Nå i opplag! NR. 1 - mars ÅRGANG 58 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING. kompetanse for arbeidslivet s. 4. hypermoderne klasserom 52

Transkript

1 Nå i opplag! NR. 1 - mars ÅRGANG 58 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING kompetanse for arbeidslivet s. 4 avansert bioraffineri 11 senter for grønn glede 28 hypermoderne klasserom 52

2 innhold Leder... 3 Kompetanse for arbeidslivet, Kjelle vgs... 4 Borregaard - Avansert bioraffineri NDLA Glassblåser, et yrke med tradisjoner Pølser og politikk Rekruttering til restaurant og matfag Vea - Nasjonalt senter for Grønn Glede Ny start på livet Dialogmøte om duodji Mære - skolen der ingen hopper av TAF hever nivået Sogn Jord- og Hagebruksskole Norsk etter yrkesfagmetoden Framtidens klasserom Fremtidens yrkesopplæring er internasjonal Fagopplæring på arbeidsplassen Hvordan heve statusen til yrkesfag Hurtigruta årets maritime lærebedrift Søk deg til smed eller treskjærerutdanning Livsviktig opplæring Mat og drikke Fra landbruksskolen på Mære 54 Forsiden: Fra det mekaniske verkstedet på Borregaard 25 56

3 YRKE mars forsøk er nesten alltid vellykkede Første nr av YRKE i 2014 har stor geografisk spennvidde. Reportasjene henter stoff fra Kautokeino i nord til Rwanda i sør, fra Sogn i vest til Hamar i øst. Innholdsmessig spenner Yrke fra spesialundervisning på Kjelle, via voksenopplæring i Hedmark til yrkesfaglærerstudiet på høyskolenivå. Vi skriver om glassblåsere, botanisk design, ikt, industrimekaniker, kjemi/prosess operatør, landbruksopplæring og byggfag. Og denne gangen til og med om hvordan man går fram for å lage en god lærebok i norsk for yrkesfag. Yrkesopplæring er mangfoldig og nesten hvert eneste land på kloden har sin egen modell for hvordan yrkesopplæringen skal drives. De 3 nordiske landene har 3 helt ulike systemer. Den norske 2+2-modellen finnes bare her i landet. Tanken om at alle ungdommer har lovfestet rett til 3-årig videregående opplæring fram til yrkeskompetanse eller studiekompetanse, at alle fag tar like lang tid fram til fagbrev og at det offentlige finansierer læretida i bedrift gir et svært stabilt system som er lett å forstå og som er lite konjunkturavhengig. Men 2+2 modellen er under angrep. Modellen sies å være lite fleksibel og ha for mye teori i startfasen. Frafallet fra yrkesopplæringen er stort. Alternative modeller er TAF, Vekslingsmodellen og nylig lanserte NHO praksisbrev som søkbart alternativ rett fra ungdomsskolen. Alle disse alternativene har mye for seg for bestemte grupper elever. TAF har eksistert i mange år og bevist sin berettigelse for de sterkeste elevgruppene. Vekslingsmodellen likner veldig på den danske modellen for fagopplæring og vil helt sikkert fungere for de med sterk faglig motivasjon. Praksisbrev bør være et alternativ for de som blir henvist til det, da fungerer det fint. Men det blir selvsagt et problem dersom den ordinære skoledelen av 2+2-modellen sitter igjen med de elevene som er sterke nok til å komme inn på videregående, men uten særlig motivasjon for skolegang og uten faglig interesse. Det er ikke vanskelig å forutse at resultatene her vil bli heller labre og frafallet stort. Lærerne i disse klassene vil stå overfor enorme utfordringer. Skal lærerne i framtida belønnes etter prestasjoner, og prestasjoner måles etter elevenes karakterer, vil det bli vanskelig å finne lærere som vil ta disse klassene. Det er viktig at myndighetene husker at forsøk og utprøvingsprosjekter nesten alltid er vellykkede. De bemannes med personale som gløder for akkurat dette, som derfor er villige til å stå på langt utover normal arbeidstid og som får de ressursene de trenger. Elevene er oftest også utvalgt til prosjektet. Men 99,9 % av skoletid, elever og personale skaper den ordinære hverdag i det ordinære verkstedet og klasserommet med ordinære ressurser og ordinær timeplan. Det er resultatene som oppnås her, som gir utslag på PISA og andre tester, og som bemanner arbeidslivet i framtida YRKE har nå for første gang et opplag på over ! Det er svært gledelig og viser at bladet i stadig større grad når ut til hele det yrkesfaglige miljøet i Norge. Redaktørens Spalte Redaksjonen: ANSVARLIG REDAKTØR Petter Opperud Telefon: Mobil: petter.opperud@utdanningsforbundet.no yrke@utdanningsforbundet.no Medlemsfordeler/Publikasjoner/Yrke/ abonnement og annonser Hilde Aalborg Telefon: ha@utdanningsnytt.no utgiver Utdanningsforbundet, Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo Telefon: layout og produksjon Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad. Telefon: Opplag: ISSN

