Nr Årgang 6 Nytt fra inter revisjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr 04 2006 Årgang 6 Nytt fra inter revisjon"

Transkript

1 Nr Årgang 6 Nytt fra inter revisjon Bruker du arbeidsgivers bil/varebil -Før kjørebok før myndighetene tar deg! Skatteetaten i Sør-Trøndelag har gjennomført en stor aksjon rettet mot privat bruk av varebiler. Konklusjonene i flere saker er at med mindre man har ført kjørebok skal ansatte fordelsbeskattes hvis bilen står på den ansattes privatadresse utenfor arbeidstiden s SkatteFunn SkatteFUNN-ordningen, som i sin nåværende form ble innført i 2002, er etter hvert blitt kjent og kjær i næringslivet. Men vil ordningen fortsette, og må vi i tilfelle vente oss store endringer? s. 4 7 SKATTENS HISTORIE Vi har nettopp vært gjennom en skattereform etter at det er gått ca. 15 år siden den forrige. En av virkningene av forrige skattereform, med innføring av den nylig avviklede delingsmodellen, var en dobbelt eller tredobbelt så omfangsrik Lignings-ABC i løpet av et par år. s Generasjonsskifte Grunn til å frykte gjennomskjæringsspøkelset? Planlegging er viktig før et generasjonsskifte. Starter man prosessen i rett tid og tar hensyn til alle relevante forhold vil som regel sluttresultatet bli bra. s Kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet «snudd avregning» Kjøp av tjenester fra utlandet er ikke nytt. Det er for så vidt ikke avgiftsbehandlingen ved slike kjøp heller S

2 8 18 Hovedartikkel Firmabil Skatteetaten i Sør-Trøndelag har gjennomført en stor aksjon rettet mot privat bruk av varebiler. Konklusjonene i flere saker er at med mindre man har ført kjørebok skal ansatte fordelsbeskattes hvis bilen står på den ansattes privatadresse utenfor arbeidstiden. Skattemyndighetene har ansett kontrollen som veldig vellykket, og da må vi forvente at den kommer til andre fylker også Revidert UTGIVER: INTER REVISJON NORGE AS ANSVARLIG REDAKTØR: KNUT HØSFLOTH DESIGN: SVART PÅ HVITT REKLAMEBYRÅ AS TRYKK: TRYKKPARTNER LADE AS OPPLAG: 7000

3 Innhold 4 hva skjer med skattefunnordningen? 8 Generasjonsskifte - Grunn til å frykte gjennomskjæringsspøkelset? 12 Registrert 14 Bruker du arbeidsgivers bil/varebil - Før kjørebok før ligningsmyndighetene tar deg! 18 Kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet «snudd avregning» 20 På bratte stiger i Alpene 22 skattens historie 24 mannen bak autorisasjon 26 Arabertallenes velsignelse Bidragsytere dette nummer: Revidert beklager å ha oppgitt feil advokatfirma og e-postadresse for Ole Morten Huseby i forrige nummer her levde bladet ikke opp til navnet sitt! Finn Lervik Advokat Advokatfirmaet Øverbø Standal & CO DA Foreleser i skatte- og avgiftsrett på Høgskolen i Molde Marit Garfjeld Journalist Krysspress AS Yann De Caprona Rådgiver Riksrevisjonen Ole Morten Huseby Advokat og partner DLA Piper Norway DA Leder for advokatforeningens lovutvalg for skatterett Foredragsholder juristenes utdanningssenter Roger Amundsen Daglig leder Innovafunn Norge Knut Høsfloth Redaktør Revisor Inter Revisjon Tønsberg AS Foreleser på Høgskolen i Vestfold Ståle Lorås Statsautorisert revisor Inter Revisjon AS (Trondheim) Fagansvarlig for Inter Revisjon Norge AS STEINAR VÆGE Frilansjournalist og skribent med friluftsliv som hovedinteresse Autorisert regnskapsfører Hemne Regnskapsservice

4

5 Hva skjer med SkatteFUNNordningen fremover? Aktuelt SkatteFUNN-ordningen, som i sin nåværende form ble innført i 2002, er etter hvert blitt kjent og kjær i næringslivet. Men vil ordningen fortsette, og må vi i tilfelle vente oss store endringer? Av Roger Amundsen Nærings- og handelsdepartementet, her representert med statsråd Dag Terje Andersen, er hovedeier av Innovasjon Norge. Foto: Arvid Samland Forslag til endringer i ordningen I statsbudsjettet for 2007 foreslår Regjeringen blant annet følgende endringer med virkning fra 1. januar 2007: 1. Myndighetene mener det må gjennomføres tiltak for å bedre økonomistyringen i SkatteFUNN. Det medfører nok i praksis at kriteriene for å godkjenne fradragene blir strengere. 2. Et tak på antall timer pr. FoU-ansatt/- deltaker pr. år maks timer (FoU = forskning og utvikling). Dessuten en fast timesats, kr 500, til erstatning for dagens sjablonberegning av personalkostnader og indirekte kostnader. Det blir dermed et maksimalt fradragsgrunnlag pr. eget FoU-personell på kroner årlig. 3. Ved godkjenning av prosjekter skal det fastsettes en kostnadsramme, og Norges Forskningsråd bør foreta en grov rimelighetsvurdering av antall timer angitt i prosjektsøknaden og lengden på prosjektet. 4. Der det fattes særlig mistanke skal Forskningsrådet følge opp pågående prosjekter. I siste instans bør godkjennelser også kunne trekkes tilbake. 5. Mangelfull rapportering til Forskningsrådet skal få konsekvenser for skattefradraget samme år, og ikke som nå først fra året etter. 6. Dagens åpne ankemulighet på Forskningsrådets søknadsbehandling skal innenfor forsvarlige rammer strammes inn, ved begrensninger i grunnlaget for å påanke en beslutning. 7. Kravene til prosjektregnskap skal klargjøres bedre i regelverk. Slik myndighetene ser det, kan skatteordninger som SkatteFUNN, med svak kontroll og lite innsyn i bruken av midlene over tid være med på å undergrave tiltroen til og oppslutningen om skattesystemet. Dette bidrar nok til at skattemyndighetene allerede nå vil foreta strengere kontroller. 5

6 I utgangspunktet vil forslagene ovenfor bidra til økt kontroll, redusert rom for feiltolkninger og mulighet for misbruk, og dermed en positiv provenyvirkning. Ordningen vil også kunne bli enklere å forholde seg til enn dagens regler, både for brukere og forvaltere av ordningen. Mer vekt på kontroll Kontrollrutinene i SkatteFUNN er i dag i korte trekk lagt opp på følgende måte: Bedriften utformer søknaden og rapporterer underveis om fremdrift til Norges Forskningsråd. Innovasjon Norge vurderer ulike forhold i søknaden, og gir tilrådning til godkjenning eller avslag. Norges Forskningsråd vurderer FoU-innholdet. Revisor kontrollerer kostnadene det søkes fradrag for, mens Skattemyndighetene som siste instans fører kontroll om kostnadene faktisk har påløpt og om de tilhører prosjektet. I Regjeringens forslag om endring i SkatteFUNN vektlegges det mer kontroll fra myndighetenes side. Kravene til revisors attestasjon vil mest sannsynlig også bli skjerpet. Revisor har ansvar for å revidere prosjektregnskapet og undertegne skjemaet RF Dette betyr med rimelig sikkerhet å gå god for innholdet i dette, basert på godkjenningsbrevet og sin kjennskap til bedriften. Revisor skal i kontakt med virksomheten, om nødvendig gjennom egne undersøkelser, danne seg et bilde om kostnadene det søkes fradrag for tilhører SkatteFUNNprosjektet. Dersom revisor ikke finner å kunne bekrefte angitte timer og/eller kostnader, fører det til at fradragskravet avvises av skattemyndighetene. Det største problemet i revisors kontrollfunksjon inntrer der revisor må ta stilling til antall timer tilknyttet prosjektet. Den typiske SkatteFUNN-bedriften er verken timefakturerende eller vant til å føre timeregnskap. Det er i seg selv en stor utfordring for revisor. Revisorforeningen har også i intervjuer med Senter for statlig økonomistyring (SSØ) gitt uttrykk for å være ukomfortable med sin rolle i SkatteFUNN, særlig knyttet til revidering av timelistene. Det er derfor viktig at bedriften har et godt system for prosjektdokumentasjon med gode rapporteringer. SkatteFUNN-sekretariatet advarer på sin hjemmeside om at noen foretak forsøker å overbevise SkatteFUNN-brukere om at et spesielt regnskapssystem må benyttes for å dokumentere SkatteFUNN-prosjekter. De skriver også at Norges Forskningsråd ikke har utarbeidet et eget system for dokumentasjon av prosjektregnskap. I samme tekst står det at det må utarbeides egne prosjektregnskap og prosjektdokumentasjon. Mange SkatteFUNN-bedrifter skjønner ikke hva det menes med dette. Enda mer forvirrende blir det når SSBs evaluering, som ble utgitt i februar 2006, påpeker at det er behov for et standard format for prosjektregnskap. Bedriftene bestemmer selv hvilket system de vil bruke for å føre det pålagte prosjektregnskapet, og det er flere valgmuligheter som kan fungere. Det nettbaserte Proweb Prosjektkontroll er et av disse, som i dag brukes av flere hundre SkatteFUNNbedrifter, og som er tilrettelagt for å oppfylle alle dokumentasjonskrav på en enklest mulig måte. Hva skjer med SkatteFUNNkompensasjonsordningen? Kompensasjonsordningen, som ble vedtatt i juni 2005, gjelder for SkatteFUNNprosjekter for årene , der ulønnet egeninnsats ikke var inkludert i fradragsgrunnlaget. Ordningen administreres av Konkurransetilsynet. Fristen for å søke kompensasjon gikk ut 7. april i år. Antall søkere gikk langt utover den opprinnelige budsjettrammen på 10 millioner kroner. Totalt søkte rundt 360 bedrifter om kompensasjon hvorav 306 ble godkjent. Det er to kategorier søkere: de som hadde satt frem krav om ulønnet arbeidsinnsats uten å få fradrag, og de som ikke hadde satt frem slike krav. Den største gruppen var de som ikke hadde satt frem krav. Til sammen vil det bli utbetalt over 31 millioner kroner. Differansen mellom opprinnelig budsjett og faktisk godkjent kompensasjon er finansiert med midler fra tilskuddsordningen for ulønnet arbeidsinnsats. Hva skjer med tilskuddsordningen for ulønnet arbeidsinnsats? Stortinget vedtok i juni 2005 også en egen tilskuddsordning for ulønnet arbeidsinnsats, typisk rettet mot gründerbedrifter i en tidlig fase. Denne ble gjort gjeldende for hele For 2005 ble det avsatt 70 millioner kroner til dette formålet, mens det ikke er avsatt noen midler for Imidlertid vil de av midlene som ikke brukes i 2005, inkludert det som brukes til finansiering av krav under kompensasjonsordningen for årene , bli overført til Dette er under forutsetning av at EØS-avtalens kontrollorgan ESA (EFTA Surveillance Authority) godkjenner tilskuddsordningen for ulønnet arbeid i et Slik myndighetene ser det, kan skatteordninger som SkatteFUNN, med svak kontroll og lite innsyn i bruken av midlene over tid være med på å undergrave tiltroen til, og oppslutningen om skattesystemet. SkatteFUNN-prosjekt. ESA har igangsatt en formell undersøkelse av ordningen, hovedsakelig for å vurdere hvorvidt det er anledning til å gi statsstøtte til ulønnet arbeidsinnsats. ESAs beslutning om å åpne en formell undersøkelse ble publisert i uke 43 med en frist på en måned fra publiseringsdatoen for eventuelle kommentarer. Det betyr i praksis at en endelig beslutning fra ESA mest sannsynlig vil finne sted utpå nyåret. Inntil da er det meget usikkert om det vil bli noe tilskudd for ulønnet arbeidsinnsats, selv om 2005 for lengst er utløpt. Hva skjer med SkatteFUNNordningen etter evalueringen i utgangen av 2007? På oppdrag fra myndighetene har SSB fått i oppgave å innlevere en totalevaluering av SkatteFUNN-ordningen ultimo 2007.

