MJØSNYTT. Ikke la skogfondet støve ned! Spesialutgave av Mjøsnytt. Informasjon fra Mjøsen Skog BA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MJØSNYTT. Ikke la skogfondet støve ned! Spesialutgave av Mjøsnytt. Informasjon fra Mjøsen Skog BA 2 2009"

Transkript

1 MJØSNYTT Informasjon fra Mjøsen Skog BA Ikke la skogfondet støve ned! Spesialutgave av Mjøsnytt Dette nummeret av Mjøsnytt distribueres til alle skogeiere i vårt område. Det skjer i samarbeid med Statens landbruksforvaltning som ledd i en offensiv for å øke skogkulturinnsatsen i vårt område. Vi anbefaler deg å lese artikkelen om Skogfond på s. 4 og 5. På de etterfølgende sidene kan du deretter lese om gode grunner til å investere i planting, markberedning og ungskogpleie. Nå er det Tid for skog. En vital 100-åring fyller år! Denne utgaven gir derfor også drypp fra jubileet vårt. Vi gir deg bl.a. smaksprøver fra Jubileumsboka og glimt fra Jubileumsstafetten.

2 Markedsbildet Status for våren Skogfond Bør benyttes Fagstoff om skogkultur Planting, ungskogpleie m.m. Mjøsen kan hjelpe deg Ta kontakt med oss Mjøsen Skog med jubileumsbok Smakebiter Familiedag 14. juni Velkommen til Hunderfossen Vellykket Jubileumsstafett Bildekavalkade Sett fra Kvinnesynspunkt Tre som bygningsmateriale Mjøsen Skog BA Kirkegata 70, Postboks 84, 2601 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: Web: Redaktør: Berit Sanness Redaksjonen avsluttet: Produksjon: Dialecta Kommunikasjon AS Forsidefoto: Anne Mæhlum Forsideillustrasjon: Oddmund Mikkelsen Kjære skogvenner Det er særlig av tre grunner denne spesialutgaven av Mjøsnytt sendes til alle med skogeiendommer i Mjøsen Skogs geografi. 1. Vi ønsker å fortelle alle at vi er 100 år i Vi ønsker å informere om en livskraftig jubilant som i alle år har stått på for å ivareta skogeiernes interesser. Det har vi tenkt også å fortsette med. Enten det er gjennom eierskap i industrien som sikrer avsetning for produktene våre, markedsmessige forhold hvor vi vil sikre skogeieren best mulig betaling for tømmeret, eller om det er politiske forhold hvor vi jobber kontinuerlig for å sikre eiendomsretten og skaffe rammebetingelser som også i framtida vil gjøre det spennende og interessant å være både skogeier og skogbruker. Vi er ca 4000 eiere i Mjøsen Skog BA, noe som gir tyngde og innflytelse lokalt og regionalt. Sammen med andre i skogeiersamvirket har vi også muligheter til å påvirke på nasjonalt nivå. Men det er fortsatt mange som ikke er medeiere i Mjøsen Skog BA. Til dere; ta kontakt og se om ikke du også er tjent med å være med i fellesskapet som jobber for næringas interesser på bredt felt og på lang sikt. 2. Selv om vi opplever utfordrende tider for vår næring akkurat nå, må vi ikke glemme at det etter dårlige tider vil bli gode tider igjen. Vi bør derfor bruke denne downperioden til aktivt å sørge for framtidsskogen vår. Skogeiersamvirket har en kampanje gående som heter Tid for skog. Vi i Mjøsen Skog setter nå ekstra trykk på for å få økt innsatsen på skogkulturarbeidet. Skogbruket har en svært gunstig ordning gjennom skogfondet vårt. Skogbruket må nå kjenne sin besøkelsestid og kvittere ut at den svært gunstige ordningen som staten bidrar med, faktisk gir resultater. Det vil være framtidsrettet og gunstig for samfunnet, samtidig som det også privatøkonomisk er meget interessant. Som langsiktige forvaltere av skogeiendommer må vi legge til rette for at framtidige generasjoner også skal kunne høste av vårt unike fornybare produkt. Rett drevet skogbruk er også et meget viktig bidrag i arbeidet med klimautfordringene. 3. Vi ønsker å sende et budskap om at vi har tro på og er stolte av vårt skogbruk. Vi forvalter en unik ressurs som vil oppleve økt etterspørsel i framtida. Ikke minst når et klimaregnskap blir en del av planleggingsrutinene for valg av byggematerialer. Det vil også bli økt etterspørsel etter våre fornybare ressurser innen energisektoren, det være seg innen produksjon av varme, elkraft eller drivstoff. Vi vet også at forskningen basert på anvendelsen av skogsfiber er økende og vil resultere i nye og spennende bruksområder, gjerne som erstatning for mindre klimavennlige produkter. Vi gratulerer hverandre med de første 100 åra. Mjøsen Skog BA vil ta aktivt del i utformingen av det som skal være skogeiernes framtidsmuligheter og ønsker dere alle med på laget ved starten på de neste 100 åra. KOMMENTAR av Even Mengshoel

3 TRELAST SAGTØMMER MASSEVIRKE Kontakt din skogbruksleder for detaljert prisinformasjon! < MarkedsBildet Hogstaktiviteten er dempet, men det er på ingen måte full stopp i tømmeromsetningen. Årsprognosen er på m3 og det er over snittet for de siste 10 år. Prisene er avtalt fram til sommerferien. Sagtømmerprisen har nådd bunnen og en kan øyne små signaler som peker mot en lysere markedssituasjon. Massevirkeprisene er fortsatt under press. Mjøsen Skog forventer rimelig god avsetning for andre halvår markedet tatt i betraktning. Meld inn hogstønske i god tid kontakt skogbruksleder. Det sikrer avsetningen og gir Mjøsen bedre mulighet til å få til markedets beste pris. Finanskrisen Finanskrisen som siste halvår har rammet store deler av kloden, har slått hardt ut i skognæringen. Forbruket av varer har hatt en kraftig nedgang som igjen fører til stor lageroppbygging med et prisfall på ferdigproduktene. Dette har også ført til en krevende start på året for tømmerleverandørene - med redusert tømmerpris i forhold til de nivåene vi har hatt de siste årene. Trelast/sagtømmer Det har vært en kraftig lageroppbygging av trelast og et betydelig fall i prisene. De fleste sagbruk i Norge og Europa forøvrig presenterte negativt resultat etter 1. kvartal, og næringen opplever i historisk perspektiv en av sine vanskeligste perioder. Trelastproduksjonen i Norge er hittil i år redusert med %, og avvirkningen av sagtømmer har gått betydelig ned. I Mjøsen er det ved utgangen av april innmålt ca. 30% mindre sagtømmer enn samme tid i fjor. Prisene på sagtømmer falt ytterligere 40 kr/m3 fra 1. april. Mjøsen Skog har nå en snittpris på sagtømmer gran på 370 kr/m3. Vi må tilbake til 2003 for å finne tilsvarende prisnivå. Dagens sagtømmerpriser er avtalt fram til sommerferien. Flere sagbruk har redusert produksjon og tømmerinngang betydelig. Både tømmer- og trelastlagrene bygges ned, og det forventes nå at tømmerprisen har nådd bunnen. Vi håper på litt optimisme og økt etterspørsel etter varene, slik at prisene kan begynne å bevege seg forsiktig oppover utover høsten. Treforedling/massevirke Markedene for våre massevirkekunder er fortsatt svakt. Norske Skog har gjennom vinteren gjennomført flere produksjonsbegrensninger for å tilpasse produksjonen etter salget av ferdigvarer. Dette har ført til at Mjøsens salgsvolum har blitt redusert i flere omganger. Av den grunn har vi vært nødt til å begrense kontraheringen fram mot sommerferien. Salgsvolumet av massevirke er på et rimelig høyt nivå utover høsten. Hvis det ikke kommer uforutsette store neddragninger på salgsavtalene, forventer vi å ha rimelig bra avsetning på massevirke utover ettersommeren og fram til årsskiftet. Markedsforholdene tilsier at massevirkeprisene fortsatt er under press. AV BJØRN NÆSVOLD TØMMERINFORMASJON Hogst og innmåling Det forventes en tømmeromsetning på nivå m3 i 2009, og det er i underkant av m3 lavere enn fjoråret. Dette omsetningsvolumet kan virke dramatisk lavt, men historien viser at gjennomsnittelig volum de 10 siste år ligger på m3. De 4 siste årene ( ) har vi hatt et snittvolum på m3, mens vi de 6 foregående ( ) har hatt et snittvolum på m3. Ut fra dagens markedsforhold er årets avvirkning en helt naturlig tilpasning til markedet. Hentefrister For kontrakter godkjent i hogstperiode 6 ( ) er siste frist for henteklarmelding: Tirsdag 16. juni. Tømmeret må da være tilgjengelig for avhenting på velteplass. Grantynninger Mjøsen Skog betaler et pristillegg på 20 kr/m3 i massevirke gran fra tynningsdrifter. Forutsetningen for at en skal få dette pristillegget er at alt tømmer blir levert som massevirke fra tynningen. En kan med andre ord ikke plukke ut sagtømmer i disse driftene. Furutynninger Pristillegg på furutynninger er 20 kr/ m3. Massevirke lauv I perioder av året når vi har vedkunder kjøpes det inn massevirke bjørk til ved. Maks diameter 35 cm. Alternativt har vi industrielt salg på massevirke bjørk og osp. Bjørk og osp kan ved industrielt salg leveres sortsrent eller i blanding. Biovirke Vi kjøper tømmer av alle treslag, også i blanding. Pris 150 kr/m3. 3