4 4 YRKE mars 2014 kompetanse for arbeidslivet Jeg hadde kjempeflaks som havna her på Kjelle, sier Alexander Halvorsen, byggelev på andre året. - Jeg ante ikke noe om byggfag fra før, men dette var midt i blinken. Nå har jeg nettopp vært i praksis i bedrift i 3 uker og vil gjerne dit igjen. Det er nok tømrerdelen av faget jeg liker best. Når jeg er ferdig med tiden som lærekandidat i bedriften, ønsker jeg å gå videre mot fullt fagbrev med en gang. Drømmen er å starte eget firma om ikke så alt for mange år. Tekst og foto: petter opperud Utdanningen som Alexander er midt i, kalles Yrkesfaglig grunnutdanning. Målet med opplæringen på Kjelle er å tegne opplæringskontrakt i bedrift. - Opplæringen bygger på en 2+2 modell, med ca 2 år på skole og 2 år i bedrift. Men noen elever er klare for bedrift tidligere, andre vil kunne få et ekstra år på skolen etter vurdering, forteller June Nytrøen Tråstadkjølen, som er fagleder ved skolen. Vi har rullerende opptak til vår tilrettelagte opplæring, det betyr at elevene kan starte her når som helst i løpet av skoleåret. De fleste begynner her etter anbefaling fra rådgiver på ungdomsskolen. Kjelle har også ordinære opplæringstilbud innen Bygg og anlegg og Naturbruk. Dette beriker skolen og skolehverdagen. De forskjellige elevgruppene går helt greit sammen på skolen. Kjelle vgs legger konsekvenspedagogikken til grunn for alt pedagogisk arbeid ved skolen. Konsekvenspedagogikken er utviklet av Jens Bay. Den bygger på en eksistensialistisk filosofi og legger betydelig vekt på utviklingen av sosial handlingskompetanse hos det enkelte individ. Man vektlegger den enkeltes frihet til å velge handlinger. Alle ansatte er forpliktet til å jobbe etter denne modellen. På skolen har de forskjellige gruppene lokalt tilpassede opplæringsplaner. Men alle elevene i samme gruppe har lik IOP. Opplæringsplanene for lærekandidatene er individuelle. Vi tar utgangspunkt i den ordinære læreplanen i det aktuelle faget og tar vekk de kompetansemålene som ser ut til å bli for vanskelige for eleven/lærekandidaten. Dette gjøres i samarbeid mellom skolen, eleven og den bedriften eleven skal tegne opplæringskontrakt med. Så sendes den individuelle opplæringsplanen til Fagopplæringa i Akershus for godkjenning, forteller Tråstadkjølen. For å gi et godt grunnlag for å vurdere om elevene har nådd kompetansebeskrivelsen skal det gjennomføres en praktisk/muntlig prøve i slutten av trinn 4 på skolen. Her er målet at eleven skal prøves innenfor den retning som vedkommende skal videre i som lærekandidat. Prøven, eller prosjektet, skal vare i tre til fem dager og skal være en blanding av praktiske arbeidsoppgaver og muntlig høring. Prøven bør gi et godt grunnlag for å vurdere om eleven klarer å produsere tilfredsstillende kvalitet med en nødvendig produktivitet. Det er kun elevens faglige kompetanse som vurderes i denne prøven. Den sosiale kompetansen vurderes kontinuerlig i forhold til hva eleven viser i gruppa. Kjelle vgs har delegert fagopplæringsansvar. Det betyr i praksis at vi følger opp eleven/lærekandidaten helt fram til fullført kompetanseprøve. Internat - Vi er en av de skolene av vårt slag som fortsatt tilbyr internatløsning for de elevene som trenger det, forteller June Nytrøen Tråstadkjølen videre. - For internatelevene blir botiden en del av opplæringen, og konsekvenspedagogikken gjelder også på internatet. Vi har forskjellige boformer med mer eller mindre oppfølging. Fellesfag Karianne Lillehol er fellesfaglærer på Kjelle. Alexander Halvorsen er byggelev på Kjelle

5 YRKE mars Tema: kjelle BJØRKELANGEN Faglige tilbud På skolen er det spesialtilpassede tilbud innen flere utdanningsprogram. Elevene kan søke seg inn på en av følgende utdanningsgrupper: Service og samferdsel Butikk og kafè Lager og bilpleie Bygg- og anleggsteknikk Bygg Naturbruk Grøntanlegg Restaurant- og matfag Kjøkken og kantine Teknikk og industriell produksjon Mekanisk Trearbeid Fra den kombinerte kafeen/blomsterbutikken på Kjelle vgs Hun underviser stort sett de elevene som følger ordinære læreplaner, men en dag i uka er satt av til elevene med tilrettelagt opplæring. - Dette er frivillig undervisning for disse elevene, så de som går til disse timene har valgt det selv. Vi har delt året inn i 4 temaer. I Norsk er dette Fagtekster som f eks bruksanvisninger, manualer, så er det Rettskriving, Søke jobb og Gå i dialog. De aktuelle elevene er på svært forskjellig faglig nivå. Mye større forskjeller enn i vanlige klasser og det gir selvfølgelig store utfordringer for undervisningen. Elevene sliter mest i matte og skriftlig engelsk. Muntlig engelsk derimot, får ungdom i dag inn gjennom så mange kanaler at de fleste faktisk har både ordforråd og uttale/intonasjon langt utover det man kanskje kunne forvente. Undervisningen i fellesfagene er svært yrkesrelatert og dessuten rettet inn mot de kravene som stilles til vanlige mennesker i dagens samfunn. Matte kan f eks handle om privatøkonomi, hva det koster å ha et lån. Denne elevgruppen har ingen eksamen i disse fagene, men får vurdering i de kompetansemålene de har arbeidet med.