7 Denne evalueringen, sammen med andre evalueringer av SkatteFUNN, vil danne grunnlaget for hva som skjer videre. De fleste politikere ønsker å videreføre SkatteFUNN, men i hvilken form er noe usikkert. Det store spørsmålet er om det fremover blir en skatteordning eller tilskuddsordning. Flertallet i Hervik-utvalget ønsket støtte gjennom skattesystemet fordi det best markerte «et bidrag fra det offentlige for en ytelse fra næringslivets side», og fordi det etter hvert skulle gi høyere inntekter fra næringslivet og økt skatteinngang. Flertallet mente derimot at en tilskuddsordning kunne bli oppfattet som «noe staten gir bedriftene fordi de ikke klarer seg på egen hånd». Det ble også argumentert for at en skatteordning var mer stabil enn en tilskuddsordning. Det er trukket frem at en gjennom ordningen bruker skatt som en «markedsføringskanal» for forskning og utvikling, og at en ved dette kan nå også andre grupper enn de som tradisjonelt søker om tilskudd. Dette gjelder blant annet mindre foretak. Støtte gjennom skattesystemet er også blitt fremmet som mer «direkte» i FoUprosessen for bedriftene, enn å veien om en tilskuddsordning. Et annet argument som er fremmet er at SkatteFUNN gjør avregning etter EØS-reglene om offentlig støtte enklere. Myndighetene legger i dag lite vekt på disse argumentene generelt, og anser ikke at støtte gjennom skatt bedre skulle markere et bidrag fra det offentlig enn direkte tilskudd. Hovedargumentet, slik myndighetene ser det, for de som fortsatt ønsker å kanalisere SkatteFUNN gjennom skattesystemet, er i realiteten at det ikke stiller budsjettmessige skranker på ordningen. SkatteFUNN leder til lavere skatteinntekter for staten, men midlene gis uten at SkatteFUNN underlegges en vanlig budsjettprosess i statsbudsjettet, der ulike hensyn veies opp mot hverandre. Under SkatteFUNN behøves det ikke å konkurrere direkte med andre poster på statsbudsjettets utgiftsside. For brukerne og FoU-virkemiddelapparatet er dette opplagt en stor fordel. myndighetene tilrå at SkatteFUNN-ordningen gjøres om og samles i én tilskuddsordning. Ut fra hensyn til oversiktlighet, kontroll og mulighet til å følge opp, vurderes det som en fordel at sentrale kontrolloppgaver i ordningen vurdering av søknader, godkjenning eller avslag, kontroll av prosjektets fremdrift, kontroll av kostnader, utbetaling og rapportering er samlet i én etat. I Regjeringens forslag om endring i SkatteFUNN vektlegges det mer kontroll fra myndighetenes side. Bakgrunn I 2001 ble det på bakgrunn av Hervik-utvalgets innstilling etablert en tilskuddsordning kalt FUNN-ordningen, som skulle stimulere næringslivet til forsknings- og utviklingsinnsats. Denne hadde et budsjett på 200 millioner kroner i Ordningen hadde en enkel, nettbasert søknadsbehandling og søkerne fikk svar innen 14 dager. Stortinget ønsket imidlertid en skattefradragsordning framfor en tilskuddsordning og ba regjeringen legge fram forslag om en ny, slik ordning i forbindelse med statsbudsjettet for Den nye ordningen, SkatteFUNN, som fra erstattet FUNN-ordningen, gir skatteytere som driver virksomhet i Norge et fradrag i skatt på inntil 20 prosent av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekter etter nærmere fastsatte regler. Den nye ordningen er hjemlet i skatteloven og administreres av Norges forskningsråd i samarbeid med Innovasjon Norge (tidligere SND). Kilde: Aktuelt Hva som skjer med SkatteFUNN etter evalueringen er pr. dato vanskelig å vite, men i tråd med tilrådningene i Skatteutvalget (NOU 2003:9), ut fra både skattemessige og økonomistyringsfaglige argumenter, vil 7

8

9 Fagstoff Generasjonsskifte Grunn til å frykte gjennomskjæringsspøkelset? Planlegging er viktig før et generasjonsskifte. Starter man prosessen i rett tid og tar hensyn til alle relevante forhold vil som regel sluttresultatet bli bra. Den samlede skatte- og avgiftsbelastningen vil normalt være håndterbar. I motsatt fall, eller dersom generasjonsskiftet utelukkende gjennomføres med tanke på skatte- og avgiftsbesparelser, risikerer man at myndighetene foretar gjennomskjæring. Det kan bli kostbart! Av Ole Morten Huseby Om John Fredriksens døtre skal overta forretningsimperiet til sin far, bør de være tidlig ute med planleggingen. Tvillingsøstrene Kathrine Astrup Fredriksen og Cecilie Astrup Fredriksen Foto: Terje Visnes Gjennomskjæring er en kjent, om enn ikke alltid kjær, størrelse i skatteretten. Disse reglene har også vært anvendt ved generasjonsskifte/gaveoverføringer som gir (for) gunstige skattemessige effekter. Senest har dette kommet til uttrykk ved en Høyesterettsdom fra september i år. Substansen i gjennomskjæringsretten er at jo mindre egenverdi en disposisjon har utover det å spare skatt (eller avgift), jo større er risikoen for gjennomskjæring. Dette innebærer at en disposisjon kan være hovedsakelig motivert ut fra et ønske om å spare skatt (og avgift) så lenge det i tillegg foreligger en «forretningsmessig» begrunnelse. Videre må disposisjonen ikke fremstå som illojal mot skatte- (og avgifts-)reglene. Selv om en handling er hovedsakelig skattemessig motivert vil den ikke nødvendigvis fremstå som illojal og gi grunnlag for gjennomskjæring. I forhold til arveavgift har gjennomskjæring vært lite berørt. Skattemyndighetene har, i alle fall siden 1992, hevdet at det kan forekomme «misbruk av disse reglene som kan gi grunnlag for gjennomskjæring. Det er blant annet kommet til uttrykk i et rundskriv fra Finansdepartementet, men 9