4 Skogfond øker lønnsomheten av investeringer i skog Skogfond er et skogpolitisk virkemiddel som myndighetene har innført for å fremme langsiktige, næringsmessige og miljøriktige investeringer i skog. I gamle dager var dette en fast og tvungen avsetning til investeringsformål. I nyere tid er det innført en betydelig skattefordel knyttet til skogfond, og større valgfrihet for skogeier når det gjelder avsetning. Skattefordelen gir økonomisk gevinst i form av redusert skatt. Per Guldbrand Solli, seksjonssjef for skog og kulturlandskap i Statens landbruksforvaltning, skriver om de gode grunnene for å bruke Skogfondsordningen. Hva er skogfond med skattefordel? Alle skogeiendommer har en skogfondskonto. Når skogeier leverer tømmer skal mellom 4 % og 40 % av tømmerverdien avsettes til skogfond. Skogfondet tilhører skogeiendommen og skal brukes der av den som er skogeier. Fondsmidlene kan brukes til skogkultur som planting og ungskogpleie, til skogsveger, skogbruksplaner og en del andre tiltak, og man oppnår da en skattefordel. Mange skogeiere har erfart at det kan være vanskelig å forstå hvordan skogfond med skattefordel fungerer, og hva lønnsomheten egentlig består i. Det er ofte økonomer og regnskapsførere som skal forklare dette for skogeieren, og disse har en tendens til å snakke om dobbelt utgiftsføring og at egenandel på investeringen nærmer seg null. Når du i tillegg hører at desto mer skatt du betaler, jo mer lønnsomt er det med skogfond, da kan man nesten få følelsen av at noen prøver å regne ut at du er eldre enn faren din. Gode investeringer blir ekstra gode Vi skal ikke overdrive budskapet, ingen kan leve av å sette av tømmerinntekter til skogfond. Men når en investering først skal gjennomføres fordi den er påkrevd eller ønskelig av hensyn til langsiktig og bærekraftig drift av eiendommen, så er det svært gunstig at den kan dekkes gjennom skattefrie avsetninger fra tidligere drift. Framfor å bruke pengene til skatt kan du da bruke dem på egen eiendom, og øke framtidig verdi og avkastning. Fra myndighetenes side er skogfond med skattefordel ment som et aktivitetsskapende virkemiddel, ved at gode investeringer blir ekstra gode. FOTO: JARDAR SOLLI Ta ut lønn for eget arbeid Økonomisk er det ikke noe hokus pokus med dette, den delen av tømmerinntekten som settes av til skogfond beskattes først når du tar dem ut igjen fra fondet. Men det er bare 15 % av uttaket som blir beskattet, resten blir skattefri inntekt. En skogeier som jobber en uke med planting i egen skog kan ta ut ca kr fra skogfondet som lønn til seg selv. 85 % av denne lønnen er skattefri inntekt, og på den måten blir skattbar inntekt fra et tømmersalg omgjort til nesten skattefri inntekt, ved at pengene i mellomtiden har vært avsatt til skogfond. De fleste skogeiere setter bort arbeid i skogen til andre, og får da en regning på for eksempel kr for utført planting. Denne regningen kan dekkes av midler fra skogfondet, og skattefordelen blir den samme som når skogeier gjør jobben selv. Det vil si at når du tar ut kr for å dekke regningen så er kr av dette uttaket skattefritt. Opprinnelig er jo disse skogfondsmidlene en tømmerinntekt, som ville ha vært beskattet fullt ut hvis det ikke hadde vært for skogfondsordningen. Skogfond med skattefordel er et indirekte tilskudd Tenk deg at du leverer tømmer for kr, og har kr i driftskostnader, du må da betale skatt av nettoinntekten som er kr. Du velger å sette av 10 % av tømmerverdien til skogfond, da reduseres nettoinntekten til kr, og du utsetter skattlegging av disse kr. Så har du bestemt deg for å utføre planting for kr som du dekker ved å hente penger fra skogfondet. Da skulle du egentlig inntektsført disse kr som skattbar inntekt, men her slår skattefordelen inn, ved at 85 % av uttaket er skattefritt. Du oppnår altså at kr av tømmerinntekten blir skattefri, og det betyr ca kr i redusert skatt (avhengig av 4 MJØSNYTT 1/2009

5 hvilken skatteprosent du har). Du kan si at staten gjennom skogfondsordningen da gir deg et indirekte tilskudd på kr i form av redusert skatt. Hvis du i stedet skulle fått et ordinært skogtilskudd på 3000 kr, så hadde du måttet betale inntektskatt av det tilskuddet. Dermed ville det ikke hatt samme verdi etter skatt. Et vanlig direktetilskudd måtte faktisk ha vært på kr (altså 47 % av plantekostnaden) for at du skal sitte igjen med samme gevinst som du oppnår gjennom skattereduksjon ved bruk av skogfond. Du kan si at skattefordelen ved bruk av skogfond da tilsvarer et tilskudd på 47 %. Langsiktig verdiskaping er lønnsomt Skogøkonomiske kalkyler og renteberegninger viser at mange investeringer i skog er lønnsomme også uten direkte eller indirekte tilskudd. Langsiktige investeringer i skog kan konkurrere med de fleste andre langsiktige pengeplasseringer. Ikke minst gjelder dette investering i planting og ungskogpleie. Denne lønnsomheten øker betydelig ved bruk av skogfond med skattefordel. Skogfond på internett For å utnytte skogfond med skattefordel, og for å gjøre riktige valg, er det viktig med god oversikt over egen skogfondskonto. Statens landbruksforvaltning har utviklet en løsning slik at alle kan få tilgang til sin egen skogfondskonto på internett. Her kan du til enhver tid få oversikt over inn- og utbetalinger, tilskudd og tidligere aktivitet. Du kan også sende krav om utbetaling til kommunen for godkjenning, og du kan søke om tilskudd til skogkultur. Du finner din skogfondskonto fra hjemmesiden til Statens landbruksforvaltning, Her finner du også mer informasjon om hvordan du går fram. AV PER GULDBRAND SOLLI, STATENS LANDBRUKSFORVALTNING Dumt å la skogfondet støve ned! I dag står det nærmere 100 millioner kroner på skogfondskontoene innenfor Mjøsen Skogs område. Det er dårlig butikk både for deg som skogeier og for samfunnet. Disse pengene bør investeres i ny skog! Ansvarsfølelsen stikker dypt I 2008 gjennomførte vi en undersøkelse blant andelseierne innenfor Mjøsen Skog. Svarene bekreftet at skogeierne ønsker å levere fra seg eiendommen i bedre stand enn de overtok den. Ansvarsfølelsen for neste generasjon er den viktigste årsaken til at man planter etter hogst. Du som leser dette er sannsynligvis også opptatt av å forvalte skogen din ansvarlig og langsiktig. Ved å investere midler fra skogfondskontoen i planting og ungskogpleie tar du ansvar for å bygge opp igjen ressursene i skogen. Det vil bli til glede både for dine etterkommere, for klimaet og for egen lommebok. Det er dumt å la skogfondet støve ned. Pengene på skogfondskontoen er trukket av tømmeroppgjøret. Bruk dem til ny vekst i skogen. Da skaper du verdier! Strekker tiden din til? Det er flott dersom du har anledning til å utføre planting og/eller ungskogpleie i egen skog selv. Husk at skogfond bl.a. kan dekke egen lønn. For de fleste skogeiere strekker imidlertid ikke tiden til. Har du dårlig tid, er det slitsomt å ha det ugjorte hengende over seg. Mjøsen Skog hjelper deg gjerne med å bli kvitt dårlig samvittighet for oppgaver du skulle ha utført i skogen men som du ikke rekker med. Kontakt skogbrukslederen der du bor (se oversikt på s. 15), så går resten av seg selv; Du får god samvittighet og setter verdier i vekst! AV BERIT SANNESS ILLUSTRATØR: ODDMUND MIKKELSEN Tid for skog Det er utført for lite planting og ungskogpleie i skogen i Norge de seinere årene. Dette gjør skogeiersamvirket noe med gjennom kampanjen Tid for skog ( ). I fjor utførte Mjøsen Skog langt mer planting og ungskogpleie enn de foregående årene så vi har erfart at økt kapasitet og fokus har gitt resultater. Kampanjen fortsetter med stor kraft i