6 6 YRKE mars 2014 Butikk og kafe Ute i gartneriet treffer vi faglærer Anne Line Svendsen Nordli blant noen hundre julestjerner. Hun har vært på skolen i over 20 år og sier det er flott å jobbe på Kjelle. Hun jobber som faglærer på service og samferdsel. På Kjelle heter den aktuelle gruppa butikk og kafe. Alt vi gjør her er på ordentlig. Kafeen er en virkelig kafe med masse gjester fra lokalmiljøet på Bjørkelangen. Butikken er en virkelig butikk med varer knyttet til gartneriet og enkelte matartikler. Kafeen og butikken må følge alle offentlige regler til hygiene, økonomi, regnskap osv. Prisene her er som i andre kafeer og liknende butikker. Julestjerneproduksjonen begynner i august. De nye elevene må læres opp helt fra bunnen av, men raskt kan de mer og mer. De er få på hver gruppe så hver enkelt elev får tett oppfølging. Denne type kombinasjoner av plantestell, butikk og kafe er f eks ganske vanlig på mange plantesentre. Elevene lærer helt grunnleggende ting som å så, vanne, tynne og plantenavn. I butikken er det kassabetjening, kundebehandling, rydding og utstilling, litt økonomi. I kafeen er det å forberede og stille ut maten, hygiene, rydding/oppvask/ rengjøring. Elevene her går mot opplæringskontrakt innen salgsfaget. CIPAX Et par kilometer sørøst for Bjørkelangen og Kjelle, finner vi bedriften CIPAX. De er mest kjent for sine passbåter av støpeplast (polyetylen), særlig merket Pioner. Men de lager også bøyer, andre typer beholdere, tanker og maritime produkter. Mange har et skall av polyetylen og er fylt med polystyrenskum. CIPAX er en av de bedriftene som er veldig positive til å ta imot lærekandidater fra Kjelle, sier June Nytrøen Tråstadkjølen da vi er på vei inn for å møte Tawachai Buengsai og faglig leder Jahn Arvid Svendsen. Vi blir først vist rundt i fabrikken av teknisk sjef Lars Haugli. Her får vi se hvordan bunnen av båtformene fylles med plastikkpulver. Så skrus overdelen på og Fra blomsterbutikken Karianne Lillehol Anne Line Svendsen Nordli

7 YRKE mars Tema: kjelle Fagleder June Nytrøen Tråstadkjølen formen føres inn i en ovn der den roterer mens plasten smelter og fyller formen. CIPAX har også avdelinger i Sverige, Estland, Finland og Polen. I monteringsrommet treffer vi Produksjonssjef Jahn Arvid Svendsen og lærekandidat Tawachai Buengsai. Tawachai er ikke den første eleven fra Kjelle som har fått kontrakt her, og Svendsen forteller at CIPAX alltid har vært fornøyde med kandidatene fra Kjelle. - Vi ser det selvsagt som et samfunnsansvar å ta inn ungdom for opplæring. Men når de i tillegg er dyktige og pålitelige, så er jo det en bonus. Tawachai har opplæringskontrakt fra 1/ Jobben består foreløpig i montering av pumpekummer for avløp. Selve kummen er en beholder støpt i polyetylen med polystyrenskum inni. Men så skal selve pumpa, samt rør inn og ut monteres inni beholderen. Dette er enkelt og greit arbeid, men det må gjøres og nå er det Tawachai som gjør det. Tawachai forteller at han ikke har hatt noen spesielle planer om akkurat denne jobben, men «ett eller annet sted må jeg jo begynne!» - Jeg trives godt på CIPAX. Jeg kjenner bedriften godt, for jeg har vært i praksis her ganske lenge. Jeg har nå opplæringskontrakt i industrimekanikerfaget. Til å begynne med var det alltid noen som jobbet sammen med meg og viste meg hvordan oppgavene skulle gjøres, men nå gjør jeg jobben alene. Opplæringstida er i utgangspunktet 2 år. Så får vi se hvor veien vil gå videre. Opplæringen vil selvsagt innebære at Tawachai vil bli flyttet rundt i fabrikken til de forskjellige stadiene i produksjonen, og fra produkt til produkt. Svendsen sier at fra bedriftens side tar man sikte på at dette skal bli et varig arbeidsforhold. Erfaringene fra tidligere elever, samt erfaringene med Tawachai fra praksisperiodene tilsier at det vil bli en god ordning for begge parter. Bygg bygger opplæringsbygg Litt øst for gartneri, cafe og butikk er en stor elevgruppe i ferd med å bygge ny stor byggfaghall for skolen. Det er her vi treffer Alexander Halvorsen som vi snakket med innledningsvis. Han forteller at elever på ordinær Vg 1 Bygg og anleggsteknikk Vg2 Byggteknikk og elever på tilrettelagt opplæring i utdanningsgruppe Bygg jobber samtidig på byggeplassen, men de har hver sine oppgaver. Han synes dette samarbeidet fungerer helt flott. Selv jobber han akkurat nå med å sette opp lekter på veggen, slik at ytterpanelen kan festes i disse.