10 er utover det dårlig rettslig forankret. Høyesterett har nå i en dom fra oktober i år fastslått at det også er adgang til å foreta gjennomskjæring i arveavgiftsretten. Nedenfor vil vi se på noen disposisjoner som typisk kan inngå som en del av et generasjonsskifte og hvor gjennomskjæring kan være aktuelt dersom man tråkker feil. Skatt ved salg av tomt - forutgående overføring til barn ansett som et unødvendig mellomledd Skattemessig vil det ofte være gunstig å foreta et generasjonsskifte i forkant av et eventuelt salg av eiendeler som for eksempel fast eiendom. Forklaringen på dette er at opprinnelig eier/giver ofte har en lav skattemessig inngangsverdi (kostpris) på eiendelen. Hvis vedkommende selv foretar et salg, vil dette føre til en stor skattepliktig gevinst. Gevinsten skattlegges som kjent med 28 %. Dersom eiendelen for eksempel gis bort til barna forut for videresalg til tredjemann, vil det i utgangspunktet ikke oppstå skattepliktig gevinst. Forklaringen på dette er at inngangsverdien fastsettes lik arveavgiftsgrunnlaget som for denne type eiendeler vil være sammenfallende med markedsverdien. Gevinstbeskatning vil dermed utelukkende skje dersom eiendelen har steget i verdi i perioden fra gaveoverføring til videresalget finner sted. At det ikke er «fritt frem» er nylig blitt bekreftet av Høyesterett i en dom fra september i år. Denne saken gjaldt overføring av en eiendom fra foreldre til barn som fant sted umiddelbart før eiendomsmegleren fikk i oppdrag å selge eiendommen. Høyesterett kom til at det var tale om en på forhånd planlagt, sammenhengende transaksjonskjede hvor det var forutsatt at barna bare i kort tid skulle stå som eiere. Retten så ingen andre motiver enn de skattemessige og konkluderte med at overdragelsen til barna ikke hadde nevneverdig egenverdi. Høyesterett mente derfor at konsekvensen av arrangementet (at gevinsten ikke ville komme til beskatning på foreldrenes hånd) var i strid med skattereglenes formål, og det var derfor grunnlag for gjennomskjæring. Jeg minner imidlertid om at det fra og med 2006 for aksjer og selskapsandeler er innført et kontinuitetsprinsipp som gjøre at gavemottaker overtar givers tidligere inngangsverdi på eiendelene (kontinuitetsprinsippet). De effektene som er beskrevet i avsnittet ovenfor gjelder dermed ikke ved overføring av aksjer og selskapsandeler. Oppsummeringsvis må det i lys av rettspraksis, ikke minst den nye Høyesterettsdommen, kunne konkluderes med at for at slike transaksjoner skal kunne stå seg overfor skattemyndighetene, må det foreligge andre motiver (egenverdi/konsekvens for de involverte parter) enn de skattemessige. Tidsperspektivet vil da ha stor betydning. Jo kortere tid som går fra gaveoverføringen til Arveavgiftsrettens hovedregel er at gjenstander skal verdsettes til omsetningsverdien ved overføringen. et eventuelt videresalg finner sted, dess mer stilles egenverdien på prøve. Ved å starte planleggingen tidlig nok, det vil si vurdere om det kan bli aktuelt å selge eiendommen en gang i fremtiden, og gjennomføre et generasjonsskifte i god tid før dette, vil det neppe være mulig for myndighetene å foreta gjennomskjæring. Overføring av ikkebørsnotert aksjer og selskapsandeler Arveavgiftsrettens hovedregel er at gjenstander skal verdsettes til omsetningsverdien ved overføringen. For aksjer i ikke-børsnoterte aksjeselskaper gjelder imidlertid en spesialregel om at aksjene skal verdsettes til 30 % av aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi pr. 1. januar i overføringsåret. Arveavgiftsmessig vil det derfor være gunstigere å overføre aksjer enn andre eiendeler eller kontanter. Mange utviser stor kreativitet for å krympe arveavgiften. At skattemessig formuesverdi i mange tilfeller er lavere enn reell verdi, bidrar ikke til å dempe kreativiteten. Det er flere aktuelle tilpasningsmuligheter til 30 %-regelen. Noen vil avgiftsmyndighetene godta, mens andre er over streken. I en del tilfeller ønsker giverne å skyte penger inn i aksjeselskapet rett før årsskiftet for så å gjennomføre generasjonsskiftet i begynnelsen av neste år. Det oppnås da en avgiftsreduksjon på 70 %. En slik «feting» av selskapet må, for å bli akseptert av avgiftsmyndighetene, ha en forretningsmessig begrunnelse. En annen variant er at det skytes inn midler i selskapet rett etter årsskiftet og umiddelbart forut for gjennomføring av et generasjonsskifte. Selskapets verdiøkning, som følge av en slik overføring, vil ikke bli fanget opp i forbindelse med avgiftsberegningen fordi det er selskapets skattemessige formuesverdi pr. 1. januar i overføringsåret som skal legges til grunn. Man må være forberedt på at heller ikke denne type arrangement vil bli akseptert av avgiftsmyndighetene. Dersom et selskap gjennom en årrekke har samlet opp en stor egenkapital, er vi utenfor de rene tilpasningsforsøkene. Spørsmålet er om det likevel kan foretas gjennomskjæring. Finansdepartementet uttaler i etterkant av regelendringen i 1992 at 30 %-regelen bare er ment å gjelde aktiva som har en naturlig funksjon i selskapet. Det kan reises spørsmål om en stor oppsamlet bankkonto har en naturlig funksjon i et selskap, men det kan som regel også gis mange gode forklaringer på hvorfor selskapet trenger en slik reserve. Antakelig vil det sjelden bli tale om gjennomskjæring i et tilfelle som dette. Nagell-Erichsen-saken Motsatt resultat ble det i Høyesteretts dom av (Nagell-Erichsen-saken). Denne dommen er interessant fordi den slår fast at det finnes en gjennomskjæringslære også i arveavgiftsretten. Dette resultatet må vi nok bare akseptere og lære oss å leve med. Litt verre er det imidlertid å akseptere Høyesteretts begrunnelse, 10

11 Fagstoff som for det første bygger på at retten til gjennomskjæring følger av en alminnelig, overordnet norm som gjelder alle rettsområder (beskrevet i en artikkel fra 1970!) og dernest at Finansdepartementet uimotsagt har fått hevde at det er mulig å gjennomskjære på arveavgiftsområdet. Vedkommende saken gjaldt, og som hadde et investeringsselskap, fikk vite at hun hadde alvorlig kreft og at forventet levetid var ca. ett år. Hun døde imidlertid allerede etter ca. seks måneder. Kort tid forut for dødsfallet lånte hun privat NOK 200 mill. og benyttet pengene til en kapitalforhøyelse i investeringsselskapet. Aksjene i investeringsselskapet ble overtatt av barna på skiftet. Barna mente at de gunstige reglene i arveavgiftsloven 11A måtte komme til anvendelse, slik at arveavgiftsgrunnlaget ble redusert fra NOK 200 mill. til NOK 60 mill. (30 % av verdien). Avgiftsmyndighetene og Høyesterett var av en annen oppfatning, og mente at beløpet (NOK 200 mill.) skulle behandles som en separat eiendel, som ved avgiftsberegningen skulle verdsettes til full verdi. En enstemmig Høyesterett konkluderte med at låneopptaket og kapitalutvidelsen i selskapet ikke kunne ses å ha noen eller i hvert fall bare helt ubetydelig egenvirkning. Arrangementet fremsto som et rent avgiftsarrangement. Når det hele ble gjennomført etter at arvelater fikk avdekket en dødelig sykdom, måtte arrangementet karakteriseres som en illojal tilpasning til arveavgiftsreglene. Det var dermed grunnlag for gjennomskjæring. Omdanning fra EPF til AS Ved overføring av virksomheten i et enkeltpersonsforetak (EPF) til neste generasjon, skal arveavgiftsgrunnlaget settes til 100 % av omsetningsverdien på foretakets eiendeler. Det gis altså ingen tilsvarende rabatt som ved overføring av ikke børsnoterte aksjer. Avgiftsbesparelsen ved å overføre et aksjeselskap fremfor et enkeltpersonforetak er med andre ord betydelig. Det er mulig å komme inn under 30 %- regelen ved å omdanne enmannsforetaket til et aksjeselskap eller ansvarlig selskap forut for overføringen. Omdanningen er skattefri hvis reglene for omdanningen følges nøye. En slik omdanning vil ofte være hovedsakelig motivert ut fra et ønske om å spare arveavgift. Men det er i praksis lagt til grunn at dette er en akseptabel og ikke illojal tilpasning. Det blir altså i dette tilfellet ikke tale om gjennomskjæring. Overdragelse av fritidseiendom med bruksrett for giver Dersom man skal overdra en fritidseiendom som gave, kan det være hensiktsmessig at giver knytter en bruksrett til fritidseiendommen. Samlet verdi av bruksretten kommer til fradrag ved beregning av arveavgiften og kan gi betydelige besparelser. Når det gjelder fritidseiendommer er det i praksis lagt til grunn at giver kan knytte en årlig bruksrett på 4 uker til eiendommen. En slik disposisjon vil ofte hovedsakelig være motivert ut fra ønsket om å spare arveavgift. Så lenge giver har til hensikt å benytte seg av bruksretten (men det foreligger ikke krav om faktisk bruk 4 uker årlig) er dette greit, det er altså ikke grunnlag for gjennomskjæring. Oppsummering Er man litt fremsynt og starter planleggingen i tide, er det mulig å gjennomføre et generasjonsskifte med til dels betydelige besparelser i forhold til både skatt og arveavgift uten at gjennomskjæringsspøkelset kommer til syne! 11

12 Registrert Aktuelle nyheter på skatte-, avgifts- og regnskapsområdet Normrentesatsen økes igjen Normrenten for beskatning av rimelige lån hos arbeidsgiver holdt seg lenge konstant på 2,5 %. Men nå øker den løpende i takt med det generelle rentenivået: Januar og februar ,5 % Mars-august ,75 % September og oktober ,25 % November og desember ,50 % Januar og februar ,75 % Foto: Norges Bank Stiftelser siste frist for overføring til Stiftelsesregisteret Alle stiftelser skal være overført til det nye Stiftelsesregisteret innen utgangen av Overføring fra fylkesmannens register meldes på Samordnet registreringsmelding (Enhetsregisteret, Brønnøysund), og det orienteres i felt 28 om at stiftelsen ønskes overført til Stiftelsesregisteret. Det er også mulig å melde overføring ved å fylle ut svarskjemaet i en brosjyre som Stiftelsestilsynet sendte til stiftelsene i oktober. Det er i utgangspunktet ikke nødvendig med vedlegg til meldingen. Frist for etablering av OTP (obligatorisk tjenestepensjon) Arbeidsgivere som i følge loven må ha OTP for sine ansatte, må tegne slik avtale innen 31. desember. Avtalen skal ha virkning minst fra 1. juli. Kravet gjelder alle virksomheter som har minst to personer i 75 %-stillinger eller mer (spesielle regler hvis eier/deltaker også arbeider i egen virksomhet), eller hvor personer over 20 år i 20 %-stillinger eller mer til sammen utfører minst to årsverk. Alle ansatte over 20 år med minst 20 %-stilling skal i tilfelle omfattes av OTP-ordning. Forslag om ny frist for merverdiavgift tredje termin med mer Finansdepartementet har sendt forslag om endring av oppgave- og betalingsfrister for skatt og avgift med virkning fra 1. januar 2007 på høring. Det foreslås blant annet å forlenge fristen for tredje termin mva. med ti dager, altså til 20. august. Fristene for levering av årsoppgave, både for primærnæringsdrivende og næringsdrivende med liten omsetning med innvilget «årstermin», foreslås slått sammen til én frist, 10. mars. Det foreslås også å framskynde betalingen av etterskuddsskatten for aksjeselskaper, slik at den skal betales i sin helhet, i to terminer, innen i året etter inntektsåret. Forslag om ny grense for skattefri utbetaling fra privatpersoner I forbindelse med statsbudsjettet for 2007 foreslås det å øke det skattefrie beløpet for arbeid i hjemmet, forutsatt at det ikke er knyttet til næring, fra til kroner. (Etter høstens avsløringer av hvordan regjeringsmedlemmer, statsministeren innbefattet, har utbetalt atskillig høyere beløp for hjelp i hjemmet uten å trekke skatt, kan det være fristende å bemerke at det kanskje hadde vært naturlig med forslag om et vesentlig større beløp. Red. anm.) Forslag om økt matmoms 2007 Regjeringen har i statsbudsjettet for 2007 foreslått å øke merverdiavgiftssatsen på matvarer fra 13 til 14 % fra årsskiftet. Regjeringen mener at erfaringer fra tidligere økning av matmomsen tyder på at det er lite trolig at hele den foreslåtte satsøkningen vil slå ut i økte matvarepriser. Spesifikasjon av grunnlaget for inngående merverdiavgift ved innførsel av varer (GBS 2006:9) Norsk RegnskapsStiftelse avgir løpende uttalelser om god bokføringsskikk (GBS-er). Denne kom Etter bokføringsloven 5 annet ledd nr. 1, jf. bokføringsforskriften 3-1 første ledd nr. 8, skal alle avgiftsregistrerte bokføringspliktige utarbeide en spesifikasjon av innberettet mva., både inngående og utgående, for hver oppgavetermin, slik at grunnlaget for avgiften med de aktuelle satsene, spesifisert pr. hovedbokskonto fremgår. Ved innførsel av varer er det normalt tolldeklarasjonen, som vil ha en annen dato enn fakturaen, som dokumenterer bokføringen av inngående merverdiavgift. Det er derfor ikke en direkte link mellom bokføring av innførselsmva. og grunnlaget for avgiften i følge fakturaen. Dette kan delvis løses ved å kode alt innkjøp fra utlandet med en egen mva-kode som defineres som kjøp fra utlandet. Denne koden beregner ikke merverdiavgift, men styrer spesifikasjon