6 Planting sikrer et langsiktig og bærekraftig skogbruk Som skogeier forvalter du en fornybar ressurs og har ansvaret for å bygge opp ny skog etter hogst. Tilfredsstillende foryngelse (etablering av ny skog) bidrar til at du forvalter skogen bærekraftig og øker skogens evne til å binde CO 2. Myndighetene krever at du sikrer tilfredsstillende foryngelse innen 3 år etter hogst. Levende Skog-Standarden krever også rask etablering av ny skog etter hogst. Hvorfor plante? I de fleste tilfeller er det riktig å plante. Det bør plantes så snart det er forsvarlig og praktisk mulig etter hogst. På gode voksesteder er dette spesielt viktig, for at plantene skal klare seg bedre i konkurransen med annen vegetasjon. Planting gjør det mulig å etablere ønsket treslag og tilfredsstillende tetthet etter hogst. Tilfredsstillende tetthet er en forutsetning for god tømmerkvalitet i framtiden. Plantetid Tidlig vårplanting eller høstplanting er best for gran. Planting bør skje når det er gode fuktighetsforhold. Sein høstplanting bør unngås når det er fare for oppfrost. Furu og bjørk bør alltid plantes om våren. Skogfond kan benyttes Du kan benytte skogfondsmidler til plantekjøp og planting, enten du utfører arbeidet selv eller benytter Mjøsen Skog til å utføre jobben. For å benytte skogfond må faktura leveres landbrukskontoret. Planteantall Anbefalt planteantall er litt forskjellig fra hvilke bonitet det er. (Bonitet er et utrykk for skogsjordas evne til å produsere trevirke av et treslag som passer på stedet.) Det kan plantes noe mindre på arealer som er markberedt eller sprøytet. Planteantall/ daa ut fra bonitet, Gran (ikke markberedt felt) Bonitet G 23 - G 20 G 17 G 14 G 11 Treantall > Ut fra denne tabellen bør planteantallet ligge på mellom 160 og 250 planter pr. daa avhengig av bonitet. En viss avgang av planter etter planting må man regne med. Hvis avgangen blir stor, må man inn med suppleringsplanting. Et tilfredsstillende planteantall etter at foryngelse er etablert, må ligge på en tetthet på mellom planter pr. daa. Da vil man ha et godt utgangspunkt for god volum og kvalitetsproduksjon. Granplante klar for utplanting! FOTO: ANNE MÆHLUM Mjøsen Skog kan utføre planting for deg. Her er plantingen i full gang. Foran sees f.v. entreprenør Tin Milovanovic sammen med skogbruksleder Anders Flugsrud, Mjøsen Skog. FOTO: BERIT SANNESS Mjøsen kan hjelpe deg! 6 MJØSNYTT 1/2009

7 Markberedning hjelper de unge plantene Markberedning i skogen vil si å blottlegge mineraljorda i flekker eller striper på foryngelsesfeltene (feltene hvor det skal etableres ny skog). Tiltaket øker plantenes overlevelse og tilvekst. Plantenes utfordringer Plantene utsettes for mange utfordringer den første tida etter utplanting, slik som: Fare for snutebilleangrep, der barken ved rothalsen blir gnagd bort. Konkurranse fra annen vegetasjon på feltet. Uttørking og sturing på grunn av endret livsmiljø fra planteskolen. Fare for frost og oppfrysning. Der feltet skal forynges naturlig, vil det svært ofte være helt nødvendig å markberede for å lykkes. Hvorfor markberede? Blåbærmark er den vanligste marktypen i våre granskoger. Der er det som regel en tjukk matte av humus over mineraljorda. Ved markberedning rives denne matta vekk, samtidig som den blandes med mineraljord. Når vi da planter i markberedningsflekkene (stripene) oppnår vi: Bedre etablerings- og voksemiljø for planta. Høgere temperatur, bedre næringsog vanntilgang i flekken. Mindre fare for snutebilleangrep. Snutebillene liker ikke å krysse den blottlagte mineraljorda. Mindre konkurranse fra annen vegetasjon de første årene. Mindre fare for frostskader. Mineraljorda blir oppvarmet om dagen og avgir varme om natta. Lettere, raskere og dermed billigere å plante. Summen av dette gir bedre overlevelse og tilvekst på plantene. 40 % økning Forsøk og erfaring viser at planter på markberedt mark vokser betydelig bedre enn på mark som ikke er markberedt. Svenske forsøk viser at planter på markberedt felt etter 10 år har hatt en høgdevekst som er 40 % større enn på tilsvarende umarkberedt felt. Gunstig økonomi Til markberedning gis det statstilskudd. Tar man hensyn til det, samt bruk av skogfond, koster markberedning og planting av et felt det samme som planting uten markberedning. Du oppnår dermed alle fordelene som markberedning gir, uten økte foryngelseskostnader. Det er enda ikke for sent å tinge markberedning for 2009, ta derfor kontakt med Mjøsen Skogs skogbruksleder i ditt område. Markberedningsmetoder Markberedning kan utføres på ulike måter. Ved tung markberedning er utstyret montert på en lassbærer, og markoverflata blir bearbeidet i lange eller korte striper. Markberedning i skogen vil si å blottlegge mineraljorda i flekker eller striper der du skal ha opp ny skog. Det gir plantene bedre overlevelse og tilvekst. Markberedning gir bedre etableringsog voksemiljø for planta, spesielt på blåbærmark. Markberedning ved kjøring av lassbærer påmontert utstyr står for mesteparten av markberedningen i Mjøsen Skog. Lett traktormontert markbereder egner seg helst på furumark med tynt humuslag, mens gravmaskin egner seg spesielt på fuktige marker, der det er viktig å få plassert planta høyt. For å oppnå best effekt av markberedning, er det viktig at plantene blir plassert riktig. Les mer på FOTO: T.V.: SKOGFORSK. T.H.: KARIN JOHANSSON, SKOGFORSK Ta kontakt med oss hvis du har oppdrag du mener kan være aktuelt. Vi kan gjøre en befaring og gi deg et tilbud, vi har mannskaper som utfører jobben. FOTO: BERIT SANNESS 7

8 Ungskogpleie årets beste investering! Å utføre ungskogpleie i skogen er en investering for framtiden med utrolig god avkastning. Gjør du ungskogpleie til riktig tid kan du regne med en avkastning på investering på opptil 6-7 %. Dette har du ikke råd til å la gå fra deg! Mange skogeiere har mye innestående på skogfondskontoen til 0 % forrentning. Prioriter heller å bruke skogfondsmidlene du har på konto i egen skog. Med en skattefordel på 85 % samt tilskudd på 30 % - 35%, blir det reelle utlegget til ungskogpleie svært lavt. Ungskogpleie er en investering i framtidsskogen. Gjenstående trær er bedre rustet til å stå imot vind. Reduserer faren for snøbrekk. Reduserer råtesekvensen. Enklere å tynne i bestandet seinere, og du vil få en høyere netto enn i upleide bestand. Dersom du får utført ungskogpleie tjener du rett og slett mer penger på skogen din. Hva er ungskogpleie? Ved ungskogpleie settes et riktig antall trær pr da igjen jevnt fordelt i bestandet. En fjerner konkurrerende vegetasjon før de gjør skade på framtidstrærne. Målet er å fremme framtidstrærnes høyde og diametervekst. Ikke vent for lenge! Ungskogpleie bør utføres når hovedtreslaget er mellom 1,3 4 meter. Venter du for lenge øker tidsforbruket, og nytten avtar. Hvorfor ungskogpleie? Faglige grunner til å utføre ungskogpleie: De treslag som vil gi størst produksjon av god kvalitet, tas vare på før de skades av konkurranse. Tilveksten konsentreres til færre trær. Vekstpotensialet i marka utnyttes bedre. Bildene viser situasjonen før og etter utført ungskogpleie. På bildet til venstre har den unge grana stor konkurranse fra innpåslitne nabobusker. Til høyre ser vi en fristilt gran med langt bedre vilkår for størst mulig produksjon av god kvalitet. BEGGE FOTO: ANDERS HALS Skogbruksplankart for GPS klart i Sel og på Toten Skogeiere i Sel, Østre Toten og Vestre Toten kan allerede nå bestille skogbruksplankart tilpasset Mjøsens anbefalte GPS-utstyr. Skogeiere tilhørende andre kommuner kan bestille GPS med topografisk kart for sitt område (Norge er delt inn i 6 kartsoner), men foreløpig ikke med skogkart. Disse blir produsert kommunevis i løpet av Mjøsen Skog har i lengre tid prøvd ut forskjellig utstyr innenfor GPS, og funnet ut at SatMap Active 10 er den GPS-en som egner seg best for en røff bruk i skogbruket, og som samtidig er brukervennlig. Dessuten er SatMap Active 10 godt egnet for friluftsbruk. Mjøsen har allerede hatt stor pågang på salg av dette utstyret. Tilbakemeldingene er positive. Ta kontakt med Trond Harald Sand i Mjøsen Skog for mer informasjon; e-post SIKKERHET VED SKOGSDRIFT En skogsdrift er å betrakte som et anleggsområde. Det anmodes om at entreprenør ringes før sikkerhetssonen til hogstmaskinen brytes. Sikkerhetssonen til hogstmaskin er satt til 70 meter. Benytt godt synlig antrekk. Skogbruksleder og andre funksjonærer i Mjøsen Skog er for øvrig pålagt å benytte refleksvest og hjelm når de beveger seg inn i sikkerhetssonen. 8 MJØSNYTT 1/2009