8 8 YRKE mars 2014 en fleksibel modell Elevene på Kjelle tas inn når som helst i skoleåret (rullerende inntak). Totalt skal opplæringen ta ca 4 år, hvorav 2 år i bedrift. Dette praktiseres fleksibelt. Opplæringen er i utgangspunktet kun i utvalgte mål fra programfagene, men elevene kan velge om de vil bruke 1 dag i uka til inntil 6 timer fellesfag. Skoledelen av opplæringen er delt i fire ulike trinn med tydelige mål for elevene. Dette gir flere kortsiktige milepæler som synliggjør elevens progresjon, noe som skolen mener gir en best mulig gjennomstrømning. Trinnene deles inn i perioder på 10 dager (to uker), og en periode går inn i godkjenningsgrunnlaget dersom eleven er til stede det antall timer som kreves for de enkelte trinnene. Elevene må få godkjent 4 av de 6 siste periodene for å kunne gå videre til neste trinn. De fleste elever vil følge alle trinnene fram mot overgangsutplassering. Det er likevel mulig å ha en raskere progresjon dersom følgende kriterier innfris: Målene for trinnet er nådd Fraværskravet for trinnet er innfridd Under utplassering i trinn 3 knyttes ofte kontakt med den bedriften det senere tegnes opplæringskontrakt med. Etter utplasseringen gir bedriften skolen en tilbakemelding om kompetanse som gjenstår før opplæringskontrakt kan tegnes. Denne kompetansen jobbes det så planmessig i på trinn 4. Når skolen mener eleven er klar, kommer en periode med overgangsutplassering før opplæringskontrakt tegnes. For elever som ikke klarer å følge hovedmodellen for Yrkesfaglig grunnutdanning, lages det en ny individuell opplæringsplan som f eks kan ha jobb på en vernet bedrift som mål. Den nye byggfaghallen bygges av elever ved skolen

9 YRKE mars trinn for trinn på kjelle Tema: kjelle Trinn 2 godkjennes når eleven kan samarbeide med alle på gruppa har et presist og stabilt oppmøte viser engasjement i gruppas produksjon har grunnleggende kunnskaper og ferdigheter innenfor arbeidsområdene utfører de fleste arbeidsoppgaver med tilfredsstillende kvalitet eleven vil kunne fortsette mot sluttmål som lærekandidat har minimum 4 av de 6 siste perioder godkjent. En periode godkjennes dersom eleven har maksimum 4 timer fravær i perioden er klar for en utplassering på tre uker Trinn 3 godkjennes når eleven kjenner til hvordan det vil være å arbeide i en bedrift som lærekandidat vet hva som gjenstår å lære av faglig kompetanse før overgangsutplassering vet hva som gjenstår å lære av sosial kompetanse har gjennomført utplassering i 15 arbeidsdager har vist presist og stabilt oppmøte i utplasseringsperioden har vært med på å lage plan for sin videre opplæring på skolen Trinn 1 godkjennes når eleven kjenner sine rettigheter og forpliktelser ved skolen vet hva utdanningen består i kjenner til hvilke jobbmuligheter utdanningen vil kunne gi kan arbeide sammen med andre møter presis Lærekandidat Tawachai Buengsai og produksjonssjef Jahn Arvid Svendsen vil kunne fortsette mot sluttmål om lærekandidat har minimum 4 av de 6 siste perioder godkjent. En periode godkjennes dersom eleven har maksimum 7 timer fravær i perioden Trinn 4 godkjennes når eleven har gjennomført en praktisk/muntlig prøve på minimum 3 dager har nådd kompetansebeskrivelsen kjenner til rettigheter og plikter som vil møte eleven i en opplæringskontrakt har minimum 4 av de 6 siste perioder godkjent. En periode godkjennes dersom eleven har maksimum 2 timer fravær i perioden.

10 10 YRKE mars 2014 sånn er livet... Rektor på Kjelle vgs heter Per Grahn. Han begynte på Kjelle som miljøarbeider i 1993 og har vært her nesten kontinuerlig siden den gang. - Jeg begynte som miljøarbeider, så ble jeg lærer og var ettervernsleder i ett år. Deretter var jeg utviklingsleder fram til Da fikk jeg stillingen som rektor på Nes vgs og var der i 3 år. Så kom jeg tilbake hit som assisterende rektor i ½ år og siden har jeg vært rektor. Dette betyr selvsagt at jeg liker meg veldig godt her, men det var greit med noen år på en annen skole for å få litt perspektiv. Konsekvenspedagogikken - Elevene skal oppleve en felles forutsigbarhet. Alle skal handle noenlunde likt. Da får eleven stor påvirkning på hva som skjer. Vi skal ansvarliggjøre elevene i forhold til eget liv: «Dette er DITT liv». På skolen må de ta konsekvensene av sine egne handlinger og valg. Vi prøver å få dem til å forstå at sånn er livet. Og så prøver vi å få dem til å bli flinkere til å se de mulige konsekvensene før de gjør valgene. Blant de valgene eleven må gjøre mens de er elever på Kjelle er om de vil gå på skolen eller ikke. Hvis de ofte velger å ikke stå opp om morgenen og komme seg på skolen, så kommer de ikke opp på neste trinn. Hvis vi ser at en elev er i fare for å havne i denne situasjonen, tar vi en alvorlig samtale med dem om dette. Vi må få dem til å få fokus på framtida, ikke på årsaker eller bakgrunner. Hvilke valg vil føre fram til ønsket framtid? Sosial kompetanse er veldig viktig - Alle mennesker er det de viser i sine handlinger, også elevene her. Vi må hele tiden vurdere om eleven kan nå fram til opplæringskontrakt. Hvis ikke, må vi prøve å finne andre mål. Alle elevene får sine egne mål og planer, men hovedmålet er at alle skal nå fram til en kompetanse som arbeidslivet kan bruke. Alle skal helst gå ut herfra til et aktivt yrkesliv bosatt i eget hjem. Veien dit kan være høyst individuell. Dette er en fantastisk elevgruppe å jobbe med, smiler rektor Grahn. Da jeg begynte her, besto hele skolen av 54 internatelever, og det var det. Nå har vi ordinære elever ved siden av spesialelevene. Det gjør skolen vår til en bedre skole fordi hvis du skal utdanne noen til deler Rektor Per Grahn av noe, må du også kunne se hvordan helheten er. Vi må finne ut hvorfor våre elever var skoletapere. Det er en flott opplevelse å se en person utvikle seg fra en taper til en vinner. Til slutt vil rektor Per Grahn gjerne legge svært stor vekt på et ønske: - Jeg skulle ønske at Lærekandidatordningen kunne få større offisiell anerkjennelse. Dette er en flott utdanning for de elevene den passer til.