13 Alle stiftelser skal være overført til det nye Stiftelsesregisteret innen utgangen av Arbeidsgivere som i følge loven må ha OTP for sine ansatte, må tegne slik avtale innen 31. desember Man kan forvente seg relativt små endringer i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 av de varekjøp som utløser beregning av innførselsmva. Alternativt kan innkjøp fra utlandet bokføres på egne, «rene» kontoer. Innførselsmva. bokføres på egne kontoer for hver avgiftssats, atskilt fra annen inngående merverdiavgift. Dermed vil slik inngående avgift kunne avstemmes mot bokført grunnlag, selv om avgiften på grunn av forskjellige valutakurser osv. ikke vil stemme nøyaktig med grunnlag ganget med aktuell avgiftssats. GBS-er publiseres løpende på (Bokføring/Uttalelser om bokføring) Nytt krav i henhold til ny bokføringslov dokumentasjon av balanse Den nye bokføringsloven, som skal følges av alle bokføringspliktige fra og med 2006, bestemmer at alle balanseposter, med mindre de er ubetydelige, skal dokumenteres. Det bør altså opprettes en perm eller lignende med dokumentasjon knyttet til de enkelte balanseposter. Bankkontoer, banklån, aksjefond og så videre dokumenteres normalt med oppgave fra bank/finansinstitusjon, varelager med varelagerlister etter «vanlige» regler, kontantbeholdning ved dokumentert opptelling, poster som er verdsatt etter vurdering blant annet med notat med opplysninger om beregningsmetode og de forutsetninger som beregningen bygger på, og så videre. Snakk med revisor! Ny stiftelseslov slutt på overgangsperiode Foruten at stiftelser opprettet før den nye lovens ikrafttredelse må være registrert i Stiftelsesregisteret (se eget avsnitt), må vedtektene og organiseringen også være brakt i samsvar med den nye lovens bestemmelser, samt alle lån og sikkerhetsstillelser i strid med loven (til fordel for oppretter/nærstående, styremedlem, observatør m.m.) være avviklet innen Ytterligere nyheter, satser osv:

14 Bruker du arbeidsgivers bil/varebil -Før kjørebok før myndighetene tar deg! Skatteetaten i Sør-Trøndelag har gjennomført en stor aksjon rettet mot privat bruk av varebiler. Konklusjonene i flere saker er at med mindre man har ført kjørebok skal ansatte fordelsbeskattes hvis bilen står på den ansattes privatadresse utenfor arbeidstiden. Skattemyndighetene har ansett kontrollen som veldig vellykket, og da må vi forvente at den kommer til andre fylker også. Av Ståle Lorås

15 Aktuelt Høsten 2005 gjennomførte skatteetaten i Sør-Trøndelag en kontroll rettet mot ansatte og eieres mulige private bruk av firmavarebiler. Kontrollen startet i det stille slik: Skattemyndighetene oppsøkte firmaadressen utenfor arbeidstid for å se om bilen sto der. Hvis bilen ikke sto på firmaadressen, oppsøkte de adressene til ansatte for å se om bilen sto der. Hvis bilen sto hos ansatte, fulgte de opp med flere besøk for å sjekke om det var et unntak eller om det var regelen hvor bilen sto utenfor arbeidstid. Samtidig med dette sjekket de om det var barnesete i bilen og om det for eksempel sto en stor L i bakruten. Hvis det var barnesete, mener ligningsmyndighetene at bilen er egnet for privatbruk (for du setter ikke barnet ditt i en bil som ikke er egnet til privatbruk), og Hvis det står en L i ruta, bruker du faktisk bilen privat ettersom barn får øvelseskjøre med bilen. Videre oppsøkte skattemyndighetene følgende steder: Skianleggene på Oppdal for å se etter firmabiler som sto parkert der, Lerkendal Stadion i forbindelse med RBK kamper for å se om firmabilene sto der, andre friluftsanlegg og golfbaner for å se om firmabilene sto der, samt på kjøpesentrene i distriktet på lørdag for å se om det sto firmabiler der.

16 Skattemyndighetens formål antas å være: Korrekt innberetning av privat fordel Korrigering av momsoppgjør, der hvor bilen er brukt privat har du ikke fradragsrett for den delen av momsen som kan knyttes til privatbruken. Resultatene foreløpig er at svært mange har fått varsel om endring, hvor dette går på følgende: arbeidsgiver må betale arbeidsgiveravgift og eventuell tilleggsavgift, arbeidsgiver får tilbakeført fradragsført inngående mva. og tilleggsavgift, og de ansatte får økt lønnen med den skatt det medfører, samt tilleggsskatt. Kravene blir fort store, og aller størst for de ansatte. Reglene Det er standardiserte regler for beregning av privat bruk av arbeidsgivers bil. Fordelsbeskatning for privat bruk av bil skal skje uavhengig av hvilken bil det er snakk om, og om bilen er egnet til privat bruk eller ikke. Det avgjørende spørsmålet er om bilen er brukt privat eller ikke. Det er dog unntak for spesielle biler (lastebiler med totalvekt over kg, busser registrert for mer enn 15 passasjerer og biler som det er ulovlig å bruke privat utover kjøring mellom hjem og arbeid, for eksempel statens motorvogner). Ved disse unntakene skal brukeren fordelsbeskattes for faktisk kjøring mellom hjem og fast arbeidssted og ved besøksreiser, samt et skjønnsmessig tillegg for annen privatkjøring. Videre er det slik at standardreglene for beregning av privat fordel skal legges til grunn også når bilen bare brukes til kjøring mellom hjem og fast arbeidssted, med mindre: Bilen etter sin konstruksjon eller innredning i liten grad er egnet og eller ikke ment for privat bruk, Eller er registrert for 9 passasjerer eller mer, såfremt de brukes i kjøreordning organisert av arbeidsgiver for transport av ansatte på arbeidsreise. Brukeren skal i disse tilfellene kun beskattes for faktisk kjøring mellom hjem og fast arbeidssted, med mindre bilen faktisk er brukt til annen kjøring også. Et viktig begrep i vurderingen av om bilen brukes privat eller ikke er om den er «egnet til privatbruk». Hva som menes med begrepet «egnet til privat bruk» er i Skattedirektoratets Lignings ABC beskrevet som følger, oppregningen er ikke uttømmende: En bil som etter ombygging, bare har sitteplass til føreren, vil i utgangspunktet i liten grad være egnet til privat bruk. Biltyper som varevogn, pickup og lignende er ikke i seg selv i liten grad egnet til privat bruk. Andre biler med dominerende lasteplan vil ofte i liten grad være egnet til privat bruk. Det må her foretas en konkret vurdering hvor det ses hen til de øvrige momentene. Spesialbiler av typen renovasjonsbiler, tankbiler mv. vil aldri være egnet til privat bruk. Vær forberedt alle sammen, ligningsmyndighetene kan allerede jobbe med slike bokettersyn i ditt distrikt. Biler som inneholder faste innredninger og store mengder av verktøy/utstyr, vil ofte i liten grad være egnet til privat bruk. Det må imidlertid vurderes om innredningen er lett å demontere og/eller om verktøyet/utstyret er lett å fjerne. Hvis bilen kun har lasteplan og det av den grunn er nødvendig å ha verktøy/utstyr av et visst omfang inne i førerhuset, taler dette for at bilen i liten grad er egnet til privat bruk. Smuss, lukt og støy er forhold som kan tale for at bilen i liten grad er egnet til privat bruk. Dersom setene i kupe/førerhus jevnlig må dekkes til for å unngå at fører/passasjer får flekker på klærne vil dette være et tungtveiende moment. Bilens størrelse og vekt tillegges betydning. Jo større og tyngre bilen er, desto lettere vil bilen kunne karakteriseres som i liten grad egnet til privat bruk. Det må imidlertid ses hen til bilens beskaffenhet. Visse biltyper er konstruert og utstyrt på en måte som gjør de godt egnet til privat bruk til tross for at de er forholdsvis store og tunge. Ved vurderingen av om bilen er egnet til privat bruk, kan det til en viss grad ses hen til bilens alder og slitasjegrad. Hva har da ligningsmyndighetene gjort i sakene i Sør- Trøndelag? Jeg har bistått i flere saker, og enkelte utmerker seg som mer ekstreme enn andre i forhold til hvor langt ligningsmyndighetene vil tøye begrepet egnet til privat bruk. En kunde av oss har stilt flere varebiler til disposisjon for sine ansatte som bruker bilene til å reise mellom steinknusingsanlegg. I følge skattemyndighetenes beskrivelse luktet det diesel og olje fra bilenes lasterom da dette ble åpnet. De hadde tatt bilder som viser en skitten bil full av utstyr. Samtidig er det slik at disse bilene som står i en støvsky hver dag også er veldig skitne. Ligningsmyndighetene konkluderer slik i varsel om endring i denne saken: Når bilen står parkert hjemme hos den ansatte, er det sannsynlig at bilen er brukt til privat kjøring. Ved skjønnet kan ligningsmyndighetene legge til grunn det mest sannsynlige faktum for ligningen. Det er ikke ført kjørebøker for bilen. Bilen er egnet til privat bruk. Virksomheten har ikke sannsynliggjort at bilen ikke er benyttet privat. Vi foreslår på bakgrunn av dette at det beregnes fordel for privat bruk av firmaets bil. Konklusjonen står i sterk kontrast til regelverket om at smuss, lukt og vekt trekker i retning av at bilen ikke er egnet til privatbruk. Etter en lengre runde med korrespondanse mellom oss og ligningsmyndighetene kom konklusjonen: Fylkesskattekontoret har, under tvil, funnet grunnlag for å henlegge foreslått endring. Fylkesskattekontoret oppfordrer selskapet til å føre kjørebok idet det vil være god dokumentasjon for fremtiden på at bilene kun blir benyttet i næring. 16