9 MJØSEN SKOG KAN HJELPE DEG Vårt nett av skogbruksledere i hele Mjøsen Skogs område representerer nærhet, lokalkunnskap og kompetanse (se oversikt på s. 15). Skogbrukslederen: Gir deg gjeldende tømmerpriser og markedsinformasjon Tar seg av tømmerdrifter, både slutthogst, tynning og uttak av virke til bioenergi Tar seg av plantebestilling, planting, markberedning og ungskogpleie. Gir deg faglig bistand og råd om drift av skogen din, om investeringer, bruk av skogfondsordningen m.m. Kan også påta seg å forvalte og drifte skogen din dersom du av praktiske eller andre årsaker ønsker dette. Ta kontakt med oss i Mjøsen for befaring og tilbud på ungskogpleie. Du behøver ikke være usikker på om du har felt som må ryddes, det har du! Det sier produksjonsleder Jon Braastad i Mjøsen Skog. Vi utfører alle typer skogtjenester for deg. Og vi kan forklare deg om bruk av skogfondsordningen. Det er bare å ta kontakt, sier pådriver Anne Guri Kløvstad i Mjøsen Skog. FOTO: BERIT SANNESS FOTO: ANNE MÆHLUM Fordelene som andelseier Som andelseier oppnår du følgende fordeler: Konkurransedyktige tømmerpriser Bonus på tømmerleveranser Fortrinnsrett til avsetning og tømmer Fortrinnsrett til et komplett tjenestetilbud gjennom Mjøsen Skogs skogbruksledere Garanti for å få tømmeroppgjør Driftskreditt- og forskuddsordning ved tømmeroppgjør Utbytte på andelskapitalen (2007: 7 %, 2008: 0 %) Nytte av at Mjøsen er sertifisert Du får også: Markedsinformasjon og fagstoff gjennom SKOGeieren, Mjøsnytt og Kurs- og opplæringstilbud Gratis juridisk bistand inntil 1 time pr år Tilknytning til et faglig og sosialt nettverk gjennom det lokale skogeierlaget, og medlemskap i Norges Skogeierforbund Gjennom Mjøsen Skog får alle våre andelseiere et felles talerør i næringspolitiske saker og kontaktnett mot det politiske miljø, myndigheter og nyhetsmedier. Mjøsen Skog jobber for å sikre tilfredsstillende rammebetingelser for næringsmessig utnyttelse av andelseiernes eiendommer og å ivareta andelseiernes interesser som grunneiere og rettighetshavere. Kurs i Levende Skog-Standard Mjøsen Skog vil i august/september avholde kurs i Levende Skog Standard. FOTO: BERIT SANNESS Tid og sted for kurset er pr. i dag ikke bestemt. Er du interessert i delta, send e-post til eventuelt ring Vi vil da sende en endelig kursinvitasjon direkte til deg. Oppgi navn, adresse og telefonnummer. 9

10 Jubileum 100 år Mjøsen Skog med jubileumsbok I begynnelsen av juni kommer Mjøsen Skogs jubileumsbok. Statsarkivar Per-Øivind Sandberg er hovedforfatter, men i tillegg rommer boka ti kortere temaartikler som ifølge Sandberg vil krydre boka. Journalist Kristian Hosar har hatt arbeidet med å sy det hele sammen, og ikke minst vært redaktør for en rikelig bildebruk. Boka kommer på Thorsrud AS lokalhistorisk forlag. Det er bokkomiteen under ledelse av Martinus Bækken sammen med Kari Aalseth, Halvard Sæther og Sandberg, samt sekretær Einar Moe som har hatt styring med bokprosjektet. - Historikeren Per-Øivind Sandberg har greid å sette Mjøsen Skogs 100-årige historie inn i sin samtid på en fin måte, men samtidig har han spennende analyser av viktige faser i Mjøsens liv, sier Bækken. Han trekker ellers fram at det er blitt lagt stor vekt på rikelig bildebruk, og at det nok ikke er mange kroker i Mjøsen Skogs geografi som ikke er representert i boka. Temaartiklene er skrevet av Halvard Sæther, Berit Sanness, Mathias Finsveen, Asbjørn Ringen, Iver Forseth, Cæcilie Stang, Bård Lahn, Kirsti Krekling, Ingar Sletten Kolloen og Kari Bay Haugen. Og hvilke temaer? Nei, det får være en hemmelighet til boka foreligger! Den virkelige kremen på kaka har den kjente kunstneren Einar Sigstad fra Biri sørget for. Hele 20 originaltegninger med motiver fra ulike steder i Mjøsens område illustrerer boka og gjør den til noe mer enn en jubileumsbok. Og sist men ikke minst: Alle andelseiere i Mjøsen Skog vil få boka gratis! Ditt lokale skogeierlag vil sørge for distribusjonen. > Smakebiter fra Per-Øivind Sandbergs hovedartikkel: Etableringen av Mjøsdistrikternes Skogeierforening En meget klar Per-Øivind Sandberg slår tilbake mot historikeren Paul Tage Halbergs framstilling av striden mellom østerdøler og Mjøsdistriktet som førte til dannelsen av Mjøsdistrikternes Skogeierforening. I Glommens jubileumsbok som kom i 2003 hevder Halberg: medlemmene fra Mjøsdistriktet var typiske gårdskogeiere som satt på relativt små skogeiendommer. Der fantes det få medlemmer som både i skrift og tale kunne måle seg med bygdehøvdingene i Østerdalen og Solør. Utsendingene fra Mjøsdistriktet ville bli for svake når de mektige industriherrene skulle settes til veggs. Sandberg tar tak i dette og skriver: landbrukerne i Mjøsregionen hadde en mye lengre og større tradisjon med å være deltaker i markedsøkonomien enn de store skogeierne i Østerdalen. Helt siden tidlig på 1700-tallet hadde bøndene på flatbygdene solgt sitt korn og brennevin til kornfrie områder for rede penger. Gudbrandsdøler og totninger solgte sitt fe mot kontant betaling til byborgere i Kristiania. Og Sandberg fortsetter: Østerdølene derimot var i større grad og mye lenger opp i tid innvevd i en direkte bytteøkonomi som i stedet for kjøp og salg med penger brukte varer som byttemiddel. Det blir derfor lite troverdig å operere med en forklaring om mangel på styrke i forhandlingene når Mjøsen hadde personer som Johan E. Mellbye og Wollert Konow som medlemmer. Begge hadde vært statsråder i norske regjeringer og hadde nær kontakt med innflytelsesrike personer i norsk samfunnsliv, konstaterer Sandberg. Mjøsens miljørenommé Sandberg har noen analyser av bl.a. Mjøsens gode miljørenommé, og skriver: I norsk sammenheng har Mjøsen vært blant de ivrigste skogeierforeningene til å engasjere seg i miljøspørsmål. Hva kan årsaken til en slik interesse være? Et par faktorer kan muligens gi et svar. Deretter kommer Sandberg inn på OL-tildelingen i 1988, at det tidlig ble lagt en sterk miljøprofil på hele e OL-prosjektet, samt Mjøsens rolle i utviklingen av prosjektet. Denne miljøprofilen fra perioden kan ha påvirket foreningen også i andre sammenhenger til å vise større interesse for miljøspørsmål, skriver Sandberg. Han trekker også fram toneangivende enkeltpersoner i Mjøsensystemet som Gunnar Mæhlum m.fl, Mjøsenmedlemmenes generelt høye utdanningsnivå og den sterke vekten på studiearbeid. Det lekre omslaget er formgitt av Dialecta Kommunikasjon. Per-Øivind Sandberg er hovedforfatter til Mjøsen Skogs jubileumsbok. FOTO: ELISABETH GILL F 10 MJØSNYTT 1/2009