11 YRKE mars Fra venstre Tom Olsen, Lars Ove Flaten, Tone Horvei Bredal og Kristian Fjelldal avansert bioraffineri Tekst og Foto: petter opperud De som trodde Borregaard var en papirfabrikk i Sarpsborg, må tro om igjen. Borregaard er verdens mest avanserte bioraffineri. Ved bruk av naturlige, bærekraftige råmaterialer produserer Borregaard avanserte og miljøvennlige biokjemikalier, biomaterialer og bioetanol som kan erstatte oljebaserte produkter. Dette kan man i alle fall lese på Wikipedia og bedriftens egne websider. SARPSBORG Navnet Borregaard var knyttet til kongssetet Borgargjerdi på Olav den Helliges tid (1016). I 1312 gikk gården over fra å være kongsgård til å bli en herregård, og navnet ble gradvis forandret til Borregaard. Borregaard er nå et norsk industrikonsern og allmennaksjeselskap med hovedkontor i Sarpsborg. Konsernet ble eid av Orkla frem til børsnoteringen i oktober Selskapet har ca ansatte i 16 land og ledes av Per A. Sørlie. Driftsresultatet for 2011 ble på 531 millioner kroner. Borregaard har hovedfokus innen trekjemi og andre utvalgte nisjer av organisk kjemi. Selskapet utvikler og leverer spesialprodukter til en rekke anvendelser innen spesialcellulose, lignin, finkjemikalier og tilsetningsstoffer. Borregaard har egne salgskontorer i Europa, Amerika, Asia og Afrika.

12 12 YRKE mars 2014 The Kellner Partington Paper Pulp Co. Ltd. ble etablert i Manchester 17. mai Byggingen av cellulose- og papirfabrikker i Sarpsborg startet raskt etterpå. Den første cellulosefabrikken sto ferdig i De tidligste årene var preget av sterk utbygging og i de neste ti årene ble det bygget papirfabrikk, karbidfabrikk og et vannkraftverk. Allerede i 1909 var Borregaard landets største industriarbeidsplass. I 1918 ble selskapet kjøpt tilbake på norske hender av Aktieselskapet Borregaard for 100 millioner kroner. Hjemkjøpet ble betegnet som en stor nasjonal begivenhet der Skogeierforbundet spilte en sentral rolle. Hjalmar Wessel ble første generaldirektør i selskapet. Borregaard kjøpte Denofa-Lilleborg i 1959 og Stabburet i I 1986 ble Borregaard fusjonert med Orkla. 18. oktober 2012 ble Borregaard skilt ut av Orkla og notert på børsen, og har nå blitt mindre med tanke på diverse eierskap bedriften hadde før fusjonen med Orkla. Produkter Borregaards fabrikkanlegg i Sarpsborg produserer bl.a.: Spesialcellulose Lignin Vanillin Bioetanol Ulike finkjemikalier og basiskjemikalier Prosessen - Tømmerrenseriet Borregaard benytter seg av grantømmer som råstoff til sine produkter. Råstoffet ankommer Borregaard som både ferdigkuttet flis fra sagbruk, og som hele tømmerstokker. Tømmerstokkene blir vasket, strippet for bark og kuttet opp i flishuggeren. - Kokeriet Fra tømmerrenseriet blir flisa transportert til modningssiloene. Der oksideres harpiksen i treverket for å ikke forstyrre prosessene. Fra siloene transporteres modnet flis til kokeribygningen. I kokeriet benyttes sulfittprosessen hvor flisa kokes i syre ved høy temperatur og trykk. Under koket løser ligninet (bindemiddelet i treverket) seg fra cellulosefibrene og hemicellulosen. Etter endt kok vaskes lignin, sukkerarter og kokesyre (avlut) fra fibrene og sendes til etanolfabrikken. Cellulosen sendes til blekeriet. - Blekeriet Cellulosefibrene fra kokeriet ankommer blekeriet som en brun masse. Her behandles cellulosen kjemisk i flere prosesstrinn og det er på blekeriet at cellulosens kvalitet og egenskaper blir bestemt, som viskositet, lyset og renhet. Ut fra blekeriet er cellulosen en hvit masse som sendes til tørkemaskinen. - Tørkemaskinen Cellulosemassen fra blekeriet inneholder mye vann som fjernes i tørkemaskinen. Først siles vannet ut, deretter presses vannet mekanisk ut av massen før massen tørkes ved å rulles over 98 store og varme sylindere hvor vannet damper av. Det er i tørkemaskinen at kvaliteter som tykkelse, gramvekt og fuktighet blir bestemt. Ferdig tørket cellulosemasse blir pakket i ruller eller baller. Denne cellulosen er ikke beregnet for papirproduksjon, men brukes bl a i bygningsmaterialer, kosmetikk, tekstiler, maling og næringsmidler. - Etanolfabrikken Avluta fra kokeriet inneholder bindemiddelet lignin, sukkerforbindelser og kokekjemikalier. Denne avluta tilsettes