17 Det at det foreligger en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og den ansatte om at det er ulovlig å bruke bilen til privatkjøring tillegges ikke særlig vekt av ligningsmyndighetene. Aktuelt Selv om skattyter vant frem i denne saken, viser det at selv for biler som for de aller, aller fleste er uegnet å bruke privat krever ligningsmyndighetene i praksis at man fører kjørebok. Hva da med biler som faktisk er egnet til privat bruk, men som ikke brukes privat? Mange har forholdt seg slik at hvis den private bilparken består av gode biler, og antall privatbiler dekker bruken til de med førerkort i familien så er behovet for kjørebok mindre selv om firmabilen er egnet til privatkjøring. Rettspraksis har i flere tilfeller vist at slike forhold tillegges vekt når man avgjør om det er mest sannsynlig at firmaets bil brukes privat eller ikke. Skatteetaten har også i disse sakene kjørt et tøft løp, hvor de har følgende utgangspunkt: Hvor en skattyter har en bil til disposisjon i yrket er det vanlig at bilen også brukes privat. Hvor det er tale om svært kostbare biler ligger det også ofte private motiv bak investeringen. Fylkesskattekontoret legger til grunn at det er en kjensgjerning at det vil være privatøkonomisk gunstig å benytte en yrkesbil til private gjøremål. I flere av sakene jeg har vært engasjert i, har skattyter med familie en privat bilpark som inneholder biler som er minst like gode og dyre som firmabilen og som i antall dekker alle som har førerkort i familien (det vil si at alle har en egen privatbil). På tross av dette legger skattemyndighetene til grunn at det skal gjennomføres fordelsbeskatning. Dette da det privatøkonomisk er gunstig å benytte yrkesbilen til private gjøremål, en uttalelse som etter mitt syn kun er riktig hvis man bruker bilen uten at brukeren fordelsbeskattes. Det kan også være riktig hvis man kjører firmabilen veldig mye privat (selv om man fordelsbeskattes). Hvis firmabilen ikke brukes mye privat, vil det være privatøkonomisk ugunstig å bruke den til private gjøremål så lenge du har privatbil til dette formålet. Jeg vil faktisk snu det litt på hodet og hevde at det er privatøkonomisk ugunstig å bruke firmabilen privat hvis man også har privatbil med mindre man bruker firmabilen uten å fordelsbeskattes. Det gjenstår å se hvor disse sakene til slutt ender, og hva som blir konklusjonene, men det som må være moralen fremover er: Før kjørebok! Mange ansatte synes det er en unødvendig belastning å føre kjørebok, og synes ikke at det er riktig at de må gjøre dette for sin arbeidsgiver. Ved et eventuelt bokettersyn vil de ansatte bli fordelsbeskattet, og dette er dyrt for de ansatte. Det å føre kjørebok er en større fordel for de ansatte enn for arbeidsgiver. Ved et eventuelt bokettersyn er det kjekt å kunne legge frem en kjørebok som underbygger at den firmabilen du disponerer ikke er brukt privat. Det kan finnes andre løsninger enn føring av kjørebok som kan underbygge at firmabil ikke er brukt privat, et eksempel kan være at det av timelistene fremgår utkjørt distanse og at summen av disse vil underbygge at privatkjøring ikke har forekommet. Man bør avklare med ligningsmyndighetene om alternativene til kjørebok er akseptabel. Før slik avklaring er korrekt ført kjørebok det eneste sikre. Det at det foreligger en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og den ansatte om at det er ulovlig å bruke bilen til privatkjøring tillegges ikke særlig vekt av ligningsmyndighetene. Vær forberedt alle sammen, ligningsmyndighetene kan allerede jobbe med slike bokettersyn i ditt distrikt. Stram inn og understrek overfor ansatte at det er svært viktig at bilene ikke brukes privat, og at hvis de skal være sikre på å unngå fordelsbeskatning bør de føre kjørebok som dokumenterer at all kjøring er yrkeskjøring. Det som må være moralen fremover er: Før kjørebok! 17

18 Kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet «snudd avregning» Kjøp av tjenester fra utlandet er ikke nytt. Det er for så vidt ikke avgiftsbehandlingen ved slike kjøp heller. Likevel får jeg stadig henvendelser om dette. Dette er en kort gjennomgang av avgiftsbehandlingen ved kjøp av tjenester fra utlandet. Av Finn Lervik Tre begivenheter utløser avgiftsplikt: omsetning, innførsel og uttak av vare eller tjeneste, med mindre det er gitt unntak i merverdiavgiftsloven 5 og 5b. For å skape nøytralitet i forhold til innenlands omsetning er det nødvendig å avgiftsbelegge kjøp av varer og tjenester fra utlandet. Ved import av varer er det tollvesenet som beregner merverdiavgift på bakgrunn av tollverdien på varen. Når det gjelder import av tjenester er det valgt en annen modell. Det er avgiftsmyndigheten som er satt til å behandle merverdiavgiften ved import av tjenester. Modellen bygger på at det er mottakere som skal beregne utgående merverdiavgift på fakturaen han har mottatt fra utlandet. Dette kalles «snudd avregning» eller «reverse charge». Denne avgiftsplikten gjelder selvfølgelig kun tjenester som er avgiftspliktig i Norge etter de vanlige regler. Hvem skal beregne merverdiavgift ved snudd avregning? I henhold til forskrift 121 (om merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet, Svalbard eller Jan Mayen) er det næringsdrivende hjemmehørende i Norge eller stat, kommune og institusjon som eies eller drives av stat eller kommune i Norge som skal 18

19 beregne utgående merverdiavgift ved snudd avregning. Med mindre det dokumenteres at avgift er beregnet i utlandet, Hvilke tjenester omfattes av avgiftsplikten? Innførselsmerverdiavgiften gjelder tje- eiendom, transporttjenester og frisørvirksomhet. Utenlandske leverandører av slike tjenester som er knyttet til et fysisk vil avgiftsplikten også gjelde dersom leveringen skjer til mottaker i utlandet, men den faktiske bruken av tjenesten skjer i Norge av ovennevnte kjøpere. Det er viktig å være klar over at avgiftsplikten omfatter både avgiftsregistrerte nester som kan «fjernleveres». Med dette menes tilfeller hvor utførelsen eller levering av tjenesten etter tjenestens art ikke, eller med vanskelighet, kan knyttes til et bestemt fysisk sted. Alle tjenester som kan leveres elektronisk vil for eksempel omfattes av avgiftsplikten. sted (ikke fjernleverbar) plikter således å registrere virksomheten i avgiftsmanntallet i Norge dersom vilkårene ellers er oppfylt. Avgiftsbehandlingen For norske mottakere som allerede har Fagstoff næringsdrivende og ikke avgiftsregistrerte Også konsulenttjenester, advokattjenester, avgiftsoppgjør innebærer dette at fak- næringsdrivende. reklametjenester, opplysningstjenester turaen fra utlandet omregnes til NOK av ulik art, EDB-tjenester og innleie av ut fra tollvesenets omregningskurs på Privatpersoner omfattes ikke av ordningen. arbeidskraft fra utenlansk utleier, omfattes leveringstidspunktet (fastsettes for en Det er imidlertid gitt særskilte regler for av avgiftsplikten. uke av gangen og publiseres på Internett). kjøp av elektroniske kommunikasjons- Beløpet tillegges utgående merverdiavgift tjenester fra utlandet som også rammer Inn-/utleie av arbeidskraft faller kanskje som føres i omsetningsoppgaven. Det privatpersoner. ikke naturlig inn i hva man legger i samme beløpet føres helt eller delvis til fjernleverbare tjenester. Stavanger tingrett fradrag for inngående merverdiavgift i har, i dom av 20. januar 2006, imidlertid henhold til mottakers fradragrett. kommet til at utleie av arbeidskraft er en fjernleverbar tjeneste. Sondringen mellom For ikke avgiftsregistrerte næringsdrivende arbeidsinnleie kontra entrepriseforhold må omsetningsoppgave bestilles særskilt, beror på en konkret vurdering hvor det og utgående merverdiavgift beregnes må legges vekt på blant annet hvem dersom avgiftsbeløpet overskrider kr som er ansvarlig for arbeidet, hvem 500 per termin. Oppgaveterminene er som står for utstyr og lignende. Uten- kvartalsvise i motsetning til ordinære landsk utleier av arbeidskraft plikter avgiftsterminer som er tomånedlige. således ikke å registrere virksomheten i merverdiavgiftsmanntallet. Oppdrags- For leveranser av elektroniske kommu- takere som påtar seg entrepriseoppdrag nikasjonstjenester (teletjenester) er det må imidlertid registrere virksomheten i tjenesteleverandøren som skal kreve merverdiavgiftsmantallet, forutsatt at opp merverdiavgiften ved representant vilkårene for øvrig er oppfylt. hjemmehørende i Norge. Eksempler på tjenester som typisk ikke I henhold til forslag til statsbudsjett omfattes av plikten til «snudd avregning» er det varslet gjennomgang av dagens fra kjøpers side, er arbeid på vare og fast regler for snudd avregning med tanke på forenkling av systemet. Det er viktig å være klar over at avgiftsplikten omfatter både avgiftsregistrerte næringsdrivende og ikke avgiftsregistrerte næringsdrivende. 19

20 Til syvende og sist er vi avhengige av å kunne stole på den jobben som andre gjør, at regelverket følges og at kvalitetssikringen er god nok. Det gjelder på alle nivåer i næringslivet. Ikke minst gjelder det når en skal gå opp stiger som henger i bratte fjellvegger. På bratte stiger i Alpene 20

Ansattes bruk av arbeidsgivers bil skatteregler ved bruk i tjenesten og privat

Ansattes bruk av arbeidsgivers bil skatteregler ved bruk i tjenesten og privat Ansattes bruk av arbeidsgivers bil skatteregler ved bruk i tjenesten og privat BDO AS v/advokat Anne Mette Torjussen 27.03.2014 Agenda Gjennomgang av skattereglene knyttet til ansattes bruk av arbeidsgivers

Detaljer

ABAX AS. Seminar Bergen 24.03.2015

ABAX AS. Seminar Bergen 24.03.2015 ABAX AS Seminar Bergen 24.03.2015 OM ABAX Etablert 1999 (ETS AS) Restrukturert i 2009, sterk vekst over de siste fire år Skandinavias ledende leverandør av elektroniske kjørebøker Omsetning 2014: ca 240

Detaljer

Økonomi. Firmabilbeskatning -endring trer i kraft fra 1. januar 2016

Økonomi. Firmabilbeskatning -endring trer i kraft fra 1. januar 2016 Økonomi Firmabilbeskatning -endring trer i kraft fra 1. januar 2016 Firmabilbeskatning 1. Innledning 2. Regelverket i dag 3. Endringer Innledning Skattedirektoratet har sendt ut et forslag om endring i

Detaljer

Informasjon om bruk av mva-koder ved kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet, Svalbard og Jan Mayen.