11 Jubileum 100 år Stor familiedag på Hunderfossen 14. juni Søndag 14. juni avrunder Mjøsen Skog sin markering av hundreårsjubileet 2009 med å invitere alle andelseiere og entreprenører med familie til Hunderfossen Familiepark. Hermed er DU invitert! -Her blir det lite skogfag og mye lek og moro med mat og avslappet samvær for små og store. Vi er forberedt på storinnrykk, forteller jubileumskoordinator Einar Moe. -Mjøsen Skogs eget program varer fra kl 11 til kl 15, men de som ønsker det kan gjerne benytte parkens faste tiibud både før og etter vårt program, sier Moe. I samarbeid med Hunderfossen opererer vi med priser som oppnås bare en gang hvert 100. år (!), nemlig gratis for alle under 100 cm kroppshøyde, og 100 kroner for de som har nådd større høyde. Da er maten inkludert. «Trønder og Døl» kommer Den populære gruppa «Trønder og Døl» kommer - med program spesielt satt sammen for dette arrangementet. Og hvem vil gå glipp av det? Les mer om familiedagen på Av hensyn til matopplegget er vi nødt til å ha påmelding. Frist for påmelding til eller tlf settes til mandag 8. juni. Stafettpinnen utlånt til Norsk Skogmuseum På de to neste sidene kan du se hvordan Jubileumsstafetten i anledning Mjøsen Skogs 100-årsjubileum forflyttet seg rundt i hele Mjøsen Skogs område. Startsignalet gikk på Rudshøgda den 20. januar i år. Det var stor bredde i arrangementene som ble gjennomført, og vi er imponert over engasjementet som ble vist. En stor del av tiltakene har rettet seg mot allmennheten. Under årsmøtet ble flisdunken med tilbehør høytidelig lånt ut til Norsk Skogmuseum. F.v. Styreleder Even Mengshoel og jubileumskoordinator Einar Moe i Mjøsen Skog sammen med Bjørn Bekkelund fra Norsk Skogmuseum. FOTO: BERIT SANNESS GiS-konsulent Trond Harald Sand i samarbeid med jubileumskoordinator Einar Moe sørget for at representantskapet fikk et gjensyn med Jubileumsstafetten under årsmøtet i april. Sands multimedieshow skapte stor begeistring. Etter at Jubileumsstafetten nå er over, vil stafettpinnen en flisdunk med tilbehør fortsatt bli tilgjengelig for publikum. Mjøsen Skog har inngått samarbeid med Norsk Skogmuseum, slik at utstillingen blir å finne på museet ut Jubileumsåret. Stafettpinnen illustrerer hvordan: Skog i vekst og bruk av tre i våre 20 kommuner binder mer karbon enn samlet luftforurensning i de samme kommunene, herunder gjennomgangstrafikk på veg Skogen gir fornybar og klimavennlig brenselsflis som kan erstatte ikke-fornybar brensel. Og årlig tilvekst i norske skoger er tre ganger så stor som hogsten! AV BERIT SANNESS 11

12 Vellykket jubileumsstafett gjennom hele Mjøsen 20. januar: Stafettstart på Rudshøgda. Erland Berg (t.v.) tok i mot stafettpinnen fra styreleder Even Mengshoel på vegne av Medlemsområde Norddalen. 24. januar: Øverst: Medlemsområde Norddalen holdt publikumsvennlig arrangement på Klonesodden. Nederst: Team Antonsen imponerte med spektakulært show i Vågå. FOTO: BERIT SANNESS BEGGE FOTO: EINAR MOE Uke 6: Stafettpinnen besøkte alle skolene i Ringebu. Her fra ungdomsskolen. 6. februar: Øverst: Medlemsområde Sørdalen feiret jubileum under ledelse av Lisbeth Rustad, Fåberg (t.v.). Nederst: Mjøsen får Rødberg-maleri i gave fra andelseier Odd Åslund. FOTO: ØYVIND NORDRUM BEGGE FOTO: EINAR MOE 30. januar: Bilde til venstre: Morsom konkurranse under hyggelig kveld i Fron. Til høyre: Øyvind Nordrum i Ringebu (t.h.) overtok stafettpinnen fra Petter Vaet Spjotum i Fron. 12 MJØSNYTT 2/2009 Jubileum 100 år BEGGE FOTO: INGUNN TEIGE SPJOTUM

13 14. februar: Bilder over: Gjøvik og Biri inntok CC Mart n. Til høyre: Steinar Lyshaug fyller på flis. Til høyre, på skrå: Team Antonsen klatret til topps. 21. februar: Medlemsområde Eidsvoll med markering i Eidsvoll sentrum. 28. februar: Stor stas i Lena sentrum, både for store og små. Anne Lise Aas, Østre Toten Skogeierlag, fyller opp flisdunken. FOTO: ELISABETH GILL 19. mars: Medlemsområde Sør-Hedmark fikk hjelp av Hamar-ordfører Einar Busterud til å fylle flis i beholderen. FOTO: LARS BRYHNI ALLE FOTO FRA GJØVIK: INGEBJØRG FELDE 28. mars: Til venstre: Medlemsområde Ringsaker holdt markering i Brumunddal sentrum, med både motorsagshow og aktiviteter for barna. Til høyre: Flisdunken fylles opp. Neste stopp er Mjøsen Skogs årsmøte. FOTO: ANNE MÆHLUM 13

14 Glimt fra årsmøtet Mjøsen Skogs representantskap gjennomførte årsmøte på Biri i april. Konsernsjef Hans Rindal i Moelven Industrier ASA holdt fagforedrag over temaet Gjennom nedgangstider mot ny oppgang for industrielle treprodukter. Årsmøteforhandlingene inkluderte vedtektsendringer, som bl.a. medførte at styret i Mjøsen Skog BA reduseres fra 6 til 5 eiervalgte styremedlemmer. Under valget ble Even Mengshoel (Brøttum) enstemmig gjenvalgt som styreleder. Etter valget består styret for øvrig av nestleder Craig Bertoia (Gjøvik) og styremedlemmene Bjørner Flittie (Lesja), Marit Olive Lindstad (Fåberg), Heidi Hemstad (Nes), Andreas Holen (ansattrepr.) og Anne Mæhlum (ansatterepr., permisjon til 1. sept. 09). I Mæhlums permisjonstid møter Nils Weihe som ansatterepresentant i styret. Tre som bygningsmateriale PUSH UP Mjøsens kvinneløft AV INGEBJØRG FELDE Arkitekt og styremedlem i Gjøvik Skogeierlag Jeg var deltaker på Push Up samling på Hønefoss, i felles regi av Mjøsen og Viken i fjor høst. Siste post på programmet var omvisning i Viken Skogs nye administrasjonsbygg, tegnet av Stein Halvorsen sivilarkitekter. Bygget har fått mye oppmerksomhet, det er prisbelønt, rangert som ett av verdens fire beste kontorbygg i fjor. vel bruken av tre som imponerer mest. Alle overflater er norsk treverk i ulike variasjoner og treslag. Oppvarmingen er fjernvarme med bioenergi. Også bærekonstruksjonene er tre tvers gjennom massivtre i vegger og etasjeskillere, runde furusøyler og limtrekonstruksjoner i og rundt kongleformen som rager opp midt i bygningen. Massivtreveggene har synlige sprekker i overflaten og lever sitt eget liv, det samme kan sies om sponkledningen på den krumme kongleveggen. Andre flater er lyse og glatte. Kvaliteten på snekkerhandverket er høy. Inntrykket gir assosiasjoner til et møbel, eller treskjæring. Kvalitetene kan knapt formidles på et foto. Påfallende er også fraværet av nedhengte himlinger og lydabsorberende plater. Det er tydelig at treflatene absorberer nok lyd, for akustikken er god. Fleretasjes kontorbygg i tre Men hva er så spesielt med et trebygg i Norge? Tre har vel vært det vanligste bygningsmaterialet de siste 1000 år, minst. De fleste av oss bor i hus av tre. Administrasjonsbygget til Viken Skog er et pilotprosjekt i Norge ved at en fleretasjes kontorbygning oppføres i massivtre. Bygg med mer enn to etasjer - næringsbygg, leilighetsbygg, offentlige bygg har bare spredte innslag av tre. Dette henger bl.a. sammen med brannforskriftene som inntil nylig har utelukket tre som bærekonstruksjon i fleretasjes bygg. Limtre, massivtre og sprinkling har endret dette. Men bygg med trekonstruksjoner må beregnes særskilt. Internasjonal byggeindustri, tekniske og estetiske mål påvirker byggebransjen og forestillingene om kostnadseffektiv bygging. Det skal dessuten stort mot til hos byggherrene for å gå inn i et nybrottsarbeid. Pilotprosjekter viser vei Derfor er det helt nødvendig med pilotprosjekter som viser veg for andre. Nyskapende og spennende bruk av tre bidrar til å utvide bruksområdet. Terminalbygget på Gardermoen er et annet eksempel der tre ble brukt på nye måter. Tre som bygningsmateriale har opplagt enestående kvaliteter. Det er en fornybar ressurs, binder CO 2, egner seg for industriell prefabrikkering, er robust og varig, for å nevne noen. I tillegg vil jeg hevde at tre kan gi økt trivsel og dermed bedre humør og helse! Mange innenfor byggenæringen har de siste ti åra reist til Østerrike og Sveits for å studere deres modernisering av sin tradisjon for trearkitektur. Vi i skoglandet Norge har også en sterk tradisjon for trearkitektur. For å holde en tradisjon levende må den stadig utvikles videre! Spennende signalbygg Hele huset er bygd i tre og glass. Ute møtes man av høye, grå vegger som kan minne om gamle låvevegger. Inne føles det så og si på kroppen at dette er et annerledes kontorbygg. Det er ujålet og åpent. Her fins ikke konvensjonelle korridorer. Det er like- Ingebjørg Felde har latt seg inspirere av Viken Skogs signalbygg i tre, som ble tatt i bruk i FOTO: VIKEN SKOG 14 MJØSNYTT 2/2009