13 YRKE mars Borregaards fabrikkanlegg i Sarpsborg er enormt En gammel tungoljetank rives og kildesorteres Lærling Magnus Helle og faglig leder Per Olav Grøtvedt gjær som spiser på noe av sukkeret og lager etanol. Denne etanolen blir destillert til 96 % og 100 % etanol som selges. Etter at etanolen er destillert ut, blir ligninet sendt videre til ligninfabrikken og vanillinfabrikken. - Vanillinfabrikken Ligninmolekylet er et stort molekyl som blant annet består av vanillin. Gjennom flere kjemiske prosesstrinn under høy temperatur og trykk skiller Borregaard vanillinmolekylet ut fra ligninet. - Ligninfabrikken Ligninstoffene i avluta blir videreforedlet i flere trinn i ligninfabrikken. Forsking for framtida Borregaard driver utstrakt forsking for å videreutvikle dagens produkter, samt forske frem nye produkter og produksjonsteknikker. 94 ansatte i Borregaard jobber med forskning og utvikling og 15 % av dagens omsetning består av produkter som ikke fantes for 5 år siden.

14 14 YRKE mars 2014 Fra venstre: Tone Horvei Bredal, Tom Olsen, Kristian Fjelldal, Kari Strande, Maiken Myrvang, Lars Ove Flaten, Magnus Helle og Per Olav Grøtvedt produksjon, opplæring Og forskning Borregaard bruker mye ressurser på opplæring. På bedriften i Sarpsborg er det til enhver til lærlinger. Blant disse er nå 4 kull TAF-lærlinger inne i samarbeid med Borg vgs. Så tar man med stor glede imot PTFelever fra relevante Vg 1,2, 3 samt utplasseringer av forskjellige slag. Og i tillegg til alt dette sørger man for at alle 10-klasser på ungdomsskolene i Sarpsborg kommer på bedriftsbesøk. De besøker «Kunnskapsfabrikken», en slags modell av hele bedriften, for at de skal få vite om alle prosessene, yrkene og produktene og få lyst til selv å velge yrkesfag eller realfag. - Totalt sett er vi inne i en stor kompetanseheving av arbeidsstokken, forklarer kommunikasjonssjef Tone Horvei Bredal og HR-sjef Kari Strande. - Fra før er ca 80 % av de aktuelle ansatte fagarbeidere. Nå har vi nedbemannet med 100 i løpet av få år. Kun ved hjelp av naturlig avgang. Og alle nyansatte har fagbrev, så prosentandelen fagarbeidere øker raskt. Forbedrings- og opplæringssjef Lars Ove Flaten forteller at man i tillegg har en utstrakt kursvirksomhet for de ansatte. Totalt ca 400 kurs i året. Dette kan være alt fra HMS-kurs og truckførerbevis, til sertifisering i nye sveiseteknikker. Borregaard driver utstrakt kompetanseutvikling også innen innovasjon. I Borregaards egen forskningsavdeling jobber 80 av de totalt 94 som er ansatte i forskning og utvikling i bedriften. Av disse har 34 doktorgrad. 4% av omsetningen, eller ca 150 millioner kroner går årlig til forskning. - Men dette er vi helt nødt til å gjøre, forklarer Horvei Bredal. - Vi er en høykompetansebedrift, verdens mest avanserte bioraffineri, og skal vi beholde vår posisjon og opprettholde lønnsomheten, er egen forskning en absolutt forutsetning. Borregaard er et kjemiselskap. Hadde vi vært en papirfabrikk, kan det nok hende vi også hadde vært nedlagt. Men vi lager ikke papir eller noe som skal bli til papir, så vi rammes ikke av den krisen. Tom Olsen er opplæringskoordinator og faglig leder for Kjemi/Prosessfag, mens Per Olav Grøtvedt er faglig leder for Industrimekanikerfaget. De forteller at det er stor forskjell på hverdagen for lærlingene på de to områdene. På K/P området er opplæringen svært spesialisert og konsentrerer seg om en helt spesiell del av produksjonen, f eks vanillinproduksjonen, eller tørkeprosessen for cellulosen. Industrimekankerlærlingene derimot har i større grad hele bedriften eller geografisk definerte områder som sitt virkefelt. Borregaard har lærlinger i Industrimekaniker, Elektro, Laboratoriefag, Kjemi/prosess, Industrirørlegger og Automasjon.

15 YRKE mars Lærling Kristian Fjelldal ved kontrollpulten for celluloseproduksjonen. I bakgrunnen ser vi ferdig cellulose på enorme ruller

16 16 YRKE mars 2014 Lærling Kristian Fjelldal ser ut på cellulosemassen, som her fortsatt er et tynt flytende lag på silduk på vei inn til valsing/tørking