Informasjon om bruk av mva-koder ved kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet, Svalbard og Jan Mayen. Kundenotat 13/2015 Dato 27.04.2015 Referanse Informasjon om bruk av mva-koder ved kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet, Svalbard og Jan Mayen. Målgruppe: Ansatte i økonomienheten hos DFØs regnskapskunder.

Detaljer

Målet med kurset. Vite når det skal fastsettes en fordel ved bruk av arbeidsgivers bil Være i stand til å:

Målet med kurset. Vite når det skal fastsettes en fordel ved bruk av arbeidsgivers bil Være i stand til å: Fri bil 1 Målet med kurset Vite når det skal fastsettes en fordel ved bruk av arbeidsgivers bil Være i stand til å: beregne riktig fordel fri bil foreta lønnsinnberetning av fordel fri bil bokføre fordelen

Detaljer

Bakgrunn. 2005 og fremover. Denne ordningen vil notifiseres til ESA.

Bakgrunn. 2005 og fremover. Denne ordningen vil notifiseres til ESA. Høringsnotat om utkast til forskrift om kompensasjon for ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-godkjente forsknings- og utviklingsprosjekt for inntektsårene 2002, 2003 og 2004 Bakgrunn Moderniseringsdepartementet

Detaljer

Statsbudsjettet 2011 Endringer i merverdiavgiftsloven mv. Stortingets vedtak om merverdiavgift

Statsbudsjettet 2011 Endringer i merverdiavgiftsloven mv. Stortingets vedtak om merverdiavgift Statsbudsjettet 2011 Endringer i merverdiavgiftsloven mv. Stortingets vedtak om merverdiavgift meldinger SKD 9/10 15. desember 2010 Rettsavdelingen, avgift Med virkning fra 1. juli 2011 innføres merverdiavgiftsplikt

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Olav S. Platou, Senior legal counsel

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Olav S. Platou, Senior legal counsel Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Olav S. Platou, Senior legal counsel Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte Endringer i skatte- og arveavgiftsregler fra 1.1.2014 Eierstruktur

Detaljer

FRA FUNN TIL SKATTEFUNN

FRA FUNN TIL SKATTEFUNN Roger Amundsen Daglig leder Innovafunn Norge roger@innovafunn.no www.innovafunn.no FRA FUNN TIL SKATTEFUNN erfaringer, nyheter og presiseringer De fleste kjenner nå til SkatteFUNN-ordningen, som er blitt

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Nyheter: statsbudsjettet 2016 og forslag til skattereform

Detaljer

Høringsnotat om endringer i merverdiavgiftsloven og merverdiavgiftsforskriften

Høringsnotat om endringer i merverdiavgiftsloven og merverdiavgiftsforskriften Finansdepartementet 12.05.2011 Høringsnotat om endringer i merverdiavgiftsloven og merverdiavgiftsforskriften Forslag om elektronisk levering av omsetningsoppgaver for merverdiavgift 1. Innledning Departementet

Detaljer

Anders Berg Olsen og Anne Marit Vigdal SKATTERETT FOR ØKONOMISTUDENTER. Korrigeringer og supplement til 1. utgave (2016) sist oppdatert

Anders Berg Olsen og Anne Marit Vigdal SKATTERETT FOR ØKONOMISTUDENTER. Korrigeringer og supplement til 1. utgave (2016) sist oppdatert Anders Berg Olsen og Anne Marit Vigdal SKATTERETT FOR ØKONOMISTUDENTER Korrigeringer og supplement til 1. utgave (2016) sist oppdatert 11.09.2017 1 Nye skatteregler i 2017 Aksjesparekonto Personlige skattytere

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,-

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,- 1 Oppgavesett 19 (R. h 01) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 (osl19.doc) ajour v15 Spørsmål 1, Saldoavskriving og restsaldo, sktl. 14-40 til 14-47. Avskrivning Saldo 31.12.X2. Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet

Detaljer

Arveavgiften er fjernet skattemessige konsekvenser. Eldar Nesset 12. Mars 2014 www.svw.no

Arveavgiften er fjernet skattemessige konsekvenser. Eldar Nesset 12. Mars 2014 www.svw.no 1 Arveavgiften er fjernet skattemessige konsekvenser Eldar Nesset 12. Mars 2014 www.svw.no Ingen arveavgift fra 1. januar 2014 oendringen får betydning for gaver som gis etter 31. desember 2013, og for

Detaljer

Endringer i merverdiavgiftsloven og i forskrifter til merverdiavgiftsloven

Endringer i merverdiavgiftsloven og i forskrifter til merverdiavgiftsloven Skattedirektoratet meldinger SKD 10/04, 22. november 2004 Endringer i merverdiavgiftsloven og i forskrifter til merverdiavgiftsloven Fra og med 1. juli 2004 er reglene om merverdiavgift endret slik at

Detaljer

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter www.pwc.com Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Partner/Advokat Gunnar Bøyum, Advokatfirmaet Sogn og Fjordane - lokal kompetanse i heile fylket 28 år i Sogn og Fjordane (etablert i 1987) Kontor

Detaljer

Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos

Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos Informasjon fra Revisor nr 1/2011 Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos Revisorkompaniet Tromsø AS www.revisorkompaniet.no Innhold: Diverse frister 2011: Frister for endringer til Foretaksregisteret

Detaljer

Skattefunn åpen dag. Tromsø, 23. mars 2017

Skattefunn åpen dag. Tromsø, 23. mars 2017 Skattefunn åpen dag Tromsø, 23. mars 2017 Hvem er vi? BILDE Torill Fossheim EY Manager Statsautorisert revisor Mobile: 905 45 739 Email: torill.fossheim@no.ey.com BILDE Kurt-Egil Henriksen EY Tax & Law

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Eierskifter: Eierstruktur forut for

Detaljer

Behov for enkelte tilpasninger i reglene om aksjesparekonto

Behov for enkelte tilpasninger i reglene om aksjesparekonto Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 22.09.2017 Vår ref.: 17-1333 Behov for enkelte tilpasninger i reglene om aksjesparekonto Finans Norge har tidligere uttrykt tilfredshet med at Regjeringen

Detaljer

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,-

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,- 1 Oppgavesett 19 (R. h 01) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 (osl19.doc) ajour h 2012 Spørsmål 1, Saldoavskriving og restsaldo, sktl. 14-40 til 14-47. Avskrivning Saldo 31.12.X2. Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

Det lønner seg å tenke. nytt

Det lønner seg å tenke. nytt Det lønner seg å tenke. nytt Hva er SkatteFUNN? SkatteFUNN er en offentlig støtteordning som skal bidra til økt nyskaping og innovasjon i norsk næringsliv. Formålet er at prosjekter som godkjennes skal

Detaljer

Generelt. Trond Kristoffersen. Lønningsrutinen. Ansatte - forpliktelser. Finansregnskap. Økt aktivitet (vekst) fører til behov for:

Generelt. Trond Kristoffersen. Lønningsrutinen. Ansatte - forpliktelser. Finansregnskap. Økt aktivitet (vekst) fører til behov for: Generelt Trond Kristoffersen Finansregnskap Lønn og Økt aktivitet (vekst) fører til behov for: Økte investeringer i eiendeler Mer kapital (lån og egenkapital) (Flere) ansatte Lønn og 2 Lønningsrutinen

Detaljer

Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal serve helseforetak, mf

Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal serve helseforetak, mf Vedlegg 1 PricewaterhouseCoopers DA Skippergata 35 Postboks 6128 N-9291 Tromsø Telefon 02316 NOTAT 28. juni 2004 Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal

Detaljer

MVA merverdiavgift (moms)

MVA merverdiavgift (moms) MVA merverdiavgift (moms) Utdypende om mva-kompensasjon og mva-behandling ved pliktig omsetning Elin Nystuen, regnskapssjef Rep. Hva er merverdiavgift? Avgift «på det endelige forbruket av varer og tjenester»,

Detaljer

El-sertifikater risiko for mva-svindel. Seminar Statnett Gardermoen 15.01.2013

El-sertifikater risiko for mva-svindel. Seminar Statnett Gardermoen 15.01.2013 El-sertifikater risiko for mva-svindel Seminar Statnett Gardermoen 15.01.2013 18.01.2013 2 Skatteetaten tittel på presentasjonen 18.01.2013 3 Skatteetaten tittel på presentasjonen 18.01.2013 4 Skatteetaten

Detaljer

Skatt og mva ved sosiosponsing

Skatt og mva ved sosiosponsing Skatt og mva ved sosiosponsing Advokat Morten Sandli m.sandli@selmer.no tlf 976 55 894 Advokatfirmaet Selmer DA 1 Debatten i media Er sosiosponsing skattemessig fradragsberettiget? 2 Jussens bakteppe skatt

Detaljer

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil NYE SKATTEREGLER 2016 Firmabil & Yrkesbil BILTYPER I arbeidslivet i Norge er det 3 forskjellige biltyper som benyttes i arbeid. Det er viktig å kunne skille mellom disse da hver biltype må forholde seg

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

Velkommen til NUF seminar. Forhold i Norge og i UK

Velkommen til NUF seminar. Forhold i Norge og i UK Velkommen til NUF seminar Forhold i Norge og i UK Hvilken struktur ønsker vi å oppnå ved et NUF Enkeltpersonsforetak Aksjeselskap Norsk avdeling av Utenlandsk Foretak eier eier LTD (100 000) eier person

Detaljer

Avgiftsbehandlingen for fjernleverbare tjenester

Avgiftsbehandlingen for fjernleverbare tjenester meldinger SKD 8/10, 7. september 2010 Rettsavdelingen, avgift Avgiftsbehandlingen for fjernleverbare tjenester Denne meldingen omhandler avgiftsberegningen ved kjøp og salg av fjernleverbare tjenester

Detaljer

meldinger Forskrift om overgangsregler ved beregning av forhøyet og redusert merverdiavgift fra 1. januar 2005 (nr. 129) Skattedirektoratet

meldinger Forskrift om overgangsregler ved beregning av forhøyet og redusert merverdiavgift fra 1. januar 2005 (nr. 129) Skattedirektoratet Skattedirektoratet meldinger SKD 12/04 26. november 2004 Forskrift om overgangsregler ved beregning av forhøyet og redusert merverdiavgift fra 1. januar 2005 (nr. 129) Fra 1. januar 2005 er satsene for

Detaljer

Revisjon. Hvorfor revisjon

Revisjon. Hvorfor revisjon Revisjon Hva er revisjon Kontroll og gransking av regnskaper Foretatt av uavhengig kvalifisert person Prinsipal-agent modellen (problemet oppstår når en agent tar beslutninger på vegne av en prinsipal,