15 Levende Skog presisering Rådet for Levende Skog (www.levendeskog. no) har sett det nødvendig å komme med presisering til to kravpunkt. Rådet skal bidra til kommunikasjon og tillit mellom partene i perioden mellom revisjoner og bidra til å avklare eventuelle uenigheter om tolking av enigheten. Rådet skal også ivareta overvåking av målsettinger knyttet til enkelte kravpunkter og sette i verk tiltak om nødvendig. Livsløpstrær Rådet har erfart at gjensatte livsløpstrær har generelt for lav dimensjon. Dessuten er det problematisk å identifisere livsløpstrærne, særlig der en aktuell avvirkning er en del av et større framtidig driftsområde. Rådet har kommet med følgende presisering til kravpunkt 8; Selv om mange livsløpstrær kan samles og/eller plasseres i forbindelse med kantsoner eller nabobestand, skal trærne likevel være blant de eldste i bestandet. Muligheten for at undertrykte trær ned mot 20 cm diameter kan brukes gir ikke fritak fra kravet om alder. Livsløpstrær skal alltid kunne identifiseres. I tilfeller der livsløpstrærne er plassert på steder der de ikke fremtrer som opplagte, særlig i større driftsområder, må de alltid avmerkes på kart og denne informasjonen oppbevares slik at det er tilgjengelig ved neste avvirkning i området. Et vesentlig poeng er at livsløpstrærne skal stå til de faller ned, og så bli liggende, og ikke avvirkes i senere drifter. Kantsoner Unntaksbestemmelsen angående å kunne fjerne eksisterende kantsone for så å etablere ny kantsone, benyttes erfaringsvis for ofte. Kantsone kan være etablert på en slik måte at den helt eller delvis mangler en økologisk funksjon. Rådet har kommet med følgende presisering til kravpunkt 12; Kravpunktets avsnitt om skjøtsel av kantsonen har følgende likelydende tekst for kantsoner til myr og kantsoner til vann og vassdrag: I énsjikta eldre skog kan det ved hogst hogges for å etablere ensjikta kantsone. Rådet presiserer at bestemmelsen er en unntaksbestemmelse i kravpunktet og kun gjelder for grantrær der det er en akutt fare for at kantsonen kan blåse ned. Hogst av slik kantsone skal alltid dokumenteres. Dokumentasjonen skal inneholde beskrivelse av kantsonen før hogst. Beskrivelsen skal inneholde vurdering av terrengforhold, trærnes stabilitet og oppkvisting. Rådet for Levende Skog har videre understreket at kantsoner skal forvaltes slik at økologisk funksjon opprettholdes. Det vesentlige er å tilpasse kantsonen til terreng, treslag og skogstruktur slik at funksjonen opprettholdes. > Distriktstjenesten kan hjelpe deg! Vi påtar oss alle typer oppdrag. Ta kontakt, så tar vi en prat! Produksjonsområde Navn Mobil E-post Nord (Hele Gudbrandsdalen) Produksjonsleder Harald Skjevdal Kontaktperson Lesja, Dovre og Sel Harald Skjevdal Skogbruksleder Heidal og Ottadalen Ola Løkken Skogbruksleder Fron og Ringebu Trond Wangen Prosjektleder / pådriver i Gudbrandsdalen Ronny Hagen Skogbruksleder Øyer, Gausdal og Lillehammer Andreas Holen Skogbruksleder Øyer, Gausdal og Lillehammer Egil Malme Prosjektleder / pådriver Øyer, Gausdal og Lhmr. Trond Prestrud Øst (Ringsaker, Hedmarken og Eidsvoll) Produksjonsleder Helge Andreas Nordli Skogbruksleder Ringsaker Anders Flugsrud Pådriver Ringsaker Anne Guri Kløvstad Skogbruksleder Vang, Løten, Stange Frank Monsen Skogbruksleder Furnes, Vang og Løten Kent Ove Moren Skogbruksleder Eidsvoll Tore Bekkedal Vest (Gjøvik og Toten) Produksjonsleder Jon Braastad Skogbruksleder Gjøvik Kjetil Engen Skogbruksleder Toten Bård Bjørgo Prosjektleder Gjøvik og Toten Bjørn Eilert Øveraasen

16 B Returadresse: Mjøsen Skog BA, Postboks 84, 2601 Lillehammer

Andelseier. - sammen er vi sterke

Andelseier. - sammen er vi sterke Andelseier - sammen er vi sterke Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av den

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

innhold Kommentar: Historiens dom Eierundersøkelsen vil hjelpe oss Push Up Mjøsens kvinneløft Skogeiernes Norske Skog-historie

innhold Kommentar: Historiens dom Eierundersøkelsen vil hjelpe oss Push Up Mjøsens kvinneløft Skogeiernes Norske Skog-historie Nr. 2-2008 I n f o r m a s j o n f r a M j ø s e n S k o g B A innhold Kommentar: Historiens dom Eierundersøkelsen vil hjelpe oss Push Up Mjøsens kvinneløft Skogeiernes Norske Skog-historie Generalforsamling

Detaljer

Plant etter hogsten. sier Erling Jevne. Spesialutgave av Mjøsnytt Dette nummeret av Mjøsnytt distribueres til alle skogeiere. Les mer på sidene 4 5

Plant etter hogsten. sier Erling Jevne. Spesialutgave av Mjøsnytt Dette nummeret av Mjøsnytt distribueres til alle skogeiere. Les mer på sidene 4 5 MjøsNytt Informasjon fra Mjøsen Skog BA 2 2011 Plant etter hogsten sier Erling Jevne Les mer på sidene 4 5 Spesialutgave av Mjøsnytt Dette nummeret av Mjøsnytt distribueres til alle skogeiere i vårt område.

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Glommen lanserer nå sin 0 0-visjon. Denne er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som

Detaljer

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

Skogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011

Skogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011 Skogkvelder oktober november 2010 Område Skog Rammer for budsjett 2011 1 Budsjett 2011 Styrende for Område Skog Økt lønnsomhet i andelseiernes skogbruk Optimalisere valg av aktivitet, tømmerverdi og kostnader

Detaljer

Innføringskurs i skogbruk er først

Innføringskurs i skogbruk er først kurskatalog Innføring i skogbruk Innføringskurs i skogbruk er først og fremst for de som ikke har formell kompetanse innen skogbruk fra før og for de som ikke har full kjennskap til Glommens virksomhet.

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN Alle skogeiere i Stranda, Norddal og Sykkylven mangler ny skogressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

Verdivurdering skogeiendom

Verdivurdering skogeiendom Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen

Detaljer

Styret og representantskapets ordfører. 2011/11 FASTSETTELSE AV SERVICEAVGIFT FOR 2012 Saksbeh.: Per Skaare

Styret og representantskapets ordfører. 2011/11 FASTSETTELSE AV SERVICEAVGIFT FOR 2012 Saksbeh.: Per Skaare HOVEDUTSKRIFT Utvalg: Styret og representantskapets ordfører Møtested: Borgheim Styremøte: 15. februar 2011 Tilstede: Mikael Løken, Egil Magnar Stubsjøen, Odd Herud, Børre Rogstadkjærnet, Even Ifarnes,

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 5.2.2015 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

Mulighetene for å reise skogeierkapital

Mulighetene for å reise skogeierkapital Mulighetene for å reise skogeierkapital Gudbrand Kvaal NORGES SKOGEIERFORBUND 27. mai 2014 Hvorfor skal skogeiere risikere penger i foredlingen Det er foredling som skaper markedet - uten et markedet har

Detaljer

Informasjonsmøte for nye skogeiere. Susendal 18. Mars 2008

Informasjonsmøte for nye skogeiere. Susendal 18. Mars 2008 Informasjonsmøte for nye skogeiere Susendal 18. Mars 2008 AKTØRER I SKOGBRUKET Offentlige aktører Private aktører Fylkesmannen Landbrukskontoret Statskog Skogeierforbundet ALLSKOG Lokalt skogeierlag SKI

Detaljer

Velkommen til andelseiermøte

Velkommen til andelseiermøte Velkommen til andelseiermøte SAKLISTE Sak 1: Sak 2: Sak 3: Sak 4: Sak 5: Sak 6: Sak 7: Sak 8: Sak 9: Valg av møteleder. Valg av 2 andelseiere til å underskrive protokollen. Godkjenning av møteinnkalling

Detaljer

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste verktøy til en aktiv utnyttelse av eiendommen din! Hva er en skogbruksplan? Skogbruksplanen

Detaljer

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000

Detaljer

"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.

OPPDALPROSJEKTET 2006-2009. "OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Seminar Lønnsomhet i skogbehandlingen Dagens kunnskap - dagens praksis 4. September 2003 Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Med utgangspunkt i omløpstid

Detaljer

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltning Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 1. Innledning

Detaljer

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013 Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Skogbrukets inntekter er markedsbestemt og følger internasjonale

Detaljer

Hvorfor bli andelseier i Viken Skog SA?