17 YRKE mars Hver lærling har sin egen instruktør, som normalt bare har denne ene lærlingen. Alle instruktører har fått opplæring for å gjøre denne oppgaven. De har normalt 3 kurs som er utviklet i samarbeid med Norsk Industri/Industriskolen og Østfold Fylkeskommune. Når lærlingene begynner i bedriften, har de en introduksjonsuke der de lærer grunnleggende bedriftsregler, HMS og får omvisning på hele det store industriområdet som utgjør Borregaard. - Vi ønsker oss flere lærlingesøknader og flere velkvalifiserte lærlinger å velge mellom, forteller Horvei Bredal. Vi samarbeider godt med Opplæringskontoret, men har stort behov for enda flere kvalifiserte fagarbeidere enn det vi klarer å rekruttere gjennom lærlingene i dag. Olsen, Flaten og Strande forteller om TAF-opplegget som de er veldig fornøyde med. TAF-lærlingene har 3 dager på skole de 2 første årene, deretter 2 dager på skole. Når de er i bedriften følger de i lærlingetiden (siste 2 år) et normalt skift. De jobber helkontinuerlige skift etter at de er fylt En del av TAF-lærlingene vil gå raskt videre til høyere utdanning. Det synes vi er greit, for vi trenger dyktige ingeniører med den erfaringen et fagbrev gir. Men noen av dem blir her i flere år som fagarbeidere. Lærlingene Kristian Fjelldal er lærling i Kjemi/prosessfaget på andre året. Han kom fra Vg2 Automasjon på Borg vgs og har måttet ta en del ekstrateori for å fylle kravene til K/P. Her har bedriften laget et eget skreddersydd opplegg som skal føre frem til en bestått realkompetansevurdering på Borg. - Det var lite tilbud på læreplass som automatiker, men Borregaard tilbød meg plass i K/P faget her, og det sa jeg ja til, selv om jeg da måtte ta en del teoriopplæring på kveldstid. Det har vært litt tøft av og til, men det har gått greit og nå ser det ut til at jeg skal kunne avlegge fagprøven i august etter normal læretid på 2 år, forteller Kristian. Jeg håper også å kunne ta fagbrevet som automatiker etter hvert, det er jo ikke noen ulempe å ha to fagbrev! Hovedoppgaven min her på fabrikken er i tørking av cellulosen. Først sprøytes den ut over en silduk der vannet presses mekanisk ut, derfra føres den inn gjennom et stort antall valser der vannet blir presset ut. Tilslutt damptørkes den ved 140 grader til ønsket tørrhetsgrad. Jeg synes det er litt morsomt at det jeg er med å lage kanskje skal bli ingredienser i tannkrem. Får jeg jobb her, så er det ingen tvil om at jeg sier Ja! Maiken Myrvang er også lærling i Kjemi/ prosess, men har søkt seg hit helt fra Nordland. Jeg søkte meg med vilje hit. Det fantes noen ganske få muligheter nordpå også, men jeg ville gjerne ha litt forandring og sendte derfor søknaden til Opplæringskontoret for industri i Østfold. Jeg visste jo omtrent hva slags bedrift Borregaard var, men rent fysisk eller geografisk var dette veldig mye større enn jeg hadde tenkt meg. Jeg jobber i Vanillinfabrikken. Utvinning av vanillin er en veldig stor og komplisert prosess og det er masse kjemi involvert. Internt i vanillinfabrikken rullerer vi på de forskjellige oppgavene, men jeg kunne ikke flyttet over til det som f eks Kristian driver med. Det er en helt annen produksjonsprosess. Når man jobber med å framstille vanillin, så lukter man vanilje. Venne mine sier jeg er en slags vandrende wunderbaum!. Alle klærne mine og hele leiligheten lukter

18 18 YRKE mars 2014 NDLA er delt i 2 hoveddeler. På ndla. no er ressursene utarbeidet av redaksjoner og er kvalitetssikret av fagpersoner. En fullstendig fagressurs skal kunne erstatte et sammenliknbart læreverk. Den andre hoveddelen, delingsdelen, er åpen. Her kan alle legge ut gode undervisningsopplegg eller annet interessant stoff. Dette er ikke kvalitetssikret. Men det er en moderator som passer på at det som legges ut er seriøst. I den kvalitetssikrede delen, det som ligndla-pro vanilje, men jeg merker det ikke selv. Jeg begynte egentlig på studiespesialisering og tok første året der, men innså at det var kjemi/prosess som jeg hadde lyst til å jobbe med, og så fikk jeg bytte. Nå stortrives jeg og vil veldig gjerne jobbe her hvis jeg får tilbud. Fagbrevet skal jeg ta i august. Industrimekaniker Magnus Helle har en helt annen type jobb enn Kristian og Maiken. Magnus skal bli industrimekaniker og når man kommer til ham og faglig leder Per Olav Grøtvedt på det mekaniske verkstedet så innser man at Borregaard ikke bare er forskning og høyteknologi. Dette er fortsatt industri. Her er fortsatt bruk for folk som kan hamre, skru, bore, sage og sveise. Akkurat nå jobber de med en svær pumpe som har gått i stykker. Den må skrus fra hverandre for å komme til den defekte delen. Så må den repareres eller skiftes ut og pumpa må settes sammen igjen. Industrimekanikerne jobber i ett av fire geografisk inndelte områder: Nord, øst, vest og sentralverkstedet. - Jeg var utplassert her mens jeg gikk Vg2 PIT på Borg vgs. Så fikk jeg tilbud om læreplass og tok selvsagt mot det. Borregaard har ikke lærlinger i sveisefaget, vi som er industrimekanikere får kurs og blir sertifiserte til de aktuelle oppgavene. Vi rullerer en del mellom de geografiske områdene, men det er også et sentralverksted. Oppgavene går stort sett ut på å reparere ting eller maskiner som har gått i stykker. 1 År 2 År 3 År 4 år Felles allmenne fag Norsk Naturfag 5 Samf.fag 3 Historie 5 Matematikk 1T 5 Matematikk R1 5 Matematikk R2 5 Kjemi 1 5 Kjemi 2 4 Fysikk 1 5 Engelsk 5 Sum fellesfag Kjemiprosessfag Produksjon 4 Dok og kval 2 1 Prosjekt til fordypning 2 2 Tekniske tjenester 1 Kjemisk teknologi 3 Produksjon og vedlikehold 4 Sum programfag År Elev 2 År Elev 3 År Lærling 4 år Lærling Antall dager i bedrift Det er 18 fylkeskommuner som eier NDLA. Ansatte fra fylkeskommunene fristilles fra sine ordinære oppgaver, for det meste fra undervisning, og jobber i NDLA i kortere eller lengre perioder. Selv er jeg lånt ut fra lærerstilling på Ytre Namdal vgs, men jeg har kontor på skolen og jobber vanlig arbeidstid der, når jeg ikke er ute og reiser. I tillegg kjøper NDLA innhold og tjenester fra ulike leverandører. - NDLA ble møtt med en del skepsis i starten forteller Trine Merethe Paulsen. Lærerne fryktet PCen ville erstatte lærerstillinger og forlagene fryktet at NDLA ville erstatte lærebøkene. NDLA skal ikke erstatte lærere, men det er nok sannsynlig at digitalte læremidler i noen grad vil erstatte trykte i framtida. Her er det flere tilbydere på markedet, NDLA er en. NDLA sitt styre består av utdanningssjefene i de 18 fylkene. NDLA har en ledelse som består av fem personer, og som ledes av Øivind Høines fra Hordaland fylkeskommune.

