en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen, som har fått navnet Kunnskapsløftet. Dette vil i sin helhet legges fram for orientering og politisk behandling ved en senere anledning. I denne omgang behandles bare deler av reformen, nemlig fremmedspråk 2. Fremmedspråk 2 i ny læreplan På ungdomstrinnet skal det innføres fremmedspråk 2 som et obligatorisk, praktisk fag. Faget omfatter de mest utbredte språk: tysk, fransk, spansk eller russisk og dessuten minoritetsspråk i Norge av ulik geografisk og lingvistisk bakgrunn og inkluderer både samisk og finsk/kvensk og språk fra andre verdensdeler, iflg. læreplanforslaget fra Utdanningsdirektoratet. Elevene skal velge bare ett fremmedspråk 2. Fremmedsråk 2 kan også tilbys på barnetrinnet dersom det ellers ligger til rette for det. I St.mld 30 ( ) står det at.. det er viktig at elevene og foreldrene gjøres oppmerksomme på at de ikke uten videre kan forvente sammenhengende opplæringsløp i samme språk gjennom hele

18 18 opplæringen. I læreplanforslaget sies det at.. Fremmedspråk 2 i videregående opplæring bygger på obligatoriske fremmedspråk 2 fra grunnskolen.. Timetall for ungdomstrinnet på årstrinn er 304 timer, hvilket tilsvarer om lag 2,7 timer pr. uke jevnt fordelt over 3 skoleår. Kompetansemål for fremmedspråk 2 er etter 10. skoleår. Kompetansemål for Fremmedspråk 2 er tredelt: 1) Språkopplæring. 2) Kommunikasjon. 3) Språk, kultur og samfunn. Det gis avsluttende vurdering med karakter på 10. trinn. Fremmedspråksituasjonen i grunnskolen i Lyngen Pr. mai 2005 var det 107 elever og 25 lærere på ungdomstrinnet fordelt på 2 skoler i Lyngen. Kompetanse i fremmedspråk er slik: Lærere med formell utdanning: 1 lærer i tysk, 2 i finsk - på barnetrinnet, 2 i samisk på barnetrinnet. Uformell utdanning: 1 lærer i finsk på ungdomstrinnet. I tillegg kommer lærere med formell kompetanse i engelsk. I dette skoleåret får 50 elever valgfri opplæring i finsk som 2. språk og 7 i nordsamisk som 2. språk. Dessuten er det minoritetsspråklige elever i grunnskolen I Lyngen. Kompetansebehov og kompetanseutvikling Lyngen kommune har våren 2005 gjennomført en kartlegging av nåværende kompetanse og kompetansebehov relatert til fremmedspråk 2. Resultatet av kartleggingen viser at kommunen har store mangler mht. lærerkompetanse for å kunne dekke behovet for obligatorisk fremmedspråk 2 ved oppstart i Kompetansen kan skaffes ved videreutdanning av de som har faglig grunnlag, ved grunnutdanning, samarbeid med videregående skole og andre kommuner eller ved nyrekruttering. Inntil nå har 2 lærere i Lyngen meldt interesse for grunnutdanning i spansk og en lærer med formell utdanning i tysk har søkt om studieplass for å perfeksjonere seg til reformrelatert opplæring i fremmedspråk 2. Noen av skolene har foreslått spansk og fransk. Utdanningsinstitusjonene er i ferd med å utvikle tilbud som skal dekke behov for opplæring i fremmedspråk 2 i grunnopplæringa. Ennå er det spinkelt med tilbud, men en antar at dette vil bedre seg. Kostnadene, opplæringssted og opplæringsform ved utdanningen vil ha betydning både for den enkelte søker og for skoleeier. Fylkeskommunale føringer Troms fylkeskommune har utarbeidet strategisk plan for kompetanseheving i forbindelse med den nye skolereformen, Kunnskapsløftet i Troms. Der er det anført (s.19) at innføringen av 2. fremmedspråk krever et nært samarbeid mellom grunnskoler og videregående opplæring, selv om elevene i utgangspunktet ikke har rett til sammenhengende opplæring i samme språk. I planen nevnes at det må vurderes om fremmedspråklærere i videregående opplæring kan benyttes direkte i undervisning i grunnskolen eller være en ressurs i forbindelse med kompetansehevingstiltak. Fylkeskommunens strategiske mål er et sammenhengende opplæringsløp i samme språk gjennom hele grunnopplæringen. Kompetanseutvalgets rapport til fylkesrådet i Troms (28. april 2005,Troms fylkeskommune) foreslår i kap. 15, Internasjonalisering og Nordkalotten at russisk språk og kultur tilbys som fag ved alle videregående skoler i fylket (pkt. 97). Det henvises til petroleumspotensialet som ligger i Arktis og det bilaterale samarbeidet mellom Nord-Norge

19 og Nordvest Russland (s ). I samme rapport i kap. 16 Samisk språk og kultur foreslås det i pkt 101 at Alle elever i Nord-Norge må få muligheter til å velge samisk på lik linje med tysk og fransk. 19 Etter opplysninger fra rektor ved Nordkjosbotn videregående skole 20. juni 2005 er det ennå uavklart hvilke tilbud skolen vil gi i fremmedspråk 2. Når det gjelder kompetanse pr. dato dekker skolen fransk og tysk. Skolen tar sikte på å dekke russisk (i samarbeid med grunnskolen). Spansk er ennå usikker, og skolen har pr. dato ikke lærere med kompetanse i finsk og samisk. Finansiering Fylkesmannen i Troms, utdanningsavdelingen har tildelt kommunene midler til kompetanseutvikling i fremmedspråk 2 etter antall lærerårsverk, og for Lyngen kommune utgjør det kr for Kriteriene for utbetaling er ferdigstilt kompetanseutviklingsplan. Dette tilskuddet er langt fra tilstrekkelig til å dekke behovet. Lyngen kommune søkte om kr for Dette beløpet var kun beregnet for starttiltak. Med statlig tilskudd i den størrelse som for 2005 vil kommunen måtte være med på fullfinansiering av tiltak dersom behovet skal dekkes. De kommunale utgiftene må innarbeides i budsjett framover. Administrasjonens vurderinger: Innføring av fremmedspråk 2 i grunnskoleopplæringa utgjør en stor utfordring for skoleeier - særlig med hensyn til kompetanse og finansiering. Det er ennå mange uavklarte forhold rundt dette faget. Det må utvikles nærmere samarbeid med andre kommuner og videregående skole for bedre å klare dette løftet. Tilbud i fremmedspråk 2 kan gis i russisk, fransk, spansk, tysk, finsk og samisk og andre språk fra 2006 i flg. offentlige kunngjøringer. Mangel på kompetanse og finansiering vil i praksis virke begrensende på valget, og det vil sannsynligvis måtte foretas prioriteringer. Prioriteringene vil ha betydning for elevenes valgmuligheter. Valg av språk kan ses i sammenheng med andre regionale/kommunale prioriteringer (politiske satsingsområder, næring, befolkningsvekst, kultur m.m.), preferanser i befolkningen - hos elever og foreldre. I hvilken grad skal/kan utdanningsinstitusjonenes tilbud og undervisningsform innvirke? Skoleeier må blant annet ta stilling til følgende: 1. Hvilke språk skal det tilrås å satse på i første omgang i Lyngen kommune? 2. Hvordan dekke behovet for tilstrekkelig kompetanse i fremmedspråk 2. Stimuleringstiltak (stipend, tilskudd m. m.) 3. Finansiering av tiltak Administrasjonssjefens innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling fra administrasjonssjefen.