Hvorfor bli andelseier i Viken Skog SA? Hvorfor bli andelseier i Viken Skog SA? Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 600 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert femte tre hogd i Norge omsettes gjennom Viken Skog Industrielt engasjement

Detaljer

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri

Detaljer

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

ÅRSMELDING FOR TØNSBERGDISTRIKTET SKOGEIEROMRÅDE 2015

ÅRSMELDING FOR TØNSBERGDISTRIKTET SKOGEIEROMRÅDE 2015 ÅRSMELDING FOR TØNSBERGDISTRIKTET SKOGEIEROMRÅDE 2015 Dette er skogeierområdets femte virkeår siden omorganiseringen til skogeierområde. Skogeierområdet har nå 390 (408 i 2014 og 429 i 2013) andelseiere.

Detaljer

Tilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune

Tilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune Dato: 10.04.2013 Saksbehandler: HKJ Til alle skogeiere i Namsskogan kommune som mottar infobrosjyre, samt avtale om kjøp av planprodukter. Tilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune I disse dager sendes

Detaljer

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En

Detaljer

Dinskog.no - skogbruksplan på nett

Dinskog.no - skogbruksplan på nett Dinskog.no - skogbruksplan på nett Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

Nordnorsk Bioenergi AS

Nordnorsk Bioenergi AS Nordnorsk Bioenergi AS Sveinung Ims Daglig leder Konferansen «Fra skog til bioenergi» Radisson Blu, Bodø 29.11.11 Hvem er Nordnorsk Bioenergi? Selskapet ble stiftet i mars 2010. Regionale eiere: Skånland

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015.

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015. RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015. 1. Tilskuddsregler 1.1. Skogkultur. Kommunen fastsetter hvilke tiltak som kan få tilskudd, og hvor stort tilskuddet

Detaljer

Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal: 2012-2015

Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal: 2012-2015 Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal: 2012-2015 «Brøyte seg rydning i svarteste skog plass til en stue og muld til en plog! Hugge vekk alt som gjør skummelt og tungt, hugge seg sol til alt fagert

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012

VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012 VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012 43 kontordager med veiledning bl.a. kapping av tømmer og planting 4 skogdager 9 skogkvelder fokus på Dagmar, skog og klima 38 timer med møter veigruppe, tilskudd fylkeshuset,

Detaljer

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals TEMA SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer Foto: Anders Hals 1 PROSJEKTET Skogskader og klima Skogbrand gjennomførte i 2013/2014 et større prosjekt om skadeforebygging og beredskap sammen med flere sentrale

Detaljer

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap Hvilken risiko tar den enkelte skogeier ved å la pris styre valget av plantemateriale, og hvilke konsekvenser kan konkurransen få for norske skoger på sikt? Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og

Detaljer

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015 Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

INTERKOMMUNALT SKOGPROSJEKT I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL

INTERKOMMUNALT SKOGPROSJEKT I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL Prosjektbeskrivelse INTERKOMMUNALT SKOGPROSJEKT I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL SAMMENDRAG Skogprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i Vefsn - regionen, ALLSKOG SA og STATSKOG. For å utarbeide

Detaljer

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av

Detaljer

Verdt å bruke. Tid for årsmøter. Finn din skogbruksleder i Mjøsen Skog på side 4 og 5. Informasjon fra Mjøsen Skog BA 1 2011

Verdt å bruke. Tid for årsmøter. Finn din skogbruksleder i Mjøsen Skog på side 4 og 5. Informasjon fra Mjøsen Skog BA 1 2011 MjøsNytt Informasjon fra Mjøsen Skog BA 1 2011 Verdt å bruke Finn din skogbruksleder i Mjøsen Skog på side 4 og 5 ÅRSBERETNING 2010 MJØSEN SKOG BA VERDIER I VEKST Tid for årsmøter Årsberetningen for 2010

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune Områdetakst i Melhus kommune Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre utføre oppdraget. Det gis 50% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Melhus. En styringsgruppe som representerer

Detaljer

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Skog og Tre, 20.06.2012. Bedre planlegging av skogsdrift v/ Trygve Øvergård, SKI Bakgrunn Prosjekt «Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft» Kartlegging av kompetansebehov

Detaljer

«Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer»

«Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer» Landbruksfaglig samling i Oppland «Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer» Øyer 16.10.2014 Olav Bjella Organisasjonssjef Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke

Detaljer

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste hjelpemiddel til en aktiv utnyttelse av din eiendom. Fra 2013 forutsetter alt tømmersalg

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

MILJØRAPPORT 2014. Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS

MILJØRAPPORT 2014. Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS MILJØRAPPORT 2014 Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS Omfang og virksomhet. Stangeskovene AS ble første gang gruppesertifisert gjennom Norsk Skogsertifisering 12.oktober 2000 i henhold til ISO 1400.

Detaljer

ØK-prosjekt i Ringerike og Hole

ØK-prosjekt i Ringerike og Hole ØK-prosjekt i Ringerike og Hole Arvid Hagen, Landbrukskontoret i Ringerike og Hole Kola-viken Fredrikstad 22-23/10-2013 Ringerike og Hole Ca 1,2 mill. da produktiv skog Ca 1100 skogfondskontoer totalt

Detaljer

Styreleder Marit Olive Lindstads tale til Årsmøtet i Mjøsen Skog SA Honne, 15.04.2015

Styreleder Marit Olive Lindstads tale til Årsmøtet i Mjøsen Skog SA Honne, 15.04.2015 Styreleder Marit Olive Lindstads tale til Årsmøtet i Mjøsen Skog SA Honne, 15.04.2015 Ordfører og årsmøte, kjære alle sammen Det er fint å treffes til en viktig møtedag, og jeg ønsker hver enkelt av dere

Detaljer

Hva kan vi tilby deg som skogeier?

Hva kan vi tilby deg som skogeier? Hva kan vi tilby deg som skogeier? Nordnorsk Bioenergi AS Sveinung Ims Daglig leder Temadag for skogeiere Tjeldsundbrua Kro, Skånland 23.11.11 Hvem er Nordnorsk Bioenergi? Selskapet ble stiftet i mars

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Effekter av gjødsling i skog

Effekter av gjødsling i skog Effekter av gjødsling i skog Kjersti Holt Hanssen, ENERWOODS-seminar Ås, 26.08.2014 Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Dagens gjødslingspraksis Mest vanlig med engangs gjødsling noen år før slutthogst

Detaljer

GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR!

GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR! Trøgstad kommune Teknikk og næring Landbruksinfo Nr. 1, desember 2014 Innhold i nr. 1 2014 Innhold Jul på næringskontoret... 1 Miljørådgivning... 2 Skogen i Trøgstad har behov for ungskogpleie hvordan

Detaljer

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012 Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%

Detaljer

INNHOLD. Medlemsblad for Mjøsen Skogeierforening. Kommentar: Miljøsertifisering hva er oppnådd? Tømmerpriser. Nye sagtømmertabeller

INNHOLD. Medlemsblad for Mjøsen Skogeierforening. Kommentar: Miljøsertifisering hva er oppnådd? Tømmerpriser. Nye sagtømmertabeller NR. 2-2005 Medlemsblad for Mjøsen Skogeierforening INNHOLD Kommentar: Miljøsertifisering hva er oppnådd? Tømmerpriser Nye sagtømmertabeller Tømmermåling i fokus Gode resultater med plantemaskin Skogsbilvegen

Detaljer

Skogkvelder med skogsjef Mads Jensen hvor markedet og tømmerpriser er tema vil bli gjennomført kl. 18.30 på følgende datoer:

Skogkvelder med skogsjef Mads Jensen hvor markedet og tømmerpriser er tema vil bli gjennomført kl. 18.30 på følgende datoer: Møtereferat Møte i Glommen Skog Vinger og Odal Dato: 13.10.2010. kl 18.00 21.30 Sted: Kongsvingerkontoret Til stede: Sigvart Øiseth, Anne Marie Flo Hvidsten, Geir Tjugum, Anne Gunn Pramm Platek, Reidar

Detaljer

ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011

ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011 ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011 VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL I løpet av 2011 ble det gjennomført følgende aktivitet: 127 Kontordager med veiledning - spørsmål og råd knyttet til skogbruk, hogst,

Detaljer

Årsberetning MJØSEN SKOG BA 2007. Spesialutgave med Mjøsens årsberetning. Fortsatt høy hogstaktivitet i vintermånedene. Frivillig vern INNHOLD

Årsberetning MJØSEN SKOG BA 2007. Spesialutgave med Mjøsens årsberetning. Fortsatt høy hogstaktivitet i vintermånedene. Frivillig vern INNHOLD NR. 1-2008 I n f o rmasjon fra Mjøsen Skog BA INNHOLD Kommentar: Endring Søknadsplikt ved veibygging Som vi sår skal våre barn høste Skogfondet bruk det! Leserinnlegg: Norsk standard for skogsdrift Sett

Detaljer

Tale årsmøte. NSI kjøpet

Tale årsmøte. NSI kjøpet Tale årsmøte 2008 et år der alt snudde kraftig ned. Vi kom fra høykonjunktur med prisoppganger og full avsetning på alle sortimenter. Det var fullt trøkk gjennom hele kjeden, og alt steg. Så kom problemene.

Detaljer

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning

Detaljer

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.