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Harry Tunheim Advokat/Senior Legal Counsel Eierskiftealliansen Skien 20. mars 2014 Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte Endringer i

Detaljer

P R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte 19.09.2012

P R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte 19.09.2012 P R I V A T E B A N K I N G Arv og skifte Advokat Åse Kristin Nebb Ek Spectrum medlemsmøte 19.09.2012 Agenda Tema arv og skifte Arveplanlegging hvordan spare arveavgift - arveavgiftsberegningen - visse

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011 Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning (skatteloven 5-2 første ledd tredje punktum) Saken gjelder overføring av fast

Detaljer

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015 Oktober 2015 STATSBUDSJETTET Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform Regjeringen Solberg la i dag frem forslag til Statsbudsjett for 2016 og Skattemeldingen Bedre skatt En skattereform for omstilling

Detaljer

Fakultetsoppgave skatterett H10

Fakultetsoppgave skatterett H10 Fakultetsoppgave skatterett H10 Peder Ås eier en enebolig i Storeby som han selv bor i med sin familie. I sokkeletasjen er det en hybelleilighet som han leier ut. Han har tatt opp et banklån for å finansiere

Detaljer

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) Januar 2011 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag Statsbudsjettet 2016 Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen Satser, innslagspunkter og fradrag 1 Satser 2016 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1,2 millioner kroner til

Detaljer

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil NYE SKATTEREGLER 2016 Firmabil & Yrkesbil BILTYPER I arbeidslivet i Norge er det 3 forskjellige biltyper som benyttes i arbeid. Det er viktig å kunne skille mellom disse da hver biltype må forholde seg

Detaljer

Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. Miniguide for. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. Miniguide for. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) MARS 2010 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer

Statsbudsjettet 2012 Endringer i merverdiavgiftsloven Stortingets vedtak om merverdiavgift

Statsbudsjettet 2012 Endringer i merverdiavgiftsloven Stortingets vedtak om merverdiavgift Statsbudsjettet 2012 Endringer i merverdiavgiftsloven Stortingets vedtak om merverdiavgift meldinger SKD 16/11, 20. desember 2011 Rettsavdelingen, avgift Med virkning fra 1. januar 2012 gjeninnføres fritaket

Detaljer

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, x 0,30 = 5 850, ,- Gruppe b, Goodwill x 0,20 = , ,-

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, x 0,30 = 5 850, ,- Gruppe b, Goodwill x 0,20 = , ,- 1 Oppgavesett 17 (R. h 01) LØSNINGSFORSLAG DEL 1 (osl17.doc) ajour v17 Oppgave a, Saldoavskriving og restsaldo, sktl. 14-40 til 14-47. Avskrivning Saldo 31.12.X2. Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i

Detaljer

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter (Vedtatt av DnRs styre 4. desember 2007 med virkning for attestasjon av ligningspapirer for perioder som begynner 1. januar

Detaljer

Avtalevilkår for innskuddskonto i Aksjesparekonto

Avtalevilkår for innskuddskonto i Aksjesparekonto Avtalevilkår for innskuddskonto i Aksjesparekonto i henhold til lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 10-21 og forskrift om endring i forskrift 19. november 1999 nr. 1158

Detaljer

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA 19.12.2012 Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA Innledning Omdanning fra en selskapsform til en annen vil i utgangspunktet innebære skattemessig realisasjon

Detaljer

Hjelpetekst i Altinn - RF-0002 Mva-melding for alminnelig næring

Hjelpetekst i Altinn - RF-0002 Mva-melding for alminnelig næring Hjelpetekst i Altinn - RF-0002 Mva-melding for alminnelig næring Dette er hjelpeteksten til skjemaet ved direkte registrering av mva-meldingen i Altinn. I tillegg til informasjon om innholdet i postene

Detaljer

GENERASJONSSKIFTE IKKE BARE SKATT OG AVGIFT

GENERASJONSSKIFTE IKKE BARE SKATT OG AVGIFT GENERASJONSSKIFTE IKKE BARE SKATT OG AVGIFT Advokatene Terje Fiskerstrand og Gøran Mjelde Aarvik 27. juni 2011 1 OSLO BERGEN LONDON SINGAPORE SHANGHAI KOBE INNLEDNING/OVERSIKT Generasjonsskifte noen sentrale

Detaljer

NTAVGIFT. flere tilpasningsmuligheter

NTAVGIFT. flere tilpasningsmuligheter AKTUELT Tekst: Gjesteskribenter: advokat Thorvald Nyquist og advokatfullmektig Ina Wikborg, Deloitte Advokatfirma DA Foto: Arvi Tikkanen & IstockPhoto DOKUME 68 ESTATE MAGASIN 4/2008 NTAVGIFT flere tilpasningsmuligheter

Detaljer

Spesifikasjon av grunnlaget for inngående merverdiavgift ved innførsel av varer, samt dokumentasjons- og oppbevaringskrav

Spesifikasjon av grunnlaget for inngående merverdiavgift ved innførsel av varer, samt dokumentasjons- og oppbevaringskrav Uttalelse om god bokføringsskikk GBS 9 Vedtatt 10. oktober 2006. Oppdatert 20. desember 2006, 26. september 2014, 22. april 2015 og 14. desember 2016. Spesifikasjon av grunnlaget for inngående merverdiavgift

Detaljer

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE av Professor Terje Hansen Foredrag på jubileumsseminar i anledning Knut Boyes 70-årsdag Bergen, 9. februar 2007 TH 2. 2. 2007 Side 1 DE SUPERRIKE

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning

Høringsnotat. Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning Kunnskapsdepartementet 1. november 2013 Høringsnotat Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning 1. Innledning For mange forskningsmiljøer ved universiteter og høyskoler har gaver vært

Detaljer

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere

Detaljer

Aksjeselskaper og fritaksmetoden hvorfor så mange feil?

Aksjeselskaper og fritaksmetoden hvorfor så mange feil? 30 Analysenytt 02I2015 Aksjeselskaper og fritaksmetoden hvorfor så mange feil? Gjennom Skatteetatens kontroller de siste årene, har vi avdekket feil som beløper seg til flere milliarder kroner knyttet

Detaljer

Hvordan skal merverdiavgift ved innførsel (import) av varer (heretter benevnt som innførselsmerverdiavgiften) bokføres?

Hvordan skal merverdiavgift ved innførsel (import) av varer (heretter benevnt som innførselsmerverdiavgiften) bokføres? Nytt avsnitt i kapittel 9.3, side 211, etter teksten som står der. Hvordan skal merverdiavgift ved innførsel (import) av varer (heretter benevnt som innførselsmerverdiavgiften) bokføres? Regnskapet skal

Detaljer

Lovendringer og dommer

Lovendringer og dommer Lovendringer og dommer EBL Skatteseminar, 21. oktober 2008 Advokat Morten Fjermeros Advokat Bendik Christoffersen www.thommessen.no Skatterett- ajourføring oktober 2008 Lovendringer Dommer Avgjørelser

Detaljer

Beregning og bokføring innførselsmva. Introduksjon og eksempler

Beregning og bokføring innførselsmva. Introduksjon og eksempler Beregning og bokføring innførselsmva Introduksjon og eksempler Om beregning Det er ingen endringer i reglene om beregningsgrunnlaget for innførselsmerverdiavgift (heretter mva-grunnlaget) Merverdiavgiftsloven

Detaljer

Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 19. desember 2007 til forskrift om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer

Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 19. desember 2007 til forskrift om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 19. desember 2007 til forskrift om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer Finansdepartementet har i forbindelse med ikrafttredelsen 1. januar

Detaljer

Nyheter / lovendringer

Nyheter / lovendringer - Nye lovendringer/ nyheter. - Utfordringer i bransjen. - - Selskapsformer. Nyheter / lovendringer Elektronisk skattekort Personalister Ikke krav til revisor eller åpningsbalanse ved stiftelse av AS Enklere

Detaljer

Finansdepartementet 4. mai Høringsnotat

Finansdepartementet 4. mai Høringsnotat Finansdepartementet 4. mai 2009 Høringsnotat Forslag om å oppheve adgangen til papirinnlevering av kompensasjonsoppgave for merverdiavgift etter kompensasjonsloven 7 1. Innledning Finansdepartementet foreslår

Detaljer

Utenlandske næringsdrivende, arbeidstakere og deres oppdragsgivere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Utenlandske næringsdrivende, arbeidstakere og deres oppdragsgivere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Skatteetaten Miniguide for Utenlandske næringsdrivende, arbeidstakere og deres oppdragsgivere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) 1 Utenlandske

Detaljer

SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA

SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2. NORSKE SKATTER PÅ EIENDOM I SPANIA... 2.1 Utgangspunkter - globalinntektsprinsippet... 2.2

Detaljer

Innførsels merverdiavgift

Innførsels merverdiavgift Skattemelding for merverdiavgift Innførsels merverdiavgift Skattemelding for merverdiavgift 2. november 2016 Selv om alt er gjort for at informasjonen skal være nøyaktig og fullstendig, kan opplysningene

Detaljer

HVEM SKAL OVERTA BEDRIFTEN? - Problemstillinger knyttet til generasjonsskifte. Frokostseminar Sparebanken Møre 8. november 2012

HVEM SKAL OVERTA BEDRIFTEN? - Problemstillinger knyttet til generasjonsskifte. Frokostseminar Sparebanken Møre 8. november 2012 HVEM SKAL OVERTA BEDRIFTEN? - Problemstillinger knyttet til generasjonsskifte Frokostseminar Sparebanken Møre 8. november 2012 Dagens tema Beslutningsprosessen hvem skal overta og når? Den praktiske gjennomføringen

Detaljer

Høringsnotat. Transportører i utlandet adgang til refusjon av merverdiavgift mv.

Høringsnotat. Transportører i utlandet adgang til refusjon av merverdiavgift mv. Høringsnotat Transportører i utlandet adgang til refusjon av merverdiavgift mv. 1 1. Innledning... 3 2. Tidligere ordning og gjeldende rett... 3 3. Direktoratets vurderinger og forslag... 4 3.1 Behovet

Detaljer

Hva skal jeg med en regnskapsfører?

Hva skal jeg med en regnskapsfører? TEMA: REGNSKAPSFØRER ELLER IKKE 41 Hva skal jeg med en regnskapsfører? For en liten eller nyetablert virksomhet kan det ofte virke som om regnskapsføreren har en enkel hverdag. Føre noen bilag og fakturere

Detaljer

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten.