19 YRKE mars sjektet Tekst og Foto: petter opperud du kan komme opp i under utøvelsen av et yrke. I Helse- og oppvekstfag kan du f eks velge pleie av eldre, diabetes, lek i barnehage osv. Det er det samme stoffet, bare organisert på annen måte. Linker viser hele tiden til aktuell litteratur, lov og regelverk og til kompetansemål i læreplanene. Det finnes alltid et «ressurskart» der du til enhver tid kan klikke det til det stoffet du vil se nærmere på, det finnes «apps» - verktøy av ulike slag. Gratis og ingen copyright Ressursene i NDLA er gratis og fritt tilgjengelige for alle. Stoff som er kjøpt inn er i hovedsak fritt for copyright, slik at alle kan bruke stoff slik de måtte ønske, innefor visse rammer. Stoffet kan brukes felles for en klasse i klasserommet, f eks simulatorer. Det kan brukes av den enkelte lærer for å finne gode undervisningsopplegg. Det kan brukes av elever som supplement til undervisningen, eller som repetisjon eller støtteundervisning. Mange privatister benytter også NDLA. Det er selvsagt enorme fordeler med et databasert læreverk. Det kan fornyes, oppdateres og endres hele tiden. Eventuelle feil kan lukes ut. Vi jobber hele tiden med å lage nye ressurser. ger på ndla.no, har vi til nå laget 42 fagnettsteder fordelt på 6 av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, fellesfagene og noen programfag for studieforberedende. De fleste er laget av redaksjoner som har tilhørighet i en av fylkekommunene. Redaksjonene skriver og kjøper inn materiale, som de deretter setter sammen og publiserer. Noen fag er levert av kommersielle aktører. Trine Merethe Paulsen, Leder På nett-redaksjonen NDLA Man kan bruke en ressurs på flere måter. Man kan bruke den som en bok, kapittel for kapittel. Dette stoffet er merket med sidetall og kapitler. Forskjellen fra en bok blir da at det innimellom er lenker, interaktive oppgaver og videosnutter. Du kan også linke deg til f eks simulatorer i elektro og TIP. Men man kan også gå gjennom stoffet organisert ut fra de arbeidssituasjonene Mye brukt Paulsen forteller at NDLA nå er oppe i klikk hver dag, en øking på 30% fra i fjor. Videoer fra NDLA er også samlet på YouTube og du kan velge NDLA rettet inn mot FYR-prosjektet. I 2014 skal NDLA i gang med utvikling av nye fag: Historie, tysk, kinesisk, naturbruk, byggog anleggsteknikk og brønnfag. Utlysning av stillinger kommer på vårt prosjektnettsted om.ndla.no i februar. Følg med!

20 20 YRKE mars 2014 et yrke med tradisjoner Tekst og foto: steinar sund NORESUND Katerina Aastrup Larsen fra Noresund i Buskerud startet med VG1 i Design og Håndverk. Nå er hun snart klar til å avlegge fagprøve som glasshåndverker. I Norge går veien til glassblåser-yrket direkte fra VG1 til opplæring i bedrift. I Norge finnes det nemlig ingen videregående skoler som tilbyr opplæring på VG2 eller VG3-nivå. Det å gå direkte fra VG1 til opplæring i bedrift syntes Katerina Aastrup Larsen fra Noresund ble for vanskelig og hun lette derfor etter andre muligheter til å skaffe seg en bedre utdannelse i dette tradisjonsrike håndverket i andre land. På skole i Sverige Den muligheten fant hun i nabolandet. - Jeg gikk på videregående skole i Småland i Sverige, forteller hun. Hos naboen i øst finnes det nemlig videregående skoler som tilbyr en mer fullstendig utdannelse i dette faget. Den unge glasshåndverkeren er forlengst ferdig med videregående skole og har nå vært lærling ved Kongsfoss Glass allerede i halvannet år. Hun har nå en hektisk hverdag hvor hun lærer de eldgamle teknikkene som er knyttet til glasskunst og glassblåsing av glassblåser Geir Olsen, som har mer enn 35 års erfaring i yrket. Hun forteller at inspirasjonen først og fremst kom fra en lærer hun hadde på VG1 som selv var glassblåser. Han har Når hun skal montere stetten på drikkeglasset som hun jobber med, må hun ha hjelp av sjefen. glassblåser Geir Olsen