Detaljer

MJØSNYTT. Verdt å satse på! Skogbruksutdanningen

MJØSNYTT. Verdt å satse på! Skogbruksutdanningen MJØSNYTT Informasjon fra Mjøsen Skog BA 1 2010 Skogbruksutdanningen Verdt å satse på! Les mer på midtsidene Tid for årsmøter Årsberetningen for 2009 er vedlagt denne utsendelsen. Siste side gir en oversikt

Detaljer

Tilbud på skogbruksplan i Melhus

Tilbud på skogbruksplan i Melhus Tilbud på skogbruksplan i Melhus Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste hjelpemiddel til en aktiv utnyttelse av din eiendom. Vi anmoder de som har internett om å bestille

Detaljer

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Skogbruk og vilt Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Offentlig Skogforvaltning - Skogbrukssjef Informasjon og Skogloven Skogfond

Detaljer

Frode Grøntoft. November 2002

Frode Grøntoft. November 2002 Løvskogskjøtsel (på høy bonitet) hvorfor og hvordan Frode Grøntoft. November 2002 1. Innledning Løvtrærs viktigste forskjeller fra gran: 1. Løvtrevirke beholder høy vedtetthet og styrke ved høy veksthastighet.

Detaljer

Avtale skogsdrift og virkeskjøp

Avtale skogsdrift og virkeskjøp SKOGEIERAVTALE Avtale skogsdrift og virkeskjøp mellom skogeier og ALLSKOG: 1. ALLSKOG påtar seg hogst og framkjøring til anvist lunneplass ved godkjent leveringssted. Ca: m 3 tømmer. Antydet tidsrom for

Detaljer

KVEKA. 15 kr/fm 3 rundtømmer. 43 kr/lm 3 skogsflis. 27 kr/lm 3 skogsflis

KVEKA. 15 kr/fm 3 rundtømmer. 43 kr/lm 3 skogsflis. 27 kr/lm 3 skogsflis KVEKA NR. 1 MARS 2012 Et informasjonsblad til jord- og skogbrukere i Ullensaker og Gjerdrum Fagtur i skogbruket Øvre Romerike Skogeierområde i samarbeid med landbrukskontorene arrangerer tur til Østerrike,

Detaljer

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef Næringssamling i Sør-Trøndelag 2015 Selbu 18. -19/3 Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef SKOG 22 Den nylig framlagte SKOG 22 rapporten Konkluderer med at næringas omsetning kan

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

TØMMERSALG for dummies

TØMMERSALG for dummies TØMMERSALG for dummies Heftet er en enkel innføring og starthjelp i salg av tømmer og hva du som skogeier må være obs på gjennom prosessen. Målgruppa er først og fremst skogeiere som har liten kjennskap

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Mjøsens markedsvurdering vinter 2009

Mjøsens markedsvurdering vinter 2009 Nr. 4-2008 Informasjon fra Mjøsen Skog BA innhold Kommentar: Barack Obama Bonusordning for 2009 Godt statsbudsjett for skogbruket? Sett fra kvinnesynspunkt Push Up Mjøsens kvinneløft Tid for skog: Mjøsens

Detaljer

Skogeierkommunikasjon i en ny tid. Sluttrapport. Berit Sanness

Skogeierkommunikasjon i en ny tid. Sluttrapport. Berit Sanness Skogeierkommunikasjon i en ny tid Sluttrapport Berit Sanness 1 MJØSEN SKOG BA Mjøsen Skog BA eies av nær 3900 andelseiere og er eiernes eget redskap for omsetning, tjenester, næringspolitikk og eierengasjement

Detaljer

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene SKOGEN I STATSKOG Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene Dette er Statskog VISJON Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn HOVEDMÅL Norges

Detaljer

Ny organisasjonsmodell for lokalleddet. Innstilling fra Organisasjonsutvalget i Mjøsen Skog BA Oktober 2010

Ny organisasjonsmodell for lokalleddet. Innstilling fra Organisasjonsutvalget i Mjøsen Skog BA Oktober 2010 Ny organisasjonsmodell for lokalleddet Innstilling fra Organisasjonsutvalget i Mjøsen Skog BA Oktober 2010 Innstilling fra Organisasjonsutvalget Til styret i Mjøsen Skog BA Organisasjonsutvalget oppnevnt

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold)

Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold) Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold) 1a (Frøspredning) 50-60 meter (Børset I side 260). 30 meter fra kanten (Solbraa s. 70), dvs. 60 m fra den ene

Detaljer

Skatt og skog. En praktikers gjennomgang av skattesystemet i skogbruket Yngve Holth, 13. februar 2012

Skatt og skog. En praktikers gjennomgang av skattesystemet i skogbruket Yngve Holth, 13. februar 2012 Skatt og skog En praktikers gjennomgang av skattesystemet i skogbruket Yngve Holth, 13. februar 2012 Gjennomgangen er ment som et illustrerende eksempel og fanger ikke nødvendigvis inn alle ulike skattemessige

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om bruk av skogfond

Ofte stilte spørsmål om bruk av skogfond Ofte stilte spørsmål om bruk av skogfond Her vil du finne spørsmål med svar knyttet til regelverket om bruk av skogfond. Vi vil legge inn flere spørsmål etter hvert som aktuelle temaer dukker opp. Klikk

Detaljer

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen?

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Skogforum på Honne 1. November 2012 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Det enkle svaret tegn forsikring! SKOGBRAND FYLLER 100 ÅR I 2012! Selskapet

Detaljer

2015 Konsernpresentasjon

2015 Konsernpresentasjon Konsernpresentasjon 2015 Skog er genialt 2 18.09 ALLSKOG KONSERNSTRUKTUR ALLSKOG ALLSKOG SA konsern og industrieierskap ALLSKOG SA ALLSKOG Holding AS (100) %) ALLSKOG Bio (100%) Nord Energi AS (100 %)

Detaljer

SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold.

SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold. SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold. Oppgåve 1 a. Gje ein kort definisjon på skjermstillingshogst. Solbraa s. 55: Skjermstillingshogst skiller seg fra bledningshogst

Detaljer

Overordna retningslinjer for tilskudd til vegbygging, vanskelig terreng o.a. og skogbruksplanlegging - 2014. Fastsatt av Fylkesmannen den 30.01.

Overordna retningslinjer for tilskudd til vegbygging, vanskelig terreng o.a. og skogbruksplanlegging - 2014. Fastsatt av Fylkesmannen den 30.01. NOTAT Saksbehandler: Dag Okkenhaug Bævre Sak: 2013/6641 Dato: 30.01.2014 Tlf. direkte: 74 16 81 99 E-post: fmntdob@fylkesmannen.no Avdeling: Landbruksavdelingen Arkivnr: 531.5 Overordna retningslinjer

Detaljer

Opplevelsen av noe ekstra

Opplevelsen av noe ekstra Luxembourg Opplevelsen av noe ekstra Ja, for det er nettopp det vi ønsker å gi deg som kunde i DNB Private Banking Luxembourg. Vi vil by på noe mer, vi vil gi deg noe utover det vanlige. På de neste sidene

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR ALLSKOG

STRATEGIPLAN FOR ALLSKOG STRATEGIPLAN FOR ALLSKOG 2011-20152015 ALLSKOGs formålsparagraf ALLSKOGs formål er å arbeide for andelseiernes økonomiske interesser tilknyttet deres eiendom, ved å: Tilby omsetning av tømmer, og arbeide

Detaljer

Skogpådriverprosjektet i Namdalen har ført til økt aktivitet. Skognæringskonferansen på HiNT, Namsos den 14.april 2015 Knut Sklett Prosjektleder

Skogpådriverprosjektet i Namdalen har ført til økt aktivitet. Skognæringskonferansen på HiNT, Namsos den 14.april 2015 Knut Sklett Prosjektleder Skogpådriverprosjektet i Namdalen har ført til økt aktivitet Skognæringskonferansen på HiNT, Namsos den 14.april 2015 Knut Sklett Prosjektleder Prosjektets målsettinger: Hovedmål: Øke aktiviteten og verdiskapinga

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Høring - forskrift om berekraftig skogbruk

Høring - forskrift om berekraftig skogbruk Vår dato: Vår ref: 2005-09-27 B05241/427 Deres dato: Deres ref: Til Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 0030 Oslo Høring - forskrift om berekraftig skogbruk I den grad det skal gis forskriftsbestemmelser

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

Mjøsens markedsvurdering

Mjøsens markedsvurdering NR. 3-2006 Medlemsblad for Mjøsen Skog BA INNHOLD Kommentar: Bioenergi Skogbrukerens høstkalender Nytt furusortiment til Otta Sag Utvikler en ny generasjon med skogbruksplaner Sett fra kvinnesynspunkt:

Detaljer

Ungskogpleie Fra bestand til område

Ungskogpleie Fra bestand til område Ungskogpleie Fra bestand til område Campus Evenstad Evenstad Vilt- og Næringssenter Førsteamanuensis Peter Tarp & senterleder Ole A. Bakmann Den 28. januar 2015 Hedmark Ungskogpleie 2,0 2,5 m for lauv

Detaljer