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17 /12. Avgitt 22.06.2012 Fiskefartøy med kvoter, spørsmål om skattefri fisjon (skatteloven kapittel 11) Saken gjaldt spørsmålet om fiskerirettigheter

Detaljer

Det vises til Skattedirektoratets høringsnotat av 21. desember 2016 med forslag til endringer i regelverket for naturalytelser.

Det vises til Skattedirektoratets høringsnotat av 21. desember 2016 med forslag til endringer i regelverket for naturalytelser. Skattedirektoratet SKD-regelforslag@skatteetaten.no Oslo, 21. mars 2017 Deres ref.: 2016/853974 Vår ref.: BB Høring forslag til lov- og forskriftsendringer vedrørende naturalytelser mv. Det vises til Skattedirektoratets

Detaljer

notat Skattedirektoratet

notat Skattedirektoratet Skattedirektoratet notat Dato Referanse 08.05.2017 2017/422804 Høringsnotat - forslag om endring i skatteforvaltningsforskriften - krav om elektronisk levering av skattemelding for særavgifter for registrerte

Detaljer

Elektroniske kommunikasjonstjenester. Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014

Elektroniske kommunikasjonstjenester. Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014 Elektroniske kommunikasjonstjenester Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014 12.11.2014 Hva er elektroniske kommunikasjonstjenester EKOM er tjenester som omfatter tilgang til offentlig

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning

Høringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning Desember 2003 Høringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning Side 1 L:\02_2588_notat_vs.doc 1. BAKGRUNN OG SAMMENDRAG Skattereglene for individuelle

Detaljer

Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige?

Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige? TLS Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige? Frokostmøte, Eierskiftealliansen i Hordaland Skatt og avgift Sentral, men ikke avgjørende faktor for valg

Detaljer

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011.

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. OPPDATERING SKATT OG AVGIFT STATSBUDSJETTET 2011 7. oktober 2010 Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. Oppsummert er det få vesentlige

Detaljer

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år.

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 19/12. Avgitt 11.07.2012 Endring fra aksjefond til obligasjonsfond realisasjon? (skatteloven 9-2) Saken gjaldt spørsmål om endring av vedtektene i

Detaljer

Stiftelser og skatt. Advokat Rune Sandseter

Stiftelser og skatt. Advokat Rune Sandseter Stiftelser og skatt Advokat Rune Sandseter Agenda Oversikt over skattereglene Generelt om skattefritaksregelen i skatteloven 2-32 Særskilt om skatteloven 2-32 øverste ledd om økonomisk aktivitet innenfor

Detaljer

SkatteFUNN presentasjon for LMI

SkatteFUNN presentasjon for LMI SkatteFUNN presentasjon for LMI Holbergs Terasse, 15. oktober 2009 Are Kristiansen SkatteFUNN Oversikt Litt generelt om SkatteFUNN-ordningen LMI-bedrifter i SkatteFUNN Om prosjektsøknad, krav til innhold

Detaljer

Nyheter i Orion versjon 5.6 regnskap (18. desember 2016)

Nyheter i Orion versjon 5.6 regnskap (18. desember 2016) Nyheter i Orion versjon 5.6 regnskap (18. desember 2016) Ny skattemelding og nye regler ved import av varer Med virkning fra og med 1. januar 2017 innføres en ny skattemelding som vil erstatte dagens omsetningsoppgave.

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Derfor bør din bedrift bruke elektronisk kjørebok

Derfor bør din bedrift bruke elektronisk kjørebok www.autogear.no Derfor bør din bedrift bruke elektronisk kjørebok Jeg anbefaler alle som ikke fører kjørebok, å begynne med det med en gang - Tore Lund i Skatt Midt-Norge Ny offensiv mot yrkesbilbrukere

Detaljer

Olsen, H.S. (2012) Beregning av maksimalt konsernbidrag - en pedagogisk note. Skatterett, 31(2), pp. 133-139

Olsen, H.S. (2012) Beregning av maksimalt konsernbidrag - en pedagogisk note. Skatterett, 31(2), pp. 133-139 Olsen, H.S. (2012) Beregning av maksimalt konsernbidrag - en pedagogisk note. Skatterett, 31(2), pp. 133-139 Lenke til publisert versjon: http://www.idunn.no/ts/skatt/2012/02/ beregning_av_maksimalt_konsernbidrag_-_en_pedagogisk_note?

Detaljer

Derfor bør din bedrift bruke elektronisk kjørebok

Derfor bør din bedrift bruke elektronisk kjørebok www.autogear.no Derfor bør din bedrift bruke elektronisk kjørebok Jeg anbefaler alle som ikke fører kjørebok, å begynne med det med en gang - Tore Lund i Skatt Midt-Norge Ny offensiv mot yrkesbilbrukere

Detaljer

Husk å slette eiendomsposter fra regnskapssystemet

Husk å slette eiendomsposter fra regnskapssystemet Til regnskapsførere, revisorer og rådgivere Nr. 3 april 2017 Skatteinfo Ønsker du å abonnere? Skatteinfo publiseres av Skatteetaten. Har du innspill eller ønsker å få nyhetsbrevet tilsendt på e-post, kontakt

Detaljer

Innhold. 4 Flyttemelding og attester fra folkeregisteret. 5 Lønnstakere, pensjonister og trygdemottakere Skattekort Selvangivelse Skatteoppgjør

Innhold. 4 Flyttemelding og attester fra folkeregisteret. 5 Lønnstakere, pensjonister og trygdemottakere Skattekort Selvangivelse Skatteoppgjør Serviceerklæring Innhold 4 Flyttemelding og attester fra folkeregisteret 5 Lønnstakere, pensjonister og trygdemottakere Skattekort Selvangivelse Skatteoppgjør 7 Arv og gaver 8 Næringsdrivende Selvangivelse

Detaljer

Ny Norsk Bokføringsstandard NBS 5 Dokumentasjon av balansen (05.2013)

Ny Norsk Bokføringsstandard NBS 5 Dokumentasjon av balansen (05.2013) Ny Norsk Bokføringsstandard NBS 5 Dokumentasjon av balansen (05.2013) Innhold 1. Innledning og virkeområde 2. Lov og forskrift 3. Formål 4. Balanseposter og verdier 5. Ubetydelige balanseposter 6. Typer

Detaljer

OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG

OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG 1 OSL04.doc (ajour v15) OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 - A/S FERRO Merdiavgift = 25% av netto fakturabeløp, MAV(merverdiavgiftsvedtaket) 2 = 25/125 = 1/5 av bruttobeløpet. (Se post 1 mva = 648

Detaljer

Regler Arbeidsgiver bestemmer og kan velge mellom to alternativer for å beregne den skattepliktige fordelen:

Regler Arbeidsgiver bestemmer og kan velge mellom to alternativer for å beregne den skattepliktige fordelen: 04.02.2016 Yrkesbil fordelsbeskatning Denne veiviseren gjelder skatt og avgift for privat bruk av firmabil, såkalt yrkesbil. Det vil si, privat bruk av varebiler klasse 2 og lastebiler under 7 501 kg.

Detaljer

STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD. Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12.

STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD. Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12. Fylkesmennene STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD I I DES2017. l2/42?.,5'_ ARK 75(e Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12.12 Advokatskifte i fritt

Detaljer

Spørsmål knyttet til leverandørgjeld og årsregnskapets oppstilling av artskontorapportering

Spørsmål knyttet til leverandørgjeld og årsregnskapets oppstilling av artskontorapportering Saksbehandler Deres dato Vår dato Erik Heen 19.04.2016 22.06.2016 Telefon Deres referanse Vår referanse 932 42 704 16/257-3 Riksrevisjonen Postboks 8130 Dep 0032 Oslo Spørsmål knyttet til leverandørgjeld

Detaljer

Lenke til publisert versjon: http://www.idunn.no/ts/skatt/2010/03/art04?highlight=#highlight (Det kan være restriksjoner på tilgang)

Lenke til publisert versjon: http://www.idunn.no/ts/skatt/2010/03/art04?highlight=#highlight (Det kan være restriksjoner på tilgang) Olsen, H.S. (2010) Nye arveavgiftsregler ved arv av ikke børsnoterte aksjer tilpasningsmuligheter. Skatterett, 29(3), pp. 276-286 Lenke til publisert versjon: http://www.idunn.no/ts/skatt/2010/03/art04?highlight=#highlight

Detaljer

Etablering av holdingstruktur - oppsplitting av virksomhetsområder - spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring

Etablering av holdingstruktur - oppsplitting av virksomhetsområder - spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 20/12. Avgitt 03.08.2012 Etablering av holdingstruktur - oppsplitting av virksomhetsområder - spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring (ulovfestet gjennomskjæring)

Detaljer

Omorganisering av to indre selskap (Skatteloven 2-38 annet ledd, 5-2, første ledd, annet og tredje ledd, tredje ledd)

Omorganisering av to indre selskap (Skatteloven 2-38 annet ledd, 5-2, første ledd, annet og tredje ledd, tredje ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 23/13. Avgitt 1.11.2013. Omorganisering av to indre selskap (Skatteloven 2-38 annet ledd, 5-2, 10-40 første ledd, 10-41 annet og tredje ledd, 10-44

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Regelverk for prosjektstøtte til romanifolket/taterne Statsbudsjettets kap. 567, post 75 Tilskudd til nasjonale minoriteter

Regelverk for prosjektstøtte til romanifolket/taterne Statsbudsjettets kap. 567, post 75 Tilskudd til nasjonale minoriteter Regelverk for prosjektstøtte til romanifolket/taterne Statsbudsjettets kap. 567, post 75 Tilskudd til nasjonale minoriteter Innledning Kommunal- og moderniseringsdepartementet forvalter en midlertidig

Detaljer

Følgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: 2. Nasjonale virkemiddelaktører: Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd.

Følgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: 2. Nasjonale virkemiddelaktører: Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd. Forskrift for kap. 551 postene 60 og 61 Kapittel I. Innledende bestemmelser 1. FORMÅL Denne forskriften regulerer forvaltningen og bruken av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene over statsbudsjettets

Detaljer

Skattedirektoratet. Høring - Obligatorisk tjenestepensjon NOU 2005:15. Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo

Skattedirektoratet. Høring - Obligatorisk tjenestepensjon NOU 2005:15. Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Anne Graadahl 01.07.2005 09.08.2005 Telefon Deres referanse Vår referanse 05/2213 FM cw 2005/13832 /FP-PE/AGD /008 Finansdepartementet Postboks 8008

Detaljer

meldinger Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen

meldinger Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet meldinger SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen 1 Innledning 2 Avgrensninger 3 Nærmere om skattekrav og krav på arbeidsgiveravgift 3.1 Hjemmel

Detaljer